Last ned - Unima

Dette nummeret av Ånd i hanske har med en presentasjon av hvordan dukke- og figurspill går inn som deler av
undervisningen ved Høgskolen i Oslo. Skolen har en tradisjon å ta vare på i denne sammenhengen, og undervisningen i
figurteater gis av kunstnere og pedagoger som har arbeidet innen feltet gjennom mange år.
Elisabeth Grønning på samfunnsfag underviser barnevernstudenter i å bruke dukker i dialog med barn. Ved avdeling for
estetiske fag verdsetter man arven fra Karel Hlavaty, og avdelingen er i ferd med å starte opp et nytt studium i figurteater.
Fra de senere årenes virksomhet nevnes Renata Mauer og Anne Strays arbeid. Bjørg Mykle var i mange år tilknyttet
førskolelærerutdanningen ved høgskolen, og Knut Kristensen er opptatt av å videreføre tradisjonen fra henne.
er internasjonal koordinator og høgskolelektor ved avdeling for samfunnsfag på Høgskolen i Oslo. Hun er også
dukkemaker og dukkespiller, og bruker sin kunnen om fagfeltetet i undervisningen. Hun underviser barnevernstudentene
i å bruke dukker i dialog og kommunikasjon med barn, som en del av deres opplæring i barnesamtaler. Elisabeth ser det
som et mål at studentene oppdager dukkens unike muligheter til å kommunisere med barn, også i vanskelige situasjoner.
Hun viderefører på mange måter Bjørg Mykles arbeid med ”kompisdukker”.
er tsjekkisk-norsk skuespiller, og har undervist ved avdeling for estetiske fag ved Høgskolen i Oslo en årrekke. Hun
underviser bl.a i dialog og monolog ved avdelingens grunnutdanning: årsenheten Drama- og teaterkommunikasjon – og
leder også to halvtårsenheter i dramaturgi og regi ved avdelingen.
Fra marotteworkshop. Foto: Malin Bismo Lerudsmoen
Ved grunnutdanningen har hun utarbeidet en workshop i
produksjon av og spill med marotter. Studentene har hvert
år visninger av dramatiske forløp med marotter, og de små
forestillingene viser ofte stor scenisk oppfinnsomhet. Bortsett
fra å fremme figurteater-kunsten, som jo står sterkt i Tsjekkia,
har Renata Mauer en baktanke med dette arbeidet. Når
studentene spiller med dukker, tør de mer som skuespillere.
De overdriver, analyserer bevegelse, bruker andre stemmer,
varierer volum – slipper seg mer løs. Arbeidet med dukker er
med andre ord god skuespillertrening. Mange av studentene
blir også forundret over magien som ligger i det å se en
dukke få liv.
er dukkespiller, og initiativtaker/daglig leder av Annes Dukketeater i Frognerparken. Hun har de siste årene vært hyret
inn som regiveileder for studentgrupper på årsstudiet i Drama og teaterkommunikasjon. Dette har resultert i to helt
forskjellige produksjoner, hvor ulike typer dukker er blitt utprøvd. Forestillingene har vært vist under ”Åpen dag”-
arrangementet på høgskolen.
Første forestillingen var Anne Strays eksamensarbeid fra den praktisk-pedagosiske utdanningen i teater ved
Kunsthøgskolen. Anne hadde da praksisplass ved HiO, og sammen med studentene jobbet hun frem en forestilling,
bygget på boken ”Snill” av Gro Dahle. I forestillingen brukte studentene en rekke forskjellige dukker: hanskedukker,
stangdukker, marotter, objektdukker – og blandet figurteater med vanlig skuespill og dans.
Den andre forestillingen, ”Den lille prinsen” var laget til ”Åpne dager” på HiO 2009. Dukkene studentene arbeidet med
i denne produksjonen bygger på en teknikk Anne lærte på Handspring Puppet Theatres workshop, som ble holdt på
Riksteatret i november 2008. Også her blandet studentene vanlig skuespill og figurspill.