Last ned - Unima
Last ned - Unima
Last ned - Unima
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
jobber med ulike scener som gruppene<br />
kan spille bak, og som er belyst av<br />
to arkitektlamper. Et mørkt rom og<br />
lys på scenen gjør at fokuspunktet<br />
blir sterkere, og opplevelsen mer<br />
innrammet. Vi ser en dukke komme<br />
inn med en stekepanne med et eple<br />
oppi, og servere de andre. De setter<br />
seg og spiser, blir trette og legger seg.<br />
Da kommer en skummel figur inn og<br />
stjeler et eple. Når det blir morgen, er<br />
eplet borte og en av dukkene er lei seg<br />
og får trøst, før de hiver seg ut på en<br />
jakt etter epletyven. Tyven blir etter<br />
hvert fanget, men har så vondt i magen<br />
fordi den har spist for mange stekte<br />
epler. Stekepannen får de igjen.<br />
Disse dukkespillene som gruppene<br />
viser for hverandre er svært viktige,<br />
fordi spillene inneholder skifte mellom<br />
humor, spenning og alvor. Gjennom<br />
disse spillene skaffer studentene seg<br />
innsikt i teatrets grunnelementer;<br />
karakter, fabel, rom og tid og<br />
virkemidlene; spenning, tempo/<br />
rytme, symboler, kontraster. Tempo<br />
og rytme blir helt sentralt i disse<br />
små bevegelsene. Forholdet mellom<br />
handling og pause blir utforsket, slik at<br />
impuls og reaksjon blir organisk. Slik<br />
kan dette studiet av projisert uttrykk<br />
også bli gyldig når studentene senere<br />
i semesteret skal bruke sin egen kropp<br />
som dramatisk form på scenen. I<br />
de bevegelsene dukkene skaper, kan<br />
studenten speile sin egen personlighet.<br />
En slags oppsummering av hvem<br />
studenten er som person, flytter liksom<br />
inn i hansken, en liten utgave av en<br />
selv, med sitt eget liv, møter studenten,<br />
og sammen skaper de et felles uttrykk.<br />
Klutedukker henter også frem mye<br />
kreativitet hos barn og studenter.<br />
Ulike stofftyper kan formes til dukker<br />
ved at man knyter en knute i stoffet<br />
og former hodet slik at publikum får<br />
et visuelt inntrykk av en figur. På<br />
samme måte som med hanskedukken,<br />
må dukkeføreren jobbe med presise<br />
bevegelser og uttrykk. Klutedukkene<br />
er helt uten ansikt ,og er derfor avhengig<br />
av at spilleren er bevisst i forhold til<br />
bevegelser og replikkforming.<br />
På 90 tallet laget jeg en forestilling om<br />
Gullhår og de tre bjørnene, hvor jeg<br />
brukte klutedukker. Stykket var laget<br />
for barn med annen språkbakgrunn<br />
enn norsk, og ble spilt i bibliotek på<br />
østlandsområdet. De tre bjørnene ble<br />
laget av Teddy-stoff, og Gullhår ble<br />
laget av et lite tøystykke, med gulltråder<br />
som hår. Scenografien til stykket<br />
besto av rommene: kjøkken, stue og<br />
soverom. Alle rommene var utstyrt<br />
med de møblene som tilhører historien,<br />
og i tilegg til dette var det et eksteriør<br />
som forestilte skogen, og besto av et<br />
stort grønt filtteppe med skogsmateriale<br />
på. Jeg la barns projiserte lek<br />
(Peter Slade; Child drama, 1954) til<br />
grunn for denne formidlingen. Jeg<br />
pakket ut og bygde opp scenografien<br />
foran barnepublikummet, og gjorde<br />
istandsettingen av stykket som en del<br />
av formidlingen. Slik kunne barna bli<br />
kjent med stykkets miljø og rekvisitter<br />
før bjørnene og Gullhår i ulike<br />
størrelser dukket opp i scenografien.<br />
Scenografien var på gulvet, med<br />
barnepublikummet sittende i halvsirkel<br />
rundt. Jeg sto på knærne og spilte<br />
<strong>ned</strong>i scenografien, og dette ga meg<br />
en posisjon hvor jeg vekselvis kunne<br />
spille og fortelle, og bevege meg rundt,<br />
slik barn gjør i sin lek, hvor de skifter<br />
mellom regi og spillplan.<br />
I undervisningen jobber vi også<br />
med Rødhette og Ulven. Lille<br />
Rødhette formes av en rød klut i<br />
lett stoff. Bestemor lages av falmet<br />
tyllgardin med blondekant, og Ulven<br />
av grått og grovt stoff som formes mer<br />
i horisontal retning, med lang snute<br />
som også kan reise seg høyt og se <strong>ned</strong><br />
på Rødhette under deres møte i skogen.<br />
Jegeren har blitt formet i grønt stoff med<br />
oppadstrebende knuteende som en lang<br />
fjær i hatten. Disse fire settes i spill,<br />
ulven kan spise bestemor og Rødhette<br />
uten problemer, de havner innunder<br />
ulvens tøymage, akkompagnemert av<br />
smatting og tygging.<br />
Klutedukker har ofte vært studentens<br />
første forsiktige utprøving av<br />
dukkespill med barn. Her opplever de<br />
at mye av uttrykket må formes ved<br />
hjelp av kun et klypegrep mellom<br />
tommel og langfinger, og det<br />
vidunderlige skjer når studentene<br />
finner frem til bevegelseskvaliteter<br />
de brukte i sin lek i egen barndom, og<br />
uttrykket sitter som en organisk helhet<br />
mellom spiller og dukke.<br />
Hanske- og klutedukkene har med<br />
sin enkelhet gitt meg mange svært<br />
unike undervisningserfaringer. Det<br />
er et privilegium å oppdage de små<br />
bevegelsene og uttrykkene sammen<br />
med studentene, og vite at de tar med<br />
seg sitt nyervervede uttrykk i møte<br />
med barna i praksisbarnehagen.<br />
Dagens dramafag samarbeider med<br />
andre kunstfag, og finner stadig nye<br />
kunstpedagogiske retninger som er<br />
påvirket av kunstneriske strømninger<br />
i samfunnet ellers. Det Postmoderne<br />
er en fabelaktig lekeplass, og har<br />
bidratt til å endre innhold og form på<br />
de formidlingene vi ser studentene<br />
lager. I et slikt perspektiv kan hanskeog<br />
klutedukken bli bokstavelig<br />
talt sidrumpa i møte med nye<br />
kunstretninger. Men det er nettopp da<br />
at vi må se deres storhet. Disse små<br />
figurene kan som ingen andre snu<br />
tilværelsens logikk på hodet og gi oss<br />
nye og uventede perspektiver på livet.<br />
Vi må ta vare på teaterdukken som<br />
kunstnerisk form i førskolelærerutdanningen.<br />
Vi må både fornye og ta<br />
vare på de kunstneriske mulighetene<br />
som ligger i denne dukketypen. Den<br />
gir førskolelæreren/kunstpedagogen<br />
den muligheten man har for å skape<br />
en dramatisk kunst som ligger tett opp<br />
til barnas eget uttrykk og opplevelsesregister.<br />
Denne kulturarven må<br />
videreføres, slik Bjørg gjorde da<br />
hun bygde på og videreutviklet det<br />
pionerarbeidet som Agnar og Jane<br />
Mykle la til grunn, da de skapte landets<br />
første profesjonelle dukketeaterscene.<br />
Så må vi huske at ingen rollefigurer i<br />
norsk teaterhistorie har oppnådd slik<br />
kultstatus som Pompel og Pilt gjorde<br />
etter at de hadde dekonstruert norsk<br />
barneteater i 1969, utrolig hva et par<br />
hanskedukker kan utløse!