Vær varsom med varmekablene.pdf

PASS PÅ: Hauger av klær, tykke matter eller en skittentøyskurv med
flat bunn kan ta knekken på varmekablene på badet. De kan rett og
slett ryke på grunn av overoppheting. Foto: Nina Granlund Sæther.
Vær varsom med
varmekablene
Har du en stor skittentøyskurv
stående på badegulvet, kan levetiden
på varmekablene fort halveres.
For høy kabeleffekt, for
dårlig støpearbeid og inntregning
av fukt kan også gi gulvvarmen
en alt for tidlig død.
TEKST: RIKKE ÅSERUD
FOTO: NINA GRANLUND SÆTHER
Vi vil gjerne ha varme og gode gulv på
badet, og helst skal det gå kjapt og
effektivt. Men disse kravene har sin
pris. Høy innmontert watteffekt på
kablene gjør at varmen kommer raskt,
men kan samtidig være varmekablenes
verste fiende, forteller leder i Byggkeramikkforeningen,
Arne Nesje.
– Ofte monteres over 120 - 150 Watt
per kvadratmeter, noe som i de aller
fleste tilfeller er for mye effekt i forhold
til behov. Det har nærmest blitt en tradisjon
i el-faget, fordi vi ønsker gulv som er
raske å varme opp. Men høy effekt i gulvet
gjør det mer utsatt for overoppheting.
Har du for eksempel en skittentøyskurv
med flat bunn stående på badegulvet,
slipper ikke varmen ut. Da kommer
du fort opp i en varme nede i gulvet som
kablene ikke er dimensjonert for. I verste
fall ryker varmekablene etter kort tid.
Alternativt kan de vare i 10 – 15 år, mot
en normal levetid kanskje rundt 25 – 30
år, sier Nesje, som advarer mot å legge
inn mer effekt enn man faktisk har
behov for. 80 – 100 Watt per kvadratmeter
er som oftest nok, mener han. Unntaket
er dårlig isolerte rom, som kan trenge
noe mer, for eksempel opp mot 120
Watt.
Informasjonen når ikke frem
Tepper, matter, eller hauger med skittentøy
rett på gulvet – at dette kan være
et problem for varmekablene er noe de
70 • hus&bolig 2–2008

færreste tenker på i hverdagen, tror
Nesje.
– Det viser seg at informasjon om
dette ikke når frem til forbrukerne. Vi
har prøvd å få ferdighusprodusentene til
å opplyse om riktig bruk av badegulvet
til de som kjøper husene, men ting tar
tid. Noen gjør det i bruksveiledninger til
huset, andre lar være. Men det er informasjon
som helt klart bør følge en bolig,
mener han.
Også flisene kan bli ødelagt dersom
varmekablene ikke brukes med varsomhet.
– Hvis kablene har vært slått av og du
setter på for mye effekt for å få varmen
raskt tilbake, vil gulvmaterialene, som
gjerne er betong eller avretningsmasse,
utvide seg raskt, og flisene kan sprekke.
Ved for rask oppvarming får ikke flisene
tid til å komme etter, sier Nesje, som
påpeker at det ofte vil være bedre å skru
kablene ned enn å slå dem helt av.
Dårlig støp
Ved Nelfo, foreningen for el- og itbedriftene,
er fagsjef Bjørn Sørensen på
sin side ukjent med at det installeres varmekabler
med for høy effekt i baderomsgulv.
– Nei, det er ikke et problem vi kjenner
til. Varmekablene monteres jo etter
anvisningene de kommer med, sier
Sørensen. Han mener det er et større
problem at støpen i mange tilfeller ikke
legges skikkelig.
– Når varmekablene ryker får som
oftest el-installatøren skylden. Men vi ser
mange eksempler på at det er de som støper
gulvet som ikke har gjort en god nok
jobb, sier Sørensen.
Det er særlig i jordfuktig støp, som i
dag brukes svært mye i baderom, at problemene
oppstår. Fordelen med denne
støpen er at den ikke trenger like lang tid
på å herde som tradisjonell støp, og
arbeidet går dermed langt raskere. Ulempen
er at den er porøs, og at det lettere
danner seg luftlommer rundt varmekablene.
– Når det danner seg luftlommer kan
det føre til overoppheting av kablene. Jeg
har en følelse av at de som støper ikke
alltid har peiling, sier Sørensen.
Advokat Lars Erik Lundgaard i Nelfo
understreker at det ofte kan være vanskelig
å finne ut hvor feilen egentlig ligger
når varmekablene på badet slutter å
virke, men bekrefter at dårlig støp er et
problem.
– Vi har mange klager på dette. Jeg
har absolutt inntrykk av at det er et
økende problem, sier han.
raa@huseierne.no
Problematisk
reparasjon
Et av de store problemene med
varmekabler i baderomsgulv,
er at dersom uhellet først er
ute og de ryker, er det ikke
gjort i en håndvending å gå
inn og reparere dem.
Daglig leder i Fagrådet for våtrom, Lars Guldbrandsen,
påpeker at ikke bare må gulvet ofte
brytes opp og legges på nytt. I mange tilfeller vil
man også få et problem med veggene.
– Spesielt i de tilfellene hvor det er overliggende
påstrykningsmembran og det oppstår feil
med kablene får man et problem, fordi man da
må bryte membransjiktet for å komme inn til varmekablene.
Påstrykningsmembranen er, i hvert
fall i nyere baderom, dekkende på både gulv og
vegger. Du får dermed et problem med overgangen,
og per i dag finnes ingen gode løsninger
på slike lokale reparasjoner, sier Lars Guldbrandsen.
Dette problemet vil du ikke få, dersom
membranen er underliggende. Men begge løsninger
er godkjent, og Guldbrandsen vil derfor
ikke råde noen til å velge det ene fremfor det
andre.
– Underliggende membran kan gi andre
problemer, som for eksempel alkaliske utslag i en
mer eller mindre konstant fuktig støp, sier Guldbrandsen.
Når fukt trenger gjennom støpen kan det
også øke faren for inntregning av fukt i varmekablene
og kortslutning. Dette er ofte et problem i
koblingspunktet for varmekablene.
Forsikringsselskapene nedskriver
Når varmekablene ryker vil det i de aller fleste tilfeller dekkes av innboforsikringen. Men nedskrivingen
gjør at du risikerer å måtte ut med mange penger selv, når uhellet er ute. Her er forsikringsselskapenes
praksis noe ulik, men prinsippet er stort sett det samme. Hos If får du full
erstatning dersom noe skjer de første fem årene. Deretter nedskrives verdien med fem prosent i
året, det vil si at selskapet regner med en levetid på 25 år for varmekablene. Dette betyr at du
må ut med halvparten selv, dersom gulvet må repareres etter 12 år. En slik reparasjon kan koste
flere titalls tusen kroner. Gjensidige har ti år uten nedskrivninger. Deretter reduseres verdien på
samme måte.
hus&bolig 2–2008 • 71