Last ned - Unima

ikke slutte å spørre, og bare la meg
gjøre jobben min.
Thea: Okey.
Solveig: Okey.
Thea: Men hvorfor har du på deg
det kyllingkostymet, du skal jo spille
fi rfi rsle.
Solveig: Fordi jeg har lyst.
(Solveig-fi rfi rsle-kyllingen forsøker å
innta posisjonen fl ere ganger)
Hvorfor gråter han?
Thea-gartner-prestekrage: Han gråter
fordi han ikke har en rød rose.
Solveig-firfirsle-kylingen: Noe så
latterlig! Hahahahaha! En rød
rose! Hahaha (ler så hun faller om,
fortsetter med å le og le og le, reiser
seg til slutt opp og spør om hun gjorde
det bra)
Her blir bevisstheten om fiksjonen
veldig tydelig. Vi spiller dette, vi har lov
til alt! Med klarheten i presentasjonen
av forestillingens forelegg, Nattergalen
og Rosen, med voice-over og
figurspill, åpnes muligheten for at de
andre fiksjonslagene kan spinne vekk
fra selve novellen, være digresjoner,
idéer som dukker opp inspirert av
novellen. Om alt fra å ville ha noe, å
ha lov til å si nei takk til kjærlighet,
om klisjeenes makt over oss, om det
å ofre seg for kjærligheten, om andres
ignorans i forhold til hvilke ofre vi
gjør for kjærligheten, og om offeret
er nok for å oppnå det man vil ha,
når den som mottar offeret ikke er
interessert. I dette konglomeratet av
fiksjonslag og kjærlighetshistorier og
idéer om kjærligheten finner vi for
eksempel jakten på den perfekte rose,
med tilhørende roseteorier:
En rose som tåler klima i Finnmark,
tåler også klima i Sør-Norge og vil
komme tidligere her enn der oppe.
Jo høyere herdighetssone en rose kan
vokse i, jo tidligere kan den begynne å
blomstre. Har jeg rett i mine teorier?
Thea-gartneren forsøker å forstå
kjærligheten gjennom teorier,
og ramser flere ganger i løpet av
forestillingen opp alle de teoretikerne
hun har lest, og likevel er kjærligheten
fortsatt et mysterium for henne. For å
understreke dette mysteriet, heises en
tankeboble ned på scenen, på den står:
”Mystery of love”.
Den ene gartneren forteller om
kjærlighetsklisjéenes makt over
oss, som den gangen hun fikk en
rose fra en gateselger midt i en
”parforholdskrangel” på en reise til
Roma:
Okey. Også kjøper han en rose til meg,
jeg tror rosen kosta sånn rundt 3 euro,
eller noe sånt no. Og det får jo meg til
å bli tyst og liksom åh takk for rosen.
Også begynner vi å le litt, vi er litt sur
og litt mosji og litt alt om hverandre
da, for egentlig så er jeg ganske sinna
på ham, men det er veldig hyggelig å
få en rose, også er det liksom sånn, du
vet når man får en rose så er det ofte
romantisk, men det var det jo ikke, det
var litt sånn awkward situation.
Den andre gartneren kan fortelle om
en gutt som så inderlig gjerne ville ha
henne, og som endte med å forsyne
seg av henne, fordi hun ikke frivillig
ville gi seg selv til ham:
Kan vi være så snill å være kjærester,
for jeg klarer ikke å ikke være
kjæresten din?