Last ned - Unima

uten egentlig fortolkning – altså en
presentasjon. En enkel personifisering
av studenten, jenta og nattergalen.
Direktheten i denne presentasjonen
gjør at man i de andre fiksjonslagene
kan gripe et langt stykke ut over selve
novellen, fordi historien her blir så
utvetydig fortalt.
I de delene av novellen som vektlegges,
går dukkeførerne selv inn og gir sine
figurer replikker. Distansen i voiceover
utslettes, og hele fortellingen
flyttes inn i selve figurene og deres
agering. I scenen hvor nattergalen får
vite at hun er nødt til å ofre sitt eget liv
for å få en rose, har både nattergalen
og rosenbusken fått stemmer. Thea
står på knærne med hendene over
hodet og agerer rosenbusk, mens
Solveig svinger nattergalen over
Theas sprikende fingre:
Thea-gartner/rosenbusk:
Rosene mine er røde, like røde som
dueføtter, og rødere enn de mektige
fangarmene til korallen som står og
vifter på havbunnen. Men vinteren har
herjet i årene mine, og frosten har bitt
knoppene av, og stormen har brukket
grenene, og jeg kommer ikke til å få
noen røde roser i år.
Solveig-gartner/nattergal:
Én rød rose er alt jeg ber om, - only
one red rose. Finnes det ingen råd for
hvordan jeg kan få den?
Thea-gartner/rosenbusk:
Jo ett, men det er så fryktelig at jeg
ikke tør si det.
Solveig-gartner/nattergal:
Si det, jeg er ikke redd.
Thea-gartner/rosenbusk:
Dersom du vil ha en rød rose, må du
skape den av musikk i måneskinn, og
farge den med ditt eget hjerteblod.
Solveig-gartner/nattergal:
If you want a red rose, you must build
it out of music by moonlight and stain
it with your own hearts blood.
Thea-gartner/rosenbusk:
Du må synge for meg med brystet mot
en torn. Hele natten må du synge,
tornen må gjennombore hjertet ditt,
og blodet må fl yte inn i mine årer og
bli mitt.
Solveig-gartner/nattergal:
Døden er en høy pris for en rød
rose, og livet er kjært for alle. Det
er godt å sitte i den grønne skogen
og se solen kjøre i sin gullvogn, og
månen i sin vogn av perler. Søtt dufter
hagtornen, og søte er blåklokkene
som gjemmer seg i dalen, og lyngen
som blåser i vinden. Men kjærligheten
er bedre enn livet, og hva er vel et
fuglehjerte sammenlignet med et
menneskehjerte?
I denne passasjen ”er” skuespillerne
sine figurer ved å lage stemmer og
spille scenen med fuglen og Thea
som rosenbusk. På et tidspunkt i
forestillingen går det litt over styr
for Solveig-gartneren, da hun for
å personifisere en scene med en
kjærlighetsignorant firfirsle, forstørrer
figurspillet ved å kle seg ut som en
kylling i helfigur og insisterer på å
spille scenen som kylling-firfirsle:
Thea: Men hvorfor har du på deg det
kyllingkostymet?
Solveig: Men hvorfor har du på deg
det kyllingkostymet? Hvorfor, hvorfor,
hvorfor, hvorfor hvorfor!!! Kan du