Kvaløynytt 2012,3 - Sandnessund sokn

Kvaløynytt
Nr 3. 2012 ÅRG. 46
MENIGHETSBLAD
FOR
KVALØY, SANDNESSUND OG HILLESØY
Ny kateketvikar
Gutta i fjæra
Kvaløy krk 50år

2
Andakten Lederen
Barnelærdom
Spør Maria
En kvinne fortalte til alle som ville høre, at hun ofte hadde åpenbaringer
av Jomfru Maria når hun ba, og at hun til og med pleide å snakke med
Maria.
Presten i landsbyen ville gjerne tro at kvinnen snakket sant. Han ville
ikke anklage henne for å komme med usannheter, men han ville heller
ikke at hun skulle fortsette å si at hun pleide å snakke med Maria dersom
det ikke var sant
Da kvinnen en dag besøkte presten, ba han henne derfor om en tjeneste.
”Neste gang du snakker med Jomfru Maria,” sa han, ”be henne da spørre
sin sønn Jesus om hva min største synd er.”
Presten hadde i sin ungdom begått en stor synd, som han mange ganger
hadde ropt til Gud om tilgivelse for. Hendelsen var blitt liggende som
en skygge over livet hans, men han hadde aldri nevnt det for noen. Hvis
kvinnen kunne si noe om det som var skjedd, da visste han at hun virkelig
hadde snakket med Jomfru Maria.
Kvinnen ble glad for at presten endelig så ut til å tro på henne, og lovte å
spørre. Deretter skiltes de.
Neste dag banket kvinnen på hjemme hos presten. ”Nå, ba du Jomfru
Maria spørre Jesus om min synd?” spurte presten.
”Ja, men …” svarte kvinnen nølende.
”Ja, hva?” spurte presten oppfordrende.
”Maria sa at Jesus svarte at det hadde han glemt.”
Vi har en Gud som bryr seg om oss og som holder det han lover, er vi
ikke heldige?!
Jon Børge Frafjord
For mange år siden kom et av barnebarna
mine og begynte å legge ut om – Moses, av
alle ting (ikke noe vanlig stoff for en treåring i våre
dager). Og det var utrolig hva gutten hadde greie
på, men særlig var han opptatt av stokken som
kunne bli til en slange og så til stokk igjen, bare
Moses dro slangen i halen. Jeg spurte ham naturlig
nok hvor all denne mangfoldige kunnskap var
kommet fra, og svaret var – som leseren kanskje
allerede har gjettet – fra en film. Småbarn slipper
riktignok inn på kinoen, men det er utrolig hva
som finnes på video til bruk på ”hjemmekinoen”.
Hva forteller dette? For det første at Bibelens
beretninger kan være langt mer spennende
enn mange tror som aldri tar seg bryet med
å lese dem, selv om det skal innrømmes at slett
ikke alt – heller ikke i 4. kapittel av 2. Mosebok,
hvor historien om Moses og slangestaven begynner
– passer for våre tiders småbarn. For det andre
forteller episoden at det er mange veier Bibelens
historier når frem til slike på som sjelden eller aldri
åpner boken selv. Men det hele blir tilfeldig, snart
gjelder det Moses, snart en annen; det er mer enn
nok av spredt stoff til fascinerende filmer.
Hvor er så den systematiske, planmessige
tilegnelse av bibelstoffet blitt av? Ja, den
hadde jo skolen i gamle dager ansvaret for. Faktisk
ble den norske grunnskolen i sin tid opprettet
nettopp for å gi barna kristendomskunnskap,
og da ikke bare gjennom Luthers katekisme og
Pontoppidans forklaring, men også ved å fortelle
bibelhistorie. Disse to tingene hører sammen, den
første som et fast skjelett, den siste som levende
kjøtt på de tørre bena.
Konfirmasjonen ble innført i Danmark-
Norge i 1736, og skolen kom allerede tre år
etter. Også i år kommer gutter og jenter i 15-årsalderen
for ”å gå for presten”, men skolen har takket
for seg og langt på vei løst båndet med religionsundervisningen.
Kirken strever med å erstatte det
som derved er gått tapt, blant annet kjennskap
til Bibelens mange fortellinger. Avertering etter
”trosopplærere” er støtt og stadig å se i avisene, og
vel og bra er det, men vi skal ikke glemme hvem
skolen i sin tid overtok trosopplæringen fra: hjemmene.
Der må også nå den største innsatsen gjøres
– og de egentlige trosopplærere burde finnes først
og fremst der.
Erik Egeberg

Hilsen fra Kvaløy
Høsten er kommet til Kvaløya. Vi
ser at fjellene har fått snø på toppene
og det minner oss om at vinteren
er i anmarsj. Vi er takknemlige overfor
Gud som har gitt oss slik flott natur å
bo i. Nye barn skal begynne på skole og
Hilsen fra Sandnessund
Høstsemesteret er godt i gang og vi
har registrert stor påmelding til
konfirmasjonsundervisningen også i år.
Vi gleder oss over at vi har fått god hjelp
av en ny kateketvikar som nå er godt i
gang med arbeidet.
Vi håper at våre ungdommer får gode og
Hilsen fra Hillesøy
Så er allerede en middels sommer
over og selv om vi ikke fikk den
store varmen, får vi håpe alle fikk ladet
batteriene og kan gå vinteren i møte med
friskt mot.
Lederne hilser
i barnehage, Det er en stor overgang for
barna. Vi vil be om at det nye skole- og
barnehageåret vil kunne bli til velsignelse
for barna som skal være der.
Vi i Kvaløy sokn har frem til ferien
jobbet mye med den nye grunnordningen
for Gudstjenesten. Arbeidet med
denne fortsetter selv om vi enda ikke har
fått tilsatt ny sokneprest her hos oss og
her vil det nok i løpet av høsten bli lagt
frem et forslag som skal kunne utprøves.
skrivende stund er det ikke tilsatt ny
I sokneprest i Kvaløy sokn. Vi håper
selvsagt at vi snarest kan få tilsatt en
sokneprest her hos oss. Dette vil gi oss
mer fasthet i arbeidet i soknet og være til
støtte både for menigheten og for oss i
Menighetsrådet.
innholdsrike opplevelser i konfirmasjonstiden!
Kvaløy Kirke fyller 50 år i høst og vi
vil gratulere Kvaløy Sokn med den
runde dagen!
dette semesteret skal vi implementere
gudstjenestereformen og en I
arbeidsgruppe har jobbet med ny liturgi
i menigheten vår i en periode. Vi har
allerede prøvd ut nye elementer i interimskirken
og vi regner med at ny ordning
er komplett på plass i november. Vi skal
videre arbeide med trosopplæring og
det vil nok også kreve stor innsats fra
flere. Menighetsrådet må trekke på flere i
menigheten når dette blir satt på dagsorden.
år klarte vi ha mannskap til og holde
I ”Åpen kirke” i Hillesøy kirke.
I skrivende stund har vi ikke oversikt over
antall besøkende, men jeg tror besøket
var noe mindre enn sist. Dette kan nok
skyldes for dårlig kunngjøring av tilbudet
og er noe vi vil ta lærdom av og gjøre
bedre til neste år.
På grunn av at to medlemmer flytter
ut av soknet, vil det bli endringer
i menighetsrådet, men da dette ikke er
behandlet enda, vil det kungjøres senere.
Ny gudstjenesteordning som vi var
nesten i mål med i fjor, må gjøres
på ny da det kom endringer det siste året
som vi ikke hadde fått med oss.
Det er et nytt konfirmantår som
begynner nå i høst og vi håper vi
Kvaløy kirke er i år femti år og i
denne forbindelse vil det bli en
jubileumsgudstjeneste den 14. oktober
i Kvaløy kirke. Vi ser at kirken har stor
betydning for oss alle her i soknet og gi at
det budskap som her blir forkynt kan bli
til velsignelse for oss alle. Jubileet vil også
bli markert med en annen reportasje her i
menighetsbladet.
Til slutt vil jeg be om at vi alle ser
rundt oss og ser om noen i vårt
nærmiljø trenger din oppmuntring i en
stresset hverdag som vi alle er en del av.
Gud velsigne oss alle!
Hilsen Tore Olsen
Arbeidet med Sandnessund kirke
og kulturhus er for tiden satt litt
på vent på grunn av Tromsø Kommunes
anstrengte økonomi. Vi registrerer kutt
innenfor mange sektorer og vi beklager
sterkt at kirken i Tromsø, gjennom kraftige
kutt i Tromsø Kirkelige Fellesråd sin
økonomi, får problemer med å gjennomføre
lovpålagte oppgaver. Dette vil også
gå utover det enkelte sokn. Det mangler
penger både til drift og vedlikehold og
situasjonen vil nok også medføre redusert
støtte til arbeid som gjøres av kirken ute
i bydelene. Dette beklager vi sterkt og
oppfordrer politikerne til å revurdere sine
standpunkter i denne saken.
Hilsen Roar Holmstad
kan få ungdommen med oss i UM (unge
medarbeidere året etter konfirmasjonstiden)
som har et meningfullt tilbud til
de som velger å være med på dette.
Vi hadde en flott menighetspedagog,
Hedvig Karslen, med oss ifjor, hun er
dessverre flyttet og det blir nye koster
også i konfirmantarbeidet. Vi ber om at
dette skal bli like bra som ifjor.
Da håper vi alle på en fin høst for å
bøte på en litt dårlig sommer!
Hilsen Jon Olav Hanssen
3

4
Historien
Søndag 5. august 1962 var en stor
dag på Kvaløya. Da ble Kvaløya
kapellkirke, som den den gang ble kalt,
vigslet av biskop Monrad Norderval m.fl
og tatt i bruk.
En av de mange personene som
var med å få realisert og bygget
kirken var kaldfjordingen Erling Corn.
Pettersen. Han har skrevet følgende om
hvordan de fikk det til:
Initiativet til å få reist kirke på Kvaløy
ble tatt av sokneprest/prost i Tromsøysund
menighet, Rasmus Håskoll i
1951. På sine gudstjenester rundt i
distriktet snakket han om med folk om
dette og anmodet foreninger å samle inn
midler til kirke. Nye foreninger ble stiftet
og de arbeidet aktivt for dette. 16. januar
1952 ble en stor dag for Håskoll. Da
leverte en pikeforening de første pengene,
50,- kr, til kirken. Dette skrev han
om i menighetsbladet. Etter hvert kom
det flere beløp, fra både foreninger og
enkeltpersoner.
Kvaløy kirke 50 år
Men først i 1958 ble det fart i
arbeidet med å realisere planen
med å få bygd en kirke. Saken ble tatt
opp i Tromsøysund menighetsråd, og i
møte den 4. mai 1958 ble en plankomité
oppnevnt for å ta seg av arbeidet.
Komiteen besto av Hans Hansen Sjurelv,
Adolf Petersen, sekretær og Erling Corn.
Pettersen, formann.
Stedsvalget var det, som i mange
andre lokaliseringsdebatter, delte
meninger om. I avisartikler fra den tiden
med referat fra møter i kommunestyret
var det overskrifter som: ”Stor ståhei om
Kaldfjord-kapellet”. Diskusjonen sto om
kirken skulle bygges på Kaldfjordeidet
eller lenger nordover mot Kvaløysletta.
Stedsvalget for kirken ble behandlet i
menighetsmøte i Tromsøysund kirke
den 5. okt. 1958. Det var flere tomter
som var aktuelle, men etter en befaring
av plankomitéen anbefalte de at kirken
ble plassert på Kaldfjordeidet. Denne
ble enstemmig valgt. Etter dette begynte
arbeidet med konkrete planer. Plankomitéen
hadde bestemt seg for å bygge kirken
av tre, og en tyskerbrakke som sto i Eidkjosen
fra krigens dager, av rundtømmer,
ble overtatt av kommunen for kr 6.000,-.
Arkitekt Gunnar Bøgeberg ble engasjert
og fikk i oppdrag å lage et skisseforslag
til kirken av tømmerbrakken. Forslaget
fikk tilslutning fra alle hold, og ble også
lagt til grunn for den endelige tegningen.
Finansieringen var nå det viktigste å få
løst, for de kommunale avsetninger var
bare på ca kr 35.000,-.
Etter konferanse med formannskapet,
v/kontorsjef Hager Johansen,
ble det kastet fram idé om å danne en
kirkeforening som skulle stå som byggherre
og oppta lån for byggingen, og
søke kommunen om en årlig bevilgning
til avdrag og lån.
Fridtjof Nygård ble valgt til formann.
Det skulle vise seg rett mann på rett
plass. Fridtjof gikk inn for arbeidet med
liv og sjel. Han sparte seg ikke.
Når så kirkeforeningen var etablert,
sendte den planene til formannskapet,
hvor foreningen sa seg villig til å garantere
for de nødvendige lån.

herredsstyret den 25. nov. 1960 ble
I saken behandlet, og det ga samtykke
til bygging mot at foreningen sto
som byggherre og tok opp nødvendige
lån. Lånet ble begrenset til høyst kr.
150.000,-. Kommunen sa seg villig seg
villig til å bevilge kr 10.000,- over driftsbudsjettet
til renter og avdrag på lånene.
De kommunale avsetninger til kirken ble
så stillet til disposisjon for foreningen.
Det oppsto imidlertid ”skjær i
sjøen” som måtte løses. Kirkeforeningen
fikk etter hvert god tilslutning
og tok på seg ansvaret og forpliktelsene
som byggherre og låntaker. Men når
lånesøknaden kom til Banken, godtok de
ikke foreningen som garantist for lånet.
Foreningen hadde ingen midler eller
formue som banken kunne få om lånet
ble misligholdt. Banken krevde at hver av
foreningens medlemmer måtte egenhendig
skrive under på lånesøknaden og
kausjonere for lånet. Styret i foreningen
var litt skeptisk til dette, men skulle de
nå målet var det ingen annen løsning. De
gikk fra gård til gård og la fram saken og
få de nødvendige underskrifter. Det fantastiske
skjedde at samtlige medlemmer
stillet seg som kausjonister og finansieringen
var løst.
Etter at finansieringen var løst, ble
det lagt fram planer for ett bygg på
238 m2 og med 216 sitteplasser og med
ett kostnadsoverslag på kr 179.775,-.
Byggekomitéen øynet muligheten for
å gjøre mer ut av byggeplanen enn
den opprinnelige med forholdsvis rimelige
økninger av byggesummen. De gikk
til det skritt å utvide planen for kirken
til ett bygg på 272 m2 gulvflate med 420
sitteplasser, hvorav 80 på galleriet.
møte i Kirkeforeningen den 6. mai
I 1961 ble byggekomité valgt. Denne
besto av: Sigurd Kaspersen, Vilhelm
Myhre, Trygve Thørring, Leonharh
Hansen og Erling Corn. Pettersen.
Grunnarbeidet for dette bygget, som ble
vedtatt, ble igangsatt mandag 4. sept.
1961.
Kvaløy kirke 50 år
Kirken ble bygget av Jens Solheim,
Mjelde, sammen med ett byggelag
på 4 mann. De utførte også grunnarbeidet.
Utgravingen av tomten ble gjort av
Olav Gjerdrum, Kvaløysletta. Snekkerarbeidet
ble utført av Thorleif Gerhardsen,
Mjelde. Altertavlen av brødrene Solvang,
Bakkejord. Steinar Solvang, treskjærearbeidet
og Erling for malerarbeidet med
altertavlen. Det øvrige malerarbeidet
av Paul Pettersen og Egil Albrigtsen,
Kaldfjord. Elektrisk installasjon av Odd
Strand, Kaldfjord.
Byggesummen uten inventar ble på
ca kr 240.000,- og finansiert slik:
-Kr 49.590,- kommunale avsetninger
-Kr 165.000,- lån i Tromsøysundets
Sparebank
-Kr 15.000,- til fra Den Norske Kirkes
landsfond
Til sammen Kr 229.590,
Resten ble skaffet tilveie av Kirkeforeningen.
Likeså ble alt inventar som orgel,
altertavle, alterutstyr, stoler m.m. også
skaffet av Foreningen, innsamlinger og
private gaver.
Etter en byggetid på 11 måneder ble
bygget overlevert 4. august 1962.
Søndag 5. august ble den innviet av
biskop Monrad Norderval m.fl. Den fikk
navnet Kvaløya kapellkirke.
Dagen ble feiret med ikke mindre enn
3 gudstjenester. Først var det høymesse
med innvielse kl 1100. Så barne- og
dåpsgudstjeneste kl 1530. Da ble hele 16
barn døpt. Så nattverdsgudstjeneste kl
1800.
Imellom innvielsesgudstjenesten kl 11
og barnegudstjenesten kl 1530 blei
det servert/solgt middag på skolen. På
menyen var det rømmegrøt og pølse med
potetstappe. Imellom barnegudstjenesten
kl 1530 og nadverdgudstjenesten kl
1800 blei det servert/solgt kaffe og kake.
Så folk dem var ikke heime før langt på
kveld.
Når kirken i 1962 ble overlevert, var
den ikke helt ferdig slik de mente
den skulle være. På grunn av mangel på
penger ble det bygget et mindre provisorisk
tårn, slik det nå står, enn et større
tårn som først var planlagt.
Først på -80 tallet fikk menighetsrådet
midler av kommunen til å
bygge tårnet, Men da arbeidet skulle
igangsettes, viste det seg at sideskipet
mot sør hadde seget. Pengene ble derfor
omprioritert til å reparere dette. Dermed
ble det intet nytt tårn.
Eget prestegjeld - prester
I 1966 ble Kvaløy utskilt fra
Tromsøysund til eget prestegjeld.
-Sokneprester
•Per Myrstad, 1966 -69, fra prestestilling
i Finnmark.
•Trygve Nome, 1969 -75, fra misjonsmarken
på Madagaskar.
•Brede Mordal, 1975 -83, fra kapellanstilling
i Domkirka.
•Ragnar Aase, 1983 -92, fra Enebakk ved
Oslo.
•Knut Olstad, 1992 – 2009, fra stilling i
Levanger.
•Ola Døhl, 2009 -12, fra vikarprest i
Troms.
-Kapellaner
•Rolf Rassmussen, 1978 -89.
•Stig Lægdene, 1989 -94, fra Domkirka.
•Dag Henrik Berggrav, 1995 – 2000.
•Anders Harboe, 2000 -04.
•Jon Børge Frafjord, 2005-09, da denne
stillingen ble gjort om til sogneprest i
Sandnessund sokn.
-Første klokker og kirketjener
Første klokker var Alfred Nilsen, Innelv
og første kirketjener var Ragnvald Pettersen
Kjosen, Kaldfjord.
Leif Arne Pettersen
5

6
Gutta i Fjæra
Jeg har hatt den glede å besøke området
som ”Gutta på skauen” har bygd
opp i Tromsdalen. De har nedlagt en
imponerende innsats for å bygge opp et
fantastisk turmål som alle kan benytte.
På Kvaløysletta har vi siden 2005
jobbet fram det som i dag er Sandnessund
Fjærapark, som er en inkludert
del av framtidige Sandnessund kirketomt.
Fjæraparken er til fri benyttelse for
alle i bydelen og vi merker etter hvert at
dette er blitt et populært utfartssted for
skoler, barnehager og familier. Turistene
har også funnet veien hit, selv om vi ikke
ønsker at området skal være en gratis
campingplass. Næringsaktører har også
oppdaget parkeringsplassen og vi må
til stadighet minne dem på at dette er
parkeringsplass for besøkende av Fjæraparken
og Tusseladden friluftsbarnehage.
Vi var heldige og fikk områdemidler
i 2008 til etablering og
opparbeidelse av grillnaust, skilting og
rullestolvennlig adkomst til sjøen. Ut
Kvaløysletta Fjærapark / Kateketvikar
over dette er det også etablert en stor
parkeringsplass nedenfor rundkjøringa
ved Eurospar Kvaløysletta, gangvei ned
til fjæra, samt store solide utebord. Dette
var mulig ved hjelp av midler fra Sandnessund
kirkeforening og Bydelsrådet
på Kvaløysletta. Vi har også ved hjelp
av givertjenesten i menigheten fått lagt
inn strøm i Grillnaustet, og i år har vi
også pløyd opp og sådd til hele marka fra
parkeringsplass og ned til sjøkanten.
Når vi nå sammenligner prosjektet
med «Gutta på skauen» er det en
stor forskjell som jeg registrerer. Vi mangler
de som kanskje er gått lei av å pusse
opp eget hus og hytte og som nå heller vil
gjøre litt i lag med andre. Vi tenker at det
må være mange nevenyttige ildsjeler og
personer som har lyst til å gjøre en jobb
og som kan få Fjæraparken å blomstre.
Oppgavene som vi tenker på er snekring,
parkarbeid og vedlikehold av grøntarealene,
ordne molo / rullestolvennlig
adkomst, litt beising og videreutvikling
og vedlikehold av Grillnaustet, kanskje
tilrettelegge for vannsportaktiviteter eller
utevolleyball nede på flata, etablere scene
for utekonserter etc.
Som Fjæraparkansvarlig i Sandnessund
menighet skulle jeg gjerne ha
fått flere medhjelpere som liker å være
ute og fikse og ordne saker og ting med
på laget.
Er du pensjonist eller i arbeid og kan
tenke deg å avsette litt tid til slike
oppgaver er du hjertelig velkommen til
et informasjonsmøte den 18.oktober kl
1800 i Grillnaustet. Vi spanderer kaffe og
noe å bite i.
Kontakt meg gjerne på e-post
reifag@online.no, eller på mobil
46506380 eller du kan besøke våre
Facebook-sider «Fjæraparken Sandnessund»
eller Facebook-gruppen med
samme navn. Vel møtt!!
Vennlig hilsen
Fjæraparken Sandnessund
Reidar Fagerholt
Hilsen fra konfirmantlærer
Torbjørn
Den 1. september begynte jeg som
kateketvikar i Kvaløymenighetene.
Jeg har her fått i oppdrag å fortelle
litt mer om meg selv i menighetsbladet,
slik at menighetene kan bli litt kjent
med meg. - Det hele begynte på Sør-
Helgeland en novembermorgen for snart
30 år siden. Jeg er født og oppvokst i
Brønnøysund, en ekte Brønnøyværing.
Etter videregående bodde jeg to år i
Alta hvor jeg gikk og jobbet på Øytun
folkehøgskole som driver med friluftsliv.
Da jeg var ferdig i Alta bar turen sørover
hvor jeg tok studier i teologi og religionsfag
på universitet i Oslo. Etter sju år
i Oslo flyttet jeg til mitt hjemsted. Da
var det godt å komme tilbake til Nord-
Norge. Her jobbet jeg som prestevikar.
I fjor vinter flyttet jeg til Tromsø, hvor
jeg trives veldig godt. Før jeg begynte
som kateketvikar jobbet jeg på Håkøya,
på Tromsø Ungdomssenter. I tillegg til å
være konfirmantlærer går jeg deltidsstudier
i teologi her i Tromsø.
Jeg synes det er flott hvordan Tromsø
er en by som har både et rikt kulturliv
og en nærhet til natur, fjell og sjø. Jeg
driver med friluftsliv, både sommer og
vinterstid. Er aktiv i kystlaget Arctandria
hvor jeg liker å være med å seile. Det skal
bli spennende å bli bedre kjent med ungdommene
i Kvaløymenighetene. Gleder
meg til å komme i gang med undervisning
og konfirmantopplegg! Døren på
kateketkontoret står alltid åpen, det er
hyggelig med besøk :-) (PS. det kan være
lurt å høre om jeg er inne, da jeg tidvis er
på farten. Er ellers lett tilgjengelig både
på telefon, epost og Facebook)
Torbjørn Askevold

Paradisbukta
Side 2
Dagens ord:
Sammen med
Gud i hagen
Dagens ord:
Sa men med
Gud, vår redning
Side 4-5
Dagens ord:
Sa men med Gud
i tvil, tro og tjeneste.
Paradisbukta
Side 2
MÅ GUD VELSIGNE DEG
Marie Føyen
Dagens ord:
Sa men med Gud
i sti lhet, fred og hvile.
Bjørg Marit Notland
Kristian Kvalv ag
skolen 2010
en (Gu liver), Rebe ca
Kaufman (Gu let), Merete
ma), Odd Ketil
ksprut)
Schow,
Asbjørn Tø nesen
Camilla Hoholm
Runar Bang
roduksjon
ennene hans i
Side 4-5
nr.9
Abraham
Side 4-5
Dagens ord:
Sa men med Gud
for a ltid
Side 4-5
nr.10
Dagens ord:
Sa men med Gud
får vi hjelp til å gjøre
det re te
Paradisbukta
Side 2
nr.11
Side 4-5
Paradisbukta
Side 2
Paradisbukta
Side 2
nr.12
N SF S0 1 © 20 1
Paradisbukta
Side 2
nr.13
nr.14
Prikk til prikk
Tegn en strek fra 1 til 2 og så
videre. Hva skjuler seg her?
32
40
39
36
37
35
38 24
34
25 23
33
22
27
26
43
42
41
21
44
45
SIDE
46 47
15
14
16
17
48
12
49
13
50
55
54
51
4
3
Barnas
57 58
60
56
59
53
52
64
2
63
65
66
1
62
61
Finn fem feil
De to bildene er nesten like.
Finner du de fem feilene på
bildet under?
7
31
30
28
29
20
19
11
10
18
9
7
5
6
8
Fargelegg
Tegning:
Asbjørn
Tønnesen
(privatabonnement
hjem i posten)
Gruppeabonnement
kun 179,- pr barn
Noah og flommen
Gud skaper
menneskene
Gud er min gjeter
Ny himmel og ny jord
Moses og de modige
jordmødrene Side 4-5
Gulliver
og reisen
til Nåde
Gulliver
og reisen
til Nåde
nettSPRELL
.no
Søndagsskolens nettside for barn!
– Musikkvideoer
– Tegnefilmer
– BARNAS-konkurranser
Tårnagentenes
eget nettsted!
tarnagentene.no

8
Stat-Kirke - hva nå?
Mange har fått med seg at Grunnloven
ble endret 21. mai. Men ikke alle vet at
kirken har vært og er en viktig pådriver i
prosessen. Og nå er stat og kirke på rett
vei – hver sin vei.
-Likandes likebehandling
Med ny tekst i Grunnlovens §§ 2 og 16
er ikke lenger den evangelisk-lutherske
religion statens offentlige religion, og
tros- og livssynssamfunn skal behandles
likt. Loven slår fast at Den norske kirke
ikke lenger er en statskirke, men en folkekirke.
Og verdigrunnlaget skal være vår
kristne og humanistiske arv.
Noen tror at å miste privilegier som
statskirke er uønsket, men Den norske
kirkes ledelse har jobbet i mange år
for løsere bånd mellom stat og kirke. I
juni sender Kirkerådet ut Kirkeordning
etter 2013, et refleksjonsdokument fra
Kirkerådet til alle menighetsråd. Dette
dokumentet gir innføring i problemstillinger
rundt fremtidens kirke, og bør
behandles av menighetsråd og menighetsmøte.
Det er ønskelig at alle rådsinstanser
etter gjennomgang gir tilbakemelding til
Kirkerådet på viktige spørsmålsstillinger
bakerst i heftet. Spørsmålene besvares
elektronisk, http://response.questback.
com/kirken/kirkeordning/
-Lurer du på noe?
Svein Arne Lindø er Kirkerådets valgte
leder. Han svarer under på spørsmål
om hva grunnlovsendringen innebærer
for kirken og staten. Dette er spørsmål
og svar som med fordel kan benyttes av
menighetsblader for å informere bredt ut
til kirkens medlemmer.
Grunnlovsendring
-Hvorfor er kirkens ledelse tilhengere
av endringen?
Samfunnet består av ulike mennesker,
som i stadig større grad har ulike religiøse
ståsted. Det er ikke naturlig at staten skal
favorisere en tro. En stat kan dessuten
ikke være troende, men det kan og skal
en kirke, og det er kirken som skal stå
folket nær i troen. Kirken får med endringen
utnevne egne proster og biskoper,
og det er på høy tid at et trossamfunn får
velge sine egne, religiøse ledere. Så Den
norske kirke ønsker endringene velkommen,
og er glad for at alle partiene på
Stortinget har kunnet stille seg bak.
-Hva skjer med helligdagene?
Det vil ikke bli noen endring i helligdagene
vi feirer i dag. De er både religiøst
og kulturelt godt forankret i det norske
samfunnet.
-Hva skjer med finansieringen av Den
norske kirke?
Både politikere og kirkeledelse er
interessert i å fortsette dagens ordning,
der Den norske kirke er finansiert over
statsbudsjettet og den enkelte kommune.
Det er altså ikke aktuelt å innføre kirkeskatt
slik de har i Sverige. Jeg tror likevel
at vi må være klar over at vi i framtidens
kirke nok må ta et større privat ansvar for
å dekke utgifter til den lokale menighets
arbeid. I dag er dette noe mange allerede
gjør når det gjelder misjon og enkelte
ansettelser, men jeg tror altså at dette
blir viktig også på andre felt. Selv om
stat og kommune fortsatt skal finansiere
mesteparten av driften, må vi nok ta mer
økonomisk ansvar for egen menighet,
slik man i større grad gjør i andre tros- og
livssynssamfunn.
-Må man melde seg inn i kirken på
nytt?
Nei, er man døpt og ikke har meldt seg
ut, står man som medlem i Den norske
kirke.
-Er egentlig forandringen så stor?
Dette er ikke noe definitivt skille
mellom stat og kirke. Prester, proster,
biskoper, ansatte sentralt og på bispedømmekontorene
vil fortsatt være lønnet
av staten, og Den norske kirke skal forbli
landets folkekirke. Men kirkens egne
organer skal altså få utnevne proster og
biskoper. Endringene tydeliggjør Den
norske kirke som trossamfunn og dette er
prinsipielt viktig. Lovteksten tydeliggjør
at også Den norske kirke må behandles
av staten ut fra prinsippet om tros- og
livssynsfrihet, i likhet med øvrige trosog
livssynssamfunn. Så lovendringen er
utvilsomt av størst betydning for staten,
og ikke for kirken, som i all hovedsak er
den samme.
-Vil menighetene oppleve at kirken er
annerledes?
Vi tror at menighetene vil bli mer engasjert
i en kirke som i større grad styrer
seg selv. Jo mer aktiv man er i kirken, jo
mer kan man være med og prege den.
Den nye folkekirken vil komme nærere
folket, men fjernere fra staten, men dette
engasjementet kan nok merkes vel så
godt gjennom involvering i ny gudstjenesteordning.
-Noen er redde for at de nye lovtekstene
betyr en avkristning av Norge?
Endringene i Grunnloven påvirker relasjonen
mellom kirke og stat, men disse
endringene har ikke noe med en eventuell
«avkristning» av Norge å gjøre. Den
nye § 16 viser en stat som vil behandle
den tidligere statskirken som det trossamfunnet
den alltid har vært. Slik jeg ser
det, er Norges kristne forankring minst
like sterk med den nye formuleringen av
§ 2 i Grunnloven, som med den tidligere
formuleringen. Det er andre forhold som
avgjør kristendommens fremtid i Norge.
Jeg tror for eksempel søndagsskole og
gode konfirmantlærere betyr mer for
kristendommens posisjon og innflytelse i
det norske samfunnet enn lovformuleringer
og regler.
www.kirken.no

Endringer i Hillesøy MR
Informasjon fra Hillesøy MR
9
På grunn av utflytting av medlem vil det nye rådet i
Hillesøy sokn være følgende:
Jon Olav Hanssen leder
Halgeir Hansen nestleder
Jørgen Yttergård sekretær
Anne Lise Kristoffersen kasserer
Bente Lundberg medlem
Elin K. Teigen medlem
Øystein Dale
medlem
Kjell B. Lorentsen medlem
Varamedlemmer:
Maudhill Lorentsen
Anneli Ottarsen
Linda Lorentsen
Hilde Ovesen
Lars Riberth sokneprest.
Din
annonse her

10
Annonser
Andresens
Vaabenforretning
Andresens Vaaben
Etablert 1870
Storgata 53 – Telefon 77 68 24 03
Geværer og ammunisjon
Sports- og Fiskeutstyr
Stakkevollvn 49 tlf. 776 41000
www.hartvigsenbegravelse.no

Slekters gang
11
Døpte Kvaløy
03.06 Sivert Tobiassen
17.06 Elvira Johanne Johansen
Mia Hansen Robertsen
Rikke Seljelv-Valen
Magne Heimlund-Kristoffersen
August Walseth
Marcus Antiveros
01.08 Olai Skogmo
05.08 Fredrik Isaksen
12.08 Tilde Hennie Iversen
19.08 Iris Lund Anfinsen
Iver Øgård
26.08 Trygve Johannes Kjellstrup
Liam Olaisen-Jensen
Døpte Sandnessund
01.07 Mathilde Hagen Ødegården
08.07 Oda Marie Høifødt
14.07 Elie Rebekka Frafjord
22.07 Tina Emilie Hansen
Johan Lohne Tøllefsen
29.07 Viljar Rognli Høgseth
Vilde Aarag Fredheim
Elina Renate With
05.08 Mila Sophia Mortensen
12.08 Julian Reinholdtsen
Rafael Hebberth Andreassen
19.08 Adrian Emil Jenssen
Saga Hermine Lavold Eliassen
05.09 Martine Bakkehaug
09.09 Stefan André Fredriksen Johansen
Arthur Olai Hanssen
Døde Kvaløy
02.06 Greta Sylvia Sørensen
02.06 Vigdis Pauline Annie Mortensen
13.08 Hans Tormod Hansen
Døde Sandnessund
20.05 Hedvik Nilsen
23.05 Per Arne Jakobsen
26.05 Hanna Jendine Barglund Nilssen
30.05 Bjarne Johan Hanssen
14.06 May-Lis Sørum
15.07 Harald Olaf Hansen
01.08 Trond Bjarne Albrigtsen
07.08 Karsten Mortensen
07.08 Gunnar Johan Rydland
Døde Hillesøy
21.03 Roar Martin Olsen
14.06 Heine Andreas Høgstad
14.06 Tora Hansine Pedersen
22.07 Roald Hermod Johansen
09.08 Thorleif Norvald Gerhardsen
Døpte Hillesøy
17.06 Thelma Høgstad
Sara Andreassen Ommedal
04.08 Kristian Gamst Reichelt
19.08 Mariell Stellander Stokmo
26.08 Oda Johanna Larsen

12
Kirkens
medarbeidere
Tromsø kirkekontor 77 60 50 90
Kvaløy menighetskontor
Slettatorget 8, postboks 4025
9279 Tromsø
E-post: kvaloy@kirken.tromso.no
Hjemmeside: www.sandnessund.no
www.hillesoy.no
Menighetskontoret er betjent hverdager
fra kl. 1030 til 1330. Prestene kan også
treffes utenom kontortid etter avtale.
Mandag er prestenes fridag.
Sokneprest Kvaløy (vikar):
Kåre Smeland, 480 40 266
Sokneprest Sandnessund:
Jon Børge Frafjord, 415 72 393
Sokneprest Hillesøy:
Lars Riberth
Kateket:
Tarald Varhaug, (sykemeldt)
Torbjørn Askevold (vikar) 476 80 643
Organister:
Leif Arne Pettersen 77 69 55 92
Tonje Braaten 971 82 289
Svetlana Starcheusova
Kirketjenere:
Harald Isaksen, Kvaløy krk. 77 69 55 82
Halgeir Hansen, Hillesøy 913 51 971
Jon Bjørnstad, Interimskrk. 452 04 867
Kvaløy menighetsråd
Tore Olsen 900 30 576
Sandnessund menighetsråd
Roar Holmstad 995 20 028
Hillesøy menighetsråd
Jon Olav Hansen 951 44 761
Kvaløynytt
Utgis av Kvaløy-menighetene;
Kvaløy, Sandnessund og Hillesøy sokn.
Redaktør
Erik Egeberg 900 56 277
erik.h.egeberg@gmail.com
Redaksjonsmedlemmer:
Bjørn Inge Pettersen 905 66 735
Lisa Sjurelv 992 98 836
Ragnhild Stenersen 415 48 999
Frivillig kontingent kr. 150,- pr år
Gironr.: 4750 15 91218
Neste nummer:
DU kan sende inn stoff til Kvaløynytt.
Stoff som skal med i neste nummer må
sendes til redaktøren eller sogneprest Jon
Børge Frafjord innen 15.11.2012
Velkommen til gudstjeneste
Dato Dag Tid Sted Liturg Organist Andre opplysninger
7.10 19.s i treenighet 11:00 Bentsjord kapell LR SS
17:00 Mjelde kirke LR SS
17:00 Interimskirken KS TB 4-årsbok
14.10 20.s i treenighet 16:00 Kvaløy kirke JF TB 50-års jubileum
21.10 21.s i treenighet 11:00 Hillesøy kirke LR SS
11:00 Interimskirken KS TB m/nattverd
28.10 Bots og Bededag 11:00 Kvaløy kirke KS LP m/nattverd
04.11 Allehelgen 11:00 Bentsjord kapell KS SS
17:00 Hillesøy kirke KS SS
17:00 Kvaløy kirke JF LP m/ Sandnessund
11.11 24.s i treenighet 11:00 Tromvik helsehus JF TB
14.11 Onsdag 19.00 Kvaløy kirke KS LP m/nattverd
18.11 25.s i treenighet 11.00 Havtun LR SS
11.00 Interimskirken JF TB m/nattverd
25.11 Kristi kongedag 11.00 Kvaløy kirke KS LP
02.12 1.s i Advent 11.00 Kvaløysletta sykehjem vikar TB m/nattverd
11.00 Hillesøy kirke KS SS Lys Våken 4-årsbok
19.00 Interimskirken JF TB Lysmesse m/ konf
09.12 2.s i Advent 15.00 Skogvik skole JF TB Lysmesse m/konf
17.00 Mjelde kirke LR SS
17.00 Kvaløy kirke vikar LP Adventssang
16.12 3.s i Advent 11.00 Interimskirken JF TB m/nattverd
17.00 Bentsjord kapell LR SS
24.12 Julaften 11.00 Kvaløysletta sykehjem vikar TB Julaften
11.00 Mjelde kirke LR SS Julaften
14.00 Hillesøy kirke LR SS Julaften
14.00 Interimskirken JF TB m/Barnegospel
16.00 Kvaløy kirke JF LP Julaften
16.00 Hillesøy kirke LR SS Julaften
25.12 Juledag 11.00 Kvaløy kirke vikar LP
12.00 Hillesøy kirke LR SS
26.12 2. juledag 11.00 Straumsbukta LR SS
11.00 Tromvik helsehus vikar TB
30.12 Romjulssøndag 17.00 Vengsøy bedehus JF vikar m/juletrefest
31.12 Nyttårsaften 17.00 Kvaløy kirke JF LP m/nattverd
Minner om andakt på Havtun annenhver onsdag kl 12:00, (oddetallsuker)
og andakt på Kvaløysletta sykehjem hver torsdag kl 11:00 med nattverd første gang i måneden.
JF Jon Børge Frafjord, KS Kåre Smeland, LR Lars Riberth
TB Tonje Braaten, LP Leif Arne Pettersen, SS Svetlana Starcheusova
(Det kan forekomme endringer, sjekk derfor lokalavisene og nettsiden)