Konsekvensutredning del 1 - Valg av analyseområde - Aust-Agder ...
Konsekvensutredning del 1 - Valg av analyseområde - Aust-Agder ...
Konsekvensutredning del 1 - Valg av analyseområde - Aust-Agder ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Arealplan for Kristiansandsregionen<br />
<strong>Konsekvensutredning</strong> <strong>del</strong> 1<br />
<strong>Valg</strong> <strong>av</strong> analyseområder<br />
20.1.2010
Alle foto Anders Martinsen, anders@uskarpt.no
Innhold<br />
1. Innledning 5<br />
2. Sentre 7<br />
2.1 Tangvall 7<br />
2.2 No<strong>del</strong>and 10<br />
2.3 Vågsbygd 13<br />
2.4 Kvadraturen 16<br />
2.5 Rona 18<br />
2.6 Vennesla 21<br />
2.7 Lillesand 25<br />
2.8 Birkeland 29<br />
3. Korridorer som binder regionen sammen. 35<br />
3.1 Tangvall - Hannevika 35<br />
3.2 Vågsbygd - Sørlandsparken 39<br />
3.3 Sørlandsparken - Lillesand 43<br />
3.4 Kvadraturen - Vennesla 47<br />
3.5 Lillesand - Birkeland 51<br />
3.6 Området Randesund – Høvåg 54<br />
4 Lokale akser og akser som bør <strong>av</strong>klares 61<br />
4.1 Kjevik-Birkeland (Ytterdalen) 63<br />
4.2 Ålefjær ring 67<br />
4.3 Mosby – Skarpengland 71<br />
4.4 Kjevik -Vennesla 75<br />
5 Konklusjon 78
Sentre og utbyggingsretninger fra Diskusjonsnotat
1. Innledning<br />
Dette dokumentet er første <strong>del</strong> <strong>av</strong> <strong>Konsekvensutredning</strong>en<br />
i arbeidet med Arealplan for Kristiansandsregionen.<br />
I denne <strong>del</strong>en undersøkes sentrene og<br />
korridorene som ble presentert i Diskusjonsnotatet, i<br />
tillegg til at strategiene fra samme notat konkretiseres.<br />
Resultatet <strong>av</strong> analysene og drøftingene i dette dokumentet<br />
er 43 områder som skal analyseres videre og<br />
mer i detalj i en konsekvensutredning <strong>del</strong> 2.<br />
I planprogrammet og Diskusjonsnotatet er det beskrevet<br />
hva konsekvensanalysen skal ha som vurderingskriterier.<br />
I denne <strong>del</strong>en <strong>av</strong> konsekvensutredningen er<br />
vurderingskriteriene beskrevet, men ikke tillagt særlig<br />
stor vekt. Dette er fordi en i denne <strong>del</strong>en <strong>av</strong> analysen<br />
er interessert i å få frem flest mulig potensielle<br />
utbyggingsområder, til tross for kjente konflikter. I<br />
konsekvensutredningens <strong>del</strong> 2 omtales virderingskriteriene<br />
i detalj for hvert område. Vurderingskriteriene<br />
er:<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
utbyggingspotensial<br />
CO2- utslipp fra transport<br />
muligheter for et miljøvennlig reisemønster<br />
behov for infrastruktur<br />
muligheter for regional fjernvarme<br />
tilgjengelighet<br />
beslag <strong>av</strong> friluftsområder<br />
konflikter med biologisk mangfold<br />
beslag <strong>av</strong> jordbruksjord<br />
konflikt med kulturminner og kulturlandskap<br />
bokvalitet<br />
risiko og sårbarhet<br />
Søkeområde for potensielle utbyggingsområder<br />
For hvert senter er området 2 km fra senterets midtpunkt<br />
analysert. Det er først gjort en vurdering på<br />
hvilke områder som er fysisk ubebyggbare, basert<br />
på flomsoner (200 års flom) og topografi. I tillegg er<br />
det gjort en vurdering ut i fra senterets nåværende<br />
karakter, og tatt hensyn til andre forhold som tilsier at<br />
enkelte arealer i praksis ikke kan utbygges. De ubebyggbare<br />
arealene er klippet vekk, og vi står igjen med<br />
potensielle utbyggingsområder.<br />
I hver <strong>av</strong> korridorene er det tatt utganspunkt i eksisterende<br />
vegnett, og arealene i en <strong>av</strong>stand på 1 km fra vegen<br />
er ”søkeområde for nye utbyggingsområder”. Det<br />
er brukt en såpass stor <strong>av</strong>stand fra vei fordi eventuelle<br />
nye forbin<strong>del</strong>ser i tilknytning til utbyggingsområder<br />
også må / skal vurderes og fanges opp <strong>av</strong> analysen.<br />
Diskusjonsnotat<br />
Diskusjonsnotat<br />
Arealplan for Kristiansandsregionen<br />
28.0.2008<br />
<br />
Sentrene og korridorene gis en generell beskrivelse,<br />
der det begrunnes hvorfor de ulike analyseområdene<br />
er valgt ut til videre analyse. I utvelgelsen <strong>av</strong> potensielle<br />
utbyggingsområder, er det i utgangspunktet tatt<br />
hensyn til områdenes potensial som utbyggingsareal.<br />
Det er til <strong>del</strong>s store arealkonflikter i områdene, men<br />
terskelen for å ta med et potensielt utbyggingsareal<br />
har vært l<strong>av</strong>, til tross for kjente arealkonflikter. Det er<br />
i konsekvensutredningens <strong>del</strong> 2 kvalitetene ved hvert<br />
område vurderes opp mot hverandre, og en anbefaling<br />
gis.<br />
Diskusjonsnotatet anbefalte bl.a. å utrede ”Etablering<br />
<strong>av</strong> et stort nyttboligområde øst i Kristiansand og/eller<br />
nær Lillesand. For å svare på denne bestillingen, har<br />
området Randesund - Høvåg fått en egen vurdering <strong>av</strong><br />
potensielle utbyggingsområder.<br />
Da diskusjonsnotatet var på høring, kom det inn<br />
nye forslag til utbyggingsretninger, bl.a. i korridoren<br />
Sørlandsparken - Vennesla, og Ålefjær ring. Disse<br />
hølringsinnspillene er tatt med, slik at alle foreslåtte<br />
utbyggingsretninger er tatt med i denne vurderingen.
2. Sentre<br />
2.1 Tangvall<br />
Innledning<br />
Tangvall er kommunesenter i Søgne, og er regionens<br />
vestligste senter. De to siste åra har kommunen hatt<br />
en befolkningsvekst på over 3% pr år. Etter at kommunestyret<br />
på 1970 - tallet bestemte at kommunesenteret<br />
skulle flyttes fra Lunde til Tangvall, har det skjedd<br />
en konsentrert utbygging <strong>av</strong> senteret. Tangvall sentrum<br />
<strong>av</strong>grenses i dag <strong>av</strong> E39 i nord og Tangvallveien<br />
i sør. Tangvallveien definerer grensen mot de viktige<br />
jordbruksområdene sør for Tangvall.<br />
Utbyggingsmønsteret i Søgne er typisk for jordbrukskommuner<br />
i vekst. Hei og knauser rundt Tangvallsletta<br />
er bygd ut med eneboliger.<br />
På Tangvall har kommunen hatt en stram utbyggingspolitikk<br />
som ikke har tillatt leiligheter i 1. etasje.<br />
Dermed har det vært behovet for næringsarealer som<br />
har styrt utbyggingstempoet i tettstedet. Leiligheter<br />
i 2. – 4. etasje har ført til at kommunen har fått flere<br />
mindre boliger og bedre struktur på boligmassen i<br />
kommunen.<br />
Analyseområde<br />
Med senter på torget framfor rådhuset er det vist et<br />
analyseområde med radius 2 km fra torget. Dette området<br />
er igjen <strong>del</strong>t i tre i en <strong>av</strong>stand på 300, 1000 og<br />
2000 meter fra torget. Området ses på kartet til høyre.<br />
Kartet viser at dagens sentrumsområdet ligger godt<br />
innenfor en radius på 300 meter. Kartet viser også områder<br />
som ikke kan bygges ut på grunn <strong>av</strong> flomfare fra<br />
Søgneelva (200-årsflom). Disse flomområdene er vist<br />
med lyseblå farge. Kupert terreng er vist med orange<br />
og røde toner- områder som er lys orange har helning<br />
på 15 grader, røde områder har helning over 45 grader.<br />
Av kartet ser vi at områdene nord for E39 er svært<br />
bratte og uegnet for utbygging.<br />
E39, som ble bygd etter dagens trasè på 70-tallet, <strong>del</strong>er<br />
analyseområdet i to. Vegen er en kraftig barriære og<br />
<strong>av</strong>grenser Tangvall sentrum mot nord. Rv 456 som går<br />
fra Tangvall mot Høllen <strong>del</strong>er senteret i en vestlig- og<br />
østlig <strong>del</strong>. Rv456 har en ÅDT på 8000 og E39 øst for<br />
Tangvall har en ÅDT på 18.000. Vest for Tangvall har<br />
E39 en ÅDT på 10.000. Tangvall ligger i et trafikknutepunkt<br />
med sterk trafikkvekst de siste åra.<br />
Arealer som anses som ikke byggbare; områder som<br />
er flomutsatt, områder nord for E39 (grunnet vei som<br />
barriere og helning på fjell) er klippet bort, og aktuelt<br />
analyseområde i tilknytning til Tangvall er vist på<br />
kartet ned til høyre. Det anses at forholdet til risiko og<br />
sårbarhet er tilstrekkelig ivaretatt med denne metoden<br />
på dette plannivået.<br />
Kartet viser ty<strong>del</strong>ig at hvis Tangvall skal utvides, vil det<br />
gå med gode jordbruksarealer.<br />
Tangvall i Søgne kommune.<br />
Analyseområde med flomsoner og topografi<br />
<br />
ÅDT : Årsdøgntrafikk<br />
Analyseområde.
Plansituasjon<br />
Plansituasjonen<br />
Gjeldene kommuneplan for Søgne ble vedtatt i 2007.<br />
Tangvall sentrum er vist som sentrumsområde;<br />
brunt, på kommuneplankartet. For dette området ble<br />
det i 2005 laget en reguleringsplan som dekker hele<br />
sentrumsområdet. Knauser og høydedrag innefor<br />
radiusen på 2 km er <strong>av</strong>satt til byggeområder; bolig,<br />
næring, offentlig formål, og jordbruksområdene er<br />
<strong>av</strong>satt til LNF -formål. En stor <strong>del</strong> <strong>av</strong> LNF-områdene<br />
på Tangvallsletta ble i 1982 regulert til jordbruk. Med<br />
unntak <strong>av</strong> en liten utvi<strong>del</strong>se <strong>av</strong> Linnegrøvan næringsområde,<br />
<strong>av</strong>klart i kommuneplanen i 2002, er det ikke<br />
<strong>av</strong>satt nye utbyggingsområder innenfor 2 km-sirkelen<br />
fra torget.<br />
Etter kommuneplanen fra 2007 skal nye utbyggingsområder<br />
legges til Kjellandsheia og utvi<strong>del</strong>se <strong>av</strong><br />
Vedderheia. Toftelandslier skal vurderes for utbygging.<br />
Kommunen har i 2009 laget kommune<strong>del</strong>planer for<br />
Kjellandsheia og Amfenesområdet.<br />
Jordbruksområder<br />
Tangvall ligger i et <strong>av</strong> regionens beste jordbruksområder.<br />
På Tangvallsletta dyrkes det korn, grønnsaker og<br />
gras. Tangvallsletta er omgitt <strong>av</strong> knauser og høydedrag<br />
som er bebygd med boliger, og veinettet <strong>del</strong>er opp<br />
arealene. Kartet viser jordbruksområdene gradert som<br />
svært viktige; rød, og viktige; gul. Av kartet ser vi at<br />
jordbruksområdene rundt Tangvall er gradert som<br />
svært viktige. Videre utbygging <strong>av</strong> Tangvall vil komme i<br />
konflikt med svært viktige jordbruksområder.<br />
Jordbruksarealer<br />
Kulturlandskap<br />
Tangvallsletta er rik på kulturminner. Vest for ungdomsskolen<br />
er det foretatt arkeologisk kartleggging <strong>av</strong><br />
arealene, og områdene dypere enn 20 cm er ”fredet”<br />
på grunn <strong>av</strong> store funn fra ca 500 til 1000 år e.kr.<br />
Områdene, som er rike på kulturminner, er også gode<br />
jordbruksområder. Det er registrert 3 områder i den<br />
ytre sonen som er viktige kulturlandskapsområder:<br />
områdene ved Søgne gamle prestegård, Sangvikområdet<br />
og området langs østsida <strong>av</strong> Lundeelva. På grunn<br />
<strong>av</strong> jordbruksinteressene i områdene er i utgangspunktet<br />
ingen <strong>av</strong> disse områdene aktuelle for utbygging.<br />
Friluftsområder<br />
Nordvest for Tangvall nord for E39 er det registrert<br />
viktige områder for friluftslivet med utgangspunkt i<br />
Hellersdalen. Videre er det øst i området rundt Tjomsevatnet<br />
registrert viktige friluftsområder som går helt<br />
til Kristiansand. I begge disse områdene er det lagt<br />
godt til rette for friluftsliv med opparbeiding <strong>av</strong> turløyper<br />
og parkering.<br />
Biologisk mangfold<br />
Kartet i midten til høyre viser registrte områder i<br />
forhold til biologisk mangfold. Røde områder er svært<br />
viktige, gule områder er viktige og grønne områder<br />
er lokalt viktige for biologisk mangfold. Kartet viser<br />
også viltområder som grønn striper. Viltområdene er<br />
Kulturlandskap<br />
<br />
LNF : Landbruk, natur og friluftsliv
Områder til videre analyse.<br />
Friluftsliv<br />
spesielt viktige områder i forhold til vår- og høsttrekk<br />
for en rekke fuglearter. De røde områdene er i hovedsak<br />
biomangfold i forhold til Søgneelva og Lundeelva<br />
og er i liten konflikt med utbygging. Rødt område nord<br />
for E39 er e<strong>del</strong>lauvskog som heller ikke er i konflikt i<br />
forhold til utbygging. Viltområdene er i hovedsak sammenfallende<br />
med svært viktige jordbruksområder.<br />
Sammenstilling <strong>av</strong> kartene – konflikter i forhold til<br />
utbygging<br />
På grunn <strong>av</strong> de sterke jordverninteressene rundt<br />
Tangvall, anses det i utgangspunktet som lite aktuelt<br />
å utvide Tangvall mot sør. Mot vest kan det tenkes<br />
utvi<strong>del</strong>se <strong>av</strong> sentrum vest for ungdomsskolen mot<br />
Meieribakken (der Tangvallveien krysser E39). Mot<br />
øst kan boligområdene på Tofteland transformeres<br />
til sentrumsområder. For å kunne få frigjort forminneområdene<br />
som er registrert vest for Tangvall for<br />
utbygging, må det være utbygginger i forhold til tunge<br />
samfunnsinteresser som må legges til grunn for utbygging<br />
i dette området.<br />
biologisk mangfold<br />
Utbyggingspotensial<br />
Innenfor dagen senter<strong>av</strong>grensing er det potensial<br />
for å bygge ut og fortette til både bolig og næring. I<br />
Kjellandsheia er det plass til mellom 1500 og 3000<br />
boenheter. Innefor planlagt utvi<strong>del</strong>se i Vedderheia legges<br />
det opp til ca. 100 nye boliger.<br />
Områder for videre analyse<br />
Ut fra de begrensninger som ligger på Tangvall sentrum,<br />
bør Kjellandsheia vurderes i videre analyser. Det<br />
samme gjelder utvi<strong>del</strong>se <strong>av</strong> Vedderheia boligområde<br />
som i dag har 750 innbyggere. Mot øst bør Toftelandslier<br />
analyseres for utbygging, både som bolig om<br />
næringsområde.<br />
Et relativt lite areal sør for Lundeveien tas også med<br />
som et potensielt utbyggingsområde. Dette arealet er<br />
jordbruksareal <strong>av</strong> høyeste verdi, men det er også et<br />
areal som er et perfekt utbyggingsareal ift prinsippene<br />
skissert i Diskusjonsnotatet.<br />
Kart over analyseområdene sees over til venstre på<br />
denne siden.<br />
Konfliktkart.
2.2 No<strong>del</strong>and<br />
No<strong>del</strong>and er kommunesenteret i Songdalen. Etablering<br />
<strong>av</strong> Sørlandsbanen betydde en ny tid for No<strong>del</strong>and.<br />
Siden har kommunen vokst jevnt og trutt. Folketallet<br />
pr. 01.07.08 var 5.742. Den mest folkerike <strong>del</strong>en <strong>av</strong><br />
kommunen er i – og rundt No<strong>del</strong>and sentrum.<br />
No<strong>del</strong>and i Songdalen kommune.<br />
Topografi-porblematikken ved No<strong>del</strong>and Analyseområde?<br />
Analyseområdet<br />
Stedet for ”passerspissen” i No<strong>del</strong>and sentrum er<br />
Haugenparken. Herifra til Kristiansand er det ca. 12<br />
km, til Tangvall er det 8 km. Boligbyggingen innenfor<br />
analyseområdet har i de første ti- årene etter andre<br />
verdenskrig foregått innenfor 300 meters radiusen<br />
(Skinnarsmoen, Kirkevegen, Spjotneset) og på Rismyr<br />
(innenfor r =1000 m). Fra 1980-tallet har den største<br />
veksten innenfor analyseområdet foregått på No<strong>del</strong>andsheia<br />
(innenfor r = 2000 m).<br />
Vassdragsmyndighetenes flomsoneberegning for<br />
200 års – flom (går fram <strong>av</strong> ill.) viser at en stor <strong>del</strong><br />
<strong>av</strong> arealet innenfor r=1000 m ligger flomutsatt til<br />
(Songdalselva kan bli svært stor i løpet <strong>av</strong> kort tid når<br />
det er kraftig nedbør). Mye <strong>av</strong> terrenget som omkranser<br />
dalbunnen er bratt og vanskelig tilgjengelig.<br />
Dette, sammen med store arealer med dyrket mark,<br />
er begrensninger en må forholde seg til i forbin<strong>del</strong>se<br />
med utvikling <strong>av</strong> sentrum.<br />
Plansituasjon<br />
Utsnitt <strong>av</strong> kommuneplanen viser flere framtidige boligareal<br />
innenfor r=1000 m. Området Vestmoen er ferdig<br />
regulert. Området Mebakken vil ventelig bli ferdig regulert<br />
1. halvår –09. Alle disse områdene ligger gunstig<br />
til i forhold til prinsippene om samordnet areal – og<br />
transportplanlegging. Et større område sør for Rismyr,<br />
Greipstadknatten, ligger også innenfor r=1000m, men<br />
dette arealet har en meget vanskelig topografi.<br />
Innenfor r=2000 m ligger <strong>del</strong>er <strong>av</strong> området No<strong>del</strong>andsheia<br />
øst. Dette er et større område hvor det ble<br />
vedtatt en kommune<strong>del</strong>plan i 2008. Reguleringsprosess<br />
vil starte opp i nær framtid. Området Midtheia, r=<br />
1100 m, ventes også ferdig regulert i løpet <strong>av</strong> kort tid.<br />
Jordbruksområder<br />
Kartene som viser flomsone og viktige jordbruksareal,<br />
er i stor grad sammenfallende. Flomutsatte<br />
jordbruksareal er en begrensning i forhold til visse<br />
typer jordbruksdrift. Samtidig er dette med på å gjøre<br />
arealene mindre attraktive for nedbygging da de vil<br />
kreve kostbar oppfylling før utbygging. Songdalen<br />
kommune legger stor vekt på aktivt jordvern i femtidig<br />
arealforvaltning.<br />
Kulturlandskap<br />
Det er lokalt viktige kulturlandskapsområder innenfor<br />
r=2000 m. Dette dreier seg om jordbrukslandskapet i<br />
dalbunnen. En bevisst holdning til jordvern vil sansynligvis<br />
bety at området også i framtiden vil karakteriseres<br />
<strong>av</strong> aktiv jordbruksdrift.<br />
Analyseområde.<br />
10
Friluftsområder<br />
I takt med at sentrum utvikler seg, vokser også<br />
behovet for arealer til rekreasjon. Songdalselva er en<br />
ressurs i forhold til friluftsliv som er lite utnyttet, men<br />
kommunen ønsker å gjøre elva mer tilgjengelig for allmennheten<br />
uten at elva sine naturkvaliteter forringes.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med utviklingen <strong>av</strong> No<strong>del</strong>andsheia øst<br />
er det utarbeidet en kommune<strong>del</strong>plan der nettopp<br />
hensynet til friluftsliv, turveger og korridorer er et <strong>av</strong> de<br />
elementene som er godt ivaretatt.<br />
Biologisk mangfold<br />
Kantsoner til vassdrag er karakterisert <strong>av</strong> et rikt biologisk<br />
mangfold, og Songdalselva er varig vernet bl.a. på<br />
grunn <strong>av</strong> dette. I utkanten <strong>av</strong> området No<strong>del</strong>andsheia<br />
øst er det registrert spillplass for storfugl.<br />
Innenfor analyseområdet er det viktige kulturlandskapsområder<br />
som holdes i hevd gjennom beiting.<br />
Beiting er en måte å skjøtte landskapet på som også<br />
er berikende for det biologiske mangfoldet. Ved planlegging<br />
i et 40 års - perspektiv bør det være et mål å<br />
opprettholde disse arealene på en måte som ivaretar<br />
det biologiske mangfoldet.<br />
Sammenstilling <strong>av</strong> kartene – konflikter ift. utbygging<br />
Den største utvi<strong>del</strong>sen <strong>av</strong> boligområder vil være innenfor<br />
r=300 m og i sonen r=1000-2000 m. I den innerste<br />
sonen vil potensialet for konflikter i forhold til jordvern,<br />
friluftsliv, biologisk mangfold og kulturminner<br />
være forholdsvis moderat og bør kunne unngås ved å<br />
ta hensyn til dette i planleggingen.<br />
Innenfor r=1000 – 2000 m er det potensiale for<br />
konflikt både i forhold til jordvern, kulturlandskap,<br />
biologisk mangfold og friluftsinteresser. Det biologiske<br />
mangfoldet som knytter seg til Songdalselva, ivaretas<br />
gjennom egne rikspolitiske retningslinjer. I sektoren<br />
r=1000 –2000 m vil det være muligheter for konflikt<br />
i forhold til friluftsinteresser, men ved å ha fokus på<br />
dette før utbygging slik som det bl.a. er gjort i forbin<strong>del</strong>se<br />
med utarbeidingen <strong>av</strong> kommune<strong>del</strong>plan for No<strong>del</strong>andsheia<br />
øst, bør det være mulig å forene utbygging<br />
og nærturområder.<br />
Plansituasjon<br />
Jordbruk.<br />
Sol- og skyggeforhold samt topografi<br />
Av de nye utbyggingsområdene som omfattes <strong>av</strong> kommuneplanen,<br />
ligger Vestmoen, Fagermoen, Midtheia,<br />
No<strong>del</strong>andsheia øst og området øst for jernbanetraseen<br />
vestvendt til og det vil derfor i utgangspunktet<br />
være gunstige solforhold der. Greipstadknatten og<br />
Mebakken ligger slik til at solforholdene ikke blir like<br />
gunstige.<br />
Greipstadknatten er det området som terrengmessig<br />
ligger mest ugunstig til. Arealet øst for jernbanen har<br />
også en vanskelig topografi for den øverste <strong>del</strong>en.<br />
Kulturminner og landskap<br />
11
Friluftsliv<br />
Områder til videre analyse.<br />
Områder til videre analyse<br />
Det er begrenset med utviklingsmuigheter rundt<br />
No<strong>del</strong>and. Interessante områder som vurderes<br />
nærmere er No<strong>del</strong>and sentrum, No<strong>del</strong>andsheia II,<br />
No<strong>del</strong>and Syd og Brennåsen Rosseland.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Konfliktkart.<br />
12
2.3 Vågsbygd<br />
Bakgrunn<br />
Vågsbygd er Kristiansands største by<strong>del</strong> med ca.<br />
23000 innbyggere. By<strong>del</strong>en ble bygget ut på 1950 – tallet,<br />
med Vågsbygd senter som sentrum. På midten<br />
<strong>av</strong> 1960 – tallet vokste by<strong>del</strong>en videre sørover mot<br />
Voie, til det som i dag er Voiebyen. Fra slutten <strong>av</strong> 1980<br />
– tallet og frem til i dag har Vågsbygd i praksis vært<br />
ferdig utbygd, og har i de siste 20 årene vært preget<br />
<strong>av</strong> fortetting. Resultatet <strong>av</strong> denne fortettingen har bl.a.<br />
gitt utslag i relativt store traffikale problemer, fordi<br />
veisystemet ikke har blitt bygd ut i takt med økningen<br />
<strong>av</strong> boliger i by<strong>del</strong>en. I 2013 vil 1. etappe <strong>av</strong> ny RV 456<br />
stå klar fra Hannevika til Lumberkrysset. Det er ventet<br />
at denne veiparsellen vil ha bety<strong>del</strong>ig kapasitetsøkning<br />
og gi en bedre trafikk<strong>av</strong>vikling i Vågsbygd. 2. etappe <strong>av</strong><br />
ny RV 456 fra Lumberkrysset til Kjos, er foreløpig ikke<br />
finansiert.<br />
Vågsbygd i Kristiansand<br />
Analyseområde<br />
På mange måter kan man si at Vågsbygd er bygd ut<br />
etter prinsippene for senterstruktur beskrevet i diskusjonsnotatet.<br />
I sentrum er Vågsbygd senter med han<strong>del</strong>,<br />
skoler, offentlige og private tjenester i en radius på<br />
300 meter. I <strong>av</strong>standen ut til 1 km fra senteret er det<br />
boligområder med variert boligtype, og store arealer til<br />
næring og industri på Lumber. I sirkelen fra 1 – 2 km<br />
ligger Slettheia, <strong>del</strong>er <strong>av</strong> Voiebyen og Vågsbygdmarka.<br />
Plansituasjon<br />
Deler <strong>av</strong> analyseområdet omfattes <strong>av</strong> kommune<strong>del</strong>plan<br />
for sentrale <strong>del</strong>er <strong>av</strong> Vågsbygd, vedtatt 2000.<br />
Denne kommune<strong>del</strong>planen legger bl.a. opp til fortetting<br />
og transformasjon fra Vågsbygd senter og mot<br />
Lumber.<br />
Kartutsnittet på neste side viser ty<strong>del</strong>ig hvordan grøntstrukturen<br />
er brukt som et gjennomgående plangrep,<br />
ved at ”grønne fingrene” fra Vågsbygdmarka trekkes<br />
ned i boligområdene.<br />
Topografi.<br />
Jordbruk<br />
Det er få jordbruksarealer i analyseområdet, og de<br />
jordlappene som vises på kartusnittet har større verdi<br />
som ”grønne lunger” enn som produksjonsarealer.<br />
Gården på Kjos og Møvik drives fortsatt.<br />
Kulturminner og kulturlandskap<br />
Området fra Kjosdalen via Kjosbukta til Ternevik er<br />
registrert som viktige kulturlandskap. Det samme er<br />
området ved Sagmyra, men dette området kan neppe<br />
sies å ha disse kvalitetene i dag.<br />
I Vågsbygdmarka er det potensial for å finne kulturminner.<br />
Friluftsliv<br />
Det er gode og store friluftslivsområder i kort <strong>av</strong>stand<br />
fra Vågsbygd sentrum, og <strong>del</strong>er <strong>av</strong> områdene inngår<br />
også i analyseområdet. Disse friluftslivsområdene er<br />
svært viktige for by<strong>del</strong>en, og inngår som markaområde<br />
Analyseområde.<br />
13
Plansituasjon Vågsbygd, hentet fra forslag til ny kommuneplan i<br />
Kristiansand. (Ikke vedtatt)<br />
Friluftsliv.<br />
i gjeldene kommuneplan. Det er ikke aktuelt å ta i bruk<br />
disse arealene til utbygging.<br />
Jordbruk.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Registreringer <strong>av</strong> biologisk mangfold finnes stort sett i<br />
de områdene som er friluftslivsområder.<br />
Områder til videre analyse.<br />
I Vågsbygd er det et høyt utbyggingspress, som i<br />
dag <strong>del</strong>vis begrenses at at kapasiteten på RV456 er<br />
sprengt. Når ny veitrasè står klar, vil utbyggingspresset<br />
øke ytterligere. De arealkvalitetene som finnes i Vågsbygd<br />
blir derfor enda viktigere å beholde.<br />
Det foreslås derfor å ikke omdisponere ubebygd areal<br />
(“grønne“ områder) til utbygging. Videre vekst og<br />
befolkningsøkning i analyseområdet må skje gjennom<br />
fortetting og transformasjon. Gjeldene kommune<strong>del</strong>plan<br />
for Vågsbygd legger til rette for nettopp en<br />
slik utvikling, og denne utviklingen må videreføres og<br />
forsterkes. Særlig arealer rundt Vågsbygd senter og<br />
Trekanten har et bety<strong>del</strong>ig potensial for høyere utnyttelse.<br />
Kulturminner og kulturlandskap.<br />
14
Biologisk mangfold.<br />
Konfliktkart.<br />
15
Rutenettets<br />
potensialer, frihet og<br />
kontroll<br />
SPACE GROUP<br />
Kvadraturen i Kristiansand er<br />
gammel. Og derfor hellig(?). Men<br />
kan en rutenettsplan gi byen nok<br />
frihet og mening over tid?<br />
Historie og problemstilling:<br />
Gjennom årtusener har<br />
kvadratur planer gjort seg gjeldene:<br />
tidlig i Egypt, i Romerriket og<br />
senere i Renessansen. Planene<br />
hadde klare rasjonelle sosiale perspektiver<br />
enten det var<br />
"demokratiske" Athen, republikanske<br />
Roma eller humanistiske<br />
Italia. Mo<strong>del</strong>lene ble kopiert over<br />
hele Europa, og fra 1700-tallet <strong>av</strong><br />
også eksportert i stort format til<br />
USA.<br />
Så i global sammenheng er<br />
Kvadraturen i Kristiansand ikke<br />
noe spesielt - dens like eksisterer i<br />
stort mangfold over hele kloden. I<br />
tilegg var nok Kristiansandsplanen<br />
var nok, til tross for idealer fra renessansen,<br />
gjennom Christian<br />
Quarts ingeniører mer et uttrykk<br />
for militærmakt; rasjonalitet og effektivitet<br />
enn noe annet dypereliggende<br />
fenomen. Allikevel er<br />
Kvadraturen i Kristiansand interessant<br />
i dag, et tidvis storslått<br />
fenomen, spesielt velutviklet og bestandig<br />
mye grunnet stedets geografi<br />
og klare <strong>av</strong>grensinger. Men<br />
til tross for sine abstrakte kart- og<br />
planverdi, på gateplan, i midten <strong>av</strong><br />
det hele, opplever vi at Kristiansand<br />
er mistenkelig likt et<br />
hvilket som helst mid<strong>del</strong>mådig<br />
norsk bysentrum. (Hva var det som<br />
gikk galt?)<br />
På kartet ser Kristiansand unik<br />
ut, men når vi er der er det mistenkelig<br />
likt et hvilket som helst<br />
norsk bysentrum.<br />
Gridets begrensninger:<br />
Spredningen <strong>av</strong> gridets eksistens<br />
har i moderne tid gått raskt, men<br />
ikke smertefritt. Et antigrid paradigme,<br />
motstand mot det kommersielle<br />
og effektive var i USA utbredt.<br />
Selv "modergridet" i New<br />
York møtte stor motstand da det<br />
ble lansert i 1811 spesielt fordi det<br />
ikke tok opp i seg de store forskjellene<br />
i terreng over halvøya. Dette<br />
resulterte som kjent i nedfellingen<br />
<strong>av</strong> Central Park 50 år etter. Men<br />
størst var nok kritikken mot det<br />
umenneskelige "rette", samt det<br />
ekstremt spekulative eiendomsmarkedet<br />
som gridet genererte.<br />
Det ble derfor, spesielt senere under<br />
depresjonen, mulig for et antigrid<br />
paradigme å praktisere sine alternative,<br />
mer humane "organiske"<br />
løsninger på billigere tomter utenfor<br />
bykjernen. Men disse planene<br />
klarte ikke å kombinere sine aspekter<br />
med de kvaliteter som fantes i<br />
rutenettes effektivitet, og genererte<br />
for det meste boliglandsbyer uten<br />
et urbant program. En lignende<br />
situasjon ser vi <strong>av</strong>trykk <strong>av</strong> i Kristiansand<br />
i dag.<br />
Da Kristiansand hadde<br />
alle sine kvartaler hadde New<br />
York bare en diagonal -<br />
senere kjent som Broadway.<br />
New York og unntakene:<br />
New York er nok det beste eksempelet<br />
på en integrering <strong>av</strong> de to<br />
nevnte (samt mange andre….)<br />
Utdrag fra Spacegroups Sand-Papir<br />
2.4 Kvadraturen.<br />
Kvadraturen er kommunesenter i Kristiansand kommune,<br />
regionsenter for Knutepunkt Sørlandet og<br />
lands<strong>del</strong>ssenter for Sørlandet. Geografisk ligger<br />
kvadraturen på kyststripen midt i <strong>Agder</strong>. Dette gjennspeiles<br />
også i transportårene for lands<strong>del</strong>en, der stamveien<br />
øst-vest (E18/E39) og nord-syd (RV9) møtes. E39<br />
sørover i Europa er også tilgjengelig fra ferjeh<strong>av</strong>na.<br />
Kristiansand ble gunnlagt i 1641 <strong>av</strong> Christian IV, hovedsaklig<br />
pga. sin gode h<strong>av</strong>n. Byplanen var opprinnelig en<br />
kvadratur <strong>av</strong> 9*6 kvartaller, og disse er i all hovedsak<br />
bevart frem til i dag. Mange mener at byplanen fra<br />
1641 er Kristiansands viktigste kulturminne.<br />
Det tok over 200 år å fylle arealene i kvadraturen. I dag<br />
er det store områder i kvadraturens nære randsone<br />
som skal få ny bruk, samtidig som det er et bety<strong>del</strong>ig<br />
fortettingspotensiale i selve kvadraturen.<br />
Analyseområde<br />
Med senter på torget er det vist et analyseområde<br />
med radius 2 km. Dette området er igjen <strong>del</strong>t i tre i en<br />
<strong>av</strong>stand på 300, 1000 og 2000 meter, og vises på kartutsnittene<br />
til høyre. Store <strong>del</strong>er <strong>av</strong> det som ofte kalles<br />
city-<strong>del</strong>en <strong>av</strong> kvadraturen, faller innenfor den innerste<br />
sirkelen.<br />
I gjeldene kommuneplan for Kristiansand er områdene<br />
Grim, Eg og Lund definert som kvadraturens randsone,<br />
som stort sett sammenfaller med den ytterste<br />
sirkelen. Lokale sentre på Grim og Lund (Marvikssletta)<br />
vil styrkes, og dette er en ønsket utvikling.<br />
Plansituasjon<br />
Kvadraturen har egen kommune<strong>del</strong>plan fra 1999.<br />
Kristiansand kommune har nå startet opp arbeidet<br />
med å revidere gjeldene kommune<strong>del</strong>plan for kvadraturen,<br />
og denne forventes vedtatt i løpet <strong>av</strong> 2010. I<br />
gjeldene kommuneplan er arealdisponeringen i hele<br />
kvadraturen, inklusiv den nære randsonen, <strong>av</strong>satt som<br />
senterområde.<br />
Transformasjonsområder i Kvadraturens nære randsone. Ill: KAP<br />
Utbyggingsområder i Kvadraturen<br />
Det er gjort en rekke arealvurderinger <strong>av</strong> kvadraturen.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med Arkitekturdagene i 2002 fikk bl.a.<br />
to arkitektfirma, KAP og Spacegroup, i oppdrag å se<br />
på fremtidig utvikling <strong>av</strong> Kvadraturen med den nære<br />
randsone.<br />
Den 18.6.2003 vedtok Kristiansand Bystyre (etter<br />
en grundig vurdering) å flytte h<strong>av</strong>nevirksomheten i<br />
Vestre h<strong>av</strong>n ut <strong>av</strong> sentrum. Virksomheten på silokaia<br />
ble vedtatt flyttet til Kongsgård/Vige, mens Containerh<strong>av</strong>na<br />
ble vedtatt flyttet til området mellom Xstrata<br />
og dagens ferjeterminal. Flyttingen til Kongsgård/Vige<br />
er nå i hovedsak gjennomført. Containerh<strong>av</strong>na vil bli<br />
flyttet når utfylling <strong>av</strong> masser til opparbei<strong>del</strong>se <strong>av</strong> nytt<br />
h<strong>av</strong>ne<strong>av</strong>snitt er gjennomført. Dette står tidligst klart i<br />
2020.<br />
16
Utbyggingspotensial<br />
Flytting <strong>av</strong> h<strong>av</strong>neområdene frigjør store arealer til<br />
byutvikling. Sammen med Tangen, Euroterminalen<br />
og resterende arealer i Nybyen utgjør disse arealene<br />
en bety<strong>del</strong>ig arealreserve som det vil ta mange år å<br />
utvikle. I tillegg kommer fortettings- / transformasjonsprosjekter<br />
i selve Kvadraturen, som også har et<br />
bety<strong>del</strong>ig potensial.<br />
Lokalisering <strong>av</strong> lands<strong>del</strong>sfunksjoner<br />
Kvadraturens posisjon som lands<strong>del</strong>ssenter krever at<br />
det settes <strong>av</strong> arealer til lands<strong>del</strong>sdekkende funksjoner,<br />
enten det er samlokalisering <strong>av</strong> eksisterende funksjoner<br />
eller helt nye. Dette må sikres <strong>av</strong> Kristiansand kommune<br />
gjennom kommuneplan og kommune<strong>del</strong>plan.<br />
Noen lands<strong>del</strong>sfunksjoner vil kreve så mye areal at det<br />
ikke er mulig å plassere dette i kvadraturen eller dens<br />
nære randsone. Disse funksjonene må da lokaliseres<br />
til kollektivaksene der lokal og fremtidig regional bussmetro<br />
sammenfaller. Dette områder er i fra Hannevika<br />
til Rona (se forøvrig kap 4.2).<br />
Områder til videre analyse<br />
Det lanseres ingen analyseområder for kvadraturen.<br />
Videre utbygging <strong>av</strong> Kvadraturen med randsone må<br />
foregå ved fortetting.<br />
Kristiansand kommune utarbeider nå en egen kommune<strong>del</strong>plan<br />
over kvadraturen, som bl.a. vil ivareta<br />
Kvadraturens rolle som region- og lands<strong>del</strong>ssenter.<br />
17
300<br />
1000<br />
2000<br />
1000<br />
300<br />
1000<br />
2000<br />
Rona i Kristiansand kommune<br />
2000<br />
1000<br />
Analyseområde med topografi<br />
2.5 Rona<br />
Bystyret i Kristiansand vedtok 4.6.2003 at Rona skal<br />
være tyngdepunktet i en fremtidig byutviklingsretning<br />
mot Frikstad. Samtidig ble det satt i gang en prosess<br />
som skulle ende opp i en reguleringsplan for Rona<br />
senter. Reguleringsplanen er nå vedtatt, og planområder<br />
er på ca. 20 daa. Det er frem<strong>del</strong>es et potensial<br />
for å ta i bruk sentrumsarealer i tilknytning til Rona<br />
senter, hvilket det også ligger til rette for i kommuneplanens<br />
areal<strong>del</strong>.<br />
Analyseområdet<br />
Sentrum for arealanalysene er naturlig nok midt i<br />
området der Rona senter er regulert. Ut fra sentrum er<br />
det både utbygde arealer, arealer planlagt for utbygging<br />
og arealer som er mulig å bygge ut. På Strømme<br />
senter finner man flere offentlige funksjoner, disse<br />
ligger innen 1 km fra Rona og kan være aktuelle å flytte<br />
til Rona.<br />
Deler <strong>av</strong> by<strong>del</strong>en Søm ligger i analyseområdet. Området<br />
ble bygget ut på 1960 - tallet, og utnyttelsesgraden<br />
i området bærer preg <strong>av</strong> datidens utbyggingsprinsipper.<br />
Det er mulig å fortette og transformere på Søm,<br />
men vil sansynligvis ikke bli i stort omfang.<br />
By<strong>del</strong>en Hånes ligger også mindre enn 2 km fra Rona,<br />
og omfattes <strong>av</strong> analyseområdet. Som for Søm er det<br />
lite trolig med fortetting og transformasjon i et stort<br />
volum på Hånes.<br />
Benestad ligger inne i Kristiansands kommunes kommuneplan<br />
som fremtidig boligområde. Området er nå<br />
under regulering, og det planlegges ca. 2000 boenheter.<br />
Halve Strømsheia er <strong>av</strong>satt som fremtidig utbyggingsområde<br />
i Kristiansand kommunes kommuneplan.<br />
Plansituasjon<br />
Plansituasjonen gjenspeiler nåværende og framtidig<br />
utbyggingsmønster i analyseområdet. Et planleggingsgrep<br />
som er gjort er å trekke grønne korridorer<br />
fra rekreasjonsområdene og inn i boligområdene.<br />
Dette har man lykkes med på Søm, mens det har vært<br />
vanskelig å få til på Hånes. Hovedgrunnen er den<br />
enorme barriæren E18 er. For Hånes går tilgangen til<br />
rekreasjonsområdene nedover mot Hamresanden og<br />
nordover gjennom Lauvåsen.<br />
Timenesjordene er <strong>av</strong>satt til landbruk, mens arealene<br />
rundt Sukkevann er <strong>av</strong>satt som friluftslivsområder.<br />
Jordbruk<br />
Jordbruksarealene på Timenes har høyeste verdiklassifisering,<br />
svært viktige. I tillegg er arealene ganske<br />
store, sett i en sørlansk sammenheng.<br />
Jordbruksarealene sør for Rona er klassifisert som<br />
lokalt viktige. Dette er relativt små jordlapper. Det kan<br />
synes som om disse arealene har større verdi som<br />
åpne ubebygde områder enn jordbruksarealer. Mange<br />
<strong>av</strong> disse områdene dyrkes ikke i dag.<br />
Analyseområde<br />
18
Kollektivdekning.<br />
Friluftsliv.<br />
Plansituasjon.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Jordbruk.<br />
19<br />
Kulturområder og kulturlandskap.
Konfliktkart.<br />
Områder til videre analyse.<br />
Kulturlandskap og kulturområder<br />
Det er registrert store områder som kulturlandskap i<br />
analyseområdet. Både <strong>del</strong>er <strong>av</strong> Hånestangen, arealene<br />
sør for Rona og Timenes er registrert som kulturlandskap.<br />
Det er i området langs drangsvann og på Timenes<br />
funnet mange fortidsminner, og vi vet med sikkerhet<br />
at det har vært tidlige bosetninger her. Sansynligvis er<br />
dette området et <strong>av</strong> de tidligste bosetningsområdene<br />
på Sørlandet. Det er stor sansynlighet for å finne flere<br />
fortidsminner i dette området, og en eventuell utbygging<br />
her vil sansynligvis få kr<strong>av</strong> om å koste store<br />
arkeologiske utgr<strong>av</strong>ninger.<br />
Friluftsliv<br />
Arealene rundt Sukkevann er registrert som svært<br />
viktige friluftslivsområder. Det samme er rundt<br />
Drangsvann og mot Timenes. Disse arealene fungerer<br />
som markaområder til Søm og Hånes, og inngår som<br />
en <strong>del</strong> <strong>av</strong> den regionale grønnstrukturen. Det er ikke<br />
aktuelt å ta i bruk disse arealene som utbyggingsområder.<br />
Biologisk mangfold<br />
Registreringer <strong>av</strong> biologisk mangfold knytter seg i hovedsak<br />
til friluftlivsområdene. Det er derfor liten konflikt<br />
mellom potensielle utbyggingsområder og biologisk<br />
mangfold.<br />
Konfliktkart<br />
Konfliktkartet viser ty<strong>del</strong>ig arealkonfliktene på<br />
Timenes, og østover langs Drangsvann. I den videre<br />
vurderingen vil hovedspørsmålet være om summen <strong>av</strong><br />
arealinteressene på Timenes er større enn hensynet til<br />
samordnet areal og transport.<br />
Områder til videre analyse<br />
I analyseområdet er det Strømsheia og Timenes som<br />
peker seg ut for videre analyse. For Timenes er det<br />
interessant å se på arealene nord og sør for E18 som<br />
to selvstendige arealer, her betegnet Timenes og<br />
Timenes nord. Siden halve Strømsheia er <strong>av</strong>satt som<br />
utbyggingsområde i kommuneplanen til Kristiansand,<br />
er det naturlig å vurdere hele halvøya som utbyggingsområde.<br />
20
2.6 Vennesla<br />
Innledning:<br />
Kommunen har satset på en planmessig utvikling <strong>av</strong><br />
sentrum. Vennesla sentrum er bety<strong>del</strong>ig utbygget de<br />
senere år med en styrket funksjon som kommunesenter<br />
(adm/han<strong>del</strong>/service), og har en naturlig funksjon<br />
som sentrum i kommunen. Kommunens rådhus,<br />
Herredshuset, er lokalsiert her. Sentrum har de senere<br />
år blitt bety<strong>del</strong>ig opprustet med ny gågate, nye forretningsbygg<br />
osv. Kommunen planlegger også å starte<br />
byggingen <strong>av</strong> nytt kulturhus/bibliotek midt i sentrum<br />
innen kort tid. Folketallet i kommunen pr. 01.01.08 var<br />
12765 personer. Vennesla kommune har opplevd en<br />
økende befolkningsvekst de senere årene.<br />
Vennesla sentrum.<br />
Analyseområde:<br />
Med utgangspunkt i torvet foran Herredshuset er det<br />
beregnet en sirkel på 2 km. Plassen foran Herredshuset<br />
utgjør det naturlige midtpunkt. Sirkelområdet<br />
rundt har en opp<strong>del</strong>ing med soner på 300, 1000 og<br />
2000 meter. Dette fremkommer tydlig <strong>av</strong> kartet til<br />
høyre. Kartet viser området, og terrengutforming i området.<br />
Helningen er vist fra lyst orange (helning over<br />
18 grader) til mørk rød (helning over 45 grader.)<br />
Arealet er naturlig <strong>del</strong>t to i og med at Otra <strong>del</strong>er<br />
Vennesla i to. I dalføret går også RV 405 som er hovedferdselsåren<br />
gjennom nedre Vennesla. Det typiske for<br />
Vennesla sentrum er plassering i dalføret. Det betyr at<br />
man har en ty<strong>del</strong>ig to<strong>del</strong>ing med det flate arealet i bunnen<br />
<strong>av</strong> dalen, og heiene oppe på begge sider <strong>av</strong> dalen.<br />
En utbygging innen det definerte arealet innen 2 km<br />
radiusen vil være mulig nede i dalen, og oppe på heiene.<br />
Nede i dalen begrenses potensialet <strong>av</strong> elva og noe<br />
jordbruksarealer.<br />
Plansituasjonen<br />
Plansituasjonen viser at største <strong>del</strong>en <strong>av</strong> arealene<br />
nede i dalføret er <strong>av</strong>satt til bebyggelse, både bolig,<br />
næring og offentlig formål. I sentrum er det en egen<br />
sentrumsplan. Han<strong>del</strong>ssenteret er <strong>av</strong>grenset <strong>av</strong> Rv 405<br />
og elven på den ene siden, og Jernbanen på den andre<br />
siden.<br />
I tillegg er det på heien vest for Vennesla sentrum i<br />
dagens kommuneplan <strong>av</strong>satt områder til fremtidig<br />
bebyggelse. Deler <strong>av</strong> disse områdene er nå regulert<br />
(Smååsane) og utbyggingen har startet opp. Disse<br />
arealene ligger innenfor 2 km grensen fra sentrum.<br />
Øst for vennesla sentrum er det i dag et stort areal<br />
som i kommuneplanen er <strong>av</strong>satt til LNF område. Men<br />
det er startet opp et kommune<strong>del</strong>planarbeid i 2008<br />
med formål å utnytte dette arealet blant annet til<br />
boligbebyggelse. Også dette arealet er innenfor 2 km<br />
sirkelen.<br />
Vennesla sentrum og høydeproblematikk.<br />
Analyseområde rundt Vennesla sentrum.<br />
21
Hunsøya som ligger midt i området er i kommuneplanen<br />
<strong>av</strong>satt til næring. Her pågår det et arbeid<br />
med reguleringsplan med formål en kombinasjon <strong>av</strong><br />
næring/bolig. Hunsøya vil med en slik utvikling kunne<br />
voksen sammen med sentrum.<br />
Plansituasjon ved Vennesla sentrum. (Hvite områder er LNF.)<br />
Jordbruksarealer<br />
Nord på Moseidmoen er det et jordbruksareal på ca<br />
130 daa. med høyeste verdiklassifisering. Dette arealet<br />
ligger i dag som et mellomareal mellom den gamle<br />
bebyggelsen på Moseidmoen og det nye utbyggingsområdet<br />
Smååsane på heia i vest. Jordbruksarealet<br />
her har et klart potensiale for sentrumsnær fortetting<br />
innenfor 1km radiusen. Men området er samtidig<br />
en viktig <strong>del</strong> <strong>av</strong> områdets grøntstruktur, identitet og<br />
kulturlandskap.<br />
Jordbruksareal er der også nordover på vestsiden <strong>av</strong><br />
elven. Dette er et området som i liten grad har vært<br />
utsatt for byggepress.<br />
Kulturlandskap<br />
Det er flere områder som er registrert som viktige<br />
kulturlandskap innenfor området. Dette knytter seg til<br />
jordbruksarealer i dalbunnen og spor etter tømmerfløtingen<br />
langs og i Otra. I tillegg er det teknisk-industrielle<br />
kulturminner knyttet til bygdas industrihistorie<br />
blant annet på Hunsøya.<br />
Jordbruksarealer.<br />
Friluftsliv<br />
Arealene langs elva er i dag viktige rekreasjonsområder<br />
som det også fremover vil være økt fokus på<br />
tilrettelegging med blant annet tursti rundt Venneslafjorden.<br />
Laksefiske er en svært viktig ressurs for<br />
elvestrekket nedstrøms Vigeland brug. I tillegg er<br />
heien i Vest – Moseidheia, et viktig rekreasjonsområde<br />
sommer og vinter. Disse arealene er også <strong>av</strong> reginal<br />
interesse – ikke minst vinterstid. Det er blant annet<br />
lysløype i området. Øst for sentrum er det også områder<br />
som er benyttet til friluftsliv, da i særlig grad for<br />
som nærturområde.<br />
Biologisk mangfold<br />
Registreringer <strong>av</strong> biologisk mangfold knytter seg i<br />
hovedsak til otra.<br />
Konfliktkart<br />
Konfliktkartet viser ty<strong>del</strong>ig konfliktene med jordbruksarealene<br />
nord på Moseidmoen, samt beltet nordover på<br />
vestsiden langs elva. I tillegg er det konflikter knyttet til<br />
bygging i nærområdene til elva.<br />
Konfliktkart.<br />
22
Områder som peker seg ut for videre vurdering.<br />
Kulturminner og kulturlandskap.<br />
Utbyggingspotensial<br />
Han<strong>del</strong>ssentrumet er <strong>av</strong>grenset <strong>av</strong> RV 405 og elven<br />
på den ene siden, og Jernbanen på den andre siden.<br />
Dette betyr at sentrum må vokse på langs. På sikt kan<br />
det være aktuelt å inkludere Hunsøya i sentrum.<br />
Vennesla sentrum synes å ha potensiale for videre utbygging.<br />
Ikke minst gjelder dette arealene på Hunsøya,<br />
samt transformering <strong>av</strong> eksisterende småhusbebyggelse<br />
til mer konsentrert bebyggelse i de mest sentrumsnære<br />
områdene.<br />
Kommunens arealstrategi frem til nå har vært at<br />
utbygging synes i hovedsak å måtte finne sted på<br />
heiene vest og øst for sentrum – hovedsakelig fortsatt<br />
innenfor 2 km grensen fra sentrum. Dette betyr en<br />
videreføring <strong>av</strong> allerede startede utbygging på heia<br />
vest for sentrum, området kalt Smååsane. Av nye områder<br />
vil dette i første rekke si området Venneslaheia<br />
øst hvor området i stor grad er sammenfallende med<br />
detpågående arbeide med kommune<strong>del</strong>plan med<br />
tanke på tilrettelegging for boligutbygging. I begge<br />
disse heieområdene bør det være mulig å få til en god<br />
balanse mellom grøntområder og utbygging.<br />
En alternativ strategi kan være å ikke bygge ut heiområdene,<br />
men ta i bruk arealer nede i dalen fra Vennesla<br />
sentrum mot Kristiansand.<br />
Til videre analyse går Venneslaheia Øst og Hunsøya.<br />
Jordbruksarealet nord for Moseidmoen analyseres ikke<br />
videre.<br />
Friluftsliv.<br />
Biologisk mangfold.<br />
23
2.7 Lillesand<br />
Innledning:<br />
Kommunen har satset på en planmessig utvikling <strong>av</strong><br />
sentrum, og det er vedtatt en kommune<strong>del</strong>plan og<br />
verneplan. Målet i kommune<strong>del</strong>planen for sentrum<br />
er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling og samtidig<br />
ivareta de kvalitetene som allerede er etablert. Målsettingen<br />
i verneplanen er først og fremst å bevare og<br />
videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske,<br />
kulturelle og miljømessige verdier som Lillesand<br />
har. Lillesand by består <strong>av</strong> flere gamle og verneverdige<br />
bygninger som det er viktig å bevare. Fortetting<br />
innenfor sentrum er derfor krevende, der målet er å<br />
opprettholde dagens kvaliteter som en godt bevart<br />
sørlandsby. Lillesand har i de senere år opplevd en <strong>del</strong><br />
fortetting, og sentrums posisjon som kommunesenter<br />
har blitt styrket.<br />
Lillesand.<br />
Analyseområdet:<br />
Sirkelen har sitt utgangspunkt midt i sentrum og den<br />
består <strong>av</strong> tre sirkler på henholdsvis 300meter, 1km og<br />
2km. Dette fremkommer ty<strong>del</strong>ig <strong>av</strong> kartet til høyre.<br />
Topografikartet viser terrengutforming og helninger i<br />
terrenget vist fra lys orange (helning over 18 grader) til<br />
mørk rød ( helning over 45 grader ).<br />
En fortetting innenfor 2km sirkelen har flere muligheter,<br />
men begrenses noe <strong>av</strong> jordbruksarealer og<br />
viktige friluftsområder.<br />
RV 420 <strong>del</strong>er Lillesand i 2 <strong>del</strong>er sør og nord for veien.<br />
Områdene på sørsiden <strong>av</strong> riksveien betraktes ofte som<br />
nær sentrum med større potensial for fortetting, mens<br />
områdene nord for veien består mer <strong>av</strong> feltutbygging<br />
og eneboliger.<br />
Lillesand. med topografi.<br />
Plansituasjon:<br />
Utsnitt <strong>av</strong> kommuneplanen viser at det finnes potensielle<br />
fortettingsområder innenfor 300meter sirkelen.<br />
Av disse er blant annet bankplassen, Ole Olsen<br />
kvartalet og nedre <strong>del</strong>er <strong>av</strong> Dovreområdet. Innenfor<br />
1000m sirkelen er det også flere områder som i kommuneplanen<br />
er <strong>av</strong>satt som fremtidige utbyggingsområder.<br />
Blant de største områdene er Dovreområdet<br />
som er <strong>av</strong>satt til fremtidig bolig og offentlig formål<br />
samt at det er flere mulige fortettingsområder.<br />
Innenfor 2000m sirkelen er det flere mulige fremtidige<br />
områder, men det som skiller seg ut er områdene<br />
Reise ved Tingsaker og Fløreneshalvøya.<br />
Lillesand kommune arbeider med en kommune<strong>del</strong>plan<br />
for Flørenes der det legges opp til om et stort<br />
antall nye boenheter.<br />
Analyseområde.<br />
25
Plansituasjon (Hvite områder antas å være LNF).<br />
Jordbruksområder og kulturlandskap :<br />
Sentrale jordbruksområder innenfor analyseområdet<br />
er jorbruksarealene i Tingsaker området, samt<br />
arealene på Moen og Møglestu. Dette jordbruksområdet<br />
er <strong>av</strong> regional interesse, og er et <strong>av</strong> de viktigste<br />
jordbruksområdene regionen. Rundt disse arealene<br />
finnes det muligheter for utvikling og fortetting, med<br />
forutsetning om at det ikke går ut over jordvernet og<br />
mulighet til å drive aktivt landbruk. Jordbruksarealene<br />
danner driftsgrunnlaget for flere <strong>av</strong> kommunens aktive,<br />
profesjonelle, fulltidsbønder med stor omsetning<br />
og produksjon <strong>av</strong> grønnsaker, melk og kjøtt. Disse<br />
sentrumsnære jordbruksarealene er også en viktig<br />
<strong>del</strong> <strong>av</strong> kommunens grønnstruktur, kulturlandskap og<br />
områdets identitet. Jordvernet i disse områdene står<br />
sterkt og er viktig.<br />
Friluftsliv:<br />
Arealene rundt Holta er Lillesand bys viktigste friluftsog<br />
rekreasjonsområde. Området består blant annet<br />
<strong>av</strong> turstinett, lysløyper og idrettsanlegg. Fra Holta går<br />
det tursti ned til området rundt Borkedalsstemmen<br />
og Sprinvannsstemmen, som er viktig og mye brukt<br />
frilufts- og rekreasjonsområder for lokalbefolkningen.<br />
Fra disse områdene går det turløyper rundt og opp<br />
mot Skifjell. Det vil i fremtiden være økt fokus på<br />
tilrettelegging for disse områdene. På Fløreneshalvøya<br />
er det også viktige frilufts- og rekreasjonsområder og<br />
dette vil det bli sett på i sammenheng med kommune<strong>del</strong>planen<br />
for Flørenes.<br />
Jordbruk.<br />
Biologisk mangfold:<br />
Generelt er det knyttet et rikt biologisk mangfold<br />
til vann- og vassdrag. Moelva er viktig i dette tilfellet,<br />
og er vernet mot utbygging ved at det er tatt inn<br />
byggeforbudssone i kommuneplanen. Lillesand som<br />
kystby har ansvar for en god forvaltning også <strong>av</strong> de<br />
sjønære arealene - ny naturtypekartlegging i sjø vil<br />
være et viktig redskap ifm dette. I sentrum vil mye <strong>av</strong><br />
det lokale biologiske mangfoldet finnes i friområdene<br />
i de grønne lungene, som ved Borkedalsstemmen og<br />
springvannsstemmen. Tilrettelegging <strong>av</strong> disse arealene<br />
må ta hensyn til naturmangfoldet.<br />
Konfliktkart:<br />
Konfliktkartet viser store utfordringer for utvikling <strong>av</strong><br />
områder rundt Møglestu og Moelva. Her er det store<br />
konflikter i forhold til jordvern, kulturlandskap, friluftsliv<br />
og biologisk mangfold.<br />
Utbyggingspotensial:<br />
Av konfliktkartet ser man at den største muligheten<br />
for fortetting og utvikling <strong>av</strong> nye boligområder er innenfor<br />
og rundt de områdene som allerede er bebygd.<br />
Det knytter seg store utfordringer rundt Møglestu og<br />
Kulturminne- og kulturlandskapsområder.<br />
26
Områder til videre analyse.<br />
Friluftsliv.<br />
Moelvaområdene samt i ”bymarka” der det er viktige<br />
friluftsinteresser. Et området som har et godt potensielle<br />
for utbygging er Flørenes der konfliktkartet viser<br />
at konfliktene ikke er så store samtidig som det ligger<br />
innenfor 2000m sirkelen.<br />
Flørnes tas med til KU <strong>del</strong> 2 som analyseområde.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Konfliktkart.<br />
27
2.8 Birkeland<br />
Innledning<br />
Birkeland som tettsted vokste fram i perioden etter<br />
1900. Et tidligere sentrum lå i Flakksvannsområdet, i<br />
tilnytning til Lillesand-Flakksvannsbanen som ble lagt<br />
ned i 1953. Bygda bærer preg <strong>av</strong> at tettstedet har vokst<br />
fram i et område med jordbruk og gårdsbebyggelse.<br />
Tovdalselva renner gjennom dalen ved Birkeland, men<br />
selve tettstedet ligger på et moreneplatå noe øst for<br />
elva.<br />
Hovedveistrukturen består <strong>av</strong> rv 41 som kommer fra<br />
nord og forgreiner seg i sentrum i retning Kristiansand<br />
via dalføret mot Toplandsfjorden og i retning Lillesand<br />
(rv 402). Det tar 15 minutter å kjøre til Lillesand og 35<br />
minutter til Kristiansand langs rv 41.<br />
Det bor idag ca. 2 600 innbyggere på Birkeland.<br />
Bebyggelsen i kjerneområdet er en kombinasjon <strong>av</strong><br />
forretning/bolig langs hovedgata ”Strøget” og ellers<br />
noen leilighetsbygg. Barnehage, folkehøyskole og<br />
busstasjon ligger også her. Et kommunalt parkområde<br />
på drøyt 20 da ligger sentralt plassert. Det er et stort<br />
innslag <strong>av</strong> eneboliger forøvrig.<br />
Utenfor kjerneområdet er relativt store områder<br />
dekket <strong>av</strong> vann. I nord og vest er det etablerte industriområder<br />
samt kommuneadministrasjon og<br />
sykehjem. I østre <strong>del</strong> <strong>av</strong> området stiger terrenget. De<br />
l<strong>av</strong>estliggende områdene ned mot sentrum er bebygd<br />
med eneboliger, skog dominerer lenger øst. I sør er<br />
det blanding <strong>av</strong> eneboliger, gårdsbebyggelse, dyrket<br />
mark og noe skog.<br />
Enda lenger ut er det sparsom bebyggelse, mest<br />
skog og vann. Imidlertid ligger skoleområdet med ca.<br />
600 elever i sør, og her kommer også nytt byggefelt<br />
(Natveitåsen) med ca. 200 tomter.<br />
Analyseområde<br />
På Birkeland er det tatt utgangspunkt i senter på<br />
Strøget (rv 41) ved Prix-butikken. Analyseområdet<br />
dekker en radius på 2 km fra dette punktet. Innenfor<br />
sirkelen er området <strong>del</strong>t i 3, med radius på hhv 300, 1<br />
000 og 2 000 meter, jfr. prinsippene i Diskusjonsnotatet.<br />
Områdene sees på kartet til høyre. Kartet viser<br />
også områder som er flomutsatt (lyseblå) og kuppert<br />
terreng i gradering fra lys orange (helning over 18<br />
grader) til mørk rød (helning over 45 grader).<br />
Arealer som ansees ubebyggbare er klippet bort, og<br />
analyseområdet i tilknytning til Birkeland vises på<br />
kartet nederst til høyre. Det ansees at forholdet til<br />
risiko og sårbarhet på denne måten er tilstrekkelig<br />
ivaretatt på dette plannivået.<br />
Vestsiden <strong>av</strong> Tovdalselva analyseres ikke på grunn <strong>av</strong><br />
topografi og infrastruktur. På grunn <strong>av</strong> høydeforskjeller<br />
anses det også som lite aktuelt å gå videre med heiene<br />
nord for sentrum. Områdene som gjenstår er da selve<br />
sentrum og områdene i sørvest, sør og øst.<br />
Birkeland.<br />
Analyseområde med flomsoner og topografi.<br />
Analyseområde.<br />
29
Plansituasjon.<br />
Plansituasjon<br />
Sentrale områder langs rv 41 er <strong>av</strong>satt til senterformål.<br />
Det er noen få mindre områder <strong>av</strong>satt til fremtidige<br />
byggeområder, da til boligformål. Natveitåsen boligfelt<br />
(200 tomter) er regulert, men ikke bebygd i sør<br />
(tilknytning tl Birkelandsveien rv402 mot Lillesand).<br />
Det er et sterkt politisk ønske om å diskutere sentrumsutvikling<br />
på Birkeland, og det er satt igang<br />
arbeid med dette i forbin<strong>del</strong>se med kommende kommuneplanrullering.<br />
Sentrale temaer er “urbanisering”<br />
<strong>av</strong> Birkeland - <strong>av</strong>grensning <strong>av</strong> sentrum, utnyttelsesgrader,<br />
byggehøyder og funksjoner i tillegg til estetikk,<br />
møteplasser og livskraftig forretningsdrift.<br />
Det er også stadige konflikter i forhold til dyrka mark,<br />
som det er mye <strong>av</strong> i sentrumsnære områder.<br />
Jordbruksområder<br />
Jordbrukesarealene på Birkeland befinner seg i hovedsak<br />
sør for rv 41 og 402, i området øvre og nedre<br />
Birkeland. Her er mye intakt gårdsbebyggelse med<br />
tilhørende jord. Det meste er helt eller <strong>del</strong>vis omgitt<br />
<strong>av</strong> nyere boliger. En <strong>del</strong> <strong>av</strong> jordene har blitt gradvis<br />
nedbygget, mens andre ligger igjen <strong>av</strong> ulike årsaker.<br />
Områdene har klart potensiale for sentrumsnær<br />
fortetting, samtidig som de er en viktig <strong>del</strong> <strong>av</strong> stedets<br />
historie, identitet og grøntstruktur/aktivitetsområder<br />
(særlig vinterstid).<br />
Jordbruk.<br />
Kulturminner og landskap<br />
Potensialet for fredede kulturminner er hovedsakelig<br />
knyttet til jordbruksområdene og vann. Det er også her<br />
kulturlandskapsverdiene er størst. Øvre og nedre Birkeland<br />
har som tidligere nevnt jordbruksarealer <strong>av</strong> høy<br />
verdi og intakt gårdsbebyggelse. Steingjerder på kryss<br />
og tvers markerer gamle grenser. Gamle ferdselsveger<br />
berører <strong>del</strong>er <strong>av</strong> området.<br />
Av nyere tids kulturminner kan nevnes traséen til<br />
Lillesand-Flakksvannsbanen og fysiske spor etter tømmerfløting<br />
i vassdraget.<br />
Friluftsliv<br />
Sørvestlige <strong>del</strong> (Tveide-Berse): Områder i gå<strong>av</strong>stand<br />
som brukes til trim og hverdagsturer <strong>av</strong> lokalbefolkning<br />
og skoler med merket stinett. Kan sees i sammenheng<br />
med turmål i friområder i nærheten (Morhomkollen<br />
og Møllebekken, Bersestranda badeplass).<br />
Innsjøen Berse vernet som våtmarksområde med rikt<br />
fugleliv.<br />
Østlige <strong>del</strong> (Haugevann-Espe): Områder i gå<strong>av</strong>stand<br />
fra Birkeland, brukes til trim og hverdagsturer <strong>av</strong> lokalbefolkning.<br />
Merket stinett. ”Espe rundt” er en etablert<br />
trimløype med ukentlige løp i sommerhalvåret. Utsikt<br />
over Birkeland fra Spelefjell. Muligheter for å legge<br />
turen ned til Tovdalelva og over til andre sida via nyrestaurert<br />
hengebru. Noen muligheter for fiske.<br />
Langs Tovdalselva: Vassdrag med rike muligheter for<br />
å drive med allsidig friluftsliv. Svært gode fiskemuligheter<br />
med egen laksebestand nedenfor Herefoss-<br />
Kulturminner og landskap.<br />
30
fjorden. Elva brukes også til rafting og elvepadling.<br />
Strandsonen har strekninger tilrettelagt for friluftsliv.<br />
Det er konkrete planer om ytterligere tilrettelegging.<br />
Det finnes en rekke kulturminner langs vassdraget.<br />
Teinefossen ved Birkeland har lokal symbolverdi.<br />
Samme sted er også en populær badeplass.<br />
Biologisk mangfold<br />
Det er dokumentert viktige naturtyper i området gjennom<br />
registreringer foretatt i 2001. Registreringene er<br />
ikke komplette. Deltaområde ved utløpet <strong>av</strong> Tovdalselva<br />
i Flakksvann, innsjøen Berse som er et vernet<br />
vårmarksområde (rik kulturlandskapssjø) og Møllebekken<br />
som renner ut i Berse (viktig bekkedrag) har<br />
alle regional verdi. Grødebekken (viktig bekkedrag) V<br />
for sentrum har lokal verdi. Innsjøene Espe og Risvann<br />
SØ for sentrum er to ikke-forsurede restområder, lokal<br />
verdi.<br />
Friluftsliv.<br />
Konfliktkart<br />
Områder som indikerer konflikt knytter seg for en<br />
stor <strong>del</strong> til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner<br />
og kulturlandskap. Igjen er det områdene sør for<br />
rv 402 det dreier seg om. I tillegg vil det være noe<br />
konfliktpotensiale knyttet til sentrumsnære friluftsområder.<br />
I omfang er det noe større arealer markert med<br />
friluftsinteresser enn jordbruksarealer med kulturminner/kulturandskap.<br />
Utbyggingspotensiale/områder til videre analyse<br />
For Birkeland sentrum er det svært få gjenværende<br />
områder som egner seg til industri. Gjeldende kommuneplan<br />
setter fokus på aksen langs rv 402 mot Lillesand<br />
til formålet. Det legges derfor ikke opp til analyse<br />
<strong>av</strong> nye områder til dette formålet nær Birkeland.<br />
Birkeland sentrum: Bebyggelsen er preget <strong>av</strong> l<strong>av</strong> utnyttelsesgrad<br />
og det er flere områder som kan egne seg<br />
for transformasjon på sikt. Eldre reguleringsplaner<br />
tillater ikke bygg høyere enn 2 etasjer +loft. ATP-strategien<br />
innebærer å styrke sentrum i kommunene.<br />
Potensialet for fortetting med høy utnyttelsesgrad og<br />
sentrumsfunksjoner bør analyseres.<br />
Det gjennomføres et stedsutviklingsprosjekt for sentrum<br />
i forbin<strong>del</strong>se med rullering <strong>av</strong> kommuneplanen.<br />
Dette vil vise om ”urbanisering” <strong>av</strong> sentrum er en<br />
ønsket utvikling og i så fall hvordan.<br />
Prinsippene i Diskusjonsnotatet sier at en fremtidig<br />
utvikling <strong>av</strong> Birkeland sentrum som beskrevet over er<br />
helt riktig.<br />
Birkeland Vest: På strekningen mellom Birkeland og<br />
gamle Mollestad bru etableres gang- og sykkelveg.<br />
Områdene i tilknytning til dette bør vurderes for boligfelt-utbygging.<br />
I tillegg ligger områdene såpass nær<br />
Birkeland at de vil få tilhørighet til sentrum.<br />
Birkeland Øst: Dersom Birkeland skal vokse i utstrekning,<br />
er det muligheter til å vokse østover utenfor<br />
sentrum. Områdene fra Espe i sør, via Nordåsen og<br />
østsida <strong>av</strong> Haugevann kan forsyne Birkeland med nye<br />
boligområder over en lang tidshorisont.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Konfliktkart.<br />
31
Birkeland sør for rv 402: Områdene her er konfliktfylte<br />
i forhold til jordbruksarealer med tilhørende<br />
kulturminner og kulturlandskap. Likevel er de svært<br />
sentrumsnære og attraktive. Områdene bør analyseres<br />
med som boligområde (eneboliger/rekkehus) for<br />
å kunne veie utbyggingspotensialet opp mot reelt<br />
behov og det som vil gå tapt <strong>av</strong> dyrkamark og kulturlandskap/identitet<br />
ved å bygge det ned. Dette bør<br />
igjen veies opp mot ”å sprette” nye områder øst for<br />
Birkeland og/eller på aksen mot Lillesand. I analysen<br />
bør en også vurdere en permanent byggegrense mot<br />
dyrkamark/kulturlandskap.<br />
Birkeland Sør: Aksen langs rv 402 mot Lillesand vil<br />
bli hovedtransportveg fram til E18. Områdene nær<br />
Birkeland bør analyseres med tanke på boligutvikling.<br />
Gjeldende kommuneplan har allerede tatt opp i seg<br />
denne strategien gjennom Natveitåsen boligområde.<br />
Områder til videre analyse.<br />
33
3. Korridorer som binder regionen<br />
sammen.<br />
Korridorene beskrevet i diskusjonsnotatet er:<br />
.<br />
2.<br />
.<br />
4.<br />
5.<br />
Tangvall - Hannevika<br />
Vågsbygd - Sørlandsparken<br />
Sørlandsparken - Lillesand<br />
Kvadraturen - Vennesla<br />
Lillesand - Birkeland<br />
I disse korridorene er det beregnet en <strong>av</strong>stand til<br />
hovedvei på 1 km. I dette arealet er det søkt etter<br />
potensielle utbyggingsområder. Potensielle utbyggingsområder<br />
som er lengre enn 1 km fra hovedvei er også<br />
tatt med dersom arealet henger naturlig sammen med<br />
områder i 1 kms beltet. 1 kms beltet er klippet mot<br />
analyseområdene rundt sentrene (2 km).<br />
Området fra Tangvall til Hannevika.<br />
3.1 Tangvall - Hannevika<br />
Analyseområde<br />
Det er tatt utgangspunkt i nåværende E39 mellom<br />
Tangvall og Hannevika, med en km buffer på hver side.<br />
I korridoren er det planer for ny E39 mellom Fidjane<br />
og Søgne grense, som vil gå syd for dagens E39. Dagens<br />
E39 er brukt som premissgiver for evt. utbygging<br />
ettersom ny veiparsell stort sett vil gå i tunnel og være<br />
uten <strong>av</strong>- og påkjørselsmuligheter. Områdene vest for<br />
E39 er så kuperte at en ubygging her ikke vil gi kontakt<br />
med veien, og er derfor klippet ut <strong>av</strong> analyserområdet.<br />
Plansituasjon<br />
Gjeldende kommuneplaner viser at det i aksen er<br />
planlagt store utvi<strong>del</strong>ser <strong>av</strong> Mjåvann industriområde<br />
mot syd og en stor utvi<strong>del</strong>se <strong>av</strong> Volleberg boligområde<br />
fra Songdalen og inn i Søgne kommune. I krysset ved<br />
Brennåsen er det et kjøpesenter, og noen 100 meter<br />
mot syd (på Rosseland) er det Bensinstasjon og matbutikk.<br />
Området fra Tangvall til Hannevika.<br />
Jordbruk<br />
Kartet viser at det er jordbruksarealer <strong>av</strong> A-kvalitet ved<br />
Rosseland og Brennåsen og at en stor utbygging her<br />
vil være i konflikt med jordvern. Arealene er <strong>del</strong> <strong>av</strong> det<br />
regionalt svært viktige jordbruksområdet som strekker<br />
sed fra Tangvall til Rosseland og nordover i Songdalen.<br />
Utover dette er det ikke registrert jordbruksarealer innenfor<br />
analyseområdet<br />
Kulturområder og kulturlandskap<br />
Det er ikke registrert viktige kulturlandskap eller arealer<br />
med store forekomster <strong>av</strong> kulturminner innenfor<br />
analyseområdet<br />
Området fra Tangvall til Hannevika.<br />
35
Friluftsliv<br />
Det er registrert svært viktige friluftsområder i øst<br />
(Rossevannsmarka) og nord for E39 ved Bukkesteinen.<br />
En forbin<strong>del</strong>se mellom friluftsområdene nord og sør<br />
for E39 bør sikres.<br />
Biologisk mangfold<br />
Det er relativt små konflikter med biologisk mangfold.<br />
Det er to områder med naturtyper <strong>av</strong> nasjonal verdi.<br />
Det ene er i nordøstre <strong>del</strong>en <strong>av</strong> Farvannet mens det<br />
andre knytter seg til Store Nordåsen sør for Volleberg.<br />
En viltkorridor må sikres mellomskogsområdene nord<br />
og før for E39. Dette er helt nødvendig for å bevare<br />
elgbestanden i Vågsbygd/Rosselandsmarka.<br />
Plansitusajon.<br />
Bokvalitet<br />
Dagens E39 går for det meste i en trang og skyggefull<br />
dal, og eventuell ubygging i tilknytning til denne vil bli<br />
liggende skyggefullt til. Stor trafikk og lokal forurensing<br />
bidrar også til l<strong>av</strong> bokvalitet. Ved Brennåsen-Rosseland<br />
åpner landskapet seg noe opp og bokvalitetene<br />
er bedre enn i aksen forøvrig. Det går an å tenke seg<br />
at det etableres en ny vei som går parallelt med E39<br />
over Toftelandslier fra Volleberg til Tangvall og at ny<br />
boligbebyggelse lokaliseres langs denne. Lys og solforhold<br />
vil da bli bety<strong>del</strong>ig bedre enn om man legger<br />
bebyggelsen i dalen langs E39.<br />
Kollektivtrafikk<br />
Det vil være mulig å la lokale busser mellom Kristiansand,<br />
Søgne og Songdalen benytte dagens E39.<br />
Dersom disse rutene samkjøres vil man kunne få<br />
en relativt høy frekvens fra Brennåsen og inn mot<br />
Kristiansand. En eventuell ny trasè over Bringeheia<br />
vil imidlertid gi lengre reisetid fra Søgne enn bruk <strong>av</strong><br />
dagens E39.<br />
Jordbruk.<br />
Områder til videre analyse:<br />
Etter en vurdering <strong>av</strong> arealene i korridoren, skal det gis<br />
en mer detaljert vurdering <strong>av</strong> arealene Toftelandslier,<br />
Brennåsen/Rosseland og Borheia.<br />
Kulturområder og kulturlandskap.<br />
36
Områder til videre analyse.<br />
Friluftsliv.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Konfliktkart.<br />
37
3.2 Vågsbygd - Sørlandsparken<br />
Kristiansand har de siste 10 årene hatt BussMetroen<br />
som byutviklingsprinsipp. Hele tanken bak Buss-<br />
Metroen er at det går kollektivlinjer fra boligområdene<br />
og til arbeidsplass- og opplevelsesområdene langs<br />
stamlinjen. I tillegg tidsforskyves linjene, slik at<br />
frekvensen på stamlinjen blir høy. Prinsippet er altså at<br />
“det du drar hjemmefra for å gjøre“, dvs. arbeid, skole,<br />
han<strong>del</strong> og opplevelser skal ligge langs BussMetroens<br />
stamlinje.<br />
For å styrke og videreutvikle dette byutviklingsprinsippet<br />
må:<br />
.<br />
2.<br />
.<br />
4.<br />
nye boligområder bussbetjenes (enten som <strong>del</strong> <strong>av</strong><br />
et eksisterende boområde, eller være så store at<br />
de lager en ny bussmetrolinje)<br />
arbeidsplasser plasseres langs stamlinjen for<br />
bussmetroen, dvs. at næringsarealer prioriteres<br />
før bolig langs stamlinjen<br />
regionale kollektivruter samkjøres med Buss-<br />
Metroen<br />
regionale funksjoner plasseres langs felles stamlinje<br />
(Hannevika - Rona)<br />
Bebyggelsen rundt metrolinjene i Kristiansand danner<br />
Knutepunktets eneste område som kan kalles<br />
“sammenhengende bybånd“. Det vi si at brorparten<br />
<strong>av</strong> arealene i dette bybåndet allerede er disponert og<br />
bebygd. Det er allikevel et bety<strong>del</strong>ig fortettings- og<br />
transformasjonspotensial i bybåndet. Av aktuelle områder<br />
er Senterområdet i Vågsbygd, Lumber, Trekanten/Blørstad,<br />
Kvadraturen med randsone, Rundingen,<br />
Oddemarka, Kongsgård og Rona. I disse områdene<br />
skal næringarealer prioriteres fremfor boligarealer.<br />
Områder til videre analyse<br />
Etter en helhetsvurdering tas områdene Kroodden,<br />
Bjørndalssletta Syd, Strømsheia, Timenes og Timenes<br />
Nord med til konsekvensutredningens <strong>del</strong> 2 for videre<br />
analyse (se s. 41)<br />
39
3.3 Sørlandsparken - Lillesand<br />
Analyseområde<br />
E18 går stort sett i tunnel og på bro, og det er ingen<br />
<strong>av</strong>kjørsler mellom Kjerlingland og Sørlandsparken<br />
øst. For å vurdere utbyggingspotensialet mellom<br />
Lillesand og Sørlandsparken har vi derfor tatt utgangspunkt<br />
i Rv420. Korridoren strekker seg langs<br />
gamle E-18 fra Sørlandsparken i vest til Lillesand i øst<br />
(Kroksteinåsen). Grensen for analyseområdet er satt<br />
til 1 km på hver side <strong>av</strong> Rv420. Korridoren er i dag i<br />
hovedsak preget <strong>av</strong> spredt bebyggelse, mindre jordbruksområder<br />
og skoglandskap.<br />
Plansituasjon<br />
Hoved<strong>del</strong>en <strong>av</strong> analyseområdet er <strong>av</strong>satt til LNFområde<br />
i kommuneplanens areal<strong>del</strong>, utenom de to<br />
næringsplanene for Sørlandsparken Øst og Kjerlingland.<br />
I areal<strong>del</strong>en som ble vedtatt i 2006 er det også<br />
<strong>av</strong>satt et område for spredt bebyggelse i LNF-området<br />
ved Vestre Vallesverd samt et område for fritidsbebyggelse<br />
i Hellevik. Areal<strong>del</strong>en legger ut over dette ikke<br />
opp til større utbygginger innenfor analyseområdet.<br />
Analyseområde<br />
Jordbruksområder<br />
Korridoren tangerer et jordbruksområde <strong>av</strong> høy verdi<br />
ved Glamsland. Ellers finnes det mer fragmenterte<br />
jordbruksområder langs store <strong>del</strong>er <strong>av</strong> Rv420 gjennom<br />
korridoren. Hovedtyngden ligger ved Fjelldal, Østre<br />
Vallesverd, Steindal og Vestre Vallesverd. Arealene<br />
benyttes i hovedsak til fòr-/grasproduksjon.<br />
Kulturminner og landskap<br />
Potensialet for fredede kulturminner er hovedsakelig<br />
knyttet til jordbruksområdene, og da særlig dalførene<br />
i korridoren. Det er også her kulturlandskapsverdiene<br />
er størst. For øvrig er det kulturverdier knyttet til det<br />
verna Ån<strong>av</strong>assdraget. I analyseområdet finnes det<br />
mange rester etter menneskelig aktivitet fra tidligere<br />
tider, hovedsakelig fra eldre gårdsdrift. Innenfor<br />
korridoren kan en blant annet få øye på nedlagte<br />
gårdsbruk/hustufter/husmannsplasser samt tidligere<br />
virksomheter herunder sagbruk/mølle. Ved Prestebroa<br />
på Fjelldal var det tidligere skifte i presteskyssen når<br />
presten skulle til Høvåg. Verd Bukleiva finnes rester<br />
etter den første skolen på Fjeldal, og herfra fører den<br />
gamle Postveien, trolig et veifar fra vikingtid, over til<br />
Nyland.<br />
Topografi<br />
Friluftsliv<br />
Store <strong>del</strong>er <strong>av</strong> korridoren er registrert som viktig for<br />
friluftsliv. Dalførene utgjør relativt gode turutgangspunkt<br />
til større, sammenhengende utmarksområder<br />
på innsiden <strong>av</strong> Rv420, og er i seg selv <strong>av</strong> betydning<br />
for friluftsliv. Umerka løyper finnes på begge sider <strong>av</strong><br />
Rv420.<br />
Analyseområde der ubebyggbare arealer er klippet vekk, dvs. vann og skrenter.<br />
43
Områdene nord for E-18 ved Sørlandsparken øst<br />
er markert som svært viktige friluftsområder. Store<br />
Bastufjellet ved Vestre vallesverd/Trøe er et fint turmål/utsiktspunkt,<br />
og her er også en merket rundløype<br />
med forgreininger til umerkede løypenett inn mot<br />
Holdalsheia. Fra Bordalen via Trøe er det opparbeidet<br />
en hovedløype ned til et skjærgårdsparkområde ved<br />
Steindalsfjorden hvor det også finnes bademuligheter.<br />
Tilsvarende er det store friluftsinteresser knyttet til<br />
områdene lengst vest, <strong>av</strong>grenset mot øst mot Glamslandsvatnet.<br />
Dette er randområdene til Borkedalen<br />
turområde, som utgjør et sammenhengende turområde<br />
med sti-/løypenett mot Holta og Skifjell. Dette<br />
friluftsområdet er <strong>av</strong> svært stor betydning for Lillesands<br />
befolkning.<br />
Plansituasjon<br />
Jordbruksområder<br />
Biologisk mangfold<br />
Korridoren omfatter flere kjente områder <strong>av</strong> stor<br />
betydning for biologisk mangfold, men kartleggingen<br />
er ikke komplett. Ån<strong>av</strong>assdraget ved Sørlandsparken<br />
øst er et svært viktig bekkedrag som også er vernet.<br />
Området mellom tr<strong>av</strong>parken og Isefjærfjorden inneholder<br />
en god <strong>del</strong> gammel lauvtrevegetasjon, og<br />
det er påvist flere viktige naturtyper her. Gammel eik<br />
og osp gjør at området er særlig interessant for ulike<br />
spetter, og bl.a. hvitryggspett er påvist her tidligere.<br />
Ved naturtyperegistrering er det påvist flere viktige og<br />
svært viktige naturtyper, særlig ved Steindal, Vallesverd<br />
og Fjelldal. Dette er i hovedsak ulike typer e<strong>del</strong>løvskog,<br />
i både rike og fattige utforminger. Blant annet er det en<br />
forekomst med kalkskog på Steindalsheia og rik e<strong>del</strong>løvskog<br />
i Badstudalen. Forekomster <strong>av</strong> fattig, gammel<br />
e<strong>del</strong>lauvskog finnes både ved Steindal, Vallesverd og<br />
Sangereid. Enkelte myrområder regnes også for å være<br />
<strong>av</strong> regional verneinteresse. Områdene rundt Vallesverdmyra<br />
og Kviksdalen er viktige trekkruter for både<br />
elg og hjort til og fra Høvåg. Det er en rekke mindre<br />
vann i området <strong>av</strong> lokal verdi for biologisk mangfold<br />
og rekreasjon.<br />
Isefjærbekken, Steindalsbekken, Vallesver<strong>del</strong>va,<br />
Fjelldalselva, Sangereidbekken og Tvitjønnvassdraget<br />
(Sekkebekk) er viktige bekkedrag, og de fleste er<br />
sjøørretførende. Borkedalsstemmen er et viktig, ikke<br />
forsuret restområde.<br />
Konfliktkart<br />
Områder som indikerer konflikt knytter seg i hovedsak<br />
til lokaliteter med biologisk mangfold, jordbruksområder<br />
og viktige friluftsområder. Konfliktene er størst i<br />
dalførene og bekkedragene i korridoren, samt Glamsland,<br />
Borkedalen friluftsområde og områdene nord<br />
og øst for Sørlandsparken øst.<br />
Deler <strong>av</strong> berggrunnen i korridoren er sulfidholdig.<br />
Dette fremgår ikke <strong>av</strong> kartet. Det er ikke foretatt systematisk<br />
kartlegging foruten i traseen for ny E-18 og<br />
Kulturminner og kulturlandskap.<br />
44
Områder til videre analyse.<br />
Friluftsliv.<br />
for <strong>av</strong>satte næringsområder ved henholdsvis Sørlandsparken<br />
øst og Kjerlingland.<br />
Områder til videre analyse<br />
Analysene viser at topografiske forhold skaper utfordringer<br />
for <strong>del</strong>er <strong>av</strong> analyseområdet, og da særlig i<br />
de vestre områdene (Vallesverdområdet). Tversgående<br />
dalfører <strong>del</strong>er opp korridoren, og de mellomliggende<br />
åsryggene gjør at det finnes få større, sammenhengende<br />
områder med strategisk potensiale.<br />
Det vil være mulig å bygge ut små arealer i dalsøkkene<br />
langs Rv420, men utbyggingsmønsteret vil i så fall bli<br />
fragmentert, og sosial infrastruktur og lokal service<br />
vil være svært problematisk. De eneste stedene det er<br />
mulig å etablere et større, sammenhengende utbyggingsområde<br />
er mellom Lillesand sentrum og Kjerlingland,<br />
og i åsen sør for Vallesverd. Av disse to områdene<br />
er det kun førstnevnte som vil kunne påregnes<br />
å bidra til å styrke Lillesand sentrum.<br />
Av hensyn til passasjerenes reisetid brukes E18 som<br />
hovedstamme for regionale kollektivruter. På aksen<br />
Lillesand- Sørlandsparken øst er det kun arealene<br />
på strekningen fra Lillesand til Kjerlingland som vil<br />
kunne dra nytte <strong>av</strong>, og bidra til å styrke det regionale<br />
kollektivtilbudet. Beliggenhet i forhold til regional<br />
kollektivtransport, arealenes størrelse og nærhet til<br />
Lillesand gjør at det er disse arealene som peker seg<br />
ut som optimale i forhold til en større utbygging.<br />
Arealene sør for Vallesverd tas med som ett <strong>av</strong> flere<br />
alternativer i analysen for Randesund-Høvåg-Tveit.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Konfliktkart.<br />
45
3.4 Kvadraturen - Vennesla<br />
Analyseområde<br />
Det er tatt utgangspunkt i aksen langs RV 405 (Vennesla-Mosby)<br />
og RV 9 (Mosby-Kvadraturen) fra<br />
Vennesla til Kristiansand sentrum. Langs aksen er det<br />
tegnet inn området med et ett kilometers felt på hver<br />
side <strong>av</strong> veien.<br />
Elva danner en naturlig <strong>av</strong>grensning. For strekningen<br />
fra Vennesla sentrum og ned til Kvarsteinbroa betyr<br />
det at arealet <strong>av</strong>grenses til å gjelde arealene på østsiden<br />
<strong>av</strong> elva. Fra Kristiansandssiden <strong>av</strong> Kvarsteinsbroa<br />
begrenses arealet <strong>av</strong> elva på motsatt vis. Det vil si at<br />
arealene på østsiden <strong>av</strong> elva ikke medtas.<br />
Plansituasjon<br />
Det meste <strong>av</strong> arealet er utlagt som LNF-område. I<br />
Kristiansand er dette LNF-område vist at friluftsliv<br />
er dominerende. Eksisterende bebyggelse i Vennesla<br />
ligger i dalføret langs og øst for Otra. Det er <strong>av</strong>satt<br />
områder for framtidig boligbygging sør på Lomtjønn<br />
og på Høyland-Liane. I Kristiansand er det flere større<br />
boligområder på Mosby, Høie, Ytre Strai og Dalane. I<br />
kommuneplanen er det kun <strong>av</strong>satt et område for framtidig<br />
boligbygging sør på Høietun.<br />
På Vikeland er det <strong>av</strong>satt et område for næring. I<br />
Dalane er store områder <strong>av</strong>satt til næring.<br />
Analyseområde<br />
Jordbruksarealer<br />
Innenfor aksen er det jordbruksareal <strong>av</strong> høy kvalitet.<br />
De største og viktigste områdene ligger på Kvarstein,<br />
Mosby og Stray. En stor utbygging i disse områdene vil<br />
komme i konflikt med jordvernet.<br />
Kulturlandskap<br />
Innenfor aksen er det viktige kulturlandskapsområder<br />
på Kvarstein, Mosby og Stray. Deler <strong>av</strong> disse områdene<br />
strekker seg langs Otra.<br />
Friluftsliv<br />
På heia mellom Lomtjønn og Kvarstein, samt på heiområdene<br />
på begge sider <strong>av</strong> dalføret mellom Mosby<br />
og Kvadraturen er det viktige friluftslivområder. Området<br />
er mye benyttet til tur og rekreasjon. Det er flere<br />
sammenhengende løypetraseer på stier og skogsveier.<br />
På Stray er det lysløype som kjøres opp jevnlig med<br />
klassisk- og skøytespor.<br />
Topografi<br />
Biologisk mangfold<br />
Otra er en viktig lakseelv. I Vennesla kommune praktiseres<br />
det byggeforbud i en 60 meters <strong>av</strong>stand for<br />
ny bebyggelse. På heiområdene er det trekkveier og<br />
vinterbeiter for elg og rådyr. Syd for Sagevann er det<br />
en regionalt viktig spettelokalitet. På Kvarstein ved<br />
Synestad, og nordvest for Kvarsteinbroa langs elva er<br />
det registrert regionalt viktig e<strong>del</strong>lauvskog.<br />
Analyseområde der ubebyggbare arealer er klippet vekk, dvs. vann og skrenter.<br />
47
Utbyggingspotensial<br />
De områdene i korridoren som ikke allerede er utbygd,<br />
er stort sett landbruksarealer. Det er disse arealene<br />
som har utbyggingspotensial i en størrelsesorden som<br />
gjør det interessant å analysere arealene videre.<br />
Konfliktkart<br />
Konfliktkartet viser at de områdene som har høyest<br />
konflikt, også er de områdene som har størst utbyggingspotensial.<br />
Plansituasjon<br />
Områder som bør utredes videre<br />
For arealene i Vennesla bør det gås videre med<br />
analyser <strong>av</strong> potensialet for området Kvarsteinsletta. I<br />
tillegg bør området Kvarsteinheia utredes videre. Dette<br />
ble også undersreket i vedtaket ved forrige rullering <strong>av</strong><br />
kommuneplanen i Vennesla.<br />
Selv om det er sterke landbruksinteresser på Strai<br />
og Aukland, analyseres disse områdene videre. Det<br />
samme gjøres med Mosby.<br />
Områder til videre analyse er altså Strai, Aukland,<br />
Mosby, Kvarsteinssletta og Kvarsteinsheia.<br />
Jordbruksområder<br />
Kulturminner og kulturlandskap.<br />
48
Områder til videre analyse.<br />
Friluftsliv.<br />
Biologisk mangfold.<br />
Konfliktkart.<br />
49
3.5 Lillesand - Birkeland<br />
Analyseområde<br />
Området strekker seg langs rv 402 fra områdene rett V<br />
for Møglestu i Lillesand til Øygarden SØ for Birkeland.<br />
Grensen for analyseområdet er satt til 1 km på hver<br />
side <strong>av</strong> riksveien. Bortsett fra noe næringsareal nærmest<br />
Lillesand og Birkeland er det spredt bebyggelse og<br />
landbruk som preger området.<br />
Plansituasjon<br />
Store <strong>del</strong>er <strong>av</strong> området består <strong>av</strong> LNF-områder. Moelva<br />
opp til kommunegrensa mot Birkenes har bygge- og<br />
<strong>del</strong>eforbud i 100m-beltet. Mot Birkeland er det <strong>av</strong>satt<br />
et næringsområde på Jordbruna. Det er uttalt gjennom<br />
kommuneplanen at det er aktuelt å vurdere nye<br />
næringsarealer her i tillegg. Ved Storemyr i Lillesand er<br />
et større næringsområde ferdig regulert og under rask<br />
utvikling. Ny E18 med påkopling til Birkeland og Lillesand<br />
ligger rett øst for dette området. Et område N<br />
for Moelva , V for ny E18 er regulert til ridesport. LNF<br />
med landbruk som dominerende formål er markert i<br />
området mellom ny E18-trasé og Moelva og partier Ø<br />
for rv 402 (Nordbø og Storemyr).<br />
Jordbruksområder<br />
Det er flere naturlig <strong>av</strong>grensede områder med jordbruk<br />
i analyseområdet, de fleste i tilknytning til slettelandskapet<br />
langs Moelva. Arealene blir hovedsakelig brukt<br />
til beite og fôrproduksjon. Ett landbruksområde går<br />
noe inn i morenelandskapet på Tveide sør for Birkeland.<br />
I Lillesand kommune er det tre store sammenhengende<br />
områder med jordbruksareal innenfor<br />
analyseområdet. Områdene befinner seg ved Møglestu,<br />
Storemyr og Eigeland. Alle områdene er meget<br />
verdifulle jordbruksarealer. Flere <strong>av</strong> Lillesands aktive<br />
bønder har driftsgrunnlaget sitt i dette området. Det er<br />
på bakgrunn <strong>av</strong> dette uaktuelt med utbygging <strong>av</strong> disse<br />
områdene.<br />
Kulturminner og landskap<br />
Potensialet for fredede kulturminner er hovedsakelig<br />
knyttet til jordbruksområdene. Det er også her kulturlandskapsverdiene<br />
er størst. Store <strong>del</strong>er <strong>av</strong> traséen til<br />
Lillesand-Flakksvannsbanen som ble etablert på slutten<br />
<strong>av</strong> 1800-tallet er fortsatt synlig, mange steder med<br />
intakte steinmurer. Den er <strong>del</strong>vis opparbeidet som turveg.<br />
Det mest karakteristiske kulturlandskapet rundt<br />
Lillesand er Moen fra Storemyr ned til E-18. Dette<br />
kulturlandskapet er meget gammelt, allerede i bronsealderen<br />
var her et veletablert gardssamfunn. Her er<br />
åpne, sammenhengende områder <strong>av</strong> åker og eng med<br />
velholdte gårder spredt utover, med gardstun, hekker<br />
og monumentale tuntrær, med gjerder og veier. Moelva<br />
slynger seg gjennom dette landskapet. Det er mye<br />
i området som vitner om gammel bosetting og kultur.<br />
Den gamle Kongeveien, som kanskje var et veifar<br />
allerede i vikingtid, går gjennom området. Ikke langt<br />
fra veien, mellom Møglestu og Prestegarden, ligger et<br />
20-talls gr<strong>av</strong>hauger fra bronsealder/jernalder, og like<br />
Analyseområde<br />
Topografi<br />
Analyseområde der ubebyggbare arealer er klippet vekk, dvs. vann og skrenter.<br />
51
ved bygdesenteret Møglestu ble kirken i sin tid reist.<br />
Plansituasjon.<br />
Friluftsliv<br />
Nærmest Birkeland er det markert områder som er<br />
viktige. Det gjelder særlig områdene i øst rundt vannet<br />
Espe og i vest Tveide med Lina (Lillesand-Flakksvannsbanen)<br />
og Skaftåsen. Modalen, nær kommunegrensa,<br />
er et mye brukt utgangspunkt for<br />
barmarksturer fra riksveien opp i heia i sør (Ranneshei).<br />
Sporet etter Lillesand-Flakksvannsbanen er<br />
også i bruk som turveg. Den har et stort potensiale<br />
til å dekke behovet for gang- og sykkelveg mellom<br />
Lillesand og Birkeland. Nord for riksveien ligger flere<br />
småvann som blir brukt til sportsfiske.<br />
Noen <strong>av</strong> Lillesands viktigste friluftsområder ligger<br />
<strong>del</strong>vis innenfor korridoren.<br />
Øst for riksveien finnes et velutviklet løypenett<br />
med hovedløyper og forbin<strong>del</strong>sesløyper. Møglestu<br />
rundløype går inn til Olashei naturreservat, og har<br />
turutgangspunkt både ved Møglestu og ved Storemyr.<br />
Mange fine utsiktspunkt og den særegne vegetasjonen<br />
i Olashei gir området store opplevelseskvaliteter. Vest<br />
for riksveien ligger det sammenhengende friluftsområdet<br />
fra Borkedalen til Skifjell. Ved Holta er det lysløype,<br />
og det er ellers gode muligheter for rundturer i merka<br />
løypenett. Turutgangspunkt finnes bl.a. ved Kvilefurra,<br />
sør for Knudremyr og ved Holta. Skifjell er et naturlig<br />
turmål med sin flotte utsikt.<br />
Jordbruk.<br />
Biologisk mangfold<br />
I Birkenes er det ikke foretatt registreringer <strong>av</strong> verdifulle<br />
naturtyper i aksen. Det er gjort registreringer<br />
<strong>av</strong> miljøverdier i skog (MIS-kartlegging) og det vil<br />
sannsynligvis være registreringer langs aksen. Ellers<br />
er det Moelva som peker seg ut som en verdifull<br />
naturkvalitet.<br />
Moelva er det best utviklede sumpskogområdet i<br />
Lillesand kommune og her finnes det også partier med<br />
flomskog og andre varierende vegetasjonstyper. Skogsvegetasjonen<br />
langs elva går fra trollhegg-vierdominert<br />
skog til svartordominert skog. Moelva med tilhørende<br />
vegetasjonsbelte er karakterisert som et svært viktig<br />
naturområde med nasjonal verdi, og er i kommuneplanen<br />
vernet med et 100-meters vernebelte.<br />
Elva er sjøørretførende og har også en bestand <strong>av</strong><br />
ørret. Det er registrert viktige naturtyper i området i<br />
2001. Registreringene er ikke komplette. I Lillesand er<br />
det få innsjøer og tjern <strong>av</strong> bety<strong>del</strong>ig interesse innenfor<br />
korridoren, men der er store landbruksinteresser.<br />
Olashei naturreservat ligger nært opptil korridoren.<br />
Konfliktkart<br />
Områder som indikerer konflikt knytter seg for en<br />
stor <strong>del</strong> til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner<br />
og kulturandskap. Igjen er det områdene sør for<br />
Konfliktkart.<br />
52
Områder til videre analyse.<br />
Friluftsliv.<br />
rv 402 det dreier seg om. I tillegg vil det være noe<br />
konfliktpotensiale knyttet til sentrumsnære friluftsområder.<br />
I omfang er det noe større arealer markert med<br />
friluftsinteresser enn jordbruksarealer med kulturminner/kulturandskap.<br />
I Lillesand vil det være store<br />
konflikter knyttet til friluftsområdene opp mot Olashei,<br />
mot Skifjell og rundt Holta. Noen <strong>av</strong> Lillesands viktigste<br />
jordbruksareal ligger i korridoren, og mange kjente<br />
kulturminner er knyttet til disse arealene.<br />
Deler <strong>av</strong> berggrunnen i korridoren er sulfidholdig.<br />
Dette fremgår ikke <strong>av</strong> kartet. Det er ikke foretatt systematisk<br />
kartlegging foruten i traseen for ny E-18 og<br />
for <strong>av</strong>satte næringsområder ved Storemyr i Lillesand<br />
og Jordbruna i Birkenes.<br />
Utbyggingspotensiale/områder til videre analyse<br />
Store <strong>del</strong>er <strong>av</strong> analyseområdet regnes som lite aktuelle<br />
for videre vurdering på grunn <strong>av</strong> topografi. Der det<br />
ikke er bratte sider opp mot heiene finner vi flate sletter<br />
med gode jordbruksarealer. Likevel er det områder<br />
i Birkenes som kan være tilgjengelige for boliger eller<br />
næring.<br />
Jordbruna næringsområde, som er ferdig regulert,<br />
ligger rett sør for Birkeland. Som nevnt over er det<br />
uttalt at det ved kommuneplanrulleringen er aktuelt å<br />
vurdere nye næringsarealer her i tillegg. Det er derfor<br />
merket <strong>av</strong> områder til videre analyse.<br />
Det kan være egnede boligområder i den <strong>del</strong>en <strong>av</strong><br />
aksen som ligger helt nærmest Birkeland. Områdene<br />
henger sammen med analyseområdet i tilknytning til<br />
sentrum som kalles Birkeland Sør. Ut fra prinsippene<br />
i ATP-prosjektet har arbeidgruppa ikke funnet det<br />
aktuelt å gå videre med andre detaljanalyser i aksen.<br />
For Lillesands <strong>del</strong> er konfliktpotensialet svært stort<br />
i forhold til mange <strong>av</strong> utredningstemaene, og arealbehovet<br />
for næringsvirksomhet i denne korridoren<br />
ansees å være innfridd ved Storemyr.<br />
Kulturminner og kulturlandskap.<br />
Biologisk mangfold.<br />
53
Fra strukturanalysen for Randesund: Illustrasjon <strong>av</strong> Rona.<br />
Fra strukturanalysen for Randesund: Illustrasjon <strong>av</strong> Sørlandsparken.<br />
3.6 Området Randesund – Høvåg<br />
I 2003 vedtok bystyret i Kristiansand at den fremtidige<br />
byveksten skulle gå i retning Frikstad. I samme vedtak<br />
besluttet bystyret å bygge opp et nytt by<strong>del</strong>ssenter ved<br />
Rona. Området fra Rona sørøstover mot Frikstad, Benestad,<br />
ble ved forrige kommuneplanrullering (2005)<br />
lagt inn i kommuneplanens areal<strong>del</strong>. Frikstadområdet<br />
ble ikke lagt inn i Kommuneplanens areal<strong>del</strong> ved forrige<br />
revisjon, fordi boligreserven i Kristiansand var god<br />
nok.<br />
Forut for Bystyrets vedtak i 2003, var det gjort flere<br />
grundige vurderinger <strong>av</strong> Randesundsområdet, bl.a.<br />
strukturanalysen for Randesund som vurderer og<br />
kommer med ulike alternativer for boligalternativer,<br />
og hvordan grønnstrukturen kan legges opp. En egen<br />
utredning vurderte også boligarealer i tilknytning til<br />
Sørlandsparken.<br />
Analyseområdet<br />
Her sees det på de samme arealene som i strukturanalysen,<br />
men i tillegg tas arealene nordover mot Kjevik<br />
og østover mot Vallesverd med. Mens strukturanalysen<br />
i hovedsak konsentrerte seg om boligarealer, er<br />
det her også sett på områder som kan fungere godt<br />
som næringsaeraler. Analyseområdet er svært stort, og<br />
har i sum et enormt utbyggingspotensial, langt over<br />
arealbehovet for regionen.<br />
Området er spesielt interessant i regional sammenheng<br />
fordi kommune- og fylkesgrensen går gjennom<br />
området, samtidig som det er svært aktuelt med en<br />
fremtidig by<strong>del</strong> i området. Ved å se Kristiansand og<br />
Lillesand kommuner i sammenheng, kan det åpne seg<br />
muligheter som ikke oppdages når man ser hver kommune<br />
isolert sett.<br />
Diskusjonsnotatet datert 28.10.2008 skisserer tre<br />
retninger som ønskes <strong>av</strong>klart i analyseområde. Disse<br />
tre aksene er:<br />
• Rona - Frikstad<br />
• Sørlandsparken - Høvåg<br />
• Rona - Høvåg - Vestre Vallesverd<br />
Plansituasjon<br />
Av kartet over plansituasjonen kan vi ty<strong>del</strong>ig se<br />
hvordan byveksten i Kristiansand har utviklet seg. Fra<br />
boområdet Søm nordover mot Hånes og sørover mot<br />
Fidje. Benestad ligger inne som et fremtidig boligområde<br />
som nå er under regulering vestover fra Rona<br />
og Søm. Langs E18 ligger store næringsarealer med<br />
Sørlandsparken som midtpunkt.<br />
Det er store arealer som har planstatus som Landbruks,<br />
natur- og friluftslivsområde (grønne arealer på<br />
kartet).<br />
Jordbruk<br />
De viktigste jordbruksarealene finnes på Timenes.<br />
Forøvrig finnes mindre åkerlapper spredt relativt jevnt<br />
utover hele Randesund og Høvåg.<br />
54
Plansituasjon i analyseområdet<br />
Analyseområdet Randesund - Høvåg<br />
55
Topografi i analyseområdet<br />
Tema friluftsliv i analyseområdet.<br />
56
Registreringer <strong>av</strong> biologisk mangfold i analyseområdet<br />
Tema kultur i analyseområdet.<br />
57
Tema jordbruk i analyseområdet.<br />
Områder til videre analyse<br />
58
Kulturområder og kulturlandskap.<br />
Timenesområdet regnes som det viktigste området<br />
for fornminner. Her finnes flere forekomster <strong>av</strong> automatisk<br />
fredede kulturminner, og stort potensial for<br />
ytterligere funn.<br />
Forøvrig er det stor sannsynlighet for å finne forminner<br />
på strekningen Rona- Drangsvann- Lykkedrange.<br />
Også i ytre <strong>del</strong>er <strong>av</strong> Randesund inkl. Frikstad vurderes<br />
det å være stort potensial for å finne fornminner.<br />
Viktige kulturlandskap er registrert på Timenes, Rona,<br />
Strømme, Frikstad og flere steder i Høvåg.<br />
Friluftsliv<br />
Det desidert mest brukte markaområdet på østsiden<br />
<strong>av</strong> Kristiansand er Sukkevannsmarka. På vestsiden<br />
<strong>av</strong> vannet er det tilrettelagt med lysløype og parkeringsplasser.<br />
På sørsiden er det tilrettelagt tursti med<br />
universell utforming, og på østsiden <strong>av</strong> vannet er<br />
det et omfattende stinett som strekker seg helt over<br />
til Frikstad og sørover til Tømmerstø. Mellom Tømmerstø<br />
og Kringsjå skole er det også et omfattende<br />
stinett. Områdene øst for Kongsh<strong>av</strong>nveien og nord for<br />
Høvågveien er mindre brukt til friluftsliv.<br />
Det nest mest brukte markaområdet på østsiden <strong>av</strong><br />
Kristiansand er Kvåsemarka, og da spesielt områdene<br />
rundt Ån<strong>av</strong>assdraget hvor det finnes et omfattende<br />
nett med merkede stier. Roksåsen sør for Sørlandsparken<br />
og Toreheia øst for Tr<strong>av</strong>parken er også populære<br />
turmål. Det anses som viktig å opprettholde en<br />
forbin<strong>del</strong>se mellom Sukkevannsmarka og Kvåsemarka.<br />
Et tredje viktig markaområde er heiene mellom<br />
Dyreparken og Tveit (Vesvann/Hamrevann). Ettersom<br />
de fleste stier er gjengrodd og fremkommeligheten<br />
er dårlig, er største<strong>del</strong>en <strong>av</strong> området i dag lite brukt.<br />
Unntaket er et mindre areal i den vestvendte åssiden<br />
nord for Moneheia, hvor det er et godt utviklet stinett.<br />
Anleggsveien som fører inn til vannverket ved Vesvann<br />
blir brukt som turvei. Naturkvalitetene ved Hamrevann<br />
og Vesvann er flotte. Med tilrettelegging kan området<br />
bli et populært friluftsområde for befolkningen på<br />
østsiden <strong>av</strong> Kristiansand. For befolkningen i den nye<br />
by<strong>del</strong>en Lauvåsen vil området være et viktig marka- og<br />
nærturområde.<br />
Sulfidholdige bergarter<br />
Mellom Kristiansand og Lillesand finnes store forekomster<br />
<strong>av</strong> sulfidholdige bergarter. Dette er bergarter<br />
som fører til forsuring <strong>av</strong> vann og vassdrag dersom<br />
det sprenges i dem. Avbøtende tiltak kan være svært<br />
kostbare og i noen tilfeller likevel ikke nok til å forhindre<br />
omfattende fiskedød. Det er bare de aller vestligste<br />
arealene i Randesund og Tveit som ikke berøres <strong>av</strong><br />
slike soner.<br />
Bokvalitet<br />
Bokvaliteten i området vurderes som bra.<br />
Områder til videre analyse<br />
På grunn <strong>av</strong> til tider svært kupert terreng har det vært<br />
utfordrene å finne frem til arealer som kan bygges<br />
ut på en rasjonell måte og fremstå som en helhetlig<br />
by<strong>del</strong>. At et område har potensial til å utgjøre en ny<br />
by<strong>del</strong> på minst 10.000 innbyggere har vært en premiss<br />
for å bli plukket ut til videre analyse som en ny by<strong>del</strong>.<br />
Følgende områder er plukket ut som potensielle<br />
nye by<strong>del</strong>er på østsiden <strong>av</strong> Kristiansand: Frikstad,<br />
Ørnefjell, Kvåse, Vallesverd og Hamrevann.<br />
Følgende områder er plukket ut som potensielle<br />
næringsarealer: Strømsheia, Timenes, Timenes nord,<br />
og Sørlandsparken nord.<br />
En nærmere vurdering <strong>av</strong> de enkelte områdene er å<br />
lese i konsekvensutredning <strong>del</strong> 2.<br />
Biologisk mangfold<br />
De viktigste områdene for biologisk mangfold er i<br />
stor grad knyttet til vassdragene Drangsvann, Ån<strong>av</strong>assdraget<br />
(som er vernet) og Hamrevann. For øvrig<br />
finnes viktige forekomster <strong>av</strong> utrydningstruede planter<br />
og fuglearter spredt utover de kystnære <strong>del</strong>ene <strong>av</strong><br />
Høvåg og Randesund. Det arbeides med verneplan for<br />
e<strong>del</strong>løvskogen øst for Timenes.<br />
59
Kjellandsheia i Søgne.<br />
Flørneshalvøya i Lillesand.<br />
4 Lokale akser og akser som bør<br />
<strong>av</strong>klares<br />
Største<strong>del</strong>en <strong>av</strong> arealene beskrevet som lokale akser<br />
og akser som bør <strong>av</strong>klares fra diskusjonsnotat datert<br />
28.10.2008, er allerede vurdert som en <strong>del</strong> <strong>av</strong> senterområder<br />
eller korridorer. Flere <strong>av</strong> aksene som ikke<br />
allerede er analysert er små, og inneholder bare ett potensielt<br />
utbyggingsområde. Områdene i disse aksene<br />
tas direkte med som potensielle utbyggingsområder.<br />
Avgrensningen <strong>av</strong> disse områdene er gjort basert på<br />
foreløpige planer og vurderinger i kommunene.<br />
Områdene er:<br />
• Flørnes (Lillesand - Flørnes)<br />
• Kalvell (Kalvell - Lillesand vest)<br />
• Kjellandsheia (Tangvall - Kjellandsheia - Ausvika)<br />
• Vedderheia Nord (Tangvall - Lunde - Vedderheia)<br />
Kaldvell i Lillesand.<br />
Øvrige akser og korridorer som vurderes i dette kapittelet<br />
er:<br />
• Kjevik-Birkeland (Ytterdalen)<br />
• Mosby-Skarpengland<br />
• Ålefjær ring<br />
Vedderheia Nord i Søgne.<br />
61
4.1 Kjevik-Birkeland (Ytterdalen)<br />
Analyseområde<br />
Området strekker seg langs rv 41 fra Ryen i Kristiansand<br />
kommune til Flakksvann sør for Birkeland.<br />
Grensen for analyseområdet er satt til 1 km på hver<br />
side <strong>av</strong> riksveien. Tovdalselva, som er en <strong>av</strong> de større<br />
lakseelvene på Sørlandet, renner gjennom dalføret.<br />
Det er store løsmasse<strong>av</strong>setninger på strekningen, og<br />
flere masseuttak i aktivitet. Sammen med områdene i<br />
Søgne og Songdalen er det er i denne aksen vi finner<br />
de største jordbruksarealene <strong>av</strong> høy kvalitet i Kristiansandsregionen.<br />
I tillegg til husdyr produseres det<br />
korn, frukt, grønnsaker og bær.<br />
Tettsteder i aksen er Tveit og Drangsholt. Parkettfabrikken<br />
Boen Bruk med ca. 50 ansatte ligger rett ved<br />
Boenfossen. Ve skole ligger helt i sør. Kirkesteder er<br />
Birkenes og Tveit.<br />
Korridoren fra Kjevik til Birkeland.<br />
Plansituasjon<br />
LNF-formål er dominerende i korridoren. I Kristiansand<br />
kommune vises viktige landbruksområder<br />
som LNF-F. Eksisterende bebyggelse er markert ved<br />
Boen, Tveit og Ryen. I Birkenes er det vist et lite boligområde<br />
ved Mjølemoen (rett N for Drangsholt), og<br />
et nytt boligområde for ca. 60 tomter er ferdig regulert<br />
litt lenger nord ved Grødum. Øvrig bebyggelse er<br />
spredt i LNF-områdene. Relativt store arealer i øvre <strong>del</strong><br />
er vist som eksisterende eller fremtidig masseuttak.<br />
Rugslandsbanen er et ferdig regulert motorsportanlegg<br />
i Birkenes. På Birkenessida er det markert byggeog<br />
<strong>del</strong>eforbud langs Tovdalselva.<br />
Jordbruksområder<br />
Jordbruksarealene utgjør en bety<strong>del</strong>ig <strong>del</strong> <strong>av</strong> arealene<br />
langs aksen. De er <strong>av</strong> høy kvalitet og ligger i et belte<br />
på begge sider <strong>av</strong> Tovdalselva. Bredden på dette beltet<br />
varierer mye og henger sammen med topografien.<br />
Topografi og flom.<br />
Kulturminner og landskap<br />
Det er store områder med bety<strong>del</strong>ige kulturlandskapskvaliteter<br />
utover dalen. Potensialet for fredede kulturminner<br />
er hovedsakelig knyttet til jordbruksområdene.<br />
Det er også her kulturlandskapsverdiene er størst.<br />
Vassdraget har vært brukt til tømmerfløting siden<br />
15-1600 tallet. Området ved Flakksvann har mange<br />
kulturminner fra denne tida. Sidebekker har dannet<br />
grunnlag for flere sagbruk og bekkekverner. Rester <strong>av</strong><br />
slike finnes mange steder. I områdene sør for Birkeland<br />
er det spor etter flere gamle ferdselsårer. ”Postvegen”<br />
(fra 1647) og Vestlandske Hovedveg kommer<br />
ned fra øst ved Birkenes kirke og fortsetter stort sett i<br />
samme trasé til Drangsholt. ”Kongevegen” (fra 1648)<br />
følger stort sett samme trasé, men gikk om Birkeland.<br />
På østsida <strong>av</strong> elva ved Knarrestad (sør for Boen) ligger<br />
Tveit Bygdemuseum.<br />
Høyder.<br />
63
Friluftsliv<br />
Nordsida <strong>av</strong> Flakksvann og områdene mellom Tveide<br />
og Birkenes kirke har betydning for friluftsliv.Nærmest<br />
Kristiansand, nord for Vesvann og Krogevann er det<br />
registrert tilsvarende interesser.<br />
Ellers er det store friluftsinteresser knyttet til Tovdalselva,<br />
både i selve elva og langs breddene.<br />
Biologisk mangfold<br />
Det er gjort en rekke registreringer <strong>av</strong> viktige naturtyper<br />
<strong>av</strong> både lokal og regional verdi. I og langs<br />
elvebredden finnes f.eks. dammer, mudderbanker og<br />
grusøyrer og sumpskog. I tilknytning til sidebekkene er<br />
det bekkedaler med rik e<strong>del</strong>lauvskog/hagemark.<br />
Analyseområde.<br />
Konfliktkart<br />
Områder som indikerer konflikt knytter seg for en stor<br />
<strong>del</strong> til jordbruksarealer med tilhørende kulturminner<br />
og kulturandskap. I noen tilfeller er det overlapp med<br />
biologisk mangfold i tillegg. Det samme gjelder de<br />
markerte friluftsområdene.<br />
Utbyggingspotensiale/områder til videre analyse<br />
Store <strong>del</strong>er <strong>av</strong> analyseområdet regnes som lite aktuelle<br />
for videre vurdering på grunn <strong>av</strong> topografi. De flate<br />
arealene ned mot elva er i all hovedsak i bruk til jordbruksformål.<br />
Det foreslås ingen områder til videre analyse. Solsletta<br />
på Tveit kan egne seg for noe fortetting. Detaljer i<br />
<strong>av</strong>grensning må løses i Kristiansand kommunes kommuneplan.<br />
Plansituasjon.<br />
Jordbruk.<br />
64
Konfliktkart.<br />
Friluftsliv.<br />
Områder til videre analyse.<br />
Kulturminner og landskap.<br />
Biologisk mangfold.<br />
65
4.2 Ålefjær ring<br />
Analyseområdet.<br />
Analyseområdet går fra Vollevannet ved E18 til Kjevik<br />
via Justvik. Mulighetene for å knytte sammen potensielle<br />
utbyggingsområder på østsiden og vestsiden<br />
<strong>av</strong> Ålefjærfjorden er vurdert, samt mulighetene for en<br />
bussmetro-ring på bro over fjorden.<br />
Plansituasjon.<br />
I aksen finnes to utbygde boligområder, dvs Fagerholt<br />
og Justvik, samt et planlagt område på Justneshalvøya,<br />
som i skrivende stund er under utbygging. Nord for<br />
Justvik, (dvs på Føreid) er det markert LNF- område<br />
med særlig høy verdi for friluftsliv.<br />
Jordbruk.<br />
På Justnes er det jordbruksjord <strong>av</strong> kategori A (svært<br />
bra), og på Føreid er det jordbruksjord kategori B<br />
(bra). Jordbruk er ikke dominerende i aksen og det er<br />
fullt mulig å bygge ut arealer uten å bygge ned jordbruksjord,<br />
men det er paradoksalt nok jordbruksarealene<br />
som bør prioriteres for utbygging dersom man<br />
skal støtte opp om en kollektivtrasè i aksen.<br />
Mulige frentidige veitraseer i et scenario med utbygging nord for<br />
Kjevik og Justvik, inkl. ny vei mot Vennesla.<br />
Kulturområder og kulturlandskap.<br />
Jordbrukslandskapet på Justnes er registrert som et<br />
svært viktig kulturlandskap.<br />
Borgeheia på østsiden <strong>av</strong> fjorden har n<strong>av</strong>n etter bygdeborgen<br />
som ligger oppe på heia. Området er ikke<br />
undersøkt for kulturminner, men etter fylkeskonservators<br />
vurdering gjør borgen alene at konfliktpotensialet<br />
på Borgeheia vurderes som stort/meget stort.<br />
Friluftsliv.<br />
I den regionale kartleggingen <strong>av</strong> friluftsliv er arealene<br />
vest for Ålefjærveien registrert som svært viktige<br />
(høyeste verdi). Føreid forøvrig, samt Borgeheia og<br />
Kjevikheia på østsiden <strong>av</strong> fjorden, er registrert som<br />
viktige friluftsområder (Dvs nest høyeste kategori). På<br />
Kjevikheia er det et omfattende stisystem. En merket<br />
turløype knytter området sammen med den høyereliggende<br />
Borgeheia som er preget <strong>av</strong> glissen furuskog,<br />
svaberg, åpne myrer og utsiktspunkter. Bruken<br />
<strong>av</strong> friluftsområdene på heiene rundt Ålefjærfjorden<br />
vurderes som liten sammenliknet med andre områder<br />
i Kristiansand.<br />
Analyseområde Ålefjær ring<br />
Biologisk mangfold.<br />
De utrydningstruede fugleartene nattr<strong>av</strong>n og sørlig<br />
gulerle er registrert i området. I fjellsidene mot<br />
Ålefjærfjorden og i randsonen rundt Borgeheia hekker<br />
utrydningstruede rovfugler. Ålegress i Ålefjærfjorden er<br />
svært viktig som gyteområde for torsk.<br />
Bokvalitet.<br />
Bokvaliteten i området vurderes som bra.<br />
Topografi<br />
67
Biologisk mangfold. (Naturtyper)<br />
Bro over Ålefjærfjorden.<br />
Kristiansand kommune har gjennomført en egen<br />
utredning <strong>av</strong> broforbin<strong>del</strong>se over Ålefjærfjorden. Bro<br />
over Ålefjærfjorden er vurdert hvor fjorden er på det<br />
smaleste, dvs 250 meter. Selve brospennet må være<br />
på 350 meter pga. ankerfester på begge sider. Dette<br />
tilsvarer Varoddbroa. Det er forutsatt at broa legges<br />
i høyde 40 - 60 moh. Dvs høyt nok til at kystverkets<br />
kr<strong>av</strong> om seilingshøyde ivaretas og l<strong>av</strong>t nok til at ikke<br />
høydegrensene i forhold til flytrafikken overskrides. På<br />
begge sider <strong>av</strong> fjorden må det bygges tilførselsveier.<br />
Kostnadene for bro inklusive tilførselsveier er beregnet<br />
til en halv milliard.<br />
Det er store høydeforskjeller på østsiden og vestsiden<br />
<strong>av</strong> fjorden. Kråketjønnheia på vestsiden er 60-120<br />
moh, mens Borgeheia på østsiden er 100-175 moh.<br />
En bro i høyde 40 - 60 moh. vil ikke kunne lande på<br />
Borgeheia, men den må enten gå i tunnel under heia,<br />
eller lande i skråningen ned mot Kjevikheia. Det siste<br />
alternativet er lagt til grunn i utredningen. Dersom<br />
veien skal kunne fungere som en attraktiv vei til Kjevik<br />
uten for lang kjøretid må tilførselsveien på vestsiden<br />
<strong>av</strong> fjorden gå i tunnel gjennom Kråketjønnheia.<br />
Kollektivbetjening.<br />
Mulighetene for å kollektivbetjene potensielle utbyggingsområder<br />
i aksen er vurdert. Den beste løsningen<br />
vil være å betjene områdene med to bussruter. På<br />
vestsiden <strong>av</strong> fjorden anbefales bussruten til Justvik<br />
forlenget til Føreid og Kostøl, mens på østsiden <strong>av</strong><br />
fjorden anbefales Kjevikheia og Borgeheia betjent<br />
med en bussrute via Rona og Kjevik. En bussrute som<br />
følger ringveien på bro over Ålefjærfjorden vil ha liten<br />
nytte ettersom de potensielle utbyggingsområdene vil<br />
bli liggende som <strong>av</strong>stikkere fra denne. Terrenget rundt<br />
Ålefjærfjorden er for kupert til at aktuelle utbyggingsområder<br />
lar seg betjene med en ringrute.<br />
Jordbruksområder<br />
Klimautslipp.<br />
Egne CO2 beregninger er gjort for Ålefjær ring med<br />
boliger på Føreid-Kostøl og arbeidsplasser på Borgeheia,<br />
med forutsetning om bro over Ålefjærfjorden<br />
og buss tre ganger i timen. Beregningene viser at<br />
utslippene med en slik arealstrategi vil øke med 67%<br />
sammenliknet med om arbeidsplassene lokaliseres i<br />
Kvadraturen og boligene på Hamrevann.<br />
Finansiering.<br />
Utredningen <strong>av</strong> bro over Ålefjærfjorden konkluderer<br />
med at plasskrevende næring på Borgeheia og 2.000<br />
boliger på Føreid-Kostøl ikke vil gi økonomi til å finansiere<br />
en broforbin<strong>del</strong>se med tilførselseveier. Dersom<br />
utnyttelsesgraden øker til et nivå slik at trafikken blir<br />
stor nok til forsvare en broløsningen, vil det bli behov<br />
for ny firefeltsvei fra Justvik til E18.<br />
Kulturminner og kulturlandskap<br />
68
Områder til videre analyse.<br />
Områdene Føreid, Kostøl, Biskopsåsen og Borgeheia<br />
tas med i videre analyser. Kjevikheia, som er l<strong>av</strong>ere enn<br />
Borgeheia og ligger bedre til i forhold til en eventuell<br />
veitrasè over Ålefjærfjorden eies og brukes som øvingsområde<br />
<strong>av</strong> forsvaret, og vurderes derfor som uaktuell<br />
for utbygging. Kjevikheia er derfor ikke tatt med i det<br />
videre analysearbeidet.<br />
Områder til videre analyse<br />
Konfliktkart<br />
69<br />
Restriksjonsområde på arealbruk rundt Kjevik flyplass. Kilde: Avinor
4.3 Mosby – Skarpengland<br />
Analyseområde<br />
Det er tatt utgangspunkt i aksen langs RV 9 fra Mosby<br />
til Skarpengland. Langs aksen er det tegnet inn området<br />
med et ett kilometers felt på hver side <strong>av</strong> veien.<br />
Plansituasjon<br />
Det meste <strong>av</strong> arealet er utlagt som LNF-område. Eksisterende<br />
bebyggelse i Kristiansand ligger i hovedsak<br />
vest for veien. Det er regulerte boligområder i området<br />
Mosby- Høyetun. I kommuneplanen er det <strong>av</strong>satt et<br />
område for framtidig boligbygging sør for Høietun.<br />
I Vennesla er det spredt bosetting ,men med konsentrasjon<br />
i nyere boligområde på Slettebrotan og Homstean.<br />
I tillegg er det gitt klarsignal for en fremtidig<br />
utvi<strong>del</strong>se <strong>av</strong> disse områdene.<br />
I området rundt Skarpengland er det også utbygd i<br />
regulerte boligområder.<br />
Korridoren Mosby - Skarpengland.<br />
Jordbruksarealer<br />
Innenfor aksen er det jordbruksareal <strong>av</strong> høy kvalitet.<br />
En stor utbygging i disse områdene vil komme i konflikt<br />
med jordvernet.<br />
Kulturlandskap<br />
Innenfor aksen er det viktige kulturlandskapsområder<br />
på Homstean og Skuland. Vest for Rv9 ved Homstean<br />
er det stort potensial for å finne kulturminner.<br />
Friluftsliv<br />
På heia mellom Stølen og Drivenesveien er det viktige<br />
friluftslivområder. Området er mye benyttet til tur og<br />
rekreasjon, ikke minst vinterstid. Det er flere sammenhengende<br />
løypetraseer på stier og skogsveier.<br />
Hovedturløypa fra Kristiansand har sitt endepunkt på<br />
Stemmen ved Rv9. Det er viktig med en forbin<strong>del</strong>se<br />
herfra mot områdene på Drivenesheia.<br />
Biologisk mangfold<br />
Det er få registreringer <strong>av</strong> biologisk mangfold i korridore.<br />
Korridoren Mosby - Skarpengland, topografi.<br />
Konfliktkart<br />
Konfliktkartet viser at konfliktene i korridoren i hovedsak<br />
er knyttet opp mot kulturlandskapet. Høyere<br />
konfliktnivå vises nord for Støleheia.<br />
Utbyggingspotensial<br />
Det kan være potensiale for utbygging langs dette<br />
strekket. Et område ved Homstean tas med som analyseområde<br />
til konsekvensutredningens andre <strong>del</strong>. Det<br />
gjør også et område rundt Støleheia, som utredes som<br />
et større regionalt næringsområde.<br />
Analyseområde.<br />
71
Jordbruk.<br />
Kulturminner og kulturlandskap.<br />
Friluftsliv.<br />
72
Områder for videre analyse.<br />
Biologisk mangfold<br />
Plansituasjon.<br />
Konfliktkart<br />
73
4.4 Kjevik -Vennesla<br />
Analyseområdet<br />
Ved å ta utgangspunkt i rv 453, som slynger seg mellom<br />
vann og bratte stup er det bare små arealer som<br />
er tilgjenglig for utbygging. Noen ny by<strong>del</strong> eller store<br />
næringsarealer er det ikke mulig å lokalisere langs dagens<br />
vei. For å finne store utbyggingsarealer må man<br />
opp på de omkringliggende heiene.<br />
Plansituasjon<br />
Mesteparten <strong>av</strong> arealene i aksen er LNF(landbruknatur<br />
og friluft)- område. Nord for Bjåvann er det<br />
golfbane og ved Farvannet er det skytebane.<br />
Jordbruk<br />
På Ryen finnes det jordbruksarealer <strong>av</strong> ypperste kvalitet.<br />
Utover dette er det lite jordbruk i aksen.<br />
Kulturområder og kulturlandskap<br />
På Borgeheia er det en bygdeborg. Potensialet for å<br />
finne flere kulturminner her vurderes som stort. Spor<br />
etter en gammel taubane for frakt <strong>av</strong> tømmer mellom<br />
Hunsfoss og Ålefjær finnes på strekningen. På Ålefjær<br />
er det kulturlandskap.<br />
Friluftsliv<br />
På Kjevikheia er det et omfattende stisystem. En<br />
merket turløype knytter området sammen med den<br />
høyereliggende Borgeheia som er preget <strong>av</strong> glissen furuskog,<br />
svaberg, åpne myrer og utsiktspunkter. Sør for<br />
Lomtjønn er det et svært viktig friluftsområde. Rundt<br />
Skjedvannet er det tursti.<br />
Biologisk mangfold<br />
I randsonen rundt Borgeheia hekker utrydningstruede<br />
rovfugler. Ålegress i Ålefjærfjorden er svært viktig som<br />
gyteområde for torsk.<br />
Bokvalitet<br />
Bokvaliteten langs riksvei 453 vurderes stort sett som<br />
dårlig, pga lite sol og mye trafikk. Unntaket er på Ålefjær<br />
hvor lanskapet åpner seg og man får inn sol. På<br />
heiene rundt er solforholdene bedre og utsikten god.<br />
Områder til videre analyse<br />
Områdene Borgeheia og Biskopåsen tas med i videre<br />
analyser. Kjevikheia som er l<strong>av</strong>ere enn Borgeheia og<br />
ligger bedre til i eies <strong>av</strong> forsvaret og vurderes derfor<br />
som uaktuell for utbygging. Kjevikheia er derfor ikke<br />
tatt med i det videre analysearbeidet (se også kap. 4.2)<br />
Analyseområde langs eksisterende vei (grønn) og ny eventuell ny vei (rød)<br />
Kartet viser terrengformasjoner, jo rødere, jo brattere.<br />
Plansituasjon.<br />
75
Friluftsliv<br />
Kulturminner og kulturlandskap<br />
Konfliktkart<br />
Biologisk mangfold<br />
Jordbruk<br />
Områder til videre analyse.<br />
77
5 Konklusjon<br />
Over vises områdene som skal analyseres videre i<br />
konsekvensutredningens <strong>del</strong> 2. I <strong>del</strong> 2 vil arealene bli<br />
vurdert og analysert mer i detalj, men allikevel på et<br />
overordnet nivå.<br />
Det er 44 områder som er valgt ut til videre analyse.<br />
Den samlede størrelsen på disse områdene er ca. 58<br />
km 2 , og er svært langt fra det arealbehovet regionen<br />
har på lang sikt. Regionen har altså rikelig med arealer<br />
til utbygging. Utfordringen er å bygge ut de riktige<br />
områdene, og det er det konsekvensutredningens <strong>del</strong><br />
2 vil analysere og foreslå løsninger for.<br />
78