Sakskart - Lier kommune

Lier kommune 

Politisk sekretariat 

INNKALLING TIL MØTE I 

Kommuneplanutvalg 

Torsdag 12.02.2009 Kl 18:00 på Glitra 

Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. 

Gruppemøter fra kl 17:00. 

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – eller 

servicetorg@lier.kommune.no 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

SAKSLISTE: 

Saksnr 

1/2009 Godkjenning av protokoll 

2/2009 Kommuneplanens arealdel - forhåndshøringsutkast

1/2009 Godkjenning av protokoll

Lier kommune 

SAKSUTREDNING 

Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2008/4884 

Arkiv: 

142 

Saksbehandler: 

Jon Arvid 

Fossum 

Til behandling i: 

Saksnr Utvalg Møtedato 

2/2009 Kommuneplanutvalg 12.02.2009 

Kommuneplanens arealdel - forhåndshøringsutkast 

Rådmannens forslag til vedtak: 

Forhåndshøringsutkast til kommuneplanens arealdel bestående av plankart datert 2/2-09, 

planbestemmelser datert 2/2-09 og tilhørende konsekvensutredninger sendes offentlige 

myndigheter og høringsinstanser til forhåndshøring. 

Rådmannens saksutredning: 

Sammendrag: 

Rådmannen legger fram grunnlag for høringsutkast som kan sendes offentlige instanser til 

forhåndshøring. Utkastet inneholder plankart og foreløpig forslag til planbestemmelser til 

kommuneplanens arealdel. Utkastet inneholder de private innspill til arealbruksendringer som 

kommuneplanutvalget 13. nov 08 vedtok skulle utredes videre. Det inneholder også 

rådmannens forslag til endringer. Forhåndshøringen er en del av Lier kommunes 

saksforberedelser og samarbeid med offentlige instanser og gjennomføres for å få en tidlig 

uttalelse om hvilke endringer som bør vurderes i det videre arbeidet. 

Behandling av forhåndshøringsutkast er ikke en del av den lovbestemte 

behandlingsprosedyren. Sammen med plankart og bestemmelser legges det fram 

konsekvensutredninger av arealbruksendringene og merknader som har kommet inn siden 

behandlingen av innspill i kommuneplanutvalget 13.nov.08. 

Som en del av medvirkningen ble det gjennomført folkemøter i grunnskolekretsene i januar. 

Det vedlegges referat fra møtene. 

Forhåndshøringsutkastet legger til rette for urealistisk høy boligvekst i 

kommuneplanperioden. For å sikre en best mulig forhåndshøring bør omfanget av 

boligområder i utkastet reduseres.

Vedlegg: 

1. Utdrag av ny planlov 

2. Referat fra folkemøtene 

3. Liste over innspill, avstemmingsresultat 

4. Konsekvensutredning av kommunens egne innspill 

5. Konsekvensutredning av boliginnspill i Høvik, Hegg og Egge 

6. Konsekvensutredning av boliginnspill i Oddevall, Sylling Nordal, Hallingstad og Heia. 

7. Konsekvensutredning av innspill til ervervsområder og andre formål. 

8. Utredning av faunapassasje på E-18 ved Liertoppen 

9. Innkomne merknader 

10. Utredning av samlede konsekvenser 

11. Plankart 

12. Planbestemmelser 

Utredning: 

Tidligere behandling 

Kommuneplanutvalget behandlet 13/11-08, sak 21/2008, de private innspill som var sendt inn 

til endring av kommuneplanens arealdel og rådmannens forslag til videre medvirking. 

Kommuneplanutvalgs vedtak: 

1. Kommuneplanutvalget slutter seg til rådmannens forslag til medvirkningsopplegg. 

2. Kommuneplanutvalget legger fram liste over innspill til arealbruksendringer som 

foreløpig bes utredet videre, samt liste over innspill som foreløpig et tatt ut av planen. 

Dette som grunnlag for medvirkningsprosessen. 

3. Rådmannen bes kontakte innsigelsesmyndighetene for tidlig avklaring av 

innsigelsesvarsel. 

4. Rådmannen bes i tillegg utrede følgende områder: 

• Gnr./bnr. 120/25 Hagaløkka også til LNF-område 

• Naturområde Gjellebekk 

• Naturområde Damtjern/Fosskollen/Vilttrekk. 

Langsiktig arealstrategi 2009 - 2040 

Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige 

arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien 

slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. 

Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: 

• Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging 

tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. 

• Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus – 

Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). 

• Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. 

• Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige 

skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal.

Næringsutvikling: 

• Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. 

• Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ 

Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus – Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ 

Orica) og aksen Amtmannsvingen – Åby. 

Føringer for arealdisponeringen: 

• Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap 

samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten – Gullaug og Nordal. 

• Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området 

samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. 

• Strandsonen – både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og 

attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig 

skjerming.. 

• Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og 

forurensende utslipp til luft og vann. 

• Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - 

bolig/næring. 

• Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på 

forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus – Drammen grense. 

Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot 

støy- og støvbelastninger. 

• Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for 

buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen 

som tillegg til Brakerøya. 

• Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av 

områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. 

• Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og 

kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for 

det. 

• Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig 

verne produktiv/ dyrkbar mark. 

• Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. 

Kontakt med innsigelsesmyndighetene 

Rådmannen holdt 12/12-08 møte med innsigelsesmyndighetene der innspillene ble diskutert. 

Innspillene var sendt til innsigelsesmyndighetene på forhånd. 

Fylkesmannen, NVE og Drammen kommune var representert på møtet. 

I tillegg var Buskerud fylkeskommune, Vegvesenet, Jernbaneverket, Kystverket og Asker og 

Røyken kommuner invitert, men møtte ikke. 

Ingen kunne varsle innsigelser på dette stadiet. 

Rådmannen fikk signaler om at de kunne komme til å være kritiske til: 

62. Bærø, 2.Espedal handelsgartneri, 60.Linnesvollen, 56. Sjåstad, 24. Holtsmark-bolig, 

52. Liertoppen kjøpesenter. 

Folkemøter 

Det har blitt holdt følgende åpne medvirkningsmøter i grunnskolekretsene:

Tirsdag 13/1 Hallingstad, Hennummarka Tranby skole, kantina 

Onsdag 14/1 Sylling Sylling skole, aula 

Onsdag 14/1 Egge Folkvang 

Torsdag 15/1 Hegg Haugestad 

Torsdag 15/1 Høvik Stoppen skole, aula 

Tirsdag 27/1 Nordal Borgstad 

Onsdag 28/1 Heia Samfunnshuset 

Onsdag 28/1 Gullaug Engersand 

Torsdag 29/1 Oddevall Oddevall skole, gymsal 

Referat fra møtene vedlegges. 

Det skal 10.februar holdes møte med landbruksorganisasjonene om forslag 

arealbruksendringer som berører landbruksinteresser. Referat fra møtet ettersendes. 

Skriftlige merknader 

Merknader vedrørende kommuneplanens arealdel som har blitt mottatt etter 13/11-08 

vedlegges. Rådmannen knytter generelt ingen kommentarer til merknadene, men gjør 

oppmerksom på følgende forhold: 

• Område 34 Horn er trukket. Rådmannen har fjernet det fra plankartet og 

konsekvensutredningen. 

• Kjell Bjørk gjør oppmerksom på at deres innspill i Mørkveien ikke var tatt med ved 

kommuneplanutvalgets behandling 13.nov. Dette er riktig og rådmannen ber om å få 

konsekvensutrede innspillet og vise det i forhåndshøringsutkastet. 

Ny planlov 

Plandelen av ny plan- og bygningslov er vedtatt. Lagtingets vedtak av 5. juni 2008 til lov om 

planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) og Besl.O.nr. 84 

(2007-2008). Lov nr. 71, ble sanksjonert i statsråd den 27. juni 2008. Miljøverndepartementet 

vil arbeide for at den nye loven kan settes i verk fra 1. juli 2009. Det skal utarbeides 

nødvendige forskrifter, rundskriv og veiledning. 

Liers kommuneplan vil bli framstilt og sluttbehandlet etter den nye loven. Rådmannen gjør 

spesielt oppmerksom på at hensynssoner innføres som nytt begrep i loven. Hensynssonene, 

som defineres av kommunene, skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken 

av areal. Eksempel på dette er soner som viser fare for flom, ras, kvikkleire og støy. 

Miljørisiko kan også være grunnlag for fastsetting av hensynssone. Det kan fastsettes sone 

med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller 

eierformer samt omforming og fornyelse. Det kan angis flere soner for samme areal. 

Den nye loven åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene. Kommunene 

kan stille krav om fleksible og miljøvennlige energiløsninger i forbindelse med ny utbygging. 

Det vil si at kommunen kan kreve at det legges til rette for vannbåren varme. 

Ny lovtekst vedrørende kommuneplan vedlegges. 

Forslaget til kommuneplanens arealdel for Lier er foreløpig mangelfull i forhold til ny planlov 

da noen hensynssoner mangler og noen arealformål ikke er korrigert.

Dette gjelder for eksempel: Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller 

miljørisiko 

og Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. 

Dette vil bli supplert etter at ny framstillingsnorm er klar og innen 1.gangsbehandlig i juni. 

Rådmannens arealinnspill 

For å følge opp kommunens satsingsområder og for å bringe kommuneplanens arealdel i 

samsvar med regler og retningslinjer fremmer rådmannen forslag til endringer. 

Lierstranda 

I denne sammenheng benevnes område fra Brakerøya til Gilhus som Lierstranda. 

Planfakta: 

Områdets størrelse: 900 daa 

Byggeområde: 500 daa 

Friområde: 200 daa 

Næringsområde: 470.000 m2 

Antall boenheter: 1500 – 2000 

Planforslaget bygger på et framtidsbilde av Lierstranda som et område preget av fjordbyens 

kvaliteter. Grønne Lier er det sentrale element i kommuneplanen. Planen for Lierstranda vil 

sikre Grønne Lier gjennom å ivareta vekst og avlaste andre områder. En viktig forutsetning er 

at det gjennomføres en helhetlig miljøopprydding i hele området. 

Planen legger opp til en gradvis transformasjon til bolig- og næringsformål med vekt på 

almenhetens tilgang til strandsonen og en sikring av naturområdene. Planleggingen ivaretar 

en helhetlig areal-transport og miljøløsning. Dette innebærer: 

• Etablere et nasjonalt miljøfyrtårn: 

Opprydding, miljøkrav, strandsonen, grønn nyskapende og 

lønnsom næring 

• Regionalt: 

Grønn buffer mellom Oslo og Drammen, tettere kobling mot 

Osloregionen, spiskammers, ta ansvar og helhetlig kollektivt grep 

• Lokalt: 

Grønt og lønnsomt. Bo og arbeide nært kollektivknutepunkt, god 

arbeidsplassdekning i kommunen, kompetansekrevende og arbeidskraftintensiv virksomhet 

Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: 

1. Gilhus – næring, ca 82 daa 

Rom Eiendom, ny fylling – næring, ca 42 daa 

2. Tømmerterminalen – ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse 

3. Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse 

4. Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse 

Marka 

Rådmannen foreslår at kommuneplanbestemmelsene for Vestmarka og Kjekstadmarka 

bringes i samsvar med reglene i forslaget til ny markalov. 

Kommuneplanens arealdel framstilles i tråd med ny planlov.

Arealbruksformålet i plankartet blir LNF-område med tillegg av hensynssone med særlig 

hensyn til friluftsliv og bevaring av landskap og naturmiljø. 

Markagrensen vil normalt bli forstås som grensen for mellom denne hensynssonen og LNFområder 

uten hensynssone og byggeområder. 

Lier kommune bør når kommuneplanen er vedtatt fremme forslag til endring av markagrensen 

i markaloven slik at den blir i samsvar med kommuneplanens arealdel. 

Men Lier vil også stå fritt til å foreslå at markagrensen etter markaloven er noe forskjellig fra 

grensen for hensynssonen i kommuneplanens arealdel. 

Rådmannen foreslår følgende justeringer av grensen for hensynssonen i forhold til gjeldende 

markagrense: 

Kjekstadmarka: 

Grensen for hensynssonen justeres så den følger den faktiske avgrensningen mellom skog og 

dyrket mark eller byggeområder på strekningene Ulven – Gunnaråsen og Gunnaråsen – 

Linneslia. 

Hensynssonen omfatter Damtjern, Damåsen og Fosskollen i tråd med forslaget som ble 

vedtatt i kommuneplanutvalget 13/11-08. 

Planområdet for reguleringsplan for Ulven golfbane endres til Byggeområde – idrettsanlegg. 

Planområdet for reguleringsplan for Myra tas til etterretning. Myra endres til Byggeområde – 

idrettsanlegg. 

Vestmarka: 

Grensen for hensynssonen justeres så den følger den faktiske avgrensningen mellom skog og 

dyrket mark eller byggeområder på strekningene Kraft - Gravdal. 

I tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med langsiktig arealstrategi tas 

boligeiendommene Snekkerstua, Gulliksrud og Brenna ut av hensynssonen ved at de endres 

til hhv. boligområde eller LNF uten hensynssone. 

Finnemarka: 

For å få et helhetlig regelverk knyttet til marka burde bestemmelsene for Finnemarka være 

likelydende med bestemmelsene for Vestmarka og Kjekstadmarka. 

Da situasjonen i forhold til helårsboliger og fritidsboliger er noe forskjellig bør 

bestemmelsene ta hensyn til dette. 

Rådmannen foreslår at det opprettes byggeområde for idrettsanlegg tre steder i området 

Eggevollen – Eiksetra. 

Eiksetra 

Eiksetraområdet er et av Liers mest attraktive og mest brukte friluftsområder. 

Når drikkevannsrestriksjonene rundt Garsjø er opphevet er det ønskelig å kunne bedre 

tilretteleggingen for idrett og friluftsliv i ved Eiksetra. Dette omfatter økt tilrettelegging for 

aktiviteter, øket overnattingskapasitet og utvidet parkering. 

Det foreslås at det settes av et område på 52 daa der det gis mulighet for den ønskede 

tilrettelegging. 

Det er viktig at inngrep plasseres og utføres slik at naturkvalitetene i tilknytning til Garsjø 

beholdes og at området nærmest vannet holdes mest mulig fritt for inngrep. 

Skistadion

Det er ønskelig at tilretteleggingen for ski-idrett i Lier bedres ved at det anlegges et fullverdig 

konkurranseanlegg med skistadion, skiskytterbane og lysløypetraseer i området inn mot 

Eiksetra. 

Skistadion med skiskytterbane og tilhørende bygninger, parkeringsplass og lysløyper er et 

stort terrenginngrep og må plasseres så skånsomt som mulig i forhold til viktige 

markakvaliteter. Det bør legges i god avstand fra Garsjø og Damvannet. 

Øst for Damvannet er det et større flatt parti med god tilknytning til atkomstveien og 

eksisterende lysløype. Skistadion og parkering vil her ikke forstyrre de viktigste 

markakvalitetene og ha gode muligheter for utvidelser samtidig som lokaliseringen har gode 

snøforhold og ligger skjermet for mildvær. 

Det foreslås at området vises som framtidig idrettsanlegg. 

Eggevollen 

Rådmannen foreslår at eksisterende skiskytterbane, lysløypestart og parkering vises som 

idrettsanlegg i planen og gis utvidelsesmuligheter. 

Lierelva 

For å synliggjøre ”Lierelva som livsnerve i grønne Lier” vises en sone langs Lierelva som 

hensynssone viktig naturområde langs hele Lierelva. 

I gjeldende kommuneplan er den vist som viktig naturområde fra fjorden opp til Hegg. 

Gjenbruksstasjon 

På grunn av kravene til konkurranseutsetting av driften og plassforholdene ved eksisterende 

gjenvinningsstasjon på Hårberg utreder RFD alternativer for ny tomt til 

gjenvinningsstasjonen. 

RFD har utredet flere alternativer og står nå igjen med 3 aktuelle som alle er fullt ut egnet. 

Rådmannen mener det er riktig at disse alternativene utredes i forbindelse med 

kommuneplanens arealdel før RFD går videre i utredningsarbeidet. 

Sykehjem 

Gjennom kommuneplanrulleringen bør lokaliseringsalternativene for et nytt sykehjem 

avklares. De lokaliseringsalternativer som ble vurdert som aktuelle for et nytt sykehjem ved 

behandlingen av kommunestyresak 50/2006, var Frogner, Gifstad, Gullaug og Tranby. 

Som det fremgår av Omsorgsplan 2018, bør et nytt sykehjem, etter rådmannens vurdering, 

ligge sentralt, ikke for langt unna hovedveiene. Tomtearealet bør være stort nok til å kunne 

oppnå stordriftsfordelene, men også til å kunne utformes slik at det reduserer 

stordriftsulempene, og gi muligheter for et tilfredsstillende uteareal. 

Det endelige tomtevalget bør skje gjennom programmeringsfasen, men rådmannens vurdering 

på det nåværende tidspunkt, er at en lokalisering på Gullaug anses som det mest tjenelige. 

Sykehjemstomt på eiendommen Elvebakken i Hegg krets fremmes som et alternativt. 

Ny hovedvei Reistad – Lierbyen 

Gjeldende kommuneplan viser ny hovedvei mellom Reistad og Lierbyen. 

Rådmannen foreslår en endring av traseen slik at veien går via det nye boligfeltet på Lier 

sykehus. 

Veien er viktig for å knytte boligområdene området Reistad – Utsikten nærmere til Lierbyen 

slik at de kan styrke Lierbyen som senter og for å bedre kommunikasjonen innen Hegg 

skolekrets.

Rådmannen foreslår at det knyttes rekkefølgebestemmelser til bygging av veien som en 

betingelse for videre utbygging i området Reistad – Utsikten og Lier sykehus. 

Vilttrekk Gjellebekk 

Kommuneplanutvalget ba i møte 13/11-08 om å få utredet vilttrekk på Gjellebekk. 

I gjeldende kommuneplan er vilttrekket vist med symbol, en pil som markerer en omtrentlig 

trase`. 

Pilen har vist seg å ha liten gjennomføringskraft både i forhold til å reservere arealer frie for 

inngrep og når det gjelder etablering av vilttrekket. 

Vilttrekket forutsetter en planfri overgang over E-18. Statens vegvesen har ikke villet 

prioritere bygging av overgangen da de uttrykker tvil om korridoren vil virke etter hensikten. 

Rådmannen har engasjert viltøkolog Leif Kastdalen for å utrede hvordan korridoren må 

avgrenses og utformes for å fungere etter hensikten. 

Utredningen konkluderer med at store deler av den opprinnelig planlagte korridoren har blitt 

bygget ut eller planlegges bygget ut at funksjonaliteten av denne nå vil bli så dårlig at den 

ikke lenger kan anbefales. 

Det foreslås at overgang over E-18 isteden etableres ved nordøstre del av Damåsen for å 

tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved Leirdalen, langs østre enden av 

Damtjern og over til verneområdene nord for E-18. Det foreslås at et gruntvannsområde øst i 

Damtjern fylles ut for å gi korridoren tilstrekkelig bredde. 

Utredningen vedlegges. 

Rådmannen har diskutert løsningen med Fylkesmannen og den foreslåtte utfyllingen ved 

Damtjern anses som uakseptabel. Uten den kan også denne korridoren bli for smal til fungere 

tilfredsstillende. 

Dersom ervervsområdet i Hølaløkka tilbakeføres til LNF-område kan det bedre 

funksjonaliteten av begge alternativene til viltkotrridor fordi innsnevring av den østre 

korridoren vest for Bauhaus unngås og dyra får et stort hvileområde mellom Drammensveien 

og E-18. For den vestre korridoren øst for Damtjern kan det bedre funksjonaliteten ved at 

bebyggelse som snevrer korridoren unngås og dyra kan bruke også Hølaløkka på veien 

mellom Hølaløkka og Damåsen. 

Rådmannen ønsker å utrede disse mulighetene nærmere etter å ha diskutert løsningene med 

Statens vegvesen. 

Utredning av konsekvenser 

For kommuneplanens arealdel skal bare de delene av planen som fastsetter rammer for 

fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan utredes. 

I praksis vil dette omfatte: 

· nye områder avsatt til utbyggingsformål (dvs. omdisponering av tidligere LNF-områder) 

· endret utbyggingsformål (f. eks. fra næring til bolig, fra råstoffutvinning til næring, nye 

veier eller baner osv.) 

· åpning for spredt boligbygging i LNF-område, 

· endringer i utfyllende bestemmelser kan også medføre utredningsplikt. Dette kan for 

eksempel gjelde der de utfyllende bestemmelsene for et område gir endret ramme (antall 

bygg) for spredt bolig- og fritidsbebyggelse, andre kriterier for lokalisering av ulik 

utbygging, rammer for utforming, utnytting, funksjonskrav m.m. av bygg, anlegg og 

arealbruk i eksisterende byggesone, uten at formålet eller avgrensning for sonen endres. 

Ved utarbeidelse eller revisjon av kommuneplanens arealdel er det viktig å avgrense 

konsekvensutredningen til spørsmål av betydning for å ta stilling til den aktuelle planen.

Spørsmål som naturlig hører hjemme på et senere plannivå, for eksempel knyttet til senere 

utarbeidelse av reguleringsplan, skal ikke inngå i konsekvensvurderingene av oversiktsplaner. 

Vedtatt planprogram fastsetter hvilke konsekvenser som skal utredes ved arealbruksendringer: 

· beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet 

· barn- og unges oppvekstvilkår 

· friluftsliv 

· nærmiljø 

· helse 

· forurensning og støy 

· naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann 

· energibehov og energiløsninger – muligheter og konsekvenser knyttet til lokalisering, 

utbyggingsmønster, utbyggingstakt, utnyttelsesgrad mv 

· natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner 

· landskap og grønnstruktur 

· avgrensning av veksten av Drammen mot øst og nord 

· transportbehov og trafikksikkerhet 

· tettstedsutvikling 

Kommuneplanens arealdel vedtar ikke boligtall for de nye boligområdene. Den bestemmer 

bare hvilket areal som skal omdisponeres. Rammene som bestemmer boligtallet vedtas på 

reguleringsplanstadiet. 

Ved utredning av konsekvenser stipulerer rådmannen et boligtall for hvert enkelt område til 

bruk i beregningene. Dette tallet er flere steder høyere enn hva forslagstillerne selv oppgir 

som ønsket boligtall. Rådmannen mener det er viktig å basere beregningene på boligtall som 

har vist seg å være realistiske ved sammenlignbare utbyggingsområder de senere årene. 

Begrunnelsen for dette er at vi har erfaring fra at boligtallet har blitt økt betydelig fra 

kommuneplanstadiet til ferdigstillelse, og at konsekvensene av uforutsett øking av boligtallet 

kan være vanskelige å håndtere i ettertid. 

Konsekvensutredningene viser at det i de boligområdene som nå er med i 

forhåndshøringsutkastet er mulig å bygge inntil 5200 nye boliger i Lier. 

Det kan gi 10000 nye innbyggere i Lier fram til 2020 hvilket betyr at folketallet kan stige til 

32000. Dette tilsvarer en årlig befolkningsvekst på 3 % i kommuneplanperioden. 

I skolekretsene Hegg, Egge, Oddevall, Nordal og Heia er det foreslått flere boligområder enn 

grunnskolene har kapasitet til. 

I ungdomsskolekretsene Lierbyen, Sylling og Tranby er det foreslått flere boligområder enn 

ungdomsskolene har kapasitet til. 

Videre framdrift 

1. Forhåndshøring hos høringsinstansene, mars 2009. 

2. 1. gangsbehandling av høringsforslaget i kommuneplanutvalget, juni 2009. 

3. Offentlig høring av kommuneplanutvalgets forslag, juni – september 2009. 

4. Sluttbehandling i kommuneplanutvalget og kommunestyret, desember 2009. 

Rådmannens vurdering 

Planforslaget legger opp til en utvikling i alle skolekretsene. I noen skolekretser vil 

planforslaget legge til rette for en uvikling som er i kraftigste laget til å kunne kalles 

balansert.

Planforslaget viser tydelig Lier kommunes intensjoner om utvikling av fjordby på Lierstranda 

og sykehus på Gullaug. 

Forslaget er ikke like tydelig på målsettingene om utvikling av Lierbyen og 

lokalsenterutvikling på Lierskogen, Tranby og i Sylling, men inneholder boligområder som 

vil forsterke mulighetene for utvikling av Lierskogen og Lierbyen. 

Forslaget inneholder samlet langt flere boligområder enn det er realistisk å bygge i 

kommuneplanperioden. 

Rådmannen vil oppfordre kommuneplanutvalget til å benytte denne anledningen til å redusere 

antall nye boligområder. Rådmannen anbefaler spesielt reduksjon i omfanget av boligområder 

i de kretsene der skolekapasiteten kan settes i fare eller der det er signalisert lokal motstand. 

En reduksjon av boligområdene er viktig for at de konsekvensutredningene som følger 

forhåndshøringsutkastet viser et tilnærmet riktig bilde av aktuell utvikling i Lier i 

kommuneplanperioden. 

Liers næringsliv har stort behov for utvidelses og utviklingsmuligheter. I forhold til dette 

kunne godt tilfanget av nye ervervsområder vært større. De nye ervervsområdene som er tatt 

med til videre konsekvensutredning har en lokalisering i samsvar med Liers mål for utvikling 

av næringsområder. Rådmannen anbefaler at alle legges fram i forhåndshøringsutkastet.

Vedlegg 1 

Utdrag av Ny planlov 

Kapittel 11 Kommuneplan 

§ 11–1 Kommuneplan 

Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. 

Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og 

bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale 

planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. 

Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. 

Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år 

eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 44 kan inngå i handlingsdelen. 

Kongen kan gi forskrift om: 

• a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf. § 11–9 

• b) underformål av arealformål, jf. §§ 11–7 og 12–5 

• c) behandling av kommuneplanen, jf. §§ 11–12 til 11–17 

• d) om samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter 

kommuneloven, jf. §§ 11–2 til 11–12. 

§ 11–2 Kommuneplanens samfunnsdel 

Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for 

kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og 

vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. 

Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. 

Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal 

virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. 

Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan 

planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. 

For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder §§ 11–12 til 11–15. 

§ 11–3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel 

Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og 

regionale myndigheters virksomhet i kommunen.

Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og 

samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. 

§ 11–4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og 

rullering av handlingsdel 

Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om 

kommunal planstrategi, jf. § 10–1, og om behandling av kommuneplan, jf. §§ 11–12 til 11–15. 

For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. § 11–1, skal kommunen innhente 

synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av 

tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før 

kommunestyrets behandling. 

§ 11–5 Kommuneplanens arealdel 

Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser 

sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for 

deler av kommunens område. 

Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for 

hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved 

disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og 

planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for 

arealbruk, er ivaretatt. 

Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. 

Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av 

kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, 

jf. §§ 11–7 til 11–11. 

§ 11–6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel 

Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak 

bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1–6. Planen gjelder fra 

kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11-16. 

Tiltak etter § 1–6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt 

bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. 

Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. § 12–1 andre ledd, skal kommuneplanens 

arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i § 20– 

1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20–2 og 20–3. 

§ 11–7 Arealformål i kommuneplanens arealdel 

Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. 

Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. 

Arealformål: 

• 1. Bebyggelse og anlegg. 

Underformål:

oligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig 

eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, 

andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. 

• 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 

Underformål: 

veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, 

traséer for teknisk infrastruktur. 

• 3. Grønnstruktur. 

Underformål: 

naturområder, turdrag, friområder og parker. 

• 4. Forsvaret. 

Underformål: 

ulike typer militære formål. 

• 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. 

Underformål: 

a. areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert 

på gårdens ressursgrunnlag, 

b. areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11–11 nr. 2. 

• 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. 

Underformål: 

ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. 

I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis 

bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11–9 til 11–11. 

§ 11–8 Hensynssoner 

Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning 

for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal markeres i arealdelen 

som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme 

areal. 

Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder 

eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. 

Det kan fastsettes følgende hensynssoner: 

• a)Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. 

Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. § 1–6, 

innenfor sonen. 

• b)Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. 

Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud 

med hjemmel i § 11–9 nr. 3 og nr. 4. 

• c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av 

naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse. 

For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av 

verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte 

verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i 

verneområdet.

Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i 

sonen. 

Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så 

langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. 

• d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som 

er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. 

Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til 

fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. 

• e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller 

eierformer samt omforming og fornyelse. 

Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles 

planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser 

med hjemmel i § 11–9 nr. 3 

• f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. 

§ 11–9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel 

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 

• 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge 

områderegulering før detaljregulering kan vedtas, 

• 2. innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17–2, 

• 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse 

med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det 

enkelte anlegg, jf. § 18–1. Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren 

varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5, 

• 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før 

områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder 

rekkefølgen på utbyggingen, 

• 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og 

oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av 

boligmassen etter § 31–6, 

• 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare 

konstruksjoner og anlegg, 

• 7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, 

• 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om 

miljøoppfølging og -overvåking. 

§ 11–10 Bestemmelser til arealformål etter § 11–7 nr. 1, 2, 3 og 4 

Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i § 11–7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 

• 1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om 

utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt, 

• 2. fysisk utforming av anlegg, 

• 3. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, 

• 4. lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg, 

• 5. i hvilke områder Forsvaret i medhold av § 20-4 selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og 

anlegg.

§ 11–11 Bestemmelser til arealformål etter § 11–7 nr. 5 og 6 

Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11–7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 

• 1. omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i § 11– 

7 første ledd nr. 5, 

• 2. at spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom 

behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og 

lokalisering er nærmere angitt i arealplanen, 

• 3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 

• 4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100–metersbeltet langs sjøen med sikte 

på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs, 

• 5. at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte 

bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde 

kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen, 

• 6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 

• 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres. 

§ 11–12 Oppstart av arbeid med kommuneplan 

Kommuneplanen kan utarbeides samlet eller for samfunnsdel og kommuneplanens arealdel hver for seg 

jf. §§ 11–2 og 11–5. 

Når planarbeid, herunder revisjon av plan, igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre 

interesserte varsles om formål og viktige problemstillinger for planarbeidet. Det skal alltid kunngjøres en 

melding om dette i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. 

§ 11–13 Utarbeiding av planprogram 

For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4–1. Forslag til planprogram skal 

sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og 

kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse 

skal være minst seks uker. 

Planprogrammet fastsettes av kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten i samsvar 

med kommunelovens regler. Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging 

skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, jf. § 4–2 

andre ledd. 

§ 11–14 Høring av planforslag 

Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til 

offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig 

gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til 

kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker. 

Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til 

planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå 

hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn. 

§ 11–15 Vedtak av kommuneplan

Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om 

kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring 

under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. 

Planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Et eksemplar av planen skal 

sendes til departementet, fylkesmannen, regional planmyndighet og berørte statlige myndigheter. 

Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. 

§ 11–16 Innsigelse og vedtak av departementet 

For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder §§ 5–4 til 5–6. Dersom innsigelsen knytter seg til 

klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av 

kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. 

Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i 

kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd. 

Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve hele eller deler av planen eller gjøre de 

endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. 

Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak. Kommunen må innen 

tre måneder etter at departementet har mottatt den være underrettet om at planen kan bli endret. 

Departementets vedtak kan ikke påklages. 

§ 11–17 Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel 

For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. 

Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med 

kommunelovens regler. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jf. for 

øvrig § 1–9. 

§ 11–18 Begrensning i adgangen til å endre deler av kommuneplanens 

arealdel 

Når nasjonale eller viktige regionale eller kommunale hensyn tilsier det, kan Kongen bestemme at 

nærmere angitte deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen en nærmere angitt 

tidsramme uten etter samtykke av departementet. Slikt vedtak må treffes innen tolv uker etter at 

departementet har mottatt planen.

VEDLEGG 

REFERAT FRA FOLKEMØTER I 

GRUNNSKOLEKRETSENE 

Tirsdag 13/1 Hallingstad, Hennummarka Tranby skole, kantina 

Onsdag 14/1 Sylling Sylling skole, aula 

Onsdag 14/1 Egge Folkvang 

Torsdag 15/1 Hegg Haugestad 

Torsdag 15/1 Høvik Stoppen skole, aula 

Tirsdag 27/1 Nordal Borgstad 

Onsdag 28/1 Heia Samfunnshuset 

Onsdag 28/1 Gullaug Engersand 

Torsdag 29/1 Oddevall Oddevall skole, gymsal

Folkemøte Hallingstad og Hennummarka kretser, Tranby skole 13.01.09 

Møteleder: Tonje Evju og Siri Loe 

Deltakere 17 stk: Bjørn Moshuus, Tore Wiik, Irene Vedaa, Tore Skjærgård, Bjørn Kåsin, Olav 

Abel Lindberg, Svein Løvland, Christian Hjorthøy, Marianne Hjorthøy, Bjørn Klemetsdal, Per 

Otto Olsen, Anders Moen, Per Weum, Line Hellum, Einar Narjord, Sigrid Hellum, Lars 

Flugsrud. 

Fra kommunens administrasjon: Jon Arvid Fossum, Synnøve Tovsrud, Unn Hofstad 

Spørsmål, innspill og diskusjon 

1. Tranby skole – vil ikke ha kapasitet til omfanget av utbygging som utredes nå 

2. 59 Mester Grønn: Utfartsparkering i Kjekstadmarka må passes på 

3. Markaloven + justeringer av markagrensen – ble den ikke vedtatt før jul med faste 

grenser? (JAF regjeringens forslag til lov ble fremlagt før jul, ikke vedtatt i Stortinget. 

Gjeldende markagrenser er lagt inn. Protester fra kommunene, som nå kan fremme 

forslag til endringer av vedtatt grense, dette kan da innlemmes gjennom vedtak av 

forskrift for markagrensen, basert på vedtak av KP) 

4. Tore Wiik: Friluftsliv: Bekymret for friluftsområdet Gjellebekk __ nær 

boligkonsentrasjonen (skiløypeområdet etc), hvor det er viktig at folk har tilgang rett 

fra egen bolig. Ved utbygging av Kværners område og det foreslåtte område _2 blir det 

en veldig skvis på friluftsområdet. Vær veldig obs på dette. 

5. Omr N7, Haugerudmyrene + myrflangre: en av 22 kjente forekomster, en verdi vi må ta 

vare på. Forrige rullering – lite med underlag i forarbeidene, men kom noe til slutt (N7 

Gjellebekkveien). Håper at det kommer noe i prosessen på dette! Vi har sett nå at det 

er levedyktig bestand her. (Synnøve T: prosess på gang hvor FM har fått gjennomført 

en utredning, og vi venter på et forslag til avgrensning av det området som skal vernes, 

når det er klart vil det bli tegnet inn på kartet.) 

5. Utvikling bør legges der det er etablert infrastruktur med ledig/økende kapasitet, dyrere 

å bygge nytt. Hva slags bebyggelse er ønskelig fra kommunens side. (Siri: mindre 

eneboliger og mer rekkehus/konsentrasjon) 

6. Areal for skiløyper kan beholdes selv gjennom et boligfelt, Synes 42 ligger godt til (Per 

Weum). Synes også Båhusvn (44) er et bra felt. 

7. Olav Lindberg: Hva skal vi ta stilling til? Forskjell på det som er på kartet, og det som 

ligger i forslagsstillers brev. Båhusveien: noen boliger er ok, men 24 boenheter er fort 

48 biler, og for stor belastning. Sliter i dag med hastighet etc. Dette er det glade 

vanvidd. Eneboliger vil være mer akseptabelt. Beregningen av 24 boliger gir jo noen 

forutsetninger. (Per Otto Olsen: foreslått langt mindre antall i revidert forslag – fremgår 

ikke.) (Siri: NB må få frem i saksfremstillingen hva som er forslagsstillers faktiske 

forslag – dette revideres med korrekt forslag.) (Bjørn Klemetsdal: siste forslag var på 4 

eneboliger + 2 tomannsboliger, + verksted 1,5 mål) 

8. Lars Flugsrud, forslagsstsiller Høgda: Eneboliger m lav utnyttelse og lav bebyggelse til 

liten sjenanse i nærområdet, naturområdet skal være førsteinntrykket i Joseph Kellers v. 

Hvordan bør det presiseres – kan man komme med ytterligere illustrasjoner etc. for den 

videre behandlingen? (Siri: ja, veldig bra å få bedre bilde av planene). Ønsker også å

opprettholde skiløypa/turveien i området. (Siri: det kan stå som forutsetninger for 

området, hva man ønsker å bevare etc.) 

9. Anders Olsen: synes det er mange bra forslag. Etter FM-behandlingen blir det sikkert 

skrellet ned. All nyutvikling som ligger inntil allerede utviklede områder er bra. Langs 

Kraftveien – område som er tatt ut, burde også kunne blitt tatt med. Veisjefen er også 

en myndig mann – Båhusvn kan kanskje medføre krav om nytt kryss, som igjen kan 

bedre hele situasjonen. Gode argumenter for å oppjustere stedet. Opptatt av det 

grønne, vet at kommunen setter mye inn på å ivareta barnetråkk, friluftsområder etc, så 

det er han ikke bekymret for. Tranby er et friluftsvennlig område, har lit til 

planbehandlingen. 

10. Per Weum: i plannemda. Bygging på dyrket mark er veldig vanskelige saker, bryte med 

viktige prinsipper. Båhusvn – en rundkjøring kunne presse seg frem. J. Kellers v trenger 

det veldig, mens sjåstad og Sylling får rundkjøring. (Per Otto: 8 boliger er ikke 

tilstrekkelig til å få vegvesent til å bygge rundkjøring). (Bjørn Kåsin: Krysset er veldig 

farlig, tror dette vil kunne presse seg frem). (Kristian Hjorthøy: har bedt om 

fartsreduserende tiltak etc. Har kun fått økt belysning. Barna holdt på å bli påkjørt ved 

kryssing av veien. Det er stor fare i veien.) (Problem å etablere rundkjøring når det er 

stor forskjell på belastningen på de ulike veiene. 

11. Lars Flugsrud: Myrflangre – slåttemyra må holdes åpen og slås, myra tåler også veldig 

godt ferdsel. Mao skjøtsel er en forutsetning for arten. Holder ikke å legge en 

osteklokke over området (se mardalensvenner.no). (Tore Wiik: vi lokale er klar over 

det. Skjøtselsplan viktig) 

12. Bjørn Moshuus: Lier IL sitt forslag – hvor ble det av? Boligbygging for å finansiere 

idrettsanlegg. Er allerede regulert. JAF – ikke fått noe forslag til KP på dette. Synnøve 

T: sak til politisk behandling nå i januarrunden. 

13. Per Otto Olsen: har ikke på veldig mange år hatt makten til å legge ut boligområder 

med bestemte typer boliger, veldig beklagelig at det kun er private forslag. Burde sørge 

for å ha områder som er regulert til bestemte typer boliger. (Siri: stor politisk uenighet 

om hvilke føringer som skal legges på utbyggingene, men det er en endring i dette etter 

hvert.) Mulig å komme utbyggerne i forkjøpet ved å legge føringer i KP. (Lars 

Flugsrud: interessant med miljøvennlig boligbygging, energiløsninger etc. Vil gjerne ha 

info om det hvis det er ønskelig.) (Siri – kan se ut som politikerne i større grad ønsker å 

legge føringer om dette. Lier er populært for utbygging, bør utnytte dette ja.) (UH om 

miljøvennlig utbygging, nye virkemidler) (Synnøve T: samfunnsdelen – vil også ivareta 

dette. 

14. Tore Wiik: Samfunnsdelen: vil den innholde noe om trafikksikkerhet og 

trafikksikkerhet etc. J. Kellers v er jo et støyproblem, + Ringveien. Synnøve T: 

konsekvensutredning om støy + forurensning. JAF: støykart for hele kommunen skal 

være vedlegg til KP. For nye foreslåtte områder blir det en konkret vurdering.

Folkemøte i Sylling 14.01.09 

Tilstede: 11 frammøtte, 6 politikere, og fra kommuneadm: Jan Moen, Bjørn Harry Støle og 

Randi Gran Tørring. 

Ordførerens oppsummering: 

Arbeidsgruppenes innspill vil bli tatt med i det videre arbeidet 

Registrert skepsis til byggefelt på Skustad – men ikke til mer spredt utbygging! 

Trafikale forhold - bekymring for trafikkveksten som konsekvens av foreslåtte utbygginger 

Trafikkforhold i Sylling sentrum 

Minner om hvor vi er i planprosessen – muligheter til innsigelser 

Er det grunneierforslag som styrer utviklingen – eller skal kommunen være initiativtaker til 

endringene? 

MØTEREFERAT 

Ordfører Ulla Nævestad ønsket velkommen. 

Jan Moen presenterte kommuneplanarbeidet og forslag til endret arealbruk 

Spørsmål. 

• Er det endret holdning til hytteutbygging i kommunen? Ordføreren redegjorde for 

praksis. Ingen endringer. 

• Forslag til hyttefelt på Eikssetra er ikke kommet inn innen kommuneplanprosessen. 

• Hvorfor fungerer Markaloven bare på vestsiden? 

Loven er spesielt laget for Oslomarka. Den avløste markaforskriften og blir ikke gjort 

gjeldende for andre områder. Kommunen har lagt restriksjoner på utbygging av 

Finnemarka. 

• Røyne: 

30 hytter – hva med vei m. m? Hvilke kunnskap har politikerne om dette området? 

De ulike områdene må utredes først – i forhold til dyrket mark, kulturminner m.m. 

Konsekvensene av utbygging må utredes først – så prioritering av om det eventuelt 

legges opp til utbygging. Forslagstiller har fremmet en prioritering. 

• Hva med en befaring? Ordføreren tar imot invitasjon til befaring. Kommuneplanutvalget 

har allerede vært på mange befaringer. 

• Ordfører redegjorde for planprosessen. 

• Positivt med spredt bebyggelse – ikke byggefelt. 

• Utbygging og veistandard: 

Statens veivesen har vært negative til veiutbedringer. Har de endret innstilling? 

• Arbeidsgruppenes innspill fra forrige medvirkningsrunde vil bli tatt med i det videre 

arbeidet. 

• Situasjonen for myke trafikanter gjennom Sylling er dårlig. Har utredet mye – men ikke 

gjort noe.

• Planprosessen – er det opp bare opp til grunneiere å komme med forslag? Hva med 

kommunens egne forslag til utvikling? 

Ordføreren: sikrer åpen prosess ved å la grunneiere komme med innspill. 

• Viktig å komme med egne opplevelser av trafikkbildet. Statens veivesen legger tall og 

statistikk til grunn. Flere innlegg om trafikksituasjonen for myke trafikanter – spesielt 

ved skolen / Sylling sentrum– mangler fortau / høy fart. 

Forslag om fartsdumper. Trafikksikkerhet blir med som grunnlag for utredningen. Lier 

kommune har en egen trafikksikkerhetsplan der tiltak prioriteres. 

• I den videre prosessen - mange innspill – må sortere og prioritere. 

• Viktig med tilgang på boliger – en forsiktig utbygging må sees som et gode. 

• Naturvernforbundet ble bedt om å begrunne forslagene sine. Forslagene fremmet for å 

markere at det er mange verdifulle områder i Lier.( Sjekk) 

• Det er foreslått forsiktig utbygging i Sylling – er det positivt det som er foreslått? 

Golfbanene har kommet – da er det positivt med hotell og. Hva med området som 

skiarena om vinteren? 

• Tenke nytt rundt sentrumsutvikling i Sylling sentrum – miljøgate f eks? 

• Jordbærfestivalen –positiv. 

Ref Randi Gran Tørring

Saksmappe: 

Arkiv: 

Dato: 

2008/4884/1831/2009 

142 

02.02.2009 

FOLKEMØTE EGGE 

Folkemøte i Egge krets 14.01.09 på Folkvang 

Deltakere 

Møteleder: Tonje Evju 

Frammøtte fra kretsen: 12 

Fra kommuneadm: Einar Heitmann, Jon Arvid Fossum, Finn Gehrken 

Etter innledning ved møteleder, presentasjon av planarbeidene ved Jon Arvid Fossum og 

oppklarende spørsmålsrunde - ble det oppfordret til å fremme synspunkter til de presenterte 

innspill og eventuelt andre forhold av betydning. 

Foreslått boligområde på 80 daa med inntil 160 boliger i Egge grustak ble møtt med skepsis 

med hensyn til trafikkforhold og veistandard for tilstøtende veier. Ved eventuell utbygging av 

grustaket etterlyses avbøtende tiltak for trafikksikkerhet. Forslagsstiller opplyste at det var 

bare halvparten av vist område som var ønskelig å legge ut til bolig og understreket at 

tungtrafikk i forbindelse med dagens drift vil opphøre. 

Det ble reist spørsmål om forurensningsfare fra deponi for brukt asfalt i Baneveien. Dette ble 

opplyst å være under betryggende kontroll. 

Mange av de frammøtte klaget over for dårlig standard på Baneveien. Det ble også etterlyst 

trafikksikkerhetstiltak for Vestsideveien. Det ønskes GS-veier mellom alle aktuelle 

boligområder og skolen og langsVestsideveien helt til Lierbyen. 

Det ble orientert om muligheter og ansvarforhold mellom utbyggere, kommunen og Statens 

vegvesen i forhold til aktuelle veier i kretsen. 

Det ble etterlyst et mer rasjonelt utbyggingsmønster; for eksempel langs en kollektiv buss- 

/baneforbindelse fra Egge over Lierbyen og Lierstranda med videre forbindelse til Spikkestad 

og Drammen. 

Tilrettelegging for nye lokale arbeidsplasser i Egge ble etterlyst. 

Det ble uttrykt generell tilfredshet med dagens situasjon i Egge krets med romslige tomter i 

landlige omgivelser. Det viktigste er å opprettholde befolkningsgrunnlag for skolen. 

Sentrumsfunksjoner dekkes greit i Lierbyen. Baneveien må utbedres og det ønskes GSvei/fortau 

langs Vestsideveien mellom Egge og Lierbyen. 

Det var også stort engasjement rundt tilrettelegging av Garsjøområdet, som Eggefolk altid har 

vurdert som sitt nærområde. Bom og parkeringsforhold oppleves som hindringer for enkel

adkomst til Martinnsløkka. Dette gjelder spesielt for barnevogner og rullestoler. Det ønskes 

bedre tilrettelegging basert på en helhetlig friluftsplan for hele Garsjøområdet. 

Det ble reist spørsmål om muligheter og begrensninger innenfor det foreslåtte offentlige 

friområdet ved Eiksetra der det også inngår del av en privat privat eiendom. Det ble avklart at 

hyttebygging antagelig er uaktuelt og at tilretteleggingstiltak kun vil dreie seg om 

tilrettelegging for friluftsaktiviteter og begrenset overnatting og bevertning ved Eiksetra. 

Naturnvernforbundets innspill om særskilt naturområde Storsteinfjell – Skimten er ikke avklart 

med hensyn til konsekvenser. Det er imidlertid klart at en slik klassifisering vil innebære at 

naturvernhensyn blir avgjørende for arealbruken i området.

Kommuneplan - Folkemøte i Høvik krets 15.01.2009, Stoppen skole 

Møteleder: Per Hægstad 

Fra Administrasjonen: Kommuneplanlegger Jan Moen og kommunalsjef Synnøve Tovsrud 

Frammøtte: 19 

Øvrige politikere som deltok i møte: Harald Stav, Per Otto Olsen og Tone Svendsen 

1. Velkommen og innledning v/møtelder Per Hægstad 

2. Presentasjon av kommuneplanarbeidet og innspill til arealbruk i kommunens 

arealplan v/kommuneplanlegger Jan Moen 

3. Kommentarer og spørsmål fra innbyggere: 

• Er den nye skolen på Høvik dimensjonert for utbyggingen på 

Lierstranda? 

Svar: Nei, med tiden må det må en ny 1-10 skole til for å ivareta dette 

behovet. Det avsettes tomt til skole i arealplanen for Lierstranda. 

• Må ikke rv 23 med mer bygges ut før iverksetting av en så stor 

utbygging? 

Svar: Ttrafikkutredninger må foretas. Noe er det plass til, men ikke alt. 

Vi er også avhengig av holdningen til regionale myndigheter. 

• Er bekymret for utbygging på område til Espedal. Jeg frykter for 

konsekvensene og om kommunen da kan nekte andre grunneiere 

omregulering! 

• Vedr planen på Høvik sør. Det er mange som er på utkikk etter 

prosjekter for 55+. Dette tilfredsstiller mange av disse kravene. Område 

ligger i nærheten av Nøstehagen. Tar politikerne nok hensyn til hele 

boligbilde, dvs. at det er mulig å flytte fra en enebolig og over i annen 

egnet bolig senere (livsfase)? 

• Wenke Albjerk presenterte forslag vedr Bærø: Albjerk Bil har anlegg 

både i Lier og Drammen. 150 ansatte totalt. 80 i Lier i dag. Leieavtalen 

går ut 1.01.2012. Opplever vekst og må flytte ut av nåværende lokale. 

Ønsker å være i Lier. Ringeriksveien har blitt en bilgate. Ønsker å flytte 

Audi, Buskeruds største bilforhandler til Lier. Bilanlegg på 9000 

kvadratmeter. Bruker 30 mål til bilanlegg. Alternativer er å flytte – da til 

Drammen. Gir muligheter for stordriftsfordeler. 

• Hva blir området på Bærø brukt til i dag: Svar: Område er i dag 

forpaktet bort til jordbruksområde. 

• Grunneier for område 38 Steinset , Østvold orienterte om sitt forslag. 

Tenker alternativt med bakgrunn i egen helsesituasjon. Det er anslått 

boligantall 40 – 70. Ønsker kun å bygge ut på samme måte som 

Kjellstad. 

• Hva blir område Steinset brukt til i dag? Svar: frukthage. 

• Innspill fra beboer i sameie Høvik Terrasse: Vedr forslag 11 Høvik. 

Ligger godt til rette for vider utvikling for personer i godt voksen alter 

som ønsker bolig. Nærhet til Nøstehagen. Vi som bor i Høvik Terasse er 

plaget av en del støy. Vi er positive til at det etableres lav 

næringsbebyggelse som kan fungere som støyskjerming for oss. Hva 

har vært kriterier for hvilke områder med dyrka mark som kan bygges 

ut og hvilken ikke tidligere?

• Har det noen betydning hva som framkommer i folkemøtene? Ja vi 

ser at det vi har kommet med tidligere vedr Lierstranda nå har blitt 

etterkommet!! 

• Espedal svarte på spørsmålet om bruk av dyrket mark i sitt forslag: Mye 

er skrevet og ment om mitt område. Argumentasjonen om framtidige 

konsekvenser for andre områder er et berettighet argument. I mange 

av veksthusene er det ikke lenger jord. Vi produserer nå i steinull og 

dyrkingsrenner. Hvis vi skal bevare må område tilbake til ”dyrka jord”. 

Henviser til langsiktig arealstrategi mht aksen Amtmannssvingen – Åby. 

• Hva står Grønne Lier? Grønne Lier er ei gartnerbygd! Det blir det ikke 

kun med næringsbygg overalt. Hvorfor kan ikke andre som vil dyrke få 

leie jorda av de som ikke vil dyrke den selv. 

4. Oppsummering v/Per Hægstad. 

Videre arbeid i kommuneplanutvalget. Ulike syn fra de forskjellige partiene. 

Evt utdypende kommentarer kan gis innen 2.02.2009. 

Sekr.. sy

Saksmappe: 

Arkiv: 

Dato: 

2008/4884/1832/2009 

142 

02.02.2009 

FOLKEMØTE HEGG 

Folkemøte i Hegg krets 15.01.09 på Haugestad 

Deltakere 

Møteleder: Einar Heitmann 


Fra kommuneadm: Einar Heitmann, Jon Arvid Fossum, Finn Gehrken 




Næringsområde N3 Hølaløkka er foreslått tilbakeført fra næring til LNF for å sikre areal til 

viltkorridor og å unngå forurensing til Damtjern. Møtedeltakere hevdet at Hølaløkka bør 

opprettholdes som næringsområde ettersom det er et uproduktivt areal som har ideell 

beliggenhet i forhold til E18. 

Foreslått utvidelse av markagrensa til å omfatte større områder rundt motorsenteret i 

Leirdalen ble også frarådet ettersom de pga. støy er tapt som rekreasjonsområder og pga. 

beliggenhet er spesielt velegnet til næringsarealer. 

Ved foreslått gjenbruk av Lier sykehus med bygging av anslagsvis 500 nye boliger må de 

trafikkale forhold ivaretas med hensyn til både trafikksikkerhet og transportavstander. Det ble 

hevdet at en slik utbygging bør bidra til realisering av tverrforbindelse mellom Lierbyen og 

Reistad, som vil ha positiv effekt for trafikkmønster og transportavstander i større 

sammenheng. Tverrforbindelsen vil også knytte deler av yttre Lier nærmer til Lierbyen. 

Foreslått nytt boligområde på 270 daa på Brastad omfatter en 66 daa dyrket mark og dette ble 

foreslått revurdert av hensyn til jordvern. For øvrig er hele området sterkt utsatt for

trafikkstøy. Dette kan forbedres vesentlig ved bygging av støyskjerm langs østsiden av E18 syd 

for Søndre Stokke. 

Utover dette fremkom ikke konkrete kommentarer eller forslag til endringer av presenterte 

innspill til arealbruk. Møtedeltakere fra Stokke-Brastadområdet ville imidlertid vurdere å 

utarbeide en skriftlig uttalelse innen 1. februar. 

Folkemøte Nordal krets, Borgestad tirsdag 27.01.09 

Møteleder: Bård Strand. 

Oppmøte 33 stk, inkl folkevalgte: Bjarne T. Jensen, Yngve Gravdal, Rune Kristiansen, Per 

Otto Olsen, V_ Hattestad, J_ Sakseng, Pål Stenbro, Hege Bakker, Sverre Klemetsdal, Geir 

Hellum, hans O. Opsahl, Margit O Fuglerud, Morten Fuglerud, Trond Sørsdal, Agnete Engen, 

Gry Hege Koppergård, Kari Marie Ifarness, Anne Bruun Dahle, Kristin Fladmark Kornerud, 

Per arne bredesen, Harald Oskar Buttedahl, Karl-Henrik Henriksen, Betty Ellevog, Ole 

Ellevog, Hans Fredrik Syvertsen, Aslaug Hattestad, Truls Hallingstad, Grete Grøstad, Irene 

rype, Gjermund Gravdal, Terje Ask, Olav Grøstad. 

Fra kommunens administrasjon: Jon Arvid Fossum, Bjørn Harry Støle, Unn Hofstad. 

Innledning: Gjennomgang av arealstrategi, kommunens egne forslag (Lierstranda, Gullaug, 

markagrenser, gjenvinningsstasjon), samt private arealinnspill slik trykt underlag viste. 

Arealinnspill for utredning: 

13. og 25. Langenga, 12-25 /80 boliger 

16. Bakkeløkka, 40 boliger foreslått 

30. Sørsdal, 200 boliger 

64. Liverud, 5 – 10 boliger 

9. Hårberg, 25 – 55 boliger 

12. Hennum, 50 boliger 

36. Kraftveien, 6 boliger 

53. Hellum, 80 boliger (utredes ikke) 

18. Lyngås grustak (næringsområde i nordre del utredes ikke) 

100. Gjenvinningsstasjon alt 1 Lyngås 

Forslagene som utredes omfatter inntil 350 nye boliger, fra 1350 til 2650 innbyggere fram mot 

2020. Skolen har kapasitet til 250 nye boliger. Tranby u.skole har plass til 150 nye boliger, 

samlet foreslått 900 nye. 

Spørsmål, innspill og diskusjon 

1. Nordalfeltet (eksisterende) var 3 dager unna å skrive kontrakt med Block 

Watne om utbygging, så kom finanskrisa, og BW trakk seg. Nytt 

investeringsselskap er i dialog, mest sannsynlig gir det en form for 

opsjonsavtale, i påvente av bedring i markedet. Prospekt er utarbeidet, ligger 

hos megler, som jobber med saken. 

2. Lyngås (avskrevet), foreslås endret fra massetak til næring. Olsen: Eier leter 

etter muligheter for fremtidig utvikling etter at verdien av massene synker. 

Bård: dette er ennå litt tidlig. 

3. Kollektivtrafikk og Lyngås geografisk: pendlerparkeringsplass? Godt 

kollektivknutepunkt allerede i dag, og passer bra i sammenheng med ny 

Grøttegate. Jon Arvid: det arbeides for ny pendlerparkering ved

Lyngåskrysset etter en politisk bestilling, men dette kommer ikke i denne 

kommuneplanen. 

4. Buttedahl: De fleste i kretsen ønsker boligbygging for å beholde skolen. 

Oppfordring til kommuneplanutvalget å unngå tilsvarende utbygginger som 

sukkerbitene på Egge. 

5. Tillates spredt boligbygging i fht avløpsløsninger? Bård: gjeldende KP har 

strengt regime på spredt boligbygging, stadig dispensasjoner i planutvalget. 

Nytt planforslag innebærer noe løsere regime ut fra formuleringene i føringer 

for arealdisponering, men innebærer ikke nødvendigvis noen realitetsendring, 

kanskje kun færre dispensasjoner. Glad for tilslutning i kretsen til økt 

boligbygging. 

6. Rv 285, videreføring av gangvei? JAF: Gangveiprosjekt til Nordal skole, ikke 

planlagt videreført ennå. Bård: Naturlig at gangveietablering vil følge som et 

vilkår for utbygging nord for skolen. Ikke kunnskap om generell utbedring av 

rv 285. Krisepakka inneholder muligheter for andre samferdsels-/veitiltak, ikke 

noe på 285. 

7. Langenga – er veien dit dimensjonert for slik belastning? Bård: må finne 

løsning på dette som forutsetning for utbygging. 

8. Truls Hallingstad: Hvis vi ønsker å beholde skolen, må evt. utbygging begynne 

nordfra. Ellers mister vi bussen, og elevene vil gå på Tranby. Ikke begynne 

som en tilhenger til Hallingstad. 

9. Bård: tentativ fremdriftsplan for utbygging ligger i underlaget – konkrete 

innspill mottas. 

10. Bakkeløkka: er det signaler om ny utkjøringsmulighet /oppkjøring av 

Buttedahlsvingen, og evt. utretting av svingen? Hvis Bakkeløkka blir vedtatt, vil 

det kunne medføre at oppkjørselen til Nordalfeltet flyttes og samordnes? Er 

det nye signaler fra veivesenet el.l. JAF: forhåndshøringsutkastet vil bli sendt 

bla. Vegvesenet for uttalelse etter politisk behandling i februar, ingen andre 

signaler foreligger så langt. 

11. Bård: stillhet betyr enighet om de prioriteringer som kommuneplanutvalget 

har lagt? Ingen motsigelser… 

12. Harald Buttedahl: Lierstranda – eksisterende næringsvirksomhet (blå) – 

tømmerterminalen har langsiktig kontrakt til 2029 – når ser man for seg denne 

arealbruksendringen? Hvordan håndteres avvikling av eksisterende næring 

som må flyttes ved omdanning til fjordbyen? 

Bård: siste formannskap (enstemmig) vedtok utvikling til fjordby. JBV har en 

konseptvalgutredning (KVU) under arbeid for ny godsterminal for Drammen. 

De ønsker terminalen ut av Nybyen. Hvor skal den til? JBV drøm er å legge 

godsterminal/omlastingsterminalen vest på Lierstranda. Liers politikere ønsker 

den heller til Holmen, med en bru fra motorveien. Viktig med klart signal fra 

Lier at den plasseringen er uaktuell, ikke flytte terminalen fra den gamle 

Nybyen til den nye Nybyen. Må få det alternativet ut av KVUen som uaktuelt. 

Tømmerterminalen (statlig regulert) ønskes flyttet ut vesentlig tidligere enn 

2029. 

Næringsaksen Kjellstad – Amtmannssvingen vil kunne motta noe av flyttet 

næring, noe kan flytte til Holmen, men fortsatt uklart. NTP-prosjektet

Buskerudbyen trafikk, logistikk, arbeidsplasser på strekningen Kongserg – Lier. 

Relokalisering nødvendig. 

13. De som må flytte – de flytter vel til Vestfold og Drammen, det er ikke bra for 

Lier??? 

Mister masse arbeidsplasser og masse inntekter til kommunen. Flytting av 

tømmerterminalen gir økt transport på rv 23. 

14. Olsen: jeg er en av de få som ikke har noen tro på boligutvikling i området 

pga grunnforholdene, det vil forbli industriområde og kryssende veier, samt 

godtsterminal. Tror mer på området fra tømmerterminalen over Gilhusbukta – 

dette området blir enklere og mindre kostbart. Deler ikke bekymringen om 

industrien i området. 

Bård: Om ikke Gjelsten står løpet ut er ideen så god at den vil bli gjennomført, 

men kanskje med et annet tidsperspektiv. Det fine er jo at miljøoppprydding 

nå pågår, og innebærer et kjempeløft miljømessig. 

Olsen: det er ikke normal byggegrunn i disse områdene. Gulvet til 

schreinerbygget er vel 70 cm tykt pga setninger. Boliger må bygges høye for 

å forsvare investeringene, og det er spørsmål om vi vil ha det sett fra 

bakenforliggende områder. 

15. Truls Hallingstad: Buttedalssvingen. Den stripa som er mellom Hennumsveien 

og ringeriksveien er kommunens eiendom, gjenværende skoletomt. Hvis ikke 

vegvesenet har lyst til å bygge rundkjøring kunne kommunen gjøre det på 

denne tomta. Kommunen har tidligere avslått å bygge boliger der, pga 

nærhet til veien. 

Bård: 50 fra midtlinja – generelt byggeforbud. 

Truls: egner seg for rundkjøring 

16. Fylket har drevet med vegrensking fra Skaret og nedover. Kunne fylt 

Buttedalssvingen flere ganger med disse massene som nå ligger lagret langs 

veien. 

17. Gangvei – ville lettet mulighetene for å koble flere på vannog avløpsnettet. 

Det ligger ingen føringer eller planer for dette så langt. 

18. Bård: situasjonen for Nordalfeltet er betegnende – utenforliggende forhold 

gjør at det stopper opp. Men det er kun midlertidig, det kommer jo i gang 

igjen. 

19. Problemet har hele tiden vært at det har vært regulert til for få boliger, slik at 

det ikke er mulig å få økonomi i det med gjeldende krav til infrastruktur. 

Økning av antallet boliger nord for skolen vil bedre hele avkastningen både 

for kommunen og de som får et så fint bosted. Dette ville styrke hele kretsen. 

Alt behøver ikke komme på en gang, ta det over tid for å tilpasse det med 

skolekapasitet. 

Bård: enig i at det bør være et volum som gjør det realiserbart. Planene 

møter før eller siden virkeligheten, restriktivt boligbyggeprogram gir mange 

dispensasjoner. 

20. Finnes det markedskartlegging på ønsket om boliger i Nordal – på solsiden? 

Og hva med å skaffe mer næringsareal – det er jo tross alt det som driver en 

kommune?

Bård: vi har stor arbeidsplassdekning og stor mobilitet, balanse i inn- 

/utpendling. Næringsarealene er ikke nødvendigvis avgjørende for 

boligbyggingen. Men ideelt sett burde man ha med seg næringsarealer 

sammen med boligutvikling. Det har ikke vært noen næringsinnspill i Nordal til 

denne omgangen. 

21. Lier er jo en pendlerkommune? Nei – det er like mange som pendler inn som 

pendler ut, og flere fra Drammen enn til Drammen. 

22. Folketallsvekst - går i rykk og napp… 

Åpent møte for kommuneplan for Lier 2009 – 2020: Heia krets 

Andre medvirkningsmøte - 28.01.2009 

Tilstede: 

Terje Sagvolden – Møteleder 

Jon Arvid Fossum – Kommuneplanlegger 

Synnøve Tovsrud – Kommunalsjef 

Ole Marius Evensen (H) 

Runar Gravdal (SV) 

Bård Strand (A) 

Arne Flatebø (SP) 

Marianne Jerkø (rektor) 

Hilde Fossum (Leder FAU) 

Mona Christiansen (Styremedl. FAU) 

Ca 42 fremmøtte i salen 

5. Velkommen og innledning v/møteleder Terje Sagvolden 

6. Presentasjon av kommuneplanarbeidet og innspill til arealbruk i kommunens 

arealplan v/kommuneplanlegger Jon Arvid Fossum 

7. Kommentarer og spørsmål fra innbyggere: 

Trafikkproblemer

• Økt bolig- og næringsutnyttelse vil øke trafikkproblemene på veien gjennom Lierskogen. 

En større utbygging av Lierskogen må medføre utbedring av vei med bidrag fra både 

kommunen og Vegvesenet. Dette har vært påpekt dette over tid, området rundt 

bensinstasjon og alle innkjøringene er særlig problemfyllt. Det er gjennomført møte med 

kommunen, Lierskogen Vel og Miljøutvalget skal være med på videre møter om 

trafikksikkerhet(kommunens initiativ). Er på etterskudd med den infrastruktur vi har i dag. 

• Når det gjelder Mester Grønn og tilliggende områder, er kommunen avhengig av 

bevilgninger for å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak. Naturlig at det stilles krav til de 

nyetableringene / utbyggingene som kommer om at de bidrar økonomisk til 

trafikksikkerhetstiltak. Fornuftig å lokalisere industrien med lett tilgjengelighet til motorvei 

/ hovedtransportårene. 

• Hvordan er Vegvesenet forpliktet ift bedring av trafikksituasjonen bed nye utbygginger? 

Har kommunen full kontroll på dette? Svar: Veien kommer ofte etter utbyggingene i 

Norge. Vi skal tenke samordning av areal- og transportutbygging. Vi diskuterer bl.a. dette 

regionalt i Buskerudbyen. Kommunen kan ikke tvinge Vegvesenet til noe, men kommunen 

er forpliktet til å vurdere dette. 

• Håpløst når det er Fylkespolitikerne som skal prioritere veimidler, det bor faktisk folk langs 

disse veiene allerede. 

Støyproblemer 

• Hva skjer med den vedtatte kommuneplan for støy? Støyskjermingen langs E18 må 

ferdigstilles og tas hensyn til ved utbygging langs E18. Virkningen av støyskjermen har 

dårligere dempingseffekt enn man forventet. Må gjøres utbedringstiltak på den relativt nye 

støyskjermen slik at den virker etter hensikten. Svar: Støy inngår i samfunnsdelen i 

kommuneplanen. Er i dialog med Vegvesenet. 

• Vi må også ta med STØY sammen med trafikksikkerhet i dialog med Vegvesenet. Lier er 

særlig forsømt ift. andre fylker og kommuner. Dette er løst i Asker, men ikke i Lier. Asker 

sin plan ble vedtatt i 2005. Kaos på veisiden i hos oss. 

Flerbrukshall / gymsal 

• Hvor skal vi legge ny gymsal? Mange alternativer: Nedenfor eksiterende gymsal / ballbinge, 

ved samfunnshuset, flere muligheter nær skolen. Denne utfordringen må vi ta. Må få satt i 

gang planlegging her, det er satt av midler. 

• Er det aktuelt å benytte statlige krisemidler? Forventer svar fra rådmann med det første. 

Det er satt av 300 000,- til forprosjekt. 

• Kun gymsal, eller flerbrukshall? Ønsker flerbrukshall. 

• Skolen har problemer med å gjennomføre kroppsøvingstimer innenfor skoletida, fordi 

gymsalen er så liten. Skolen har kapasitet til 100 elever til, men ikke gymsalen. En ny hall 

vil bli mye brukt, også til skoleforestillinger osv. Trenger et sted å kunne samle hele skolen, 

trenger også bedre garderober. Ønsker ny hall framfor utbygging av eksisterende gymsal, 

muligheter for delfinansiering ved tippemidler?

• Ny hall er den primære å oppgaven nå, dette er et kommunalt ansvar. Samfunnshuset er et 

privat ansvar. I kirken er opp-pussingen i gang. Ønsker noe tilsvarende som i Sylling. 

• Hva slags flerbrukshall snakker vi om? Kirken vil ikke inngå i et samfunnshus. Privatrettslig 

forhold mellom kommunen og eier av samfunnshuset hvis de skal benytte flerbrukshallen. 

Det haster med gymsal, har man tid til dette da? Svar fra salen: Vi tenker på idrettshall / 

teater / musikk, ikke med samfunnshuset som deltager. Vi tenker HALL, nå kjøres ungene 

lange veier på aktiviteter. 

• Judoklubben bruker halve treningstida på å bære matter. De støtter ønsket om hall, kan da 

utvide sin aktivitet. Dette kan bety at klubben også kan utvide ift. tilbud til 

funksjonshemmede. 

Sivilforsvarsleiren 

• Vil noen si noe om Sivilforsvarsleiren? Nåværende virksomhet kan fortsette selv om 

området omreguleres. Dette har vært tema også tidligere. Ønskelig med en varig 

arealstatus, slik at ikke staten kan gjøre det de til enhver tid har behov for der. Det var 

foreslått rekreasjonsområde (utfartsparkering, strandbelte, sti og badeplass) ved 

Ulvenvannet. Også mulig å se på liknende ting ved Padderudvannet. Kan ro mellom alle de 

5 vannene… Dette er viktig fordi kapasiteten på Damtjern er sprengt. 

Hølaløkka – ønsker man LNF-område eller næring / handel? 

• Godt forslag å tilbakeføre til LNF-område. I så fall må man gjøre noe tilsvarende på andre 

siden av veien, ellers blir det bare halvgjort arbeid. Området må henge sammen. 

• Rein nostalgi å omregulere noe som er omslutta av veier og næring allerede. 

• SV har foreslått dette, også fordi Damtjern nærmer seg en tålegrense. Hvis vi ikke stopper 

utbyggingen i området nå, blir det verken elg eller badeplass. 

• Tomta er ferdig regulert. I 2005 fastla man viltkorridor mellom Hølaløkka og Bauhaus. Det 

er foretatt grundige registreringer. De som vil tilbakeføre området må gjøre like grundig 

jobb. Tomta er solgt for en høy pris, utbygger venter på kommuneplanprosessen, men har 

sine planer. Vil være en historisk begivenhet med store økonomiske prosesser å omgjøre 

dette. Dette er en tomt med svært god infrastruktur. Tomta er lett tilgjengelig inntil 

trafikkmaskin, stort potensiale for sysselsetting. 

Hva slags arbeidsplasser / næring og stedsutvilking ønskes i Lier? 

• Liers befolkning pendler stort sett østover og jobber innen bl.a. kunnskapsbasert næring, 

konsulentvirksomhet og administrasjon. Pendlere inn til kommunen kommer vestfra og 

jobber i bl.a. service, handel, omsorg. Ser for oss at utbygging på Lierstranda vil ha mer 

kunnskapsbasert næring. 

• Ligger det noen planer for utvikling av Lierskogen sentrum? Svar: Det finnes godkjente 

reguleringsplaner (presentert i folkemøte for ca 2 år siden). Disse er stilt i bero, mulig pga. 

dårlige økonomiske tider. 

• Hvis Lierskogen skal være sentrum, må vi ha mer enn legekontor. Sentrum dør. Det ligger 

planer for sentrum, det ulykksalige er at en privat må bygge ut ift. parkeringsarealer. Dette 

kunne kommunen gjøre, men da må det penger til. Ikke bygg ut mer før dette er i orden.

Skolekapasitet i forhold til boligbygging 

• Innspillene innebærer 300 nye boliger, skolen har kapasitet til 100. Betyr det at skolen kan 

bygges ut, eller bygges det kun 100 nye boliger? 

• Det er et sentrum rundt skolen. Hvis 100 foreldre til skal kjøre skolen, blir det kaos. Veien 

er ikke framkommelig ved henting / levering på skolen slik det er i dag, det er for mange 

biler. Ingen biler kommer fram, heller ikke sykebil osv. Hvem tar ansvar for dette? 

• Hvordan beregnes antall skoleplasser per bolig? Svar: Her ser man på type bolig, det 

regnes ganske høye barnetall i dette området. Det ligger prognoseark i det utdelte heftet. 

Uhyre vanskelig å regne riktig, vi styrer ikke på dette stadiet hva slags boliger som blir 

bygd. 

• Kan man bygge eldreboliger? Jf. Sagbukta-dommen hvor boligsameiet vant fram. 

• Kommunen reduserte areal som var satt av til skole slik at utbygger kunne bygge flere 

boliger. Dette var et feilgrep som kommunen bør se nærmere på. 

Oppsummering 

• Det største ønsket er at man skal ordne opp i infrastruktur: trafikk, støy, flerbrukshall og 

sentrumsutvikling for de som bor i området i dag. Ønsker ikke å åpne for storstilt 

utbygging, i alle fall ikke mer enn 100 boliger. 

• Administrasjonen må ha eventuelle ytterligere kommentarer innen helgen, pga. kommunens 

skrivefrist til Kommuneplanutvalgets møte 12. Februar. 

29.01.09 - Nina Alstad 

Rukke 

Saksmappe: 

Arkiv: 

Dato: 

2008/4884/1834/2009 

142 

02.02.2009 

FOLKEMØTE ODDEVALL 

Folkemøte i Oddevall krets 29.01.09 på Oddeval skole 

Deltakere 

Møteleder: Anita Drevdal 


Fra kommuneadm: Synnøve Tovsrød, Jon Arvid Fossum, Randi Gran Tørring, Finn Gehrken




Mange av de frammøtte uttrykte seg kritisk til kommunens anslag for boligtall/ utnyttingsgrad 

for flere av de foreslåtte utbyggingsområdene. Det ble spesielt pekt på Øvre Justad der 

forslagsstillers innspill var 84 tomter på et område på 140 daa, mens kommunen i foreløpig 

plandokument anslår omkring 170 boliger. Det ble fremholdt at ”urealistisk” høye boligtall slår 

galt/uheldig ut ved vurdering av konsekvenser for skolekapasitet og øvrig infrastruktur. 

Møteleder og adm. orienterte om grunnlaget for tallene og understreket at det er arealenes 

størrelse og ikke boligtall/utnyttingsgrad som blir fastlagt i kommuneplanen. Man må derfor 

regne med at utbygger av hensyn til økonomien vil ønske flest mulig boliger på området, når 

områdene kommer til regulering og utbygging om noen år. Dette skjer nå regelmessig ved de 

aller fleste utbyggingsplaner. 

Det ble fra flere hevdet at tomtestørrelser på i gjennomsnitt minst 1 daa var realistisk og 

ønskelig i kretsen, og at kommunen måtte styre i forhold til det. Dette vil forhåpentlig innebære 

at alle de 4 foreslåtte utbyggingsområdene i kretsen kan realiseres uten å sprenge 

skolekapasiteten som tåler 200 nye boliger fordelt over planperioden. Det ble likevel reist 

spørsmål om jordvernhensyn ved det foreslåtte tomteområdet ved Sjåstad kirke på 8 daa 

hvorav 7 daa dyrket mark. 

Lokalmiljøet er spesielt opptatt av å få en videre bolig-/befolkningsutvikling som kan gi et 

optimalt elevgrunnlag for Oddevall skole. Det ble også pekt på at man kan revurdere 

kretsgrensen mot Egge skole om det kan bidra til kapasitetsutjevning mellom kretsene og/eller 

kortere skolevei for noen av barna. 

Det fremkom også klare ønsker om bedre kollektivtrafikktilbud samt bedre veikvalitet og 

trafikksikkerhet – spesielt GS-veier ved skoleveiene. 

Folkemøte i Gullaug krets, 28.01.2009, på Engersand forsamlingslokale. 

Tilstede: 

Administrasjonen: 2 

Politikerne: 3 

Innbyggere: 6 

Nina Johnsen ønsket velkommen. 

Jan hadde en glimrende innledning om kommuneplanarbeidet, og forslagene til arealbruken. 

Er det sikret nok areal rundt Gullaug skole? Elevgrunnlaget trygt – skolen kan bli for liten i 

fremtiden – er ikke satt av noe areal for eventuelt fremtidig bruk. Må ses i sammenheng med 

muligheten for ny skole. 

Gitt at det skulle bli et sykehus – hva representerer det i arbeidsplasser? 4-5 000 

arbeidsplasser. 

Gitt at det ikke blir sykehus – hva da? Ny prosess for hva det skal bli – interessant for ”det 

meste”.

Hva med Oricas eiendom på den andre siden av RV 23 (Haragarn)? 

Småbåthavn – går det ut på å finne et annet sted? Må være avklart før utfyllingen i 

Gilhusbukta starter. 

Det ble mye om ”Dynotomta”…… 

Hva med rundkjøringen ved Kiwi-butikken? Er det undergang ved rundkjøringen 

Røykenveien/Grimsrudveien? 

Så ble det mye om grønnsaksdyrking…… 

Espedalprosjektet – vil kommunen se på bedringer av trafikksituasjonen på Ringeriksveien og 

St. Halvards vei? 

Hva er planene for trafikkavviklingen som følge av Lierstranda utbyggingen? 

RV 23 – hva er fremdriften? 

Uttrolig spennende å bo i Lier – sier nyinnflyttet askerbøring som har flyttet til Engersand. Ros 

til kommuneplanarbeidet.

Rådmannens forslag, utredes videre: 

Rådmannens forslag, utredes ikke: 

Innsp. nr Stedsnavn Formål Ønsker å ut av planen: Innsp. nr Stedsnavn Formål Ønsker å ta inn i planen: 

Høvik krets 

2 Espedals handelsgartneri Bolig + næring KRF,V,SP,AP(-næring),SV 

4 Lokalisering småbåthavn Annet formål 

23 Åby Næring KRF,V,SP,SV 

31 Nordre Vivelstad Bolig 

46 Høvik gård Næring KRF,SP,V,H,SV 

50 Tangen Næring 

60 Linnesvollen Næring V,SP,KRF,H,SV 

62 Bærø Næring AP,SV,KRF,SP,V,UF 

Gullaug krets 

Høvik krets 

11 Høvik Bolig FRP,H 

38 Steinset Bolig FRP 

Gullaug krets 

19 Sørum Bolig AP (-dyrket) 

Hegg krets 

Hegg krets 

10 Helgerud Bolig 

15 Lier sykehus Bolig SV,V,AP(-dyrket) 

17 Brastad Bolig FRP,H,AP(-dyrket) 

20 Steinsveien Bolig 

22 Bråtastykket Bolig FRP 

28 Solstad Næring KRF,V,H,SV 

29 Bråtan, Damtjern Bolig, næring 

32 Stein gård Bolig 

35 Nordre Stokke Bolig 

40 Lierbakkane 73 Bolig KRF,V,H,SV 

48 Grette gård Bolig 

51 Bergfløt Annet formål 51 Bergfløt Bolig 

58 Lille Valle Næring SV,V 

65 Linnesvollen ryttersport Annet formål KRF,SV 

Egge krets 

42 Egge Grustak Bolig H,UF 

Egge krets

Oddevall krets 

Oddevall krets 

39 Sagtomta på Sjåstad Bolig 7 Øvre Justad Bolig SP,AP,H,FRP,KRF,UF 

56 Sjåstad Bolig KRF,SP,V,AP,SV 

Sylling krets 

Sylling krets 

1 Holtsmark golf Annet formål KRF,V,SP,SV 24 Holtsmark Bolig 

26 Øvre Skustad Bolig AP(-dyrket),V,SP,SV 

34 Horn gård Bolig V 

43 Søndre Røine hyttefelt Annet formål SV 

54 Vestre Enger Bolig KRF,V,SP,H,SV,UF,AP 

61 Holtsmark hotell Næring KRF,SV 

Nordal krets 

13 Langenga (se også 25) Bolig KRF,UF,SV,AP(-dyrket),V,SP 

16 Bakkeløkka Bolig AP(-dyrket) 

25 Langenga (se også 13) Bolig KRF,UF,V,SP,SV,AP(-dyrket) 

30 Sørsdal Bolig H,SV,V 

36 Kraftveien Bolig KRF,V,SP,AP,SV,UF 

64 Liverud Bolig 

Nordal krets 

9 Hårberg Bolig 

12 Hennum Bolig 

18 Lyngås grustak Næring 

53 Hellum Bolig 

Hallingstad krets 

Hallingstad krets 

14 Tronbergfjella Bolig KRF,AP,FRP 

27 Skjeggerud Næring 

44 Båhusveien Bolig 42 Høgda Bolig H (flyttet fra Heia krets)AP,FRP

Heia krets 

Heia krets 

3 Solvang Bolig KRF,SV,AP(-dyrket),V 

5 Heiatoppen Næring ALLE 

6 Groelva Annet formål KRF,V,SV,FRP,AP,H 6 Sivilforsvarstomta Bolig SP,H,FRP,SV,UF 

19 Rypeveien barnehage Annet formål H,SP,FRP,SV,KRF,V,AP 

21 Rypeveien Bolig 

37 Ekeberg sør Bolig V,SP,H,SV,KRF 

45 Hølaløkka Næring SV,V,KRF,SP 

52 Liertoppen kjøpesenter Næring KRF,V,SV,UF,SP 

55 Kjenner Bolig 

57 Skogli Bolig KRF,SV,V,SP,AP(-dyrket) 

59 Mester Grønn Næring SV 

63 Alpharma Næring UF,V,SP,SV,KRF

Kommuneplan for Lier 2009-2020. 

Kommunens egne innspill til 

arealbruksendringer. 

Utredning av konsekvenser.

100. Gjennvinningsstasjon alt.1. Lyngås 

Næringsområde: 

GNR/Bnr.: 126/1 Hårbeg 

Forslagsstiller: Rådmannen 

Grunneier: Per Hårberg 

Areal: ca. 12 daa daa 

Dyrket mark:ca. 12 daa, 

Eksisterende arealbruk: Jordbruk 

Planstatus KPL: LNF 

Planstatus reguleringsplan: Uregulert 

Forslag til endring: Kommunalteknisk anlegg, avfallsbehandling 

Foreslått utbygging: Gjenvinningsstasjon 

Tidligere behandling: 

Forholdet til valgt arealstrategi: 

Langsiktig arealstrategi omtaler ikke kommunaltekniske anlegg av denne typen. 

Forslagets konsekvenser for:

• ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet 

• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, og 

anses å ikke komme i konflikt. 

• Friluftsliv: 

• Forurensning og støy. 

• Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. 

Landbruk: Vil i tillegg til nedbygging av dyrka mark føre til at ca 4 daa dyrka mark som 

ligger ovenfor ikke kan drives. 

• Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. 

Ingen registrerte forekomster i naturbase. 

Slettet: 

• Landskap og grønnstruktur 

• Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: 

• VA:

101. Gjennvinningsstasjon alt.2. Linnesvollen 


GNR/Bnr.: 24/24 Linnesvollen 


Grunneier: Buskerud fylkeskommune 




Planstatus KPL: LNF. Deler av området er båndlagt for regulering i kommunedelplan for ytre 

Lier. 







Forslagets konsekvenser for:







Landbruk: Omfatter tunet og det meste av dyrka marka på Linnesvollen. Dyrka marka har i 

den senere tid ikke vært drevet, og eiendommen er i dag ingen reel landbrukseiendom. Små 

landbruksmessige konsekvenser av forslaget. 


Ingen registreringer i naturbase. 



• VA:

102. Gjennvinningsstasjon alt.3. Kors-Valle. 


GNR/Bnr.: 1018/1 


Grunneier: Statens vegvesen 10 daa , Martin Sørum 1 daa. 



Eksisterende arealbruk: Lager for Statens vegvesen. 

Planstatus KPL: LNF. LNF, viktige naturområder 1,5 daa. 







Forslagets konsekvenser for: 

• ROS, beredskapshensyn; flom- og rasfare, samfunnssikkerhet






Landbruk; uheldig at dyrka mark av meget god kvalitet inngår. I forbindelse med 

reguleringsplan for vegserviceanlegg ved Kjellstad bomsted ble det vedtatt at det 

området som Statens vegvesen eier, og som nå vurderes for gjenvinningsstasjon, skulle 

føres tilbake til dyrka mark for så å selges til Kors-valle. Dette er ikke gjennomført på 

grunn av trenering fra Statens vegvesen som ønsket å avvente detaljplaner for 

kryssløsninger m.m. Vi mener at det ved spørsmål om gjennvinningstatsjon bør tas hensyn 

til at området skal føres tilbake til dyrka mark. Samtidig vil det være slik at område som 

skal tilbakeføres til dyrka mark ikke vil ha den kvaliteten som omkringliggende dyrka 

mark. Konsekvensen av gjenvinningsstasjon på statens vegvesen sin grunn vil 

landbruksmessig være relativt små. 



Slettet: 

Slettet: ( og unødvendig?) 



• VA:

103. Eiksetra 

GNR/Bnr.: 49/6, 9,15, Eiksetra 


Grunneier: Lier kommune, Sverre Hartvig Renskaug, 

Areal: 52 daa. 

Dyrket mark: 16 daa. 

Eksisterende arealbruk: Skog, jordbruk, turisthytte, skileik 

Planstatus KPL: LNF2 (Finnemarka) 


Forslag til endring: Nåværende idrettsanlegg 





• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området er et populært utfartssted for barn og 

unge. Utvikling i trå med dagens bruk vil anses som positivt. 




Landbruk: Omfatter dyrka mark av dårlig kvalitet, beiter og skog. Omfatter også tunet 

på Eiksetra. Viktig at tunet fortsatt kan brukes til landbruksdrift/husdyrhold. Store 

skogområder har adkomst via foreslått område. For mulighet for framtidig skogsdrift er 

det viktig at adkomst til skogen og velteplass for tømmer sikres. Forutsatt mulighet for 

husdyrhold på Eiksetra og adkomst til omkringliggende skog er konsekvensen for 

landbruk små. 



Slettet: 



• VA:

104. Skistadion ved Damvannet 

GNR/Bnr.: 69/2,3, 70/9, 37,38 


Grunneier: Arild og Roar Tveten, Arne Ellef Koppergård, Brit Engebakken 



Eksisterende arealbruk: Skog, 



Forslag til endring: Framtidig idrettsanlegg 





• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Tiltaket anses som positivt for barn og unges 

bruk av området. 




Landbruk; omfatter skogsmark som også brukes til beite.. Skogsområdene lenger mot 

sør har adkomst via dette områder. For mulighet for framtidig skogsdrift er det viktig at 

adkomst til skogen og velteplass for tømmer sikres. Forutsatt dette vil konsekvensene 

være små. 



Slettet: 



• VA:

105. Eggevollen 

GNR/Bnr.: 65/10, 11 


Grunneier: Odbjørn Haugen, Svein Haug 



Eksisterende arealbruk: Skog, skiskytterbane, parkering, lysløype 



Forslag til endring: Nåværende idrettsanlegg 





• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Området er et populært område for barn og unges 

vinteraktiviteter. Utvikling i trå med dagens bruk vil anses som positivt. 




Landbruk ; omfatter produktiv skog som også brukes til beite. Området synes unødvendig 

stort i forhold til dagens arealbruk. Kan heller ikke se behovet for store nye tiltak i dette 

området. 


Det er i naturbasen registrert lokalt viktig sumpskog innenfor det aktuelle området. Det er 

òg registrert yngleområde for jerpe på samme lokalitet. Hvis hele området reguleres som 

omsøkt er det viktig å legge føringer slik at disse lokalitetene ikke blir ødelagt. 

Fra www.naturbasen.no 



• VA:

106. Vilttrekk. Gjellebekk 

GNR/Bnr.: 120/25, 97/29 

Forslagsstiller: Kommuneplanutvalget 

Grunneier: Avenue Project AS, Actavis Norway AS 

Areal: 58 daa 



Planstatus KPL: Framtidig erverv. Vittrekksymbol. 

Planstatus reguleringsplan: Gjellebekk vest N1, i kraft 12/11-1996. 

Apotekernes laboratorium 20/6-89. 

Reguleringsformål: Industri/ lager/ kontor. 

Vilttrekk er delvis vist i flere av reguleringsplanene i området. 

Forslag til endring: LNF. Retningslinjeområde viktig naturområde. 

Slettet: Planstatus 

reguleringsplan: 


Vilttrekket er vist med symbol, pil, i gjeldende kommuneplan. 

Vilttrekket har vært tema ved flere reguleringsplaner i området. 

Formatert: Skrift: Ikke Fet 

Forholdet til valgt arealstrategi:


• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent. 

• Friluftsliv: Vilttrekket vil når det etableres overgang over E-18 bedre mulighetene for 

friluftsliv vesentlig. 



Det er et krav om å sette av område til vilttrekk hvis man skal kunne gjennomføre en 

fremtidig faunapassasje over E18. Nærmere avgrensning av adkomstkorridor til 

fanapassasje bør skje når rapport foreligger fra L. Kastdalen. 

Slettet: ROS, 

beredskapshensyn; flom- og rasfare, 

samfunnssikkerhet 

 

Formatert: Listeavsnitt, 

Ingen punktmerking eller 

nummerering 

Formatert: Innrykk: Venstre: 

0,63 cm, Ingen punktmerking 

eller nummerering 


Slettet: Forurensning og støy. 

Slettet: 


Vilttrekket vil når det etableres overgang over E-18 etablere en viktig grøntkorridor. 


Vilttrekket vil når det etableres overgang over E-18 bedre trafikksikkerheten vesentlig. 

• Næringsliv: Utnyttelsesmulighetene for de berørte næringseiendommene vil reduseres. 

Hvilket omfang reduksjonen vil ha vil ikke kunne beregnes på dette plannivået. 

Økonomiske konsekvenser for kommunen: En reduksjon av utnyttelsesmulighetene på de 

berørte næringseiendommene vil kunne utløse erstatningsplikt. Om den vil gjøre det og hva 

størrelsesordenen vil være kan ikke avgjøres på dette plannivået. 

Slettet: VA: 

Formatert: Skrift: Kursiv 

Formatert: Ingen 

punktmerking eller 

nummerering 




eller nummerering

107. Naturområde Gjellebekk 

GNR/Bnr.: 97/1,2,4, 41, 44 99/1, 100/1,3,6 


Grunneier: Trine Brastad, Ole Stokke, Anders Gravdal, Actavis Norway AS 

Andres Kristian Stokke, , Jo Engen, Areal: 160 daa 





Forslag til endring: LNF, Viktige naturområder. 

Slettet: 

Formatert: Skrift: Ikke Fet, 

Ingen understreking 




• Friluftsliv: Forslaget får ingen konsekvenser for friluftslivet 


Ikke mulig å vurdere konsekvenser, dette vil være avhengig av hvilke 

bestemmelser/retningslinjer som blir gjort gjeldende. Skogområdet sør for området er, 

på grunn av en rekke utbygginger, har i dag vanskelig tilgjngelighet for skogdrift. 

Viktig at muligheten for fortsatt transport av tømmer gjennom området opprettholdes. 




Forslaget får ingen konsekvenser for landskap og grøntstruktur. 

Slettet: ROS, 



Slettet: Nærmiljø, barn og 

unges oppvekstvilkår: Barn og 

unges bruk av området er ikke 

kjent. 


Slettet: Forurensning og støy. 

Slettet: 





Slettet: Trafikksikkerhet: 

G/S- vei og trafikkulykker: 

 

VA:

108. Naturområde Damtjern/Fosskollen/ 

GNR/Bnr.: 95/1, 120/1, 


Grunneier: Buskerud fylkeskommune, Knut Auvi 

Areal: ca 900 daa 



Planstatus KPL: LNF og LNF, Viktig kulturlandskap 


Forslag til endring: LNF, Viktig naturområde 




• Friluftsliv: Forslaget får ingen konsekvenser for friluftslivet 


Slettet: ROS, 



Slettet: Nærmiljø, barn og 

unges oppvekstvilkår: Barn og 

unges bruk av området er ikke 

kjent. 


Slettet: Forurensning og støy.

Landbruk: Ikke mulig å vurdere konsekvenser, dette vil være avhengig av hvilke 

bestemmelser/retningslinjer som blir gjort gjeldende. Omfatter stort skogsområde hvor det 

vil være meget uheldig dersom bestemmelsene hindrer skogsdrift, inklusiv bygging av 

nødvendige landbruksveier. 


I naturbasen er det registrert lokalt viktig naturområde (våtmark/sivområder) rundt tjernet 

i hele nordlige del. Hvis de foreslåtte områdene skal klassifiseres som naturområde bør det 

være aktuelt å se på mulighetene for å innlemme også disse områdene. 


0 cm 

• Landskap og grønnstruktur : Forslaget får ingen konsekvenser for landskap og 

grøntstruktur 

Slettet: Trafikksikkerhet: 

G/S- vei og trafikkulykker: 

 

VA:

109. Hølaløkka til LNF 

Område: Gjellebekk/ Gunnaråsen 

GNR/Bnr.: 120/25, Hølaløkka 


Grunneier: Avenue prosjekt AS 

Areal: 73 daa 

Dyrket mark: 0 daa 

Eksisterende arealbruk: Skog 

Planstatus KPL: Planlagt erverv N1 



Forslag til endring: LNF 






Forslaget vil forbedre lanskapsbildet vesentlig ved at en dominerende utbygging i området 

unngås. 

Dersom det etableres overgang over E-18 for vilttrekket vil forslaget forsterke en viktig 

grøntkorridor. 


Sammen med etablering av overgang over E-18 vil det bedre mulighetene for friluftsliv. 

Damtjerns verdi som rekreasjonsområde bedres ved at det unngås bygninger i umiddelbar 

nærhet og økt forurensning / redusert sikt i badevannet. 


Ingen registreringer i Naturbasen. 

Dersom det etableres vilttrekk med overgang over E-18 vil forslaget forbedre funksjonen 

av vilttrekket. 

Forurensning: Det kan unngås økt avrenning av partikler og økte miljøproblemer 

(nedslamming / begroing) i Damtjern. 

• Næringsliv: Utbyggingsmulighetene for næringsvirksomhet i Gjellebekkområdet vil bli 

redusert ved at en ervervstomt på 73 daa utgår. 

• Økonomiske konsekvenser for kommunen: Det er sannsynlig at endringen vil utløse 

erstatningsplikt. Om den vil gjøre det og hva størrelsesordenen vil være kan ikke avgjøres 

på dette plannivået. 

Slettet: ROS, 



Ingen registrert flom- eller rasfare. 

Nærmiljø, barn og unges 

oppvekstvilkår: Barn og unges bruk 

av området er ikke kjent. 





Slettet: kan reduseres 

Slettet: , både pga. 

Slettet: pga. 

Slettet: 

Støy. 

Deler av området er utsatt for mer 

enn 70 dB (A) støy fra E 18, jfr. 

”Kommunedelplan for støytiltak 

langs E 18. Støyberegning må 

foretas. 

Forurensning: En utbygging kan 

føre til økt avrenning av partikler og 

økte miljøproblemer (nedslamming 

/ begroing) i Damtjern. 

Formatert: Skrift: Fet 




Slettet: Det bør søkes om 

utslippstillatelse for anleggsfasen, jf. 

Det som er gjort for NMKs 

motorsportssenter i Leirdalen. 

Naturressurser; landbruk, 

massetak, grunnvann. 

Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, 

stein- eller grusressurser. 

Landbruk: ingen konsekvenser 

Slettet: Hvis regulering til 

næringsformål (jfr. andre 

planer):Arealene sammenfaller 

delvis med planlagt viltovergang 

over Gjellebekk. For å sikre 

viltpassasjen nedfelt i gjeldende 

reguleringsplan må planområdet 

Hølaløkkas østre grense ... [1] 

sammenfalle med viltpassasjens 

Formatert: Skriftfarge: 

Automatisk 

Slettet: Ingen registreringer i 

Naturbasen. Arealene sammenfaller 

derimot delvis med planlagt ... [2] 

viltovergang over Gjellebekk. For å 

Slettet: Ingen registrerte 

automatisk fredede kulturminner. 

Ingen bygninger registrert i ... [3] 

SEFRAK-registeret. 











Slettet: Landskap og 

grønnstruktur 

Gjenfylling av byggeområdene ... på [4] 

Formatert 

... [5]

110. Sykehjem Elvebakken 

GNR/Bnr.: 50/10 Elvebakken 


Grunneier: Erik Leret 

Areal: 23 daa 





Forslag til endring: Offentlig bebyggelse , sykehjem 

Foreslått utbygging: Sykehjem 



Langsiktig arealstrategi omtaler ikke sykehjem. 

Forslagets konsekvenser for de etterfølgende tema er ikke ferdigstilt.: 


• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: 

• 





Slettet: 



• VA:

111. ASVO Kjellstad 

GNR/Bnr.: 30/7 Elvebakken 


Grunneier: Lier ASVO AS 

Areal: 28 daa 





Forslag til endring: Boligområde og ervervsområde 

Foreslått utbygging: Boliger for vanskeligstilte og drifts- og produksjonsbygg for 

arbeidstrening. 



Langsiktig arealstrategi omtaler ikke disse temaene. 

Forslagets konsekvenser for de etterfølgende tema er ikke ferdigstilt.: 



• 







• VA: 

Slettet: VA: Det er 

kommunale vannog 

avløpsledninger i området, og evt. 

nye bygninger må tilknyttes disse. 

Kapasitet på ledningsnettet er ikke 

undersøkt. 

 

 

Sideskift 

 

 

Sideskift

Side 21: [1] Slettet Jon Arvid Fossum 06.01.2009 15:39:00 

Hvis regulering til næringsformål (jfr. andre planer):Arealene sammenfaller delvis med 

planlagt viltovergang over Gjellebekk. For å sikre viltpassasjen nedfelt i gjeldende 

reguleringsplan må planområdet Hølaløkkas østre grense sammenfalle med viltpassasjens 

vestre grense. Hvorvidt reguleringen vil ha negativ effekt for viltpassasjen vil avhenge av 

fremtidig utforming og bruk av området. Dette må forutsettes vektlagt under 

reguleringsplanprosessen. Utviklingen av området må ses i sammenheng med foreslåtte 

reguleringer i dette dokuments pkt. 59 (Mester grønn) og pkt. 63 (Alpharma) med hensyn 

til planlagt viltovergang. 

Hvis regulering til LNF: Positivt for etablering av viltpassasje. Ingen negative effekter for 

naturforekomster. 


Ingen registreringer i Naturbasen. Arealene sammenfaller derimot delvis med planlagt 

viltovergang over Gjellebekk. For å sikre viltpassasjen nedfelt i gjeldende reguleringsplan 

må planområdet Hølaløkkas østre grense sammenfalle med viltpassasjens vestre grense. 

Hvorvidt reguleringen vil ha negativ effekt for viltpassasjen vil avhenge av fremtidig 

utforming og bruk av området. Dette må forutsettes vektlagt under 





Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen bygninger registrert i SEFRAKregisteret. 


Landskap og grønnstruktur 

Gjenfylling av byggeområdene på Gjellebekk. 

Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: 

Adkomst fra Drammensveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og 

Drammen. 

Side 21: [5] Formatert Jon Arvid Fossum 07.01.2009 12:50:00 

Punktmerket + Nivå: 1 + Justert ved: 0 cm + Tabulator etter: 0 cm + Innrykk ved: 0,63 cm

Vedlegg 2 


Private innspill til boligområder i Oddevall, 

Sylling, Nordal, Hallingstad og Heia kretser. 


Arbeidsdokument Saksnr. 2007/3149 Løpenr. 20594/2008

2 

Boligområder i Oddevall skolekrets 

7. Øvre Justad 

Skolekrets: Oddevall 

GNR/Bnr.: 82/1, Øvre Justad 

Forslagsstiller: Oslo Bygg Consult 

Grunneier: Paul Christian Justad 

Areal: 140 daa 





Forslag til endring: Nye boligområder 

Boligtall: 

Innspillet viser 84 boligtomter. 

Det er i området realistisk med 1- 1,5 boliger/daa dvs. omkring 170 boliger. 


Størstedelen av området var vurdert ved behandlingen av gjeldende kommuneplan under 

navnet Øverbyåsen. Det ble sendt til forhåndshøring, men var ikke med i planforslaget som 

ble lagt ut til offentlig ettersyn

3 

Reguleringssak 118/2006: Råd om regulering for Justad Øvre, Sjåstad. Vedtak: ”Saken bør 

vente til behandling i komuneplanen”. 


Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses 

skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. 

Skolen har kapasitet til å motta elevene fra omkring 200 nye boliger. 

Det er i planutkastet boligområder for inntil 305 nye boliger. 

På Sylling skole vil det være kapasitet på ungdomstrinnene til å motta elever fra inntil 250 

nye boliger i Sylling og Oddevall krets. Det er i planutkastet muligheter for å bygge inntil 400 

nye boliger. 

Forslaget er i strid med føringen om vern av de grønne dalsidene. 

Slettet: 

Slettet: 



Ingen kjente farer knyttet til ras. Det laveste området ved Stampebekken kan være 

flomutsatt - utredes. Fare for steinsprang i lia må vurderes. 

• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår (brukes arealet av barn- og unge): 

Barn og unges bruk av området er ikke kjent. Det antas at utbygging ikke er i konflikt med 

barn og unges bruk.. Området grenser opp mot viktig inngangsport til Finnemarka. I 

skolekretsen finnes etablerte fritidstilbud (fotball, kor, ski, allidrett og klubb). 


Direkte kontakt til Finnemarka. 


Ingen kjente kilder. 


Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. 

• Landbruk: Skogen ligger på høy bonitet, men i et relativt bratt område. Arealet får en 

naturlig avgrensing mot veien i syd slik at tunet og dyrka marka blir skjermet. Det vil 

være tilgang til innenforliggende skogsarealer ved omregulering av omsøkt areal. Tiltaket 

vil ikke ha nevneverdige negative konsekvenser for landbruket. 


Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner. Ingen 

bygninger registrert i SEFRAK-registeret. 


Skogkledd skråning med eksponert beliggenhet. Meget godt synlig utover Lierdalen fra 

Tranby og nordover. Et boligfelt blir et kraftig inngrep i grønn åsside. 

• Trafikkberegning: 

Området ligger i en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 170 

boenheter i løpet av 2014-2018. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 50 ÅDT (bilturer pr 

døgn) i 2014, økende til 800 i 2018. 

• Trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker 

Adkomst fra Glitreveien. G/S-vei mangler. 

• VA: Det er kommunale vannog avløpsledninger i området, og evt. nye boliger må 

tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt.

4 

39. Sagtomta på Sjåstad 


GNR/Bnr.: 81/3, Sagtomta 

Forslagsstiller: AS Børresen 

Grunneier: Børresen AS 

Areal: 36 daa 



Planstatus KPL: Planlagt erverv N10. 



Boligtall: 

Det er ikke foreslått boligtall. Det er realistisk med en utnyttelse på 2 boliger/daa, dvs. inntil 

70 boliger. 


Det ble søkt om omdisponering av eiendommen til bolig i mars 2006. Søknaden ble henvist til 

kommuneplanarbeidet. 



skolekapasitet og annen lokal infrastruktur.

5 





nye boliger. 



Ingen kjente farer knyttet til ras. De lavest liggende områdene ved Glitra er flomutsatt – 

dette må utredes nærmere. 

• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår (brukes arealet av barn-og unge) 

Barn og unges bruk av området begrenser seg til bruk av stier gjennom området. 

Gjennomgang bør sikres. Området får utfordring med farlig skolevei. I skolekretsen finnes 

etablerte fritidstilbud (fotball, kor, ski, allidrett og klubb). 

• Friluftsliv 

Området består av ganske tett skog og det er ingen kjente friluftsinteresser der. Kort vei til 

Finnemarka og Glitra. 




• Landbruk; Området består av produktiv skog. Det har ingen konsekvenser for drift av 

andre landbruksområder. Området er disponert til erverv. Ingen/små konsekvenser for 

landbruk. 

Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser.. 



bygninger registrert i SEFRAK-registeret. I området er det flere spor etter 

stangjernhammeren på Sjåstad som er et av de tidligste industritiltak i Lier. Videre er det 

spor etter sagbruksvirksomhet. Kartlegging av kulturminner må foretas. 


Lite eksponert beliggenhet nede på flata på Sjåstad. 


Området ligger en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 70 


døgn) i 2020. 


Adkomst fra Vestsideveien og Baneveien. G/S-vei mangler og FV 21 Vesstsideveien er 

definert som farlig skolevei. Alternativ gangforbindelse til skolen er mulig å etablere. 


tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. 

Slettet: - 

Formatert: Punktmerking og 

nummerering 

Slettet:

6 

56. Sjåstad 


GNR/Bnr.: 81/25, Vestsideveien 284 

Forslagsstiller: Sissel Tandberg 

Grunneier: Sissel Tandberg 

Areal: 8 daa 


Eksisterende arealbruk: 



Forslag til endring: Nytt boligområde 

Boligtall: 

Det er ikke foreslått boligtall. 

Det er realistisk med 2 boliger/ daa dvs. inntil 15 boliger. 

Slettet: : 


En søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av to tomter i mars 

2007 ble avslått. 




7 





nye boliger. 

Forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark og viktig kulturlandskap. 



Ingen kjente farer knyttet til flom eller ras. 

• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår Barn og unges bruk av området er ikke kjent. Det 

antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk.. Området får utfordring med 

farlig skolevei. I skolekretsen finnes etablerte fritidstilbud (fotball, kor, ski, allidrett og 

klubb). 



Ingen kjente forurensningskilder.. 



• Landbruk: Omsøkt boligområde ligger i et landbruksområde hvor det er dyrka mark og 

beite på alle kanter. Et slikt boligområde vil øke presset på dyrka marka som grenser 

inntil. Det er svært uheldig å legge et boligområde i et flott kulturlandskap som kun består 

av enkelthus, kirka og gårdstun og hvor eneste utviklingsmulighet i fremtiden er utvidelse 

på dyrka mark. Tiltaket vil få negative konsekvenser for landbruket både på eiendommen 

og i området. 





Eksponert beliggenhet inntil Sjåstad kirke 


Området ligger i en sone med middels kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 15 

boenheter i 2014. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 70 ÅDT (bilturer pr døgn). 


Adkomst fra Åmotveien. G/S-vei mangler. 



Slettet: - 

Slettet:

8 

Boligområder i Sylling skolekrets 

26. Skustad søndre 

Skolekrets: Sylling 

GNR/Bnr.: 181/5,m.f., Skustad søndre, Øverskogen 

Forslagsstiller: Erling Marthisen 

Grunneier: Erling Marthinsen 

Areal: 48daa 

Dyrket mark: 22daa 

Eksisterende arealbruk: Landbruk 

Planstatus KPL: LNF og LNF med spredt boligbygging. 



Boligtall: 

Det er i forslaget vist 22 tomter på de tre feltene. 


Det midterste delområdet var vurdert i gjeldende kommuneplan sammen med et annet lite 

område på samme eiendom. Ved offentlig ettersyn kom det innsigelse mot området fra 

Fylkesmannen og området ble tatt ut av kommuneplanen og det ble åpnet for spredt 

boligbygging på Øverskogen.

9 

Det ble behandlet en prinsippsak i 2004 om fradeling av tre tomter. Søknaden ble avslått og 

det ble anbefalt å søke om fradeling av 2 tomter. 


Øverskogen skal fortsatt ha en særskilt stilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne 

produktiv/ dyrkbar mark. 

I Sylling skolekrets vil det kunne bygges 120 nye boliger. 

Sylling skole har kapasitet til utbyggingsområde for 200 nye boliger. 

I Sylling ungdomsskolekrets er det foreslått utbyggingsområder for 380 – 710 nye boliger. 

Det vil være kapasitet på ungdomstrinnet til å motta elever fra inntil 250 nye boliger i Sylling 

og Oddevall krets. Det blir utredet områder med muligheter for å bygge inntil 400 nye boliger. 

Forslaget er i delvis strid med føringen om vern av dyrket mark og viktig kulturlandskap. 





• Friluftsliv 

Enkel adgang til skogsområdene på Finnemarka. Godt tursti- og løypenett. 




• Landbruk; Beslaglegger dyrka mark (22 daa) som er egnet til grasproduksjon og 26 daa 

produktiv skog. Vil svekke gårdens produksjonsgrunnlag. Grenser delvis mot dyrka 

mark/beite, ellers mot skog. Ulempe for drift av naboområder er påregnelig. 






Øverskogen er preget av småskala jordbrukslandskap med veksling mellom dyrket mark, 

skogteiger og gårdsbebyggelse samlet i tun. Boligfelter vil påvirke områdets karakter 

sterkt. 


Området ligger i sone med dårlig kollektivdekning. Det beregnes utbygd med i alt 22 


døgn). 


Adkomst fra Røineveien. G/S-vei mangler. Området er avhengig av skoleskyss. 

• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området. Et så vidt stort antall 

nye boliger bør ha felles vannog avløpsanlegg, utbygger må sannsynligvis bekoste dette. 

Området drenerer til Holsfjorden, som er drikkevannskilde for Asker og Bærum og 

reservevannskilde for Glitrevannverket. Det må derfor påregnes strenge krav til 

renseløsning. Vannkvaliteten i bekker i området (Dragbekken / Holmenelva) overvåkes 

per i dag. Vannkvaliteten anses ikke tilfredsstillende, dvs. bekkens tålegrense er 

overskredet. Mulighet for sanering av eksisterende private anlegg fra 5 – 10 husstander. 

Slettet: b 


nummerering 

Slettet: 

Slettet: 

Slettet: 

Slettet:

10 

Boligområder i Nordal skolekrets 

13. Langenga , området er også inkludert i 25. Langenga 

Skolekrets: Nordal 

GNR/Bnr.: 148/15. 17, Langenga 

Forslagsstiller: Bjarne T. Jensen 

Grunneier: Bjarne Jensen, Jardar Evenes Jensen, Thorunn Thenderup 

Areal: 12daa 


Eksisterende arealbruk: Skog, jordbruk, hage 




Boligtall: 12 - 25 


Området ble behandlet i gjeldende kommuneplan og tatt ut i sluttbehandlingen. Senere 

prinsippvurderinger: 

Prinsippvurdering av 8-12 boenheter i 2002 – avslått 

Ny prinsippvurdering av 10-12 boenheter i 2005 - avslått 

Slettet: . 


11 



Det vil i kommuneplanperioden kunne bygges 380 boliger i Nordal krets. 

Nordal skole har kapasitet til utbyggingsområde for 250 nye boliger. 

Det er sannsynlig at barn fra området blir sendt til Hallingstad skole. 

Tranby ungdomsskole vil ha kapasitet til elever fra ytterligere 450 boliger. 

I ungdomsskolekretsen er det forslag om boligområder som kan gi inntil 900 nye boliger. 

Forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark og viktig kulturlandskap. 





Barn og unges bruk av området er ikke kjent, Det antas at utbygging ikke er i konflikt med 

barn og unges bruk.. Områdets skolekretstilhørighet kan være uklar. Nærheten til Tranby 

gir tilgang til mange fritidstilbud. 





Ingen kjente nyttbare grus- eller steinressurser. 

• Landbruk: Omsøkt eiendom har begrenset med ressurser og ligger innklemt mellom annen 

bebyggelsen. Det er negativt at dyrka marka blir bygd ned, men tiltaket vil ikke ha de 

store konsekvensene for landbruket. 


Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen automatisk kulturminner er registrert. 

Hennumområdet har mange registrerte automatisk fredede kulturminner. Ytterligere 

kartlegging må foretas. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. 


En utvidelse og fortetting av et boligområde på Langenga. Kulturlandskapet velbevart 

jordbrukslandskap med veksling mellom dyrket mark, skogteiger og gårdstun. Det 

inneholder kulturlandskapselementer som steingjerder, rydningsrøyser og beitebakker. 

Se 25 


Området ligger i den sonen i Lier som har best kollektivdekning. Det beregnes utbygd 

med 12 boenheter i 2011. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 50 ÅDT (bilturer pr døgn). 

(Inngår også som del av større utbyggingsområde – innspill 25.) 


Adkomst via Gml. Ringeriksvei. Ingen G/S-vei i Gml. Ringeriksvei, men godt 

sammenhengende G/S-nett på Tranby. 

• VA: Nærmeste kommunale vannog avløpsledninger i området er ved bebyggelsen på 

Hallingstad, og evt. nye boliger må tilknyttes disse. Vann- og avløpsledningene må 

forlenges noen hundre meter, utbygger må sannsynligvis bekoste dette. Kapasitet på 

ledningsnettet er ikke undersøkt. Mulighet for sanering av eksisterende private anlegg fra 

10-15 husstander. 


nummerering

12 

16. Bakkeløkka 


GNR/Bnr.: 136/1, Bakkeløkka 

Forslagsstiller: Anne Brit Sørsdahl, Elin Sørsdahl Ask 

Grunneier: Inger Lise Sørsdahl 

Areal: 68 daa 


Eksisterende arealbruk: Skog, jordbruk 




Boligtall: 

Det er foreslått 40 boliger. Høyere utnyttelse er neppe realsitisk. 

Slettet: 


Nedre del av området var vurdert i gjeldende kommuneplan. Det ble tatt ut av planen etter 

mekling av innsigelse fra Statens vegvesen. 

Henvendelse om forslag til boligbygging i 2004 ble administrativt henvist til 

kommuneplanarbeidet . 


13 










• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Det antas at utbygging ikke er i konflikt med 

barn og unges bruk. Området får utfordring med dårlig skolevei. 


Det er ingen kjente friluftsinteresser knyttet til området. Adkomsten til omkringliggende 

skogsområder og Vestmarke er god, 


Deler av området vil kunne være påvirket av støy fra Ringeriksveien. Støyberegning må 

foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. 


Landbruk; beslaglegger 5 daa dyrka mark, 10 daa beite og resten skog. Har liten 

betydning som svekking av gården. Adkomst til tilgrensende skogområde går over 

eiendommen og må ivaretas ved eventuell utbygging. 




bygninger registrert i SEFRAK-registeret. Det er registrert et automatisk fredet 

kulturminne like inntil planområdet, ytterligere registrering må påregnes. 


Eksponert beliggenhet i dalsida i et område som ellers er preget av spredt gårdsbebyggelse 

samlet i tun, samt noe boligbebyggelse langs veiene. 


Området ligger i en sone med lav kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 40 


døgn) i 2014 økende til 230 ÅDT i 2016. 


Adkomst via Ringeriksveien og Hennumveien. G/S-vei mangler, men det kan anlegges 

trafikksikker gangforbindelse til Nordal skole. 

• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området. Ved en eventuell 

boligbygging, bør det vurderes å forlenge vannog avløpsledningene fra Nordal. Ved evt. 

private løsninger, må et så vidt stort antall nye boliger ha felles vannog avløpsanlegg. 

Utbygger må sannsynligvis bekoste dette. Et eventuelt restutslipp må føres til Lierelva, da 

mindre bekker i området ikke er egnet som resipient. Ved en eventuell utbygging, må 

avløpsforholdene på Sørsdal vurderes under ett. Lier kommune har p.t. ikke avsatt midler 

til dette. 

Slettet: .

14 

25. Langenga 


GNR/Bnr.: 127/4, 148/1, 5, 9, 10, 12, 14, 15, 16, 18, 19, 20, 21, 25, 26, 27, 28, 29,34, 42, 221, 

Navn: Langenga 

Forslagsstiller: Per Arne Lyngås 

Grunneier: Per Arne Lyngås, Ingmar Hermund England, Ann Kristin og Arne Gjerald, Jon 

Opsahl, Kristoffer og Inger Karin Rype, Gotfred Juvik, Karl Henrik Henriksen, Pål Bent og 

Per Ole Hansen, Betty og Ole Ellevog, Eivind Scott Hennig, Bjarne og Jardar Jensen, 

Thorunn Thenderup, Helge Haarberg, Jon Olav Skavhaug, Bente Neergård, Wenche Karin og 

Birger Smaaland, Arne Erik Hennum, Beate og Pål Stenberg, Espen og Vibeke Storhaug 

Kvan, Jan Åge Holt, Irene og Eivind Rype, Hege Brudal Bakker, Øyvind Knutsen, 

Areal: 90 daa 


Eksisterende arealbruk: Skog, jordbruk, boligtomt. 




Boligtall: 

Det er ikke foreslått boligtall. Området må betraktes som et fortettingsområde og realistisk 

utnyttelse er 1-1,5 boliger/daa dvs. omkring 80 nye boliger. 

Slettet: 

Slettet: : 

Tidligere behandling:

15 

En del av området var behandlet i gjeldende kommuneplan og tatt ut i sluttbehandlingen. 

Følgende behandling for del av området (148/15,17): 

Prinsippvurdering av 8-12 boenheter i 2002 – avslått 

Ny prinsippvurdering av 10-12 boenheter i 2005 - avslått 






Det er sannsynlig at barn fra området blir sendt til Hallingstad skole. 



Deler av forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark og viktig kulturlandskap. 





Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Områdets 

skolekretstilhørighet kan være uklar. Nærheten til Tranby gir tilgang til mange 

fritidstilbud. 




foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder.. 



Landbruk: Det avsatte arealet er stort, men det er stort sett bare dyrka marka som ikke 

utbygd. Det er svært uheldig å delvis bygge ned et stort og rasjonelt jorde. Det vil få svært 

negative konsekvenser for landbruket. 



Ingen automatisk kulturminner er registrert. Hennumområdet har mange registrerte 

automatisk fredede kulturminner. Ytterligere kartlegging må foretas. Ingen bygninger 

registrert i SEFRAK-registeret. 

• Landskap og grønnstruktur: 

Deler av området er eksponert mot Lierdalen og vil ha uheldig påvirkning på inntrykket 

av kulturlanskapet. En utvidelse og fortetting av et boligområde på Langenga. 

Kulturlandskapet velbevart jordbrukslandskap med veksling mellom dyrket mark, 

skogteiger og gårdstun. Det inneholder kulturlandskapselementer som steingjerder, 

rydningsrøyser og beitebakker. 


Området ligger i den sonen i Lier som har best kollektivdekning. Det beregnes utbygd 

med 80 boenheter (inkl. innspill 13) i løpet av 2011-2013. Det vil gi en trafikkøkning på 

rundt 90 ÅDT (bilturer pr døgn) i 2011 økende til 380 ÅDT i 2013. 


Adkomst via Gml. Ringeriksvei. Ingen G/S-vei i Gml. Ringeriksvei, men godt 

sammenhengende G/S-nett på Tranby.

• VA: Det er kommunale vannog avløpsledninger ved bebyggelsen på Hallingstad, og evt. 

nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. Mulighet 

for sanering av eksisterende private anlegg fra 10-15 husstander. 

16

17 

30. Sørsdal 


GNR/Bnr.: 134/2,2,4 136/1,4 Sørsdal 

Forslagsstiller: ARC Design AS 

Grunneier: Bodil og Steen Walter Bodin, Rune Halstensen, Andreas Røed, Inger Lise 

Sørsdahl, Arne Christian Helgerud. 







Boligtall: 

Det er ikke foreslått boligtall. Hele området kan neppe utnyttes. Det kan være realistisk med 

en utnyttelse på inntil 1 bolig/daa dvs. 200 boliger. 


Ingen. 




18 








• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unges bruk av området er ikke kjent, 

Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Området får utfordring 

med dårlig skolevei. 




foretas. Ingen andre kjente forurensningskilder. 



• Landbruk: Skogen består av høy, middels og lav bonitet. Det vil ikke ha nevneverdige 

negative konsekvenser for landbruket. 


Området overlapper i øst med Glassåsen, registrert i Naturbase som lokalt viktig sørvendt 

berg og rasmark md edelløvskog (288 daa). Ingen registrerte automatisk fredete 

kulturminner. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. 


• Området er eksponert mot Lierdalen og vil ha svært uheldig landskapsvirkning i en ellers 

skogkledd dalside. Denne delen av dalen er ellers preget av spredt gårdsbebyggelse samlet 

i tun, samt noe boligbebyggelse langs veiene. 


Området ligger i en sone med dårlig kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 200 


døgn) 2016 økende til 1160 ÅDT i 2020. 


Adkomst via Ringeriksveien. G/S-vei mangler. 

• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området. Ved en eventuell 

boligbygging, bør det vurderes å forlenge vannog avløpsledningene fra Nordal. Ved evt. 

private løsninger, må et så vidt stort antall nye boliger ha felles vannog avløpsanlegg. 

Utbygger må sannsynligvis bekoste dette. Et eventuelt restutslipp må føres til Lierelva, da 

mindre bekker i området ikke er egnet som resipient. Ved en eventuell utbygging, må 

avløpsforholdene på Sørsdal vurderes under ett. Lier kommune har p.t. ikke avsatt midler 

til dette. 


nummerering

19 

64. Liverud 


GNR/Bnr.: 138/23, Liverud 

Forslagsstiller: Jørn Eldar W. Fortun 

Grunneier: Jørn Eldar W. Fortun 

Areal: 5 daa 


Eksisterende arealbruk: Boligtomt 




Boligtall: 

Det er ikke foreslått boligtall. Det er realistisk med ca. 5 boliger på området. 


Ingen. 


Området er for lite til å ha betydning i forhold til langsiktig arealstrategi.

20 




• Nærmiljø, barn- og unges oppvekstvilkår: Det antas at utbygging ikke er i konflikt med 

barn og unges bruk. Området får utfordring med dårlig skolevei. 


Ingen kjente friluftsinteresser i området. Mye dyrket mark i nærområdene begrenser 

mulighetene for friluftsliv i nærområdeet i vekstsesongen. Adkomsten til skogsområdene 

i Vestmarka medfører kryssing av RV 285. 


Området vil kunne være påvirket av støy fra Ringeriksveien. Støyberegning må foretas. 

Ingen andre kjente forurensningskilder 


Landbruk; Ligger i et område med husdyrhold, inkludert griseproduksjon som kan gi 

interesssekonflikt. Ellers ingen konsekvenser for landbruk. 



Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner. To 

bygninger inntil planområdet er registrert i SEFRAK-registeret som meldepliktig bygning 

i hht. Kulturminnelovens § 25. 


Området er lite og får begrenset virkning. 


Området ligger i en sone med dårlig kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 5 



Adkomst via Langgata. G/S-vei mangler. RV 285er definert som trafikkfarlig skolevei. 

Krysset mellom Langgata og RV 285 er dårlig og trafikkfarlig. Utbedring har vært 

vurdert, men er ikke blitt prioritert. 

• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området. Et så vidt stort antall 

nye boliger bør ha felles vannog avløpsanlegg. Utbygger må sannsynligvis bekoste dette. 

Ved en eventuell utbygging, bør vannog avløpsforholdene i eksisterende bebyggelse 

også vurderes. Et eventuelt restutslipp må føres til Lierelva, da mindre bekker i området 

ikke er egnet som resipient. 

Slettet:

21 

Boligområder i Hallingstad skolekrets 

42. Høgda 

Skolekrets: Hallingstad, flyttet fra Heia 

GNR/Bnr.: 125/2, 8, 9, Høgda 

Forslagsstiller: Sigrid Hellum, Gunhild Stampe, Lars Flugsrud 

Grunneier: Sigrid Hellum, Gunhild Stampe, Lars Flugsrud 

Areal: 58 daa 



Planstatus KPL: LNF – Viktige naturområder 



Boligtall: 


Det er realistisk med et boligtall på 2 boliger /daa dvs. 115 boliger. 


Kjenner ikke til tidligere plansaker på denne eiendommen 


22 



Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Tranby. 

Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges 120 boliger i Hallingstad 

krets. 

Hallingstad skole har kapasitet til utbyggingsområde for 300 nye boliger. 






• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Område mye brukt av veldig mange barn og 

unge til skileik, tur, idrett. Viktig rekreasjonsområde for nærmiljøet, inkludert skoler og 

barnehager. Utbygging kommer i konflikt med barn og unges interesser. 



Deler av området vil være påvirket av støy fra Joseph Kellers vei. Støyberegning må 




• Landbruk: Området består av skog på middels bonitet. Det er noe dyrka mark på 

naboeiendommen, men ellers er det skog i området. Omsøkt areal er et viktig naturområde 

og vil ha negative konsekvenser i forhold til det. For landbruket ellers vil tiltaket ikke ha 

nevneverdige negative konsekvenser. 


Ingen registreringer innenfor planområdet i Naturbasen, men arealene grenser direkte inn 

mot Tranby landskapsvernområde. Omkranset av landskapsvernområdet finner vi også 

Gjellebekkmyrene naturreservat. Formålet med landskapsvernområdet er å bevare 

egenartet kulturlandskap som inklderer karakteristiske naturtyper, interessant fauna og 

kulturminner. Reservatet er opprettet for å bevare kalkmyrer og deres vegitasjon. Her 

finner man bl.a. den sjeldne orkidèen Myrflangre. Etablering av boeheter på det aktuelle 

arealet vil øke presset på de tilgrensende verneområdene. Dette vil åpenbart kunne få 

negative følger på verneverdiene. . 

Ingen automatisk kulturminner er registrert, men dette finner vi i det tilgrensende 

landskapsvernområdet. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. 


Området er lite eksponert og har begrenset landskapsvirkning utover Lierdalen. 

Det har stor betydning for landskapsbildet lokalt på Tranby og medfører at byggeområdne 

utvides til østsiden av Joseph Kelleers vei. 


Området ligger iden sonen i Lier med best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 

115 boenheter i løpet av 2011-2015. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 100 ÅDT 

(bilturer pr døgn) 2011 økende til 470 ÅDT i 2015. 


Adkomst via Joseph Kellers vei/Høgdabakkane. Godt sammenhengende G/S-nett til 

Lierbyen og Drammen. 



Slettet: - 

Slettet: - 


nummerering 

Slettet: Ingen registreringer i 

Naturbasen 

Slettet: 


nummerering

23 

• 44. Båhusveien 

Skolekrets: Hallingstad 

GNR/Bnr.: 124/24, Båhusveien 1 

Forslagsstiller: Stener Sørensen AS 

Grunneier: Åse og Bjørn Klemetsdal 

Areal: 8daa 


Eksisterende arealbruk: Skog, lager. 


Planstatus reguleringsplan: Tranby 1 og 2, 24/10-78. 


Boligtall: 

Det er opprinnelig foreslått 24 boliger. Forslaget er senere endret til 6 boliger. 


Ingen. 




Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges 120 boliger i Hallingstad 

krets.

24 

Hallingstad skole har kapasitet til utbyggingsområde for 300 nye boliger. 







Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. 

Friluftsliv: Ingen kjente friluftsinteresser i området. God adkomst til friluftsområder via 

gang- og sykkelveinettet på Tranby. 


Området vil kunne være påvirket av støy fra Kirkelinna. Støyberegning må foretas. Ingen 

andre kjente forurensningskilder.. 


Landbruk; Arealet ligger inneklemt og det vil ikke være noen negative konsekvenser for 

landbruket. 



Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen automatisk kulturminner er registrert. Ingen 



Området er lite og har begrenset landskapsvirkning. 


Området ligger iden sonen i Lier med best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 24 

boenheter i løpet av 2010. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 100 ÅDT (bilturer pr 

døgn). 


Adkomst via Båhusveien. Godt sammenhengende G/S-nett på Tranby med kontakt til 

Lierbyen og Drammen. 



Slettet: 

Slettet: ingen

25 

Boligområder i Heia skolekrets 

3. Solvang 

Skolekrets: Heia 

GNR/Bnr.: 159/14, Solvang 

Forslagsstiller: Svein Ovenstad 

Grunneier: Svein Ovenstad 

Areal: 22 daa 


Eksisterende arealbruk: Skog, jordbruk. 




Boligtall: 

Forslagstiller antyder 13-15 eneboliger. 

Området er flatt og en utnyttelse med 2 boliger /daa dvs. 44 boliger er realistisk. 


Planutvalget sak 83/2005, råd om regulering. Vedtak: ”Planutvalget anbefaler at det ikke 

arbeides videre med en reguleringsplan for boligområde ved Øgården på Lierskogen, som

26 

vist på skisse datert 30/6-05. På grunn av områdets størrelse og sakens prinsipielle karakter 

må dette innspillet tas opp i forbindelse med revisjon av kommuneplanen.” 

Slettet: p 




Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen. 

Til sammen vil det i løpet av kommuneplanperioden kunne bygges 370 boliger i Heia krets. 

Heia skole har kapasitet til 150 nye boliger. Det tilsvarer den utbyggingen det er tilrettelagt 

for i kommuneplanen i dag, men det er usikkert om den vil ha kapasitet til ytterligere 

utbyggingsområder. 



Deler av forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark og viktig kulturlandskap. 





Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Fritidstilbud og 

nærmiljøanlegg finnes i nærheten. 



Deler av området vil kunne være påvirket av støy fra E 18. Støyberegning må foretas. 

Ingen andre kjente forurensningskilder.. 



• Landbruk: Det er negativt for landbruket at dyrka marka blir bygd ned, men 

jordbruksarealet på omsøkt teig er ikke av den beste kvaliteten og det ligger i et lite 

skogholdt. Det som er viktigere landbruksmessig er nærheten til tunet på 

naboeiendommen 159/45. Her bør avstanden være større til boligområdet enn innsendt 

forslagsstiller har tegnet inn. Deler av skogen i syd bør forbli LNF (20-30 m inn fra 

eiendomsgrensa). 


Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen automatisk kulturminner er registrert. Det er 

mange registrerte automatisk fredede kulturminner på Lierskogen. Ytterligere kartlegging 

må foretas. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. 


Området er lite eksponert og har begrenset landskapsvirkning. 






Adkomst via Rypeveien. G/S-vei mangler i Rypeveien, men fra Lierskogen sentrum er det 

kontakt til godt sammenhengende G/S-nett til Tranby, Lierbyen og Drammen. 




nummerering

27 

6. Sivilforsvarstomta 


GNR/Bnr.: 160/14, 16, Sivilforsvarstomta 

Forslagsstiller: Lierskogen Vel 

Grunneier: Staten 

Areal: 60 daa 


Eksisterende arealbruk: Ventemottak 

Planstatus KPL: Offentlig bebyggelse 



Boligtall: 

Det er ikke foreslått noe boligtall. 

Området er flatt og en utnyttelse med 2 boliger /daa dvs. 120 boliger er realistisk. 


Utvidelse av leiren på Ulven har vært vurdert ved kommuneplanrulleringene i 1996 og 2002. I 

1996 ble det også vurdert boligbygging i skogen øst og sør for leiren. 




28 







I ungdomsskolekretsen er det forslag om boligområder som kan gi inntil 900 nye boliger 




• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unge har ikke hatt tilgang til området. 

Fritidstilbud og aktivitetsanlegg i nærheten. 



Deler av området vil kunne være påvirket av støy fra E 18. Støyberegning må foretas. 

Ingen andre kjente forurensningskilder.. 



• Landbruk: Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for landbruket. 







Området ligger iden sonen i Lier med best kollektivdekning. Det beregnes utbygd med 

120 boenheter i løpet av 2017-2020. Det vil gi en trafikkøkning på rundt 170 ÅDT 

(bilturer pr døgn) 2017 økende til 700 ÅDT i 2020. 


Adkomst via Ulvenveien. G/S-vei mangler. 

• VA: Det planlegges i dag å etablere kommunale vannog avløpsledninger i området, og 

evt. nye boliger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. 


nummerering 

Slettet: Det bør vurderes om 

området egner seg bedre som 

næringsområde istedenfor 

boligområde.

29 

55. Kjenner 


GNR/Bnr.: 163/1,51, Navn 

Forslagsstiller: Hindhamar AS 

Grunneier: Carl H. Svendsen 

Areal: 5 daa 






Forslagstiller ønsker 2-3 enheter. Området er flatt og en utnyttelse med 2 boliger /daa dvs. 10 

boliger er realistisk. 


Et noe mindre område var foreslått til gjeldende kommuneplan. Det var sendt til 

forhåndshøring, men var ikke med i planforslaget som ble ikke lagt ut til offentlig ettersyn. 


Området er for lite til å ha betydning i forhold til langsiktig arealstrategi.

30 





Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Friluftsliv: 

Nærområde for boligbebyggelsen på Kjenner. Friluftsmulighetene i området er svært gode 

med direkte kontakt til Kjekstadmarka. 


Deler av området vil kunne være påvirket av støy E 18 og FV 16. Støyberegning må 



Ingen kjente nyttbare stein- eller grusressurser. Kan dette stemme, det har jo vært 

gruvedrift her? 

• Landbruk; Ingen konsekvenser. 










Adkomst via Østre Kjennervei/Lyfjellveien. Kontakt til godt sammenhengende G/S-nett 

til Tranby, Lierbyen og Drammen. 



Slettet: Landbruk; Ingen 

konsekvenser. 


0,63 cm 

Formatert: Punktmerket + 

Nivå: 1 + Justert ved: 0 cm + 

Tabulator etter: 0,63 cm + 

Innrykk ved: 0,63 cm 


nummerering

31 

57. Skogli 


GNR/Bnr.: 157/1,6, Skogli og Skysshagan 

Forslagsstiller: Tom Berhard og Sverre Løvåsdal 

Grunneier: Tom Berhard og Sverre Løvåsdal 

Areal: 24 daa 






Boligtall: 


Området er relativt flatt og en utnyttelse med 2 boliger /daa dvs. 48 boliger er realistisk. 


Tre tomter inntil området ble godkjent fradelt til boligformål i 2007. 

Forespørsel om igangsetting av regulering til boligområde i 2007. (ikke prinsippvurdering). 

Henvist til kommuneplanarbeidet.

32 










I ungdomsskolekretsen er det forslag om boligområder som kan gi inntil 900 nye boliger 





Det antas at utbygging ikke er i konflikt med barn og unges bruk. Nærhet til 

nærmiljøanlegg og fritidstilbud. 



Deler av området vil kunne være påvirket av støy. Støyberegning må foretas. Ingen andre 

kjente forurensningskilder.. 



• Landbruk: Det er negativt å bygge ned dyrka mark, men det er ikke av det beste 

jordbruksarealet. Tiltaket vil ikke ha de store negative konsekvensene for landbruket. 


I Naturbase er det registrert en kunstig gårdsdam (Skogli) med forekomst av liten 

salamander og padde. Dammen har status som viktig. Ingen automatisk kulturminner er 

registrert. Det er mange registrerte automatisk fredede kulturminner på Lierskogen. 

Ytterligere kartlegging må foretas. Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. 








Adkomst via Rypeveien. G/S-vei mangler i Rypeveien, men fra Lierskogen sentrum er det 

kontakt til godt sammenhengende G/S-nett til Tranby, Lierbyen og Drammen. 

VA: Det er etablert kommunale ledninger fra Elvebakken og gjennom det 

foreslåtteutbyggingsområdet frem til godkjente tomter i Skysshagan (en strekning på henimot 

400m) 

Sanering av private ledningsanlegg pågår. Lier kommune overtok ledningsanlegget 

26.06.2008 og anlegget har rikelig kapasitet til å dekke både ny –og eksisterende bebyggelse. 


nummerering 


nummerering 

Slettet:

Vedlegg 3 


Private innspill til næringsområder og noen 

andre formål. 


Arbeidsdokument Saksnr. 2007/3149 Løpenr. 20597/2008

3 

Næringsområder: 

2. Espedal handelsgartneri 

Næringsområde: Amtmannsvingen – Åby 

GNR/Bnr.: 21/2 Espedal handelsgartneri 

Forslagsstiller: Arkitektkontoret K16 AS 

Grunneier: Per Osmund Espedal 

Areal: 77 daa 

Dyrket mark: 0 daa, gartneri 77 daa 

Eksisterende arealbruk: Gartneri 



Forslag til endring: Næring 

Foreslått utbygging: 


- Prinsippvurdering (industri) i 2005 – henvist til kommuneplanen 

- Søknad om prinsippvurdering (spesialområde Industriell garterivirksomhet) 2008. Det 

legges opp til at saken kommer opp i planutvalget 20. januar 2009. 



nummerering 


4 

Forslaget er i tråd med føringen om at eksisterende næringsliv må gis god mulighet til 

utvikling og ekspansjon og at videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til 

blant annet aksen Amtmannsvingen – Åby. 

Forslaget er ikke i tråd med føringen om vern av dyrka mark. 





anses å ikke komme i konfliktdet antas at utbyggingsforslaget ikke er i strid med barn- og 

unges bruk. Friluftsliv: 


Deler av området er utsatt for over 55 dB A fra Ringeriksveien. Ingen andre kjente 

forurensningskilder. 


Ingen kjente nyttbare grunnvanns-, stein- eller grusressurser. 

Landbruk; Stort veksthusanlegg, hvor det for tiden er produksjon i deler av anlegget. 

Nedbygging av veksthus er ikke i tråd med nasjonale føringer om vern av dyrka mark. 

Trekanten innefor Ringeriksveien- St Halvardsvei og Husebysletta har meget god jord. 

Presset for nedbygging er stort, og en konsekvens av å gå fra veksthus til næring vil 

være at presset på omkringliggende arealer vil øke. 

En annen konsekvens av endringen kan være at ønsket om omregulering av andre 

veksthusanlegg vil øke. Med muligheten for høy alternativ verdi ved annen utnyttelse av 

veksthusene kan interessen for gartnerivirksomhet bli svekket. Fortsatt drift etter 

generasjonsskifter kan bli vanskeliggjort. 


Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner eller 

bygg i SEFRAK-registeret. 


Området er preget av bebyggelse med veksthus og inngår i byggeområdene langs 

Ringeriksveien. Grenser mot jordbrukslandskap i øst. 


Adkomst fra Ringeriksveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen og Drammen. 

• VA: Det er kommunale vannog avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger må 


Slettet: Nærmiljø, barn og unges 

oppvekstvilkår: Barn og unges 

bruk av området er ikke kjent, og 


Slettet: vil 

Slettet: vil 

Slettet: sterkt 

Slettet: vil

5 

23. Åby 

Næringsområde: Amtmannsvingen – Åby 

GNR/Bnr.: 23/1, Åby 

Forslagsstiller: Profier AS 

Grunneier: Bjørg Alme Malmer 

Areal:31 daa 



Planstatus KPL: LNF. Området er båndlagt for regulering i KDPL for Ytre Lier. 


Forslag til endring: Næring 

Foreslått utbygging: TU=100%, maks %BYA=50 


Prinsippvurdering i mars 2008: ”Planutvalget vil ikke motsette seg at det oppstartes 

reguleringsarbeid for området øst for Kjellstadkrysset. Planutvalget mener dog at forslaget til 

regulering for området øst for Kjellstadkrysset ikke bør ferdigbehandles før arbeidet med 

revisjon av kommuneplanen er kommet tilstrekkelig langt” 

Det er kunngjort oppstart, men ikke oversendt planforslag ennå. 




Kursiv 

Formatert: Skrift: Ikke Fet

6 



blant annet aksen Amtmannsvingen – Åby. 

Forslaget er i strid med føringen om at det skal legges vekt på vern av dyrket mark. 








Utsatt for mer enn 60 dB (A) støy fra E 18, jfr. ”Konsekvensutredning for nytt 

hovedveisystem i ytre Lier. Temarapport: Veitrafikkstøy”. Støyberegning må foretas. 

Ingen andre kjente forurensningskilder. 



Landbruk; forslaget innebærer nedbygging av 31 daa med dyrka mark av god kvalitet. 

Området som ligger i trafikkøya er ikke egnet for intensive produksjoner som grønnsaker 

eller bær. Forslaget innebærer svekking av driftsgrunnlaget til en gård. 


Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registreringer i Naturbasen. Flateavdekking for å 

lete etter automatisk fredede kulturminner er foretatt. Resultatet er ikkekjent for Lier 

kommune. Ingen registrerte bygg i SEFRAK-registeret. 


Området er preget av bebyggelse og inngår i byggeområdene langs Ringeriksveien. 


Adkomst fra St Hallvards vei. G/S-nett med kontakt til Lierbyen og Drammen. 






anses å ikke komme i konflikt.

7 

45. Hølaløkka 


GNR/Bnr.: 120/25, Hølaløkka 

Forslagsstiller: Arkitektkompaniet 

Grunneier: Avenue prosjekt AS 

Areal: 73 daa 



Planstatus KPL: Planlagt erverv N1. Vilttrekksymbol. 



Forslag til endring: Planlagt erverv 

Foreslått utbygging: Plass- og arealkrevende handelsvirksomhet 


Ingen 


Forslaget kan være i tråd med føringen om at videre fortetting og utvikling av Liers 

næringsliv lokaliseres til blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. 

Området berøres av at regulering av viltkorridor på Gjellebekk skal ivaretas. 

Slettet: Grunneier: 

Areal: 73 daa 



Planstatus KPL: Planlagt erverv 

N1 

Planstatus reguleringsplan: 

Uregulert 

Slettet: Kjenner ikke til 

ytterligere plansaker enn 

gjeldende reguleringsplan for 

området.

8 







Damtjerns verdi som rekreasjonsområde kan reduseres, både pga. bygninger i umiddelbar 

nærhet og pga. økt forurensning / redusert sikt i badevannet. 

• Støy. 

Deler av området er utsatt for mer enn 70 dB (A) støy fra E 18, jfr. ”Kommunedelplan for 

støytiltak langs E 18. Støyberegning må foretas. 

• Forurensning: En utbygging kan føre til økt avrenning av partikler og økte miljøproblemer 

(nedslamming / begroing) i Damtjern. Det bør søkes om utslippstillatelse for anleggsfasen, 

jf. Det som er gjort for NMKs motorsportssenter i Leirdalen. 





Ingen registreringer i Naturbasen. Arealene sammenfaller derimot delvis med planlagt 

viltovergang over Gjellebekk. For å sikre viltpassasjen nedfelt i gjeldende reguleringsplan 

må planområdet Hølaløkkas østre grense sammenfalle med viltpassasjens vestre grense. 

Hvorvidt reguleringen vil ha negativ effekt for viltpassasjen vil avhenge av fremtidig 

utforming og bruk av området. Dette må forutsettes vektlagt under 









Drammen. 







Slettet: vestre 

Slettet: østre

9 

52. Liertoppen kjøpesenter 


GNR/Bnr.: 120/24, 121/28,30, 163/32, Liertoppen kjøpesenter 

Forslagsstiller: ARC Design 

Grunneier: Sektor Liertoppen eiendom AS, Jan Mabro, 

Areal: 63 daa 


Eksisterende arealbruk: Kjøpesenter, skog 

Planstatus KPL: Forretning/ industri, friområde 

Planstatus reguleringsplan: Reguleringsplan for Gjellebekk, 29/1-85, industri og friområde. 

Forslag til endring: Industri/ lager/ forretning/ kontor 

Foreslått utbygging: Varehus, utvidelse av kjøpesenter, parkering. 

4 daa ønskes omdisponert fra friområde til kjøpesenter. 


Henvendelse med ønske om utvidelse av kjøpesenteret i nov 2007. Det ble anbefalt å ta opp 

saken i forbindelse med kommuneplanrulleringen. 



Slettet: om 

Slettet: A 

Slettet: en

10 


utvikling og ekspansjon og kan være i tråd med at videre fortetting og utvikling av Liers 





• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Deler av området (mot øst) antas å være i bruk 

av barn og unge, da området ligger i tilknytning til boligområde som er inneklemt mellom 

trafikkerte veier. 


• Støy. 

Deler av området er utsatt for mer enn 70 dB (A) støy fra E 18, jfr. ”Kommunedelplan for 

støytiltak langs E 18. Støyberegning må foretas. 

• Forurensning: Lier kommune har registrert en ulovlig avfallsfylling på eiendommen 

163/32. Siste dokumentasjon i saken er fra 1995, men vi har ingen dokumentasjon på at 

avfallet er fjernet. Ved endret arealbruk i området, skal eventuelle forurensninger (avfall / 

forurenset grunn) fjernes og leveres til godkjent mottak. Dokumentasjon må forevises 

kommunens forurensningsmyndighet. 



• natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. 

I Naturbase er det registrert en lokalt viktig dam (Kjennertjern). Denne skal være delvis 

gjenfylt. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen bygninger registrert i 

SEFRAK-registeret. 


Videre bebyggelse av næringsområdene ved Liertoppen kjøpesenter. 



Drammen. 



• Forslaget er i strid med Fylkesdelplan for handel og senterstruktur og Rikspolitisk 

bestemmelse for kjøpesentre. 


nummerering 



0,63 cm 

Formatert: Skrift: Kursiv

11 

59. Mester Grønn 


GNR/Bnr.: 163/30, 179 + 100/13, 121/1,42,43,44,45,46, Kjenner 

Forslagsstiller: Mester Grønn AS 

Grunneier: Torbjørn Gravdal, Mester grønn AS, Lier kommune, Stabekk transport AS, Svein 

Ringstad AS, Knutsen eiendom AS, Arnt Martinsen. 

Areal: 59 daa 



Planstatus KPL: LNF, LNF – Oslomarka. Vilttrekksymbol. 


Slettet: - 


Foreslått utbygging: Utvidelse av eksisterende virksomhet 


Ingen 




blant annet Gjellebekk/ Gunnaråsen. 

Slettet: Kjenner ikke til tidligere 

plansaker for dette området 


12 

Det skal kunne vurderes eventuelle justeringer av markagrensen i Gjellebekk/ Gunnaråsen 

området. 

Deler av forslaget er i strid med føringen om at det skal legges vekt på vern av dyrket mark. 




• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Deler av området brukes til treningsbane for 

barn og unges fritidsaktivitet med hester. 


Utfartsparkeringen i Gjellebekkstubben ligger i vestre del av området og er et viktig 

utgangspunkt for Turvei- og skiløypenettet i Kjekstadmarka. 


Støybelastning er ikke kjent. Støyberegning må foretas. 

Ingen andre kjente forurensningskilder. 



Landbruk: Nedbygging av stort areal med dyrka mark, arealet er egnet for 

grasproduksjon. Vil i tilegg føre til dårlig arrondering av resten av dyrka marka på 

163/30, delvis vil arronderingen bli så dårlig at restarealet vil bli uegnet for tradisjonell 

landbruksdrift. 163/30 vil bli meget kraftig svekket som landbrukseiendom. 


Vestre del av området vil hindre korridor for vilttrekk mellom Småvannsmyrene og E18. 

Dette gjelder spesielt områdets søndre del. Det må forutsettes at områdets søndre grense 

trekkes nordover for å unngå at den smale viltkorridoren blir ytterligere forlenget. 

Plasseringen av det omsøkte områdets søndre grense forutsettes vurdert av faglig instans. 

Reguleringen av dette området, og dens effekt på vilttrekk, må ses i sammenheng med 

reguleringer vist i dette dokuments pkt. 45 (Hølaløkka) og 63 (Alpharma).. 

Ingen registreringer i Naturbasen. Ligger delvis innenfor grensen til Oslomarka. 



Utvidelse av næringsområdene ved Gjellebekk inn i jordbrukslandskapet øst for dagens 

bebyggelse. 


Adkomst fra Gjellebekkstubben. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen 

og Drammen. 




nummerering 





Slettet: n 


0,63 cm 

Slettet: Plan 

Slettet: Vil hindre korridor for 

vilttrekk mellom Småvannsmyrene 

og E 18 

Slettet: .

13 

63. Alpharma 

Slettet: aph 


GNR/Bnr.: 97/29, 42, Gjellebekkstubben 

Forslagsstiller: Arkitektkompaniet, Ark.Finn Hannestad 

Grunneier: Actavis Norway AS, ABS Maskin AS 

Areal: 45 daa 


Eksisterende arealbruk: Byggetomt 

Planstatus KPL: Eksisterende og planlagt erverv. Vilttrekksymbol. 

Planstatus reguleringsplan: Gjellebekk vest 12/11-96, Apotekernes laboratorium 20/6-89. 

Formatert: Engelsk 

(Storbritannia) 

Slettet: 34 


Foreslått utbygging: Handelsvirksomhet 


Ingen 


Forslaget kan være i tråd med føringen om at videre fortetting og utvikling av Liers 


Området berøres av at regulering av viltkorridor på Gjellebekk skal ivaretas. 


plansaker for området 


14 







Damtjerns verdi som rekreasjonsområde kan reduseres pga. økt forurensning / redusert 

sikt i badevannet. 

• Støy. 

Støybelastning er ikke kjent. Støyberegning må foretas. 

• Forurensning: En utbygging kan føre til økt avrenning av partikler og økte miljøproblemer 

(nedslamming / begroing) i Damtjern. Det bør søkes om utslippstillatelse for anleggsfasen, 

jf. Det som er gjort for NMKs motorsportssenter i Leirdalen. 



Landbruk: ingen konsekvenser. 


Store deler av området er planlagt å inngå i vilttrekk over Gjellebekk. Dette gjelder 

områdets nordre og østre del, og disse områdene kan under ingen omstendighet reguleres 

til handelsvirksomhet hvis man skal ha mulighet til å etablere en viltovergang. I dette 

ligger det at planavgrensningen mot nord må trekkes sørover. Hvorvidt en omregulering 

av områdets søndre deler vil ha effekt på et fremtidig trekk vil avhenge av bruken av 

området. Dette må forutsettes vektlagt under fremtidig reguleringsplanprosess. Nærmere 

avgrensning av området forutsettes vurdert av faglig instans. Regulering av dette området, 

og dens effekt på vilttrekk, må ses i sammenheng med reguleringer vist i dette dokuments 

pkt. 45 (Hølaløkka) og 59 (Mester grønn). 

Ingen registreringer i Naturbasen. Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. 

Ingen bygninger registrert i SEFRAK-registeret. 





Drammen. 



• Detaljhandel vil være i strid med fylkesdelplan for handel og senterstruktur. 






Formatert: Skrift: Ikke Kursiv

15 

50. Tangen i Sandakerelva 

Område: 

GNR/Bnr.: 38/51, Nøsteveien 86 

Forslagsstiller: Rolf Langeland 

Grunneier: Grete, Tor Jakob, Elisabeth og Knut Ørnholdt Espedal, Elin M. Espedal Haugnæss 

Areal: 4 daa 


Eksisterende arealbruk: Industri 

Planstatus KPL: LNF, LNF – Viktige naturområder 


Forslag til endring: Eksisterende erverv 

Foreslått utbygging: Lager/ parkering/ lett industri 


Ble vurdert ved kommuneplanrulleringene i 1996 og 2002. 

Ingen tidligere plansaker angående omdisponeringen. 


Området er for lite til å ha betydning i forhold til langsiktig arealstrategi. 





Slettet: Vært noen møter om 

omdisponering av eiendommen til 

lager.

16 



Ingen registrert rasfare. Området er utsatt for oversvømmelse ved flom i Sandakerelva. 





Ingen kjente støy- og forurensningskilder. 


Grenser mot dyrka mark (frukthage) men lite trolig med konflikter mellom næring og 

jordbruk. Ellers ingen konsekvenser for landbruk. 






Området ligger lavt og lite synlig. 


Adkomst fra Nøsteveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og 

Drammen. 

• VA: Det er kommunale avløpsledninger i området, vannledning ca 165 m unna. Evt. nye 

bygninger må tilknyttes disse. Kapasitet på ledningsnettet er ikke undersøkt. 






0,63 cm 

Slettet:

17 

58. Lille Valle 

Område: 

GNR/Bnr.: 24/3, 50/2, Lille Valle 

Forslagsstiller: Arkitektkontoret Nils Tveit AS 

Grunneier: Aas John Rasmussens legat, Jan Auen Hafskjold 

Areal: 17 daa 






Foreslått utbygging: Fruktpakkeri 


- Henvendelse fra Adv. Storemoen om utvidelse av gjeldende reguleringsplan i 2004, 

for å kunne realisere ny adkomstvei til området. 

- I 2005 startet planarbeid angående utvidelsen opp 

I 2008 foreslås området utvidet og forslagsstiller henvises til kommuneplanarbeidet. I tillegg 

søkes det om prinsippvurdering av saken. Saken behandles i november :” Planutvalget 

tillater at det arbeides videre med reguleringsplan for området Lille Valle Vest, som vist på 

skisse datert 16.06.08.” 



nummerering

18 



utvikling og ekspansjon. 

Forslaget er i strid med føringen om hvor videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv 

skal lokaliseres. 

Forslaget er i strid med føringen om at det skal legges vekt på vern av dyrket mark. 

Slettet: Det må kunngjøres 

ny oppstart av planarbeidet. 

 





Ingen registrert rasfare. Områdene langs bekkene vil være fomutsatt. 



• Støy. 

Støybelastning mindre enn 55 dB (A). Støyberegning må foretas. 

• Forurensning: Lier kommune har registrert en ulovlig avfallsfylling på eiendommen 50/2. 

Siste dokumentasjon i saken er fra 1993, men vi har ingen dokumentasjon på at avfallet er 

fjernet. Ved endret arealbruk i området, skal eventuelle forurensninger (avfall / forurenset 

grunn) fjernes og leveres til godkjent mottak. Dokumentasjon må forevises kommunens 

forurensningsmyndighet. 



Landbruk; omfatter 14 daa dyrket mark av god kvalitet. 10 daa av dette ligger nord for 

bekken og er innklemt mellom rideskolen og næringsområde. Dette området er tatt i bruk 

til lager for næringsformål, men kan enkelt føres tilbake til dyrka mark. Ingen andre 

landbrukskonsekvenser enn nedbygging av god dyrka mark. 


Ingen registreringer i Naturbasen. Kattingbekken er imidlertid en sidebekk til 

Sandakerelva, som antagelig er Lierelvas viktigste gyte- oppvekstområde for sjøørret. Det 

foregår for tiden et omfattende arbeid for å gjøre Kattingbekken renere. Tiltak som kan 

påvirke bekken negativt, er derfor ikke ønsket. 



Området har ikke landskapsvirkning av vesentlig betydning 


Adkomst fra Fruktveien. G/S-nett med kontakt til Lierbyen, Tranby, Lierskogen og 

Drammen. 





nummerering 

Slettet: t

19 

61. Holtsmark hotell 

Slettet: Område: 

GNR/Bnr.: 170/1, Holtsmark golf 

Forslagsstiller: Holtsmark Golf eiendomsselskap 

Grunneier: Bent Håkon Kraugerud 

Areal: 23 daa 


Eksisterende arealbruk: Golfbane 

Planstatus KPL: Planlagt friområde 

Planstatus reguleringsplan: Holtsmark golfbane 6/10-98, spesialområde golfbane. 


Foreslått utbygging: Hotell 


Forespørsel om bygging av hotell ble oversendt sommeren 2008. Rådmannen henviste 

forslagsstiller til kommuneplanarbeidet. 



utvikling og ekspansjon. 

Langsiktig arealstrategi har ingen føringer angående etablering og plassering av hotell. 

Slettet: 

Slettet: H 

Slettet: Adm. 

Slettet: H 



Slettet: Kjenner ellers ikke til 

tidligere plansaker for området.

20 




Høyspentledning krysser området. 







Landbruk: Området er regulert til golf. Ønsket plassering av hotell vil ikke ha 

konsekvenser for landbruk forutsatt at golfbane ikke må ha dyrka mark som erstattning 

for areal som går tapt til hotell. 




Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner. Ingen registreringer i SEFRAKregisteret. 


Ny utbygging i et kulturlandskap som for øvrig bare har bebyggelse i gårdstunene. 

Området er golfbane i dag fjernvirkningen av et hotell er avhengig av byggets høyde. 


Adkomst fra Holtsmarksveien/Gunnerudveien. G/S-vei mangler. 

• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området. Et hotell bør ha 

kommunalt vann og avløp, utbygger må sannsynligvis bekoste dette. Det må legges vannog 

avløpsledninger over relativt lange avstander.. Liten / ingen mulighet for sanering av 

eksisterende private anlegg. 

Slettet: ? 






0,63 cm 

Slettet: ( 

Slettet: ) 

Lier kommune har ønske om å forbedre avløpssituasjonen på Tronstad. Det er avsatt 

midler for et forprosjekt i 2010-2011. Dette vil ta opp avløpssituasjonen i området på 

bredere basis. Forprosjektet vil videre danne grunnlag for eventuelt nye prioriteringer 

innenfor arbeidet med rullering av hovedplanen og tiltaksplanen for avløp.

21 

Institusjoner: 

51. Bergfløtt 

Skolekrets: Hegg 

GNR/Bnr.: 57/3, Bergfløtt 

Forslagsstiller: Arkitektkontoret K16 AS 

Grunneier: Kirkens sosialtjeneste 



Eksisterende arealbruk: Jordbruk. 



Forslag til endring: Særskilt angitt allmennyttig formål, institusjon 


Ingen 


Langsiktig arealstrategi omtaler ikke sosiale institusjoner. 

Forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark, viktig kulturlandskap og de grønne 

dalsidene. 


plansaker for eiendommen. 


22 








Støybelastning er ikke kjent. 




Landbruk; Nedbygging av dyrka mark av normalt god kvalitet (egnet til korn). I hvilken 

grad landbrukseiendommen svekkes vurderes ikke som relevant. Alternativ plassering 

utenfor dyrket mark bør utredes. 




Området her er uberørt av utbygging ut over behandlingssenteret og gårdsbebyggelsen. 

Det er tydelig eksponert utover Lierdalen og utbygging vil endre inntrykket av 

kulturlandskapet og den grønne dalsiden. 


• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger 

må ha privat avløpsanlegg. 





Slettet: n 

Slettet: 

Slettet: n 

Slettet: t

23 

Friområde/ idrett 

1. Holtsmark golf 


GNR/Bnr.: 170/1, Holtsmark 

Forslagsstiller: Holtsmark Golf eiendomsselskap AS 

Grunneier: Bent Håkon Kraugerud 

Areal: 190daa 


Eksisterende arealbruk: Golfbane 



Slettet: Jordbruk 

Forslag til endring: Planlagt friområde 

Foreslått utbygging: Golfbane 


Forslag til reguleringsplan i 1998, varsel om innsigelse fra Fylkeslandbruksstyret. 2002 

Fylkeslandbruksstyret avslo søknad om midlertidig omdisp av 40 daa. 2004 kommunen 

godkjenner midlertidig omdisponering. 

Slettet: 


Slettet: s

24 


Langsiktig arealstrategi har ingen føringer for etablering av friområder og idrettsanlegg. 

Forslaget er i strid med føringen om vern av dyrket mark. 











Området er midlertidig omdisponert fra dyrka mark i dag, ettersom tillatelsen er 

midlertidig (10 år med mulighet for forlengelse) med krav om tilbakeføring må området 

vurderes som dyrka mark. Omregulering, særlig ettersom dette er ett stort og 

velarrondert område som er godt egnet for landbruksdrift, vil negative konsevenser for 

landbruket. Fradeling av området vil svekke 170/1 som landbrukseiendom ( bortfall av 

leieinntekter som tilleggsnæring og potensiale for landbruksproduksjon) 






Adkomst fra Holtsmarksveien/Gunnerudveien. G/S-vei mangler. 

• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området, og evt. nye bygninger 

må ha privat avløpsanlegg. 





Slettet: Ny utbygging i et 

kulturlandskap som for øvrig bare 

har bebyggelse i gårdstunene.

25 

65. Linnesvollen 

Skolekrets: Hegg 

GNR/Bnr.: 24/3, 38/1, 50/2, Linnesvollen 

Forslagsstiller: Arkitektkontoret Nils Tveit AS 

Grunneier: John Rasmussen Aas legat, Siren Bjørnstad Jensen, Jan Auen Hafskjold 

Areal: 87 daa 


Eksisterende arealbruk: Jordbruk, Rideskole 

Planstatus KPL: LNF, Eksisterende friområde 


Slettet: 2 

Forslag til endring: Planlagt friområde 

Foreslått utbygging: Anlegg for hestesport 


Oppstart reguleringsarbeide i 2005, forhåndshøring i mars 2008. Ingen ting har skjedd etter 

dette. 

Deler av området midlertidig omdisponert (til 31.12.2009 eller dersom det skjer tidligere; 

til det utarbeides reguleringsplan) etter jordloven. 




Langsiktig arealstrategi har ingen føringer for etablering av friområder og idrettsanlegg.

26 



Ingen registrert rasfare. De lavest liggende områdene vil være utsatt når det er flom i 

bekkene. 

• Nærmiljø, barn og unges oppvekstvilkår: Barn og unge bruker området til rideskole. 

Forslaget anses som svært positivt for denne fritidsaktiviteten. 


• Støy. 

Støybelastning mindre enn 55 d B (A). 

• Forurensning: Lier kommune har registrert to ulovlige avfallsfyllinger på hhv. 

eiendommene 28/1 og 50/2. Siste dokumentasjon i sakene er fra 1992, men vi har ingen 

dokumentasjon på at avfallet er fjernet. Ved endret arealbruk i området, skal eventuelle 

forurensninger (avfall / forurenset grunn) fjernes og leveres til godkjent mottak. 

Dokumentasjon må forevises kommunens forurensningsmyndighet. 

Kattingbekken er en sårbar resipient, samtidig som den er viktig som sidebekk til 

Sandakerelva. Et evt. rideanlegg i området må utformes slik at ikke Kattingbekken tilføres 

tarmbakterier, næringssalter eller organisk stoff. 



Landbruk; Nedbygging av 42 daa dyrka jord av til dels meget god kvalitet. Naturmiljø, 

biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. 

Ingen registreringer i Naturbasen. Kattingbekken er imidlertid en sidebekk til 

Sandakerelva, som antagelig er Lierelvas viktigste gyte- oppvekstområde for sjøørret. Det 

foregår for tiden et omfattende arbeid for å gjøre Kattingbekken renere. Tiltak som kan 

påvirke bekken negativt, er derfor ikke ønsket. 



Området har ingen vesentlig landskapsvirkning 

• trafikksikkerhet: G/S- vei og trafikkulykker: 




nummerering 




Slettet: Har kun vurdert det 

som i dag er satt av til LNFformål.

27 

Fritidsboliger 

43. Røine Søndre 


GNR/Bnr.: 183/13, Røine Søndre 

Forslagsstiller: Tormod Løvold Knutsen 

Grunneier: Tormod Løvold Knutsen 

Areal: 87daa 





Forslag til endring: Nytt område for fritidsbebyggelse 

Hyttetall: 30 


Ingen. 


Langsiktig arealstrategi har ingen føringer for etablering av fritidsboliger. 


plansaker for dette området. 



28 

Forslaget er i strid med føringen om at markagrensen ikke skal endres. 







Skiløypa fra Øverskogen går gjennom området. Traseen må sikres, evt. omlegges. 




Landbruk; vil nedbygge produktiv skog. Stort areal har adkomst gjennom området slik at 

adkomst må opprettholdes ved utbygging. 




Ligger innen område for vern av vassdrag 



Området vil få landskapsvirkning lokalt i Finnemarka. 


• VA: Det er ikke kommunale vannog avløpsledninger i området. Evt. nye fritidsboliger 

må ha private avløpsanlegg Området drenerer til Holsfjorden, som er drikkevannskilde for 

Asker og Bærum og reservevannskilde for Glitrevannverket. Det må derfor påregnes 

strenge krav til renseløsning. Vannkvaliteten i bekker i området (Holmenelva) overvåkes 

per i dag. Vannkvaliteten anses ikke tilfredsstillende, dvs. bekkens tålegrense er 

overskredet. Liten / ingen mulighet for sanering av eksisterende private anlegg. 










0,63 cm

29 

Småbåthavn: 

4. Flytting av småbåthavn fra Gilhusbukta 

Slettet: 

GNR/Bnr.: 

Forslagsstiller: Lier båtforening 

Grunneier: 

Areal: 6 daa 


Eksisterende arealbruk: 

Planstatus KPL: Planlagt småbåthavn 


Slettet: 19/57, Gilhus 

Slettet: Drammen kommune 

Slettet: Småbåthavn 

Slettet: , planlagt friområde 

Forslag til endring: Planlagt småbåthavn 

Foreslått utbygging: Småbåtanlegg 


En henvendelse angående regulering av småbåthavna innsendt i 2002. 


Slettet: Ingen svarbrev registrert.

30 


Langsiktig arealstrategi har ingen føringer for etablering av småbåthavner. 




• Støy. 

• Forurensning: Det foregår opprydding ift. forurenset grunn i området. 

Forurensningssituasjonen må stå i forhold til arealbruken. 

• Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann.Landbruk; Ingen konsekvens 


Ingen registreringer. KU under utarbeidelse. 


Småbåthavn får kraftig landskapsvirkning i strandsonen og i Drammensfjorden. 



tilknyttes disse. 

Slettet: Småbåthavnen finnes 

allerede. 

Slettet: t

31 

Naturområder 

• 49. Storsteinsfjell – Skimten m/ Eikjuvet 

Formatert: Skrift: 14 pt, Fet, 

Understreking 




GNR/Bnr.: Flere 

Forslagsstiller: Naturvernforbundet i Lier 

Grunneier: Flere 

Areal: 13000daa 

Dyrket mark: 0 


Planstatus KPL: LNF og LNF- marka. 

Planstatus reguleringsplan: Ikke regulert, men i området inngår deler av reguleringsplan for 

Eggevollen – Eiksetra, lysløype 18/8 - 1998. 

Slettet: Kan ikke beregnes 

Slettet: Ukjent 


Forslag til endring: LNF, Viktige naturområder

32 



• Støy. 

• Forurensning: 


Landbruk: Stort skogområde hvor det hvert år er hogstaktivitet. Område er i tillegg 

beiteområde. Ikke mulig å vurdere konsekvenser, dette vil være avhengig av hvilke 

bestemmelser/retningslinjer som blir gjort gjeldende. Omfatter stort skogsområde hvor 

det vil være meget uheldig dersom bestemmelsene hindrer skogsdrift, inklusiv 

bygging av nødvendige landbruksveier. 

. 


Innenfor området er det i naturbasen registrert hekking av spurvehauk, hønsehauk, 

musvåk og vandrefalk. Det er i tillegg registrert spillplasser for orrfugl og storfugl. Under 

skogtaksering ble flere enkeltområder klassifisert som viktige miljølokaliteter (MiSfigurer). 

Legges området ut som ”viktig naturområde” i kommuneplanen vil dette kunne 

bidra til å øke bevisstheten rundt artsmangfoldet i området, men kategoriseringen vil i seg 

selv ha liten effekt på ivaretakelsen av mangfoldet. 


Slettet: Det foregår opprydding 

ift. forurenset grunn i området. 

Forurensningssituasjonen må stå i 

forhold til arealbruken. 


Slettet: Merknad: Er viktig 

naturområde riktig kategori? 

Områdets verdier er knyttet mer til 

friluftsliv enn naturverdier 

Slettet: Innenfor området er det i 

naturbasen registrert hekking av 

flere rovfuglarter 

Slettet: KU under utarbeidelse.

33 

66. Gjevlekollen - 

Slettfjell 

Slettet: 










Slettet: Ukjent

34 

Planstatus reguleringsplan: Ingen 

Forslag til endring: LNF, Viktige naturområder 



• Støy. 



Landbruk: Stort skogområde hvor det hvert år er hogstaktivitet. Område er i tillegg 






Deler av området er i naturbasen uthevet som et lokalt viktig barskogsområde med ulike 

vegetasjonstyper. Dette området ble vurdert i verneplan for barskog på Østlandet, men tatt 

ut pga. hogst i deler av området. Det er registrert hekking av hønsehauk og tretåspett, flere 

særskilte jerpebiotoper, samt spillområder for storfugl og orrfugl. Under skogtaksering er 

enkeltarealer avsatt som MiS-figurer. Det er registrert liten salamander. Klassifisering av 

området som viktig naturområde vil øke bevisstheten rundt artsmangfoldet, og har utifra et 

biologisk mangfold-hensyn kun positiv effekt. 






Slettet: Ingen registreringer 

Formatert: Skrift: (Standard) 

Times New Roman, 12 pt 



Fra www.naturbase.no 

KU under utarbeidelse. 


Formatert: Skrift: 10 pt, 

Kursiv

35 

• 67. Tverråsen 

GNR/Bnr.: 165/1 




Slettet: Flere 


Slettet: Kan ikke beregnes

36 










• Støy. 

• Forurensning: Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Stort 

skogområde hvor det ofte er hogstaktivitet. Område er i tillegg beiteområde. Ikke mulig 

å vurdere konsekvenser, dette vil være avhengig av hvilke bestemmelser/retningslinjer 

som blir gjort gjeldende. Omfatter stort skogsområde hvor det vil være meget uheldig 

dersom bestemmelsene hindrer skogsdrift, inklusiv bygging av nødvendige 

landbruksveier. 


Det er i naturbasen registrert spillplass for orrfugl innenfor det foreslåtte området. 

Klassifisering av området som viktig naturområde vil kun ha positiv effekt utifra et 

biologisk mangfold-perspektiv. Landskap og grønnstruktur: 









Slettet: 






37 

68. Flagret – Furudammen – Stormoen 

• 












Forslag til endring: LNF, Viktige naturområder

38 



• Støy. 



Landbruk: Stort skogområde hvor det årlig er hogstaktivitet. Område er i tillegg 





Natur- miljø, biologisk mangfold og kulturmiljø/kulturminner. 

Det er i naturbase registrert hekkeplass for hønsehauk innenfor området, i tillegg til flere 

spillplasser for orrfugl og storfugl. Det er registrert rødlistede sopparter og enkeltarealer er 

i naturbasen registrert som nøkkelbiotop. I skogtaksering er flere områder registrert som 

MiS-figurer. Klassifisering av området som viktig naturområde vil ha positiv effekt på 

bevisstheten rundt artsmangfoldet.. Landskap og grønnstruktur: 







nummerering 










39 

69. Gåsebekkravinen 





Dyrket mark: Ukjent 


Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Ikke regulert, men et lite område i sør 

inngår i reguleringsplan for Holstmark golfbane 6/10 -1998. 


• Landbruk: Stort skogområde hvor det har vært hogstaktivitet. Deler av område er i tillegg 


bestemmelser/retningslinjer som blir gjort gjeldende. Omfatter stort område hvor det vil 

være meget uheldig dersom bestemmelsene hindrer det som til nå har vært 

landbruksmessig bruk av området. skogsdrift, inklusiv bygging av nødvendige 

landbruksveier. Viktig at muligheten for sikringstiltak/naturskadeutbedringer ikke 

hindres. 

• 

• 

• 

• Natur, biologisk mangfold 


Slettet: og LNF- marka. 

Slettet: Fylkesmannen 

gjennomfører registreringer i 

området som ett ledd av nasjonal 

registrering av bekkekløfter. 

Slettet: Landbruk: Stort 

skogområde hvor det har vært 

hogstaktivitet. Deler av område er i 

tillegg beiteområde. Ikke mulig å 

vurdere konsekvenser, dette vil 

være avhengig av hvilke 

bestemmelser/retningslinjer som 

blir gjort gjeldende. Omfatter stort 

område hvor det vil være meget 

uheldig dersom bestemmelsene 

hindrer det som til nå har vært 

landbruksmessig bruk av området. 

skogsdrift, inklusiv bygging av 

nødvendige landbruksveier. Viktig 

at muligheten for 

sikringstiltak/naturskadeutbedringe 

r ikke hindres. 

 

 


nummerering 


nummerering

40 

Den nordre delen av ravinedalen er i naturbasen som en viktig lokalitet, mens den søndre 

delen er klassifisert som lokalt viktig. I denne delen er det også registrert hekkende 

hønsehauk. Området vil sannsynligvis bli nærmere kartlagt under 2008 etter 

ekstrabevilgninger fra Fylkemannen. 


0,63 cm

41 

• 70. Edellauvskogen mellom Tronbergfjella og Bygdetunet 




GNR/Bnr.: 123/5, 91/1, 123/2 


Grunneier: Grethe Sørsdal Swift, Kari Dehli Halvorsen, Gro Overn Lindley 

Areal: ca. 60 daa 



Planstatus KPL: LNF Planstatus reguleringsplan: Ikke regulert, men i området inngår deler av 

reguleringsplan for Rv 285 Fossvegen/Lyngås 8/12 -1998. 






Slettet: og LNF- marka. 




• Støy. 

• Forurensning: Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk; skogsområde 

hvor det har vært hogstaktivitet. Ikke mulig å vurdere konsekvenser, dette vil være 

avhengig av hvilke bestemmelser/retningslinjer som blir gjort gjeldende. Omfatter stort 

skogsområde hvor det vil være meget uheldig dersom bestemmelsene hindrer 

skogsdrift, inklusiv bygging av nødvendige landbruksveier. 

• 










Formatert: Skrift: Fet

Registrert som lokalt viktig naturtype av Direktoratet for naturforvaltning. 


42

43 

• 71. Rundbråtan ravinen. 







Areal: 750daa 

Dyrket mark:,noe 





Slettet: Ja 







• Støy. 


Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. Landbruk: Stort skogområde hvor det er 

hogstaktivitet. Omfatter også noe dyrka mark. Ikke mulig å vurdere konsekvenser, dette 




forhold til arealbruken.

44 

vil være avhengig av hvilke bestemmelser/retningslinjer som blir gjort gjeldende. 

Omfatter stort område hvor det vil være uheldig dersom bestemmelsene hindrer 

skogsdrift, inklusiv bygging av nødvendige landbruksveier. Også uheldig dersom 

naturskadeutbedringer ikke kan gjennomføres. 

• 


Området er ravine med frodig or-askeskog, og er registrert i naturbasen som lokalt viktig. 

Ingen negative effekter knyttet til eventuell klassifisering som ”viktig naturområde”.. 

Landskap og grønnstruktur: 






45 

• 72. Trettekollen 










Planstatus KPL: LNF- marka. 



Slettet: 5 







• Støy. 

• Forurensning: Naturressurser; landbruk, massetak, grunnvann. 

Landbruk: Stort skogområde hvor det ofte er hogstaktivitet. Område er i tillegg 










Formatert: Skrift: Fet

46 


det vil være meget uheldig dersom bestemmelsene hindrer skogsdrift, inklusiv bygging 

av nødvendige landbruksveier. 


Det er i naturbasen kun registrert storfuglleik i Lier i tilknytning til Trettekollen. I 

forbindelse med behandling av søknad om etablering av nødmast på kollen kom det frem 

at det i området hekker flere rovfuglarter, i tillegg til nok en spillplass for storfugl, men 

disse lokalitetene ligger over kommunegrensa mot Nedre Eiker og er følgelig ikke 

registrert i Lier kommune: Fiskeørn (Vest for kollen), musvåk (Nordvest for kollen) og 

tiurleik (vestover fra toppen). Det skal også ha hekket fjellvåk i området (vest for kollen). 

Hønsehauken har gamle lokaliteter i området, men det er ikke registrert noen lokaliteter i 

naturbasen pr i dag. Området må ses i sammenheng med tilgrensende arealer i Nedre 

Eiker kommune. Skal det ha noe for seg å klassifisere området som viktig naturområde må 

dette gjøres over et større område i samarbeid med Nedre Eiker kommune. 



nummerering

Sakskart - Lier kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?