Last ned - Unima

More documents

Recommendations

Info

”Juoba” man kan se på ”youtube” med adressen: http://www.youtube. com/watch?v=ckF9KbGLPvM Foran holder Aušra Daukantaitė en hest, jeg holder en mann med briller og djevel, Gintarė Radvilavičiūtė er bak meg med dukken ”Pancho”. Dukker fra ”Pancho and Judy”- forestilling fra 2003. Regi: Rimas Driežis, Klaipėda universitet. Klaipėda dukketeater arrangerer annethvert år den internasjonale dukketeaterfestivalen ”Karakumų Asilėlis”(”Lille esel fra Karakum”). I år foregikk festivalen fra 1.-3. mai. Aušra fortalte meg at festivalen gikk virkelig veldig bra, og de fikk mange gode tilbakemeldinger og anmeldelser, både for bra organisasjon av festivalen, og for utvalget av forestillinger til festivalen. En ung gruppe fra Danmark „Graense-Loes” viste en forestilling „Fucking alone” som ble godt tatt imot av publikum. Likevel gikk prisen til beste festivalforestilling til Gintarė og hennes figurteaterforstilling ”Juoba”. Internasjonale dukketeaterfestivaler i Litauen: Årlig internajonal dukketeaterfestival „Šypsos lėlės ir vaikai“ i Kaunas (men blir ikke arrangert i neste år). Internasjonal dukketeaterfestival „Karakumų asilėlis“ i Klaipėda (arrangeres annethvert år, neste festival blir i 2011). Internasjonal dukketeaterfestival „Lagaminas“ i Panevėžys (arr annethvert år, Lagaminas – 9“ fra 3. til 13. sept 2009). Årlig internasjonal dukketeater-festival „Aitvaras“ i Alytus (men jeg fant ingen opplysning om de skal ha festival i år). Årlig dukketeater festival „Kaukutis“ i Kretinga (festivalen inviterer mest amatør-dukketeatrene, men er preget av et veldig koselig miljø, arrangeres i september må<strong>ned</strong>.) Dukketeatrene i Litauen som er best på kvalitet og mest aktive: 1. Klaipėdos lėlių teatras, Klaipėda 2. Vilniaus teatras ”LĖLĖ”, Vilnius 3. Kauno valstybinis lėlių teatras, Kaunas 4. Panevėžio lėlių vežimo teatras, Panevėžys 5. Lėlių teatras „Nykštukas“, Kaunas 6. Stalo lėlių teatras (Bord dukketeater), Vilnius: www.staloteatras.lt 7. Alytaus lėlių teatras ”Aitvaras”, Alytus Dukketeaterregissører verdt å invitere til Norge: Rimas Driežis, Jūratė Januškevičiūtė og selvsagt Gintarė Radvilavičiūtė.
Grimfilm er Elin Grimstads produksjonsselskap. Hun produserer animasjonsfilm, og hun gjør alt selv i sitt solostudio: tegner – lager – fotograferer – klipper. Hennes måte å skape animasjonsfilm på er ikke moderne. I takt med utviklingen av nye medier har animasjonsfilmen endret seg de siste 20 årene. Det meste som skapes av animasjonsfilm lages nå digitalt, både fordi mediet har fantastiske muligheter, men også av økonomiske grunner. Elin opererer utenfor alfarvei når hun fremdeles jobber i stop motionteknikk, og animerer bilde for bilde. Sånn sett har hun valgt en tung vei. Men hun liker det fysiske ved arbeidet, at hvert bilde har hennes personlige strek. Hennes måte å se verden på har en skeivhet i seg som passer til teknikken hun har valgt. Den menneskelige dimensjonen kommer mer frem, uttrykket har en sannhet i seg nettopp fordi det ikke er fullkomment. Det er det skakke og skeive og annerledes som interesserer henne, som for henne gir uttrykket sannhet – og dermed skjønnhet. I dataanimasjon er bevegelsene programmert, hver bevegelse er kontrollert, styrt på forhånd. For Elin ”lukter” det ikke nok. Hun søker en form for animasjon der det kontrollerte kan kombineres med det spontane, at vi kan se figurene bære en ladet spontanitet og følelse i seg. Elin Grimstad har vært med i flere produksjoner der dukke- og animasjonsfilm har møttes. Ikke underlig, når både animasjon og figurspill handler om illusjonen å gi en tegning/et objekt liv og bevegelse. Hun har laget animasjon til forestillingen ”Busteper” med Boa Scenekunst, og til ”Barnas Wergeland” på Oslo Nye Teater, Trikkestallen – og nå sist til ”Universet”, en forestilling fra hennes eget produksjonsselskap Grimfilm. Møtet med figurteatret har vært en livgivende inspirasjon for Elin. I og med at dataanimasjon har tatt over markedet, er de fleste dører lukket for hennes type arbeid. Figurteatret kan være en vei å gå, en måte for henne å holde sin kunst i live på. Hun har måttet finne alternative arenaer for å få brukt håndtverket sitt, og ser mange muligheter i samspillet mellom den animerte figuren, dukken, skuespillerne – og animasjonsfilm. Dessuten at man i en forestilling kan projisere bilder og film på så mange måter, på vegger, skjorter, hud, skulpturer, forfra og bakfra – du kan egentlig projisere hvor som helst. I scenekunst skjer alt her og nå, og teatret har derfor en spontanitet, en slags friksjon og spenning ved seg. Film er produsert i forkant, og er derfor mykje mindre risikofylt, det kan oppleves ”dødt”, og det krever også mindre av publikum. Men om animasjonsfilmen oppleves ”spontan”, skeiv, leken, mener Elin at avstanden mellom film og scenekunst kan oppleves som mindre. Det skapes en slags intimitet i filmen, det blir kommunikasjon også mellom animatør og publikum, som om de menneskene som har laget filmen på en måte er tilstede. Uttrykket blir mer sant nettopp fordi det ikke er ”perfekt.” Et problem som melder seg er at teatret, og især gruppene i det frie feltet har lite penger. Et vanlig budsjett for en 5 minutters animert kortfilm for TV eller kino kan ligge på rundt 1 million. Der leies det inn et helt produksjonsteam - animatører, fotografer, lysdesignere og kunstnere, og det blir fort dyrt. Heldigvis jobber Elin mer eller mindre individuelt, for teatret har som oftest små summer å tilby. Ettersom hun legger seg på en svært lav lønn i forhold til arbeidsmengde, går det, sier hun. Men det blir avgrenset hva en kan få laget for så lave budsjetter. Å sammenlikne en animasjonfilm som er laget for teater med ein stor kortfilmproduksjon er uproporsjonert. Elin tar også andre jobber for å spe på inntekten. Hun holder bl.a kurs i animasjon; når jeg nå snakker med henne, har hun nettopp vært ute for Skolesekken i Ski kommune. Samtidig har hun som oftest mange prosjekt på gang. Det må hun, for å holde virksomheten gående. Det siste prosjektet fra Elins hånd, var forestillingen ”Universet”, som ble spilt på Det Åpne Teateret i vår. Som i ”Busteper” er Elin igjen på scenen. Kappen hun bruker overdrysses av hennes stjerner og planeter. ”Universet” fikk støtte fra alle de viktige fondene: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende. Likevel er det et tungt løft for hennes lille selskap, når hun ikke har noen form for driftsstøtte. Det har tatt to år å skape forestilingen. www.grimfilm.no kontakt: grimfilm@gmail.com
Page 2 and 3: ÅND I HANSKE Nr 2/4 2009 Årgang 2
Page 4 and 5: Årsmøtet i UNIMA-Norge ble i år
Page 6 and 7: Interiør i Stillverk 1 Interiør
Page 8 and 9: Dette nummeret av Ånd i hanske har
Page 10 and 11: Halvparten av studentene i 1. klass
Page 12 and 13: Høgskolen i Oslo ønsker å sette
Page 14 and 15: På pensum står selvsagt Bjørgs b
Page 16 and 17: A. Hitler, dukke av Vladas Drėma (
Page 18 and 19: Ellers føles det litt som Kaunas s
Page 22 and 23: Musikkteatret ”Universet” fra G
Page 24 and 25: skriving, regisserte og laga video/
Page 26 and 27: Fra “Universet” og kjempestore.
Page 28 and 29: uten egentlig fortolkning - altså
Page 30 and 31: Og liksom sånn; jeg kan tilgi deg,
Page 32 and 33: I kongens hage står et tre, og hve
Page 34 and 35: På årsmøtet i Trondheim ble det
Page 36: UNIMA er en internasjonal organisas

Last ned - Unima

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?