PÃ¥ grensen nr. 4/20122,0 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

et magasin fra tollvesenet 

nr. 4–2012 

Lukter penger 

I høst deltok Tollvesenet i en internasjonal 

valutakontrollaksjon. 

Valutahunden Ben er sentral i 

jakten på svarte penger. 

nyhet: import av bil 

Ved import av bil kan man nå kjøre på de 

utenlandske skiltene i 30 dager. 

aktuelt: Reduserte bilavgifter 

Det kommer endringer i både omregistreringsavgiften, 

engangsavgiften og vrakpanten. 

Tett på: Revisorforeningen 

Tollvesenets regelverk er omfattende. 

Samarbeid skal sikre god innsikt.

leder På Grensen 4-2012 

et magasin fra tollvesenet 

nr.01.2009 

leder 

Tollerutdanning og valutaaksjon 

Et blad fra 

Toll og avgiftsdirektoratet 

Postboks 8122 Dep., 0032 Oslo 

www.toll.no 

Tlf.: 22 86 03 00 

Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør Robert Haast 

Redaktør: Tore Skår 

Design og redaksjonell rådgivning: 

Millimeterpress 

Trykk: Grøset 

Opplag: 3500 eksemplarer 

Forsidefoto: Nyebilder.no 

Nynorsk bearbeiding: Språkverkstaden 

Korrektur: Slett og rett korrektur og 

språkvask 

ISSN 1891-2486 

Innspill eller spørsmål kan sendes til: 

tore.skar@toll.no 

Henvendelser om abonnement og 

adresse endring kan sendes til gerd.foss@ 

toll.no 

Dette magasinet er Svanemerket, som innebærer at 

trykksaken oppfyller kriteriene i henhold til en fellesnordisk 

miljømerking. Et Svanemerke betyr at denne 

trykksaken medfører mindre miljøproblemer enn andre 

produkter for bruk i samme hensikt. Det stilles også miljøkrav 

til emballasjen. Kriteriene revideres fortløpende 

etter hvert som ny kunnskap kommer til. 

Se www.ecolabel.no for mer informasjon. 

I fotoreportasjen får du denne gangen følge 

tollaspirantene på den delen av deres opplæring 

som handler om personkontroll og 

kjøretøykontroll. Om lag 20 aspiranter er 

nå inne i sitt første år av opplæringen. 

Tollerutdanningen er en etatsintern 

utdanning. Det er etaten selv som rekrutterer 

tollaspirantene, utarbeider pensum 

og undervisningsopplegg, og i de fleste 

tilfeller er det etatens egne fagpersoner 

som forestår selve undervisningen. Og de 

aspirantene som kommer inn på utdanningen 

er sikret jobb, forutsatt at de består de 

nødvendige eksamener og viser seg skikket 

til arbeidet. Utdanningen går over drøyt to 

år og er en blanding av teori og praksis. 

75 år 

I år har vi markert at det er 75 år siden Tollvesenet 

etablerte sin egen etatsskole. Det 

første kullet på 16 menn startet på en seks 

måneders opplæring i 1937 etter det som 

hadde vært en lang og kronglete vei for å 

få en egen tollerutdanning i Norge, med 

nesten 50 års tautrekking i Stortinget. I 

våre dager kjører vi fra ett til tre kull årlig, 

avhengig av behovene i tollregionene og de 

økonomiske rammene som Tollvesenet må 

forholde seg til. 

Man kan trekke mange linjer fra starten 

i 1937 og fram til i dag. Det å sørge for en 

effektiv vareførsel, beskytte samfunnet mot 

smugling av ulovlige varer og ikke minst 

å kreve inn inntekter til staten, er etatens 

hovedoppgaver også i dag. Men trafikkutviklingen, 

globaliseringen og den teknologiske 

utviklingen gjør at bildet likevel er 

helt annerledes. Heldigvis klarer vi hele 

tiden å rekruttere nye, dyktige aspiranter, 

som etter en grundig opplæring og praksis 

mestrer dagens utfordringer. 

ble det avdekket smugling av 6,4 millioner 

kroner. Aksjonen var landsdekkende, 

og omfattet dessuten om lag 30 andre 

europeiske land. Ni av 107 smuglingsforsøk 

endte med politianmeldelse. Disse ni 

sakene viser sammenhengen mellom valutasmugling 

og kriminalitet, der pengene 

sannsynligvis stammet fra både narkotikasmugling, 

prostitusjon, trygdesvindel og 

skatteunndragelser. 

Flere steder i landet ble aksjonen gjennomført 

i samarbeid med skattemyndighetene. 

Uavhengig av om det gjelder forsøk på 

hvitvasking eller om pengene kommer fra 

andre kriminelle handlinger, er det en av 

Tollvesenets viktige samfunnsoppgaver å 

stanse valutasmuglerne. 

Jeg ønsker alle lesere en riktig god jul! 

Abonnenter mottar bladet i miljøvennlig innpakning 

fremstilt av nedbrytbar bioplast. 

Valutaaksjon 

I oktober gikk valutaaksjonen Athena III 

av stabelen. I løpet av uken aksjonen varte, 

Bjørn Røse 

tollog avgiftsdirektør 

2

På Grensen 4-2012 

innhold 

innhold 

04 05 06 09 

11 

13 

15 

16 

17 

18 19 

20 

22 

23 

26 

04 

Kort om alt 

Finansminister Sigbjørn Johnsen 

synes køene på Svinesund er 

for lange. Toll- og avgiftsetaten 

vurderer flere ulike tiltak. 

11 

KRAV TIL BOKFØRING 

Finansdepartementet foreslår at 

Tollvesenet får anledning til å gi 

pålegg om bokføring og tvangsmulkt 

ved overtredelser. 

15 

FOTOREPORTASJE: 

TOLLASPIRANTENE 

Årets kull med tollaspiranter er godt 

i gang med utdanningen. I november 

fikk de opplæring i grensekontroll. 

05 

06 

09 

Styrker grensekontrollen 

26,1 millionar mer til grensekontroll 

i 2012 gir økt kontrollinnsats 

flere steder. Også nye mobile 

skannere står på tiltakslisten. 

Snute for PENGER 

Kontroller rettet mot valutasmugling 

har vært et satsingsområde 

for Tollvesenet de siste 

årene. Da kommer de spesialtrente 

nesene godt med. 

OBLIGATORISK ELEKTRONISK 

KONTOUTSKRIFT 

Ordningen med elektronisk 

kontoutskrift for tollkreditt via 

Altinn blir gjort obligatorisk. 

13 

20 

23 

24 

REDUSERTE BILAVGIFTER 

Både omregistreringsavgiften, 

engangsavgiften og vrakpanten 

skal endres fra 2013. 

Jobben min 

Knut Hermansen er direktør i 

EFTAs godsdivisjon og jobber 

for bedre rammevilkår for norsk 

næringsliv via EØS-avtalen. 

I Profil 

Esben Wølner er avdelingsdirektør 

i Toll- og 

avgiftsdirektoratet. 

Tett på: Revisorforeningen 

Samarbeidsavtalen med Den 

norske Revisorforening skal 

sikre økt kunnskap om Tollvesenets 

regelverk. 

3

kort om alt På Grensen 4-2012 

kort om alt 

 

Stigande inntekter 

Etter tredje kvartal i år låg inntektene 

frå toll og avgifter på i overkant av 

158 milliardar kroner for 2012. Det er 

ein auke på over fem milliardar kroner 

samanlikna med same tid i fjor. Det er 

framleis innføringsmeirverdiavgifta 

som står for hovuddelen av auken, 

med 4,1 milliardar kroner meir enn på 

same tidspunkt i fjor. Deretter følgjer 

eingongsavgifta på bil med ein auke 

på nesten 900 millionar kroner og vegbruksavgifta 

på diesel med ein auke 

på nesten 372 millionar kroner. 

Den største inntektsnedgangen finn 

vi på vegbruksavgifta på bensin, som 

har gått tilbake med nesten 310 millionar 

kroner. 

KØAR: I haust har det tidvis vore problemar med trafikkavviklinga på Svinesund. 

– Uakseptable køar på Svinesund 

Finansminister Sigbjørn Johnsen synest 

køane på Svinesund er uakseptable. 

– Det er uheldig for transportnæringa og 

irriterande for vanlege reisande, og det kan 

gjere arbeidet til tollog avgiftsetaten vanskelegare, 

seier Johnsen. 

I eit svar til stortingsrepresentant Ingjerd 

Schou skriv Johnsen at vedvarande lange 

køar er uakseptabelt på den viktigaste innfartsåra 

i landet. 

– Toll- og avgiftsetaten har orientert 

departementet om at det er ei rekkje samansette 

faktorar som er årsaka til situasjonen, 

og at ventetida i sjølve tollekspederinga berre 

i avgrensa grad fører til kødanning. Andre 

viktige faktorar som gir lange køar, er ventetida 

hos dei kommersielle spedisjonsfirmaa 

på Svinesund og den avgrensa kapasiteten 

på parkeringsareala, skriv Johnsen. 

Tiltak 

Toll- og avgiftsetaten har jamleg kontakt 

med speditørane på Svinesund og har bedt 

dei om å vurdere moglege tiltak, mellom 

anna å styrkje bemanninga. Vidare har 

Toll- og avgiftsdirektoratet orientert departementet 

om ulike tiltak som etaten vurderer 

å gjennomføre for å møte denne utfordringa. 

Blant tiltaka som blir vurderte, er bommar 

inn og ut frå oppstillingsplassen for å hindre 

langtidsparkering og ei utviding av dei 

samla parkeringsareala ved Svinesund. n 

Utvidar på Torp 

Sandefjord lufthamn Torp skal utvide 

for 180 millionar kroner. Det vil seie at 

Torp om halvtanna år vil ha kapasitet 

til å ta imot 2,5 millionar reisande, mot 

1,6 millionar no. Per september 2012 

hadde flyplassen ein vekst på 24 prosent 

samanlikna med same perioden i fjor. 

Utbygginga vil føre til endringar 

for Tollvesenet. Etaten har vakse ut av 

lokala, trass i at den førre utbygginga 

var rundt 2004. No vil ein mellom anna 

utvide kapasiteten på visitasjonsrom 

og kontrollokale for å gjere kontrollane 

lettare. 

Bygginga er venta å starte med det 

same, og etter planen skal prosjektet 

vere fullført sommaren 2014. 

4


nyhet 

VERDA RUNDT 

Piratkopierte 

medisinar i Afrika 

Ein kontrollaksjon i 16 afrikanske 

land førte til at meir enn 82 millionar 

dosar av piratkopierte legemiddel blei 

beslaglagde. 

TEKST Tore Skår 

Det blei mellom anna beslaglagt piratkopierte 

antimalariamiddel og antiparasittmiddel, 

antibiotika, hostesaft, 

p-piller og infertilitetsbehandlingar. 

Verdien er truleg på over 40 millionar 

amerikanske dollar. Resultata gir eit 

bilete av omfanget av piratkopierte 

medisinar som blir omsette i Afrika og 

faren den ulovlege handelen representerer 

for helsa og tryggleiken til forbrukarane. 

Vice Grips 2 

Kontrollaksjonen Vice Grips 2 blei arrangert 

av Verdas tollorganisasjon (WCO) 

i samarbeid med Institutt for forsking 

mot falske legemiddel (IRACM). 16 land 

i Afrika deltok i aksjonen, som blei gjennomført 

samtidig i 16 store hamner på 

aust- og vestkysten av Afrika frå 11. 

til 20. juli 2012. Samla førte aksjonen 

til at meir enn 100 millionar piratkopierte 

produkt av alle kategoriar blei 

beslaglagde. Dei aller fleste av beslaga 

stammar frå Sør- og Aust-Asia og Midtausten. 

UTVIDA OPNINGSTID: I statsbudsjettet for 2013 blir det løyvd pengar til utvida opningstid ved Bjørnfjell tollstad. 

Styrkjer grensekontrollen 

i 2013 

Regjeringa styrkjer grensekontrollen med 26,1 millionar i 2012. 

TEKST Tore Skår FOTO Tollvesenet 

Pengane skal gå til å etablere grensekontroll 

på Langesund ferjekai på grunn av ei 

ny ferjerute frå Danmark, til å styrkje grensekontrollen 

på Storskog og Bjørnfjell og til 

å skifte ut dei mobile skannarane til etaten. 

Ny ferje i Langesund 

Frå våren 2013 skal det opprettast ei ny ferjerute 

mellom Langesund og Hirtshals i Danmark. 

Det er Fjord Line som skal drive ruta 

og som i samarbeid med Grenland Havn set 

opp det nye terminalbygget i Langesund. 

Satsinga på utanlands ferjesamband krev at 

ein har fasilitetar for tollkontrollar. 

Bemanninga i Langesund blir ein del av 

Grenland tollstad. Det skal tilsetjast inntil 

15 nye medarbeidarar, og stillingane er alt 

lyste ut. 

Utvida opningstid ved Bjørnfjell 

tollstad 

Opningstida ved Bjørnfjell tollstad blir 

utvida til klokka 02.00 på kvardagar i perioden 

januar–april. I dag stengjer Bjørnfjell 

tollstad klokka 23.00, noko som har gitt 

næringslivet i regionen visse utfordringar, 

spesielt fiskeeksportørane. 

– Tollvesenet startar no arbeidet med 

å leggje til rette for utvida opningstid frå 

1. januar 2013. Opningstida blir utvida for å 

dekkje behova til fiskeeksportørane, spesielt 

i samband med lofotfisket, seier regiondirektør 

Anne Katarina Cartfjord i Tollregion 

Midt-Noreg. 

Fleire på Storskog 

Grensekontrollen på Storskog blir styrkt 

med ni årsverk. Storskog er den einaste landevegs 

grenseovergangen til Russland. 

Innføring av grensebuarbeviset i tillegg 

til generelt aukande trafikk har ført til 

større belasting på tenestemennene på Storskog. 

Forslaget inneber ei vesentleg styrking 

frå dei seks årsverka Tollvesenet har 

på Storskog i dag, og det fører til at etaten 

i større grad kan drive kontrollarbeid i tillegg 

til dei pålagde ekspedisjonsoppgåvene. 

Politiet fekk tolv fleire årsverk på Storskog i 

2012-budsjettet. 

Mobile skannarar 

Det er sett av pengar i 2013-budsjettet til å 

gå i gang med å skifte ut ein av dei gamle 

mobile skannarane til etaten. 

n 

5

tema På Grensen 4-2012 

Jakten på valuta 

6


tema 

TRAVELT: Hundefører Kristin og jaktlabradoren Ben hadde 

en travel dag. Det var mange flighter som skulle kontrolleres. 

Men de som skulle ut å reise tok stort sett godt imot 

dem. I dette tilfellet ble det ikke funnet noe. 

En hund etter penger 

Tollvesenet tok over seks millioner kroner under den internasjonale 

valutaaksjonen Athena III i oktober. 

TEKST Tore Skår FOTO nyebilder.no 

Fredag ettermiddag i oktober på Gardermoen, 

og det vrimler av mennesker som 

skal ut på reise eller kommer hjem fra reise. 

Tolloverinspektør Hans Wilhelmsen ved 

kontrollkontoret leder Gardermo-tollernes 

innsats i aksjonen Athena III. Han beveger 

seg hurtig mellom de ulike gatene på utenlandsterminalen. 

Nå går ferden ut mot non- 

Schengen-gatene ytterst på terminalen. 

– Vi utfører kontroller rettet mot valutasmugling 

både blant de som reiser inn til 

Norge og de som skal reise fra Norge. Men 

jeg vil anslå at over 90 prosent av valutabeslagene 

blir gjort blant de som skal reise 

ut av landet, sier Wilhelmsen. 

Hundefører Kristin og jaktlabradoren 

Ben har nettopp gått på vakt. Nå skal det 

utføres kontroller blant reisende på flighten 

til Bangkok. 

– Vi må være med når hunden skal i gang, 

da blir det mye armer og bein, sier Wilhelmsen. 

Svart økonomi og økonomisk 

kriminalitet 

Kontroller rettet mot valutasmugling har 

vært et satsingsområde for Tollvesenet de 

siste årene. 

– Smuglet valuta er ofte utbytte fra ulovlige 

handlinger som for eksempel narkotikahandel 

og prostitusjon, svart økonomi eller 

økonomisk kriminalitet. Ved å beslaglegge 

valuta, tar vi utbyttet og demotiverer den 

bakenforliggende økonomiske kriminaliteten, 

sier tollog avgiftsdirektør Bjørn 

Røse. 

Røse mener det er god grunn til å tro 

at valutasmugling øker og at omfanget vil 

fortsette å øke, blant annet på grunn av de 

usikre tidene i Europa. Han viser til at mens 

det deklareres rundt en halv milliard kroner 

ut av Norge i løpet av et år, kommer 10–12 

milliarder tilbake til Norge fra utenlandske 

banker gjennom tellesentralene. 

Valutahunder viktig 

Kristin og Ben jobber seg bortover langs 

benkeradene med folk som skal til Bangkok. 

De fleste regner nok med at Ben er en 

narkotikahund. Men Ben er en valutahund – 

en hund som er trent opp til å lukte penger. 

Valutahunder kjenner ikke forskjell på 

norske kroner, euro, britiske pund eller 

amerikanske dollar. Men papiret som pengene 

er trykket på har en egen lukt, og hundene 

er trent opp til å kjenne igjen denne 

lukten. De er dessuten trent til å markere på 

større mengder pengesedler, så det er ingen 

fare for at hundene markerer på reisende 

som har en hundrelapp eller to i lommen. Et 

stort flertall av passasjerene tar imot hunden 

med smil og latter, og lar villig hunden få 

snuse på bagasje og jakker. 

– Hunden er viktig for oss, arbeidet ville 

blitt mye vanskeligere uten den, forklarer 

Wilhelmsen. 

En hund kan kontrollere mange kontrollobjekter 

raskt. I 2009 tok Tollvesenet i bruk 

tre valutahunder på henholdsvis Gardermoen, 

Svinesund og i Kristiansand. Neste 

år skal Gardermoen få en valutahund til. 

– Ikke klar over reglene 

På Bangkok-flyet får Ben treff. To tollere 

følger en mann inn på et lite kontrollrom, 

mens Kristin og Ben fortsetter videre. Man- 

7

tema På Grensen 4-2012 

LEDET: Tolloverinspektør Hans Wilhelmsen ledet 

Gardermo-tollernes innsats under Athena III. 

SLAPPER AV: Ben tar en hvil mens tollerne utferdiger et overtredelsesgebyr. 

PÅ GANGBROEN: Ben på kontroll av Wienflyet. 

nen har med seg over 30 000 kroner i kontanter 

– 25 000 i norske tusenlapper, resten i 

thailandske baht. Han må betale 20 prosent 

av beløpet i overtredelsesgebyr. 

– Dette er helt greit, nå er jeg klar over 

reglene til neste gang, sier han til På grensen. 

Han presiserer at han ikke var klar over 

deklarasjonsreglene på forhånd. 

– Det burde stått mer om dette på flyplassene. 

Jeg synes det er litt dårlig at det 

ikke blir informert om det på billetten eller 

på informasjonstavler, understreker han, og 

bestemmer seg for at han vil klage på overtredelsesgebyret. 

– Jeg vil ikke la staten få pengene mine så 

lett, sier han og ler. 

Landsdekkende 

Aksjonen Athena III ble gjennomført under 

ledelse av danske myndigheter, og var et 

samarbeid mellom tollog politimyndigheter 

i EU. Aksjonen hadde som formål 

å avdekke smugling av valuta og andre 

fysiske verdipapirer hos reisende. 35 land 

deltok. I tillegg til EU-landene, deltok blant 

annet Norge, Sveits og USA. 

I Norge var aksjonen landsdekkende, 

og kontroller ble gjennomført både på 

flyplasser og ved grensepasseringer ved 

landeveien og med ferge. Også Skatteetaten 

8 

og politiet deltok i aksjonen. I løpet av den 

norske delen av aksjonen, ble det tatt over 6 

millioner kroner. Noe over 4,7 millioner ble 

tatt inn i overtredelsesgebyr, mens nesten 1,7 

millioner kroner ble beslaglagt på grunn av 

mistanke om at pengene stammet fra straffbare 

handlinger. 

Det ble gjort beslag i alle tollregionene, 

fra Storskog i nord til Kristiansand i sør. Det 

største beslaget ble gjort på Bergen lufthavn 

på en flypassasjer på tur til Polen, og var på 

692 900 kroner. 

Valutasmugling øker 

På Gardermoen har Kristin og Ben forflyttet 

seg til gangbroen som passasjerene til Wien 

må gå gjennom for å komme ut til flyet. Ben 

markerer på kofferten til en mann som er 

på vei inn på flyet, og det viser seg at han 

har nesten 45 000 kroner i bagasjen. Også 

han får et overtredelsesgebyr på 20 prosent 

av beløpet. 

– En del synes at reglene er strenge. Tollvesenet 

informerer om reglene gjennom 

sine informasjonskanaler, og har gått aktivt 

ut med informasjon om dette blant annet 

i media. Vi har også vært i kontakt med 

banker, flyselskaper og reiseselskaper for å 

få dem til å gjøre det kjent for reisende at 

de må deklarere kontantsummer over 25 000 

kroner. Det er kjedelig for de som blir fratatt 

penger, men man har også selv en plikt til å 

sette seg inn i hvilke regler som gjelder, sier 

underdirektør Louise Holtoug Amundsen i 

tollog merverdiavgiftsseksjonen i Toll- og 

avgiftsdirektoratet. 

n 

Reglene 

Dersom du har med betalingsmidler for 

til sammen mer enn NOK 25 000 når 

du reiser til eller fra Norge, skal du gi 

melding om dette på et skjema som du 

får hos Tollvesenet. Du må levere skjemaet 

til Tollvesenet ved utreisen eller 

innreisen. Med betalingsmidler menes 

for eksempel norske og utenlandske 

sedler og mynter, sjekker/reisesjekker 

og andre verdidokumenter. 

Dersom pengene ikke blir deklarert, 

vil Tollvesenet inndra 20 prosent av 

beløpet i overtredelsesgebyr. Dersom 

det er mistanke om at pengene stammer 

fra en straffbar handling, blir hele beløpet 

inndratt og forholdet politianmeldt.


nyhet 

Tre på toll 

TEMA: VALUTAAKSJON 

Avdelingsdirektør Odd Woxholt, 

Skatt Øst, Innkreving 

Skatteetaten deltok i valutaaksjonen 

Athena III. Kemneren i Ullensaker, 

kemneren i Oslo og representanter fra 

skattekrim og innkreving i Skatt Øst var 

til stede på Gardermoen under hele aksjonen. 

Hvilke resultater fikk dere i forbindelse 

med årets aksjon, Athena III? 

Akkurat i forbindelse med denne aksjonen 

ble det gjort få beslag for vår del. 

Erfaringsmessig varierer også enkeltbeslagene 

i slike aksjoner fra gang til 

gang. Vår deltagelse i aksjonen er likevel 

et viktig element for å sikre at skatte- og 

avgiftsrestanser blir gjort opp i stedet 

for at pengene blir forsøkt unndratt og 

smuglet ut av landet. Videre får vi mye 

kunnskap og informasjon om nye mønstre 

og metoder som benyttes til skatte- og 

avgiftsunndragelser. Utover de konkrete 

sakene er det også en preventiv effekt 

ved at vi er til stede og et ledd i etatens 

målsetting om å bekjempe svart økonomi. 

Hva er formålet for Skatteetaten med å 

delta i valutakontrollaksjonen? 

Formålet var at vi gjennom et samarbeid 

med Tollvesenet skulle avdekke 

hvitvasking og svart økonomi. Foreligger 

det skatte- og/eller avgiftsrestanser, kan 

penger kreves inn på stedet med hjemmel 

i skattebetalingsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. 

Vi ser det som viktig at 

etatene kan samarbeide på tvers. 

Hvordan fungerte samarbeidet med Tollvesenet 

under aksjonen? 

Vi har også vært med på tidligere aksjoner, 

og har funnet en samarbeidsform 

som fungerer godt. Skatteetaten opprettet 

et eget kontor i Tollvesenets lokaler under 

aksjonen, og Skatteetatens særnamsmenn 

og kontrollører deltok i kontrollene. 

 

IKKE PAPIRFAKTURAER: – Ordningen med elektronisk kontoutskrift via Altinn blir gjort obligatorisk, konstaterer Esben 

Wølner i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Obligatorisk elektronisk 

kontoutskrift 

I forslag til statsbudsjett for 2013 blir ordningen med elektronisk 

kontoutskrift for tollkreditt via Altinn gjort obligatorisk. 

TEKST Tore Skår FOTO Terje Heiestad 

Siden februar 2011 har Tollvesenet tilbudt 

tollkredittkunder å motta kontoutskriften 

for tollkreditt elektronisk via Altinn. Om lag 

2300 av over 23 000 tollkredittkunder har så 

langt tatt i bruk denne ordningen. 

Obligatorisk 

I forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram 

i oktober, blir ordningen gjort obligatorisk 

fra 2013, blant annet fordi tollkredittkundene 

allerede er registrert i Altinn. 

I Finansdepartementets fagproposisjon 

står det: «Det er en forutsetning for å være 

med i tollkredittordningen at bedriften er 

registrert i merverdiavgiftsregisteret. Som en 

følge av at Skatteetaten fra 1. januar 2012 har 

innført krav om pliktig levering av merverdiavgiftsoppgaver 

via Altinn, er det naturlig 

at tilsvarende plikt skal gjelde for tollkredittordningen.» 

Det legges også til at ordningen 

vil medføre en netto besparelse for staten på 

1,3 millioner kroner årlig. 

Forskriftsendring 

– Vi jobber nå med en endring i skattebetalingsforskriften 

som skal på plass før 2013, 

9

nyhet På Grensen 4-2012 

sier avdelingsdirektør Esben Wølner i Tollog 


Han forklarer at det vil bli lagt inn en 

unntaksordning, blant annet dersom det på 

grunn av alder, sykdom, manglende internettdekning 

eller andre forhold vil være 

urimelig å kreve at kontoutskriften hentes 

fra Altinn. Det må i så fall søkes skriftlig 

om fritak for bruk av Altinn. Søknaden skal 

sendes til tollregionen som virksomheten er 

tilknyttet innen to måneder før første forfall 

det søkes fritak for. Fritak kan gis for inntil 

to år av gangen. I forbindelse med overgang 

til obligatorisk bruk av Altinn, må eventuell 

søknad om fritak være tollregionen i hende 

senest 10. januar 2013. 

– Vi vil gå ut med informasjon om dette 

i et eget brev til tollkredittkundene, understreker 

Wølner. 

Elektronisk avstemming 

Etter at ordningen med elektronisk kontoutskrift 

via Altinn ble tatt i bruk, har responsen 

vært god. 

– Våre tollkredittkunder hadde i flere år 

etterlyst en løsning for elektronisk oversendelse 

av kontoutskriften. Allerede etter noen 

måneder var over 600 virksomheter med i 

ordningen. Deretter har antall virksomheter 

vokst jevnt og trutt, men ikke så hurtig som 

vi hadde ønsket oss, sier Wølner. 

Virksomheter som i dag mottar kontoutskriftene 

via Altinn, mottar den ikke lenger 

på papir. Kontoutskriften er tilgjengelig i 

Altinn ca. den 2. hver måned, noe som er 

tidligere enn dersom man mottar den per 

post. Virksomheten må selv logge seg inn på 

Altinn for å få hentet den. Denne tjenesten 

har fått benevnelsen ELKONT. 

– Vi har i noen tilfeller opplevd at kontoutskriftene 

har kommet noe senere enn 

den 2. i måneden. Årsaken har vært feil 

med innlesingen i Altinn. Vi har svært tett 

oppfølging overfor Altinn på dette, slik at 

våre tollkredittkunder ikke skal oppleve 

ulemper ved forsinkelser, sier Wølner. 

Ved hjelp av elektronisk kontoutskrift 

får man også en mulighet for elektronisk 

avstemming av deklarasjonsopplysninger 

mot eget system. For å få tollregningen på 

Altinn med det i dag leveres inn søknad på 

eget skjema. Fra 2013 vil alle automatisk få 

dette med mindre unntak søkes og innvilges. 

 

n 

Må levere varene 

– Elektroniske løsninger er veien å gå, men tollregningen må 

leveres når den skal, sier Sanne Sørlie i Bertel O. Steen. 

TEKST Tore Skår FOTO Privat 

Bertel O. Steen var blant de første virksomhetene 

som begynte å teste ut løsningen 

med elektronisk kontoutskrift i 

Altinn. Selskapet er kjent som bilimportør, 

og har merker som Mercedes-Benz, 

Peugot og Kia i sin portefølje. Konsernet 

er også involvert i salg av landbruksprodukter 

og produkter innen sport og fritid. 

Avdelingsleder Sanne Sørlie jobber med 

regnskap i konsernet. 

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere 

med å få kontoutskrift for tollkreditt elektronisk 

via Altinn? 

– Så lenge det fungerer optimalt, er det 

en klar fordel. Elektroniske løsninger er 

veien å gå. Utfordringen er at vi må føre 

tollregningen andre arbeidsdag i hver 

måned. Tollregningen skal være tilgjengelig 

i Altinn den andre i hver måned, 

men de siste månedene har vi opplevd 

at den ikke er det. Da må vi ringe for å 

få opplysningene over telefon, og det å få 

tall opplest over telefon øker risikoen for 

feilregistreringer. For oss som kunde spiller 

det ingen rolle om det er Altinn eller 

Tollvesenet som har ansvaret for forsinkelsene. 

Men vi er positive til at dette blir 

digitalisert, og mener at dette er veien å gå. 

RIKTIG RETNING: – Elektroniske løsninger er veien å 

gå, sier Sanne Sørlie. 

– Får dere bedre oversikt over fortollingene 

dere har gjort? 

– Vi bruker et eget system (Emma Systems 

AS) som avstemmer tollregningen for 

oss. Det er helt klart en fordel at det går 

kjappere med en slik elektronisk avstemming. 

Tidligere måtte alt registreres manuelt 

ut fra utskrifter på papir. 

– Hva synes du om at ordningen nå blir 

gjort obligatorisk? 

– Som sagt mener jeg at elektroniske 

løsninger er veien å gå. Det som er viktig, 

er at man sikrer at systemet fungerer godt 

nok. Akkurat nå synes jeg at tollregningen 

for ofte blir levert for sent i Altinn. Dette 

må på plass for å sikre at vi brukere får en 

effektiv hverdag. 

n 

Tollkredittgebyret blir lagt om 

Tollkredittgebyret blir lagt om frå årsskiftet. Det er foreslått å erstatte det noverande gebyret 

per deklarasjon med eit kredittgebyr. Det medfører at importørar i månader der dei 

har nytta tollkredittordninga, vil bli belasta eit gebyr på 100 kroner. Gebyret skal betalast 

uavhengig av kor mange deklarasjonar det er snakk om. Det vil gi ein kostnadsreduksjon for 

dei aller fleste av dei om lag 23 000 kundane som er ein del av tollkredittordninga. Gebyret 

forfell til betaling samtidig med tollkreditten. 

Sparer 150 millionar kroner 

I 2012 har det blitt betalt eit gebyr på 47 kroner per deklarasjon. Den nye ordninga gir truleg 

ei inntekt på om lag 20 millionar kroner, noko som svarer til kostnadene tollog avgiftsetaten 

har med ordninga. Ein ventar at omlegginga skal føre til at næringslivet sparer om 

lag 150 millionar kroner i 2013. 

10


nyhet 

VIKTIGE REGNSKAPER: 

Regnskapet spiller en viktig 

rolle for beregning av toll og 

avgifter. Her er tollrevisorene 

Ann Kristin Myreng (til 

venstre) og Anne-Merete 

Bjerke på besøk på tollageret 

til Maarud på Disenå. 

Der var regnskapene i den 

skjønneste orden. 

Strengere krav til bokføring 

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag som gir Tollvesenet 

anledning til å gi pålegg om bokføring og tvangsmulkt ved 

overtredelser av reglene i bokføringsloven. 

TEKST Tore Skår FOTO nyebilder.no 

Hensikten med forslaget er å bedre kvaliteten 

på de næringsdrivendes regnskaper, og 

man risikerer tvangsmulkt dersom man ikke 

retter seg etter reglene i bokføringsloven. 

Må rettes innen fristen 

Forslaget gjelder der Tollvesenet gjennomfører 

virksomhetskontroll (tollog avgiftsrevisjon), 

og vil ikke regulere grensekontrollen. 

Konkret innebærer ordningen at tollog 

avgiftspliktige virksomheter som ikke oppfyller 

reglene i bokføringsloven kan gis 

pålegg om å innrette seg etter regelverket 

innen en bestemt frist. Retter vedkommende 

seg etter pålegget, ilegges ingen økonomisk 

reaksjon. 

I motsatt fall ilegges en løpende 

tvangsmulkt. Mulkten vil løpe frem til bokføringen 

er rettet i samsvar med påleggene. 

Det er bare de som ikke innretter seg etter 

påleggene som blir ilagt tvangsmulkt. 

– Dette vil i en del tilfeller gjøre jobben 

enklere for oss ved tollog avgiftsrevisjoner, 

sier underdirektør Karianne Løken i seksjon 

for økonomisk kontroll i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Hun påpeker at de fleste tollog avgiftspliktige 

virksomheter har orden i regnskapene 

sine. 

– Men det finnes også enkelte virksomheter 

som ikke har orden. Regnskapet 

spiller en viktig rolle for beregning av toll 

og avgifter. Våre tollrevisorer har opplevd at 

de selv har måttet sette sammen regnskapet 

i en virksomhet for å kunne gjennomføre 

en tollog avgiftsrevisjon. Det er tungvint. 

De nye reglene vil forhåpentligvis motivere 

disse virksomhetene til å føre regnskapet sitt 

i henhold til bokføringsloven, og Tollvesenet 

gis et pressmiddel til å pålegge regnskapsførsel 

der den er mangelfull påpeker Løken. 

Forslaget innebærer at det vil gjøres 

endringer i særavgiftsloven, motorkjøretøyog 

båtavgiftsloven, tolloven og skattebetalingsloven. 

Høringsfristen er satt til 10. 

januar 2013. 

n 

Høring om nye 

straffebestemmelser 

Finansdepartementet har sendt på 

høring forslag til nye straffebestemmelser 

i skatte-, avgifts- og tollovgivningen. 

Forslaget omtales som en tilpasning i 

de enkelte særlovene til de nye bestemmelsene 

i straffeloven. 

- Høringsforslaget inneholder 

imidlertid forslag om å avkriminalisere 

simpelt uaktsomme overtredelser, 

hvilket vil medføre reduserte sanksjonsmuligheter 

for Tollvesenet for de overtredelser 

der administrativt tillegg ikke 

kan benyttes, sier underdirektør Karianne 

Løken i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Blant lovene som får nye straffebestemmelser 

kan nevnes merverdiavgiftsloven, 

skattebetalingsloven, tolloven, 

særavgiftsloven og motorkjøretøy- og 

båtavgiftsloven. 

Høringsbrev og høringsnotat er lagt 

ut på Finansdepartementets nettsider, 

med svarfrist 11. januar 2013. 

11

nyhet På Grensen 4-2012 

UTENLANDSKE SKILTER: Nå 

er det mulig å kjøre med de 

utenlandske skiltene i inntil 30 

dager ved import av bil. 

Forenklet prøveskiltordning 

Nå er det mulig for de som importerer biler å kjøre på de utenlandske skiltene i inntil 30 dager. 

TEKST Tore Skår FOTO Shutterstock 

Tidligere har man måttet levere inn de utenlandske 

skiltene ved fortolling av kjøretøyet 

når merverdiavgiften ble betalt. Deretter har 

det kun vært mulig å benytte kjøretøyet med 

prøveskilter. 

Den nye ordningen innebærer at man kan 

benytte de utenlandske skiltene helt fram til 

kjøretøyet er registrert i Norge og de norske 

skiltene blir utlevert. Det er en forutsetning 

at kjøretøyet er fortollet og merverdiavgiften 

betalt. 

Det er en ny bestemmelse i bruksforskriften 

(§ 2-15) som nå sørger for at utenlandsregistrerte 

kjøretøy, på bestemte vilkår, 

kan benyttes i Norge fram til kjøretøyet er 

registrert her. 

12 

Gyldige skilter og forsikring 

– Det er lagt opp til at de aktuelle kjøretøyene 

kan brukes her på utenlandske skilter 

i inntil 30 dager regnet fra fortollingstidspunktet. 

Dette forutsetter at de utenlandske 

skiltene er gyldige og at kjøretøyet er gyldig 

forsikret, sier underdirektør Laila Bolstad i 

motorvognavgiftseksjonen i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Importøren har ansvaret 

Tollvesenet kan utstede Trafikkforsikringsforeningens 

grenseforsikring på forespørsel 

fra den som importerer kjøretøyet. 

– Det er ikke begrensninger knyttet til 

hvilket land kjøretøyet er importert fra, 

og ordningen gjelder uavhengig av om 

kjøretøyet fortolles hos Tollvesenet eller 

speditør, legger Bolstad til. 

Det er importør som har ansvaret for å 

påse at skilter og vognkort er gyldig. Dersom 

de utenlandske skiltene ikke er gyldige, må 

importøren som tidligere sette på prøveskilter 

for å kunne bruke kjøretøyet i påvente av 

registrering. 

Vilkår 

Tidspunktet kjøretøyet ble fortollet framgår 

av registreringskortet (blankett NA 0221). 

Dokumentet utstedes ved fortollingen. Det 

kreves at registreringskortet samt gyldig 

vognkort medbringes i kjøretøyet fram til 

det er registrert her i landet. På den måten 

vil kontrollmyndighetene Statens vegvesen, 

politiet og Tollvesenet kunne føre kontroll 

med at kjøretøyene brukes i samsvar med 

ordningen. 

Kontrollmyndighetene kan inndra kjøretøyet 

hvis følgende vilkår ikke er oppfylt: 

• Utenlandske skilter eller vognkort ikke 

lenger er gyldig. 

• Kjøretøyet ikke er forsikret. 

• Det er mer enn 30 dager siden registreringskortet 

ble utlevert. 

• Når registreringskort, vognkort eller 

dokumentasjon tilsvarende vognkort ikke 

medbringes kjøretøyet. 

n


aktuelt 

Reduserte bilavgifter 

i statsbudsjettet 

I forslag til statsbudsjett for 

2012 blir bilavgiftene redusert 

med 400 millioner kroner. 

tekst Tore Skår foto nyebilder.no 

Det kommer endringer i både omregistreringsavgiften, 

engangsavgiften og vrakpanten. 

Engangsavgiften 

Avgiften blir fortsatt lagt om i en mer miljøvennlig 

retning. Biler med CO2-utslipp 

under 110 g/km får økte fradrag. NOx-komponenten 

i engangsavgiften blir foreslått økt 

fra 22 til 35 kroner per mg/km for å ta mer 

hensyn til lokal forurensning. 

I tillegg blir effektkomponenten redusert. 

Dette for å gjøre det mindre lønnsomt å gjennomføre 

ulovlige effektøkninger etter registrering 

(såkalt trimming). 

Ifølge Finansdepartementet skal utslagene 

samlet være små for de fleste biler, men 

biler med svært lave CO2- og NOx-utslipp vil 

komme enda bedre ut. 

MER MILØVENNLIG: Engangsavgiften blir lagt om slik at miljøvennlige biler blir billigere. 

ØKT VRAKPANT: Vrakpanten blir foreslått økt i statsbudsjettet. 

(Foto: Bård Gudim) 

Omregistreringsavgiften 

Omregistreringsavgiften for typiske 

næringskjøretøy blir redusert med 40 prosent. 

For øvrige kjøretøy blir satsene redusert 

med 12 prosent. Dette gir et provenytap 

på om lag 400 millioner kroner i 2013. I 2012 

reduserte regjeringen omregistreringsavgiften 

med om lag 185 millioner kroner. 

Vrakpant 

Vrakpanten blir økt med 500 kroner til 2500 

kroner. Også i fjor ble vrakpanten økt med 

500 kroner. Økningen finansieres ved å øke 

vrakpanteavgiften fra 1700 kroner til 2000 

kroner per kjøretøy. 

Vektårsavgift 

Kravene til utslipp av avgasser fra tunge 

kjøretøy vil skjerpes med de kommende 

EURO VI-kravene. Miljøkomponenten i 

vektårsavgiften, som graderes etter hvilke 

EURO-krav kjøretøyene oppfyller, foreslås 

justert tilsvarende. 

Dette skjer ved at avgiftstabellen utvides 

med en ny avgiftsklasse for kjøretøy som 

oppfyller EURO VI eller strengere fra 1. 

januar 2013. Satsene settes til mellom 84 og 

252 kroner. n 

13

aktuelt På Grensen 4-2012 

På grensen er evaluert 

I oktober ble det gjennomført en leserundersøkelse av På grensen. 


Resultatene viser at På grensens lesere 

er godt fornøyd med bladet og at de har 

konkrete ønsker om hvilke tema som skal 

belyses. 78 prosent av leserne er enten 

godt eller veldig godt tilfreds med På 

grensen. Det ble sendt inn flest svar fra 

ansatte i næringslivet (35 prosent), foran 

ansatte i offentlig sektor (25 prosent) og 

privatpersoner (17 prosent). 

Nyttig? 

Leserne vurderer bladet høyt når det 

gjelder leservennlighet, saklighet og troverdighet. 

Over 80 prosent gir høyeste 

vurdering på hvert av disse punktene. Når 

det gjelder spørsmålet om hvorvidt bladet 

er nyttig for leseren i jobben sin, jevner 

det seg litt mer ut. 65 prosent av de 

som har besvart undersøkelsen 

sier seg helt eller delvis enig i at 

bladet er nyttig i jobben. Her er 

det en andel på over 20 prosent 

som sier verken enig eller uenig. 

De som jobber med import og 

eksport eller som 

betaler særavgifter 

til Tollvesenet 

mener bladet er 

mest nyttig i jobben. 

83,7 prosent 

sier seg helt 

eller delvis 

enig i dette. 

Mer 

stoff om 

samarbeid 

I leserundersøkelsen 

ble det bedt 

om tilbakemelding på 

hva slags stoff leserne 

ønsker mer om. Tilbakemeldingen 

er 

at man ønsker mer 

stoff om samarbeidet 

mellom Tollvesenet og ulike aktører 

i privat og offentlig sektor. Det blir også 

etterlyst mer stoff om internasjonale tollsaker. 

– Dette er viktige tilbakemeldinger 

for oss for at vi skal kunne forbedre vårt 

magasin. Vi går nå gjennom resultatene fra 

undersøkelsen, og vil etter hvert gjennomføre 

konkrete tiltak for å lage et enda mer 

interessant blad som er skreddersydd for 

våre målgrupper, sier kommunikasjonsdirektør 

Robert Haast. 

Nettbasert undersøkelse 

Leserundersøkelsen ble sendt ut på e-post 

til de av På grensens lesere som redaksjonen 

har e-postadresse til. I e-posten fikk 

leserne en lenke til en nettbasert 

undersøkelse. Videre ble de 

gjennom en annonse i forrige 

nummer av På grensen invitert 

til å si sin mening om bladets 

innhold og form. Millimeterpress, 

som produserer På 

grensen, arrangerte en 

konkurranse hvor 

de som svarte 

på undersøkelsen 

b l e 

m e d 

i trekningen 

av 

en iPad. n 

VANT Ipad: Petter Myrann fra 

Stena Line AS svarte på vår 

leserundersøkelsen og ble 

trukket ut som den lykkelige 

vinneren av en iPad. 

Utdanning i 

grensekontroll 

Årets kull med tollaspiranter er 

godt i gang med utdanningen. I 

november sto opplæring i grensekontroll 

på plakaten. 


Her lærer tollaspirantene mer om person- og 

kjøretøykontroll, kroppsspråk og samtaleteknikk, 

kroppsvisitasjon og reisendebestemmelser. 

Årlig starter mellom 40 og 60 tollaspiranter 

på etatsutdanningen. Antallet varierer med 

behovene fra tollregionene og etatens rammebetingelser 

som blir gitt over statsbudsjettet. 

Utdanningsløpet går over 26 måneder, 

og er en blanding av teori og praksis, med 

lønn under hele opplæringen. Aspirantene 

gjennomfører den teoretiske delen av etatsutdanningen 

ved Toll- og avgiftsetatens 

kompetansesenter, som holder til i Toll- og 

avgiftsdirektoratets lokaler i Oslo. Det meste 

av praksisen foregår i tollregionen man skal 

jobbe i. 

Lengste periode ved kompetansesenteret 

er fire og en halv måned, og under denne perioden 

er fokuset for opplæringen vareførsel og 

grensekontroll. Det meste av undervisningen 

blir gjort av fagpersoner som jobber i etaten, 

men kompetansesenteret samarbeider også 

med høgskoler og andre institusjoner for høyere 

utdanning. 

– De som fullfører utdanningen kan etter 

hvert få et bredt spekter av stillinger, sier 

underdirektør i HR-seksjonen, Gry Haugnes. 

– De fleste starter opp enten i grensekontroll 

eller ved kontorer som behandler og kontrollerer 

fortollinger av for eksempel biler og 

alt annet som skal importeres til landet. Det 

finnes også en rekke etter- og videreutdanningstilbud 

innen etaten, for eksempel som 

tollrevisor, hundefører eller innen analyse og 

etterretning, sier Gry Haugnes. 

14


fotoreportasje 

På vei til kontroll 

Mandag morgen – tollaspirantene skal ta imot båten fra 

København. 

foto: nyebilder.no 

15

fotoreportasje På Grensen 4-2012 

Parole 

Bjørn Langerud forklarer hva som skal skje når båten kommer inn. 

Noen skal kontrollere kjøretøy, resten skal kontrollere passasjerer. 

16



Kontroll av kjøretøy 

Kjøretøyet og innholdet i kjøretøyet kontrolleres i 

kontrollhallen. 

17

fotoreportasje På Grensen 4-2012 

Mer enn kvoten 

Tollaspirantene bruker nyervervede kunnskaper om å skrive ut 

forenklede forelegg. 

18



Personkontroll 

Under oppsyn av instruktører får også noen øve seg på 

personkontroller. Det er viktig å prøve å holde en god tone. 

19

jobben min På Grensen 4-2012 

– Arbeidet i EFTA er ein del av norsk utanrikspolitikk og 

norsk nærings- og handelspolitikk. Jobben vi gjør skal bidra 

til bedre rammevilkår for norsk næringsliv i forhold til den 

indre marknaden i EU gjennom EØS-avtalen. 

Vakter EØS-avtalen 

Knut Hermansen blir dregen i begge endar i jobben som direktør 

i EFTAs godsdivisjon. Han blir pressa frå EU, og samtidig er han 

avhengig av at EFTA-landa leverer på det politiske innhaldet. 

TEKST Thore Simenstad FOTO Terje Heiestad/EFTA-sekretariatet 

jobben Jobben min 

Navn: Gro Knut Bente Hermansen Brivik 

Yrke: Bilfortoller Direktør i EFTAs godsdivisjon 

Antall kollegaer: xx 11 

 

20 

Knut Hermansen stortrivst i EFTA-sekretariatet. 

Arbeidsdagen begynner klokka åtte 

og blir avslutta ti–tolv timar seinare. Kvar 

andre helg pendlar han frå Brussel til heimen 

i Åsgårdstrand. Pendlinga er blitt ein vane, 

for han budde i Åsgårdstrand i dei meir enn 

20 åra han jobba i Toll- og avgiftsdirektoratet, 

Eksportrådet og Utanriksdepartementet 

i Oslo. 

Grunnlaget for yrkeskarrieren blei lagt 

då Hermansen begynte som tollaspirant i 

Horten i 1985. Han fekk tidleg interesse for 

vareførsel, opphavsreglar og frihandel, og då 

var vegen kort til Toll- og avgiftsdirektoratet 

i Oslo . 

Han underviste i opphavsreglar og frihandelsavtalen 

mellom EF og EFTA på Tollskolen 

og meiner sjølv at alt dette arbeidet 

dannar grunnlaget for jobben han har i dag. 

Brussel for andre gong 

No er han i Brussel for andre gong. Frå 1998 

til 2004 var han tilknytt EFTA-sekretariatet 

med tollregelverket for fisk og landbruk 

som hovudoppgåve. Frå Brussel var vegen 

til Utanriksdepartementet kort, der han 

blei underdirektør i EØS/EFTA-seksjonen 

i Europaavdelinga. Her omfatta oppgåvene 

meir enn tollregelverket – det er sikkert nok 

å nemne stikkorda postdirektivet og vikarbyrådirektivet. 

– Det var ei veldig lærerik tid. Eg lærte 

ikkje berre den byråkratiske teknikken, 

men òg det politiske handverket i og med 

at eg kom så tett på den politiske leiinga. Eg 

lærte å handtere saker som set dagsordenen 

i media og hamnar på bordet til utanriksministeren, 

og etter kvart bidrog eg med stoff 

til talar for statsråden og statsministeren. Då 

forstod eg at eg var med der politikken blir 

utforma, seier Knut Hermansen. 

Tek vare på interessene til EFTA 

– Vi identifiserer det gjeldande regelverket 

og forhandlar om endringar i det nye regelverket 

som både EU og EFTA kan slutte 

seg til, og som samtidig tek vare på interessene 

til EFTA. Vi har ikkje ansvaret for


jobben min 

KNUT HERMANSEN: Hermansen leiar godsdivisjonen i EFTA, som er eininga som jobbar med fri bevegelse av varar. 

frihandelsforhandlingane – dei skjer i EFTAhovudkvarteret 

i Genève. For sjølv om Sveits 

er med i frihandelsorganisasjonen EFTA, er 

ikkje landet ein del av EØS-avtalen og desse 

forhandlingane, seier Knut Hermansen. 

Han kjem til intervjuet frå eit møte i Utanriksdepartementet 

på 7. juni-plassen i Oslo. 

Formelt har han permisjon frå stillinga i UD, 

men han er oppteken av å halde kontakten. 

Knut Hermansen er tilsett på treårskontrakt 

i EFTA, og kontrakten kan berre forlengjast 

éin gong så han kan ikkje bli i Brussel i meir 

enn seks år. 

Fri flyt av varer 

Godsdivisjonen er eininga som jobbar med 

fri flyt av varer. Oppgåvene spenner over eit 

vidt spekter: landbruksspørsmål, alt som 

er knytt til energi, spørsmål rundt anskaffingar, 

konkurransereglar og standardiseringsreglar 

for produkt. Divisjonen har 

elleve tilsette som hjelper EFTA-landa med 

å leggje til rette for regelverket som seinare 

blir ein del av EØS-avtalen, og som blir ein 

del av den indre marknaden. 

Dei elleve tilsette er ekspertar innanfor 

mange ulike fag. Dei handterer reglar og 

saker som direkte og indirekte påverkar 

kvardagen til alle innbyggjarar på Island, 

i Liechtenstein og her i Noreg. I porteføljen 

til divisjonen er det saker som gjeld folkehelsa, 

legemiddel og falske merkevarer. Her 

behandlar dei spørsmål knytte til standardisering 

av forbruksvarer. På dagsordenen 

står tollog opphavsreglar, landbruksspørsmål, 

veterinærsaker, politiske spørsmål 

knytte til matvaretryggleik, harmonisering 

av handelsreglar for vin og brennevin og 

arbeid for å byggje ned handelsbarrierane 

mellom EU-landa og EFTA-landa. 

Norsk nærings- og handelspolitikk 

– Arbeidet i EFTA er ein del av norsk utanrikspolitikk 

og norsk nærings- og handelspolitikk. 

Jobben vår er å bidra til å betre 

rammevilkåra for norsk næringsliv i forhold 

til den indre marknaden i EU gjennom EØSavtalen, 

og samtidig bidreg vi med ekspertise 

når det gjeld frihandelsforhandlingar 

med andre land, fortel Knut Hermansen. 

Han ser gjerne at også andre tolltenestemenn 

prøver lukka i utlandet. – I EFTA har 

vi til ei kvar tid behov for tollfagleg kompetanse, 

særleg i Genève, Det hadde difor vore 

ønskjeleg om Tollvesenet hadde ein klar og 

langsiktig strategi for å leggje til rette for og 

førebue eit utanlandsopphald for dei som 

kunne tenkje seg det. Samtidig er det viktig å 

sørgje for at kompetansen som desse får blir 

brukt når dei kjem tilbake, understrekar han. 

Ut igjen? 

Om livet etter Brussel seier han: – Eg er 

tilsett i Utanriksdepartementet og er ikkje 

framand for eit nytt utanlandsopphald. 

Dersom sjansen skulle by seg, får vi komme 

tilbake til kontinent og land, men arbeidsoppgåvene 

må ha med handel, næringsliv 

og opphavsreglar å gjere. 

Det ser kanskje ut til at Knut Hermansen 

blir ein evig pendlar, men heimstaden hans 

er og blir Åsgårdstrand. 

n 

21

* 

råd og tips På Grensen 4-2012 

råd og tips 

Avgiftsrundskriv: 

Nye og oppdaterte avgiftsrundskriv 

for alle særavgiftene 

blir lagde ut på 

www.toll.no på nyåret. 

 

Enklare tekstar på toll.no 

På toll.no finn du no nye korte tekstar om kvar særavgift. Det er òg laga nye tekstar for privatpersonar 

som handlar i utlandet. 

Særavgiftstekstane er korte introduksjonar 

til kvar avgift. Det er òg lagt inn nye 

tekstar om gebyrordningane. Tekstane 

skal gi eit overblikk og vere ei hjelp inn i 

dei omfattande avgiftsrundskriva. 

– Hovudmålgruppa for tekstane er folk 

som ikkje har kunnskap om særavgiftene 

frå før. Det kan vere nytilsette i næringslivet 

eller tilsette i Tollvesenet. Tekstane 

skal òg vere til hjelp for folk som ønskjer 

å starte opp ei verksemd der dei skal produsere 

eller importere særavgiftspliktige 

varer, seier underdirektør i særavgiftsseksjonen, 

Arvid Stokke. 

Du finn tekstane på toll.no under den 

enkelte avgifta. 

Feilfylling av merkt autodiesel 

Det er òg laga ein ny tekst om feilfylling 

INTRODUKSJONSTEKSTAR: Under kvar avgift som er 

omtalt på toll.no finn du korte introduksjonstekstar. 

av merkt autodiesel. 

– Vi håper at det skal vere til hjelp for 

sjåførar når uhellet har skjedd og dei står 

der med merkt diesel på tanken. Folk skal 

vite kva dei må gjere og korleis dei skal 

melde frå, seier Arvid Stokke. 

Netthandel og handel i utlandet 

Tekstane om netthandel og handel i utlandet 

er òg nye. Du finn tekstane dersom du 

vel «Innførsel» i venstremenyen. 

– Vi er i gang med ein omfattande revisjon 

av tekstane på toll.no, og nye tekstar 

blir publiserte fortløpande, seier Hilde B. 

Jenssen, redaktør for toll.no. 

– Vi er opptekne av at tekstane skal 

svare på spørsmål som brukarane våre 

har. Vi samarbeider derfor nært med dei 

regionale infosentra for å sikre at tekstane 

blir gode og relevante for brukarane. Dei 

ulike fagavdelingane i Toll- og avgiftsdirektoratet 

gjer no ein ekstra innsats for å 

få opp kvaliteten på nettekstane. n 

ORDBOK 

Trikloreten (TRI) og tetakloreten (PER): Helseog 

miljøskadelege kjemikalium som er avgiftsbelagde 

for å avgrense bruken. Kjemikalia kan 

framkalle sjukdommar som kreft og allergiar 

og skade forplantingsevna og arvestoffet. TRI 

blir brukt mest til industriell avfeitting, mens 

PER er eit løysingsmiddel som blir brukt i 

reinseribransjen. Avgiftsplikta oppstår ved 

innførsel og innanlandsk tilverking. 

 

TIPS 

Årsavgift i 2013: Dersom du ikkje bruker 

køyretøyet ditt lenger, bør du avskilte det før 

årsskiftet. Elles må du betale årsavgift i 2013. 

Alle som står oppførte som eigar av eit køyretøy 

i motorvognregisteret 1. januar 2013, får 

årsavgiftskrav i posten i februar. Dersom du 

ventar til etter nyttår med å avskilte eit køyretøy 

du ikkje bruker, pliktar du altså å betale 

årsavgift for 2013. 

 

RÅD 

ELSÆR: Alle særavgiftspliktige verksemder 

kan rapportere inn særavgiftsoppgåvene sine 

elektronisk til Tollvesenet gjennom løysinga 

ELSÆR. Innlogging skjer via Altinn, som 

sikrar autentisering og autorisasjon av verksemdene. 

Alle verksemder som er registrerte 

hos Tollvesenet som særavgiftspliktige, kan 

ta i bruk løysinga. Ein treng verken særskild 

programvare eller eige utstyr. 

 

22


i profil 

Esben Wølner (52) 

er avdelingsdirektør for 

innkrevings- og regnskapsavdelingen 

i Toll- og 

avgiftsdirektoratet. Det 

har han vært siden 1998. 

I profil: 

Esben Wølner 

Wølner er utdannet handelsøkonom 

etter fireårige 

studier ved Handelsakademiet, 

som i dag er en del 

av BI. I 1990 begynte han i 

Statsbygg, hvor han lærte 

statsregnskap. I 1993 kom 

han til Toll- og avgiftsdirektoratet 

som kontorsjef 

ved regnskapskontoret. 

På fritiden er han opptatt 

av seiling og friluftsliv. 

Pengeinnkreveren 

– Tollvesenet er dyktige på å få pengene inn i statskassen, sier avdelingsdirektør Esben Wølner i Tollog 



– HVA JOBBER DU MED? 

– Kort fortalt har innkrevings- og regnskapsavdelingen 

to viktige ansvarsområder: 

For det første skal vi kreve inn penger fra 

tollog avgiftspliktige. For det andre skal 

pengene kreves inn på en måte som er riktig 

og trygg, og som gjør at både de som betaler 

og publikum skal ha tillit til at pengene 

kommer inn i statskassen slik de skal. Derfor 

er det viktig for oss at vi har gode rutiner og 

systemer og en god internkontroll. At våre 

regnskaper blir godkjent av Riksrevisjonen 

uten vesentlige merknader er derfor viktig. 

– Dette innebærer et stort ansvar for å 

utvikle sikre systemer og rutiner, noe som tar 

mye av tiden vår. Min avdeling har ansvaret 

for fem fagsystemer som alle er knyttet til 

innkreving av avgifter og toll. 

– Generelt vil jeg si at Tollvesenet er dyktige 

på innkreving. Restansene (ubetalte 

krav) har hele tiden gått ned, selv gjennom 

finanskrisetiden, og restansene i 2011 var 

de laveste noensinne, da Tollvesenet krevde 

inn 99,9 prosent av årets utskrevne krav. Det 

er nok mange årsaker til at det er slik; blant 

annet gjøres det en god jobb i tollregionene 

og i Toll- og avgiftsdirektoratet. Vi har også 

en strategi om å jobbe forebyggende. Ved å 

overvåke kredittverdighet og betalingsevne 

hos brukerne, og kreve sikkerhet der det er 

nødvendig, forebygges restanser. 

– HVA ER DINE STØRSTE UTFORDRINGER? 

– En utfordring er kompleksiteten i hele 

betalings- og innkrevingssystemet. Det er 

mange detaljer og store krav til nøyaktighet, 

og alt henger sammen. Man må således 

kunne bevege seg fra overordnet nivå, ned 

til detaljer. 

– Innkrevingsområdet er stort, og omfatter 

i tillegg til innkreving/innfordring, 

regnskap, IT, internkontroll, regelverk samt 

betalingsformidling. Dette gjør det både 

variert og spennende å jobbe med. 

– Vi har mange store oppgaver som venter 

oss i 2013. Blant annet skal det innføres en ny 

kontoplan i staten. Vi skal også modernisere 

motorvognavgiftsreskontroen, vi skal i gang 

med elektronisk fakturering på engangsavgift, 

og vi skal innføre nytt utstyr og nye 

rutiner i forbindelse med avskiltingsarbeidet. 

I tillegg jobber vi også med å utvikle en løsning 

hvor publikum kan finne ut av skyldig 

årsavgift på internett, avslutter Wølner. n 

23

tett på På Grensen 4-2012 

– Stadig flere firmaer ser ut over landegrensene og 

engasjerer seg i import og eksport. Det er derfor viktig at 

revisorene har god innsikt i tollog avgiftsregelverket. 

Økt kunnskap om avgifter 

blant revisorer 

Toll- og avgiftsdirektoratet ønsker å bidra til at revisorene får mer kunnskaper om avgifter. Etaten har 

valgt å samarbeide med Den norske Revisorforening, som er bransjeorganisasjonen for revisorer. 

TEKST Thore Simenstad Foto Shutterstock 

tett på 

Den norske Revisorforening 

24 

 

Toll og særavgifter er ikke et eget fag i 

revisorutdanningen. Tollvesenet utdanner 

egne tollrevisorer som har regnskapskontroller 

med tollog avgiftspliktige firmaer 

som fagområde, mens dette altså er et fagområde 

som eksterne revisorer ikke nødvendigvis 

har så mye kunnskap om. Revisorene 

har heller ingen pålagt plikt til å revidere 

toll og avgifter etter en lavere vesentlighetsgrense, 

slik som ved revidering av for 

eksempel skatt. Når toll og avgifter utgjør 

vesentlige transaksjonsstrømmer, skal revisor 

følge fastsatte standarder. Det er viktig 

å øke revisorenes kompetanse på området, 

ikke minst fordi det stadig blir flere firmaer 

som driver med import og eksport og produksjon 

av særavgiftspliktige varer, sier 

spesialrevisor Susan Smerkerud i seksjon 

for økonomisk kontroll i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Vil øke kunnskapen om avgifter 

Hun var med og utarbeidet samarbeidsavtalen 

mellom Den norske Revisorforening 

og Toll- og avgiftsdirektoratet i 2007. Avtalen 

skal sikre at eksterne revisorer får økt 

kunnskap om Tollvesenets regelverk. Den 

gir rammer for hvordan samarbeidet skal 

være. I henhold til avtalen forplikter revisorforeningen 

å øke kunnskapene blant sine 

medlemmer slik at de er bedre rustet til å 

revidere tollog særavgiftsområdet. Tollvesenet 

gjennomfører også informasjonstiltak 

overfor de særavgiftspliktige virksomhetene, 

som eksempelvis oljeselskaper, firmaer 

som produserer eller importerer sjokoladeog 

sukkervarer eller høyt beskattede varer 

som alkohol- og tobakkvarer. 

manglende kompetanse 

Bakgrunnen for avtalen var påpekninger fra 

Riksrevisjonen om manglende kompetanse 

om Tollvesenets regelverk blant virksomhetene. 

– Vi håper at avtalen har bidratt til at virksomhetene 

får økt kompetanse gjennom sin 

eksterne revisor, sier Smerkerud. 

Tollvesenets revisorer avdekker fra tid 

til annen forhold hvor revisor kan være å 

klandre når de kontrollerer regnskapene i


tett på 

vasking ved å videreutvikle kontrollmetoder 

og risikovurdering. 

– Tollvesenet ønsker å beskytte næringslivet 

som følger regelverket mot illojal 

konkurranse fra avgiftsjuksere og regelbrytere. 

Overtredelser skal sanksjoneres effektivt. 

Tollvesenet jobber derfor for å utvide 

bruken av gebyrer og administrative sanksjoner. 

Eksterne revisorer kan bidra i dette 

arbeidet ved å påse at det er etablert kontrollrutiner 

og systemer som ivaretar behandlingen 

av toll og avgifter hos virksomhetene de 

reviderer, sier spesialrevisoren. 

Hun erkjenner at avgiftsområdet er 

omfattende og at det er mye å sette seg inn 

i, og håper derfor at eksterne revisorer kan 

hjelpe virksomhetene de reviderer ved for 

eksempel å se nærmere på avgitte deklarasjoner 

og/eller bevisstgjøre virksomhetene 

på viktigheten av å ha rutiner som sørger 

for kvalitetskontroll av disse. Økt fokus på 

intern kontroll i firmaene kan dermed bidra 

til at tollrevisorene finner færre feil og i stedet 

kan bruke mer tid på kontrollvirksomhet 

hos de som bevisst unndrar avgifter. 

Bidrar 

– Toll- og avgiftsdirektoratet har publisert 

flere artikler i Revisorforeningens fagblad, 

Revisjon & Regnskap. Vi deltar på foreningens 

Geilokonferanse og stiller gjerne opp 

på lokale temadager i regi av foreningen, sier 

Susan Smerkerud. 

Den norske Revisorforening bidrar blant 

annet med foredragsholdere og lærerkrefter 

på tollrevisorkursene på Tollvesenets kompetansesenter 

og på de årlige tollog avgiftsrevisjonsseminarene. 

Revisorforeningen er 

opptatt av at medlemmene skal være underlagt 

ekstern kvalitetskontroll og at de følger 

god revisjonsskikk. Derfor har foreningen 

etablert et eget etisk råd for å se etter at medlemmene 

yter god revisjonsskikk, sier Per 

Hanstad som er administrerende direktør i 

Den norske Revisorforening til På grensen. 

Han ser positivt på initiativet som Toll- og 

avgiftsdirektoratet i sin tid tok for å fremme 

samarbeidet mellom Tollvesenet og Revisorforeningen. 

REVISJON: Tollvesenet ønsker å bidra til at revisorene får mer kunnskap om tollog avgiftsregelverket. 

virksomhetene. I alvorlige tilfeller kan slike 

forhold bli rapportert til Finanstilsynet, sier 

Susan Smerkerud. 

Jakter på avgiftssynderne 

Tollvesenet står for nær en femtedel av statens 

inntekter. Etatens økonomiske kontroller 

skal avdekke og forebygge tollog 

avgiftsunndragelser og økonomisk kriminalitet. 

Etatens strategier er å styrke innsatsen 

mot unndragelser, valutasmugling og hvit- 

Mer import og eksport 

– Tollvesenet bidrar til at våre medlemmer 

får økt forståelse, kompetanse og kunnskap 

om tollog avgiftsregelverket. Stadig flere 

firmaer ser ut over landegrensene og engasjerer 

seg i import og eksport. Det blir også 

stadig flere firmaer som må levere avgiftsoppgaver 

til Tollvesenet. Det er derfor viktig 

at revisorene som skal revidere regnskapene 

i disse firmaene har god innsikt i tollog 

avgiftsregelverket. På denne måten hjelper vi 

våre kunder, og vi kan samtidig lette arbeidet 

for tollrevisorene når de kommer på regnskapskontroller 

i de samme tollog avgiftspliktige 

firmaene, sier Hanstad. 

n 

25

historie På Grensen 4-2012 

fra A til Å 

Tollkredittordninga 

 

Tollvesenet kan på søknad innvilge kreditt for 

toll og avgifter som oppstår ved innførsel (tollkreditt). 

Tollkredittordninga er ei ordning for 

næringsdrivande som går ut på at i 

staden for å betale toll og avgifter for 

kvar deklarasjon/kvart vareparti, så 

samlar ein alle deklarasjonar for éin 

kalendermånad. Det samla kravet forfell 

til betaling den 18. i neste månad. 

Tollkreditten kan nyttast i alle tollregionane, 

uavhengig av kva tollregion 

som har innvilga han. 

1928: Tollkreditt blei etablert som ei 

ordning i tollova frå 1928. Det kunne 

då bli gitt kreditt til utgangen av den 

månaden der tollbehandlinga hadde 

skjedd. Det kunne òg bli gitt kreditt 

til den som opptredde på vegner av 

vareeigaren ved fortollinga, til dømes 

speditørar. Det var eit obligatorisk 

krav til sikkerheit for alle som kom inn 

under tollkredittordninga. 

grunn av lågare betalingsmoral og som 

eit konkret resultat av jappetida. Det 

førte til at det på starten av 90-talet blei 

jobba med tiltak som skulle gjere det 

enklare for staten å krevje inn toll og 

avgifter. Speditørar miste retten til å ha 

tollkreditt. I staden blei det oppretta ei 

dagsoppgjersordning som gir mange av 

dei same forenklingane, men berre éin 

dags «kreditt». 

1994: 1966-utgåva av tollova blei revidert, 

og paragrafen om tollkreditt fekk 

ny ordlyd. Lovføresegna opnar berre for 

at ein kan gi kreditt og for at forskrifta 

kan gi nærmare føresegner. 

I forkant av at det blei gjennomført 

endringar i tollovforskrifta, blei det 

gjort eit omfattande utgreiingsarbeid i 

Tollvesenet. Mellom anna bad regjeringa 

om at det skulle utgreiast ei obligatorisk 

garantistilling. 

– Men i det vidare arbeidet ble det i 

staden lagt vekt på ei meir omfattande 

kredittvurdering i samband med søknaden 

om tollkreditt. Dessutan skulle 

det gå for seg ei kredittovervaking 

mens kundeforhold bestod. Tollvesenet 

gjennomførte eit prøveprosjekt i Østfold 

som konkluderte med at ein gjennom 

kredittvurderingar kunne hindre tap på 

heile 30 millionar kroner, forklarer Berit 

Raaholdt. 

Det blei òg etter kvart etablert ei teknisk 

sperre som gjer at deklarasjonar blir 

avviste av Tvinn-systemet dersom kredittgrensa 

blir overskriden. 

– Ordninga kom i stand for å forenkle 

prosessen ved import, både for 

importøren og for Tollvesenet, fortel 

underdirektør Berit Raaholdt i innkrevjings- 

og rekneskapsavdelinga i Tollog 


1966: I tollova frå 1966 blei kredittida 

utvida til inntil ein månad. På grunn av 

rekneskapsmessige forhold hos Tollvesenet 

blei det gitt ei kortare forlenging. 

Kravet om sikkerheit blei halde 

TOLLKREDITT VED IMPORT: Tollkredittordninga 

er ei ordning som går ut på at dei næringsdrivande 

betalar toll og avgifter for varane sine kvar månad i 

staden for for kvart vareparti. 

oppe som ein hovudregel, men det blei 

òg opna for å gi kreditt utan sikkerheit 

«dersom en slik ordning i helt spesielle 

forhold finnes ubetenkelig». 

1980-åra: Utover på 80-talet blei det 

fleire ubetalte tollog avgiftskrav på 

Regelverket frå 1994 gjeld i stor grad 

i dag òg, men går fram av skattebetalingslova 

med forskrifter. Av om lag 

23 000 tollkredittkundar må rundt ti prosent 

stille sikkerheit for å få tollkreditt. 

Dei resterande blir kredittvurderte 

ved søknad, der det blir lagt vekt på 

kriterium som mellom anna betalingsevne, 

betalingsvilje og inndrivingshøve. 

Dessutan blir det gjennomført kredittovervaking 

av eksisterande tollkredittkundar. 

26


info 

TalL om toll 

179 

land er no medlemmer av Verdas tollorganisasjon 

(WCO) etter at Somalia kom med i oktober. 

kurs 

info 

husk! 

tolltavla 

1188 

verksemder leverer i dag særavgiftsoppgåvene 

elektronisk gjennom ELSÆR. Det er 

nesten 70 prosent av alle registrerte 

særavgiftspliktige verksemder. 

 

2500 

kroner er den nye vrakpanten for kasserte 

bilar. Det er ein auke på 500 kroner. 

2940 

kroner er satsen for årsavgifta i 2013 for vanlege 

personbilar, ein auke på 55 kroner. 

3425 

kroner er satsen for årsavgifta i 2013 for 

vanlege personbilar som nyttar diesel og 

som ikkje har fabrikkmontert partikkelfilter. 

Kurs i tollreglar 

Tollregion Oslo og Akershus tilbyr kurs for dei som har særlege ønske og behov for 

verksemda si. 

– Vi kan hjelpe bedrifter og organisasjonar 

som ønskjer kurs i tema som er spesielle 

for verksemda deira eller som ønskjer at det 

skal arrangerast kurs berre for deira verksemd, 

seier kursansvarleg i Tollregion Oslo 

og Akershus, Geir Granholt. 

Innan 2012 er passert, vil tollregionen ha 

arrangert over ti kurs for verksemder som 

har hatt ønske om eigne kurs. 

– Vi har mellom anna arrangert kurs i 

klassifisering, særavgifter og tollagerhald 

for fleire speditørar og andre tilpassa kurs 

for fleire importbedrifter, seier Granholt. 

Han oppfordrar alle som er interesserte 

i slike kurs til å ta kontakt på e-postadressa 

oslo.kurs@toll.no. 

Tollregionen tilbyr i dag faste kurs innanfor 

ulike tema. 

– Det ligg ei oppdatert kursoversikt på 

www.toll.no. Vi planlegg å ha oversikta over 

kursa i første halvår av 2013 klar i midten av 

desember. Kursa våre er veldig populære, så 

det er viktig å vere tidleg ute med å melde 

seg på, seier Granholt. 

TOLLREGIONANE 

Viktige telefonnummer 

Tollregion Aust-Noreg 

austnoreg@toll.no 

+47 69 36 22 00 

Tollregion Oslo og Akershus 

oslo@toll.no 

+47 22 86 03 00 

Tollregion Sør-Noreg 

sornoreg@toll.no 

+47 38 12 00 12 

Tollregion Vest-Noreg 

vestnoreg@toll.no 

+47 55 57 37 00 

Tollregion Midt-Noreg 

midtnoreg@toll.no 

+47 73 88 43 00 

Tollregion Nord-Noreg 

nordnoreg@toll.no 

+47 77 62 55 00 

Infosenter: 0 30 12 

Narkotips: 80 03 12 12 

Årsavgift: 22 86 02 00 

Vektårsavgift 

og vrakpant: 75 54 95 00 

27

EU satser på produktsikkerhet 

EU innførte i 2009 og 2010 regler for produktsikkerhet som har konsekvenser 

for import og eksport. Nå skal reglene innføres også i EØS. 

Jobben min 

Knut Hermansen er direktør i EFTAs godsdivisjon. 

Se side 20. 

Tollvesenet skal få 

anledning til å gi pålegg 

om bokføring og 

tvangsmulkt ved overtredelser 

av regler. 

SE SIDE 11 

Reglene, som ennå ikke er tatt i bruk, går 

under navnet produktpakken (tidligere 

varepakken), og har til hensikt å sikre 

at varer i det indre markedet oppfyller 

krav til viktige samfunnshensyn som 

helse, miljø og sikkerhet, samtidig som 

vareflyten ikke skal stoppes. Målet er at 

tilliten til varer som omsettes i det indre 

markedet skal styrkes. 

Dette skal skje gjennom bedre og 

felles regelverk, lik håndheving, klarere 

prosedyrer og administrativt samarbeid 

mellom EØS-statene. Norge har en 

åpen økonomi, og det er viktig for norsk 

næringsliv å unngå unødvendige kostnader 

ved å måtte tilpasse varer som lovlig 

omsettes i Norge til andre EØS-staters 

nasjonale bestemmelser. Det nye regelverket 

skal bidra til å effektivisere handelen 

med våre viktigste handelspartnere i EU. 

Tilbakeholde varer 

Reglene består av to forordninger. Den 

ene forordningen gjelder det harmoniserte 

vareområdet, det vil si varer hvor 

det eksisterer felles EØS-krav til varene. 

Forordningen gir regler om akkreditering, 

markedstilsyn, kontroll av varer 

fra tredjeland og CE-merking. 

– Dette innebærer at varer fra 

tredjeland vil kunne bli gjenstand for 

kontroller som har til hensikt å bekrefte 

at de tilfredsstiller EØS-kravene. Videre 

gis det generelle regler om CE-merking av 

varer, sier Liv Rundberget i vareførselseksjonen 

i Toll- og avgiftsdirektoratet. 

Ikke-harmoniserte varer 

Den andre forordningen gjelder for 

varer som ikke er omfattet av harmonisert 

EØS-regelverk. Den skal motvirke at 

nasjonale tekniske regler skaper ulovlige 

hindringer for det frie varebytte i EØS. 

Den gir regler og prosedyrer som myndighetene 

må følge når de treffer eller har 

til hensikt å treffe et vedtak som helt eller 

delvis forbyr en vare som allerede er lovlig 

satt på markedet i en annen EØS-stat. 

Utreder 

– Målet med produktpakken er å gi 

sikrere varer og enklere vareflyt i EØS. 

Foreløpig er ikke reglene tatt i bruk i 

EØS, og det er ennå uvisst når de trer 

i kraft. Det er Nærings- og handelsdepartementet 

som er ansvarlig for denne 

saken i Norge og som er under behandling, 

sier Rundberget.

PÃ¥ grensen nr. 4/20122,0 MB - Toll og avgiftsdirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?