Lierfrukt - Lier kommune
Lierfrukt - Lier kommune
Lierfrukt - Lier kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Glade jenter spiser Rød Gravenstein – foto: John W. Jacobsen<br />
RIK PÅ SMAK OG<br />
TRADISJONER<br />
Landbrukets Fagsenter Østlandet, som driver medlemsbasert veiledningstjeneste<br />
overfor frukt- og bærprodusenter i Buskerud, Vestfold, Akerhus<br />
og Østfold, arrangerer den populære Eplefestivalen i september hvert<br />
år . Besøkstallet har ligget på 5-7000. www.eplefestivalen.no<br />
FRUKT FRA LIER<br />
Folderen er utgitt av <strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong> – kultur og fritid, men støtte fra<br />
bl.a. Stiftelsen Foss gård, Kristen O. Jensens legat, Nordisk genbank<br />
og fruktbøndene i <strong>Lier</strong>.<br />
Fristende frukt produseres i ditt nærområde! Produksjonen i <strong>Lier</strong> bygger<br />
på lange tradisjoner, den foregår på betryggende måte, og det tas hensyn<br />
til miljøet. Frukt og bearbeidede fruktprodukter fås kjøpt i butikken, på<br />
Eplefestivalen og direkte hos flere av fruktdyrkerne.<br />
<strong>Lier</strong> har naturlig nok fem epleblomster<br />
i <strong>kommune</strong>våpenet sitt.<br />
<strong>Lier</strong> <strong>kommune</strong>
På 1800 tallet kom mange nye sorter. Av epler kan nevnes: Åkerø,<br />
Cox’s Pomona, Filippa, Haugmann, Sävstaholm m.fl. Av plommer: Victoria,<br />
Oullins, Czar. På 1900-tallet ble det en sterk utvikling i fruktdyrkingen<br />
i <strong>Lier</strong>. Mange plantet nye og større frukthager. Det ble tatt i bruk flere<br />
nye sorter, men Gravenstein holdt stand.<br />
Etter hvert ble det overgang til mindre trestørrelse og tettere planting.<br />
Etter 2000 er det blitt enda mer intensive dyrkingsmåter. Gravenstein<br />
er nå trolig på vei ut, og andre sorter kommer i stedet. Blant de nye<br />
eplesortene er Aroma, Summerred, Carroll og Discovery, samt de norske<br />
sortene Eir, Idunn, Katinka og Nanna. Mange sorter gir mange smaksvarianter.<br />
Fruktarealet er halvert sammenlignet med på 1950-tallet.<br />
Antallet yrkesdyrkere har gått ned fra ca 300 til ca 30. Men mange<br />
liunger har fortsatt epletrær i privathagene sine.<br />
Discovery – foto: Maya Bojesen<br />
Mye av <strong>Lier</strong>bygda er velegnet for fruktproduksjon. Beliggenheten mellom<br />
de to varmemagasinene Drammensfjorden og Holsfjorden, gir en blanding<br />
av kystklima og innlandsklima som er gunstig for fruktdyrking. Nedbørmengden<br />
i sommerhalvåret er moderat – noe som sammen med de<br />
gode temperaturene gir høyt sukkerinnhold og god smak i frukten.<br />
Det har etter hvert skjedd en betydelig utvikling også i plommedyrkingen<br />
– ikke minst når det gjelder kvalitet. Det er store forandringer fra den<br />
gang de rotekte plommesortene var dominerende. Disse plommene<br />
ble oftest ristet ned og plukket på bakken. Etter siste verdenskrig ble<br />
de rotekte plommesortene borte. Sorter som Oullins og Victoria ble<br />
hovedsortene. Også Opal er de siste 50 årene blitt en av de mest<br />
dyrkede sortene. Dette er sorter som blomstrer rikt. Karten må derfor<br />
tynnes for å få kvalitetsplommer.<br />
FRUKTDYRKING I LIER HAR DYPE RØTTER<br />
Alt i middelalderen ble det i <strong>Lier</strong> dyrket rotekte plommer og kirsebær,<br />
dvs. trær som ikke var podet på grunnstammer. I frukthagen<br />
på <strong>Lier</strong> Bygdetun, er det den dag i dag et par sorter som er fra<br />
den tiden. Det er Blåplomme og Glansmorell. Tidlig fantes også<br />
ganske sikkert stedegne eplesorter.<br />
Klostrene betydde mye for hagebruket i middelalderen. Reformasjonen<br />
i 1537 førte til at disse ble nedlagt og det ble lite framgang for<br />
hagebruket i et par hundre år. Fra midten av 1700-tallet ble det<br />
mer utvikling. I Jens Essendrops bok om <strong>Lier</strong> fra 1761 skriver han<br />
bl.a.: ”Paa nogle Gaarder findes og smukke Træ-Haver hvor adskillige<br />
Arter Frugt-Træer findes plantede”. En av våre eldste eplesorter,<br />
Jens Pedersen, hører med på denne tiden. På slutten av 1700-tallet<br />
kom Gravenstein.<br />
Avalon – foto: Gustav Redalen<br />
Velutviklede norske plommer smaker veldig godt. Det gjør også plommesyltetøy.<br />
Prøv selv! Oppskriften er enkel: 4-500 g sukker til en kilo plommer.<br />
Del plommene og ta ut steinen før du koker opp, eller pill steinene ut<br />
etterpå.
Nye velsmakende sorter som i mindre grad trenger tynning, blir nå<br />
plantet i betydelig omfang. De nye sortene skiller seg ut på grunn<br />
av størrelse og flott utseende. Nye sorter er Jubileum, Excalibur,<br />
Reeves, Avalon m.fl. En gammel sort som Mallard blir også fortsatt<br />
plantet.<br />
MODERNE FRUKTDYRKING<br />
Økt globalisering av verdenshandelen og nedbygging av importvernet<br />
for landbruksvarer, har gitt norsk frukt økt konkurranse fra<br />
importerte produkter de siste tiårene. Dette har økt kravet til<br />
kvalitet og effektiv produksjon på hvert enkelt bruk. Mens man<br />
tidligere fikk solgt frukt av både 1. og 2. klasse i tillegg til ”frasortert”,<br />
er det i dag bare frukt av ypperste kvalitet med riktig<br />
farge og størrelse som er salgbare i butikk. Dårligere sorteringer<br />
går til produksjon av saft og syltetøy.<br />
Frukttrærne blir nå podet på grunnstammer som har et lite rotsystem.<br />
Dette gir svaktvoksende trær som er lettere å stelle og som gir<br />
mer frukt av høy kvalitet fordi lystilgangen i treet blir ekstra god.<br />
I en moderne fruktplantasje legges det vekt på å få trærne tidlig<br />
i bæring. Fordi trærne krever mindre plass, kan de plantes mye<br />
tettere enn tidligere.<br />
Den beste frukten kommer på unge greiner. Det er derfor viktig å<br />
beskjære hagene slik at greinmassen stadig blir fornyet. Intensiv fruktproduksjon<br />
stiller store faglige krav til fruktdyrkeren. Beskjæring<br />
om vinteren og tett oppfølging gjennom hele vekstsesongen med<br />
gjødsling, vanning, karttynning og plantevern, er nødvendig for å<br />
hente ut store avlinger og god kvalitet.<br />
De klimatiske forholdene i Norge, med kalde vintre og relativt<br />
kort vekstsesong, reduserer behovet for sprøyting. Norsk frukt<br />
sprøytes derfor langt mindre enn importert frukt.<br />
Økologisk fruktdyrking – dvs produksjon uten bruk av lettløselig handelsgjødsel<br />
og syntetiske plantevernmidler – har foreløpig ikke fått<br />
skikkelig fotfeste i Norge. I <strong>Lier</strong> er det i 2005 en produsent som<br />
dyrker sin frukt på denne måten.<br />
TYNNING OG INNHØSTNING<br />
En av de mest arbeidskrevende operasjonene i vekstsesongen er<br />
karttynningen. Hvis karten sitter for tett, blir det for lite næring<br />
til hver frukt. Resultatet blir små frukter av dårlig kvalitet. I juni<br />
og juli går man derfor over hele hagen og plukker av en god del<br />
av karten. For epler er den idéelle avstanden mellom karten ca<br />
15 cm. For plommer ca 5 cm. Karttynning gir større frukter med<br />
Radavstander på 3,5 – 4,5 meter er nå vanlig. Avstanden mellom<br />
trærne i raden varierer mellom 1 og 3 meter, avhengig av sorter. Mens<br />
man tidligere kunne ha bare 10-15 trær pr. dekar, har de fleste i dag<br />
mellom 100 og 200 trær pr. dekar.<br />
Fruktblomstring på Øvre Stoppen – foto: John W. Jacobsen<br />
Jens Pedersen – foto: Erik Jacobsen<br />
Gule og lysegrønne epler er på vei ut. Nå vil innkjøperne bare ha røde<br />
og skarpt grønne epler. Men smaken kan være vel så god i de for tiden<br />
mindre populære sortene. Prøv selv!
SUMMERRED<br />
Høstes fra medio september.<br />
Brukstid er slutten av september<br />
og november. Mørt og saftig<br />
fruktkjøtt, frisk og syrlig smak.<br />
GRAVENSTEIN<br />
Gammel, velkjent sort. Høstes<br />
i siste halvdel av september.<br />
Brukstid er september-november.<br />
Mørt fruktkjøtt, saftig med frisk<br />
syrlig smak og særegen aroma.<br />
Ulike fargemutanter.<br />
foto: Maya Bojesen<br />
foto: Erik Jacobsen<br />
DISCOVERY<br />
Middels tidlig kvalitetssort.<br />
Høstetid begynnelsen av september.<br />
Brukstid september- medio<br />
oktober. Fast og saftig fruktkjøtt,<br />
svært god smakskvalitet.<br />
AROMA<br />
Høstes i slutten av september.<br />
Holdbar til januar ved god<br />
lagring. Ulike fargemutanter.<br />
Store, velformede frukter, mørt<br />
og saftig fruktkjøtt med frisk<br />
aromatisk smak.<br />
foto: Gustav Redalen<br />
foto: Maya Bojesen<br />
høyere sukkerinnhold og bedre utviklet farge. Dessuten reduserer man<br />
faren for at treet ”bærer seg i hjel” det ene året, for deretter å ta en<br />
hvilepause året etter.<br />
Fruktproduksjon er mye håndarbeid. Ikke minst gjelder dette innhøstingen.<br />
Ingen maskiner har hittil greid å erstatte den menneskelige hånd<br />
når det gjelder effektiv og skånsom behandling. Et eple eller en plomme<br />
må behandles som et egg for å unngå støtskader som skjemmer utseendet<br />
og reduserer holdbarheten. Det er viktig å høste til rett tid.<br />
Frukt som høstes for tidlig har dårligere smak og farge. Frukt som<br />
høstes for sent har dårlig holdbarhet. For å finne det riktige høstetidspunktet<br />
bruker fruktdyrkeren sin årelange erfaring for å vurdere grunnfarge<br />
(gul/grønn) og dekkfarge (rød/lilla) i tillegg til tekniske hjelpemidler<br />
som for eksempel måling av sukkerinnholdet i frukten.<br />
EPLEKAKE<br />
1. premie i eplekake-konkurransen på Eplefestivalen i 1994 gikk til Sigrid Hansen:<br />
• 185 g smør • 1 egg • Hakkede mandler • 250 g hvetemel<br />
• 1/2 ts hornsalt • Kardemomme • 125 g sukker • Revet sitronskall<br />
Smør og hvetemel smuldres, alt det andre tilsettes etter hvert. Deigen<br />
arbeides godt til den slipper bordet. Kjevles ut, rundkakeform med løs<br />
bunn fores med en deigplate og fylles med eplekompott. Ha rikelig<br />
med kompott oppå bunnen. Det skal være rikelig med deig langs<br />
kanten på formen. Resten av deigen kjevles og skjæres i 2 cm brede<br />
strimler som flettes over deigen. Pensles med egg. Strø langskårne<br />
mandler blandet med litt kardemomme. Stekes ved 160 grader i ca 45<br />
min. Serveres med krem til.<br />
Frukthagen ved <strong>Lier</strong> Bygdetun har status som klonarkiv (sortsarkiv)<br />
under Nordisk genbank, og består av ca 80 gamle frukttresorter – mest<br />
epler, men også pærer, plommer og kirsebær. Denne levende samlingen<br />
tar vare på viktig biologisk mangfold.<br />
Med den betydningen fruktproduksjon har hatt i <strong>Lier</strong>, er det naturlig at en<br />
frukthage med gamle sorter er etablert på <strong>Lier</strong> Bygdetun. Trærne er merket<br />
med navn. Du kan også kjøpe fine kort med fruktmotiver og sortsinformasjon<br />
til inntekt for <strong>Lier</strong> Bygdetun.