Bakgrunn - BIM for landskap

Informasjonsmodell 

for landskapsobjekter 

rev. 01.11.2012 

BIM FOR 

LANDSKAPSARKITEKTUR

Arbeidet med en felles informasjonsmodell 

for landskapsobjekter er et 

initativ fra arbeidsgruppen “BIM for 

landskap”. Forprosjektet som presenteres 

her er i regi av, og finansiert av 

Statsbygg. 

Denne pdf ’en er lastet ned fra www.underland.no, og 

er en eksport av artiklene som ligger der. Innholdet 

på nettsiden kan være oppdatert etter at denne 

pdf ’en ble generert, vi anbefaler derfor å besøke 

www.underland.no for å få tilgang til oppdatert 

informasjon. 

Kontaktperson Statsbygg 

Ida Grjotheim [Ida.Grjotheim@statsbygg.no] 

Kontaktpersoner “BIM for landskap” 

Knut Halgeir Wik, Baar Bakke landskapsarkitekter [knut@barbakke.no] 

Åge Langedrag, Multiconsult [aage.langedrag@multiconsult.no] 

Bjørn Amund Enebo, Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter [bae@blark.no]

Table of Contents 

Bakgrunn 2 

Bakgrunn 2 

Norske nasjonale standarder 5 

NS3450 - hvem 6 

NS3451 - hvor 7 

NS3420 - hva 9 

NS4400 10 

VIPS 11 

Statens vegvesen 12 

Prosesskoden 13 

NVDB 14 

HB138 15 

HB138 Objektkodelista 17 

DAKAT 20 

SOSI 21 

Internasjonal standardisering 22 

Danmark 23 

England 26 

Sverige 27 

DWG 29 

IFC 30 

CityGML 31 

LOD 32 

CityGML for landskap 34 

LandXML 35 

KML 37 

Omniclass 38 

Objektklassifisering 42 

Objektklassifisering 42 

Krav til objektklasser 43 

Objektklasser 45 

Objektbibliotek 46 

Vegen videre 47 

Vegen videre 47 

Første skritt på veien - IFC 48 

IFC for LARK - BIM Manual 1.x Statsbygg 52 

IFC for LARK - CityGML 53 

IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit 55 

IFC for LARK - Tidligere arbeider 68 

Avslutning 71 

Om BIM for landskap 71 

BIM - Noe mer enn bare Bygg 72 

Kilder til BIM for Landskap 76 

Artikler og nettsider 78 

BIM for Anlegg 82

Rapporter 84 

Webinar 89 

Begrepsavklaring 90

Bakgrunn 




Utfordringer i bransjen 

Landskapsarkitekter opplever å falle mellom to stoler når det kommer til å velge verktøy og metode for å 

jobbe med digitale metoder. De jobber med prosjekter i stort spenn i skala, med alt fra hager og parker 

knyttet til bygninger til plasser og torg, parkanlegg, kirkegårder, gater, fortau og til de lange linjer på 

infrastrukturprosjekter for veier og jernbane. Vi er arkitekt/formgiver/premissgiver for design for «livet 

mellom husene», men verktøyene for å håndtere alt dette er ikke tilrettelagt for landskapsarkitekten. De er 

mer spesialisert på det bygningsmessige med arkitektverktøyene som Revit og Archicad, og utenfor 

bygget er de mest tilrettelagt for de tekniske fagene og for infrastruktur med sine lange strukturer bygget 

opp fra en veikropp. Landskapsarkitekter i Norge jobber tradisjonelt i sistnevnte kategori med 

CAD-baserte verktøy som Civil 3D. 

Landskapsarkitektur er ofte noe helt annet enn repetitive strukturer av vegger, tak og gulv eller lange 

linjer med faste bredder som en vei. Riktignok er det ofte møblering, vegetasjon og kanter som kan 

bygges opp likt fra gang til gang, men det er også en stor oppgave å kunne jobbe med terreng, presise fall 

og avvanning på en logisk og enkel måte. Ingen av disse verktøyene kan jobbe plastisk med terreng, kna 

det som en bulldoser eller grave det opp i hauger. Det finnes verktøy som kan forme terrenget og som kan 

håndtere komplekse former og store terrengdata og gi helt presise beregninger av fallforhold tilpasset våre 

krav til universell utforming eller minimumsfall for å få overvannet til å renne den rette veien. Man kan få 

programmer til å vise ulike lagtykkelser for oppbygning av ulike terrengflater og som dynamisk følger 

toppflaten når man endrer høyden eller fallet. Men ingenting av dette er gjort i en fei. De setter alle store 

krav til teknisk kompetanse hos den som skal formgi terrenget. Slik kompetanse er ikke utbredt blant 

landskapsarkitekter. I det minste ikke ennå. 

Det er også et dilemma at det er blant den yngre generasjon landskapsarkitekter man finner de som kan 

beherske den nye teknologien og som settes til å modellere landskapet mens det er den eldre generasjon 

som innehar stor påvirkningskraft på formgivning og lang erfaring med prosjekter, men som ikke har den 

samme forståelsen for hvordan dette kan omsettes i en digital terrengmodell. 

BIM for landskapsarkitektur 

Bakgrunnen for opprettelsen av arbeidsgruppen BIM for landskapsarkitektur – BFL – ble til i 2009 ved at 

Statsbygg fra årsskiftet 2010 krevde BIM for alle fag i alle sine prosjekter. Også andre store utbyggere på 

bygg og anleggsiden jobbet med lignende krav og BIM-strategi. Disse nye kravene innebar objektbaserte 

3D-modeller på åpne formater. Landskapsarkitekter var ikke og er fortsatt ikke i stand til å levere 

modeller som tilfredsstiller disse kravene. Arbeidsgruppa utviklet et samarbeid og et nettverk for å utvikle 

landskapsarkitekters muligheter innenfor BIM og har med dette prosjektet fått anledning til å komme et 

stykke videre på veien mot å lage objektklasser for landskapsobjekter og forsøke å se videre framover 

mot en komplett landskapsinformasjonsmodell. Det er også et mål å finne verktøy som passer for vårt 

arbeidsfelt og forsøke å påvirke programleverandører til å gi oss verktøy som er enkle å bruke samtidig 

som de kan utføre oppgaven ihht. de nye kravene som ny teknologi fører med seg. 

1



Hovedoppgave 

Dette forprosjektet har kommet istand ved hjelp av et prosjekt utlyst av Statsbygg. Hovedoppgaven for 

prosjektet som er formulert i prosjektbeskrivelsen: 

Dette prosjektets hovedoppgave er å begynne arbeidet med å standardisere digitalisert informasjon i 

form av en landskapsinformasjonsmodell, mao en parallell til bygningsinformasjonsmodellen på 

byggsiden. 

Å tette hele dette gapet mellom utviklingen på bygg og landskap er en stor oppgave og vi vil anse dette 

prosjektet som en begynnelse på dette arbeidet. 

Konkret vil dette prosjektet utføre følgende deloppgaver: 

1. Kartlegge eksisterende klassifikasjonsstandarder for å vurdere om eksisterende standarder helt 

eller delvis kan “adopteres” for bruk innen modellering av landskap i Norge 

2. Utarbeide forslag til objektklasser 

3. Lage skisse til hovedprosjekt 

Metode 

Gruppen har jobbet sammen i ulike workshops hvor vi mellom møtene har fordelt arbeid oss i mellom. 

Alle tre i gruppen har god erfaring med å jobbe konkret i oppdrag hvor kunden stiller krav til 3D og 

informasjon på objekter. Gruppens representanter har vært delaktig i eksterne fora som BuildingSmart, 

BA-Nettverket, Tversektorialt samarbeidsprosjekt, Programvareleverandørenes brukerdager og 

lanseringsseminarer, Teknisk forum infrastruktur, De 6 store osv. Gruppen har brukt mye tid på å søke 

etter dokumenter, rapporter, artikler og prosjekteksempler som kan være til hjelp i den første delen av 

arbeidet med å samle inn grunnlagsinformasjon. 

Avgrensning av oppgaven 

Oppgaven med å samle informasjon og få en oversikt som skal resultere i en anbefaling for hovedprosjekt 

har vist at mye arbeid er gjort og mye skjer når det gjelder standardiseringsarbeid. Landskapsarkitektur 

griper inn i mange nivåer og mange standardiseringer som er under endring. Derimot er det få steder vi 

har funnet som kan gi et godt svar på en vei å gå videre. Vi har valgt å samle så mye informasjon som vi 

har kommet over i vårt arbeid slik at dette er tilgjengelig for videre arbeider. Når det gjelder anbefaling til 

videre arbeider ser vi at det bør jobbes på flere nivåer. Vår anbefaling er resultat av et ønske om å få på 

plass en løsning som gir landskapsarkitekter mulighet for å modellere alle sine objekter i 3D med 

egenskapsdata og dele denne informasjonen inn i en tverrfaglig prosjekteringsgruppe. Vår anbefaling for 

videre arbeid er å fokusere på hva vi kan ta tak i som allerede er tilgjengelig av programvare, metoder og 

utvekslingsformater slik at landskapsarkitekter kan få på plass en midlertidig løsning som er akseptert i 

den Norske bransjen. Denne løsningen vil kunne være til stor hjelp mens man jobber med en mer 

dypgående standardisering som vil ta tid og må tilpasse mange ulike standardiseringsarbeid som nå 

foregår parallelt, slik som LandXML, IFC, CityGML, SOSI til GML. 

2



Disposisjon 

Rapporten er satt opp med en generell innledning som beskriver dagens utfordringer og oppgavens 

begrensninger. Videre er det henvist til ulike Norske og internasjonale standarder som vil være viktig å 

ta utgangspunkt i eller hente egenskaper fra når man skal objektifisere landskapsarkitekturfaget. 

Objektklassifisering viser i første omgang hvilke krav vi ser for oss bør stilles til fagets objekter og vi 

har laget noen eksempler på hvordan dette kan settes i system. Veien videre beskriver vår anbefaling til 

et hovedprosjekt og midlertidige arbeider som vil kunne gi mye med de programvarene og standardene 

som vi har tilgjengelig i dag. I dette kapittelet har vi også beskrevet noen eksempler som viser til 

gjennomførte arbeider som bør følges opp for å få på plass en midlertidig løsning som viser seg fungerer 

frem til man har en mer ISO sertifisert standard også for landskapsarkitekturfaget. Om BIM for landskap, 

har vi prøvd å samle de viktigste kildene som har vært til inspirasjon for vår arbeid og for videre arbeider. 

3


Norske nasjonale standarder 

Norske nasjonale standarder 

Norsk standard er innarbeidet i bygge- og anleggsbransjen og derfor et logisk utgangspunkt når vi skal se 

på et objektbibliotek for landskapsobjekter. Serien med aktuelle NS-er er gjennomgått kort under, samt 

SOSI og Statens veivesens Prosesskode/NVDB/DAKAT. Ingen av standardene er dekkende eller i stand 

til å fungere som et objektbibliotek, men for prosjektet har de vært en viktig referanseliste og rettesnor for 

hvilke objekter som er tatt med og hvordan de er klassifisert. 

4


NS3450 - hvem 

NS3450 - hvem 

Omfang: 

Standarden fastsetter regler for redigering av og innhold i dokumenter som skal ligge til grunn for tilbud 

på eller avtale om utførelse av bygg, anlegg, installasjoner, drift og vedlikehold. 

Standarden er en komplett oversikt over hva et prosjekt skal inneholde for å kunne realiseres og fungerer 

som en huske-/sjekkliste for strukturering av et prosjekt. 

Hovedkapitler: 

A Prosjektinformasjon 

B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav 

C Kontraktsbestemmelser 

D Beskrivende del 

E Svardokumenter 

I standardens tillegg A beskrives kapittelinndeling av prosjektbeskrivelser av bygg med kapittel 01 

Rigging og drift, 03 Graving, sprenging, 71 Anleggsgartnerarbeid osv. Denne inndelingen beskriver også 

hvem som står for utførelsen av arbeidene 

Standarden kan lastes ned gratis her: 

http://www.anskaffelser.no/filearchive/ns03450-no.01.pdf 

5


NS3451 - hvor 

NS3451 - hvor 

NS3451 Bygningsdelstabellen 

Standarden kjennes best som Bygningsdelstabellen og danner grunnlag for beskrivelse av alle objekter 

(bygningsdeler) for bygg og anlegg. Bygningsdelstabellen bygger på den internasjonale standarden ISO 

12006-2 Building construction – Organization of information about construction works – Part 2: 

Framework for classification of information. ISO 12006-2 er grunnlag for standardisering i en rekke 

andre land som OmniClass i USA, Sverige med BSAB 96, England med Uniclass 1997 og Danmark med 

DBK 2006. Alle disse standardene baserer seg på en liste/tabell av elementer=bygningsdeler og design 

elements=bygningsdelstyper som til sammen utgjør et byggverk/anlegg. 

Bygningsdelstabellen brukes ofte i sammenheng med kostnadsberegninger i tidligfase-prosjekter og er 

gjort tilgjengelig på mange ulike felt. For eksempel finnes den som et kostnadsberegningsverktøy for 

smart-telefoner med app-en Norsk Prisbok. Bygningsdelstabellen er det nærmeste vi kommer en 

objektliste for landskap innen Norsk Standard. Av den grunn er det viktig at innholdet i 

Bygningsdelstabellen blir ivaretatt i utarbeidelsen av LIM-objektbiblioteket. 

Se også Statsbygg BIM manual 1.2 – A.3 Referanser: 

ISO 12006-2 Building construction — Organization of information about construction works — Part 2: 

Framework for classification of information 

… NS 3451 Bygningsdelstabell (forkortelse: NS 3451) – INFO: Innholdet i NS 3451 svarer grovt sett til 

elementtabeller som ‘OmniClass Table 21 – Elements’. 

Bygningsdelstabellens omfang 

Sitat: Standarden fastlegger inndeling i bygnings- og installasjonsdeler for systematisering, 

klassifisering, koding m.m. av informasjon som omfatter de fysiske delene av bygningen og de tilhørende 

utvendige anlegg. 

Inndelingen kan brukes til byggebeskrivelser, statistikk og tilbakeføring av erfaringer om kostnader, 

bruksegenskaper, varighet og annet. Videre kan inndelingen benyttes i forbindelse med referansesystemer 

for merking av bygningsdeler på tegninger, skjema mv. og i det utførte bygget. 

Inndeling 

Bygningsdelstabellen er bygd opp med tre nivåer, med økende grad av detaljering fra 1-sifret til 3-sifret 

nivå. 

1-sifret bygningsdel 

For landskap finner vi hovedsakelig bygningselementene i bygningsdel (1-sifret) 7 Utendørs. 


6


NS3451 - hvor 

På 2-sifret nivå er Bygningsdelstabellen delt slik: 

70 Utendørs, generelt 

71 Bearbeidet terreng 

72 Utendørs konstruksjoner 

73 Utendørs VVS 

74 Utendørs elkraft 

75 Utendørs tele og automatisering 

76 Veger og plasser 

77 Park og hage 

78 Utendørs infrastruktur 

79 Andre utendørs anlegg 


Hoveddel 7 Utendørs er her gjengitt i sin helhet. Generelt ser man at det er mange koder som ikke skal 

benyttes og at det også er mange objekter som mangler i forhold til å dekke alle mulige objekter man har 

behov for i et prosjekteringsbibliotek. 

Tabell 7- Utendørs 

7


NS3420 - hva 

NS3420 - hva 

Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner 

Standarden er svært utbredt i bransjen for beskrivelse av hva som skal bygges og hvordan utførelsen skal 

være for å kunne prissettes. Det er åpenbart at en god kobling mellom en LIM-objektliste og NS3420 

hadde kunnet gi store fordeler for utarbeidelse av komplette prosjektdokumenter. 

Hovedformål 

I standardens hovedformål står det: 

NS 3420 er et standardisert system av postgrunnlag for delprodukter og ytelser innen bygge- og 

anleggsarbeider, med hovedformål å danne grunnlaget for utarbeidelsen av poster i en detaljbeskrevet 

prisforespørsel. Standarden inneholder beskrivelse av de enkelte delprodukters eller ytelsers omfang og 

prisgrunnlag samt krav til materialer, utførelse, toleranser, prøving og kontroll. I tillegg fastsetter 

standarden regler for mengdeberegning. 

Landskap i NS3420 

Hovedelementene på objektnivå som beskrives for landskap i NS3420 er samlet i Del K: 

Anleggsgartnerarbeider, men også andre deler som Del F Grunnarbeider – del 1 (Vegatsjonsrydding, 

masseflytting, massutskifting mm) og Del G Grunnarbeider - del 2 (asfaltdekker, kunstgressdekker mm), 

Del Z Drift og vedlikehold og andre deler er høyst relevante for LIM-objekter. 

Komplett oversikt over strukturen for Del K: Anleggsgartnerarbeider kan ses (forhåndsvisning) og kjøpes 

her: http://www.standard.no/no/Sok-og-kjop/Sokeresultater/ og søk på anleggsgartnerarbeider 

8


NS4400 

NS4400 

NS 4400 Planteskolevarer 

NS 4400 Planteskolevarer fastlegger generelle krav til kvalitet, størrelse, merking og emballering for 

treaktige planter… I tillegg til denne generelle standarden er det fastlagt spesifikke standarder for 

planteslag som brukes i hager og grøntanlegg (NS 4401 til NS 4413). 

Standarden oppgir kriterier som grein, tellende grein, herkomst, bredde osv som vil være aktuelle 

egenskapsdata som kan knyttes til LIM-objekter på grøntanleggsiden 

De spesifikke standardene under NS 4400 er som følger: 

NS4401 Vegetativt formerte roseplanter 

NS4403 Løvtrær 

NS4404 Frukttrær 

NS4405 Stauder 

NS4406 Slyngplanter og klatreplanter 

NS4407 Bringebærplanter 

NS4408 Bærbusker 

NS4409 Jordbærplanter 

NS4410 Hekkplanter og masseplanter 

NS4411 Planter til viderekultur 

NS4412 Grunnstammer for frukttrær 

NS4413 Barplanter (koniferer) 

Objekter i et objektbibliotek for vegetasjonsobjekter bør ha egenskaper som referer seg til NS 

4400. 

9


VIPS 

VIPS 

VIPS (Vegvesenets Interaktive PlanleggingsSystem) 

VIPS er et lukket format innarbeidet i Vianova systems sin programvare. Entreprenører har uttalt at de ser 

fordel med å kunne motta VIPS fra de prosjekterende fordi filformatet og programvare gir mulighet for at 

modellen kan bearbeides videre av mottakeren. Modellen er ikke død og låst som den er ved evt eksport 

til DWG. For riktig masseberegning vil avdekket fjell under bygging alltid være annerledes en antatt fjell 

fra prosjektering. Derfor trenger entreprenør og kunne jobbe videre med den prosjekterte 3D modellen 

slik at de får riktig masseberegninger. Denne egenskapen er kjent fra byggebransjen når det gjelder 

formatet IFC hvor man kan fortsette å jobbe på objekter modellert i én programvare og videre importert i 

en annen programvare. 

10


Statens vegvesen 

Statens vegvesen 

Statens vegvesen har gjennom mange år standardisert all produksjon på nyanlegg og drift/vedlikehold. 

Prosesskoden (HB025) er i likhet med NS3420, beskrivelsestekster som brukes til beskrivelser for 

prissetting av veganlegg. Vegvesenet har også samlet en database for alle veiene i landet i en Nasjonal 

veidatabank – NVDB. For nyanlegg og informasjonmodellering har de utarbeidet en egen håndbok – 

HB138-Modellgrunnlag som har en egen objektkodeliste. Vi har også sett nærmere på vegvesenets 

datakatalog – DAKAT. 

11


Prosesskoden 

Prosesskoden 

Håndbok 025 Prosesskode 1 – Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter, 

hovedprosess 1–7 

Prosesskoden inneholder detaljerte beskrivelsestekster for nyanlegg og drift/vedlikehold for veganlegg. 

Prosesskoden har under Hovedprosess 7 Vegutstyr og miljøtiltak beskrevet mange av landskapets objekter 

og den beskriver også hvordan objektet skal implementeres, feks for et tre vil også jord og plantehull 

beskrives i samme prosess. 

Prosesskoden kan ikke uten videre ses i sammenheng med objekter i et landskapsbibliotek, men er 

interessant som en helhet sammen med objektkodelista og de andre standardene fra vegvesenet. 

12


NVDB 

NVDB 

NVDB – Norsk veidatabank – er en database/register for alle veiene i landet. NVDB er utviklet av Statens 

vegvesen og Kartverket for å blir et informasjonssystem som sikrer optimal drift, forvaltning og utvikling 

av det offentlige vegnettet i Norge (Kartverket, 2009). Databasen skal være lett å presentere som 

kartbilder og tilgjengeliggjøres som internettløsninger som for eksempel visveg.no 

13


HB138 

HB138 

Statens vegvesens Håndbok 138 – Modellgrunnlag (HB138) setter krav om at ”som utført”-data skal 

leveres for bl.a. NVDB og objektene som skal være med er definert av Objektkodelista. Objektkodelista 

definerer alle objekter med et objektnavn, definisjon og kode som bestemmes fra NVDB eller 

Prosesskoden (HB025). 

Fagmodeller 

HB138 definerer fagmodeller for hvert fag 

3.3.2 Fagmodell veg 

3.3.3 Fagmodell konstruksjoner 

3.3.4 Fagmodell tunnel 

3.3.4 Fagmodell VA, grøft og rørledning 

3.3.5 Fagmodell bergsikring, geotekniske konstruksjoner og tiltak 

3.3.6 Fagmodell skilt, signal og oppmerking 

3.3.7 Fagmodell vegutstyr 

3.3.8 Fagmodell kabelføringsanlegg 

3.3.9 Fagmodell tekniske installasjoner 

3.3.10 Fagmodell landskapstiltak 

3.3.11 Reguleringsflater og grunnerverv 

3.3.12 Ytre miljø/beregningsmodell 

Til sammen danner dette en stor samlet Tverrfaglig modell (3.4), en Prensentasjonsmodell (3.5) samt en 

Som utført modell (3.6) 

Kravet til innholdet i feks Fagmodell landskap er detaljert og omfattende og kan inneholde Design og 

utforming, Terrengforming, Vegetasjon, Analyser, Formingsveileder, Intensjonsbeskrivelse, 

Skjøtsel, Rigg og marksikring. Terrengmodellen skal inneholde byggegroper, plantehull, jordlag med 

lagtykkelser osv. Terrenget eksporteres til LandXML (triangulering) og evt 3D-geometri som 

volumobjekter. Objekter referes med et punkt (xyz) og langsgående objekter refereres som en 

referanselinje, eksempelvis en kantstein refereres med en linje for innerkanten av kantsteinen. Også her er 

LandXML utvekslingsformat og stikningsdata. 

Objekter for Vegetasjon skal være relativt detaljerte og inneholde mye informasjon både i forhold til 

geometri (størrelse ved utplanting/utvokst) og innhold (art-/sortsnavn mm) som skal kunne trekkes ut. 

Dette er ikke løst i forhold til utvekslingsformatene (LandXML, SOSI) som ikke bærer med seg denne 

funksjonaliteten/informasjonen. Dette vil kun komme til nytte i det proprietære formatet som benyttes til 

prosjekteringen. 

14


HB138 

i bruk i en del prøveprosjekter. 

HB138 foreligger pr dags dato i en høringsutgave, men er allerede tatt 

HB138 er relativt ambisiøs i forhold til landskapsinformasjonsmodellering og beskriver en prosess som 

fungerer godt utfra å få stikningsdata mellom prosjekterende og utførende, men i forhold til objektbasert 

modellering med informasjonsbærende objekter er det fortsatt et stykke vei å gå. 

15


HB138 Objektkodelista 


Objektkodelista som er et vedlegg til HB138 er en flat fil med koder for hver enkelt objekttype. 

Standarden er CAD-basert, og forholder seg til lagstrukuren i tegneverktøyet. 

HB 138 definerer den slik: 

Objektliste 

Definerer digitale objekter som benyttes til planlegging, prosjektering og bygging 

Angir hvilke objekter som inngår i de ulike fagmodellene 

Listen må tilpasses hvert prosjekt individuelt 

Objektkodelista er publisert som et regneark. Landskapstiltak er en egen flik i regnearket. Objektkodene 

er seksifret, og det er i hovedsak stikningsdata som er representert i lista. Til hver enkelt objektkode er det 

knyttet en tekststreng som beskriver objektet enten det er definert av NVDB eller henvisning til HB025 

Prosesskoden. Alle fag opererer i den samme lista. Landskap havner i hovedsak under hovedprosess 7, 

vegutstyr og miljøtiltak. 

16



Utsnitt av objektkodelista med fliken Landskapstiltak 

http://banettverket.no/resources/1/BA2012/26012012/2012.02.31_Objektkodeliste.xlsx 

Objektkodelista er i skrivende stund under utarbeidelse, og har foreløpig vært et dynamisk element som 

kan tilpasses bruk. For landskapsobjekter er feltkodelista brukbar som kobling mot NVDB og Dakat, men 

det er lite informasjon i strukturen som kan være relevant å ta med i LIM. Så vidt vi kan bedømme 

baserer HB 138 seg fortsatt på et system med modell og beskrivelse som separate dokumenter. 

17



18


DAKAT 

DAKAT 

DAKAT – Datakatalogen er en oversikt over alle objektene som utgjør kjernen i NVDB. DAKAT kan 

brukes som et verktøy på internet via en egen applikasjon der objekter listes opp i 4 kolonner: Kategori, 

objekttype, egenskapstype og tillatte verdier: DAKAT versjon 2.21 

Eksempelet viser objekttype Tre og alle egenskapstypene knyttet til objektet. Egenskapstypen Type/form 

vil her ha tillate verdier Trær, frittstående / Tregruppe / Trelund osv 

Objekttabellen er svært detaljert og inneholder mange objekter og egenskaper som vil kunne være 

aktuelle for et LIM-objektbibliotek. Også måten den er strukturert på er noe dette prosjektet griper fatt i 

med oppbygningen av landskapsinformasjonsmodellen og eksemplene på objektbibliotek. 

19


SOSI 

SOSI 

SOSI – Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon 

SOSI-standarden har vært kjent i landskapsarkitekturen i lang tid siden Kartverket i Norge har forsynt den 

bygg- og anleggsrelaterte delen av bransjen med kart på SOSI-format i mange år. SOSI-koder 

(temakoder) på lagstrukturen i DAK-plattformen har vært, og brukes fortsatt aktivt som 

grunnlagsmateriale for et hvert prosjekt. Temakodene er seg selv et omfattende objektbibliotek som 

inneholder de nødvendig koder for å kartfeste informasjon, eller sagt på en annen måte at objekter i 

landskapet er standardisert og gjengitt på en måte som kan visualiseres i form av et kart. De detaljerte 

kartene for landets kommuner er tilgjengelig via Norge Digitalt-samarbeidet og benevnes gjerne med 

FKB (felles kartbase). Hovedbetydningen for ”BA-LARK-bransjen” ligger i at all kartfestet informasjon 

er digitalisert og tilgjengeliggjort i SOSI-formatet. Det fungerer som et utvekslingsformat og 

lagringsformat for geografiske data. Temakodene er ikke lenger en del av SOSI-standarden (fra versjon 

4.0, 2009), men siden de er så godt innarbeidet blant brukermiljøene har kartverket en oversikt over 

temakoder som kan lastes ned her. 

SOSI-formatet er et åpent utvekslingsformat (plattformuavhengig) og inneholder også mye mer i form av 

geodata som benyttes i større grad av andre deler av bransjen på GIS-plattformen. Utviklingen av SOSI 

dreies over mot GML (Geography Markup Language) som gradvis vil ta over som utvekslingsformat av 

geografiske data i Norge. SOSI/GML utvikles videre ihht internasjonale standarder (Wikipedia-lenker: 

ISO/TC 211, ISO 19136) 

Objekter i SOSI-standarden er geometrisk bestemt som punkt, linje eller flate. 

SOSI/GML vil fortsatt spille en viktig rolle som data over eksisterende forhold, det som allerede er 

bygget. Det pågående arbeidet med denne rapporten vil teste ut hvorvidt disse standardene vil være 

anvendelig for LIM-objekter, men gitt at de en gang skal bygges vil de også måtte kunne gjengis innenfor 

dette systemet. 

20


Internasjonal standardisering 

Internasjonal standardisering 

21


Danmark 

Danmark 

BIPS 

BIPS (byggeri – informationsteknologi – produktivitet – samarbejde) www.bips.dk. Er for 

sammenligningens skyld i norske øyne en blanding mellom Standard Norge og buildingSMART. BIPS 

Utvikler danske standarder og IT til byggebransjen. 

Cuneco 

Cuneco – Center for produktivitet i byggeriet. Cuneco er et igangværende prosjekt med en varighet på 4 

år for utvikling og implemetering av modellbasert byggeri i hele byggebransjen. 

http://cuneco.dk/ 

BIPS er oppbygget med 7 ulike forum som består av referansepersoner fra bransje, fag og organisasjoner. 

Forumene initierer prosjekter og BIPS administrerer og samordner prosjektene mellom de ulike 

forumene. Prosjektet for landskapsobjekter er et sådan prosjekt og i samarbeid med de har vi sett 

likhetstrekkene med situasjonen her til lands: Landskap henger etter i arbeidet med standardisering 

og bruk av BIM og faller mellom to stoler når det gjelder verktøy som enten er basert på bygg eller 

på infrastruktur. 

Prosjektgruppa 

DBK 2006 (Dansk Byggeklassifikation) beskriver en modell av byggeriet. Landskap har ikke ”vært med” 

i definisjonen. Landskapsobjektprosjektet har kommet i gang for å inkludere dette i DBK 

BIPS arbeider for objektklassifisering med en generisk struktur. For eksempel en dør er en dør gjennom 

hele veien av prosjektet, den kan ha en mengde ulike egenskaper/metadata, men den er en dør. Ikke et 

nummer eller kode som forandres gjennom prosjektet i ulike detaljeringsnivå. 

22


Danmark 

Figuren viser hvordan et objekt berikes med stadig større mengde informasjon/egenskaper gjennom de 

ulike prosessene. Men det er det samme objektet hele veienog det er ulike egenskapssett som er viktig for 

de ulike fasene 

BIPS-Landskapsobjektgruppa vil etterfølge denne strukturen i sitt arbeid og er ute etter å etablere et 

samarbeid med de andre nordiske landene samt England for å utveksle erfaringer og finne en felles 

plattform å gå videre med. Første ledd i samarbeidet har vært møte mellom BFL og BIPS-Landskap m.fl. 

i København i juni 2012. 

Dette utdraget fra Frank Hasling Pedersens prosjektskisse illustrerer veldig godt våre felles utfordringer: 

Den store forskel: Overflade og objekter 

Stort set alle andre elementer i en byggeproces kan behandles som enkeltstående geometriske objekter 

der kan adderes og kombineres i det uendelige – som soldater i geled. Terrænmodellen derimod er unik 

og kan ikke adderes ligesom objekterne. Den kan derimod bestå af mange forskellige designparametre, 

med helt vilkårlige geometriske udstrækninger – vidt forskellige og samtidigt indbyrdes afhængige. 

Terræn overfladen er geometrisk kompleks og ikke rumlig på i samme omfang som Lidt forenklet kan man 

23


Danmark 

sige, at z værdien er voldsomt underrepræsenteret) Der kræves andre værktøjer at til opbygge, behandle 

og undersøge overfladen. Med almindeligt anvendte CAD programmer til arkitektarbejde (AutoCAD, 

Micro station, Sketch up mfl.) kan man ikke bare trække og skubbe i et terræn, som var det en væg, et 

vindue eller en bunke sand i virkelighedens verden for den sags skyld. 

Heri ligger den væsentligste udfordring: Den praktiske digitale behandling af overfladen. Kun de 

færreste og største CAD programmer har disse værktøjer, som ud over stor computerkraft, kræver en 

erfaring med 3D modellering, som kun de allerfærreste landskabsarkitekter har. 

24


England 

England 

Landscape Institute – BIM OpenProject 

De engelske myndighetene vedtok i 2011 at alle offentlige byggeprosjekter skulle prosjekteres med 3D 

BIM innen 2016. dette har ført til at den engelske bygg- og anleggsindustrien har fått et stort initiativ til å 

ruste seg for BIM-prosjektering. Av den grunn har Landscape Intitute satt igang et prosjekt for å kartlegge 

hva dette vil innebære for landskapsarkitekter i England. 

Prosjektet har en aktiv prosjektgruppe som bl.a. har utarbeidet en guide for landskapsarkitektkontorer for 

å kartlegge deres tilnærming til BIM og hvilke steg de bør ta for å komme seg videre i 

prosessen. Nettsiden gir en enkel innføring et godt innblikk i hva BIM vil innebære for bransjen. 

http://www.landscapeinstitute.org/knowledge/BIMOpenProject.php 

BIM Academy 

BIM Academy ved University of Northumbria tilbyr bl.a. etterutdanning og BIM seminarer med tema 

innen landskap bl.a. De ser behov for at landskapsarkitekter også kommer på banen og etterspør 

landskapsarkitekter og deres erfaringer med BIM 

http://ewtrial.wordpress.com/2012/01/11/landscape-architects-is-building-information-modelling-bim-im 

proving-your-business/ 

http://www.bimacademy.ac.uk/ 

25


Sverige 

Sverige 

I Sverige har man i dag flere pilotprosjekter som tester ut BIM for Anlegg. 

Trafikverket, som tilsvarer Jernbaneverket og Statens vegvesen her i Norge, har som mål at 70% av alle 

egnede prosjekter skal leveres som BIM fra og med 2014. 

(http://www.byggindustrin.com/trafikverket-byter-papper-mot-bim__9174) 

Bygghandlingar 90 – del 7 

http://www.bygghandlingar90.se/band-7/ 

Bygghandlingar 90 

Bygghandlingar 90 är en publikation med rekommendationer från byggsektorn om hur bygghandlingar 

ska utformas enhetliga och användbara. Bygghandlingar är det som ligger till grund för produktionen av 

ett byggprojekt. Bygghandlingar 90 förkortas ofta till BH90 och finns i 8 delar som redovisar hur man 

skall utforma olika delar av bygghandlingar. BH90 del 7 heter ”Redovisning av anläggning” och senaste 

utgåvan kom ut 2011. Del 7 innehåller bland annat anvisningar för redovisningar av digitala 

anläggningsmodeller, landskap och anläggningsinformation. Del 7 innehåller också hur man kan 

klassificera och koda objekt. I anläggningsprojekt används digital information i olika CAD-program och 

för att få en effektiv användning behövs regler för kodningen av informationen. 

Dessa regler behöver vara överenskomna och följas av alla aktörer. Det finns en internationell standard 

för benämning av CAD-lager som heter SS-ISO 13567. För kodning av objekt hänvisas till nationella 

regler och praxis. I bygghandlingar 90 del 7 finns förslag på hur kodning av landskapsinformation kan 

utformas. Det är en tabell som är en vidareutveckling av Vägverkets rithandbok. 35 

35 Bygghandlingar 90 Del 7 Redovisning av Anläggning, utgåva 2, Klas Eckerberg, Lars Andersson, Niklas Lindberg, Mica Lindfors 2011 

Tekst hentet fra side 23 i rapporten: Gemensamt kodsystem och dess betydelse för utvecklingen av BIM 

26


Sverige 

i anläggningsbranschen 

En av forfatterne av rapporten, Klas Eckerberg, er landskapsarkitekt og har utdypet dette for oss med et 

konkret eksempel: 

Vi använder nu dessa anvisningar ibland annat det stora projektet ”Förbifart Stockholm” … Här kommer 

de digitala modellerna att användas som kontraktsunderlag och i produktionen. Här har vi bland annat 

kodning för ”granskningsstatus”, det vill säga om objekten är godkända för användning eller inte. 

För att klassificera objekten använder vi ”BSAB byggdelar”, som är den svenska tolkningen av ISO 

12006-2 ”Element”. Vi bygger sedan på dessa med byggdelstyper (”Designed Elements”), som utgörs av 

”recept” för hur konstruktionen ska se ut. Här kopplar vi till tabellen ”BSAB produktionsresultat”, 

motsvarande ISO ”work result”. Det fungerar utmärkt! 

För det vi kallar ”landskapsinformation”, det vill säga existerande byggda och naturgivna objekt 

använder vi ”Kodlista BH90 för landskapsinformation”, som är en utveckling av tidigare Vägverkets 

tabell. 

Klas Eckerberg forteller videre at de har valgt å benytte seg av allerede innarbeidede tabeller og 

standarder som beskriver bygningsdelstyper framfor å bygge på standardiseringsarbeid som går mot å 

beskrive objekter utfra hvordan de ser ut: 

… arbete pågår att se över ISO 12006-2, i syfte att införa en ny tabell baserat på en ”kompositionell” 

klassificering. Jag var tidigare positiv till detta, eftersom man då utgår inte från funktion eller 

produktionsresultat utan endast från hur objektet ”ser ut”. En byggnad har väggar, dörrar, tak och så 

vidare. 

Efter att ni har provat att kombinera funktion med produktionsresultat genom att använda byggdelstyper 

känns det inte längre nödvändigt. Det skulle vara förvirrande att införa en ny tabell. I Sverige har BSAB 

en mycket stark ställning. 

27


DWG 

DWG 

DWG 

DWG er et lukket format fra Autodesk og er native-formatet til programmet AutoCAD. DWG-formatet 

har fått svært stor utbredelse og i dag kan de fleste programvare eksportere til og importere fra DWG. 

Formatet er ikke godt egnet for BIM da det bl.a. ikke gir noen enkel mulighet til å knytte egenskapsdata 

til objektene. Block-er i AutoCAD er sammensatte symboler som representerer et objekt og de kan 

berikes med attributter (tekststrenger) som bærer egenskaper. For eksempel kan et tresymbol ha en 

attributt som beskriver treets botaniske navn. Alle typer AutoCAD-objekter kan også få en form for 

egenskaper tilknyttet seg med hjelp av XDATA som gir hvert objekt en GUID. Den kan i sin tur brukes i 

en database som kan inneholde valgfrie egenskaper (Klas Eckerberg, 2012, epost). Sistnevnte teknikk 

benyttes bl.a. i Novapoint Landskap der informasjon om planter legges på objekter (plantefelt og 

plantesymboler) og leses ut av programmet i plantelister osv. Den store fordelen med DWG-formatet er at 

det er godt innarbeidet hos alle programvareleverandørene og gir svært god sikkerhet i at eksport av 2D 

og 3D geometri blir likt ved import i de øvrige programvarene. 

I alle store tverrfaglige samferdselsoppdrag i Norge i dag forplikter alle prosjekterende å utarbeide et 

felles notat som beskriver utveksling av digitale 3D filer. Både Statens Vegvesen (SVV) og 

Jernbaneverket (JBV) stiller nå krav om dette som vedlegg til kontrakt. I disse notatene er det i dag kun 

DWG som er eneste utvekslingsformat som benyttes mellom de prosjekterende. Dette viser at vi har et 

stort behov for et åpent utvekslingsformat for samferdsel som også tar med seg egenskapsdata på 

objekter. «BIM» i samferdsel fokuserer i hovedsak på 3 punkter som bransjen vet fungerer ved å 

eksporterer til DWG. 

1. 3D geometri av objekter, flater, linjer og punker 

2. Stikkedata som egne flater, linjer og punkter som har egenskapsdata kun ved lagnavnet som disse 

stikkedata ligger på. Hvert prosjekt har sitt eget objektkodesystem som skal sikre unike koder for 

ulike objekter. Denne koden må legges inn på riktige lagnavn for at mottakeren skal kunne 

gjenkjenne hvilke objektkategorier stikkedata tilhører. 

3. Visualisering i Virtualmap. Systematisk navngiving av lag som dermed kan automatisere 

prosessen i visningsverktøyet Virtualmap. Navngivingen på lag bestemmer materiale og om 

objektet skal vises i 3D modellen. Krever kontroll og god del resurser med å holde denne vedlike. 

Denne metoden er en form for lukket BIM (proprietær), mens det vi etterstreber er en åpen BIM 

(openBIM) og som offentlige oppdragsgivere kan etterspørre. Krav om leveranse i et proprietært filformat 

er ikke tillatt i offentlige konkurranseutsatte prosjekter. I samferdselsprosjekter er det likevel fortsatt slik 

at DWG tillates som leveranse siden det er det eneste formatet som fungerer tilfredsstillende for 

tverrfaglig samordning av prosjektdata. 

28


IFC 

IFC 

IFC er en datamodell og et utvekslingsformat som er skapt for å beskrive og utveksle bygg- og 

anleggsinformasjon. Det er et objektbasert filformat, som betyr at objekter, relasjoner og hierarki i 

modellen gjenspeiles i IFC-fila. BuildingSMART har innført begrepet buildingSMART DATA 

MODELL som erstatning for IFC, men i praksis brukes IFC som et begrep på denne datamodellen 

http://en.wikipedia.org/wiki/Industry_Foundation_Classes 

Flere av objektklassene i IFC (http://www.buildingsmart-tech.org/ifc/IFC2x3/TC1/html/index.htm) og 

deres beskrivelser har likheter med landskapsobjekter. Se under Objektklasser for eksempler på dette. 

Mange av objektene vi modellerer utomhus, ligner både i form og funksjon på innendørs objekter. Gulv, 

vegger, trapper, møblering, belysning er eksempler. 

IFC som format har frem til i dag vært begrenset til å ta med seg bebyggelse og kun en meter utenfor 

byggets vegger. Alle fag som har modeller utenfor bygget er ikke tatt med i IFC-standarden. 

Statsbygg satte krav til alle nye prosjekter fra 2010 skulle leveres på formatet IFC. I etterkant har 

Forsvarsbygg, Helseforetakene, Undervisningsbygg med flere satt som krav at deres byggeprosjekter skal 

være 3D BIM modeller med utveksling på åpent format – IFC. 

IFC er det åpne formatet som i dag er anerkjent internasjonalt som utvekslingsformat for bygg. Formatet 

er innarbeidet i de fleste programvarene som benyttes på byggsektoren. Det er anerkjent og innarbeidet i 

bransjen at man nå må forholde seg til IFC som åpent format når man jobber med byggeprosjekter. 

Vi ser at flere og flere aktører i byggenæringen har eller får nye programvare som baserer seg på formatet 

IFC. Tanken er at alle byggeprosjekter har en felles totalmodell i formatet IFC. Ulike aktører som ønsker 

å benytte seg av informasjon fra denne totalmodellen må bruke programvare som forholder seg til IFC. 

Statsbygg bruker idag flere type programvare som alle jobber med IFC formatet. Kapittel D.2 Analyser 

som brukes av Statsbygg (informativt) i Statsbyggs BIM-manual 1.2 beskrives det hvilke type analyser 

som Statsbygg ønsker gjennomføre på alle sine byggeprosjekter. Dette er kun mulig når alle objektet i en 

3D modell også inneholder egenskapsdata og ikke bare geometri. 

BuildingSMART som forvalter formatet IFC har hatt flere ulike delprosjekter hvor man har sett på om 

fag utenfor byggets vegger også kan standardiseres i henhold til IFC. Et av disse prosjektene er 

dokumenter i en australsk rapport som bygger opp under vårt arbeid. 

29


CityGML 

CityGML 

CityGML er to ting: 

En geografisk (geospatial) informasjonsmodell 

Et utvekslingsformat som bygger på GML3 

GML står for Geography Markup Language og er en standard for utveksling av geodata på XML format. 

Standarden er under utvikling av ISO/TC 211. 

CityGML er et åpent utvekslingsformat og informasjonsmodell designet for å utveksle virtuelle 

3-dimensjonale by- og landskapsmodeller. Modellens innhold, både med tanke på semantikk, geometri, 

topologi og utseende er ivaretatt i standarden. Et interessant aspekt ved standarden er inndelingen i Level 

of Detail (detaljeringsnivåer) fra LOD0-LOD4. Dette legger til rette for bedre tilpasning av datasettet til 

ulik bruk, for eksempel i utredninger og prosjektering, og videre bruk av data. Hierarkiet mellom 

tematiske klasser, sammenstillinger, relasjoner mellom objekter og romlige egenskaper er også inkludert i 

standarden. 

CityGML er publisert som en åpen datamodell og et xml-basert format for lagring og utveksling av 

virtuelle bymodeller. Standarden er implementert som et skjema for GML3, den utbyggbare standarden 

for romlig datautveksling utstedt av OGC og ISO TC211. CityGML er ment å bli en åpen standard, og 

kan derfor benyttes gratis. 

fritt etter http://www.citygml.org/index.php?id=1523 

30


LOD 

LOD 

LOD – Level of Detail 

«CityGML tar ikke bare hånd om den grafiske representasjonen av urbane modeller, men tar særlig vare 

på representasjonen av semantiske (språklige / tematiske) egenskaper, taksonomier (klassifikasjoner) og 

ansamlinger/klynger av digitale terrengmodeller. Også arealer, vegetasjon, vannforekomster, 

transportfasiliteter og møblering i by. Den underliggende modellen skiller mellom fem ulike detaljnivå 

(Level Of Detail, LOD). Objekter blir mer detaljert med økende LOD, både mhp geometri og tematisk 

oppdeling. CityGML kan, men må ikke, inneholde flere representasjoner av samme objekter i forskjellige 

LOD samtidig.» 

Kilde: http://www.citygml.org/index.php?id=1532 

LOD -nivåene av definerer en detaljeringsgrad på objektene i forhold til hvilken fase man jobber med. Vi 

har forsøkt å definere vår egen tolkning av LOD tilpasset norske forhold: 

Forslag til tolkning av LOD tilpasset norske forhold 

31


LOD 

PDF: LOD for landskap 

Kilde: UMB-ILP Definisjon av LOD 

LOD – Level of development 

LOD har også blitt brukt på en annen måte i BIM-sammenheng, da i betydningen Level of Development 

der det beskriver 5 nivåer fra den konseptuelle/skissefasen til ferdig bygget: 

32


CityGML for landskap 

CityGML for landskap 

Beskrivelsen av CityGML skaper forventninger om at dette kan være en relevant informasjonsmodell for 

prosjektering, bygging og drift av landskapsobjekter. 

Som SIG3D selv beskriver som bakgrunnen for initativet med å utvikle en rikere informasjonsmodell for 

utveksling av urbane modeller: (OBS google-oversetting): 

«I de senere år har de fleste virtuelle 3D bymodeller blitt realisert som rent grafiske eller 

geometrisk modeller, neglisjere den semantiske og topologisk aspekter. Dermed kan 

disse modellene nesten bare brukes til visualisering formål, men ikke for tematiske søk, analyse oppgaver 

eller romlig data mining. Siden den begrensede reusability av modeller hemmer bredere bruk av 

3D byens modeller, hadde en mer generellmodellering tilnærming for å bli tatt for 

å tilfredsstille informasjonsbehovet til de ulike bruksområder.» 

Objekter 

One current limitation with CityGML, however, is that objects created in this format are not compatible 

with standard GIS formats. “It would require someone [sic] like ESRI to make templates for using 

CityGML, and that will take a lot of effort,” notes Cote. ESRI and other GIS vendors would have to 

figure out how to turn CityGML data into a geodatabase. Cote thinks this would be a complicated 

geodatabase model and could take ESRI as long as a year to complete (Cote 2007). 

Kilde: LATIS: Integrating BIM Technology Into Landscape Architecture 

33


LandXML 

LandXML 

LandXML er et åpent, internasjonalt format utviklet for utveksling av anlegg, oppmåling, samferdsel- og 

infrastrukturdata, og særlig veg. Schema for landxml 1.2 (siste) inneholder ustrakte standarder for 

definisjon av veger, men ingen spesifikke objekttyper som kan brukes direkte for landskap. Det er mulig 

at enkelte elementer (som Surface og GradeSurface) kan brukes videre, men det er i liten grad knyttet 

relevante egenskaper til objektene. LandXML er særlig tatt i bruk at CAD-baserte verktøy. 

Standarden inneholder på samme måte som IFC et nivå av tilpassede objekter. Property-, DocFileRefeller 

nestedFeature-elementer kan knyttes til de ulike elementene for å berike modellen med informasjon. 

Skrive- og lesemuligheter for slike Property-sets er avhengig av programvaren som skal skape og tolke 

filene, og hvor streng den er med å vise egenskaper som ikke er definert i standarden. (Dette er for øvrig 

også en utfordring med «property sets» i IFC.) 

LandXML-standarden er delt opp i Elements, Complex types og Simple types. 

En av fordelene med landxml som utvekslingsformat for landskapsarkitekter, er at det importeres direkte 

av flere maskinstyringsverktøy. 

Kilde: http://www.landxml.org/schema/LandXML-1.2/documentation/LandXML-1.2Doc.html 

LANDxml er en åpen standard, en xml-dialekt til bruk innen samferdsel, infrastruktur og landmåling. 

( http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_XML_markup_languages) 

LandXML er allerede i dag et sentralt utvekslingsformat for stikningsdata, og de mest sentrale dakbaserte 

prosjekteringsverktøyene innen samferdsel og infrastruktur kan eksportere og importere data i dette 

formatet. Formatet er trukket frem i HB 138 Modellgrunnlag fra Statens vegvesen / VD som det sentrale 

utvekslingsformatet for veg. 

BuildingSMART vurderer å se om de skal støtte arbeidet med å videreutvikle formatet slik at man kan 

komme frem til et åpent utvekslingsformat også for samferdsel. Mye arbeid gjenstår hvis det er tilfelle. 

http://www.buildingsmart.no/events/nordic-openinfra-landxml-workshop 

Fordel med formatet er at det er akseptert internasjonalt og innarbeidet hos de fleste 

programvareleverandørene. Formatet har ennå ikke dataordbok for alle fag som er tilknyttet et 

samferdselsoppdrag. Utfordringene med formatet er at det ikke kan ta med seg 3D geometri på en god 

måte. 3D solider går ikke å eksportere. Det er flere «dialekter» av formatet som lager noen utfordriner. 

Det er begrenset hva man kan få med av informasjon på objektene. Formatet er godt innarbeidet i ulike 

programmer som benyttes for utstikking og maskinstyring på byggeplass. Formatet slik det er i dag egner 

seg lite som utvekslingsformat mellom ulke fag i prosjekteringsprosessen. 

Håndbok 138 fra SVV stiller krav til at vi skal levere på åpne formater og vi skal levere originalfilene fra 

de proprietære fagverktøyene. Dermed sikrer de seg å få tilgang til BIM modellene da det ikke fins noe 

slik felles åpent format. SVV er statlig og kan ikke kreve leveranse på lukkede formater. I HB 138 brukes 

34


LandXML 

LandXML som et åpent format som alle skal levere på selv om SVV vet at dette formatet ikke egner seg 

for alle fag, se info under punkt Landxml. 

Green Building XML 

The Green Building XML schema, referred to as «gbXML», was developed to facilitate the transfer of 

building information stored in CAD building information models, enabling integrated interoperability 

between building design models and a wide variety of engineering analysis tools and models available 

today. Today, gbXML has the industry support and wide adoption by the leading CAD vendors, Autodesk, 

Graphisoft, and Bentley. 

Kilde: http://www.gbxml.org/ 

35


KML 

KML 

KML (Keyhole Markup Language) er en OGC-standard for visning av data på kart. KML distribueres 

ofte som KMZ, som er en zippet versjon av dataene. KMZ-filen kan inneholde punkter, linjer, flater, 

COLLADA-3dmodeller, bilder og ikoner, og informasjon på nettverkt. 

http://en.wikipedia.org/wiki/Keyhole_Markup_Language 

KML er interessant for LIM pga at det er et åpent, internasjonalt format, og det gjenkjennes av en lang 

rekke åpent tilgjengelig programvare. Google Earth er best kjent av disse. Utveksling av data som KML 

gjør dermed prosjekterte data tilgjengelig for flere. 

36


Omniclass 

Omniclass 

Omniclass Table 21 

Omniclass er totalt en samling av 15 ulike tabeller som til sammen er en klassifisering som favner om 

hele det bygde miljø. Tabellene bygger på ISO 12006-2, Section 4. 

Tabellene er som følger: 

Table 11 – Construction Entities by Function 

Table 12 – Construction Entities by Form 

Table 13 – Spaces by Function 

Table 14 – Spaces by Form 

Table 21 – Elements (includes Designed Elements) 

Table 22 – Work Results 

Table 23 – Products 

Table 31 – Phases 

Table 32 – Services 

Table 33 – Disciplines 

Table 34 – Organizational Roles 

Table 35 – Tools 

Table 36 – Information 

Table 41 – Materials 

Table 49 – Properties 

Omniclass Table 21 kan forenklet sett kalles den internasjonale bygningsdelstabellen (USA, Canada). 

Den har også en struktur og en oppdeling samt detaljeringsnivå som minner om Bygningsdelstabellen. 

Den presenterer Elements i tabellform (Table 21 Elements) og definerer de som Elements og Designed 

Element. 

An Element is a major component, assembly, or “construction entity part which, in itself or in 

combination with other parts, fulfills a predominating function of the construction entity” (ISO 

12006-2). 

A Designed Element is an “Element for which the work result(s) have been defined.” (ISO 

12006-2). 

Elementene er definert med et nummer på en- til fire- nivåer, hvert nivå med 2 sifre, for eksempel 21-07 

20 80 Landscaping. Det fjerde nivå er underliggende hovedtitlene, for eksempel 21-07 20 80 30 Plants 

Tabellen under viser hovedtitlene opp til 3. nivå for noen av “landskaps”-elementene 

OmniClass 2011 Number OmniClass 2011 Title 

21-07 00 00 Sitework 

21-07 10 00 Site Preparation 

37


Omniclass 

21-07 10 10 Site Clearing 

21-07 10 20 Site Elements Demolition 

21-07 10 30 Site Element Relocations 

21-07 10 50 Site Remediation 

21-07 10 70 Site Earthwork 

21-07 20 00 Site Improvements 

21-07 20 10 Roadways 

21-07 20 20 Parking Lots 

21-07 20 30 Pedestrian Plazas and Walkways 

21-07 20 40 Airfields 

21-07 20 50 Athletic, Recreational, and Playfield Areas 

21-07 20 60 Site Development 

21-07 20 80 Landscaping 

21-07 30 00 Liquid and Gas Site Utilities 

21-07 30 10 Water Utilities 

21-07 30 30 Storm Drainage Utilities 

21-07 40 50 Site Lighting 

Utfyllende tabell på 4. nivå for noen av “landskaps”-elementene 

OmniClass 2011 Number OmniClass 2011 Title 

21-07 00 00 Sitework 

21-07 10 00 Site Preparation 

21-07 10 10 Site Clearing 

21-07 10 10 10 Clearing and Grubbing 

21-07 10 10 30 Tree and Shrub Removal and Trimming 

… 

… 

21-07 10 70 Site Earthwork 

21-07 10 70 10 Grading 

21-07 10 70 20 Excavation and Fill 

21-07 10 70 30 Embankments 

21-07 10 70 35 Erosion and Sedimentation Controls 

21-07 10 70 40 Soil Stabilization 

21-07 10 70 45 Rock Stabilization 

21-07 10 70 50 Soil Reinforcement 

21-07 10 70 55 Slope Protection 

21-07 10 70 60 Gabions 

… 

… 

21-07 20 10 Roadways 

21-07 20 10 10 Roadway Pavement 

21-07 20 10 20 Roadway Curbs and Gutters 

21-07 20 10 40 Roadway Appurtenances 

21-07 20 10 70 Roadway Lighting 

21-07 20 10 80 Vehicle Fare Collection 

21-07 20 20 Parking Lots 

21-07 20 20 10 Parking Lot Pavement 

21-07 20 20 20 Parking Lot Curbs and Gutters 

38


Omniclass 

21-07 20 20 40 Parking Lot Appurtenances 

21-07 20 20 70 Parking Lot Lighting 

21-07 20 20 80 Exterior Parking Control Equipment 

21-07 20 30 Pedestrian Plazas and Walkways 

21-07 20 30 10 Pedestrian Pavement 

21-07 20 30 20 Pedestrian Pavement Curbs and Gutters 

21-07 20 30 30 Exterior Steps and Ramps 

21-07 20 30 40 Pedestrian Pavement Appurtenances 

21-07 20 30 70 Plaza and Walkway Lighting 

21-07 20 30 80 Exterior Pedestrian Control Equipment 

21-07 20 40 Airfields 

21-07 20 40 10 Aviation Pavement 

21-07 20 40 20 Aviation Pavement Curbs and Gutters 

21-07 20 40 40 Aviation Pavement Appurtenances 

21-07 20 40 70 Airfield Lighting 

21-07 20 40 80 Airfield Signaling and Control Equipment 

21-07 20 50 Athletic, Recreational, and Playfield Areas 

21-07 20 50 10 Athletic Areas 

21-07 20 50 30 Recreational Areas 

21-07 20 50 50 Playfield Areas 

21-07 20 60 Site Development 

21-07 20 60 10 Exterior Fountains 

21-07 20 60 20 Fences and Gates 

21-07 20 60 25 Site Furnishings 

21-07 20 60 30 Exterior Signage 

21-07 20 60 35 Flagpoles 

21-07 20 60 40 Covers and Shelters 

21-07 20 60 45 Exterior Gas Lighting 

21-07 20 60 50 Site Equipment 

21-07 20 60 60 Retaining Walls 

21-07 20 60 70 Site Bridges 

21-07 20 60 80 Site Screening Devices 

21-07 20 60 85 Site Specialties 

21-07 20 80 Landscaping 

21-07 20 80 10 Planting Irrigation 

21-07 20 80 20 Turf and Grasses 

21-07 20 80 30 Plants 

21-07 20 80 50 Planting Accessories 

21-07 20 80 70 Landscape Lighting 

21-07 20 80 80 Landscaping Activities 

21-07 30 00 Liquid and Gas Site Utilities 

21-07 30 10 Water Utilities 

21-07 30 10 10 Site Domestic Water Distribution 

21-07 30 10 30 Site Fire Protection Water Distribution 

21-07 30 10 50 Site Irrigation Water Distribution 

… 

… 

39


Omniclass 

21-07 30 30 Storm Drainage Utilities 

21-07 30 30 10 Storm Drainage Utility Connection 

21-07 30 30 20 Storm Drainage Piping 

21-07 30 30 30 Culverts 

21-07 30 30 40 Site Storm Water Drains 

21-07 30 30 50 Storm Drainage Pumps 

… 

… 

21-07 40 50 Site Lighting 

21-07 40 50 10 Area Lighting 

21-07 40 50 20 Flood Lighting 

21-07 40 50 50 Building Illumination 

21-07 40 50 90 Exterior Lighting Supplementary Components 

… 

… 

21-07 90 10 Tunnels 

21-07 90 10 10 Vehicular Tunnels 

21-07 90 10 20 Pedestrian Tunnels 

21-07 90 10 40 Service Tunnels 

21-07 90 10 90 Tunnel Construction Related Activities 

40

Objektklassifisering 




Objektklassifisering er kjernen i all modellbasert prosjektering. Man er avhengig av et standardisert 

objektklassifiseringssystem, slik at informasjon på objekter lages og tolkes på samme måte. 

41


Krav til objektklasser 


Det må stilles noen omforente krav til objektbiblioteket, både med tanke på innhold og struktur. 

Identitet: Navn på objektklasse 

Hver objektklasse gis unike navn, og klassene må defineres entydig. Objektklassen skal beskrives med en 

presiserende utfyllende tekst, som skiller objektklasser fra hverandre. Beskrivende tekst hentes gjerne fra 

eksisterende standarder. Kun arbeidsgruppa kan definere navn på objektklasser. To objektklasser kan ikke 

ha samme navn. 

Utveksling: Åpne formater 

Det er et absolutt krav og en forutsetning at objektene utveksles (import/eksport) på åpne, internasjonale 

formater, som kan leses og skrives av relevante prosjekteringsverktøy. Om objektene i tillegg utveksles 

på proprietære formater er opp til produsenten. Databasen med landskapsinformasjonsobjekter må legges 

til rette for nedlasting av ulike filformater og –versjoner, feks på samme måte som 

http://www.nationalbimlibrary.com/. 

Eksempler på åpne internasjonale formater: 

IFC 

CityGML 

LandXML 

GBxml 

SOSI? 

GIS 

Industry foundation classes 

Format for bymodeller basert på Geographic Markup Language 

Format for infrastruktur og samferdsel basert på Extensive Markup Language 

Green Building XML 

Samordnet opplegg for stedfestet informasjon 

BIM-LE (LandskapsElementer) skiller seg fra BE (BygningsElementer) ved at alle objektene kan få nytt 

liv i en GIS-informasjonsflyt. Alle prosjekterte objekter bør inneholde informasjon som er relevant for 

videre GIS-arbeidsflyt. Det vil si geografisk informasjon, linjer, punkter og flater som definerer 

plassering og utstrekning. Dette er informasjon med enklere detaljnivå / ekstrakt av prosjekterte data. Se 

beskrivelsen av LOD for mer uttømmende informasjon. 

Tilpasning/relasjoner til andre standarder 

Samtlige landskapsobjekter må kunne knyttes til de eksisterende standardene som beskriver egenskaper 

og prosesser for bygging/anlegg av landskapselementer. 

Relevante standarder er: 

SOSI 

Eget felt for å knytte riktig SOSI-kode til objektet 

NVDB/Prosesskoden 

42



Eget felt for å knytte objektet til riktig prosess i Prosesskoden og NVDB 

NS 3451 

Eget felt for å knytte objektet til riktig kode i bygningsdelstabellen 

NS 44xx 

Egne felt som refererer til relevante/riktige poster i standardene for planteskolevarer. 

Det bør også tilrettelegges for fritekstfelter, slik at feks informasjon om lokale standarder og 

entreprisedata kan legges inn. 

NS for objektklassifisering 

Objektklassene i standarden må være i tråd med den kommende Norsk Standard for BIM Objektbibliotek. 

(http://www.standard.no/en/Sectors/Bygg-og-anlegg/Digital-byggeprosess/BIM-Objektbibliotek/) Dette 

kan legge føringer for fremdrift, informasjon og struktur på objekter, publisering og vedlikehold av en 

felles objektbase. 

Anonyme objekter 

Alle objekter skal kunne beskrives anonymt både geometrisk og semantisk. Dette kan løses med anonyme 

versjoner av objekter, eller objekter som anonymiseres ved eksport. 

Analyse 

Objektene må inneholde relevante data om kostnad, tid, utseende, vekt, relasjoner og andre egenskaper, 

slik at det kan kjøres 3-4-5-6D analyser på prosjekterte data. 

Kvalitet 

Kvaliteten på objektene bør sikres av en egen arbeidsgruppe. Aspekter som sjekkes er objektklasse, 

geometri, eksport/import i prosjekteringsverktøy, relasjoner til riktige standarder etc.. 

Deling av data og informasjon 

Databasen av landskapsobjekter er et produkt som eies av Statsbygg, NLA, NAML, SVV… (?). Bruk av 

objekter fra databasen skal være gratis, og det kan ikke forventes vederlag for å bidra med objekter til 

databasen. 

43


Objektklasser 

Objektklasser 

44


Objektbibliotek 


Det bør etableres et samlet , webbasert objektbibliotek for landskapsobjekter, feks etter mal fra det 

engelske http://www.nationalbimlibrary.com/ 

Object Types » Hard Landscaping » 

Under objekttyper Hard Landscaping ligger en User Guide som bekriver hvilken navngiving og 

egenskaper som bør ligge til disse objekten. Navngiving og egenskaper bør knyttes opp mot arbeid fra 

Starndard Norge og tilpasses dette arbeidet. Eksempelobjekter viser at det i dag er fult mulig å lage enge 

landskapsobjekter for harde dekker. Hvis man benytter samme objektfunksjon også for Soft 

Landscaping, noe som også er gjort på prosjekter i Norge, vil man kunne lage et komplett 

objektbibliotek også for «myke dekker». 

Et annet objektbibliotek som man kan skjele til er BIMobject.com som har sitt utspring fra Sverige og 

inneholder ulike BIM-objekter fra ulike leverandører av utstyr, møbler osv. Her er også en meny som 

viser objekt-typer for landskap. 

45

Vegen videre 

Vegen videre 

Vegen videre 

Vegen videre 

Dette forprosjektet bør følges opp av et hovedprosjekt som går dypere inn i de viktigste aspektene 

Komplett oversikt over objektklasser 

Oversikten over objektklasser må kompletteres, og modelleres i et egnet format. UML er en mulighet. 

Modelleringen bør også være i tråd med standarder satt av internasjonale aktører, se feks ISO TC211, 

OGC og OMG. 


Det bør bestrebes å lage et nasjonalt, universelt og standardisert objektbibliotek som kan brukes som 

ressurs for alle landskapsarkitekter. Dette kan være et kommersielt produkt, men vår anbefaling er at det 

etableres som en brukerstyrt, åpen og gratis tjeneste. 

Internasjonale aktører 

Arbeidet med objektklassene må synkroniseres mot internasjonale aktører. Det er særlig aktuelt å 

samarbeide med de nordiske land og England. 

Entreprenører, oppdragsgivere og anleggsgartnere 

Anleggsgartnere og andre utførende må på banen for å ta i bruk prosjekterte data. Entreprenørene vil få en 

hel mengde nye data å forholde seg til (på nye måter), det må lages systemer for å strukturere og håndtere 

dette. 

Oppdragsgivere må informeres og læres opp i hva som kan bestilles, og hva man kan forvente av et 

landskaps-bim-prosjekt. Dette må gjøres i tett samarbeid med landskapsarkitekten, slik at misforståelser 

unngås. I en oppstartsfase kan det godt hende at ikke alle typer prosjekter kan være med på denne 

utviklingen. 

Forvaltning av data 

Videre bruk av data i offentlig forvaltning og som grunnlag for FDVU må standardiseres, og relevante 

data til ulike formål må kunne ekstraheres fra objektene. Dette gjelder både egenskaper og geometri. 

Aktørene som skal bruke dataene må derfor på banen for å definere hvilke data som er nødvendig til hva. 

46

Vegen videre 

Første skritt på veien - IFC 


Vår anbefaling går i retning av å utvide IFC til også å ta med seg de landskapsobjektene som i dag ikke er 

definert i IFC standarden. 

Universitetet i Stavanger 

Med generell erfaring fra ulike prosjekter, møter og studier vil vi anbefale at Statsbygg tar initiativ til å 

utvide IFC til også å ta med seg Landskapsarkitektur /urban design. Statsbygg har gjennom sitt 

internasjonale og nasjonale arbeid for BIM gjort at de fleste store byggeprosjekter i Norge i dag krever 

BIM; Statsbygg, Forsvarsbygg, Helseforetakene osv.. I disse prosjektene benyttes IFC. 

IFC formatet klarer å overføre både geometri og egenskapsdata knyttet til geometri mellom ulike 

programvare. Egendefinerte objekter og egenskaper følger også med ved en IFC eksport noe som gir store 

muligheter selv om de får «propertysets» som ikke er innarbeidet (native) i IFC-standarden. I dag har vi 

ikke noe alternativ åpent format som kan måle seg med IFC. Den store fordelen med formatet er at det er 

godt akseptert og innarbeidet i mange av programvarene som vi benytter i bygg- og anleggsnæringen. 

Ved nærmere studie av IFC objekter og objekter for landskap viser det seg at landskap som 

designpremissgiver utomhus ofte jobber med objekter som tilhører andre fagområder. De fleste 

fagområder som er tilknyttet bygg er også representert utomhus. Slik som byggeteknikk, elektro, vann, 

akustikk, osv. IFC har definert allerede mange objekter som også kan benyttes utomhus slik som ; trapp, 

lys, rekkverk, gulv, mur/vegg, osv. Dermed gjenstår det kun noen få objekter som ikke er definert godt i 

IFC; vegetasjon og terreng med sine representative objekter som kantstein. En mer komplett oversikt er 

47

Vegen videre 


vist i teksten IFC for LARK – Eksempel brukt i Revit Objekter utomhus må kunne forholde seg til 

geografisk høyde eller et referanse gulv som svært sjelden er horisontalt, etasjenivåer erstattes. Behovet 

for utvidelse av IFC består i å lage egne objektklasser med definerte «propertysets» (egenskapsdata) for 

landskapsobjekter, eller å utvide eksisterende objektklasser med egenskaper knyttet til landskap. 

Det er viktig at landskapsarkitektene kommer i gang med å levere sine 3D modeller som BIM, dvs med 

objektinformasjon. Det er viktig å fokusere nøkternt og realistisk for å komme raskt på plass. Ettersom 

det internasjonalt ikke er noe åpent format som utpeker seg i dag for landskapsprosjekter vil vi anbefale å 

se på hva som faktisk fungerer i dag. Fokuser på formater som er innarbeidet i bransjen og i eksisterende 

programvare. Det som utpeker seg er IFC og LandXML. Med konkrete prosjekterfaringer i bruk av disse 

formatene og med den erfaring vi har tilnærmet oss ved denne oppgaven vil vi anbefale å få på plass IFC 

for landskapsarkitektur. 

Hovedverktøy brukt av landskapsarkitekter i Norge i dag er AutoCAD Civil 3D fra Autodesk. Novapoint 

Landskap fra Novapoint bruker også AutoCAD som plattform. To av tre hovedforhandlere av 

Autodesk-produkter var på BA-nettverksmøte før sommeren 2012 og hevdet der at det ikke var noe 

problem å programmere en IFC eksporter fra Civil3D hvis det fantes en IFC standard for 

landskapsobjekter og evt andre samferdselsfag. Med tanke på at Autodesk sin beste IFC eksporter er fra 

AutoCAD Architecture i følge Cad-Q, burde det være mulig å få denne funksjonaliteten over til Civil3D 

også. 

Målet er å benytte åpen BIM. Erfaring viser at proprietær BIM ligger teknologisk foran åpen BIM. 

Ønsket om at hele det bygde prosjektet skal kunne utveksles med 3D BIM bør være et viktig mål. 

Vectorworks Landmark, Architerra med Archicad og Siteworks og LandCAD for Revit viser at 

landskapsarkitekter kan benytte programvare som jobber med IFC i dag. I Norge er det samlet sett for få 

prosjekteksempler med disse verktøyene, men flere og flere prosjekter viser at landskapsarkitekter kan 

gjennomfører visse type prosjekter helt og holdent med disse programmene. 

Store og små byggeprosjekter vil med dette få hele det bygde miljøet både inne og ute inn i en felles 

modell hvor alle fagmodellene har relevante egenskapsdata. 3D modeller med ubegrensede muligheter for 

å knytte til seg egenskapsdata vil gi store muligheter i hele verdikjeden. Arbeidet må med å få utvidet IFC 

til også å ta med seg landskapsobjekter bør kunne gå raskt. Slik vi ser det kan mye av IFC objektene for 

bygg også benyttes for utomhus. Noen få objekter fra landskap som terreng og vegetasjon må 

implementeres med sine spesifikke egenskapsdata. Øvrige generiske objekter fra andre fag som ofte 

landskapsarkitekten er designpremissgiver for i en tidligfase kan med fordel også tas med. Som VA sine 

sluk, rister, kumlokk, renner osv. 

Hovedargumentet for å gå videre med IFC er at dette formatet allerede er godt innarbeidet i de fleste 

programvarene som benyttes i byggenæringen i Norge i dag. De fleste landskapsarkitekter vil kunne få 

sine modeller over i IFC format og dermed sikre at vi som bransje får geometri og egenskapsdata også fra 

landskap allerede i morgen. Bransjen har ikke tid til å vente lenger på at programvareleverandørene skal 

implementer og teste ut nye formater. Faget landskap vil med dette begynne arbeidet med å standardisere 

sitt fag med tanke på BIM. 

På litt lengre sikt er det naturlig å tenke at programvare som landskapsarkitekten jobber med skal 

kunne utveksle data til minst tre til fire viktige åpne formater. Første skritt på veien er formatet IFC. Dette 

48

Vegen videre 


sikrer at landskap kan eksporterer og importerer all geometri med egenskapsdata. I neste omgang er det 

ønskelig at samme program skal kunne eksporterer og importerer LandXML. Foreløpig kan ikke dette 

formatet brukes som utveksling i prosjektsammenheng da det ikke støtter all geometri og informasjon 

men er viktig i utveksling av stikningsdata til byggeplass. Programvare må utvikles slik at 

landskapsarkitekten skal kunne sende og importere alle stikningsdata som LandXML. Programmer må 

kunne bygges opp slik at man på alle objekter har innebygd eller kan definere selv hva som skal følge 

med av geometri og informasjon ved en slik eksport. Det tredje formatet et datautveksling mot GIS. GIS 

er BIM i en annen målestokk så her må vi kunne utnytte geometri og egenskapsdata. Landskapsarkitekt 

skal kunne importere original GIS filer inn i sine programvare og kunne eksportere til GIS 

formater. CityGML er et åpent format som landskap skal måtte utveksle data med og vil bli viktigere i 

årene som kommer. 

Prioritert rekkefølge for tilpasning av filformater for Landskapsarkitekter: 

1. IFC – Utveksling av all geometri og nødvendig egenskapsdata mellom ulike fag i 

prosjekteringsgruppen. Utveksling mot kunden for kontroll av areal og funksjonskrav. 

2. LandXML – Utveksling av nødvendig geometri og egenskapsdata til byggeplass. Maskinstyring 

og stikningsdata. 

3. SOSI/GML (GIS) – Utveksling av geometri og egenskapsdata mot kartverket. Regulering, 

temakart 

4. CityGML – Utveksling av nødvendig geometri og egenskapsdata mot bymodeller. 

Filformatene slik de er i dag gir også en oversikt over hvilken type geometri og informasjon som er 

relevant i de ulike fasene som det her henvises til. Dette er ment som en foreløpig oversikt for å klargjøre 

og tydeliggjøre at vi ikke nødvendigvis kun kan ha et format men at vi bør kunne jobbe med flere type 

formater. Formatene som det her henvises til er tilpasset forskjellig bruk mer enn faglig innhold. Det er 

denne bruken som er viktig å få frem slik at man ikke utelukker fag men heller ser på hvordan man kan få 

med seg hele det byde miljøet inn i felles åpne standarder for informasjonsutveksling. Den naturlige 

rekkefølgen på hvordan landskapsarkitekter burde kunne innhente og bruke relevant informasjon i en og 

samme programvare i et byggeprosjekt eller samferdselsprosjekt skulle helst vært som følger. 

Grunnlagsdata – Rekkefølgen beskriver overordnet nivå ned mot detaljert nivå – LOD og tilbake til 

overordnet nivå etter bygging 

SOSI/GML (GIS) - innhente eksisterende kartdata med nødvendig egenskapsdata, temakart. 

CityGML – innhente deler av en bymodell med bygg og infrastruktur og deres egenskapsdata for 

å se prosjektet i sammenheng med omgivelsene. 

IFC – innhente detaljert modeller av som bygget situasjon på bygg og landskap der prosjektet har 

felles grensesnitt. 

LandXML – nye innmålinger som punkt, linjer, flater med nødvendig egenskaper i stedet for 

punktsky eller flatemodell som DWG slik man får i dag. 

Programmering og Prosjektering 

IFC – utveksling av detaljerte modeller i prosjekteringsgruppen og mot byggherre 

49

Vegen videre 


Bygging 

Som bygget 

LandXML – mot byggeplass som utsettingsdata for maskinstyring og oppmåler 

IFC – Detaljerte modeller som byggeplass benytter for å få ut byggdetaljer, database for 

produktdatablader, fremdriftsplanlegging, osv. 

IFC – detaljert som-bygget-modell til byggherre/ bestiller av oppdraget inneholder link til 

byggdetaljer, produktdatablader, vedlikehold, forvaltning, levetid, monteringsdato, bilder fra 

byggeplass linket til objekter…osv. Modellen er en database for all dokumentasjon og relevant 

informasjon om byggeprosjektet. 

CityGML – som bygget modell med relevant data som skal inn i en bymodell for å vise ny 

situasjon 

SOSI/GML (GIS) - som bygget data som skal inn i kartverkets kartmodeller med nødvendig 

egenskapsdata 

50

Vegen videre 

IFC for LARK - BIM Manual 1.x Statsbygg 

IFC for LARK - BIM Manual 1.x Statsbygg 

I første omgang et forslag på hvordan BIM manual 1.x fra Statsbygg kan innarbeide krav til LARK med 

allerede eksisterende IFC standarder. Forslaget baserer se på å se hvilke objekter og egenskaper til 

objekter som det stilles krav til for ARK og ta disse erfaringene med og sammenligne disse med krav til 

LARK. Arbeidet er kun ment som en start og er ikke komplett. 

C.2 Landskapsarkitektfaglig modellering (LARK) 

Landskapsarkitektmodellen inneholder alle andre tekniske fag utomhus. Landskapsarkitekten er designer 

og premissgiver for alt utenfor bygget, men også utomhusarealer på bygg som overdekning av kjeller og 

takhager er Landskapsarkitektens ansvarsområder. Landskapsarkitektmodellen er kompleks i den forstand 

at de involverte objektene ofte «eies» av forskjellige roller gjennom prosessen. Landskap modellerer 

konstruksjoner som senere RIB tar over; strøm, lys og lysfundamenter som RIE tar over; sluk, renner, 

vanningsanlegg som RIV tar over eller kobler seg til; veg og vegobjekter som VEG tar over, 

terrengbehandling som linkes opp mot RIG. 

70 Rigg og drift 

71 Terrengbehandling 

72 Konstruksjoner 

73 Utendørs VVS 

74 Utendørs el.kraft 

75 Utendørs tele og automatisering 

76 Veier og plasser 

77 Park og hage 

78 Vann og avløp 

79 Annet Utendørs 

Skisseprosjekt – standard modelleringskrav 

Tema 

Type 

51

Vegen videre 

IFC for LARK - CityGML 


Flere og flere rapporter henviser til forholdet mellom det bygde miljøet IFC og bymodeller – CityGML. 

Denne oversikten viser dataflyt mellom IFC – CityGML og CityGML – IFC. 

http://www.citygmlwiki.org/index.php/IFCExplorer_CityGML_-_IFC_Converter 

52

Vegen videre 


http://www.ifcwiki.org/index.php/IfcExplorer_CityGML_Export 

53

Vegen videre 

IFC for LARK - Eksempel brukt i Revit 


Denne oversikten viser hvordan LARK kan benytte seg av eksisterende programvare og tilpasse den så 

godt som mulig til LARK sin måte å jobbe med 3D objektbasert modellering. Undertegnede har 

gjennomført ulike landskapsprosjekter i tidsrommet 2005 til i dag 2012 basert på Autodesk Revit som 3D 

modelleringsverktøy for prosjektering, tegningsproduksjon, mengdekontroll, kostnadsoverslag, 

utsettingsdata osv. Denne oversikten prøver å ta de erfaringer man har fra gjennomførte prosjekter og de 

LIM objektene som vi nå har kommet frem til i denne rapporten og sette dette i system. 

Denne oversikten viser at vi kan klare å levere mye Landskap mot IFC hvis vi nå i første omgang er villig 

til å forenkle LIM objektene og ser sammenhenger og muligheter i eksisterende programvare som er mer 

tilpasset for andre fagdisipliner. På lengre sikt bør LIM objekter få sin egen IFC definisjon. Der det i 

denne oversikten kommer IfcBuildingElementProxy bør man kunne komme frem til egne IFC 

definisjoner i Norge som vi kan benytte her frem til vi får på plass en internasjonal IFC standard for 

Landskap. 

Ved praktisk bruk av denne oversikten vil det komme frem mange viktige punkter som igjen er bra å ta 

med inn i et standardiseringsarbeid med tanke på IFC for LARK. Denne oversikten er kun ment som et 

første utkast basert på egne erfaringer og ønskes supplert av andre med tilsvarende erfaringer. 

Oversikt over funksjoner i Revit og hvordan de kan tolkes og brukes av LARK for 3D objektbasert 

modellering. 

De viktigste arealer/flatene som LARK bør bruke aktivt i Revit er enten eller 

hvor gir de største fordelene med tanke på objektbasert modellering. 

IfcSlab 

IfcBuildingElementProxy 

54

Vegen videre 


i Revit gir store muligheter for LARK. Alle lag som man bruker på dekker, veier, plasser og 

vegetasjonsfelt kan legges inn i . Dermed er det enkelt å ha kontroll på mengder, tykkelser, 

detaljtegninger osv.. når totaltykkelsen på alle til en hver tid er korrekt. 

har mulighet til å sette høyde på alle ytterkanter eller hjørner men også legge inn punkthøyder 

eller knekklinjer manuelt. 

Når man benytter for Landskap bør man ikke benytte . Man bør oppretter et nedre nivå 

som man definerer som Havnivå +/- 0.00. Alle dekker modelleres på dette nivået og «løftes» så opp til 

riktig høyde over havet. Alle justeringer, og høydepåskrift vil da hele tiden gi høyde over havet 

(kotehøyde) noe som er viktig når man jobber med landskapsarkitektur. 

Høydejustering på kan gjøres på flere ulike måter. På detaljnivå bør man kun la ligge 

på Havnivå +/- 0,00 og man løfter flatene ved å bruke funksjonen / . 

Denne måten å sette høyde på gir mulighet for å lage dobbelkrumme flater der det er mulig. 

Ulempen med å jobbe med er at det kun er en flate uten tykkelse. Hver gang man gjør en 

endring på flaten bruker den mye datakraft på å generere flaten på nytt. Jo mer kompleks flaten er jo 

lenger tid tar dette 

benyttes ikke av to viktige årsaker. Den ene er at alltid forholder seg med fast høyde på 

bunnen. Hvis man endrer tykkelsen på forblir bunnen på samme nivå men toppen endres. For 

LARK er dette problematisk da høyde på topp er viktigst for å ha kontroll på fall. Den andre årsaken til at 

ikke benyttes er at landskapsobjekter ikke kan (objektet forholder seg høydemessig) til 

denne flaten. 

er også vanskelig å benytte for Landskap. Den påvirker og dermed 

bruker mye datakraft ved små endringer. Den største begrensningen ligger i justering av høyde og 

skjæringsvinkel mot terreng. skjærer kun vinkelrett i terrenget. Enten vertikal skjæring 

eller vertikal fylling. Hvis man ønsker å ha fall på kan man kun benytte . 

Både på og har man begrensning til kun å bruke en per flate. 

Hvis man kunne benyttet flere på lik linje med ville det kanskje gitt flere 

muligheter for å bruke både og . 

Kantstein som avslutning på benyttes eller 


I detaljnivå benyttes / . Under valg av and 

velges . Ved valg av velges . Ved valg av velges 

og . Grunnen til at man velger dette er fordi klarer ikke å 

generere 3D volum hvis kanten er del av dobbeltkrum flate og buet. Andre ganger klarer ikke funksjonen 

å koble volumer sammen. For at man skal være helt sikker på å få med seg riktig volum av kantstein hele 

veien bør man bruke denne funksjonen. Valg av er for at man da kan ta ut mengder på lengden 

55

Vegen videre 


av kantstein. Det beste var om kunne klare å lage volum også på dobbeltkrumme kanter 

samtidig som man kunne fått ut antall løpemeter i . 

Det fins ingen gode løsninger for kantstein på direkte i Revit. Da må man over på 

SiteWorks og LandCAD fra Eagle Point. Distribuert i Norden gjennom Cad-Q. 

Alle landskapsobjekter (Component) som benyttes utomhus må kunne til både 

og . Disse objektene kan enten alltid forholde seg horisontalt eller følge vinkel 

på overflaten. Fordelen med disse objektene er at de enten kan linkes til en flate eller man kan overstyre 

og låse objektene til en faste høyder over havet. De objekt som gjør dette i Revit er: 

IfcFurniture 

IfcLightFixtureType 



IfcFlowTerminal 

IfcSite 

IfcFooting 

I LIM prosjektet har vi skissert opp en liste med objekter vi mener bør være en del av LARK sine 

objekter. Hvis jeg prøver å sette disse objektene inn i system i forhold til Components> nevnt i teksten 

over vil det bli som følger: 

: (LARK) (Eksempel) 

Terreng (Soft landscape) 

Vegetasjon (Vegetasjons oppbygging avhengig av Vegetasjon og grunnforhold. Ulik 

oppbygging om det er på dekker, jord, løsmasser, sprengstein, fjell.) 

Trær 

56

Vegen videre 


Busker 

Stauder 

Blomster 

Gress 

Plastring 

Løsmasser 

Plasser (Hard landscape) (Eksempler se NBS National BIM Library, UK, Objedt types, Hard 

Landscaping) 

Veier (Roads) 

: (LARK) 

Utemøbler 

Bord 

Stoler 

Benker 

Avfall 

Sykkel 

Pullert 

Plantekasse/urner 

Stammevern 

Treomramming – () Inn i en for å lage 

hull i gulvet for utsparing for trestamme og rotvolum. 

……. 

Lek og idrett 

Lekeapparater 

Sklie 

Huske 

57

Vegen videre 


Klatre 

Hoppe 

Sandkasse 

Tårn 

Mål 

Ballspill 

Fotball 

Håndball 

Nett 

Badminton 

Tennis 

Volleyball 

Kurv 

Basket 

Skilt 

Innfelt – () Inn i en for å kunne 

linkes til en flate. Flaten vil kunne variere på vegg, inn i granittelementer osv. Må 

kunne forholde seg til flere type objekter 

Veggmontert – () Inn i en for å 

kunne linkes til en flate. I hovedsak vil denne flaten kunne være en vegg men noen 

ganger kan den også være lurt å kunne linkes til andre objekter som ikke er vegg og 

derfor . 

Puller 

Mast 

Henge – Forholde seg til høyde over terreng og derfor ok slik den er 

(RIE/EL) 

Utebelysning 

Nedfelt – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet der 

lysarmaturen kommer. 

Innfelt – (Nested Families) Inn i en Generic Model face based for å kunne linkes til en 

flate. Flaten vil kunne variere fra opptrinn i trapp, på vegg, inn i granittelementer osv. Må 

kunne forholde seg til flere type objekter 

Veggmontert – (Nested Families) Inn i en Generic Model face based for å kunne linkes til 

en flate. I hovedsak vil denne flaten kunne være en vegg men noen ganger kan den også 

være lurt å kunne linkes til andre objekter som ikke er vegg og derfor face based. 

Puller 

Mast 

Henge – Forholde seg til høyde over terreng og derfor ok slik den er 

(LARK) (All oppmerking på dekker) 

Oppmerking 

Vei 

58

Vegen videre 


Parkering 

Symbol (HC) 

Tekst 

Lek og idrett 

Taktil 

(LARK) 

Vegetasjon 

Trær 

Løv 

Bar 

Frukt 

Busker 

Busker 

Roser 

Slyngplanter 

Hekkplanter 

Stauder 

Bunndekke 

(Blomster) – Inngår som del av beskrivelse av overflate på . Evt eget volum som 

ligger over Floor og definerer ulike områder med plantemix. 

(Gress) – Inngår som del av beskrivelse av overflate på 

(VA) 

VA (Vann og Avløp) 

Sluk – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet der 

sluk kommer. 

Rist – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet der 

Rist kommer. 

Renne – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor basedfor å lage hull i gulvet der 

Renne kommer. 

Slisserenne 

Nedfelt renne 

Kumlokk – (Nested Families) Inn i en Generic Model floor based for å lage hull i gulvet 

der Kumlokket kommer. 

Vannpost 

Brannhydrant 

Frittstående konstruksjoner som LARK modellerer utomhus er identiske med de objektene arkitekten har 

til å modellere i bygg. De objektene som nå nevnes er tilnærmet identiske for ARK og LARK. Derfor kan 

disse brukes uten noen store tilpasninger for Landskap når det gjelder klassifisering i IFC. Formgiving, 

egenskaper og relasjoner på objektene må endres noe for å kunne brukes godt også ute. 

IfcWall 

59

Vegen videre 


IfcFooting 

IfcStair 

IfcRamp 

IfcRailing 

IfcSlab 

(LARK) 

Støttemurer (RIB/RIG) 

Plasstøpt 

Prefab 

Gabion 

Murer 

Plasstøpt 

Prefab 

Gabion 

Murt 

Stablet 

Spunt 

Vegger 

Vegg i bygg 

Leevegg (evt ) 

Ballvegg 

Støyskjerm (evt ) 

(LARK) 

Fundament for Utemøbler 

(Se relevante objekter definert under ) 

Fundament for Belysning 


Fundament for Vegetasjon (Rotsone for trær?) 


Fundament for Konstruksjon og bygg 

(Se relevante objekter definert under , , ,

Vegen videre 


(LARK) 

Sittetrinn 

Trappetrinn 

Mindre rampekonstruksjon med repos 

For store terrengramper anbefales å benytte da kun har begrenset mulighet for 

innstilling av fallforhold. har ikke mulighet for lagvis oppdeling av dekker slik som man 

kan med , noe som er relevant når man skal jobbe med store ramper i terrenget. 

(LARK) (eksempel) 

Rekkverk 

Håndløper 

Gjerde 

Ballnett 

Skjermer 

funksjonen har store fordeler ved at den er regelstyrt. Mange eksempler hvor denne 

funksjonen har store fordeler. Forholder seg høydemessig til en som man finner 

igjen i , og . Hvis man jobber med høydesetting på på andre 

måter en fungerer ikke relasjonen mellom og . 

fungerer heller ikke i forhold til . LandCAD for Revit har funksjon som fungerer 

bedre mot og hvis man bygger opp med objektfamilier som 

kan seg til flatene og . 

(LARK) 

Konstruksjonsdekke i bygg (Likt som for Arkitekt) 

Terrassegulv 

Brygge 

IfcSlabTypeEnumeration= 

’baseslab’ for gulv på grunn (Veger og plasser) 

‘floor’ for dekke(r) over bakken (Brygger) 

‘roof’ for topp- eller takdekker (Takterrasse) 

61

Vegen videre 


Oversikt over hvordan det er direkte link mellom mengder i tabell og modell når det plasseres ekstra 

treomramming da disse automatisk lager hull i . Se i tabell og sammenlign mengdeoversikt på 

dekke. 

62

Vegen videre 


63

Vegen videre 


64

Vegen videre 


65

Vegen videre 


66

Vegen videre 

IFC for LARK - Tidligere arbeider 


En sentral rapport utarbeidet i 2009 viser at man tidligere har jobbet med å se om Landskap kan 

innarbeides i IFC og hvilke muligheter dette vil gi. I dag tre år senere har teknologien forbedret seg, flere 

prosjekteksempler støtter opp under dette og det er jobbet frem flere akademiske rapporter omkring BIM 

for Landskap. 

http://www.construction-innovation.info/images/pdfs/3._2007-001-EP_Final_Report.pdf 

Forord fra rapporten: 

…1. PREFACE 

Since 1995 the buildingSMART International Alliance for Interoperability (buildingSMART) 

has developed a robust standard called the Industry Foundation Classes (IFC). IFC is an object oriented 

data model with related file format that has facilitated the efficient exchange of data in the development 

of building information models (BIM). 

The Cooperative Research Centre for Construction Innovation has contributed to the international effort 

in the development of the IFC standard and specifically the reinforced concrete part of the latest IFC 2×3 

release. Industry Foundation Classes have been endorsed by the International Standards Organisation as a 

Publicly Available Specification (PAS) under the ISO label ISO/PAS 16739. For more details, go to 

http://www.tc184-sc4.org/About_TC184-SC4/About_SC4_Standards/ 

The current IFC model covers the building itself to a useful level of detail. The next stage of development 

for the IFC standard is where the building meets the ground (terrain) and with civil and external works 

like pavements, retaining walls, bridges, tunnels etc. With the current focus in Australia on infrastructure 

67

Vegen videre 


projects over the next 20 years a logical extension to this standard was in the area of site and civil works. 

This proposal recognises that there is an existing body of work on the specification of road representation 

data. In particular, LandXML is recognised as also is TransXML in the broader context of transportation 

and CityGML in the common interfacing of city maps, buildings and roads. Examination of interfaces 

between IFC and these specifications is therefore within the scope of this project. That such interfaces can 

be developed has already been demonstrated in principle within the IFC for Geographic Information 

Systems (GIS) project. 

National road standards that are already in use should be carefully analysed and contacts established in 

order to gain from this knowledge. The Object Catalogue for the Road Transport Sector (OKSTRA) 

should be noted as an example. 

It is also noted that buildingSMART Norway has submitted a proposal for an “IFC for Roads” project. 

This project will collaborate closely with developments in this area and ensure that the resulting 

definitions match Australian practice. 

……. 

68

Vegen videre 


69

Avslutning 

Om BIM for landskap 

Avslutning 

Om BIM for landskap 

BIM er et godt kjent prosjekteringsparadigme blant arkitekter og tekniske disipliner i bygg. Arkitekt, 

RIB, RIV og RIE kan jobbe objektbasert med intelligente modeller og tilhørende egenskapsdata. Stadig 

mer programvare blir spisset mot denne typen prosjektering, ikke bare de rene prosjekteringsverktøy men 

også analyse- og kalkyleverktøy. De største oppdragsgiverne krever BIM-leveranser allerede på 

konkurransenivå, og de offentlige etatene er forpliktet til å etterspørre data på åpne, internasjonale og 

dokumenterbare formater. Dette kan leveres for bygg. 

Utenfor bygget derimot, gjelder andre lover. Prosjekteringsverktøyene støtter i begrenset grad objektbaser 

prosjektering, og utvekslingsformatene er i hovedsak proprietære. Flere fag jobber i 3D med geometri, 

men informasjonen utveksles fremdeles i tradisjonelle beskrivelser, og med mengdelister som regneark. 

Vi ønsker å standardisere landskapsarkitektens objekter, slik at BIM’en for hele anlegg blir komplett. 

Design og kostnader utomhus kan få store konsekvenser for helheten av et prosjekt. Vi ser det som viktig 

at landskapsarkitekten opptrer på samme arena som arkitekt og vegplanlegger, som premissgiver for det 

helhetlige designet utomhus. Landskapsarkitektens rolle er å binde sammen bygg, veg og konstruksjon 

med landskap, derfor må alle fag inn i samme modell. 

70

Avslutning 

BIM - Noe mer enn bare Bygg 


Siden viser lenke til noen utvalgte nettsider som omhandler BIM som er mest relevant for Landskap sett i 

sammenheng med rapporten. Det meste som er skrevet om BIM omhandler bygg, men mer og mer 

informasjon beskriver nå også hele det bygde miljøet. Vi har valgt å forholde oss til BIM som omhandler 

hele det bygde miljøet og dermed også tar med seg Landskap. 

Andre definisjoner ute i markedet som også omhandler mye av det samme er : 

LIM – Landscape Information Modell (Landskaps Informasjons Modell), SIM -Site Information Modell, 

AIM – Anleggs Informasjons Modell. De kan alle ses på som det samme som BIM for landskap slik vi 

benytter oss av begrepet i dette prosjektet. B-en er ikke bare en Bygning i en 

BygningsInformasjonsModell, men det er også B for å Bygge i en ByggeInformasjonsModell(ering). I 

den forstand havner også landskap innunder B-en. I det engelske BuildingInformationModel er denne 

doble betydningen tilstede i ordet Building. 

Generell intro til BIM som omhandler hele det bygde miljøet. 

http://www.youtube.com/watch?v=FPaja7mLiTE 

Statsbygg sine krav til BIM 

71

Avslutning 


http://www.statsbygg.no/FoUprosjekter/BIM-Bygningsinformasjonsmodell/ 

Vianovasystems informerer om BIM for Infrastruktur 

72

Avslutning 


http://www.vianovasystems.no/BIM 

Bim Task Group 

73

Avslutning 


http://www.bimtaskgroup.org/cobie-uk-2012/ 

74

Avslutning 

Kilder til BIM for Landskap 


Oversikt over ulike tekster og rapporter som beskriver hvilken situasjon som er for landskapsarkitekter i 

dag og hvilke muligheter som er til stede for å få landskapsarkitekturfaget med til å definere sin rolle i 

BIM. Tekstene har vært til inspirasjon og hjelp under arbeidet for å bekrefte de erfaringer som gruppen 

har med det å jobbe med BIM for Landskap. 

Ulike rapporter, artikler og tekster har de siste årene beskrevet godt den situasjonen som landskapsfaget 

står overfor. Denne informasjonen må man bruke litt tid på å finne ved å søke etter ulike søkeord på 

nettet. Iherdig og systematisk søking gjør at man etter en stund finner ganske mye informasjon som til 

sammen er til hjelp for å se hvilke muligheter landskapsfaget har til å tilnærme seg BIM. 

I Norge har vi ikke noen god informasjonsportal for landskap med tanke på BIM. Vi i Norge bør ha en 

direkte link fra NLA sin side til Landscape Institute UK som nå jobber i detalj med å informere og hjelpe 

sine medlemmer med tilnærming til BIM. 

75

Avslutning 


http://www.landscapeinstitute.org/knowledge/WhatisBIM.php 

76

Avslutning 

Artikler og nettsider 


Den viktigste oppsummeringen fra ulike artikler som det her vises til tilsier at landskapsarkitektbransjen 

ikke har råd til å vente med å se hva som skjer. Ingen tar tak i innovasjon for landskap utenom 

landskapsarkitektene selv. Det er helt nødvendig at man i Norge får på plass en massiv 

informasjonskampanje på lik linje man nå ser i England. Vi i Norge kan raskt komme opp på et 

akseptabelt nivå også for landskapsarkitekter men dette krever egeninnsats. Til å begynne arbeidet må 

hver enkelt landskapsarkitekt ta ansvar med å skaffe seg informasjon om hva BIM vil si for sitt fagfelt. 

Kontorer må ta ansvar for å lede den innovasjonen som trengs for å få landskapsfaget opp og å kunne 

jobbe etter BIM metodikk. Teknologien er tilgjengelig. Artikler, rapporter og denne rapporten i seg selv 

viser at landskapsfaget kan levere BIM og jobbe etter BIM metodikk på lik linje som øvrige fag i 

bransjen. Det som kreves er egeninnsats og modning hos den enkelte. Kjente prosesser og rutiner skal 

gradvis endres. Det viktig er å sette i gang slik at overgangen kan foregå etter hvert enkelt kontors 

modning og innsats. 

Get ready for BIM but buy nothing 

Landscape Institute / News, 14. aug 2012 

http://www.landscapeinstitute.org/news/index.php/news_articles/view/get_ready_for_bim_but_bu 

y_nothing/ 

Landscape Information Modeling 

av Marc Goldman, DesignIntelligence / Articles, 3. mai 2011 

77

Avslutning 


http://www.di.net/articles/landscape_information_modeling/ 

Game On for A/E/C 

av John Aaron Phillips, DesignIntelligence / Articles, 30. april 2012 

http://www.di.net/articles/game_on_aec/ 

A Landscape Architect’s Review of Building Information Modeling Technology 

78

Avslutning 


av Travis Flohr, Landscape Journal: design, planning, and management of the land, Volume 30, Number 

1, 2011, pp. 169-170 (Article) 

http://muse.jhu.edu/journals/landscape_journal/v030/30.1.flohr.pdf 

Vectorworks Gets It 

av James L. Sipes, ASLA, Landscape Architecture Magazine, Vol 102, no 2, Feb 2012. 

Evaluering av Vectorworks Landmark og programmets egnethet for bruk i landskapsarkitektur 

http://download2.nemetschek.net/www_misc/IPA12473-Web.pdf 

79

Avslutning 


BIM Workflow in Landscape Architecture: Addressing the Opportunities and 

Challenges 

av Micah Lipscomb / Eric Gilbey / James Sipes, alle ASLA 

ATTENDEE HANDOUT WED-A7 BIM Workflow: Addressing Opportunities and Challenges, 2011 

Annual Meeting ASLA 

http://www.asla.org/uploadedFiles/CMS/Meetings_and_Events/2011_Annual_Meeting_Handouts 

/WED-A7%20BIM%20Workflow_Addressing%20Opportunities%20and%20Challenges.pdf 

80

Avslutning 

BIM for Anlegg 


http://www.vectura.se/PageFiles/1584/exjobb_MarcusOhlsson.pdf?epslanguage=sv 

……. 

6 Slutsatser och rekommendationer 

Hur ser BIM-arbetet ut i anläggningsbranschen i de nordiska länderna 

idag? 

De nordiska länderna använder BIM i anläggningsbranschen i den grad att 

samordningsmodeller används. Samordningsmodellerna består av olika 3Dmodeller 

och används för kvalitetskontroller. Maskinstyrning och 

mängdberäkningar kan idag använda 3D-modellerna. 3D-modellerna innehåller 

idag inte objekt med intelligens utan alla kvalitetskontroller görs manuellt. 

81

Avslutning 


Hur har kodproblematiken lösts i de olika nordiska länderna? 

Inget land i norden har idag helt löst kodproblematiken med BIM. 

Sverige ska genom pilotprojekt bestämma ett fungerande kodsystem som är 

anpassat till både väg och järnväg. I Norge har de största beställarna bestämt 

system för hur kodningen ska se ut. Kvar återstår att koda alla delar som används i 

väg- och järnvägsprojekt. Danmark ska genom projektet ”Den Digitale Anlaeg” 

bestämma standard för kodning och anpassa kodning till BIM-modeller. Finland 

ska genom projektet ”InfraFINBIM” utveckla kodstandarder som är lämpade för 

BIM-modeller. 

Finns det några uppenbara kopplingar mellan hur utvecklat BIMarbetssättet 

är och hur kodproblematiken har lösts? 

Alla nordiska länder har insett vikten av ett kodsystem anpassat för BIM och 

börjat med att lösa den problematik. För att ta vidare BIM arbete till ett nästa steg 

behövs kodproblematiken lösas………. 

82

Avslutning 

Rapporter 

Rapporter 

Disse foreløpig seks akademiske avhandlingene har vært viktige bidrag inn i dokumentasjonene omkring 

muligheter og utfordringer omkring BIM for Landskap. De har vært til stor inspirasjon og en bekreftelse 

på mye av det arbeidet som er lagt ned i å søke etter ytterligere dokumentasjon. 

LATIS – Integrating BIM Technology into Landscape Architecture 

av James L. Sipes, ASLA 

Da rapporten LATIS – Integrating BIM Technology into Landscape Architecture kom i 2008 var det en 

stor lettelse for alle som i noen år hadde sett mulighet for at landskap måtte være med i den rivende BIM 

utviklingen man så i bransjen generelt. Rapporten er noe av det mest dypgående og beste som gruppen 

har klart å fremskaffe omkring tema BIM for landskap. Den har en god innledning som beskriver 

generell tilnærming til BIM sett fra en Landskapsarkitekts ståsted. Introduksjonene til BIM er godt 

forklarende og kan også være en god introduksjon for andre fag en landskap som ønsker å tilnærme seg 

BIM. Videre tar rapporten for seg å sammenligne dagens arbeidsformer opp mot BIM. I kapittel 4 

dokumenterer og beskriver forfatteren det store behovet for en åpen standard for utveksling av objekter 

med egenskapsdata. I kapittel 7 beskrives hvilke prosjekter som det kan være nærliggende for 

landskapsarkitekter å benytte BIM programvare som arkitektene benytter siden landskapsarkitekter i dag 

ikke har et eget fullverdig godt BIM designverktøy. 

Beskrivende tekst om rapporten: 

http://landscapeandurbanism.blogspot.no/2008/06/bim-and-landscape-architecture.html 

Rapporten kan kjøpes hos American Society of Landscape Architects (ASLA), Landscape 

Architecture Technical Information Series (LATIS) - 

http://www.asla.org/ISGWeb.aspx?loadURL=latis 

83

Avslutning 

Rapporter 

BIM for landskap 

av Marius Berg Bostadløkken 

Masteroppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, UMB, 2009 

http://www.umb.no/statisk/vrlab/BIM%20for%20Landscape.pdf 

BIM for landskap 

fra 2D til 5D, studieobjekt Hersleb skole, Oslo 

av Henning Lindgren Jensen 

Masteroppgave ved Institutt for landskapsplanlegging, UMB, 2012 

84

Avslutning 

Rapporter 

http://brage.bibsys.no/umb/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_31132/1/BIM%20for%20lands 

kap_Fra%202D%20til%205D_HenningLindgrenJensen.pdf 

BIM för landskapsarkitekter 

av Olle Lenngren 

Masteroppgave ved Sveriges lantbruksuniversitet, Fakulteten för naturresurser och lantbruksvetenskap, 

Institutionen för stad och land, avdelningen för landskapsarkitektur, Uppsala, 2012 

http://stud.epsilon.slu.se/4636/1/lenngren_o_120810.pdf 

85

Avslutning 

Rapporter 

Under evalueringen av vår rapport ble vi kontaktet av Klas Eckerberg fra Sverige. 

Han har jobbet mange år med problemstillinger omkring landskapsarkitektens bruk 

av digitale verktøy. Klas Eckerberg er en viktig ressursperson når det gjelder 

standardiseringsarbeid for anlegg og landskap i Sverige. Han har publisert flere 

arbeider, men to avhandlinger nevnes her spesielt. Disse går grundig til verks og 

dokumenterer selve kjernen omkring de utfordringer og muligheter som ligger 

tilgjengelig for landskapsarkitektene og bruk av digitale verktøy. Videre arbeider 

med et hovedprosjekt bør involvere nærmere kontakt med Klas Eckerberg. 

Information Technology in Landscape Architecture 

Development of Tools, Methods, and Professional Role 

av Klas Eckerberg 

Licentiatavhandling, Institutionen för landskapsplanering, Ultuna, Uppsala 1999 

http://pub.epsilon.slu.se/472/1/eckerberg_lic_thesis3.pdf 

Etta eller nolla ? 

Landskapsarkitekter, yrkeskunnande och informationsteknologi 

av Klas Eckerberg 

86

Avslutning 

Rapporter 

Doctoral thesis, Swedish University of Agricultural Sciences, Institutionen för 

landskapsplanering Ultuna, Uppsala 2004 

http://pub.epsilon.slu.se/550/1/avhandling_eckerberg.pdf 

87

Avslutning 

Webinar 

Webinar 

Gruppen har fått tillatelse fra Nemetschek til å ha en link til denne filmen som tar opp et webinar som var 

i sommer 2012.Applying BIM Workflows to Landscape Architecture 

Filmen er svært informativ med tanke på å dokumentere og beskrive BIM for Landskap i dag. Filmen 

dokumenterer på et generelt nivå de fleste digitale verktøy som landskapsarkitekter benytter i dag og 

setter disse i et system med tanke på BIM. Filmen er forbilledlig i forhold til å informere uten å reklamere 

for mye om sitt eget produkt Vectorworks Landmark. 

http://download2.nemetschek.net/www_movies/webinars/BIM-Workflows-In-Landscape-Architecture.m 

ov 

88

Avslutning 

Begrepsavklaring 


CRS: 

Coordinate Reference System. I et bim-prosjekt er det viktig at alle jobber i samme CRS. 

LOD: 

Har to betydninger i BIM-sammenheng. Dette prosjektet fokuserer på den første av disse (Level Of Detail 

): 

1. Level Of Detail. Noen standarder opererer med forskjellig detaljeringsgrad etter skala og behov. 

CityGML er et eksempel 

2. Level of Development. Beskriver 5 nivåer fra den konseptuelle/skissefasen til ferdig bygget 

Schema / Skjema 

Et schema er en datamodell i en maskinlesbar form. IFC består for eksempel av et slikt skjema, og 

tilhørende «menneskelesbare» definisjoner. Skjemaet beskriver et sett av datatyper, og deres relasjoner. 

Prosjekterte data som utveksles med IFC skal dermed være i tråd med datamodellen for IFC. 

http://www.buildingsmart-tech.org/implementation/faq/faq-specific-ifc-spec 

Informasjonsmodell: 

En informasjonsmodell definerer ulike egenskaper ved objekter eller konsepter, det kan være utseende, 

begrensninger, regler, relasjoner eller andre egenskaper. http://en.wikipedia.org/wiki/Information_model. 

I vår sammenheng er en informasjonsmodell en definisjon av alle relevante landskapselementer, med 

spesifikke navn og definisjoner. Informasjonsmodellen definerer i liten grad utseende, bortsett fra i 

tilfeller der utseende er en vesentlig egenskap. 

Objektklasse 

En klasse av objekter med mange like egenskaper. Navn og definisjon på objektklasser må være helt 

entydig, og helst i tråd med etablerte standarder (NS, ISO. IAI etc) Alle objekter skal passe inn i en 

objektklasse. Ingen objekter kan tilhøre to objektklasser. 

Grafisk representasjon: 

Kun utveksling av utseende / geometri. En fullverdig utveksling av en landskapsinformasjonsmodell kan 

ikke kun være grafisk, men i enkelte sammenhenger kan kun geometri utveksles (feks for å redusere 

mengden data, og konsentrasjon rundt relevante data). 

89

Avslutning 


Taksonomi: 

Anvendelsen av og læren om klassifisering. http://no.wikipedia.org/wiki/Taksonomi 

Topografiske egenskaper: 

Beskrivelse av terrengforhold http://no.wikipedia.org/wiki/Topografi 

Parametrisk 

Brukes i BIM-sammenheng om egenskaper hos objekter der den grafiske representasjonen av objektene 

beregnes matematisk etter et sett av regler. Feks. er en modell av en trapp parametrisk hvis den 

automatisk øker/reduserer antall trinn når høyden mellom topp og bunn endres. Eller med en parametrisk 

terrengmodell kan et tre eller en benk som er plassert på en terrengoverflate flytte treet eller benken opp 

og ned automatisk når terrenget justeres. 

FDV: 

Forvaltning, drift og vedlikehold 

IFC: 

Industry Foundation Classes 

IFD: 

International Framework of Dictionaries 

IDM: 

Information Delivery Manual 

BFL 

BIM for Landskap 

LIM 

LandskapsInformasjonModell(ering). I mangel av et bedre ord for BIM for landskap. 

GeoDesign 

Ulike definisjoner verserer. ESRI har tatt i bruk begrepet som et rammeverk for sine analyseverktøy, og 

skriver: «Geodesign provides a design framework and supporting technology for professionals to leverage 

90

Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) 

Avslutning 


geographic information, resulting in designs that more closely follow natural systems.» 

http://www.esri.com/technology-topics/geodesign/ 

Utvekslingsformat 

Modellfilen i prosjekteringsverktøyet inneholder ofte informasjon som ikke er relevant for andre enn den 

prosjekterende (hjelpelinjer/-volumer, notater, tekst etc). Ved eksport til et utvekslingsformat sørger man 

for at bare relevante data utveksles til andre parter. Utvekslingsformatet som velges må kunne inneholde 

fullverdig (ukomprimert) informasjon og geometri, og det må kunne leses av alle som trenger det. I 

utgangspunktet bør utvekslingsformatet være åpent og internasjonalt. 

3D 

Geometri. Data som beskriver objektets tredimensjonale form/utseende og plassering 

4D 

Data som beskriver objektets anleggstidspunkt (ikke levetid?) 

5D 

Data som beskriver objektets anleggskostnad. 

6D 

Data som beskriver objektets behov for FDVU. Feks driftssyklus, kostnader ved drift etc. 

Semantiske egenskaper 

I mangel av bedre begrep? Dette beskriver objektene med navn, hva objektet er. Det semantiske hierarkiet 

har direkte relasjon til det geometriske hierarkiet. 

(Fra CityGML.org) 

BE 

BygningsElementer. Brukes i Norsk Standard-sammenheng, feks NS3420 og BuildingSmart 

http://www.standard.no/Global/PDF/Bygg,%20anlegg%20og%20eiendom/Sluttrapport%20for%20NS34 

20%20og%20Building%20Smart%20-%20samlet.pdf 

91

Bakgrunn - BIM for landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?