Ungdom og rusmidler - KoRus Bergen

Ungdom og rUsmidler
i Bergen 2010
en undersøkelse i Bergen kommune
om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.
© Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 2010

Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring
av rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling,
forskning og dokumentasjon.
Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- og
avhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig 3000
utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt ”sørge for” ansvar,
Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet i
kommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag til
statlige og kommunale organer.
Visjon:
Mestring av rusproblemer
helse livsstil avhengighet
Strategiske mål:
Tilgjengelige og brukervennlige tjenester
Spesialisert, differensiert og integrert behandling
Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid
Informasjon, kommunikasjon og omdømme
Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid
Verdigrunnlag og kunnskapssyn:
Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og
samfunnsmessige behov og ressurser
Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer
Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet
STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE
post@bergensklinikkene.no
Vestre Torggaten 11, 5015 Bergen; Tlf. 55 90 86 00
Nyheter om behandling, forskning, forebygging: www.bergensklinikkene.no
www.rushjelp.no
ISBN 978-82-8224-015-4
978-82-8224-025-3

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010
En undersøkelse i Bergen kommune om
8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.
Undersøkelsen er gjennomført av Stiftelsen Bergensklinikkene
Hovedansvarlig: Erik Iversen,
Med bidrag fra: Arvid Skutle, Randi V. Knoff og Anne Bolstad
Stiftelsen
BERGENSKLINIKKENE
© FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010
WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO

FORORD .................................................................................................................. 4
HOVEDFUNN ........................................................................................................... 5
INNLEDNING ........................................................................................................... 6
Tidligere lokale ungdomsundersøkelser ................................................................................................ 6
METODE OG GJENNOMFØRING ........................................................................... 7
Utvalg og deltakere ................................................................................................................................... 7
Framgangsmåte ........................................................................................................................................ 7
RESULTATER .......................................................................................................... 8
Hvor ofte drikkes det alkohol? ................................................................................................................. 8
Typer alkohol ........................................................................................................................................... 10
Alkoholmengde ........................................................................................................................................ 12
Debutalder - alkoholbruk ........................................................................................................................ 13
Tydelig beruset ........................................................................................................................................ 14
Hvordan kan alkoholen skaffes? ........................................................................................................... 15
Alkoholrelaterte vansker ......................................................................................................................... 16
Tobakksrøyking ....................................................................................................................................... 17
Snusing ..................................................................................................................................................... 18
Andre rusmidler/legemidler .................................................................................................................... 19
Spesielt fokus på endring av cannabisbruk ......................................................................................... 22
Ungdommens alkoholvaner i sammenheng med andre forhold ...................................................... 23
Fritidsaktiviteter ....................................................................................................................................... 23
Fritid og rus .............................................................................................................................................. 23
2

Skoletrivsel og ruserfaring ..................................................................................................................... 23
Kollektive myter og andres rusing......................................................................................................... 23
Foreldreregler og rus .............................................................................................................................. 24
Meninger om nærmiljøet ........................................................................................................................ 29
Spill ............................................................................................................................................................ 31
Skulking .................................................................................................................................................... 33
Kjøring i påvirket tilstand ........................................................................................................................ 35
OPPSUMMERING ................................................................................................. 37
Alkohol ...................................................................................................................................................... 37
Tobakk ...................................................................................................................................................... 37
Andre rusmidler ....................................................................................................................................... 38
Rus, fritid og skole ................................................................................................................................... 38
Foreldre .................................................................................................................................................... 39
Spill ............................................................................................................................................................ 39
Skulk .......................................................................................................................................................... 39
Kjøring i påvirket tilstand ....................................................................................................................... 39
3

FORORD
Stiftelsen Bergensklinikkene har i 2010, på oppdrag fra Byrådsavdeling for helse og inkludering i
Bergen kommune, gjennomført en undersøkelse blant skoleungdommer i 8. og 10. klasse fra
ulike bydeler i Bergen. Tilsvarende undersøkelser har vært gjennomført i 1999, 2002, 2004,
2006 og 2008. Det er spennende å se utviklingen over 11 år. Fra sjokktallene vi så i 1999
(sammenliknet med UiBs undersøkelse på samme 11 skoler i 1991), har utviklingen vært jevnt
positiv, med økning i andelene unge som ikke bruker rusmidler, og nedgang i andelene som
bruker rusmidler hyppig.
Alle undersøkelsene er blitt gjennomført i overgangen mai - juni måned, som gir sammenlignbar
alder og tidspunkt på året. I år ble undersøkelsen rammet av sammenfall med streiken i
kommunal sektor, noe som gjorde at en del skoler ikke kunne gjennomføre på planlagt
tidspunkt. Ni skoler gjennomførte som planlagt, mens 12 skoler måtte gjennomføre etter
sommerferien. Disse skolene gjør da undersøkelsen i de nystartede 8. og 10. klassene. I denne
aktuelle aldersgruppen er rusvanene under sterk endring, også fra starten til slutten av samme
skoleår. Situasjonen ved streiken fører dermed til at vi i 2010 får to datasett, et fra starten av et
skoleår, og et fra slutten. Datasettet fra skolene som gjennomførte etter sommeren foreligger
ikke på nåværende tidspunkt. Denne rapporten presenterer derfor situasjonen for ungdommene
like oppunder avsluttet skoleår for de skolene som gjennomførte før sommeren. Disse skolene
var Eidsvåg, Garnes, Hop, Nattland, Ny-Krohnborg, Ortun, Skranevatnet, Storetveit og Åstveit.
I tillegg til rusmiddelbruken ser undersøkelsen på noen andre faktorer som viser sammenheng
med rusmiddelbruk; fritidsaktiviteter, skoletrivsel, tro om jevnaldrendes rusing, venners rusing,
og betydningen av foreldrenes holdninger og regler i forhold til ungdommenes alkoholbruk. Et
spesielt fokus denne gangen er på forekomsten av uønskete konsekvenser av å ha vært
beruset av alkohol – fra krangel og tapte eiendeler til ufrivillig sex og erfaringer med
promillekjøring.
Svarprosenten blant de fremmøtte har vært på 99.8%. Stiftelsen Bergensklinikkene takker alle
ungdommene som har deltatt i undersøkelsen.
Stiftelsen Bergensklinikkene takker også Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og
inkludering, Byrådsavdeling for barnehage og skole, og de enkelte skoler med rektorer og
lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Takket være et godt
samarbeid med kommunen, skolene og elevene ble undersøkelsen muliggjort.
Bergen, 30. november 2010,
Erling Pedersen
Adm. direktør
4

HOVEDFUNN
Alkoholvaner
• Svakt høyere enn tidligere år, men usikkert om dette skyldes en reell endring.
• Færre ungdommer som drikker ofte, spesielt på 10. trinnet. Guttene drikker fremdeles
mest, når det drikkes.
• Flere som ikke har vært tydelig beruset, særlig på 10. klassetrinn. Færre som ofte har
vært tydelig beruset, særlig blant guttene.
• Fortsatt nedgang i andelen unge som har opplevd vanskeligheter som følge av
alkoholbruk.
Røyk og snus
• Nedgang i sigarettrøyking, svak nedgang i snusbruk.
Andre rusmidler
• Lav andel som har brukt sterke smertestillende og søvnfremmende og beroligende
medikamenter. Ikke sammenliknbart med tidligere år på grunn av ny spørsmålsstilling.
• Færre bruker cannabis.
• Relativt få som har brukt andre narkotika, inkludert GHB/GBL.
Rus, trivsel og fritid
• Generelt: Alkoholbruk i alle fritidsmiljøer og uavhengig av skoletrivsel.
• Spesielt: Blant de få som direkte mistrives, øket alkoholbruk.
Foreldreregler
• De fleste foreldrene nokså restriktive i forhold sine barns alkoholvaner.
• Stadig klar sammenheng mellom tydelige, restriktive foreldreregler og mindre
alkoholbruk og beruselse hos barna, både når det gjelder hjemmetider og drikkeregler.
Dataspill
• Dataspill veldig utbredt, en av fire gutter i 8. klasse og en av tre gutter i 10. klasse
tilbringer spiller daglig tre eller flere timer off- eller onlinespill av ulike slag.
• Ti til elleve prosent av guttene mener det går ut over skolen på en eller annen måte
Kjøring og rus
• Ganske mange oppgir å kjenne unge som har kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand.
5

INNLEDNING
Tidligere lokale ungdomsundersøkelser
Utviklingen av rusmønsteret i Bergen viste gjennom våre fem tidligere studier (1999-2008) en
viss tilbakegang når det gjelder andelene av ungdommene som hadde rust seg hyppig i
perioden 2002-2008. Det var også en klar økning i andelene som ikke drakk alkohol, som ikke
hadde vært tydelig beruset, ikke røykte, eller ikke hadde prøvd cannabis, sammenlignet med
”toppåret” 1999 (Skutle, Iversen & Sletteland, 1999; Skutle, Bolstad & Iversen, 2002; Skutle,
Iversen & Bolstad, 2004, Skutle, Iversen, Bolstad & Knoff, 2006, Iversen, Skutle, Bolstad &
Knoff, 2008).
I våre ungdomsundersøkelser inngår yngre ungdom, 13-14-åringer (8. klassetrinnet) og 15-16-
åringer (10. klassetrinnet), som således ikke sier noe om eldre ungdomsgrupper eller unge
voksne. Mediene bruker ofte dramatiske overskrifter om ungdom og narkotikabruk, da ofte
knyttet til eldre ungdom. Våre resultater støtter lite opp om at narkotika har vært et stort problem
blant den yngre ungdomsgruppen i Bergen. Enkelte undermiljøer har nok forekommet, men det
er ingenting som tyder på at dette er et utbredt fenomen bland de elevene som inngår i
undersøkelsen. Skulkundersøkelsen fra 2008 viste en høyere andel som brukte rusmidler blant
unge som skulket. Alkohol har vært, og er fremdeles, vårt klart mest utbredte rusmiddel blant
ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss.
Forut for årets undersøkelse var vi spente på om vi fortsatt vil kunne se en positiv utvikling, fra
2008 og frem til i dag. Det gjelder i forhold til både alkohol, røyking og narkotika. Vi vil også
denne gangen se på hvilke sammenhenger det er mellom rusmiddelbruken og en rekke ytre og
indre faktorer, fra foreldreregler til ulike andre miljøforhold. Vi vil se på "trøblete" situasjoner
unge kan komme opp i på grunn av alkoholbruk. Vi vil også komme inn på ungdommenes syn
på sitt nærmiljø og fritidssituasjon.
6

METODE OG GJENNOMFØRING
Utvalg og deltakere
I denne delen av undersøkelsen deltok 9 skoler fra Bergens ulike bydeler. De andre skolene
som også skulle ha vært med, kunne ikke gjennomføre før sommerferien på grunn av
komplikasjoner i forbindelse med streiken i kommunal sektor på forsommeren 2010.
Undersøkelsen omfattet i utgangspunktet alle elever i 8. og i 10. klasse på disse skolene. På en
av skolene var alle 10. klassene opptatt utenfor skolen den aktuelle uken. Det var også høyere
fravær enn normalt på grunn av klassedelte eksterne aktiviteter; ca.19% fravær fra skolene den
aktuelle undersøkelsesdagen. Deltakelsesprosenten blant de fremmøtte på
undersøkelsesdagen var 99,8 % med til sammen 1524 elever. Kjønnsfordelingen på de to
klassetrinnene var relativt jevn: I både 8. og 10. klasse var det 53% gutter og 47% jenter. Vi tar
det forbehold at undersøkelsen kun gir et bilde av den ungdomsgruppen som deltok, og ikke
kan si noe om situasjonen for fraværsgruppen.
Alle skolene var også med i undersøkelsen i 2008, som omfattet tjue skoler. Fem av de ni
skolene deltok også i både 1999, 2002, 2004, og 2006. Ingen av skolene som deltok utpeker
seg som avvikende på sentrale variabler som bruk av alkohol, røyk og illegale rusmidler. Dette
muliggjør en sammenligning mellom de ulike utvalgene på de seks tidspunktene. 2010-
resultatene vil altså omfatte de ni skolene som kunne gjennomføre våren 2010.
Sammenlikninger med de tidligere årene vil bli spesielt kommentert dersom de avviker fra
resultatene fra de tidligere undersøkelsene.
Framgangsmåte
Ungdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om
rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, foreldreregler, fritidsaktiviteter og
skoletrivsel, opplevelse av andres rusmiddelvaner, spillaktivitet og skoleskulk. Vi har i år også
spurt om uønskete situasjoner en kan komme opp i grunnet alkoholbruk, og om kjøring i
påvirket tilstand. De fleste spørsmålene har vært benyttet i mange tilsvarende undersøkelser
tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus.
Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De
gir dermed et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Vi viser kun en
samlet oversikt for alle skolene som har deltatt i undersøkelsen. Det må derfor alltid tas i
betraktning at dette er gjennomsnittstall og at det derfor kan forekomme variasjoner mellom de
enkelte skolene.
7

RESULTATER
Hvor ofte drikkes det alkohol?
Situasjonen i 2010
I 2010 hadde 35% av begge kjønn på 8. klassetrinnet smakt eller drukket alkohol, (figur 1),
fordelt slik: 25,5% har bare smakt alkohol noen ganger, 6% drikker av og til, 2,5% 1-3 ganger i
måneden, og 1% drikker ukentlig. Sekstifem prosent som ikke har drukket er den høyeste
andelen vi har sett i disse undersøkelsene.
70
Figur 1. Hvor ofte det drikkes alkohol. Prosent
2004-06-08-10
60
50
40
30
20
aldri
bare smakt noen ganger
av og til, ikke hver måned
jevnlig 1-3 gr. pr måned
hver uke
10
0
04 Gutter 8. kl
04 Jenter 8. kl
04 Gutter 10. kl
04 Jenter 10. kl
06 Gutter 8. kl
06 Jenter 8. kl
06 Gutter 10. kl
06 Jenter 10. kl
08 Gutter 8.kl
08 Jenter 8.kl
08 Gutter 10.kl
08. Jenter 10.kl
10 Gutter 8.kl
10 Jenter 8.kl
10 Gutter 10.kl
10 Jenter 10.kl
På 10. klassetrinnet var det naturlig nok en betydelig større andel som hadde smakt eller
drukket alkohol sammenlignet med 8. klasse (figur 1), spesielt blant jentene. Seksti prosent av
guttene på dette trinnet drikker nå alkohol, mot 70% blant jentene. Dette er de laveste andelene
i 10. klasse som har drukket alkohol vi har sett hittil. Blant guttene drikker 17% nokså jevnlig
(25% i 2008), det vil si fra en gang i måneden og oppover. Tilsvarende tall for jentene er 21%
(23% i 2008). Mindre grupper, 3% av guttene og 3% av jentene, drikker alkohol ukentlig ved
utgangen av 10. klasse. I 2008 var disse andelene henholdsvis 6 og 4%.
Fra 8. til 10. klasse er det altså nesten en halvering av antall ungdommer som ikke har drukket
alkohol: fra 65% avholdende på 8. klassetrinnet til ca. 35% på 10. klassetrinnet. De fleste som
drikker i 8. klasse, gjør det forholdsvis sjelden. På 10. klassetrinnet er drikkefrekvensen økt
betydelig. En liten gruppe drikker ukentlig: ca. én av trettitre.
8

Endringer 2004-2010
Andelen ungdommer som var avholdende fra alkohol, og som økte fra 2004 til 2006, holdt seg
uforandret til 2008 for 8. klassetrinn, mens det var en liten tilbakegang for 10. trinn. Imidlertid var
andelen unge som oftest hadde brukt alkohol lavere for alle grupper i 2008 enn både i 2004 og
2006.
I 2010 ser vi en bedring på alle målepunktene, bortsett fra en svak økning av andelen jenter på
8. trinn som drakk alkohol månedlig eller oftere:
På 8. klassetrinnet var det:
• i 2004: 59% gutter og 55% jenter var avholdende
• i 2006: 65% gutter og 61% jenter var avholdende
• i 2008: 62% avholdende for begge kjønn
• i 2010: 65% avholdende for begge kjønn
På 10. klassetrinnet var tilsvarende tall:
• i 2004: 29% gutter og 22% jenter var avholdende
• i 2006: 35% gutter og 24% jenter var avholdende
• i 2008: 33% gutter og 21% jenter var avholdende
• i 2010: 40% gutter og 31% jenter
Det er en nedgang i andelen jenter som drikker ofte og jevnlig, her definert som 1-3 ganger i
måneden eller oftere, mens guttene er stort sett som i 2006:
På 8. klassetrinn var prosentene
• I 2004: gutter 4,6 og jentene 5,6
• I 2006: gutter 4,5 og jenter 5,3
• I 2008: gutter 4,8 og jenter 2.2
• I 2010: gutter 3,4 og jenter 3,8
På 10. klassetrinn var tallene:
• I 2004: gutter 28,7 og jentene 32,8
• I 2006: gutter 23,8 og jenter 30,4
• I 2008: gutter 24,9 og jenter 23,3
• I 2010: gutter 17,3 og jenter 20,6
9

Typer alkohol
I dette avsnittet vil vi se nærmere på hvilke typer alkohol og hvor ofte som ungdommen har
drukket, og om det er endringer i mønsteret over tid. Figur 2 viser hyppighetsfordelingen på de
ulike alkoholsortene for guttene i 8. klasse. Tilsvarende tall fra undersøkelsene i 2004 og 2006
er tatt med for å vise utviklingen. Som vi ser, er pils/øl og rusbrus stadig de mest populære
alkoholtypene blant de yngste. Når det gjelder pils, vin og brennevin er andelen gutter som aldri
har drukket noe større, mens den for rusbrus er marginalt mindre enn i 2008. De fleste som
drikker alkohol, gjør det forholdsvis sjeldent.
Figur 2. Frekvens alkoholbruk 8. klasse gutter. Prosent
2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
pils 04
pils 06
pils 08
pils 10
rusbrus 04
rusbrus 06
rusbrus 08
rusbrus 10
vin 04
vin 06
vin 08
vin 10
brennevin 04
brennevin 06
brennevin 08
brennevin 10
Ukentlig
2-3 pr. mnd.
1 pr. mnd.
Sjeldnere
Aldri
For jentene på 8. klassetrinnet finner vi en ytterligere økning av andelen som aldri har drukket
for alle typene alkohol unntatt vin, og likedan en reduksjon i andelen som oppgir å drikke alkohol
jevnlig (2-3 ganger i måneden eller oftere; se figur 3). Pils og rusbrus er også blant jentene på
dette trinnet noe mer brukt enn vin og brennevin.
Figur 3. Frekvens alkoholbruk 8. klasse jenter. Prosent
2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
pils 04
pils 06
pils 08
pils 10
rusbrus 04
rusbrus 06
rusbrus 08
rusbrus 10
vin 04
vin 06
vin 08
vin 10
brennevin 04
brennevin 06
brennevin 08
brennevin 10
Ukentlig
2-3 pr. mnd.
1 pr. mnd.
Sjeldnere
Aldri
10

På 10. klassetrinnet blant guttene er det øl som foretrekkes av de fleste som drikker: Vel 3%
drikker øl ukentlig mot knappe 2% for rusbrus (figur 4), noe som er de laveste andelene vi har
sett. Førtiåtte prosent av guttene drikker aldri pils, 47% drikker aldri rusbrus, 62% aldri vin, og
72% aldri brennevin. Dette er de høyeste andelene som ikke drikker alkohol vi har sett siden
undersøkelsene begynte.
Figur 4. Frekvens alkoholbruk 10. klasse gutter. Prosent
2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
Ukentlig
2-3 pr. mnd.
1 pr. mnd.
Sjeldnere
Aldri
20
10
0
pils 04
pils 06
pils 08
pils 10
rusbrus 04
rusbrus 06
rusbrus 08
rusbrus 10
vin 04
vin 06
vin 08
vin 10
brennevin 04
brennevin 06
brennevin 08
brennevin 10
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Blant jentene på 10. klassetrinnet (figur 5) ser vi også en klart positiv utvikling: En økning av
andelen avholdende jenter på alle alkoholtypene, og en nedgang i hyppig drikkefrekvens. Pils
og rusbrus er det som drikkes oftest, som blant guttene. Det er kun små kjønnsforskjeller når
det gjelder hva som drikkes.
Figur 5. Frekvens alkoholbruk 10. klasse jenter. Prosent
2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
pils 04
pils 06
pils 08
pils 10
rusbrus 04
rusbrus 06
rusbrus 08
rusbrus 10
vin 04
vin 06
vin 08
vin 10
brennevin 04
brennevin 06
brennevin 08
brennevin 10
Ukentlig
2-3 pr. mnd.
1 pr. mnd.
Sjeldnere
Aldri
Stiftels en Bergensklini kkene, 2010
11

Alkoholmengde
Vi har som i i de siste to undersøkelsene spurt om mengde alkohol som drikkes. Blant 8.
klassingene er det ganske små mengder som konsumeres av de fleste som angir at de drikker
alkohol.
Blant 10. klassingene ser vi en større spredning av mengder som drikkes (figur 6). Vi velger her
å illustrere med figuren for øl, som er den mest benyttede alkoholsorten. Her viser vi
prosentandelen ungdommer som har drukket de respektive mengdene. Over halvparten har
aldri drukket eller drukket mindre enn én flaske øl sist de drakk, hele 69% blant jentene. De
fleste som drikker, konsumerer betydelig mer enn én flaske med pils. Spredningen går fra dette
nivået og opp til 10 flasker eller mer, med de fleste plassert mellom disse ytterpunktene. Femten
prosent av guttene og knappe seks prosent av jentene hadde drukket 2 liter eller mer sist de
drakk øl. I 2008 gjaldt dette 24 prosent av guttene og 12 prosent av jentene.
Figur 6. Hvor mye drukket siste gang, øl:
10. klasse.
60
50
Prosent
40
30
20
Gutter
Jenter
10
0
Aldri
Mindre enn 1 fl
En flaske
En halvliter
2 flasker
Ca 1 liter
Ca 1 1/2 liter
Ca 2 liter
Ca 2 1/2 liter
Ca 3 liter
Mer enn 3 liter
Som vi har vist tidligere, drikker jenter omtrent like ofte som gutter. Men når ungdom drikker, er
det guttene som drikker desidert mest, omtrent dobbelt så mye. Imidlertid, på bakgrunn av at
jenter gjennomsnittlig har lavere kroppsvekt og lavere alkoholforbrenning enn guttene, er det
vanlig at jentenes alkoholkonsentrasjon i blodet (”promillenivå”) blir betydelig høyere enn
guttenes, når de drikker samme mengde. Dette gjør dem mer sårbare enn guttene for negative
alkoholrelaterte konsekvenser; kroppslig, psykisk og sosialt.
12

Debutalder - alkoholbruk
Debutalder regnes som hvor gammel de var da de drakk så mye som minst en standard
alkoholenhet (en liten flaske pils eller rusbrus, ett glass vin eller en drink brennevin). Dette er en
definisjon som vanligvis er brukt i tilsvarende undersøkelser. Debuttallene for de to
klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli
lavere fordi de som har debutert er yngre. Mange i de eldste aldersgruppene har “debutert”
senere og på den måten presses gjennomsnittet opp. Vanligvis oppgis gjennomsnittlig
debutalder for alkohol, et mål som ikke sier noe om spredningen i tallmaterialet. I denne
undersøkelsen er den gjennomsnittlige debutalder for gutter 10. klasse 14,2 år (13,7 i 2008,
13.9 i 2006, 13,8 i 2004 og 13,7 i 2002) og også for jenter 14,2 år (14,1 i 2008,13,8 i 2006, 14,0
i 2004 og 13,8 i 2002). Forskjellene er blitt ansett som tilfeldige svingninger rundt en ganske
stabil gjennomsnittlig debutalder for pils på omtrent 14 år. Likevel, for både jenter og gutter ser
vi i 2010 den høyeste gjennomsnittlige debutalder vi har sett i Bergen.
Tidligere har vi sett at noen gutter starter tidligere, og at gutter dermed debuterer over en noe
lengre periode enn jenter. Når jentene først debuterte, gjorde de mer ”i samlet flokk”. For 2010
ser vi en svært lik utvikling av debut for jenter og gutter. Figur 7 gir en oversikt over de gruppene
som allerede har debutert med minst en alkoholenhet, 53% av guttene, og 59% av jentene:
Figuren er basert på kumulative prosenter, som betyr at tallene angir alle som på hvert av
alderstrinnene har debutert (altså har tallene fra yngre alderstrinn inkludert).
Figur 7. Debutalder alkohol for 10. klasse
(for de 53% gutter og 59% jenter som har debutert)
100
Prosent
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
10 11 12 13 14 15 16 17
Alder
gutter
jenter
13

Tydelig beruset
Spørsmålet lyder: ”Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har
du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset?”
Figurene 8 og 9 viser utviklingen gjennom de seks undersøkelsene fra 1999 til 2010. Utviklingen
har vært positiv ved at en større andel etter hvert ikke har vært tydelig beruset. På 8.
klassetrinnet er det nå 89,5% av guttene og 89,4% av jentene som ikke har vært tydelig
beruset, mot tilsvarende tall i 1999 på 72% for gutter og 73% for jenter (figur 8). På den andre
siden av skalaen, med hyppig rusing, ser vi en tydelig nedgang fra 1999 til 2002. Nivået holdt
seg omtrent likt i 2002, 2004 og 2006, en liten, positiv endring fra 2006 til 2008, og relativt likt fra
2008 til 2010: Sett over hele perioden: Sju prosent av både jenter og gutter hadde vært beruset
mer enn fire ganger i 1999, mot bare 0,7% av guttene og 2,5% av jentene i 2010.
Figur 8. Tydelig beruset siste halvår 8. klasse. Prosent
Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
aldri
En gang
2-4 ganger
5-10 ganger
> 10 ganger
Gutter -99
Gutter -02
Gutter -04
Gutter -06
Gutter -08
Gutter -10
Jenter -99
Jenter -02
Jenter -04
Jenter -06
Jenter -08
Jenter -10
Figur 9 viser tilsvarende utviklingstrekk for 10. klassingene. Over 62% av guttene hadde i 2010
ikke vært tydelig beruset siste halvår, mot 58, 54 og 53 prosent i henholdsvis 2008, 2006 og
2004, og betydelig flere enn i 1999 (44%) og i 2002 (40% ). Vel 9% av guttene hadde i 2010
vært beruset mer enn fire ganger (17% i 2008, 19% i 2006, og hele 32% I 2002). Andelen som
hadde den hyppigste rusingen (> 10 ganger) er nå nede på 3%,- mot 7% i 2008, 9% i 2006 og
2004, og betydelig lavere enn ved målingene i 1999 (17%) og i 2002 (19%).
Dette viser en svært positiv utviklingstrend, som vi også ser blant jentene. Nesten 55% hadde i
2010 ikke vært tydelig beruset siste halvår, mot 47% i 2008, 36% i 2004, og 34% i 1999.
14

Omtrent 15% av jentene hadde vært beruset mer enn fire ganger siste seks måneder i både
2010 og 2008, mot 26% i 2006 og hele 31% i 1999. Fortsatt er det flere jenter enn gutter som
har vært tydelig beruset (45% mot 37%). Alt i alt ser vi fremdeles en klart positiv utvikling for
begge kjønn.
Figur 9. Tydelig beruset siste halvår 10. klasse. Prosent
Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
80
70
60
50
40
30
20
aldri
en gang
2-4 ganger
5-10 ganger
> 10 ganger
10
0
Gutter -99
Gutter -02
Gutter -04
Gutter -06
Gutter -08
Gutter -10
Jenter -99
Jenter -02
Jenter -04
Jenter -06
Jenter -08
Jenter -10
Hvordan kan alkoholen skaffes?
Vanligste kilder for å skaffe alkohol er å få av venner eller kjente (figur 10). Flere jenter enn
gutter har dette som en hovedkilde. De nest vanligste kildene er å få andre eller få venner til å
kjøpe for seg, hos begge kjønn. En mindre andel oppgir at de får alkohol hjemme, ca. 10-11 %
av gutter og jenter på åttende trinnet.
Figur 10. Alkoholkilder.
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Få av venner eller kjente
Få andre til å kjøpe for meg
Få venner til å kjøpe for meg
Ta hjemme uten lov
Kjøpe selv
Få hjemme
Lage selv
Gutter 8. klasse
Gutter 10 klasse
Jenter 8. klasse
Jenter 10. klasse
15

Kildemønsteret i 10. klasse er mye det samme som i 8. klasse, selv om flere nå bruker alkohol.
Å få fra andre, eller å få andre eller venner til å kjøpe for seg, er fremdeles de vanligste kildene,
som tidligere. Tjueto prosent av guttene og 13% av jentene oppgir at de selv vil kunne kjøpe
alkohol, hvis de skulle ønske å få tak i alkohol. Dette har heller ikke endret seg vesentlig de
siste årene. Sju prosent av guttene og ni prosent av jentene i 2010 angir at de vil kunne få
alkohol hjemme. Lovverket er klart: Det er ulovlig for foreldre å skjenke ungdom, selv om det er i
hjemmet/i ramme av familiefest. Fremdeles er det ca. en tredjedel av ungdommene som tar
alkohol hjemme.
Alkoholrelaterte vansker
Her setter vi fokus på om de unge noen gang er kommet i vanskeligheter av ulike slag fordi de
har drukket for mye alkohol, for eksempel krangel eller slagsmål, problemer i forhold til venner
eller foreldre, eller uønskete seksuelle erfaringer. På 8. klassetrinnet er det ca. 5% som angir
minst ett slikt problem, mot seks i 2008 som igjen var en halvering fra 2006. Det dreier seg om
en andel mellom null og tre prosent for hvert enkelt av de beskrevne problemene på 8.
klassenivået (tabell 1).
På 10. trinnet er problemomfanget større, men likevel klart redusert i forhold til nivået i 2008.
Tjueto prosent har opplevd ett eller flere problem som følge av alkoholbruk, mot 26% i 2008.
Jentene angir noe oftere enn guttene alkoholrelaterte vansker av ulike slag (24% mot 20%). De
ligger høyere enn guttene på syv av de ti problemområdene. De vanligste vanskene hos gutter
er krangel (8%), skader på klær og verdigjenstander (6%), slagsmål (5%), problem i forhold til
foreldre (4%), og å ha mistet penger eller verdisaker (4%). Jentene skårer høyest på krangel
(9%), problem i forhold til foreldre (9%), problem i forhold til venner (9%), skader på klær og
gjenstander (8%), og mistet penger eller verdisaker (7%). Dessuten: 6% av jentene har hatt
ufrivillig sex eller sex som de angrer etterpå, og 4% av begge kjønn har hatt samleie uten
prevensjon. Reduksjonen i opplevde vansker kopler vi til reduksjonen av beruselse.
Tabell 1: Kommet i vansker noen gang fordi drukket for mye alkohol (%).
Bergen 2010 (N=1524).
8.kl
10.kl
gutter jenter gutter jenter
Krangel 3 2 8 9
Slagsmål 1 1 5 1
Skade på klær/verdigjenstander 1 1 6 8
Mistet penger/verdisaker 1 1 4 7
Problem i forhold til foreldre 1 2 4 9
Problem i forhold til venner 1 1 3 9
Problem med politiet 1 2 3 2
Utsatt for ulykke/skader 1 0 1 2
Samleie uten prevensjon 2 2 4 4
Ufrivillig/angret sex 1 1 1 6
16

Tobakksrøyking
Også den positive utviklingen med hensyn til røyking fra 1999 har stabilisert seg i 8. klasse og
fortsatt i 10. klasse (figur 11 og 12). Andelen ikke-røykere har økt jevnt i denne perioden, fra
77% blant guttene i 1999 til 97% i 2010, tilsvarende for jentene: 71% i 1999 til 96% i 2008 og
95% i 2010.
Figur 11. Frekvens tobakksrøyking 8.klasse. Prosent
Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter -99
Gutter -02
Gutter -04
Gutter -06
Gutter -08
Gutter -10
Jenter -99
Jenter -02
Jenter -04
Jenter -06
Jenter -08
Jenter -10
Røyker hver dag
Røyker hver uke
Røyker sjeldnere
Røyker ikke
Den positive utviklingen på 10. trinnet har fortsatt fra 2008 til 2010 (figur 12). Det er nå ca. 85%
ikke-røykere og i underkant av 6% dagligrøykere, en liten bedring fra 2008 for guttene. Jentene
på dette trinnet viser fortsatt en jevnt positiv utvikling i begge ender av røykeskalaen: færre
dagligrøykere (5%) og flere ikke-røykere (også 85%).
Figur 12. Frekvens tobakksrøyking 10. klasse. Prosent
Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006 , 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter -99
Gutter -02
Gutter -04
Gutter -06
Gutter -08
Gutter -10
Jenter -99
Jenter -02
Jenter -04
Jenter -06
Jenter -08
Jenter -10
Røyker hver dag
Røyker hver uke
Røyker sjeldnere
Røyker ikke
Andelen dagligrøykere er nå mindre enn en fjerdedel av det den var i de to første målingene i
1999 og 2002, og jentene røyker ikke lenger oftere eller mer enn guttene, kjønnsforskjellen er
helt borte. Det er fremdeles sterk sammenheng mellom daglig røyking og å ha vært beruset på
alkohol.
17

Snusing
Økning i bruk av snus både for gutter og jenter i 10. klasse, som vi har sett siden 2004, ser ut til
å ha flatet ut, mens bildet i 8. klasse stort sett har vært uendret (se figur 13 og 14). Blant jenter i
8. klasse så vi en økning i andelen dagligbrukere fra 2004 til 2006. Denne ble svakt redusert fra
2006 til 2008, men er nå oppe i 2%. Andelen dagligsnusere blant guttene i 8. er 3%, som i 2006.
Figur 13. Bruk av snus 8. klasse. Prosent
Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002, 2004 , 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter -99
Gutter -02
Gutter -04
Gutter -06
Gutter -08
Gutter -10
Jenter -99
Jenter -02
Jenter -04
Jenter -06
Jenter -08
Jenter -10
Ikke
< 1 g/uken
Ukentlig
Hver dag
Fra 1999 til 2008 økte andelen gutter i 10 klasse som hadde brukt snus fra 20% til over 31%,
men er nå 28%. Andelen dagligsnusere i denne gruppen gikk opp fra 4% i 1999 til nesten 18% i
2008, men er nå på i underkant av 14%. I 2006 var det 6% av jentene i 10. som brukte snus
ukentlig eller daglig, mot over 10% i 2008. Denne andelen er nå i 2010 så vidt i underkant av
10%.
Figur 14. Bruk av snus 10. klasse. Prosent
Sammenligning av undersøkelser i 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter -99
Gutter -02
Gutter -04
Gutter -06
Gutter -08
Gutter -10
Jenter -99
Jenter -02
Jenter -04
Jenter -06
Jenter -08
Jenter -10
Ikke
< 1 g/uken
Ukentlig
Hver dag
18

Andre rusmidler/legemidler
I undersøkelsen spurte vi også om bruk av forskjellige medikamenter uten å ha fått dem på
resept fra lege, som beroligende, søvnfremmende og sterke smertestillende legemidler. Videre
ble det spurt om de har prøvd andre typer rusmidler, som ulike narkotika og sniffing.
Spørsmålsformuleringen var om de noen gang hadde brukt, etterfulgt av spørsmål om
bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel/legemidler.
I 2008 så vi en sterk økning i andelen som hadde brukt forskjellige medikamenter, på grunn av
en teknisk omlegging som gjorde at alle, i motsetning til i de tidligere undersøkelsene, ble bedt
om å besvare disse spørsmålene. I 2010-undersøkelsen har vi endret spørsmålene om
medikamenter slik at det spørres om sovetabletter og beroligende tabletter hver for seg. Det
også endret ved at spørsmålet er knyttet til at de ikke skal ha vært på resept fra lege. Spørsmål
om sterke smertestillende er også endret fra å eksemplifisere med "Paralgin Forte, Aporex", til å
stille to spørsmål om henholdsvis "Tabletter som Dolcontin, Temgesic, Subutex" og "Tabletter
som Lyrica". Dette er tabletter som er en god del omsatt i problembrukermiljøene.
Det ble denne gangen også spurt separat om bruk av GHB/GBL.
8. klasse: 9% av jentene, og 9% av guttene på dette trinnet svarte at de noen gang hadde brukt
ett eller flere andre rusmidler (medikamenter eller andre stoffer) enn alkohol, mot 17% og 14% i
2008. Syv prosent av jentene og 4% av guttene hadde brukt ett eller flere rusfremkallende
medikamenter, fire prosent for begge kjønn hadde brukt ett medikament. Fem prosent hos
begge kjønn hadde brukt ett eller flere narkotiske stoffer eller sniffet, 4% av guttene og 3% av
jentene hadde brukt ett rusmiddel
10. klassingene: 14% av guttene og 13% av jentene svarte bekreftende på spørsmål om bruk
av andre stoffer enn alkohol, mot 27% av guttene og 28% av jentene i 2008. Ni prosent av
guttene og 8% av jentene som oppga bruk av andre stoffer hadde brukt ett, mens tre prosent av
guttene og fire prosent av jentene oppga å ha brukt tre eller flere andre rusmidler enn alkohol.
Den store nedgangen skyldes først og fremst endringen av legemidler det er blitt spurt om, og at
de skal ha vært uten resept. Vi ser imidlertid også en nedgang i bruk av alle andre illegale
rusmidler, samt sniffing, med unntak for jenter i 10 klasse, hvor andelen som har sniffet mer enn
tre ganger økte fra 1,5% til tre prosent, og andelen som har brukt cannabis mer enn tre ganger
har økt fra vel to til vel tre prosent.
Det er alltid usikkert å si noe om trender når tallene er så lave som tilfellet er når det gjelder
andre rusmidler. Det er også muligheter for at det er noen som prøver å ”skryte på seg”
narkotikabruk. På den annen side kan tallene omfatte noen ungdommer som er i ferd med å
eksperimentere med hardere stoffer. Her gjelder det altså å balansere bildet så godt som mulig,
ikke å være naiv, men heller ikke se bort fra mulige feilkilder. For eksempel var det en som
hadde svart konsekvent høyeste alternativ på alkoholbruk, alkoholberuselse og bruk av alle
andre rusmidler, og denne er tatt ut av materialet før vi gjorde analysene, fordi sannsynligheten
er svært høy for at besvarelsen var useriøs.
19

Figurene 15 til 18 viser søyler for de som oppgir å ha brukt de respektive stoffene. Merk at
skalaen på figurene bare går til åtte prosent, og at det derfor stort sett er mellom 96-99% av
ungdommene som ikke har brukt disse stoffene. Figur 15 og 16 viser situasjonen på 8.
klassetrinnet for henholdsvis gutter og jenter, fordelt på hvor ofte de har brukt forskjellige
rusmidler. Det er, som nevnt over, noe usikkert hva som ligger i disse tallene. Vår
gjennomgående erfaring er imidlertid at det store flertallet av ungdommer besvarer disse
undersøkelsene svært pliktoppfyllende og nøyaktig. Det en nedgang i bruk av alle stoffer fra
2008. På grunn av endringene i spørsmålene om medikamenter som beskrevet ovenfor, kan vi
ikke sammenligne disse tallene med noen av de tidligere årenes undersøkelser. Svært få har
prøvd GHB/GBL.
Figur 15. Bruk av andre rusmidler/legemidler på 8. klassetrinn
gutter. Prosentandel
Annet rusmiddel
Anabole steroider
Kokain
Heroin
Amfetamin
Ecstasy
> 3 ganger
2-3 ganger
1 gang
GHB/GBL
Cannabis
Sniffing
Ukjente tabletter
Sterke smertestillende
Beroligende medisin
Sovetabletter
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Figur 16. Bruk av andre rusmidler/legemidler på 8. klassetrinn
jenter. Prosentandel
Annet rusmiddel
Anabole steroider
Kokain
Heroin
Amfetamin
Ecstasy
> 3 ganger
2-3 ganger
1 gang
GHB/GBL
Cannabis
Sniffing
Ukjente tabletter
Sterke smertestillende
Beroligende medisin
Sovetabletter
0 1 2 3 4 5 6 7 8
20

I 10. klasse har andelen gutter som har brukt andre rusmidler/legemidler gått kraftig ned fra
2008 (figur 17) for alle rusmidlene. For eksempel var det da nesten tretten prosent, som hadde
brukt cannabis, mens tallet for 2010 er i overkant av åtte. Nesten åtte prosent oppga å ha sniffet
i 2008, mens dette i 2010 gjelder vel fire prosent. Ingen oppgir å ha brukt GHB/GBL mer enn tre
ganger, mens ca. 1% har prøvd en til tre ganger.
Figur 17. Bruk av andre rusmidler/legemidler på 10. klassetrinn
gutter. Prosentandel
Annet rusmiddel
Anabole steroider
Kokain
Heroin
Amfe tamin
Ecstasy
> 3 ganger
2-3 ganger
1 gang
GHB/GBL
Cannabis
Sniffing
Ukjente tabletter
Sterke smertestillende
Beroligende medisin
Sovetabletter
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Situasjonen for jentene i 10. klasse (figur 18) viser nedgang fra 2008 for alle stoffer unntatt
andelen som har brukt cannabis mer enn tre ganger. Totalandelen som har prøvd cannabis er
uendret. I underkant av fem prosent har sniffet. Ca. én prosent har prøvd GHB/GBL.
Figur 18. Bruk av andre rusmidler/legemidler på 10. klassetrinn
jenter. Prosentandel
Annet rusmiddel
Anabole steroider
Kokain
Heroin
Amfe tamin
Ecstasy
> 3 ganger
2-3 ganger
1 gang
GHB/GBL
Cannabis
Sniffing
Ukjente tabletter
Sterke smertestillende
Beroligende medisin
Sovetabletter
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Fire prosent av alle ungdommene oppga å kjenne noen som hadde kjøpt rusmidler over
internett. Det var ikke alders- eller kjønnsforskjeller her.
21

Spesielt fokus på endring av cannabisbruk
Figurene 19 og 20 viser utviklingen fra 1999 til 2010 når det gjelder cannabisbruk for begge
kjønn på hvert klassetrinn. På 8. trinnet ser vi at ”aldri”-søylene er høye, og for guttene er det nå
under én prosent som har prøvd cannabis (figur 19).
Figur 19. Bruk av cannabis 8. klasse. Prosent
Sammenlikninger 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter
1999
Gutter
2002
Gutter
2004
Gutter
2006
Gutter Gutter
2008 2010
Jenter
1999
Jenter
2002
Jenter
2004
Jenter
2006
Jenter Jenter
2008 2010
Ingen ganger
1-3 ganger
Mer enn 3
2010-tallene for 10. klassetrinn viser igjen en nedgang i cannabisbruk for guttene, til en bedring
også i forhold til 2006-nivået. For jenter i 10. er situasjonen så godt som uendret i forhold til
2008, som var det året vi så minst bruk av cannabis, før årets tall, men med en litt større andel
som hadde brukt mer enn tre ganger.
Figur 20. Bruk av cannabis 10. klasse. Prosent
Sammenlikninger 1999, 2002, 2004, 2006, 2008 og 2010
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter
1999
Gutter
2002
Gutter
2004
Gutter
2006
Gutter Gutter
2008 2010
Jenter
1999
Jenter
2002
Jenter
2004
Jenter
2006
Jenter Jenter
2008 2010
Ingen ganger
1-3 ganger
Mer enn 3
Fjorten prosent av guttene og 11% av jentene i 8. klasse hadde opplevd å bli tilbudt cannabis.
Det samme gjaldt 26% av guttene og 24% av jentene i 10. klasse. Tjuetre prosent av guttene og
11% av jentene i 8. trodde de kunne få tak i cannabis i løpet av noen få dager. Tilsvarende tall
for 10. klasse var 39 og 36%. Når det gjelder GHB/GB,L sier to prosent av guttene og en av
jentene i 8. klasse, og fire prosent av guttene og to prosent av jentene i 10. at de er blitt tilbudt
stoffet. Nesten ni prosent av guttene i 8., og fire prosent av jentene trodde de kunne få tak i
GHB/GBL i løpet av noen dager. Seksten prosent av guttene og 12% av jentene i 10. trodde det
samme.
22

Ungdommens alkoholvaner i sammenheng med andre forhold
Fritidsaktiviteter
Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Åttitre prosent av
ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet. Den organiserte
fritidsaktiviteten avtar vanligvis noe med alderen. I denne undersøkelsen var det ikke forskjell på
8. og 10. klassene. Femtifem prosent deltar i organisert idrett. Sytten prosent av alle
ungdommene er engasjert i kulturelle aktiviteter, som dans, sang eller andre kulturtiltak, ni
prosent av guttene og 26% av jentene. Dette var de to vanligste fritidsaktivitetene i
ungdomsgruppen, og samme bilde som tidligere år. Fjorten prosent oppga "andre" enn de som
var listet i spørreskjemaet.
Fritid og rus
Når vi sammenstiller besvarelser om rusing det siste halvåret med medlemskap/ikke
medlemskap i lag/foreninger/klubber, finner vi en viss sammenheng i ytterkant av kurvene for
jenter, men ikke for gutter. På begge klassetrinn er det for jentene en tendens til at en noe
større andel av de som er med i organiserte fritidsaktiviteter ikke har vært tydelig beruset. Og
motsatt: En noe større andel av de som ikke deltar i slike aktiviteter har vært tydelig beruset fem
ganger eller flere siste halvår. Denne tendensen er tydeligst for jenter i 8. klasse, hvor den er
statistisk signifikant. Men her må vi skyte inn at siden så mange ungdommer, samlet sett, er
med i aktiviteter på disse alderstrinnene, er det vanskelig å finne en generell og entydig
sammenheng mellom det å ha en organisert fritidsaktivitet og omfanget av beruselse. Det
drikkes i mange miljøer, og det er neppe noen typer aktivitet som går helt fri.
Skoletrivsel og ruserfaring
Over 90% av både guttene og jentene, på begge klassetrinn, liker seg på skolen, enten ganske
godt eller veldig godt. Når flertallet av ungdommene så har debutert med alkohol innen
utgangen av ungdomsskolen, og en stor del av dem har vært beruset, er det ikke lett å finne
klare sammenhenger mellom mistrivsel på skolen og omfanget av beruselse. Ungdom med
ruserfaring finner vi både blant de som trives, og blant de relativt få som mistrives.
Likevel finner vi en sammenheng, men bare for gutter. På 10. klassetrinn, som har størst andel
som har debutert med alkohol, er det 64% av de som liker seg på skolen som ikke har vært
tydelig beruset siste halvår, mens dette gjelder 46% av de som ikke liker seg på skolen.
Sterkest utslag ser vi blant de som har vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste halvår:
Blant de som liker seg dårlig på skolen i 10. klasse er det 25% gutter som har vært beruset så
ofte, mens dette gjelder åtte prosent av guttene som liker seg på skolen.
Kollektive myter og andres rusing
Også i år har vi spurt om det som ofte kalles ”flertallsmisforståelser”, eller ”kollektive myter”:
Hvilken rolle spiller det om man har realistiske eller urealistiske forestillinger om hvor ofte andre
drikker seg full? Vi spurte om hvor stor andel av ungdom på deres eget klassetrinn de trodde
23

hadde vært beruset, og sammenlignet svaret med de faktiske forhold. Figur 21 viser at det
blant ungdommer som underestimerer andelen av jevnaldrende som har vært beruset er 14%
som selv har vært tydelig beruset. Blant de som overestimerer hvor vanlig det er å ruse seg
blant jevnaldrende, er det 44% som selv har vært tydelig beruset.
Figur 21. Sammenheng mellom kollektive myter
og egen rusing.
Prosent estimerer
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
86
77
Ikke beruset
56
14
23
Beruset
44
Underetimering
Realistisk
Overestimering
Det er også klart at andelen nære venner som har vært beruset har sterk sammenheng med
hvorvidt en selv har vært tydelig beruset eller ikke (se figur 22); bare to prosent av de som har
ingen eller nesten ingen venner som har vært beruset har selv vært beruset. Blant de som har
en venneflokk hvor nesten alle har vært beruset, har 81% selv vært beruset.
Figur 22. Sammenheng mellom venners rusing
og egen rusing.
Prosent venner ikke ruset
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
98
83
49 51
42
Ikke beruset
19
2
17
Beruset
59
81
Ingen eller n.i.
Mindre enn ½parten
Ca. ½parten
Mer enn ½parten
Nesten alle
Foreldreregler og rus
Vi har i flere år hatt fokus på betydningen av foreldres holdninger og regler for sine barn når det
gjelder bruk av alkohol. Ungdommene blir spurt om hvilke regler og normer de oppfatter at
deres foreldre har for dem. De aller fleste (69 – 73 %) av ungdommene mener at deres foreldre
24

ikke lar dem få lov til å drikke alkohol før de er 18 år (figur 23a). Dette gjelder både 8. og 10.
klassetrinn. En mer beskjeden andel på 11 % i 8. klasse og 7% i 10. klasse mener deres
foreldre aldri noen gang vil gi dem lov til å bruke alkohol. Slik ungdommene oppfatter det , gir
derved til sammen 80% av foreldrene uttrykk for en nokså klar holdning om at deres barn ikke
får drikke alkohol før de er blitt myndige. Her sees ingen betydelige forskjeller mellom gutter og
jenter.
En andel på 10% hevder at de ikke vet hvilke regler foreldrene har for deres bruk av alkohol.
Blant ungdommene som mener deres foreldre har et mer liberalt syn på deres bruk av alkohol,
mener 3 % at de får lov til å drikke alkohol når de er fylt 16, mens 6 % på 10. klassetrinnet
mener det kommer an på hvordan de oppfører seg. En liten gruppe på under 1% mener de kan
gjøre som de vil. Resultatene er nokså like for gutter og jenter.
Figur 23a. Hvilken regel har dere hjemme
om ditt forhold til alkohol?
100
8.kl.jenter 8.kl.gutter 10.kl.jenter 10.kl.gutter
90
80
70
73 73 72
69
Prosent
60
50
40
30
20
10
0
10
12
8
5
Aldri noen
gang
alkohol
Ikke
alkohol før
18
8
5
6
3 2 3 4
4 4
0,5 0,5 0,5 0,5 0 0,5 2
Ikke
alkohol før
16
Kommer
an på min
oppførsel
Kan gjøre
som jeg vil
Annet
10
8 9 10
Vet ikke
25

Figur 23b viser at over halvparten av de unge selv ønsker at foreldrene har de strengeste
reglene, aldri bruk eller ikke bruk før fylte 18 år.
Figur 23b. Hvilken regel ønsker du at dere
skulle ha hjemme om ditt forhold til alkohol?
100
8.kl.jenter 8.kl.gutter 10.kl.jenter 10.kl.gutter
Prosent
90
80
70
60
50
40
57
49
42 42
30
20
10
13 14
4
7
19
16 16 16 15
12
8
4 5 5
8
8
3
3
4
3
6
6
7
9
0
Aldri noen
gang
alkohol
Ikke
alkohol før
18
Ikke
alkohol før
16
Kommer
an på min
oppførsel
Kan gjøre
som jeg vil
Annet
Vet ikke
Siden vi begynte å spørre om foreldreregler i undersøkelsen i 2004, ser vi nå en tendens til at
oppfatningen av strenge regler øker, se figur 23c. Andelen unge som oppfatter at foreldrene
mener at de unge ikke bør drikke alkohol før fylte 18 år, har steget fra 61 til 71 prosent, mens
andelen som oppfatter mindre strenge holdninger hos foreldrene har sunket fa 16 til 10 prosent.
Flere forebyggende innsatser i perioden har hatt klare målsetninger om å bevisstgjøre foreldre
på deres rolle som påvirkere og grensesettere overfor sine barn, blant annet Helsedirektoratets
kampanje "Settegrenser.no".
Figur 23c. Regler hjemme om unges
forhold til alkohol 2004-2010
100
2004 2006 2008 2010
90
Prosent
80
70
60
50
40
61
64
68
71
30
20
10
13
9
9
9
16
15
13
10 10
12
10 9
0
Aldri noen gang
alkohol
Ikke alkohol før 18 Ikke før 16
/Kommer an
på/Som vil/Annet
Vet ikke
Stiftels en Bergensklini kkene, 2010
26

Mange undersøkelser har vist at det er en sterk sammenheng mellom oppfatningen av
foreldrenes regler for bruk av alkohol, og om unge ruser seg eller ikke. Også i denne
undersøkelsen finner vi en slik klar sammenheng, se figur 24. Blant ungdommer som mener
deres foreldre aldri noen gang vil la dem få bruke alkohol har 90 % ikke vært beruset og 5%
vært beruset mer enn 4 ganger i løpet av de siste 6 månedene. Blant de som oppfatter at
foreldrene mener de ikke skal drikke alkohol før fylte 18 år, har 77 % ikke vært beruset og 5%
vært beruset mer enn 4 ganger i løpet av de siste 6 månedene. Blant de som mener foreldrene
lar dem gjøre som de vil, har 29 % ikke vært beruset og 57% vært beruset mer enn 4 ganger
siste 6 måneder. Tallene gjelder begge kjønn og begge klassetrinn.
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
90
77
Figur 24. Foreldreregler og
ruserfaring.
51
16
29
Ikke vært beruset
5
5
7
40
57
Vært beruset mer
enn 4 ggr
Får aldri noen
gang bruke
alkohol
Får ikke bruke
alkohol før 18 år
Får ikke bruke
alkohol før 16 år
Kommer an på
min oppførsel
Kan gjøre som
jeg vil
Hvis ungdom får alkohol av foreldrene sine, i hvilke sammenhenger skjer det? I 8. klasse oppgir
ca 12% av elevene å få servert alkohol hjemme ved spesielle anledninger, her er det ingen
forskjell mellom gutter og jenter. I 10. klasse er denne andelen øket til 18% for gutter og 21% for
jenter. Altså sier omtrent en av fem elever i 10. klasse at de får servert alkohol hjemme av sine
foreldre. I 2008 var det over en av fire som fikk, så også her ser vi en klar forbedring. Av de som
får alkohol, får de fleste bare servert av og til, mens en liten andel får det ofte. Av de som aldri
får servert alkohol, har 20% vært tydelig beruset siste halvår, mens 48% av de som av og til får
servert alkohol, og 82% av de som ofte får servert alkohol, har vært beruset siste halvår.
En klart mindre andel av foreldrene, 3 % i 8. klasse og 5 % i 10. klasse, lar ungdommen få med
seg alkohol på fest. Blant de som ofte får med er det 93% som har vært tydelig beruset siste
halvår, og blant de som av og til får med er det 63% som har vært tydelig beruset, mens dette
gjerder 23 % av dem som aldri får alkohol med seg på fest.
Det er også klar sammenheng mellom foreldreregler for når de unge skal være hjemme om
kvelden og rusing: 3,6% av de som alltid hadde fast tid de skulle være hjemme hadde vært
tydelig beruset fem eller flere ganger siste 6 måneder, mens dette gjaldt 5,4% av de som alltid
27

hadde avtale om når de skulle være hjemme, 7,6% av de som av og til hadde avtale, og 14,1%
av de som kunne komme hjem "når de selv vil".
Det er klare sammenhenger mellom hvilke regler og praksis foreldrene har for sine barns bruk
av alkohol, og hvor ofte barna ruser seg. Som vi skrev i forrige rapport: Bakgrunnen for
foreldrenes valg av regler kan variere. En årsak kan være at foreldrene bevisst velger en
”liberal” holdning til bruk av alkohol, med en overbevisning om at dette er den ”beste”
holdningen å innta fordi man derved kan oppnå større grad av åpenhet og tillit, færre løgner og
bedre kontroll. Ved å servere barna alkohol hjemme, i trygge omgivelser, tenker de at dette gir
et godt læringsgrunnlag, til ungdommen møter fristelsene på neste fest med vennene. Hvis man
utstyrer dem med en flaske vin til klassefesten, er det ut fra en tanke om at de da vet hva deres
barn drikker. I praksis viser det seg at denne vinflasken som oftest kommer i tillegg til det som
ellers ville være tilgjengelig på festen. En mer liberal holdning til alkohol kan også gi signal om
at foreldrene tenker at det er "OK" at ungdommen drikker alkohol. En annen forklaring kan være
usikkerhet hos foreldrene og frykten for å være for streng. Dette kan bidra til at de blir utydelige
på hvilke regler og holdninger de faktisk ønsker å formidle til sin barn. En tredje forklaring kan
ligge i vanskelige familie- og kommunikasjonsforhold. Når noen av grunnpilarene i oppdragelsen
begynner å svikte, når ungdommene mer og mer drifter sin egen vei, kan det føre til at
foreldrene resignerer og gir opp kontrollen.
Det går helt klart fram av denne og andre undersøkelser at når foreldre er tydelige på at de ikke
gir sine barn/ungdommer lov til å drikke alkohol, aldri serverer dem alkohol eller gir dem alkohol
med på fest, så drikker ungdommene mindre og er sjeldnere beruset enn ungdommer som gis
mer liberale regler. Denne sammenhengen er så tydelig og går igjen i så mange undersøkelser,
at den bør få vesentlig betydning for tenkningen rundt forebygging av rusing blant ungdom.
Noen vil fortsatt hevde at en mer aksepterende og liberal holdning der man lærer ungdom å
drikke ”fornuftig”, er bedre enn å bare forby. I noen tilfeller kan det også være at foreldre
”lykkes” i dette, særlig hvis de i utgangspunktet har en nær og god relasjon der de føler seg helt
trygge på at de kan stole på ungdommen. Dette vil likevel kun dreie seg om et lite mindretall. En
relativt ”streng” holdning fra foreldres side synes å være avgjørende, men det vil samtidig være
viktig å ha en åpen dialog med ungdommen, følge dem tett opp og være en støtte når det blir
vanskelig.
Helsedirektoratet gir ”fem gode råd til foreldre” i kampanjen www.settegrenser.no:
- Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år
- Snakk med andre foreldre om felles mål og grenser
- Tenk gjennom dine egne grenser
- Vis at du bryr deg
- Sett tydelige grenser
28

Meninger om nærmiljøet
Vi stilte spørsmål om hvilke typer tiltak for ungdom som var ønsket "i din bydel". På en liste med
20 ulike tiltak ble ungdommene bedt om å krysse av om dette var ”Svært viktig”, ”Litt viktig” eller
”Ikke viktig”. Resultatet er vist i tabell 2 (neste side).
Også i år, som i 2006 og i 2008, viser tabellen at det ikke er så veldig store forskjeller på hvilke
tiltak jenter eller gutter mener er viktige eller ikke. Det er fortsatt større enighet enn uenighet og
mindre utslag på typiske ”gutteinteresser” og ”jenteinteresser” enn det man gjerne hadde
forventet. Det er svært små endringer fra bildet i 2008. Interessene synes svært stabile:
Bedre treningsanlegg ute, idrettshall og treningsstudio var i 2006 og 2008 det som flest
ungdommer, både gutter og jenter, synes var svært viktige av nye tiltak. Dette har ikke endret
seg i 2010. Fortsatt er det disse tilbudene det er størst ønske om.
Etter idrettsanlegg er steder hvor ungdom kan holde til, som ungdomshus, ungdomskafé eller
fritidsklubb viktig for de unge. Større andel av jentene enn guttene mener ungdomskafé uten
kjøpeplikt er svært viktig.
Helsestasjon for ungdom er fortsatt et svært viktig tiltak for jentene, 50% svarer ’svært viktig’ og
37% ’litt viktig’. Blant guttene er det også ganske mange, henholdsvis 31% og 43% som svarer
’svært viktig’ og ’litt viktig’.
Flertallet av guttene synes ”Ridesenter” (77%) og ”Amatørteater/revy” (68%) ikke er viktige nye
tiltak i sitt nærmiljø. Tiltak som flertallet av jentene ikke synes er viktige er ”Senter for
motorinteressert ungdom” (66%) og spillehall/automater” (66%).
29

Tabell 2. Interesse for tilbud i nærmiljøet, prosent.
Idrettshall, inneanlegg for sport
Treningsstudio
Bedre treningsanlegg ute
(tennis, fotballbane e.l.)
Fritidsklubb
Ungdomskafè
(uten kjøpeplikt)
Helsestasjon for ungdom
Et hus hvor ungdom kan holde til
Øvingslokale for ungdom
(rock, dans, drama e.l.)
Ungdomsdiskotek
Video, medieverksted
Internettkafé
Rampe/bane for skateboard/rollerblades
Hobbyverksted
(maling, tegning, håndverk, snekring e.l.)
Senter for motorinteressert
Bibliotek/mediatek
Amatørteater/revy
Spillehall/automater
Et sted hvor voksne og barn kan møtes
Et sted der ungdom som er interessert i dyr kan møtes
Ridesenter
Gutter(g)
Jenter(j)
Svært viktig Litt viktig Ikke viktig
g 66,8 20,1 13,1
j 56,8 30,3 12,9
g 56,9 30,8 12,3
j 64,1 29,4 6,4
g 64,8 22,0 13,2
j 53,8 33,5 12,7
g 37,3 43,8 19,0
j 38,8 44,0 17,2
g 26,8 37,7 35,5
j 45,8 36,6 17,6
g 30,8 42,8 26,4
j 50,3 36,5 13,2
g 34,6 44,1 21,3
j 38,3 48,6 12,8
g 26,6 40,9 32,5
j 35,0 51,4 13,3
g 26,1 42,6 31,3
j 38,5 37,3 24,2
g 25,5 48,1 26,4
j 14,3 49,1 36,6
g 20,9 35,3 43,9
j 26,6 43,5 29,9
g 27,8 33,4 38,8
j 13,2 41,3 45,5
g 12,2 40,8 47,0
j 19,2 49,3 31,5
g 17,1 35,3 47,6
j 6,1 27,4 66,4
g 12,0 37,5 50,5
j 19,4 45,0 35,6
g 5,2 27,2 67,6
j 11,3 43,0 45,7
g 26,6 33,7 39,8
j 7,0 27,4 65,6
g 10,7 26,5 62,8
j 12,4 31,8 55,8
g 8,9 27,1 64,0
j 17,5 36,3 46,2
g 3,7 19,0 77,3
j 12,6 28,1 59,3
30

Spill
Som i 2008 har vi stilt noen spørsmål om spillaktiviteter. Vi har spurt både om dataspill og
pengespill.
Figur 25. Dataspill, 8. klasse.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter
Jenter
Spilt dataspill
Oftest offline
Oftest online
Ikke siste mnd.
Av og til
Under 1 time
1-2 timer
3-4 timer
Over 4 timer
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Figur 26. Dataspill, 10. klasse.
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter
Jenter
Spilt dataspill
Oftest offline
Oftest online
Ikke siste mnd.
Av og til
Under 1 time
1-2 timer
3-4 timer
Over 4 timer
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
De aller fleste elevene har spilt dataspill (figur 25 og 26). I 8. klasse har omtrent to tredeler
oftest spilt spill online (dvs. på internett eller via nettverk), mens en tredel oftest har spilt offline.
For 10. klasse er bildet at nesten 80% av guttene oftest har spilt online, mens nesten 60% av
jentene oftest har spilt offline. Jenter i 10. er også de som spiller minst, over 43% har ikke spilt
siste måneden, og under sju prosent har spilt tre eller flere timer den siste måneden. Gutter i 8.
og 10. har et ganske likt spilleomfang på data. Nesten 11% av guttene i 8. klasse har spilt mer
enn fire timer siste måned, mens dette gjelder nesten 10% av guttene i 10. klasse.
31

Figurene 27 og 28 viser situasjonen når det gjelder pengespill. Guttene på begge trinn spilte
mer enn jentene, og begge kjønn på tiende trinnet spilte mer enn tilsvarende kjønn på åttende
trinnet.
Figur 27. Pengespill, 8. klasse. Alle skoler
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter
Jenter
Spilt pengespill
Spiller ikke
Ikke månedlig
1 g pr mnd
2.3 ggr/mnd
1-4 ggr/uke
Daglig
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Figur 28. Pengespill, 10. klasse.
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Gutter
Jenter
Spilt pengespill
Spiller ikke
Ikke månedlig
1 g pr mnd
2.3 ggr/mnd
1-4 ggr/uke
Daglig
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
De aller fleste (95% i 8. klasse og 91% i 10 klasse) spilte ikke i det hele tatt, eller sjeldnere enn
en gang i måneden. Et mindre antall på begge klassetrinn oppga at de spilte pengespill ukentlig
eller oftere. Det ble også spurt om de hadde opplevd problemer på skolen på grunn av dataeller
pengespill, i form av å ha mistet timer eller dager på skolen, eller fått dårligere karakterer.
Kjønns- og aldersforskjellen er stor: Tolv prosent av gutter i 10. klasse bekrefter slike problemer
mot under to prosent av jentene på dette trinnet. I 8. klasse var tilsvarende prosenter ti for
guttene og to for jentene.
32

Skulking
Figur 29 viser omfanget av skulk den siste måneden, mens figur 30 viser skulk det siste året. En
del av de som ikke var til stede på skolen på undersøkelsesdagen (og dermed ikke deltok i
undersøkelsen) ville sannsynligvis bidratt til noe høyere tall for skulking.
Figur 29. Skulk siste måned.
100
8.kl.jenter 8.kl.gutter 10.kl.jenter 10.kl.gutter
90
80
70
Prosent
60
50
40
30
20
10
0
Ikke
Enkelttimer
1 dag
2 dager
3-4 dager
5-6 dager
7-10 dager
Mer enn 10
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Figur 30. Skulk siste år.
100
8.kl.jenter 8.kl.gutter 10.kl.jenter 10.kl.gutter
90
80
70
Prosent
60
50
40
30
20
10
0
Ikke
Enkelttimer
1 dag
2 dager
3-4 dager
5-6 dager
7-10 dager
Mer enn 10
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Det er noe mindre andel blant guttene i 8. klasse som oppgir å ha skulket enn det var i 2008,
andelen blant jentene er uendret. For tiende trinnet er det noe mindre skulk både blant guttene
og jentene. Under fem prosent av begge kjønn i 10. klasse hadde skulket mer enn ti ganger
siste året, mens i 2008 gjaldt dette fem prosent av jentene og 10% av guttene.
33

Vi ser også nå en ganske sterk sammenheng mellom skulking og rusing på alkohol (figur 31 og
32). Blant elevene som hadde skulket 10 dager eller mer siste måned, hadde 22% ikke vært, og
78% vært tydelig beruset. Blant dem som ikke hadde skulket siste måned var det 84% som ikke
hadde vært tydelig beruset siste måneden, og 16% som hadde vært det.
Figur 31. Andel ikke beruset og beruset
innenfor de ulike gradene av skulk siste måned.
90
80
70
Prosent
60
50
40
30
20
Ikke skulk
Enkelttimer
1 dag
2 dager
3-4 dager
5-6 dager
7-10 dager
Mer enn 10
10
0
Ikke vært beruset
Vært beruset
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Figur 32. Sammenheng mellom skulk siste år
og egen rusing siste 6 måneder.
100
90
80
70
Prosent
60
50
40
30
20
10
Ikke skulk
Enkelttimer
1 dag
2 dager
3-4 dager
5-6 dager
7-10 dager
Mer enn 10
0
Ikke beruset
Beruset
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Når vi ser på skulk siste år, er det blant de som hadde skulket ti dager eller mer 59 prosent som
hadde vært tydelig beruset siste seks måneder, mens det var bare 12 prosent av de som ikke
hadde skulket som hadde vært så beruset.
34

Kjøring i påvirket tilstand
Siden 2009 har vi i ungdomsundersøkelser tatt med spørsmål om bruk av motorkjøretøy når en
har drukket alkohol. Vi spør om holdninger til å kjøre når en er påvirket av alkohol, holdninger til
å være passasjer når sjåføren har drukket, og om en kjenner noen som har kjørt i beruset
tilstand. Figurene 33 og 34 viser at det store flertallet av ungdommene har klare holdninger mot
å kjøre når en har drukket, og mot å sitte på hvis sjåføren har drukket.
Figur 33. Det er greit å kjøre når en har
drukket alkohol
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig
8. jenter
8. gutter
10. jenter
10. gutter
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
Figur 34. Det er greit å sitte på når
sjåføren har drukket alkohol
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig
8. jenter
8. gutter
10. jenter
10. gutter
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
35

Figur 35 viser andelen som oppgir at de kjenner noen som har kjørt motorkjøretøy når de har
vært beruset. En andel på nesten femti prosent av jentene og i underkant av førti prosent av
guttene i 10 klasse sier de kjenner noen som har kjørt i beruset tilstand. Dette er 10-15% lavere
enn i kommunene Etne, Fitjar, Lindås, Meland, Odda og Stord, som vi har sammenliknbare tall
fra. Likevel er det såpass høyt at det er urovekkende. Det er sannsynlig at det er flere som kan
tenke på de samme personene som har kjørt beruset, men dette er elever fra ni forskjellige
skoler i forskjellige bydeler, slik at denne effekten i Bergen trolig er betydelig lavere enn i
distriktskommunene.
Figur 35. Kjenner ungdommer som har
kjørt når drukket
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Ja
Nei
8. jenter
8. gutter
10. jenter
10. gutter
Stiftelsen Bergensklinikkene, 2010
36

OPPSUMMERING
Alkohol
Gjennomsnittlig debutalder for pils blant de vel halvparten av 10. klassingene som har debutert
har holdt seg stabilt på ca. 14 år, og var i 2010 14,2 år. Andelen unge som var avholdende fra
alkohol eller bare hadde smakt noen ganger er den høyeste vi har sett til nå. Andelen som
bruker alkohol hver uke er gått ned for alle, bortsett fra for jenter i 8. klasse. Andelen som har
drukket 1-3 ganger i måneden eller oftere er uforandret for 8. klasse, men gått klart ned for
begge kjønn på 10. klassetrinn.
Når det gjelder bruk av de enkelte alkoholtyper, ser vi et mer positivt bilde for begge kjønn på
begge trinn, enten ved at det er en større andel som ikke drikker, eller at det er en mindre andel
som drikker ofte, eller begge deler, både når det gjelder pils, rusbrus/cider, vin og brennevin.
Blant jenter er det økning i andelene som ikke har drukket for alle alkoholtypene, og blant
guttene en nedgang i andelene som hadde drukket ofte for alle sortene alkohol..
Øl er den alkoholtypen som brukes oftest, og blant 10. klassingene var det 6% jenter og 15%
gutter som hadde drukket 2 liter eller mer siste gang de drakk øl, mot 12 og 24% i 2008.
En større andel enn i 2008, av både gutter og jenter, og på begge klassetrinn, hadde ikke vært
tydelig beruset siste halvår. Og for guttene på begge alderstrinn ser vi også en nedgang i
andelen som ofte hadde vært tydelig beruset. Denne utviklingen er svært tydelig når vi ser i
forhold til bildet i 1999.
Omfanget av alkoholrelaterte vansker var i 2008 nesten halvert sammenlignet med situasjonen i
2006, og er i 2010 enda lavere. Dette funnet gjenspeiler nedgangen andelen tydelig berusede
ungdommer.
Tobakk
Det er fremdeles 96% av ungdommene i 8. klasse som ikke røyker, i 1999 var det tilsvarende
tallet ca 74%. Den positive utviklingen fortsetter på 10. klassetrinnet der 85% nå er ikkerøykere,
mot 82% i 2008, og ca. 57% i 1999. Andelen dagligrøykere er halvert mer enn to
ganger i løpet av 11 år. Tidligere har det vært et flertall av jenter blant dagligrøykerne, denne
kjønnsforskjellen er nå helt borte.
Det er fremdeles en sterk sammenheng mellom daglig røyking og å ha vært tydelig beruset på
alkohol.
37

Bruk av snus blant 8. klassinger har holdt seg stabilt lav (< 10%) siden 1999. På 10.
klassetrinnet var det derimot en betydelig økning fra 1999 til 2008, fra 20 til 31% blant guttene
og fra 2 til 20% blant jentene. Andelen dagligsnusere på 10. klassetrinn har gått litt ned fra
2008 til 2010 for begge kjønn.
Andre rusmidler
På 8. klassetrinnet er det ca 9% av ungdommene som har prøvd andre typer rusmidler eller
stoffer, inkludert beroligende/søvnfremmende og sterke smertestillende medikamenter, mens
dette gjaldt 14% av guttene og 13% av jentene på 10. trinnet. Tallene er mye lavere enn 2008
av to grunner. For det første spurte vi annerledes og om andre smertestillende medikamenter i
2010 enn i 2008. For det andre ser vi en reell nedgang for alle de narkotiske stoffene, samt
sniffing.
For illegale narkotiske stoffer ser vi en nedgang fra 2008 for begge kjønn på 8. trinnet. Svært få
har brukt GHB/GBL. På 10. trinnet er også bildet en nedgang i andelene som har brukt slike
stoffer. Ca. en prosent oppgir å ha brukt GHB/GBL. Cannabis (hasj eller marihuana) er det
illegale rusmiddelet som størst andel oppgir å ha brukt noen gang. Dette gjelder 0,7% (i
underkant av tre prosent i 2008) for guttene og knapt to prosent (uendret fra 2008) for jentene i
8. klasse, og omtrent åtte prosent (nesten 13% i 2008) av guttene og sju prosent (uendret fra
2008) av jentene i 10. klasse.
Rus, fritid og skole
Det er vanskelig å finne en generell og tydelig sammenheng mellom det å ha en organisert
fritidsaktivitet og omfanget av beruselse. Det er en svak tendens til sammenheng for jenter, slik
at de som er med i aktiviteter i mindre grad har vært ofte beruset, og har en større andel som
ikke har vært beruset.
Over 90% av både guttene og jentene, på begge klassetrinn, liker seg på skolen, enten ganske
godt eller veldig godt. Ungdom med ruserfaring finner vi både blant de som trives, og blant de
relativt få som mistrives. Men det er en sammenheng for gutter på 10. klassetrinn hvor 64% av
de som liker seg på skolen ikke har vært tydelig beruset siste halvår, mens dette gjelder 46% av
de som ikke liker seg på skolen. Blant de som ikke liker seg på skolen i 10. klasse er det 25%
gutter som har vært beruset fem ganger eller flere, mens dette gjelder åtte prosent av guttene
som liker seg på skolen.
Hva venner gjør har stor betydning for om en selv drikker seg beruset eller ikke. Nittiåtte prosent
av de som har ingen eller nesten ingen venner som har vært beruset har selv ikke vært beruset.
Blant de som har en venneflokk hvor nesten alle har vært beruset, har 81% selv vært beruset.
Flertallsmisforståelsen viser også en sammenheng: En del tror at "alle andre" ruser seg mer
enn det de faktisk gjør, og disse er oftere tydelig beruset selv.
38

Foreldre
Vi finner en tydelig sammenheng mellom hvilke regler og praksis foreldrene har for sine barns
bruk av alkohol, og hvor ofte barna ruser seg. Blant ungdommer som mener deres foreldre aldri
noen gang vil la dem få bruke alkohol har 90 % ikke vært beruset og 5% vært beruset mer enn
4 ganger i løpet av de siste 6 månedene. Blant de som oppfatter at foreldrene mener de ikke
skal drikke alkohol før fylte 18 år, har 77 % ikke vært beruset og 5% vært beruset mer enn 4
ganger i løpet av de siste 6 månedene. Blant de som mener foreldrene lar dem gjøre som de vil,
har 29 % ikke vært beruset og 57% vært beruset mer enn 4 ganger siste 6 måneder.
De fleste får aldri eller bare sjeldent alkohol hjemme eller med seg på fest. Blant ungdom på
10.trinn som får servert alkohol hjemme av sine foreldre, har en større andel vært beruset siste
halvår, enn blant de som ikke får servert alkohol hjemme. Også blant de få som får med seg
alkohol til fest, har flere vært tydelig beruset enn blant de som ikke får med alkohol hjemmefra.
Spill
Over 95% av begge kjønn, på begge klassetrinn, har spilt et eller annet dataspill, de fleste web-
/onlinespill av ulike slag. Gutter spiller mer på skjerm enn jentene. Omtrent ti prosent av
guttene bruker mer enn 4 timer daglig på denne aktiviteten, mot omtrent fire % av jentene. Vi
ser interesseforskjellen også når det gjelder ønsker om aktiviteter i nærmiljøet; det er stort sett
gutter som ønsker spillehall/automater.
Pengespill forekommer relativt sjeldent, under ti prosent i 8. klasse og ca. ti prosent i 10. klasse
spilte månedlig eller oftere. Det er veldig få som spiller pengespill daglig.
Når det gjelder å ha opplevd problemer på skolen på grunn av data- eller pengespill, i form av
mistet timer eller dager på skolen, eller fått dårligere karakterer, var kjønnsforskjellen stor: Tolv
prosent av guttene i 10. klasse og ti prosent av guttene i 8. klasse bekrefter slike problemer, mot
bare to % av jentene.
Skulk
Noe større andel gutter enn jenter hadde skulket på begge klassetrinn. Det var en klar
sammenheng mellom skulking og å ha vært tydelig beruset, både når det gjaldt skulking siste
måned og skulking siste år: En mye større andel av de som hadde skulket ofte hadde vært
tydelig beruset.
Kjøring i påvirket tilstand
På tross av at de fleste hadde klare holdninger mot å kjøre motorkjøretøy i påvirket tilstand, og
mot å sitte på når sjåføren hadde drukket alkohol, var det nesten femti prosent av jentene og i
underkant av førti prosent av guttene i 10 klasse som sier de kjenner noen som har kjørt i
beruset tilstand. Selv om dette er 10-15% lavere enn i kommunene Etne, Fitjar, Lindås, Meland,
Odda og Stord, som vi har sammenliknbare tall fra, er det såpass høyt at det er svært
urovekkende.
39

REFERANSER
Iversen, E., Skutle, A., Bolstad, A. & Knoff, R.V. (2008) Ungdom og rusmidler i Bergen 2008. En
undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skutle, A., Bolstad, A. & Iversen, E. (2002) Ungdom og rusmidler 2002. En undersøkelse i
Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Forsknings- og
dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skutle, A., Iversen, E. & Bolstad, A. (2004) Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i
Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Forsknings- og
dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skutle, A., Iversen, E., Bolstad, A. & Knoff, R.V. (2006) Ungdom og rusmidler 2006. En
undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler.
Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skutle, A., Iversen, E. & Sletteland, N. (1999) Ungdom og rusmidler juni 1999. En undersøkelse
i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Forsknings- og
dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene.
40

ISBN 978-82-8224-025-3