Radiografi Sensorveiledning BRA201 Radiografisk bildefremstilling ...

AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG
EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE
Utdanning
Kull
: Radiograf
: R09
Emnekode/-navn/-namn : BRA201 - Radiografisk bildefremstilling og behandling –
teknologiske aspekter
Eksamensform
: Skriftlig eksamen
Eksamensdato : 3.2.2011
Eksamenstid
: 4 timer
Antall sider/kor mange sider: 5 (inkludert denne)
Tillatte hjelpemidler/
tillate hjelpemiddel
: ingen
Fagansvarlig/fagansvarleg : Sundaran Kada
Merknader
: alle oppgaver skal besvares

Oppgaver
Bokmål
Fasitene finnes i tekst bok MRI in Practice 3r ed. Westbrook et al.2005
1. Forklar begrepet presisjon.
Side 8.
2. Forklar med figur T1 og T2 relaksasjonstid.
Side 16-17
3. Nevn hovedkomponentene ved en MRI maskin.
Kap. 9, side 301
4. Hva er gradient spoler og hvilke funksjon har disse?
Side 48-49
5. Nevn parametre som påvirker valg av snitt-tykkelse i MR.
Side 67-68
6. Forklar ”K-space”.
Side 81-83
7. Nevn og forklar prinsippene ved pulssekvenser som benyttes ved MR. Hvilke fordeler
og ulemper har disse?
Kap 5
8. Definer repetisjonstid (TR) og ekkotid (TE).
Kap 5
9. Forklar kjemisk artefakter ved en MR- undersøkelse og forklar årsakene til at de
oppstår.
Kap. 7, side 246-
Oppgaver 10- 15

Fasittene finnes i Textbok- Compted tomography , 2nd ed. av Seeram E.
10. Forklar CT-tall (skriv formel og forklar hva de står for).
Side 66.
11. Forklar begrepet partielle volum effekt. Hvordan kan du som radiograf unngå det?
Side 192
12. Definer pitch. Hvordan påvirker den stråledose og bildekvalitet?
Side 222
13. Nevn forskjellen mellom ’single slice CT’ og ’multi slice CT’ og beskriv
fordeler/ulemper ved disse.
Kap. 13og 14
14. Hva er spiral CT? Hvilke fordeler har denne i forhold til vanlig CT?
Kap. 13
15. Nevn ulike typer detektorer som benyttes ved CT og fordeler og ulemper ved disse.
Side 88-90
16. Gjør rede for oppbygging og virkemåte til syklotronen som benyttes til produksjon av
radiofarmaka til PET – undersøkelser.
Momenter:
Partikkelakselerator som akselererer ladde partikler v.h.a. magnetfelt og
vekselspenninger
Partiklene beveger seg i sirkulær bane, der radius øker med økende
bevegelsesenergi
Partiklene sendes mot ”target” (målkjerner) og kjernereaksjoner mellom
partiklene og ”target” danner radioaktive isotoper

17. 99mTc er en godt egnet radionuklide for nukleærmedisinsk bildetaking. Begrunn.
Momenter:
Ren gammaemisjon
Strålingsenergi 140 keV egnet m.h.p. stråledose og at det er enkelt å måle
Kort halveringstid, ca 6 timer
+ forklaring
18. Hvilke parametre påvirker kontrasten i et gjennomlysningsbilde?
Gjennomlysnings-kV.
Det digitale vinduets øvre og nedre grense (Windowing).
Innstillingene på monitor.
19. Hvilke fordeler har en flat-detektor sammenlignet med en billedforsterker?

Den er fysisk mindre, så når den befinner seg under bordet, kan en senke bordet mer, og
det blir lettere for pasienten å komme seg oppå bordet.
-Når en zoomer, blir ikke dosen høyere, som tilfellet er ved billedforsterkeren.
‐Signalet blir digitalisert tidligere i gjennomlysnings‐kjeden, og dermed upåvirkelig for
støy tidligere
20. Hva er hovedforskjellene på et røntgenrør som er beregnet på DSA, sammenlignet
med et som er beregnet på skjelett-fotografering?
Varmekapasiteten er høyere: Vi har vannavkjøling. Anoden er tykkere.
21. Hvordan benyttes’heel effect’ved mammografi-undersøkelser?
Brystveggen, den tykkeste delen, mot katodesiden der stråleintensiteten er høyest.
Mamillen, den tynneste delen, mot anodesiden der stråleintensiteten er lavest. Heel –
effekten benyttes således til å oppnå en jevnere intensitet av transmittert stråling
Se følgende illustrasjon med forklaring:
22. Hvilke verdier på rørspenningen [kV]er vanlig å bruke i mammografi? Begrunn.
Det benyttes lavere spenning enn for konvensjonell røntgen (25 –35 kV) slik at man
kan visualisere kontraster mellom bløtvev med omtrent samme atomnummer (og
tetthet). Forskjell i absorpsjon mellom kjertelvev og fettvev øker med avtagende
spenning, samtidig er det en grense for hvor lav spenning man kan ha for å få dannet
et bilde; fotoner med energier lavere enn ca 15 keV med stor sannsynlighet bli
absorbert i brystet. Disse to momentene sammen gir at det nevnte område for
spenning er det som er best egnet.

Utfyllende forklaring illustreres slik: