Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 ... - Fjell kommune

Fjell kommune 

Vedteken i kommunestyret 26.01.2012 

Kommunedelplan for 

idrett og fysisk aktivitet 2011 - 2018 

”Alle i aktivitet”

2 

Vedtak i kommunestyret 

Handsama i Kommunestyret - 26.01.2012: 

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 "Alle i aktivitet” vart presentert 

av Vidar Arnesen i saksordførar Elna Nybakk (SL) sitt fråvær. 

Tilråding gjort i komite for drift vart samrøystes vedteke. 

Vedtak i Kommunestyret - 26.01.2012: 

Kommunestyret godkjenner Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 

”Alle i aktivitet”. 


Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 - 2018 

“Alle i aktivitet” 

Kontaktinformasjon: 

Postadresse: Pb. 184 * 5342 Straume 

Telefon: 5509600 

Nettside: www.fjell.kommune.no 

Epost: postmottak@fjell.kommune.no 

Styringsgruppe: Komite for drift 

Sekretariat: Plan- og utbyggingssjefen 

Prosjektleiar: Hanna F. Gjesdal 

Grafisk utforming: Kjell Andersland 

Foto: Sotra Turn, Boks Klivarlag, RAN Seilforening, 

Ivar Lyslo, Kjell Andersland, Lennart Fjell

Føreord 

3 

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011- 

2018 er det femte plandokumentet innan planområdet, 

og er ein revisjon av Kommunedelplan for 

idrett og friluftsliv 2005-2008. Den nye kommunedelplanen 

har fått nytt namn og utvida planperiode. 

Visjonen for planen er: 

ALLE I AKTIVITET! 

Denne visjonen er gjenspegla i namnet på planen, og 

er eit klart svar på det nasjonale og regionale fokuset 

på folkehelsa vår. Folkehelsearbeidet er eit tverrfagleg 

”prosjekt” som inkluderar både kosthald, psykisk helse, 

fysisk aktivitet osv. Sjølve arbeidet må gjennomførast 

i samfunnet, ikkje i helsevesenet. Denne planen tek til 

orde for tilrettelegging for at folk kan vera fysisk aktiv, 

uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn. 

Det er lagt særleg vekt på tilrettelegging for eit aktivt 

friluftsliv, da dette vert rekna som eit lågterskeltilbod 

som alle kan ta del i. 

Kommunen har planar om å byggja ein fleirbrukshall 

på Straume til om lag kr. 160 mill. tidleg i plan perioden. 

Dette prosjektet vil vera økonomisk krev jande, og vil 

avgrensa kommunen sitt høve til øko nomisk bidrag i 

andre prosjekt. Med eit langt pers pektiv på planlegginga 

vonar styringsgruppa at partane likevel skal få naudsynt 

målretting og grunnlag for vidare utvikling av 

både idrettsliv og friluftsliv i kommunen. Den frivillige 

innsatsen vert viktig for å realisera planen, og planen 

tek til orde for å leggja forholda til rette for slik innsats. 

Styringsgruppa ønskjer å framheva vektlegginga av 

medverknad gjennom heile planarbeidet; det har vore 

ein svært open prosess som har gitt både idretts- og 

friluftslivsaktørane og folk flest fleire høve til å påverka 

planen sitt innhald. Presentasjonar og referat frå møtar 

i arbeidsgruppa har blitt lagt ut på kom munen si nettside 

etter kvart, og det har blitt arrangert to opne møte, 

eit på dagtid og eit på kveldstid. Folke møtet, som vart 

arrangert i april, hadde særleg fokus på uformell dialog 

for å få flest mogleg innspel. Sjølv om styrings gruppa 

skulle ønskje det kom fleire på folkemøtet, er vi særs 

nøgd med representasjonen frå dei ulike partane; frå 

skuleelvar til pensjonistar, frå idrettsråd og idrettslag 

til friluftsråd og turlag. 

Det er styringsgruppa si von at kommunedelplan 

for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 vert eit godt 

styrings verkty for utvikling på planfeltet for både, 

a dministrasjon, idretts- og friluftslivsaktørar, til det 

b este for fjellfolket. 

For styringsgruppa 

Anita Garlid Johannessen 

(saksordførar t.o.m 07.11.2011) 

Elna Nybakk 

(saksordførar f.o.m 08.11.2011) 

Planen har hatt ei politisk styringsgruppe (komité for 

drift), og Anita Garlid Johannessen (FrP) som saksordførar. 

Utforming av planteksten har i stor grad blitt 

gjennomført av ei breitt samansett arbeidsgruppe. 

Her har fagavdelingar i kommunen vore representert 

saman med representantar frå Fjell Idrettsråd, Bergen 

og Omland Friluftsråd, Barnas representant, Ungdommens 

kommunestyre, Kommunalt råd for menneske 

med nedsett funksjonsevne, Fjell eldreråd og saksordføraren. 

Målet har vore å gje planen den same 

breidda som arbeidsgruppa.

4 

Innhald 

Side 

2 Vedtak i kommunestyret 

3 Føreord 

4 Innhald 

5 Samandrag 

6 Innleiing 

Bakgrunn 

Planen som styringsverkty 

Planprosessen 

8 Status frå førre plan 

Målsetjingar i førre plan 

Kor langt ein har komen 

Langsiktige behov – Uprioritert liste fram til 2015 

10 Nasjonale, regionale og lokale føringar for planfeltet 

Statleg politikk for idrett og fysisk aktivitet 

Regionale føringar 

Kommunale føringar og strategiar 

13 Utviklingstrekk 

Folketal og samansetjing i Fjell kommune 

Aktivitetstrendar på nasjonalt nivå 

Aktivitetstrendar i Fjell 

Eliteidrett i Fjell 

16 Folkehelsearbeid og universell utforming 

Folkehelsearbeid 

Universell utforming 

Satsing på folkehelsearbeid og universell utforming i Fjell 

20 Eit regionalt perspektiv på tilrettelegging for fysisk aktivitet 

Idrett og idrettsanlegg i regionen 

Friluftsliv i regionen 

Side 

22 Organisasjonsmodell knytt til idrettsanlegg 

Modellar for oppgåve- og ansvarsdeling 

Utvikling og innføring av Fjellmodellen 

Ny fleirbrukshall og utfordringar kring MVA-reglement 

Idrett og frivillighet 

26 Fjell Idrettsråd som koordinerande aktør for idretten 

Generelt om idrettsråd 

Fjell Idrettsråd (FIR) 

Funksjonsskildring for Fjell Idrettsråd og Fjell kommune 

29 Frivillige og friluftsliv i Fjell kommune 

Utfordringar knytt til frivillig arbeid innan friluftsliv 

Tilrettelegging for frivillig arbeid 

31 Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg 

Rammer for idrett og fysisk aktivitet i Fjell kommune 

Kommunen sine økonomiske ytingar til idretten 

Nærmiljøanlegg 

Drift og vedlikehald av anlegg 

Kommunen sin framtidige rolle ved bygging av idretts- og nærmiljøanlegg 

36 Tilrettelegging for fysisk aktivitet i strandsone og utmark 

Våre naturgitte moglegheiter og kva vi har gjort til nå 

Strandsone og allemannsretten 

Utmark 

Utfordringar og satsingsområde 

Strategisk grep for satsinga på friluftsliv i Fjell kommune 

42 Tiltaksplan 2011 - 2018 

55 Vedlegg 

56 Klargjering av omgrep 

59 Referansar og kjelder 

61 Geografisk sektorinndeling av friluftslivssatsinga 

62 Nærmiljøanlegg 

63 Ordinære anlegg 

64 Oversikt anlegg 

70 Eigne notat

Samandrag 

5 

Planen startar med å stadfesta føremåla for planen, 

organiseringa og gjennomføringa av planarbeidet. 

Det vert også gjort opp status for tiltaka som vart 

prioritert i førre plan (kommunedelplan for idrett og 

friluftsliv 2005-2008). Fjell har ei ung befolkning, men 

framskrivinga syner at talet på eldre vil auka. Det vert 

viktig å halda folk friske, gje dei høve til å vera fysisk 

aktive, anten innan organisert idrett eller på eiga hand. 

Ambisjonen for planen er å svara på dei statlege, 

regionale og lokale føringane for dette plan feltet. 

Føringar knytt til idrett og friluftsliv er sjølvsagt 

sentralt, men det er òg lagt særleg vekt på folkehelse 

og universell utforming. Fysisk aktivitet har ein positiv 

effekt på folkehelsa, og det er gode argument for å ha 

eit fokus på å få dei inaktive i aktivitet. Friluftsliv vert 

rekna som eit lågterskeltilbod som gjev alle høve til å 

driva fysisk aktivitet, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå 

og sosiale tilhøve. Det vert difor lagt særleg vekt 

på tilrettelegging for aktivt friluftsliv i planperioden. 

Det interkommunale samarbeidet knytt til Regionrådet 

Vest bør nyttast også på planfeltet idrett og 

friluftsliv. Det er mykje å henta på koordinering av 

anleggsutviklinga på tvers av kommunegrensene. 

Idrettsråda i regionen har innleia dialog kring behova 

for anlegg i framtida. Det er føremålsteneleg å utvikla 

ein heil skapleg anleggsstruktur der anleggstilboda i 

kom munane utfyller kvarandre, og skapar ein region 

med god anleggsvariasjon. Også knytt til tilrettelegging 

for eit aktivt friluftsliv er det teken initiativ 

til samarbeid, m.a. i høve søknad om tilskot knytt til 

nasjonal merking og gradering av turstiar. 

idrettsanlegga vert drøfta, funksjonsskildring for Fjell 

Idrettsråd vert lagt fram, og det vert teken til orde for å 

utvikla ein frivilligheitspolitikk og styrkja Fjell frivilligsentral 

som koordinerande aktør for frivillig innsats 

knytt til friluftslivet. 

Idretts- og nærmiljøanlegg har ein sentral plass i 

tilrette legginga av idrett og fysisk aktivitet. Dei to 

anleggstypane skil seg frå kvarandre ved at idrettsanlegg 

er større, kostnadskrevjande anlegg knytt til 

organisert idrett, medan nærmiljøanlegg er mindre 

kostnadskrevjande, ålment tilgjengelege og knytt til 

eigenorganisert aktivitet. Byggjeaktiviteten har vore 

stor dei siste 10-15 åra, og ein ser no trong for å auka 

innsatsen på vedlikehald og rehabilitering av anlegg. 

Med bygging av fleirbrukshall på Straume, har ballidrettane 

gode tilhøve, medan aktivitetar i vekst, t.d. 

turn og klatring har trong for meir tilpassa anlegg. 

Planen tek elles til orde for fleire aktivitets- og aldersnøytrale 

nærmiljøanlegg, plassert ved skular, bustadfelt 

og idrettsanlegg 

Denne planen legg særleg vekt på tilrettelegging 

for fysisk aktivitet i strandsone og utmark (friluftsliv). 

Knytt til folkehelsearbeidet vert friluftsliv vurdert som 

eit lågterskeltilbod, eigna for å få inaktive i aktivitet, 

og for å utjamna sosiale helseskilnadar. Naturen i Fjell 

gjev gode føremon for å vera aktiv, både på land og 

til sjøs. Vakker strandsone og eit godt utvikla nett av 

turstiar, bør bli gjort endå meir tilgjengeleg gjennom 

fysisk tilrettelegging og god informasjon. 

Innsats frå idrettslag og frivillige aktørar (grendalag, 

velforeiningar, turlag osv.), vil vera avgjerande for 

realiseringa av tiltaksplanen i denne planen. For å sikra 

eit godt samarbeid mellom kommunen og frivillige 

aktørar, både innan idretten og friluftslivet, tek planen 

initiativ til å gjera rolle- og ansvarslinene tydlegare 

i høve idrettsanlegga og idrettslaga, Fjell Idrettsråd 

og andre frivillige aktørar. Organisasjonsmodell for

6 

Innleiing 

B akgrunn 

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 

2011–2018 er ein revisjon av kommunedelplan for 

idrett og friluftsliv 2005–2008. Dette er det femte 

plandokumentet innan planområdet. Planlegginga 

på feltet er noko på etterskot i høve behova. Gjennom 

denne kommunedelplanen får Fjell kommune eit oppdatert 

planverkty som speglar dagens situasjon og 

framtidige behov og ønskje. 

Planen er tematisk og har status som kommunedelplan 

innanfor samfunnsplanlegginga etter plan- og 

bygningslova, men utan heimel til areal disponeringar. 

I den grad det er naudsynt vil ein i dette plan arbeidet 

kunna gje tilrådingar om arealdisponeringar til 

kommune planen sin arealdel. Staten krev at kommunane 

har utarbeida ein eigen plan for å kunna 

søkja statlege spelemidlar. Styresmaktene har i denne 

saman heng også innført minstekrav til innhald i 

planen (V-0798B). 

Planen som styringsverkty 

Kommunedelplanen skal vera eit over ordna politisk 

styringsdokument der samfunns messige behov vert 

avdekkja, og der ein set mål og vedtek løysingar for 

området på kort og lang sikt. Kommunedel planen er 

òg eit utgangspunkt for rådmannen sitt administrative 

arbeid og forvalting av oppgåver innan områda idrett 

og fysisk aktivitet. Såleis vil planen vera styrande for 

samarbeidet mellom kommunen og dei frivillige organisasjonane. 

Planen skal m.a. sikra: 

• sterk kommunal styring av anleggsutbygginga 

• klar politisk prioritering på planfeltet 

• riktige mål og vegval 

• tydelege rolle- og ansvarsliner i høve idrettslaga, 

Fjell Idrettsråd, og andre frivillige lag og 

organisasjonar 

• grunnlag for å kunna søkja spelemidlar til friluftsføremål, 

idrettsanlegg osv. 

P lanprosessen 

Arbeidet med denne planen starta opp i august 

2010 med utarbeiding av planprogram som gjorde 

greie for føringar, tematisk omfang av planen, 

organisering og arbeidsopplegg. Kommunen 

varsla samstundes planoppstart. Planprogrammet 

vart utarbeida av administrasjonen og handsama i 

kommune styret 28. oktober 2010. Planprogrammet 

var så på høyring i seks veker f.o.m. 1. november 2010. 

Organisering av planarbeidet 

I planprogrammet vart det drøfta to moglege 

organiseringar av planarbeidet. Kommunestyret 

vedtok å nytta komité for drift som styringsgruppe, 

og å etablera ei arbeidsgruppe med elleve representantar 

frå m.a. kommuneadministrasjonen, idrett og 

friluftsliv. Tabellen til høgre viser korleis planarbeidet 

har vore organisert. 

Arbeidsgruppa for planen har vore stor og breitt 

saman sett , med mange ulike interesser representerte. 

Sjølv om dette har gjort arbeidet krevjande, har ein von 

om at planen har fanga opp alle dei ulike interessene, 

og slik får brei legitimitet hjå dei som skal nytta planen 

for å utvikla både idretten og friluftslivet i kommunen. 

Planarbeidet 

Planarbeidet har vore prega av ein tett og hektisk planprosess 

med ei stor og engasjert arbeidsgruppe. Sjølve 

planarbeidet tok til i januar 2011. Det første møtet i 

arbeids gruppa fann stad 11. januar. Arbeids gruppa 

har hatt totalt 6 møte, samt eit ope samarbeidsmøte 

på dagtid og eit folkemøte på kveldstid. 

Arbeidsgruppa har hatt ansvaret for å gjennomføra 

naudsynte utgreiingar og arbeida fram inn haldet 

i planen. På temamøta har arbeidsgruppa m.a. 

gjennom ført enkel behovsanalyse og på den måten 

lagt premissane for planteksten. Ein har nytta både 

gruppearbeid og plenumsdebattar som arbeidsmetode. 

Ved fleire høve er det henta inn ekstern kompetanse, 

mellom anna frå Hordaland fylkeskommune 

Organisering av planarbeidet 

Styringsgruppe 

Saksordførar 

Planeigar 

Sekretariat 

Arbeidsgruppa 

Komité for drift 

Anita Garlid Johannessen og Elna Nybakk 

Servicetorgsjefen 

Plan- og utbyggingssjefen v/samfunnsplan 

1 representant for Servictorgsjefen 

(Lasse Bolstad/Lillian Torsvik) 

1 representant for Kultursjefen (Lennart Fjell) 

1 representant for Helsesjefen (Terje Handal/ 

Liv Møen) 

1 representant for Eigedomssjefen (Atle Justad/Arne 

Monsen) 

1 representant for barna v/Margun Landro 

2 representantar for Fjell Idrettsråd 

(Kristine Lundekvam og Oddleiv Humlestøl/ 

Jan Helge Halleraker) 

1 representant for Bergen og Omland friluftsråd 

(Åge Landro) 

1 representant for Kommunalt råd for menneske 

med nedsett funksjonsevne 

(Gunnar Angeltveit) 

1 representant for Fjell eldreråd 

(Ole Konrad Ekerhovd/Knut Miland) 

1 representant for Ungdommens kommunestyre 

(Gro Elise Fardal)

7 

og Hordaland Idrettskrets. Det er også blitt haldt møte 

kring særskilte tema med dei berørte partane, t.d. Fjell 

Idrettsråd om funksjonsskildring og organisasjonsmodell 

for idrettsanlegga. 

Saksordførar har delteke på møta i arbeidsgruppa og 

har hatt ansvar for å halda styringsgruppa orientert 

om framdrifta i planarbeidet. 

Omsynet til medverknad frå partar har stått sentralt 

i arbeidet, og sekretariatet har teke imot innspel 

gjennom heile planprosessen. Midt i utarbeidinga av 

tiltaksplanen for planen vart det invitert til ope folkemøte 

(april 2011). Her vart utkast til plan og tiltaksplan 

presentert, før tre kvarter ”minglepause” gav dei frammøtte 

høve til uformell prat med representantar frå 

arbeidsgruppa, og utfylling av eit skjema for innspel. 

Føremålet var å få så mange innspel som mogleg, for 

så å vurdera og eventuelt innarbeida dei i planen før 

den vart sendt på høyring. 

Møte i planperioden 

Møte Dato Tema 

Arbeidsgruppa 11.01.2011 Oppstartmøte 

Ope samarbeidsmøte 02.02.2011 Nasjonale, regionale og lokale føringar på planfeltet 

Arbeidsgruppa 08.02.2011 Rolle- og ansvarsdeling knytt til idretts- og friluftslivsaktørar 

Arbeidsgruppa 22.02.2011 Behovsanalyse - Friluftsliv 

Arbeidsgruppa 08.03.2011 Behovsanalyse – Idretts- og nærmiljøanlegg 

Arbeidsgruppa 22.03.2011 Framlegg til Tiltaksplan 

Styringsgruppa 05.04.2011 Saksordførar orienterte 

Ope folkemøte 07.04.2011 Tema i planen, framlegg til tiltaksplan og innspel 

Styringsgruppa 10.05.2011 Drøfting/prioritering av Tiltaksplan 

Arbeidsgruppa 11.05.2011 Oppsummering og evaluering av planarbeidet 

Styringsgruppa 06.06.2011 Vedtak om å sende planutkast på høyring 

Styringsgruppa 08.11.2011 Vurdering av høyringsinnspel 

Styringsgruppa 06.12.2011 Innstilling om godkjenning av planframlegg 

Kommunestyret Januar 2012 Planen vert endeleg vedteken

8 

Status frå førre plan 

Målsetjingar i førre plan 

Kommunedelplan Idrett og friluftsliv 2005-2008 

hadde eit tydeleg fokus på idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. 

Visjonen for førre plan var: 

Fjell kommune skal leggja forholda til rettes slik at flest 

mogleg av innbyggjarane, særleg barn og unge, skal 

kunna driva idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. 

Fire mål vart definerte med tilhøyrande tiltak: 

• Mål 1: Byggja idrettsanlegg etter behov – til rett 

tid – på rett stad 

• Mål 2: Betra barn og unge sine føresetnader for å 

driva med leik og fysisk aktivitet i skulen og 

nærmiljøa 

• Mål 3: Styrkja tilrettelegginga for at heile befolkninga 

skal kunna driva eit enkelt friluftsliv 

• Mål 4: Fokusera på driftsrammene til idrettslaga 

Kor langt ein har komen 

Store delar av tiltaksplanen i førre plan er 

gjennomført. Nokre punkt knytt til storhall og fleirbrukshall 

på Litlesotra er lagt inn i planane for vidare 

utvikling av Straume Idrettspark. Vidare er nokre tiltak 

knytt til frivillige organisasjonar ikkje gjennomført. 

Kom munen sitt arbeid med turstiar og badeanlegg 

er godt i gang, men det er framleis oppgåver som må 

følgjast opp, t.d. behov for etablering av parkeringsplassar 

i nærleiken av visse rekreasjonsområde. 

Mål 1: Byggja idrettsanlegg etter behov – til 

rett tid – på rett stad 

Sjå tabell til høgre. 

Tiltaka klubbhus for Sotra Sportsdykkarklubb og 

ridehall /stall på Møvika er ikkje gjennomført, men er 

lagt inn på nytt i kommunedelplan for idrett og fysisk 

aktivitet 2011-2018. 

Mål 2: Betra barn og unge sine føresetnader 

for å driva med leik og fysisk aktivitet 

i skulen og nærmiljøa 

Førre plan la vekt på m.a. samordning av tiltaksplan 

for nærmiljøanlegg med behova for utvikling av uteområda 

i Skulebruksplanen 2000-2003. Planen hadde 

ei liste med fire spesifiserte og tolv uspesifiserte nærmiljøanlegg 

knytt til skule og bustadområde. Planen 

tok ikkje stode til lokalisering av nærmiljøanlegga, 

då dette er ei årleg politisk oppgåve i samband med 

fordeling av kommunale løyvingar og handsaming av 

spelemidlar. 

Om lag 10 nærmiljøanlegg vart etablert i førre planperiode, 

der mange av desse var knytt til skular. 

I dag er det 98 registrerte nærmiljøanlegg i Fjell 

(www.idrettsanlegg.no). 

Mål 3: Styrkja tilrettelegginga for at heile 

befolkninga skal kunna driva eit enkelt 

friluftsliv 

Planen la opp til merking og skilting av 3-4 tur løyper, 

sikring av ei rekkje badeplassar, samt øyremerke tilskot 

til vøling av eigedomen på Hissøyna. Både kommunen 

og Bergen og Omland Friluftsråd har lagt ned mykje 

arbeid knytt til tiltaka, og fleire område er framleis 

under arbeid. 

Frå kommunen si side er det særleg lagt ned mykje 

arbeid knytt til Nordsjøløypa, m.a. for å få på plass 

avtalar med grunneigarane, og rydding og merking av 

løypa. 

Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) har gjennom 

dei siste åra rehabilitert huset og eigedomen på 

Hissøyna. Prosjektet er ressurskrevjande og har vore 

BOF sitt prioriterte innsatsområde i planperioden. 

Når kystledhuset står ferdig rehabilitert, ønskjer BOF 

å vidare utvikla Hissøyna til ein læringsarena for barn 

og unge innan kystkultur, naturvern og fysisk aktivitet. 

Handlingsprogram 2004 -2008. Ordinære anlegg 

Anlegg 

Status 

Bildøyhallen, rehabilitering (Fjell kommune) Ferdig 

Idrettshus / klubbhus (Båtlaget RAN) Ferdig 

Kunstgrasbane, Ågotnes (Fjell kommune) Ferdig 

Liten idrettshall, Knappskog (Fjell kommune) Ferdig 

Lysanlegg KI (IL Øygard) Ferdig 

Lysanlegg KII ( IL Øygard) 

Ferdig 

Terapibasseng (Fjell kommune) Ferdig 

Kunstgrasbane, Skålvika 

(Fjell kommune/IL Nest-Sotra) 

Ferdig 

Stall, Møvika (Sotra trav og hestesportlag) Ikkje gjennomført 

Liten kunstgrasbane, Skålvika (Fjell kom./ 

IL Nest-Sotra) 

Ferdig 

Idrettshus / klubbhus (Sotra dykklubb) Ikkje gjennomført 

Bowlinganlegg, Møvika (Fjell-ly) Ferdig 

Ridehall, Møvika (Sotra trav og 

hestesportlag) 

Kunstgrasbane, Foldnes (Foldnes IL) Gått ut 

Ikkje gjennomført

9 

I planperioden er det gjennomført kartlegging av 

turløyper, samt utbetra våtstrekningar. Det er også 

produsert eit felles turkart for dei tre kommunane 

Fjell, Sund og Øygarden, som er til sals i rådhuset og i 

butikkar i området. 

Mål 4: Fokusera på driftsrammene til idrettslaga 

Førre plan tok til orde for å følgja opp dei nye vedtekne 

kommunale tilskottsordningane til ålment kultur- og 

fritidsarbeid, noko som er innarbeida i dagens praksis. 

Ein har også følgt opp planen med omsyn til å stilla 

kommunale idrettsanlegg til disposisjon for lokale 

idrettslag til ordinært lagarbeid. 

Langsiktige behov – Uprioritert liste 

fram til 2015 

Punkta om storhall og fleirbrukshall på Litlesotra er lagt 

inn i planarbeidet kring utvikling av Straume Idrettspark. 

Kommunestyret vedtok 26.08.2010 å realisera 

fleirbrukshallen i Straume Idrettspark snarast. Fjell 

kommune er byggherre og eigar av tomt og hall, og 

hovudansvarleg for finansieringa. Sotra Sportsklubb 

vert ein viktig samarbeidspartnar for realiseringa av 

hallen. Sportsklubben overfører tomta vederlagsfritt 

til kommunen og tek også del i finansieringa elles. 

Langsiktige behov - uprioritert liste fram til 2020 

Anlegg 

Storhall, Litlesotra 

Kunstgrasbane, Bildøyna 

Ridesti, Møvika 

Lysanlegg grasbane, KIII – IL Øygard 

Klubbhus, Ågotnes 

Status 

Planarbeid pågår 

Ikkje gjennomført 




18 hol golfanlegg, privat anlegg Byggetrinn 1: 

9-holsbane er ferdig 

Symjeanlegg 

Garderobeanlegg, Skålvika 

Fleirbrukshall, Litlesotra / Brattholmen 

Politisk vedtak: 

ikkje aktuelt 


Planarbeid pågår 

Når denne planen går i trykken er anbodsrunden for 

bygging av hallen avslutta. Byggjestart er rekna til 

nyåret 2012.

10 

Nasjonale, regionale og lokale føringar for planfeltet 

Statleg politikk for idrett og fysisk 

aktivitet 

Grunngjevinga for statleg medverknad og støtteordningar 

til idrett og fysisk aktivitet er knytt til 

eigen- og nytteverdien av idrett og fysisk aktivitet. 

Nytteverdien er særskild knytt til førebyggjande 

helsearbeid. Det finst ei rekkje statlege dokument 

som peikar på viktigheita av idrett, fysisk aktivitet 

og friluftsliv, og som er retningsgjevande for det 

kommunale arbeid og prioriteringar på området. 

På idrettsfeltet er idrett og fysisk aktivitet for alle utheva 

som den overordna visjonen for statleg idrettspolitikk. 

Staten si oppgåve er først og fremst å sørgja 

for best mogleg rammevilkår for den medlemsbaserte 

idretten, men også å leggja til rette for eigenorganisert 

fysisk aktivitet og trening. I St.meld. nr. 14 (1999- 

2000), Idrettslivet i endring gjev departementet uttrykk 

for at det ikkje berre er organisert idrett som har 

rett til offentleg støtte. Alle skal få moglegheit til å driva 

idrett og fysisk aktivitet tilpassa den lokale aktivitetsprofilen, 

men barn og unge er primære målgrupper. 

Gjeldande friluftslivspolitikk legg til grunn at friluftsliv 

er eit velferdsgode som skal sikrast og fordelast 

jamt i befolkninga. I St.meld.nr. 39 (2000-2001), 

Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet vert 

det sett fokus på friluftslivet si evne til å skapa god 

livskvalitet, auka trivsel, betre folkehelsa og ei berekraftig 

utvikling. Dei viktigaste nasjonale måla er å 

sikra allemanns retten og naturområde, utvikla samanhengande 

grøntområde, samt oppretthalda gode 

aktivitetstilbod til barn og unge. 

I høve folkehelseperspektivet i denne planen får 

St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreforma. 

Rett behandling – på rett sted – til rett 

tid tyding for planarbeidet, då den skildrar satsing på 

førebygging som ein viktig del av ei ny framtidig kommunerolle. 

Med samhandlings reforma foreslår regjeringa 

ei auka satsing på førebyggjande helse arbeid i kommunane, 

og å tildela kommunane midlar til oppfølging 

av reforma. I 2011 vert reforma for alvor sett i gong 

med regjeringa sitt framlegg til Nasjonal helse- og 

omsorgsplan, Lov om kommunale helse- og omsorgstenestar 

og Lov om folkehelse. 

Også Plan- og bygningslova tek i vare eit folkehelseomsyn 

og bidreg til å forankra folkehelsearbeid 

i plan- og styringsdokument. All planlegging etter 

denne lova skal fremja befolkninga si helse og motverka 

sosiale helseforskjellar. 

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, 

Sammen for fysisk aktivitet, framhevar viktigheita 

av fysisk aktivitet for befolkninga si helse og trivsel. 

Planen ser på fysisk aktivitet i eit større perspektiv enn 

før. Auka fysisk aktivitet og betre folkehelse skal bli 

nådd gjennom ein samla strategi som omfattar tiltak 

på fleire samfunnsområde, m.a. i barnehage, skule, 

arbeids plass, transport, nærmiljø og fritid. 

Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova har 

som føremål å fremja likestilling og likeverd. Ein skal 

sikra alle, uavhengig av funksjonsevne, like moglegheiter 

og rettar til samfunnsdeltaking, og hindra 

diskriminering på bakgrunn av nedsett funksjonsevne. 

Plikta til universell utforming av offentlege bygg og 

anlegg er heimla i § 9 Plikt til generell tilrettelegging 

(universell utforming). 

I St.meld. nr. 39 (2006-2007), Frivillighet for 

alle, vert det sett fokus på omfanget og tydinga 

av det frivillige arbeidet innan den organiserte 

idretten. Frivilligheitsmeldinga understrekar at 

frivillig sektor yt uvurderlege bidrag til samfunnet 

gjennom teneste produksjon og omfattande frivillig 

innsats. Den viktigaste verdien i frivillig sektor ligg i 

organisasjonane sine bidrag til den enkelte sin livskvalitet, 

gjennom medverknad til gode oppvekstmiljø, 

møtestader, inkludering, opplæring, meinings danning 

og demokrati bygging. Heile 58 % av befolkninga 

deltek i frivillig innsats, og 80 % er medlem i ein eller 

fleire organisasjonar.

11 

Regionale føringar 

Hordaland fylkeskommune har ei sentral rolle 

som regional utviklar og har det regional politiske 

ansvaret for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 

Kommune delplanen for idrett og fysisk aktivitet 

2011-2018, står i samanheng med aktivitets- og 

anleggs politikken som vert skissert i fylkesdelplanen. 

Gjeldande fylkesdelplan er Fylkesdelplan 2008- 

2012, Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, Aktiv 

kvar dag. Denne er retningsgjevande for arbeidet 

med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fram mot 2013. 

Hovudmålet er at flest mogleg skal kunna vera aktiv 

kvar dag, nært der dei bur. Prioriterte satsingsområde 

i perioden er: 

• Partnarskap for folkehelse 

• Tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 

• Anlegg for idrett og friluftsliv 

Folkehelse er eit satsingsområde som er høgt prioritert 

både nasjonalt og på fylkesnivå. Handlingsprogram 

for folkehelse 2010–2011 tek til orde for at folkehelseperspektivet 

må inn i alle relevante kommunale 

planar. Tiltaksplanen skisserer fire prioriterte arbeidsoppgåver: 

• Styrking og vidareutvikling av partnarskap for 

folke helse i Hordaland 

• Samordning og utvikling av folkehelsearbeidet i 

eiga tenesteyting 

• Utføra kunnskapsoppsummering om hordalendingane 

sin helsetilstand og faktorar som har 

innverknad på den 

• Utvikling av plan for folkehelsearbeidet i Hordaland 

Hordaland fylkeskommune la planprogram for ny 

regional plan for folkehelse ut på høyring våren 2011. 

Den overordna målsetnaden i Fylkesdelplan 2006– 

2009, Deltaking for alle - universell utforming, 

er at alle skal kunna delta i samfunnet på like vilkår. 

Planen legg fram fleire strategiar for å nå målet, m.a. 

ved at: 

• Alle nye offentlege bygg, anlegg og opp arbeidde 

uteområde i Hordaland skal vera universelt 

utforma frå og med 2009 

• Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde 

uteområde i Hordaland skal ha universell 

utforming frå og med 2019 

• All infrastruktur for samferdsle i Hordaland skal ha 

universell utforming 

• Det skal vera universelt utforma turløyper i kvar 

region/destinasjon 

Kommunale føringar og strategiar 

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 

2011 - 2018 er samordna med eksisterande plandokument 

og politiske vedtak i Fjell kommune. 

I tiltredingserklæringa for koalisjonen mellom FrP, H, 

KrF i Fjell for kommunestyreperioden 2007-2011, tek 

partia til orde for at ”kommunen sine naturgjevne 

føresetnadar for kystkultur og friluftsliv skal utnyttast 

og vidareutviklast. Friluftsområda i Fjell skal få betre 

tilgang ved å byggja ut fleire turstiar. Så langt det 

er praktisk/økonomisk mogleg skal desse tiltaka ha 

universell utforming. Eigna badeplassar, båtvikar, turområde 

og friområde ved sjøen og på fjell partia i kommunen 

skal løysast inn og leggjast til rette.” 

I tiltredingserklæringa for same koalisjon i Fjell 

(kommune styreperioden 2011-2015), vert det også 

teke til ordet for å arbeida for ein driftsform av alle 

idrettsanlegg som sikrar likskap mellom laga, og å sikra 

tilbodet for ungdom som ikkje tek del i organiserte 

fritids aktivitetar t.d. med planlegging av skaterampe 

på Straume eller Ågotnes.

12 

Tiltaka i Handlingsprogram 2011-2014 for Fjell 

kommune speglar gjeldande planar i kommunen, 

der i blant førre plan for idrett og friluftsliv. I høve 

områda idrett og friluftsliv vert det lagt opp til å 

styrkja folke helsearbeidet gjennom å planleggja 

tiltak og inngå partnarskapsavtale med Hordaland 

fylkes kommune. Det skal også bli lagt til rette for 

auka bruk av eksisterande turløyper i tråd med helsefaglege 

tilrådingar, gjennom å oppdatera turkart og 

tur skildringar på kommunen si heimeside, og vidareutvikla 

skilting og informasjon i eksisterande turløyper. 

Kommuneplanen sin arealdel 2007- 

2018 er kommunen sitt fremste arealpolitiske 

styrings verkty, og legg rammene for den langsiktige 

utviklinga av kommunen. Dette set 

overordna rammer for den fysiske og framtidige lokaliseringa 

av m.a. anlegg, løypetrasear og friluftsområde. 

Kommunedelplan for Straume 2005-2018 vil 

vera styrande for utviklinga på Straume, og eit kommunalt 

verktøy for framtidig satsing og forvalting. 

Planen avklarar framtidig arealbruk i området. Det 

vert sikra betre tilgjenge for alle brukar grupper 

ved at planen legg opp til eit nettverk av gang- og 

sykkelvegar (Straume mila) gjennom heile planområdet, 

med god kontakt med sjøen, friområda, 

leikeareal og sentrum. Planen slår fast at bygg 

og løypetrasear skal vere universelt utforma. 

Ei sentral målsetjing i Kommunedelplan for kultur 

2007-2010, Mellom by og hav, er å leggja til rette 

for opplevingar og aktivitetar knytt til kyst kulturen 

og naturen. Dette kan til dømes vera tilrette legging 

for ekstremsport, og å etablera ei effektiv og godt 

marknadsført ”opplevingsbussrute”. Ein tenkjer seg ei 

direkte rute frå Bergen til naturaktivitetar i regionen. 

I planen vert det lagt vekt på det store potensialet 

for utviding av naturbaserte aktivitetstilbod. 

Strategisk næringsplan for Fjell 2004-2007 framhevar 

tilbod innan aktivitetar, kultur og kjelder til oppleving 

som ein stadig viktigare føresetnad for ei positiv 

utvikling i næringslivet, og som eit direkte innsatsområde 

for å skapa ny næringsverksemd. 

Energi-, miljø- og klimaplan 2009-2012 legg 

føringar for korleis ein skal ta hand om eit heilskapleg 

miljøperspektiv i anleggs utbygging. 

Det vert også lagt opp til ei satsing på samanhengande 

gang- og sykkelvegar, og betre tilrettelegging 

av parkeringsplassar og turvegar. 

Sentrale strategiar i Helse, sosial og omsorgsplan 

2008-2011 er å styrkja folkehelse arbeidet 

og helseførebygginga blant vaksne og eldre. 

Kommunen skal delta i regionale folkehelseprosjekt, 

og auka fokuset på rehabilitering og habilitering. 

Dei økonomiske rammetilhøva i kommunen legg 

klare føringar for kommunen si rolle i utviklinga av 

idrett og friluftsliv i planperioden. Kommunen har 

planar om å byggja ein fleirbrukshall på Straume 

tidleg i plan perioden, og dette er ei stor investering. 

Hovud prinsippet vert difor at utbygging og kostnadskrevjande 

tilrettelegging i stor grad må bli finansiert 

av private og/eller eksterne aktørar.

Utviklingstrekk 

Folketal og samansetjing i Fjell 

kommune 

Fjell kommune er i kontinuerleg vekst og utvikling. 

Ved byrjinga av 2011 budde det 22 220 menneske 

i kommunen. Folkeveksten i 2010 var på 397 nye 

inn byggjarar. 

Om ein ser på bustadutviklinga i kommunen kan ein 

venta seg størst vekst i befolkninga på Litlesotra og 

Ågotnes. På lengre sikt kan også Bildøy forventa stor 

vekst. Det er også verdt å merka seg veksten i bygdene 

Skålevik, Ulveset, Kolltveit og Bjorøy. 

Målet for bustadutviklinga, særleg på Straume og 

Bildøy, er å skapa auka variasjon i bygningsmassen. 

Ein kan dermed venta seg ein større variasjon i alderssamansetting 

også. Tilrettelegging for fysisk aktivitet 

må difor vera retta mot ulike aldersgrupper. 

Fjell kommune har ei ung befolkning, med 4403 barn 

mellom 0-12 år, og 2643 ungdomar mellom 13-19 

år. Framskrivingar av befolkningsstrukturen viser at 

auka i talet på barn og unge vil flata ut, medan aldersgruppa 

67 år og over, vil auka med ca. 77% innan 

2020 (kjelde: www.ssb.no). Inaktivitet er definert av 

Helse direktoratet som ein av dei største trugslane 

mot folke helsa. Ambisjonen er å leggja til rette for at 

alle, uansett alder, skal ha moglegheit til å driva fysisk 

aktivitet. 

Aktivitetstrendar på nasjonalt nivå 

Ein rapport frå Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 

viser at berre 20% av vaksne tilfredsstiller dei norske 

anbefalingane for fysisk aktivitet, som er minimum 

30 minuttar med dagleg moderat aktivitet. Undersøkinga 

viser vidare at 76% av fysisk inaktive vaksne 

ønskjer å koma i gang med regelmessig fysisk aktivitet. 

Utfordringa er å leggja til rette for at desse kjem i gang 

med trenings- eller mosjonsaktivitetar. 

Når det kjem til barn og unge viser undersøkinga at 

91% og 54 % av høvesvis 9 og 15-årige gutar og 75 % 

og 50 % av høvesvis 9 og 15-årige jenter, tilfreds stiller 

dei norske anbefalingane for fysisk aktivitet; minst 

60 minuttar kvar dag med moderat nivå. Gutane er 

15 % meir aktive enn jentene, og 9-åringer er 43 % 

meir aktive enn 15-åringane. Berre halvparten av 

norske 15-åringar tilfredsstiller anbefalingane. Det er 

ingen kjent biologisk årsak som kan forklara dei store 

kjønns- og aldersforskjellane i fysisk aktivitetsnivå 

blant barn og unge. Korleis vi stimulerer og tilrettelegg 

for fysisk aktivitet kan sannsynlegvis forklara ein 

del av forskjellane. 

Samanliknbare studium viser at nordmenn er meir 

med i organisert fysisk aktivitet, men generelt mindre 

aktive enn befolkninga i andre europeiske land. 

Like vel er tendensen at talet på inaktive vert redusert, 

medan talet på dei som er moderat aktiv stig. I løpet av 

perioden 1985-2009 har befolkninga auka sin fysiske 

aktivitet i fritida. 

Vidare viser data frå Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 

at det er fleire i den yngste aldersgruppa, under 25 år, 

som tilfredsstiller helsekravet til fysisk aktivitet, medan 

i dei eldre aldersgruppene frå 25 år og oppover er 

små forskjellar. Tidligare var det færre kvinner som 

tilfredsstilte helsekravet til fysisk aktivitet, men i 2009 

var det ikkje forskjellar knytt til kjønn. Forskjellar knytt 

til bustad er heller ikkje av betydning. Det er omtrent 

same tal som tilfredsstiller helsekravet anten ein bur 

i by, tettstad eller land. Ein ser klare forskjellar knytt 

til sosial klasse når det gjeld dei som tilfredsstiller eit 

helse krav til fysisk aktivitet, der særskilt den øvste 

sosiale klassen trenar mest. 

Når det kjem til kva typar aktivitet folk driv med viser 

figur 3 at friluftsaktivitetar er klart mest utbreitt. Heile 

74,6 % av befolkninga driv med friluftsaktivitetar 

minimum ein gong i månaden. Fotball er i ein særstilling 

både i media og når det gjeld oppslutnad blant 

Folkemengde i Fjell kommune 1. januar 2011 

Utvikling i aktivitetsnivå over tid 

Kva type aktivitet folk driv med 

13

14 

barn og unge, men for befolkninga i sin heilskap er 

fotball ein relativt beskjeden aktivitet. 

I forhold til kjønn dominerer menn i dei fleste 

aktivitetane. Særskilt gjeld dette fotball, løpstrening 

og vektløfting/kroppsbygging. Kvinner har derimot 

langt større andel av aktive i gymnastikk og dans. 

Dei aller fleste aktivitetar har søkkande oppslutning 

med aukande alder. Det er nokre få unntak der oppslutninga 

stig med aukande alder. Dette gjeld dei store 

friluftslivsaktivitetane ”fotturar i skog/ mark”, ”skiturar 

i skog og fjell”, og ”fotturar på fjell og vidde”. Også 

”dans” og ”gymnastikk” har stigande oppslutnad med 

aukande alder. 

Det har skjedd ei endring i treningsmønsteret til den 

norske befolkninga når det kjem til kva treningstilbod 

dei nyttar. I rapporten frå Nasjonalt råd for fysisk 

aktivitet, er tilboda delt inn i tre kategoriar; ”idrettslag” 

(som også inkluderar bedriftsidrettslag), ”privat 

trenings tilbod” og ”eigenorganisert trening”. 

Det er desidert flest som driv ”eigenorganisert” fysisk 

aktivitet, og auka i perioden frå 1989 til 2009 har vore 

markant. I 1989 hadde ein av fem ”idrettslag” som sin 

vanligaste treningssamanheng, medan ein av seks var 

fysisk aktiv i ”privat tilbod”. I 2009 var biletet snudd; ein 

av fem hadde ”privat tilbod” som vanligaste treningssamanheng, 

medan ein av seks nytta ”idrettslag”. 

Aktivitetstrendar i Fjell 

Det er mykje som tydar på at fjellfolket følgjer 

dei nasjonale trendane. Også her er treningssenter 

svært populært, og dette er ei veksande trend blant 

både ungdom og vaksne. Sprek og Blid opna treningssenter 

på Straume i 2004. Senteret hadde då rundt 900 

medlemmer, og har opplevd ei jamn auke i medlemstalet 

(kjelde: Sprek og blid, Straume). I dag har Sprek 

og Blid sine senter på Straume og Ågotnes i underkant 

av 5000 medlemmer frå heile Sotra/Øygarden. I januar 

2011 trena kvart medlem i snitt 1 gang per veke. 

Alders grensa på Sprek og Blid er 13 år. 

Når det kjem til bedriftsidrett viser tal frå idrettsregistreringa 

til Hordaland bedriftsidrettskrets at 

det var 7 registerte lag i Fjell kommune i 2009, med 

2150 medlemmer. Dette inkluderer alle tilsette der dei 

har bedriftsidrettslag. Dei 7 laga har også registrert 

aktivitetar og aktive medlem som viser 418 aktive 

kvinner og 173 aktive menn. 

I følgje Hordaland Idrettskrets si idrettsregistrering 

2010 har Fjell Idrettsråd (FIR) 35 aktive medlemslag. 

Av desse har 25 lag og klubbar registrert sin medlemsbase, 

og har til saman 7015 medlemmer (ikkje alle 

er aktive utøvarar). Tabellen til høgre viser alders- og 

kjønnsfordelinga blant medlemmene i FIR. 

Det er barn i aldersgruppa 6-12 år som er mest aktive 

i idrettslag, og ein ser eit markant fråfall i ungdomsgruppa 

13-19 år, og eit endå større fråfall i kategorien 

unge vaksne frå 20-25 år. 

Ut i frå tal frå medlemsbasen ser vi at dei tradisjonelle 

ballidrettane fotball og handball er svært populære 

blant alle aldersgrupper og begge kjønn. Andre 

idrettar som utmerkar seg med høge medlemstal er 

turn, golf og segling. 

Fjell har naturgitte føresetnadar for å driva eit aktivt 

friluftsliv, kanskje særleg aktivitetar som klatring og 

padling. Begge desse aktivitetane er i veks med både 

regionale og nasjonale utøvarar. Klatremiljøa i og 

kring Fjell har etablert mellom 700-800 klatreruter 

i regionen. I høve padling vert det stadig utvikla nye 

padleløypar og kart, der i blant Nordsjøåra, som er eit 

Uoffisielle medlemstall Fjell idrettsråd 2010 

Alder Jenter Gutar Totalt 

0-5 136 77 213 

6-12 1156 1338 2494 

13-19 720 943 1663 

20-25 163 241 404 

26- 684 1557 2241 

Totalt 2859 4156 7015 

Kjelde: Hordaland Idrettskrets

15 

interkommunalt samarbeid for merking og gradering 

av padleløyper. 

Eliteidrett i Fjell 

Norges idrettsforbund, idrettskrinsane, idrettsråda 

og kommunane har eit særleg ansvar for å 

leggja til rette for det ein gjerne kallar breiddeidretten. 

Dei einskilde særforbunda har ansvar for den 

prestasjons orienterte delen av idretten og tilhøyrande 

konkurranse verksemd. Særforbunda og Olympiatoppen 

har ansvar for å leggja forholda til rette for ei 

planmessig satsing mot det høgste nasjonale og internasjonale 

nivå. 

Eit godt utvikla og inkluderande aktivitetstilbod 

(breiddeidrett), er ein føresetnad for utvikling av 

toppidrettsutøvarar, og det er knytt til breidda at 

kom munen i fyrste omgong kan bidra. Det er likevel 

viktig at kommunen er ein medspelar for topp idretten 

i kommunen og ikkje ei motspelar. Toppidretts utøvarar 

er gode rollemodellar og motivatorar for barn og unge 

som driv idrett, og kan slik vera ei motverkande kraft 

når utøvarar vurderar å slutta. Utanfor kommunegrensa 

er toppidrettsutøvarar gode ambassadørar og 

omdømebyggjarar for kommunen. 

Idretten i Fjell har mange utøvarar i toppsjiktet knytt 

til ulike idrettar, både individuelle og lagbaserte 

idrettar. Erfaringa viser at det kan vera utfordrande 

å møta behova til utøvarar på elitenivå, og dei må 

gjerne ut av kommunen for å utvikla seg vidare. Ei 

utfordring for eliteidretten er dei fysiske tilhøva knytt 

til både tilgjengeleg treningsareal og treningstid, 

passande anleggstype og konkurransearenaer. Krava 

til konkurranse arenaen vert ofte høgare dess høgare 

prestasjonsnivå ein har. For lagidretten er det også 

ei utfordring å etablera eit heilt lag på elitenivå. For å 

utvikla eliteutøvarar treng idrettslaga gode trenarar 

som får gode treningstilhøve, og idrettslag som vil 

satsa for å behalda og utvikla idrettsutøvarar og 

spelarar. 

Det er klart at kommunen ikkje har anlegg for alle 

typar idrettar på elitenivå, men fleire anlegg kan nyttast 

eller oppgraderast ved høve. Både friidrettsbana og 

fotballbana på Ågotnes er oppgradert dei seinare år, 

m.a. for å stetta krava til fotballkampar for 2. divisjon. 

Anlegga til RAN seilforening og Sartor sportskyttarklubb 

er også godt eigna for konkurransar på høgt nivå. 

I Straume Idrettspark er det etablert kunst grasbane 

med lys og tribune. Kommunen har også planar om 

å byggja ein stor fleirbrukshall i Straume Idrettspark, 

som vil vera ein høveleg konkurranse arena for mange 

ulike idrettar. 

Utover eit bidrag til trenings- og konkurranse arenaer 

har kommunen avgrensa høve til å planleggja for 

idrettslag på elitenivå. Knytt til individuelle utøvarar 

på elitenivå har kommunen elitestipend (kr. 30 000) 

og idrettsstipend (kr. 20 000). I tillegg samarbeider 

kommunen og Vest Næringsråd om ei ordning kalla 

”idrettsambassadør”, der ein utøvar på toppidrettsnivå 

får økonomisk støtte til vidare utvikling. 

Ordførar Eli Berland og Henriette Brekke 

Idrettsambassadør Henriette Brekke 

Hausten 2010 underteikna symjaren Henriette Brekke (22) 

idrettsambassadøravtalen med Fjell kommune. Ho skreiv 

også under ein eigen samarbeidsavtale om at ho vert lokal 

MOT-ambassadør i Fjell. Ordninga er eit samarbeid mellom 

Vest Næringsråd og Fjell kommune. 

Gjennom avtalen får idrettsambassadøren kr. 100 000,- årleg 

fram mot OL i London 2012. Til gjengjeld lyt utøvaren delta på 

ulike arrangement i regi av Fjell kommune og Vest Næringsråd, 

inntil 8 timar årleg. Det neste store målet for Henriette 

Brekke er OL i London i 2012. Ho er ein del av Olympiatoppen 

si satsing med namnet ”Kvinneløftet” fram mot OL. 

Henriette er frå Sekkingstad og tilhøyrer Vestkant svømmerne. 

Ho har vore på seniorlandslaget frå ho var 15 år (2004), og 

har allereie ei lang merittliste å syna til; meir enn 100 NMmedaljar, 

mellom desse 15 individuelle NM-gull som senior. 

Ho har også fleire topp-10-plasseringar i EM og ein 36. plass i 

VM. Favorittdistansane hennar er 50 og 100 meter fri, 50 meter 

butter fly og 50 meter bryst. Siste året har vore ein opptur, og 

den beste prestasjonen var då ho vann NM i 100 meter fri på 

tida 56,42. 

Henriette seier at som toppidrettsutøvar må ein vera fokusert 

på eigne mål og prestasjonar. Likevel meiner ho at ho vert 

betre nettopp av å tenkja på andre enn seg sjølv. 

- Det er viktig for meg å bidra til å motivera yngre utøvarar til 

å nå sine eigne mål og gå sine eigne vegar. Eg ønskjer også å 

hindra eit aukande fråfall frå idrett og andre aktivitetar, seier 

Henriette Brekke. 

Kjelde: utdrag frå artikkel av Vigleik Brekke på 

www.fjell.kommune.no

Folkehelsearbeid og universell utforming 

16 

Nordmenn lev lengre, men svekka helse kombinert 

med høgare levealder vil føra til ei stor auke i helsekostnadene. 

Eit viktig grep for å halda folk friske, 

uansett alder og funksjonsnivå, er å leggja til rette for 

at dei kan vera fysisk aktive. Dette har verdi både for 

den einskilde innbyggjar så vel som samfunnsøkonomien. 

F olkehelsearbeid 

Folkehelsearbeid vert definert som ”samfunnet sin 

totale innsats for å oppretthalda, betra og fremja folkehelsa. 

I dette ligg nødvendigheit av å styrkja verdiar 

som gjev det enkelte individ og grupper moglegheit 

for ansvar, deltaking, solidaritet, meistring og kontroll 

over eige liv og situasjon.” (NOU 1998:18). Folkehelsearbeidet 

skal fremja fysisk, psykisk og sosial helse og 

velvere, og er dermed eit tverrfagleg arbeidsområde 

som femnar om t.d. ernæring, fysisk aktivitet, tannhelse, 

psykisk helse, osv. Folkehelsearbeidet har heile 

befolkninga som målgruppe, både barn og unge, 

vaksne og eldre. Hovudføremålet er å leggja til rette 

for at innbyggjarane får fleire år med god helse. Det 

er også sentralt å arbeida for at det vert færre helseskilnader 

mellom ulike samfunnslag, etniske grupper 

og kjønn. 

Som nemnt i kapittel 3, er samhandlingsreforma og 

lov om folkehelsearbeid blant dei nasjonale føringane 

for denne planen. 

I St.meld. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for 

å utjamne sosiale helseforskjellar, vert det gjort 

greie for dei systematiske helseforskjellane ein finn 

knytt til materielle, psykososiale og adferdsrelaterte 

risikofaktorar. Ein finn m.a. ulikskap i helseadferd (t.d. 

kosthald og røyking) som heng saman med sosiale 

bakgrunnsvariablar som inntekt og utdanningsnivå, 

og som resulterar i ulikskap i helse. I den tidlegare omtalte 

rapporten frå Nasjonalt råd for fysisk akti vitet, vert 

det peika på at folk med høg utdanning og høg inntekt 

er overrepresentert i gruppa som er fysisk aktive. Det 

er såleis viktig at samfunnet legg til rette for lågterskelaktivitetar 

som gjev fleire høve til å vera fysisk aktive, 

t.d. gjennom friluftsliv og eigen organisert trening. 

Effekten av fysisk aktivitet på folkehelsa 

Fysisk aktivitet er ei kjelde til avkopling, sosialt samvær, 

kjensle av å meistra, og glede over å vera i god fysisk 

form. Fysisk aktivitet har innverknad på humøret, 

betrar søvnkvaliteten, gjev energi, reduserer stress, 

og betrar forholdet til eigen kropp. Samla gjer fysisk 

aktivitet oss meir rusta til å meistra kvardagens krav og 

utfordringar. 

Tidlegare fekk vi langt på veg dekka kroppen sitt behov 

for fysisk aktivitet gjennom dei daglege aktivitetane i 

heim, skule og arbeid. Rapporten frå Nasjonalt råd for 

fysisk aktivitet, slår fast at berre kvar fjerde av oss er 

aktiv nok. Mange mosjonerar meir enn før, men for 

befolkninga totalt sett har ikkje dette kompensert for 

bortfallet av fysisk aktivitet knytt til dei mange gjeremål 

i dagleglivet. Difor trengs det meir effektive førebyggingstiltak. 

Regelmessig moderat fysisk aktivitet 

kan gje ein betydeleg helsegevinst for dei aller fleste. 

Dei som i utgangspunktet har lågast aktivitetsnivå 

og er i dårlegast fysisk form, har den største helsegevinsten 

av ein gitt auke i aktivitetsnivået. 

Dette tyder at den største helsegevinsten kjem ved å 

få dei inaktive til å vera litt aktive. For å få dette til må 

ein gjera det enkelt å vera fysisk aktiv. Det er viktig å 

leggja til rette for at barn og unge kan etablera gode 

aktivitetsvanar, men det er også viktig å leggja til rette 

for at vaksne og eldre kan få høve til å oppretthalda 

eller auka sin fysiske aktivitet. 

Rapporten frå Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 

konkluderar med at spelemidlar og andre stat lege 

verke midlar for å fremja fysisk aktivitet ikkje er effektive 

nok, og i liten grad bidrar til å redusera sosiale helseforskjellar. 

Tilrettelegging for friluftsliv kan bli sett på 

som eit av dei viktigaste lågterskeltilboda som fremjar 

fysisk aktivitet; det er ein aktivitet som er rimeleg å 

driva med, som kan gjennomførast aleine eller i lag

17 

med andre, som kan tilpassast fysisk form og alder. 

Folkehelsearbeidet er difor eit viktig satsingsområde 

for eit stort spekter av aktørar knytt til friluftsliv, t.d. 

Direktoratet for naturforvaltning, Den Norske Turistforeining, 

dei regionale friluftsråda, osv. På regionalt 

nivå har Hordaland fylkeskommune tilskotsordningar 

til lokalt folkehelsearbeid og friluftsliv, og dei set årleg 

av spelemidlar til søknader knytt til friluftsliv. 


Universell utforming dreier seg om utforming og 

tilrettelegging av fysiske forhold for å fremja like høve 

til samfunnsdeltaking. Universell utforming føreset at 

hovudløysinga skal stetta flest mogleg brukarbehov. 

Dette er med å skapa eit samfunn som er inkluderande 

på ein likestilt og verdig måte, og som tek i vare eit 

mangfald av menneskje med ulike ferdigheiter og 

føre setnader. 

Funksjonsevne er relatert til syn, hørsel, rørsleevne, 

evna til å forstå, og nedsett toleranse for forureining 

og allergiframkallande stoffar. Funksjonshemming 

er ikkje ein eigenskap hjå individet, men noko som 

oppstår når det blir eit gap mellom individet sine 

føre setnader og omgjevnaden sine krav til funksjon. 

Prinsippet om universell utforming tek utgangspunkt i 

å prøva å finna en hovudløysning som flest mogleg kan 

nytta. Det er mange omsyn å ta, og det vil alltid vera 

nokon som likevel vil ha trong for spesielle løysingar. 

Universell utforming er eit nasjonalt satsingsområde, 

og er forankra i både Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova 

og Plan- og bygningslova. I høve søknad om 

spelemidlar til idretts- og nærmiljøanlegg vert det lagt 

sterke føringar for universell utforming knytt til idrettsfunksjonell 

førehandsgodkjenning. For å sikra omsynet 

til universell utforming har Kultur departementet laga 

ein rettleiar for universell utforming av idretts- og 

nærmiljøanlegg. Vidare arbeidar Standard Norge 

med å laga standardar for universell utforming 

av ute område (turvegar, nærmiljøanlegg o.l.). 

Framlegg til prNS 11005 Universell utforming av 

opparbeida uteområde – krav og anbefalingar 

vart lagt ut på høyring våren 2011. 

Universell utforming er eit sektorovergripande tema, 

og må difor leggja føringar for ulike plan område, 

deriblant idrett og fysisk aktivitet. Prinsippet om 

universell utforming er sentralt i arbeidet med å sikra 

omgjevnader som er med på å fremja fysisk aktivitet 

i befolkninga. Alle skal ha moglegheit til å vera fysisk 

aktive, uavhengig av alder og funksjonsevne, sosioøkonomisk 

status, etnisk bakgrunn eller kulturelle forhold. 

Naturområde må kunna bli nådd på ein enkel 

måte, utan å måtta forsera fysiske hindringar. 

Direktoratet for naturforvalting arbeider for å realisera 

det nasjonale målet om at alle skal ha høve til å driva 

friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og 

miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen. Her er 

kartlegging, tilrettelegging og informasjon sentralt for 

å leggja grunnlaget for aktivitet og deltaking for alle. 

Satsing på folkehelsearbeid og 

universell utforming i Fjell 

Fjell kommune har lenge hatt ei av dei yngste 

befolkningane i landet med 31,7% under 20 år (2011). 

Framskrivingar av befolkningsstrukturen viser at auka 

i talet på barn og unge vil flata ut, medan aldersgruppa 

67 år og over, vil auke med ca. 67,5% innan 

2020 (kjelde: www.ssb.no ). Frå å vera ein kommune 

med svært unge innbyggjarar, vil ein i planperioden få 

ei endring av alders samansetjinga hjå innbyggjarane. 

Med folke helse og universell utforming som bakgrunn, 

er kommunen sin ambisjonen å leggja til rette 

for at alle, uansett alder og funksjonsevne, skal kunna 

vera fysisk aktive. 

Tilrettelegging for friluftsliv 

Tilrettelegging for friluftsliv vert som nemnt sett på 

som eit av dei viktigaste ”lågterskeltilboda” for å fremja

18 

fysisk aktivitet. Folk kan vera fysisk aktive i naturen når 

dei vil, heilt gratis. Noko tilrettelegging kan vera naudsynt. 

Det skal ofte enkle, og lite kostnads krevjande 

tiltak til, for å gjera det litt enklare for store delar av 

befolkninga å nytta naturen til rekreasjon og fysisk 

aktivitet. Det er altså svært mykje folkehelse å henta 

på å leggja til rette for fysisk aktivitet i både strandsone 

og utmark i kommunen. 

Fjell kommune har lagt ned mykje arbeid knytt til 

fleire turstiar i kommunen t.d. Nordsjøløypa og Fjell 

festning. Ved fleire av turvegane har kommunen 

starta arbeidet med å leggja til rette for universell 

utforming, t.d. Fjell festning og Straumemila. Det er 

også etablert p- plassar ved nokre av turvegane, og 

erfaringa viser at desse turvegane og parkeringsplassane 

er svært mykje brukt av innbyggjarane. Det 

er ei rekkje utfordringar i høve tilrettelegging og infrastruktur 

knytt til rekreasjons områda, m.a. toalett- og 

parkerings tilhøva. Vidare er det ei utfordring å sikra 

areal til rekreasjon og friluftsliv i strandsona og pressområde 

som Straume og Ågotnes, der aktiviteten 

kring bustad- og næringsutvikling er særleg stor. 

I komande planperiode vil Fjell kommune leggja 

vekt på at det skal vera lett å vera fysisk aktiv for alle 

grupper, gjennom ei særleg satsing på tilrettelegging 

for friluftsliv. Det vert også teke til orde for ei samling 

av ulike små og store aktivitetsanlegg,. Eit døme er turløypa 

ved Straume Idrettspark, der foreldre/føresette 

som leverer barn til trening i hallen, kan nytta turløypa 

medan dei ventar på barna. Gjennom heile planen er 

infrastruktur eit gjentakande tema. Utfordringar knytt 

til parkeringstilhøve for sykkel og bil i samband med 

friluftsområda, vart også peika på i førre plan, og må få 

meir fokus i komande planperiode. 

Det er stor semje om kor viktig universell utforming 

er, samstundes som erkjenninga av at ”ikkje alle kan 

koma seg til Liatårnet” er viktig. I planperioden ønskjer 

kommunen å jobba for at eit utval turvegar, samt nye 

nærmiljøanlegg, skal imøtekoma krava til universell 

utforming sett av Standard Norge. Dette er turvegar 

og anlegg som kommunen bør eiga. I andre høve må 

ambisjons nivået reduserast til ulik grad av tilrettelegging. 

Det viktigaste grepet vil i slike høve vera å gje 

informasjon om kvar det er universell utforming, og kva 

type tilrettelegging ein finn elles. For å sikra ei målretta 

satsing på tilrettelegging og korrekt informasjon bør 

turområde og anlegg bli kartlagt og registrert i høve 

grad av tilgjengelegheit. Fleire aktørar, t.d. Statens 

kartverk og Direktoratet for naturforvalting, tilbyr 

gode verktøy for kartlegging. 

Trong for informasjon og koordinering 

Gjennom tiltaksplanen vil denne planen leggja 

fram mange tiltak knytt til tilrettelegging for fysisk 

aktivitet, særleg i strandsone og utmark (friluftsliv). 

Mange aktørar vil vera involvert for å gjennomføra 

tiltaka, t.d. kommunen, BOF og lokale frivillige lag 

og organisasjonar. Det vert i den samanheng peikt 

på behovet for koordinerande aktørar på friluftslivsområdet, 

og at ein folkehelsekoordinator kan ha ein 

nyttig funksjon i den samanheng. 

Det er viktig å vera klar over at hovudvekta av Folkehelsearbeidet 

må finna stad i samfunnet, gjennom 

frivillige lag og organisasjonar, gjennom kommunale 

planar som t.d. for trafikksikring og idrett, gjennom NAV 

og det offentlege helsevesen osv. Utbytet kommunen 

kan få av ein koordinator med eit tverr fagleg arbeidsfelt, 

vil vera stort. Godt kunnskapsgrunnlag for riktig 

og målretta verkemiddelbruk er avgjerande, og krev 

kartlegging av helsetilstand og helseutfordringar 

(kommunehelseprofil) i Fjell kommune. 

Mange faktorar som påverkar folkehelsa går på tvers 

av kommunegrensene. Gjennom Regionrådet Vest 

har kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden 

sam arbeid kring eit bredt spekter av fagfelt, deriblant 

folkehelse. Det vert m.a. planlagt å starta opp felles 

Frisklivssentral som på ulike vis, t.d. lågterskel tilbod 

om fysisk aktivitet, skal førebyggja inaktivitet og

skapa livsstilsendringar hjå befolkninga. Dei andre 

kom munane i Regionrådet Vest har oppretta folkehelsekoordinatorstillingar, 

og det vil klart vera ein 

styrkje for Fjell kommune å gjera det same. Folkehelsekoordinatorar 

frå fire kommunar vil ha god høve til å 

kartleggja helseutfordringar og fremja folkehelsetiltak 

som kan gå på tvers av dei fire kommunane, og omfatta 

eit stort spekter av fagområde, deriblant idrett og 

fysisk aktivitet. 

19

20 

Eit regionalt perspektiv på tilrettelegging for fysisk aktivitet 

Regionrådet Vest er eit rådgjevande og koordinerande 

organ for kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. 

Regionrådet skal fremja forpliktande samarbeid 

mellom kommunane og vidareutvikling av regionen. 

Gjennom regionrådet er det initiert og etablert interkommunalt 

samarbeid knytt til eit bredt spekter av 

kommunale tenesteområde t.d. helse, kart og byggjesak, 

barnevern og kultur. Det er mykje som tydar på 

at det kan vera føremålsteneleg å utforska moglegheitene 

for interkommunalt samarbeid også knytt til 

tilrettelegging for fysisk aktivitet. 

Idrett og idrettsanlegg i regionen 

Tal over idrettsanlegg, idrettslag og medlemmar 

i dei fire kommunane (sjå tabell), viser at det er stor 

idrettsleg aktivitet i regionen. Idrettsråda i dei fire 

kommunane har totalt 95 medlemslag og 17 083 

medlemmar. I kommunane finn ein også eit stort tal 

ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. 

Tal idrettsanlegg, idrettslag og medlemmar i regionen 

I regionen har ein allereie ein fleirbrukshall i Askøy 

kommune og tre i Fjell kommune. I tillegg har Fjell 

kommune vedteke å byggja fleirbrukshall på Straume, 

med planlagt byggjestart hausten 2011. Øygarden 

kommune heldt på å greia ut om dei skal byggja ein 

fleirbrukshall. Det er viktig å byggja idrettsanlegg som 

svarar på behova i kommunane. Samstundes skal ein 

hugsa at det å byggja idrettsanlegg er kostbart. Ein 

kan ikkje ha fleirbrukshallar, turnkasser og symjeanlegg 

”på alle nes”. Og nokre gongar er det kortare 

over kommunegrensa enn til eit tilsvarande anlegg i 

eigen kommune. 

Eit regionalt perspektiv på utbygging og bruk av anlegg 

kan gje regionen høve til å utvikla ein større anleggsvariasjon 

der behova til ulike idrettar kan bli møtt. 

Det kan også gje høve til å leggja til rette for nye idrettar 

i regionen. For å fremja auka regionalt samarbeid 

opnar spelemiddelreglementet for løyving av særskilt 

tilskot ved større interkommunale idrettsanlegg. 

Kommunale anlegg Nærmiljøanlegg Regionsanlegg Sum anlegg Tal idrettslag Tal medlemmar 

Fjell 78 98 175 35 7015 

Sund 29 13 42 10 1347 

Øygarden 9 76 85 8 970 

Askøy 86 76 1 167 42 7751 

Sum 202 263 1 469 95 17083 

Kjelde: Idrettsanlegg.no (anlegg) og Hordaland Idrettskrets (idrettslag/medlemmar) 

Moglege regionale anlegg 

Type anlegg 

Ishall 

Fotballhall 

Klatrevegg 

Skytehall 

Turnkasse 

Symjehall 

Hestesportanlegg 

Lokalisering 

Askøy 

Askøy 

Fjell 



Sund 

Sund 

Kjelde: Referat frå møte på Askøy med idrettsråda i 

Askøy, Fjell og Sund. Øygarden var ikkje representert. 

I Fjell kommunen har ein både segleanlegg (RAN seilforening) 

og skytehall (Sartor sportsskyttarlag) som 

vert nytta utover kommunen sine grenser, men som ik kje 

har status som regionsanlegg. Dersom kommunen og 

idrettslaget ønskjer å ha status som regionssanlegg, 

må dei i fellesskap søkja Hordaland fylkeskommune 

om dette. Det er i den samanheng viktig å veta at 

Askøy har eit anlegg for segling, og både Voss og Os 

kommunar har skyteanlegg med status som regionsanlegg. 

Skal dei nemnde anlegga i Fjell kommune få 

ein slik status må ein i søknaden visa at anlegga har andre, 

supplerande funksjonar som er nyttig for regionen. 

Våren 2011 starta idrettsråda i Askøy, Fjell, Sund og 

Øygarden ein diskusjon kring regionalt samarbeid 

knytt til m.a. bygging av idrettsanlegg. Idrettsråda har 

i fellesskap laga ei liste med moglege regionale anlegg 

og lokalisering av desse, sjå tabell til høgre. 

Idrettsråda har til hensikt å arbeida vidare med lista i 

høve behov, investeringsutgifter, drift osv. Fjell Idrettsråd 

har også drøfta moglegheita for ei inter kommunal 

innkjøps- og utleigeordning for utstyr. Dette kan 

fungera bra innan nokre idrettar, og bør bli drøfta 

vidare.

21 

I drøftinga av regionale perspektiv på idrettsanlegg har 

både Fjell Idrettsråd og Ungdommens kommunestyre 

i Fjell peika på utfordringar knytt til kollektiv tilbodet i 

regionen. Idrettar som t.d. fotball og handball har ofte 

treningslokale i nærområdet, men dei fleste utøvarar 

er avhengig av eit velfungerande kollektiv tilbod 

eller å bli kjørt til og frå trening. Bussav gangane på 

kveldstid er sjeldne på mange ruter, og passar dårleg i 

høve trenings tider. Bussbyte og venting ved Straume 

terminal, er også ei utfordring for mange barn og unge. 

Friluftsliv i regionen 

Det vil vera føremålsteneleg å sjå på eit interkommunalt 

samarbeid knytt til tilrettelegging for 

fysisk aktivitet i strandsone og utmark. For dei som driv 

frilufts liv, anten på land eller sjø, er kommunegrenser 

ikkje så viktig. Derimot ønskjer ein å oppleva ei heilskap 

i høve tilrettelegginga; god informasjon og godt 

merka stiar, som ikkje tek slutt ved kommunegrensa. 

Ein ser m.a. at både turlag, klatre- og kajakklubbar har 

sine aktivitetar i alle kommunane i regionen. 

I dag finn ein fleire aktivitetar, friluftsområde, og 

behov på tvers av kommunegrenser. Ved koordinering 

av tiltak som krev store ressursar, men som har få 

deltakarar per kommune, vil det vera hensiktsmessig 

å sam arbeida. Kommunen bør ta mål av seg til å satsa 

på ein del større pilotprosjekt på tvers av kommunegrensene, 

og i tett samspel med rette institusjonar, 

organisasjonar og styresmakter. 

turkart for Sotra og Øygarden er under planlegging. 

Der bør tema som rasteplassar, toalett, parkeringsplassar 

for sykkel og bil, fiskeplassar, bade plassar, 

universelt utforma turløyper, båtplassar, kajakkoppdrag, 

klatreløyper, kulturminne, teltplassar, 

overnattings moglegheiter, utsiktspunkt, skilting og 

liknande verta koordinerte i eit regionalt perspektiv. 

Det kan vera føre målstenleg å utarbeida eit felles 

regionalt informasjons skilt med kart ved inngangsporten 

til regionen, og elles sam kjøra heile den 

regionale informasjons satsinga tett med satsinga til 

reiselivs selskapet Kyst eventyret. 

Dei initiativa som er tekne i høve regionalt perspektiv på 

tilrettelegging for fysisk aktivitet, både knytt til idrettsanlegg 

og friluftsliv, bør følgjast opp og oppmuntrast. 

Ei interkommunal utgreiing/ behovsanalyse knytt til 

t.d. kva fysisk aktivitet innbyggjarane i regionen driv 

med, eller ønskjer å driva med, og kva tilrettelegging 

(idrett og friluftsliv) det er behov for i regionen, kan 

vera føremålsteneleg. Ei slik utgreiing og vidare 

samarbeid bør bli drøfta i Regionrådet Vest. 

Det er allereie teke fleire initiativ på dette feltet, m.a. 

i samband med fylkeskommunale tilskot knytt til 

nasjonal standard for merking. Her har kommunane 

Fjell, Sund og Øygarden gått saman om søknader 

knytt til merking av padleløyper og Nordsjøløypa. 

I denne sa manheng vart det, våren 2011, arrangert 

felles søkjar seminar i regi av IKKUS for kommunane 

Fjell, Sund og Øygarden, der lag og organisasjonar 

sam arbeidde for å få gode, heilskaplege søknader. 

Dette var eit ledd i ei større satsing på informasjon 

om friluftsliv og aktivitetar i regionen. Eit nytt regionalt

22 

Organisasjonsmodell knytt til idrettsanlegg 

Uklare rammer mellom kommunen og idrettslag knytt 

til eigarskap, drift og vedlikehald av idrettsanlegga i 

kommunen har vist seg å vera ei utfording ved fleire 

høve. Ulike avtalar for samarbeid og ansvarsdeling 

er etablert, og fleire idrettslag har peika på det dei 

oppfattar som urettvis fordeling av støtte og tilskot. 

Knytt til idrettsanlegg er det i visse tilfeller slik 

at kommunen eig heile eller delar av eit anlegg, 

eit idrettslag har ansvar for drifta, medan det er 

uklart kven som har ansvaret for vedlikehald og 

rehabilitering av anlegget. Per i dag har kommunen 

eigne avtalar med lag/ organisasjonar knytt til kvart 

einskilt idrettsanlegg. I nokre høve er det etablert AS 

med kommunen og aktuelle lag/ organisasjonar, men 

grunna lovendringar i MVA-reglementet er ikkje dette 

økonomisk føremålstenleg i dag. Det vert ikkje lengre 

gitt moms kompensasjon til AS, sjølv om kommunen 

er den største eigaren i selskapet. Vidare set tildeling 

av spelemidlar krav til ikkje-kommersiell drift av 

anlegga. Ei samordning av dei ulike avtalane knytt til 

idretts anlegg og ei økonomisk forsvarleg organisering 

vil vera føremålstenleg. 

Organisering av bruk, drift og vedlikehald av den 

nye fleirbrukshallen på Straume kan by på både 

utfordringar og mogelegheiter. Dette vert det jobba 

med parallelt med utarbeidinga av denne planen. 

Modellar for oppgåve- og 

ansvarsdeling 

Med utgangspunkt i eksisterande anleggsmasse 

har ein under planarbeidet drøfta fleire modellar for 

oppgåve og ansvarsdeling mellom kommunen og 

lag/ organisasjonar i høve anlegg for idrett og fysisk 


Askøymodellen 

Hovudtrekka i Askøymodellen er etableringa av 

eit kommunalt føretak som har ansvar for drift og 

vedlikehald av alle anlegga. Modellen vert finansiert 

både ved tilskot frå kommunen og ved at idrettslaga 

betalar for bruk av anlegga. Det er gjort eit prinsippvedtak 

i Fjell kommunen (kommunestyret 1991), om 

at idrettsanlegga skal vera gratis å bruka for barn og 

unge. Ei innføring av brukarbetaling for denne gruppa 

vil krevja eit nytt politisk vedtak. Det er også rekna på 

at Sotra sportsklubb vil tapa rundt 1 mill. kr på å innføra 

Askøy modellen. Vidare vil det vera ei utfordring med 

å nytta Askøymodellen knytt til den store variasjonen 

idrettsaktivitetar i Fjell. Askøymodellen har sin fordel 

når det er store lagidrettar der timesprisen for leige av 

hall vert låg per deltakar. 

Bergensmodellen 

I Bergen er det slik at nær alle idrettsanlegga er 

eigde, drifta og vedlikehaldne av kommunen. 

Forskjellen med Askøymodellen vil i stor grad vera at 

administrasjonen av idretten vil vera ein del av den 

sentrale administra sjonen i kommunen. Vidare er 

bruk av anlegga gratis for barn- og unge. Dette støttar 

gratisprinsippet i Fjell. Dersom Fjell kommune skulle 

eiga og drifta alle idrettsanlegga i kommunen, vil dei 

økonomiske utfordringane bli så store at modellen 

ikkje vert økonomisk berekraftig. 

”Fjellmodellen” 

Anlegga på Ågotnes er kommunale (fleirbrukshall + 

uteanlegg), men med ein modell for ansvarsdeling 

med idrettslaga som ser ut til å fungera svært bra. 

Idrettslaga betalar ikkje leige, men yt til gjengjeld 

tilsyn i hallen og vedlikehald på uteanlegga. Dette 

gjev ei god kombinasjonsløysing, og syner eit samspel 

mellom kommune og idrettslag som vi bør byggja 

vidare på. Det bør også vera mogleg å få innført 

denne løysinga på andre større anlegg i kommunen. 

Modellen gjev kommunen god kostnadskontroll og eit 

kvalitativt godt resultat for idrettsanlegga. Ute anlegga 

kan idrettslaget vedlikehalda gjennom betalt dugnad. 

Det gjev billege og gode løysingar. Dei tekniske krava 

til vedlikehald av hallane er av ein slik karakter at 

kommunen må ha ansvar for leverandørane.

23 

Utvikling og innføring av Fjellmodellen 

I samband med utarbeiding av den nye kommunedelplanen 

for idrett og fysisk aktivitet 2010-2018 

ønskjer Fjell kommune å få på plass ein passande 

organisasjons modell knytt til idrettsanlegg. Fjell 

kommune vil i samarbeid med idretten gå inn for 

å innføra ein Fjellmodell for idretten i kommunen. 

For å utvikla ein modell som kommunen og idretten 

kan vera samde om, er det behov for ein lengre og 

breiare prosess enn det ein har hatt høve til i dette 

plan arbeidet. Nokre grunntrekk ved modellen vil bli 

omtala i planen. Vidare vert det peika på utfordringar 

som må drøftast grundig tidleg i planperioden. 

Gratisprinsippet 

Dei anlegga kommunen eig vil vera gratis for idrettslaga 

å leiga. Dette er først og fremst eit verdistandpunkt 

knytt til satsinga på barn og unge, gjort av kommunestyret 

i 1991. Det er også eit kostnads spørsmål der ein 

ser at pengetransaksjonar kostar pengar, og fort kan 

krevja sakshandsamingsressursar for å avgjera kven 

som skal betala og kor mykje. 

Uteanlegg eigd av kommunen skal vera tilgjengeleg 

for alle lag, og gratis å nytta for barn og unge. Det kan 

såleis vera naudsynt med tildeling av treningstid ved 

kommunale uteanlegg. Slik tildeling skal skje i samråd 

med idrettsrådet. 

Tilsyn og vakthald 

Kvart idrettsbygg eigd av kommunen skal ha ein 

tilsyns avtale mellom kommunen og eit idrettslag. 

Det er naturleg at ein slik avtale vert gjort med det 

idrettslaget som nyttar anlegget mest. To idrettslag 

kan gå saman om ein tilsynsavtale. Erfaringa frå 

Ågotnes viser at det idrettslaget som har tilsyns avtale 

med kom munen, også bør ha ansvar for vakthald. 

Dersom to lag skal dela ansvaret bør dei ha ansvar for 

kvar sine dagar. 

I fleire høve vert anlegg nytta av fleire idrettslag enn 

det som har tilsynsansvar. Det må drøftast i kva grad 

dei andre laga skal bli nytta som vaktar, og korleis 

avlønning skal bli organisert. I tilknyting til anlegga 

på Ågotnes, har kommunen ein timesats for idrettslag 

som utfører tilsyn. Ei samling av ansvar for vakthald 

til det tilsynsansvarlege idrettslaget, kan føra til ulikskap 

i økonomisk tildeling til idrettslag. Fordelen er 

at administreringa av ordninga vert enklare for både 

kommune og idrettslag. Avlønning for vakthald kan 

vera ein sak som tilsynsansvarleg lag bør drøfta med 

Fjell Idrettsråd (FIR) og dei andre idrettslaga. 

Vedlikehald 

På grunn av byggtekniske krav og omsyn til tryggleik 

bør kommunen ha ansvar for vedlikehaldet i 

idrettsbygga. Dette er m.a. av di handtverkarar som 

utfører arbeid på bygga må ha fagutdanning, og må 

representera eit firma som tek ansvar for arbeidet som 

er utført. Dermed kan heller ikkje ein person med fagbrev 

som representerer idrettslag utføra slikt arbeid 

som dugnadsinnsats. Det bør likevel vera rom for at 

oppgåver som det ikkje vert stilt slike tekniske krav 

til, t.d. male veggar, kan bli gjort av idrettslaget på 

dugnad. 

Vedlikehald på uteanlegg stiller ikkje same byggtekniske 

krav. Idrettslaga kan difor gjera dette arbeidet 

på dugnad. Fjellmodellen opnar for at idrettslaga får 

vedlikehaldsansvar for uteanlegg mot betaling frå 

kommunen. Per i dag er dette basert på ein fast sum i 

året til det ansvarlege idrettslaget. 

Anlegg som kan bli omfatta av Fjell modellen 

Til høgre er det sett opp ei oversikt over anlegg 

som kan knytast til Fjellmodellen. Størstedelen av 

medlems massen til idrettsrådet vil nytta dei anlegga 

som er satt opp i tabellen. 

Uteanlegga i Skålevik og på Bjorøy er i privat eige. 

Det same gjeld skytehallen på Bildøy. Men eigara- 

Anlegg som kan bli omfatta av Fjellmodellen 

Anlegg 

Ågotnes 

Bildøy 

Knappskog 

Straume 

Idrettspark 

Skålevik (privat) 

Bjorøy (privat) 

Sartor sportsskyttarlag (privat) 

Type anlegg 

Fleirbrukshall 

Uteanlegg for fotball: 

grasbane, kunstgrasbane 

Uteanlegg: Friidrettsbane 


Uteanlegg for fotball: Grusbane 



Uteanlegg for fotball m.m. grasbane, 

kunstgrasbane 

Uteanlegg for fotball: kunstgrasbane 

Uteanlegg for fotball: grusbane 

Skytehall

24 

ne av dei tre anlegga har i brev til kommunen spurt 

om kommunen vil overta anlegga. Kva anlegg Fjellmodellen 

skal gjelda for bør avgjerast gjennom dialog 

mellom kommunen og idretten. Idrettslag vil framleis 

ha høve til å byggja og eiga eigne anlegg, og som 

grunntrekk ved Fjellmodellen, vil idrettslaga då måtta 

ta drift og vedlikehaldsansvar sjølv. For nokre idrettslag 

vert dette opplevd som urettvist og utfordrande, 

og det vil krevja ein god dialog med idretten for å 

koma fram til ei løysing som alle partar er nøgde med. 

Ei eiga arbeidsgruppe arbeider med bruken av 

gymnastikk salar på skulane på ettermiddag og kveldstid, 

uavhengig av denne planen. Etableringa av felles 

reglar kring leige av gymnastikksalane ligg som tiltak 

i denne planen. Symjebassenga har ei ordning med 

ein beskjeden brukarbetaling som heller ikkje vert 

foreslått å leggja til Fjellmodellen. 

Ny fleirbrukshall og utfordringar 

kring MVA-reglement 

Kommunestyret i Fjell har vedteke å byggja ein stor 

fleirbrukshall på Straume. Kommunen skal vera byggherre 

og eigar. Bygging av ein fleirbrukshall er ei stor 

investering som må bli godt utnytta, med omfattande 

bruk av hallen både på dag- og kveldstid. Det vil såleis 

vera ei omfattande oppgåve å føra tilsyn og vakthald 

i ein slik hall, og Fjellmodellen vil truleg vera 

utfordrande å nytta i dette høvet. For å leggja grunnlag 

for best mogleg utnytting av kapasiteten i hallen, 

kan det vera føremålsteneleg å sjå på alternative måtar 

å organisera drifta på. 

Straume Idrettspark AS er ei felles verksemd med 

Fjell kommune og Sotra sportsklubb som eigarar, 

men pga. endringer i MVA-reglementet er ikkje 

denne organisasjons formen økonomisk føremålstenleg. 

Kom munen møter også på utfordringar knytt 

til bygging av den nye fleirbrukshallen på Straume, 

sjølv om den vert bygd og eigd av kommunen, m.a. 

knytt til reglar kring momskompensasjon og spelemidlar. 

Dersom kom munen leiger ut hallen, t.d. til 

privat næringsliv på dagtid, vil dette føre til avkorting 

i momskompensasjonen knytt til både investering og 

driftsutgifter. 

Det er eit grunnleggjande prinsipp i tildelinga av 

spele midlar at pengane skal koma idretten til gode, 

også eventuelle leigeinntekter. Ei mogleg løysing 

kan dermed vera at kommunen byggjer og eig 

hallen, men låner den ut gratis til Fjell Idrettsråd. Fjell 

Idrettsråd fordeler gratis treningstid til idrettslaga og 

administrerer utleige av hallen til andre føremål, t.d. til 

skular eller næringsliv på dagtid. Inntektene av utleige 

skal gå til idrettslaga, og vil erstatta eksisterande 

tilskots ordningar frå kommunen. Kommunen vil 

kunna dekkja reinhald, strøm og vedlikehald innanfor 

ei gitt ramme (”normalbruk”). Kommunen må også ha 

høve til å nytta hallen gratis til eit visst tal arrangement 

per år. 

Utgreiing av føremålstenleg driftsmodell ligg som 

tiltak i denne planen. 

Idrett og frivillighet 

Som i resten av landet er den organiserte idretten 

godt rotfesta i Fjell. Det frivillige er eit særleg kjenneteikn 

og føresetnad for den organiserte idretten. 

Ar beidet som vert lagt ned i den frivillige idretten er 

ein viktig samfunnsressurs; det bidreg til å skapa gode 

oppvekstmiljø, fremmar trivsel og helse som sosiale 

arenaer for deltaking, tilhøyre og identitet. Innsatsen 

gjev også tilskot til drifta av laget og aktivitetar i form 

av ubetalt innsats. 

Tal frå Hordaland idrettskrets viser at idrettslaga i Fjell 

utfører frivillig arbeid tilsvarande om lag 75 årsverk. 

Set ein prisen for eit årsverk til kr 350 000,- utgjer dette 

arbeid for drygt kr 26 mill. i året. 

Både idrettslaga i Fjell og Fjell idrettsråd har ved fleire 

høve gitt uttrykk for at den frivilligheita som idretten 

representerar, er under sterkt press. Eit fåtal eldsjeler

25 

står bak det meste av dugnads- innsatsen, og det er 

vanskeleg å rekruttera nye eldsjeler. I følgje Hordaland 

idrettskrets er den nasjonale trenden at talet på årsverk 

knytt til frivillig innsats i idrettslaga er stabilt, medan det 

er færre som deltek. 

Ein ser ei utvikling der m.a. tekniske og kostnadskrevjande 

anlegg gjer drift av idrettslag til ei kom plisert 

og innsatskrevjande oppgåve. Tilbake meldingar frå 

idrettslaga i Fjell går på at dei syns dei brukar for my kje 

tid på å skaffa nok midlar til å drifta og vedlikehalda 

anlegga sine, i staden for å konsentrera seg om å leggja 

tilrette for aktivitetar for barn og unge. I St.meld. nr. 

39 (2009-2007) Frivillighet for alle, vert det slått fast at 

den fremste oppgåva til idretten er å sikra aktivitetar 

for flest mogleg barn og ungdom basert på frivillig 

innsats i lokalsamfunnet. 

Perspektiv: ny fleirbrukshall på Straume 

Tilhøve knytt til drift, tilsyn og vedlikehald av idrettsanlegga 

i kommunen vil bli drøfta i den vidare utgreiinga 

av Fjellmodellen. Dette kan skapa ei endring i høve kva 

type frivillig innsats det vert trong for. Fjell idrettsråd 

og kommunen må elles leggja til rette for, og motivera 

til, vidare frivillig innsats. Føresetnaden for den 

organiserte idretten vil vera frivilligheita. 

Illustrasjon: Longva Arkitekter

26 

Fjell Idrettsråd som koordinerande aktør for idretten 

Både i kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005- 

2008 og i denne planen tek ein til orde for ei styrking 

av Fjell Idrettsråd som koordinerande aktør for idretten. 

Det er naudsynt å skildra nokre av utfordringa til 

Fjell Idrettsråd og leggja fram ei funksjons skildring 

for både Fjell Idrettsråd og Fjell kommune i høve 

kommunikasjon og samarbeid med kvart idrettslag. 

Generelt om idrettsråd 

Idrettsråda si primære oppgåve er å vera 

bindeledd mellom idretten og kommunen. I Norges 

Idrettsforbund (NIF), har idrettsråda sin plass mellom 

idrettskrinsane (fylkesnivå) og idrettslaga (kommunenivå). 

Mandatet og oppgåvene til idrettsråda er 

forankra i NIF sine lover og basis-lovnorm for idrettsråd. 

Basis-lovnorm for idrettsråd, § 1 Formål, slår fast 

at idrettsråda skal arbeida for best mogleg forhold for 

idretten i kommunane, og vera ein arena for samarbeid 

mellom idrettslaga, mellom idrettslaga og kommunen, 

og mellom idrettslaga og idrettskrinsen. Arbeidet skal 

vere prega av frivilligheit, demokrati, lojalitet og likeverd, 

medan idrettsaktiviteten skal byggja på grunnverdiar 

som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlegdom. 

Det er idrettsråd i nesten alle kommunar i landet. 

Idretten og det offentlege sine felles mål og verdiar 

for utvikling av idrett og fysisk aktivitet i samfunnet 

er formulert i visjonen ”Idrett og fysisk aktivitet for 

alle”. Godt samarbeid mellom kommunen og idrettsrådet 

er av avgjerande betyding for å nå visjonen, og 

krev at dei har gjensidig og felles forståing av sine 

ulike roller. Medan det er idretten si oppgåve å skapa 

aktivitet, er det kommunen si oppgåve å leggja til rette 

for aktivitet. Dette kan gjerast gjennom t.d. utvikling 

av aktivitetsanlegg, økonomiske rammer eller tilrettelegging 

for dugnad og anna frivillig innsats. 

Fjell Idrettsråd (FIR) 

Fjell Idrettsråd (FIR) har, per januar 2011, 34 

medlems lag, og om lag 5400 aktive medlemmar. 

Rådet har eit styre med 6 medlemmar, vedtekter 

som er godkjent av Idrettsstyret, og ein handlingsplan. 

Handlings planen med delmål og tiltak har klar 

forankring i idrettsloven. Fleire av tiltaka er knytt til 

samhandlinga med kommunen, og er med å danna 

grunnlag for funksjonsskildring for idrettsrådet og 

kommunen. Figuren syner FIR si sentrale rolle innan 

idretten i kommunen, som formidlar av informasjon 

frå idrettskretsen og kommunen ut til idrettslaga, og 

omvendt. 

FIR skal vera eit bindeledd mellom kommune og 

idrettslaga, og mellom Hordaland Idrettskrets og 

idrettslaga. Det vil også vera føremålstenleg for FIR å 

samarbeida med idrettsråda i dei andre kommunane 

i regionen. Dette gjev FIR ei sentral og viktig rolle for 

idretten i kommune, og krev at både FIR og aktørane 

kring, bidrar til eit godt samarbeid. 

Dersom Fjell kommune skal lytta til FIR sine 

prioriteringar er det naudsynt at FIR får god 

informasjon frå laga som grunnlag for heilskap lege 

vurderingar av utfordringar, behovsanalysar osv. 

FIR må representera alle lag og idrettar i kommune, 

uavhengig av lokalisering og aktivitets type. Idrettslaga 

på si side må slutta lojalt opp om FIR sine 

prioriteringar. Kommunen må ta FIR på alvor som 

talerøyr for idretten i kom munen. Å følgja opp desse 

krava krev gjensidig tillit, god kommunikasjon og 

tydeleg oppgåve- og ansvars deling mellom alle 

partane. 

Alt arbeid i FIR vert gjort som frivillig innsats. Frå Fjell 

kommune mottek FIR årleg kr. 55 000,- i tilskot til m.a. 

leige av kontorlokale på Straume. Målet til FIR er å 

vera eit service og støtteapparat for idrettslaga. FIR 

har klare utfordringar knytt til administrasjon og økonomi. 

Dei har eit behov for å disponera eit kontor/ 

møterom med lagerplass til arkiv og PC, i tillegg til 

FIR si plassering i høve viktige aktørar for idretten i Fjell 

Hordaland Idrettskrets 

Idrettslag i Fjell 

Fjell Idrettsråd 

Idrettsråd i regionen 

Askøy/Sund/Øygarden 

Fjell kommune

27 

ein liten stillings ressurs til administrasjon. Hordaland 

Idrettskrets ser det som nyttig at idrettsråda er 

tilgjengeleg på dagtid, noko som er ei utfordring for 

styre medlemmene i FIR. Det er heller ikkje rom for å 

delta på kompetanse gjevande kurs og konferansar. 

Ei styrking av FIR sin økonomi og kompetanse kan få 

gode ringverknadar for idrettslaga. 

I dag nyttar FIR kr. 30 000,- i året til leige av kontor. 

Dette er midlar motteke som tilskot frå kommunen. 

Dersom Fjell kommune kan tilby FIR høveleg lokale, 

kan det gje FIR moglegheit til å omdisponera midlane. 

Det vil nok ikkje skapa økonomi for ein deltidsstilling, 

men kan t.d. nyttast til kompetanseheving for styremedlemmene. 

Dette vil gje betre føresetnad for å fylla 

oppgåva som service- og støtteapparat for idrettslaga. 

Anten vi har samarbeidsavtale eller ikkje, vert samhandling 

og kunnskapsutveksling mellom FIR 

og kommunen særs viktig, og bør skje gjennom 

etablerte møteplassar og informasjonskanalar. Det 

er viktig at idrettsrådet har kunnskap om ansvarsdelinga 

i kommunen, både mellom administrasjonen 

og dei folkevalde, og mellom dei ulike avdelingane i 

kommunen. Vidare er det viktig at kommunen får god 

informasjon om aktivitetar og utfordringar i idretten. 

FIR har møte ein gong i månaden, og dette vil vera 

den mest regelmessige møtestaden mellom FIR og 

kommunen. Dette er ein arena som bør nyttast til m.a. 

formidling av informasjon mellom partane. Oppdaterte 

nettsider vil også vera ei viktig informasjon skjelde for 

alle partar, også idrettslaga. 

Fjell kommunen har forbetringspotensial knytt til sin 

kontakt med FIR og idrettslaga, både med omsyn til å 

nytta FIR som koordinerande og prioriterande organ 

for idretten, og å ha tydelege rutinar for kontakten 

med idrettslaga. Tilbakemeldinga frå idrettslaga 

går m.a. på at det er utfordrande for idrettslaga å få 

informasjon og tilbakemeldingar frå kommunen, og 

at dei saknar ein fast kontaktperson/kontaktpunkt i 

kommune administrasjonen. 

Ein del saker kommunen handsamar har eit idrettspolitisk 

innhald, t.d. prinsipp for fordeling av halltid, 

reglar for kommunal støtte til idrettsanlegg og 

prioritering av driftsstøtte til idrettslag. I slike høve 

er det vanleg at kommunen lyttar til idrettsrådet. 

I fleire kom munar er det inngått formelle arbeidsavtalar 

mellom kom munen og idrettsrådet, og både 

Kom munenes sentral forbund (KS) og Norges Idrettsforbund 

(NIF) råder kommunar og idrettsråd til å 

inngå slike avtalar. Dette kan bidra til å avklara viktige 

prinsipp, krav og forventningar til samarbeidet. Det 

kan også gjera samarbeidet meir føreseieleg og 

mindre personavhengig.

28 

Funksjonsskildring for Fjell 

Idrettsråd og Fjell kommune 

Fjell Idrettsråd (FIR) skal: 

• Vera eit felles organ som representerer alle lag og 

idrettar i kommunen, og fungera som service- og 

støtteapparat for idrettslaga 

• Sikra heilskapleg utvikling av idretten i kom munen 

gjennom ein handlingsplan for FIR 

• Vera rådgjevande organ for kommunen i saker 

som vedkjem idretten. Delta i kommunalt planarbeid 

for idrett og fysisk aktivitet (gje innspel til 

rammer og utfordringar, gje innspel til planutkast, 

avgje høyringsuttale) 

• Utvikla rammetilhøva for idretten i kommunen 

• Dokumentera idretten si betyding og verdiskaping 

gjennom årsmelding for FIR 

• Prioritera og samordna idrettslaga sine søknader 

o.l. til kommunen, og senda innstilling til 

kom munen i samsvar med gjeldande tidsfristar 

• Formidla og/eller arrangera kurs frå Hordaland 

Idrettskrets til idrettslaga i kommunen 

• Formidla informasjon til idretten, kommunen og 

andre, gjennom m.a. oppdaterte nettsider, og 

kalla kommunen inn til møte ved behov 

• Fremja haldningsskapande arbeid 

• Prioritering og fordeling av midlar til anlegg 

og aktivitet i tråd med gjeldande kommunale 

tilskotsordningar 

• Tildela treningstid for lag som er medlem av FIR. 

Kommunen, i samråd med FIR, utviklar retningsliner 

som tek omsyn til lag og aktivitetar som ikkje 

fell inn under FIR sitt ansvar 

som vedkjem idretten 

• Delta på møte i FIR ved behov, og syta for 

informasjon til FIR-styret om søknadsrutinar, saksgang 

og prosessar i kommunen 

• Leggja til rette for at FIR, Hordaland fylkeskommune 

og Hordaland Idrettskrets kan halda 

kurs for idrettslaga i kommunen, t.d. søkjarseminar 

for spelemidlar 

Idrettslaga i Fjell skal: 

• Stå samla om viktige saker 

• Vera lojal i høve saksgang i kommunen og FIR sine 

prioriteringar 

• Gå i dialog med næringslivet om økonomisk støtte 

til t.d. prosjekt og arrangement 

• Sende søknader (spelemidlar, tilskot, treningstid 

osv) til Fjell kommune med kopi til FIR 

• Nytta FIR som talerøyr i saker som vedkjem 

kommunen 

Fjell kommune skal: 

• Leggja rammetilhøve til rette for drifta av FIR 

• Bruka FIR som kanal for felles informasjon til og 

frå idrettslaga 

• Nytta FIR som rådgjevande organ i relevante saker 

som angår idretten 

• Involvera FIR tidleg i planprosessar og prosjekt

Frivillige og friluftsliv i Fjell kommune 

29 

I Fjell har ulike lag og organisasjonar i tredje sektor 

lange tradisjonar for tilrettelegging for både idrett 

og friluftsliv. Fjell kommune set den allmennyttige 

innsatsen i det frivillige inn i ein viktig heilskap knytt 

til sosial utjamning, folkehelse, identitet, demokrati, 

økonomi, kunnskap om natur og landskap. Dette er 

viktige samfunnsoppbyggjande effektar som skal 

verdsetjast frå kommunen si side. Denne verd setjinga 

vil gje seg til syne gjennom dei ulike satsingane 

og tilrette legginga for idretten og friluftslivet i 

kommunen. 

Frivilligheit og dugnadsand i norsk organisasjonsliv er 

i endring og tilbakegang. Dette er ein nasjonal trend, 

og det er ingen grunn til å tru det er annleis i Fjell 

kommune. Ein konsekvens er at stadig færre ønskjer 

å delta i dugnadsarbeid eller verv i organisasjonane. 

Den frivillige innsatsen vert særs viktig for gjennomføringa 

av denne planen, då dei økonomiske rammene 

i kommunen avgrensar kommunen sitt handlingsrom 

på området. For kommunen blir difor tilrette legging 

for frivillig innsats eit viktig verkty for å realisera 

planen. Kommunen sin viktigaste bidrag vert å leggja 

til rette for at frivillige aktørar kan henta inn ekstern 

kompetanse og økonomiske ressursar. 

Utfordringar knytt til frivillig arbeid 

innan friluftsliv 

Den generelle trenden i det frivillige arbeidet i Noreg 

er at om lag same innsatsen vert gjort, men at den 

er på færre hender. Det er stadig færre som ønskjer 

å ha ansvar for ”styre og stell”, men samstundes kjem 

det stadig større krav til det frivillige organisasjonslivet 

om administrasjon som t.d. søknader, rekneskap, 

rapportar m.m. Det er sjeldan at frivillige byrjar sitt 

arbeid grunna eit ønskje om å driva administrativt 

arbeid. Det er altså ikkje samsvar mellom det forventa 

frivillige arbeidet, og dei realitetane frivillig aktivitet 

fører med seg. 

Det frivillige arbeidet knytt til friluftsliv i kommunen er i 

stor grad prega av mange små lag og foreiningar. Særleg 

knytt til utvikling og tilrettelegging av tur løyper, har 

fleire aktørar hatt ulike prosjekt. Men frilufts liv er så 

mykje meir enn berre turløyper, og i dei seinare åra har 

det kome til ei mengd nye aktivitetar knytt til bruk av 

friluftsområda i kommunen. 

Det har også kome til ein del nye aktørar, som med 

annan kompetanse og med tydelege føringar frå 

nasjonale koordinerande krefter, har byrja eit nytt og 

spanande arbeid med å leggja til rette for aktivitetar 

i friluftsområda våre. Dette kan tyda på at vi ikkje 

har sett potensialet i det naturlandskapet vi har i 

kommunen. Vidare er det eit teikn på at det er trong 

for koordinering av, og tilrettelegging for, frivillig 

arbeid i regionen vår. 

Tilrettelegging for frivillig arbeid 

Ei av utfordringane i høve frivillig arbeid i dag, er 

kravet til administrasjon, og mykje tydar på at lag og 

foreiningar har trong for avlasting og betre tilrettelegging 

på dette området. Det er i kommunen si 

interesse at lag og foreiningar er aktive i høve tilskotsordningar 

og prosjekt, og tilfredsstiller krav til rekneskap 

og rapportering. 

Ein nøkkelfaktor for eit aktivt lag vil vera å ha tilgong 

på rett informasjon til rett tid, t.d. knytt til tilskotsordningar, 

kurstilbod, tidsfristar o.l. Det er mange 

aktørar med slike tilbod, og ei samordning av desse vil 

vera eit første steg for tilrettelegging. Om ein føreset 

at dei fleste har tilgong til internett, kan dette vera ein 

kanal for oppdatert informasjon som når ut til mange. 

Ei slik tilrettelegging vil krevja noko koordineringsressurs, 

men vil truleg vera svært nyttig. 

Sjølv om informasjon om ulike regionale aktørar 

(fylkeskommune, idrettskrets, Den norske turistforening 

osv.), vert gjort kjent, er det ei utfordring for 

frivillige lag å reisa langt for å delta på kurs, eller skriva 

gode søknader. M.a. har Hordaland fylkes kommune ei

30 

rekke tiltaksordningar som kommunen og dei frivillige 

aktørane har nytta i for liten grad. Kommunen har god 

dialog med fylkeskommunen og god kompetanse 

knytt til skriving av søknader. For å redusera 

utfordringane for frivillige lag kan kom munen leggja 

til rette for kurs og gode søknader, t.d. ved å invitera 

regionale kursaktørar til Fjell, eller å arrangera søkjarkurs 

for frivillige lag. 

Frivillige lag som skaparar av aktivitetar. 

Det vert gjerne satt eit skilje mellom organisert og 

eigenorganisert aktivitet, der organisert aktivitet 

vert knytt til medlemsskap i idrettslag. Like viktig 

som å laga og merka stiar, er det å leggja til rette for 

aktivitetar som gjev høve for flest mogleg å nytta 

naturen t.d. gjennom guida turar, turgrupper, open 

gymnastikksal osv. 

Som nemnt tidlegare må hovudvekta av folkehelsearbeidet 

skje ute i samfunnet, ikkje i helsevesenet. 

For å møta utfordringane knytt til både folkehelsearbeidet 

og tilrettelegging for fysisk aktivitet 

for flest mogleg, vert frivillige aktørar som skaparar 

av aktivitet, viktige. For å målretta innsatsen og 

aktivitetane er det trong for eit tett samarbeid mellom 

dei ulike frivillige kreftene involvert i tilrettelegginga 

for friluftslivet i kommunen, og ulike fagmiljø lokalt og 

regionalt. Også på dette feltet vert det viktig å henta 

inn privat og/eller ekstern finansiering av aktivitetane. 

Koordinering av det frivillige arbeidet 

Felles for dei ulike utfordringane som vert skildra er 

eit tydeleg behov for koordinering av informasjon 

og innsats knytt til fysisk tilrettelegging (t.d. stiar) 

og aktivitetar. Her er mange små og store lag og 

organisasjonar, med ulike ambisjonar, verke område 

og aktivitetsnivå. Tiltaksplanen i denne planen vil vera 

retnings gjevande for innsatsen, men skal kommunen 

oppnå ei betre utnytting av t.d. kurstilbod og tilskotsordningar 

frå nasjonale og regionale aktørar, må nokon 

koordinera informasjon, søknader, kurstilbod osv. 

Det vert gjort utruleg mykje godt arbeid av frivillige 

lag og foreiningar i dag, i hovudsak på område som 

ligg utanfor kommunen sitt ansvarsfelt. Det er likevel 

tale om arbeid som det er i kommunen si interesse 

at vert gjort. Utan frivillig innsats knytt til idrett og 

frilufts liv, vil kommunen t.d. få store utfordringar med 

å nå nasjonale og regionale målsetjingar for folkehelsearbeidet. 

Det finst fleire ulike typar modellar for samkøyring 

av friluftslivet. Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) 

er eit godt døme på ein koordinerande aktør. Mykje 

av koordineringa på feltet kunne også vore gjort av 

ein folkehelsekoordinator. Denne vil kunna vera den 

kommunale krafta som samlar kunnskap om behov 

og kompetanse i kommunen. Det er også viktig å sjå 

nærare på det ein har, og om mogleg utvikla dette 

vidare. For eksempel kan frivilligsentralen i Fjell 

kommune utviklast til ein koordinerande aktør. Denne 

har til føremål å stimulera til frivillig innsats. Ei styrking 

og revitalisering av Fjell frivilligsentral kan vera eit like 

godt grep som å etablera nye organ og stillingar for 

koordinering. 

Med den sentrale plassen frivillige aktørar får i å realisera 

tiltaksplanen til denne planen, vil det vera nyttig for 

kommunen og dei frivillige aktørane å etablera nokre 

felles målsetjingar, eller ein ”frivilligheits politikk”, jf. 

rettleiingsheftet frå Kommunenes sentralforbund; 

”Saman om det gode liv”. Fjell kommune bør i løpet av 

planperioden ta initiativ til ein prosess i samspel med 

frivillige lag og foreiningar, for å systematisera samarbeidet 

og utløysa ressursar til felles beste. Gjennom 

dialog tek ein sikte på å avklara roller og ansvar, 

forventingar og moglegheiter mellom kommunen 

og dei som ønskjer å gjera ein frivillig innsats. Viktige 

institusjonar og arbeidsfelt som idrettslag, grendalag, 

velforeiningar, Fjell frivilligsentral, skular, SFO, barnehagar, 

flyktningarbeid, arbeid med rus avhengige, 

psykiatri osv. må koplast opp mot ein slik prosess. 

Frivilligheita i tal (nasjonalt) 

• 54 % av befolkninga utførte frivillig arbeid i 1998 

• 126 000 årsverk vert ytt i dei frivillige organisasjonane 

• Marknadsløn for alt frivillig arbeid ville kosta 

40 milliardar kroner 

• Verdien av frivillig innsats for organisasjonane vert 

estimert til 31 milliardar kroner 

• Frivillig innsats i årsverk utgjer ca 5-6 % av talet på 

personar i kommunen 

• For ein kommune med 30 000 innbyggjarar betyr 

dette at frivillige organisasjonar utfører frivillig arbeid 

tilsvarande 1500 årsverk * (normtal basert på kvantitativ 

undersøking i Dovre og Engerdal) 

*(tal frå Lorentzen, Selle og Wollebæk (2001) ”Frivillig 

Innsats”) 

Bergen Turlag 

Bergen Turlag er eit lokallag under Den Norske Turistforening 

(DNT), og den største frilufts- organisasjonen på 

Vestlandet med meir enn 24 000 medlemmer (des. 2010). 

Organisasjonen sitt føremål er å leggja til rette for eit aktivt, 

enkelt og naturvennleg friluftsliv. Bergen Turlag held til i 

Frilufts livets Hus i Marken (Bergen sentrum), saman med 

Norges Jeger og Fiskeforbund og Forum for Natur og 

Friluftsliv. Her finn du eit stort utval av informasjon og turtips, 

kart, sal av utstyr og eit særs godt kompetansemiljø knytt til 

aktivitetar i friluft. Bergen Turlag er også arrangør av mange 

ulike aktivitetar for barn og vaksne i alle aldra, gjennom t.d. 

Barnas turlag og Seniorgruppen. 

I Fjell kommune fins det nærare 800 medlemmer knytt til 

DNT, noko som dannar eit godt grunnlag for opprettinga av 

eit lokallag under DNT-paraplyen i kommunen. For å skape 

initiativ og glød i det frivillige friluftslivet i Fjell, vil det vera 

i Fjell kommune si interesse å aktivt arbeida for etablering 

av eit lokallag i kommunen eller regionen. Etableringa av 

eit slikt lokallag bør gjerast i nært samarbeid med andre 

eksisterande lokale friluftslivsaktørar. 

meir info: www.bergen-turlag.no

Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg 

31 

Rammer for idrett og fysisk aktivitet 

i Fjell kommune 

I Fjell kommune finn ein til saman 167 registrerte anleggseiningar 

1 (sjå vedlegg) tilgjengelege i den nasjonale data - 

basen www.idrettsanlegg.no. Einingane er fordelte på 

kring 90 ulike anleggs stader. Registreringa er pliktig 

for alle som søkjer tilskot frå spelemidlane, noko dei 

fleste anleggseigarar gjer. Einskilde nærmiljøanlegg 

i storleiksorden opp til nokre titusen kroner vert av 

ulike årsaker likevel realiserte utan statlege tilskot, og 

dermed utan registrering. 

I Fjell finn vi eit mangfald av anlegg, frå ballbingar og 

turstiar til fotballbanar og fleirbrukshallar. Av desse 

eig kommunen 75 anlegg. Kommunen er i tillegg 

med eigar (34%) i Straume Idrettspark AS (SIP AS) 

som eig 11 anlegg. Med desse vert det då 92 anlegg 

som kommunen ikkje er direkte eigar av. Eigar skapet 

spenner frå store idrettslag og Bergen og Omland 

Friluftsråd, til små grendalag og velforeiningar. 

Kommersielle aktørar kan ikkje eiga idrettsanlegg som 

har fått spelemiddel tilskot. 

Av dei 166 anlegga er 69 ordinære idrettsanlegg, og 

98 nærmiljøanlegg. Skilnaden mellom desse går på 

kostnad, storleik og kor lenge eigaren pliktar å drifta og 

vedlikehalda anlegget der det er gjeve spelemiddeltilskot. 

Det går også eit skilje med omsyn til organisert 

og uorganisert aktivitet. Ordinære anlegg vert nytta 

til organisert idrett og fysisk aktivitet, t.d. gjennom 

medlems baserte idrettslag. Nærmiljøanlegg er 

utandørs anlegg eller område som er meint for eigenorganisert 

fysisk aktivitet, og hovudsakleg lokalisert i 

tilknyting til bu- og/eller opphaldsområde. 

I perioden frå rundt år 2000 og framover, har det vore 

stort fokus på bygging av nye idretts- og nærmiljøanlegg 

i Fjell kommune. Vi kan sjå dette att i talet på 

spelemiddelsøknader i perioden som har fått tildelt 

midlar. I 1990-1999 var det til dømes 8 anleggs einingar 

som fekk tildelt midlar i Fjell kommune. Totalt fekk dei 

tildelt til saman kr 4.729.000. For neste tiårsperiode, 

2000-2009 var det 59 anleggseiningar som fekk løyvd 

spelemidlar, til saman kr 26.106.000. Fjell kommune 

sto som eigar og søkjar på 21 av desse einingane, og 

fekk løyvd ca. kr. 11,5 mill. Andre aktørar sto bak 38 

søknader og fekk løyvd kr 14,6 mill i perioden. 41 av 

dei totalt 59 anleggseiningane var nærmiljøanlegg. 

Små og store anlegg i Fjell kommune (anleggseiningar) 

Anleggs type Eigd av Fjell kommune Eigd av andre (inkl. SIP AS) Kommentar 

Symjebasseng 4 Eitt er 25m langt 

Fleirbrukshall 3 2 

Gymnastikksalar 17 Utan hallen ved Knappskog skule 

Friidrettsanlegg 1 

Fotballbanar 6 10 Inkl. grus/gras/kunstgras 

Ballbingar 9 8 

Ballbaner/-løkker 3 8 

Turveg/tursti 1 9 

Klatreanlegg (ute/inne) 3 

Sandvolleyballbane 3 2 

Hinderløype 2 

Friidrettsbane 1 

Skyteanlegg (ute/inne) 5 

BMX-bane 1 

Ulike småanlegg 18 33 

Andre 3 15 Bowlingbane, klubbhus, dagsturhytter, båthamn 

Totalt 75 92 

1 

Ei anleggseining er ei definert aktivitetsflate ved ein anleggsstad. 

Ein enkel anleggsstad kan innehalda fleire separate 

anleggs einingar, og det kan søkjast om spelemidlar til kvar 

enkelt av desse anleggseiningane.

32 

Kommunen sine økonomiske ytingar 

til idretten 

Tabellen til høgre gjev eit oversyn over kommunen 

sine tilskotsordningar knytt til idrett i 2010. 

Prinsippet om at dei kommunale anlegga skal vera 

gratis å nytta for barn og unge gjer at kommunen 

ikkje tek betalt for idretten sin bruk av anlegga. Kvart 

år vert det fordelt om lag 15 000 treningstimar knytt 

til anlegg og gymnastikksalar. Samanlikna med timeprisen 

Askøy nyttar for barn og unge, har trening s- 

timane ein verdi på mellom kr. 1,5 og 2 mill. 

Vidare syt kommunen for drift og vedlikehald knytt 

til bruk av gymnastikksalane på kveldstid, samt dei 

kommunale idrettsbanane, idrettshallane og symjehallane. 

Dette inkluderar reinhald, strømbruk, vedlikehald 

osv. Det er vanskeleg å skilja utgiftene knytt til 

kom munen sin eigen bruk av anlegga og idretten 

sin bruk. Eit grovt estimat kan likevel gjerast ved å ta 

alle drifts- og vedlikehaldsutgiftene og berekne ein 

m 2 -pris, gange dette opp med arealet på gymnastikksal 

og dela på 2 (dagtid og kveldstid). Eit slik estimat 

viser at Fjell kommune yt nærare 4.2 mill. kroner til 

idretten. 

Reinhaldskostnader på om lag kr. 1.6 mill. kroner i 

året for bruk av gymnastikksalane på kveldstid kjem i 

tillegg. Sjølv om reinhaldskostnadane også er relatert 

til kommunen sin eigen bruk av gymnastikksalane 

på kveldstid, ville ein likevel ha fått desse utgiftene 

dersom reinhaldet utelukkande hadde vore knytt til 

idretten sin bruk av lokala. I tillegg driftar kommunen 

fire symjehallar, tre av desse er lokalisert på skular og 

vert nytta av idrettslag og symjeskular på kveldstid. 

Korleis drift og vedlikehald knytt til idrettsanlegga skal 

organiserast i framtida, vil hengja saman med innføring 

av ny organisasjonsmodell for idrettsanlegga. 

Ordinære anlegg 

Med ordinære anlegg vert det meint anlegg 

for organisert idrett og fysisk aktivitet. Dette er 

definisjonen frå dei statlege føresegnene for tilskot 

frå spelemidlane. Sidan føresegnene omtalar desse 

anlegga som ei eiga søknadsgruppe med særskilde 

føringar, er det føremålstenleg for Fjell kommune å 

nytta denne definisjonen vidare. 

Det skal byggjast fleirbrukshall på Straume, og dette 

bind opp store ressursar dei fyrste åra i plan perioden. 

Trong for nye anlegg, vedlikehald, rehabilitering 

og tilbygg må setjast i eit langsiktig perspektiv der 

rehabilitering og betre vedlikehald vert prioritert 

framføre nye anlegg. I tiltaksplanen for denne planen 

vert det utarbeida ei prioriteringsliste for utbygging 

og rehabilitering av anlegg. Tiltaksplanen vert årleg 

rullert i høve søknad om spelemidlar. 

Det er slik at ordinære anlegg ikkje kan koma inn i 

planen undervegs i perioden, medan nærmiljøanlegg 

kan bli inkludert gjennom den årlege rulleringa. Difor 

må alle innspel til ordinære anlegg vera med i den 

opphavlege planen som blir vedteken. Det er ikkje 

krav om at alle anlegg må ha prioritering frå starten. 

Dette kan koma i den årlege rulleringa når bygging av 

anlegga er klar for å setjast i gang. 

Anleggsdekning 

Det er ulike måtar å vurdera kva anlegg det er behov 

for i ein kommune. Nokre av særforbunda innanfor 

idretten har utarbeidd ein anleggsplan som inneheld 

eit måltal på kor mange slike anlegg dei ønskjer seg per 

innbyggjar i ein kommune. Ulempa med denne måten 

å vurdera behov er at det ikkje vert tatt lokale omsyn, 

korkje demografiske, geografiske eller klimatiske. Det 

kan gjerne vera at Fjell kommune har god nok dekning 

på ein type anlegg som tilhøyrer ein spesiell idrett 

utan at vi treff bra på måltalet. Motsatt kan vi også 

oppleve at vi har eit behov som er større enn kva måltalet 

tilseier. Måltala tek heller ikkje omsyn til anlegg 

Kommunen sine økonomiske ytingar til idretten i 2010 

Tilskotsordningar knytt 

til idrett Kroner Andre ytingar Kroner 

Driftsmidlar til lag og 

organisasjonar 

325 000 Drift og vedlikehald 4 182 000 

Idrettsstipend 20 000 Reinhald 1 600 000 

Elitestipend 30 000 

Trivselsmidlar (nærmiljøanlegg 

o.l.) 

Tilskot til materiell og 

utstyr 

Tilskot til vedlikehald 

og etablering av private 

idrettsanlegg 

310 000 

50 000 

200 000 

Totalt 935 000 5 782 000

33 

som finst i regionen som kommunen tilhøyrer. For innbyggjarane 

i Fjell kan det vera vel så relevant å nytta 

særskilte anlegg som er lokalisert i nabokommunane. 

Ein kan også vurdera anleggsbehov ut i frå den konkrete 

situasjonen i kommunen, og gjera ei vurdering ut frå 

kva idrettar det er mest press på. Til dømes er det stor 

pågang på hallane i kommunen, særleg gjeld det for 

dei to store idrettane handball og turn. Begge desse 

kan seiast å ha eit kvalifisert behov for nye arenaer ut 

frå treningstid per utøvar. I høve symjing er måltalet 

frå Symjeforbundet ei 25-meters bane per 10.000 

innbyggjarar i kommunane, noko som gjer at Fjell har 

eit stort underskot. I det eine 25-meters bassenget 

vi har på Ågotnes er også presset stort, ettersom det 

ikkje går an å drive symjetrening i eit konkurranseperspektiv 

i eit 12,5m-basseng. 

I høve fleirbrukshallar er idretten sitt mål på ønskja 

anleggsdekning ein hall per 5000 innbyggjarar. 

Landssnittet ligg i 2011 på om lag 5600 innbyggjarar 

per fleirbrukshall, medan snittet i Hordaland ligg på 

om lag 5440 innbyggjarar per fleirbrukshall 2 . Med 

den nye fleirbrukshallen på Straume vil det vera fira 

kom munale hallar i Fjell, i tillegg til to private hallar: 

Bibelskule hallen og Liaskjærshallen. Fjell kommune 

sin politikk er at bruk av hallar og anlegg skal vera 

gratis for barn og ungdom. Dette betyr at kommunen 

også kan leiga tid i private hallar med ledig kapasitet, 

og fordela vidare til lag og organisasjonar som har 

behov for halltid. Ut frå dette vil Fjell ha ei god halldekning 

etter at den nye fleirbrukshallen vert realisert. 

I dag leiger kommunen halltid i Bibelskulehallen og 

låner tida ut gratis til idretten. Når den nye fleirbrukshallen 

på Straume vert teken i bruk, vil truleg denne 

ordninga ikkje halde fram. Kommunen refunderer 

ikkje utgifter dersom lag leiger halltid på eiget initiativ. 

Fjell har totalt sett forholdsvis god dekning av anlegg 

til organisert idrett. Vi har fleire fotballbaner og idrettshallar 

sentralt plassert, og har også eit friidrettsanlegg, 

gymnastikksalar og fleire særanlegg, t.d. RAN seilforening 

og skytehallen på Bildøy. Tilboda er mange 

og kvaliteten er god, med ein relativt ung bygningsmasse 

i god stand. Men enkeltidrettar har særskilde 

behov som dagens anleggsmasse ikkje dekkjer. I 

tillegg kan variasjonen av anleggstypar med fordel 

bli større, både for å femna om personar som aldri har 

deltatt i dei idrettane som dagens anleggsstruktur 

legg opp til, men også for å kunna gje eit nytt tilbod 

til dei ungdomane som, ofte i 13-15-årsalderen, gjev 

opp den organiserte idretten. Årsakene til fråfallet er 

samansette, men utviklingstrekka syner at ungdom i 

større grad søkjer mot eigenorganisert fysisk aktivitet i 

denne alderen, gjerne treningssentra. Dei kombinerer 

den eigenorganiserte fysiske aktiviteten med arenaer 

som også tilbyr ein sosial dimensjon: ein møteplass. 

Utfordringar og behov 

Som vist er det fleire svakheiter med dagens 

anleggs situasjon i Fjell kommune. Det er nemnt 

anleggs dekning, der vi ikkje har tilstrekkeleg kapasitet 

på dei anlegga det er stor rift om å nytta. Vi har framleis 

grusbaner i kommunen som kan utløysa svært mange 

treningstimar dersom dei blir omlagt til kunstgras. 

Det kan også vera behov for å utstyra hallane med eit 

breiare utstyrstilbod for å kunna driva meir varierte 

idrettar. 

Det kan jamvel vera nyttig å problematisera dei tunge 

investeringane til organiserte idrettar, til fordel for 

anlegg som også kan brukast uorganisert, og difor 

treff andre målgrupper. Ein kan stilla spørsmål ved 

om den noverande anleggsstrukturen er framtidsretta, 

og om det er ønskjeleg med ei vidare satsing 

på tradisjonelt ballspel. Idretten er i utvikling og det 

er stadig nye idrettar som festar seg i kommunen, og 

som treng arenaer dei kan utfalda seg på. Om ein seier 

seg nøgd med anleggsdekninga innafor dei største 

idrettane i dag, så vil ein i staden få høve til å utvikla eit 

meir variert tilbod til nye idrettar. Klatring er eit døme 

2 

Innbyggjartal frå SSB delt på eksisterande fleirbrukshallar 

registrert i idrettsanlegg.no for heile landet og for Hordaland

34 

på ein slik idrett, der miljøet har etterlyst ein innandørs 

klatrevegg som kan sjåast i samanheng med at Fjell 

har nokre av dei beste utandørs klatrerutene i landet. 

Fråfallet i organisert idrett startar tidlegare enn før, 

og jenter er dei første til å gå over til eigenorganisert 

fysisk aktivitet, eller faktisk slutta med fysisk aktivitet 

i det heile tatt. I eit folkehelseperspektiv er det difor 

viktig å vurdera tiltak som både kan redusera fråfallet, 

og fanga opp dei som likevel vel å slutta. Eit av tiltaka 

for å hindra at fråfallet resulterer i inaktivitet er å tilby 

nye former for idrett som kan rekruttera og halda på 

ungdom som gjev opp den tradisjonelle idretten. 

Dei store ordinære anlegga har på mange måtar ei 

svært gunstig lokalisering i kommunen. I tillegg er det 

ei veldig god geografisk spreiing av gymnastikksalar, 

slik at mange aktivitetar kan finna stad lokalt. Det er 

likevel utfordringar knytt til logistikken i forhold til 

kollektivtrafikk, sykkelvegar og parkering for bilar og 

syklar. I samanheng med folketalsutviklinga må det 

også gjerast vurderingar i forhold til infrastrukturen 

kring anlegga, både for ordinære og nærmiljøanlegg. 

Er tilkomsten og parkeringsareala framleis optimale 

10-15 år etter at anlegget vart planlagd og bygd? Er 

det tatt høgde for auka bruksfrekvens i bygget, med 

tekniske fasilitetar og sosiale møteplassar? Har ein gjort 

grep for å sikra at brukarane kan unngå bil transport til 

anlegga, men i staden nytte buss, sykkel eller komme 

trygt til fots? Kan idrettslaga gjera meir for å stimulera 

til samkøyring til t.d. større arrangement? 

N ærmiljøanlegg 

Ordinære idrettsanlegg er i tradisjonell forstand 

tenkt å dekkja behovet til den organiserte idretten. 

Uorganisert idrett har sine hovudarenaer på dei 

mange nærmiljøanlegga. Det har vore ei god utvikling 

på talet på nærmiljøanlegg siste 10-15 åra, men 

variasjonen av anleggstypar har vore liten. Det er difor 

eit stort tal ballbingar i kommunen, og enkelte tilbakemeldingar 

kan tyda på at bruksfrekvensen søkk blant 

dei eldre ungdomane. 

Vedlikehald og rehabilitering av eksisterande 

nærmiljø anlegg må ha høg prioritet i planperioden, 

og vil binda opp midlar. Dette får følgjer for omfanget 

av konkrete tiltak i tiltaksplanen for denne planen. 

Tiltaks planen vil vera grunnlag for søknad om spelemidlar. 

Det er difor viktig at dette vert oppdatert 

gjennom ei årleg rullering og prioritering av innkomne 

spelemiddel søknader. I motsetnad til ordinære anlegg 

kan nær miljøanlegg bli inkludert i planen i løpet av 

planperioden, gjennom rulleringa. Denne planen har 

som føremål å skissera nokre kriteria for framtidig 

prioritering av nærmiljøanlegg i høve spelemiddelsøknader. 

I perioden 2000-2010 blei det bygd ut mange ballbingar 

og andre typar nærmiljøanlegg i regi av 

grendalag og velforeiningar. Ein typisk ballbinge 

kostar i dag frå kr 550.000, og gjev kr 200.000 i statleg 

tilskot frå spelemidlane. Kommunen har tidlegare 

gjeve tilskot til ein del av desse bingane, men jamt 

over må det reknast med at velforeiningane har 

finansiert kr 150-250.000 sjølve. Dette har vore store 

økonomiske løft for einskilde lag. Etter 2006 har ikkje 

kommunen løyvd tilskot til nye nærmiljøanlegg. Det er 

heller ikkje eit krav om kommunal deltaking i korkje 

ordinære anlegg eller nær miljøanlegg. 

Skulen er ein viktig møteplass for dei som bur kring 

skulen, og har ein særleg verdi i eit nærmiljø- og 

folkehelse perspektiv. Til dømes vert gymnastikk salar i 

stor grad nytta til idrett på kveldstid. Dei fleste salane 

er administrert av kommuneadministrasjonen, medan 

eit fåtal ligg til skuleadministrasjonen sjølv. Ulike reglar 

kring utleige, vakthald og reinhald vert praktisert, 

og det vil vera føremålstenleg å samordna reglar 

og retningsliner kring utleige av gymnastikk salane 

på skulane eigd av kommunen. Ei arbeids gruppe i 

kommunen jobbar med ei samordning på dette feltet, 

slik at brukarane (idrettslag, trimgrupper m.m.), har 

like reglar å forholda seg til. Felles utleige rutinar kan 

også skapa ei betre og meir effektiv utnytting av dei 

tilgjengelege areala.

35 

For å stimulera til at fleire nyttar seg av nærmiljøanlegg 

kan det bli satsa meir på alders- og aktivitetsnøytrale 

aktivitetsområde, i staden for ballbingar og 

leike plassar. Døme på alders- og aktivitetsnøytrale 

aktivitets område kan vera hinderløyper og treningsparkar. 

I Folkeparken Kjelvene i Stavanger er det blitt 

skapt eit aktivitets område til m.a. skating, inline, BMX, 

og ball flatar til fotball, handball og basket. Parken 

har ei tradisjonell utforming med plenar, trær, rosebedd, 

sitje plassar og basseng. Folkeparken vert nytta 

av barnehagar og barn med føresette på dagtid, og 

studentar, ungdom, vaksne, familiar og eldre på ettermiddags- 

og kveldstid. Dette er eit døme på ein aktiv 

møtestad som fyller mange behov for mange ulike 

grupper. 

I utbyggingsplanar for nye bustadområde bør det 

leggjast inn krav om tilrettelegging for utbygging 

av funksjonelle nærmiljøanlegg og vegnett som 

skapar rundturar i staden for å enda i blidvegar. 

Der kom munen er eigar skal nye aktivitetsanlegg 

vera tilrettelagt i høve universell utforming, men 

også anlegg eigd av organisasjonar og lag bør vera 

universelt utforma. 

Drift og vedlikehald av anlegg 

Ved tilskot av spelemidlar pliktar anleggseigar å 

halda ordinære anlegg ope for idrettsleg aktivitet i 40 

år frå ferdigstillingsdato. For nærmiljøanlegg gjeld ei 

tilsvarande plikt i 20 år frå ferdigstillingsdato. Søknad 

om tilskot til rehabilitering kan fremjast etter halvgått 

levetid, men vil då forlengja den pliktige levetida med 

nye 40/20 år. Om ikkje avtalane vert følgt opp kan 

tilskotet frå spelemidlane bli kravd tilbake. Eit anlegg 

som står stengt meir enn 3 månader, t.d. i påvente av 

naudsynt vedlikehald, risikerer å få tilskotet inndrege. 

Dette fordrar med andre ord at spelemiddelfinansierte 

idrettsanlegg må få ei høg prioritering hjå eigaren. 

er eigd av andre. Eigar av anlegget har til ei kvar tid 

også ansvar for å halda anlegget i teknisk og idrettsfunksjonelt 

god stand. Krav til levetid for anlegga gjeld 

også for private eigarar, som idrettslag, velforeiningar 

og grendalag. Det kan vera vanskeleg for mindre lag 

og organisasjonar å planleggja for dei neste 20-40 åra 

fram i tid når det gjeld avsetjingar til drift og vedlikehald 

på eit anlegg. 

Ei av utfordringane i planperioden kan bli ei auke i 

etter spurnaden etter kommunal hjelp til å rehabilitera 

nærmiljøanlegg når dei nærmar seg 10-15 år. Pris 

på rehabilitering av ein ballbinge kjem i følgje 

leverandørar raskt over kr. 100.000,-. Avhengig av 

bruk er det urealistisk å sjå føre seg ei reell levetid på 

20 år utan større rehabilitering undervegs, jf. krava til 

driftstid. Eit lag som ikkje kan halda anlegget ope vil få 

krav om tilbakebetaling av spelemidlane, og kan mista 

retten til å søkja om spelemidlar i framtida. Erfaringa 

viser at Fjell kommune får inn mange søknader om 

tilskot til vedlikehald og rehabilitering av anlegg. Til å 

møta slike søknader er det sett av kr 310.000 i 2011 

(jf. tabell om tilskotsordningar til idretten). 

Kommunen sin framtidige rolle ved 

bygging av idretts- og nærmiljøanlegg 

Fjell kommune planlegg å byggja ein fleirbrukshall på 

Straume. Denne vert ei storstove for idretten, og vil ha 

ein kostnad på kr. 160-175 mill. kroner. Bygginga av 

fleirbrukshallen legg sterke føringar på kommunen sitt 

handlingsrom på feltet i lang tid framover. Det er ikkje 

krav om kommunal deltaking i korkje ordinære anlegg 

eller nærmiljøanlegg, og i framtida kan nye anlegg 

som hovudregel berre bli realisert gjennom privat og 

ekstern finansiering. 

Kommunen har ansvaret for drift og vedlikehald av 

anlegg som er i kommunal eige. Kommunen har ikkje 

ansvar for drift og vedlikehald av dei 92 anlegga som 

Idrettsbanen på Skålvik

36 

Tilrettelegging for fysisk aktivitet i strandsone og utmark 

Våre naturgitte moglegheiter og 

kva vi har gjort til nå 

Den varierte og spanande naturen gjev gode føresetnader 

for å setja Fjell på kartet som arena for aktive 

natur opplevingar. Når det gjeld friluftsliv er det særskilt 

strandsona, øyriket, fjellandskapet og lyngheiane 

Fjell kommune kan skilte med. På særskilte områder 

som dykking, klatring og buldring, kajakkpadling og 

båtliv, har kommunen naturlege føresetnadar for å 

hevda seg. I høve båtliv er det framleis stort potensiale 

når det gjeld tilrettelegging for aktivitet. 

Friluftsliv og naturbaserte fritidsaktivitetar har ein 

godt dokumentert effekt på fysisk og psykisk helse, 

og har innverknad på stressreduksjon, livslengde og 

livskvalitet. I eit folkehelseperspektiv bør det difor 

bli oppmuntra til å få fleire ut i naturen. God tilrettelegging 

for fotturar og sykkelturar kan vera spesielt 

gunstig, av di dette er lågterskelaktivitetar som nærast 

alle, uavhengig av økonomi, alder og fysisk form, kan 

gjennomføra. Det er brei politisk semje om ei større 

satsing på tilrettelegging for friluftsliv i kommunen. 

Strandsone og allemannsretten 

Fjell kommune er fordelt på nordre del av Sotra, 

Litlesotra, Bildøyna, samt meir enn 500 store og små 

øyer, holmar og skjer som byr på vakker natur og høve 

til aktivitetar i strandsona, på land og på sjøen. Det er 

likevel mykje som tyder på at strandsona ikkje vert 

oppfatta som like tilgjengeleg som ønskja. 

Det har vore for lite fokus på å leggja til rette for bruk 

av friluftsområda i høve allemannsretten. Retten til fri 

ferdsel er forankra i friluftsloven som vart fyrste gong 

vedteken i 1957. Friluftslova vart revidert i 2007, og står 

føre ei ny revidering i 2011/2012. Hovudbod skapen 

knytt til revidering av friluftslivslova, er at regjeringa 

ønskjer å gjera det lettare for folk å ferdast i skog og 

mark enn tidlegare. 

Det berande prinsippet i allemannsretten er retten 

til å ferda og opphalda seg i skog, fjell, sjø, elv og 

vatn, uavhengig av kven som er grunneigar. På sjøen 

er ferdsel med båt fri for alle. Under ferdsel på sjøen 

har alle rett til å dra i land ein båt på strandstrekning 

i utmark, for ein kortare tidsperiode. Det er ikkje tillate 

å nytta kai eller bryggje utan eigar eller brukar sitt 

samtykke. 

Allemannsretten er klar i sine føringar, men likevel 

er ikkje det alltid nok. Tydelege markeringar av 

lokaliseringar for t.d. båtliv, bading, fiskeplassar, teltleirar, 

grilling, turgåing, parkering, toalett- fasilitetar, 

sykkelruter, overnatting, camping, rasteplassar, utstyrslagring 

og leige, oppdrag for kajakk/kano, osv, vil vera 

viktig for å gje brukarane av desse områda enklast 

mogleg tilgang. Mange av desse aktivitetane føreset 

mindre lågkostnadstiltak og betring av informasjon, 

og er noko som fell godt inn under satsinga Fjell 

kommune skal ha i planperioden. 

Aktivitetar i strandsona 

I historia til Fjell har alltid strandsona vore full av 

aktivitet, om det vere seg i arbeid eller fritid. Etter 

nokre tiår der tradisjonelle aktivitetar i strandsona ikkje 

har hatt same attraktiviteten, har det i dei seinare åra 

vakse fram eit nytt spekter med aktivitetar, og nokre 

av desse aktivitetane har særskilt gode tilhøve i Fjell 

kommune. Døme på slike aktivitetar er kajakkpadling, 

segling og dykking. 

Å padle med havkajakk har i mange år vore ein 

populær måte å nytta seg av strandsona på, og har 

blitt ein meir tilgjengeleg aktivitet enn tidlegare. Fjell 

har mange aktive innbyggjarar og besøkande frå innog 

utland som nyttar skjergarden til padling både 

sommar og vinter. Av internasjonale kajakk aktørar 

vert særskilt området vest i Fjell rekna for å vera av 

dei beste havkajakk områda i verda. Aktørar som 

driv med organisert utleige/aktivitetar i Fjell er m.a. 

God Tur Norge AS og Sotra og Øygarden Jeger- og 

fiskerforening, og desse har kursing og arrange-

37 

ment knytt til aktiviteta i strandsona. Eit godt døme 

er Padle festivalen som vert arrangert på Langøyna 

kvart år i mai. Fjell kommune har i samarbeid med 

Sund og Øygarden kommunar (IKKUS) gått saman om 

å etablera og merka ei padleløype, Nordsjø åra, som 

strekk seg gjennom heile regionen. 

I Fjell har dykking lange tradisjonar, og er organisert 

gjennom Sotra Sportsdykkarklubb som lenge har hatt 

tilhald i Apalvågen i eige klubbhus der. Klubben er 

særs aktiv og er eit viktig tilbod for dykkarar som treng 

lokalkompetanse på dykkelokalitetar i Fjell. 

Segling er ein gamal tradisjon, og gjennom sitt fokus 

på kystkultur har Fjell kystlag stått for noko av den 

revitaliseringa seglsporten har hatt i Fjell dei siste 

tiåra. Med basar på Ågotnes, Langøy Kystkultur senter 

og Storasundet har Fjell kystlag eit stort spekter med 

aktivitetar knytt til strandsona. RAN seilforening har 

gjennom sin innfallsport ein meir moderne seglsport 

å ta vare på. I det nye toppmoderne klubb lokalet i 

Anglevik ligg alt til rette for god opplæring og utøving 

av seglkunsten. 

Ein del andre umotoriserte måtar å nytta strandsona 

på er brettsegling, kiting, kanopadling, m.m. Ein finn 

også døme på motorisert bruk av strandsona, men 

det er per i dag ikkje lagt opp til tilrettelegging for 

motorisert vassport i Fjell kommune, og det ligg per i 

dag strenge føringar for denne type bruk. 

Fjell kommune har eit kystkultursenter i Langøy 

kystkultur senter, men det har kome innspel om å knyta 

dette saman med eit kystfriluftlivssenter i kommunen. 

Fjell kystlag og Sotra og Øygarden Jeger- og fiskerforening 

har sine basar på Ågotnes, Langøyna, Storasundet 

og Kårtveitpolen. Men ei sentralisering av alle aktivitetane 

knytt til umotorisert vassport og aktivitet byrjar å 

ta form, og har potensiale til å bli eit nasjonalt pilotprosjekt. 

I tillegg bør det rettast fokus mot å få oppretta 

små kystfriluftlivsbasar knytt til byutviklinga på Litle- 

Sotra. Her er moglegheitene særs gode for å leggja til 

rette for ein aktiv bruk av den resterande strandsona. 

I denne planen legg Fjell kommune opp til at 

allemannsretten skal styrkast, og at aktivitetar som 

bading, camping etc. skal kunna utøvast mest mogleg 

utan utfordringar og konfliktar. Strandsona bør òg 

leggjast til rette for næring knytt til vassaktivitetar og 

camping/telting. Lokalisering og tilpassing til andre 

aktivitetar er ei utfordring som bør samordnast med 

lokale og regionale frivillige organisasjonar. 

Utmark 

Lyngheiene og fjellområda i kommunen har 

lenge vore mykje brukt som rekreasjon for lokalbefolkninga, 

men i dei seinare år har desse kvalitetane 

i landskapet blitt populære for befolkninga i regionen 

og fylket generelt. Ein stor del av løypene, og særskilt 

løypestrekket knytt til Nordsjøløypa, er særs godt 

merka. Nokre av løypene er allereie lagt godt til rette 

når det gjeld infrastruktur, merking og informasjon, 

og desse strekka er godt besøkte. Erfaring viser også 

at ved betre tilrette¬legging i form av infrastruktur, 

som parkering, aukar besøkstalet i løypestrekket. 

Kom munen har på ulikt vis lagt til rette for at folk skal 

kunna utøva friluftsliv i nærmiljøa, som til dømes opparbeiding 

av løypestrekk saman med frivillige. Dette er 

eit fokus som må førast vidare i den nye planen. 

Byutviklinga er i full gong i området Straume/Bildøy, 

og vil i løpet av planperioden delvis stå ferdig. Ågotnes 

er det andre kommunesenteret og gjenstand for stor 

fortetting. Det må difor fokuserast meir på moglegheiter 

til friluftsliv både i utmark og i strandsona i 

desse områda. 

Fiske- og vassdragsforvalting 

Fjell Folkeboksamling på Sartor senter har utleige av 

fiskeutstyr, og dette er flittig på utlån. Det er i dag 

avgrensa sal av fiskekort i Fjell kommune. I dei fleste 

Allemannsretten gjeld i utmark. Der kan du: 

• Ferdast fritt til fots og på ski. Om vinteren kan du også 

ferdast på frosen eller snødekt åker og eng (15. oktober - 

30. april). 

• Rasta og overnatta, men ikkje inntil hus og hytter der det 

bur folk (150m). 

• Ri eller sykla på stiar og vegar. Hugs at markområde, 

frilufts område og naturvernområde kan ha særskilte reglar 

for sykling/riding. 

• Bada, padla, ro og bruka seglbåt. Lokale reglar kan gjelda 

for ferdsel med motorbåt. 

• Plukka bær, sopp og blomar. Gjer deg kjent med truga og 

freda planteartar og vernereglar i naturvernområde. 

• Fiska fritt etter saltvantsfisk. Fiske og jakt i innland krev 

naudsynt løyve frå grunneigar. 

Du kan dra i land båt eller anna farty, samt nytta fortøyingsboltar 

o.l. på strandstrekningar som er del av utmark på land. Du kan 

ikkje leggja til privat kai eller bryggje utan avtale med eigar. 

Du kan tenna opp bål når du er på tur, men ikkje i eller i nærleiken 

av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september. I strandkanten 

må du ikkje leggja bålplassen rett på svaberg, slik at 

berget sprekk. 

Unngå spreiing av sjukdom mellom vassdrag ved å tørka/ 

desinfisera båt, åre, støvlar og fiskereiskap, før du flytter til eit 

anna vassdrag. 

Du må huske: 

• å ikkje ta snarvegar over innmark, gjennom tun eller nær hus 

og hytter 

• å respektera ferdselsreglar i frilufts- og naturvernområde 

• å ikkje forstyrra dyre- og fugleliv, samt husdyr på beite 

• å ikkje skada planteliv 

• å nytta etablerte raste-, bål- og teltplassar 

• å respektera andre brukarar si trong for avstand og ro 

• å respektera nærings- og brukarinteressar 

• å vera nøye med å rydda raste- eller teltplassen når du går. 

Avfall tek du med deg, ingenting skal liggja att! 

Utmark er udyrka mark og omfattar det meste av vatn, strand, 

myr, skog og fjell i Noreg. Udyrka små areal i dyrka mark vert ikkje 

rekna som utmark. 

Innmark er all dyrka jord (åker, eng, kulturbeite, hage, yngre 

plantefelt, gardstun, hustomt og industriareal). Innmark treng 

ikkje vera inngjerda.

38 

vatn praktiserast fritt fiske etter aure. Det er krav om 

å løysa fiskekort til Sotra sportsfiskarar for å fiska i 

Skiftedalsvatnet og Fjellvassdraget. I desse to vatna 

legg Sotra sportsfiskarar ned ein innsats for å leggja 

til rette for fiske med t.d. handicapbryggjer v/Skiftedalsvatnet. 

Sotra og Øygarden jeger og fiskarlag legg 

ned ein innsats for tilrettelegging for fiske i Angeltveitvassdraget 

som renn ut i Kårtveitpollen, men her er 

det ikkje krav om å løysa inn fiskekort. I tillegg kan 

det nemnast at Gyravatnet like ved Fjell festning er eit 

kommunalt eigd vatn, med gode fiskemoglegheiter 

for aure. 

I sjøen er det fritt for ein kvar å fiska. Men ein skal vera 

merksam på fredingssoner ved utløpsos for lakseførande 

vassdrag, t.d. Fjeldspollen. 

På nyåret 2011 la Fylkesmannen i Hordaland fram ein 

rapport etter kartlegging av tilhøva for sjøaure i Bergen 

og omegn. Rapporten, som omfatta tre vassdrag i Fjell 

(Angeltveitvassdraget, Apalvågselva og Fjellvassdraget), 

og forslaga til tiltak, gjev eit godt grunnlag for 

vidare målretta arbeid med å betra tilhøva for sjøaure 

i vassdaga i kommunen. Initiativet vil liggja hjå fiskarlaga, 

men Fjell kommune vil vera ein samarbeidspart 

og tilretteleggjar for dette viktige arbeidet. 

Klatring 

Dei naturgitte føresetnadane for klatring på Sotra er 

svært gode. Det er utvika ei rekkje klatrefelt (700-800 

klatreruter) i regionen som trekk klatrarar frå både 

innland og utland, særleg om sommaren. Bergen 

klatre klubb har gjort ein stor innsats med utviklinga 

av felta i Fjell, og har gjort klatresporten tilgjengeleg 

for ålmenta. 

Boks Klivarlag er eit lokalt lag i Fjell med om lag 100 

medlemar. Klubben har god dialog med Bergen 

klatre klubb og Boltefondet. Eit samarbeid med desse 

aktørane, samt Bergen turlag si tindegruppe, for å kartleggja 

og utvikla potensielle klatrefelt, vil vera svært 

positivt. Det er trong for klatrefelt med stor variasjon 

i utfordringsgrad, eit mangfald av ruter for bruk til 

større grupper, nærleik til sjø samt høve til å setja opp 

telt i nærleiken. 

For å vidareutvikla klatresport som organisert aktivitet 

er t.d. sosialt fellesskap, treningsfasilitetar, kursing og 

konkurransar viktig. Det er lite anna enn dei naturgitte 

føresetnadane som ligg til rette for organisert klatring 

i Fjell i dag, men med felles innsats kan ein etablera 

eit regionalt eller nasjonalt senter for klatring. Dette 

føreset innandørs arena med internasjonal standard 

(finst ikkje i Norden), barnevegg (finst ikkje i bergensområdet), 

samt buldrerom for oppvarming. 

Utfordringar og satsingsområde 

Informasjon 

Ein viktig føresetnad for at folk skal nytta naturen som 

aktivitetsarena er informasjon om kva ein har, og kvar 

ein finn det. Mange små og store friluftslivsaktørar 

gjev informasjon, og ei utfordring i kommunen har 

vore mangel på koordinering av informasjon om dei 

ulike formane for bruk av friluftsområda i Fjell. 

Fleire større koordinerande aktørar innanfor friluftsliv 

ønskjer å etablera seg i kommunen og tilby sin 

kompetanse. Dette må kommunen leggja til rette for 

på best mogleg måte. Ved å nytta slik type kompetanse 

er ein sikra ei godt gjennomtenkt utvikling på enkelte 

områder. 

Kommunen er knytt opp mot fleire større regionale 

aktørar som styrer ein del av informasjon, som t.d. 

Bergen og Omland Friluftsråd, Norges jeger- og fiskerforbund 

med lokallag, og Hordaland fylkes kommune 

gjennom ulike tiltak og prosjekt som Vestkystparken, 

Nordsjøløypa (EU-prosjekt), Museum vest, Coast Alive 

(EU) m.m. Likevel burde ein samla denne informasjonen, 

og koordinert ein del av innsatsen slik at det vert 

fordelaktig for kommunen, dei frivillige, og brukarane.

39 

Ei slik koordinering i kommunal regi vil truleg ikkje ha 

den djuptgåande kompetansen eller same tilgang til 

forsking og ressursar som ein slik profesjonell aktør 

bør ha. Koordineringa av informasjon og tilretteleggingar 

for friluftsliv bør bli styrt av Fjell kommune, 

men vera samkøyrd med dei større regionale aktørane, 

samt reiselivsselskapet Kysteventyret sine satsingar. 

Ei viss promotering gjennom t.d. kartløysingar og 

artiklar i magasin som t.d. Friluftsliv, bør knytast 

særskilt opp mot reiselivssatsinga til Kysteventyret og 

informasjons arbeidet til BOF. 

Dei elektroniske moglegheitene til å spreia ut 

informasjon om t.d. friluftsliv har endra seg mykje 

dei seinare åra. Stadig fleire nyttar ”smartløysingar”, 

og særskilt for eit yngre lag av befolkninga er dette 

populært. Difor bør det i kommunen sitt informasjonsarbeid 

knytt til friluftsliv leggjast opp til større fokus på 

oppmoding og tilrettelegging for tiltak som involverer 

til dømes geo-catching, bruk av GPS, informasjon 

gjennom strekkodelesing, Googlemaps, nettløysingar 

som t.d. Dintur.no, betring av offisiell heimeside, 

s osiale medium m.m. Slike tiltak kan sjåast som tiltak 

for å få fleire lag av den yngre befolkninga ut i naturen. 

Der det er mogleg bør kulturinstitusjonar og liknande 

(som t.d. Fjell festning, Langøy Kystkultursenter mfl.), 

koplast saman med friluftslivet. 

Tilrettelegging for fysisk aktivitet 

Fjell kommune har flotte naturområde som gjev høve 

til eit mangfald av aktivitetar, men ikkje alle områda er 

like lett tilgjengelege. Ulike tilretteleggingstiltak kan 

auka tilgjengelegheita for fleire. 

Universell utforming av uteområde må tilfredsstille 

alle krav satt av Standard Norge (SN) for at ein kan 

kalla dei universelt utforma. Dette er krav knytt til 

breidde og stigning på gangveg, belysning osv. Å laga 

universelt utforma turvegar er krevjande; ein må ofte 

forhandla og kjøpa areal frå grunneigar, i tillegg til det 

omfattande arbeidet med å opparbeida gangvegen. 

Det er difor naudsynt å velja ut nokre gangvegar og 

badeplassar som vert universelt utforma. Informasjon 

ved byrjinga av gangvegen om kva strekning som er 

universelt utforma, blir viktig. 

Fjell kommune ønskjer at flest mogleg kan vera aktive 

ute, og ser det som naturleg at kommunen tek ansvar 

for eit utval turvegar som skal tilfredsstille alle krav til 

universell utforming. Mykje arbeid er allereie utretta, 

eller under planlegging, i høve universell utforming av 

turvegar. 

Tilrettelegging for folk med ulike behov, men som 

ikkje tilfredsstiller alle krav til universell utforming, 

vert å rekna som ulik form for tilrettelegging. Også i 

slike høve er informasjon viktig. Fjell kommune skal 

i plan perioden knyte seg særskilt opp til fagmiljø og 

interesse grupper innanfor denne type tilrette legging. 

Saman med ei prioritert liste over tilrettelagde løyper 

vil dette systematisere arbeidet. Fjell kommune ønskjer 

å vera offensive i arbeidet og knyta seg opp til pilotar 

og nyskaping når det gjeld oppleving av frilufts livet 

for menneskje med særskilte behov. Dette fell saman 

med nasjonale og fylkeskommunale satsingar som 

”Aktiv kvar dag!”. 

Fysisk infrastruktur 

Gjennom fysisk infrastruktur vert det lagt til rette for at 

flest mogleg skal kunna driva fysisk aktivitet i naturen, 

anten det er ved sjøen eller i marka. Døme på fysisk 

infrastruktur kan vera opparbeida og merka turløper, 

parkeringsplassar, toalett, overnattingsmoglegheiter 

(gapahuk, telt, B&B’s, hotell, rullestolhotell, båtplass), 

skilting (kommunale informasjonsskilt, kaianlegg, turløyper 

til havs og på land), og kart som viser kvar ein 

finn desse moglegheitene . 

Fjell kommune vil ha eit sterkt fokus på tilrettelegging 

og oppfølging kring parkering og turløyper/ 

attraksjonar, sjølv om det meste av arbeidsinnsatsen 

og finansieringa må koma frå private og/eller eksterne 

aktørar. Gjennom tiltaksplanen vil planen syna kva og 

kvar innsatsen bør bli fokusert, men kommunen si rolle

40 

vil i hovudsak vera som tilretteleggjar for at frivillige 

lag og organisasjonar kan gjennomføra tiltaks planen. 

Tilrettelegging kommunen vil bidra med, er m.a. 

koordinering av informasjon om tilskotsordningar og 

søknader frå frivillige lag til eksterne finansieringskjelder. 

Kring større anlegg, som t.d. parkering, toalett 

og universelt utforma turvegar, vil det måtta koma 

særskilte innspel politisk med omsyn til kommunen si 

rolle. 

Sikring av areal 

Det bør i planperioden bli arbeida med å sikra nokre 

av dei friluftsområda kommunen har tilgang til. Denne 

planen er utan heimel til arealdisponeringar, men kan 

gje tilrådingar om arealdisponeringar for turstiar o.l. 

som bør bli innarbeida i kommuneplanen sin arealdel. 

Ein del friluftslivsområde er i dag sikra gjennom LNFområder 

i kommuneplanen, og det vidare arbeidet 

med grunneigaravtalar vil halde fram. 

Fjell kommune bør sjå nærare på å sikra naturområde 

som friluftsområde i større grad enn tidlegare. 

Ein del av dette ansvaret har til no falle på BOF, og 

Sotra Jeger- og Fiskerforbund, men fleire grep må 

til. Eit sett med forenkla parkgrenseoppteikningar av 

einskilde større friluftsområde i kommunen bør bli 

gjort ut i frå kva Plan- og bygningslova tillet, utan at 

det må regulerings planar til. Dette kan vera ein måte 

Fjell kommune legg til rette for eit meir stabilt frivillig 

initiativ, samt næringsutvikling. Kommunen bør vera 

offensiv i høve til det å knyta til seg kompetente 

fagmiljø innanfor friluftsliv som ønskjer å etablera 

seg i kommunen, samt eksisterande kompetanse i 

Hordaland fylkeskommune. 

Strategisk grep for satsinga på 

friluftsliv i Fjell kommune 

Tilrettelegginga av friluftsområda i Fjell kommune 

er ei av hovudsatsingane i denne planen. I samband 

med denne strategisk satsinga på friluftsliv i Fjell kommune, 

vart det i 2011 søkt om skjønnsmidlar for eit 

treårig prosjekt kring ei kartlegging og verd setting 

av frilufts livs område ut i frå nasjonale og fylke s- 

kommunale malar og føringar. Fjell kommune fekk 

tildelt skjønnsmidlar til prosjektet, og arbeidet vil bli 

gjennomført i tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune 

og Bergen og Omland Friluftsråd. Prosjektet 

følgjer kursrekkja til Plannettverket i Hordaland fylkeskommune. 

I denne kartlegginga skal friluftsområda på 

land og i strandsona vurderast og bli gjeve ein verdi ut 

i frå nasjonale føringar. Kartlegginga skal munne ut i 

ein rapport som vert eit godt strategisk verkty knytt til 

utvikling og planlegging i Fjell kommune. 

I tillegg er det i denne planen tatt eit sektorielt grep 

som skal letta prosessen, og vera eit heilskapeleg 

verkty for utviklinga av organisert og uorganisert 

frilufts liv i kommunen (sjå kart). Friluftslivsektorar 

som Midtmarka, Fjellparken, Straumeparken, Foldnesmarka 

og Springflo, er namn som vert nytta allereie i 

dag, og som kan vera nyttige omgrep i så måte. Dette 

vil vera med på å gjera satsinga systematisk, målbar, 

samt skapa ei form for sosialt fellesskap i sektorane. 

Sektor inndelinga er gjort på basis av tema som 

aktivitetar, institusjonar og tiltak, busetnadsmønster, 

kommuneplanen sine føringar, reiseliv og informasjon. 

Denne inndelinga vert eit lettfatteleg koordineringsverkty 

både for kommuneadministrasjonen, friluftslivsorganisasjonar, 

publikum og institusjonar innanfor 

kultur, oppleving og friluftsliv. Sektorinndelinga følgjer 

Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) sine inndelingar 

av friluftsområda i Fjell kommune. BOF ønskjer å gå 

inn i tett dialog med Fjell kommune når det gjeld 

koordineringa av friluftslivssatsinga i kommunen. 

Kartlegginga og verdsettinga av friluftslivsområda vil 

også synleggjera kva som er særeigne karaktertrekk 

ved dei einskilde sektorane og gje retning for den 

vidare utviklinga av desse. 

Ei slik systematisk satsing er òg strategisk i høve eit 

større fokus på fylkeskommunale og nasjonale tilskotsordningar 

og spelemidlar. Fjell kommune bør vidare 

leggja til rette for eit større samarbeid med friluftslivsaktørar 

når det gjeld å søkja om eksterne tilskots midlar.

42 

Tiltaksplan 2011 - 2018 

Visjon: Alle i aktivitet! 

Mål: Roller og ansvar 

Det skal bli utvikla ein Fjellmodell som skal gje gode tilhøve for drift og vedlikehald av idrettsanlegga i kommunen. 

Fjell Idrettsråd skal styrkjast som representant og talerøyr for idretten i Fjell kommune. 

Det skal bli lagt til rette for målretta frivillig innsats som fremjar visjonen ”Alle i aktivitet!”. 

Mål: Idretts- og nærmiljøanlegg 

Det skal bli lagt til rette for utvikling av idretts- og nærmiljøanlegg som fremjar aktivitetsvariasjon på tvers av alder, 

kjønn og funksjonsnivå. 

Mål: Tilrettelegging for fysisk aktivitet i strandsone og utmark 

Det skal bli etablert eit godt utvikla og tilrettelagt turløypenett i kommunen med god merking og informasjon 

tilgjengeleg for alle.

43 

Roller og ansvar 

Organisasjonsmodell for idrettsanlegg 

Fjellmodellen ligg som grunnlag for ei vidare utgreiing som skal bli sett i verk tidleg i planperioden (2012) 

Ei arbeidsgruppe med representantar frå kommunen, Fjell Idrettsråd og berørte idrettslag vert etablert 

Arbeidsgruppa skal greie ut detaljane kring 

1) kva anlegg som skal bli inkludert i Fjellmodellen 

2) korleis tilsynsansvar og vakthald skal bli organisert mellom dei laga som nyttar anlegg knytt til Fjellmodellen 

3) korleis tilskot skal bli fordelt på dei idrettslaga som nyttar anlegg knytt til Fjellmodellen. 

Utvikla og etablera ein føremålstenleg modell for drifta av den nye fleirbrukshallen på Straume, for best mogleg utnytting av hallen og i tråd med gjeldande MVA- og 

spelemiddel reglement 

Kommunen vil ikkje gå inn i nye anleggsprosjekt før ei innstilling frå arbeidsgruppa er vedteke av kommunestyret. 

Etablera felles reglar kring leige av gymnastikksalane på skulane 

Aktivitetar i skulen si regi og aktivitetar for barn og unge skal prioriterast 

Funksjonsskildring: Fjell Idrettsråd og Fjell kommune 

Fjell idrettsråd skal styrkast gjennom tydeleggjering av oppgåver og ansvar (jf. Funksjonsskildring, kap.8) 

Samarbeid med frivillige friluftslivsaktørar 

Utarbeida ein frivilligheitspolitikk for Fjell kommune knytt til frivillige friluftslivsaktørar ved å gjennomføra prosess tilrådd av KS (Sammen om det gode liv – en veilder for 

utvikling av lokal frivillighetspolitikk) 

Styrka Fjell Frivilligsentral som aktør for koordinering av frivillig innsats, også knytt til helsefremjande aktivitetar 

Ha fokus på frivillige lag og organisasjonar som sentrale aktørar for å fremja folkehelsearbeidet 

Ha fokus på seniorgruppa som frivillige dugnadsaktørar og som tilretteleggjarar for barne- og ungdomsaktivitetar

44 

Idretts- og nærmiljøanlegg: 


Generelle føringar i planperioden: 

• Kommunen sine økonomiske rammer legg sterke føringar på kommunen sitt handlingsrom i planperioden. Som hovudregel må difor anlegg vera 

finansiert av private og/eller eksterne aktørar for at dei kan bli realisert. 

• I planperioden vert det lagt særleg vekt på kombinasjonsanlegg der ulike aktivitetar kan bli gjennomført, samt uteanlegg som kan variera aktivitet 

etter sesong, t.d. anlegg for rulleski/-skøyter og langrennsski. 

• Kommunedelplanen ønskjer å vera open for nye idrettstrendar, og har lagt særleg vekt på innspela frå Ungdommens kommunestyre om å opna for 

”nye” idrettsarenaer i framtida, som t.d. kampsport, paintball og skiidrett. 

• Universell utforming av eldre anlegg må bli sett i samanheng med vedlikehald/rehabilitering av bygningsmasse m.o.t. tidsperspektiv og ressursar. 

• Vedlikehald og naudsynt rehabilitering av kommunalt eigde anlegg vert innarbeidd i dei årlege budsjettframlegga i planperioden. 

• Utvikling av planar kring nye anlegg skal vurderast i eit regionalt perspektiv, og i samråd med idrettsråda i regionen. 

Søkt spelemidlar desember 2010 ordinære anlegg og nærmiljøanlegg – planstatus vidareført. 

Type Søkjar Anleggsstart Kostnad 

Finansiering 1 

Km Sm Pm 

Bowlinghall, Møvika Fjell-ly Fullført 1,450 0,7 0,752 Fornya søknad 2 - Mottatt resttilskot 

spelemidlar i 2011. Ferdig. 

Terapi- og opplæringsbasseng, Straume Fjell kommune Fullført 2009 37,060 2,4 Fornya søknad – Avslag i 2011, fornya 

søknad innsendes for tildelingsåret 2012. 

Dagsturhytte, Løno BOF Fullført 0,130 0,260 Fornya søknad – Mottatt spelemidlar i 

2011. Ferdig 

Tursti/gangveg, Knappskog skule Fjell kommune Fullført 1,304 0,652 0,652 Fornya søknad – Avslag i 2011, fornya 

søknad innsendes for tildelingsåret 2012 

Status

45 

Kunstgras (bane3), Straume Straume idrettspark AS/SSK Påbegynt 5,6 3,4 2,280 0,970 Ny søknad 3 - Avslag i 2011, fornya 

søknad innsendes for tildlingsåret 2012. 

Kommunal finansiering er 2,4 mill. løyvd 

ved KS-vedtak i sak 57/11. 

Ballbinge, Ulveset 

Sandvolleyballbane, Tranevågen 



Fullført 0463 0,263 0,2 Fornya søknad – Mottatt spelemidlar i 

2011. Ferdig. 

Fullført 0,457 0,257 0,2 Ny søknad – Avslag i 2011, fornya søknad 

innsendes for tildelingsåret 2012. 

Prioritert liste 

Lista står i vilkårleg rekkjefølgje. Endeleg prioritering vert gjort årleg av komité for drift på bakgrunn av m.a. kor langt planlegginga av dei einskilde prosjekta er 

komen og finansiering. Komité for drift sin prioritering ligg som grunnlag for årleg spelemiddelsøknad til Hordaland fylkeskommune. 

Type 

Søkjar 

Kostnad 

Finansiering 

mill. kr. Anleggsstart 4 

Turveg: Hjelteryggen/Foldnes/Straume 5 Fjell kommune 4,5 Påbegynt 0,7 Etappen 1 av 3 vedtatt i KS 

Sartor skytehall/el-skiver, Bildøy Sartor sportskyttarlag 3,2 Påbegynt 0,7 1,006 Uavklart finansiering. Søkt kommunal 

overtaking av anlegget 

Klubbhus, Apalvågen Sotra sportdykkarklubb 2,329 0,7 0,929 Uavklart finansiering 

Tursti/gangveg, Tellnes skule Fjell kommune Ferdig 

Fleirbrukshall, Straume Straume idrettspark AS 140 2011 Under planlegging. Er førehandsgodkjent 

av kulturdepartementet 21.10.11 

Kunstgras/lys/nett, Bjorøy (nå grusbane) Bjorøy IL 5,4 Under planlegging. Søkt kommunal overtaking 

av anlegget 

Oppgradering av løpebane (friidrett) Ågotnes Fjell kommune 0,5< Trong for rehabilitering i planperioden 

Rehab. grasbane m/ tribunetak, Ågotnes Fjell kommune Trong for rehabilitering i planperioden 

Basishall (turn) m/klatrevegg dansesal & tribune, 

Straume el Ågotnes 

Klubbhus m/garderobe, lager, kontor, møterom, 

Ågotnes 

Oppgradering av grusbane til kunstgras m/ 

tribune, Ågotnes 

Sotra Turn & IL / 

BOKS klivarlag / 

Norges klatreforbund 

Nordre Fjell Allianse IL 

Nest Sotra Fotball 

Nordre Fjell Allianse IL 

Nest Sotra Fotball 

Sm 

Pm 

Status 

15 < Under planlegging 

Nytt innspel 

Nytt innspel

46 

Garderobeanlegg, Straume idrettspark Straume idrettspark AS/SSK Nytt innspel – under planlegging 

Utviding av turveg/sti, Ebbesvik Straume idrettspark AS/SSK Nytt innspel – under planlegging 

Utviding av Sotrabanen (bane 2), Straume 

idrettspark 

Flytte sandbaner (handball/ffotball/volleyball), 

Skogavatnet 

Straume idrettspark AS/SSK 

Straume idrettspark AS/SSK 

Nytt innspel – under planlegging 

Nytt innspel – under planlegging 

Innspel utan prioritering i gjeldande plan, kan bli overført til neste planperiode 

Type Initiativtakar Status 

Hestesportssenter (hall, bane, stall osv), Møvika Sotra trav og hestesportlag Planstatus frå førre plan. Kostnad ca. 30. mill. 

BMX-bane / klubbhus / Terrengbane, v/ Ågotnes Cykkelklubben Sotra Under planlegging 

Lager og møterom Sotra Volleyballklubb Ingen planar 

Kunstgrasbane, Bildøy Sotra Sportsklubb (tidl. Foldnes) Ingen planar 

Klubbhus/allaktivitet, Straume Sotra Sportsklubb Under planlegging 

Fotballhall, Straume Sotra Sportsklubb Under planlegging 

Buldrehall, Møvika Fjell-ly Ingen planar 

18 hol golfbane, Kolltveit Sotra Golftklubb Under planlegging 

Fysakhall, Bildøy-Kolltveit Nordre Fjell IL / Liegruppen Ingen planar 

Fleirbrukshall, Sotra vest Nordre Fjell IL Ingen planar 

Langrennsløype Ungdommens kommunestyre Ingen planar 

Bane til rulleski/-skøyter Ungdommens kommunestyre Ingen planar 

Offroadbane 

Ingen planar 

Kombinert symjehall og friluftsbad 

Ingen planar 

Ishall 

Ingen planar 

Kystfriluftslivssenter på Langøy God Tur Norge AS Ingen planar 

Utviding av klubbhus, Skålevik Nest-Sotra fotball Under planlegging 

Fotballhall (7’er bana), Skålevik Nest-Sotra fotball Under planlegging 

Utviding av parkeringskapasitet, Skålevik Nest-Sotra fotball Under planlegging 

Oppgradering av anlegga på Ågotnes Nest-Sotra fotball Ingen planar

47 

Nærmiljøanlegg 

Generelle føringar i planperioden: 

• Kommunen sine økonomiske rammer legg sterke føringar på kommunen sitt handlingsrom i planperioden. Som hovudregel må difor anlegg vera 

finansiert av private og/eller eksterne aktørar for at dei kan bli realisert. 

• Prioritering og lokalisering av nye nærmiljøanlegg er ei årleg politisk oppgåve i samband med rullering av handlingsprogrammet og handsaminga 

av spelemiddlane. Dette gjeld også rehabilitering av nærmiljøanlegg. 

• Nye anlegg og rehabilitering av eksisterande anlegg må som hovudregel bli finansiert frå private og eksterne kjelder. Vedlikehald og naudsynt 

rehabilitering av kommunalt eigde anlegg vert innarbeidd i dei årlege budsjettframlegga i planperioden. 

• Handlingsprogrammet legg følgjande føringar for prioritering ved rullering og handsaming av spelemidlar: 

Nærmiljøanlegg som treng rehabilitering for å kunna nyttast vidare, før kravet om 20 år drift er innfridd. 

Alders- og aktivitetsnøytrale nærmiljøanlegg (familieanlegg). 

Lokalisering av nærmiljøanlegg i samband med uteområde på skule, ved idrettsanlegg, bustadområde og andre nærmiljøanlegg. 

Universell utforming av nye nærmiljøanlegg. 

Finansiering 

Anlegg Søkjar Kostnad Anleggsstart Sm Pm Status 

Skatepark, Ågotnes Fjell kommune Ingen planar 

Skaterampe, Straume Fjell kommune Ingen planar 

Natursti, bueskytebane m.m., Møvika Sotra & Øygarden Jeger og Fiskarforening Ingen planar 

Skiftedalsvatnet (Foldnes) Sotra Sportsfiskere Under planlegging 

Ballbinge, Bjorøy Bjorøy og Tysøy velforening Ingen planar

48 

Tilrettelegging for fysisk aktivitet i strandsone og utmark 

• Kommunen sine økonomiske rammer legg sterke føringar på kommunen sitt handlingsrom i planperioden. Som hovudregel må difor tiltaka vera finansiert 

av private og/eller eksterne aktørar for at dei kan bli realisert. 

• Tilrettelegginga av friluftsområda i Fjell kommune er ei av hovudsatsingane i denne planen. 

• Geografisk sektorinndeling er gjort for å setja strategiske mål, og som eit heilskapleg verkty for utviklinga av friluftslivet i kommunen (sjå kart). 

• Sektorinndelinga har ingen juridiske implikasjonar. 

• Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) si inndeling av friluftsområda i Fjell kommune ligg til grunn for sektorinndelinga i kommunedelplanen. 

• Arbeidet med å betra tilgangen til publikumstoalett bør knytast til områda med universell utforming. 

Skilting, informasjon og tilrettelegging av turstiar (sektorinndelt) 

Stad Initiativtakar Status 

Nordsjøløypa (i alle sektorar) Fjell kommune Ferdig/delvis ferdig 

Midtmarka 

Fjellparken 

Fjell kommune i samarbeid med frivillige (Nordre Fjell, 

Sotra og Øygarden Turlag, skulane m.f.) 

Fjell kommune i samarbeid med frivillige (Sotra SK, 

Kolltveitspeidarane, Fjell festning, Gjerdet kulturminnegard, 

Bergen klatreklubb m.f.) 

Ferdig/delvis ferdig/planar 

Ferdig/delvis ferdig/planar 

Straume idrettspark Sotra SK Ferdig/Planar 

Foldnesmarka Fjell kommune Planar 

Informasjonsskilt for kommunen (Straume/Kolltveit) m/ 

symbolbruk etter mal for nasjonal standard 

Gjera turkart og anna informasjon tilgjengeleg ved å 

nytta t.d. bensinstasjonar og ”postkasser” ved p-plassar 

Etablera ei ordning for sikring av og informasjon om 1-2 

trygge islagte vatn 

Friluftsliv, informasjon 



Fjell kommune m.fl. 

Frivillige lag og organisasjonar 

Sotra brannvern/Kultursjefen 

Høybøen Fjell kommune i samarbeid med frivillige Planar/treng skjøtselsplan frå HFK

49 

Sikring av friluftsområde/friområde i kommuneplanen (Bergen og omland friluftsråd) 


Geitvika BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Råna BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Tellnes BOF Sikra (BOF) 

Arefjordspollen BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Bjorøy (Breivika/Vestrepollen/Vestrevika BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Saltskoen/Bryggehola (Litle-Sotra) BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Flatøy BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Olsvik/Vindenespollen BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Råna BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Buholmen/Foldnes BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Ebbesvik/Straume BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Hovden Privat Rydda skogsveg 

Hissøyna BOF Ferdig/ Aktuelt for sikring (BOF) 

Løno BOF Ferdig/ Aktuelt for sikring (BOF) 

Algrøyna - Barmane BOF Ferdig sikra (BOF) 

Kårtveitpollen BOF/Sotra og Øygarden JFF Ferdig sikra (BOF) 

Bjorøyna/Tyssøyna (regionalt) Fjell kommune/Sund kommune/BOF Aktuelt for sikring (BOF) 

Midtmarka BOF/ Fjell kommune LNF der naturvern er dominerande 

Fjellparken 

BOF/ Fjell kommune

50 

Parkering – bil og sykkel (sektorinndeling) 

Knytt til parkeringstilhøva vert det lagt vekt på å nytta dei eksisterande anlegg; Fjell gard (Solheim), Knappskog skule, Ågotnes skule/Tranevågen ungdomsskule, 

Ulveset skule, Skålevik skule, Liaskjærshallen 

Midtmarka Initiativtakar Status 

Kolltveit Fjell kommune/privat Trong for parkering 

Morland Fjell kommune Trong for parkering 

Fjæreide Fjell kommune Grunneigar har gjeve gratis grunn 

Spjeld Fjell kommune Trong for parkering 

Møvik Fjell kommune Trong for parkering 

Sekkingstad Fjell kommune Trong for parkering 

Fjellparken Initiativtakar Status 

Tellnesskogen Fjell kommune/ Stiftinga Fjell festning Ferdig/behov for meir plass 

Gjerdet Kulturminnegard Fjell kommune Under planlegging 

Haganes Fjell kommune/Bergen klatreklubb/Galleri Haganes Trong for parkering 

Bildøybakken Fjell kommune Ferdig/avtale om bruk av eigedomsareal i helgene 

Ekerhovda/Hovden Fjell kommune Ingen parkeringsplass 

Urørt (sør i Fjell) Initiativtakar Status/aktuelle aktørar 

Kallestad Fjell kommune/Kallestad og Trengereid Grendalag Parkeringsplass tilknytt grendahuset 

Høybøen Initiativtakar Status/aktuelle aktørar 

Vindenes Fjell kommune/privat Delvis/behov for meir plass 

Klatrefelt Initiativtakar/aktørar Status 

Haganes Bergen Klatreklubb Ferdig/manglar parkeringstilhøve 

Vindenes Bergen Klatreklubb Ferdig/manglar parkeringstilhøve 

Langøyna/Lokøyna Bergen Klatreklubb Ferdig/manglar parkeringstilhøve

51 

Tilrettelegging 


Kårtveitpollen BOF/SØJFF/Fjell kommune Under planlegging 

Langøy kystkultursenter Stiftinga Langøy/Fjell kystlag Under planlegging 

Hissøyna BOF/Fjell kommune Delvis ferdig/under vidare planlegging 

Løno BOF/Fjell kommune Under planlegging 


Stad Initiativtakar/aktørar Status 

Straume idrettspark - tursti Sotra Sportsklubb Ferdig/ under vidare planlegging 

Straumemila - turveg Vestnytt / Nordre Fjell Ferdig/under vidare planlegging 

Foldnesmarka – tursti/rekreasjonsområde Fjell kommune Etappen 1 av 3 vedtatt i KS 

Fjell festning – tursti - oppleving Fjell kommune/Stiftinga Fjell festning Planar/delvis ferdig 

Kårtveitpollen - tursti/rekreasjonsområde BOF/SØJFF/Fjell kommune Planar 

Langøy kystkultursenter - tursti - oppleving Stiftinga Langøy Delvis ferdig 

Hissøyna - tursti/rekreasjonsområde BOF/Fjell kommune Delvis ferdig 

Geitvika - tursti/rekreasjonsområde BOF/Fjell kommune Planar 

Fjæreidvatnet Fjell kommune Industriveg 

Hovden Fjell kommune Skogsvei rundt øya 

Joasfjøro og Steinsundet - badevikar Bjorøy og Tyssøy velforening Ingen planar 

Tilgang til strandsone (sjøsport/fisking frå land/bading/rekreasjon) 

Stad – Båthamner Initiativtakar Status 

Brattholmen marina 

Privat 

Hjeltefjorden Fjordsenter Privat Under planlegging

52 

Oksen Privat Under planlegging 

Langøy Kystkultursenter Stiftinga Langøy/Langøy Kystkultursenter Under planlegging 

Møvik kai Privat/Fjell kommune Under planlegging 

Bjorøyhamn 


Tilgang kommunale kaiar generelt Fjell kommune Kartlagt av eigedomssjefen 

Stad - strandsone Initiativtakar/aktørar Status 

Langøy Kystkultursenter 

Stiftinga Langøy/Langøyfestivalen/Fjell kommune/Algrøy 

skule 

Under planlegging/delvis ferdig 

Kårtveitpollen (m UU) BOF/SØJFF/Fjell kommune/Ågotnes skule Under planlegging/delvis ferdig/ferdig 

Nordsjøåra padleløype med innlagde stopp Regional kajakkgruppe Under planlegging 

Skiftedalsvatnet Sotra sportsfiskere/Foldnes skule Under planlegging 

Geitvika BOF/Fjell kommune Under planlegging 

Straume idrettspark Sotra SK Under planlegging 

Høybøen Fjell kommune/Vindenes Velforening/Hfk Under planlegging / Treng skjøtselsplan 

Fiske i ferskvatn og vassdrag (Midtmarka/Fjellparken/ 

Fjellvassdraget/Kårtveitpollen/Skiftedalslvetnet) 

Sotra- og Øygarden JFF 

Arefjordspollen BOF På info-kart 

Bjorøy (Breivika/Vestrepollen/Vestrevika BOF/Bjorøy skule På info-kart 

Saltskoen/Bryggehola (Litlesotra) BOF På info-kart 

Flatøy BOF/Syltøy skule På info-kart 

Olsvik/Vindenespollen BOF På info-kart 

Råna BOF På info-kart 

Buholmen/foldnes BOF På info-kart 

Ebbesvik/Straume BOF På info-kart 

Kuhaugen – Galtaholmane BOF På info-kart 

Morlandsvatnet BOF På info-kart 

Åsneset – Ågotnes BOF På info-kart 

Vardaneset BOF På info-kart 

Vikane BOF På info-kart 

Treng tilrettelegging (info/avtalar o.l.) 

Langøyna BOF Friområde i kommuneplanen

53 

Prosjekt og utgreiingar 

Tiltak Føringar Aktuelle aktørar 

Etablera ei tilskotsordning for barn og unge av 

vanskelig stilte, slik at desse kan få høve til å delta på ein 

fritidsaktivitet. 

Organisert aktivitet 

Fjell kommune og idrettslaga 

Etablera introduksjonstilbod for innvandrarar Friluftsliv + organisert aktivitet Fjell kommune v/Frivilligsentralen og idrettslaga 

Gjennomføra eit prøveprosjekt med ”open gymnastikksal 

” ved 2-4 skular i kommunen 

Utgreiing: felles innkjøpsordning av utstyr til idrettsanlegg 

i kommunen og regionen. 

Gjennomføra prøveprosjekt med idrettskule og friluftsliv 

inn i SFO 

Barn, unge og eldre skal bli prioritert 

Bør bli gjennomført på skular nær turområde, på 

sundagar, slik at turgåarar kan nytta toaletta 

Variert aktivitetstilbod 

Fjell kommune og idrettslaga 

Servicetorgsjef/Fjell Idrettsråd 

Skulesjef/Kultursjef/Fjell Idrettsråd

54 

Tilråding til andre planområde og fagfelt 

Tilråding Aktuell plan / fagfelt / tenesteområde Aktuelle aktørar 

Gang- og sykkelveg (Fjell – Kolltveit – Ågotnes – Sekkingstad 

– Ulveset) 

Reguleringsplanar/trafikksikringsplan 

Eigedomssjefen/vegvesenet 

Gang- og sykkelveg (Bildøybakken – Straume) Reguleringsplanar/trafikksikringsplan Eigedomssjefen/vegvesenet 

Fortau langs bilveg, Bjorøy 

Rekkefølgjekrav i store bustadbyggingsprosjekt om areal 

til, og bygging av nærmiljøanlegg 

Rekkjefølgjekrav i store utbyggingsprosjekt om 

etablering av vegnett som skapar rundturar i nærmiljøet 

(ikkje blindvegar) 

Rekkefølgjekrav om å gje og visa tilgang til sjø for 

allmenta ved byggjeprosjekt i strandsona 

Reguleringsplanar 



Plan- og utbyggingssjefen/utbyggjar 


Plan- og utbyggingssjefen/BOF/utbyggjar 

Stimulera til fysisk aktivitet i institusjonar HSO-plan Helsesjef/Omsorgssjef 

Poesi- og kulturminneløyper Kulturplanen Kultursjefen 

Tilbod om aktivitetar for ungdom med særskilte behov 

(rus, speleavhengig, åtferdsvanskar etc.) 

HSO-plan, Rusomsorg, Skule og utdanning 

Tverrfagleg ansvar/folkehelsekoordinator 

Grøne område tilrettelagt for uorganisert aktivitet Kdp for Straume og Kdp for Ågotnes Plan- og utbyggingssjefen/utbyggjar 

Bjorøy: Avsetting av areal til rekreasjon (Nibben, 

Rundelen, Ørnefjellet) 

Tilrettelegging for rørslehemma v/Bjorøyhamn (delvis 

kommunal) 

Vidareutvikling av Skogtun camping ved omdisponering 

av areal, etablera tømmestasjon etc. 

Arealplan og reguleringsplanar (rekkjefølgekrav) 


Arealplan og reguleringsplanar 


Plan- og utbyggingssjefen/Eigedomssjefen 

Plan- og utbyggingssjefen/Kultursjefen 

Fotnoter: 

1 Km: Kommunale midlar / Sm: Spelemidlar / Pm: Private midlar 

2 Fornya søknad er omgrepet Kulturdepartementet nyttar om godkjende søknader som enno ikkje har fått innvilga tilskot frå spelemidlane, men som har blitt oversendt 

fylkeskommunen ein eller fleire gongar tidlegare. 

3 Ny søknad er omgrepet Kulturdepartementet nyttar om godkjende søknader første gong dei vert sendt til fylkeskommunal handsaming 

4 Tidspunkt for anleggstart føreset privat og/eller ekstern finansiering 

5 Vert finansiert i tre etappar. Kommunestyret har løyva finansiering til fyrste etappe, medan det gjenstår å finansiera etappe 2 og 3

Vedlegg 

55

56 

Klargjering av omgrep 

Allemannsretten: ålmenta sin rett til å ferdast fritt i 

skog og mark, etter elver, på innsjøar, i skjergarden og 

til fjells, uavhengig av kven som eiga grunnen. Allemannsretten 

er forankra i friluftslivslova og gjev både 

retter og pliktar knytt til ferdsel, opphald og sanking i 

naturen. 

Anleggsdekning: forholdstal knytt til tal innbyggjarar 

per anlegg, her: idrettshallar. Er tal menneske per 

idrettshall lågt er anleggsdekninga høg. 

Anleggseining: Ei anleggseining er ei definert 

aktivitets flate ved ein anleggsstad. Ein enkel anleggsstad 

kan innehalda fleire separate anleggseiningar, og 

det kan søkjast om spelemidlar til kvar enkelt av desse 

anleggseiningane. Kvar einskild anleggseining vert 

registrert i www.idrettsanlegg.no 

Bedriftsidrett: organisert fysisk aktivitet knytt til 

arbeids livet. Bedriftsidrettslaga er organisert i Bedriftsidretten, 

eit særforbund knytt til Noregs idretts forbund 

(NIF). Bedriftidretten sitt føremål er å fremja ein aktiv 

livsstil, trivsel og helse. 

Breiddeidrett: organiserte idrettsaktivitetar for alle 

på eit lågare nivå enn eliteidrett/toppidrett. 

Buldring: klatring utan tau og sikring på steinar eller 

kunstige formasjonar laga for å likna store steinar. Som 

i andre former for klatring finst det ei eiga gradering 

for buldring. 

Ekstremsport: aktivitet der utøvarane utset seg sjølv 

for høgare risiko for å bli alvorleg skada eller drepen, 

enn i andre sportsaktivitetar. Risikoen og spenninga 

den skapar er ei del av opplevinga. 

Eliteidrett/toppidrett: prestasjonsorientert idrett 

med konkurransar på nasjonalt og internasjonalt nivå. 

Fleirbrukshall: anlegg tilrettelagt for variert fysisk 

aktivitet for mange, både i høve alder, kjønn og type 


Folkehelse: folkehelsa vert skildra gjennom å studera 

helsetilstanden i ei befolkning, og i befolkningsgrupper. 

Det inneber at ein i folkehelsestudium først 

og fremst interesserar seg for helsa til heile befolkninga 

eller spesifikke grupper. 

Folkehelsearbeid: er samfunnet sin totale innsats 

for å oppretthalda, betra og fremja folkehelsa. Viktige 

faktorar knytt til denne definisjonen er omgrep som 

ansvar, medverknad, solidaritet, meistring og kontroll 

over eige liv og eigen situasjon. 

Friluftsliv: opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, 

med sikte på miljøforandring og natur opplevingar. 

Kan også inkluderast i omgrepet fysisk aktivitet. 

Folkehelse arbeid krev heilskapleg og tverrfagleg 

tilnærming. 

Friluftslivsanlegg: dagsturhytter, turvegar, turløyper 

og turstigar 

Friluftsområde: er store, ofte uregulerte, område som 

i hovudsak er eigd av private, og som vert omfatta av 

allemannsretten. Vanlege aktivitetar i områda er turliv, 

jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommune planen 

sin arealdel er friluftsområda som oftast vist som LNFområde. 

I reguleringsplanen kan friluftsområde setjast 

av til spesialområde for friluftsliv. 

Friområde: er avgrensa område med spesiell tilrettelegging 

og opparbeiding for ålmenta si uhindra 

rekreasjon og opphald. Områda er ofte erverva, opparbeida 

og halden vedlike av kommunen, og kan 

t.d. vera parkanlegg, turvegar, lysløyper, leikeplassar, 

nærmiljø anlegg og badeplassar.

57 

Frivillig arbeid: engasjement og innsats knytt til 

ønskje om å gjera noko for andre, gjerne i eit interessefellesskap 

med andre. Frivillig arbeid handlar ikkje om 

å tena pengar, eller om plikt og offentleg forvaltning 

Frivilligheitspolitikk: strategi for relasjon og 

samhandling mellom offentleg og frivillig sektor, 

her: kommunen og frivillige lag/organisasjonar. Ein 

frivilligeheits politikk bør omfatta felles mål, ei avklart 

ansvarsline og bruk av verkemiddel som fremjar 

frivillig innsats. 

Fysisk aktivitet: Det vert ofte skilt mellom fysisk 

aktivitet og idrett, der fysisk aktivitet vert sett i samanheng 

med gjeremål i daglegliv, arbeid og på fritid. Som 

fritidsaktivitet er fysisk aktivitet gjerne knytt til eigenorganisert 

trenings- og mosjonsaktivitetar, inkludert 

friluftsliv og aktivitetar prega av leik. 

Idrett: aktivitet i form av trening, eller konkurranse i 

den organiserte idretten. 

Idrettsanlegg: i høve spelemiddelfordelinga vert 

klassifiseringa ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og 

friluftslivsanlegg nytta. Sjå avklaring av omgrepa på 

denne lista. 

Innmark: all dyrka mark; åker, eng, kulturbeite, hage, 

yngre plantefelt, gardsplassar, hustomter og industriareal. 

Innmark treng ikkje vera inngjerda. 

Kommuneanlegg: større idrettsanlegg knytt til 

konkurranse- og treningsverksemd for den organiserte 

idretten. Omgrepet vert nytta i www.idrettsanlegg.no, 

med same innhald som ordinære anlegg. 

LNF-område: kategori nytta i arealdisponering. I landbruks-, 

natur- og friluftsområde (LNF) er det ikkje tillate 

med anna byggje- og anleggsverksemd enn den som 

har direkte tilknyting til landbruk 

Momskompensasjon: kommunane får tilbake betalt 

meirverdiavgifta på kjøp av alle varer og tenester. 

Føremålet er at meirverdiavgifta ikkje skal vera 

ei konkurranse ulempe for private tilbydarar eller 

alternative former for samarbeid i høve til kommunal 

eigenproduksjon. 

Mosjon: aktivitetar og kroppsrørsle med føremål å 

styrkja si eiga helsetilstand 

Nærmiljøanlegg: anlegg eller område tilrettelagt for 

eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg lagt i 

tilknyting til bustad- og/eller andre opphalds rområde. 

Nærmiljøanlegg/område skal vera fritt ålment 

tilgjengeleg. Anlegga kan eksempelvis vera lokalisert i 

tilknyting til skuleanlegg og/eller idrettsanlegg. 

Ordinære anlegg: anlegg som i hovudsak er knytt til 

konkurranse- og treningsverksemd for den organiserte 

idretten. Storleik og kostnadsramma for ordinære 

anlegg er som hovudregel større enn for nærmiljøanlegg. 

Regionsanlegg: anleggskategori av større dimensjon 

enn kommuneanlegg. Hordaland fylkeskommune 

gjev investeringstilskot til idrettsanlegg som har 

regional og nasjonal verdi. 

Rehabilitering: ei istandsetjing av anlegg som skal 

gje vesentleg funksjonell og bruksmessig standardheving 

i høve til dagens situasjon. 

Rekreasjon: mora seg, kvile av kropp og/eller sjel. 

Sikra friluftsområde: område i offentleg eige, t.d. 

stat, fylkeskommune, kommune, Direktoratet for 

natur forvaltning eller Bergen og omland friluftsråd. 

Sosiale helseforskjellar: ulikskap i helsetilstand 

som er sosialt skapt, t.d. oppvekstvilkår, inntekt og 

utdanning.

58 

Spelemidlar/spelemiddeltilskot: omfordeling av 

overskotet frå Norsk Tipping AS til m.a. idretts- og 

kultur føremål. 

Strandsone: land- og sjøområde som står i innbyrdes 

direkte samspel økologisk og/eller bruksmessig. 

Privat eigedom i strandsona vert delt opp i utmark og 

innmark. I utmark gjeld allemannsretten. For å sikra 

fri ferdsel (allemannsretten) i strandsona, vert ofte 

100-metersbelte nytta som ei rettesnor for kor langt 

frå strandkanten ein kan byggja. 

Universell utforming: utforming av produkt, byggverk 

og uteområde som er i alminneleg bruk på ein 

slik måte at alle menneske skal kunna nytta dei på 

ein likestilt måte, så langt som råd er, utan spesielle 

tilpassingar eller hjelpemiddel. 

Utmark er udyrka mark, og omfattar det meste av 

vatn, strand, myr, skog og fjell i Noreg. Udyrka, mindre 

areal i dyrka mark vert ikkje rekna som utmark. 

Vedlikehald: arbeid som er naudsynt for å oppretthalda 

bygningar og tekniske installasjonar på eit 

fastsett kvalitetsnivå, og som gjer det mogleg å nytta 

bygningen til sitt tiltenkte føremål innanfor ei gitt 

brukstid.

Referansar og kjelder 

59 

www.idrettsanlegg.no 

www.ssb.no 

Aktivitets- og medlemstal 

Fjell Idrettsråd 

Fjell idrettsråd Årsmelding 2010 

Handlingsplan for Fjell idrettsråd 2009-2010 

Handlingsplan for Fjell idrettsråd 2011 

Hordaland bedriftsidrettskrets 

Hordaland idrettskrets 

Referat frå møte mellom idrettsråda i Sund, Fjell og 

Askøy 1. februar 2011 

Sprek og Blid, Straume 

Nasjonale dokument 

Basis-Lovnorm for idrettsråd 

Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk 

aktivitet – 2010 (V-0732 N) 

Gunnar Breivik m.fl. (2011) Fysisk aktivitet; omfang, 

tilrettelegging og sosial ulikhet (for Nasjonalt råd for 

fysisk aktivitet) 

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Sammen 

for fysisk aktivitet 

Idrettspolitisk dokument – tingperioden 2007-2011 

Kommunenes sentralforbund: Saman om det gode 

liv. En veiledning for utvikling av lokal frivillighetspolitikk 

2008 

Lov for Norges idrettsforbund og olympiske og 

paralympiske komité 

Lov om folkehelse 

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av 

nedsatt funksjonsevne 

Lov om friluftslivet 

Lov om kommunale helse- og omsorgstenestar 

Lov om kompensasjon av merverdiavgift for 

kom muner og fylkeskommuner 

Lov om merverdiavgift 

Lov om planlegging og byggesaksbehandling 

Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) 

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet; Strategiplan (2009- 

2012) Tilstrekkelig fysisk aktivitet for god helse – 

gjennom hele livet 

NOU 1998:18 Det er bruk for alle 

Når en pluss en blir meir enn fire (NIF 2009) 

St.meld. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne 

sosiale helseforskjellar 

St.meld. nr. 14 (1999-2000), Idrettslivet i endring 

St.meld. nr. 39 (2000-2001), Friluftsliv – ein veg til 

høgare livskvalitet 

St.meld. nr. 39 (2006-2007), Frivillighet for alle 

St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreforma. 

Rett behandling – på rett sted – til rett tid

60 

Standard Norge – høyring: prNS 11005 Universell 

utforming av opparbeidete uteområder – krav og 

anbefalingar 

Temarettleiar; Universell utforming og planlegging 

etter Plan og bygningslova (Miljøverndepartementet) 

Veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk 

aktivitet (V-0798B) 

Regionale dokument 

Fylkesdelplan 2006 – 2009, Deltaking for alle - 

universell utforming 

Fylkesdelplan 2008-2012, Fysisk aktivitet, idrett og 

friluftsliv, Aktiv kvar dag 

Handlingsprogram for folkehelse 2007 – 2008 

(Hordaland fylkeskommune) 

Handlingsprogram for folkehelse 2010-2011 

Område for friluftsliv - Kartlegging og verdsetting av 

regionalt viktige område i Hordaland. 

Prosjektrapport 2008 (Hordaland fylkeskommune og 

Fylkesmannen i Hordaland) 

Sjøaurebekker i Bergen og omegn 

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, 

LFI/Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen og 

Helge Skoglund 

Dokument frå Fjell kommune 

Energi, miljø og klimaplan 2009-2012 

Framtida for Straume Idrettspark og kommunen sitt 

tilhøve til idretten (Kommunestyret 26.08.2010) 

Handlingsprogram 2011-2014 for Fjell kommune 

Helse, sosial og omsorgsplan 2008-2011 

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2005 – 2008 

Kommunedelplan for kultur 2007-2010 Mellom 

by og hav 

Kommunedelplan Straume 2005-2018 

Kommuneplanen sin arealdel 2007-2018 

Planprogram: Kommunedelplan for idrett og fysisk 

aktivitet 2011-2018 (Fjell kommune) 

Referat: Møte i nemnd for fleirbrukshall/symjehall 

14.05.2009 

Strategisk næringsplan for Fjell 2004-2007 

Tiltredingserklæringa for koalisjonen Framstegspartiet 

(FrP), Høgre (H) og Kristeleg folkeparti (KrF) i 

Fjell for kommunestyreperioden 2007-2011

Geografisk sektorinndeling av friluftslivssatsinga 

61

62 

Nærmiljøanlegg


63

64 

Oversikt anlegg 

Anleggsenhet Anleggsnr Eigar Anleggsstatus Anleggsklasse Anleggskategori Anleggstype 

Åttringjen nærmiljøanlegg - Ballbinge 1246007502 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Grotvika nærmiljøanlegg - Ballbinge 1246058201 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Areknappen nærmiljøanlegg - Ballbinge 1246058801 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Polleide, ballbinge 1246059101 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Signalen boligfelt - ballbinge 1246059901 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Turøy grendahus og leikeplass - ballbinge 1246060301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Kallestad - ballbinge 1246060501 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Morlandstø velforening-ballbinge 1246060601 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Ulveset skule - Ballbinge 1246001204 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Skålvik skule Ballbinge 1246001803 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Misje - ballbinge 1246001903 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Fjell ungdomsskule - Ballbinge 1246002705 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Ågotnes skule - Ballbinge 1246002806 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Brattholmen nærmiljøanlegg - Ballbinge 1246057501 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Kolltveit nærmiljøanlegg - Ballbinge 1246058401 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Ekerhovd oppveksttun - Ballbinge 1246058601 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Liljevatnet skole ballbinge 1246060001 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge 

Søre bildøy ballplass 1246000801 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Møvik leikeplass/ballplass 1246003701 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Eide og Kårtveit nærmiljøanlegg - Balløkke 1246004302 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Grotvika nærmiljøanlegg - Ballbane 1246058202 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Maggevarden nærmiljøanlegg - Balløkke 1246058701 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Landro skule, balløkke 1246001303 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Knappskog skule - Grusbane 1246002106 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Straumsfjellet nærmiljøanlegg - Ballbane 1246058001 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Straume Idrettspark - Sandfotballbane 1246011011 Straume Idrettspark AS Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Straume Idrettspark - Sandhandballbane 1246011012 Straume Idrettspark AS Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Straume Idrettspark - Basketballbane 1246011013 Straume Idrettspark AS Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke/-bane 

Knappskog skule - BMX-løype 1246002103 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg BMX-anlegg 

Fjell-ly Leirstad - Bowlinghall 1246061101 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Bowlinganlegg Bowlinghall 

Ran seglsportsenter - Båthamn/brygge 1246000102 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Vannsportanlegg Båthavn/Brygge/Båthus

65 


Ran seglsportsenter - Båthus/naust 1246000104 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Vannsportanlegg Båthavn/Brygge/Båthus 

Løno friluftsområde - Dagsturhytte 1246059202 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Dagsturhytter 

Hissøyna friluftsområde - Dagsturhytte 1246059602 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Dagsturhytter 

Bibelskulen Bildøy - Bibelskulehallen 1246000401 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall 

Bildøyhallen 1246001101 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall 

Ågotneshallen 1246011101 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall 

Ran seglsportsenter - Flytebrygge 1246000103 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Vannsportanlegg Flytebrygge 

Knappskoghallen I/T Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall 

Straume Idrettspark - Grasbane 1246011001 Straume Idrettspark AS Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane 

Bjorøy idrettsplass 1246002901 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Ågotnes grus 1246003205 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Nesse Vel Aktivitetsanlegg - Ballbane 1246057601 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Nordre Fjell Fotballanlegg - 7-erbane 1246058501 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Ågotnes idrettsanlegg - Grasbane 1246003201 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball gressbane 

Ulveset skule - Grusbane 1246001202 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Hjelteryggen skule - Grusbane 1246002602 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Bildøy idrettsplass - Grusbane 1 1246003101 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Straume idrettspark - Grusbane 1246011002 Straume Idrettspark AS Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Skålvik idrettsplass - Fotballbane 1246006601 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane 

Skålvik idrettsplass - Kunstgras 7’ar-bane 1246006603 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane 

Bildøy idrettsplass - Grusbane 2 1246003102 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane 

Straume Idrettspark - Kunstgrasbane 1 1246011003 Straume Idrettspark AS Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane 

Straume Idrettspark - Krøllgrasbane 2 1246011005 Straume Idrettspark AS Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane 

Ågotnes idrettsanlegg - Kunstgrasbane 1246003204 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball kunstgressbane 

Skiftedalsvatnet - friluftsanlegg 1246058901 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Friluftsområde 

Straume idrettspark - Garderobeanlegg 1246011004 Straume Idrettspark AS Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Garderobebygg 

Ågotnes idrettsanlegg - Friidrettsbane 1246003202 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Friidrettsanlegg Friidrett Kunststoffbane 

Ulveset skule - Gymsal 1246001201 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Landro barneskule 1246001301 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Tellnes skole 1246001401 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Algrøy skule 1246001501 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Syltøy skule 1246001601 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal

66 


Fjell skule 1246001701 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Skålvik skule 1246001801 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Misje barneskule 1246001901 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Bjorøy skule 1246002001 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Knappskog skule 1246002101 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Kolltveit skule 1246002201 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Brattholmen skule 1246002301 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Foldnes skule 1246002401 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Knarrevik skule 1246002501 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Hjelteryggen skule 1246002601 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Fjell ungdomsskule - Gymsal 1246002701 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Ågotnes skule - Gymsal 1246002802 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Ekerhovd skule 1246010901 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal 

Kolltveit skule - hinderløype 1246002203 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Hinderløype 

Ran seglsportsenter - klubbhus 1246000101 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus 

Ågotnes skule-hinderløype 1246002804 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Hinderløype 

Skålvik idrettsplass - Klubbhus 1246006602 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus 

Ågotnes klubbhus 1246003206 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus 

Sotra Sportsdykkeranlegg - Klubbhus 1246000702 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Klubbhus 

Ranheim klubbhus 1246057101 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Klubbhus 

Fjell ungdomsskule - Klatrevegg 1246002704 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Diverse anlegg Klatreanlegg (innendørs) 

Ågotnes idr.anl - lager/garasje/kiosk 1246003203 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes 

Bjorøy orienteringskart 1246060901 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Kart Orienteringskart 

Bjørkedalen skytebane - Pistolbane 50m 1246000301 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Pistolbane (ute) 

Søre Bildøy nærmiljøanlegg - Sandvolleyballbane 1246000802 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane 

Bjorøy oppveksttun - orienteringskart 1246059801 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Kart Orienteringskart 

Ågotnes skule - Sandvolleyballbane 1246002805 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane 

Straume Idrettspark - Sandvolleyballbane 1246011009 Straume Idrettspark AS Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane 

Bildøy idrettsplass - Sandvolleyballbane 1246003103 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane 

Straume Idrettspark - Skateboardanlegg 1246011010 Straume Idrettspark AS Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg 

Tranevågen ungdomsskule - sandvolleyballbane 1246061501 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Sandvolleyballbane 

Sartor skytehall - Elskiver 1246000201 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne)

67 


Bjørkedalen skytebane - Skytebane 100m 1246000302 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 100m 

Bjørkedalen skytebane - Skytebane 200m 1246000303 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 200m 

Bjørkedalen skytebane - Skyttarhus 1246000304 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytterhus 

Hjeltetyggen skule - Ballvegg, klatrevegg, hinderløype 

1246002603 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Diverse anlegg Skoleanlegg 

Ulveset skule - Svømmebasseng 1246001203 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng 

Fjell ungdomsskule - Svømmebasseng 1246002703 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng 

Ågotnes skule - Svømmebasseng 1246002801 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng 

Straume terapisenter - Terapibasseng 1246061301 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng 

Tursti på Litlesotra 1246010101 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti 

Tursti i kolltveitmarka 1246010201 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti 

Tursti Ekrhovda - Liatårnet 1246010301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti 

Tursti haganes - haganesfj. - 1246010401 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti 

Tursti ulveseth - rovurdsvatne 1246010501 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti 

Tursti ulveseth - morland - ul 1246010601 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti 

Tursti Fjæreide - ulike alternativ 1246010701 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Friluftsliv Tursti 

Tursti Kårtveit - Lie 1246010801 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti 

Straume Idrettspark - Tursti 1246011014 Straume Idrettspark AS Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti 

Trekanten leikeplass 1246003301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Maggevarden vel, leikep./bpark 1246003401 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Skålvik barnepark, leikeplass 1246003601 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Grunnavågen velf., leikepark 1246003801 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Bjorøy husmorlags leikeplass 1246004101 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Bildøybakken nærmiljøanlegg - Leikeplass/småanlegg 

1246004201 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Eide og Kårtveit nærmiljøanlegg - Leikeplass 1246004301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Leikeplassen ved Landro kyrkje 1246004401 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Lokøy vel, leikeplass 1246004501 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Nordre knappskog leikeplass 1246004601 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Øvre elvebakken leikeplass 1246004701 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Leikeplassen, tepperotveien 1246004801 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Algrøyna nærmiljøanlegg - Leikeplass m/lys 1246004901 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg

68 


Knarrevik vel , leikeplass 1246005001 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Nordvik vel, leikeplass 1246005101 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Ekren velforening, leikeplass 1246005201 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Kolltveit vel, leikeplass 1246005301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Maurtua barnepark, leikeplass 1246006001 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Vågaleitet leikeplass 1246006101 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Tyttebærbrekko vel, leikeplass 1246006201 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Ekerhovd krins husmorlag barne 1246006301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knappskog bedehus barnepark 1246006401 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Solsvik grendalag, barnepark 1246006501 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knerten kortidsbarnehage, leik 1246006701 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Høgestølen leikeplass 1246006801 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Stølane leikeplass 1246006901 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knappskog vel leikeplass 1246007001 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Halsvarden vel leikeplass 1246007101 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Turøy husmorlags leikeplass 1246007201 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Ågotnes grendalag leikeplass 1246007301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Bjorøy barnepark leikeplass 1246008301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Hjelteryggen nærmiljøanlegg - Leikeplass 1246009901 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Haganesparken nærmiljøanlegg 1246058301 Andre Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knappskog skule - Turstinettverk 1246002105 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Friluftsliv Tursti 

Landro barneskule 1246001302 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Tellnes skole 1246001402 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Algrøy skule 1246001502 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Syltøy skule 1246001602 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Fjell skule 1246001702 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Skålvik skule 1246001802 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Misje barneskule 1246001902 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knappskog skule 1246002102 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knappskog skule - Streetbasket 1246002104 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knappskog skule - Aktivitetsflate 1246002107 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg

69 


Kolltveit skule 1246002202 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Brattholmen skule 1246002302 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Foldnes skule 1246002402 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Knarrevik skule 1246002502 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Ågotnes skule - Småanlegg 1246002803 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Misje barnehage, leikeplass 1246003501 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Våge/foldnes grendalag, leikep 1246003901 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Tellnes gamle skule, leikeplas 1246004001 Fjell kommune Eksisterende Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg 

Sotra sportsdykkeranlegg 1246000701 Andre Eksisterende Kommuneanlegg Vannsportanlegg Vannsportsanlegg 

Foldnes skule - Klatreanlegg 1246002403 Fjell kommune Eksisterende Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg Utendørs klatreanlegg 

Liaskjærshallen I/T Andre Eksisterende Kommuneanlegg Flerbrukshall Flerbrukshall, normalhall 

Totalt 167 

Tatt ut frå idrettsanlegg.no 2. mai 2011. 

167 anlegg, fordelt på ca 90 anleggsstader (lokasjonar). 

Fjell eig 75 anlegg 

- pluss deleigar i 11 anlegg på Straume idrettspark. 

Frivillige/private eig 92 anlegg. 

Anleggseiningar som er fjerna frå oversikta: 

- Nedlagte anlegg 

- Urealiserte anlegg 

- Kulturbygg 

- Planlagde anlegg (det er litt tilfeldig når eit anlegg blir registrert - å ta med planlagde vil difor bli misvisande. Nokre gonger får vi vite om 

anlegg lang tid i førvegen, andre gonger veit vi knapt om anlegget før dei er klare til å stikke spaden i jorda) 

Lista viser altså alle anleggseiningar som er registrerte i samband med søknad om spelemidlar (uavhengig om dei har fått eller ikkje, men 

dei aller fleste har nok fått tilskot). 

Vi kan altså ha fleire anlegg enn dette i kommunen som ikkje er blitt finansiert med spelemiddeltilskot, men det er i hovudsak snakk om 

mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg.

70 

Eigne notat

Fjell kommune

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2011 ... - Fjell kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?