Last ned - Unima

Grimfilm er Elin Grimstads
produksjonsselskap. Hun produserer
animasjonsfilm, og hun gjør alt
selv i sitt solostudio: tegner – lager
– fotograferer – klipper. Hennes måte
å skape animasjonsfilm på er ikke
moderne. I takt med utviklingen av
nye medier har animasjonsfilmen
endret seg de siste 20 årene. Det
meste som skapes av animasjonsfilm
lages nå digitalt, både fordi mediet
har fantastiske muligheter, men også
av økonomiske grunner.
Elin opererer utenfor alfarvei når
hun fremdeles jobber i stop motionteknikk,
og animerer bilde for bilde.
Sånn sett har hun valgt en tung
vei. Men hun liker det fysiske ved
arbeidet, at hvert bilde har hennes
personlige strek. Hennes måte å se
verden på har en skeivhet i seg som
passer til teknikken hun har valgt.
Den menneskelige dimensjonen
kommer mer frem, uttrykket har en
sannhet i seg nettopp fordi det ikke
er fullkomment. Det er det skakke og
skeive og annerledes som interesserer
henne, som for henne gir uttrykket
sannhet – og dermed skjønnhet.
I dataanimasjon er bevegelsene
programmert, hver bevegelse er
kontrollert, styrt på forhånd. For Elin
”lukter” det ikke nok. Hun søker en
form for animasjon der det kontrollerte
kan kombineres med det spontane,
at vi kan se figurene bære en ladet
spontanitet og følelse i seg.
Elin Grimstad har vært med i
flere produksjoner der dukke- og
animasjonsfilm har møttes. Ikke
underlig, når både animasjon og
figurspill handler om illusjonen å gi en
tegning/et objekt liv og bevegelse. Hun
har laget animasjon til forestillingen
”Busteper” med Boa Scenekunst, og
til ”Barnas Wergeland” på Oslo Nye
Teater, Trikkestallen – og nå sist til
”Universet”, en forestilling fra hennes
eget produksjonsselskap Grimfilm.
Møtet med figurteatret har vært en
livgivende inspirasjon for Elin. I og
med at dataanimasjon har tatt over
markedet, er de fleste dører lukket
for hennes type arbeid. Figurteatret
kan være en vei å gå, en måte for
henne å holde sin kunst i live på. Hun
har måttet finne alternative arenaer
for å få brukt håndtverket sitt, og
ser mange muligheter i samspillet
mellom den animerte figuren, dukken,
skuespillerne – og animasjonsfilm.
Dessuten at man i en forestilling kan
projisere bilder og film på så mange
måter, på vegger, skjorter, hud,
skulpturer, forfra og bakfra – du kan
egentlig projisere hvor som helst.
I scenekunst skjer alt her og nå, og
teatret har derfor en spontanitet,
en slags friksjon og spenning ved
seg. Film er produsert i forkant, og
er derfor mykje mindre risikofylt,
det kan oppleves ”dødt”, og det
krever også mindre av publikum.
Men om animasjonsfilmen oppleves
”spontan”, skeiv, leken, mener
Elin at avstanden mellom film og
scenekunst kan oppleves som mindre.
Det skapes en slags intimitet i filmen,
det blir kommunikasjon også mellom
animatør og publikum, som om de
menneskene som har laget filmen
på en måte er tilstede. Uttrykket blir
mer sant nettopp fordi det ikke er
”perfekt.”
Et problem som melder seg er at teatret,
og især gruppene i det frie feltet har
lite penger. Et vanlig budsjett for en 5
minutters animert kortfilm for TV eller
kino kan ligge på rundt 1 million. Der
leies det inn et helt produksjonsteam
- animatører, fotografer, lysdesignere
og kunstnere, og det blir fort dyrt.
Heldigvis jobber Elin mer eller
mindre individuelt, for teatret har som
oftest små summer å tilby. Ettersom
hun legger seg på en svært lav lønn
i forhold til arbeidsmengde, går det,
sier hun. Men det blir avgrenset hva
en kan få laget for så lave budsjetter.
Å sammenlikne en animasjonfilm
som er laget for teater med ein stor
kortfilmproduksjon er uproporsjonert.
Elin tar også andre jobber for å spe
på inntekten. Hun holder bl.a kurs i
animasjon; når jeg nå snakker med
henne, har hun nettopp vært ute
for Skolesekken i Ski kommune.
Samtidig har hun som oftest mange
prosjekt på gang. Det må hun, for
å holde virksomheten gående. Det
siste prosjektet fra Elins hånd, var
forestillingen ”Universet”, som ble
spilt på Det Åpne Teateret i vår. Som
i ”Busteper” er Elin igjen på scenen.
Kappen hun bruker overdrysses av
hennes stjerner og planeter.
”Universet” fikk støtte fra alle de
viktige fondene: Norsk Kulturråd,
Fond for lyd og bilde, Fond for
utøvende. Likevel er det et tungt løft
for hennes lille selskap, når hun ikke
har noen form for driftsstøtte. Det har
tatt to år å skape forestilingen.
www.grimfilm.no
kontakt: grimfilm@gmail.com