Tarkus nr 24 - Tarkus Magazine

m a g a z i n e 

T I D S S K R I F T F O R P R O G R E S S I V R O C K 

Tarkus nr. 24 • Mars 2003 • Løssalg kr. 45,- 

24 

Adrian Belew 

Paatos 

Änglagård 

Tangerine Dream 

Kraftwerk 

Tømrerclaus 

Journey

Innhold 

Redaksjon 

Sven Eriksen 

Trond Gjellum 

Jon Christian Lie 

Bidragsytere dette nr. 

John “Bo Bo” Bollenberg 

Jacob Holm-Lupo 

Trond Sætre 

Rikard A Toftesund 

Piotr Tucholski 

Hans Voigt 

Layout og grafisk produksjon 

Sven Eriksen 

Trykk 

Copyshop, 1300 Sandvika 

KONTAKT 

Sven Eriksen 

Møllefaret 48B 

0750 Oslo 

Tlf.: 22 50 03 61 (etter 18.00) 

906 73 821 

E-mail: sven@tarkus.org 

Webadresse 

www.tarkus.org 

Bankgiro 

6222.11.06658 

Abonnement, annonsering etc 

Se siste side 

ISSN nummer 

0809-0971 

MERK! 

---------------------------------------------- 

Alle synspunkter gitt uttrykk for i Tarkus er artikkelforfatterens 

egne, og ikke nødvendigvis sammenfallende 

med redaksjonens oppfatninger 

Artikler/portretter 

5 70-tallets Øst-Europa 

36 Journey 

15 Kraftwerk 

13 Pop-prog – en oppsummering 

14 Tangerine Dream 

Intervjuer 

38 21st Century Schizoid Band 

34 Ange/Christian Decamps 

10 Adrian Belew 

3 Paatos/Stefan Dimle 

16 TømrerClaus 

14 Änglagård/Mattias Olsson 

Anmeldelser 

21 ACIDENTE technology 

21 AEMEN foolly dressed 

21 AKINETÓN RETARD akinetón retard 

21 AKINETÓN RETARD akranania 

21 ARABESQUE arabesque 

22 ARENA contagion 

29 ATMOSPHERA lady of shalott 

31 BEGGARS OPERA get your dog off me 

29 BEN-ISRAEL, DANNY bullshit 3 1/4 

22 CUTLER, CHRIS & DIMUZIO, THOMAS dust 

22 DILLDALLHOLOM dr. ja 

23 ECHOLYN mei 

27 ETRON FOU LELOUBLAN 

les trois fou's perdégagnent 

25 F.H.C. one locus which consists of 

three fragments 

25 FAR SIDE parallelebiped 

25 FINNEGANS WAKE pictures 

28 FREANT, FRANCOIS sons optique 

26 FRITH, FRED guitar solos 

26 FRITH, FRED prints 

30 HAMMILL, PETER clutch 

23 HUSH inertia 

29 JÖRD BIFAST …and the earth moved 

32 KING CRIMSON ladies of the road 

26 KING CRIMSON the power to believe 

29 KTCHAT ARET shlomo gronich, shlomo ydov, 

shem tov levy 

27 MINOTAURUS fly away 

25 MOON OF STEEL insignificant details 

27 MUSIQUE NOISE fulmines integralis 

27 NEXUS metanoia 

28 NIL quarante jours sur le sinai 

31 NUOVA ERA dopo l'infinito 

28 O-U o-u 

30 OLIVE MESS gramercy 

29 OMNI el vals de los duendes 

29 OMNI trás el puente 

30 PLACKBAND after the battle 

39 POPOL ACE all we have 

32 PROCOL HARUM the well's on fire 

31 RE:COOPERATION transcollaboration 

27 RECORDANDO O VALE DAS MACAS 1977-1982 

23 RUDY'S JOURNEY rudy's journey 

25 RUNAWAY TOTEM tep zepi 

29 SHESET sheset 

32 SPOCK'S BEARD don't try this at home (DVD) 

26 SUPERSILENT 6 

30 TERRANA, MIKE shadows of the past 

28 THOLLOT, FRANCOIS ceux d'en face 

28 THOLLOT, FRANCOIS contact 

31 TRIUMVIRAT illusions on a double dimple 

31 TWELFTH NIGHT fact & fiction 

32 UZVA niittoaika 

25 VISUAL CLIFF lyrics for the living 

31 WAKEMAN, RICK out there 

23 WETTON, JOHN rock of faith 

23 WHITTAKER, ALAN out of this world 

23 WOODALL, EARNEST time to think 

23 WOW trojan 

25 XINEMA different ways 

33 YES yesyears (DVD) 

22 •DIVERSE legend of a mind 

Bokanmeldelser 

33 COLLINS, JON marillion /separated out 

33 HANSON, MARTYN hang on to a dream 

– the story of the nice 

33 HOLM-HUDSON, KEVIN progressive rock 

reconsidered 

Konserter 

39 Popol Ace 

12 Residents 

Faste spalter/Annet 

15 Redaksjonens spilleliste 

12 Resultat av leseravstemmingen 

20 Svens mimrehjørne: HOME the alchemist 

Annonsører 

24 InsideOut 

17 Oddity Music 

Fra redaksjonen 

Er progressiv rock kultur? 



Tarkus nr. 24 • Mars 2003 • Løssalg kr. 45,- 

Cover: 

Adrian Belew 

24 

Adrian Belew 

Paatos 

Änglagård 


Østeuropisk prog 

Kraftwerk 

Tømrerclaus 

Journey 

Vi fikk en telefon. Fra en 

annen av disse som bruker 

mesteparten av fritida 

si til denne musikkformen 

som inneholder så mye trass at 

den har overlevd tre tiår med 

tildels harde angrep. Nåvel – 

det var ikke det det skulle 

handle om denne gangen. 

Telefonen var fra Rikers i 

Oddity Music, og han fortalte 

at han hadde startet 

å bygge en database over norske 

progband, fra den spede 

starten i 1967 med Dream (var 

de egentlig Norges første progband?) 

og fram til idag – og 

ville Tarkus være med å bidra? 

Selvfølgelig vil vi det. Og så 

begynner man å tenke tanken 

litt videre. Progressiv rock er jo 

også del av vår musikalske kultur. 

Alle vet jo at klassisk 

musikk er finkultur. Jazz er forlengst 

innlemmet i det gode 

selskap og har fått sine egne 

oppslagsverk skrevet av profilerte 

forfattere og backet av 

tunge fagfolk og solid økonomi 

(vel vel, alt er relativt). Norsk 

rock som sådan finnes det både 

litteratur og oppslagsverk om, 

men rockens stebarn – progrock 

– er det fremdeles gjort 

lite arbeid med. 

Kanskje denne telefonen 

kan bli starten på en 

skikkelig, omfattende og 

seriøs behandling av norsk progressiv 

rock. Kanskje noen av 

dem som sitter og forvalter 

offentlige kulturmidler her i 

landet kan få øynene opp for 

denne lille, sære, men ikke 

uviktige del av norsk musikkliv. 

Men da trenger vi noen som 

kan starte å dra lasset. Vi skal 

uansett bidra med det vi sitter 

inne med av kunnskap. 

Vi ønsker Rikers all lykke 

med prosjektet sitt, og 

vil du se hvordan den 

høyst levende og hele tiden 

foranderlige databasen ser ut 

er det bare å klikke seg inn på 

www.oddity.no 

Side 2 Tarkus nr. 24

Vi tar en prat med et av de mest lovende, nye svenske prog-bandene: 

Paatos’ patos 

Kan progressiv rock få en ny sjanse til å 

slå igjennom i Sverige? Jeg er ikke sikker, 

men uansett har et av de viktigste svenske 

plateselskapene innefor god, kontemporær 

musik, Stockholm Records, gitt 

bandet kontrakt. Som hjem for The 

Cardigans, Apocalyptica, Nightwish, Era, 

men også Meat Loaf, Rammstein og Army 

Of Lovers, så er det liten tvil om at 

Stockholm Records ser et stort potensiale 

i dette nye bandet. 


P 

aatos flørter med alle slags musikalske identiteter, 

og hjernen bak er ex-Landberkmusikerne 

Reine Fiske og Stefan Dimle, 

svensk progs svar på Lennon og McCartney. 

“Landberks musikk var en reaksjon på det vi 

opplevde på 80-tallet”, bekrefter Dimle. “Vi var 

frustrert over mesteparten av den musikken som 

ble produsert på den tiden, og vi forsøkte å skape 

albumet vi selv alltid hadde ønsket å høre. 

Sangene på debutalbumet Riktig Äkta var bare 

skisser da vi begynte innspillingene, og jeg tror 

det er derfor den har den ekte sjarmen som 

mange fremdeles setter pris på. Vi begynte å sette 

sammen sangene sommeren 1991, og på den 

tiden var både Reine og jeg sterkt influert av de 

svenske bandene Saga, Trettioåriga Kriget og 

Life. Disse tre bandene sang på svensk, så for oss 

var det helt naturlig å gjøre det samme. 

Vi hadde ingen anelse om det var folk utenfor 

Sverige som var interessert i musikken. Vi fortalte 

Jørn Andersen i det norske plateselskapet 

Colours at vi ville synge på vårt eget språk, og 

han var enig med oss fordi han forsto hvor viktig 

det var for oss å få fram det emosjonelle i tekstene. 

Ken Golden i Laser’s Edge kontaktet oss 

senere samme året og tilbød oss en avtale dersom 

Patric ville synge på engelsk. Det amerikanske 

markedet var lettere å nå hvis vi kunne kommunisere 

på deres eget språk. De svenske tekstene 

er rett så mørke og dystre, mens de engelske har 

en mer optimistisk atmosfære. Vi spilte også inn 

enkelte partier om igjen. Ken spurte om vi kunne 

invitere St. Mikael til å gjøre en gjesteopptreden. 

Jeg husker at Tord og Johan fra Änglagård 

fraktet både Mikael og en sitar til studioet som 

lå en times reise utenfor Stockholm. St. Mikael 

hadde aldri spilt sitar før, og opptaket tok et par 

timers tid. Tord og Johan tok noen bilder, og så 

forsvant alle tre ut i mørket igjen”. 

“Hver enkelt Landberk-plate har blitt gitt ut på 

forskjellige selskap. Det føltes naturlig å signere 

med et 

svensk 

selskap 

etter å ha 

vært på 

det norske 

Colours så 

vel som 

på Laser’s 

Edge i 

USA. Vi 

fikk 

kontrakt med Megarock samme uke som de signerte 

Backyard Babies som stjal all oppmerksomheten. 

Så markedsføringen for One Man Tell’s 

Another ble knapt lagt merke til. Vi fikk et tilbud 

fra Record Heaven mens vi holdt på med vårt tredje 

album Indian Summer. Michael fortalte oss at 

vi var hans første band slik at konkurranse fra 

andre band som ville ha oppmerksomhet var utelukket. 

Han hadde rett i det, men Record Heavens 

distribusjonsnett var hovedsaklig innen det 

progressive miljøet. Vi hadde en ide med albumet 

at det skulle være en brobygger mellom “prog” 

og “mainstream” musikk. Slik som Kevin Gilbert 

gjorde med Thud. Da vi spilte inn Indian Summer 

følte vi at dette bandet skulle vare evig. På den 

tiden hadde jeg ett barn, og et nytt var på vei, 

så det ble ikke all verdens tid til musikk. Patric 

holdt på å bygge hus. Simon jobbet hardt som 

produsent. Jonas fikk kontrakt med et annet 

band på EMI. Reine jammet med ulike band. Så 

til slutt falt alt bare sammen. Jeg forsøke å få 

istand et møte i oktober 1997 for kanskje å dra 

igang noen øvelser siden vi hadde blitt invitert 

til å bidra til ulike “tribute”-album. Siden vi ikke 

hadde noe nytt materiale så sa vi, hvorfor ikke. 

Men da det viste seg at det bare var Reine som 

hadde interesse av å møte opp, innså jeg at det 

siste kapittelet var skrevet i boken om Landberk!” 

Ikke bare var Stefan Dimle og Reine Fiske blodsbrødre 

i Landberk, de var også medlemmer av 

Morte Macabre, og nå er altså disse Sveriges svar 

på Lennon og McCartney å finne i det relativt 

nystartede Paatos. Akkurat hva er det som er så 

magisk med å jobbe sammen? 

“Takk, og jeg håper ikke det der var rent smiger. Å 

opptre og komponere sammen med Reine er noe 

ganske spesielt. Han er et vilt og veldig originalt 

talent. Og talenter som ham trenger alltid noen til 

å temme frustrasjonen. Jeg roer ned ham, og han 

får ilden til å brenne hos meg. Musikalsk er vi en 

enhet. Første gangen vi møttes var han 16 og jeg 

21. Vi skrev ned våre Led Zeppelin-favoritter på 

hvert vårt ark papir. Når vi sammenlignet dem var 

de identiske; Achilles Last Stand, No Quarter og 

Babe I’m Gonna Leave You. Så hva mer kan jeg si? 

Tarkus nr. 24 Side 3

Senere takket vi ja til invitasjonen fra Peter 

og Nicklas fra Anekdoten til å skrive musikk 

basert på utvikling av skrekkfilm-komposisjoner. 

Målet var å strekke musikken så 

langt som mulig. Morte Macabre spilte live 

en gang i Sverige og to ganger i Finland. Det 

ble planlagt en amerikaturné i november 99, 

men den ble avlyst. Idag deler Paatos hus 

med Anekdoten så dørene mellom våre ulike 

musikalske prosjekter er alltid åpne. Om det 

er lett å se den musikalske inspirasjonen bak 

Morte Macabre, er det ikke fullt så enkelt 

med Paatos. Vi har ulike inspirasjonskilder 

(både individuelt og kollektivt), så musikken 

ender opp som en blanding av alle disse 

kildene. Det som binder oss sammen er 

åpenheten overfor mange musikkstiler og 

viljen til å inkorporere disse i musikken vår. 

Vi gjorde en instrumental konsert for et 

svensk TV-program i november 2000. Du kan 

forresten laste ned utdrag av det programmet 

fra vår japanske webside 

(http://music.sky-sea.net/official/paatos). 

Petronella falt naturlig inn i bandet siden 

hun hadde skrevet og spilt med Huxflux 

tidligere. Hun begynte vel i desember samme 

året. Reine og jeg ble invitert til å gjøre noen 

konserter med den svenske folkesangeren Turid. 

Siden vi trengte en keyboardist og en trommeslager, 

ble det til at vi spurte Johan Wallén som 

vi visste var en fantastisk musiker. Han foreslo 

Richard (Huxflux) som mulig trommeslager. Vi 

kjente begge fra den tiden Landberk og Ägg turnerte 

sammen. Begge to er store Turid-fans så de 

var lette å overtale. Etter den siste konserten 

med Turid syntes vi alle at det var synd å la bandet 

bare forsvinne, så vi bestemte oss for å fortsette 

med noen av våre egne komposisjoner. 

Resten er historie...” 

Stefan har allerede fortalt at Paatos originalitet 

er et resultat av en kombinasjon av mange forskjellige 

ideer. Det er også mulig at bandets 

friskhet kan spores i bruken av jazz. 

“Jazz og salongmusikk er veldig inspirerende, 

likeens alle andre musikkformer. Vi har ingen 

musikalske regler. Vers eller refreng, det spiller 

ingen rolle. Jeg vet ikke om du har lagt merke til 

at at det bare er den siste låta på albumet, Quits, 

som har et refreng. Vi streber ikke å bli et “rart” 

band, vi lar bare ting skje ettersom inspirasjonen 

kommer. Noen har sagt at de synes debutalbumet 

vårt er litt i korteste laget, men 40 minutter er 

en fint format, og det var akkurat den rette 

lengden for dette albumet. Siden alle medlemmene 

i Paatos komponerer har vi alltid materiale. 

Vi skriver allerede på stoff til det nye albumet, i 

tillegg finnes det materiale som ble til overs fra 

Timeloss. Dersom det passer sånn, vil det neste 

albumet bli lengre.” 

“Når vi spiller materialet live er det alltid forskjellig 

fra album-versjonene. Vi har lagt inn rom 

for improvisasjoner i alle låtene, og det benytter 

vi oss av. Det hjelper oss til å holde låtmaterialet 

friskt, og hindrer oss i å gå lei av det. En låt som 

Quits er spesielt artig å spille ute, på grunn av de 

programmerte bitene som vi da i hovedsak spiller 

live. Avslutningen på låta er selvfølgelig en drøm 

for oss som liker improvisert musikk.” 

Improvisert eller strukturert, uansett stilart, et 

instrument er solid plantet i alle arrangementene, 

nemlig Mellotronen. 

“Vi liker instrumenter med karakter! Mellotronen, 

i liket med mange akustiske instrumenter, har en 

egenart som forsterker det musikalske uttrykket. 

Mellotronen har også en vidunderlig melankoli 

som passer stemningen i våre låter perfekt. Det 

er nesten som instrumentet har eget liv. Men vi 

liker også å eksperimentere med andre instrumenter. 

Vi har hatt en del gjester med på våre konserter. 

I oktober i fjor var Micke Sørensen og Jonas 

Wall med oss. I tillegg til improvisasjonene på 

Quits spilte Jonas David Wilczewskis 

fløyte- og klarinettpartier. 

På vår seneste konsert 

fikk vi med en irakisk 

fiolinist som heter Fares, og 

han ga musikken en helt 

annerledes og veldig spennende 

stemning. Når vi ikke 

har gjester må vi gjøre det på 

egen hånd og som regel blir 

det bra. Johan på keyboards 

er ingen stor fan av digitalt 

samplede akustiske lyder, så 

det bruker vi ikke. Isteden 

bruker Johan ulike Mellotron/synth-lyder, 

eller Reine 

spiller partiene på gitar.” 

Det er ingen tvil om at mange 

ble overrasket av å se Paatos 

på Stockholm Records-labelen. 

Siden de ikke er en rendyrket 

“prog”-label er sjansene 

store for at Paatos’ musikk 

blir spredt til andre miljøer, 

og kanskje andre liknende 

band kan følge dem? Hvordan 

har det seg at et ukjent prog-relatert band havnet 

i et selskap som Stockholm Records? 

“Hvis du er overrasket - vær glad. Jeg kan fortelle 

deg at publikum og musikkbransjen i Sverige 

fremdeles er i sjokk! Stockholm Records er eiet av 

Universal Music som har mange berømte artister i 

stallen. For meg var det et naturlig valg fordi staben 

i Stockholm Records er fans av progressiv 

musikk. Vår A&R-fyr har veggene fulle av plakater 

med Gong og Magma. Jeg vet at de vil la andre 

Universal-kontorer rundt om få lytte til Paatos og 

distribuere plata gjennom sine kanaler verden 

over. Om de lykkes vet vi ikke, men det kan jo 

være verd å ringe det lokale Universal-kontoret og 

be om en Paatos-utgivelse!” 

Et av bandets høydepunkt til nå finner du ikke 

innenfor det progressive rock-miljøet heller. For 

ikke lenge siden spilte Paatos på et selskap for 

Sonic Youth. Amerikansk musikalsk kaos får høre 

nytt progressivt talent. 

“Vi hadde alle lyst til å gjøre den konserten, fordi 

vi er fans av Sonic Youth. Jeg har vondt for å 

skille ut hva som er og hva som ikke er “normal” 

progressiv musikk. For meg er musikk mer eller 

mindre interessant. Når det gjelder Sonic Youth 

mener jeg at de har vært et av de aller viktigste 

bandene de siste 20 år. Vi gjorde også en konsert 

med Opeth. For meg er de et av de viktigste bandene 

nå om dagen.” 

Mens albumet Timeloss stadig får øket oppmerksomhet 

lar jeg Stefan tilslutt få muligheten til å 

forklare bildet som er benyttet på coveret. 

“Vi slet med å finne det riktige coverbildet til 

Timeloss. Vi prøvde et par ideer før jeg fant en 

eske med bilder tatt av en avdød kvinne. Hun 

døde i april 2002, samme måned som vi spilte 

inn albumet. Alle likte bildene, og ideen med at 

albumet var et hus hvor bilder av forskjellige rom 

representerer alle sangene som dukker opp. Disse 

bildene ble supplert av band-fotoene som Anna- 

Lotta Elg har tatt, og designen ble gjort av vår 

layoutmann Ozzie.” 

Uten å ville prøve å gjenskape høydepunktene 

fra det analoge 70-tall, så er Paatos et moderne 

band som blander “tradisjonell” prog med dagens 

musikkformer sammen med jazzete improviserte 

partier. Forhåpentligvis vil bandmedlemmene føle 

at bandet er viktig og at de vil holde det gående 

så lenge de kan. For tiden er Timeloss rett og 

slett tidløst. 


Arkivaren del 1 

Prog i skyggen av grått – 

70-tallets Øst-Europa 

‘Arkivaren’ er et artikkelkonsept jeg har 

utarbeidet som tilskudd - eller kanskje 

snarere som alternativ - til Tarkus-føljetongen 

‘Viktige progband’. Ideen er å 

redegjøre for essensielle musikalske og 

kulturelle trekk ved ulike bølger eller skoler 

i prog-historien, oppsatt etter geografiske 

og tidsmessige markører. Jeg tillater 

meg slik å rette oppmerksomhet mot navn 

og tradisjoner som ofte synes utelatt fra 

den “offisielle” fortellingen om progressiv 

rock, bl.a. ved å fremheve mer relative 

‘viktigheter’ i det store scenariet. I denne 

første delen skal vi bak et fordums jernteppe 

for å sjekke ut noen av østblokkens 

artister. 


“P 

olitikk og musikk hører ikke sammen!”, 

hørt den før? Presenter en slik floskel 

for sangeren Vladimir Misik i tsjekkiske 

Flamengo, som etter måneders arbeid med komponering, 

arrangering og produksjon fikk LPen Kure 

V Hodinkach bannlyst av landets myndigheter, 

grunnet tekstenes “upassende tankeutlevering”. 

Eller for medlemmene i de populære DDR-bandene 

Puhdys, Electra og Karat, som etter årevis med 

musikalsk modning i 1977 ble bedt om å tone ned 

pretensjonene for å etterkomme nylige byråvedtak 

om en “bredere folkeliggjøring” av ungdommens 

kulturliv. Enn videre for de rumenske heltene i 

Phoenix, idet en sjelden konsertopptreden i vesten 

medførte kollektivt eksil og dermed også 

kunstnerisk selvmord for gruppen. Eller kanskje 

for polske Budka Suflera, totalt avhengig av et 

Budka Suflera 

statlig dirigert plateselskap for å kunne skape og 

sprede sin musikk, som således ble hemmet under 

konstant oppsyn fra skeptiske partifunksjonærer. 

Legg omsider argumentet frem for Pavel Zajícek, 

Milan Hlavsa, Vratislav Brabenec og manageren 

Ivan Jirous, som etter standrett ble kastet i fengsel 

og deretter jevnlig trakassert 

for sin “oppfordring til sosialt 

avvik” i kraft av Prahas Plastic 

People of the Universe, Øst-Europas 

sannsynligvis mest kontroversielle 

rockgruppe overhodet. 

Sannheten er at all musikk, eller 

kunst i sin alminnelighet for den 

saks skyld, kommersielt som rent 

estetisk innrettet, betinges av 

kulturelle hensyn og kriterier. 

Politikken er og har bestandig 

vært en primærfaktor når det 

gjelder utmåling av forskjellige 

resonanser i samfunnslivet. Dette 

betyr at ethvert fremstøt som 

foretas i kulturelle anliggender, 

filtreres via systemrelasjoner som 

i sluttinstansen alltid vil ha et 

avgjort politisk tilsnitt. En 

kunstnerisk ytring bærer politisk 

bud direkte eller indirekte, i USA 

eksempelvis ved at markedsvise 

normmønstre bestemmer genrenes 

miljømessige tilblivelse, 

gjennomslag og vekstvilkår (jfr. 

eksempelvis hip-hop). Står en 

ytring i pakt med eller i opposisjon 

til reglementære stilspråk, 

Plastic People Of The Universe 

vil dette nødvendigvis gjenspeile en motivasjon 

hos kunstneren - et trekk ved hvilket ytringen 

bedømmer omgivelsen gjennom eksplisitt å enten 

stadfeste eller omplassere verdier heri. Kulturfundamentet 

er bakteppe for enhver slik aktivitet, og 

dermed også politikken som råder over enkeltelementene 

i de moderne samfunns ulike modi hva 

gjelder oppfatning og lesning 

av kulturen. For rockemusikere 

i østblokken 

på 70-tallet medførte dette 

et opplagt problem; når 

en stil bryter såpass åpenlyst 

med sedvane - hele 

rockens makrokulturelle 

egenart defineres gjerne 

ved dens opprørskvalitet - 

anses omgivelsen i forhold 

til den “motkultur” som 

fremgår. Idet premisset for 

omgivelsen er tvers igjennom 

ideologisert, inntrer 

vågestykket med å skulle Omega 

omgå lovmessigheten til grunn for “redigeringen” 

av storsamfunnet – UTEN antagonistiske fordringer. 

I så måte kan vi si at f.eks. relasjonen 

DDR/rock i prinsippet var en selvmotsigelse! 

Hvilken doksa? 

Et viktig moment som ennå ikke later til å ha 

funnet sin rettmessige plass i historiebøkene her 

på berget, er det faktum at svært mange av dissidentene 

i østblokken faktisk var skolerte marxister. 

Intellektuelle som utgjorde en trussel nettopp 

på basis av sin hang til å forklare kommunismen 

i retninger som ikke sto i overensstemmelse 

med regimenes undertrykkende politikk. 

Slik var historien til dikteren Egon Bondy, som 

ble sentral i mytologien rundt Tsjekkoslovakias 

undergrunnsbevegelse, den mye omtalte “andre 

kultur”. Tre rockgrupper dannet en opposisjonell 

front med dette som bakteppe, Extempore Band, 

DG307 og Plastic People. Sistnevnte brøt en overveiende 

trend da Bondys poesi ble tatt i bruk 


SBB 

som tekstgrunnlag; påfallende nok syslet nemlig 

ytterst få av de østeuropeiske musikerne med 

politiske konsepter, verken patriotiske eller kritiske. 

Blant de virkelig store artistene, dvs. dem 

som opplevde så vel markedsmessig som kunstnerisk 

anerkjennelse, ble imidlertid en slags ideologisk 

bevissthet og et “rødt image” avkrevd fra 

myndighetenes side, stort sett for at de påstått 

“sosialistiske” systemene skulle bekreftes via det 

unge og platekjøpende publikum. Dette var tilfelle 

med den ungarske “supergruppen” Omegas 

første fremstøt mot det vestlige marked, da bandet 

i 1968 slapp et samlealbum med den betegnende 

tittelen Omega Red Star i England. 

Begravd mellom linjene var det derimot kommersielle 

ambisjoner som inspirerte til slike innfall, 

riktignok inntullet i både artistenes og de østeuropeiske 

regimenes håpløst naive forestillingsverden; 

spiret ikke sosialismens utopier blant vestlige 

ungdomsmasser på slutten av 60-tallet, kanskje? 

Bortsett fra slike overfladiske hint mot 

doktrinen, var radikalisme et fraværende fenomen 

blant jernteppe-gruppene. 

Men bar den østeuropeiske progressive rocken radikale 

bud rent musikalsk sett? I forsvinnende liten 

grad. Selv proklamerte rebeller som Plastic People 

opererte med klart gjenkjennelige rammeverk for 

sin musikk, trass i lyrikkens stadig mer reflekterte 

karakter. Der fantes glimt av “seriøs” eksperimentering 

hos navn som Energit, Fermata, Combo FH, 

Niemen, SBB, Buldòzer og Syrius, men sjeldent 

utover det som var gjengs innen samtidens øvrige 

fusjonsstiler. På den annen side er det verdt å huske 

at de artistene vi i dag kjenner til fra 70-tallets 

Øst-Europa, i høy grad samsvarer med dem som fikk 

utgi musikken sin. Der man i Storbritannia, USA, 

Tyskland osv. har opplevd lanseringen av drøssevis 

med fordums ukjente navn i ettertid - band som 

gjerne var aktive for så å forsvinne uten registrerte 

etterlatenskaper, men med støvete innspillinger på 

samvittigheten - er det lite som tyder på at vi har 

strømmer med obskure østblokk-progband i vente 

Smak 

på utgivelsesfronten. Dette beror selvfølgelig på 

miljømessige vilkår; idet potensialet for en noenlunde 

respektabel løpebane innen populærmediet 

“rock” var minimal i land som Bulgaria og Sovjetunionen, 

var det desto færre som vurderte en karriære 

innen noe såpass outrert som progressiv rock. 

Ergo satset verken artister eller statsselskapene på 

slikt i utgangspunktet. Dette forklarer også langt 

på vei hvorfor den såkalt symfonisk-progressive 

rocken ikke fikk ordentlig gjennomslag i Øst-Europa 

før mot slutten av 70-tallet (Color, M Efekt, Exodus, 

Sfinx, Indexi, Tako, Smak osv.), da navn som 

Genesis, ELP og Yes endelig 

hadde statuert kommersielle 

foregangseksempler. I det store 

og hele var der vesentlig 

mindre grobunn for ulike 

rock-kulturelle varianter i 

Øst-Europa. 

Hvilke kilder, hvilken 

lyd? 

Der fantes ett hovedsaklig 

skisma i det østeuropeiske 

politiske komplekset: Warszawapaktlandene 

versus 

Albania og Jugoslavia. I 

Albania praktiserte man like 

frem til begynnelsen av 80- 

tallet faktisk dødsstraff for å 

lytte til vestlig musikk 

(jazz, pop, rock), mens Titos 

rike ofte har vært beskrevet 

som en “oksidental enklave” 

hva gjaldt markedsverdier 

hos ungdomsgenerasjonen. 

Disse to siste landene sto 

steilt imot hverandre både ideologisk og realpolitisk, 

men reiste begge front mot den sovjetiske 

interessesfæren. I det jugoslaviske tilfellet manifesterte 

skismaet seg blant annet i en mer prominent 

populærkulturell industri, med utslag i 

en ikke ubetydelig navneflora for rockemusikkens 

del. Den desentraliserte maktmodellen man 

Modry_Efekt 

håndhevet her [med delvis administrativ autonomi 

knyttet til provinsielle sammensetninger av 

fag- og partiråd], innebar imidlertid visse skiller 

i økonomisk standard for de forskjellige 

regionene. Områdene Makedonia, 

Slovenia og Montenegro kontrasterte i 

så måte med de mer stabile Kroatia, 

Bosnia og Serbia, og herfra finner vi 

da også de mest berømte jugoslaviske 

bandene (Korni Grupa, Time, Indexi, 

Bijelo Dugme, Drugi Nacin). 

Nicu Covaci (Phoenix) 

Kornelije Kovac (Korni Grupa) 

Nære diplomatiske bånd og dermed en 

utstrakt samhandel med nabolandet 

Italia, medførte klare musikalske likhetstrekk 

mellom disse gruppene og 

band som f.eks. New Trolls, Formula 3, 

Osanna og tidlig PFM. Dette merkes i 

høyeste grad også på de rumenske 

artistene. At man i så vel Romania 

som Jugoslavia kunne hente inn italienske 

radiostasjoner - hvorav mange 

var ytterst politiserte på 70-tallet og 

derfor kunne luftes med mindre mistillit 

enn regulær vestlig eter - bidro nok 

til å gjøre enkelte kilder mer tilgjengelige. 

Ikke dermed sagt at innflytelseslinjene 

alltid lå direkte rettet ensidig fra vest til 

øst; langt de fleste jugoslaviske og rumenske 

bandene trakk sine tyngste influenser fra britiske, 

amerikanske eller nasjonale forbilder, men 

tydet frem et motsvar – akkurat slik vi kjenner 

det fra Italia. De uttrykksmessige parallellene 

bunner således trolig mer i geografisk-kulturelle 

forhold (folketone, klassisk tradisjon, skolastikk) 

enn i kommunikative sådanne. Med hensyn til 

Romania inntrer i tillegg den språklige faktoren, 

idet alle nevneverdige eksponenter (Phoenix, 

FFN, Progressiv TM, Sfinx, Semnal M) nyttet 

morsmålet i sin tekstutlevering [rumensk og italiensk 

er som kjent av samme basale språkgruppe]. 

Bruken av originalspråket var for øvrig det vanlige 

blant alle Øst-Europas rock-artister i 70-åra. 

Dette var betinget av tre elementære forhold. For 

det første av de rettesnorene regimene la til 

grunn for kulturlivet, som fremelsket “det egne” 

overfor “det andre”; man disponerte seg således 

for kraftig misnøye ved å ytre “kommersialistiske”, 

det vil si vestlig-vendte forsetter, og musikerne 

sto ganske enkelt uten et produksjons- og 

distribusjonsapparat dersom myndighetene ble 

trosset. Dernest grunnet den uoffisielle holdningen 

blant mange artister, om språket som formidlingsverktøy 

nr. én og derfor med førsteprioritet 

hva vedrørte formingen av et oppriktig og 

personlig musikalsk uttrykk; var man “progressiv” 

skulle dette liksom ha en viss konsekvens. 

Endelig var det selvsagt kun et fåtall som faktisk 

trakterte engelsk. Beograds Korni Grupa sto sånn 

sett i en særposisjon da bandet under emblemet 

Kornelyans i 1974 utga klassikeren Not An Ordinary 

Life, og dette på et italiensk plateselskap, 

med fortreffelig engelskspråklig vokal. 

Et av de mest interessante trekkene ved østblokkens 

progrock, var de store polske artistenes 

dype gjeld til afroamerikansk musikk. SBB, Niemen 

og Budka Suflera ga til kjenne sterke impulser 

fra navn som Otis Redding, Ray Charles og 

Sly Stone, ikke minst på vokalsiden, men også i 


elasjon til orkestrering, harmonikk og rytmikk. 

Utfallet viste seg å bli et sært og forfriskende 

sound, ganske så annerledes fra f.eks. jugoslaviske 

band i samtiden. 

Mens jazzen i liten grad gjorde innhugg i Jugoslavia, 

øvde den enorm inspirasjon i Tsjekkoslovakia. 

Knapt noe betydelig ensemble herfra forble 

upåvirket av navn som Dave Brubeck, Gil 

Evans, Don Ellis, Miles Davis og Tony Williams. 

Mikset med den tyske fortolkningen av ballroom/swing-tradisjonen 

som ble introdusert hit 

allerede i mellomkrigstiden, oppsto en rekke forunderlige 

prøvelser av “nytenkning”. Ved siden 

av Plastic People of the Universe, skulle det mest 

motstandsdyktige av disse prosjektene bli Jazz Q 

Praha, som for alvor gjorde seg bemerket i forbindelse 

med det blomstrende halvåret 

vinter/sommer 1968, analogt til studentopprørets 

kulminasjon i vesten og med en antiautoritær 

brodd som gjennomgripende kulturell tendens 

- hvilket naturligvis bidro sterkt til Warszawapaktlandenes 

invasjon i august dette året. 

LPen Coniunctio (1970) – som Jazz Q spilte inn 

ilag med Blue Effect, det senere så legendariske 

Modr_ Efekt – er trolig en av de merkeligste 

fusjonsplatene utgitt i Øst-Europa noensinne, 

ikke minst tatt tidsånden i betraktning. Avviket 

fra vestlig vane synes fullkomment når man lytter 

til det kaotiske stilbruddet på dette albumet, 

hvis nøkkelfigur var saksofonisten Jiri Stivín, 

som etter hvert ble en toneangivende musiker 

med innflytelse på artister som Energit, Impuls 

og Mahagon. 

Skaldowie 

Hvilket marked? 

Joda, Øst-Europa hadde nok en type “undergrunn”. 

Først og fremst var det derimot tale om 

musikk-i-tiden, og “progressiv rock” utgjorde 

nettopp noe slikt den gang. Med tanke på markedsstrategi, 

rettet alle landene (unntatt Jugoslavia) 

seg etter det sovjetiske forbildet og innlemmet 

enhver ny stildannelse et allerede eksisterende 

maskineri av byråer, komiteer og styrer. 

I Sovjetunionen hersket plateselskapet Melodiya, 

i DDR rådet Amiga, i Polen Muza, Tsjekkoslovakia 

Panton/Supraphon osv. Det var hit man henvendte 

seg for å fremme musikkindustrien, ofte 

ved at de heldigste artistene ble gitt en enkeltstående 

mulighet til innspilling og utgivelse. Når 

gruppene Bijelo Dugme, Skaldowie, Puhdys, 

Olympic og ikke minst Omega kunne bli svære i 

østblokken, var dette langt på vei takket være 

ildsjeler hvis hovedoppgave i byråkratiene var å 

finne potensielle stimulanser av den skjøre 

“semi-blandingsøkonomien” man her førte. De 

mest suksessrike artistene delte en felles skjebne: 

det umiddelbare gjennombruddet. Man skapte 

seg et aldri så lite navn ved konsertaktivitet, 

ble oppdaget av en eller annen funksjonær, 

debuterte og fant nasjonal aksept omtrent sporenstreks. 

Dette gjaldt dog mindretallet; en bråte 

unge band slapp plater for så å fordufte, ikke 

nødvendigvis fordi musikerne selv mistet interessen 

men da svake salgsresultater rett og slett 

Stern-Combo Meissen 

umuliggjorde prospektene for flere utgivelser. 

Naturlig nok er det også de bestselgende titlene 

som har vært gjenstand for kontinuerlige opptrykk 

på LP. Et navn som Omega, aktive den dag 

i dag, har alltid holdt materialet sitt tilgjengelig 

for publikum. Plater med f.eks. Olympic, Karat, 

Niemen, SBB og Bijelo Dugme var å oppdrive på 

messer og i forretninger på kontinentet gjennom 

mesteparten av 90-tallet, men er sjeldnere nå. 

Med CD-mediets fremvekst tiltok storstilte utgivelseskampanjer 

rundt tiårsskiftet ‘89/90, men 

det var ofte snakk om reproduserte vinylavspillinger 

med dårlig lydkvalitet. Dette har heldigvis 

bedret seg de siste par årene, og særlig polske, 

tsjekkoslovakiske og ungarske navn er igjen å 

finne i nettbutikker og den slags. For deler av 

Jugoslavias 70-tallsrock ble årrekken 1992-98 

imidlertid fatal, idet mengder av både originalinnspillinger 

og restlagre angivelig skal ha gått 

tapt under krigstilstandene. 

Under følger en knapp presentasjon av 45 artister 

fra 70-tallets Øst-Europa. Der finnes selvsagt 

mange flere navn, men dette utvalget søker å gi 

en viss oversikt med hensyn til geografisk og stilistisk 

bredde. Som vanlig har jeg tillatt total 

subjektivitet fra min egen side og således fremhevet 

ti navn som jeg oppriktig mener representerer 

kremen av østblokk-prog. Disse er behørig 

påført en sånn: $ (ha, ha!). 

Arsenal (Sovjetunionen) 

Hva gjaldt rockemusikk, forble Sovjet en ørken 

gjennom mesteparten av 70-åra. Bresjnev prediket 

“stabilitet”, hvilket etter hvert kom til å bety 

stagnasjon. Som resultat ble lite nytt av kulturelle 

forekomster avdekket før tiårsskiftet ‘79/80, deriblant 

progressiv rock (Epos, Dawn Dialogue, Gorizont, 

Autograph). Arsenal var like fullt et viderekomment 

jazzrockband med stor tilhengerskare 

allerede på 70-tallet. Bandet utga flust med LPer, 

jeg har utelukkende hørt de to første. Samtlige er 

gjenutgitt på CD av det russiske selskapet Bohéme. 

Anbefalt: Arsenal (1979) 

Bijelo Dugme (Jugoslavia) 

Det kommersielt mest vellykkede 70-tallsbandet 

herfra, med en hardrock-formel ispedd visse progressive 

trekk. Ikke all verdens spennende kanskje, 

men de to første LPene deres inneholder fine øyeblikk. 

Minner litt om britiske navn av typen Warhorse, 

Clear Blue Sky og (tidlig) Budgie. 

Anbefalt: Kad Bi Bio Bijelo Dugme (1974) 

Bohemia (Tsjekkoslovakia) 

Hovedpersonen i denne gruppen var Lesek Semelka, 

fordums keyboardspiller og vokalist i Modry 

Efekt. Bohemia var utpregede perfeksjonister og 

spilte egenartet progfusion med symfoniske glimt. 

Albumet deres er dessverre problematisk å finne. 

Anbefalt: Zrnko Písku (1978) 

Budka Suflera (Polen) 

Velrenommerte med god grunn. Startet som et 

heavy-progband på debut-LPen Cien Wielkiej Gory 

(‘74), men la om til en sofistikert, nærmest orkestral 

symfonisk rock/pop under innflytelse av bl.a. soul og 

blues. Grupper som Paladin og Traffic gjorde liknende 

ting i England, men aldri så konsekvent og rendyrket 

som dette. Budka Suflera, som i tidlige år hadde en 

av Øst-Europas beste vokalister i Krzysztof Cugowski, 

gled etter hvert over i ren radiovennlig bane. 

Anbefalt: Przechodniem Bylem Miedzy Wami 

(1976) 

Buldozer (Jugoslavia) 

Dette notoriske miniorkestret var vel det nærmeste 

Jugoslavia kom et Plastic People. Kompositorisk 

var derimot uttrykket mer eklektisk og finpusset, 

litt i retning av det danske kultbandet Dr. Dopo 

Jam. Buldozer ble berømt for sin allsidige, politisk 

ladde rock-satire og bevegde seg tidvis på utrygg 

grunn overfor landets maktapparat. 

Anbefalt: Zabranjeno Plakatirati (1977). 

Collegium Musicum $ (Tsjekkoslovakia) 

Et av de mest omdiskuterte bandene fra øst, og 

blant få som allerede tidlig opererte med det vi gjerne 

kaller “klassisk-symfonisk” rock. CM var hjertebarnet 

til keyboardisten Marian Varga, som i stil og 

tilnærming var Keith Emersons diametrale motsetning; 

han tolket klassiske strofer på pur parodisk 

faenskap, men lagde derimot bråk med orgelet sitt 

for estetikkens og IKKE sirkusets skyld. Oppfatningen 

av CM som “Øst-Europas ELP” er for øvrig sterkt 

overdrevet. Sant å si var det vel kun i perioden ‘73- 

75 at likheten kunne høres, og da bare så vidt; CMs 

aktive improvisasjonsstrategi tok opp altfor stor 

plass i produksjonen til at dette blir kitsch på noe 

vis. I tillegg var CM langt mer enn en bass-trommertangenter-trio. 

Varga skrev seriøst eksperimentelle 

stykker for elektroakustisk ensembleformat, for kor 

og utvidet “poporkester”, han skrev viser og tolket 

tradisjonell slovakisk folkemusikk, ren rock og sitt 

lands jazztradisjoner med samme selvfølgelighet. 

Anbefalt: Konvergencie (2LP) (1971) 

Collegium Musicum & Marian Varga 

(1975) 

Color (Ungarn) 

Fullstendig undervurdert og 

utelatt fra krønikene, Colors 

opplegg var symfonisk 

pop/rock i tråd med f.eks. 

Sebastian Hardie, BJH, 

Tabula Rasa, Kayak og 

Machiavel - og gruppen sto 

ikke det minste tilbake for 

noen av dem. Første platen er et funn, men ikke la 

bakside-portrettet av bebartede sigøynerherrer i 

sølvdress stanse deg fra kjøpet av albumet/CDen! 

Inkludert er den 14 minutter lange Panoptikum, et 

heftig miniopus med gnistrende synth- og mellotrontraktering. 

Og ungarsk er et deilig vokalspråk! 

Anbefalt: Color (1978) 

Combo FH (Tsjekkoslovakia) 

Et avvikende ensemble som tolket frem sin egen 

modernistiske form, ikke uten fellesskap med tidlig 

Henry Cow og musikken til Albert Marcoeur - dog 

sannsynligvis uten direkte referanser dithen. Kraftig 

skolerte folk og detaljstrukturert, notert materiale; 


lant de mest interessante tsjekkiske artistene! Jeg 

har dog ennå ikke fått fatt i deres andre album. 

Anbefalt: Veci (1980) 

Drugi Nacin (Jugoslavia) 

Legendarisk heavyprog med 

godt låtmateriale og påfallende 

likheter til italienske 

navn som Museo Rosenbach, 

Nuova Idea og Panna Fredda, 

om ikke fullt så oppjaget. 

Utløp i det mindre interessante 

bandet Nepocin. 

Anbefalt: Drugi Nacin (1976) 

East (Ungarn) 

Debuterte ikke før i ‘81, men hadde et navn i 

Budapest før 70-tallet var omme. East hadde åpenbart 

lyttet til Genesis, Yes og Pink Floyd, og gjorde 

respektable forsøk på å foredle denne inspirasjonen. 

Fra ‘83 var ideene dog heller få. 

Anbefalt: Huseg (1982) 

Energit (Tsjekkoslovakia) 

Akkurat som navnet tilsier: energisk jazzrock, 

blant de viktigste fra den fertile tsjekko-scenen. 

Gruppens musikk vil appellere like mye til fans av 

King Crimson som til dem med sans for Mahavishnu 

Orchestra og RTF. 

Anbefalt: Energit (1975) 

Exodus (Polen) 

Blandet heavyprog og spacerock 

til en sci-fi-aktig 

mos. Exodus skyldte mye til 

Pink Floyd, Genesis og særlig 

Yes (grunnet vokalen). 

Det er imidlertid kun deres 

første plate som påkaller 

benevnelsen “progressiv”. 

Anbefalt: Ten Najpiekniejszy Dzien/The Most 

Beautiful Day (1980) 

Fermata (Tsjekkoslovakia) 

Et av de mest solide progfusion-bandene 

fra hele østblokken. 

Opprinnelig hadde 

gruppens instrumentale 

musikk mange paralleller til 

Energit - hektiske løp 

mellom melodi- og rytmeseksjon, 

opplagt i gjeld til W 

Report, Mahavishnu Orch. og ikke minst Return to 

Forever i Connors-perioden - men sammenfallet med 

europeisk progtradisjon (Isotope, Finnforest, Iceberg, 

Finch, Terje Rypdal) ble mer og mer påtagelig. 

Anbefalt: Huascaran (1977) 

Flamengo $ (Tsjekkoslovakia) 

En milepæl innen østblokkrocken 

i det hele. Intens 

vokaljazz møter tung protoprog, 

ikke ulikt Colosseum, 

Babe Ruth og Piblokto, men 

mer minneverdig enn noe 

disse avleverte. Høyt nivå 

på sangskriving, instrumental 

gjennomføring og produksjon. 

Anbefalt: Kure V Hodinkach (1971) 

FSB (Bulgaria) 

Formation Studio Balkanton 

utga to flotte plater med stilsikker 

symfonisk prog. Korte, 

men overraskende sterke 

komposisjoner med bittelittegranne 

koselig bulgarsk vokal. 

CD-gjenutgivelsen av debutplaten 

inneholder to Gentle 

Giant-covere, mens andre (og siste virkelig bra) album 

trakk veksler på fusion ala SFF og Happy the Man. 

Anbefalt: Non Stop (1977) 

FSB II (Rock Cinfonico) (1978) 

Igra Staklenih Perli (Jugoslavia) 

Hyperintens post-psykedelia med kultstatus blant 

spacerock-fanatikere. Utsnitt av gruppens spede 

produksjon leder tanken hen til franske Heldon, 

eller til Manuel Göttschings midt-70tallsutgivelser 

med AshRa. 

Anbefalt: Igra Staklenih Perli (1979) 

Indexi (Jugoslavia) 

Dette var et band med lang 

fartstid, og med et vidt sortiment 

genre på merittlisten. 

I ‘78 arbeidet Indexi 

dog med en særpreget, 

eksperimentell symfonisk 

prog. Der var fjerne hint til 

PFM og King Crimson, men 

først og fremst er Modra Rijeka en svært personlig 

utgivelse. Diktopplesningen på dette albumet har 

fått skribenten Jerry Lucky til å sammenlikne med 

Moody Blues (jfr. Graeme Edge), noe som sier sitt 

om Luckys analytiske evner. 

Anbefalt: Modra Rijeka (1978) 

Jazz Q (Tsjekkoslovakia) 

Veteranorkester med betydelig 

produksjon. Rockere 

har mest å hente i perioden 

da britiske Joan Duggan var 

bandets sangerinne. Nokså 

deilig røykbulemusikk. 

Anbefalt: Symbiosis (1974) 

Klan (Polen) 

Protoprogband. På Klans eneste LP, Mrowisko 

(‘71), krysses Vanilla Fudge, The Nice og Procol 

Harum med vag psykedelia, blues og polsk folketone. 

CD-reslippet inkluderer en sjelden EP fra ‘70. 

Anbefalt: Mrowisko (1971) 

Korni Grupa * (Jugoslavia) 

Dersom jeg skulle velge én favoritt fra hele østblokken, 

ville dette trolig blitt KG. Jeg plasserer 

uten nøling gruppens to skiver blant de 40 beste 

prog-LPene. Tangentisten Kornelije Kovac ga liv til 

KG i 1968, og bandet nøt allerede total anerkjennelse 

da debutplaten forelå i ‘72. Musikken her er 

et konglomerat av The Beatles, den amerikanske 

westcoast-lyden (Quicksilver Messenger Service, 

Steve Miller Band, Youngbloods), de britiske Vertigo-bandene 

(som f.eks. Gravy Train) og en klype 

serbisk folk-tradisjon. Sluttproduktet er ikke ulikt 

italienske artister som PFM (første-LPen). Materialet 

preges av finurlige akkordkonstellasjoner og 

jazzete fremdrift, med suverene melodiføringer. 

Oppfølgeren har en symfonisk tilnærming i knivskarpe 

arrangementer - blant mesterverkene innen 

østeuropeisk rock, uansett klasse. Dette albumet 

finnes for øvrig med både jugoslavisk og engelsk 

vokal. 

Anbefalt: Korni Grupa (1972) 

Not An Ordinary Life (1974) 

Leb I Sol (Jugoslavia) 

Et av få jugoband som seriøst forsøkte progfusionlinjen. 

På debutalbumet (‘78) legges stilen etter 

en slags “symfonisk jazzrock”-lest, med låtformater 

heller enn uendelige ekspedisjoner. Italienske 

Arti e Mestieri og tsjekkiske Bohemia syslet med 

liknende greier. 

Anbefalt: Leb I Sol (1978). 

Mess (Sovjetunionen/Estland) 

Gruppen til den svenskættede 

tangentspilleren 

Sven Grunberg, med kategoriske 

spor av Pink Floyd, 

SBB, Yes og visse krautrockartister, 

bl.a. Popol Vuh. 

Lydkvaliteten er imidlertid 

så-som-så. Grunberg utga 

senere to interessante soloskiver med kreativ spacemusikk, 

og har vært involvert i flere estiske 

progprosjekter siden. 

Anbefalt: Mess (Sven Grunberg’s Rock Group) 

(1975) 

M Efekt $ (Tsjekkoslovakia) 

Blue Effect fødtes sendt på 

60-tallet, og utviklet seg til 

Modry Efekt parallelt med 

stilskiftet fra semi-psykedelisk 

beatpop til jazzete protoprog. 

Alltid under geleiding 

av gitaristen Radim 

Hladik, en av de mest fascinerende 

musikerne fra 70-tallets østeuropeiske 

musikkliv, et slags progrockens svar på Peter Green. 

Fra ‘76 opererte gruppen som M Efekt, med en 

etter hvert uhyre original resept der vemod, drama 

og virtuositet inngikk side om side i lange stykker. 

Etter ‘78 perfeksjonerte gruppen et sound hvor 

bassgitaren utgikk til fordel for vektige lag synthesizere. 

Utkommet var grum og monumental, nærmest 

autoritær symfonisk rock i juveler som Za 

Krokem Zen og Triatricet. Et fantastisk band! 

Anbefalt: Svitanie (1977) 

Svet Hledacu (1979) 

33 (1981) 

Niemen (Polen) 

Czeslaw Niemen er en av de 

mytiske skikkelsene fra østblokk-rocken, 

en konstant 

eksperimenterende og rastløs 

multikunstner som tilfeldigvis 

gjorde karriere i 

musikkverdenen. Med sitt 

eget band, Enigmatic, formulerte 

Niemen en fullkomment personlig (og i 

utgangspunktet) vokalorientert jazzrock-stil. Mannens 

utflukter på Hammondorgelet gir instrumentet 

en uhørt melodisk dimensjon, mens sangstemmen 

er alldeles uforglemmelig. 

Anbefalt: Niemen Enigmatic (2LP, 1971) 

Olympic (Tsjekkoslovakia) 

Semi-progressiv pop/rock. Forhenværende beatgruppe 

(‘68-76) med suksess i hjemlandet, som 

vendte seg mot nye tidsstrømninger og trakk mye 

lærdom fra både “forlengelses-taktikken” og 

musikken til samtidens Omega. Enkle og likefremme 

låter. 

Anbefalt: Marathon (1978) 

Omega (Ungarn) 

Øst-Europas største rockeband 

gjennom tidene, med 

stadion-status fra midten av 

70-tallet og frem til i dag. 

Fra et “progressivt” synspunkt 

har Omega derimot 

vært mildest talt ujevne. 

Flere plater utgitt i tidsrommet 

‘70-78 innehar glimrende porsjoner musikk, 

dessverre huskes bandets produksjon best for sin 

inkonsistens. Omega var i startfasen et beat/semipsyk-poporkester, 

slo over på hard rock/protoprog 

i tiden ‘70-73, spilte deretter en bisarr mellomting 

av symfonisk rock og glitter-disco (?), for så å bli 

et new wave, deretter AOR-band osv. På sett og vis 

fanget gruppen til enhver tid opp brorparten av 

samtidens strømdrag - uten at resultatet dermed 

ble så altfor stimulerende. 

Anbefalt: Idorablo (1977) 

Opus 1 (Jugoslavia) 

Medrivende heavyprog med nikk til landsmenn som 

Oko, Drugi Nacin og Teska Industrija, samt til 

enkelte britiske band (Fuzzy Duck, Quatermass). 

Tangenter, bass, slagverk. 

Anbefalt: Opus 1 (1975) 


Phoenix $ (Romania) 

Denne myteomspunne gruppen 

var ansvarlig for en 

nytenkende, nesten esoterisk 

kombinasjon av hard 

rock, improvisasjoner, 

rumensk folke- og sigøynermusikk 

og klassiske harmonier. 

Dette er “progrock” 

som faller utenfor de tradisjonelle stilistiske skillelinjene, 

merkverdig oversett tross sin tidløshet. 

Jeg har kun hørt to av deres tre album. 

Anbefalt: Cei Ce Ne-Au Dat Nume (1972) 

Cantofabule (2LP, 1975) 

Plastic People of the Universe $ (Tsjekkoslovakia) 

PPUs produksjon hører i dag blant de mest omfattende 

fra Øst-Europa. Ironisk, med tanke på at 

gruppen ikke fikk utgitt så mye som en eneste låt 

på 70-tallet. Musikalsk var PPU inspirert av Velvet 

Underground og tidlig Mothers of Invention (tenk 

Absolutely Free), med energiske, pulserende 

improvisasjoner og aggressiv resitasjon som markante 

kjennetegn. Diskografien deres er for øvrig 

uhyre variert. 

Anbefalt: Pasijove Hry Velikonocni (Passion 

Play) (1978) 

Co Znamena Vesti Kone (Leading 

Horses) (1981) 

Progresiv TM (Romania) 

Influert av de tyngste 

aspektene ved Phoenix, 

men delte mer med jugoslaviske 

heavyprog-artister 

som eksempelvis Drugi 

Nacin. Ikke veldig raffinert 

eller utfordrende, men heftig 

nok til at foten tramper 

og kinnskjegget skjelver. Jeg har ikke hørt deres 

andre LP Puterea Muzicii. 

Anbefalt: Dreptul de a Visa (1975) 

Progres 2 (Tsjekkoslovakia) 

Startet opp omkring ‘70 

som et ambisiøst popband, 

forsvant og returnerte 

senere med en slags symfonisk 

spacerock i store låtkonsepter, 

dominert av synthesizere. 

Likheter med Eloy 

og polske Exodus. 

Anbefalt: Dialog S Vesmirem (1980) 

Ruja (Sovjetunionen/Estland) 

Estlands største progressive tilskudd. For det meste 

upretensiøst, låtbasert materiale. God anledning 

til endelig å høre estisk vokal i rock! Alt 

materialet er i dag samlet på to CDer, en dobbel 

og en trippel. 

Anbefalt: Parandamatu/Ule Müüri (1975/79) 

S Vremena Na Vreme (Jugoslavia) 

Klassisk folk-prog. I likhet 

med f.eks. baskiske Itoiz 

krydret SVNV denne modellen 

med symfoniske drypp. 

Senere plater skal visstnok 

være ganske så kjedelige. 

Anbefalt: S Vremena Na 

Vreme (1975) 

SBB $ (Polen) 

Denne trioen skapte et helt eget sound og var i så 

måte virkelig progressive. Bassist/tangentist Josef 

Skrzek har i ettertid skrevet dette ned til gruppens 

inspirasjonskilder, som var alt annet enn øvrig 

progrock og snarere talte navn som Claude Debussy, 

Pharoah Sanders, Marvin Gaye, Funkadelic, 

Chambers Brothers og The Beatles. SBBs tidlige 

musikk (‘74-76), etter at trioen først hadde 

akkompagnert vokalisten/pianisten/komponisten 

Czeslaw Niemen, er en svært smakfull og fornøyelig 

amalgam av symfoniske stemninger, jazzharmonier 

og søkende improvisasjoner; rett så tidløst og 

originalt. 

Anbefalt: Pamiec (1975) 

Semnal M (Romania) 

Pseudo-psykedeliske visepop/protoprog-fakter sto 

fremdeles på agendaen for Semnal M ved platedebuten 

i ‘79. På det neste albumet bevegde gruppen 

seg derimot i retning av Phoenix. 

Anbefalt: Cintece Transilvane (1981) 

September (Jugoslavia) 

Obskurt band med jazzpåvirket prog ala Camel og 

Caravan anno Waterloo Lily. God utnytting av saksofon 

og med tsjekkisk vokal, men jeg har kun 

hørt albumet under. 

Anbefalt: Zadnja Avantura (1977) 

Sfinx (Romania) 

En av perlene fra østblokken! 

På gruppens klassiske 

LP fra ‘78 kan tydes spor av 

PFM, Yes og Pink Floyd, 

men musikken er såpass original 

at den ikke fortjener 

slike merkelapper (jfr. tilfellet 

med jugoslaviske Indexi). 

Når skal noen gjenutgi denne? Sfinx slapp 

ytterligere to plater som jeg ikke har hørt. 

Anbefalt: Zalmoxe (1978) 

Skaldowie (Polen) 

Et av de mest vellykkede 

polske rockeband noen 

gang. Gruppen oppsto på 

midten av 60-tallet og utga 

flere plater med beat og 

kvasi-psykedelisk pop, før 

pianisten Andrzej Zielinski 

oppdaget vestlig progressiv 

rock. Da bandet i ‘72 slapp Krywan Krywan, var 

suksessen for lengst sementert. Klassisk protoprog 

med linjer til det som Collegium Musicum bedrev i 

Tsjekkoslovakia på samme tid. Gruppens høydepunkt 

er derimot Stworzenia Swiata Czesc Druga 

(‘76), med en romslig og luftig symfonisk 

pop/rock-stil, litt som om Yes skulle ha fremført 

Burt Bacharach! Begge disse LPene finnes i dag 

samlet på én CD. 

Anbefalt: Krywan, Krywan/Stworzenia... 

(1972/76) 

Smak $ (Jugoslavia) 

Symfonisk heavyprog i forlengelse 

av landsmennene 

Time og Drugi Nacin. Den 

nesten 20 minutter lange 

Put Od Balona fra gruppens 

første LP, hører blant de 

ypperste prestasjonene 

innen østeuropeisk prog. 

Fra tampen av 70-tallet ble musikken deres relativt 

utvannet. Og styr for all del unna den engelskspråklige 

utgaven av andre-LPen! 

Anbefalt: Smak (1975) 

Crna Dama (1977) 

Stern Combo Meissen (Øst-Tyskland) 

Denne DDR-gruppen huskes 

primært for konsept-LPen 

Weisses Gold (‘78), hvor 

lyden legges tett opp til 

vesttyske navn som Novalis 

og Grobschnitt. I mine ører 

har derimot SCM langt bedre 

håndgrep om melodiforming. 

Tyskspråklig vokal, bl.a. i trykkende opplesninger. 

Anbefalt: Weisses Gold (1978) 

Reise Zum Mittelpunkt des Menschen 

(1980) 

Synkopy (Tsjekkoslovakia) 

Oldrich Vesely hadde vært 

keyboardist i M Efekt fra 

‘76-80. Med Synkopy, som 

opprinnelig ble dannet tidlig 

på 70-tallet og da slapp 

et par EPer med uengasjerende 

heavyrock, førte han 

videre den penetrerende 

tangentbaserte stilen. På bandets debut fra ‘81 

deltar ikke mindre enn fire av medlemmene på 

synthesizere, mens bassgitar er totalt fraværende. 

Følgen er en blytung, skjærende skarp musikk som, 

parert av Veselys særegne harmonibygninger og 

sangstemme, hører blant den kjøligste progrocken 

jeg kjenner til. Så befant man seg da også midt i 

“eurorock”-epoken. Enkelte fikser ikke Synkopy, 

personlig har jeg stor sans for den første platen. 

Anbefalt: Slunecni Hodiny (1981) 

Syrius $ (Ungarn) 

Et avansert jazzprog-ensemble 

hvis musikk vitner om 

dyp skolering. Visse trekk 

fra amerikansk “messingrock” 

av typen Blood, Sweat 

& Tears, men atskillig mer 

gjennomkomponert og krevende 

materiale. En opplagt 

fascinasjon for Bartok’sk harmonikk gir også assosiasjoner 

til Magma anno ‘71, men Syrius’ tekster 

fremføres faktisk på engelsk. Et av Ungarns mest 

interessante progband! 

Anbefalt: Devil’s Masquerade/ 

Az Ördög Álarcosbálja (1972) 

Tako $ (Jugoslavia) 

Glimrende kvartett fra 

Beograd. Fikk oppmerksomhet 

da Kalemegdan-labelen 

(som har spesialisert seg på 

postordre-distribusjon av 

jugorock fra 70-tallet) trykket 

opp deres to LPer for en 

ti års tid tilbake. Begge disse 

er høyst verdifulle, ikke bare for østblokksamlere 

men progentusiaster generelt. Takos uttrykk lå 

mellom Pink Floyd og Camel, men vektla dynamikk 

på en helt egen måte. Gruppens leder var Dorde 

Ilijin, en av de mest kreative tangentspillerne 

innen østeuropeisk rock. 

Anbefalt: Tako (1978) 

U Vreci Za Spavanje (1980) 

Teska Industrija (Jugoslavia) 

Tålelig interessant heavyprog 

med en sanger som 

alltid har minnet meg om 

Christian Decamps fra Ange, 

uvisst av hvilken grunn. 

Referanser til landskollegene 

Drugi Nacin. TIs to 

første LPer er i dag tilgjengelige 

på en og samme CD. 

Anbefalt: Ho-Ruk (1975) 

Time (Jugoslavia) 

En klar favoritt fra Kroatia, 

med medlemsbånd til Indexi 

og Korni Grupa. Time spilte 

oppfinnsom og pågående 

protoprog, påvirket av bl.a. 

Procol Harum, Family og 

Jethro Tull. Fans av italienske 

band som Biglietto Per 

L’Inferno, Jumbo og dess like, vil elske Time. 

Anbefalt: Vrijeme (1972) 


Tarkus intervju 

Adrian 

Belew 

Selv om King Crimson har holdt det 

gående i en eller annen form de siste 30 

årene, er det fortsatt et band som makter 

å fornye seg, og en ny King Crimson-utgivelse 

er en begivenhet innen progverdenen 

som får mer enn én person til å krysse 

av i kalenderen for utgivelsesdato. 

Trond Gjellum 

D 

en 23. februar i år kom The Power to Believe, 

det andre King Crimsonalbumet i det 

nye årtusenet, og også det andre albumet 

på rad med samme besetning med Robert Fripp 

på gitar, Adrian Belew på gitar, vokal, synth og 

perkusjon, Trey Gunn på Warr-gitar og barytongitar 

samt Pat Mastelotto på trommer og perkusjon. 

I denne anledning fikk Tarkus anledning til 

å intervjue Adrian Belew via telefon fra Nashville 

i begynnelsen av desember 2002. 

Uberettiget frykt.... 

Etter å ha hørt EP’en Happy with you have to be 

happy with, var undertegnede mildt sagt en smule 

skuffet, særlig på grunn av det sviktende låtmaterialet. 

Men et promoeksemplar av The Power 

to Believe rettet opp inntrykket betraktelig 

(anmeldelse finner du et annet sted i bladet), og 

dette var det første jeg måtte fortelle en smørblid, 

velartikulert og spøkefull Adrian Belew (som 

først måtte tillate seg å si at Tarkus var et bra 

navn, både på et magasin og på ei bra skive...). 

Adrian Belew: He, he, he .... Ja, det er ikke første 

gang jeg hører dette. EP’en har fått litt blandede 

kritikker rundt om i verden, og mange innvender 

det samme som deg, at den føles som en 

samling av hummer og kanari som ikke sier noen 

ting om hvor vi egentlig står hen. Personlig føler 

jeg at dette er et “calling card” litt sånn som 

Vrooooom var i forhold til Thrak, en slags indikator 

på hva vi driver med for tiden og hva som 

rører seg oppe i hodene våre. 

Tarkus: Blues? (Anm.: En av låtene på denne 

EP’en er en, i mine ører, ganske traurig blueslåt). 

Adrian Belew: Ha, ha! Vi måtte bare prøve det. 

Vi satt i øvingslokalet og tenkte:”Hva har Crimson 

aldri gjort før...?” “Blues” var det et eller 

annet lys hode som sa.... 

Tarkus: Men The Power to Believe låter annerledes 

enn det meste av det som er på EP’en. Hva 

var tanken deres når dere satte dere ned for å 

skrive materiale til denne skiva. Hva var det som 

påvirket dere av det som skjedde i musikkverdenen? 

Var dere for eksempel påvirket av Tool, som 

dere jo turnerte sammen med sommeren 2001? 

Adrian Belew: Egentlig ikke. Crimson har alltid 

hatt en kjerne av tyngre rock i mye av musikken 

sin, og det vi hadde lyst til på denne skiva, var å 

gå tilbake til et enda mørkere og tyngre lydbilde 

på den forrige skiva. Uten at det kan sies å være 

en direkte link tilbake til skiver som Red, så er 

det helt klart mye av de samme røttene vi oppsøker 

på dette albumet. Mange av låtene ble 

også til på den måten at Robert og jeg satte oss 

ned med to elgitarer som ikke var plugget inn og 

bare lagde låter ut fra det enkleste vi hadde av 

musikalske byggeklosser. Det er også mer riffbasert, 

noe som jo er det som skiller rocken fra mer 

“sofistikert musikk”, he, he, he... For øvrig var 

det morsomt å turnere med Tool. De var hyggelige, 

om enn litt sære, og de var enorme fans av 

Crimson, noe de ofte ga uttrykk for. Et par ganger 

spilte medlemmer fra våre to band sammen på 

scenen, noe både vi og publikum satte pris på. 

Manglende måkeskrik og ny teknikk 

Tarkus: Etter noen gjennomlyttinger av det nye 

albumet, er det noen ting som slår meg. For det 

første brukes det mye loops og beatbokser, samt 

en god del andre “ambiente” effekter. For det 

andre har jeg bitt meg merke i at du i mye mindre 

grad enn før lager ymse dyrelyder og lydeffekter 

på gitaren din. Hva har du å si om dette? 

Adrian Belew: He, he, he.. Nei, det er nok mindre 

“dyrelyder” enn det har vært på en lang 

stund nå. For å ta det andre spørsmålet først, så 

henger det sammen med at jeg som musiker har 

et veldig syklisk forhold til det å drive med 

musikk. Jeg har perioder hvor jeg bruker alt du 

kan få tak i hos Sam Ash (en stor amerikansk 

musikkbutikk-kjede) pluss litt til, og andre perioder 

hvor jeg jobber med mindre utstyr. Akkurat 

når vi spilte inn det siste Crimson-albumet, var 

jeg inne i en mer minimalistisk fase, hvor jeg 

jobber med færre ledd i lydkjeden. Dette gjør at 

jeg må legge om gitarspillet mitt, og fungerer 

derfor som et ledd i en stadig fornyelsesprosess. 

Dessuten gir mitt litt “renere” lydbilde en kontrast 

til det sterkt effektlagte soundet til Robert 

(Fripp), noe som gir Crimson enda større muligheter 

til å skape et dynamisk uttrykk. Men jeg 

har også anskaffet et par veldig kule loop-bokser, 

så du skal nok se at det snur mot et effektoppsett 

som minner om en “bridge on a mediumsized 

spaceship”. I livesammenhenger bruker jeg 

forresten nå en Korg synth til å lage lyder og 

spille melodilinjer med, slik at vi kan skape et 

lydbilde som låter litt forskjellig fra låt til låt. 

Elementet av loops og beatbokser er veldig mye 

Pat (Mastelottos) fortjeneste. Under ProjeKct-perioden 

til Crimson (en periode sent på nittitallet da 

bandet splittet seg opp i mindre enheter som 

skulle jobbe med å finne nye innfallsvinkler til 

bandets musikk), jobbet Pat veldig mye med elektroniske 

“gadgets”, noe som åpnet en ny lydverden 

for oss andre i bandet. Det som gjør Pats bruk 

så interessant, er at han har koblet beatboksene 

og samplerne opp mot en Notron live-sequencer. 

Kort forklart er det en kontrollflate som kan styre 

andre MIDI-bokser på et utall måter. Dette gjør at 


det ikke bare blir det samme som avspilles hele 

tiden. Med denne kan han manipulere lydene på 

en zillion forskjellige måter. Dessuten har han 

gjort mye for å inkorporere elektronikk inn i en 

vanlig trommesett-sammenheng. Men det alle disse 

sakene gjør med lydbildet vårt, er å gi det en 

litt urovekkende, mørk og industriell “finish” som 

vi ikke kunne fått til uten. 

Tarkus: Når vi er inne på Pat Mastelotto, så har 

jeg bitt meg merke i at han på denne skiva har et 

mye mer særegent uttrykk samt at trommene ikke 

låter så utrolig syntetisk som på forrige skiva... 

Adrian Belew: Etter å ha turnert med det samme 

hel-elektroniske trommesettet som han brukte på 

ConstruKction of Light, sto det helt klart for han 

og oss andre i bandet at vi måtte gjøre noe med 

trommelyden. Når det er hel-elektrisk, er det noe 

av trøkket og dynamikken som forsvinner. Derfor 

utviklet han et hybrid-sett, litt a la det Bill (Bruford) 

gjorde på åttitallet, der akustisk og elektriske 

trommer går hånd i hånd for å gi det beste av 

begge verdener. Dette inneholder et utall spennende 

lyder og gir musikken en helt annen, mer 

akustisk karakter enn på forrige skive. Hele forrige 

skiva var egentlig veldig steril og syntetisk, så 

denne gangen jobbet vi mye med å få til et varmere 

lydbilde. Bare noe så enkelt som det å få 

med den naturlige ambiensen (romklangen) med 

under innspillingen av de akustiske trommene, er 

med på å myke det hele opp. 

Tarkus: Hva synes du om Mastelotto som trommeslager? 

Adrian Belew: Pat har i løpet av de årene jeg 

har kjent ham, utviklet seg til å bli en utrolig 

spennende trommis. Ikke det at han ikke har 

vært en god trommeslager før, men i de senere år 

har han skapt seg et uttrykk som en eksperimentell 

trommeslager med like god sans for det 

gode groovet like mye som for det sære og typisk 

progressive med masse teknikk og rare lyder. Det 

var en del som etter det forrige albumet mente 

at han prøvde å låte som seg selv pluss Bill (Bruford), 

og at dette låt litt anmassende. Men på 

dette nyeste albumet føler jeg at han har tatt et 

meget langt skritt i å få fram en helt særegen 

stemme som vil bli lagt merke til av et bredere 

lag musikere. 

Belew som trommeslager 

Tarkus: Men bandets trommedel av rytmeseksjon 

består jo ikke bare av Pat Mastelotto på trommer. 

Du tar jo også din tørn en gang iblant…? 

Adrian Belew: Å ja, det gjør jeg gjerne. Jeg vokste 

opp med trommesettet på gutterommet, og jeg har 

alltid likt å spille trommer. I studioet mitt har jeg 

et elektrisk Roland V-drums (det jeg brukte på ProjeKct 

2 skivene), et gammelt Gretsch jazzsett og et 

nytt Drum Workshop, så du kan jo si at trommesiden 

av meg får fritt utløp titt og ofte. I åttitalls 

Crimson brukte jeg et lite sett med basstromme, 

skarp og hi-hat samt noen elektriske padder Bill 

og jeg spilte på sammen på et par låter. Men nå 

bruker jeg i Crimson, et Roland multipad du kan 

spille med hendene på, noe jeg føler gir et mer 

uttrykksfullt spill. På sisteskiva bruker Pat og jeg 

for øvrig hver vår pad av denne typen til å spille 

gamelanlyder på i en liten duett vi har med på den 

nye skiva. Denne låta oppsto bare som en konsertjam 

som vi sakte, men sikkert lagde en låt av. Det 

er alltid morsomt når nye instrumenter kan være 

så inspirerende med tanke på låtskriving. Men slik 

har Crimson alltid vært; vi har omfavnet ny teknologi 

for å se hvilke muligheter det har til å bringe 

musikken vår i retninger vi ikke før har vært inne 

i. På åttitallet brukte vi Stick, gitarsynther og 

elektroniske trommer for å gjøre det, mens vi i dag 

jobber med beatbokser, samplere og effektprosessorer 

for å flytte oss videre. 

Tarkus: Hvilke trommeslagere påvirket deg da og 

påvirker deg nå? 

Adrian Belew: I mine yngste år gikk det i mange 

nå ukjente amerikanske rock og poptrommiser. 

Men i tenåra dukket folk som Mitch Mitchell 

(spilte med Jimi Hendrix), Ginger Baker (Cream) 

og de forskjellige trommeslagerne som spilte med 

Zappa. Men også Bill Bruford ble i løpet av syttitallet 

en stor inspirasjonskilde. Det å da få spille 

i band med han, var et stort øyeblikk i min musikalske 

karriere. Bill har noe udefinerbart ved 

spillet sitt som alltid gjør det spennende. Bill har 

et intrikat trommespill, men kan mindre teknikk 

enn mange andre, kjente trommiser jeg har møtt. 

Men han har noe som gjør at det tar deg ca. et 

nanosekund innen du skjønner det er han. Han 

har sin egen stemme, og det er det veldig få 

trommeslagere, eller musikere for den saks skyld, 

som makter å skape og uttrykke. 

Nå til dags hører jeg ikke så mye på trommeslagere 

for å lære meg så mye nytt, men John 

McEntire fra Tortoise, Danny Carey fra Tool og Pat 

i mitt eget band, er trommeslagere som er interessante 

å høre på, rett og slett fordi de klarer å 

si noe nytt med instrumentene sine. 

Styrker og svakheter 

Tarkus: Hva er i dine øyne King Crimsons sterke 

og svake sider? 

Adrian Belew: Sterke og svake sider… Vel, en av 

våre svake sider er at vi får spilt altfor lite sammen 

utenom øvinger til skiver og turneer. Jeg 

savner litt det sosiale samværet i et øvingslokale 

som kan trylle fram en rekke magiske musikalske 

øyeblikk, og som også gjør at man lærer hverandre 

å kjenne ut og inn i forhold til styrker og 

svakheter. Men man skal jo ikke glemme at vi er 

opptatt på hver vår kant med en rekke prosjekter, 

så at vi finner tid til Crimson, oppleves noen 

ganger som et helt lite under! 

Bandets sterkere sider er takk og pris flere ...! 

Ha, ha, ha! Vel, vår sterkeste er helt klart den at 

bandet består av fire musikere, som tross for 

mange års erfaring i en pillråtten bransje, fortsatt 

trives med å lage akkurat den musikken som de 

har på hjertet. Felles for oss alle, er at vi liker å 

eksperimentere med alle aspekter ved det å lage 

musikk, fra det rent komposisjonsmessige til det 

rent instrumenttekniske, noe som kan munne ut i 

musikk som helt klart har noe å melde. Vi er også 

åpne og ærlige mot hverandre, og tør å markere 

egne standpunkter men samtidig være ydmyk 

nok til å kunne motta konstruktiv kritikk. 

Tarkus: Hva hører du på nå for tiden av musikk 

som inspirerer deg? 

Adrian Belew: Dessverre får jeg høre alt for lite 

musikk for tiden. Men jeg er veldig fascinert av 

en del moderne elektronisk musikk, samtidig 

som jeg også hører litt på klassisk rock og pop 

jeg vokste opp med. 

Tarkus: Kan du forklare litt om hvorfor den nyeste 

skiva kommer ut på Sanctuary Records og ikke 

Discipline Global Mobile (DGM)? 

Adrian Belew: Vel, det er en ganske lang historie 

som jeg skal prøve å gjøre så kort som mulig. Det 

å drive et uavhengig plateselskap i våre dager, er, 

for å si det mildt, uhyre tøft. DGM slet med å ha 

en økonomi som kunne støtte opp om et så stort 

prosjekt som ei ny Crimson-skive tross alt er. 

Dessuten følte vi at Virgin gjorde en slett jobb 

når det gjaldt distribusjon. Derfor shoppet vi litt 

rundt og endte opp på Sanctuary records, et ganske 

ungt, men veldrevet selskap, med masser av 

gode kontakter og vilje til å støtte opp under 

våre prosjekter. Men DGM består, først og fremst 

som et selskap for alle de prosjektene som kan 

relateres til King Crimson på en eller annen måte. 

Tarkus: Jeg vet du har fått dette spørsmålet et 

utall ganger, men vil vi noensinne se Tony Levin 

og Bill Bruford i en King Crimson-sammenheng? 

Adrian Belew: He, he, heh.. Man skal aldri si 

aldri, men akkurat sånn som situasjonen er nå, 

er nok sjansen liten. I forkant av forrige skiva 

var det snakk om at Tony hadde en plass i bandet, 

men han turnerte heller med Seal. Bill og 

Robert har såpass motstridende visjoner, at det 

var vanskelig å finne plass for dem begge i bandet. 

Men nå for tiden ser det ut til at Bill trives 

best med å spille jazz i Earthworks, og Tony komper 

jo Peter Gabriel på en stor turne, så det Crimson 

som er nå, er det Crimson jeg er veldig viss 

på vil bestå ennå en god stund til. 

Konserter 

Tarkus: King Crimson har jo turnert mye i USA de 

siste årene. Hvordan blir det med turnedatoer i 

Europa også? 

Adrian Belew: Vi legger ut på en USA-turne til 

våren, og selv om det akkurat nå ikke er noen 

europeiske datoer bekreftet, så jobber vi med 

saken. I Europa kunne vi godt ha tenkt oss å 

jobbe opp mot å spille på store festivaler, men 

som sagt, ikke noe er bekreftet ennå. 

Tarkus: Hva med Norge? 

Adrian Belew: Vel, vi får se. Vi har i det hele 

tatt spilt veldig lite i Skandinavia. Jeg har vært i 

Norge ved en del andre anledninger, og jeg synes 

det er et vakkert land med masse hyggelige mennesker 

og et bra publikum. 

Tarkus: Er det noe du vil si før vi avslutter? 

Adrian Belew: Ja, først og fremst vil jeg takke 

alle norske fans for støtte og lovord. Det er det 

som holder oss flytende på det mentale plan. 

Dessuten synes jeg det er bra at det finnes magasiner 

som deres som faktisk driver med dette på 

frivillig, ikke-profitabel basis. Det er en rekke 

slike magasiner i verden, og jeg beundrer virkelig 

folk som legger ned så mye tid i å drive med det. 

Hva annet kan vel en ydmyk skribent si, enn at 

slikt varmer i vinterkulden... 

Alle fotos fra DVD-en Deja Vroom 

Les anmeldelse av The Power To Believe annet sted 

i bladet 


The Residents 

Sted: Rockefeller, Oslo 

Torsdag 27. februar 

2003 

Publikum: Utsolgt 

(d.v.s. rundt 1500) 

Aktuelt album: 

Demons Dance Alone 

Resultatet av leseravstemningen 2002 

Hvem vant? 

Trond Gjellum 

Å 

komme til Rockefeller denne torsdagen var 

en selsom opplevelse. Aldri har jeg sett et 

så aldersblandet publikum: her var det folk 

som knapt nok var født siste gang bandet var i 

Norge i 1986, og her var folk som tydeligvis hadde 

holdt koken som Residents-fans siden de første 

skivene på syttitallet. Alle var de kommet for 

å se denne selsomme ansamlingen av musikere 

som har eksistert i over tretti år som Residents. 

Jeg må innrømme at deres siste album Demons 

Dance Alone så absolutt har sine kvaliteter, men 

jeg synes det tidvis kan bli litt sterilt og retningsløst. 

Derfor fryktet jeg skuffelse når en god 

venn og Residentsfan fortale meg at Residents 

konsekvent kun spilte fra sitt nyeste album på 

konsertene sine. Men all frykt skulle gjøres til 

skamme, og det ganske så ettertrykkelig. 

Scenelyset dempes og inn på scenen kommer fire 

personer kledd i noe som best kan beskrives som 

et plagg som er en blanding av kamuflasjenetting 

og munkekutte. De setter seg ned bak keyboards, 

et MIDI-marimba, gitar og noe som for 

meg ser ut som en ansamling av samplere og 

miksere. Så drar de i gang med ouverturen til 

konserten, og her skjønner man raskt at dette 

skal bli noe annet enn på skive. Tyngden og 

dynamikken slår lufta ut av en, og særlig gitaristen 

og mannen(?) på MIDI-marimba overbeviser 

stort med kontrollert med likevel virtuost spill på 

sine respektive instrumenter. MIDI-marimbaisten 

trigger også trommelyder på instrumentet sitt og 

sørger for at musikken får en rocketyngde. Deretter 

kommer kveldens hovedpersoner inn på scenen, 

en kvinne og en mannsperson som synger 

samt en mann utkledd som en demon. 

Med enkle visuelle virkemidler (noe som så ut 

som elektriske parafinlamper) og utrolige dansetrinn 

fra “demonen”, holdt de publikum i ånde 

med fremføringen av Demons Dance Alone. 

Musikken var tidvis sterkt omarrangert og hadde 

den tyngden og dynamikken jeg savnet på skive. 

En merkelig blanding av nesten atonal gitarspilling 

blandet med et hav av referanser til popmusikk, 

rockemusikk og avantgarde de siste førti 

åra, ga konserten en enorm musikalsk variasjon. 

Tidvis låt det veldig som om Fred Frith i et melodisk 

hjørne hadde slått seg sammen med gjengen 

for å lage musikk. 

De to vokalistene komplementerte hverandre 

fullt ut, både i opptreden og vokalstil. Et av høydepunktene 

var når den mannlige vokalisten satte 

seg ned på en stol og mimret om det gamle 

bandmedlemmet Snakefinger og en episode da de 

hadde hjulpet James Brown å finne veien til et 

konsertlokale i Louisiana “way back in 1965...”. 

Når konserten nærmet seg slutten, sto vokalisten 

bare og så på publikum i flere minutter uten å si 

noe, noe som var en veldig annerledes affære: 

det var akkurat som om publikum plutselig ble 

den opptredende. Ingen ekstranumre ble det, 

men bandet fremførte Demons Dance Alone med 

en overbevisning som gjorde meg helfrelst fan 

der og da. La oss på vegne av alle de som ikke 

fikk vært der, håpe at bandet ikke bruker 17 år 

på å komme seg hit neste gang. 

Årets artist 2002 – The Flower Kings 

2002 skulle vise seg å være Flower Kings’ 

år – iallefall har de stukket av med de 

aller fleste titlene. 

Nåvel – her er iallefall resultatene: 

Årets artist 

1. The Flower Kings 

2. Camel 

3. Spock's Beard 

4. Dream Theater 

5. Paatos 

Pain Of Salvation 

Meget klar seier til The Flower Kings for andre år på 

rad, mens det var kun én stemme som skilte Camel og 

Spock’s Beard 

Årets album 

1 FLOWER KINGS unfold the future 

2 CAMEL a nod and a wink 

3 SPOCK'S BEARD snow 

4 DREAM THEATER 6 degrees of inner 

turbulence 

5 GÅTE jygri 

Like klar seier til våre svenske venner her, og det er 

ikke vanskelig å se at for de aller fleste av våre lesere 

er det årets band som også har produsert årets 

album. 

Årets låt 

1 FLOWER KINGS the truth will set you free 

2 FLOWER KINGS devil's playground 

3 CAMEL fox hill 

4 FLOWER KINGS silent inferno 

5 PAATOS tea 

Vi tør ikke engang tenke på hvor mange poeng Flower 

Kings hadde vunnet med dersom fansen deres hadde 

kunnet bli enige om hvilken låt som er best… 

Årets norske artist 

1 Gåte 

2 Motorpsycho 

3 Panzerpappa 

4 Pagans Mind 

Seid 

White Willow 

Nykommerne Gåte gjorde rent bord med en klar seier 

og detroniserte dermed Motorpsycho som har virket 

nærmest uslåelig. 

Årets konsert 

1 Flower Kings, Rosendal Scene 

Her var det bare ett avstemningsalternativ, og siden 

svært mange ikke hadde vært på noen konserter i året 

som gikk som var verd å nevne, så kårer vi kun en 

vinner og ingen oppfølgere. Men vi kan nevne at både 

Yes og Gåte falt i smak hos flere av våre lesere. 

Beste artist gjennom alle 

tider 

1 (1) Yes 

2 (5) Gentle Giant 

3 (2) Genesis 

4 (3) King Crimson 

5 (-) Flower Kings 

Også her var det for første gang duket for Flower 

Kings, ja for et 90-00-talls band i det hele tatt. ellers 

var forskjellen fra i fjor relativt liten. Yes dro i land 

seieren for andre året på rad med to fattige stemmers 

overvekt, deretter var det et markert sprang ned til 

de neste. 

Vi valgte å kutte ut alle de øvrige “gjennom alle 

tider”-kategoriene da vi hadde en følelse at det ble 

de samme utøverne som fikk de samme stemmene om 

igjen. Men dersom du synes at dette var en grusom 

tabbe, er det bare å gi oss beskjed, så kanskje de er 

tilbake igjen til neste år. 

Også i år har vi trukket fem vinnere som får hver 

sin DVD eller CD i premie. 

Og vinnerne er: 

• Frode Garnes, Oslo 

• Thorbjørn Næss, Svelvik 

• Ulf Skjoldhammer, Bergen 

• Trond Sætre, Laksevåg 

• Jan Røe, Trondheim 

Gratulerer til dere! 

Jon Anderson og Yes – Beste artist gjennom alle tider 


Vi gjør ferdig artikkelen om poppete prog (eller var det progete pop?) 

Pop-Prog – en oppsummering 

I forrige utgave av Tarkus hadde vi en 

artikkel om popartister som lager musikk 

som ligger i grenselandet mot progressiv 

rock – uten at artistene på noen måte 

definerer seg som eller identifiserer seg 

med prog. 

Trond Sætre og Sven Eriksen 

V 

i ble ikke helt ferdige forrige gang, og derfor 

kommer en liten sluttføring av artikkelen 

her, med ytterligere tips om noen band som 

dere progfans med hell kunne ta en lytt til. 

It Bites 

It Bites oppsto i Cumbria langt nord i England i 

1982, men alle medlemmene hadde spilt sammen 

sporadisk helt fra midten av 70-tallet, blant annet 

i punkbandet Waving At Trains. Gjennom hyppige 

opptredener i nærmiljøet fikk de både erfaring og 

en stor tilhengerskare - og en rett så usunn livsstil. 

Det siste medførte til slutt at de ble bannlyst 

av arbeiderklubbene i området, og med det forsvant 

mye av livsgrunnlaget deres. Bandmedlemmene 

dro hver til sitt, og det var bare en tilfeldighet 

at de alle møttes et halvår senere og fant ut at 

tiden var moden for å dra bandet igang igjen. 

It Bites kombinerer blues, metal og kunstrock, har 

blitt produsert av Steve Hillage, og fikk en hit 

med sin andre single, Calling All The Heroes. Debutalbumet 

The Big Lad In The Windmill (1986) er 

lystig og tidvis ganske original, men også ganske 

uferdig. Bandet sa selv at inspirasjonskilder var 

blant annet 10cc, Led Zeppelin og Can. 

Tarkus anbefaler 

Oppfølgeren Once Around The World (1988) er til 

tross for sitt kjedelige cover, en mye mer spennende 

plate. Bandet har sluppet 10cc-tendensene 

og viser isteden større likheter med band som Yes, 

Rush og Genesis. De klarer å kombinere melodiøsitet, 

hardtslående rock og en progressiv tankegang 

på en måte som gjorde at de fikk mange fans 

blant tidens progfans. Nå må det riktignok innrømmes 

at dette var magre tider for tilhengere av 

progressiv rock, men plata viser et band med friske 

takter og tro på seg selv. 

Året etter kom bandets siste album, Eat Me In St. 

Louis. Coveret var designet av Roger Dean, og plata 

SER veldig progressiv ut, men musikken er 

redusert til ganske ensformig heavy metal og er 

totalt sett deres minst interessante utgivelse. 

Bandet gikk i oppløsning da gitarist og vokalist 

Francis Dunnery startet en solokarriere som tidvis 

har vært ganske så suksessfull. 

Orchestral Manoeuvers In 

The Dark 

Orchestral Manoeuvers In The Dark oppsto i Liverpool 

på slutten av 70-tallet da to tidligere medlemmer 

i gruppa The Id – Paul Humphreys og 

Andrew McCluskey – bestemte seg for å lage 

musikk med sterke referanser til Kraftwerk. 

Debutsingelen Electricity (1979) vakte oppsikt, 

ikke minst fordi John Peel spilte den hyppig på 

radio, og plata ble betegnet som en av de mest 

vellykkede eksemplene på melodisk synthesizerpop. 

Suksessen med singelen gjorde at de fikk 

kontrakt med Virgin, og duoens selvtitulerte 

debutalbum kom i 1980. En single hentet herfra, 

Enola Gay nådde en hederlig plassering på de engelske 

hitlistene. Bandet ble etterhvert utvidet til 

en kvartett, og de ga ut en rekke suksessfulle 

album gjennom 80-tallet, og de trakk fulle hus på 

turneer i blant annet USA, Japan og Australia. 

OMD har blitt karakterisert som en muntrere utgave 

av Human League og Depeche Mode, de kombinerer 

helt naïve melodier med ambisiøse komposisjoner, 

og hele tiden balanserer de mellom kommersiell 

og alternativ pop. 


Steely Dan 

Akkurat som noen av de beste prog-gruppene har 

Steely Dan ofte blitt beskyldt for å være for flinke 

og smarte. Folk som liker å sette musikk i bås vil 

kanskje kalle “The Dan” for et jazzrockband. Men 

det er de i så fall bare på samme måten som Frank 

Zappa & The Mothers var et jazzrockband. Riktignok 

er Steely Dan litt streitere enn sistnevnte, 

men minst to viktige ting hadde de felles med 

Zappa: Evnen til å bruke jazz på en ny og kreativ 

måte, og de sylskarpe, satiriske tekstene. 

Steely Dan er i realiteten en duo, bestående av 

Donald Fagen (vokal, gitar, bass) og Walter Becker 

(keyboard). De to kompisene fra New York hadde 

allerede skrevet låter i årevis da de endelig fikk lov 

til å virkelig utfolde seg i et skikkelig studio sammen 

med noen av Los Angeles’ beste studiomusikere. 

Resultatet var Can’t Buy A Thrill (1973), 

en kunstnerisk og kommersiell suksess som raskt 

satte dem på toppen av det amerikanske rockehierarkiet. 

I årene som fulgte kom Steely Dan jevnlig 

med allsidig album av høy kvalitet. På platene 

Countdown To Ecstasy (1973) og Pretzel Logic 

(1974) hadde gruppa fast besetning, men Becker og 

Fagen var mer interessert i å skrive låter og være i 

studio enn i konserter. Det styrket ikke akkurat 

samholdet i bandet, og fra og med 1975 var de to 

de eneste faste medlemmene. De led imidlertid ingen 

nød, for duoen hadde så godt ry at profilerte 

studiomusikere sto i kø for å spille med dem. 

Katy Lied (1975) og The Royal Scam (1976) fortsatte 

i samme lesten. Aja (1977) derimot, innebar 

en gjennomtenkt omlegging av gruppas sound. 

Dette albumet la større vekt på jazz og funk i fyldige 

arrangementer, mens rockebiten var mer 

melodiøs. Gaucho (1980) fulgte i samme lesten, 

men var dessverre flatere og kjedelige. Becker og 

Fagen kjedet seg også, og gikk hver til sitt. Fagen 

lagde det elegante, synth-polerte soloalbumet The 

Nightfly (1982), men ellers var det påfallende stille 

fra begge to. Gjenforeningen kom imidlertid i 

1993, da den dynamiske duoen begynte å turnere 

med sine gamle låter. Først i 1999 kom et nytt 

Steely Dan-album, Two Against Nature. En glatt og 


Once Around The World (1988) 

Fra den heidundrande åpningen med Midnight, 

som minner mye om 80-talls Genesis, presenterer 

de en plate som er gledelig konsistent, 

med gode komposisjoner og inspirerte framføringer. 

Her er høy energi (Rose Marie), relativt 

kompleks rytmikk (Old Man And The Angel), og 

avslutningen er en 15 minutter lang komposisjon 

som et hvilket som helst progband kunne 

ha misunt dem. 

Architecture & Morality (1981) 

Pludrete synther og fete mellotroner i samspill. 

Fra det helt enkle (Georgia) til det nesten 

progressive (Maid Of Orelans), og innimellom 

finner vi snodige, nærmest avantgardeaktige 

synth-komposisjoner. En plate som 

progfans med sans for elektronisk musikk vil 

kunne ha glede av. 

Katy Lied (1975) 

De lærde strides om hvilket Dan-album som er 

best. Alt fra 70-tallet kan anbefales, men min 

personlige favoritt er Katy Lied, en svært jevn 

samling preget av topp-produksjon og sære, til 

dels foruroligende tekster. Her det fortsatt 

mulig å høre slektskapet med Zappa. 


gammeldags produksjon, men det var gøy å høre 

noe nytt fra “The Dan” uansett. Under Grammyutdelingen 

2000 fikk Steely Dan sin aller første 

Grammy noensinne, og det attpåtil i klassen 

“Årets album” – til Eminems store forargelse og til 

alle andres overraskelse. Om nettopp Two Against 

Nature hadde fortjent hoved-Grammy’en kan diskuteres. 

Men hvis du, som jeg, valgte å se på denne 

som en æresbevisning for lang og tro tjeneste 

innen smart, raffinert popmusikk, var det ikke 

bare fortjent – det var også på høy tid! 

XTC 

XTC har, i nærmere 25 år vært et av de bandene 

som kritikerne alltid roser opp i skyene, men som 

likevel aldri ser ut til å få det virkelig store 

gjennombruddet de kanskje hadde fortjent. I 

begynnelsen var de påvirket av punkbølgen, men 

stort sett henter de inspirasjon fra hvor det enn 

passer dem, enten det er psykedelia, engelske folketoner, 

streit popmusikk eller The Beatles. 

Gruppas sjel og ryggrad er Andy Partridge (vokal, 

gitar) og Colin Moulding (vokal, bass), som begge 

stammer fra Swindon i England. En lang stund 

besto XTC også av Dave Gregory (vokal, keyboards, 

gitar) og Terry Chambers (trommer). Debutplata 

White Music (1977) hadde den tidsriktige 

punk/new wave-rammen, men skilte seg ut med 

sine intrikate melodilinjer og sære, satiriske tekster. 

Utviklingen fortsatte på Go2 (1978) og 

Drums And Wires (1979). Med platene Black Sea 

(1980) og English Settlement (1982) fikk XTC ry 

som et av Englands mest allsidige og kvalitetsbevisste 

rockegrupper. Det som trolig hindret dem i 

å bli virkelig store, var Andy Partridges sceneskrekk. 

Allerede på den første verdensturnéen i 

1980 var den et betydelig problem. Enda verre 

gikk det på English Settlement-turnéen, da Andy 

brøt sammen flere ganger. Store deler av turneen 

ble avlyst, og konserten de holdt i San Diego sommeren 

1982 skulle bli bandets aller siste. 

Platesalget led under mangelen på konserter, og 

en stund så det nesten ut til å skade kvaliteten 

på platene også. XTC har aldri utgitt en dårlig plate, 

men Mummer (1983) og Big Express (1984) 

holdt ikke samme nivå som de tidligere utgivelsene. 

Andy var imidlertid ikke tom for ideer. I 

1985 lanserte han gruppa The Dukes Of Stratosphear, 

som egentlig bare var XTC under et annet 

navn. Dukes var ment å være en halvt parodisk 

hyllest til britisk 60-tallspsykedelia, en stilart som 

Andy alltid har vært sterkt påvirket av. Med mini- 

LP’ene 25 O’Clock og Psonic Psunspot (seinere samlet 

på én CD) ble The Dukes en suksess, og gruppa 

gikk i studio som XTC igjen med fornyet vigør. 

Med hjelp av den amerikanske produsenten Todd 

Rundgren lagde XTC det som blir regnet for deres 

beste plate: Skylarking (1986), en samling elegante 

poplåter i Brian Wilson-stil, gjennomsyret av 

sensuell sommerstemning. Musikkpressen elsket 

den, akkurat som de litt mørkere oppfølgerne 

Oranges And Lemons (1989) og Nonsuch (1992). 

Men tross i at Nonsuch ble lansert i begynnelsen 

av britpop-alderen ble den en kommersiell fiasko, 

og samarbeidet mellom XTC og Virgin Records gikk 

opp i liminga. 

Det endelige kontraktbruddet kom mot slutten av 

tiåret. Nå sa også Dave Gregory takk for seg, men 

låtskriverparet Partridge og Moulding holdt sammen. 

Etter å ha fått i land en avtale med selskapet 

Cooking Vinyl kom Apple Venus Vol. 1 i 1999, 

fylt med melodiøs pop og overdådige orkestrale 

arrangementer. For balansens skyld kom den mer 

rocka Wasp Star (Apple Venus Vol. 2) ut året etter. 

Platesalget er moderat, men til fansens lettelse 

har Partridge og Moulding nå frie tøyler. 

Da vi spurte White Willows Jacob Holm- 

Lupo hvem hans favoritt-trommeslager var, 

trengte han bare et tiendels sekund på å 

si: Mattias Olsson. Olsson spilte trommer 

på White Willows andre album Ex Tenebris. 

“Han er en av verdens mest talentfulle 

trommeslagere og perkusjonister”, sa 

Jacob. “Han kommer opp med fantastiske 

ideer hele tiden enten det er brutale rytmer 

eller små akustiske nyanser”. 


H 

Sveriges kanskje mest legendariske progband gjenopplives 

Änglagargantuan 

ans kortvarige samarbeid med White Willow 

er som en parantes å regne sammenlignet 

med innsatsen i Änglagård, et band alle 

dagens prog-fans har et forhold til. Nå er bandet 

tilbake og ser fram til å spille på NearFest, og vi 

syntes det var på tide å ta en prat med Mattias 

som virker fornøyd med hvordan ting utvikler seg. 

“Det føles godt... jeg har alltid vært stolt av hva 

vi utrettet med bandet, og jeg har savnet den 

typen trommespill. Nå har ikke denne gjenforeningen 

vært et så stort skritt som man kunne 

tenke, jeg har vært i kontakt med de andre i bandet 

til og fra hele tiden, og har til og med turnert 

med både Jonas og Thomas i ulike konstellasjoner, 

så det hele virker ganske naturlig. Musikalsk er 

det omtrent den samme atmosfæren. En av de 

største overraskelsene da vi øvde sammen i mitt 

studio Roth Hande i september var hvor sterk og 

sikker bandets sound var. Umiddelbart. Litt rart 

egentlig når du tenker på at vi har ikke spilt sammen 

siden 1994! 

For et band som bare eksisterte mellom 1991 og 

1994 har Änglagård virkelig forblitt et ekte kultband 

som trekkes fram av musikkelskere overalt i 

verden. “En ting var at vi var heldige med timingen. 

Bandet kom med en sound og en musikkform 

som på en måte hadde blitt glemt. Vi skrev og 

spilte inn de første fire låtene under ganske primitive 

forhold, og plutselig var folk fra hele verden 

i kontakt med oss. Jeg synes også at bandet 


Oranges And Lemons (1989) 

XTCs plater holder så høy kvalitet at det er 

nesten urettferdig å peke seg ut bare en. Men 

hvis jeg må, så blir det Oranges And Lemons. 

Den har samme lekne og melodiøse stemning 

som Skylarking, men består av lengre sanger 

med mer fylde og større arrangementer. 

Hybris 

hadde en markert profil og identitet allerede fra 

starten. Enda bandet var uvirksomme i åtte år 

henger kultband-etiketten framdeles på oss. Kanskje 

nettopp fordi vi sluttet. Mot slutten av eksistensen 

fikk vi større og bedre tilbud om å lage 

plater og gjøre turneer, men vi trivdes ikke lenger, 

verken med musikken eller hverandre, så vi gjorde 

det eneste riktige - vi stoppet. Vi ga ut to fine 

album med et sterkt musikalsk budskap - og så 

forsvant vi. Litt Howard Hughes-aktig. 

Bandet har bare to studioalbum å vise til, men de 

har solgt jevnt og trutt selv i perioden hvor bandet 

har vært inaktive. Det har vært sporadiske reutgivelser, 

og nå ser det ut til at hele back-katalogen 

vil få enda en nyutgivelse for å møte etterspørselen. 

“Vi har vel alltid hatt en solid fanskare, 

og mange av dem hørte bandet for første gang 

etter at det var oppløst. Og vi har ikke egentlig 

bombardert markedet med platene våre. Platene 

har solgt bra hele tiden. Vi kunne sikkert ha solgt 

mer hvis vi hadde vært mere aggressive i markedsføringen, 

men det har liksom ikke vært helt vår 

stil. Jeg synes at å legge Gånglåt från Knapptibble 

som bonus-spor på re-utgivelsen av Hybris var et 

fornuftig trekk fordi den ene låta på en måte oppsummerte 

slutten på en periode for bandet og 

begynnelsen på en annen. Vi har diskutert muligheten 

for å putte på flere bonus-spor, men personlig 

synes jeg at “Epilog” er veldig komplett 

som den er. Jeg ville ikke like å høre et eller 

annet snodig out-take etter Saknadens Fullhet, 

eller hva? Det er dog en mulighet for at vi remastrer 

både Hybris og Epilog. Vi snakker også om å 

gi ut materialet på andre formater, men dette er 

så langt bare ideer.” 

Opprinnelig var det Tord Lidman og Johan Högberg 

som startet bandet. Da Olsson kom med, 

hvilken ekstra “bagasje” hadde han med seg for å 

imponere disse gutta? “Vel, en ting de syntes var 

interessant var at jeg hadde jobbet i mange forskjellige 

musikalske settinger (klassisk og avantgarde 

for eksempel), noe som betydde at jeg var 

fortrolig med mange ulike musikalske stilarter og 

instrumenteringer. Dette var riktignok ikke utelukkende 

positivt siden de varierte bakgrunnene 

vi hadde medførte mange lange diskusjoner om 

musikken. Idag ser jeg ikke på meg selv nødvendigvis 

som en trommeslager. Ikke misforstå, jeg 

elsker å spille trommer, likedan å jobbe fram 

tromme- og perkusjonspartier, men det handler 

mer om å ha en total visjon eller ide enn om å slå 

skarptrommer og metallbiter til gitte tider. Brian 


Eno har sagt at et arrangement er at noen ikke 

spiller, noe jeg er helt enig i. Altfor mange musikere 

bruker altfor lang tid på å finne ut partiene 

de skal spille framfor å diskutere om de i det 

hele tatt skal spille akkurat der. 

Alle som har hatt gleden av å lytte til Änglagård 

vil være enige i at Epilog er ganske mørk og dyster 

som, når det gjelder atmosfæren, ikke er så 

ulik Anekdotens Vemod, dog noe mer folkemusikk-inspirert. 

“Da vi spilte inn Epilog var våre 

inspirasjonskilder mye mer varierte. Thomas og 

Anna hadde begynt å høre på de nye svenske folkemusikkbandene 

og Johan hørte mer og mer på 

filmmusikk. Epilog var et resultat av at vi jobbet 

veldig hardt, og med en ambisjon om å nå et mål 

som fra starten av var vanskelig, ja nærmest 

uoppnåelig. Vi skrev musikk vi i utgangspunktet 

ikke kunne spille, men måtte lære oss underveis. 

Vi hadde også mye videre referansegrunnlag; 

Duke Ellington, The Police, Philip Glass, Jan 

Johansson, for å nevne noen. Jeg tror at den 

mørke atmosfæren som albumet har kom fra at vi 

var så fokuserte og målbevisste. Vi hadde alle en 

klar mening om hvor vi ville. Vi tillot oss også å 

eksperimentere mer med både lyd og arrangementer. 

Det lave ble lavere og det høye høyere 

kan man si. 

Som nevnt har etterspørselen etter både Hybris 

og Epilog vært stor. Debutalbumet ble gitt ut på 

Mellotronen, det andre på Hybris, mens re-utgivelsene 

vil bli å finne på Exergy Music. Dette er 

også hjemmet til Pineforest Crunch og Reminder, 

to band som Olsson er involvert i. Med ytterligere 

andre prosjekter som Geller, Molesome og 

Andreas & Jag, blir det tid for Mattias å engasjere 

seg skikkelig i nye Änglagård? 

som er skikkelig stimulerende. Akkurat nå jobber 

jeg med tre prosjekter, Clockwork, Kit Le Fever 

og Helena Karlsson. Nye ideer, og nye måter å 

tilnærme seg de samme tingene.” 

Ikke bare er Mattias Olsson involvert i en trillion 

ulike prosjekter, men han har nylig åpnet sitt 

eget studio Roth Hände. Er det muligheter for at 

det nye Änglagård-albumet kan bli spilt inn der? 

“Ja, slett ikke umulig. Etter at bandet ga seg i 

1994 har jeg samlet masse forskjellig utstyr, 

gamle, gode keyboards, snodig trommeutstyr og 

effektpedaler osv. Etter å ha gjort innspillinger 

hjemme i et par år fikk jeg tak i noen som ved et 

nedlagt skipsverft, og jeg begynte å rigge opp alt 

sammen, og det er der jeg gjør alle innspillingene 

mine nå for tiden. Sannsynligvis gjør vi 

grunnsporene i “Big” studio, og så flytter vi 

tapene over til mitt studio og gjør resten der. Vi 

har allerede spilt inn materiale i Roth Hände. 

Snodig, russisklydende 30-talls svart/hvitt Kafka-aktige 

saker. Dampmaskiner og optiske orgler 

i aksjon. Hvis vi gjør en stor, massiv Mellotronkor/Tauruspedal-sak 

er det vanskelig å tenke seg 

det uten et svært trommesett i et svært rom... 

og en liten blond svensk fyr som spiller det. Så 

langt har vi jobbet med to låter. Solaris (bare en 

arbeidstittel – lover) er ikke så ulikt Epilogmaterialet, 

men med en mer åpen instrumentering. 

Vi har blant annet eksperimentert med 

tape-loops, stylofoner og hauger av nye/gamle 

lyder for å finne et ståsted for bandet idag. Jeg 

er overrasket over at det nye materialet musikalsk 

sett er så typisk “Änglagård”. Veldig dynamisk 

og aggressivt, melodisk, intrikat og snodig. 

Det andre sporet er ikke riktig så ferdig som 

Solaris. Det kan fremdeles endre seg mye. Jeg 

tror ikke det blir sang i tradisjonell forstand, 

men det er ikke utelukket at vi bruker vokale 

elementer på samme måte som på Epilog. Sannsynligvis 

beholder vi bandet som en kvintett, 

men det er mulig vi vil bruke gjestemusikere. 

Hvis økonomien ikke hadde spilt noen rolle ville 

jeg ha hatt John McEntire fra Tortoise til lydbehandling, 

Brian Eno til å rusle rundt å overtale 

folk til ikke å spille så mye hele tiden, Jon Tor 

Birgesson fra Sigur Ros og Johnny Greenwood til 

å få gitarene til ikke å låte som gitarer...” 

Uansett hva sluttresultatet vil bli er det sikkert 

at den vil ha et tonn Mellotron. Mellotronen ble 

til og med brukt flittig i den mer tilgjengelige 

musikken til Pineforest Crunch. “Da Änglagård 

startet ble Mellotronen en viktig del av bandets 

sound. En ting var at den lenket bandet lydmessig 

til flere av våre favorittgrupper på den tiden 

som var King Crimson, Cathedral, Yezda Urfa, noe 

annet var at den ga en orkesterstruktur til bandet 

som vi etterstrebet både musikalsk og produksjonsmessig. 

I tillegg har Mellotronen en veldig 

karakteristisk lyd. Den høres ut som den er i 

moll selv om du spiller en munter dur-akkord. 

Jeg har aldri spilt inn et album som ikke inneholdt 

Mellotron, den lyder alltid flott. Og med 

det lydutvalget som er tilgjengelige nå er det 

mulig å lage skikkelig spennende oppbygninger 

som du ikke kunne tidligere. Et av mine seneste 

prosjekter heter Nook of the North, og her har vi 

jobbet mye med å bruke orkesterinstrumenter 

med Mellotron, piano, vinglass, kirkeorgel og så 

videre for å skape et nytt miljø for sangene. Et 

nytt tilskudd til bandets lydutvalg vil være en 

Orchestron med Optigan-plater. Det er et slags 

optisk orgel som spiller roterende plater med forhåndsinnspilt 

lyd. Ikke ulikt Mellotronen, men 

mer rufsete og polstret liksom. Siden platene 

roterer er det ikke noen tidsbegrensning på 

lyden, helt Tangerine Dream hvis man ønsker. 

Angående Pineforest Crunch, så syntes jeg Mellotronen 

passet fint i bandets sound. Det hadde 

ikke noe med et ønske om å identifisere oss med 

progmiljøet eller å trekke oppmerksomhet mot 

instrumentet. Nå for tiden er bandet komfortable 

i studiomiljøet, så Mellotronen har blitt et vel 

innarbeidet og naturlig element i bandets låter.” 

Änglagård er booket for å spille på NEARfest i 

juni, og det er interessant for bandet å figurere 

på samme plakat som noen av verdens største 

prog-navn. “Flott”. Vi ser virkelig fram til det. 

Det er en fin måte å re-introdusere bandet på og 

samtidig presentere noen nye komposisjoner. Det 

ser ut til å bli en fin festival og vi gleder oss virkelig 

til å reise”. 

Dagens Änglagård-besetning er: 

Mattias Olsson - trommer 

Anna Holmgren - fløyte/melodica/sax 

Johan Brand (tidl Högberg) - bass/basspedaler 

Tomas Johnsson - keyboards 

Jonas Engdegård - gitar/keyboards 

Offisiell website: 

www.anglagard.net 

Epilog 

“Som alltid med bandet er det ikke noen overordnet 

plan eller en gitt retning vi følger. Vi ga 

ut det første albumet på Mellotronen fordi sjefen 

der lovet å kjøpe 200 eksemplarer, så vi sa, greit 

nok, men egentlig var det vår egen uavhengige 

utgivelse. Vi finansierte innspillingen og ordnet 

distribusjonen selv. Hybris Records er vår egen 

label. Akkurat nå er det beleilig å gi ut plate på 

Exergy, og det er også fornuftig fra et økonomisk 

synspunkt. Jeg har alltid hatt det travelt, jeg 

blir gal hvis jeg gjør bare en ting av gangen, jeg 

liker at ulike prosjekter fletter seg i hverandre 

og inspirerer hverandre. Flere ganger har jeg hatt 

musikalske ideer eller produksjons-ideer som jeg 

har prøvet med ett band, og hvis det ikke fungerte, 

flyttet det til et annet prosjekt. Alle band 

har sin egen unike dynamikk. Så vidt jeg vet er 

det ingen tidsmessig konflikt mellom de ulike 

bandene. En stor fordel ved å være i alle disse 

bandene er at jeg har kontroll over når og hvordan 

jeg gjør forskjellige ting. Jeg jobber også 

som produsent for flere band og musikere, noe 

…og hva hører vi på da? 

Redaksjonens spilleliste 

Dette er platene som har fått mest spilletid hos Tarkus’ redaksjonsmedlemmer den seneste tid… 

Trond 

The Residents 

Icky Flix 

Steely Dan 

Pretzel Logic 

Peter Gabriel 

Up 

Frank Zappa and the mothers 

of invention 

Weasels ripped my flesh 

Fred Frith 

Prints 

Jon Christian 

Popol Ace 

All We Have 

Barclay James Harvest 

Live Tapes 

Hawkwind 

Palace Springs 

Focus 

Focus 8 

Karlsøy Prestegaard 

Dyret (666) 

Sven 

Popol Ace 

All We Have 

Bela Fleck 

Ufo Tofu 

Clifford T Ward 

Gaye And Other Stories 

Nick Haeffner 

The Great Indoors 

V/A 

Legend Of A Mind 


Vi snakker med TømrerClaus: 

En ekte dansk eksentriker 

TømrerClaus (Claus Pedersen) startet 

gitarkarrieren sent på 60-tallet ved å spille 

med mange danske band. På midten av 

70-tallet flyttet han til Christiania og 

begynte å spille cello og fiolin ved siden 

av gitar. En typisk “uavhengig” og eksperimenterende 

artist, mye av musikken 

hans fra den tiden inneholder mange 

overraskelsesmomenter. 

Piotr Tucholski 

Tarkus: Claus, hvorfor bruker du pseudonymet 

TømrerClaus? 

TømrerClaus: Jeg fikk tilnavnet TømrerClaus 

sommeren 1970. Jeg var medlem av planleggingsstaben 

i Det Nye Samfunnets sommerleir på 

Jylland. Her møttes tusener av hippier for å nyte 

hverandre og musikk. Det var en dansk utgave av 

Woodstock-festivalen. Jeg er utdannet snekker, 

så jeg var der flere måneder før festivalen åpnet, 

jeg og en del kamerater gjorde en del praktisk 

arbeid. Jeg hadde med den elektriske gitaren 

min og flere andre instrumenter, og jeg pleide å 

spille litt hver dag etter at jobben var ferdig. Da 

het jeg bare Claus, men da folk etterhvert begynte 

å komme viste det seg at ganske mange het 

Claus. Derfor fikk mange Claus’er klengenavn, og 

jeg ble kalt TømrerClaus. En annen ble forresten 

kalt HesteClaus. 

Det var en fin tid. Jeg åpnet en liten butikk som 

solgte brød med leverpostei, en veldig god en 

som ble laget av en lokal slakter. Det ble stor 

suksess ettersom sultne mikro-makro frikere 

snek seg ut i ly av mørket for å stille sulten. 

Noen ganger spilte jeg gitar, og dette ble min 

første kontakt med musikkmiljøet i København, 

og starten på min profesjonelle karriere. 

Tarkus: Det eksisterte band som Steppeulvene, 

Alrune Rod og Young Flowers som hadde stor innflytelse 

på andre utøvere. Hvilke grupper påvirket 

din musikk? 

TømrerClaus: Som så mange andre begynte jeg 

med å kopiere andre folks musikk. Det var bluesartister 

som Muddy Waters og B B King, men 

også “hvit musikk” som Vanilla Fudge, Spirit etc. 

Jeg fikk et skikkelig “kick” da Cream og Jimi 

Hendrix dukket opp. 

Jeg mener at den psykedeliske gitar-”sounden” 

mer eller mindre ble skapt av disse gruppene. De 

oppsto også som en naturlig følge av ungdomsbevegelsene 

i 1965-72. Så dette var noe som i 

stor grad inspirerte meg. Det andre var min generelle 

interesse for musikk – en interesse som har 

introdusert både Stravinsky og Balkantoner i 

musikken min - noe som tydelig kan høres på 

min seneste plate En spade er en spade. 

I de siste 10 årene har fascinasjonen for Balkanmusikk 

spilt en større og større rolle. Ikke bare 

musikken, men like mye selve innstillingen 

deres. Eller kanskje snarere mangel på innstilling. 

Noe som gjorde spesielt inntrykk på meg er 

for eksempel at en topp klarinettist spiller med 

stor innlevelse og teknikk. Men han legger all sin 

energi i selve spillingen, ikke i utseende, klær 

eller “se hvor flink jeg er”-innstilling, 

som er varemerket for all 

vestlig musikk. Det er en stor forskjell; 

fokus er nøkkelordet. 

Tarkus: Ganske mange danske 

band synger på engelsk. Hvorfor 

gjør de det? Er det for å bli mer 

populære i utlandet. Engelsken 

deres er som regel veldig bra, men 

de mister jo mye av originaliteten 

da... 

TømrerClaus: I den tidligste 

tiden med beat- og rock-musikk 

var det en vanlig oppfatning at 

denne musikken ikke kunne 

synges på dansk fordi språket er 

for bløtt. Veldig få forsøkte å 

synge på dansk, men de som gjorde 

det i begynnelsen hadde pent 

lite suksess. 

Senere, på 70-tallet, ble bruken 

av dansk noe mer vellykket, båret 

fram av “tilbake til røttene”-bevegelsen 

og de politiske rockegruppene. Fremdeles 

benyttet de fleste engelsk, men grunnen nå var 

at det var den eneste måten å nå markeder utenfor 

Danmark. Det faktum at svært få ble kjent 

utenfor landets grenser hadde liten effekt på 

bruken av engelsk i dansk rock. Vi må også tenke 

på at mange danske band, for eksempel Young 

Flowers, var veldig influert av grupper som Cream, 

og de kopierte faktisk mange av låtene 

deres. 

Tarkus: Hvordan vil du sammenligne gitarspillet 

ditt med andre gitarister; Peer Frost, Claus Bøhling... 

TømrerClaus: Siden vi har den samme bakgrunnen 

fra den samme tiden, så har vi mye til felles. 

I tillegg kjenner vi hverandre godt. Vi har alle 

bakgrunn i blues, og vi er alle teknisk kompetente. 

Så langt er vi like. Den største forskjellen 

er kanskje min interesse for andre musikktyper 

enn rock. Jeg tror også at jeg er mer anarkistisk. 

Bøhling spiller nå i Electrum - keltisk inspirert 

rock, Per Frost har spilt dansemusikk de seneste 

årene, men nylig har Young Flowers kommet 

sammen for noen spillejobber. 

Tarkus: Rockemusikk er inspirert av mange internasjonale 

sosiale, politiske, ja selv tekniske hendelser 

så som Vietnamkrigen, framveksten av hippiekulturen, 

oppfinnelsen av Hammondorgelet 

osv. Var det noen spesielle hendelser som påvirket 

dansk rock? 

TømrerClaus: Danmark var del i den store ungdomsbevegelsen, 

likeså musikken, derfor kunne 

den vokse så fort. Musikken var opprørsk, sprang 

ut fra undertrykkelse, og virkemidlene var billige 

instrumenter som var lette å spille, og nye måter 

å håndtere dem på ble oppfunnet og re-oppfunnet 

mange ganger i løpet av hippie-årene. 

Saker som folk sto sammen mot var Vietnamkrigen 

og en positiv livsstil som respekterte minoriteter 

og dyr, var imot overbeskatning av truede 

dyrearter og mye mer. Det var også en pågående 

kampanje mot atomkraft. Saken var at mens vi i 

Danmark var mest opptatt av om vi skulle eller 

ikke skulle bruke atomkraft, satte de opp et 

kjempedigert atomkraftverk i Barsebäck i Sverige, 

bare et steinkast fra København. Mange ble 

opprørt av dette, og det hadde en merkbar 

påvirkning på alternativt teater og musikk fordi 

mange demonstrasjoner og happeninger var et 

direkte resultat av Barsebäck-provokasjonen. 

I Danmark var det en stor anarkistisk undergrunnsbevegelse, 

de fleste medlemmene var studenter. 

Anarkister på denne tiden var ikke så 

radikale som ordet indikerer, og de var absolutt 

ikke-voldelige. Men de var flinke til å arrangere 

fester, og de fikk alltid tak i de beste bandene, 

Blue Sun, Hurdy Gurdy, Young Flowers etc. Det 

var tider det... 

Tarkus: Og hva med Christiania? Jeg vet du flyttet 

dit på midten av 70-tallet. Hvorfor bestemte du 

deg for det, og hvilken påvirkning hadde Christiania 

for danske rockeband? 

TømrerClaus: Rock, og spesielt dansk rock, hadde 

stivnet på slutten av 70-tallet. Alt var mer 

eller mindre den samme, tamme møkka. Musikken 

hadde blitt kommersialisert og alle de skarpe, 

provoserende tennene hadde blitt byttet ut 

med en logrende hund som ventet på smuler fra 

plateselskap-herren sin. 

Det ble skapt mye i årene 1967-72, men nå var 

alt på vei til å bli mistet. Selv følte jeg behov for 

å ta minst ett sabbat-år, og jeg skulle bruke det 

til å grave litt i meg selv, finne ut hvor jeg ville 

gå hen. Jeg var heller ikke helt fornøyd med min 

egen spilling, verken teknisk eller artistisk, så 

jeg følte behov for å finne nye måter å lage 

musikk på. 

Jeg flyttet til Christiania, et sted hvor det ikke 

var verken innlagt vann eller strøm. Jeg kjøpte 

en cello og øvde masse, både på den og på fiolin. 

Sammen med to kamerater dannet jeg et gateband 

som spilte masse i København sentrum, og 

vi hadde til og med en flott tur til Paris. På høyden 

av vår karriere spilte vi et akustisk sett for 


et tusen mennesker i GrAA-hallen i Christiania. 

Innimellom jobbet jeg som bartender på Månefisken 

i Christiania. 

I løpet av året opparbeidet jeg meg en ny måte å 

spille gitar på, og i det fjerne dukket det opp 

punkband, så saker begynte å snu seg til det 

bedre, og jeg fikk lyst til å gjøre noe elektrisk 

igjen. 

Christiania var fødselshjelper for så mange ting. 

Best kjent er kanskje Solvognens flotte politiske 

show. Dette var skikkelig bra teater, og ble fyldig 

dekket i media. Musikalsk hadde ikke Christiania 

på langt nær den samme posisjonen som teatret 

hadde. Først da Solvognen mer eller mindre var 

borte begynte den nye anarkistiske punkmusikken 

å finne sin plass. Først på et sted som het 

“RockMaskinen”, senere på “Loppen”, og til slutt 

overalt. Punken hadde erobret Christiania og de 

spennende tidene var på vei tilbake. Punk hadde 

aldri blitt så stort i Danmark hadde det ikke vært 

for Christiania, og også for meg var dette en fin 

tid. Jeg fikk mange venner og mye inspirasjon til 

tross for at det var minst en generasjon mellom 

meg og punk. 

Jeg likte den artistiske friheten som punk representerte, 

ikke ulikt rockens tidligste tider. Jeg 

åpnet dørene til studioet mitt for disse gruppene, 

og studioet ble et møtested for en ny 

generasjon musikk i Danmark. Det var gøy, men 

det varte ikke så lenge. 

Tarkus: Du nevnte Karma, studioet ditt, så la oss 

snakke litt om dette. Du ga ut mange plater, er 

det noen spesielle du kommer på? 

TømrerClaus: Et band jeg ikke glemmer er Mercifull 

Fate. En dag fikk jeg en telefon fra bandet, 

at de ville gjøre en demo. Stor demo, lite penger, 

da var studioet mitt stedet. Noen måneder tidligere 

hadde jeg blitt “forelsket” i noe som het 

Eventide Harmonizer - et fantastisk verktøy. Alle 

snakket om den, og alt den kunne gjøre. Problemet 

var at den var langt utenfor min økonomiske 

rekkevidde. Så jeg gikk og fablet om denne saken 

helt til jeg så at et kanadisk selskap som het Deltalab 

også hadde laget et slikt verktøy, og til en 

overkommelig pris. Jeg bestilte en umiddelbart, 

men hvordan skulle omverdenen få vite at jeg 

skulle få en slik en i studioet? 

Men så var det slik at i annonsen for den var det 

et 1:1 foto av harmonizeren, så jeg klipte det ut, 

limte det på et passende sted i studioet og tok et 

bilde. Se på dette bildet: Karma Studio med en 

Inngangen til Christiania 

fantastisk harmonizer. Den første i Danmark! 

Dette bildet havnet i Karmas nye brosjyre, og før 

jeg visste ordet av det var Mercifull Fate booket 

inn. Harmonizeren ankom rett før bandet, og vi 

begynte å jobbe. Sangeren (som nå forresten kaller 

seg King Diamond) var veldig bra, og det var 

bandet også. Vi gjorde noen høye vokalpartier 

som var skikkelig artig, bandet dro rett til Holland, 

fikk platekontrakt, og gjorde det stort. 

Jeg har forresten spilt mye med bassisten deres, 

Hasse Pachino, og han gjør en del fantastisk 

bassarbeid på En spade er en spade. Jeg gjorde så 

mye forskjellig spennende saker på 80-tallet at 

jeg kunne skrive bok om det. Mest interessant 

var punkbandene, men nesten alle prosjektene 

hadde sin egen sjel. Det var først på slutten av 

80-tallet at energien bleknet, økonomien ble 

stram, og altfor mange avlegs demoband dukket 

opp, så jeg bestemte meg for å legge ned. 

Tarkus: I den senere tid har mange titler dukket 

opp i internett-butikken din: Alrune Rod Spredt 

For Vinden og 4-Vejs, Røde Mor-boksen, Flowers 

Live 1969, remikset Hurdy Gurdy etc. Hvilke andre 

danske utgivelsen kan vi vente, og hva har Karma 

planer om å gi ut i den nærmeste framtid? 

TømrerClaus: Målet mitt er å gi ut mange av de 

gjemte og glemte skattene fra hippietiden. Den 

neste som kommer er Blues Addicts. Later Before 

(bra 80-tallsband inspirert av 60-tallet - mye 

Doors og lignende), og deretter – hvis det dukker 

opp tilstrekkelig gammelt materiale – Steppeulvene 

live, noe med Bifrost, Terje Jesper & Joachim, 

Hasse & William, mer Blue Sun-stoff, Jan 

Vangberg, Moses (selv om det visstnok er noe 

piratmateriale ute), Furekåben, Franz Beckerlee, 

og også noen nye innspillinger med gjenforente 

band som jeg har tatt opp fra festivaler i fjor og i 

forfjor: Alrune Rod, Hurdy Gurdy, Blue Sun, 

Steppeulvene, Røde Mor og annet bra materiale 

fra de gamle bandene. 

Jeg har kjøpt en “virkelig” butikk i København 

sentrum som åpner midt i februar, så jeg er travelt 

opptatt med å gjøre alt klar. Det vil dessverre 

forsinke de prosjektene jeg har snakket om, 

men når ting går mer av seg selv, kommer jeg til 

å ta opp igjen utgivelsene med enda større hyppighet. 

Tarkus: Takk til deg, Claus, for et interessant 

intervju. Jeg håper du får realisert alle dine planer 

og at du klarer å opprettholde både butikken 

og din interesse for musikk. 

ODDITY MUSIC 

E-Mail: Odd@oddity.no 

WEB Adresse: www.oddity.no 

Man - Fre 11.00-21.00 • Lør-Søn 11.00-18.00 

Norsk progrock-historie 

Oddity Music driver nå og lager en diskografi over alle 

norske progrockband, fra den spede begynnelsen på 

slutten av 60-tallet frem til idag. 

Denne oversikten skal legges ut på internett og skal 

skrives på norsk og engelsk, den skal inneholde bilde 

av CD'ene, bilde av bandet, litt info om bandet og hvem 

som er med, hvor har bandmedlemmet spilt før, sideprosjekt 

etc. 

Dette blir etterhvert et gedigent oppslagsverk hvor man 

da kan finne ut alt om norsk prog-musikk og norsk progmiljø, 

dette er kultur ! 

Vi vil derfor ha kontakt med alle band som mener de 

kan stilles i båsen prog-rock.Vi vil også ha kontakt med 

bandmedlemmer fra oppløste band, alt blir notert ned 

og satt i system. 70-talls prog, prog-metal, folkprog, 

symfo, neo -you name it, alt skal legges inn og katalogiseres. 

Vi har allerede lagt ut endel på nettsidene våre. 96 band 

og over 500 musikere er allerede registrert, med link til 

diskografi på hvert band, selv om bandet ikke har gitt ut 

CD. 

Send oss derfor 1 ex av hver plate dere har gitt ut, sammen 

med info, bandbilde og ellers alt som kan være 

relevant til dette prosjektet. 

Oddity Music kan også tenke seg å ha en egen salgsside 

for demo cd'er. Alle band som er interessert i å få 

CD'en sin solgt, bør da ta kontakt, så lager vi en avtale 

på det. Vi har allerede gjort slik avtale med flere band, 

de ligger i nett- butikken under "Demo-CD", sjekk ut. 

Diskografiprosjektet er et slikt prosjekt som aldri avsluttes, 

det er derfor VIKTIG at bandene holder oss informert 

i fremtiden på hva de gjør, sender oss CD'en da 

dere slipper en ny med dertil info om evt nye bandmedlemmer 

osv. 

Link til bandets hjemmeside? Klart, det legger vi ut, men 

da må dere være flinke til å oppdatere når sidene ikke 

lenger er i bruk, evt ny WEB adresse og/eller ny e-mail. 

Interessant? 

Det synes jeg. Men husk, dette drives helt og rent idealistisk, 

dette er IKKE økonomisk innbringende for meg 

eller Oddity Music. 

DETTE ER NORSK PROGROCK-HISTORIE !! 

Nyheter mars 2003 

A.C.T. The last epic 179,00 

Banco Del Mutuo Soccorso Bms 179,00 

Bass, Colin In the meantime 179,00 

Ekseption Live in Germany 179,00 

Evergrey Recreation day 179,00 

Focus 8 179,00 

Gordian Knot Emergent 179,00 

Hackett, Steve Somewhere CD+DVD 295,00 

King Crimson Power to believe 179,00 

Opus Atlantica Samme 179,00 

P.F.M. Jet lag 179,00 

P.F.M. L'isola de niente 179,00 

P.F.M. Live in Japan DVD 325,00 

P.F.M. Per un amico 179,00 

P.F.M. Storia di un minuto 179,00 

Porcupine Tree In absentia (2cd) 189,00 

Procol Harum The well's on fire 179,00 

Ritual Think like a mountain 179,00 

RPWL Stock CD+DVD 199,00 

Somnambulist Paranormal humidor 179,00 

Strawbs Dragonfly 179,00 

Strawbs Prince & princess, live 179,00 

Townsend, Devin Accelerate evolution 179,00 

Wetton, John Rock of faith 179,00 

York, Pete Superdrumming DVD 229,00 

Tarkus abonnenter har 10% rabatt på alt vi har 

innen prog-rock. (Gjelder ikke DEMO-CD'er) 

PLATEMESSER: 

29.mars Ibsenhuset, SKIEN 

26.april Rockefeller, OSLO 

www.oddity.no 


Tarkus skriver for nybegynnere 

Viktige progartister - del 15 

Selv om det siden sent seksti/tidlig syttitall, 

har eksistert en rekke mer eller mindre 

gode “typiske” tyske progband, er det 

likevel to band som ikke umiddelbart blir 

regnet som progrock, som kanskje likevel 

har øvd størst innflytelse på eksperimentelle 

musikere, både i Tyskland og resten 

av verden. De to bandene er Tangerine 

Dream og Kraftwerk. De låter ikke på 

langt nær som typisk prog, men med sine 

særegne, distinkte uttrykk og higen etter 

å lage ny musikk med ny teknologi, ble 

de mentorer for en hel generasjon av 

musikere. 

Trond Gjellum 


T 

angerine Dream ble dannet av Edgar Froese, 

en kunstner og gitarist, som tidlig i sin karriere 

hadde gjort seg bemerket gjennom 

samarbeid med den mildt sagt eksentriske kunstneren 

Salvador Dali. Sammen med Klaus Schulze 

og Conrad Schnitzler startet han bandet i 1967. 

Navnet fikk de fra en verselinje i Beatles-låta 

Lucy in the Sky With Diamonds. Det første albumet 

ble utgitt i 1970, og hadde tittelen Electronic 

Meditation. Om det var så veldig meditativt 

skal jeg ikke diskutere her, det var mer aggressiv 

psykedelia inspirert av Pink Floyd. Soundet deres 

hadde en viss ånd av fri-rock over seg, med en 

rekke lydeffekter og instrumentprepareringer i 

tillegg til tradisjonelle rockeinstrumenter som 

gitar og trommer. 

Schulze forlot bandet snart, for å starte Ash Ra 

Tempel, og han ble erstattet av Chris Franke. 

Schnitzler gikk også lei det rockete aspektet ved 

gruppa, og forlot det for å danne det elektroniske 

(og trommeløse) bandet Cluster. Han ble 

erstattet av Peter Bauman, og det var trioen 

Franke, Bauman og Froese som skulle danne kjernen 

i det Tangerine Dream som flesteparten forbinder 

med bandet. Ironisk nok ville Froese også 

bort fra rocken, og Tangerine Dream bega seg inn 

i et lydlandskap som best kan karakteriseres som 

prototype ambient. De skaffet seg raskt tilgang 

til de nye Moog-synthesizerne og Mellotronen, 

noe som ga den enorme muligheter til å skape 

lydbilder få andre hadde muligheten til. En 

kamerat av meg beskrev en gang Tangerine Dreams 

lydbilder som “variasjoner over mellompartiet 

i Pink Floyds Echoes” parret med Jean Michel 

Jarre (som for øvrig kom etter Tangerine Dream), 

en beskrivelse jeg finner relativt dekkende. Mens 

band som Yes, 

Genesis og ELP for 

det meste brukte 

disse instrumentene 

til å simulere 

“ekte” instrumenter, 

brukte Tangerine 

Dream dem 

som de unike 

instrumentene de 

var til å skape helt 

nye lyder. Men 

Zeit 

selv om elektronikken 

fikk en sentral 

plass, supplerte de 

besetningen med gitar, 

trommer og fløyte. 

I rask rekkefølge kom 

Alpha Centauri (1971), 

Zeit (1972) og Atem 

(1973), alle utgitt på 

det tyske Polydor, som 

var med på å bekrefte 

bandet som en av rockens 

store innovatører. 

Dette var etterlengtet i 

første halvdel av syttitallet, 

og i 1974 ble de 

signet til Virgin og ga 

ut sitt første album, 

Phaedra, kun bestående 

av synthesizer-lyder. 

Innspilt i et moderne 

studio med en uhorvelig 

mengde utstyr, var dette 

et kvantesprang i 

kvalitet som oppsummerte 

de foregående 

eksperimentene og 

realiserte deres mildt 

sagt surrealistiske ambisjoner. 

De klarte å karre 

seg inn på hitlistene i 

Storbritannia, og deres droner og maleriske lydlandskap, 

gjorde 

dem store på student- 

og hippiescenen. 

Akkurat som 

Kraftwerk, var 

også Tangerine 

Dream et aktivt 

liveband. På konsertscenen 

improviserte 

bandet 

Phaedra 

mye, og ofte var 

det også med en 

intensitet som studioinnspillingene ikke klarte å 

fange opp. På livealbumet Ricochet fra 1975 hører 

du tydelig eksempel på dette. 

Bandets drømmeaktige lydkullisser hadde helt 

klart et element i seg som gjorde det egnet som 

filmmusikk, og i 1977 spilte de inn det mørke og 

skremmende albumet Sorcerer, musikken til en 

film signert William “Exorcisten” Friedkin. Dette 

albumet skulle bli det første i rekken av filmmusikkutgivelser. 

Bauman sluttet etter dette albumet, 

og med dette begynte bandet å miste det 

magiske grepet de hadde med å skape stemningsfull, 

elektronisk musikk. Cyclone (1978) og Force 

Majeure (1979) 

viste et band i 

fritt fall inspirasjonsmessig. 

Ikke 

før Johannes 

Schmoelling, en 

ung og ambisiøs 

musiker som var 

ekspert på sampling 

og digital 

musikkteknologi, 

kom inn i bandet 

Ricochet 

i 1981, klarte de å 

få bandet sånn 

rimelig på fote 

igjen med skivene 

Exit (1981) og - 

The Warszaw Concert 

(1984) 

Resten av åttitallet 

så stygt ut på 

den musikalske 

fronten, og et 

utall pregløse Exit 

synthpop og newage 

eksesser som brakte dem inn i et nittitall 

preget av flaue utgivelser. Bandet holder det faktisk 

gående i skrivende stund, men gjør deg ikke 

den uretten å kjøp skiver utgitt etter 1981... 

Anbefalte skiver 

Zeit (1972; Castle). 

Viser helt klart antydningene av hva som skal 

komme... 

Phaedra (1973; Virgin). 

Bandets viktigste og mest stilskapende album. 

Ricochet (Virgin; 1975). 

Litt mindre ambient live skive, som forener de 

klassiske ambient soundet med gitar og trommer. 

Exit (1981; Virgin). 

Bandets beste album fra den senere, mer digitale 

perioden. Rytmisk er det ganske spennende, 

og den mer strukturerte musikken 

minner tidvis om Vangelis. 


Kraftwerk 

D 

et legendariske tyske bandet Kraftwerk, så 

dags lys ved at musikkstudentene Ralf Hütter 

og Florian Schneider møtte hverandre 

på Musikkonservatoriet i Düsseldorf høsten 1968, 

i en politisk og kulturell brytningstid som skulle 

forme deres artistiske visjoner. Schneider spilte 

på dette tidspunktet fløyte i bandet til den kjente 

jazzsaksofonisten Klaus Doldinger. Hütter og 

Schneider dannet i 1970 bandet Organisation, et 

egentlig ganske tidstypisk band, som føyde seg 

greit inn i rekken av tyske band som improviserte 

over ganske enkle rytmer. Men her og der 

benyttet de seg av en viss østlig påvirkning for å 

komme seg vekk fra de typisk europeiske akkordprogresjonene. 

Etter at bandets første, og eneste album, kom ut 

i 1971, dannet Hütter og Schneider endelig 

Kraftwerk (betyr, som du sikkert ante deg, kraftverk 

på norsk også...), sammen med Klaus Dinger 

(trommer) og Thomas Hohman (gitar). Det første 

albumet Kraftwerk (1971), var et løst strukturert 

album med et avantgardistisk, nesten dadaistisk, 

uttrykk, der fløyte, orgel og trommer drev 

musikken av gårde 

inn i et litt melankolsk 

lydbilde preget 

av både pop 

og psykedelia. 

Medlemmer kom 

og gikk, og oppfølgeren 

Kraftwerk 

2, var mer av det 

samme, men likevel 

ikke fullt så 

Autobahn 

vellykket. På dette 

tidspunktet hadde 

Hütter og Schneider 

blitt venner med musikeren og kunstneren 

Emil Schult, en mann som etter hvert skulle bli 

gruppas mentor og (mer eller mindre) manager. 

Han rådet gruppa til å satse på et mer personlig 

uttrykk som blandet sammen tysk romantikk og 

modernitet, hvor merkelig det enn høres ut. 

Med gruppas tredje album, dobbeltalbumet Ralf 

Und Florian, fikk man se at bandet hadde 

gjennomgått en rivende forandringsprosess. Det 

hele var mer strukturert, og bruken av elektroniske 

instrumenter kombinert med mer konvensjonelle 

rockeinstrumenter, pekte i retning av 

det som skulle komme med oppfølgeren.... 

Bandets forandringsprosess ble sluttført med 

utgivelsen av Autobahn i 1974. Besetningen var 

foruten Ralf Hütter og Florian Schneider på synther, 

orgel og fløyte, Wolfgang Flur (elektronisk 

perkusjon) og Klaus Roeder (elektrisk fiolin og 

gitar). Musikken fikk et veldig enkelt, repeterende 

preg, og det over 20 minutter lange tittelkuttet 

skifter partier 

med langsom 

fart, slik at du får 

følelsen av kjøre 

bil på en motorvei 

om sommeren. 

Albumet fikk 

enormt med oppmerksomhet, 

og 

havnet høyt på 

hitlistene både i 

Trans-Europe Express 

Storbritannia og 

USA. Albumet 

inspirerte også et 

utall av inn- og utenlandske band som prøvde 

seg på å kopiere Kraftwerk-soundet i større eller 

mindre grad. Mens de tradisjonelle tyske krautrockbandene 

som Can og Faust begynte å stagnere 

og mistet popularitet, skapte Kraftwerk en 

pulserende elektronisk musikk som påvirket både 

dansescenen og rocken i like stor monn. Artister 

som David Bowie sto helt klart i takknemlighetsgjeld 

til det banebrytende arbeidet Kraftwerk 

gjorde. 

Bandets fascinasjon for elektronikk og elektroniske 

instrumenter, kom enda bedre til uttrykk 

gjennom albumet Radioactivity (1975), der Karl 

Bartos (elektronisk perkusjon) erstattet Roeder, 

noe som gjorde lydbildet enda mer mekanisk og 

elektronisk enn på forgjengeren. Inspirert av de 

samme strømningene som fanget opp Can’s Holger 

Czukay, besto deler av skiva bare av radiostøy 

og elektriske spenningslyder. Flere steder 

var også vokalen elektronisk bearbeidet, slik at 

den fikk et veldig robotaktig uttrykk. Mange 

misforsto forøvrig platas tittel og budskap og 

assosierte dem med å være tilhengere av kjernekraft. 

Dette var en misforståelse bandet måtte 

slite med i mange år etterpå. 

I løpet av denne perioden kontaktet også David 

Bowie bandet med et ønske om samarbeid, men 

det eneste som kom ut av dette, var at Bowie 

brukte Kraftwerks musikk som pausemusikk over 

anlegget samt at Bowie dedikerte låta “V2 

Schneider” på skiva Heroes til bandet. Kraftwerk 

nevnte på sin side Bowie og 

hans kompanjong Iggy Pop i 

låttekster på sitt neste album 

Trans-Europe Express fra 1977. 

Trans-Europe Express bekreftet 

ryktet som popmusikkens innovatører, 

og det drivende perkussive 

uttrykket gjorde det 

til et yndet objekt for sampling, 

noe som faktisk gikk så 

langt at noen artister ble saksøkt 

for ulovlig bruk av Kraftwerks 

musikk. 

Det neste albumet, The Man 

Machine (1978), tok dette 

robotkonseptet helt ut. Bandets 

lydbilde var nå helelektronisk, 

og de stakkatorytmene, 

en-fingermelodiene og 

den litt lett romantiske stemningen, 

inspirerte et utall 

band. Selv om alle musikerne i 

bandet var skolerte og uhyre 

dyktige, valgte de å lage 

musikk som skulle låte 

enklest mulig. Men hver note 

skulle være nøye uttenkt. 

Men ting begynte å nærme seg en slutt. Computer 

World (1981), 

ga indikasjoner om 

at bandet hadde 

begynt å gå tom 

for inspirasjon, og 

hele konseptet 

med “menneskemaskinen” 

begynner 

å tømmes for 

relevans. Med unntak 

av en singel, 

Tour De France 

(1983), ga ikke 

bandet ut noe på 

The Man Machine 

fem år. I 1986 kom Electric Cafe, et album som 

skuffet, bl.a. fordi musikken på ingen som helst 

måte hadde klart å fange opp i seg nyere strømninger 

innen popmusikk, noe som gjorde at skiva 

faktisk låt litt utdatert. The Mix, utgitt i 1991, 

var en ganske vellykket samling av remikser av 

gamle låter. Men den generelle stillstanden i bandet 

gjorde at Bartos og Flur gikk lei, og de sluttet 

i 1992. 

I 1998 brøt de plutselig stillheten ved å gi en 

rekke konserter rundt om i Europa (bl.a. på 

Roskildefestivalen). Til tross for noe teknisk 

trøbbel, ble konsertene godt mottatt. Dessuten 

presenterte de også et par nye låter, noe som 

lover at det kanskje kommer en ny skive med 

nytt materiale en eller annen gang i fremtiden. 

Anbefalte skiver 

Autobahn (1974; EMI). 

Kanskje deres største øyeblikk på skive. 

Trans-Europe Express (1977; Cleopatra). 

En spennende reise gjennom et teknifisert 

Europa 

The Man Machine (1978; Cleopatra). 

Det elektroniske mennesket i full vigør. 


Svens mimrehjørne: 

Home:The Alchemist 

Enkelte ganger skjer det at band svinger 

seg rundt og produserer et album som er 

annerledes og som treffer et annet publikum 

enn deres sedvanlige. Slik som det 

engelske bandet Home gjorde etter å ha 

gitt ut to gitarbaserte, amerikansklydende, 

og relativt uspennende, (men dyktig utførte) 

album. 

Sven Eriksen 

P 

ause For A Hoarse Horse (1971) hadde riktignok 

gjestemusikere som John Weider (fiolin) 

og Clive John (Mellotron), men de satte ikke 

særlig preg på sluttresultatet. Home (1972) var 

enda mer jordnær – nesten ren country-rock – 

selv om bandet var blitt mer polerte og proffe. 

Med sine to gitarister kunne bandet stilmessig 

karakteriseres som en jordnær utgave av Wishbone 

Ash. Bandets fortrinn lå først og fremst i gitarist 

Laurie Wisefields instrumentale kompetanse 

og vokalist (og gitarist) Mick Stubbs gode stemme. 

Bandets øvrige medlemmer var Mick Cook 

(trommer) og Cliff Williams (bass). 

Etter gode omtaler, men dårlig salg, av andrealbumet 

så de i andre retninger for sitt tredje album. 

De hentet inn keyboardist Jimmy Anderson som 

hadde hjulpet dem tidligere, og fant tekstforfatter 

David Skillin som sammen med Mick Stubbs skrev 

fortellingen som dannet grunnlaget for det som 

skulle bli et konseptalbum: The Alchemist. Som så 

mange konseptalbum på denne tiden var heller 

ikke The Alchemist noe litterært mesterverk, men 

sangtekstene holder tidvis ganske brukbart nivå. 

Utgangspunktet for konseptet var at Mick Stubbs 

hadde lest en bok kalt The Dawn Of Magic, og han 

hadde blitt fascinert av de åndelige (ikke de 

vitenskapelige) sidene ved alkemi. De la historien 

til år 1900, og gjennom 12 deler forteller albumet 

historien om de to skoleguttene som møter en 

gammel mann, og hvordan den ene av dem etter 

mannens død viderefører hans arbeid. Etter å ha 

forhindret en katastrofe som nær rammet landsbyen 

de bor i, blir han først hyllet som en redningsmann, 

men da katastrofen senere virkelig inntreffer, 

blir helten omgjort til syndebukk og han blir 

drept av landsbybefolkningen. 

Det er et ganske ambisiøst prosjekt gruppa gir seg 

ut på – over-ambisiøst vil kanskje mange si. Musikalsk 

er det fremdeles spor av country-rock’en 

som preget de to første albumene, men komposisjonene 

er mer komplekse og energinivået høyere. 

Fremdeles er Laurie Wisefields gitar den drivende 

kraft, men Jimmy Andersons keyboards (hovedsaklig 

piano og synth) har fått en viktig plass i 

lydbildet. Mick Stubbs vokal er kraftig og sjelfull, 

og Cliff Williams bass er tung og pulserende. 

Låtene står i fin kontrast til hverandre, det veksler 

kjapt fra lavmælt akustisk gitar til energisk – ja 

tidvis nesten slitsomt – gitarøs. Låtene flyter i 

hverandre, og det er helheten i albumet som først 

og fremst gjør det så bra. 

Vi merker oss allikevel enkelte spor. The Old Man 

Calling ligger nok nærmest det bandet hadde gjort 

tidligere, den går direkte over i The Disaster, en 

lydkaskade som får meg til å tenke på de mer slitsomme 

delene av Van Der Graaf Generators The Plague 

Of Lighthouse Keepers. A Secret To Keep er kort 

og kjapp og preget av Wisefields fine gitarspill, 

noe også Rejoicing er – forøvrig en av de få låtene 

som inneholder en ordentlig gitarsolo. The Disaster 

Returns tar tak der The Disaster slapp, og drar dette 

riffet ut i enda mer musikalsk støy med gitarer 

over alt, lydeffekter og virvlende trommer. 

Plata avsluttes med The Alchemist, en vakker, sorgfull 

ballade hvor bandet får selskap av strykere og 

blåsere, en flott avslutning på en spennende plate. 

The Alchemist er en relativt kort plate, såvidt 40 

minutter, og er kanskje ikke laget for de mest 

symfonisk rettede av prog-publikummet. Dette 

også på grunn av sitt ganske skarpe lydbilde. Produksjonen 

er ved John Anthony (kjent bl a fra 

Van Der Graaf Generator og tidlig Genesis) og lydtekniker 

er Pat Moran (ex-vokalist i Spring, senere 

kjent fra samarbeid med Peter Hammill). De har 

nok gjort plater de kan være mer stolt av enn 

denne, lyden er spiss, matt, og til tider litt slitsom 

– spesielt på CD-utgivelsen. Ikke lenge etter utgivelsen 

sluttet Stubbs, og de tre gjenværende medlemmene 

var en kort tid backingmusikere for Al 

Stewart. Men allerede i 1974 var musikerne spredd 

for alle vinder. Bassist Williams var med på å starte 

Bandit, og Wisefield ble tilbudt en ledig gitarplass 

i Wishbone Ash. 

Wisefield var i Wishbone Ash i 12 år og spiller for 

tiden bl.a. med Roger Chapman i Shortlist. Både 

Cook og Stubbs døde på 90-tallet, mens Cliff Williams 

idag spiller bass i AC/DC! 

Home 

The Alchemist 

LP CBS 65550 1973 

CD Sony Rewind 480971 1995 

Svens mimrehjørne tar for seg klassiske 

progplater fra svunne tider 


Anmeldelser 

AKINETÓN RETARD 

akinetón retard/akranania 

Format 2 x CD 

Nasjonalitet Chile 

Innspilt 2000/2002 

Utgitt 2001/2002 

Plateselskap Lizard/Mylodon 

Katalognr Lizard CD0019/MYL 004 

Spilletid 42:43/47:48 


Sør- og Latin-Amerika er det 

særlig den meksikanske progsce- 

som har gjort seg bemerket Inen 

med mer eksperimentelle utskudd, 

tenk aksen Banda Elastica - Decibel 

- Nazca (nåv. Culto Sin Nombre), 

samt de Fripp/Present-influerte 

High Fidelity Orchestra, syreprogbandet 

Humus og den avsindige 

duoen Erehia. Det siste tiåret har 

derimot også Chile frembragt en del 

interessante prospekter, som avantjazz-latinopopproggruppen 

[sic] 

Fulano og den mektige instrumentalrocken 

til Sarax, Tryo og Exsimio. 

Akinetón Retard er en nokså fersk 

formasjon, bestående av gitarist, 

bassist, trommis og to blåsere. 

Debut-CDen Akinetón Retard er 

hovedsakelig innspilt live i en av 

Santiagos mange nærradioer. Her 

blottlegger bandet diverse innflytelser 

fra bl.a. tidlig Gong og KC, 

pluss en vag Magma-fornemmelse 

som, parert av grøvlende vokalbruk 

(alt på spansk, heldigvis), gir assosiasjoner 

til italienske Runaway 

Totems “space-zeuhl”-amalgam. 

Musikken er rå og upolert, tidvis 

heller løst sammensatt og ofte sentrert 

rundt lange forløp av jamming. 

Småpunkete, men mindre tøft enn 

f.eks. tsjekkiske Uz Jsme Doma, et 

navn det blir naturlig å sammenligne 

med. 

På Akranania beveger bandet seg i 

mer krevende terreng. Store deler av 

materialet på dette albumet virker 

nedskrevet og gjennomarrangert, og 

de åpne improvisasjonsrommene 

som fremdeles finnes er avkledd 

bluestilløpene fra debuten. Enkelte 

ganger forviller gruppen seg riktignok 

inn i farlige spor av tradjazz, 

men så blir da også de dominerende 

partiene av komponert stoff desto 

mer forløsende. Lydbildet er mer 

artikulert, spillingen er fastere og 

de lange låtene jevnt over mer 

utfordrende å lytte til. Akranania 

bør definitivt være startsted for 

interessenter! 

www.akineton.cl 

ACIDENTE 

technolorgy 

Format CD 

Nasjonalitet Brasil 

Innspilt 2001-2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Musea 

Katalognr RSLN 077 

Spilletid 64:17 

Trond Sætre 

n kaotisk, men seiglivet gjeng 

er Acidente, som er ute med 

Esitt sjette album på 25 år. Presseskrivet 

trekker fram Camel og Eloy 

som viktige inspirasjonskilder for 

denne instrumentalgruppa. Jeg vil 

hevde at enkelte amerikanske band 

også kan ha inspirert Acidentes 

mangeartede sound. Det er ikke 

vanskelig å gjenkjenne trekk fra 

både Dixie Dregs, Kansas og til og 

med Toto. Særlig Dixie Dregs tror jeg 

Acidente slekter mer på enn de vil 

innrømme. Det er noe med kombinasjonen 

av el-gitar og jazz... 

Technolorgy var opprinnelig bare 28 

minutter lang, men mange ekstra 

kutt er senere lagt på for å fylle 

CDen, noe som nok forklarer den 

rare sammensetningen: To lange 

innspillinger, tre halvlange og åtte 

korte stubber. Variasjonen i disse 

sørger for å krydre det som ellers 

kunne blitt ei kjedelig plate. Likevel 

er de to lange sporene best: Round 

Trip er en monoton, men besnærende 

heavy/jazz-sak på ti minutter 

med tilbakevendende motiv. Factotum 

er en femten minutters reise 

gjennom ulike progressive stilarter. 

Opp mot disse kommer et kobbel 

mindre låter av varierende kvalitet. 

Aller best er Outright, et lynkjapt 

ekko fra gamle dagers Genesis, den 

intenst melankolske Autum Dawn og 

den delvis akustiske Anfa. 

Ei ganske koselig plate, men ikke 

stort mer enn bakgrunnsmusikk. 

Den voldsomme framhevingen av 

heavy-gitar i 80-tallsstil får plata til 

å låte vel gammeldags. Dessuten 

mener jeg keyboardist og grunnlegger 

Paulo Malária burde revurdere 

sin beslutning om å gjøre Acidente 

instrumental (de hadde vokal tidligere). 

Gruppa hadde blitt mer spennende 

med litt sang. 

Musea 

www.musearecords.co 

AEMEN 

fooly dressed 

Format CD 

Nasjonalitet Nederland 

Innspilt 2002 

Utgitt 2003 

Plateselskap Bee & Bee Records 

Katalognr PR-BBAE2003 


Sven Eriksen 

et har tatt fem år for dette 

nederlandske bandet å få fer- 

album nr. 2, og ventetiden Ddig 

vil nok mange synes har vært vel 

verd. Bandet spiller en spenstig 

pop-rock i grenseland Radiohead/ 

Bowie/Pink Floyd. Et lydbilde fullt 

av akustiske gitarer, velklingende 

keyboards, en strykerkvartett, 

tunge basslinjer og en intens vokal. 

Fine låter som sitter ved første 

gjennomspilling, og som du heller 

ikke går trøtt av etter tjue runder, 

materialet er sterkt og gjennomarbeidet, 

og det er masse spennende 

detaljer å oppdage. 

Sancuary Times (som også er utgitt 

på single) er i den mest popaktige 

enden, kjapp og grei, og et av de få 

kuttene man blir relativt fort ferdig 

med til tross for gurglende orgel og 

et fengende refreng. Havelock er 

skjør og følsom og er en av flere 

låter som minner meg ekstremt om 

den fine norske artisten Finn Coren. 

Stilig backing med piano og tørre 

strykere. Noble Man har et drag av 

psykedelia over seg, noe i retning av 

Kula Shaker, mens den sju minutter 

lange Down er “Pink Floyd møter 

Rupert Hine”, og er platas høydepunkt 

for min del. Tung, slepende 

og depressiv, full av flotte lydeffekter, 

typisk PF-orgel og smakfull 

bruk av strykerkvartetten. 

En fin plate, men du må nok ha 

sans for pop/rock for at den skal 

treffe deg hundre prosent. 

Bee & Bee Records 

www.distribee.com 

ARABESQUE 

arabesque 

Format CD 

Nasjonalitet USA 


Utgitt 2003 

Plateselskap Shroom 

Katalognr SP-2111 


B 


ritisk progrock dannet en stor 

andel av musikkmarkedet i 

USA på 70-tallet. Yes, ELP, 

Jethro Tull og Pink Floyd var rene 

finansmaskiner inntil utløpet av tiåret. 

Merkelig nok produserte man få 

innbringende navn fra eget hold; 

Kansas, Ambrosia, Pavlov’s Dog og 

Todd Rundgren’s Utopia er vel blant 

de første man tenker på, med grupper 

som Ethos, Starcastle, Babylon, 

Fireballet og Happy the Man som 

mer regionalt aktede fenomener. 

Der fantes også en gryende forekomst 

av progband i undergrunnskretser, og 

i senere tid har utallige titler med slike 

artister sett dagens lys. Det har 

vært grupper som gjerne slapp et 

obskurt album eller to (Jasper Wrath, 

Atlantis Philharmonic, Quill, Pentwater, 

Cathedral, Easter Island, Milkweed, 

October, Yezda Urfa, Harlequin 


Mass, OHO, The Load, Chakra, Polyphony, 

Mirthrandir, Holding Pattern, 

Lift, Surprise osv.), samt band som 

aldri engang rakk såpass (Intra, 

Maelstrom, Infinity, Hands, Glass, 

Carnegie etc.). Texas’ Arabesque glir 

inn i sistnevnte kategori. 

Dette er velarrangert, velspilt og 

vellydende symfonisk prog med VEL- 

DIG lite særpreg, for å si det slik. 

Arabesque var tydelig merket av 

Genesis, med mye av det samme teatralske 

opptrinnet som fundament 

for sine musikalske strukturer. Dette 

gir positivt utslag i en stadig melodisk 

og dynamisk fargelegging, 

negativt i en tidvis “kunstig” konstruering 

av atmosfærer - ikke hjulpet 

av vokalistens hang til å synge 

om drager og trollmenn med affektert 

middelaldersk rulle-R. Av en 

eller annen grunn tenker jeg også 

på Fruupp når jeg lytter til låter 

som Krail Mountain og As the Novelty 

Wears, kanskje betinget av de 

jevnlige fusion-tendensene på harmonisiden? 

Arabesque var en kvintett (to gitarer, 

keys, slagverk, bass). Medlemmene 

var dyktige og ærgjerrige, det 

holdt bare så lite. Nå kan vi alle 

høre dem, takket være beundringsverdig 

innsats fra kjennerne av historien 

og miksepulten. 

Shroom Records 

www.shroomangel.com 

ARENA 

contagion 

Format CD 

Nasjonalitet UK 

Innspilt 2002 

Utgitt 2003 

Plateselskap Verglas 

Katalognr VGCD024 



tter litt ventetid er endelig 

Arena klare med nok et album. 

E Denne gangen dreier det seg 

om noe så ambisiøst som et konsept-album, 

på samme måte som 

deres “The Visitor” fra 1998. “Contagion” 

kan vel sies å være et litt 

tyngre og mer komplekst album, 

sammenlignet med de foregående, 

og retningen kan glimtvis minne om 

den veien band som IQ og Pallas har 

tatt på sine siste slipp. Her får vi 

servert luftig, melodiøs symforock/ 

neoprog i særklasse. Lydbildet er 

særdeles grandiøst og sporene inneholder 

mange feite instrumentalpassasjer. 

Låtene er stemningsfulle og 

fremføringen mer dynamisk enn før. 

Her klaffer tydeligvis det meste så 

har du sansen for Arena er det klart 

at du også skal ha denne. 

Verglas Music 

www.verglas.com 

C CUTLER/T DIMUZIO 

dust 

Format CD 

Nasjonalitet UK/USA 


Utgitt 2002 

Plateselskap ReR Megacorp 

Katalognr RéR CCTD2 


C 

Trond Gjellum 

hris Cutler og Thomas Dimuzio 

har samarbeidet ved flere 

anledninger, og det er også 

denne gang snakk om improvisert 

musikk. Seg i mellom brukes det 

elektrifisert trommesett (ikke elektronisk 

MIDI-trommesett, men et 

trommesett mikket opp og prosessert 

gjennom gitareffekter), sampler, 

livesampling (d.v.s. at lyder 

taes opp der og da og bearbeides 

umiddelbart) og prosessering av 

materiale på CD-er. Dette gir enorme 

muligheter til å skape spennende og 

særegne lydlandskaper, noe også 

duoen makter. Skiva er delt i to, 

med innspillinger av to forskjellige 

sammenhenger. Første halvdel er 

viet en konsert i Albuquerque i 

desember 2001. Her går det mye i 

industrielle klanger og lyder, og en 

generell atmosfære av ubekvemhet 

sniker seg fram. Det perfekte soundtrack 

til et samfunn på full fart mot 

undergrunnen? 

Andre halvdel er i mine ører den 

helt klart mest interessante. Denne 

er innspilt i Bob Drakes Studio Midi- 

Pyrenees i Frankrike i juli 2001. 

Konseptet denne gangen er at Cutler 

og Dimuzio improviserer ut over et 

PA-anlegg som kontrolleres og 

effektlegges av Bob Drake. Allerede 

her kan man ane at den sanne lydsuppe 

kan oppstå... Oppe i det hele 

går tekniker EM Thomas rundt med 

en binaural mikrofon. Dette er en 

innspillingsmetode der en mikrofon 

plasseres i et headset og derfor 

fanger opp lyd akkurat som menneskets 

ører ville gjort det. Dette gjør 

det lett å lage spennende stereomikser. 

Det hele er så plukket fra hverandre 

og behandlet i ettertid. Resultatet 

er en improvisasjon med tidvis 

spektakulære stereoeffekter og urovekkende, 

kalde lyder. Ikke musikk 

for alle dette her, kan man vel si. 

Men er du på utkikk etter virkelig 

fremadskuende improvisasjon og 

instrumentbruk, er jeg ikke i tvil 

om at det behovet kan tilfredsstilles 

av denne duoens bravader. 

ReR Megacorp 

www.megacorp.u-net.com 

DILLDALLHOLOM 

dr. ja 

Format CD 

Nasjonalitet Norge 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap privat 

Katalognr - 


følge bandets nettsted ble Dilldallholom 

startet i 1991 av en 

Igjeng kunststudenter/rockere på 

Notodden. Musikken utviklet seg 

snart til å bli en blanding av blytung 

rock, viser og frijazz. Valget av 

musikk var etter sigende en motreaksjon 

på Notoddens massive bluesimage. 

Bak seg har gruppa en rekke CD’- 

er og deres siste utgivelse, Dr. Ja 

kommer som en LP på blodrød vinyl, 

som inkluderer en vedlagt CD-utgave. 

Det er noe utradisjonelt og ekstremt 

over stilen deres, som musikalsk frekventerer 

i et fuzzbefengt, kaotisk 

syreprog-landskap. Tekstene er 

norskspråklige og fremføringen av 

disse fortoner seg meget desperat. 

Lyrikken er gjennomgående preget 

av tungt fordøyelige poetiske 

utbrudd. Av ingredienser som inngår 

i denne massive lydveggen er bl.a. 

orgel, mellotron, e-bue gitar (instrumenter 

som trakteres av Jørn Andersen, 

kjent for prog-labelen Colours 

og band som Ugler I Mosen, Øresus 

og Shine Dion), samt trombone. 

Plata anbefales først og fremst til 

lyttere som er ute etter noe totalt 

annerledes og eventuelle nye innfallsvinkler 

til psykedelisk rock/spacerock. 

CD’en må nok høres en del 

ganger før man helt oppfatter hva 

som foregår, og i denne prosessen er 

tekstheftet en helt nødvendig faktor 

for å fange opp helheten. Helt sikkert 

også en opplevelse å bivåne 

Dilldallholom i levende live. 

http://www.holom.net/ 


DIVERSE ARTISTER 

legend of a mind 

Format 3CD 



Utgitt 2003 

Plateselskap Decca 

Katalognr 5857832 

Spilletid 77:06/77:19/77:04 

Sven Eriksen 

valiteten på engelsk protoprog 

kan sikkert diskuteres, 

K men når Decca setter sammen 

tre CDer med tilsammen 40 låter, 

kaller det The Underground Anthology 

og selger det for prisen av en 

enkelt CD, er det bare ett ord som 

beskriver det: Fantastisk! 

Fra Moody Blues åpner CD 1 med 

nettopp Legend Of A Mind og til Darryl 

Way’s Wolf avslutter CD 3 med 

The Envoy blir vi tatt med på en 

musikalsk reise som spenner fra det 

praktfulle til det pinlige, men aldri 

intetsigende eller uviktig. Tidsmessig 

dreier det seg om årene 1967 til 

1976, og stilmessig svinger det fra 

reinspikka psykedelia (The End 

Introspection) via blues (Black Cat 

Bones Chauffeur), jamming (Savoy 

Brown Hellbound Train), pop (East 

Of Eden Jig-A-Jig) til ren prog (Egg 

The Song of McGuillicudie The Pusillanimous). 

Her er kjente navn som 

Moody Blues, Camel og Caravan, 

sammen med de forlengst glemte 

Zakkarias, Aardvark og Granny’s 

Intention. 

Alle vil ikke like alt (personlig kunne 

jeg greid meg uten både Black 

Cat Bones og Clark-Hutchinson), 

men det er garantert noe for enhver 

smak. For dem som har interesse av 

tidlig britisk prog er denne boksen 

ikke bare en perle i seg selv, den vil 

ganske sikkert sende deg ut på jakt 

etter sjeldne plater. 

Alle sporene er remastret fra mastertapene 

(så står iallefall skrevet, 

og den gode lydkvaliteten overrasket 

meg mer enn en gang), og med 

på kjøpet får du en 40-siders booklet 

med presentasjon av alle artistene, 

et essay av Mark Powell og et 

intervju med produsentene David 

Hitchcock og Neil Slaven. Alt i alt, 

en boks som virkelig lever opp til 

floskelen Rolls Royce til Folkevognpris. 


ECHOLYN 

mei 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Velveteen Records 

Katalognr VR 2009 


D 


et ble lite av Echolyns forventede 

stjernestatus etter Sonykontrakten 

i ‘95. I ettertid 

later mange endog til å enes om at 

As the World-albumet var bandets 

klart mest tendensiøse utspill. 

Reformeringen av gruppen i ‘99 har 

vel heller ikke resultert i de store 

overskriftene, selv ikke i progmedier; 

Chris Buzby og co. returnerte til 

en verden hvor rollen var overtatt 

av navn som Spock’s Beard og Flower 

Kings – selv om parallellen 

mellom Echolyn og disse synes 

høyst overdrevet. Cowboy Poems 

Free kom for 2 1/2 år siden og var, 

med mer nedtont prog-kvotient og 

større vekt på solid låtskriving, i 

mine ører bandets beste album siden 

Suffocating the Bloom. 

Mei er altså navnet på kvartettens 

seneste produkt, en 50 minutters 

sammenhengende sangsyklus angivelig 

bygget over en novelle av 

tangentmann og komponist Buzby. 

Det høres sikkert passe pretensiøst 

ut, men teksten omdreier hverdagslige 

problemstillinger satt i 

mer eksistensielle rammer, nøyaktig 

slik vi etter hvert har lært å 

imøtekomme fra disse breddegrader. 

Musikken er som alltid velskrevet 

og godt spilt, men ikke 

egentlig berettiget det enhetlige 

formatet; dette er som nevnt en 

syklus av fragmenter og stykker - 

noen detaljerte og utbroderte, 

andre direkte og iørefallende, flesteparten 

uten nevneverdig innbyrdes 

konfigurasjon. Sånn sett 

skjønner jeg vel ikke helt motivet 

bak et slikt demonstrativt 

gjennomgående løp, det blir snarere 

noe litt påtatt “kompromissløst” 

over det hele. 

Echolyn har forlengst beveget seg 

bort fra den mest åpenbare “Gentle 

Giant-møter-Kansas”-gestusen, 

igjen står et voksent og knall dyktig 

rockeband med forkjærlighet for 

eldre dagers innøvde kustus og teknikk 

(selv om Ray Westons iver 

etter machorøsten om mulig får 

enda mer trøstesløse utfall her enn 

før). 

Et selvsagt kjøp for fansen, nybegynnere 

tester helst Suffocating 

eller Cowboy Poems. 

Velveteen Records 

www.echolyn.com 

EARNEST WOODALL 

time to think 

Format CD 



Utgitt 2003 

Plateselskap Zephyrwood Records 



S 

å stor er Earnest Woodalls produksjon 

– og så høy er kvaliteten 

– at ei samleplate kun 

basert på de fire siste albumene faktisk 

kan rettferdiggjøres. Woodall er, 

til etterretning, en elektronikakomponist 

med bein i både jazz-og 

ambience-sjangeren. Musikken hans 

går ut på å skape mange stemninger, 

både behagelige og ubehagelige, 

med noen få og enkle keyboardtoner 

– en stil som nærmest kan 

kalles dadaistisk pop. 

Ei samleplate skal være en praktisk 

innføring i musikken til en artist du 

ikke kjenner så godt. Slik fungerer 

også Time To Think. Men vær oppmerksom 

dette ikke er ei plate som 

egner seg for sammenhengende 

gjennomlytting fra begynnelse til 

slutt. Woodall er en eksperimentell 

musiker som foretrekker kaos (eller i 

alle fall lett uro) framfor avslapning. 

Da jeg første gang hørte et studioalbum 

av Earnest Woodall syntes jeg 

de tre kvarterene det varte var 

omtrent passelig. De 70 minuttene 

denne varer, blir imidlertid i overkant. 

Anbefalingen min må derfor 

bli at Time To Think, som består av 

20 spor, er en samling som bør 

nytes i små doser av gangen. 

Zephyrwood Music 

www.ewoodall.com 

Trond Sætre 

ALAN WHITTAKER 

out of this world 

Singer-songwriter musikk med enkelte klare 

prog-tendenser. Ikke altfor oppfinnsom låtskriving, 

og selv om Whittakers stemme er 

følsom og fin, mangler både den og tekstene 

det lille ekstra som ville ha trukket denne 

plata opp fra det småtrivelige, men ubetydelige, 

til det engasjerende og utfordrende. Et annet publikum, kanskje... 

(42:29, UK 2002, alan.whittaker@virgin.net) 

HUSH 

inertia 

CD-single med tre låter (pluss et videokutt). 

Tungt og seigt, en krysning mellom tidlig 70- 

talls heavyprog og en primitiv utgave av 

Anekdoten med metal-aspirasjoner. Overstyrt 

og veldig direkte, tett-på lyd, noe som gir et 

heftig, energisk resultat. Hush er ingen store 

virtuoser, men går til oppgaven med tær og trøkk. Ganske støyfullt til 

tider, men Hush er tøffe gutter som ikke er så nøye med nyansene 

(selv om de ikke ser slik ut på coveret). Ikke for sarte sjeler. 

(23:05, Spania 2002, www.hush.es) 

JOHN WETTON 

rock of faith 

Vi har ikke glemt John Wettons begredelige 

Sinister fra 2001, og, bevares, han er på rett 

vei. Han har alliert seg med Clive Nolan (keyboards), 

Steve Christey (trommer) og John 

Mitchell (gitar) pluss gamle kolleger som 

Geoff Downes og Richard Palmer-James, og 

produsert en plate med mange fine melodier og mye vellyd. Det er 

ikke fritt for at det sniker seg inn en og annen småpinlig “Asia-ballade”, 

men i det store og det hele er John Wetton anno 2002 en rett så 

smakfull, om enn svært lite provoserende artist. Fine arrangementer 

(ved Mike Stobbie), og at Wetton har en flott stemme kan ingen ta fra 

ham. Et bankers valg for fans. 

(46:18, UK 2003, Giant Electric Pea, www.johnwetton.co.uk) 

RUDY’S JOURNEY 

rudy’s journey 

Rudy’s Journey er et soloprosjekt signert den 

tyske gitaristen Rudi Battas. Han har bakgrunn 

fra et av Tysklands angivelig mest 

kjente band, PUR. På dette albumet har Battas 

forsøkt å forene to av sine store interesser, 

melodisk rock og artrock. Med seg på 

laget har han fått diverse gjestevokalister som f.eks. Michael Sadler 

(Saga) og David Hanselmann (Triumvirat). Låtene kan grovt sett 

karakteriseres som AOR-rock med litt pompøse undertoner. Det er profesjonelt 

utført, tidvis ganske vakkert, men ikke av spesiell interesse 

for prog-frelste. Samlere av Saga derimot vil nok ha et visst utbytte 

av denne skiva ettersom Michael Sadler deltar på fem av kuttene. 

THE WOW 

trojan 

Trojan er den andre CD’en i rekken fra denne 

tyske gruppa, og er et konseptalbum basert 

på handlingen i et dataspill. Bandet låter som 

en blanding av Pallas og IQ, men lydbildet er 

betraktelig flatere. Traktering av keyboards 

og gitar er typisk for neoprog-sjangeren og 

vokalist Holger Goetz har en stemme som til forveksling er svært lik 

Alan Reed (Pallas). Kompetent innenfor sin stil, men The Vow bidrar 

med fint lite nytt. (Tyskland 2002, www.musea.com) 


Side 24 Tarkus nr. 24

THE FAR SIDE 

parallelebiped 

Format CD 

Nasjonalitet Italia 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Mellow Records 

Katalognr MMP 434 


T 

Sven Eriksen 

rioens røtter ligger i Yes/Rushland, 

og det er ikke vanskelig 

å høre. Aggressive gitarer, lett 

melodisk, men ikke overvettes originalt. 

Litt spartansk lydbilde selv om 

de tre spiller hektisk og tett. Det 

virker som de forsøker å skape et 

fyldigere lydbilde enn det de makter 

å få til. Produksjonen er noe tam, 

og til tross for tidvis spennende 

melodilinjer, evner de ikke å engasjere 

i lengden. 

Det er ikke noe alvorlig galt med 

denne plata, de er flinke musikere, 

og det veksler fra det lovende til 

det nokså kjedelige. De er trivelige 

nok å lytte til, men gir deg ingen 

store utfordringer, heller ingen 

skjellsettende musikalske opplevelser. 

Parallelebiped er et knippe 

relativt velkomponerte låter i grenselandet 

neoprog og lettmetall. 

Mellow Records 

www.mellowrecords.com 

F.H.C. 

one locus which consists… 

Format CD 

Nasjonalitet Japan 


Utgitt 2002 

Plateselskap Vital Records 

Katalognr VR-001 


Trond Gjellum 

.H.C (en forkortelse for Fox 

Hole Commune) er et japansk 

Fband bestående av tidvis Chapman 

Stick, trommer, gitar og fiolin/banjo. 

De har holdt det gående i 

en tre års tid, og dette er deres første 

utgivelse som består av diverse 

demoopptak gjort i perioden 2000- 

2002. Musikken kan best beskrives 

som John Zorns Naked City i en litt 

mindre samspilt utgave skulle ha 

møtt en oppspeedet versjon av Red 

King Crimson-besetningen for å lage 

punk rock. Noen ganger er det veldig 

bra, andre ganger hysterisk morsomt 

(er usikker på om det er frivillig 

eller ufrivillig) og atter andre 

ganger rent ut sagt pinlig dårlig. 

Det er masser av potensiale i bandet, 

og en del av ideene har helt 

klart noe i seg som kan bli rett så 

bra. Men sånn som bandet fremstår 

nå, låter det alt for uferdig. Gi bandet 

et år i øvingslokalet og et bra 

studio med en god produsent (lydkvaliteten 

er av typen “frøken-taropp-klassen-synge-på 

gammelmonokassettspiller-med-gammelslitt-kassett), 

så skal du se at dette 

så absolutt kan bli en band verdt å 

regne med. 

Poseidon Records 

www.musicterm.jp 

FINNEGANS WAKE 

pictures 

Format CD 

Nasjonalitet Belgia 

Innspilt 2000 

Utgitt 2001 

Plateselskap Gazul 

Katalognr GA 8649 AR 



essens er FW trioen Jean-Louis 

Aucremanne (piano/synth), 

IHenry Krutzen (synth/tenorsax) 

og Alain Lemaitre (bass), på Pictures 

assistert av bl.a. sanger/tekstforfatter 

Richard Redcrossed, gitarist 

Jacques Collin, trommeslager 

Michel Morvan og klarinettist Dirk 

Descheemaeker (tidl. Univers Zero). 

For øvrig hører vi trombone, trompet, 

fiolin og en rekke andre instrumenter. 

Noen av navnene kjenner 

man fra staben rundt det mytiske 

britiske kunstpopbandet Legendary 

Pink Dots, som har eksiltilværelse i 

FWs hjemland Belgia. 

På FWs to første album, Yellow og 

Green fra henholdsvis ‘94/96, syntes 

jeg nok at trioens særegne musikalske 

visjon ble presentert på et litt 

utilstrekkelig vis. Gruppen ivret liksom 

etter å manifestere et avgrenset 

estetisk budskap av noe slag, uten 

at den eventuelle substansen helt 

nådde frem til lytterne. Mye bra, 

bevares, samtidig fornemmet man at 

trioen brygget på større saker. 

MOON OF STEEL 

insignificant details 

Progmetal med kvinnelig vokal og knivskarp 

gitar som kutter lyden i småbiter like fort 

som Sarah Bonetti prøver å tette den med sin 

stemme. Kompetent utført, men uten særlig 

originalitet. 

(Steelheart Records 2002) 

RUNAWAY TOTEM 

tep zepi 

Runaway Totem er blitt kalt et italiensk motstykke 

til Magma. Men selv om de deler sistnevntes 

preferanser for mørk, episk rock og 

kunstige språk, er ikke likheten sjenerende 

stor. Musikken deres, en keyboard-dominert 

saus av goth, prog-metal og symfonisk rock, er 

for ujevn til å gjøre noe varig inntrykk. Aller best er sangen (framført 

på en slags italiensk Kobaïa-dialekt). Stemmen til vokalist Cahal de 

Bêtêl gir et mektig inntrykk og antyder at Runaway Totem deler Magmas 

fascinasjon for Carl Orff. (Musea 2002, www.runawaytotem.com) 

VISUAL CLIFF 

lyrics for the living 

Enda noen som prøver å sette musikk til Bibelen 

(kanskje Jon Anderson allikevel skulle ha 

gjort det, så hadde vi kanskje sluppet alle disse). 

Det er en slags melodisk lettmetall, uengasjerende, 

uinteressant og usmakelig, en plate 

det går like mange av på dusinet som det 

var personer til bords ved Jesus’ siste måltid. 

(45:15 Big Balloon Music, www.bigballoonmusic.com) 

XINEMA 

different ways 

Xinema er en svensk trio som høres ut som en 

krysning mellom Asia og 90-talls Yes. Ikke 

spesielt nyskapende, men ambisiøst og godt 

gjennomarbeidet. Små hint av senere dagers 

Genesis kan høres her og der, men her er også 

danserytmer såvel som gurglende basspedallyder. 

I overkant sterilt etter våre ører, litt for perfekt, kanskje. Mest 

for AOR-fans med dyre stereoanlegg. 

(57:48 Unicorn Records 2002, www.unicornrecords.com) 

Pictures er i så måte ingen endelig 

forløsning, men jeg vil våge å påstå 

at FW nærmer seg målet med stormskritt. 

Musikken ligger nå i et skolert 

avantprog-landskap, med komposisjoner 

etter et nokså snodig collage-prinsipp; 

i løpet av det 11 

minutter lange åpningskuttet Downtown 

påtreffes eksempelvis moderne 

kammermusikk, heavy metal og 

“systemjazz” side om side men aldri 

fullt integrert. En lovende, om ikke 

særlig avklarende begynnelse. Det 

etterfølgende, lange tittelsporet 

består i fem deler, hver oppkalt 

etter en kunstmaler. Her når FW 

sine høyeste punkter hittil, med 

smygende toneflater, plutselige 

stemningsbrudd, uforutsette intervaller, 

saftig vokalimprovisasjon 

m.m. First Blow og God meets the 

Devil Drink of Wenceslas (Part 1) blir 

baser for eksperimenter med monotoni 

og forskyvninger av tonesyntaks 

og rytmikk. Illimited fremføres 

ene og alene på synthesizere, mektig 

avanserte greier. 

FW beveger seg utenfor allfarvei. 

Ikke egentlig RIO, selv om slektskapet 

skimtes, heller en slags postmoderne 

“friform” prog med diverse 

gjeldsbrev. Pictures er trioens overlegent 

beste plate til nå. 

Musea 

www.musearecords.com 


SUPERSILENT 

6 

Format CD 


Innspilt 2001 

Utgitt 2003 

Plateselskap Rune Grammofon 

Katalognr RCD 2029 


S 


upersilent har holdt det gående 

som enhet siden ‘97. Kvartetten 

ble til da soniker Helge Sten 

(aka Deathprod) gjorde kunstnerisk 

kur til frijazzbandet Veslefrekk, 

bestående av Arve Henriksen (trompet/elektronikk), 

Ståle Storløkken 

(tangenter/synther) og Jarle Vespestad 

(slagverk). Etter hvert har 

gruppen markert seg som det kanskje 

mest kreative improvisasjonslaget 

her på berget, med et høyst 

uensartet audiospråk kretsende 

rundt diverse tekniske strategier. 

Supersilent har således skapt hvit 

støy, post-ambient og “freelounge” 

innenfor et og samme grunnkonsept; 

øyeblikkets kollektive impulsutleving. 

I likhet med de forrige, er 

deres sjette og seneste album en 

samling ekstrakter fra studiosesjoner. 

All musikk høres som fremført, 

der har ikke foregått manipulering 

av noe slag. 

Supersilent er et ensemble som tar 

improvisasjonskunsten på alvor. Her 

utveksles ingen konkrete ideer, ingen 

omstendelige grep blir gjenstand 

for diskusjon, ingen settinger konstrueres 

- det skal rett og slett bare 

spilles. Slik oppstår et kommunikativt 

limbo, et fravær av det jeg tidligere 

har kalt “bevissthetslinjer”. Lyd 

dannes via momentante valg, ved en 

optimalt fristilt tankebevegelse som 

reduserer de utøvende subjektene til 

mediumsaktører i et rom av sanser. 

Ethvert element som kan tenkes å 

bryte med denne bevegelsen, som 

utleverer intensjon og vilje, søkes 

oppløst i prosessen med å fange 

momentet. Derfor eier disse seks 

stykkene heller ingen titler, CDomslaget 

mangler motivobjekt og 

musikernes navn. Det hele handler 

ene og alene om “total” lyd. 

Ikke desto mindre finnes der én elementær 

innvending. Hvis det nå er 

slik at lyden ikke skal lages, men 

medieres fra en eller annen ukjent 

kilde, begrenses ikke formidlingsprosessen 

av selve det fysiske formatet 

som avkreves, m.a.o. av CD-rammen? 

Og uttrykkes således ikke subjektive 

hensikter nødvendigvis idet man 

foretar en seleksjon av foretrukne 

ekstrakter? For min del later Supersilent 

denne gang til å berøre frosne 

stemningsbilder; første stykke dveler 

ved metalliske effekter over stødig 

gjentatte toneløp, andre stykke 

gjennomgår et langsomt driv og blir 

plattform for vekslinger mellom 

døsig trompet og klagende synthesizer, 

tredje bygger et veldig fjell av 

orgel- og stemmelinjer. Selv om vi 

skal unngå de mest trivielle flosklene, 

blir preg som meditative og 

kontemplative nærmest uunngåelige, 

ofte i kombinasjon. 

Dette enkeltstående poenget innebærer 

derimot ingen tap for musikkens 

del. Om kvartetten har lykkes 

tidligere, kan vi si at enhver mulig 

tråd samles på 6. Platen er sånn sett 

ikke bare den mest fremkommelige 

og representative Supersilent-utgivelsen 

til dags dato, den er en 

utmerket innfallsport til klassen friimprovisasjon, 

en ekspressiv form 

som i sterkere og sterkere grad 

eksisterer uavhengig mellom genrene. 

Supersilent er et ektefødt barn av 

Cecil Taylor og Sun Ra, av Cluster og 

Faust, av Ash Ra Tempel og Florian 

Fricke, av King Crimson og Talk Talk. 

Utvilsomt årets beste norske album 

så langt. 

Rune Grammofon 

www.runegrammofon.com 

KING CRIMSON 

the power to believe 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2003 

Plateselskap Sanctuary 

Katalognr SANPR 155 

Spilletid - 

Trond Gjellum 

tter å ha hørt EP-en Happy 

With What You Have To Be Happy 

With, fryktet jeg det verste E 

med tanke på den skiva jeg nå skal 

anmelde. EP-en feilet i mine øyne på 

de fleste områder, med uinspirerte 

låter, merkelige forsøk på å spille 

blues og generelt en følelse av idètørke. 

Derfor var spenningen 

omtrent til å ta og føle på når The 

Power To Believe ble puttet inn i CDspilleren. 

Det hele åpner med The 

Power To Believe, en liten acapella 

intro. Greit nok, det kunne begynt 

verre, tenker jeg. Så drønner Level 

Five ut over høyttalerne. I god “gammel” 

KCrimson stil bys det her på 

tunge gitarer, tunge trommer og bastant 

bass som maser ut et lydbilde 

med et godstogs tyngde, proppfullt 

av polyrytmiske utflukter, kompromissløse 

riff og enorme dynamiske 

vekslinger. Breakbeats og samples 

ligger også tydeligere i dagen på 

denne låta enn man er vant til. Man 

hører også svake ekko av nyere band 

som Tool. Jeg har hørt det meste av 

dette fra KCrimson før, men hører 

det gjerne igjen. Eyes Wide Open var 

med på EP-en også, og er i mine ører 

ikke noe mesterverk av en KCrimson- 

“ballade”. En helt grei låt, men 

man kunne forvente mer av såpass 

dyktige låtsnekkere. 

Elektrik er derimot andre boller. Her 

hører man tydelig den elektroniske 

arven etter særlig ProjeKct 3 (med 

Mastelotto, Fripp og Gunn), og låta 

bæres mye fram av Mastelottos 

trommemaskinbeats, loops og samples 

som durer og går frem og tilbake 

i lydbildet. Men Mastelotto viser 

også sine evner som “konvensjonell” 

trommeslager og leverer et trommespill 

som lager en bastant, men likevel 

sofistikert, grunnmur for de 

andre i bandet. Oppå det hele ligger 

de sedvanlige Belew og Fripp “gitarvevene” 

mens Gunn holder det hele 

sammen i bånn på en måte som ikke 

gjør at man savner Tony Levin nevneverdig. 

The Facts of Life er en låt 

av litt mer rocka kvalitet med klare 

hint til nu-metal, men på sedvanlige 

KCrimson vaner er det puttet inn 

nok godteri til å gjøre det hundre 

ganger mer interessant enn all verdens 

Tool og Limp Bizkit. En bra låt 

som bruker litt tid på å krype inn 

under huden. 

The Power To Believe 2 er et høydepunkt 

på skiva. Atmosfæriske stemninger 

brytes opp av små beats, 

samples og elektrisk perkusjon, 

nydelig arabisk-klingende gitarsynth 

med en bølgende basslinje under. 

Dette får gå en stund for deretter å 

avløses av et utrolig vakkert parti 

med gamelanperkusjon. Et flytende 

parti med vocodervokal tar deretter 

over, før bandet slår inn på et utrolig 

vakkert og bølgende parti med 

trommer og gitarsynth under basslinja 

og en typisk Frippsk gitarsolo 

full av lange toner og merkelige 

tonesprang. Et høydepunkt ikke 

bare på denne skiva, men for KCrimson 

generelt. 

Dangerous Curves har en nesten Talking 

Drum-aktig oppbygning parret 

med Industry fra Three of a Perfect 

Pair, med et gitarriff som ligger statisk 

under en akkordprogresjon 

mens bass og trommer sakte, men 

sikkert tar det hele opp i “blytungtgodstog-land”. 

En tøff låt som 

garantert kommer til å gjøre seg bra 

live. Låta With What You Have To Be 

Happy With har jeg før klart og 

tydelig sagt ikke havner på min 

favoritt KC-liste. La det være nok å 

si om den... 

The Power To Believe 3, med sin dystrere 

og tyngre utgave av åpnings 

acapellaen, og The Power To Believe 

4: Coda, som bringer det hele ned 

igjen, er en god avslutning på ei 

skive som helt klart får mer enn 

godkjent i boka mi. Den har klart å 

fange opp det beste fra The ConstruKction 

of Light samt tilføyd elementer 

på lydsiden som gjør at de 

ikke låter som om de har stagnert i 

gamle takter, så nå får vi håpe at 

KCrimson makter å fortsette med å 

utvikle seg på denne måten i årene 

som kommer og kan vise “progressive” 

band i alle dets avskygninger at 

det ikke er flaut å faktisk prøve å 

utvikle seg. 

Sanctuary Records Group 

www.sanctuaryrecordsgroup.co.uk 

FRED FRITH 

guitar solos/prints 

Format 2 x CD 


Innspilt 1974/1987-2002 

Utgitt 2002/2002 

Plateselskap RéR Megacorp 

Katalognr FRO 02/FRA 02 


Trond Gjellum 

en britiske gitaristen Fred 

Frith har med årene fått en 

Dnær sagt legendarisk status 

innenfor det mer eksperimentelle 

rockemiljøet. Med sine evner til å 

spille alt fra folkemusikk og “snill” 

musikk med Lars Hollmers Looping 

Home Orchestera, tyne popformatet 

i Art Bears, spille den mest komplekse 

rocken på denne siden av Zappa 

i Henry Cow, via beinhard punkjazz 

med John Zorns Naked City til 

spennende improvisasjon der gitaren 

tynes fullstendig, med like stor 

overbevisning, har han vist seg som 

en musiker som har åpne ører ut 

mot verden. Etter å ha fristet en tilværelse 

på diverse plateselskaper, 

har han nå startet opp Fred Records 

som skal ta seg av gjenutgivelser og 

nyutgivelser av musikken hans. 

Guitar Solos kom i 1974, og ble spilt 

inn mens Frith spilte i Henry Cow. 

Mye arbeid i studio hadde gitt Frith 


store kunnskaper om hvordan 

gitarklangen kunne bearbeides med 

enkle virkemidler, og på dette albumet 

viser han det til fulle. Musikken 

er helt improvisert av Frith alene på 

elektrisk og akustisk gitar, og 

uttrykket spenner fra noen små 

melodiske vignetter, atonale utflukter, 

støy og stykker som grenser opp 

mot total stillhet. Alt sammen er 

spilt på gitarer som Frith preparerer 

på ymse vis, gjennom å bruke forskjellige 

plektre, trommestikker, 

husholdningsgjenstander, hårbørster 

samt en ekstra mikrofon oppe ved 

stemmeskruene slik at han kan 

blande to lydkilder. Skiva fikk i sin 

samtid glimrende kritikker, og det 

kan man lett skjønne. I en tid da 

gitarhelter skulle spille lengst mulige 

soloer med et hav av effekter 

bare for å få stimulert egoet, var 

Friths tilnærming til gitaren som en 

klangflate og ikke bare som et 

instrument, usannsynlig frisk. Dette 

låter den dag i dag, nesten tretti år 

etterpå, som om det skulle vært 

spilt inn i dag. En historisk milepæl 

som enhver samling av reelt progressiv 

musikk burde inneholde. 

Prints er en samling av innspillinger 

fra perioden 1987 til 2002, og viser 

Frith fra en mer melodisk side enn 

det han har prestert på skive i de 

siste årene. Friths legendariske soloskiver 

Gravity, Speechless og Cheap at 

half the price, viste at Frith hadde 

en utrolig god teft for gode melodier 

og fine arrangementer. I årenes løp 

konsentrert han seg mer om avantgardistiske 

uttrykk der improvisasjon 

og orkesterverk sto i sentrum, og 

den melodiske “arven” i musikken 

kom litt mer i bakgrunnen, selv om 

den poppet opp her og der i årenes 

løp. Men på Prints viser han at gamle 

kunster så visst ikke har gått i glemmeboka. 

Det er mange fine låter her, 

men noen må trekkes frem. Det hele 

åpner med en vakker versjon av Burt 

Bacharach-klassikeren Trains and 

Boats and Planes, en melankolsk vise 

arrangert for rockeband. Stones er en 

enkel, men rytmisk finurlig hyllest 

til Palestina (hvor det fem år senere 

dessverre ennå er langt unna 

fred…). Fingerprints er en vise for 

gitar, keyboards, sampler, bass og 

klarinett med et klagende, kletzmertema 

som basis. Life of a Detective 

minner litt om Skeleton Crew, med en 

tydelig balkaninspirert låt med mye 

tøff, “skrikende” vokal. Trocosi er en 

rytmisk sett afrikanskinspirert og 

melodisk sett nesten Steve Reichaktig 

låt. Reduce Me har et tøft 7/8 

beat programmert i bånn med lyrisk 

synth og gitar på toppen. I Want It 

To Be Over er en trist ballade som 

repeterer låttittelen over et sample 

av Bill Clinton som forklarer seg om 

Monica Lewinsky-affæren.... 

En mangslungen skive dette her, og 

etter å ha hørt at Frith har lyst til å 

jobbe mer i det melodisk skrudde 

hjørnet han så suksessfullt maktet å 

få til på bl.a. Gravity i 1980, gleder 

jeg meg til å høre hva som kan 

komme herfra i fremtiden. I mens 

burde dere andre som har lyst til å 

oppdage Friths mer melodiske, side 

så absolutt gå til anskaffelse av 

Prints. Dette er i mine ører blant de 

viktigste 41 minutter og 39 sekunder 

musikk som kom ut i år 2002. 

RéR Megacorp 

www.megacorp.u-net.com 

NEXUS 

metanoia 

Format CD 

Nasjonalitet Argentina 

Innspilt 2001 

Utgitt 2001 

Plateselskap Record Runner 

Katalognr RR-0330 


N 


exus slapp sitt debutalbum i 

‘99 og fikk for alvor oppmerksomhet 

etter opptreden på 

Nearfest i 2001. Deretter befestet 

gruppen sin posisjon blant de fremste 

søramerikanske progbandene 

med den kritikerroste Metanoia, 

sluppet på renommerte Record Runner. 

Min egen skepsis inntrer derimot 

ved første tone, en skingrende elektrodiskant 

fullt og helt stjålet fra 

åpningsøyeblikket til Pink Floyds 

Echoes (jepp, pianotangenten!). 

Hvorfor et band med tilsynelatende 

seriøse målsetninger velger å 

avvæpne seg selv på et såpass sleivete 

og abrupt vis, er hinsides min 

forståelse. Når musikken agerer, stiger 

nemlig inntrykket av et samstemt 

og meget profesjonelt progorkester 

med dyptgripende mangler 

på det kreative felt. Melodilinjene 

fremstår med få unntak som tamme 

resirkulasjoner av klassiske momenter 

fra proghistorien, modulasjonene 

er labre forsøk på ensembleakrobatikk 

og de instrumentalistiske 

oppvisningene overstiger aldri klisjéstadiet. 

Her er masser av fett 

Hammondorgel, galopperende basspill, 

ramlende gjennomslag i trommesektoren 

og gnistrende gitarisme, 

pluss en akseptabel kvinnelig vokalist 

med spansk-språklige tristesser 

på hjertet, men dette løfter ikke et 

halvhjertet låtmateriale. Best i så 

måte lykkes Nexus når det kjøres i 

drøye distanser (eks. den nesten 15 

minutter lange En las manos de 

Dios), noe som står i forhold til en 

temautvikling over konstante, gradvis 

forsterkede repetisjoner. 

Produksjonen er albumets sterkeste 

kort. Gruppen presterer her igjennom 

å gi musikken et analogt trykk 

som tross alt hever den endelige 

RECORDANDO O VALE… 

1977-1982 

Sven Eriksen 

Recordando O Vale Das Maçãs var et av de 

mest kjente brasilianske progbandene på 70- 

tallet ved siden av Mutantes, Terço og Son 

Nosso De Cada Dia. Dette er deres eneste LPutgivelse 

fra 1977, As Crianças da Nova Floresta, og grunnen til den 

nye tittelen er at det er lagt på et par bonus-spor fra 1982. Vi har å 

gjøre med ganske snill prog i området Camel/PFM/Celeste, med myk 

vokal, akustiske gitarer, fløyte og fiolin. En plate som nok er mest 

for dem som er spesielt interessert i Søramerikansk prog, det blir lett 

for anonymt for å vekke interesse hos den store massen. 

(41:04, Brasil 1977/2002, Rock Symphony, www.rocksymphony.com) 

ETRON FOU LELOUBLAN 

les trois fou’s perdégagnent 


EFLs fem studioalbum var inntil nylig kun 

tilgjengelig på en heller simpel trippel-CD fra 

Musea. Nå relanseres samtlige med komplett 

visuelt artisteri, ekstra bilder, kommentarer 

m.m. EFL var blant de mest radikale og konsekvent progressive rockeband 

noensinne, samtidig et av de mest forskrudde. Visse grep fra 

Beefheart, Henry Cow og Red Crayola, men kun som perifere påvirkninger. 

Les Trois... var gruppens første skikkelig gjennomførte LP, 

hvor det uhørte sax/slagverk/bass/vokal-opplegget fant form. I mine 

ører er det også deres beste ved siden av etterfølgeren Les Poumons 

Gonfles, ikke minst grunnet det stramme triokonseptet. Hva hadde 

Rattlemouth, Ruins og Uz Jsme Doma vært uten? 

(Frankrike 1978/2002, Gazul/Musea, www.musea.com) 

MINOTAURUS 

fly away 


“A lost classic”, kaller D. E. Asbjørnsen denne 

platen i sin krautrock-bok Cosmic Minds At 

Play. Jaggu om han ikke har halvt rett! Minotaurus 

var en upretensiøs gruppe fra Oberhausen 

i Ruhr-området. Med en musikalsk oppskrift etter Genesis og 

Floyd, har gruppen ofte vært sidestilt Novalis og Eloy. Kvalitativt står 

ikke Minotaurus under noen av disse. Gebrokne grønnskollinger til 

tusen, men definitivt sjarmerende i så måte (tenk Isopoda, Skryvania, 

Akasha), og med originalomslaget (inkl. testikler & tissefant), sjeldent 

bonusspor og rikholdig booklet m. fotos og bandhistorikk. Nok 

en eklatant gjenutgivelse fra GOD-selskapet. 

(Tyskland 1978/2002, Garden of Delights, 

www.aural-innovations.com/god/main.html) 

MUSIQUE NOISE 

fulmines integralis 


Blant få som hevet Zeuhl-fanen på tampen av 

80-tallet, MN lå mellom Eskaton, Eider Stellaire, 

ulike Magma-konstellasjoner og, øh, 

Manhattan Transfer. Gruppens eneste LP, Fulmines 

Regularis, gjenoppstår som Integralis, med tilleggsmateriale fra 

det som skulle ha blitt en oppfølger. Mine forhenværende nei-følelser 

for MN resignerer litt, da de beste momentene her virkelig skinner; 

sjekk Nietzsche-resitasjonen i Pour qui sont ces Rangers qui marchent 

sur nos têtes, nesten et Zeuhl-motsvar til tyske Propaganda! Likevel er 

det nok de 34 minuttene med uutgitt stoff som forsvarer reslippet. 

Her frontes de feteste jazz-elementene, glattpoleringen fra 80-åra er 

borte, spente instrumentalpartier trenger på. En vellykket oppgradering. 

(Frankrike 1988-92/2001, Musea, www.musea.com) 


opplevelsen av albumet. Likevel 

synes jeg virkelig ikke Nexus fortjener 

å bli gjenstand for den nesegruse 

hyllesten som har avtegnet seg 

bl.a. på internett. Med mindre du 

fantaserer om en krysning av White 

Willow, Quidam og japanske 

Providence... 

Record Runner 

www.nexus.sonico.com 

www.nexusprog.homestead.com 

samspilt band med mange nyanser i 

uttrykket sitt. 

Quarante Jours Sur Le Sinai er en plate 

jeg ikke nøler med å anbefale til dem 

som liker at det røskes opp i kjente 

progrock-former, dog uten at det tar 

helt av inn i det eksperimentelle. 

NIL 

77 Avenue de Genève, 74000 Annecy, Frankrike 

FRANÇOIS THOLLOT 

ceux d’en face/contact 

Format 2 x CD 

Nasjonalitet Frankrike 

Innspilt 2000/2001-2 

Utgitt 2000/2002 

Plateselskap Soleil Zeuhl 

Katalognr 07/09 



O-U 

o-u 

Format CD 

Nasjonalitet Japan 


Utgitt 2002 

Plateselskap Pawn House Records 

Katalognr PH-001 

Spilletid - 

Trond Gjellum 

NIL 

quarante jours sur le sinai 

Format CD 



Utgitt 2002 

Plateselskap NIL 

Katalognr NIL03 


H 

Sven Eriksen 

er er et fransk band som tilsynelatende 

har satt seg fore å 

tolke et kapittel fra Bibelen, 

nærmere bestemt Moses’ 40 dager i 

Sinai-ørkenen. Det er ikke uten en 

viss frykt man putter en slik plate i 

spilleren, man vet altfor godt hvorhen 

det kan bære med slike konsepter. 

Men frykten skal snart vise seg å 

være ubegrunnet. Dette firemannsbandet 

produserer en frisk og kontrastrik 

progrock – i hovedsak 

instrumental – som egentlig kunne 

ha handlet om hva som helst (og 

gjør det kanskje også). Vi merker 

oss at musikken har et visst egyptisk 

tilsnitt innimellom, noe som 

bidrar til en original og spennende 

vinkling når disse influensene blir 

kombinert med mer tradisjonelle 

progressive elementer. Vi kan høre 

likheter med såvel 90-talls 

Crimson, jazzrock, metal- og spacerock 

såvel som til andre franske 

band som Minimum Vital og 

Halloween. 

De har komponert en musikk full av 

skiftninger og kontraster. Det er 

musikk som krever noen spillinger 

før den tar tak i deg. Sentralt i lydbildet 

står David Maurin med sine 

mangfoldige gitarer. Samuel Maurin 

er en racer på bass og stick og 

bidrar i stor grad til at de ofte 

komplekse rytmefigurene flyter uanstrengt. 

Benjamin Croizy trakterer 

et arsenal av tangenter uten å falle 

for fristelsen til å imponere på tvers 

av de komposisjonsmessige intensjonene, 

og Frank Niebels trommespill 

gjør sitt til at Nil blir et et tett, 

FRANCOIS BREANT 

sons optique 

Format CD 


Innspilt 1979 

Utgitt 1979/2002 

Plateselskap Musea 

Katalognr FGBG 4427 


A 

Trond Gjellum 

tter en gang har Musea klart 

å grave opp ei skive med en 

artist som fikk gitt ut et 

fåtall skiver på slutten av syttitallet 

og begynnelsen av åttitallet til minimal 

respons fra det platekjøpende 

publikum og pressen. I utgangspunktet 

var jeg ganske så skeptisk, 

for mye av Museas “gullgraving” i 

gamle arkiver etter noe å skvise 

penger ut av, har til tider resultert i 

direkte pinlig dårlige skiver som så 

absolutt skulle fått lov til å ligge 

urørt i all fremtid. Men feil tar jeg 

ofte, så også denne gang. Sons Optique 

er faktisk noe så sjeldent som en 

gjenglemt skatt. 

Francois Breant spilte keyboards, 

sang og komponerte alle låtene på 

dette albumet, som stilmessig slekter 

på den franske Zeuhl-skolen 

(Magma, Zao, Eskaton, Richard Pinhas), 

amerikansk fusion (særlig 

Return To Forever), prog (det høres 

litt Happy the Man og Kit Watkins 

både her og der). Det hele har en 

friskhet og fandenivoldskhet over 

seg som gjør dette til betagende lytting. 

Som gjester har han ikke 

ukjente Albert Marcoeur på trommer 

og Didier Lockwood (kjent fra Magma) 

på fiolin, og sammen med et 

uhyre kompetent ensemble på bass, 

saksofon og gitar, maler han med 

bred musikalsk pensel. Faktisk er 

dette en re-utgivelse som anbefales i 

en skog av mer eller mindre forferdelig 

unødvendige besøk i gamle 

platearkiver. 

Musea 

www.musearecords.com 

S 

om om ikke Zeuhl-musikken er 

krevende nok i utgangspunktet, 

presterer multiinstrumentalisten 

Thollot på Ceux d’en face å fremføre 

alt på egenhånd; el-gitar, bass, 

slagverk, piano og synthesizer. Det 

fungerer sånn noenlunde, selv om 

upresise utskeielser i trommestolen 

og liksom-Trigaux’ske strengetoner 

blir litt plagsomme i lengden. Styrken 

ligger derimot i materialet, som 

i høyeste grad påkaller interesse. 

Dette er aggressiv, “neo-klassisk” 

formalistrock, overført fra hjerne til 

partitur etter møysommelige studier 

av Weidorje, Art Zoyd, Present etc. 

Likevel fikseres altså “demo-inntrykket” 

en smule; dette er tross alt en 

prøveinnspilling Thollot gjorde for å 

skaffe blest om musikken sin. Om 

ikke akkurat Simon Steensland... 

På Contact får mannen besøk av bassist 

Philippe Bussonnet og trommis/pianist 

Daniel Jeand’heur, begge 

fra Magma-sidegeskjeften One Shot. 

Konsekvensen er et mye mer proftlydende 

album, gjæret av intens spilleglede 

og en videreutviklet melodisk 

sans. Komposisjonene er relativt 

korte (3-5 min.) men like fullt merkverdig 

fulldannede. Mikseprosessen 

har også vært mer hørbart avansert 

her. 

Det er i og for seg forståelig at ikke 

flere forsøker seg på Zeuhl-stilen. 

Enkelte slipper dog unna med akklamasjon, 

og på Contact leveres sakene 

med stor autoritet. 

Soleil Zeuhl 

soleilzeuhl@soleilzeuhl.com 

O 

-U er et band som ha vært ganske 

så ukjent for meg, og sikkert 

de fleste andre også. Japanerne 

har alltid vist en fascinerende 

evne til å gripe fatt i europeisk 

musikk og lage fusjoner og synteser 

som vi europeere ikke klarer, kanskje 

fordi vi står midt inne i det mens 

japanerne kan betrakte det hele fra 

utsiden. O-U spiller en utrolig fascinerende 

form for kammer-jazzrock 

med klare linjer til Frank Zappa, Canterbury-prog 

og RIO, da særlig Samlas 

og Lars Hollmers lettere melankolske 

sider, det siste kanskje ikke så 

rart siden fiolinist Yuriko Mukoujima 

også har spilt i Lars Hollmers SOLA. 

Det hele er instrumentalt, og gode 

ensembleprestasjoner og enkeltprestajoner 

kommer i fleng. Instrumenteringen 

med keyboards, fiolin, trommer, 

stemme, gitar, bass, trombone, 

harmonika og saksofoner, gir muligheter 

til å skape varierte lydbilder, 

noe også bandet makter til fulle. Et 

hyggelig musikalsk bekjentskap flere 

burde stifte bekjentskap med. 

Poseidon Productions 

www.musicterm.jp 

Rettelse: 

I forrige nr. kom vi i skade for å 

plassere utgivelsen Excursions Into 

Unknown Territory med den norske 

gruppa The Hills Are Alive i vår 

demospalte “Båndkverna”. I ettertid 

har det imidlertid vist seg at 

dette var en helt ordinær CD-utgivelse, 

utgitt på eget label. Albumet 

hadde altså ingenting å gjøre i 

en demospalte, og burde vært plassert 

på sidene for ordinære plateanmeldelser. 

Dette til orientering. 

Ønsker dere mer info om dette 

bandet som Tarkus omtalte som 

“kreativ og folkelig rock med visse 

progressive og psykedeliske nyanser”, 

kan dere besøke bandets 

nettsted: 

http://home.online.no/~eaheir/index.cfm 


OMNI 

trás el puente/el vals… 

Format 2 x CD 

Nasjonalitet Spania 

Innspilt 1990-93/2001 

Utgitt 2002/2002 

Plateselskap Luna Negra/Mylodon 

Katalognr CDNL-15/RSLN 071 



pania har en stolt progtradisjon 

å ivareta, om enn mindre 

Sprofilert enn f.eks. den italienske. 

I motsetning til sistnevnte ga 

90-tallet ingen blomstring for 

spansk prog; Dracma, Rivendel, 

Amarok, Galadriel, javel, men ikke 

stort å skrive hjem om. 

Omni var et obskurt instrumentalband 

dannet på slutten av 80-tallet. 

Gruppen rakk å gjøre noen innspillinger 

før oppløsning i ‘94, og brorparten 

av disse er samlet på Trás el 

Puente, utgitt på den lovende meksikanske 

labelen Luna Negra (jfr. anm. 

av kubanske Naranja Mecanica i Tarkus 

nr. 23). Dette er utpreget symfonisk 

progfusion med “sfæriske” 

trekk, slik vi kjenner det fra Camel, 

brasilianske Quantum og franske Terpandre, 

samt fra klassiske spanske 

artister som Cai og Iman Califato 

Indipendiente. Omni holder dessverre 

vesentlig lavere standard enn disse, 

ikke minst da de altfor lange 

låtene gjerne blir hengende i nyanseløse 

linjer; her er påtatt ynde og 

fine harmonibilder, derimot liten 

variasjonsevne og spenning. Deler av 

stoffet hever seg over, men det meste 

lyder uinspirert, tynt og anonymt. 

El Vals de los Duendes presenterer 

bandet gjenforent og i samme 

“gode” form som på 90-tallet. Her 

går det fra traurig til, vel, forholdsvis 

elendig. Stykkene er fremdeles 

unødvendig lange, faktisk enda mer 

uengasjerende, sukkersøte og (ufrivillig) 

stillestående enn i gamle 

dager. Utdrag minner om pausemusikk 

fra slalåmski-innslagene Sky 

Channel pleide å fylle skjermene 

med, ikke sjelden ispedd Kenny G- 

aktige bidrag fra en gjeste-saksofonist. 

Produksjonsverdiene er enda 

tørrere og mer innestengte enn på 

førsteskiven. Selv om der også her 

finnes visse kvalitative unntak (som 

de knappe vokalpartiene i tittelkuttet), 

går de fleste melodier og “åhså-følsomme” 

soli rett i min glemmebok. 

Luna Negra 

lunanegr@sjr.podernet.com.mx 

Mylodon 

mylodonrecords@hotmail.com 

JÖRD BIFAST 

…and the earth moved 

Format CD 

Nasjonalitet UK/Island 

Innspilt 2000 

Utgitt 2002 

Plateselskap privat 



W 

alisiske Steve Hubback, cymbalsmed, 

musiker og kunstner, 

har vært omtalt og 

intervjuet i Tarkus ved tidligere 

anledninger. De siste par årene har 

han tilbrakt mye tid på Island, der 

han har samarbeidet med en rekke 

interessante islandske musikere. Jord 

Bifast består foruten av Steve Hubback 

på perkusjon, også av Egill 

Johansson på el-gitar og Siggi Hrellir 

på atmosfæriske lyder og liveprepareringer. 

Hubback har alltid hatt et 

element av asiatisk tromming og perkusjonsbruk 

i musikken sin, og kombinert 

med Johanssons lyriske gitartone 

som helt klart slekter på det 

beste ved Terje Rypdal, maner bandet 

fram episke, storslagne stemninger 

som får deg til å tenke på storslagne 

naturopplevelser og vandring over 

åpne vidder. Lyden på denne skiva er 

også av utrolig god kvalitet, og får 

fram alle de nyansene som musikken 

består av. Dette er musikk med nesten 

filmmusikkaktig karakter, og den 

egner seg utrolig godt til øyeblikk 

der lyset er av og stresslessen er i 

liggeposisjon... 

Det er snakk om at albumet skal få 

en utgivelse på Future Music 

Recordings i løpet av året, noe som 

forhåpentligvis vil gi bandet fortjent 

større oppmerksomhet. 

www.dse.nl/hubgong 

Trond Gjellum 

Arkivmateriale fra Israel 

I 


sraelsk progressiv rock er ikke akkurat dagligdags kost. Fra før 

kjenner mange de PFM/Yes-influerte Zingale, samt selvsagt det 

briljante, tungt westcoast-lydende Jericho og disses forløper 

Churchill’s. Nå slippes en rekke mer eller mindre bortglemte 70-tallsskatter 

fra dette herjede området, jeg har gjort et aldri så lite utvalg. 

PS! Ekstremt lav Sharon-faktor her! 

ATMOSPHERA 

lady of shalott 

Denne gruppens eneste LP ble innspilt i ‘77, 

men aldri sluppet. Før nå, i lag med tidlige 

demoopptak, alternative versjoner, livespor, 

relatert materiale og tilmed CD-Rom-klipp fra 

en konsert. Solid symfonisk prog et udefinerbart 

sted mellom Genesis og Yes, med bl.a. 

eks-Zingale-vokalisten Efraim Barak i en sentral rolle. Minner ikke så 

rent lite om flere italienske band (Libra, Cherry Five, Maxophone), og 

minst like melodisk dekorativt. Folderen prydes av komplett bandhistorikk, 

tekster, bilder m.m. Verdt hvert øre. 

(Israel 1987/2002 Mio) 

KTCHAT ARET (NO NAMES) 

shlomo gronich, shlomo ydov… 

En LP det går gjetord om. Så vidt jeg vet er 

dette første gang albumet gjenutgis. Gronich 

(keys, perk, sang), Ydov (gitar/bass, perk, 

sang) og Levy (fløyte, piano, perk, sang) 

representerte et oppkok av progressiv skaperkraft. 

Her er praktfull visekunst i pakt 

med Simon & Garfunkel, strengt arrangert “kammer-folk”, avslappet 

og humoristisk popmusikk med referanser til både Beatles og Aphrodite’s 

Child – og mye, mye annet. To av tolv låter synges på engelsk, 

resten på hebraisk (pluss en god del instrumentalt stoff). Det opprinnelige 

plateomslagets utsmykning er visstnok gjengitt til det minste. 

Særlig fans av den italienske 70-tallsscenen vil like dette. 

(43:15, Israel 1974/1994 Helicon Records) 

SHESHET 

sheshet 

Labelen NMC gjenutga Sheshet i ‘93, men det 

er først i disse dager at platen blir tilgjengelig 

for oss her i vesten. Dette er i korte drag 

en progrock-LP i verdensklasse, rett og slett 

et underkjent mesterverk! Sheshet bedrev 

detaljorientert men samtidig låtbasert 

musikkunst, særlig svar skyldig til Gentle Giant og Hatfield & the 

North. Mannlig/kvinnelig vokal (på hebraisk), bass, trommer og kløktig 

samspill mellom piano og fløyte. Ikke det minste tilløp til pomp, 

kun finesse på finesse i et lyttergilde til tusen. Varmt anbefalt til alle! 

(46:27, Israel 1977/1993, NMS) 

DANNY BEN-ISRAEL 

bullshit 3 1/4 

Sanger/sangskriver Danny B-I (“Israels Tim 

Buckley”) skapte dette som et slags psykedelisk 

protestskriv, bl.a. i kjølvannet av 7- 

dagerskrigen i ‘67. Som bakgrunn nyttet han 

syrerockgruppen Electric Stage, og på Bullshit 

3 1/4 fremherskes en utrolig ladd nerve, 

tidvis grensende mot rent raseri. Ben-Israel verbaliserer sine refleksjoner 

i forrykende tempo i disse åtte låtene, hvorav flesteparten besitter 

en påtrengende kaoseffekt. Hint til Pretty Things og Yardbirds, 

men mer psykotisk og uberegnelig - og med hebraiske tekster, samt 

kraftige islett av klezmer. God lydfiltrering og nydelig innpakning, en 

riktig godbit for oss fritenkere. 

(40:38, Israel 1970/2002, Mio, www.miorecords.com) 


MIKE TERRANA 

shadows of the past 

OLIVE MESS 

gramercy 

PETER HAMMILL 

clutch 

PLACKBAND 

after the battle 

Format CD 


Innspilt 2000 

Utgitt 2002 

Plateselskap Lion Music 

Katalognr LMC 2002 2 


Format CD 

Nasjonalitet Latvia 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Soleil 

Katalognr Soleil 08 


Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Fie! 

Katalognr 9127 


Format CD 

Nasjonalitet Nederland 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Xymphonia 

Katalognr XYM 1002/2002 


Trond Gjellum 


Sven Eriksen 


S 

oloskiver fra trommeslagere 

kan ofte være en mildt sagt 

blandet affære. Selv om jeg 

selv er trommeslager, skal jeg være 

den første til å innrømme at soloskiver 

av denne typen ofte er utrolige 

traurige affærer. Noen ganger sitter 

man rett og slett igjen med 

følelsen av at trommisen har funnet 

fram alle de kuleste tricksene han 

kan på trommesettet og deretter 

programmert utrolig opplagte 

akkorder, bassganger og melodiske 

soloer på en mer eller mindre egnet 

synth. 

Mike Terrana har spilt med folk som 

Tony Macalpine, som er en eksponent 

for en ikke helt smakfull syntese 

av fusion og hardrock som 

utmerker seg mer for fyrige soloer 

enn musikalsk substans. Terranas 

skive er generelt like uinteressant 

som det meste av det som kommer 

ut innen denne sjangeren ellers. 

Terrana går også i fella når det gjelder 

å skape variasjon ved kun å spille 

en haug forskjellige sjangere for å 

vise at han kan spille en haug med 

kule rytmer. Dette gjør bare at skiva 

låter ufokusert og tilfeldig. Kanskje 

han skulle hørt på sin trommekollega 

Bill Bruford som sa at “focus on 

one or two kinds of music on the 

album and try to develop that”. 

Terrana har enormt med teknikk og 

kul lyd i trommene sine, men det 

holder ikke til å lage ei skive med 

interessant musikk. 

Lion Music 

www.lionmusic.com 

A 

lain Lebon utgir dette latviske 

bandet på sin label Soleil, 

som normalt er tilegnet 

Zeuhl-rock fra fortid/samtid (jfr. 

Archaïa, Dün, Eskaton, Francois 

Thollot). Olive Mess spiller imidlertid 

eksperimentell “teaterprog” med 

hint til så vel Gong som Present og 

Art Bears. En sekstett med kvinnelig 

sopran, synther/piano, bass, trommer, 

el/ak-gitar, pluss en egen luttist 

- dette er virkelig noe annet. 

Ironisk nok er det 14 minutter lange 

åpningssporet Gramercy det minst 

sammenhengende og overbevisende 

stykket på hele CDen; arrangementet 

og utførelsen spriker i de fleste 

kanter, selv om man kan verdsette 

komposisjonen etter flere lytt. Degeneratus 

Vulgaris lyder som en mutering 

av KCrimson og Fred Friths tidlige 

soloarbeid (Speechless), mens 

den 21 1/2’ lange Stefan, the Shepherd 

Boy er et slags avantprog/folk-epos 

med minst like 

mange metafysiske fordringer som 

de mest utrerte symforock-verkene. 

Rett så henrivende, med en rekke 

bemerkelsesverdige disharmoniske 

posisjoner. 

Olive Mess styrer klar av hopen, og 

Gramercy er så absolutt et innbydende 

debutalbum. Samtidig kan 

gruppen med fordel legge mer flid i 

selve studioprosessen, da lyden har 

en tendens til å bli litt tafatt og 

sped enkelte plasser. 

Soleil Zeuhl 

soleilzeuhl@soleilzeuhl.com 

OBS-Session 

er navnet på en fanzine som i sitt siste nummer skriver om alt fra testing 

av komforten i Oslo Kretsfengsel til en busstur med musikk av Can. Bladet 

har faktisk eksistert i 18 år og har sitt utspring i punk-miljøet i Oslo. Her 

er friske fortellinger om musikk, film, modellbygging(!) og lokalhistorie, 

alt skrevet med en fandenivoldsk instilling og kjærlighet til stoffet. 

Ett års abonnement koster kr. 350,- og vil du vite mer om denne røffe, 

men sjarmerende blekka, kan du for eksempel ringe redaktør Tore Hauge på 

telefon 950 60 259. 

P 

eter Hammill og en akustisk 

gitar eller to, litt hjelp fra Stuart 

Gordon (fiolin) og David 

Jackson (fløyte/sax). Et konsept 

som ikke er så ulikt And Close As 

This fra 1986, bortsett fra at da var 

det et tangentbord som var utgangspunktet 

– men der slutter også likhetene. 

Clutch har mer aggresjon, 

mindre snillhet, og viser med all 

tydelighet en artist som såvisst ikke 

har myknet med årene. Tekstene er 

fremdeles ofte ordrike, fulle av symbolikk, 

og ikke alltid så lett tilgjengelige, 

spesielt ikke for oss som 

ikke har engelsk som morsmål. Men 

de er overmåte viktige. 

Once You Called Me er en vakker, bittersøt 

“far-til-datter”-tekst – en av 

de få tekstene som snakker enkelt 

og tydelig til oss. This Is The Fall er 

en sterk, brutal og fullstendig melodiløs 

ytring rundt konfliktene 

mellom religion og gudstro. Just a 

Child handler om pedofili, Skinny 

om spisevegring. Med andre ord, 

Clutch er ingen småmunter viseplate. 

Hammills stemme er like desperat 

og angstfylt som den alltid har 

vært, like uttrykksfull og intens, en 

stemme som skifter fra det innsmigrende 

til det isende brutale på 

brøkdeler av et sekund. 

Musikken er om mulig mer utilgjengelig 

enn noensinne, den fyller ett 

formål: Å forsterke tekstenes innhold. 

Musikken fungerer overhodet 

ikke som musikk på egenhånd, og 

for lyttere som ikke bryr seg så mye 

om tekster, men lytter etter melodilinjer, 

akkordprogresjoner og rytmiske 

finurligheter, har denne plata tilnærmet 

null verdi. For dem som 

synes det er godt å bli ristet ut av 

en behagelig tilværelse innimellom, 

er Clutch et godt verktøy. Peter 

Hammill er fremdeles en unik artist i 

engelsk musikkliv, en ekstremt personlig 

person som virker å lage sine 

plater fullstendig isolert fra musikkbransjen 

som sådan. Med andre ord, 

en sterkt utrydningstruet art. 

Fie! Records 

www.peterhammill.com 

ette var et band som virket 

mot slutten av 1970-tallet i 

DHaag. Plackband, en kvintett 

i det sedvanlige progformatet med 

særlige musikalske referanser til 

Genesis (men også Yes og Pink 

Floyd), oppnådde et visst lokalt ry 

men fikk aldri utgitt sin tiltenkte 

LP. I likhet med mangt et mer eller 

mindre bortglemt 70-tallsfenomen 

ble gruppen omsider gjenforent 20 

år senere, noe som utfalt i en rekke 

konserter og nå altså denne 

CDen. 

Og for en gangs skyld later en slik 

tilbakekomst til å ha båret verdifull 

frukt, da After the Battle faktisk er 

et rett så modent konseptalbum. 

Melodiene setter seg raskt, fremføring 

og produksjon er utmerket, de 

“korrekte” instrumentinstallasjonene 

fyller opp lydrommet. Her ligger 

dessverre også kimen til gruppens 

og platens åpenbare begrensning; i 

all sin trivelige Hackett’ske sødme 

blir After the Battle lite mer enn et 

tilskudd, et påbygg til den klassiske, 

men akk så forutsigbare strategien 

vi alle kjenner (tenk især Flower 

Kings og den slags). 

Jeg forstår det slik at mesteparten 

av CDen består av gammelt materiale 

filtrert via ferske arrangementer 

og innspillinger. Dette har så absolutt 

vært gjort med omhu, selv om 

musikken naturlig nok fremstår som 

mindre frisk og utfordrende enn den 

opprinnelig var intendert. Så er det 

da også begynt å bli en stund siden 

1978... 

Xymphonia 

www.xymphonia.com 


RE:COOPERATION 

transcollaboration 

Format CD 

Nasjonalitet UK/USA 


Utgitt 2002 

Plateselskap Uncle Buzz Records 

Katalognr UBR 14 


nternett har forandret mange 

sider ved musikken, og en av de 

Imest interessante er den at det 

gir muligheten for musikere fra hele 

verden til å komme i kontakt med 

hverandre og samarbeide på tvers av 

alle geografiske og kulturelle grenser. 

Britiske David Cooper Orton (e-bow 

gitar og elektrisk gitar, loops, software 

manipulering, trommeprogrammering) 

og amerikanske James H. 

Sidlo (gitarer, standard og fretless 

bassgitar, loops og atmosfærer) møtte 

hverandre på forumet til Looper’s 

Delight, et nettsted for folk som er 

interessert i looping og manipulering 

av lyd. De ble enige om å lage 

et album sammen. Dette skulle de 

gjøre ved å sende musikk frem og 

tilbake over Atlanteren på ADATtaper. 

På denne måten kunne de 

jobbe med hverandres ideer og sammen 

lage musikk uten å måtte sitte 

i samme rom. For hver gang tapene 

gikk over Atlanteren, var noe føyd 

til musikken, og etter fem år var de 

ferdige. 

Resultatet har blitt an samling med 

nydelige, stemningsfulle instrumentaler 

som har et skjørt og melankolsk 

preg over seg. Har du hørt 

David Torn og Robert Fripp på sitt 

mest lyriske, minner Re:Cooperation 

helt klart om dette. Understatement 

er bare fornavnet, og bare en sjelden 

gang blåser de opp musikken til 

enorme proporsjoner og trøkker til. 

En så absolutt hørverdig opplevelse 

for de som vil komme seg litt bort 

fra alt kjas og mas i hverdagen og 

annen musikk. 

Uncle Buzz Records 

www.unclebuzz.com 

Trond Gjellum 

RICK WAKEMAN 

out there 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2003 

Plateselskap Music Fusion 

Katalognr MFW6093X 

Spilletid - 

E 

Sven Eriksen 

tter å ha vandret rundt i meget 

ulike musikalske terreng et tiår, 

noe som nådde sitt lavmål med 

den forferdelige Live in Concert 

2000, har Rick Wakeman gått en full 

sirkel, har samlet The New English 

Rock Ensemble og laget en plate 

med feiende progrock. Energisk og 

drivende, melodisk og fengende 

musikk full av Wakemans gamle, 

gode varemerker, Hammond, Mellotron, 

Clavinet, piano, kirkeorgel og 

alskens synther. Det virker som den 

gamle herremannen har fått en skikkelig 

vitamininnsprøytning, musikken 

oser vitalitet og spilleglede. 

Damian Wilson på vokal høres vekselvis 

ut som Jon Anderson og Ian 

Gillan, og musikken veksler også 

mellom relativt tunge riff i Music Of 

Love til det mer pompøse og elegante 

i To Believe You – som nesten høres 

ut som noe fra Yes’ Drama (som 

Wakeman riktignok ikke var med på) 

komplett med kor og alt tilhørende. 

Det mest gledelige er at Wakeman 

har evnet å skrive den gode låt, riffs 

og melodilinjer setter seg godt fast i 

øret. Universe Of Sound ligner (kanskje 

litt for) mye på 80-tallets Yes 

med sin hektiske, lett stressende 

form og anmasende sang, mens vi i 

The Cathedral Of The Sky nesten er 

tilbake i The Six Wives eller Journey 

To The Centre Of The Earth med sine 

hint til klassisk musikk. 

Out There blir nesten “Deep Purple 

møter Yes”. Heavy-gitarer og -vokal 

sammen med Wakemans typiske keyboardfigurer 

er faktisk en ganske 

grei kombinasjon. Og når de får selskap 

av The English Chamber Choir 

er det ikke fritt for at det blir ganske 

mektig. Det er ikke langt fra å være 

“over the top”, men Wakeman klarer 

med glans å unngå den smakløsheten 

som til tider har preget hans produksjoner. 

Han tar det helt ut, bevares, 

men resultatet er festlig! 

Dette er plata Yes ikke har laget på 

20 år. 

Classic Pictures 

www.classicpictures.co.uk 

NUOVA ERA 

dopo l’infinito 


Nuova Era var Italias første retro-progband, 

med innflytelse på 90-tallsgrupper som A 

Piedi Nudi, Sithonia og La Torre ‘dell Alchimista. 

Man har endelig fått fingeren ut og 

nytrykket Dopo L’Infinito (“Bak evigheten”), bandets desiderte høydepunkt. 

Et rett så hyggelig gjenhør, med sine to langstrakte epos tydelig 

skapt i nostalgirus over Banco/Orme/Biglietto-besettelser. Kanskje 

det flotteste tidlige Italo-nyprogalbumet ved siden av Ezra Winstons 

Ancient Afternoons, dog mindre nytenkende. Pick Up kunne vel ha 

spandert på seg en viss skriftlig innføring, men så har da også gjenutgivelsen 

blitt så ekte som mulig. Og det er tross alt bare 13 år siden 

skiva kom... 

(Italia 1990, Pick Up 2002, www.pickuprecords.it) 

TRIUMVIRAT 

illusions on a double dimple 


Schnell, Heinz, er ist Triumvirat jawohl! OK, 

så kan jeg ikke tysk. At noen våger å utgi 

dette på nytt, avkrever dog en aldri så liten 

grenseoverskridelse fra min side. Triumvirat 

må være et av de mest latterliggjorte navn i proghistorien; der en 

gjerne tok ELP i verge, gapskrattet man av herrene Fritz, Köllen og 

Bathelt. Ikke p.g.a. udugelighet – her var endelig et reelt skolert 

band – men fordi der var et eller annet usigelig kitsch-komisk ved 

hele deres mildest talt uoriginale fremtoning. Illusions var LP nr. 2 og 

opplagt den beste, med såvel hårreisende pyroteknikk som dryge popeskapader. 

Platen er remastret med voldsom bunn i kompet, omslaget 

er nøyaktig rekonstruert med oppklarende linernotes, men EMI burde 

spart seg overflødige single-versjoner som bonus. Samtlige av Triumvirats 

øvrige “klassikere” relanseres forresten parallelt med denne, som 

for min del holder i lange baner... (Tyskland 1973, Harvest/EMI 2002) 

TWELFTH NIGHT 

fact & fiction 


Hva, 20 år allerede? Geoff Mann og resten av 

Twelfth Night ble aldri så struttende vitale 

som på denne debuten. Mørk, klam og tidvis 

mekanisk downer-prog med like mange spor 

av Joy Division, The Fall og Raven-æra Stranglers som av VdGG og 

Roger Waters. Om instrumentvalget og lydmiksen kanskje virker arbitrær, 

økonomisk og tålelig periodepreget nå i ettertid, var dette ganske 

enkelt 80-tallets mest atypiske nyprogband. Ingen snarveier, få 

kompromisser - abstinensen er aldri langt unna. Her er sju ekstra 

låter (demoer), svært tidstypiske bandportretter og en dekkende 

skriftlig utredning fra perkusjonist Brian Devoil, samt det nitriste 

svart-hvitt-coveret vi håpet på. (UK 1982, Cyclops 2002) 

BEGGARS OPERA 

get your dog off me 

Sven Eriksen 

Beggars Operas tre første album har vært ute 

på CD lenge allerede, og det er da også de 

eneste platene med dette engelske 70-tallsbandet 

som er verd å ha. Get Your Dog Off Me 

kom i 1974, og da var bandet allerede i fritt fall. Vokalist Martin Griffiths 

var erstattet av den særs rufsete blues-sangeren Linnie Paterson 

og de musikalske inspirasajonskildene hadde forflyttet seg fra engelsk 

“countryside” til USAs vestkyst. To uinteressante bonus-spor forsvarer 

knapt denne utgivelsen. (UK 1974, Progressive Line Records 2002) 


UZVA 

niittoaika 

Format CD 

Nasjonalitet Finland 

Innspilt 2002 

Utgitt 2002 

Plateselskap Silence 

Katalognr SLC 011 



PROCOL HARUM 

the well’s on fire 

Format CD 


Innspilt 2002 

Utgitt 2003 

Plateselskap Eagle Records 

Katalognr EAGCD209 


Sven Eriksen 

KING CRIMSON 

ladies of the road 

Format 2CD 



Utgitt 2003 

Plateselskap Discipline Glibal Mobile 

Katalognr DGM0203 

Spilletid 59:06 + 54:00 

Sven Eriksen 

eneste lang jam. Nok til å ta pusten 

fra hvem som helst. 

Denne Crimson-utgavens største 

svakhet var i mine ører deres trang 

til å jamme i motsetning senere versjoners 

dyktighet i kunsten å improvisere. 

Deres største styrke var Mel 

Collins’ utrolige energi og musikalitet. 

Discipline Global Mobile 

www.disciplineglobalmobile.com 

eg har rost og elsket Uzvas 

debutalbum Tammikuinen Tam- 

de siste 2 1/2 årene. Av Jmela 

senere europeiske progressive band 

er det få jeg har lyttet til såpass 

hyppig som dette miniorkesteret fra 

Helsinki. Kall meg gjerne forutinntatt, 

pokker heller – ny utgivelse 

fra Uzva er en begivenhet! 

Gitarist/pianist Heikki Puskas komposisjoner 

ligger i et temmelig 

unikt lende, men kan muligens oppsummeres 

som kammer-jazzrock 

med trekk av både nordisk (Jukka 

Gustavson, Isildurs Bane) og britisk 

tradisjon (Gilgamesh, Isotope). Niittoaika 

består av tre lengre stykker 

inndelt i sammenhengende parter; 

førstesporet Soft Machine (!) åpner 

stillferdig og flytende, glir over i et 

kontrastfylt rytmisk og harmonisk 

massiv, passerer knuter av kraft, 

improvisasjon og tette instrumentale 

veverier. Musikken kunne kanskje 

vært kritisert som overdrevent akademisk, 

hvis ikke tyngden i de 

melodiske elementene totalt oppveide 

strengheten i Puskas noteringer. 

Lydbildet domineres totalt av interaksjonen 

mellom skrevne stemmer, 

primært vibrafon, el-/nylongitar, 

el- og kontrabass, cello, fiolin, klarinett 

og fløyte, underbygget av 

kontrapunktisk slagverk. Den elektriske 

og akustiske seksjonen samhandler 

100% autentisk og er prisgitt 

en særdeles velstrukturert produksjon, 

kaken er endelig den 17 

minutter lange Drontti; her møtes 

et eksperimentelt Änglagård og et 

Jaga Jazzist avkledd elektronikafaktene! 

Mer gjennomkomponert men likevel 

monumental, mer ambisiøs men 

samtidig mer moden enn forgjengeren 

– Niittoaika er et aldeles formidabelt 

stykke musikk. 

Silence Records 

www.silence.se 

et er 12 år siden Procol 

Harum sist ga ut en plate 

Dmed nytt stoff, men de har 

holdt konserter med jevne mellomrom 

– senest for bare et par uker 

siden i Oslo – og det er også denne 

besetningen som har laget The Well’s 

On Fire, Gary Brooker og Matthew 

Fisher er igjen fra originalbesetningen, 

og Keith Reid har som alltid 

skrevet tekstene. 

Procol anno 2003 er mer sofistikert 

og mindre engasjerende enn tidligere 

tiders Harum. Gary Brookers 

umiskjennelige stemme har riktignok 

ikke tapt seg, men musikken er 

i lange perioder for anonym til at 

dette kommer i nærheten av de 

klassiske 60- og 70-tallsplatene 

deres. De nye bandmedlemmene er 

solide, men uten det særpreg som 

Robin Trower og B J Wilson ga bandet 

på sitt beste. 

Keith Reid har ofte hatt temaer for 

sine tekster til de ulike platene 

(som døden i Home og sex i Broken 

Barricades) – så også her. Temaet for 

The Well’s On Fire er gapet mellom 

fattige og rike land, og dagens urolige 

verdenssituasjon, og han har 

ikke mistet noe verken av tematisk 

snert eller lyriske kvaliteter. 

Som sagt, litt for anonymt låtmateriale, 

pent og velklingende, ja, men 

uten de storslagne komposisjonene 

som preget Procol på sitt ypperste. 

Best er de i This World Is Rich, som er 

vakker uten å bli søtladen, The Emperor’s 

New Clothes, hvor de nesten klarer 

å gjenskape noe av den elegansen 

som de hadde i låter som Fires Which 

Burnt Brightly og A Salty Dog, og i 

Matthew Fishers Weisselkleznacht 

hvor bandet er på sitt mest “klassiske” 

(både i Procol-sammenheng og i 

musikkhistorisk sammenheng). 

Slett ingen dårlig plate og et solid 

stykke håndverk fra et band som 

etter snart 40 år i gamet fremdeles 

ikke høres det minste alderstynget ut. 

Eagle Records 

www.eagle-rock.com 

M 

ark II av Crimson har alltid 

gått for å være litt mindre 

potent enn de øvrige, noe 

som kan skyldes at det som har 

eksistert av liveutgivelser med denne 

konstellasjonen stort sett har 

bestått av den illelydende Earthbound. 

Det er derfor på tide at også 

dem som ikke er medlem av King 

Crimson Collectors’ Club skal få 

høre en litt annen side av dette 

bandet. 

Opptakene er hentet fra ulike konserter 

holdt over en periode på nesten 

ett år, fra april ‘71 til mars ‘72, 

og de åpner med Pictures Of A City 

som er overraskende spretten og 

lettbent. Via The Letter og Formentera 

Lady – to låter som begge viste 

en uvant side av bandet – sklir vi 

over i Sailor’s Tale, et høydepunkt 

på Islands, og ikke mindre av et 

fyrverkeri her med Fripps vekselvis 

glidene og raspende gitartoner i 

hovedrollen. 

KC MKII var den eneste besetningen 

som framførte Cirkus, en av de snodige 

og samtidig mektige låtene fra 

Lizard, og her drukner vi formelig i 

mellotroner mens bandet viser seg 

fra sin mest lekne side – humor var 

ellers ikke akkurat Crimsons varemerke. 

Groon fra In The Wake Of 

Poseidon er kanskje det mest kaotiske 

stykke musikk bandet lagde, 

her drar det ut i lange soloer over 

en enslig bakgrunnsakkord, nesten 

som et reinspikka bluesband (med 

nogo attåt). De drar også fram 

Donovans Get Thy Bearings som var 

på liverepertoaret i ‘69. Også denne 

tar samme veien som Groon med tillegg 

av en lang trommesolo (det var 

tider, det – måtte de aldri komme 

tilbake). Settet avsluttes med 21st 

Century Schizoid Man (det vil si plata 

avsluttes egentlig med en bluesversjon 

av In The Court Of The Crimson 

King som dessverre (eller heldigvis, 

alt ettersom du synes dette 

høres ut som en god idé) blir brått 

avbrutt etter 45 sekunder). 

CD nr. 2 er elleve ulike versjoner av 

solopartiet fra 21st Century Schizoid 

Man, sømløst satt sammen i en 

SPOCK’S BEARD 

don’t try this at home 

Format DVD 


Innspilt 1999 

Utgitt 2002 

Plateselskap InsideOut 

Katalognr IOMDVD001 

Spilletid 300 minutter 

E 

Sven Eriksen 

tterlengtet av mange, en konsertvideo 

med et av 3.-generasjonsprogens 

mest suksessfulle 

band. Og ingen skal beskylde dem for 

ikke å gi oss valuta for pengene. I tillegg 

til en halvannen times konsert 

(filmet i Nederland i 1999), er det en 

totimers bonus-plate med tittel The 

Making of “V”, og om det ikke var 

nok, er det fire ekstra live-kutt (fra 

fire ulike konserter), musikkvideoen 

til All On A Sunday, og en “hjemmehos” 

reportasje med Neal Morse. 

Jeg anser meg ikke som noen nesegrus 

beundrer av bandet, men det er 

umulig ikke å bli imponert over hvor 

profesjonelle de er, og den høye kvaliteten 

det er på låtmaterialet. De 

spiller med en perfekt kombinasjon 

av eleganse, energi og inderlighet - 

og de trives! Det er ikke fritt for at 

man begynner å lure på hvordan 

dette bandet hadde klart seg med 

dette repertoaret i, si 1974. Aldeles 

utmerket, vil jeg gjette. 

En forkortet utgave av denne konserten 

ble gitt ut på CD i 2000. Av 


det “nye “ materialet merker vi oss 

eldre låter som The Doorway og The 

Light, for ikke å snakke om en versjon 

av Genesis’ Squonk med Nick di 

Virgilio på vokal og Neal Morse på 

trommer. 

Bøker 

Alt i alt en fin DVD som alle som 

har et forhold til bandet burde 

spandere på seg. 

InsideOut Music 

www.insideout.de 

YES 

yesyears 

Format DVD 


Innspilt 1991 

Utgitt 2003 

Plateselskap Warner Music Vision 

Katalognr 8536 50250-2 

Spilletid 134 minutter 

Sven Eriksen 

Pink Floyd og Wagner med den største 

selvfølgelighet. 

Denne boka er bensin på bålet for 

dem som liker å karakterisere progrock-band 

som pretensiøse dinosaurer 

(og her finnes forresten en dissekering 

av fem ulike versjoner av 

Crimsons Dinosaur), men vitenskapelig 

anlagte personer med notekunnskap, 

og som mener at progressiv 

rock er mer enn det øret kan 

høre, kan finne mye festlig lesing 

her. Bare ikke vis boka til en pønker, 

alt som står her vil bli brukt 

mot deg! 

Boka har også en fin “hvor er de 

nå?”-seksjon, utfyllende diskografi 

for alle medlemmene, pluss en komplett 

“gig guide”. Og visste du forresten 

at Steve Howe nesten ble 

medlem i The Nice i 1969, men 

ombestemte seg i siste øyeblikk og 

valgte Yes isteden? 

KEVIN HOLM-HUDSON (RED.) 

Progressive Rock Reconsidered 

Routledge 2002, 280 sider 

Sven Eriksen 

Y 

esyears er enda ett av disse 

bandportrettene med altfor 

mye prat og altfor lite 

musikk. Det er klart at for å få historien 

fortalt er man nødt til å 

snakke med noen, men at det ikke 

skal gå an å presentere én eneste 

låt i sin helhet kan jeg ikke forstå. 

Vi får se mange klipp fra bandets 

karriere, fra Beat Club i 1970 (No 

Opportunity Necessary) til Unionbesetningen 

(siden det var da – i 

1991 – at denne filmen ble laget), 

og alle de mange besetningene blir 

behørig vist fram: Topographic Ocean-utgaven 

er den mest pretensiøse, 

Relayer-utgaven den mest pompøse, 

og Drama-utgaven har mest 

trøkk. Men det morsomste er kanskje 

å følge Chris Squires stadig mer 

kostlige hårfrisyrer. 

Forsåvidt en fin DVD som også får 

fram bandets humor (og mangel på 

den), men neppe en du trekker 

fram i utrengsmål. 

D 

e siste årene har det kommet 

en god del bøker som 

gjennomgår historien til og 

forsøker å sette fenomenet progressiv 

rock inn i et musikkhistorisk 

perspektiv, f.eks. Edward Macans 

Rockin’ The Classics, Jerry Luckys 

The Progressive Rock Files og Paul 

Stumps The Music’s All That Matters. 

Denne boka tar en helt annen vinkling. 

Gjennom elleve essays får vi 

presentert inngående analyser skrevet 

av kanskje ikke den gjennomsnittlige 

rockejournalist. Her er professorer 

i såvel musikk som religion 

og sosiologi, folk med bakgrunn i 

klassisk musikk, ja den mest jordnære 

skribenten er han som bare 

skriver for Encyclopaedia Britannica 

og har spilt keyboards i rockeband. 

Og hva skriver de så om? Jo, vi har 

kapitler som “Pink Floyd’s Careful 

With That Axe, Eugene Toward A 

Theory Of Textural Rhythms In Early 

Progressive Rock”, “Multiply Directed 

Time And Thematic Transformation 

In ELP’s Trilogy” og “Situating 

Close To The Edge In Conflicting Male 

Desires” for å nevne tre. Det er nesten 

så man kan begynne å lure på 

om hele boka er en gedigen fleip, 

for her behandles progrock med et 

akademisk gravalvor vi trodde bare 

ville bli kvantefysikk til del. 

Og boka er ikke for de overfladiske 

(for ikke å si uskolerte) lesere - et 

typisk 14-siders essay etterfølges av 

8 sider noter og referanser. Boka er 

full av diagrammer og note-eksempler. 

Her sammenlignes Yes og Monteverdi, 

Pete Sinfield og Rimbaud, 

MARTYN HANSON 

Hang On To A Dream - The 

Story of The Nice 

Helter Skelter Publishing 2002, 

224 sider 

F 

Sven Eriksen 

ør ELP var det The Nice. Musikalsk 

ble ELP bare en videreføring 

av Keith Emersons musikalske 

ideer skapt gjennom snaut 

fire år med The Nice. 

Martyn Hansons bok har fått en del 

pepper av folk som kjenner bandet 

veldig godt, men det er neppe der 

han har målgruppen sin. Boka er 

lettlest, ikke altfor velskrevet, rik 

på gode illustrasjoner, og gir lesere 

som kjenner musikken, men kanskje 

ikke bandets historie i detalj, en 

akkurat passe lang og akkurat passe 

spennende presentasjon. 

De musikalske “analysene” er kanskje 

litt i overkant lettvinte, men 

boka følger bandets medlemmer fra 

starten som backingband for P P 

Arnold, gjennom ulike prosjekter 

etter The Nice, og fram til gjenforeningskonserten 

i London i april 

2002. 

JON COLLINS 

Marillion/Separated Out 

Helter Skelter Publishing 2003, 

288 sider 

G 

Sven Eriksen 

jennom nesten tre hundre 

tettpakkede sider følger vi 

neoprogens kameleoner og 

deres lange, brokete karriere. La 

meg bare si det med en gang: Som 

en person med et relativt distansert 

forhold til gruppa var denne boka et 

mareritt å prøve å komme seg igjennom. 

Ikke at historien som fortelles 

ikke er interessant, men boka er så 

full av fotnoter, avbrytelser og 

avsporinger at jeg må innrømme at 

jeg falt av relativt tidlig. I tillegg til 

en lite lesevennlig typografi er bildematerialet 

dessverre også av en 

ganske laber kvalitet. Et pluss, da, 

for alle de små “faktarutene” som er 

strødd rundt omkring, nødløsningen 

blir å lese bare dem. 

Separated Out er en bok fullpakket 

med info og fakta, den hadde muligens 

stått seg på å bli luftet litt ut, 

slik den er nå minner den mest av 

alt om en blanding av en vitenskapelig 

rapport og en offentlig utredning. 

Men noe venstrehåndsarbeid 

er det definitivt ikke. Og som seg 

hør og bør en slik avhandling, diskografien 

er ekstremt omfattende - 

og nesten uleselig. Så absolutt for 

fansen, vi andre får eventuelt vente 

på kortversjonen. 


Vi intervjuer en av fransk progs største personligheter 

En “Ange”le-aktig samtale 

Det er liten tvil om at 

Christian Decamps er en imponerende 

figur. Ikke bare er han 

en ruvende skikkelse, jo mer vi 

blir fengslet av intervjuet, jo 

mer får vi inntrykk av at i forhold 

til bandet Ange er han 

mer enn en sanger, mer enn en 

poet, kanskje aller mest en 

filosof. Vi henter fram våre 

beste franskkunnskaper, og 

med et sett velfunderte spørsmål 

setter vi oss ned i kultursenteret 

Rombas i Elzas hvor 

Ange snart skal framføre sine 

seneste komposisjoner 

Culinaire Lingus for et utsolgt 

hus. 


“S 

om så mange andre på samme 

tid så reiste vi land og 

strand rundt som danseband”, 

forklarer Christian når jeg 

spurte ham om bandets karriere var 

definert allerede da bandet startet 

opp i 1969. “ I begynnelsen spilte vi 

haugevis av coverlåter, først som Les 

Big Boys, senere som Les Potaches, 

som fortsatte som Overcap’s Sound. 

På et tidspunkt følte jeg behov for å 

synge mine egne tekster, mine egne 

historier i bandet, så før jeg vet 

Christian Decamps 

Christian Decamps og Caroline 

ordet av det har Overcap’s Sound 

blitt til Les Anges, som senere ble 

det mer trendy Ange. Jeg kjøpte et 

Hammondorgel og i 1969 skrev og 

komponerte jeg rockeoperaen “La 

fantastique epopee du general 

Machin”. Det var en anti-militaristisk 

opera skrevet kort tid etter Woodstock, 

rett etter Tommy med The 

Who, på en tid da det foregikk seriøse 

endringer i fransk rock. Vi fikk et 

enormt kick av å spille live, fordi for 

meg er å være foran et publikum 

hele poenget ved å skrive et nytt 

verk. Å jobbe i studio er for meg som 

en kunstig laboratoriefase, som å 

skape en bra demo. Men sluttresultatet 

framstår først når du har fått 

mulighet til å framføre det live foran 

et publikum. Uansett så har jeg ingen 

dårlige minner fra den tiden vi 

spilte Hendrix, Moody Blues eller 

Beatles-låter. På et gitt tidspunkt 

spilte vi omtrent hele Sergeant Pepper, 

men vi spredte den utover hele 

kvelden, for poenget var at folk skulle 

danse, og det er ikke så enkelt når 

du spiller Sergeant Pepper tvert 

igjennom. Vi spilte også Days Of 

Future Passed med Moody Blues. En 

artig anekdote her er at vi hadde en 

sliten Grundig båndopptaker, og på 

den hadde vi kopiert alle orkestersekvensene 

fra Days Of Future Passed 

som vi spilte av under konsertene. Vi 

hadde ingen Mellotron, ikke engang 

et Farfisaorgel, men vi var så opptatt 

av denne musikken, det symfoniske 

innslaget i rock-musikken, at vi 

prøvde så godt vi kunne å hylle den. 

For meg vart det største bandet på 

den tiden Procol Harum. Komposisjoner 

som A Salty Dog og live-albumet 

med symfoniorkester er noen av de 

beste eksemplene. Vi likte også tyske 

band som Kraftwerk, Amon Duul, 

Tangerine Dream og Klaus Schulze, 

fordi vi var så fascinert av deres bruk 

av synthesizer. Jeg har også stor 

respekt for Davis Vorhaus som var en 

av de aller første som skrev en komplett 

symfoni for Moog synthesizer. 

Jeg har fremdeles vinylalbumet 

hjemme. Et ekte mesterverk!” 

Å framføre coverlåter, betydde automatisk 

å synge på engelsk, men i 

det øyeblikket Ange dro igang ble 

alle tekster på fransk. “Vi spilte på 

mange små klubber, og det var ofte 

et krav å synge på engelsk. Så vi la 

inn låter av Traffic og King Crimson 

(Epitaph) i repertoaret som vi blandet 

med originalt materiale. Ved en 

spesiell anledning spilte vi i Sør- 

Frankrike, og som vanlig sa arrangøren 

at vi måtte synge på engelsk. 

Men på ettermiddagen øvde vi uten 

publikum, og jeg benyttet anledningen 

til å synge en sang fra rockeoperaen 

La fantastique epopee du 

general Machin, Ballad pour un 

juteux. Eieren av lokale ble imponert 

og forlangte at vi framførte 

låta den kvelden. Da vi spilte låta 

under konserten ble det veldig stille 

i salen og alle satte seg ned for ikke 

å gå glipp av en eneste note. Det 

ble en så stor suksess at i de neste 

to ukene - fordi vi hadde et to-ukers 

engasjement på klubben - begynte 

vi gradvis å legge in flere og flere 

franskspråklige sanger i repertoaret, 

inntil det til slutt var fullstendig 


Ange takker for seg 

fransk. Det beviser at forandringer 

var på gang i fransk rock. Det er 

også verd å merke seg at du måtte 

spille i Paris før du ble lagt merke til 

ellers i landet. Den berømte klubben 

Golf Druot var tydeligvis det rette 

stedet å være i Paris. Gjorde du det 

bra der, gjorde du det bra i hele 

Frankrike. Vi spilte der sju ganger 

og vant en talentkonkurranse. Vi 

vant også “Grand prix de la pop 

musique” som ga oss en kontrakt 

med Philips. Vi regnet ikke med 

noen lang karriere, men vi var sikre 

på at vi ville få gitt ut minst en 

single på Philips. Men så begynte 

RTL å spille plata masse, noe som 

gjorde at plata solgte 25 000 eksemplarer 

på mindre enn tre uker! 

Resultatet var at Philips tilbød oss å 

spille inn et album, som ble Caricatures. 

Ange-toget hadde forlatt stasjonen! 

Mengden av fans vokste for 

hver dag og nådde et absolutt høydepunkt 

under turneen for Les Fils 

de Mandrin hvor vi til stadighet fylte 

konserthaller med mellom 6 000 

og 10 000 plasser! Du kunne 

sammenligne Ange med Charles 

Aznavour og Claude Nougaro.” 

Enda vi er sikre på at franskmennene 

er verdens mest sjåvinistiske folkeferd, 

føler Christian at bandet 

aldri har blitt tatt på alvor i Paris 

fordi de ser seg selv som bedre enn 

andre franskmenn. “På tretti år har 

ingenting forandret seg. Det er den 

samme gjengen drittsekker som 

bestemmer hva som skal skje. Mangel 

på informasjon gjør også sitt til 

at ingen finner god musikk. Der vi 

pleide å spille for 10 000 kommer 

det idag 500, enda jeg er sikker på at 

de resterende 9 500 ikke er døde!” 

Vi styrer intervjuet mer mot viktigheten 

av tekstene, om en sangtekst 

gir forfatteren noen form av makt. 

“Jeg tør ikke si at jeg utøver politikk 

gjennom tekstene mine”, fortsetter 

Decamps. “Jeg foretrekker å 

se på det fra en filosofisk side. Som 

så mange andre kunstnere er mitt 

politiske hjerte på venstre side, 

mens makten er i hendene på høyrefløyen. 

På en måte burde vi ikke 

gi makt til et spesielt politisk parti, 

men heller skulle vi velge “personen” 

bak politikeren og derfor velge 

for både “venstre”- og “høyre”-folk. 

Bare en kombinasjon av de ulike 

hjernene kan redde landet vårt” 

“Fordi jeg synger på fransk er jeg 

klar over at det er vanskelig for 

bandet å slå igjennom andre steder 

enn i Frankrike, Sveits og Canada. 

Ordspill vil bare bety noe for dem 

som forstår fransk, men jeg forsøker 

å løse dette problemet ved å fleipe 

med språk. Jeg husker da Ange spilte 

i England, da snakket jeg om 

albumet Thick as a prick av Jethro 

Tull, noe som ble møtt med mye latter. 

Ikke glem at vi gjorde 120 konserter 

i England med Ange! Mesteparten 

av konsertene holdt vi i universiteter, 

og jeg husker godt at vi 

spilte for 2 500 mennesker på Manchester 

Universitet. På den tiden var 

det ganske stor interesse for “kontinentale” 

band uansett hvilket språk 

de benyttet. Den britiske musikkindustrien 

begynte til og med å bli 

bekymret fordi det var så stor interesse. 

Det var Virgin Agency som fikk 

oss over til England, den samme Virgin 

med Richard Branson i spissen 

som importerte hauger av album 

med Tangerine Dream, Neu, Klaus 

Schulze osv. Det var en enorm kreativ 

frihet den gangen, i stor kontrast 

til dagens kommersialisme. Vi 

prøvde oss til og med på en engelsk 

versjon av Les fils de mandrin som 

ble oversatt av Stevie Winwoods 

tekstforfatter i hans Go-periode”. 

Vi kommer inn på Decamps sønn, 

Tristan, som har blitt et fullverdig 

medlem av Ange. Er dette en drøm 

for far Christian? “For å være ærlig 

hadde jeg aldri trodd at Tristan skulle 

bli musiker. Når han en gang drev 

og sang på rommet sitt og spurte 

meg hvordan han skulle spille en 

bestemt akkord, ga jeg ham noen 

forklaringer og veiledning på den 

samme spontane måten jeg alltid 

gjør. En dag kom han til meg med en 

komposisjon som jeg likte så mye at 

jeg tok den med på mitt første soloalbum. 

Senere ga han meg noe 

materiale for mitt andre soloalbum, 

og etter at jeg hadde oppløst den 

første Ange-besetningen, dro jeg på 

turne i tre år med Tristan under navnet 

Christian Decamps & Sønn. Nå 

har Tristan nådd et punkt hvor han 

forstår Anges musikk fullstendig, 

hvor han kan ta opp Ange-arven, 

som jeg håper han vil gi videre til 

sine barn igjen”. 

Decamps er en imponerende person. 

Ikke bare er han hovedpersonen i 

det mest innflytelsesrike franske 

progbandet noensinne, han er også 

en poet, han skriver bøker, og jobber 

for tiden på et skuespill. “Jeg er 

en som skriver helt spontant, jeg 

kan aldri tenke meg å sitte foran et 

hvitt papir for å måtte skrive noe på 

kommando til en gitt tidsfrist. Skriving 

skjer på innskytelse, jeg tenker 

på noe og lar pennen gli over papiret. 

Fantasi er det viktigste drivstoffet 

for meg, enda det i årevis pleide 

å være vin og øl”. 

Tristan kommer brått inn i rommet 

og ser misfornøyd ut. Det er øyensynlig 

noe galt med monitorene på 

scenen, noe som irriterer far Christian 

også. Jeg benytter anledningen 

og spør Tristan om han kan fortelle 

noe om om prosjektet sitt, Yaourt 

Pale Bleu. 

“Det er noe du må se helt adskilt fra 

Ange”, sier han, tydelig moret av 

interessen for sitt obskure sidesprang. 

“Det er hovedsaklig instrumental 

musikk, riktignok med et 

par vokale avbrudd, men det er allikevel 

de instrumentale partiene som 

bærer hovedtyngden og danner 

plattformen for de vokale melodiene. 

Det som synges er et kunstig 

språk som genereres ut fra lydbildet 

de skaper. På en måte kan du 

sammenligne det med Magma”. 

En stolt far blir med i samtalen og 

legger til at far og sønn har den 

samme musikksmaken, noe som 

bringer oss til Steve Wilson som har 

produsert noen spor på Anges nye 

album. “Gjennom Tristan har jeg 

oppdaget Portishead, selv om Porcupine 

Tree ble introdusert for meg av 

noen andre. Steve Wilson har bare 

produsert to spor på albumet fordi 

han ikke hadde tid til å gjøre hele 

albumet. Derfor tok Tristan over”: 

Vår hyggelige samtale tar brått slutt 

da det er tid for lydsjekk. I de neste 

par timer vil Christian Decamps 

tilbakelegge kilometre for å sikre 

seg at alle detaljer er under kontroll 

før konserten starter. Menneskene 

som venter utenfor i høljeregnet får 

lov å slippe inn under lydsjekken. 

Når konserten endelig kommer 

igang er det en av de aller beste jeg 

noen gang har overvært med musikk 

som balanserer mellom prog, rock 

og kabaret. Når konserten er ferdig 

blander Christian seg med sine tilhengere 

og snakker lenge med dem. 

Klokken er tre om morgenen når jeg 

endelig kan si farvel til Ange-gjengen. 

I ekte fransk tradisjon får jeg 

fire kyss av det skjeggete ikonet, 

beviset på at en person jeg aldri 

hadde sett tidligere var blitt en ekte 

venn i løpet av bare noen timer! 


Vi fortsetter vår serie om band med tunge takter og tomme fakter… 

Journey – det paradoksale partnerskap 

Journey er det mestselgende av 

de bandene vi tar for oss i 

denne serien, og også det bandet 

som har nådd lengst ut - 

eller skal man si inn - i den 

musikalske mainstreamen til 

tross for sine progressive røtter. 

At Mariah Carey hadde en enorm 

hit med Journeys balladeklassiker 

“Open Arms”, sier vel sitt. 

Den motsetningsfylte syntesen 

av virtuositet og masseappell 

har vært gruppens hellige gral. 

Del 2 

Jacob Holm-Lupo 

tgangspunktet for Journey 

finner man i Santana. Halv- 

av Journey var i bunn Uparten 

og grunn Carlos Santanas backingband 

i den tidlige syttitallsfasen 

hans. Gitarist Neil Schon og organist 

Gregg Rolie viste seg å være så sterke 

solister at de til slutt ikke var 

fornøyd med å overlate rampelyset 

til Carlos. Herr Santana på sin side 

skal nærmest ha blitt presset til å 

kvitte seg med spesielt Neil Schon, 

som ikke passet helt inn i det 

“etniske” imaget gruppen var i ferd 

med å opparbeide seg. Miles Davis 

skal ha sagt til Santana: “Hvorfor 

spiller du med den idiotiske hvitingen?”. 

Dermed fant alle parter ut at 

det var best å skille lag etter utgivelsen 

av Santana 3. 

Journey (1975) 

Faen som han kan spille 

(Neil Schon og Journey) 

Gregg og Neil startet i 1973 i stedet 

gruppa Journey, med en knallsterk 

rytmeseksjon i trommis Aynsley 

Dunbar og bassist Ross Valory (ex- 

Steve Miller Band). Allerede fra 

begynnelsen av karrieren etablerte 

de seg som et av USAs mest virtuose 

og samspilte band. Det selvtitulerte 

debutalbumet, gitt ut i 1975 på 

samme label som Santana, Columbia, 

var knapt noe kommersielt 

gjennombrudd, men viser helt klart 

hvor hjertet til gruppen satt. Platen 

er en hovedsaklig instrumental ekskursjon 

gjennom et progrocklandskap 

stenket med anstrøk av fusion 

(spesielt Mahavishnu Orchestra) og 

et pust av laidback vestkystrock – 

gruppen kommer tross alt fra San 

Francisco. To ting var klinkende 

klart: Neil Schon var en helsikes 

gitarist (blant kjennere er han 

etterhvert blitt innlemmet i kategorien 

gitaristenes gitarist sammen 

med Allan Holdsworth og Eddie Van 

Halen) og gruppen trengte en klarere 

identitet. Det siste var mye fordi 

Gregg Rolies stemme ikke klarte å 

hamle opp med de instrumentale 

fusiontendensene. Dermed fremmedgjorde 

Journey de fleste amerikanske 

platekjøpere som ikke var vant 

til instrumentalmusikk. Nå er ikke 

Gregg Rolie noen dårlig vokalist – 

tvert i mot har han en behagelig og 

stø stemme – men han hang litt 

igjen i 60-tallet med hensyn til 

vokalteknikk, og var ikke særpreget 

nok til å løfte låtmaterialet over det 

jevnt kompetente. 

Infinity (1978) 

For å gjøre en ikke spesielt lang historie 

kortere, tok det Journey tre 

album å finne ut av dette. Oppfølgerne 

til debuten, Look Into the 

Future (1976) og Next (1977) fortsatte 

blandingen av proginstrumentaler 

og rockelåter – med en økende 

fokus på sistnevnte. Alle platene 

viser Neil Schons fantastiske gitarteknikk 

og improvisatoriske talent. 

Selv om det er mye flott prog light å 

hente her, hopper vi imidlertid bukk 

over dette kapittelet for å konsentrere 

oss om de viktigste vendepunktene 

i bandets karriere. Det er 

nemlig slik at Journeys historie har 

vært preget av nøkkelpersoner som 

har kommet inn og fornyet bandet 

og hjulpet dem å holde seg på topp 

bemerkelsesverdig lenge. 

Ååh, så fint han synger 

(Steve Perry og Infinity) 

Det første vendepunktet var i 1978, 

da plateselskapet for nte gang foreslo 

for gruppen at de burde skaffe 

seg en vokalist. Men denne gangen 

kunne de backe det hele opp med 

noe konkret: En demo med Alien 

Project, bandet til vokalisten Steve 

Perry, hadde havnet i Columbias hender. 

Bandet var de ikke spesielt 

interesserte i, men sangeren... han 

var et funn, mente de. Og det hadde 

de rett i. Steve Perry ble sporenstreks 

fulltids Journey-medlem, og resultatet 

var Journeys store gjennombrudd, 

Infinity. Allerede ved første 

øyekast var det klart at noe nytt var 

på gang. Coveret var laget av psykedeliakameratene 

Kelley & Mouse, som 

blant annet hadde gjort seg bemerket 

med en rekke Grateful Deadcovere. 

Men denne gangen var det 

mer design og mindre syre. Den kosmiske 

art deco-komposisjonen skapte 

malen for alle de klassiske Journeycoverne 

fremover – på samme måte 

som Roger Dean skapte Yes’ visuelle 

profil med coveret til Fragile. 

På innsiden var det Steve Perrys 

krystallklare stemme som regjerte. 

Mye er blitt sagt om Perrys silkebelagte 

stemmebånd, men enklest kan 

stemmen beskrives som en blanding 

av Jon Anderson og Marvin Gaye. En 

mann født med en vakker tenor, og 

oppvokst med de store soulsangerne. 

Dette ga ham en fleksibilitet og varme 

som mange av de britiske progrockvokalistene 

manglet. For å backe 

opp dette fenomenet hadde Journey 

skapt sine flotteste og mest 

fokuserte komposisjoner hittil. Fra 

det feiende Zeppelin-groovet i Anytime 

via den storslåtte hiten Wheel in 

the Sky og til en av Journeys aller 

vakreste sanger, den symfoniske og 

melankolske Winds of March, var det 

tydelig at inspirasjonen var på topp. 

Journey var kommet for å bli. Personlig 

mener jeg at Perrys fremføring 

av Winds of March er en av 

tidenes ypperste vokalprestasjoner. 


Neil Schon 

For ytterligere å understreke at 

Journey var blitt “voksne”, hyret de 

inn “superprodusent” Roy Thomas 

Baker. Mye kan sies om denne mannen, 

kjent for sitt arbeid med alt fra 

Queen til Starcastle, men de blankpolerte 

lag-på-lag-harmoniene og 

det kompakte trommesoundet som 

ble Journeys varemerke, var i stor 

grad Bakers fortjeneste. 

Etter Infinity fulgte enorm suksess, 

turneer, to studioalbum til og et 

glimrende live-album, Captured. Men 

det måtte ytterligere en person inn 

i bildet for å bringe Journey til neste 

nivå. 

Gi meg en hitliste, og jeg 

skal erobre den (Jonathan 

Cain og Escape) 

Året var 1981, og progrocken var 

blitt en mytisk era på linje med 

jura-tiden - ja, selv punken var 

glemt. Radiovennlig collegerock og 

utvannet new wave herjet listene. 

Hva hadde Journey her i åttitallet å 

gjøre? De fleste kollegene hadde 

enten gitt seg eller gått skikkelig på 

trynet i mislykkede forsøk på å oppdatere 

soundet. 

Exit Gregg Rolie - enter Jonathan 

Cain. Ex-Babys-keyboardisten hadde 

allerede vist seg som en låtskriver av 

rang og en fremskrittsvennlig tangentmann. 

I Journey hadde det blitt 

et problem at Gregg Rolie ikke var 

villig til å omfavne ny synthteknologi. 

På syttitallet kviet han seg for å 

bruke analogsynther og holdt seg 

helst til orgelet og pianoet. Da han 

endelig hadde turt å leke med en og 

annen ARP og moog, var disse lydene 

allerede gått ut på dato, og Neil 

Schon og Steve Perry følte at gruppa 

Escape (1981) 

trengte nytt blod og nye lyder. 

Jonathan var mannen. Med et distinkt 

sound basert på diverse hybrider 

av el-piano og og luftige synthpads, 

og et øre for hitlåter uten sidestykke, 

tok Jonathan Cain bandet - 

og verden - med storm. Med hans 

input gikk platen Escape rett inn på 

førsteplass på Billboard – og ble på 

hitlisten i utrolige ett år! I tillegg 

kunne albumet skilte med hele tre 

topp 10-singler: Whos Crying Now, 

Dont Stop Believing og Open Arms – 

alle drevet frem av Cains pianospill. 

Jonathan Cain 

Noe av hemmeligheten bak Escapes 

suksess var at den hadde noe for 

alle. Whos Crying Now og Dont Stop 

Believing var tidsriktige mid-tempo 

radiolåter med en riktig dose melankoli 

og hjerteskjærende gitarsoloer. 

Open Arms var balladen selv mor 

kunne like, mens alle tenåringsjenter 

dånte over Steve Perrys invitt til 

kjærlighet. Og Still They Ride og 

Mother, Father var himmelstormende, 

symfoniske hardrocklåter 

som brakte tankene tilbake til Journeys 

første år, samtidig som ny teknologi 

ga dem et sound ikke ulikt 

Genesis på Duke. 

Det hører med til denne solskinnshistorien 

at Neil Schon ikke var 

bare fornøyd med denne oppskriften. 

Mannen som i sin tid jammet i 

timesvis med Santana, måtte her 

nøye seg med gitarsoloer på et par 

takter. I følge ham selv skal produsent 

Mike Stone (kjent for sitt 

arbeid med Asia) nærmest ha diktert 

en del av gitarsoloene tone for 

tone, og kjeftet på Neil hver gang 

han spilte for komplisert. Men så 

ble han i hvert fall rik og berømt... 

I kjølvannet av platinasuksessen 

inkasserte Journey stadig flere seirer. 

Spesielt nevneverdig var kanskje 

Frontiers (1983), som generelt rocket 

litt hardere enn Escape, men 

som hadde tidenes mest pinselsfullt 

triste kjærlighetssang, Faithfully, 

som for øvrig var inspirasjonen til 

Princes Purple Rain. 

Mot slutten av åttitallet gikk Journey 

i oppløsning. Cain og Schon startet 

bandet Bad English, men gjengen ble 

samlet til en ikke helt inspirert gjenforening 

på nittitallet. Hvilket bringer 

oss til sånn cirka i dag. 

Steve den andre (Steve 

Augeri og Arrival) 

Et stadig tilbakevendende problem i 

Journeys senere fase var at Neil 

Schon og Steve Perry ville dra bandet 

i to motsatte retninger - med 

Jonathan Cain som moderator i midten. 

Steve Perry, som ble en suksessfull 

soloartist i popsjangeren på 

slutten av åttitallet med låter som 

Oh Cherie, ville at bandet skulle bli 

mer “adult contemporary” - mykere 

i kantene og mer “modent”. Neil 

Schon, på den andre siden, ville tilbake 

til et mer gitarorientert og 

komplekst sound. Det måtte gå galt. 

På nittitallet forlot Perry bandet, og 

alle trodde det var kroken på døren 

for hitmaskinen Journey. Men den 

gang ei. På et eller annet mirakuløst 

vis dro bandet en aldri så liten 

“Genesis” – det vil si: De fant en 

vokalist som faktisk hørtes nesten 

akkurat ut som Steve Perry, men 

som samtidig dro bandet inn i samtiden. 

Navnet? Steve, selvfølgelig – 

Steve Augeri. 

Steve Perry 

Steve Augeri, kjent for AOR-fans fra 

band som Tall Stories, har en stemme 

som er forvirrende lik Perrys. 

Mannen har tydelig studert Perrys 

vokalstil til minste detalj. Men noen 

tro kopi er han allikevel ikke. Stemmebåndene 

er en anelse ruere, dessuten 

er hans naturlige stemmeleie 

en tone eller to lavere enn “mesteren”. 

Kritikerne spurte seg likevel: 

“Hva er poenget?” Og det kan man 

godt spørre. Mange hardcorefans tok 

avstand fra bandet da CD-en Arrival 

kom ut i 2001. Jeg lar spørsmålet 

ligge – det viktigste var at Steve 

Augeri viste seg å være en meget 

dyktig og uttrykksfull vokalist, og 

at albumet var overraskende… nesten 

sjokkerende – bra. For musikkritikere 

og synsere var selvfølgelig et 

nytt Journey-album i det nye millenniet 

en dårlig vits. Og salget landet 

på rundt kvartmillionen – meget 

skuffende for Sony som hadde 

sprøytet en del cash inn i melkekua 

Journeys nysatsing. Bandet fikk følgelig 

fyken etter Arrival. 

Men kritikere og platemoguler overså 

én ting: Arrival er med unntak av 

Steely Dans Two Against Nature det 

eneste vellykkede post-millenniumsalbumet 

utgitt av en syttitalls kunstrockgruppe. 

Arrival er som navnet 

antyder, Journeys hjemkomst. Her 

har de endelig klart å forene den 

høypotente progrocken fra de første 

albumene med den gyldne popformelen 

de oppdaget på åttitallet. Neil 

Schon får rikelig med spillerom i 

låter som Livin To Do og World Gone 

Wild, og viser at han er helt på toppen 

av sin formkurve. Sologitaren 

hans løfter sangene til nærmest Pink 

Floydske proporsjoner. Samtidig bruker 

Jonathan Cain en videre sonisk 

palett enn vi er vant til. Han henter 

tilbake pianolyden fra Escape, men 

boltrer seg samtidig med hammond 

og mellotronstrykere og mer moderne 

electronicalyder - uten å låte 

krampaktig retro eller hipp. Lifetime 

of Dreams, To Be Alive Again og We 

Arrival (2001) 

Will Meet Again er eksempler på 

Journeys nye, fyldige sound i kombinasjon 

med lengre instrumentalpartier, 

mens Higher Place og Signs of 

Life ivaretar popteften. 

Det hele er mesterlig sydd sammen 

av Dream Theater-produsent Kevin 

Shirley, som har gjort bandet røffere 

i kantene og mindre syntetisk. Rytmeseksjonen 

er også dyttet frem i 

lydbildet, med en del nærmest subsonisk 

bass fra Ross Valory, mens 

nykommer Deen Castronovo pumper 

friskt blod inn i musikken med 

tunge og presise trommer. Og Steve 

Augeri synger som sagt fortreffelig - 

som om han hadde vært med i bandet 

i tjue år. Så får man heller tilgi 

et par vel søtladne ballader – albumet 

kunne med fordel vært 10 

minutter kortere. 

Journey ble sist observert på den lille 

italienske AOR-labelen Frontiers 

med en snurrig, selvprodusert EP 

kalt Red 13, der de låter ennå røffere 

og i tillegg blander tung prog 

med kvasi-jungle på en låt! Stadionrocken 

er død – leve Journey. 


Vi snakker med Ian McDonald og Jakko Jakszyk: 

21st Century Schizoid intervju 

Intervju med Ian McDonald og 

Jakko Jakszyk 

Southampton, 26. sept. 2002 

Tekst og foto: Hans Voigt 

K 

lokken er 18.00, jeg er på veg 

til spillestedet The Brook i 

Southampton for å intervjue 

noen av gutta i 21st Century Schizoid 

Band. Hvem det blir er ikke 

avgjort, jeg skal først møte deres 

roadmanager. 

I det jeg nærmer meg The Brook 

hører jeg liflige toner, faktisk begynnelsen 

på Cat Food, joda jeg er på 

rett veg. Inne i lokalet har musikken 

stoppet opp og jeg hører hissige 

stemmer, bandet har lydsjekk og har 

en “diskusjon” med lydmannen “I 

can't f... hear my own voice, what`s 

wrong with my monitor, it’s always 

my monitor”. Roadmanageren dukker 

opp i døren og rister på hodet, ler 

og ønsker meg velkommen. Jo, et 

intervju skal gå greit rett etter lydsjekken, 

“if they ever finish?” Hvem 

vil jeg intervjue? Helst en av de 

“gamle” og Jakko. 

Etter en halvtimes venting virker 

det som om lyden er på plass og jeg 

blir hentet opp på galleriet og presentert 

for Ian McDonald og Jakko 

Jakszyk. Henholdsvis saksofon/fløyte/keyboards/vokal 

og gitar/vokal/ 

keyboards i bandet. 

Tarkus: Først vil jeg gjerne få spørre 

om hvordan det hele begynte med 

21st Century Schizoid Band, Hvem 

hadde ideen til det? 

Ian: Faktisk var det Peter Sinfield 

som begynte å snakke om en reunion 

for et par år siden, den gangen med 

en mindre besetning med 2-3 av oss 

gamle medlemmer av King Crimson. 

Så viste det seg at Michael Giles også 

hadde gått å tygget på det samme, 

og han hadde kontakt med Jakko 

som igjen var mye mer inne i musikk 

bransjen enn alle oss andre. Via hans 

kontakter begynte så ting å skje. Mel 

Collins ble kontaktet og var med. 

Jakko: Ja nettopp, jeg hadde de 

rette kontaktene og fikk tak i 

manager og folk som hadde tilgang 

til lydutstyr, øvingslokaler m.m. 

Tarkus: Dere to og Mel Collins er vel 

de i bandet som har vært mest aktive 

som musikere hele tiden, men dere 

har aldri spilt sammen? 

Ian: Nei faktisk ikke , Mel kom jo 

inn i King Crimson etter at jeg hadde 

sluttet og Jakko.... 

Jakko: …for det første er jeg jo 

mye yngre enn resten av bandet og 

har min bakgrunn fra forskjellige 

band på 80-tallet, bla. Rapid Eye 

Movement sammen med Dave Stewart, 

Rick Biddulph og Pip Pyle, og 

senere var jeg jo med i Level 42 og 

mange andre band. 

Tarkus: Ian, hvor lenge siden er det 

at du og Michael Giles spilte sammen? 

Ian: Bortsett fra at han er med på 

min The Drivers Eyes CD fra 1999 så 

har vi ikke spilt sammen siden 

McDonald & Giles fra 1970, tenk det. 

Jo forresten jeg la noe fløyte på 

noen låter på Michaels solo-CD Progress 

som blir utgitt en av de nærmeste 

dagene. 

Tarkus: Hvordan var det å begynne å 

spille sammen i 21st Century Schizoid 

Band? 

Jakko: Det var kjempeflott, vi hadde 

en del øvinger ved juletider 2001 

og det var skikkelig gøy. Vi fant fort 

tonen, bokstavelig talt. Vi var i 

gang, det kunne bli et band. 

Tarkus: Jeg har allerede hørt deres 

offisielle bootleg, og jeg må få si at 

du passer veldig bra inn i bandet 

som gitarist og vokalist Jakko. 

Jakko: Tusen takk, det var godt å 

høre, det er bra å være med og det 

er faktisk første gang på lenge 

at jeg er yngste mann i et band. Det 

liker jeg. 

Tarkus: Hvor stor er aldersforskjellen? 

Ian: Michael er 60, tror jeg. 

Jakko: …og jeg er 43. 

Tarkus: Når hørte du King Crimsons 

musikk første gang Jakko? 

Jakko: En kompis av meg hadde en 

samle LP som het Nice enough to eat 

tror jeg, og der var 21st Century Schizoid 

Man, han spilte den for meg, jeg 

var elleve år tror jeg, og det jeg fikk 

høre både skremte meg, frydet meg 

og var så overveldende at jeg straks 

satte i gang å spare penger og kjøpte 

alt jeg kom over av Crimson skiver. 

For å være ærlig, så var det dette 

som gjorde at jeg bestemte meg for å 

bli musiker, og faktisk ble det. Litt 

av en drøm som er gått i oppfyllelse? 

Gitarist med den gjengen her. 

Ian: Det er nok mange som har hatt 

King Crimson som forbilde. I tillegg 

til Robert Fripp som forbilde for 

mange unge gitarister, så var det 

mange som begynte å spille tverrfløyte 

etter å ha hørt meg spille på 

In the Court of... og senere McDonald 

& Giles. 

Jakko Jakszyk og Ian McDonald 

Tarkus: Ja her har du en av dem, og 

jeg har fløyta ennå. 

Jakko: Jeg spiller faktisk fløyte på 

konserten i kveld. 

Tarkus: Hva tror dere er grunnen til 

at så mange, særlig unge folk i dag, 

er opptatt av progressiv rock? 

Ian: Jeg er ikke helt sikker, men en 

av grunnene til at så mange kommer 

på våre konserter, er nok det at King 

Crimson med de første besetningene 

hadde så kort levetid. Man måtte 

forholde seg til det som kom ut på 

skiver. Så, etter 30 år kan man faktisk 

oppleve det “live“ igjen. 

Jakko: Etter hver konsert sitter vi 

igjen og signerer våre CDer og da får 

vi jo kontakt med publikum. Det som 

går igjen blant de unge er at de har 

hørt på band som for eksempel Tool, 

som jo musikalsk sett er i landskapet 

til King Crimson, pluss at de jo faktisk 

var på turné med dem i USA.. 

Band som Tool har jo et veldig ungt 

publikum, de blir nysgjerrig på King 

Crimson og andre progressive band 

og slik starter snøballen å rulle. 

Ian: På konsertene opplever vi også 

at foreldre på vår alder faktisk har 

med hele familien, så det er vel 

arvelig også. 

Tarkus: Dere selger en CD på denne 

turnéen, Official Bootleg # 1, kommer 

det en # 2, for eksempel en Live CD? 

Jakko: Det er godt mulig, vi skal til 

Japan senere i år og der er det store 

muligheter for at det blir gjort 

video-opptak med tanke på en DVD 

utgivelse og kanskje en CD også. 

Tarkus: Fremtiden til 21st Century, 

blir det et band vi kommer til å høre 

om også i fremtiden? 

Ian: Akkurat som den første øvingen 

i julen 2001 inspirerte oss til å 

starte det hele, så har responsen på 

denne turnéen inspirert oss til å 

tenke på en ny runde med konserter. 

Vi skal som sagt til Japan og 

Italia og muligens Benelux landene 

senere i år. 

Tarkus: Velkommen til Norge! 

Ian: Takk det hadde vært topp, i 

Cambridge ble vi også ønsket velkommen 

til Norge av en nordmann, 

kjempehyggelig. 

Tarkus: Til slutt, har Robert Fripp 

vært involvert i dette prosjektet på 

noen måte? Måtte dere innhente tillatelse 

til å spille de gamle låtene? 

Ian: Han har vært orientert hele 

tiden om planene våre og har velsignet 

det og sendt oss hyggelige 

emails. Han har ingen rettigheter til 

de gamle låtene, de tilhører jo også 

Michael og meg. 

På vår første konsert på Canterbury 

Fayre festivalen kom det champagne 

fra Robert. Det var hyggelig. 

Tarkus: Ok, da takker jeg så mye for 

intervjuet og tvi tvi med konserten 

om et par timer. 

Ian: Bare hyggelig, sees i Norge! 


Med gjenforeningskonsert og ny plate 

Popol Ace – 30 år etter 

Popol Ace (med Kringkastingsorkesteret) 

Rockefeller, Oslo 

Dato: Torsdag 23. januar 2003 


P 

På 

konsert 

opol Ace med Jahn Teigen i 

spissen hadde fått med seg 

Kringkastingsorkesteret 

(KORK) til en litt uortodoks gjenforening 

på Rockefeller. Denne gangen 

altså som Popol KORK, som Teigen 

lettere humoristisk døpte samarbeidet. 

Det hele behørig dokumentert 

av NRK TV og radio, og endelig skulle 

vi få litt igjen for lisenspengene. 

De orkestrale arrangementene var 

ført i pennen av Pete Knutsen, og 

den ærverdige mellotronen var denne 

gangen byttet ut til fordel for 

ekte strykere og blåserinstrumenter. 

Dirigent var for anledningen Frode 

Thingnæs, som også erstattet Pjokken 

Eide som trombonist. Foruten 

Jahn Teigen på vokal bestod bandet 

av Arne Schulze (gitar), Pete Knutsen 

(gitar, keyboards), Terje Methi 

(bass) og Thor Andreassen (trommer). 

Kl. 21:00 presis entrer bandet podiet 

og vi får straks se en selvsikker 

og rimelig cool Jahn Teigen iført 

stygge 70-talls-solbriller, fargesprakende 

gevanter og platåsko. Forøvrig 

bør det nevnes at det er sjelden 

scenen på Rockefeller dekker halve 

salen. Det er også noe kuriøst at 

publikum hovedsaklig er fra 50 år 

og oppover. 

“Vi er ikke tilbake... Tilbake har 

vært. Vi er her nå.” proklamerer 

Jahn Teigen før vi får et orkestralt 

prelude som innleder Bury Me Dead. 

Et lite antiklimaks innledningsvis 

er imidlertid hvor tilbaketrukket 

bandet egentlig låter i forhold til 

orkesteret. Tidlig i konserten er lydbildet 

preget av merkverdig dynamikk, 

og faktisk er Kringkastingsorkesteret 

nær ved å overdøve bandet! 

Heldigvis blir lydbildet etterhvert 

mer balansert og klassikerne kommer 

i tur og orden, Hunchback, Jester, 

All We Have Is The Past, Dark 

Nights, For Eternity etc. Jahn Teigen 

pludrer iherdig mellom sangene og 

gir oss en detaljert innføring i tekster 

så vel som minneverdige øyeblikk 

fra livet på veien. 

Hvordan låter så bandet? Jahn Teigen 

var helt suveren, og det var 

overraskende hvor godt han fungerte 

i denne settingen. Undertegnede har 

i hvert fall aldri hørt han så kraftfull 

og overbevisende. Det var tydelig at 

enkelte av musikerne fremstod som 

rutinerte, mens vi på gitarfronten 

glimtvis kunne ane litt rust. Litt 

dårlig lyd og ustemte strenger får 

også ta noe av skylden her. 

Konserten ble avviklet med reprise 

av de to numrene Leavin’ Chicago og 

Bury Me Dead, dette grunnet tekniske 

omstendigheter under tv-opptaket. 

Konserten blir visstnok sendt 

på NRK1 i et eget program i løpet av 

høsten. Det er god grunn til å glede 

seg. 

POPOL ACE 

all we have 

Format 5CD 



Utgitt 2003 

Plateselskap Universal 

Katalognr 068 695 2 

Spilletid 34:05/39:22/49:20/42:14/78:42 

Sven Eriksen 

opol Ace var Norges eneste 

“ordentlige” progband på 70- 

Ptallet. Selvsagt kunne andre 

band snuse litt på sjangeren – Høst, 

Prudence og Ruphus, for eksempel – 

men ingen andre hadde ønske om å 

være progband på heltid gjennom 

hele karrieren – ja, nesten hele, da. 

Popol kom den veien som mange 

andre likesinnede gjorde på den 

tiden, gjennom pop, jazz, såvidt 

innom en touch av psykedelia, og 

inn til den progressive rocken. Og 

de hadde ambisjoner. Reiste til England 

for å kjøpe Moog og Mellotron, 

jobbet seriøst både med komposisjoner 

og arrangementer. Faktisk et av 

de få norske bandene som tok 

musikken skikkelig på alvor på den 

tiden, kanskje det eneste norske 

bandet en ihuga progfan gledet seg 

til neste plate med. Men de lyktes 

aldri i stor skala. De fikk et navn 

Popol Vuh fotografert på Kalvøyafestivalen (Foto: Bjørn Wiggo Storbråthen) 

her hjemme, skaffet seg noen tilhengere 

på andre breddegrader, men 

akkurat idet de sto foran et internasjonalt 

gjennombrudd, så var det 

noe som sviktet. Og så gikk det som 

det har gjort med så mange andre 

progband som ikke fikk den suksessen 

de hadde håpet på med den 

musikken de trodde på; de prøvde 

seg på noe annet – med katastrofalt 

resultat. 

Mye vann har rent i havet siden bandet 

gikk i stå i 1978. De tre første 

platene deres ble utgitt på CD på 90- 

tallet – forferdelige utgaver uten 

informasjon, med radbrukne covere 

fulle av skrivefeil og annet slurv. 

Men noen har tydeligvis innsett at 

tiden var moden for en ordentlig 

presentasjon av dette i norsk 

sammenheng unike bandet, og dermed 

har denne 5CD-boksen sett 

dagens lys. Lyden er pusset opp – 

ikke radikalt, men en klar forbedring 

fra de elendige 90-tallsplatene. 

Universal, som står bak denne boksen, 

har valgt å beholde de fire originale 

LPene i sin opprinnelige form 

(selv om de lett kunne ha blitt pakket 

sammen på færre plater), og det 

skal de ha ros for. Istedenfor étt 

tykt hefte har de valgt å la hver 

plate få en 16-20 siders booklet 

hvor bandets historie fortelles som 

en føljetong fra eldste til nyeste 

plate. Historien er fyldig og morsomt 

fortalt (på norsk) av bandets 

trommeslager Thor Andreassen, med 

mange bilder, alle tekstene (takk for 

dét) og kommentarer og bakgrunnsinfo 

til hver eneste låt. 

Musikken burde være kjent for de 

fleste, debuten Popol Vuh er den 

mest ujevne, med noen ikke helt 

vellykkede forsøk på å spille tøff 

rock (f.eks. Leavin’ Chicago) satt 

sammen med førsteklasses symfonisk 

prog (f.eks. For Eternity). Gruppa 

hadde seks medlemmer, men 

fløytist Pjokken Eide var borte allerede 

før plate nr. 2, Quiché Maya. 

Dette er den umiddelbart minst tilgjengelige 

av platene, men har en 

del fin, symfonisk prog, Mrs. Randalie 

og Yesterday er to slike “svisker”. 

De litt mistilpassede rockelåtene er 

fremdeles til stede, og som på debuten 

avsluttes plata med en langdryg, 

løst strukturert låt med innslag 

av improvisasjon (eller snarere 

jamming). Plate nr. 3, Stolen From 

Time, er den mest konsistente, ja så 

ensartet er den at enkelte av låtene 

kan være vonde å skjelne fra hverandre 

før man blir kjent med dem. 

Men det ligger tydeligvis masse 

arbeid bak den, det er jobbet mye 

med detaljer og nyanser både i lyd 

og komposisjon, og – iallefall i mine 

ører – er dette den av de tre platene 

som har størst slitestyrke. 

Plate nr. 4, Curly Sounds, hadde Asa 

Krogtoft på vokal istedenfor Jahn 

Teigen, som tydeligvis syntes at Prima 

Vera var musikalsk mer givende. 

Ikke mye prog igjen, men med 

etterhvert så rutinerte musikere, er 

den faktisk bedre enn sitt rykte. CD 

nr. 5, Popoloddities, inneholder 

singler, demo-opptak og seks livekutt, 

hvorav fem fra bandets reunion-konsert 

i 1994. Selv om denne 

plata er den eneste som inneholder 

ikke tidligere utgitt materiale, er 

den allikevel ikke spesielt interessant. 

Det er selvfølgelig moro å høre 

Popols forhistorie, Arman Sumpe 

D.E.s Fly High, igjen, og singelen 

The Art Of Living fra 1973 er førsteklasses 

Popol, men demokuttene – 

fra perioden mellom Stolen From 

Time og Curly Sounds – er strengt 

tatt av marginal interesse, både 

musikalsk og historisk. 

Men til tross for denne lille nedturen, 

er denne boksen et verdig 

dokument over det mest essensielle 

norske progbandet på 70-tallet – ja 

kanskje overhodet. 

Universal Music AS Norway 

www.universalmusic.no 


Tarkus nr. 19 

Desember 2001 

Canterbury • Jethro Tull • Captain Beefheart • Frank Zappa • Hippotrip • Gong 

Richard Sinclair 

Tarkus nr. 21 • Juni 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Gjest: willy b 

Tarkus nr. 22 • September 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Steve Hackett 

Tarkus nr. 23 • Desember 2002 • Løssalg kr. 45,- 

Schizoid Band 

String Driven Thing 

Tomas Bodin 


Juni 2001 

Adventure • Rupert Hine • Eclection • Tortoise • Matheus • Sonic Debris 


September 2001 

Anekdoten • Marillion • Sonja Kristina • Novalis • Nearfest • The Morrigan 

Annonsering 

Betingelser, annonse- og filformater, materiellfrister etc. kan fås tilsendt ved 

henveldelse til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen på telefon 906 73 821, eller 

du finner dem på våre websider www.tarkus.org 

Samarbeidspartnere 

Tarkus Magazine ønsker å knytte til seg samarbeidspartnere som formidler den 

musikken vi skriver om. Selvfølgelig vil vi oppfordre alle våre lesere til å 

handle hos disse, her får du den musikken du er interessert i! 

Annonsemateriell sendes til Tarkus Magazine v/Sven Eriksen pr post (se 

adresse side 2) eller på email til sven@tarkus.org 

Abonnement 

Et års abonnement (4 nummer) koster norske kr. 175,- fra Norge og kr. 250,- 

fra Norden forøvrig, fritt tilsendt. 

For å abonnere kan du: 

• Betale kr. 175,- (250,- utenfor Norge) til 

Sven Eriksen, 

Møllefaret 48B, 

0750 Oslo 

Konto nr. 6222.11.06658 

Oslo Rock Antikvariat 

Oslo Rock Antikvariat ligger i Fredensborgveien 17 i Oslo og har et stort 

utvalg av vinyl innenfor mange kategorier musikk. Her finner du også nye og 

brukte CD-er. Åpningstider 12-18 (12-16). Telefon 22 11 13 13. 

Merk giroen «Tarkus» samt hvilket nummer du vil starte abonnementet med. 

MERK: du kan bare starte abonnement fra seneste eller førstkommende utgave. 

• Tegne abonnement fra bladets hjemmesider www.tarkus.org 

• Ringe oss på telefon 906 73 821. 

Abonnementsfordeler 

Tarkus Magazine har inngått avtaler 

med følgende selskaper om rabatter: 

Oslo Rock Antikvariat, Oslo 

Telefon 22 11 13 13 

15% avslag i pris på deler av katalogen. 

Oddity Records, Harøy 

Telefon 71 27 69 32 

10% avslag i pris på deler av katalogen. 

«Back Issues» 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

Merk at du må være abonnent for 

å dra fordel av disse rabattene. 

Butikkene har oppdaterte lister slik 

at de til enhver tid vet hvem som 

har gyldig abonnement. 

Det dukker også opp andre abonnementstilbud 

med ujevne mellomrom, 

som f.eks rabatt på konsertbilletter 

o.l. 

Oddity Music 

Oddity Music gir 10% rabatt til Tarkus-abonnenter på alt prog-relatert stoff 

samt rock og hard-rock fra 70-tallet. Oddity distribuerer musikk fra flere 

spennende små plateselskaper rundt i verden, og har også startet egen 

label. Oddity Music treffer du på telefon 71 27 69 32 eller på internett: 

www.oddity.no 

Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 40,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,-* 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

UTSOLGT 

Tidsskrift for progressiv rock 

17 

Kr. 45,- 


18 

Kr. 45,- 

Nyheter 

Men Spock’s Beard var 

ikke død! De “gjør en 

Genesis” – trommeslager 

Nick Di Virgilio 

skrider fram fra trommesettet 

og overtar 

vokalistjobben. Nye 

låter er visstnok allerede 

i produksjon. 

Camel blir hovedattraksjonen 

på NEARfest i 

slutten av juni. Änglagård 

står også på programmet… 

Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- Kr. 45,- 


Kr. 45,- 

19 

Kr. 45,- 

Kr. 45,- 



Samleplater 

Dansk prog 

Horslips 

Art Zoyd 

4treck 

Magma 

21 

Gratis CD! 

Norske band i hus og hytte 

UTSOLGT 

Kr. 45,- 



Progartister idag 

Ekseption 

Barclay James 

Harvest 

The Enid 

Pretty Things 

Kr. 45,- 

22 



23 

Stort julenummer – 48 sider! 

OsloProg02 Gåte•Styx Kerrs Pink 

White Willow 21st Century 

Anthony Phillips 

Fruitcake 

Kr. 45,- 

Bladene kan bestilles hos 

Kr. 45,- 

Kr. 45,- 

Tarkus v/Sven Eriksen 

Møllefaret 48B, 0750 Oslo, på telefon 

906 73 821, 22 50 03 61 (etter 18) eller pr. email til 

sven@tarkus.org 

* Det ikke flere eks. igjen av platen som fulgte med nr. 9 

Hamadryad som fikk 

fine kritikker for sitt 

debutalbum 

Conservation Of Mass 

er i studio for å spille 

inn oppfølgeren

Tarkus nr 24 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?