ÃƒÂ…pne overvannslÃƒÂ¸sninger - erfaringer og anbefalinger - Statsbygg

STATSBYGG 

Biskop Gunnerus´ gt 6 

Postboks 8106 Dep 

0032 Oslo 

Telefon: 22 24 28 00 

Telefaks: 22 24 28 06 

www.statsbygg.no 

e-post: postmottak@statsbygg.no 

STATSBYGG 

INFRASTRUKTUR FORNEBU 

Gml. Snarøyvei 50 

Postboks 134, 1330 Fornebu 

Telefon: 67 10 21 60 

Telefaks: 67 10 21 70 

FoU-prosjekt 

Åpne overvannsløsninger 

Erfaringer og anbefalinger 

Utgitt av Statsbygg 04/2004 • Design Interconsult ASA • Foto: Prosjektmedarbeidere • Trykk: GAN grafisk

Forord 

Foreliggende rapport er sluttrapport fra FoU-prosjektet ”Åpne overvannsløsninger – erfaringer og anbefalinger”. 

Prosjektet er finansiert av Statsbygg og Statsbygg Infrastruktur Fornebu (IFBU). Prosjektledelsen 

er ivaretatt av Statsbygg IFBU. Prosjektets mål har vært å fremskaffe og bearbeide utenlandske og norske 

erfaringer med åpne overvannsløsninger som grunnlag for anbefalinger for planlegging og utbygging av 

slike anlegg. Prosjektet er initiert gjennom utbyggingen på Fornebu, der åpne overvannsløsninger skal tas i 

bruk. I rapporten er hovedprinsippene på Fornebu omtalt som eksempel. De faglige vurderinger og 

anbefalinger er gitt på generelt grunnlag slik at resultatene skal ha nytteverdi for andre tilsvarende 

utbyggingsprosjekter. 

Prosjektet omfatter fem deltemaer: 

● Funksjonskrav til kanaler, dammer og fordrøyning 

● Estetikk og landskap 

● Vannkvalitet og vannbehandling 

● Drift 

● Lokale løsninger i boligområder 

Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe sammensatt av: 

Overvann: 

Svein Endresen (Scandiaconsult), Jon Gullbrekken (Scandiaconsult), Stein Røed 

(Norconsult), Svein Ole Åstebøl (Interconsult) 

Landskapsark.: Rune Vik (Bjørbekk & Lindheim AS), Johan Østengen (Østengen & Bergo AS) 

Utbygger: 

Petter Christensen og Johan Steffensen (Statsbygg IFBU) 

Planløsninger og driftsmessige forhold er diskutert med Bærum kommune. 

Johan Steffensen har vært prosjektleder. Svein Ole Åstebøl har vært prosjektsekretær. 

Prosjektet startet i januar 2003 og ble avsluttet i mars 2004. 

Fornebu, mars 2004 

Statsbygg Infrastruktur Fornebu 

Olaf Melbø 

Utbyggingsdirektør 

Johan Steffensen 

Prosjekteringsleder 

Åpne overvannsløsninger, erfaringer og anbefalinger 

1

Inholdsfortegnelse 

Sammendrag .............................................................................................................................................3 

1. Prosjektomtale ......................................................................................................................................9 

1.1 Mål og problemstilling ..............................................................................................................9 

1.2 Gjennomføring og organisering ..................................................................................................9 

2. Åpne overvannsløsninger på Fornebu ................................................................................................10 

2.1 Innledning - mål .......................................................................................................................10 

2.2 Hovedprinsipper .......................................................................................................................11 

3. Estetikk og landskap ...........................................................................................................................12 

3.1 Innledning - mål og visjon ........................................................................................................12 

3.2 Overvann i ulike områder .........................................................................................................12 

3.3 Elementene i overvannssystemet ..............................................................................................14 

4. Vannkvalitet og vannbehandling ........................................................................................................20 

4.1 Innledning ................................................................................................................................20 

4.2 Vannkvalitet og bruksformål .....................................................................................................20 

4.3 Dimensjonering og utforming av dammer ................................................................................24 

4.4 Evaluering av vannkvalitet i norske dammer .............................................................................25 

4.5 Erfaringer med vannkvalitet i utenlandske anlegg .....................................................................26 

4.6 Anbefalinger .............................................................................................................................28 

5. Drift .................................................................................................................................................28 

5.1 Innledning ................................................................................................................................28 

5.2 Erfaringer fra drift av åpne overvannsanlegg .............................................................................29 

5.3 Anbefalinger ............................................................................................................................32 

6. Lokale løsninger for boligområder ......................................................................................................33 

6.1 Innledning ................................................................................................................................33 

6.2 Premisser for utledning av overvann fra boligområder ...............................................................33 

6.3 Åpen overvannshåndtering i boligområder ................................................................................33 

6.4 Anbefalinger .............................................................................................................................36 

Referanser ................................................................................................................................................36 

Vedlegg 1 .................................................................................................................................................37 

Vedlegg 2 .................................................................................................................................................39 

2 

Åpne overvannsløsninger, erfaringer og anbefalinger

Sammendrag 

Hvorfor åpne overvannsløsninger 

I bebygde områder må overvann (regn- og smeltevann) 

tas hånd om på en kontrollert måte. Harde 

flater som tak, veier og plasser gir en raskere avrenning 

og dermed større flommer sammenlignet 

med avrenning fra naturlig terreng. I tillegg er den 

delen av overvannet som kommer fra veier forurenset 

av biltrafikk, salting og strøing. 

Tradisjonelt har overvann i bebygde områder vært 

ledet bort i rør i bakken. Ulempene med denne 

løsningen er at vannet tas ut av det naturlige kretsløpet, 

vannet som naturelement fjernes fra menneskene, 

systemet er følsomt for kapasitetsproblemer 

ved flom og har liten tilbakeholdelse av forurensninger. 

Alternativt kan overvannet håndteres etter 

naturens egne prinsipper i åpne renner, kanaler og 

dammer (”en vann i dagen løsning”). Fordelen 

med slike løsninger er at overvannet blir en ressurs 

for opplevelse, lek og biologisk mangfold. Dette 

gir økt trivsel, økt flomsikkerhet og reduserte utslipp 

av forurensninger. Dessuten er åpne løsninger 

rimeligere å bygge og drifte enn tradisjonelle 

lukkede løsninger 

Samordnet planlegging er nødvendig 

Åpne løsninger stiller andre krav til utforming av 

utbyggingsområder enn ved bruk av tradisjonelle 

løsninger. Dette omfatter blant annet terrengforming, 

fallforhold og materialvalg. Bruk av åpne løsninger 

forutsetter godt samspill mellom alle aktører 

for å sikre en helhetlig planlegging og gjennomføring 

av anleggene. Erfaringen med denne type 

løsninger er begrenset i Norge, mens det har vært 

aktiv bruk av slike løsninger i utlandet i lang tid. 

Mange erfaringer kan høstes fra disse landene, 

men løsningene må tilpasses forutsetningene (bl. 

a. klimatiske) for bruk i Norge. Dette berører 

faglige spørsmål knyttet til løsningenes funksjon, 

utforming, estetikk og drift. 

Våte og tørre perioder 

Åpne anlegg må ivareta to viktige funksjoner; Det 

ene er sikker bortledning av overvannet. Nedbør 

inntreffer kun i ca fem prosent av tiden og anleggene 

må dimensjoneres for å håndtere ekstrem nedbør. 

Det andre er fravær av vann. Overvannsanlegget 

må fremstå positivt i tørre perioder. Dessuten 

Overvann - en ressurs for opplevelse og lek. 

Nybygd åpen overvannsløsning i et boområde. 

skal anlegget ha en god visuell vannkvalitet til enhver 

tid. Dette krever at de enkelte elementene i 

systemet (renner, kanaler, dammer, flomveier) er 

nøye tilpasset hverandre og omgivelsene. Terreng, 

utomhusanlegg og bygninger må fra starten av 

planlegges med tanke på vannets bevegelse. 


3

Sammendrag 

Åpne overvannsløsninger på Fornebu 

Fornebu er et eksempel på et større utbyggingsprosjekt 

der åpne overvannsløsninger skal tas i bruk. I den 

sammenheng har Statsbygg gjennomført foreliggende 

FoU-prosjekt for å fremskaffe og bearbeide erfaringer 

som grunnlag for planlegging av slike løsninger. 

Hovedflyplassen på Fornebu ble stengt i 1998 etter 

60 års drift, og et areal på 3,1 km 2 ble gjort tilgjengelig 

for et av Norges største eiendomsutviklingsprosjekt. 

Planene inkluderer 6000 boliger og 

20 000 arbeidsplasser. Fornebu ligger på en halvøy 

i Oslofjorden rett utenfor Oslo sentrum og er et 

attraktivt område for utbygging og rekreasjon. I 

planleggingen på Fornebu har det fra tidlig av vært 

et mål om å bruke vann som livgivende element i 

et ellers flatt flyplassområde. I arealplanen for 

Fornebu er et viktig grep å samle boligområdene i et 

amfi rundt et sentralt parkområde (sentralparken). 

Dette gir muligheter for å utnytte overvann som 

en ressurs i parkområdene. 

Åpne overvannsløsninger er foreslått benyttet i 

utbyggingsområder og grøntstruktur i sentralområdet. 

Hovedprinsippet for åpen løsning er at 

overvannet ledes i renner og kanaler i utbyggingsområdene 

(boligområder, off. bygg, veier) frem til 

de grønne korridorene. I grøntkorridorene transporteres 

overvannet i renner og kanaler til sentraldammen. 

I utbyggingsområdene etableres tiltak 

for fordrøyning av overvannet slik at størrelsen på 

renner og kanaler samt vannstandsvariasjoner i 

sentraldammen blir små. Tiltak for å bedre overvannets 

kvalitet iverksettes etter behov før overvannet 

ledes ut i grøntstrukturen (kombineres 

med fordrøyning). Overvann fra trafikkerte arealer 

forutsettes behandlet, mens takvann har god kvalitet 

og ledes direkte til grøntstrukturen. 

Sentraldammen skal være et sentralt blinkende 

midtpunkt i parken og planlegges med et sjølignende 

utseende og med en overflate på 2500 - 

3000 m 2 . Fra sentraldammen ledes overvannet i 

en grønn korridor til naturreservatet i Storøykilen. 

Overvannet infiltreres i ytterkant av reservatet for 

å opprettholde vannbalansen i reservatet iht. vernebestemmelsene. 

Utbyggingskostnadene for åpen 

overvannsløsning er anslått å være 30 prosent 

lavere enn for tradisjonell lukket løsning. 

Fremtidig Fornebu. Indre ringvei omslutter sentralområdet med boliger, skole, idrettsanlegg og sentralparken med sentraldammen. 

(Tegning: Østengen & Bergo AS, 2000). 

4 


Sammendrag 

 

N 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tegnforklaring 

Park- og rekreasjonsområde 

Boligområde 

Naturreservat 

Bolig- og næringsområde 

Overvannskanal 

Næringsområde 

Sentraldammen 

Offenlige institusjoner 

Renseløsning for overvann 

Vei 

Infiltrasjon 

Prinsipper for overvannshåndtering i sentralområdet på Fornebu. 

 

Prinsipper for overvannshåndtering i et delfelt i sentralområdet, 

Fornebu. 

Råd for utforming og drift av anlegg 

Renner og kanaler 

I åpne systemer er renneløsninger benyttet for 

oppsamling og transport av overvann. Takvann 

føres til rennene via utvendig taknedløp. Rennene 

må være godt integrert i utearealene og fremstå 

som positive elementer i tørr tilstand. De må være 

enkle å krysse med barnevogn og sykkel. Rister 

over renner er uheldig da det lett gir tilstopping 

og vanskeliggjør vedlikeholdet. Lekkasjer og tilslamming 

er ofte et problem i renner. Dette kan 

løses med riktig utforming av rennene (tett bunn) 

og at rennene er lett tilgjengelig for maskinelt vedlikehold. 

På vinteren må vedlikeholdsopplegget 

bidra til at rennene holdes åpne slik at isdannelse, 

brøytekanter etc. ikke hindrer vannet. Rennesystemer 

bør planlegges med egne flomveier som 

trer i funksjon ved ekstraordinære nedbør- og snøforhold. 

Erfaringsmessig fungerer de fleste rennesystemer 

meget godt. Større renneanlegg oppleves 

som positive elementer i bolig- og bymiljøet. 

Nedføring av takvann til åpen renne i boområde. 

Ved større vannmengder utformes renner som 

kanaler eller som naturlige bekker i grøntdrag. De 

samme anbefalingene gjelder for disse elementene 

som for renner. Bekker krever et annet vedlikehold 

enn renner i fast dekke og kan inngå som del 

av vedlikeholdet av de grønne arealene. 

Åpen renne for bortledning av overvann fra tak og gangvei. 


5

Sammendrag 

Steinsatt renne i grøntområde. 

Fordrøyning 

Fordrøyning er nødvendig i åpne overvannssystemer 

for å dempe flommer. Fordrøyning innebærer at 

overvannet magasineres/lagres ved nedbør og tømmes 

når nedbøren opphører. Fordelen med å holde 

vannet tilbake er at man ikke behøver så store 

dimensjoner på renner og kanaler, og at perioden 

med rennende vann forlenges. 

En arealmessig gunstig løsning er såkalt ”tørr fordrøyning”. 

Løsningen innebærer å utnytte arealer 

planlagt for en bestemt bruk (ballplasser, bruksplener 

etc.) til også å magasinere flomvann. Arealene 

må se tiltalende ut både med og uten vann, og 

arealene må utformes for å tåle kortvarig oversvømmelse. 

Det er imidlertid viktig at dette ikke 

skjer for ofte slik at bruken av arealet forringes. 

Fordrøyning kan også skje i dammer med permanent 

vannspeil (”våt fordrøyning”). I slike dammer 

vil vannstanden gå opp ved nedbør, hvilket er 

en utfordring i forhold til høye bredder i tørrvær 

og å holde breddene visuelt tiltalende. Dette kan 

løses ved å tilpasse vannstandsvariasjonen i forhold 

til vannflatens størrelse og utformingen av 

breddene (slak helning/terrassering/beplantning). 

Fordrøyningsbehovet kan også dekkes ved en 

kombinasjon av våte og tørre løsninger. Ordinær 

nedbør fordrøyes i en våt løsning, mens ved høy 

nedbør ledes flomvannet til en tørr løsning. 

Dammer 

Et viktig element i åpne overvannssystemer er 

permanente vannspeil i form av dammer. I utbyggings- 

og parkområder oppleves vannspeil som 

spennende og livgivende innslag. Opplevelsen av 

vannspeil avhenger av mange faktorer deriblant 

vannspeilets størrelse og utstrekning, beliggenhet 

i landskapet, utforming av kantsoner, dyreog 

planteliv og vannkvalitet. Av hensyn til den visuelle 

opplevelsen bør vannspeilet ligge høyt i terrenget 

og variasjoner i vannstanden bør begrenses til 20– 

30 cm. Kantsonen er attraktive bruksarealer og 

Renne formet som naturtilpasset bekk i grøntdrag i boområde. 

bør ha en klar opparbeidelse enten som naturlig 

bredd eller med steinsatte kanter. Bratte kanter 

må unngås av hensyn til sikkerheten for barn. 

Likeså bør dammer ha en grunn sone langs kanten. 

Erfaringsmessig benyttes dammer til bading hvis 

breddene inviterer til dette. Ønske om bading 

setter særskilte krav til vannkvalitet som forutsetter 

omfattende vannbehandling. I planleggingen 

av dammer er det viktig å være klar på om bading 

er forutsatt tillatt eller ikke. 

Liten dam i gårdsrom. 

Erfaringsmessig er det ikke lukt- eller insektplager 

knyttet til dammer. Forsøpling oppleves normalt 

ikke som noe stort problem, men vannspeil bør ha 

en jevnlig oppfølging for fjerning av søppel. Ved 

noen dammer kan ansamling av fugl representere 

et forurensningsproblem. I dammer der man har 

benyttet leire til tetting, har man ofte problemer 

med lekkasjer. Sikker bunntetting er en forutsetning 

for velfungerende dammer. Vanntilførsel fra 

ekstern kilde og resirkulering er en god beredskap 

for å opprettholde vannstand og vannkvalitet 

under lange tørkeperioder, men er ingen forutsetning 

for etablering av dammer. Dammer må følges 

opp i forhold til gjengroing. En sjelden gang vil 

det være behov for å fjerne vannvegetasjon. 

6 


Sammendrag 

Boområde ved dam. 

Dam i veianlegg (Fornebu). 

Ved utforming av overvannsdammer bør følgende 

forhold hensyntas: 

● Vannets oppholdstid bør ikke overskride 3 uker 

i sommersesongen 

● Middeldybden bør ikke være over 1,5 m 

● Langstrakt form som sikrer god gjennomstrømning 

i hele vannvolumet 

● Tilrettelegge for etablering av rotfestede vannplanter 

(benytte lokale arter) 

● Forurenset overvann bør enten forbehandles 

før tilløp til dammer med høy rekreasjonsverdi 

eller unngås ledet til dammer. Konsentrasjonen 

av biotilgjengelig fosfor (P) bør ikke overskride 

50 µg/l i innløpsvannet til dammer (tilsvarer ca. 

100 µg/l total fosfor) 

● Resirkulering eller tilførsel fra ekstern vannkilde 

er gunstig for å opprettholde vannkvaliteten 

i lange tørrværsperioder. 

Dam i parkområde. 

Vannkvalitet 

Vannkvaliteten er viktig for at vannspeil skal fremstå 

som innbydende og positive. Vannkvaliteten er 

ofte undervurdert i overvannsanlegg. Overvann har 

varierende kvalitet, fra takvann som betraktes som 

rent til veivann som er mer eller mindre forurenset. 

En bevisst planlegging av overvannssystemer i forhold 

til vannkvalitet er nødvendig for å tilfredsstille 

ønsket utnyttelse av vannet (rekreasjon, dyreog 

planteliv etc.). Vanlige vannkvalitetsproblemer 

er grumsethet (høyt partikkelinnhold) og høyt 

næringsinnhold (fosfor) som gir grobunn for algevekst. 

Dessuten kan innholdet av miljøgifter være 

hemmende for utvikling av et variert dyreog 

planteliv. 

Aktuelle tiltak for å oppnå ønsket vannkvalitet: 

● Unngå tilførsel av uheldige stoffer til overvannet 

fra materialer i utvendige konstruksjoner, 

vedlikehold, bilvask etc. 

● Forbehandling/rensing av forurenset overvann 

før utløp til for eksempel dam 

● Lede forurenset overvann utenom åpne 

løsninger 

● Riktig dimensjonering, utforming og drift av 

dammer 

● Resirkulering eller tilførsel fra ekstern vannkilde 

i lange tørrværsperioder. 

Funksjon og drift må planlegges fra starten 

Det er viktig tidlig å definere hvilke funksjoner et 

overvannssystem skal tilfredsstille. Erfaringsmessig 

er det ikke enkelt å kombinere rekreasjonsformål 

og rense-/fordrøyningsformål. Dette fordi rensing 

og fordrøyning tidvis gir dårlig vannkvalitet, stor 

variasjon i vannstand og derav lite attraktive kantsoner. 


7

Sammendrag 

Driften av åpne overvannsanlegg må kunne utføres 

på en rasjonell og effektiv måte. Dette stiller krav 

til utforming av anleggene. Det må etableres særskilte 

driftsrutiner som ivaretar vannsystemets 

behov både sommer og vinter. På sommeren er 

fjerning av søppel og slam og stell av kantsoner 

viktig, og på vinteren må snørydding og isfjerning 

utføres slik at vannet sikres fri passasje. Det kan 

derfor være effektivt å kombinere drift av åpne 

overvannsløsninger med driften av veier, plasser 

og grøntstrukturer. 

8 


1. Prosjektomtale 

1.1 Mål og problemstilling 

Alternativ håndtering av overvann i form av åpne løsninger er blitt mer aktuelt de siste årene. Formålet 

med slike løsninger er å utnytte overvannets rekreasjonsmessige og økologiske verdi til nytte for beboerne i 

nærmiljøet, for å øke flomsikkerheten og å redusere utslippet av forurensning til vannforekomster (resipient). 

Dessuten er åpne løsninger kostnadsmessig gunstige. Åpne overvannsløsninger innebærer at tradisjonelle 

lukkede løsninger (ledninger i bakken) erstattes med renner, kanaler, dammer, infiltrasjon og våtmark 

for oppsamling, magasinering og rensing av overvannet. I større utbyggingsprosjekt kan det bli aktuelt å 

kombinere åpne løsninger og tradisjonelle løsninger for å oppnå tekniske/økonomiske og miljømessige/ 

estetiske optimale løsninger (eks. Fornebu). 

Åpne løsninger stiller andre faglige krav til utforming av utbyggingsområder enn ved bruk av tradisjonelle 

løsninger, eksempelvis krav til terrengforming, fallforhold, materialvalg etc. Dette medfører skjerpede krav 

til samspill mellom alle aktører for å sikre en helhetlig planlegging og gjennomføring av anleggene. Det er 

begrenset erfaring med denne type løsninger i Norge. I utlandet har det i lang tid vært en aktiv bruk av 

slike løsninger. Mange erfaringer kan høstes fra disse landene, men bl.a. klimatiske forhold i Norge betinger 

spesielle forutsetninger for bruk av løsningene. Dette berører faglige spørsmål i forhold til løsningenes 

utforming, funksjon, drift og estetikk. 

På Fornebu skal åpne overvannsløsninger tas i bruk i sentralområdet. I den sammenheng var det behov for 

å styrke kunnskapen som grunnlag for arbeidet med reguleringsplan og etterfølgende detaljplanlegging. 

Målsetningen med prosjektet har vært å fremskaffe faglige anbefalinger for etablering av åpne overvannsløsninger. 

Prosjektet omfatter ikke detaljut-forming av løsninger. 

Følgende hovedtemaer ble prioritert i prosjektet: 

- Funksjonskrav 

- Estetikk og landskap 

- Vannkvalitet og vannbehandling 

- Drift 

- Lokale løsninger i utbyggingsområder 

1.2 Gjennomføring og organisering 

Prosjektet har vært organisert med arbeidsgrupper, èn for hvert av hovedtemaene. Gruppene besto av 

personer fra fagmiljøer som var involvert i relevante planleggings- og prosjekteringsoppgaver for IFBU. 

Prosjektaktiviteten har bestått i sammenstilling og bearbeiding av tilgjengelige erfaringer, registreringer ved 

eksisterende overvannsanlegg og utarbeidelse av anbefalinger og prinsippløsninger for norske forhold. Det 

er gjennomført en studietur til København/Sjælland, Malmø og Helsingborg med følgende reisemål: 

København/Sjælland 

● Albertslund kommune – et stort antall overvannsdammer i kommunen 

● Rungstedslund – Karen Blixen’s hjem, dam i parken 

● Louisiana kunstgalleri, kanal og dam i parken 

● Sjølund, boligfelt med en dam bebyggelsen 

● Ørestaden – ny bydel med dammer og kanaler 

Malmø/Helsingborg 

● Ekostaden Augustenborg, Malmø - renner, kanaler og dammer i boligområde 

● Bo01, Malmø – ny bydel med renner, kanaler, dammer, vannkunst 

● Helsingborg, 2 boligfelter (Eos og Mariastaden) med dammer, renner, bekk i grøntkorridor 


9

2. Åpne overvannsløsninger på Fornebu 

2.1 Innledning - mål 

Hovedflyplassen på Fornebu ble stengt i 1998 etter 60 års drift. Et areale på 3,1 km2 ble gjort tilgjengelig for 

et av Norges største eiendomsutviklingsprosjekt. Planene inkluderer 6000 boliger og 20 000 arbeidsplasser. 

Fornebu ligger på en halvøy i Oslofjorden rett utenfor Oslo sentrum og er et attraktivt område for utbygging 

og rekreasjon (fig. 1 og 2). 

Figur 1. Oslo hovedfl yplass på Fornebu før stenging (Foto: Fjellanger Widerøe) 

I planleggingen på Fornebu har det fra tidlig av vært et ønske om å bruke vann som livgivende element i et 

ellers flatt flyplassområde. I kommunedelplanen for Fornebu er et viktig grep å samle boligområdene i et 

amfi rundt et sentralt parkområde. Dette gir muligheter for å utnytte overvann som ressurs i parkområdene. 

I de estetiske retningslinjer for Fornebu heter det at overvann primært skal ledes bort via åpne løsninger på 

overflaten. Løsningene må ha estetisk høy kvalitet. 

Overvannssystemet på Fornebu er basert på følgende mål: 

● Overvannet skal utnyttes som ressurs i form av åpne vannspeil i utbyggings- og grøntområdet for å øke 

trivsel, rekreasjonsverdi, biologisk mangfold og eiendomsverdi 

● Systemet skal opprettholde tilfredsstillende vannbalanse i naturreservatet i Storøykilen. 

● Utslippet av forurensninger med overvannet skal minimeres for å tilfredsstille de vannkvalitetsmål som 

fastsettes for grøntområder, sentraldammen og verneområdet (strandsonen). 

● Systemet skal ha en høy sikkerhet mot flomskader 

● Systemet skal være kostnadseffektivt sammenlignet med tradisjonelle systemer 

10 


Figur 2. Fremtidig Fornebu. Indre ringvei omslutter sentralområdet med boliger, skole, idrettsanlegg og sentralparken med sentraldammen. 

(Tegning: Østengen & Bergo AS, 2000) . 

Målsetningen er foreslått oppnådd ved å erstatte tradisjonelle ledningssystemer med åpne renner, kanaler, 

vegetasjonsflater og dammer som løsninger for transport, magasinering og behandling av overvannet (”en vann 

i dagen – løsning”). Løsningen er foreslått benyttet i utbyggingsområder og grøntstruktur i sentralområdet. 

Utbyggingskostnadene er anslått å være 30% lavere enn tradisjonell lukket løsning. Driftskostnadene er 

forventet å ligge på samme nivå som tradisjonell løsning. 

2.2 Hovedprinsipper 

Sentralområdet har form som et amfi med fall mot sentralparken og –dammen. De grønne korridorene mellom 

utbyggingsområdene ligger som forsenkninger med utpreget trauform i forhold til utbyggingsområdene. 

Selve amfiet er planlagt som et bølget amfi der utbyggingsområdene ligger høyest og de grønne korridorene 

ligger lavest. Traséene for transport av overvann vil følge de grønne korridorene. 

Sentraldammen har et tilrenningsareale på 38 ha. Arealet fordeler seg på 16% gate/parkering, 45% bolig/ 

kontor, 10% skole og 29% grønntarealer. Sentralområdet drenerer ut til verneområdet i Storøykilen. 

Maksimalavrenningen til sentraldammen (uten fordrøyning) er beregnet til 1,25 m 3 /s ved 1-årsflom og 2,75 

m 3 /s ved 20-års flom. 

Hovedprinsippet for håndtering av overvann fra utbyggingsområdene (bolig, off. bygg, veier) baseres på å lede 

overvannet på overflaten via korridorene og frem til sentraldammen (fig. 3 og 4). Transporten av overvann 

i grøntstrukturen vil skje i åpne renner og kanaler. I utbyggingsområdene etableres tiltak for fordrøyning 

av overvannet slik at størrelsen på renner og kanaler samt vannstandsvariasjoner i sentraldammen blir små. 

Overvannet renses før utløp til grøntstrukturen. Rensetiltakene tilpasses forurensningsgraden i overvannet 

fra de ulike avrenningsområdene. 

Sentraldammen skal være et sentralt blinkende midtpunkt i parken og planlegges med et sjølignende 

utseende. Dammen er dimensjonert til ca 3000 m 3 tilsvarende 2500 - 3000 m 2 vannflate. Fra sentraldammen 

ledes overvannet i en grønn korridor mot naturreservatet i Storøykilen. Overvannet fordeles og infiltreres i 

ytterkant av reservatet for å opprettholde vannbalansen i området iht. vernebestemmelsene. 


11

N 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tegnforklaring 

Boligområde 

Bolig- og næringsområde 

Næringsområde 

Offenlige institusjoner 

Vei 

Park- og rekreasjonsområde 

Naturreservat 

Overvannskanal 

Sentraldammen 

Renseløsning for overvann 

Infiltrasjon 

Figur 3. Prinsipper for overvannshåndtering i sentralområdet 

på Fornebu. 

 

 

 

 

Figur 4. Prinsipper for overvannshåndtering i et delfelt i 

sentralområdet, Fornebu. 

3. Estetikk og landskap 

3.1 Innledning - mål og visjon 

Det er foretatt en gjennomgang av estetiske og landskapsmessige problemstillinger knyttet til åpne overvannsløsninger. 

Det er utarbeidet anbefalinger for utforming av slike anlegg. 

Arbeidet har lagt til grunn definerte mål og visjoner 

for overflatebasert overvannshåndtering. Grunnlaget 

henspiller på utbyggingsprosjekter der overvann er 

tillagt en sentral funksjon som livgivende element 

(fig.5): 

- Overvann er en ressurs i grønne områder og skal 

være et friskt, livgivende element. 

- Variasjonsrikdommen og mangfoldet i opplevelsen 

av vann skal fremheves - vannfl ater med refl eksjon 

og speiling , lyder av vann, vannfall med mer. 

- Vannets vei bør synliggjøres fra utbyggingsområdene 

via de ulike transportveiene til vannspeil (dammer) i 

grøntområder og videre ut til resipient (vassdrag, sjø). 

- Skiftninger i værforhold og årstider skal utnyttes 

som opplevelser. 

- Vannsystemet må framstå som attraktive og tiltalende 

selv i tørkeperioder. 

- Vannveiene utformes og plasseres slik at nødvendig 

drift og vedlikehold kan utføres på en enkel måte, 

for å sikre at systemet fungerer og oppleves som et 

positivt element. 

3.2 Overvann i ulike områder 

Boligområder 

Hustakene er viktige ”produsenter” av overvann og 

Figur 5. Vann er et levende element som inspirerer til lek 

(Kilde:Dreiseitl, Grau and Ludwig, 2001: Waterscapes) 

det er viktig med en bevisst håndtering av vannet allerede ved plassering av taknedløpene. Vannet bør være 

mest mulig synlig. Ved å vise vannets løp, fra for eksempel takene og ut til bekker og dammer og videre til 

naturområder, skapes en forståelse for naturens sammenhenger. 

12 


Eksempler fra andre land viser at godt utførte 

overvannsanlegg i form av bekker og dammer 

bidrar til å berike boligområdene og gjøre dem mer 

attraktive og etterspurte (fig.6). Dette fordrer at de 

mulighetene åpne overvannsløsninger gir, utnyttes 

som fordeler og ikke som problem. Terrengforming 

og utomhusanlegg må fra starten av planlegges med 

tanke på vannets forløp. Bygningene må utformes 

med utvendige taknedløp eller lignende som kan 

bringe overvannet videre i åpne anlegg. 

I flere boligområder i Danmark og i Sverige er 

overvannsystemer med hell brukt som et berikende 

element i utomhusområdene. I det eksperimentelle 

boligprosjektet Bo01 i Malmø er overvann både fra 

tak og fra veier og gangveier systematisk ført til renner 

og videre helt frem til større vannspeil. Dette er et 

tett bebygget boligområde med henimot 80 % harde 

overflater og behov for stor overvannskapasitet. Slik 

systemet er utformet, oppleves vannet som et positivt 

element. 

Figur 6. Eksempel på vannspeil i boligområde (Augustenborg, 

Malmö). 

I det eldre boligområdet Augustenborg i Malmø er 

åpne overvannsløsninger introdusert i etterhånd. 

Dette er et flatt område og terrenget har ingen 

reservekapasitet for flomvann. Vannrennene er derfor 

dimensjonert for flomsituasjon og er blitt dype, 

vanskelige å vedlikeholde og ikke så attraktive (fig.7). 

Vannspeil med akseptabel vannkvalitet, som bekkedrag, 

kanaler og dammer, vil alltid være attraktive 

innslag. ”Tørre” anlegg, dvs. renner som fylles ved 

nedbør og fordrøyningsarealer som holder på en 

vannflate i et begrenset tidsrom, kan også være 

positive innslag, dersom de er godt integrert i 

omgivelsene. For så vel ”våte” som ”tørre” anlegg er 

det vesentlig at de er enkle å vedlikeholde, og at de til 

enhver tid er innbydende. På skoler og i boligområder 

bør en fokusere på de lekemuligheter oppfinnsom 

bruk av vann kan gi. 

Figur 7. Eksempel på vannkanal som er dyp. Den visuelle 

effekten av vannoverfl aten reduseres. Kanalen er vanskelig å 

vedlikeholde (Augustenborg, Malmö). 

Grøntstrukturer 

Grøntområder har ofte begrenset størrelse og turveier er vanligvis smale. Områdene skal romme flere 

funksjoner og det er viktig å betrakte overvannssystemet som et interessant landskapselement – ikke en 

teknisk innretning som kommer på bekostning av andre behov. Vannrenner og dammer bør fortrinnsvis være 

med på å berike situasjonen. Oppgaven blir da todelt: rennesystemet må framstå som attraktivt i tørre 

perioder og det må ha en størrelse og utforming som kan fungere ved ulike nedbørsmengder. Større flomtopper 

kan dels fordrøyes og dels infiltreres. Det er en utfordring å tilrettelegge arealer som er egnet for periodevis 

å bli oversvømmet. Slike arealer skal i normalsituasjonen ikke oppleves som spesielle, men bør på en naturlig 

måte inngå i landskapsbildet. Jordbunn og vegetasjon bør ikke får sump-preg og må tåle ferdsel mellom 

nedbørsperiodene. 

Veier 

Veier, plasser og gangveier er ved siden av takene de viktigste vannkildene i overvannsystemet. I byområder 

er det en lang tradisjon for håndtering av overvannet i åpne renner. Takvann krysser fortau i åpne renner til 

rennesteinen. Rennesteinen langs fortauet er vanligvis steinsatt og leder vannet til sluk. Med denne løsningen 

blandes rent takvann med veivann. Forutsatt ønske om høy kvalitet på overvann benyttet til rekreative 

formål, er det behov for å finne løsninger der rent takvann ikke blandes med forurenset veivann. Det er en 


13

utfordring å synliggjøre vannets forløp langs veier på en måte som er forenlig med rasjonelle vedlikeholdsrutiner 

og uten at det skaper større ulemper enn tradisjonelle løsninger. Bl.a. kreves spesiell omtanke når vann fra 

veier skal krysse fortau ved utledning til grøntstrukturer. 

3.3 Elementene i overvannssystemet 

Hovedvekten er lagt på elementer for transport og magasinering av overvann (renner, kanaler, bekker, 

dammer). Løsninger for lokal infiltrasjon av overvann i bebygde områder er ikke omtalt. 

Renner og bekker 

Utfordringer 

Et funksjonelt rennesystem krever at byggeområder planlegges med fall ut mot fellesområder (grøntkorridorer 

etc) hvor det kan anlegges samlende vannveier. Når større samlerenner krysser gangveier, må hensiktsmessige 

løsninger, åpne eller lukkede, vurderes. For trygg evakuering av vann i flom- eller smeltetiden bør terrenget 

formes slik at overløpsmuligheter på terreng finnes. 

En viktig utfordring er å dimensjonere rennene slik at vannet ikke fremstår puslete, og samtidig sørge for at 

ukontrollert flomrisiko ikke forekommer. Renner utført som naturliknende bekkedrag kan være fine, men 

må se godt ut også uten vann. 

Vannkvaliteten innvirker på den estetiske opplevelsen. Takvann vil normalt ha god kvalitet. Avrenning fra 

trafikkerte områder er forurenset og bør skje via renseløsninger eksempelvis sedimentasjonsdam. I parkmessige 

områder kan avrenning fra gjødslede arealer medføre uønsket begroing og lite innbydende vann. 

Bredder og kanter krever en tiltalende utforming som tåler bruk og slitasje. Spesielt i boligområder vil 

sikkerhetsaspektet måtte vektlegges, ved kontroll på vanndybder og utforming av bredder og overgangssoner. 

Anleggene må være trygge både sommer og vinter. 

Erfaringer 

Erfaringer fra omfattende åpne renneløsninger er begrenset i Norge. Tradisjonelle rennesteinsløsninger i 

gatene er imidlertid innarbeidede løsninger og til en viss grad sammenliknbare. På Torshov i Oslo er en 

liknende løsning anvendt med godt resultat. Rennene løper langs gangveien og det er dermed tilrettelagt for 

et integrert vedlikehold (fig. 8). 

Fra Sverige og Danmark finnes eksempler med ulike renneløsinger. Vannrenner er i mange tilfeller for dype, 

slik at vannet blir lite synlig og rennene er vanskelig å vedlikeholde og kan bli lite attraktive (fig. 7). 

Figur 8. Renne langs gangvei (Torshov, Oslo). 

Figur 9. Eksempel på grøntdrag i boligområde med renne 

formet som naturtilpasset bekkedrag (Mariastaden, Helsingborg). 

14 


Figur 10. Eksempel på renne formet som bekkedrag i tørr 

periode (Augustenborg, Malmö). 

Renner utformet som naturlige bekker, som f.eks. i Mariastaden ved Hälsingborg, er interessante og gir 

grobunn for ulik vegetasjon, men kan ofte oppleves som lite attraktive når de er uttørrede (fig. 9-11). Det 

viser seg å være en fordel å legge inn terskler som opprettholder et visst vannspeil i tørre perioder. Løsninger 

med bekkedrag krever imidlertid et eget vedlikehold. 

Eksempel på mulig utforming av renne i grøntdrag er vist i figur 12. 

Figur 11. Eksempel på renne (bekk) formet med steinmaterialer 

(Høyskolen i Oslo). 

Figur 12. Prinsipp for steinsatt renne langs gangvei i grøntdrag. 

Anbefalinger 

● Vannrenner bør legges slik at vannet kommer høyt opp og slik at vannet blir mest mulig synliggjort i 

utearealene. 

● Det må tas hensyn til og legges til rette for overløpsmuligheter ved ekstreme nedbørmengder eller på 

grunn av isdannelser, brøytekanter osv. 

● Det bør vurderes å legge vannrenner inntil eller integrert i gangveiene, slik at vedlikehold kan inngå 

som en del av veivedlikeholdet. 


15

● Anleggene bør fungere uavhengig av varmeanlegg (varmekabler). 

● Vannveiene må utformes slik at de oppleves positive i tørre perioder. For å ta vare på vannet lengst 

mulig, kan det med jevne mellomrom anlegges terskler. Det kan også være aktuelt å tilføre vann til 

rennene i tørre perioder, for eksempel ved returpumping eller tilførsel fra ekstern vannkilde. Tilførsel av 

vann i tørre perioder vil også ha en positiv effekt på vannkvaliteten i eventuelle dammer i overvannssystemet. 

● Det kan enkelte steder være aktuelt å anlegge slamfeller som fordypninger i rennene. 

● Renner kan utformes som presise elementer av stein eller betong, eller som anlegg inspirert av naturlige 

bekkeløp. For sistnevnte typer er det spesielt viktig at anleggene utformes slik at de er lette å rengjøre og 

ser tiltalende ut også i tørr tilstand. 

● Anleggene må være godt integrert i områdets utearealer, ved oppholdsplasser, i hager og langs gangstrøk. 

Godt utførte renner, i kombinasjon med terskler, stengsler og lignende kan bli ypperlige lekeområder 

i boligområder, barnehager og skoler. I trange områder vil kanaler gi en flott effekt uten å være særlig 

plasskrevende. Enkelte anlegg kan med fordel ligge til rette for bruk av vannvegetasjon. 

● Utrygg is vinterstid kan være et problem. Et aktuelt alternativ til å beholde vannspeil om vinteren kan 

være å sørge for at terskler kan åpnes slik at vannet renner rett gjennom. 

Fordrøyning 

Utfordringer 

All utbygging resulterer i raskere avrenning og høyere 

intensiteter (flommer) på grunn av tette flater. For 

å unngå store dimensjoner på renner og kanaler og 

samtidig forlenge periodene med vann i rennene, er 

det behov for å fordrøye regnvannet mest mulig i 

systemet. Fordrøyning på overflaten kan skje ”tørt” 

eller ”vått”. ”Tørr” fordrøyning, dvs på arealer som 

periodevis oversvømmes, krever at arealene terrengog 

renholdsmessig må kunne se tiltalende ut med 

vann så vel som uten vann. En viktig utfordring vil 

dessuten være å gi slike arealer en klar funksjon også 

uten vann, bruksmessig og estetisk, slik at de fremstår 

som naturlig del av grøntstrukturen og ikke oppleves 

som ”tekniske arealer” (fig.13). 

”Våt” fordrøyning innebærer at det til enhver tid 

holdes igjen et vannspeil. En utfordring her vil være 

å forhindre høye bredder som reduserer opplevelsen 

av vann ved lite nedbør. I tette byggeområder kan 

plassbehovet bli en utfordring (fig.14). 

Utfordringen blir å fordele fordrøyningskapasiteten 

over mange ledd i kjeden. Høyt oppe i 

overvannssystemet dvs. i eller nær boligområdene, 

er ofte arealene knappe og bruksintensiteten stor. På 

Fornebu vil boligområdene få en bebyggelsesprosent 

(BYA) i underkant av 25 %, dvs at det bør være 

relativt gode muligheter for å tilrettelegge arealer for 

fordrøyning mellom boligene. 

Figur 13. Eksempel på areal for “tørr” fordrøyning i grøntdrag 

(Augustenborg, Malmö) 

Hvis fordrøyningskapasiteten overskrides ved 

ekstrem avrenning, kan det også vurderes utledning 

av flomtopper til grøntområder for infiltrasjon. 

Erfaringer 

Erfaringer fra tørre eller våte fordrøyningsarealer 

i Norge har man først og fremst fra sidearealer 

Figur 14. Ekempel på “våt” fordrøyning i boligområde (Bo01, 

Malmö).. 

16 


til veianlegg. Erfaringene fra dette er gode. Der det er lagt vekt på landskapsmessig bearbeiding av 

fordrøyningsdammer, fremtrer disse som positive innslag i landskapet. Fra utlandet har man erfaringer også 

fra boligområder. Generelt er erfaringene gode. Problemer knyttet til denne type anlegg går først og fremst 

på igjengroing i våte anlegg. 

Stor variasjon mellom normalvannstand og flomvannstand i en fordrøyningsdam fører oftest til lite tiltalende 

anlegg i tørre perioder. Boligområdet Augustenborg i Malmö er eksempel på dette. Bassengene har høye 

kanter og det er problemer med igjengroing. Å benytte faste flater til fordrøyning f.eks. en liten ballbane skaper 

lite problemer. I USA har byer med store nedbørsvariasjoner brukt ballplasser etc. som fordrøyningsmagasin. 

Vegetasjonsarealer som også er bruksflater, kan brukes til fordrøyning, men vil kreve spesiell oppbygging og 

lengre periode for opptørking enn andre arealtyper (fig. 34–36). 

Anbefalinger 

● Fordrøyningsdammer (våt fordrøyning) må utformes slik at vannet fremstår tiltalende og godt synlig 

også ved lite vann. Dette kan skje ved balansering av vannstandsvariasjoner i forhold til størrelsen 

på vannflatene, og ved bevisst utforming av breddene, gjerne slake, eller terrasserte. Dette vil gi forutsigbare 

løsninger estetisk, driftsmessig og sikkerhetsmessig. 

● Ved "tørr" fordrøyning må arealene primært utformes som tiltalende bruksflater, som plener, ballplasser 

og lignende. Arealene må ha en oppbygging og overflate som tåler periodevis oversvømmelse. 

● Sikkerhet for barn må ivaretas og bratte kanter unngås. 

● Infiltrasjonssoner kan være aktuelt for periodevis å tåle store oversvømmelser. Hvis det er tilgjengelige 

arealer, kan aktuell opparbeidelse være å tilrettelegge soner som naturlik sumpmark. 

Rensedammer 

Utfordringer 

Langs veier med mye trafikk er det behov for rensing (sedimentasjon) av overvannet før utledning til 

grøntområder for rekreative formål (kanaler, dammer) eller til resipient. Rensedammer må ofte plasseres i 

områder hvor det er knapt med plass og mange hensyn skal ivaretas. Det bør være et mål at slike dammer 

oppleves som positive landskapselementer. Andre renseløsninger er omtalt under temaet ”Vannkvalitet og 

vannbehandling”. 

Erfaringer 

Erfaringene fra rensedammen ved nye Snarøyveien 

på Fornebu tyder på at vannets estetiske kvalitet er 

akseptabel i sommersesongen og at en rensedam kan 

være et positivt tilskudd i et rekreasjonsområde 

(fig.15). Dette krever imidlertid at den landskapsmessige 

bearbeidingen skjer med omtanke. 

Anbefalinger 

● Rensedammer bør lokaliseres nær veien. Det 

bør ikke være for stor høydeforskjell mellom 

normalvannstand og flomvannstand. Dette vil 

resultere i lite attraktive kanter og mindre visuell 

kontakt med vannflaten. Dammene bør derfor 

kun dimensjoneres for å dekke deler av behovet 

for fordrøyning. 

● Vannspeilet bør legges høyt i landskapet. 

Figur 15. Vått overvannsbasseng/rensedam for rensing av 

overvann fra nye Snarøyveien, Fornebu. 

● Kantene bør ha en bearbeidet utforming, enten med vegetasjon eller steinmaterialer som tilpasses 

vannets fluktuasjon. 

Vannspeil i park 

Utfordringer 

I parkområder kan vannspeil være spennende og livgivende innslag. Vannet er et levende element som speiler 

variasjonene i årstider og vær. En hovedutfordring blir å sørge for at vannspeilet kan oppleves som et interessant 

og attraktivt element i grøntstrukturen. Dette avhenger av mange faktorer. Det har med vannspeilets størrelse 


17

og utstrekning å gjøre, hvordan vannspeilet ligger i 

landskapet, hvordan kantene utformes, hvilken 

biologisk aktivitet det er i vannet, og hvilken 

vannkvalitet en kan oppnå (fig.16,17). Utforming av 

dammer skal også ivareta barns sikkerhet . Kantsonen 

er særlig viktig i den sammenheng. 

Forventningene til vannets kvalitet avhenger i stor 

grad av hvilken utforming vannspeilet og omgivelsene 

har. Det vil ikke være mulig å oppnå badevannskvalitet 

med bare enkel forbehandling av overvannet og en 

utfordring blir å unngå en situasjon der publikum 

forventer dette. Forventningene til vannkvalitet 

Figur 16. Eksempel på sentralt vannspeil i boligområdet Eos 

er antakelig større i Norge hvor referansene i stor ved Helsingborg. 

grad er knyttet til den uberørte naturen, enn f.eks. i 

Danmark hvor vann i tilknytning til parker, kulturlandskap og jordbruk har en helt annen kvalitet. 

Erfaringer 

Det finnes mange fine eksempler på dammer basert på overvann som gir et vakkert og spennende innslag i 

landskapet. Viktige grunner til at de oppleves som positive, er at de ligger høyt i landskapet og at kantene 

er gitt en klar bearbeidelse, enten som naturlik bredd, ofte med vannplanter, eller med steinsatte kanter. 

Vannspeil som ligger forsenket i et flatt landskap med lite innsyn, har begrenset verdi. Igjengroing av dammer 

er en generell utfordring. Tilgangen på næringsstoffer (fosfor) bør begrenses og fjerning av vegetasjon må 

foretas jevnlig. 

Figur 17. Studie av visuelle forhold ved kanter rundt vannspeil. 

Anbefalinger 

● Vannspeilet bør ligge høyt i landskapet. 

● Fluktuasjonen bør begrenses til ca 20 –30 cm. Dammens sidearealer vil være attraktive bruksarealer og 

derfor lite egnet til oversvømming. 

● Sidekantene må ikke utformes slik at de innbyr til bading (når dette er uønsket). Vegetasjonskanter 

oppleves positivt, men reduserer sikten mot vannflaten og bør begrenses til visse soner. Innslag av 

steinsatte kanter anbefales. Utforming og materialvalg i sonen mellom maksimums- og minimumsvannstanden 

må skje med omtanke. 

18 


● Sikkerheten for barn må ivaretas med bl.a. riktig utforming av kantsonen (slak helling, gruntsone langs 

kanten) 

● Erfaringene fra besøkte anlegg viser at det er uheldig å bygge inn mange funksjoner i ett og samme 

element i et åpent overvannssystem. Eksempelvis vil en damløsning med funksjoner for både rekreasjon 

(estetisk opplevelse), fordrøyning (vannstandsfluktuasjoner) og rensing være uheldig fordi kombinasjonen 

medfører tidvis dårlig vannkvalitet og en lite attraktiv strandsone på grunn av vannstandsfluktuasjoner 

som ikke er forenlig med rekreasjonsformålet. Det bør derfor være et mål å rendyrke en 

spesielt ønsket funksjon i hvert av overvannselementene. Andre funksjoner kan innarbeides så fremt 

disse ikke reduserer betydningen av primærfunksjonen. 

Materialbruk 

Utfordringer 

Det er en utfordring å finne en enkel materialbruk 

som på gjennomført vis ivaretar ønsket om å fremheve 

vannet, som er solid og som blir en selvfølgelig del av 

omgivelsene. I enkelte tilfelle kan det være ønskelig å 

fremheve vannet med særskilte konstruksjoner eller 

forfinet materialbruk (fig.18-21). 

Av tekniske årsaker er det viktig å bruke materialer 

som tåler erosjon ved større vannføringer og som lett 

lar seg rengjøre. 

Erfaringer 

Det er gode erfaringer med tradisjonelle materialer i 

stein, betong og stål som avgrensing mot omgivelsene. 

I Danmark er det vanlig å bruke ulike former for 

trevirke i bredden ved mindre vannspeil, f.eks. flettet 

pil eller vertikale ”kubber”. Bruk av for eksempel 

jord-/leirdammer kan gi et mykt, enkelt og tiltalende 

uttrykk. Vann er attraktivt og trekker publikum ned 

til breddene. Dette krever slitesterke materialer på 

overflaten. 

Figur 18. Eksempel på bruk av naturmaterialer rundt vannspeil 

(Louisiana, Danmark). 

Erosjon fra sidearealer til renner og dammer kan være 

et problem dersom det benyttes grus eller andre 

løsmasser. 

Anbefalinger 

● Det må legges vekt på solid og håndverksmessig 

god utforming av anleggene. 

● Materialbruken bør være enkel, og inngå i omgivelsene 

på samme vis som vi kjenner fra tradisjonelle 

anlegg, veier, stier osv. Innenfor de 

enkelte områder bør det legges opp til enhetlig 

og gjenkjennelig materialbruk. 

På Fornebu er det introdusert en utstrakt bruk av 

granitt i forbindelse med veianleggene. Det vil være 

naturlig å videreføre dette når en skal anlegge renner 

og kanaler. For ikke å få for ”harde” anlegg, 

bør en vurdere å bruke betydelige innslag av grønne 

kanter, slik som for eksempel i dammen under den 

nye Snarøyveien. Det bør også vurderes en variasjon 

mellom granittrenner og naturlike bekkedrag. 

Figur 19. Samspill mellom stein, betong og stål i overvannsrenner 

ved bolig (Bo01, Malmö). 


19

Figur 20. Eksempel på større samlerenne bygget i skifer og betong, 

Renna har returpumping i tørre perioder (Augustenborg, Malmö). 

Figur 21. Eksempel på bruk av stein, betong og stål ved vannspeil 

i boligområde (Augustenborg, Malmö). 

4. Vannkvalitet og vannbehandling 

4.1 Innledning 

Utnyttelse av overvann til bestemte formål (rekreasjon, opplevelse etc) forutsetter at overvannet har en kvalitet 

som tilfredsstiller ønsket bruk. Eksempelvis vil ønske om bading medføre særlig høye krav til vannkvaliteten. 

På samme måte må overvann som skal slippes ut i naturlige vannforekomster, ha en kvalitet som er 

tilfredsstillende i forhold til vannkvalitetsmålet for vannforekomsten. I mange tilfelle har ikke vannkvaliteten 

i overvannsanlegg vært tilstrekkelig vektlagt som premiss for planlegging og utforming av anleggene. 

På Fornebu er bruk av overvannet for rekreasjon og opplevelse i grøntstrukturen en viktig målsetning med 

tilhørende krav til vannkvalitet. Da overvannet skal ledes ut til naturreservatet, er det stilt krav om lavt innhold 

av forurensninger i vannet samt krav om at vannbalansen opprettholdes. Overvann som ikke tilfredsstiller de 

aktuelle kvalitetskravene må behandles før utledning til grøntområdene. På grunn av kravene til vannkvalitet 

og konsekvensene dette har med hensyn til rensetiltak, er det ikke tilrettelagt for bading i sentraldammen på 

Fornebu. 

4.2 Vannkvalitet og bruksformål 

Generelt om vannkvalitet i overvann og urbane dammer 

Mengden og kvaliteten av overvannet setter betingelser for mulig utnyttelse av vannet. Overvannets kvalitet 

påvirkes av areal- og materialbruken. Eksempelvis er mengden miljøgifter i overvannet sterkt knyttet til 

trafikkmengde. Takvann vil normalt ha en god kvalitet for rekreasjonsformål. Spesielle materialtyper i 

bygg som kommer i kontakt med overvannet, kan tilføre stoffer med uheldig effekt. Overvannsmengden 

bestemmes av tilrenningsarealets størrelse og karakter. 

20 


Urbant overvann er karakterisert ved at det inneholder mange forurensningsstoffer med ulike egenskaper 

mht. virkning på vannkvaliteten og i forhold til rensetiltak. De aktuelle forurensningsstoffene i overvann er: 

- partikler 

- næringssalter (nitrogen og fosfor) 

- salt (vintervedlikehold) 

- olje 

- miljøgifter (tungmetaller, organiske mikroforurensninger) 

- bakterier 

De viktigste styrende parametre for behandling av overvann til rekreative formål, er innholdet av partikler 

(grumsethet) og fosfor (algevekst). 

Et annet karakteristisk trekk ved overvann er at avrenning kun skjer i korte perioder (ca. 5 prosent av tiden) 

og da oftest med store mengder vann i løpet av kort tid. Dette setter særlige krav til konstruksjoner for 

håndtering av overvannet (bortledning, fordrøyning, rensing). 

Erfaringsmessig kan algevekst, grumsete vann etter regn og oksygenmangel i bunnvannet under lengre 

tørrværsperioder medføre uønsket vannkvalitet i urbane dammer (fig.29). Aktuelle tiltak for å oppnå en 

akseptabel vannkvalitet går på forbehandling (rensing) av overvannet, materialbruk samt riktig utforming og 

drift av dammer. 

Den viktigste overvannstilførselen kommer fra tette flater, men ved mye nedbør og snøsmelting vil også grønne 

arealer ha en viss overflateavrenning. Aktivitetene på disse flatene vil være bestemmende for overvannets 

kvalitet. De aktuelle kildene til forurensning i overvannet er: 

- biltrafikk (eksos, dekk- og veislitasje, oljespill) 

- veivedlikehold (salting, strøing) 

- atmosfærisk nedfall (industri etc) 

- utendørs konstruksjoner (utløsning av stoffer) 

- gjødsling av grønne arealer 

- bilvask/husvask 

- dyreliv (hundehold, fugler) 

- akutte utslipp (uhell) 

- generell forsøpling 

Behov for vannkvalitetsforbedrende tiltak 

I tabell 1 er det satt opp en oversikt over forventet vannkvalitet på Fornebu samt gjeldende kvalitetskrav for 

ulik bruk. Kravene baserer seg på gjeldende klassifisering av ferskvann (SFT, 1997). Forventet vannkvalitet 

er basert på arealfordelingen på Fornebu og aktuelle veiledende verdier for stoffkonsentrasjoner i overvann 

(Larm/Lindholm, 2003). Effekten av rensetiltak er basert på bruk av enkle naturbaserte løsninger. 

Tabell 1 viser at overvann uten rensetiltak ikke vil tilfredsstille de aktuelle bruksformål. Med rensing vil 

overvannet være egnet for rekreasjon/økosystem. Partikkelinnholdet ligger rett i overkant av veiledende 

grense, men er å betrakte som tilfredsstillende. Oksygeninnholdet i bunnvannet kan bli for lavt og det er 

derfor nødvendig med en teknisk løsning for oksygentilførsel i lengre tørrværsperioder. Den mest kritiske 

parameteren synes å være oksygenkonsentrasjonen på grunn av dets umiddelbare effekt på dyrelivet i vann. 

Kravene for bading vil derimot ikke være oppfylt. Det er ikke tilgjengelig opplysninger om bakterieinnhold 

i overvann, men overvann vil innholde en del bakterier fra dyreliv. I urbane områder er hundehold og 

ansamling av fugl viktige kilder. Skal overvannsdammer benyttes til badeformål, må det settes inn betydelige 

vannrensetiltak for å tilfredsstille kravene for badevann, spesielt for næringsinnhold og bakterieinnhold. 

I sentraldammen på Fornebu legges det ikke til rette for bading fordi slik bruk vil være ressurskrevende 

driftsmessig. Det er en forutsetning for å oppfylle de ønskede bruksformål at enkle rensetiltak og tiltak for å 

sikre god oksygentilstand i vannet gjennomføres. Oksygen kan tilføres ved ulike luftetiltak (eks. returpumping 

av vann) eller ekstern vanntilførsel. Sistnevnte vil også være gunstig i forhold til å begrense algevekst på 

sommeren (fig.31). 


21

Tabell 1. Forventet vannkvalitet og egnethet for ulike bruksformål – eksempel sentraldammen Fornebu. 

Parameter 

Tarmbakterier 

antall/100 ml 

Partikler (suspendert stoff) 

mg/l 

Siktedyp, m 

(basert på algemengde) 

Totalfosfor, µg/l 

- i overvannet 

- i sentraldammen 

Klorofyll a (algemengde i 

dammen), µg/l 

Tilført overvann 

u/rensing 

Tilført overvann 

m/rensing 

Egnethet bading 

Egnethet opplevelse/ 

økosystem 

? ?

Figur 22. Prinsippskisse for vått overvannsbasseng. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 23. Prinsippskisse av filtrerings-/infiltrasjonsløsning (tørr renseløsning) med eksempel på styrt utledning av renset overvann 

til bekk/kanal. 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 24. Infiltrasjonsløsning (tørr løsning) for rensing av overvann 

ved Rv174 Gardermoen. Innløpet til høyre i bildet. 

Figur 25. Prinsippskisse av vegetativ renseløsning 

(vegetasjonssone). 


23

De nevnte rensemetodene gir reelle muligheter for å nytte overvannet til rekreasjonsmessige formål samt 

å lede overvann ut til naturlige resipienter (sjø, vann, våtmarker). Alle metodene bør kombineres med 

forsedimentering og eventuelt oljeavskilling i forkant. 

Overvann fra ulike overflater har ulik forurensningsgrad (takvann kontra veivann). Når overvann med 

ulik forurensningsgrad skal ledes til en felles dam, bør man unngå å blande vanntypene og kun rense den 

vannstrømmen som det forurensningsmessig er nødvendig å behandle. 

På Fornebu er det planlagt å lede overvann fra hovedveiene (indre ring) via våte rensebassenger før utledning 

til sentraldammen. I boligområdene kan det bli ulike behandlingsløsninger tilpasset den lokale situasjonen. 

Andre tiltak 

I tillegg til rensetiltak kan vannkvalitetsforbedringer oppnås ved å påvirke kilden til forurensningsstoffene. 

Mulighetene for påvirkning er imidlertid forskjellig for de ulike kildene. For et konkret utbyggingsprosjekt, 

er det særlig veivedlikehold, forsøpling, bilvask/husvask, gjødsling og utvendige konstruksjoner som det er 

mulig å påvirke i forhold til forurensningsgrad i overvannet. Et generelt krav må være at takmaterialer og 

andre utvendige konstruksjoner som er i berøring med overvann, ikke utløser uheldige stoffer til overvannet. 

Eksempelvis vil bruk av kobberbeslag og –takrenner være uakseptabelt pga høy kobberutløsning (kobber er 

svært giftig for vannlevende dyr). Drift av grøntarealer vil påvirke overvannskvaliteten i forhold til bruken av 

gjødsel og plantevernmidler. Bilvask og annen bruk av kjemikalier kan også medføre uheldig forurensning 

av overvannet. 

Aktuelle tiltak for å ivareta ønsket kvalitet på overvannet: 

● Rensing og fordrøyning av overvann fra utbyggingsområdene. Rensing kan oppnås i enkle naturbaserte 

løsninger som integreres i grøntstrukturen. Fjerning av partikler og fosfor vektlegges spesielt. 

● Materialer i utvendige konstruksjoner skal avgi minst mulig miljøfremmede stoffer til overvannet 

● Hyppig renhold av gater og sandfang 

● Begrense bilvask og annen bruk av kjemikalier 

● Vekstjord skal ha gode egenskaper for vannhusholdning og næringsomsetning 

● Minimum bruk av gjødsel og plantevernmidler på grøntarealer 

● Etablere vegetasjonsfilter i innløpet til dammer for å redusere algevekst (opptak av fosfor) 

● I dammer vil ekstern tilførsel av næringsfattig vann under langvarig tørrvær på sommeren, være 

gunstig for å begrense algevekst og samtidig sikre oksygentilgang til bunnvannet. Resirkulering med 

lufting vil også være gunstig for oksygentilstanden i bunnvannet. Disse tiltakene er imidlertid ikke 

noen forutsetning for etablering av dammer. 

4.3 Dimensjonering og utforming av dammer 

Vannkvaliteten i dammer står svært sentralt for å oppnå de rekreasjonsmessige og økologiske mål. Foruten 

kvaliteten på tilført overvann, har også størrelse og utforming av dammen stor betydning for vannkvaliteten. 

Sistnevnte virker inn på algevekst (eutrofiering) og oksygenforhold i vannet. Ønsket damareal og ønsket 

vannkvalitet representerer motstridende interesser i form av at for store dammer (lang oppholdstid) medfører 

risiko for uheldig algevekst. Ved utforming av dammer må det gjøres avveininger mellom de ulike hensyn 

for å få en optimal løsning. 

Viktige faktorer som må hensyntas ved utforming av dammer er; vannets oppholdstid (dimensjonering), 

vanndyp, oksygeninnhold i vannet, vannplanter (rotfestede) og gjennomstrømning. Fosforinnholdet i tilført 

overvann må reduseres til akseptabelt nivå gjennom de rensetiltak som planlegges. 

Følgende anbefalinger kan gis for utforming av dammer (Løvstad og Åstebøl, 2003): 

● Vannets oppholdstid bør ikke overskride 3 uker i vekstsesongen (spesielt juni – august). 

● Dammens middeldyp bør ikke overskride 1,5 m. Ved økende dyp øker faren for oppblomstring av 

blågrønnalger sterkt. 

● Dammer skal være grunne for å oppnå lufting av bunnvannet ved naturlig vindpåvirkning. I lange 

tørrværsperioder (spesielt vinter) bør bunnvannet luftes ved tekniske tiltak (resirkulering, fontene, 

ekstra vanntilførsel etc.) 

24 


● Det legges til rette for etablering av rotfestede vannplanter (makrovegetasjon) som i konkurranse med 

alger vil fjerne en del av næringssaltene (demper algeveksten). Det velges lokale planter og bassengbunn 

utformes slik at utviklingen av plantene fremmes. Det kan være gunstig å anlegge vannvegetasjonen på 

grunne partier (våtmarksfiltre) ved innløpene for å ta hånd om deler av det biotilgjengelige fosforet. 

● Bassenget utformes fysisk slik at langsgående gjennomstrømning fremmes og forhindrer at visse vannvolum 

får utilsiktet lang oppholdstid. 

● Fosforkonsentrasjonen – biotilgjengelig del – bør ikke være høyere enn 50 µg/l i innløpsvannet, tilsvarer 

ca 100 µg/l total fosfor. 

Oppgitt dimensjonering av dam (3 uker) skal forhindre vekst av blågrønnalger. Blågrønnalger har et lite 

estetisk utseende (flytende slimete matter) og gir en økologisk ubalanse i dammer. Dimensjoneringskriteriet 

forhindrer ikke vekst av andre typer naturlig forekommende alger (grønnalger/kiselalger). Ved gode 

vekstbetingelser danner disse algene flytende algematter, men dette kan fjernes fra vannoverflaten gjennom 

løpende driftsoppfølging. 

Dimensjonering av dam - eksempel sentraldammen på Fornebu 

Sentraldammen er utformet med basis i ovennevnte anbefalinger. Midlere ukentlig tilrenning i sommerhalvåret 

er beregnet som grunnlag for dimensjoneringen. 

Data for dammen: 

Middeldyp: 

1,2 m 

Innløpskonsentrasjon av total fosfor: 100 µg/l (før rensing 200 – 300 ug/l) 

” ” løst fosfor: 30-40 µg/l 

” ” biotilgjengelig 

fosfor (totalt reaktivt fosfor): 

30 – 60 µg/l 

Fosforkonsentrasjonen ligger i området vurdert som akseptabelt. Midlere avrenning til dammen i perioden 

juni – august er beregnet til 1245 m 3 pr uke. 3 ukers midlere akseptabel oppholdstid gir et damvolum på 

3700 m 3 . For perioden april – juni er midlere avrenning 945 m 3 pr uke som gir et akseptabelt vannvolum 

på 3000 m 3 . Perioden med lavest ukeavrenning er lagt til grunn for dimensjoneringen. Perioden april-juni 

er en produktiv periode for algevekst generelt. Dammen vil med dette ha et overflateareal på 2500 – 3000 

m 2 forutsatt en middeldybde på 1-1,2 m. For å sikre god oksygentilstand i bunnvannet i sentraldammen, 

planlegges resirkulering av vann med tilbakeføring via åpne renner til dammen. Det vurderes også muligheter 

for ekstern lokal tilførsel av grunnvann til dammen som beredskap for å sikre god vannkvalitet i lange 

tørkeperioder på sommeren. 

4.4 Evaluering av vannkvalitet i norske dammer 

Innledning 

I løpet av sommeren 2003 ble vannkvaliteten i 3 

overvannsdammer på Fornebu observert med ca. 2 

ukers mellomrom. Registreringsskjema med resultater 

ligger i vedlegg 1. Observasjonen omfattet faktorer 

i forhold til den visuelle opplevelsen av dammenes 

rekreasjonsmessige- og økologiske verdi. Det omfattet 

blant annet; vannets farge, forsøpling, begroing, 

fugl og visuelle bedømmelse av vannkvaliteten. 

Observasjonene er utført av Statsbygg infrastruktur 

Fornebu ved Ragnhild Aalstad og Petter Christensen. 

Følgende dammer er fulgt opp: 

Overvannsdam ved nye Snarøyveien 

Denne dammen tar i mot overvann fra Snarøyveien 

og fungerer både som rensedam og som Figur 26. Overvannsdam, Snarøyveien. 

landskapselement (fig.26). Langs den ene bredden 

er det lagt ut kokosmatter med vannplanter. I siste del av perioden har det vært anleggsvirksomhet i deler 

av nedslagsfeltet som trolig har medført økt tilsig av slampartikler. I utgangspunktet var det forventet mye 


25

grumsete vann pga. forurenset overvann fra veien og pågående anleggsdrift. I mai/juni var det en del nedbør, 

men til tross for tilførsel av partikkelholdig overvann, ble vannkvaliteten bedømt som ”akseptabel” på visuelt 

grunnlag. Etter kraftig regnvær har dammen gjenvunnet ganske bra kvalitet etter få dager. 

Dammen har hatt en positiv utvikling med økende siktedyp utover sesongen. Etter ferien har en tidvis 

kunnet se bunnen over hele dammen. Tidlig på sommeren kom de første innslag av bunnvegetasjon. Etter 

sommeren har det vært økende vegetasjonsetablering, Stor Blærerot (Utricularia vulgaris), uten at dette 

har vært sjenerende. Fra forsommeren har det vært noe vanninsekter i dammen. Med den innplantede 

vannvegetasjon har dammen hele perioden vært et positivt innslag i landskapet. 

Overvannsdam på Telenors nordside 

Denne dammen mottar kun takvann fra Telenorbygget 

(fig.26). Dammen er nyanlagt og har noe erosjon 

langs kantene på grunn av liten vegetasjonsetablering. 

Vannet har hele tiden vært ganske klart og det har 

bare vært en svak antydning til begroing. Det har 

vært lite vanninsekter. Det har ikke vært plantet inn 

vegetasjon i dammen og det har heller ikke vært noen 

naturlig innvandring i løpet av sommeren. 

Overvannsdam på Telenors sydside 

Denne dammen skal ta i mot overvann fra veier, plasser 

og grøntareale (fig. 28). Dammen og omkransende 

grøntareale er nyetablert. Vannkvaliteten skiller seg 

sterkt fra dammen under Snarøyveien, med vesentlig 

mindre siktedyp. Dette kan tyde på at dammen 

tilføres erosjonsmateriale fra det nye grøntanlegget. 

Dammen har bratte kanter med grus som delvis siger 

nedover den glatte membranen. Den positive effekten 

av speiling i vannflaten er liten fordi vannflaten 

ligger for dypt i terrenget. Perioden sett under ett har 

vannkvaliteten vært mindre god. 

Figur 27. Overvannsdam – kun takvann, Telenor nord. 

Oppsummering 

Overvannets opphav og utformingen av dammer 

har betydning for opplevd vannkvalitet. Takvann 

gir gjennomgående bedre vannkvalitet enn annet 

overvann. Med gunstig utforming av dammer i form av 

tett vegetasjonsetablering fra starten og slamsone ved 

innløpet har dam med forurenset overvann (veivann) 

Figur 28. Overvannsdam, Telenor sør. 

fremvist akseptabel til god vannkvalitet gjennom 

hele sommersesongen. Svak vegetasjonsetablering i 

dammen og på tilrenningsarealene (erosjon) og ustabile kantsoner i dammen, vil ha ugunstig virkning på 

vannkvaliteten. 

4.5 Erfaringer med vannkvalitet i utenlandske anlegg 

Albertslund kommune, Danmark 

Kommunen etablerte for flere tiår siden en rekke dammer for å fordrøye overvannsavrenningen. Med tiden 

har dammene fått en økende rekreasjons- og opplevelsesmessig verdi som en integrert del av grøntstrukturen. 

Flere dammer benyttes til sportsfiske. Dammene er også viktige leveområder for fugl. I tillegg har dammene 

en rensemessig funksjon som er viktig for beskyttelse av de lokale sårbare vassdragene. Dammene representerer 

således flerfunksjonsanlegg som medfører kryssende interesser i forhold til utforming og drift av anleggene. 

Dammene har generelt problemer med vannkvaliteten (algevekst) som følge av for stor næringstilførsel. 

Dette skyldes høy fosfortilførsel med overvannet og foring av fugl og fisk som beiter på dyreplankton. Det 

gjennomføres tiltak ved de høyest prioriterte dammene som består i regulering av fiskebestand, begrensninger 

26 


i foring av vadefugl og forbehandling av overvannet 

før utløp til dammene. 

For Rådhusdammen (fig. 29), som har høye kvalitetsmål, 

er det gjennomført rensetiltak oppstrøms dammen. 

Tiltaket besto av rensedam som var seksjonert 

i mindre enheter ved bruk av permeable voller 

beplantet med takrør. Målsetningen var å komme 

ned i 100 µg/l totalfosfor. Tidligere lå konsentrasjonen 

på 200-300 µg/l. Tiltaket hadde så langt gitt en klar 

forbedring i vannkvaliteten. 

Malmø, Augustenborg 

Augustenborg er et boligområde fra 50-tallet der det 

er gjennomført en betydelig opprustning av området 

inkludert et nytt overflatebasert overvannssystem. I 

tillegg er det benyttet en del grønne tak for å redusere 

overvannsavrenningen. Overvannet føres fra plasser 

og taknedløp via åpne renner til små dammer i 

gårdsrom. Erfaringen med dammer er at det oppstår 

algevekst (grønnalger) som flyter i vannoverflaten (fig. 

30). Dette skyldes trolig innholdet av næringsstoffer 

og vannets oppholdstid. Driftsoppfølgingen av 

dammene så ut til å være mangelfull. Grønne tak bidro 

også til algevekst i dammene på grunn av utvasking 

av gjødsel. Takene måtte gjødsles i forbindelse med 

etableringen av vegetasjonsdekket. 

Figur 29. Rådhusdammen i Albertslund kommune. Dammen 

omkranses av blant annet rådhuset og kulturhuset. Rensetiltak 

for å forbedre vannkvaliteten er iverksatt. 

Figur 30. Augustenborg, dam i gårdsrom med algevekst. 

I et nytt anlegg bestående av en åpen kanal som førte 

frem til en liten dam, var det lagt inn resirkulering 

av vannet kombinert med vannvegetasjon for å 

redusere næringsinnholdet i vannet. I tillegg var det 

fast driftsoppfølging av dammen. Erfaringen med 

vannkvaliteten i dette anlegget var så langt positiv 

(fig. 31). 

Malmø, Bo01 

Bo01 er en ny bydel i Malmø der det var høye 

målsetninger om å bygge fremtidsrettede boliger. 

Løsningen omfatter åpen overvannshåndtering og en 

del anvendelse av grønne tak. Bebyggelsen er skjermet 

for biltrafikk og en stor del av overflatene er steinlagt 

(tett bebyggelse med lite grønne arealer). Overvannet 

har i utgangspunktet en god vannkvalitet. Mange 

steder i bebyggelsen samles overvann i mindre 

dammer og fontener med resirkulering av vannet. 

Observert vannkvalitet var god (fig.32). 

København, Ørestaden 

Ørestaden er en ny bydel utenfor København 

sentrum. Tilsvarende som i BO01, er vann benyttet 

som et viktig element i byutviklingen, både ved 

håndteringen av overvannet og bruk av vann 

som utformingselement for opplevelse og bruk 

(store kanaler, kunstneriske anlegg med vann). 

Bydelen ligger i et våtmarksområde og det er bygget 

Figur 31. Dam i gårdsrom med god vannkvalitet (resirkulering 

og forbehandling av vannet, god driftsoppfølging av dammen) 

(Agustenborg, Malmø). 

Figur 32. Mindre overvannsbasseng i boområde med god vannkvalitet 

(Bo01 i Malmø). 


27

ede kanaler som tilføres overvann og vann fra 

omkringliggende våtmarksområder. Takvannet var 

definert som rent og ble sluppet direkte til kanalene 

(fig.33). Utbyggerne måtte imidlertid følge bestemte 

krav til taktekkingsmateriale for å unngå uheldig 

påvirkning av takvannets kvalitet. Alt overvann fra 

øvrige flater renses før det slippes til kanalene. Det var 

satt høye krav til vannkvalitet i kanalene. Kanalene er 

tiltenkt brukt til ulike vannaktiviteter (padling etc). 

4.6 Anbefalinger 

● Overvann fra ulike arealtyper har ulik forurensningsgrad 

som setter betingelser for aktuell 

utnyttelse av overvannet. Når vannkvaliteten 

ikke tilfredsstiller aktuelle brukskrav må det 

Figur 33. Kanaler i Ørestaden, ny bydel i København, med 

høye krav til vannkvalitet. 

gjennomføres tiltak mot selve forurensningskilden og/eller tiltak for rensing av overvannet. 

● Tiltak mot kilden kan bestå i; a) Bruk av utendørs materialer med minimal utløsning av uheldige 

stoffer b) Minimalt forbruk av gjødsel og plantevernmidler på grøntarealer c) Hyppig renhold av gater 

og sandfang d) Unngå bilvask og annen bruk av kjemikalier 

● Rensetiltak for overvann bør bestå av enkle naturbaserte løsninger kombinert med nødvendig forbehandling 

av overvannet for fjerning av grovslam og oljerester. 

● Dimensjonering og utforming av dammer for rekreative formål; a) Dimensjoneres ut fra vannets 

midlere oppholdstid på sommeren – maks. 3 uker (spesielt perioden juni – august) b) Maks 1,5 m 

middeldyp c) Avlang form med god gjennomstrømning i tverrsnittet (unngå soner med stillestående 

vann) d) Etablering av rotfestede planter ved innløpene (vegetasjonsfilter) og langs kantene (gruntsone) 

e) Konsentrasjonen av biotilgjengelig fosfor (P) bør ikke overskride 50 µg/l i innløpsvannet (tilsvarer ca 

100 µg/l total fosfor) f) Lufting av bunnvannet i lange tørrværsperioder sommer/vinter 

5. Drift 


Forutsetningen for at åpne overvannsløsninger blir positive miljøelementer er blant annet at de er utformet 

med tanke på drift, og at de driftes på en hensiktsmessig måte. For å ivareta hensynet til drift ved etablering 

av slike løsninger, er det innhentet driftserfaringer fra åpne overvannsanlegg i områder med sammenlignbare 

klimaforhold. Det er lagt størst vekt på erfaringer som omfatter følgende forhold: 

- Vinterdrift (is- og snøproblemer) 

- Uttørking i sommerhalvåret 

- Forsøpling og tilgroing 

Erfaringer er innhentet for ulike overvannselementer: 

- Renner og kanaler 

- Fordrøyningsanlegg 

- Dammer 

Anlegg som inneholder ett eller flere av disse elementene er vurdert med hensyn til driftserfaringer. 

I foreliggende prosjekt startet arbeidet med identifisering av et utvalg representative åpne overvannsanlegg i 

Norge og Sverige. Anlegg i Osloområdet ble besøkt og erfaringer ble innhentet fra eiere og driftsansvarlige. 

Anleggseierne for de øvrige anleggene i Norge og Sverige ble kontaktet pr telefon. Dette skjedde vinteren og 

våren 2003. Resultatet av registreringene er sammenstilt i vedlegg 2. 

I mai 2003 ble det foretatt en studietur til en rekke overvannsanlegg på Sjælland i Danmark og i Skåne i 

Sverige. Driftsmessige erfaringer fra studieturen er innarbeidet i rapporten. 

I forbindelse med forskningsprogrammet Hydra, som var initiert av NVE, ble det blant annet samlet inn 

28 


driftserfaringer fra overvannsanlegg i Norge, Sverige, Skottland, Canada og USA. De anleggene som ble 

besøkt er beskrevet i Hydra-rapportene T01 og T03 (Endresen, 1997/98). Relevante erfaringer er tatt med i 

denne rapporten. 

Med noen få unntak er samtlige anlegg som ligger til grunn for rapporten, besøkt. 

5.2 Erfaringer fra drift av åpne overvannsanlegg 

Fordrøyning 

Når tilløpet til overvannsanleggene er større enn dimensjonerende tilløp, eller de normale vannveiene er 

tilstoppet av is eller sand, vil det kunne oppstå oversvømmelser. Det er viktig at det planlegges alternative 

vannveier som i slike tilfeller ikke gir uakseptable oversvømmelser eller vanninntrengning i kjellere etc. 

Tilløpet til renner må fordrøyes ved sterk nedbør for å unngå at dimensjonerende vannføring overskrides. 

Alternativt må rennene ha avlastning til terreng eller fordrøyningsbasseng. Avlastet og fordrøyd vannmengde 

må over tid tilbakeføres til overvannssystemet. 

Fordrøyningen kan skje i: 

● Åpne dammer (våte/tørre) 

● Lukkete bassenger som for eksempel i store rør 

● Steinmagasiner 

I utlandet er det ikke uvanlig at lekeplasser, parkområder og parkeringsarealer benyttes som flomvannsbassenger, 

såkalte ”tørre” bassenger. At slike områder settes under vann en kortere tid i forbindelse med ekstreme 

værforhold, anses for å være fullt forsvarlig. Publikum benytter likevel ikke områdene under slike forhold. Der 

man ønsker å ha overvannet i dagen, må fordrøyningsanlegg utformes med tett bunn. Etter avsluttet nedbør 

skal vannet tilbakeføres kontrollert til det åpne overvannssystemet. Anleggene må ha utløpsarrangement 

som gir styrt videreføring av vannet. Utløpsåpninger må ikke være så små at de lett tettes til. De må enkelt 

kunne inspiseres. 

Figur 34 viser en basketballbane og lekeplass som 

i gjennomsnitt er oversvømmet en gang pr år. 

Figur 35 og 36 viser parkområder som benyttes for 

fordrøyning av flommer. 

Erfaringene med slik anlegg er at de fungerer godt, 

men det er viktig at denne type fordrøyningsanlegg 

ikke er i bruk så hyppig at gressmatter tar skade. 

Søppel kan tilflyte ved flom og arealene trenger 

ettersyn for å fremstå som attraktive bruksarealer. 

Renner og kanaler 

De fleste rennesystemer fungerer meget bra med 

hensyn til oppsamling og transport av overvann. 

Større renneanlegg oppleves som positive element i 

Figur 34. Baseballbane/lekeplass benyttet for kontrollert oversvømmelse 

og fordrøyning (USA). 

Figur 35. Areale i parkområde benyttet til kontrollert 

oversvømmelse og fordrøyning (USA) 

Figur 36. Parkmessig opparbeidet område benyttet til kontrollert 

oversvømmelse og fordrøyning (Lakemont Park, USA). 


29

olig- og bymiljøet. I noen tilfeller er det registrert 

driftsmessige problemer som følge av uheldig 

utforming av rennesystemene. 

I mange overvannsanlegg har det vært vanlig å benytte 

leire for tetting under renner. Det er imidlertid flere 

eksempler på at leirtetting ikke er tilstrekkelig for å 

hindre utlekking. I ettertid har det vært nødvendig å 

erstatte leirtettingen med membran. 

Tilførsel av sand og grus fra arealer som strøs om 

vinteren oppleves som et problem (fig.37-40). Ved 

stor tilførsel bør det etableres slamfeller/sandfang 

for å begrense tilførselen til rennene. Rennesystemer 

bør også utformes slik at renhold kan utføres 

enkelt. Dekorative elementer bør ikke plasseres i 

rennene da disse lett medfører ansamling av slam 

og løv. Forsøpling av rennesystemene er generelt 

sett ikke registrert som noe stort problem, men det 

forekommer. På enkelte anlegg er det behov for 

renhold en til to ganger pr uke. 

Figur 37. Renne i park, enkelt vedlikehold og enkel kryssing av 

renna (Oslo). 

Rister over renner bør unngås da det vanskeliggjør 

drift og vedlikehold. Figur 41 viser eksempel på en 

renne med rist som er utsatt for tilstopping og som 

det nok er vanskelig å holde ren. 

Det er ikke registrert lukt- eller insektsplager i 

forbindelse med renner. 

Det er viktig at renner, som ikke til stadighet er 

vannførende, ser tiltalende ut også i tørr tilstand. 

Ved noen anlegg tilføres rennene drikkevann eller 

overvann resirkuleres for å gi rennene et pent preg 

også i tørrvær. 

Vintersituasjonen krever spesiell årvåkenhet og 

rutiner for snørydding av rennesystemer for å 

opprettholde fri passasje for overvannet ved regn og 

snøsmelting. Overgangen mellom arealer med fast 

dekke og grøntarealer er utsatt for tilstopping om vinteren 

og krever spesiell oppmerksomhet under snørydding (fig. 

42). 

Figur 38. Dyp betongkanal i boligfelt med ansamling av 

søppel og slam, vanskelig å vedlikeholde (Augustenborg, 

Malmø,). 

Det finnes eksempler på svært smale renner i fast dekke 

der det har oppstått behov for installasjon av varmekabler 

for å hindre tilfrysing på vinteren. Slike renner er også 

sårbare for tilslamming og bør derfor unngås. 

Figur 39. Betongrenne med ”utsmykning” i bunnen, stor 

ansamling av løv i renna (Augustenborg, Malmø). 

30 


Figur 40. Mindre betongrenne for takvann med ”utsmykning” i 

bunnen (tilslammet) (Augustenborg, Malmø). 

Figur 41. Eksempel på renne med rist som er vanskelig å holder 

ren (Augustenborg, Malmø). 

Figur 42. Overgang mellom steinsatt renne i boligfelt til 

graskledd kanal i parkområde. Kanalen har utløp til dam i 

parken (Eos, Helsingborg). 

Figur 43. Vann i park - Alexander Kiellands plass. (Foto: Oslo 

kommune). 

Erfaringer fra drift av dammer 

I mange overvannsanlegg har det vært vanlig å benytte leire for tetting under dammer. Det er samme 

erfaring som for renner at leirtetting av dammer ofte ikke er tilstrekkelig for å hindre utlekking. Anlegget 

ved Alexander Kiellands plass (Oslo) (fig.43) er et eksempel på at leirtetting ikke er tilstrekkelig. Her er det 

flere dammer i serie, men vannet når sjelden frem til den siste dammen. Uttørking av dammer om sommeren 

er ikke noe problem når bunnen er tett. Etterfylling kan være aktuelt hvis det er ønskelig å kompensere for 

fordampingen (maks. 20-25 cm). 

Erfaring viser at bading må forventes såfremt vannkvaliteten ser innbydende ut og breddene til-later adkomst. 

Flere anlegg har for høye bakterie-konsentrasjoner i forhold til kravene til badevann. Selv om bading ikke 

tillattes, må sikkerheten for barn ivaretas. Vanndybden nærmest land bør være svært liten, kanskje bare 20 

cm. Bunnen bør helle svakt utover. Over strandlinjen bør skråninger være så slake at barn ikke kan rulle mot 

dammen. Dammer som ikke oppfyller disse retningslinjene, må som regel inngjerdes. 

Ved Telenorbygget på Fornebu er det anlagt en dam hvor det er meningen at barn skal kunne vasse (fig. 

27). Denne dammen tilføres kun vann fra takflater. I dammen i Middelalderparken i Oslo er bading vanlig. 

Denne tilføres drikkevann med resirkulering og rensing av hensyn til vannkvaliteten. Ved de øvrige registrerte 

damanleggene i denne rapporten, er bading ikke tillatt. For å kunne tillate bading i åpne overvannsanlegg 

kreves det normalt omfattende rensing og jevnlig ettersyn av anlegget. 

Forutsatt at dammene har gjennomstrømning, er det vanligvis ikke lukt- eller insektsplager knyttet til 

dammene. Forsøpling oppleves generelt ikke som noe problem. 

Ved enkelte større damanlegg blant annet i Sverige og USA, har man lagt forholdende til rette for etablering 

av fuglekolonier. Dette har tydeligvis ikke medført forurensningsproblemer ved disse anleggene. Ved noen 


31

norske anlegg, Middelalderparken og Frognerparken, har man imidlertid problemer med forurensning fra 

fugler. 

Selv svært små oljemengder gir synlig oljefilm. Tynn oljefilm, som skyldes avrenning fra trafikkarealer, 

kan påvises i noen damanlegg. Disse anleggene har ikke hatt forbehandling av overvannet før tilløp til 

dammene. 

Dammer, som skal være i drift året rundt, må være så 

dype at de ikke bunnfryser vinterstid. Figur 44 viser 

et isdekket damanlegg. Istykkelser på 0,2 - 0,5 m er 

ikke uvanlig ved slike anlegg. Inn- og utløp må være 

utført slik at dammene kan motta vann på vinterstid. 

I rensedammer er dykkede inn- og utløp vanligvis 

benyttet. I vårløsningen kan dammene bli tilført 

smeltevann over islaget og overvann må da kunne 

ledes bort via overløp. 

Dammer tilføres i større eller mindre grad partikulært 

materiale. Hovedparten av materialet avsettes 

nær innløpet. I dammer som tilføres mye partikulært 

materiale (eksempel rensedammer), bør ha en slamsone 

med fast bunn der slammet kan fjernes ved 

Figur 44. Tilfrosset damanlegg (E18, Akershus). 

slamsuging. Det vil være behov for rengjøring av slamsonen hvert 2 – 5 år. Noe slam vil også bli avsatt etter 

slamsonen. Man regner vanligvis med at hoveddammen må rengjøres etter ca 15 - 25 års drift. 

Ved ett anlegg, Klosterenga (Oslo), er fjerning av løv hovedproblemet. Løvet må her fjernes to ganger pr år. 

Gjengroing og algevekst er et problem ved enkelte anlegg. Spesielt anlegg med for liten gjennomstrømning 

og høyt innhold av næringsstoffer, har problemer med algevekst (fig. 30). Flytende algematter og stor tilvekst 

av høyere vegetasjon bør fjernes som del av driften. 


● Renner og dammer må utføres med tett bunn for å hindre utlekking. Tetting med leire er ikke 

tilstrekkelig. 

● Renner, som ikke til stadighet er vannførende, må utformes slik at de er positive innslag i miljøet også 

uten vann. Eventuelt kan rennene utformes slik at de ikke oppfattes som renner i tørr tilstand, det vil si 

at sidekantene gjøres så slake at rennene lett passeres med for eksempel sykkel og barnevogn. 

● For å hindre oversvømmelser og regulere vannføringen i sentrale vannveier, bør tilløpet til disse 

fordrøyes. Dette vil også redusere vannstandsvariasjonen i dammer og utjevne avløpet herfra 

Fordrøyningen kan for eksempel skje i såkalte ”tørre” basseng, det vil si fordrøyning på arealer som til 

vanlig er tørre, men som tillates oversvømmet i en kortere tid ved sterk nedbør. 

● Det bør treffes tiltak som forhindrer at sand fra strøing av plasser og veier tilføres renner og dammer. 

● Renner bør utformes slik at renholdet blir enklest mulig. Forholdene bør legges til rette for maskinelt 

renhold. Dekorative elementer plassert i rennene bør unngås da slike innslag ofte medfører søppel- og 

slamansamling og vanskeliggjør renholdet. Mindre renner i fortauer og over plasser bør ikke tildekkes 

med rister da dette fordyrer renholdet. Svært smale renner i fast dekke er heller ikke å anbefale pga av 

tilslamming og tilfrysing. Bruk av kjemikalier for å hindre begroing er ikke å anbefale ut fra et 

miljømessig ståsted. 

● Overvannsanleggene skal baseres på helårsdrift. Dette innebærer blant annet at parkdammer må være 

så dype at de ikke kan bunnfryse. Inn- og utløp må være utført slik at dammene kan motta vann på 

vinteren. 

32 


● Dammer og kantsonene rundt må utformes i forhold til om bading er ønsket eller ikke. Erfaringer 

viser at når forholdene ser tiltalende ut og tilgjengeligheten er god, resulterer dette i bading. Selv om 

bading søkes unngått, må kantene utføres slik at barn ikke kommer til skade om de faller ut i dammen. 

● Dammer bør ha en slamsone ved innløpet som er utformet for slamfjerning. 

6. Lokale løsninger for boligområder 


Mye overvann skapes i boligområder (tak, plasser etc) og overvannshåndteringen må sees i sammenheng med 

både den interne utnyttelsen av overvannet i boligområdet og utledningen av overvann fra boligområdet 

til for eksempel grøntområder. På Fornebu er boligområdene den viktigste leverandør av overvann til 

grøntområdene. Planene for utnyttelse av overvann i grøntområdene samt hensynet til verneområdet, setter 

krav til utledningen av overvann fra boligområdene. Kravene går på oppsamlingen av overvann, avrenning 

(intensitet) og vannkvalitet. Overvannet er også en ressurs for boligområdene. 

I etterfølgende beskrivelse av prinsippløsninger for boligområder, er aktuelle planer for Fornebu benyttet som 

eksempel (kfr. kap. 2). 

6.2 Premisser for utledning av overvann fra boligområder 

Etablering av åpne overvannsløsninger i grøntområdene forutsetter at overvannshåndteringen i 

utbyggingsområdene er nøye tilpasset totalløsningen for hele sentralområdet. I henhold til mål for 

utforming og funksjon for overvannssystemet i grøntområdene på Fornebu, må utledningen av overvann fra 

boligområdene ivareta følgende premisser: 

● Overvann fra tette flater skal ledes ut til grøntområdene (sikre vanntilgangen) 

● Terrenghøyder i utbyggingsområdene må tilpasses aktuelle overvannsløsninger og terrenghøyder i 

grøntområdene (korridorene) 

● Gjennomføre enkle rensetiltak for fjerning av forurensninger i overvannet. Sand fra strøing av gangveier, 

plasser etc om vinteren må også fanges opp før utledning av overvannet til grøntområdene. 

Takvann kan ledes direkte til grøntområdene uten forbehandling. 

● Fordrøyning av overvannet før det slippes ut i grøntkorridorene. Fordrøyning kan oppnås ved å utnytte 

plener, lekeplasser og aktuelle friarealer, eller ved dammer og kanaler med permanente vannspeil. 

● Unngå materialtyper eller kjemikaliebruk som på en uheldig måte forringer overvannskvaliteten. 

● Vasking av bil der avløpet ledes til overvannssystemet i grøntområdene, er ikke akseptabelt. 

● Begrense bruk av salting på veier og plasser. 

● Grøntarealene driftes med minimal innsats av gjødsel og plantevernmidler for å unngå uheldig 

påvirkning av vannkvaliteten. 

6.3 Åpen overvannshåndtering i boligområder 

Utforming, forutsetninger, rammebetingelser 

Det foreligger ikke konkrete planer for utforming av boligområdene på Fornebu, men det anses som sannsynlig 

at følgende prinsipper for utforming vil gjelde: 

● De fleste boligområdene vil være avgrenset av veier på 2 eller 3 sider. De fleste av områdene vil grense 

mot grøntdrag på en side. 

● Bebyggelsens fasade vil ligge helt ut mot regulert vegkant. 

● Parkering vil skje i parkeringskjeller. Det vil antagelig være parkeringskjeller under store deler av hvert 

område. 

● Det vil være svært lite kjøreveier internt i områdene. Biltrafikken skal raskest mulig ned i 

parkeringskjeller 

● Interne grøntområder og gangveger vil som regel ha kontakt med grøntdrag. 


33

Med disse forutsetningene er en åpen overvannsløsning skissert for et eksempelområde (fig.45). 

Avrenning fra grøntområder og gangveier 

Områdene utformes høydemessig slik at avrenning kan skje mot grøntdrag. Avrenning skjer på overflaten, 

langs kantstein på gangveg eller i åpne renner og kanaler. Ved å legge inn terskler kan permanente 

vannspeil anlegges. Riktig utforming av vannveiene blir viktig. Overvannet ledes via løsninger for rensing 

(partikkelfjerning) og fordrøyning før utledning til grøntstrukturen. 

Avrenning fra kjøreveier internt i boligområdene 

Kjøreveiene vil være korte og ha fall ned mot kjellernivå. Det vil bli små overvannsmengder fra kjøreveiene. 

Overvannet må fanges opp før innkjørsel til kjeller. Dette må antagelig håndteres sammen med drensvann 

fra bygningene. 

Takvann 

Det legges opp til utvendige taknedløp med utkaster til terreng. Inne i områdene vil takvannet renne 

sammen med overvannet fra gangveier og grøntområder og føres gjennom renner, kanaler og dammer til 

grøntdragene. Takvann fra fasader som vender mot offentlig vei føres i egen renne langs fasadene og ut i 

grøntdragene. Takvannet blandes ikke med annet vann og kan ledes direkte ut i grøntstruktur uten rensing. 

Der denne løsningen ikke er mulig, føres takvannet i renne over fortau og ut i gata. Vannet renner så i en 

eller annen form for renne langs gata, eventuelt bare langs kantsteinen frem til nærmeste grøntdrag der 

vannet renses. Generelt bør takvannet ikke blandes med overvannet i gatene da dette øker dimensjoneringen 

av rensetiltak for gatevannet. 

Drensvann fra byggene 

Drensledningene rundt husene ligger på nivå med bunn kjeller. Dette vannet må derfor av høydemessige 

årsaker gå i ordinære overvannsledninger. Der hvor det høydemessig er mulig, får ledningene utslipp i dagen 

i bunnen av nærmeste grøntdrag. Det kan også være aktuelt å pumpe overvannet opp til nærmeste renne i 

grøntdraget. Det vil som regel være små overvannsmengder. Det kan også være aktuelt å føre drensvannet i 

egen ledning i samme grøft som spillvannsledningen. Valg av løsning avhenger av terreng og høyder. 

Drenering av vannkummer 

Vannkummene inne i boligområdene må være drenert. Aktuell løsning må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Drensvann kan føres sammen med øvrig husdrenering ut i grøntdragene eller i overvannsledning i samme 

grøft som vannledning til nærmeste hovedledning eller ut i grøntdragene. 

Drift og vedlikehold 

Drift og vedlikehold er et sentralt spørsmål ved bruk av åpne løsninger (renner, kanaler og dammer). Vannveier 

(renner) på fast dekke forventes ikke å kreve noe ekstra vedlikehold utover det som normalt gjøres på tette flater 

(feiing, fjerning av løv). Fordrøyningsmagasin vil kreve ettersyn av inn- og utløpsarrangementer. Vinterdriften 

vil omfatte mange av de samme aktiviteter som ved konvensjonelt system mht. fjerning av snø/is på tette 

flater, men prosedyrene må tilpasses de aktuelle overvannselementenes funksjon. Eksempelvis må snølegging 

sees i sammengheng med avrenning under snøsmelting. Overgangen fra fast dekke til grøntområder kan 

kreve ekstra oppfølging for å unngå ising. 

Når det gjelder registrerte driftserfaringer vises det til kapittel ”Drift”. 

Generelt betraktes åpne anlegg å ha driftskostnader på samme nivå eller lavere enn tradisjonelle lukkede anlegg. 

Byggekostnadene forventes ikke å være høyere enn for tradisjonelle anlegg. For sentralområdet på Fornebu 

ble åpen løsning kalkulert å være 30% lavere enn tradisjonell lukket løsning (Simonsen et. al, 1999). Den 

åpne løsningen inkluderte også kostnader for bygging av rense- og fordrøyningstiltak og sentraldammen. 

Estetikk og bokvalitet 

I utearealer er innslag av vann som regel en hovedattraksjon for alle brukere. Eksempler fra andre land viser 

at godt utførte overvannsanlegg i form av renner og dammer bidrar til å gjøre boligområdene mer attraktive 

og etterspurte. Dette fordrer at de mulighetene som åpne overvannsløsninger gir, utnyttes som fordeler og 

ikke som problem. 

34 


Figur 45. Eksempelplan for boligområde på Fornebu (sentralområdet). Prinsipper for åpen overvannshåndtering er skissert. 


35

Ved å vise vannets løp, fra takene og ut til grøntstrukturen og sentraldammen og videre til verneområdene, 

skapes en forståelse for naturens sammenhenger. 


Når det gjelder anbefalinger for utforming av åpne løsninger i boligområder, vises det til anbefalingene 

beskrevet for temaene estetikk, vannkvalitet og drift. 

Referanser 

Dreiseitl, H., Grau, D and Ludwig, H.C., 2001: Waterscapes – planning, building and designing with water. 

Birkhäuser, ISBN 3-7643-6410-6. 

Endresen, S., 1997/1998: Lokal og total overvannsdisponering. Betydning på flommer/Beskrivelse av anlegg, 

erfaringer med mer. HYDRA-rapportene nr T01 og T03 (NVE). 

Larm, T., 2003: Overvannsmodellen StormTac. KTH Stockholm. 

Lindholm, O., 2003: Miljøgifter i overvann fra tette flater, forslag til sjablongverdier og årlige 

overvannsmengder. SFT-rapport. 

Løvstad, Ø. og Åstebøl, S.O., 2003: Blågrønnalger i dammer og små innsjøer. 

SFT, 1997: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veiledning 97:04. 

Simonsen,Ø., Åstebøl,S.O., Hvitved-Jacobsen,T. og Eidsmo,T., 1999: Etterbruk Fornebu. Hovedplan 

infrastruktur overvann. 

Østengen & Bergo AS, 2000: Landskapsplan for Fornebuområdet. 

Åstebøl, S.O. og Hvitved-Jacobsen, T., 1998: Rensing av overvann fra veg. Aktuelle løsninger. 

Rapport utarbeidet for Vegdirektoratet (MISA-rapport 98/07). 

Åstebøl, S.O. og Hvitved-Jacobsen, T., 2002: Sustainable Stormwater Management at Fornebu – from 

airport to an industrial and residential area of the city of Oslo, Norway. (Utarbeidet for Statsbygg) 

Åstebøl, S.O. og Krogh, A., 2002: Overvåkning av rensebasseng ved E6 Skullerudkrysset, Oslo. (Utarbeidet 

for Statens vegvesen Stor-Oslo distrikt). 

Vedlegg: 1. Registrering av vannkvalitet i dammer på Fornebu sommeren 2003 

2. Erfaringer fra åpne overvannsanlegg i Norge og Sverige 

36 


Vedlegg 1 

Registrering av vannkvalitet i dammer på Fornebu sommeren 2003 

Dam: Snarøyveien Tilrenning: Snarøyveien, g/s-vei Byggeår: 2002 

Dato Værforhold i forkant 

1) 

Siktedyp 

2) 

Farge 

3) 

Begroing Søppel Fugl 

4) 

Opplevelse Kommentar 

cm 

vannkvalitet 

20.05 Regnbyger siste uke 60 Gulgrå Ingen, 0 Ingen Ingen Akseptabel Anleggsarbeide pågår v/brua– 

partikkelavrenning v/nedbør 

27.05 En del regn siste uke 70 cm Gulgrå Ingen. 0 Ingen Ingen Akseptabel Fortsatt anleggsarbeid, søle på 

gangveien. 

12.06. Regnbyger + rel mye 

sol siste uke. Rel 

100 cm Gulgrå Tiltak-ende. 

Spirer, gress 

Ingen 1 linerle God Økende dyreliv: Vannkalver (?), 

snegle, små biller, pollenstøv. 

kjølig. 

og ullen 

vekst 

20.06 Opphold, tørt vær Meget god Gulgrå Noe (1) Lite Ingen God 

sikt 

26.06 Kraftig regn 70 cm Gulgrå Noe (1) Lite Linerle Akseptabel De første vannplanter i 

overfl aten 

30.06 Regn 70 – 80 cm Gulgrå Noe (1) Lite Insekter, 

vann-løpere 

Akseptabel Stor Blærerot (Utricularia 

vulgaris) ved innløpet 

05.07 Varm sommer > 1,5 m Grågrønn Tiltak-ende Lite Mye gåsekskrementer 

12.07 Varmt, tørt > 1,5 m Grågrønn Økende 

over og 

under vannfl . 

12.08 Varmt, tørt > 1,5 m Gulgrå Noe Stor 

Blærerot 

03.09 Tørt, pent > 1,5 m Gulgrå Noe Stor 

Blærerot 

God 

Årsbeste - Ser nå bunnen over 

det hele 

Anleggsvirksomhet ved 

Snarøyveien 

Lite - God Sikten ytterligere forbedret 

Lite - God 

(meget god) 

Lite - God 

(meget god) 

Bedre enn før sommeren 

Hurtig forbedring etter regnskyll 

1) 

Målt med siktedypsskive 

2) 

Gul, brungul, brunlig-rødlig brun, gulgrønn, grønn, gulgrå, grå, klar (farge måles mot siktedypsskiva ved halve siktedypet) 

3) 

Type 0: Ingen synlig begroing 

Type 1: Belegg på sedimentet. Blågrønnalgene kan danne blågrønne, brunlige eller nesten svarte slimaktig tynne belegg på sedimentoverfl aten. Senere kan 

disse fl yte opp til vannoverfl aten. 

Type 2: Mindre eller større matter som fl yter på vannoverfl aten. De grønne kan være forskjellige grønnalger, spesielt hvis de ikke er spesielt slimete å ta på. 

Er de slimete og har en mer blå-grønn, brun eller svart farge kan det være blågrønnalger. 

4) 

Dårlig (1), akseptabel (2), god (3). Helhetlig bedømmelse av vannkvaliteten i forhold til opplevelse/rekreasjon. Søppel, fugl, 

vannvegetasjon og damutforming inngår ikke i bedømmelsen 


37

Dam: Telenor N Tilrenning: Tak Byggeår: 2002 


1) 

Siktedyp 

cm 

2) 

Farge 

3) 


4) 

Opplevelse 

vannkvalitet 

Kommentar 

20.5 Regnbyger siste uke Meget stort Klar/grå Ingen (0) Noe Ja, grågjess God Næringsfattig, ingen vegetasjon 

fl ytesøppel 

27.05 En del regn siste uke 2 m (?) Klar/ Ingen (0) litt Nei God 

Grønngul 

12.06. Regnbyger + mye sol 

sist uke. Rel kjølig 

Ca 2 m (?) Klar, grå Ingen (0) Rel 

mye 

Nei God Litt ”dødt”. Næringfattig, lite 

vegetasjon. 

26.06 Kraftig regn 2 m Klar/grå Ingen (0) litt Måker God Noen vannkalver 

30.06 regn 2 m Klar/grå Ingen (0) litt De første sivplanter 

05.08 Varm sommer 1,5 – 2 m Grågrønn Ingen (0) lite Gås Akseptabel/ 

god 

Klart redusert vannkvalitet i løpet 

av sommeren 

12.08 Varmt, tørt 1,5 – 2 m Grågrønn Ingen (0) lite - Akseptabel Sikten ytterligere redusert 

03.09 Tørt, pent 1,5 m Grå Ingen (0) lite - God Erosjon i kanten 

(meget god) 

1) 


2) 


3) 


Type 1: Belegg på sedimentet. Blågrønnalgene kan danne blågrønne, brunlige eller nesten svarte slimaktig tynne belegg på sedimentoverfl aten. Senere 

kan disse fl yte opp til vannoverfl aten. 



4) 

Dårlig (1), akseptabel (2), god (3). Helhetlig bedømmelse av vannkvaliteten i forhold til opplevelse/rekreasjon. Søppel, fugl, vannvegetasjon og damutforming 

inngår ikke i bedømmelsen. 

Dam: Telenor S Tilrenning: Vei, plasser, grøntanlegg Byggeår: 2002/2003 


1) 

Siktedyp 

2) 

Farge 

3) 


4) 

Opplevelse Kommentar 

cm 

vannkvalitet 

20.05 Regnbyger siste uke < 40 cm Grå Ingen (0) Noe Ingen Dårlig Nyanlagt, ustabile kanter 

27.05 En del regn siste uke 60 cm Gulgrå Ingen (0) Noe Ingen Dårlig 

26.06 Kraftig regn 50 cm Grågrønn Ingen (0) Noe Ingen Dårlig 

30.06 regn 60 cm Grågrønn Ingen (0) Noe Ingen Dårlig 

05.08 Varm sommer Ca 1 m Grågrønn Belegg (1) Lite Gås og Dårlig Litt slimete i bunnen 

måke 

12.08 Varmt, tørt Ca 1 m Grågrønn Belegg (1) Lite Ingen Dårlig Litt slimete i bunnnen 

03.09 Pent, tørt > 1m Gulgrå Belegg (1) Lite Ingen Dårlig Noe gras i kanten, belegg på 

bunnen 

1) 


2) 


3) 


Type 1: 

Belegg på sedimentet. Blågrønnalgene kan danne blågrønne, brunlige eller nesten svarte slimaktig tynne belegg på sedimentoverfl aten. Senere 

kan disse fl yte opp til vannoverfl aten. 



4) 

Dårlig (1), akseptabel (2), god (3). Helhetlig bedømmelse av vannkvaliteten i forhold til opplevelse/rekreasjon. Søppel, fugl, vannvegetasjon og damutforming 

inngår ikke i bedømmelsen. 

38 


Vedlegg 2 

Erfaringer fra åpne overvannsanlegg i Norge og Sverige 

Beliggenhet Navn Beskrivelse av anlegget 

Oslo 

Klosterenga 

økologiboliger 

Avansert våtmarksanlegg for fordrøyning og behandling av gråvann og overvann fra tette 

fl ater. Anlegget er veldig visuelt, og har fl ere elementer for transport og behandling av tilført 

vann. I drift fra år 2000. 

Oslo Bjølsen Studentby Åpent fordrøyningsbasseng anlagt mellom fl ere nybygg med studentboliger. Anlegget har 

vært i drift siden ferdig stillelsen i oktober 2002. Anlegget samler og fordrøyer takvann og noe 

overfl atevann. Anlegget ble etablert pga. meget lav restkapasitet på kommunens eksisterende 

overvannsledning i nærliggende Bergensgt. 

Kantvegetasjonen utgjøres av solide vannstauder. Sidene er plastret med rullestein, bunnen 

er tettet med tett duk. 

Anlegget ser pent ut og fungerer tilsynelatende bra, men driftsperioden har vært kort så 

erfaringsgrunnlaget er noe tynt. Anlegget oppleves meget positivt blant beboerne, og hyblene 

i 1.etg. inn mot anlegget er meget populære å bo i. 

Oslo 

Aleksander Kiellands 

plass 

Pent anlegg i nylig opprustet parkanlegg ved Aleksander Kiellands plass. Vannet går 

gjennom et lite fall øverst i parken og følger anlegget trinnvis nedover gjennom parken. 

Anlegget tilføres drikkevann. Planene med tilførsel av vann fra Ilabekken, som ligger i rør 

under parken, ble droppet pga dårlig vannkvalitet. 

Oslo Middelalderparken Dette er en kunstig anlagt dam med lave gressdekkede bredder ved middelalderruinene i 

Gamlebyen. Dammen tilføres drikkevann, vannstanden reguleres vha et fast overløpsnivå. 

Oslo 

Dammer i 

Frognerparker 

Det er et pent anlegg. De lave gressbreddene er meget godt egnet for soling og rekreasjon. 

Opprinnelig var dammen ikke tiltenkt bading, men den ble fort tatt i bruk til utstrakt 

badevirksomhet etter at anlegget sto ferdig. 

Frognerbekken ledes gjennom Frognerparken, og fører vann til innsjøene på oppsiden og 

nedsiden av hovedbroen i parken. Dette er et naturlig vassdrag (Frognerbekken) med grei 

utskifting av vannmassene. Anlegget er meget pent og har anslagsvis vært i drift i 60 år. 

Oslo Skullerudkrysset Skullerudkrysset ble anlagt i 1997-98. Krysset var det første åpne overvannsanlegg i Oslo 

knyttet til vei, anlegget er fremdeles det eneste i regionen. Skullerudanlegget mottar vann 

fra en strekning på 600 m 4-felts motorvei. Vannet går via et lukket sedimentasjonsbasseng 

med overløp til en åpen dam, deretter til Ljanselva. Vannkvaliteten som tilføres Ljanselva blir 

overvåket gjennom året. Anlegget fungerer godt, og vannkvaliteten ut av bassenget er meget 

god. 

Oslo Høyskolen i Oslo Kunstig bekk renner gjennom kvartalet. Et meget innbydende anlegg som gir liv til det 

skrånende indre gårdsrommet. Det er beplantning langs bekken (små trær), disse vokser fi nt. 

Anlegget tilføres drikkevann tilsatt klor og algemiddel, samt overvann fra tak og plasser. 

Anlegget er ca 50 meter langt og har vært i drift i 3-4 år. 

Anlegget stanses om vinteren. Det ser pent ut også om vinteren. 

Stavanger 

Rensedammer ved 

Stokkavannet 

Fem renseparker er etablert for å opprettholde vannkvaliteten og vannbalansen i 

Stokkavannet. Dette vannet er reservedrikkevannskilde for Stavanger, men noe belastet med 

ulovlig bading og tilførsler fra omliggende bekker. Overvann ledes nå via renseparkene for 

partikkelseparering, før det går til Stokka-vannet. Den første renseparken i Stokkavannet ble 

etablert i 1990, den siste i 2002. 

Oslo Aker brygge Store åpne steinsatte plasser med åpne renner, satt i drift i 1998. Det er anlagt både renner 

med fi rkant-tverrsnitt og rist, og U-formede åpne renner. 

Overvannet fra ytre deler av anlegget føres til sjø, mens vannet fra indre deler føres inn på 

kommunalt nett. 

Bærum Dam ved Snarøyveien Overvannsdam under ny Snarøyvei ved Telenors nybygg på Fornebu. Ferdigstilt i juni 2002. 

Trondheim 

Leangen bekken 

Brøset bekken 

Heimdalsbekken 

Pent anlegg, gir liv til området. 

Tre tidligere lukkede bekker er på visse strekk blitt gjenåpnet. Hvert strekk er på noen 100 

meter. 

Det dannes nytt landskap rundt bekkeåpningene, basert på naturlig vekst langs breddene. 

Veksten langs breddene reguleres stort sett naturlig, men noe vekst av hurtigvoksende or må 

ofte beskjæres. 

Bekkebunnen plastres med stein, og tettes med leire. 

Det er etablert turveier langs breddene, og bekkeåpningene oppleves som et positivt element 

blant befolkningen. 


39

Beliggenhet Navn Beskrivelse av anlegget 

Enköping 

Sverige 

Korsängfeltet 

Vannparken Korsängen har en vannfl are på 90 000 m 2 . Vannmagasinet er på 34 000 m 3 , og 

det er i tillegg en 54 000 m 2 fl omfl ate for oversvømmelse. Maksimal vanngjennomstrømning 

er 100 m 3 /time. Anlegget har vært i drift i 3 sesonger (år). Noe av hovedintensjonen med 

parken er å holde tilbake tungmetaller. 

Malmö 

Sverige 

Växsjö 

Sverige 

Tyresö 

Sverige 

Augustenborg og BO 

2001 med fl ere 

Linnékanalen 

Kolardammen 

Kommunen har en stor våtmark som mottar bla. overvann, denne har vært i drift i fl ere år. I 

tillegg har kommunen åpne overvannsanlegg i boligområdet Augustenborg og havneområdet/ 

BO 2001. 

Linnékanalen er anlagt som buffer mellom kjørebanene på en av hovedveiene inn til Växjö 

(trafi kk sikkerhets tiltak). Kanalen er ca 230 m lang og fungerer både for transport og magasinering 

av overvann. Kanalen har V-profi l og sidene er gresskledd. En bjørkeallè langs 

kanalen ble reetablert etter anleggs arbeidet. Ved kraftig regn skal vannet stige i kanalen, 

dette skjer 3-5 ganger i løpet av året. 

Kolardammen er en ganske stor dam i et parkanlegg nær Tyresö kommune. Anlegget tar 

i mot og behandler overvann fra sentrumsområdene. Anlegget ble ferdigstilt i 1998/99, og 

fungerer meget godt. 

Anlegget oppleves meget positivt blant befolkningen, parken er nå et ”promenadströk”. 

40

ÃƒÂ…pne overvannslÃƒÂ¸sninger - erfaringer og anbefalinger - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?