Elektronisk henvisning og kvaliteten på henvisningen - KITHs
Elektronisk henvisning og kvaliteten på henvisningen - KITHs Elektronisk henvisning og kvaliteten på henvisningen - KITHs
Innføring av elektroniske henvisninger, nasjonale og internasjonale utfordringer Av stipendiat Vigdis Heimly, NTNU • Elektroniske henvisninger har lenge vært betraktet som et viktig virkemiddel for å bedre pasientflyten. Det har vært arbeidet med innføring av elektroniske henvisninger i Norge siden midten av 90-tallet. Til tross for dette, er volumet av elektroniske henvisninger som utveksles fortsatt lavt i 2009. • Kartleggingsarbeid gjennom møter med sykehusene, intervjuer og spørreskjemaundersøkelser har vist at årsakene til den langsomme utbredelsen er svært sammensatte. De første årene var tekniske utfordringer som mangel på infrastruktur, manglende standarder og manglende implementasjon av kommunikasjonsløsninger i journalsystemene fremtredende årsaker. Selv etter at disse elementene i stor grad har kommet på plass, er fremdriften fortsatt forholdsvis langsom. • Spørreundersøkelse og intervju med ansatte på sykehus indikerer at de håper elektroniske henvisninger kan gi bedre kontroll med hvilken type informasjon fastlegene registrerer og ønsker gjerne også spesialiserte henvisninger. Dette kan gi dem et bedre grunnlag for å vurdere pasienten når henvisningen kommer, og forhåpentligvis også mindre behov for å innhente tilleggsopplysninger. Intervju med fastleger har indikert at de ønsker å bruke en god del fritekst og synes det er uheldig med det de oppfatter som for detaljerte og spesialiserte henvisninger. • Erfaringene har vist at pilotprosjekter kan isolert sett være vellykkede, men utbredelsen i stor skala uteblir. Dette er et kjent mønster for innføringsprosjekter, men for samhandlingsprosjekter som involverer mange aktører, er dette spesielt utfordrende. Selv om det er sannsynlig at man samfunnsmessige innsparinger ved at innføring av elektroniske henvisninger, bla pga kortere ventetid for pasienten, er det ikke gitt at gevinstene for fastleger og sykehus er like tydelige. • Hovedkonklusjonen fra review av de internasjonale prosjektene er at det er utfordrende og tar lang tid å innføre elektroniske henvisninger. Organisatoriske utfordringer bidrar til at prosessene drar ut i tid. 02.10.2012 HelsIT 2012 22
Fam Pract. 2011 Aug;29(4):441-7. Epub 2012 Jan 5. Mutual referral: a survey of GPs in Beijing. Du J, Lu X, Wang Y, Cui S, Guo A, Coid D, Wang W. • Source • Department of Family Medicine, School of Public Health and Family Medicine, Capital Medical University, Beijing 100069. • Abstract • BACKGROUND: • China has been engaged in the process of reforming its health care system recently. The government has attempted to rebuild the referral system to lower cost and enhance equity of the medical services. • OBJECTIVE: • This study was undertaken to evaluate the current status of mutual referral pilot programme, perceived factors that affect referral behaviour and changes that would improve the current referral process in Beijing. • METHODS: • Using a cross-sectional study design, we sent a postal questionnaire to 138 urban district community health service (CHS) centres in Beijing. Questions were chosen from a formal consensus process based on a nominal group technique. • RESULTS: • One hundred twenty-five of 138 (90.6%) CHS centres responded to the survey. Seventy-six (61.8%) CHS centres reported that the mutual referral system was feasible. Twenty-six (21.1%) CHS centres reported that the mutual referral programme was running smoothly. Uncertainties of diagnosis/management and access to particular medical specialty interest or skills were the two most common factors that were suggested as affecting referral behaviour. The presence of a dedicated department to accept referrals in hospitals and the use of referral guidelines were the most preferred choices as likely to improve the current referral process. • CONCLUSIONS: • Since a system of gatekeeper role by GPs at CHS organizations has not been established in Beijing, most CHS doctors agree that to ensure the smooth operation of referrals, a dedicated department should be assigned by hospitals to receive referred patients. Official guidelines on referral should be developed, and health authorities should strengthen their supervision of referrals. 02.10.2012 HelsIT 2012 23
- Page 1 and 2: Spesialist i allmennmedisin, ph.d.
- Page 3 and 4: Hva er en henvisning? • Et ønske
- Page 5 and 6: Henvisningsprosessen • Portvaktfu
- Page 7 and 8: Grunnlaget for prioritering: • Op
- Page 9 and 10: Økning i henvisninger fra allmennl
- Page 11 and 12: Henvisninger 2008-2012 30000 Diagra
- Page 13 and 14: HEALTH CARE REFORM ORIGINAL INVESTI
- Page 15 and 16: Elektronisk henvisning • Har gjor
- Page 17 and 18: 02.10.2012 HelsIT 2012 17
- Page 19 and 20: Den gode henvisning • «Den gode
- Page 21: Forskning på henvisninger • Søk
- Page 25 and 26: RESEARCH Open Access (2011 USA) Tow
- Page 27 and 28: Hva fant jeg? • Kvalitativ studie
- Page 29 and 30: Men: • Fastlegene ønsker struktu
- Page 31 and 32: Og: • Sykehuslegene opplever at h
- Page 33 and 34: Og: • Sykehuslegene opplever at h
- Page 35 and 36: Muligheter nå og i fremtiden • M
- Page 37: Takk for oppmerksomheten! 02.10.201
Innføring av elektroniske <strong>henvisning</strong>er, nasjonale <strong>og</strong> internasjonale utfordringer<br />
Av stipendiat Vigdis Heimly, NTNU<br />
•<br />
<strong>Elektronisk</strong>e <strong>henvisning</strong>er har lenge vært betraktet som et viktig virkemiddel for å bedre pasientflyten. Det har vært<br />
arbeidet med innføring av elektroniske <strong>henvisning</strong>er i Norge siden midten av 90-tallet. Til tross for dette, er volumet av<br />
elektroniske <strong>henvisning</strong>er som utveksles fortsatt lavt i 2009.<br />
•<br />
Kartleggingsarbeid gjennom møter med sykehusene, intervjuer <strong>og</strong> spørreskjemaundersøkelser har vist at årsakene til<br />
den langsomme utbredelsen er svært sammensatte. De første årene var tekniske utfordringer som mangel på<br />
infrastruktur, manglende standarder <strong>og</strong> manglende implementasjon av kommunikasjonsløsninger i journalsystemene<br />
fremtredende årsaker. Selv etter at disse elementene i stor grad har kommet på plass, er fremdriften fortsatt forholdsvis<br />
langsom.<br />
•<br />
Spørreundersøkelse <strong>og</strong> intervju med ansatte på sykehus indikerer at de håper elektroniske <strong>henvisning</strong>er kan gi<br />
bedre kontroll med hvilken type informasjon fastlegene registrerer <strong>og</strong> ønsker gjerne <strong>og</strong>så spesialiserte<br />
<strong>henvisning</strong>er. Dette kan gi dem et bedre grunnlag for å vurdere pasienten når <strong>henvisning</strong>en kommer, <strong>og</strong><br />
forhåpentligvis <strong>og</strong>så mindre behov for å innhente tilleggsopplysninger. Intervju med fastleger har indikert<br />
at de ønsker å bruke en god del fritekst <strong>og</strong> synes det er uheldig med det de oppfatter som for detaljerte <strong>og</strong><br />
spesialiserte <strong>henvisning</strong>er.<br />
•<br />
Erfaringene har vist at pilotprosjekter kan isolert sett være vellykkede, men utbredelsen i stor skala uteblir. Dette er et<br />
kjent mønster for innføringsprosjekter, men for samhandlingsprosjekter som involverer mange aktører, er dette spesielt<br />
utfordrende. Selv om det er sannsynlig at man samfunnsmessige innsparinger ved at innføring av elektroniske<br />
<strong>henvisning</strong>er, bla pga kortere ventetid for pasienten, er det ikke gitt at gevinstene for fastleger <strong>og</strong> sykehus er like<br />
tydelige.<br />
•<br />
Hovedkonklusjonen fra review av de internasjonale prosjektene er at det er utfordrende <strong>og</strong> tar lang tid å innføre<br />
elektroniske <strong>henvisning</strong>er. Organisatoriske utfordringer bidrar til at prosessene drar ut i tid.<br />
02.10.2012 HelsIT 2012 22
Change language