Trykte vedlegg

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Planutvalget
Dato: 06.10.2009
Tidspunkt: 10:00
Herredshuset, Møtesalen, 2. etg.
Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Planutvalget, Kirsti Simonsen,
telefon 75 55 52 02, e-post: kirsti.simonsen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan
innkalles med rimelig varsel.
Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.
Dagsorden:
Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 15.09.2009.
Side 1

Saksliste:
Saksnr
Innhold
PS 09/121 Sluttbehandling av reguleringsplan for Skiviklia 36-38
PS 09/122
Sluttbehandling - reguleringsplan for Nordgårdåsen boligfelt
PS 09/123
Forslag til reguleringsplan for Grensen, Bodø kommune
PS 09/124 Forslag til reguleringsendring for John Giævers vei 9/Regine Normanns vei 82
PS 09/125
Forslag til reguleringsplan for Løvås boligfelt, Bertnes. plan R2522
PS 09/126 Sluttbehandling av reguleringsendring for del av Løding Vestre - Ørntuva 16
PS 09/127 Forslag til reguleringsplan for Plysjbyen formål bevaring. Plan nr. P. 1026.
PS 09/128
PS 09/129
PS 09/130
Reguleringsplan for stamnettsterminal Bodø, godkjenning av planprogram
Utvidelse av avlastningssenteret på Stormyra
Klage fra Svein Bjørgum på vedtak reguleringsplan Rv.80 Sandvika-Sagelva.
Parsell Sagelva i Bodø kommune.
PS 09/131 Klage på byggestopp - Parkveien 61
PS 09/132
PS 09/133
Tiltak - søknad om oppføring av tilbygg på eiendom gnr. 39 bnr. 860 i Alstadenga
5
Klage på avslag - dekning av saksomkostninger og kostnader for påbegynt
byggearbeid på garasje i Sørstrupen 4, Dag-Knut Simonsen
Bodø, 23. september 2009
Eirik Sivertsen (sign.)
leder
Kirsti Simonsen
sekretær
Side 2

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
20.08.2009 45718/2009 2007/5731 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/43 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009
09/121 Planutvalget 06.10.2009
Bystyret 22.10.2009
Sluttbehandling av reguleringsplan for Skiviklia 36-38
Sammendrag
Saken gjelder sluttbehandling av reguleringsforslag for Skiviklia 36-38, som legger til rette for
boligfortetting med 6 leiligheter fordelt på 3 bygninger. Byplankontorets anbefaling er å vedta
planen.
Saksopplysninger
Planlegger er Romerike Arkitekter på vegne av Skiviklia Eiendom AS.
Planområdet, beliggende i Skivika 7 km nord for sentrum, utgjør 4,3 daa og består i hovedsak av
eksisterende enebolig (32/908), ubebygd parsell (32/781), del av kommunalt areal som vurderes
tilkjøpt samt friområde med tursti.
Oppstart av planarbeid er varslet ved annonse i Avisa Nordland 29.05.2008 og ved brev av
31.05.2008. Høringsperioden har vært 20.06.09 - 24.07.2009 og det har kommet inn 6 uttalelser
som er oppsummert og behandlet i eget dokument, se vedlegg 7. Planforslaget er ikke endret i
forhold til det som var ute til offentlig ettersyn, med unntak av i noen bestemmelser.
Området omfattes av reguleringsplan for Skiviklia av 18.08.1983, delfelt B11.
Planendringene innebærer innpassing av ny bebyggelse innenfor et dels bebygd, dels ubebygd areal.
Det ligger i dag en enebolig m/garasjebygg i planområdet. Boligen skal bestå innenfor
byggeområdet B1, mens eksisterende garasjebygg skal rives og oppføres som nybygg som vist i
plankartet.
Den nye bebyggelsen (B2) som etter flere omarbeidinger har fått et omfang på 3 bygninger med til
sammen 6 boliger, plasseres på et langsgående platå på kanten av den vestvendte skrenten. BYA %
settes til maks 45 % , som begrunnes ut i fra at området avsettes som fortettingsområde med
tomannsboliger. Felles lekearealer og parkering er avsatt som egne formål, slik at i byggeområdene
inngår bare bebyggelse.
Det etableres atkomst via en kort tunnelforbindelse gjennom ryggen fra Skiviklia-siden. Parkering
samles i et eget overdekket parkeringsareal, og det etableres et bilfritt område på boligenes
inngangsside. Dette arealet utformes som en felles gårdsplass for lek og opphold.
Side 3

Vurderinger
Den ubebygde Skiviklia 38 ligger vanskelig til når det gjelder atkomst og i forhold til utnyttelse
som eneboligtomt. Byplankontoret mener omsøkte prosjektet er godt egnet i dette område, da
bebyggelsen legges i skrenten og det flateste området nyttes som felles uteoppholdsarealer.
Prosjektet er betydelig redusert i omfang i forhold til tidligste utkast for å oppnå gode kvaliteter på
utearealer. Å skille biltrafikk og parkering fra arealer for lek og opphold har vært vesentlig. Selv om
kravet til nærlek i minstestørrelse ikke fullt ut løses på egen tomt, vurderer vi det som positivt at
inngangssonelek og nærlek er samlet og gir varierte soner for lek med bl.a sandkasselek og
akebakke. Atkomst til tursti er også et positivt element.
Det er redegjort for flere lekeområder utenfor planområdet innen 150 m avstand.
Atkomst via tunnel får skille mellom bil- og gangtrafikk.
Parkeringskravet settes til 1,5 plass per bolig for bil og 2 for sykkel som i gjeldende vedtekt.
Utomhusplanen tar høyde for 2 plasser per bolig og alt legges under et dekke som også vil få
funksjon som takterrasse for enebolig.
Vedrørende energiforsyning og krav til vannbåren varme forutsettes bestemmelse i
kommuneplanens arealdel 2009 og teknisk forskrift lagt til grunn.
Øst for eiendommen ligger en ubebygd parsell (bnr 164) og det er viktig at denne fortsatt kan
utvikles som boligtomt. I reguleringsplanen fra 1982 forutsettes at ny bebyggelse plasseres i eller
inntil 1 m fra nabogrense, og det konstateres at plassering i østre tomtegrense for bnr 164 ikke er
vanskeliggjort. I byggesaken må det påses at terrengbehandling ut mot naboeiendommer skjer på en
hensynsfull måte.
Konklusjon og anbefaling
Reguleringsforslaget danner et godt planmessig grunnlag for utbygging av området og
byplankontoret tilrår vedtak av planen.
Forslag til innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 1985, § 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for
Skiviklia 36-38 med plankart datert 17.06.2009 og bestemmelser 20.08.2009.
Jørn Roar Moe
Byplansjef
Saksbehandler: Lill Margrete Hildonen
Svein Blix
rådmann
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Side 4

Trykte vedlegg:
1. Oppsummering og behandling av innkomne uttalelser
2. Ortofoto over området
3. Plankart datert 17.06.2009 1:500/A3
4. Illustrasjonsplan
5. Snittegning
6. Planbestemmelser datert 20.08.2009
7. Planbeskrivelse
8. Utsnitt av gjeldende reguleringsplan for Skivika 1982
Utrykte vedlegg:
Kopi av alle uttalelser
Plott av gjeldende plan Skiviklia 18.08.1983
Bestemmelser til gjeldende plan
Side 5

07/5731
Oppsummering av høringsuttalelser reguleringsplan for Skiviklia 36-38
1. Fylkesmannen i Nordland 24.08.2009
Opplyser på mail 24.08.2009 at de ikke har merknader og at høringsbrev vil bli ettersendt.
2. Nordland Fylkeskommune 09.07.2009
Ber kommunen påse at bestemmelse som sikrer tilgjengelighet for alle blir tatt inn i
bestemmelser. Uttaler seg positivt til fortetting i området såfremt god kvalitet oppnås.
Kulturminnefaglig uttales at foreslått arealdisponering ikke er i konflikt med kjente
verneverdig kulturminner, men viser til den generelle aktsomhets- og meldeplikt i
kulturminneloven § 8.
Byplankontoret: Tas til etterretning.
3. Statens Vegvesen 25.06.2009
Har ingen merknader til reguleringsplanen.
4. Kommunalteknisk kontor 08.07.2009
Foreslår tillegg i fellesbestemmelse § 3 om at kommunalteknisk kontor skal godkjenne
tekniske planer for utomhus samt for vann, avløp og renovasjon før igangsettingstillatelse
kan gis.
Det spørres om tunnelen er dimensjonert og utformet slik at brannbil kan komme fram til
boligene.
Byplankontoret: Forslag til tillegg i § 3 tas til etterretning. Dimensjonering i bredde og
høyde ivaretar atkomst for brannbil.
5. Sametinget 24.07.2009
Opplyser at de ikke kjenner til registrerte automatisk fredede kulturminner i området men
viser til generelle aktsomhets- og varslingsplikt som forutsettes formidlet til de som
utfører arbeidet i marken.
Byplankontoret: Tas til etterretning.
Side 6

6. Helsemyndigheten 31.07.2009/Helse og miljøtilsyn Salten IKS 26.06.2009
Viser til retningslinjer for behandling av støy i arealsaker og ber om at grenseverdier ikke
overskrides. Spesielt pekes det på støy og støvplager i anleggstiden med krav til tiltak. Det
bes om krav til radonsperre ved oppføring av nye bygg.
Byplankontoret: Tas til etterretning.
7. Hjemmelshaver til nabotomt, gnr 32 bnr 164, Odd Lillegaard 07.07.2009
1. Protesterer på at ny boligbebyggelse plasseres i nabogrense og krever 4 m avstand.
2. Savner dokumentasjon på garasjeanlegges plassering i forhold til eksisterende terreng,
og protesterer på avstanden dersom anlegget blir liggende som en vegg mot hans
eiendom.
3. Mener at ”felles parkeringsplass” skal medregnes i BYA i den grad de stikker 0,5 m
over planert terrengnivå.
4. Påpeker at snittegning viser 1 etasjes bygning i motsetning til
reguleringsbestemmelsens tillatte 2 etasjer.
5. Byggelinje for eksisterende bolig i felt B1 kan medføre at ny bebyggelse kommer
nærmere enn 4 m.
6. Viser til bestemmelse om parkering der det snakkes om bileilighet og spør om det
oppføres flere leiligheter enn beskrevet.
Byplankontoret:
1. I gjeldende reguleringsplan skal bebyggelse plasseres 0-1 m fra nabogrense. Bnr 164
har tilsvarende mulighet for plassering i nordøstre grense.
2. Parkeringsanleggets gulv ligger på cote 35 og tak (takterrassen) på kote 38, som vi
anser rimelig i forhold til eksisterende terrengnivå på cote 37-38. Det er viktig å
dokumentere bra terrengmessig behandling ut mot nabogrense og det stilles derfor
krav til terrengsnitt i byggesaken.
3. BYA% beregnes ut i fra arealet som er vist gult på reguleringsplankartet, dvs
reguleringsnivå over bakken. Det forutsettes at takterrassen ikke legges høyere enn
eksisterende terrenget her tilsier, dvs maks cote 38 med krav til hensynsfull
terrengbehandling ut mot nabogrense.
4. Snittegningenes hovedhensikt var å vise terrengforholda. Byggehøyde 2 etasjer er
ellers i henhold til reguleringsplan fra 1982.
5. Byggegrense i felt B1 er tatt inn da det ikke er ønskelig med bebyggelse over
parkeringskjeller eller tunnel. Maks BYA 35 % vil også sette ramme for ny bebyggelse.
For øvrig vises til pkt 1.
6. Eksisterende enebolig har mulighet for leilighet i sokkel. Forøvrig fremgår det i
bestemmelsens 5 a at det i hver av de tre nybygg kan oppføres 2 leiligheter.
Side 7

Oversiktskart ortofoto Skiviklia
Side 8

Side 9

Revideringer
planavgrensing
foreslått ny tomtegrense
C35
P
ny bolig
A
ny bolig
ny bolig / ny bolig
sperrebøyler
(kan fjernes)
P P P P P
1 2 3 4 5 6
C35
takterrasse C38
(tilhører eksist. bolig )
(p-plass C35)
P
P P P
P P P
1 2 3 4 5 6 7
eksist. bolig
B
C38
77,2 m 2
bilfritt uteoppholdsareal
ny garasje
32/925
inngangssone lek
sand
lek
46,0 m 2
over bygg
(Tunnel)
C39.7
C39
C35
C34
ny bolig
ny bolig
C40
over bygg
C35
Avfallsbeholdere
A
friområde
C30
32/25
C35
32/757
C35
305,3 m 2 584,1 m 2 C45
C40
C45
32/780
B
felles uteoppholdsareal
32/779
tursti
C47
32/25
32/757
32/676
felles uteoppholdsareal ca. 600m 2
Revidert tunnel og justering av skråning mot garasje E 05.06.09
Soneinndeling av uteareal. Avfallsplass og ekstra P-plass inntegnet. D 11.05.09
Endringer av bygg. Justert retning på tunell. C 03.10.08
Nye tomtegrense B 10.09.08
Revideringer av ute område og bygg
Skiviklia
C35
Illustrasjonsplan
ROMERIKE ARKITEKTER AS
Boks 166 2151 Årnes Tlf.: 63901355 Fax.: 63901797
H
G
F
A
Dato
Mål
Tegn.nr. 07-580-002-200
Kontr.:
03.06.08
Prosjekt
05.03.08
1:200
twt
07 - 580
Side 10

4 000
Revideringer
4 000
900
C+38
C+39
15 000
C+39.7
C+39
C+35
C+35
C+31
C+26
Tursti
C+46.5
C+39.7
C+39
H
5 000
G
F
C+35
E
D
C
B
A
Skiviklia
Terrengsnitt A-A og B-B
ROMERIKE ARKITEKTER AS
Boks 166 2151 Årnes Tlf.: 63901355 Fax.: 63901797
Dato
Mål
Tegn.nr.
Kontr.:
Prosjekt
03.06.09
1:200
580-212-200
gfk
07 - 580
Side 11

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR
SKIVIKLIA 36-38
Datert 20.08.2009
Dato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..
Vedtatt av bystyret i møte den
Under K. Sak nr.
…………………………………………………………………………………………
formannskapssekretær
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
§ 1 AVGRENSING
Disse reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor det området som er vist med
reguleringsgrense på tilhørende plankart.
§ 2 REGULERINGSFORMÅL
Området er regulert til følgende formål:
Byggeområdet for åpen småhusbebyggelse
B1
Byggeområdet for konsentrert boligbebyggelse B2
Offentlig trafikkområder
- veg VEG
- annen veggrunn AV
Friområder
- tursti TS
Fellesområder
- felles avkjørsel FA
- felles parkeringsplass FP
- felles gårdsplass, lekeareal FGL
- felles uteoppholdsareal FU
- felles miljøstasjon FM
Side 12

§ 3 FELLESBESTEMMELSER
a) Utomhusplan.
I forbindelse med byggesøknad for B2 skal det utarbeides utomhusplan (M=1:200)
som viser opparbeiding av gårdsplass m/lekearealer og uteoppholdsarealer. Planen
skal også vise sykkelparkering, samt utforming av sikringssonene rundt
tunnelåpningene.
Fasadetegninger skal vise eksisterende og planert terrengnivå også i forhold til
naboeiendommer.
b) Parkering.
De til enhver tid gjeldende parkeringsvedtekter gjelder for nye tiltak.
c) Tomteutnyttelse.
Tillatt tomteutnyttelse for byggeområdene skal beregnes som max. BYA i % av netto
areal innenfor formålet.
c) Etasjeantall.
Bygninger kan oppføres i 2 etasjer pluss sokkeletasje om denne innpasses i terrenget..
e) Vann, avløp og renovasjon.
Kommunaltekniske anlegg skal være godkjent av kommunen før ny bebyggelse tas i
bruk. Felles miljøstasjon for renovasjon skal etableres i området FM mellom
tunnelåpning og gateløp.
f) Radon
Bygninger skal prosjekteres og gjennomføres med radonforebyggende tiltak slik at
innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke
overstige 200 Bq/m 2 .
g) Støy
Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som
tilsvarer 30 LpA,eq,24h (db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom
bruk er for støykildene vei, jernbane, flyplass hhv 55, 58 og 52 L den . I soverom gjelder
dessuten maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07.
Retningslinje:
I utbyggingsområder som ligger i områder berørt av flere støykilder (som vegtrafikkog
flystøy) er det anbefalt en reduksjon av støygrensen med 3dB, jfr. veileder til T-
1442. I slike områder kreves det støyrapport på reguleringsplannivå som
dokumenterer at støykravene gitt i veileder til T-1442 er oppfylt
h) Tilgjengelighet for alle
Atkomst til boliger skal utformes slik at de sikrer tilgjengelighet for alle.
Side 13

i) Øvrige bestemmelser.
Bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan for Skiviklia (R3014), stadfestet 18.aug.
1983, er gjeldende så langt de passer i h.h. til bestemmelsene i denne planen. Ved
konflikt er det bestemmelsene i denne planen som er gjeldende.
§ 4 BYGGEOMRÅDER FOR ÅPEN SMÅHUSBEBYGGELSE (B1).
a) Anvendelse av arealet.
Byggeområdet B1 er i tillegg til å være tomteareal for eksisterende enebolig, også et
takareal, dels over felles parkering FP, og dels over felles adkomsttunnel FA3. Disse
takarealene er ikke tillatt for oppføring av boligbebyggelse.
Dog er takarealet over FP som ligger innenfor byggegrensen, tillatt brukt som
terrasseareal for eneboligen. Maks høyde settes til cote 38.
Det tillates oppført ny garasje innenfor det øvrige arealet av B1.
b) Plassering av bebyggelsen.
Nytt garasjebygg skal plasseres som vist på plankartet, dog ikke nærmere enn 1 meter
fra tomtegrense. Foran garasjen skal det være oppstillingsplass for bil på egen grunn.
c) Utnyttelse.
For byggeområdet B1 gjelder utnyttelse BYA=35 % av arealet innenfor regulert
formålsgrense.
d) Takform.
For bebyggelse innenfor B1 er det ikke tillatt med flate tak.
e) Parkering.
De til enhver tid gjeldende parkeringsvedtekter gjelder for nye tiltak.
Etter någjeldende vedtekt gjelder følgende: Bebyggelsen i B1 skal ha 2
biloppstillingsplasser pr. hovedleilighet og 1 oppstillings-plass pr. bileilighet.
Bebyggelsen i B1 skal disponere 1 parkeringsplass i FP.
§ 5 BYGGEOMRÅDET FOR KONSENTRERT BOLIGBEBYGGELSE (B2).
a) Bebyggelsens form og plassering.
Innenfor B2 skal det oppføres konsentrert boligbebyggelse i tre grupper. Hver gruppe
skal innholde 2 leiligheter. Bebyggelsen skal ha veggliv i formålsgrensen mot felles
gårdsplass, lekeareal, FGL.
Gesims, takutstikk og balkonger tillates å ligge utenfor byggelinje og sammenfallende
formålsgrenser.
b) Utnyttelse.
For byggeområdet B2 gjelder utnyttelse BYA=45 % av arealet innenfor regulert
formålsgrense.
Side 14

Parkeringsarealet tilhørende bebyggelsen i B2 inngår ikke i BYA-beregningen da dette
arealet er avsatt som eget formål Felles parkeringsplass (FP).
c) Takform.
Bebyggelsen skal ha flate tak.
d) Gesimshøyde.
Bebyggelsens maksimale gesimshøyde skal ikke overstige cote +39,00.
e) Parkering.
Parkeringsarealet for B2 skal være overbygget.
§ 6 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER.
a) Veg (VEG).
Trasse og utforming av eksisterende boliggate VEG, opprettholdes og tilpasses ny
felles adkomstvei FA1. Det stilles ikke krav til opparbeiding av fortau.
b) Annen veggrunn (AV1, VA2, VA3).
AV1,2 og 3 viser annen veggrunn som sikring av nødvendig sideareal til vegen.
§ 7 FELLESOMRÅDER.
a) Felles avkjørsel (FA1, FA2, FA3).
Felles avkjørsel FA1 og FA2, og felles avkjørsel FA3 (tunnel), er felles adkomst for
B1 og B2.
b) Felles parkeringsplass (FP).
Felles parkeringsplass FP, er felles for bebyggelsen i B2. Bebyggelsen i området B1
skal disponere 1 parkeringsplass i FP. Parkeringsarealet skal innbygges med dekke
over og dels åpne, dels lukkede veggfelter. Maks gesimshøyde cote + 39,00.
c) Felles gårdsplass, lekeareal (FGL).
Felles gårdsplass og lekeareal FGL, er felles for boligene i byggeområdet B2. Det skal
opparbeides lekeplass som vist på illustrasjonsplan.
Arealet er bilfritt og avgrenses med mobile sperrebøyler mot FA2. Det er kun tillatt
kjøring for varetransport og utryningskjøretøyer.
Arealene skal være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse for B2.
d) Felles uteoppholdsareal (FU).
Felles uteoppholdsareal FU, er felles for bebyggelsen i B1 og B2.
e) Felles miljøstasjon (FM).
Felles avfallsbeholdere for B1 og B2 skal plasseres i området FM.
Side 15

§ 8 FRIOMRÅDER.
a) Tursti (TS).
Innenfor reguleringsformålet TS er det sikret arealer for den eksisterende turstien. Det
stilles ingen krav til opparbeiding av dette arealet i tilknytning til utbyggingen
innenfor B1 og B2.
§ 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER
Før igangsettingstillatelse kan gis skal kommunalteknisk kontor ha godkjenne tekniske
planer for utomhus samt for vann, avløp og renovasjon.
Før igangsettingstillatelse gis skal det foreligge geoteknisk rapport som dokumenterer
sikker byggegrunn og nødvendige tiltak ved fundamentering.
Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført
tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk, støv og
støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementets
retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende.
Skulle det under arbeidet i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som
viser eldre aktivitet i området, må arbeidet straks stanses og melding sendes hhv
Sametinget og Kulturminner i Nordland.
Utomhusområder og lekeplass skal være ferdig før boligene kan tas i bruk
Side 16

Utbygger : Skiviklia Eiendom AS
Prosjekt : Reguleringsendring Skiviklia 36-38.
__________________________________________________________________________________________
PLANBESKRIVELSE :
A. Generelle opplysninger.
Tiltakshaver/forslagsstiller :
Skiviklia Eiendom AS Org. nr. NO 889 251 212
Eiendomsforhold til arealet i planen :
del av 32/25
Bodø kommune
del av 32/611
Bodø kommune
del av 32/757
Bodø kommune
hele 32/908 Skiviklia Eiendom AS
hele 32/781 Johanne Sofie S Johnsen
Torkel Kristian Johnsen
Planlegger og dennes kompetanse :
Romerike Arkitekter AS
Org. nr. NO 988 422 844 MVA
Sentral godkjenning, tiltaksklasse 3
B. Premisser og føringer for planarbeidet.
Tiltakshaver Skiviklia Eiendom AS ønsker å utvikle tomtearealet gnr./bnr 32/781 og 908 med
adkomst fra Skiviklia 36-38.
Skiviklia Eiendom AS er hjemmelshaver til 32/908, samt at deleier i selskapet, Torkel
Johnsen, er en av hjemmelshaverne til 32/781 med påstående enebolig og garasje.
Tiltakshaver har gjennom kontakt til byplankontoret fremmet ønske om å utvikle
tomteområdet gjennom en fortetting med nye boliger.
I kontakten med Bodø kommune v/byplankontoret har det framkommet mulighet for tilkjøp
av areal. Dette ble diskutert og framsatt som aktuell løsning både i Oppstartsmøte 31.01.07 og
i Avklaringsmøte I, 06.9.07. Plangrensene er derfor satt slik at deler av gnr/bnr 32/25 og
32/757, tilhørende Bodø kommune, er blitt en del av planens område.
Avklaringsmøte II, 20.05.08, foreslår at det utarbeides en detaljert omregulering av gjeldende
reguleringsplan for Skiviklia (R3014) angjeldende den del av planen som omfattes av
prosjektets aktuelle planområde. Dette er gjort i vedlagte reguleringsplan m/bestemmelser.
Planendringene går på innpassing av ny bebyggelse innenfor et dels bebygd, dels ubebygd
areal. Den nye bebyggelsen plasseres på et langsgående platå på kanten av den vestvendte
skrenten.
Det etableres adkomst via en kort tunnelforbindelse gjennom ryggen fra Skiviklia-siden.
Parkering samles i et eget overdekket parkeringsareal, og det etableres et bilfritt område på
boligenes inngangsside. Dette arealet utformes som en felles gårdsplass for lek og opphold.
Etter lange detaljdiskusjoner med byplan vedr. omfang og formuttrykk for den nye
bebyggelsen, legges det inn tre grupper a 2 boliger. Gruppene framstår som klart adskilte, og
med en vegg- og balkongutforming som bryter opp messevirkningen.
ROMERIKE ARKITEKTER AS
2150 Årnes - Norway
Telf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797
Side 17

Utbygger : Skiviklia Eiendom AS
Prosjekt : Reguleringsendring Skiviklia 36-38.
__________________________________________________________________________________________
Det har kommet innspill fra fylkeskommunale myndigheter hvor det pekes på at fortettingen
ikke må gå på bekostning av areal til bruk for lek- og opphold. Det henvises også til universell
utforming med tilrettelegging for alle grupper, samt at estetisk utforming på stå sentralt ved
utforming og tilpassing av den nye bebyggelsen.
Tiltakshaver har ønsket å etterkomme de krav som naturlig kan stilles i en slik fortettingsprosess.
Dette kommer spesielt til uttrykk når det gjelder omfanget av antallet nye boenheter.
Utbygger har etterkommet byplans ønske på dette punkt, og har foretatt en meget sterk
redusering av omfanget av den tenkte utbyggingen. Det er også tatt behørig hensyn til
separering av kjørende og gående ved å etablere et bilfritt uteområde på boligenes inngangsside.
Nødvendige terrenginngrep som skal til for å etablere den aktuell adkomstsituasjonen til
området fra Skiviklia, blir tilbakeført i størst mulig grad til opprinnelig situasjon ved overdekning
og tilbakefylling av stedlige masser med tilsåing og beplantning.
C. Registreringer.
Området består av to hovedarealer, gnr/bnr. 32/781 og 32/908, totalt ca. 2.800 m2. Det
vurderes tilkjøp av del av 32/25 med ca. 500 m2. Avsatt areal til tursti dekkes innenfor 32/25
og 32/757 med ca. 1.000 m2. Totalareal innenfor planavgrensingen er ca. 4.300 m2 pluss noe
veiareal tilliggende Skiviklia.
Planområdet ligger fullt ut innenfor tiltakshavers og kommunens areal, og ingen reguleringsformål
tilknyttes øvrige eiendommer i området.
Det ligger i dag en enebolig m/garasjebygg i planområdet. Boligen skal bestå innenfor
byggeområdet B1, mens eksist. garasjebygg skal rives og oppføres som nybygg som vist i
plankartet.
Tomteområdet ligger i tilknytning til den etablerte boligbebyggelsen langs Skiviklia. Det nye
byggeområdet vil ikke ligge eksponert mot boliggata, men vil ligge på innsiden av et markert
høydedrag. Denne ryggen ligger med lavpunkt på cote +39,7 meter, dvs. 0,7 meter over
regulert makshøyde for den nye bebyggelsen innenfor.
Cotehøyden for Skiviklia ved innkjøringspunktet er registrert til ca. cote +34,5 meter.
Byggeområdet for B2 (ny bebyggelse) ligger inn mot ubebygde friarealer med en markant
skrent mot vest og en kolle mot syd. Mot syd er det sikret areal for å opprettholde en
eksisterende sti som i en viss utstrekning er brukt som en ”snarvei” gjennom området.
Det er ingen bevaringsverdige eller fredede bygninger i planområdet.
Det er heller ikke kjent å skulle være bevaringsverdig vegetasjon eller biotoper i planområdet.
Det er ingen spesielle ytre støykilder som påvirker planområdet.
Registreringer i områder tilsier at det ikke er grunnlag for en særskilt risiko og sårbarhetsanalyse
for området. Det er imidlertid vedlagt en avkrysset sjekkliste vedr. ROS under pkt. 6.
ROMERIKE ARKITEKTER AS
2150 Årnes - Norway
Telf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797
Side 18

Utbygger : Skiviklia Eiendom AS
Prosjekt : Reguleringsendring Skiviklia 36-38.
__________________________________________________________________________________________
D. Planfremstilling og konsekvensbeskrivelse.
Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for en boligfortetting i et delområdet til
Skiviklia.
Innenfor byggeområdet B2 er det satt en BYA på maks 45%. Det er også i bestemmelsene satt
inn krav til gruppering og antall for ny bebyggelse. Totalt utgjør dette 6 nye boligenheter.
Uteopphold.
Det er satt av ulike arealer til uteopphold for ny bebyggelse. Dels er dette sikret ved formål
”Felles gårdsplass, lekeareal” (FGL), dels ved ”Felles uteoppholdsareal” (FU).
Totalt utgjør disse arealene ca. 870 m2, fordelt med ca. 310 m2 på FGL og ca. 560 m2 på FU.
Kvaliteten på disse arealene kan betegnes ved at FGL-arealet vil være et flatt asfaltert areal
med en opparbeidet nærlekeplass for sandlek. Det er satt krav til at nærlekeplassen skal være
ferdig opparbeidet for det kan gis brukstillatelse for ny bebyggelse.
FU-arealet er et naturområdet med muligheter for ulike typer av frilek og uorganiserte
aktiviteter. Totalt sett gir området varierte og utfordrende uteoppholdsarealer for både barn og
voksne.
Parkering.
All parkering er samlet i et felles takoverbygd areal. Det er ikke tillatt med kjøring og
biloppstilling inn til den enkelte bolig. Dette er ivaretatt gjennom bestemmelsenes § 7 pkt. c.
I h.h. til avklaringsmøter med byplan er det satt krav til 1,5 biloppstillingsplass pr. leilighet.
Det er imidlertid innenfor formålet ”Felles parkeringsplass” (FP) avsatt nok areal til å
tilfredsstille krav til 2 biloppstillinger pr. enhet, da en antar at dette behovet vil oppstå i en
viss utstrekning for denne typen boliger.
Vei og trafikk.
Eksisterende adkomst fra Skiviklia beholdes i hovedsak på samme sted, men vil bli utvidet
noe for å gi gode inn og utkjøringsmuligheter. Det vil bli ett felles påkjøringspunkt for
eksisterende bolig (B1) og for ny bebyggelses (B2).
Eksisterende garasjebygg blir revet, og det gis mulighet for ny plassering i en mer
hensiktmessig posisjon for bolighuset den skal betjene. Totalt sett vil trafikksituasjonen for
den eksisterende boligen bli vesentlig forbedret ved at en nå vil slippe rygging ut i gateløpet.
Avklaringer med byplan konkluderer med at ny bebyggelse er av et så vidt beskjedent omfang
at det ikke vil utløse krav til fortausopparbeiding for Skiviklia.
ROMERIKE ARKITEKTER AS
2150 Årnes - Norway
Telf.: 0047 63901355 Fax : 0047 63901797
Side 19

Utsnitt reguleringsplan Skiviklia 18.08.2009
Side 20

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
09.09.2009 49880/2009 2009/1528 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/44 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009
09/122 Planutvalget 06.10.2009
Bystyret 22.10.2009
Sluttbehandling - reguleringsplan for Nordgårdåsen boligfelt
Sammendrag
Saken gjelder sluttbehandling av reguleringsplan for Nordgårdåsen boligfelt i Saltstraumen som
reguleres for boliger, barnehage og offentlig trafikkområde. Planen medfører omregulering av
reguleringsplan fra 1995, for å legge til rette for etappevis utbygging med fleksibilitet i forhold til
bebyggelse. Planen regulerer hovedstrukturen med byggeområder, vegføringer, lekeareal,
friområder samt fastsetter krav som sikrer bokvalitet, helse og miljø. Byplankontoret anbefaler at
planen vedtas.
Saksopplysninger
Planforslag for Nordgårdåsen er utarbeidet av A/S Salten Kartdata på oppdrag fra MG Prosjekt AS.
Hensikten med planen er å legge til rette for boliger, atkomst, parkering og lekeareal samt at det
avsettes areal for barnehage.
Planarbeidet ble meldt oppstartet ved annonse i Avisa Nordland 23.04.09 og ved brev av
20.04.2009 og 04.05.2009 til høringsinstanser og direkte berørte. Innspill og håndtering av dem
fremgår av planbeskrivelsen.
Planen ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn 29.06.2009 og har vært på høring i perioden 11.07.09
- 28.08.2009/04.09.2009. Det har innen høringsfristens utløp kommet inn 10 uttalelser og det vises
til vedlegg 1 for oppsummering og behandling.
Planstatus - planområdet
Planen erstatter bebyggelsesplan 6.009.01 vedtatt 25.09.1990 og reguleringsplan for Nordgårdåsen
6.009.02 vedtatt 19.10.1995. Gjeldende bebyggelses- og reguleringsplan tillater plassering av 70
boliger. Innenfor boligområdet er det i dag 11 boliger samt 5 tomter som er fradelt/under bygging
og det er 54 ledige tomter.
Området er tilpasset planomriss for regulerings- og bebyggelsesplan for en del av Kapstø. Vanntårn
med atkomstveg i Nordgårdåsen (vedtatt 14.03.1996).
Planområdet utgjør 78 daa og ligger i Saltstraumen med avkjøring fra Rv 17. Området består av
eksisterende boliger samt utmark.
Side 21

Eiendomsforhold
Planområdet omfatter flere bebygde boligtomter. Her nevnes kun ubebygd område pr i dag innenfor
planområdet og dette er 76/12 (Alfred L. Olsen, Marit Folts, Inger A. Flåteplass, Greta Wolden),
76/81, 76/69 og 76/3 (Arvid Kellner), 76/5, 7-8 (Jakob E. Knaplund, Trond Knaplund, Geir
Knaplund), 76/95 (Bodø kommune).
Planforslaget
Vegføringer er i prinsippet som i gjeldende plan. Sammenkopling av vei 1 og vei 2 er vurdert, men
grunnet terrengforholda anbefales ikke dette.
Planen omfatter utbygd/fradelt boligområde ( B1-B6) langs Hæringveien. Nye delfelt for
boligbebyggelse (B7-B22) har størrelse fra 0,7 til 4.1 dekar og tillates bebygd med frittliggende
eneboliger, vertikal- og horisontaldelte tomannsboliger og rekkehus samt garasje innen de ytre
rammer som planen setter. Det tillates to etasjer, med underetasje der terrengforholda tilsier det.
Maks mønehøyde målt fra gjennomsnittlig planert terreng settes til 9 m.
Området skal bygges ut etappevis og man ønsker fleksibilitet med hensyn til boligtyper, men ikke
med mer konsentrert bebyggelse enn tomannsboliger og rekkehus. Det skal utarbeides
situasjonsplan for hvert enkelt delfelt der tomtedeling og bebyggelse framgår. Antall nye boliger
anslås til 55-60 stk. Ved andre boligtyper gjelder krav til reguleringsplan.
Det kreves avsatt areal for fortau langs hele Hæringveien, der G1 og G2 skal opparbeides samtidig
med utbygging etter denne plan. Fortau G3 opparbeides dersom Hæringveien skal føres frem til nytt
kryss med Rv 17. Busslomme forutsettes løst utenfor planområdet.
Det avsettes areal for barnehage.
Vurderinger
Eksisterende plan legger til rette for eneboligbebyggelse der bygningenes plassering og
tomteinndeling er detaljert. Ny reguleringsplan legger opp til en mer fleksibel plan, der overordnet
arealstruktur som veier med fortau , lekearealer, atkomster ut av området reguleres.
For videre detaljering fastsettes det ytre rammer med hensyn til tomtegrenser, bebyggelse og
disponering av ubebygd del av tomta, som dokumenteres ved situasjonsplan. Det stilles krav til
minsteuteoppholdsareal 100 m 2 for hver bolig.
Krav til leke- og uteoppholdsarealer, tilgjengelighet i tilknytning til bygninger og utearealer samt
fortau er elementer som ivaretar hensynet til barn og unges oppvekstvilkår.
ROS-vurdering er gjort og dokumentert ved avkrysset sjekkliste.
Helse og miljø er ivaretatt gjennom bestemmelse knyttet til støy, radon og energi.
Kartleggingen av krigskulturminner er gjennomført og disse ligger utenfor planområdet. Det legges
til rette for grønn korridorer ut av boligfeltet til dette området.
Planforslaget vurderes å være i tråd med kommuneplanens arealdel vedtatt 18. juni 2009.
Ut i fra planområdets størrelse og kompleksitet, og at det er rimelig å anta et langsommere
utbyggingstempoet i Saltstraumen har byplankontoret vurdert planforslaget som hensiktsmessig og i
tråd med gjeldende krav.
Side 22

Konklusjon og anbefaling
Reguleringsplanen danner et godt planmessig grunnlag for utbygging av området og byplankontoret
tilrår vedtak av planen.
Forslag til innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for
Nordgårdåsen boligfelt med plankart datert 10.09.2009 og tilhørende bestemmelser datert
07.09.2009.
Jørn Roar Moe
byplansjef
Saksbehandler: Lill Margrete Hildonen
Svein Blix
rådmann
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
1. Oppsummering og behandling av høringsuttalelser
2. Ortofoto med planavgrensing avmerket
3. Plankart datert 10.09.2009
4. Bestemmelser datert 07.09.2009
5. Planbeskrivelse
6. Gjeldende plan av 1995
Utrykte vedlegg:
Plankart i original format
Kopi av høringsuttalelser
Side 23

Reguleringsplan for Nordgårdåsen boligfelt
Oppsummering og behandling av høringsuttalelser
Høringsperiode 11.07 – 28.08./04.09.2009
1. Fylkesmannen i Nordland
Opplyser muntlig 09.09.2009 å ikke ha merknader.
2. Nordland Fylkeskommunen
1. Viser til sitt innspill til oppstart av planen og ber om at kommunen i større grad fastsetter
krav til universell utforming.
2. Til 3.2 f): Maks størrelse på garasje bør fastsettes.
3. Til 3.3 a: Unngå uttrykket allmennyttig formål
4. Viser til forslag til ny § 10-4 i Teknisk forskrift som innebærer et mulig forbud mot
oljekjeler
5. Ber om ar dispensasjonsbestemmelsen tas ut da den gir deg selv i og med loven. Ordlyd
korresponderer heller ikke med ny dispensasjonsbestemmelse.
6. Viser til tyske krigsminner i området og ber kommunens OK-avdeling vurdere hvordan
dette sikres i planen
Byplankontoret:
1.Bestemmelsen er noe endret for å imøtekomme denne merknad.
2. Tas til etterretning i den grad garasjen plasseres utenfor byggegrense (men i hht
vegmyndighetens krav). Ellers regulerer BYA% omfanget ev bebyggelsen.
3. Tas til etterretning.
4. Ad energiforsyning skal de til enhver tid gjeldende teknisk forskrift legges til grunn.
5. Tas til etterretning og bestemmelsen fjernes.
6. OK-kontoret har fått kartfestet registrerte kulturminner og disse ligger utefor planområdet.
Det inntas bestemmelse om varslingsplikt ved funn innenfor planområdet og at ingen tiltak i
strid med disse tillates.
3. Statens vegvesen 27.07.2009/25.08.2009
Ingen merknader.
4. OK-avdelingen
Har spilt inn at det befinner seg kulturminner fra 2. verdenskrig øst for planområdet og evt
innenfor planområdet. Det er merket turløype til toppen av Nordgårdåsen utenfor planområdet
som bør ivaretas i plansammenheng, eventuelt i kommunedelplan.
Byplankontoret: Registring av krigsminner sommer 2009 viser at disse ligger utenfor
planområdet. Det tas inn i bestemmelser et punkt som sikrer ivaretakelse av disse om flere
skulle oppdages. Turområdet vil bli håndtert gjennom kommunedelplan, som utarbeides
gjennom ny planlov der området kan avsettes som hensynssone. For øvrig vil det i denne
reguleringsplan avsette grønne korridorer også ut mot øst.
Side 24

5. Helsemyndigheten/Helse- og miljøtilsyn Salten 09.007.2009
Viser til arbeidet med Kommunedelplan for Saltstraumen og forutsetter at planen er i tråd
med dette arbeid. Gjør oppmerksom på at barnehagebygg skal plangodkjennes av
kommuneoverlegen. Ad tiltak mot radongass, håper de man vil stille krav til radonsperre i nye
bygg.
Byplankontoret: Planarbeidet er koordinert med kommunedelplanarbeidet. Godkjenning av
barnehagebygg etter annet regelverk vil bli ivaretatt i byggesak.
Når det gjelder krav til tiltak mot radon, er planen innrettet på lang tidshorisont og man
ønsker en bestemmelse som ikke begrenser seg til en type radontiltak. Det vises til nasjonal
strategi om radon, og det kan ventes ny kunnskap og krav. Med bestemmelsen skal man i
byggesak ha fokus på at dette forhold er dokumentert og tiltak er i tråd med de til enhver tid
gjeldende krav i teknisk forskrift.
6. Saltstraumen lokalutvalg 21.08.2009
Lokalutvalget har ingen merknader til reguleringsplanen.
7. Kommunalteknisk kontor 12.08.2009
Under pkt 4.1 i planbestemmelser er ikke Hæringveien nevnt som offentlig trafikkområde.
Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal senders
kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjente for det kan gis
byggetillatelse. Det må inngås utbyggingsavtale som omfatter alle vei-,fortaus- og
ledningsanlegg som skal bygges som offentlig og overtas av Bodø kommune
Byplankontoret: Tas til etterretning ved at bestemmelser rettes og suppleres.
8. Sentrum velforening 25.08.2009
1. Ønsker at man holder fast ved opprinnelig intensjon om et område forbeholdt eneboliger.
Maks etasjeantall bør være 2.
2. Mener det ikke bør tillates rekkehus da det vil bryte med øvrig bebyggelse.
3. Parkeringskrav og maks BYA bør sette slikt som øvrige område, hhv 25 og 30 %.
4. Mener man bør beholde betegnelse med 1 etasje + loft. Barnehage bør vurderes flyttet ut av
planområdet og samordnes med skole/SFO.
5. Anleggstrafikk for B7-22 bør gå via veien til vanntårnet, da det er uheldig med den type
transport forbi boliger/skole/eldresenter der veidekket dessuten er svakt.
6. Krav til fartsdumper.
7. Til 8.1. Positivt med rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av lekeplasser.
Byplankontoret:
1. Planen er ment å være fleksibel mht boligtype,og planen legger vel til rette for
eneboligtomter. Ad etasjeantall se pkt 4.
2. Et boligfelt bør legge til rette for ulik type boliger, for å sikre et mangfoldig botilbud..
3.Parkeringsvedtektens krav er lagt til grunn. Rimelig at BYA% for flermannsboliger settes
noe høyere enn for eneboligbebyggelse, dvs 35 %.
4. Med etasjeantall refereres til etasjer med målverdig bruksareal, for å begrense maks
byggehøyde over gulv hovedplan. Dvs at ”loft” med målverdig areal regnes som etasje.
Side 25

Underetasje er hensiktsmessig for å sikre at bygget tilpasser seg terreng og ikke motsatt, i
tillegg til at det er arealeffektivt. Maks mønehøyde 9 m settes dog som absolutt høyde.
Barnehagetomt bør avsettes i området, for å minske behov for biltransport.
5. Det settes som vilkår at før anleggsarbeider påbegynnes skal det være vurdert og
gjennomført tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på
offentlige veier, støv og støy. Alternativ trasé for anleggstrafikk kan være et aktuelt tiltak.
6. Vurdering av fartsdempende tiltak skal være en del av detaljutforming av veien og tilføyes
bestemmelsene.
9. Selsbakk Arkitekttjenesete/ Tverlandet Bygg AS 03.09.2009
Reagerer på at det tillates pulttak som nytt punkt i bestemmelser, og viser til tidligere
byggesak som endte med avslag grunnet takform. Dette medførte mange ekstrautgifter og tapt
salg man kan fremme som erstatningskrav.
Byplan: Etter dagjeldende plan var pulttak ikke hjemlet i plan, og etter en vurdering ikke
tilpasset bygde omgivelser. Denne planen åpner for pulttak, men stiller fortsatt krav til
harmonering med bygde omgivelser.
10. Byggesakskontoret
Kommer med muntlig innspill om at det bør tas høyde for at ny atkomst i området ved
vanntårnet fra rv17 kan bli aktuelt. Når det gjelder radon foreslås ordlyd som i forslag til ny §
TEK 8-11.
Byplankontoret: I kommunedelplan skal veiføringer i Saltstraumen gjennomgås og ny atkomst
fra rv17er aktuell problemstilling. Dette forhold er det tatt høyde for i reguleringsplanen ved
at det er avsatt areal for opparbeiding av G3 dersom veien koples på rv 17 i området ved
vanntårnet samt at offentlig vei kan forlenges i området ved snuhammeren. Ordlyd i forslag
til ny TEK § 8-11 inntas som bestemmelse.
.
Side 26

Side 27
Bodø kommune
Reguleringsplan Nordgårdåsen, ortofoto
25.06.2009
Målestokk 1:1000
A/S Salten Kartdata

Y 483700
Y 483800
Y 483900
Y 484000
Y 484100
Y 484200
Y 484300
76/5,7-8
TEGNFORKLARING
PBL. § 25 - REGULERINGSFORMÅL
Y 484400
X 7458100
76/10
BYGGEOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.1)
B - Område for boliger med tilhørende anlegg
BH - Almennyttig barnehage
77/55
OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.3)
VEI - Kjørevei
G - Gangvei
77/14
FRIOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.4)
FRI - Annet friområde
SPESIALOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.6)
PV - Privat veg
FRL - Friluftsområde (på land)
KT - Område for anlegg i grunnen
Frisiktsone ved veg
X 7458000 76/4
X 7458000
76/3
FELLESOMRÅDER (PBL § 25,1.ledd nr.7)
LEK - Felles lekeareal for barn
77/166
B8
FRI4
bolig
2.8 daa
%-BYA=30%
PV2
20.0
20.0
B9
FRL5
R=12.5
bolig
2.0 daa
%-BYA=30%
PV3
B16
bolig
1.4 daa
%-BYA=30%
FRI5
LINJE- OG PUNKTSYMBOLER
Byggegrense
Regulert senterlinje
Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen
Regulert kant kjørebane
Planens begrensning
Formålsgrense
Grense for restriksjonsområde
Målelinje/Avstandslinje
R=12.5
PV4
Side 28
77/164
77/125
77/88
77/78
77/34
77/147
77/140
R=13.0
FRL1
fril.omr.(land)
2.7 daa
R=45.0
B4
bolig
77/155
3.5 daa
%-BYA=30%
R=100.0
HÆRINGVEIEN
6.0
FRI1
8.3
2.2
FRI2
BH1
B5
bolig
2.0 daa
%-BYA=30%
G1
B2
FRL3
0.3 daa
R=12.5
bolig
0.9 daa
%-BYA=30%
R=21.0
FRI3
R=12.5
FRL4
fril.omr.(land)
0.7 daa
B6
bolig
0.8 daa
76/87
%-BYA=30%
B3
bolig
0.7 daa
%-BYA=30%
VEG3
R=200.0
B11
B7
bolig
0.7 daa
%-BYA=30%
bolig
3.7 daa
%-BYA=30%
R=12.5
PV1
R=9.0
B12
R=9.0
X 7457900 Målestokk: 1:1000 X 7457900
R=12.5
bolig
0.8 daa
%-BYA=30%
7.0
X 7457800 76/105
76/90
X 7457800
alm. barnehage
FRL2
76/104
2.7 daa
77/77
B1
A/S Salten Kartdata for MG Prosjekt AS
fril.omr.(land)
77/171
%-BYA=35%
77/160
77/157
bolig
77/170
0.8 daa
B22
B14
2.8 daa
bolig
bolig
%-BYA=30%
3.4 daa
2.2 daa
%-BYA=30%
B17
%-BYA=30%
LEK2
bolig
felles lek
3.3 daa
2.3 daa
%-BYA=30%
R=13.0
77/160
77/154
76/82
70/90
76/91
76/85
76/86
145/59
76/83
76/84
76/92
76/89
76/93
76/89
R=12.5
76/100
76/88
R=12.5
R=50.0
R=12.5
3.0
6.0
6.0
VEG1
8.0
R=40.0
G2
10.0
6.0
B10
bolig
2.8 daa
%-BYA=30%
B13
bolig
2.2 daa
%-BYA=30%
R=12.5
LEK1
felles lek
1.2 daa
R=300.0
R=300.0
VEG2
R=12.5
R=49.0
R=21.0
10.0
6.0
R=12.5
R=12.5
B15
NORDIGARDSÅSEN
bolig
4.1 daa
%-BYA=30%
76/81
25.5
FRI6
76/96
76/94
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN av 14.06.1985 nr. 77.
Kunngjøring om igangsatt planlegging
1. gangs behandling
Offentlig ettersyn i tidsrommet:
2. gangs behandling
Evt. nytt offentlig ettersyn:
3. gangs behandling
Bodø kommune
Reguleringsplan for
Nordgårdåsen
Vedtatt i kommunestyret
Reguleringsplanen vist på kartet er i samsvar med kommunestyrets vedtak.
Bestemmelsene til planen er vist i eget dokument.
Dato
76/3
ordførerens underskrift
PLANEN ER UTARBEIDET DEN 25.06.2009 AV
Revidert:
Ekvidistanse: 1 m
Planident: R6009_03
Kartgrunnlag: Teknisk kart, Bodø kommune
Papirkvalitet: HRP92
Dato
20.04.2009
I hht. kommunen 10.09.2009
0
10 40 m
Sign.
RHB
29.06.2009 LMH
11.07.-28.08.2009 LMH
SKD, RHB
77/14
76/2,6
B21
bolig
3.5 daa
%-BYA=30%
6.0
10.0
B20
bolig
2.3 daa
76/12
%-BYA=30%
R=100.0
R=12.5
R=12.5
G3
3.0
76/95
SALTSTRAUMEN SKOLE
bolig
X 7457700 bolig
2.8 daa
FRL6
X 7457700
3.5 daa
%-BYA=30%
76/69
fril.omr.(land)
%-BYA=30%
0.5 daa
FRI8
R=30.0
R=30.0
B19
B18
R=12.5
R=12.5
20.5
KT1
anl. i grunn
0.4 daa
FRI7
76/9
77/127
76/101
77/2
76/43
X 7457600 X 7457600
76/98
76/70
Y 484400
Y 484300
Y 484200
Y 484100
Y 484000
Y 483900
Y 483800
Y 483700

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR
NORDGÅRDÅSEN BOLIGFELT (R6009.03)
Dato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..
Vedtatt av bystyret i møte den
Under K. Sak nr.
…………………………………………………………………………………………
formannskapssekretær
§ 1
GENERELT
Hensikten med planen er å legge til rette for nye boliger i delvis utbygd boligfelt. Planen
omfatter også tilhørende atkomst, parkering, lekeareal og friområder.
Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med
reguleringsgrense. Området reguleres i hht plan- og bygningslov av 1985 til følgende formål:
1. Byggeområder: Bolig, barnehage.
2. Offentlige trafikkområder: Kjøreveg, gangveg.
3. Friområder: Friområde.
4. Spesialområder: Privat veg, Friluftsområde (på land), Anlegg i grunnen.
5. Fellesområder: Lekeareal.
Planen erstatter bebyggelsesplan 6.009.01, vedtatt av kommunestyret 25.09.1990 og
reguleringsplan for Nordgårdåsen 6.009.02, vedtatt av kommunestyret 19.10.1995.
§ 2
Side 29
1

§ 3
BYGGEOMRÅDER
Bygninger skal oppføres med fasader i mur eller tre. Bygningsmyndigheten skal påse at
bebyggelsens form, fasader, vindusinndeling og synlige materialer harmonerer med
bebyggelsen omkring. Bygninger skal tilpasses terreng for å unngå større skjæringer,
fyllinger, murer o.l. Trær/vegetasjon, som er viktige eller har en miljømessig funksjon,
ivaretas samt at ubebygde deler av tomtene gis en tiltalende utforming.
3.1 Areal til boligbebyggelse, B1-B6.
a) I område B1-B6 tillates eneboliger og eksisterende bygninger opprettholdes og
vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring
av bebyggelsen må tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn til form og
materialvalg.
b) Bolighus kan oppføres i inntil 2 etasjer på flate tomter. I skrått terreng kan det i tillegg
være underetasje. Maks. mønehøyde settes til 9,0 m målt fra gjennomsnittlig planert
terreng. Frittliggende garasjer kan ha en grunnflate på inntil 50 m 2 og skal tilpasses
bolighuset mht. materialvalg, form og farge. Maks. gesimshøyde er 2,5 m, og maks.
mønehøyde er 4,5 m målt fra gjennomsnittlig terreng.
c) Ved pulttak gjelder regulert mønehøyde som øverste gesims. Ved flatt tak/takterrasse
kan takoppbygg inntil regulert mønehøyde tillates dersom bruttoarealet av takoppbygg
ikke er mer enn 50 % av bruttoareal underliggende etasje.
d) De til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn. Någjeldende krav:
For enebolig anlegges det min. 2 biloppstillingsplasser og 2 sykkeloppstillingsplasser
pr. boenhet. Det skal avsettes plass for en garasje pr boenhet, min. bredde 3,0 m og
plasseres min. 5 m fra eiendomsgrense mot offentlig veg såfremt vinkelrett innkjøring
og 1 m avstand såfremt innkjøring parallell.
e) For eneboligtomter skal det samlede bebygde areal (%-BYA) ikke overstige 30 % av
tomtens nettoareal, inkludert parkeringsareal.
3.2 Areal til boligbebyggelse, B7-B22.
a) Innenfor område B7-B22 tillates det kun oppført frittliggende eneboliger, vertikal- og
horisontaldelte tomannsboliger og rekkehus med garasjer. For andre boligtyper kreves
det reguleringsplan.
b) Før det gis byggetillatelse, skal bygningsmyndighetene ha godkjent detaljert
situasjonsplan, som viser det enkelte delområdet. Situasjonsplanen skal vise
tomtedeling, boliger og garasjers plassering, avkjørsler samt oppstillingsplasser for
biler og sykler.
c) Ved hver enkelt byggesøknad skal det medfølge situasjonsplan inkl. utomhusplan
samt fasadetegninger, som viser bebyggelse, eksisterende og planert terrengnivå ut til
nabogrense. Om behov tilsier det skal snittet også vise forhold til naboeiendommens
bebyggelse.
Side 30
2

d) Bolighus kan oppføres i inntil 2 etasjer på flate tomter. I skrått terreng kan det i tillegg
være underetasje. Maks. mønehøyde settes til 9,0 m målt fra gjennomsnittlig planert
terreng. Frittliggende garasjer kan ha en grunnflate på inntil 50 m 2 og skal tilpasses
bolighuset mht. materialvalg, form og farge. Maks. gesimshøyde er 2,5 m, og maks.
mønehøyde er 4,5 m målt gjennomsnittlig terreng.
e) Ved pulttak gjelder regulert mønehøyde som øverste gesims. Ved flatt tak/takterrasse
kan takoppbygg inntil regulert mønehøyde tillates dersom bruttoarealet av takoppbygg
ikke er mer enn 50 % av bruttoareal underliggende etasje.
f) De til enhver tid gjeldende parkeringskrav legges til grunn. Någjeldende krav :
For enebolig anlegges det min. 2 biloppstillingsplasser og 2 sykkeloppstillingsplasser
pr. boenhet. For bygg med flere boenheter er det krav om 1,5 biloppstillingsplasser pr
boenhet. Det skal avsettes plass for en garasje pr boenhet, min. bredde 3,0 m. Garasje
med én etasje og bebygd areal inntil 50 m 2 tillates plassert 5 m fra eiendomsgrense
mot offentlig veg såfremt vinkelrett innkjøring og 1 m avstand såfremt innkjøring
parallell.
g) For ene- og tomannsboliger kreves minimum 100 m 2 egnet uteareal per boenhet med
min. bredde på 10 m og tilfredsstillende solforhold. Ved ekstra boenhet i enebolig skal
arealet økes med 50 m 2 . For rekkehus gjelder 100 m 2 med minimumsbredde 7 m
tilknyttet hver boenhet.
h) For eneboligtomter skal det samlede bebygde areal (%-BYA) ikke overstige 30 % av
tomtens nettoareal, inkludert parkeringsareal. For tomannsboliger og rekkehus tillates
et samlet bebygd areal (%-BYA) på inntil 35 % av tomtens nettoareal, inkludert
parkeringsareal.
3.3 Areal til barnehage, BH1.
a) Innenfor område BH1 kan det føres opp barnehage.
b) Det anlegges minimum 1 biloppstillingsplasser og 0,5 sykkeloppstillingsplass pr.
årsverk. 5 % av biloppstillingsplassene skal være forbeholdt bevegelseshemmede.
c) Det samlede bebygde areal (%-BYA) skal ikke overstige 35 % av netto tomteareal,
inkludert parkeringsareal.
§ 4
OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER
4.1 Kjørevei; Hæringveien, VEI1-VEI3.
VEI1 er felles atkomst for B7-B10.
VEI2 er felles atkomst for B13-B16.
VEI3 er felles atkomst for B19-B22.
3
Side 31

Hæringveien er felles atkomst for øvrige felt.
Veier utformes i henhold til regulert vegbredde og kommunalteknisk sine normer.
Fartsdempende tiltak som fartsdumper og opphøyde gangfelt skal vurderes.
4.2 Gangareal, G1-G3
G1-G3 er felles for alle eiendommene i B1-B22.
5.1 Friområder, FRI1-FRI8
§ 5
FRIOMRÅDER
Innenfor området regulert til friområde skal det ikke føres opp bygninger. Området kan
benyttes i henhold til bestemmelsene i friluftsloven og skogbruksloven, og skal ikke
privatiseres av tilgrensede boliger.
Det kan anlegges kommunaltekniske anlegg herunder ledninger i grunnen og lignende.
6.1 Privat vei, PV1-PV4.
a) PV1 er privat atkomstvei for B7-B8.
§ 6
SPESIALOMRÅDER
b) PV2 og PV3 er privat atkomstvei for B9.
c) PV4 er privat atkomstvei for B15.
6.2 Friluftsområde (på land), FRL1-FRL6.
Innenfor området regulert til friluftsformål skal det ikke føres opp bygninger. Området kan
benyttes i henhold til bestemmelsene i friluftsloven og skogbruksloven.
Det kan anlegges kommunaltekniske anlegg herunder pumpestasjon, trafostasjon, ledninger i
grunnen og lignende.
6.3 Anlegg i grunnen, KT1.
Innenfor KT1 kan det legges vannledning. Det tillates ikke bygninger innenfor området.
7.1 Lekeområde, LEK1-LEK2
§ 7
FELLESOMRÅDER
4
Side 32

a) LEK1, avsatt til lekeaktiviteter, kan opparbeides med benker og tilpasses aktuelle
aktiviteter som aking, ski m.m.
b) LEK2 er felles lekeområde og opparbeides med minimum sandkasse, husker,
klatrestativ og benker.
c) Det tillates ikke bygninger eller motoriserte aktiviteter i områder avsatt til lek.
8.1 Utbygging - rekkefølgebestemmelser
§ 8
DIVERSE BESTEMMELSER
a) Kommunaltekniske planer som omfatter vei, vann, avløp, gatelys og lekeplasser skal
senders kommunalteknisk kontor for godkjenning. Planen skal være godkjente før det
kan gis byggetillatelse.
b) Før det kan igangsettes anleggsarbeider innenfor området skal det være inngått
utbyggingsavtale som omfatter alle vei- ,fortaus- og ledningsanlegg som skal bygges
som offentlig og overtas av Bodø kommune
c) Før igangsetting av bygge- og anleggsarbeider skal det være vurdert og gjennomført
tiltak for å minske ulempevirkninger i området med hensyn til anleggstrafikk på
offentlige veier, støv og støy. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-
1442 gjøres gjeldende.
d) Før fradeling av tomter kan skje skal situasjonsplan for det enkelte delområde være
innsendt og godkjent av bygningsmyndigheten.
e) Før tiltak igangsettes på den enkelte tomt, skal offentlige trafikkområder og
vann/avløp innen det aktuelle byggetrinn være opparbeidet og godkjent av
bygningsmyndigheten. Friområder vist som grønne korridorer skal ikke privatiseres av
tilgrensede boliger. Terrengbehandling ut mot disse skal skje på en hensynsfull måte
og dette skal dokumenteres i den enkelte byggesak for de tomter det gjelder..
f) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til noen boenheter skal felles
lekeareal, LEK2 samt fortau, G1, være ferdig opparbeidet.
g) Felles lekeareal, LEK1 skal være ferdig opparbeidet før det gis midlertidig
brukstillatelse eller ferdigattest for bolig innenfor B8, B9, B10, B13, B15 og B16.
Fortau, G2 skal være ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse for bolig innenfor
område B13-B18.
h) Fortau, G3 skal opparbeides ved anleggelse av ny atkomst fra riksveg 17.
i) Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest skal utomhusarealer være
opparbeidet i henhold til situasjonsplan, som følger byggesøknaden
j) Det kan ikke gis tillatelse til tiltak som kommer i konflikt med krigskulturminner.
Skulle det oppdages ex-tysk anlegg, dekningsrom, løpegraver, skyttestillinger o. l
Side 33
5

innenfor planområdet må kommunen straks varsles.
k) Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger, for
eksempel ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner, som
viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes
kulturminnemyndighetene omgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner, §
8. Sametinget skal ha særskilt varsel.
8.2 Radon
Bygning beregnet for varig opphold av mennesker skal ha radonsperre mot grunnen og skal
tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres ved forhøyet konsentrasjon av
radon i inneluften. Det gis unntak fra krav om radonsperre dersom det kan dokumenteres at
dette er unødvendig for å tilfredsstille forskriftens krav til radonkonsentrasjon i inneluften.
8.3 Tilgjengelighet
Fortau, uteområder og atkomst til bygninger skal i størst mulig grad utformes slik at det sikres
tilgjengelighet for alle i tråd med teknisk forskrift. I flermannsboliger skal leiligheter i første
etasje være universelt utformet.
8.4 Energi
Bygninger skal tilfredsstillende krav til energieffektivitet og –forsyning som fastsatt i de til
enhver gjeldende teknisk forskrift. En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen
energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Dette forhold
dokumenteres i byggesak.
8.5 Trafikkstøy
Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå ihht NS 8175, klasse C som tilsvarer
30 LpA,eq,24h (db). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er for
støykildene vei, jernbane, flyplass hhv 55, 58 og 52 L den . I soverom gjelder dessuten
maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07.
Eventuelle tiltak mot vegtrafikkstøy skal være gjennomført før boligene tas i bruk.
oooooooooooooooo
Planbestemmelsene utarbeidet den 25.06.2009 av
A/S Salten Kartdata på vegne av MG Prosjekt AS.
Sist revidert: 07.09.09 HILLIL
Side 34
6

Forslag til reguleringsplan for
NORDGÅRDÅSEN, R6009.03
PLANBESKRIVELSE
Planforslag Nordgårdåsen
Bodø kommune
Side 35

Rev. 30.06.2009
Planbeskrivelse
______________________________________________________________________________
INNHOLD
1.0 Innledning 3
1.1 Oppdragsgiver 3
1.2 Eiendomsforhold 3
1.3 Planlegger 3
1.4 Hensikten med planen 3
1.5 Gjeldende planverk 3
1.6 Konsekvenser endret plan 4
2.0 Registreringer 4
2.1 Planområdet 4
2.2 Eksisterende arealbruk 5
(2.3 Demografiske forhold) 5
2.4 Barn og unge 5
2.5 Infrastruktur 5
2.6 Spesielle forhold 5
2.7 Grunnforhold 5
2.8 Klimatiske forhold 5
2.9 Støy 5
2.10 Risiko- og sårbarhet (ROS) 5
3.0 Planfremstilling 5
3.1 Planforslag 5
3.2 Plan uteareal 6
3.3 Klima 6
3.4 Arealoppgave 6
3.5 Tilgjengelighet 6
3.6 Skole/barnehage 6
3.7 Utbyggingsavtale 7
4.0 Planprosess og medvirkning 7
4.1 Deltakere i planprosessen 7
4.2 Kunngjøring igangsatt planarbeid 7
4.3 Innkomne forhåndsmerknader 7
4.4 Samarbeid 8
5.0 Vedlegg 8
2
Side 36

Rev. 30.06.2009
Planbeskrivelse
______________________________________________________________________________
1.0 Innledning
1.1 Oppdragsgiver
MG Prosjekt AS, Pb. 4104 Jensvoll, 8089 Bodø
1.2 Eiendomsforhold
Planområdet omfatter flere bebygde boligtomter, se vedlagte adresseliste. I dette avsnittet nevnes
kun ubebygd område pr i dag innenfor planområdet og disse fremgår av følgende tabell:
Gnr /Bnr/Fnr/Snr Hjemmelshaver Adresse Poststed
76/12 Inger A. Flåteplass Engan 44 7290 Støren
76/12 Greta Wolden Godønes 8050 Tverrlandet
76/12 Alfred L. Olsen Ukjent
76/12 Marit Folts Ukjent
76/81 Arvid Kellner Knaplund 8056 Saltstraumen
76/69 Arvid Kellner Knaplund 8056 Saltstraumen
76/3 Arvid Kellner Knaplund 8056 Saltstraumen
76/5, 7-8 Jakob E. Knaplund Oppenvegen 208 2740 Roa
76/5, 7-8 Trond Knaplund Skjervahøgda 1 2760 Brandbu
76/5, 7-8 Geir Knaplund Brattfossen 3 2743 Harestua
76/95 Bodø kommune Boks 319 8001 Bodø
1.3 Planlegger
A/S Salten Kartdata, Eliasbakken 7, 8205. Organisasjonsnr. 943 551 413. Kompetanse - se
vedlagte referanseliste.
1.4 Hensikten med planen
Det skal legges til rette for ca 55 nye boliger i boligfeltet utover de som allerede er bygd, under
bygging eller fradelt samt en barnehagetomt. Planen omfatter også tilhørende atkomst, parkering,
lekeareal og friområder.
1.5 Gjeldende planverk
Gjeldende plan for området er bebyggelsesplan 6.009.01, vedtatt av kommunestyret 25.09.1990
og reguleringsplan for Nordgårdåsen 6.009.02, vedtatt av kommunestyret 19.10.1995.
3
Side 37

Rev. 30.06.2009
Planbeskrivelse
______________________________________________________________________________
Planen erstatter bebyggelsesplan 6.009.01, vedtatt 25.09.1990 og reguleringsplan for
Nordgårdåsen 6.009.02, vedtatt 19.10.1995. Gjeldende bebyggelses- og reguleringsplan tillater
plassering av 70 boliger. Innenfor boligområdet er det i dag 11 boliger samt 5 tomter som er
fradelt/under bygging og det er 54 ledige tomter.
Området er tilpasset planomriss for regulerings- og bebyggelsesplan for en del av Kapstø.
Vanntårn med atkomstveg i Nordgårdåsen (vedtatt 14.03.1996).
1.6 Konsekvenser endret plan
Ny plan medfører endring av vegkryss mellom B2 og B3, men en vurdering opp mot
byggegrenser i gjeldende plan gir det ingen negative konsekvenser for boligene. Planen medfører
heller ingen negative konsekvenser for de andre boligene, som er bygget i henhold til gjeldende
reguleringsplan. Ny plan gir positive konsekvenser i form av en oppdatert plan i henhold til
gjeldende standarder og kommunens regelverk.
2.0 Registreringer
2.1 Planområdet
Planområdet er på ca 78 daa og ligger ca 1 km nordøst for brua over Saltstraumen, nord for rv.17
og øst for Saltstraumen skole. Området består av eksisterende boliger samt utmark bestående av
løvskog og myr.
4
Side 38

Rev. 30.06.2009
Planbeskrivelse
______________________________________________________________________________
2.2 Eksisterende arealbruk
Vest i området langs Hæringveien er det eneboliger på begge side av veien og fra enden av dette
feltet er det 100 m å gå til Saltstraumen skole. Like vest for skolen ligger Saltstraumen camping.
(2.3 Demografiske forhold)
2.4 Barn og unge
Planarbeid er annonsert i hht. plan- og bygningsloven. Barn og unges behov er tatt hensyn til i
planleggingen av blant annet lekeareal og ”grønne” korridorer til større naturområder utenfor
planområdet.
2.5 Infrastruktur
Hæringveien følger gjeldende reguleringsplan og i det nye planforslaget er ikke senterlinje for
videreføring av denne endret, kun øket bredde i henhold til krav fra Bodø kommune.
Snuhammere er oppdatert i henholdt til håndbok 017. Det planlegges ikke kollektivtrafikk
innenfor området pga beliggenhet. Kommunalteknisk anlegg følger eksisterende og planlagt vei.
2.6 Spesielle forhold
Utfra opplysninger fra Nordland fylkeskommune pågår det registreringer av krigsminner fra
2.verdenskrig i dette området. Bodø kommune har ikke opplyst at de ønsker å bevare noen av
disse.
2.7 Grunnforhold
Grunnforholdene er kjent da deler av området allerede er utbygd i henhold til gjeldende
reguleringsplan. Det meste av området består av skogsgrunn med varierende dybde til fjell med et
myrlendt parti sørvest i området. På bakgrunn av dette er det vurdert at det ikke er behov for egne
grunnundersøkelser.
2.8 Klimatiske forhold
Det er en del vind i området, men utgjør ingen risiko.
2.9 Støy
Planområdet har en minste avstand på ca 100 m fra rv.17. Det er ellers ingen kjent
støyproblematikk i området og evt. trafikkstøy i fremtiden anses ikke å være til hinder for
reguleringsformålet.
2.9 Risiko- og sårbarhet (ROS)
Fylkesmannen i Nordlands sjekkliste for ROS er utfylt og følger vedlagt.
3.0 Planfremstilling
3.1 Planforslag
Plannavn er Nordgårdåsen og planid er R6009.03. Planforslaget består av:
• plankart av 25.06.2009, målestokk 1:1000 (vedlagt i A1)
• reguleringsbestemmelser av 25.06.2009
Reguleringsformålet er som i gjeldende reguleringsplan, dvs. boligtomter, vei, fortau, lekeareal
og friluftområder. Det som skiller forslaget fra gjeldende plan er at området er utvidet i sørøst
etter ønske fra Bodø kommune, her er det inntegnet anlegg i grunnen da kommunen vil ha avsatt
5
Side 39

Rev. 30.06.2009
Planbeskrivelse
______________________________________________________________________________
areal til en evt. fremtidig vannledning. Planen er mest endret i sør der veiareal er mer oversiktlig
og område for lek er øket. I planområdet mot nord er det kun gjort små endringer i form av
atkomstveier og flere ”grønne” korridorer mot omliggende naturområder.
Planen er gjort mer fleksibel ved at bygg og tomtegrenser ikke vises. Maksimal mønehøyde er
satt til 9,0 m. Forholdet mellom bebygd areal og areal til utendørs opphold, se pkt.3.3.
Bestemmelsene er utformet i henhold til gjeldende lover og kommunens vedtekter med tanke på
størrelser bygg, uteoppholdsareal, gang- og kjøreatkomst, bil- og sykkeloppstilling m.m.
Fortau (G1) langs eksisterende veg følger tomtegrenser. Bredde på innkjøring veg 3 mellom B2
og B3 er utvidet utover eiendomsgrenser etter krav fra Bodø kommune.
3.2 Plan uteareal
Evt. plan for arealer for utendørs opphold, lekearealer, vegetasjon, treplanting, avfallhåndtering
tas i forbindelse med byggsaken.
3.3 Klima
Det forligger ingen opplysninger om at området har spesielle lokalklimatiske forhold, som det må
tas særlig hensyn til ved utbygging av området.
3.4 Arealoppgave
Planområdet er på ca 78 daa. Det legges opp til en fleksibel plan der tomteavgrensinger ikke vises
i plankart, men det legges opp til ca 55 nye boliger. Ordinær arealoppgave følger ved rekvisisjon
av kartforetning. Nedenfor vises forhold mellom blant annet byggeområder og fellesområder.
Bebygd boligareal
Ubebygd boligareal
Barnehage
Friluftsområder
Friområder
Lekeområder
Anlegg i grunnen
Veg m/grøft
Privat veg
Fortau
Sum
12,4 daa
38,5 daa
2,7 daa
5,1 daa
1,6 daa
3,5 daa
0,4 daa
11,0 daa
1,6 daa
1,2 daa
78,0 daa
3.5 Tilgjengelighet
Området har stort sett god tilgjengelighet og ligger til rette for at mange av boligene kan
tilrettelegges for bevegelseshemmede. Det er noen enkelttomter som er noe vanskeligere å
tilrettelegge. Området nordøst er noe bratt, men de fleste vil kunne ta seg frem langs vei og
dermed komme nærmere i kontakt med naturen.
3.6 Skole/barnehage
Saltstraumen skole ligger 100 m fra tiltaket og det antas at det er tatt høyde for boligområdet da
gjeldende plan var vedtatt så tidlig som i 1990 og i 1995. Avsatt tomt til barnehage i planområdet
er uendret i forhold til gjeldende plan.
6
Side 40

Rev. 30.06.2009
Planbeskrivelse
______________________________________________________________________________
3.7 Utbyggingsavtale
Varsel om igangsetting av forhandling om utbyggingsavtale for Nordgårdåsen boligfelt, mellom
MG Prosjekt AS og Bodø kommune ble sendt ut samtidig som oppstartsmelding for planarbeid
20.04.2009 samt annonsert i Avisa Nordland og Saltenposten 23.04.2009. Det er avholdt møte
04.06.2009 vedrørende utbyggingsavtalen med Bodø kommune, kommunalteknisk kontor v/Berit
Janne Pedersen og Svein Ove Moen samt byplankontoret v/Lill Margrete Hildonen.
4.0 Planprosess og medvirkning
4.1 Deltakere i planprosessen
Bodø kommune: Byplankontoret v/Lill Margrete Hildonen, Nina Sandvik og Jørn Roar Moen.
Kommunalteknisk kontor v/Svein Ove Moen og Berit Janne Pedersen. Eiendomskontoret
v/Torgeir Strand. Det er avholdt møte med grunneierne.
4.2 Kunngjøring igangsatt planarbeid
Oppstart planarbeid ble annonser i Avisa Nordland og Saltenposten 23.04.2009. Det ble sendt ut
melding om planlegging 20.04.2009 til offentlige myndigheter, naboer og andre berørte parter.
Det ble sendt ut brev til ovennevnte parter med tilleggsopplysninger vedrørende evt. fremtidig
vannledning 04.05.2009.
4.3 Innkomne forhåndsmerknader
4.3.1 Statens vegvesen, 28.04.2009
Ingen merknader.
4.3.2 Saltstraumen lokalutvalg, 06.05.2009
Meldingen er tatt til orientering.
4.3.3 Jernbaneverket, 12.05.2009
Kan ikke se å ha interesser i tiltaket.
4.3.4 Sametinget, 18.05.2009
Ingen spesielle merknader. Ber om at pålegg vedr. arbeid i marken videreformidles.
Vår kommentar: Dette ivaretas i planbestemmelser.
4.3.5 Reindriftsforvaltningen, 19.05.2009
Ingen merknader fra forvaltningen og reinbeitedistriktet Saltfjellet.
4.3.6 Statens vegvesen, 19.05.2009
Forutsetter at utvidelse av planområdet i forbindelse med vannledning ikke medfører
endring i atkomstforholdene til boligfeltet.
4.3.7 Fylkesmannen i Nordland, 22.05.2009
Viser til rundskriv T-2/08 ”Om barn og planlegging” og rundskriv T-5/99 og
Miljøverndepartementets temasider vedr. universell utforming.
Vår kommentar: Dette er tatt hensyn til i plankart- og bestemmelser.
7
Side 41

Rev. 30.06.2009
Planbeskrivelse
______________________________________________________________________________
4.3.8 Nordland fylkeskommune, 09.06.2009
Bør utføres etter føringer i hht. kommunedelplan, som er under rullering. Plan bør
utarbeides etter ny plan- og bygningslov som iverksettes 01.07.09, vises til fylkesdelplan
og planstandard for Nordland. Ingen kjente arkeologiske kulturminner. Det finnes
krigskulturminner (tyske kanonstillinger, bunkere, løpegraver), som kan ha verneverdi i
planområdet. Disse bør om mulig innarbeides i planforslaget.
Vår kommentar: Planforslag er utarbeidet i tett samarbeid med Bodø kommune og i hht.
gjeldende plan- og bygningslov. Bodø kommune har ikke gitt signaler om at planområdet
inneholder krigsminner de ønsker å bevare.
4.3.9 Saltstraumen lokalutvalg, 06.05.2009
Meldingen er tatt til orientering.
4.4 Samarbeid
Det ble avholdt forhåndskonferanse med Bodø kommune 16.02.2009 samt avklarende planmøte
med kommunen 17.06.2009.
5.0 Vedlegg
1. Plankart i A1, M 1:1000
2. Plan vist på ortofoto i A1, M 1:1000
3. Bestemmelser.
4. Kopi av oppstartsmelding, annonse, brev om tilleggsopplysninger og innkomne
forhåndsmerknader.
5. ROS-sjekkliste.
Alle dokumenter leveres i ønsket format (pdf, word og sosi) i henhold til avtale med Bodø
kommune.
8
Side 42

Side 43

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
16.07.2009 41239/2009 2006/6668 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/45 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009
09/123 Planutvalget 06.10.2009
Bystyret 22.10.2009
Forslag til reguleringsplan for Grensen, Bodø kommune
Sammendrag
Saken gjelder endelig behandling av forslag til reguleringsplan for Grensen, Bodø kommune.
Planområdet ligger inne i kvartalet som begrenses av Torvgata mot vest, Parkveien mot nord,
Bankgata mot øst og hvor Bankgata ungdomsskole og Bodø videregående skole opptar sørlige del.
Atkomst til området er fra Torvgata via gate Grensen. Forslagsstiller er Grensen Eiendom AS ved
Ole Petter Jørgensen. U2 Arkitekter AS er engasjert til å forestå utarbeiding av reguleringsplanen
og forslag til utbygging. Planforslaget har som hensikt å tilrettelegge for riving av eksisterende
eneboliger på eiendommen og bygge ca. 30 boligenheter i bygg på total 4 og 5 etasjer med
parkering i anlegg under bakken.
Planforslaget har vært ute til høring og offentlig ettersyn i tiden 30. mars – 30. april 2009. Det er i
alt kommet inn 19 uttalelser fra offentlige og private, derav 9 merknader fra naboer. Merknadene
gjelder i hovedsak følgende forhold: Byggehøyde, utnyttingsgrad, sol/skyggeforhold, forhold til den
bevaringsverdige bebyggelsen – Plysjbyen, samt leke- og utendørs oppholdsareal.
På bakgrunn av de innkomne merknadene og en vurdering av planforslaget, konkluderer
byplankontoret med å anbefale at planforslaget kan godkjennes med følgende endringer:
Byggehøyden for høyeste bygg reduseres slik at hele utbyggingsområdet får samme
høydebegrensing på gesimshøyde 9,0 m og mønehøyde 12,5 m, som tilsvarer 3 etasjer pluss
tilbaketrukket loftsetasje.
Krav til leke- og utomhusareal presiseres slik at det er sammenfallende med høringsutkastet til
revidert kommunedelplan for Bodø sentrum.
Det gjøres justeringer i plankart og bestemmelser som redegjort for i saksframlegg og
kommentarer til innkomne merknader.
Saksopplysninger
Bakgrunn
Det er igangsatt planarbeid for regulering av et område inne i kvartalet som er begrenset av
Torvgata mot vest, Parkveien mot nord, Bankgata mot øst og hvor Bankgata ungdomsskole og
Bodø videregående skole opptar sørlige del. Atkomst til området er fra Torvgata via gate Grensen.
Side 44

Forslagsstiller er Grensen Eiendom AS ved Ole Petter Jørgensen, som grunneier. U2 Arkitekter AS
er engasjert til å forestå utarbeiding av reguleringsplanen og forslag til utbygging.
Hensikten med planen er å tilrettelegge for riving av eksisterende eneboliger på eiendommene, og
bygge ca. 30 boligenheter i bygg på total 4 og 5 etasjer med parkering i anlegg under bakken.
Planområdet grenser til planområdet for ”Plysjbyen”, hvor nærliggende bebyggelse mot vest, nord
og øst er foreslått regulert for bevaring.
Planforslaget
Området foreslås bygd ut med tre frittstående bygg rundt en eksisterende haug. Antall planlagte
leiligheter er sist opplyst å være i underkant av 30. Gesimshøyde (hovedgesims) for byggene mot
øst og vest er 9,0 m, og mønehøyden er 12,5 m, som rommer 3 etasjer pluss en loftsetasje. Det
tredje bygget, som er lagt langs gata, har en gesimshøyde på 12 m og mønehøyde på 15,5 m, med 4
etasjer pluss en loftsetasje. Foreslått utnyttingsgrad er 40 % BYA.
Skisseprosjektet som ligger til grunn for planforslaget viser bygningsvolumer med avtrappet
utforming mot vest og sør, og med sammensatte skråtaksformer. Byggevolumene er løst opp med
sprang i fasadene for å tilpasses karakteren i omgivelsene, men er samtidig gitt en moderne
utforming som ikke prøver å kopiere husene i nærheten. Ny bebyggelse er plassert lengst mulig
unna eksisterende bebyggelse. Nybyggene er plassert lavere enn eksisterende bebyggelse, og slik at
eksisterende haug, hvor det i dag står ett hus, skal bevares som utomhusareal.
Atkomst er fra Torvgata via Grensen, som skal rustes opp og avsluttes med snuhammer inn mot
innkjøringen fra nord til skoleplassen mellom Bankgata ungdomskole og Bodø videregående skole.
Gate og snuhammer foreslås med en bredde og utforming som tillater større kjøretøy å benytte den
med tanke på flistransport til varmesentral for fjernvarme i lokalene til ungdomsskolen. Det er
foreslått fortau langs gata, som videreføres i gang-/sykkelveg fram til Bankgata. Gate med fortau er
i sin helhet på kommunal grunn.
Det er utarbeidet modell av planforslaget som følger saken.
Planstatus
I kommunedelplan Bodø sentrum ligger planområdet innenfor et område som er båndlagt for
regulering. Området er disponert til boligformål. Utnyttingsgrad er satt til 33 % bebygd areal
(BYA), og gesimshøyde satt til 8 m (2 etasjer) med krav om saltak.
I forslaget til revidert kommunedelplan er dette området definert som Utviklingsområde 1, med en
ramme for gesimshøyde på 8,5 m, saltak og utnyttingsgrad på 35 % BYA. I § 4.3 åpnes det i
utviklingsområdene for høyere utnytting, inntil 45 %, forutsatt at krav til parkering og felles lekeog
uteoppholdsareal er oppfylt. Det åpnes også for tilbaketrukket etasje i stede for saltak, med krav
om maks 3 m høyde og plassering innenfor en vinkel på maks 45 grader.
Planprosess
Planarbeidet ble startet ved orienteringsbrev og annonsering 18.12.2006. Det er kommet innspill fra
naboer, som har hatt merknader til størrelse, høyde og tetthet på planlagt bebyggelse, endring av
strøkets karakter og hensynet til den verneverdige bebyggelsen, samt virkning når det gjelder
skygge og trafikkbelastning.
Planforslaget er bearbeidet i flere faser ut fra merknadene fra naboene og innspill fra
byplankontoret. Det har vært avholdt tre møter med naboene i planprosessen så langt, der planene
og endringene har vært presentert.
Side 45
2

Det har også vært avholdt møte med fylkesbyggesjefen for å avklare forholdet til utviklingen av
Bodø videregående skole. Det ble avklart at området nord for skolen, mellom denne og gata
Grensen, skal brukes som parkeringsplass for skolen også i fremtiden.
Byplansjefen fattet etter delegert myndighet vedtak om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn
den 12.03.2009. Saken ble referert for planutvalget på møte 05.05.2009.
I saksframlegget og ved utlysingen ble det understreket at de forhold som spesielt må vurderes i
dette planforslaget er byggehøyde, utnyttingsgrad og forholdet til den verneverdige bebyggelsen
inntil planområdet (Plysjbyen). I tillegg må det vurderes om det er hensiktsmessig med en
gangvegforbindelse til Bankgata.
Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt til høring i tiden 30. mars – 30. april 2009.
Det er totalt kommet inn 19 uttalelser/merknader til planforslaget. Merknadene er kommet fra
fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunens oppvekst- og kulturavdeling (OK-avd.), Helse- og
miljøtilsyn Salten IKS på vegne av kommunelegen, Bankgata ungdomsskole og
fortidssminneforeningen, interne uttalelser fra kommunaltekninsk kontor, eiendomskontoret og
byggesakskontoret, samt 9 merknader fra naboer.
Merknadene gjelder i hovedsak følgende forhold: Byggehøyde, utnyttingsgrad, sol/skyggeforhold,
forhold til den bevaringsverdige bebyggelsen – Plysjbyen, samt leke- og utendørs oppholdsareal.
Dessuten er en del mer spesielle og tekniske forhold kommentert.
Sammendrag av alle uttalelsene/merknadene med byplankontorets kommentarer følger som trykt
vedlegg. Det som angår hovedproblemstillingene kommenteres i saksframlegget på bakgrunn av
synspunktene i merknadene.
U2 Arkitekter har på vegne av utbygger utformet en egen kommentar til de forhold som er tatt opp i
merknadene. Denne følger saken som trykt vedlegg. På bakgrunn av merknadene har planlegger
levert supplerende materiale som belyser sol/skyggeforhold, byggehøyder og hvordan planlagt
utbygging oppleves fra ulike standpunkt.
Planforslaget legges nå fram for endelig behandling. Behandlingen skjer i henhold til gammel planog
bygningslov da offentlig ettersyn skjedde før ny lov trådte i kraft.
Vurderinger
Merknader og vurderinger
Leke- og uteopholdsareal
Dette er spesielt tatt opp av Fylkesmannen, men også berørt av fylkeskommunen, Helse- og
miljøtilsyn Salten IKS og byggesakskontoret. Fylkesmannen mener kravet til lekeareal er formulert
upresist og lite forpliktende, og at planen ikke dokumenterer at det lar seg gjennomføre å oppfylle
kravene. De anmoder derfor om at det settes konkrete krav, og det vises til Husbankens norm på 25
m² per boenhet. Byggesakskontoret kommenterer at leke- og uteoppholdsarealene ligger nordvendt
og i skygge av bebyggelsen.
Byplankontoret har følgende vurdering:
Krav til leke- og uteoppholdsareal er gitt i kommunens vedtekter til gammel plan- og bygningslovs
§ 69 nr. 3. Kravet gjelder hvor mye areal per leilighet som skal avsettes til de forskjellige
Side 46
3

kategoriene av lekeplasser, og minstestørrelser for disse. I nylig vedtatte kommuneplan, arealdelen,
er det gitt bestemmelser om kvalitetskrav og minstebredde på 7,0 m. I tillegg er det åpnet for at i
prosjekt med flere enn 15 leiligheter kan krav til inngangssonelekeplass suppleres med felles
takterrasse under gitte forutsetninger.
I gjeldende kommunedelplan er det for boligområdene utenfor bykjernen ikke definert minsteareal
som må løses på egen grunn. Den vedtatte frikjøpsordningen gjelder bare innenfor bykjernen (sone
1 i kommunedelplanen for sentrum), jfr. bystyresak 08/123.
I forslaget til revisjon av kommunedelplan for Bodø sentrum er det gitt utfyllende bestemmelser til
kravet om leke- og uteoppholdsarealer. For boligområder i sentrum utenfor bykjernen stilles det
krav om at lekeplass i inngangssonen og nærlekeplass i henhold til vedtektskravet skal løses på
egen eiendom, dvs. 25 m² per leilighet, samt at minstestørrelsene må være oppfylt (150 m² for
lekeplass ved inngangssone og 500 m² for nærlek). Kravet er i tråd med Husbankens norm. Dersom
kravet til grendelekeplass ikke kan oppfylles, kan utbygger i stedet kjøpe seg fri i henhold til
frikjøpsordning utvidet til å gjelde hele kommunedelplanområdet. Dersom kommunedelplanen
vedtas som foreslått, vil disse kravene gå foran alle reguleringsplaner, også nye.
Byplankontoret slutter seg til fylkesmannens uttalelse om at kravet til uteoppholdsareal bør være
klart definert i reguleringsbestemmelsene i påvente av revidert kommunedelplan, og anbefaler at
forslaget til bestemmelser for kommunedelplanen legges til grunn.
Sett i forhold til planforslaget, slik det er vist på utomhusplanen, er kravet ikke oppfylt når det
gjelder samlet minstestørrelser og minstebredder på 7,0 m, samt at interne veger beslaglegger mulig
lekeareal. Det vurderes likevel som fult mulig, gjennom en viss bearbeiding av løsningen, å
oppfylle et slikt krav innenfor en utnyttingsgrad på 40 %. Dette er tatt opp med utbygger, og ut fra
drøftingene er byggegrensen trukket nærmere gata/gangvegen for å få større bredde til
utomhusarealet. Dette innebærer også at to av byggene får større avstand til naboene mot nord.
Revidert utomhusplan fremlegges med saken. En reduksjon i antall leiligheter vil gjøre det enklere å
tilfredsstille kravet til lekeareal, og det vises til drøfting av byggehøyde.
Dette løser ikke problemet med at uteoppholdsarealet blir liggende mye i skygge, slik
sol/skyggediagrammene viser. Det er imidlertid slik at solforholdene er best på ettermiddagen når
det er størst bruk for dette. Arealet har også andre kvaliteter i form av variert terreng og mulighet til
spennende utforming. Hoveddisponeringen av tomta med utomhusareal mellom ny bebyggelse og
villabebyggelse på nordsiden vurderes totalt sett som den beste løsningen.
Byplankontoret mener at det ikke er nødvendig å regulere inn lekearealet som eget formål dersom
det stilles helt klare krav til dette i reguleringsbestemmelsene kombinert med
rekkefølgebestemmelse om at det skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse/ferdigattest. Dette
gir større frihet til å løse behovet innenfor den ubebygde delen av tomta.
Byggehøyde, utnyttingsgrad, sol/skyggeforhold og forholdet til Plysjbyen
Fylkeskommunen er sterk i tvil om de tiltak som er gjort med tanke på å dempe høydevirkningen og
oppdeling av bygningsvolumene er nok til ikke å gi uheldige effekter gjennom å ”sprenge skalaen”.
Helse- og miljøtilsyn Salten påpeker at forslaget overskrider rammene i kommunedelplanen og også
forslaget til revidert kommunedelplan. Kommunens OK-avdeling og Fortidsminneforeningen
fraråder fortetting av dette området. Naboene inkludert Bankgata ungdomsskole går mot
planforslaget slik det foreligger med argumenter om at foreslått bebyggelse ikke er tilpasset strøket,
og spesielt den verneverdige bebyggelsen, og vil bli et fremmedelement. Videre har naboene sterke
meninger om at planlagte utbygging har for stor tetthet og høyde, slik at eksisterende bebyggelse
blir innestengt og får skygge i hager og på uteplasser, slik at bomiljøet forringes. Dette er
Side 47
4

oppsummert mer utfyllende i sammendraget av merknadene. Selve merknadene følger saken som
utrykt bilag.
Byplankontorets vurdering:
Ut fra hensynet til en bærekraftig arealbruk med minimalisering av transportbehov, er det en
overordnet målsetning med fortetting i eksisterende sentrumsområde, jfr. uttalelsen fra
fylkeskommunen. Samtidig skal det ved fortetting legges til rette for høy kvalitet, og dette gjelder
både forholdet til eksisterende bebyggelse, leke- og utearealer og ny bebyggelse i seg selv.
Dette området ligger i overgangen mellom den verneverdige Plysjbyen og den tyngre bebyggelsen i
skoleanleggene mot sør. Området inngår ikke i planområdet for Plysjbyen, og er ikke definert som
en del av den bevaringsverdige bebyggelsen. I gjeldende kommunedelplan er området disponert til
boligformål med båndlegging inntil ny reguleringsplan er utarbeidet. Og i forslaget til revidert
kommunedelplan, som har vært ute til høring våren 2009, er området definert som utviklingsområde
1. Ut fra dette er en regulering til bevaring ikke aktuell, og det blir et spørsmål om rammer for
utvikling og utbygging.
En utvikling må ta hensyn både til naboskapet til den eksisterende - og verneverdige – bebyggelsen,
og hensynet til effektiv arealbruk og god utnyttelse av en verdigfull sentrumsnær tomt med gode
kvaliteter. At det ligger i en overgangssone tilsier at ny bebyggelse kan gis en større høyde og
tetthet enn villabebyggelsen, men samtidig må skalaen forholde seg til denne.
Planforslaget har, som det fremkommer foran, og som mange har kommentert, en ramme for
byggehøyde som er høyere enn både gjeldende kommunedelplan og forslaget til revidert
kommunedelplan.
Forholdet mellom nabobebyggelse, eksisterende hus som skal rives og ny bebyggelse er illustrert
med et snitt som supplerer plandokumentene, og hvor også skyggene er markert på forskjellige
tidspunkt på året. Dette illustrerer at ved å legge høyere bygg lavere i terrenget og lenger bort fra
eksisterende bebyggelse, dempes virkningen av høyde og skyggevirkningen.
Sol/skyggediagrammene illustrerer at det er før utgangen av mai og fra slutten av juli at
nabotomtene får skygge inn på tomtene sine, og da midt på dagen. Før begynnelsen av mai og etter
midten av august vil skyggene midt på dagen nå nærmeste nabobebyggelse i nord. På
ettermiddagene (etter kl. 15) vil nabohagene i meget liten grad berøres av skygger fra nybygg.
Byplankontoret har en viss forståelse for differensieringen i høyde. Det gir en variasjon til området
og det knyttes an til skalaen i skolebebyggelsen. Ved å legge bygningene lavt i terrenget og trekke
den største blokken unna eksisterende bebyggelse dempes høyde- og skyggevirkningen. Gjennom
foreslått avtrapping av bygningsvolumene er høydevirkningen også dempet. Det vises til modell og
illustrasjoner.
Likevel finner byplankontoret at kontrasten til skalaen i den eksisterende villabebyggelsen blir for
stor med 4 + 1 etasjer, som for det høyeste bygget, og avviket fra kommunedelplanen ikke kan
anbefales. Det legges også vekt på de innkomne uttalelsene, og sol/skyggeforhold. En gesimshøyde
på 9,0 m vurderes imidlertid som akseptabel i denne situasjonen. 9,0 m vurderes som nødvendig for
å få tre fulle etasjer, og anbefales som høydebegrensing for hele planområdet. Det bør i forbindelse
med behandling av kommunedelplanen vurderes om utviklingsområde 1 generelt bør gis en
gesimshøyde på 9,0 m. Videre anbefales at en mønehøyde på 12,5 m som tillater en tilbaketrukket
loftsetasje tillates. Med en slik høydebegrensing kan området bygges ut med hus i 3 etasjer pluss
Side 48
5

loftsetasje. Ved justering av byggegrensen som omtalt tidligere, reduseres høyde- og
skyggevirkning i forhold til nabobebyggelsen ytterligere.
Øvrige forhold
Fra OK-avdelingen og en nabo har nærheten til ungdomshuset Gimle og aktiviteten der vært brukt
som et argument mot utbyggingsplanene. Byplankontoret finner ikke at nye og flere boliger gir
noen ny problemstilling i forhold til støy fra Gimle, og forutsetter at nybygg utformes med
nødvendig lydisolering.
Etter innspill fra kommunalteknisk kontor er det gjort justeringer i trafikkarealet.
På bakgrunn av vedtatt kommuneplan, arealdelen, er det tatt inn i reguleringsbestemmelsene at det
kreves avfallsanlegg under terrengnivå på egen grunn.
Videre er det stilt krav om skjerming av nedkjøringsrampe til parkeringsanlegg, og tatt inn noen
andre tillegg i reguleringsbestemmelsene som omtalt i kommentarene til de enkelte merknadene.
Når det gjelder spørsmålet om gangvegforbindelse til Bankgata, så er det ikke kommet
innvendinger som tilsier at den bør utgå. Denne gir en god tverrforbindelse gjennom kvartalet til
fordel både for boligene og gang-/sykkeltrafikk mellom Bankgata og den videregående skolen.
Konklusjon og anbefaling
Byplankontoret anbefaler at fremlagte planforslag for Grensen, plan nr. 1089, godkjennes med
følgende endringer som fremgår av forslag til revidert plankart og reviderte
reguleringsbestemmelser:
Krav til leke- og utomhusareal presiseres slik at det er sammenfallende med høringsutkastet til
revidert kommunedelplan for Bodø sentrum. Dette innebærer at det kreves at lekeplass ved
inngangssonen og nærlekeplass, i alt 25 m² per boenhet, skal være løst på egen grunn med de
minstekrav til bredde og minstestørrelser som fremgår av forskrift til plan- og bygningslovens §
69 nr. 3 og vedtatt kommuneplan, arealdelen, samt at manglende areal til grendelekeplass
frikjøpes. Byggegrensen justeres på plankartet.
Byggehøyden for høyeste bygg reduseres slik at hele utbyggingsområdet får samme
høydebegrensing på gesimshøyde 9,0 m og mønehøyde 12,5 m, som tilsvarer 3 etasjer pluss
loftsetasje.
Det gjøres mindre justeringer i plankart og bestemmelser som redegjort for i saksframlegg og
kommentarer til innkomne merknader.
Endret plankart, plan 1089, med reduserte byggehøyder er datert 14.08.09.
Plankart slik som fremmet av utbygger når det gjelder byggehøyde legges fram til politisk
behandling som alternativ til administrasjonens forslag. Dette er datert 07.11.08 og revidert for de
andre forhold som er omtalt i saksframlegget 14.08.09.
Vedlagte illustrasjoner, med unntak av utomhusplan, viser utbyggers forslag. Det samme gjelder
modell.
Side 49
6

Forslag til innstilling:
Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan og bygningsloven av 1985, § 27-2 nr. 1, reguleringsplan
for Grensen, Bodø kommune, slik de fremgår av plankart nr. 1089, datert 14.08.2009, med
tilhørende reguleringsbestemmelser sist revidert 17.07.2009.
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
Kommunaldirektør
Jørn Roar Moe
Byplansjef
Saksbehandler: Knut Kaspersen
Trykte vedlegg:
1 Oversiktskart
2 Plankart med redusert byggehøyde, datert 14.08.2009
3 Plankart - utbyggers forslag, datert 07.11.08, revidert 14.08.09
4 Forslag til reguleringsbestemmelser, revidert 17.07.2009
5 Sammendrag av merknader med byplankontorets kommentarer, datert 14.07.2009
6 Utbyggers komentarer til problemstillinger etter offentlig ettersyn. U2 Arkitekter as, datert
12.06.09
7 Utomhusplan - revidert 07.09.09
8 Aksonometrisk framstilling av foreslått bebyggelse, datert 16.12.08
9 Modellfoto fra forskjellige standpunkt - sammenlikning dagens situasjon
10 Snitt gjennom foreslått bebyggelse
11 Sol/skyggediagrammer
Utrykte vedlegg:
Plankart i rett målestokk
Planbeskrivelse
ROS-analyse
Illustrasjoner
Innkomne uttalelser/merknader
Side 50
7

Side 51

Side 52

Side 53

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GRENSEN,
PLAN NR. 1089, BODØ KOMMUNE
Dato for siste behandling i planutvalget
Vedtatt av bystyret i møte den
Under sak
…………………………………………………………………………………………
formannskapssekretær
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er:
Å tilrettelegge for riving av eksisterende eneboliger for så å bygge nye leilighetsbygg med
felles parkeringsanlegg for disse under bakkeplanet.
§ 1 GENERELT
§ 1.1 Reguleringsformål etter plan- og bygningsloven av 1985:
Byggeområder (PBL § 25, punkt 1)
• Byggeområder for boliger inklusiv parkeringsanlegg under bakkeplanet (B1)
Offentlige Trafikkområder (PBL § 25, punkt 3)
• Kjøreveg (K1)
• Gang og sykkelveg (GS)
• Annen veggrunn (AV)
§ 2 FELLES BESTEMMELSER
§ 2.1 Krav til søknad om rammetillatelse/igangsettingstillatelse
Ved søknad om rammetillatelse kan gis skal det foreligge utomhusplan som viser bebyggelse
med høyder, og byggelinjer, koter, avkjørsler, parkeringsplasser, kjøreveier, plass for
utrykningskjøretøy, gangveier, oppholdsarealer, lekearealer, nedkast for avfallsanlegg,
terreng, forstøtningsmurer, beplantning, vegetasjon, gjerder og belysning etc. Utomhusplanen
skal også omfatte offentlig trafikkområde som etter rekkefølgebestemmelsene skal være
ferdigstilt før brukstillatelse gis.
Sammen med søknad om rammetillatelse skal forslag til nybygg dokumenteres med
illustrasjon av sammenhengende oppriss av den aktuelle bygning og tilstøtende bebyggelse.
Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Grensen, Bodø kommune, sist endret 17. juli 2009 Side 1 av 4
Side 54

Kommunen kan kreve at søknaden inneholder perspektiv eller fotomontasjer som illustrerer
forslaget sett fra viktige standpunkt. Kommunen kan også kreve modell.
Det skal utarbeides en egen plan for hvordan ulempene for beboerne i nærområdet skal
håndteres i anleggsfasen. Det gjelder støy, rystelser, støv, anleggstransport og
anleggsparkering. Planen med håndtering av ulempene skal forelegges for kommunen til
godkjenning før det gis igangsettingstillatelse.
§ 2.2 Automatisk fredete kulturminner
Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeidene,
skal arbeidet stanses og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr lov om kulturminner
§ 8, 2.ledd.
§ 2.3 Grunnforhold
Før tillatelse til rivingsarbeider kan gis skal bygningsmyndighetene forelegges dokumentasjon
på undersøkelser av grunnforholdene. Det skal også framlegges dokumentasjon på om det
finnes spenglegemer i bakken (granater og lignende fra krigen). Disse skal i så fall
uskadeliggjøres før det kan gis tillatelse til riving eller grunnarbeider.
§ 2.4 Fasader
Bygningene skal gis god utforming med høy arkitektonisk kvalitet. De skal gjenspeile dagens
bygningsteknologi, arkitektur og utføres med materialer av god kvalitet og høy
håndverksmessig standard.
Bygningsvolumene deles opp med sprang i fasader, avtrapping i høyder og sammensatte
takformer, slik at formuttrykket får slektskap med småhusbebyggelsen i området.
Materialbruken tilpasses omgivelsene. Illustrasjoner vedlagt plansaken er retningsgivende for
utforming av bebyggelsen.
Balkonger tillates ikke å krage ut over offentlig fortau/gate. Takterrasser tillates.
§ 2.5 Parkering
Antall parkeringsplasser beregnes etter følgende normer eller i henhold til enhver påfølgende
ny p-norm som gjelder for området.
Virksomhet Enhet Bilplass Sykkel
Boligparkering i fellesanlegg Boenhet 1,5 2
Ved utforming av parkeringsplassene skal Statens vegvesens håndbok 017 legges til grunn.
§ 2.6 Krav til leke- og uteoppholdsareal
Uteoppholdsareal for lek og opphold skal være i henhold til kommunens vedtekt til Pbl. § 69
nr 3, og skal også være i overensstemmelse med rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.
Dette skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse. Minimumsbredden skal vær 7 m.
Kravet til lekeplass i inngangssonen og nærlekeplass, i alt 25 m² per boenhet, må løses på
egen eiendom/grunn som felles leke- og uteoppholdsareal. Kravet til minstestørrelser må være
oppfylt. Minstestørrelse for lekeplass i inngangsonen er 150 m² og minstestørrelse for
nærlekeplass er 500 m².
Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Grensen, Bodø kommune, sist endret 17. juli 2009 Side 2 av 4
Side 55

Der kravet til grendelekeplass ikke oppfylles på egen grunn, kan utbygger i stedet kjøpe seg
fri i henhold til frikjøpsordning. Det beregnes 10 m² per leilighet for frikjøp av
grendelekeplass.
Det kreves i tillegg minst 1,5 x 2,0 m = 3 m² per bolig som privat balkong/terrasse, som ikke
medregnes som felles uteoppholdsareal.
§ 2.7 Atkomst
Atkomst skal opparbeides i tråd med angivelse på plankartet.
Utbygger står ansvarlig for brannsikring og sikring av nedkjøringsrampe, herunder å ivareta
nødvendig stoppsikt og frisikt ved utkjøring over fortau til offentlig gate. Det skal etableres
støyskjerming mot nabogrense.
§ 2.8 Universell utforming
Nye bygg skal tilrettelegges for alle grupper i samfunnet (funksjonshemmede,
rullestolbrukere, synshemmede mv) i henhold til prinsippene om universell utforming.
Redegjørelse om hvordan dette er løst skal fremgå av rammesøknad. Samme krav gjelder
utomhusareal.
§ 2.9 Tilknytning til fjernvarmeanlegg
Innenfor planområdet skal nye bygg tilrettelegges for tilkobling til fjernvarmeanlegg.
§ 2.10 Støy
Ved rammesøknad for alle nye boenheter skal det dokumenteres at innendørs og utendørs
støynivå ikke overstiger grenseverdier som Miljøverndepartementet har fastsatt i gjeldende
retningslinje T-1442. For innendørs støynivå gjelder teknisk forskrift NS8175 klasse C. For
utendørs støy utenfor rom med støyfølsom bruk og uteoppholdsarealer gjelder kravet støy fra
veitrafikk med 3dB strengere grenseverdi for ekvivalensnivå enn angitt i tabell 2 i
retningslinje T-1442 jfr punkt 3.2.4 Støy fra flere kilder.
Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte / ventilasjon som
følger teknisk forskrift.
Planområdet ligger innenfor gul flystøysone jfr Sintef-rapport A1654 av 21.06.07. Før det kan
gis rammetillatelse fremlegges støyfaglig utredning som dokumenterer at overnevnte støykrav
er oppfylt.
Støy fra bygge- og anleggsfasen skal håndteres i samsvar med kap. 4 i
Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442.
§ 2.11 Avfallsløsning
Det skal etableres avfallsanlegg under terrengnivå.
§ 3 BYGGEOMRÅDER
§ 3.1 Område for bolig (B1)
Innenfor området tillates oppført boliganlegg i form av 3 atskilte bygg med tilhørende felles
parkering i underetasje.
Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Grensen, Bodø kommune, sist endret 17. juli 2009 Side 3 av 4
Side 56

Bebyggelsen plasseres innenfor byggegrense vist på plankartet. Balkonger kan plasseres
utenfor byggegrenser, men ikke nærmere nabogrense enn 4,0 m.
Grad av utnytting uttrykkes i prosent bebygd areal (%BYA), og skal ikke være større enn
angitt på plankartet.
Byggehøyder er angitt på plankartet med maksimal gesimshøyde og maksimal totalhøyde, og
regnes fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Gesimshøyde defineres som
høyden til skjæringen mellom ytterveggenes ytre flate og takflaten. Mønehøyden er høyden til
overkant møne.
§ 4 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER
§ 4.1
Innen planområdet skal det anlegges kjørevei med fortau, gang- og sykkelsti, og annen
veggrunn i tråd med angivelser på plankartet. Offentlig trafikkområde skal opparbeides i
henhold til Bodø kommunes norm. Bredde for offentlige trafikkområdene fremgår av
plankartet. Rabatt mellom gate og parkeringsplass for Bodø videregående skole beplantes
med trær.
Før opparbeiding kreves fremlagt detaljplaner for trafikkarealet som skal godkjennes av Bodø
kommune.
§ 5 REKKEFØLGEBESTEMMELSER / UTBYGGINGSAVTALE
§ 5.1
Før rammetillatelse kan gis skal utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og utbygger være
inngått.
Utbyggingsavtalen skal regulere og avklare ansvar og utbyggingsstandard for oppgradering av
nødvendig infrastruktur som VA-anlegg, kjøreveier, fortau og gang- og sykkelveg.
§ 5.2
Offentlige arealer og offentlig infrastruktur innen planområdet skal være ferdigstilt av
utbygger før det kan gis brukstillatelse. Dette gjelder gate inklusiv kryss Torvgata,
snuhammer, fortau og gang-/sykkelveg mellom Torvgata og Bankgata, samt annen veggrunn
langs gate, fortau og gang-/sykkelveg.
§ 5.3
Før brukstillatelse eller ferdigattest kan gis skal leke- og uteoppholdsarealene i B1 være ferdig
opparbeidet i henhold til kravene i reguleringsbestemmelsenes § 2.6 og godkjent plan,
frikjøpsbeløp for manglende lekeareal skal være innbetalt og tilrettelegging for tilkobling til
fjernvarme være utført.
Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Grensen, Bodø kommune, sist endret 17. juli 2009 Side 4 av 4
Side 57

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GRENSEN, BODØ KOMMUNE –
SAMMENDRAG AV MERKNADENE MED BYPLANKONTORETS
KOMMENTARER
1. Uttalelse datert 14.05.2009 fra Fylkesmannen i Nordland
Viser til forslaget til reguleringsbestemmelser, § 2.6, om krav til uteareal, der det kreves at
de skal være i samsvar med kommunens vedtekt og rikspolitiske retningslinjer for barn og
unge. Fylkesmannen viser til at planen ikke dokumenterer at det lar seg gjennomføre å
oppfylle kravene, og mener bestemmelsen er formulert upresist og lite forpliktende.
Konkrete krav til størrelse og kvalitet må være forpliktende. I fylkesmannens innspill ved
planoppstart anmodet de om å sette konkrete krav i form av minste uteoppholdsareal
(MUA) per leilighet, og viste til Husbankens norm på 25 m² per boenhet i tettbygde strøk.
Anmoder derfor om at det settes konkrete krav til MUA. Mener det bør reguleres som
felles leke- og oppholdsareal på plankartet. Viser videre til rundskriv T-2/2008 om barn
og planlegging, der det krav til utforming og hva som kan regnes med som lekeareal.
Byplankontorets kommentarer
Dette forholdet er drøftet i saksframlegget, og har ført til tillegg i
reguleringsbestemmelsene som imøtekommer anmodningen fra fylkesmannen.
2. Uttalelse datert 01.04.2009 fra Statens vegvesen, Salten distrikt
Ingen merknader.
3. Uttalelse datert 29.04.2009 fra Nordland fylkeskommune
Planfaglig vurdering:
Ser positivt på at byer og tettsteder fortettes med tanke på mer bærekraftig arealbruk. Men
de ser også at fortetting kan medføre utfordringer med tilpasning til eksisterende
bebyggelse, press på grønne rom og trafikksikkerhet. Viser til fylkesplanens arealpolitiske
retningslinjer, punkt 3.3: ”Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse
fremmes gjennom god stedsforming, miljøvennlig transport, og gode, tilgjengelige
utearealer. Ved fortetting skal det legges til rette for høy kvalitet. Utbygging av
boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og
tettstedsstrukturene.” Anbefaler at areal til lek synliggjøres som eget formål.
Kulturminnefaglig vurdering:
Viser til at planforslaget ikke er i tråd med gjeldende kommunedelplan med hensyn til
utnyttingsgrad og byggehøyde. Viser også til at planområdet er omringet av verneverdig
bebyggelse foreslått til spesialområde bevaring – ”Plysjbyen”. Som regional
kulturminnemyndighet ser fylkeskommunen det som svært uheldig at det tilrettelegges for
en avvikende bebyggelse – blokkbebyggelse i inntil 4 etasjer – ”klemt inne” mellom den
bevaringsverdige villabebyggelsen. Fylkeskommunen er i sterk tvil om de tiltak som er
gjort med tanke på å dempe høydevirkningen og oppdeling av bygningsvolumene er nok
til ikke å gi uheldige effekter gjennom å ”sprenge skalaen” i området. Savner
illustrasjoner som viser virkning fra Parkveien og Bankgata. Anbefaler at det stilles krav
om illustrasjoner som bedre dokumenterer effekten av prosjektet i forhold til ”Plysbyen”,
og anbefaler at det vurderes en reduksjon av byggehøyden til tre etasjer.
Byplankontorets kommentarer
Det er et hovedspørsmål i denne plansaken hvordan målet om byfortetting og flere boliger
i sentrum kan kombineres med hensynet til eksisterende bebyggelse, kvalitet på utearelaer,
Side 58
1

trafikkgenerering og forholdet til den verneverdige bebyggelsen i Plysjbyen. Det er disse
forhold alle merknadene tar opp. Disse forhold kommenteres derfor samlet i
saksframlegget, og det henvises til dette.
Når det gjelder arealer for lek vises det til kommentarene til uttalelsen fra fylkesmannen.
4. Uttalelse datert 24.04.2009 fra OK-avdelingen
OK-avdelingen ved kommunaldirektøren er spesielt opptatt av forholdet til den
nærliggende villabebyggelsen som nå er under regulering til bevaring, forholdet til
ungdomshuset Gimle, som ligger øst for reguleringsområdet, og forholdet til at det er et
stort tilliggende skoleområde i sør.
Mener den fortetting det legges opp til vil være et markant avvik fra strøkets opprinnelige
og nåværende karakter, og at dette er uheldig.
Videre fryktes det et flere boenheter tett innpå Gimle, som er et ungdomshus med mange
aktiviteter – også konserter, kan føre til konflikter med nye naboer, samt at dette kan legge
store begrensinger på videre utvikling av Gimle. Viser til forsøk med selvstyrt
ungdomshus. OK-avdelingen er også betenkt over gangvei over eiendommen, og faren for
at den kan bli brukt til kjørevei.
Mener at området ”Grensen” med fordel bør beholdes mest mulig som i dag, som en
”buffer” mellom boligområdet og skolene, slik at skolenes framtidige
utviklingsmuligheter ikke begrenses.
OK-avdelingen konkluderer med å fraråde at ”Grensen” fortettes av de hensyn som er
anført.
Byplankontorets kommentarer
Når det gjelder forholdet til Gimle, mener byplankontoret at dette ikke er god nok grunn
til at området ikke er egnet for boligformål. Gimle ligger i et etablert boligområde i dag,
og foreslått utbyggingsområde er i kommunedelplanen disponert til boligformål. I
prinsippet er det ikke forskjell på om det bygges enebolig, tomannsbolig eller større
leilighetsbygg på nabotomta til Gimle. Nye og flere boliger gir ingen ny problemstilling
med hensyn til støy fra Gimle. Det forutsettes at nybygg utformes med nødvendig
lydisolering. Merknaden anbefales ikke tatt til følge på dette punktet.
Når det gjelder fortetting og forholdet til Plysjbyen vises det til samlet kommentar om
dette i saksframlegget.
5. Uttalelse datert 24.04.2009 fra kommunalteknisk kontor
Angående vei/trafikkområde/vei er det en del tekniske merknader til bredder og profiler
og kryssløsninger som må avklares og rettes opp. Normalprofiler for vegene bør tegnes
inn på plankartet.
Det er videre kommentar til gang-/sykkelveg forbindelse til Bankgata. Det har vært en
intern diskusjon om denne gangvegen bør etableres. I merknaden kreves en avklaring på
hvordan denne fysisk skal skilles fra øvrig kjøre- og parkeringsareal utenfor Gimle og
tannklinikken, som i dag er et udefinert/utflytende område, og hvordan trafikk til Gimle
skal krysse g/s-vegen.
Side 59
2

Det stilles videre spørsmål om atkomst for brannbil, sykebil og renovasjonsbil til
eiendommen er ivaretatt.
Videre vises det til krav til vann/avløp og parkeringsvedtektene, som skal være oppfylt.
Branntekniske krav fra Salten brann skal oppfylles. Dessuten må avfallsløsning avklares,
og det aksepteres ikke at slik legges til kommunal grunn.
Byplankontorets kommentarer
De forholdene kommunalteknisk kontor tar opp angående vegtekniske forhold er drøftet
med dem. Ut fra dette foreslås atkomstvegen gitt en total bredde på 10,5 m, med fortau
pluss skulder på 3,5 m, kjøreveg på 5,5 m og snøopplag/rabatt mot videregående skoles
parkeringsplass på 1,5 m. Rabatten kreves beplantet med trær. Fortauet videreføres som
gang-/sykkelveg med total bredde 4,0 m, med 3 m bane og 0,5 m avsatt til
skulder/kantstein på hver side. Snuhammer dimensjoneres for lastebil – typekjøretøy L.
Kryss med Torvgata utformes med radier som i sentrumsgatene, og avslutning av fortauet
slik at det naturlig videreføres med fotgjengerovergang både over Torvgata og Grensen.
Før opparbeiding kreves fremlagt detaljplaner for trafikkarealet der alle forhold er løst, og
disse skal godkjennes av kommunen.
Merknaden har medført endring i plankart og supplering av reguleringsbestemmelsenes
§ 4.1.
Atkomst for brannbil, ambulanse og renovasjon er ivaretatt. Det samme gjelder oppfylling
av de nye parkeringsvedtektene. Når det gjelder avfallsløsning vises det til kommentar til
merknad fra eiendomskontoret nedenfor.
6. Uttalelse datert 29.04.2009 fra eiendomskontoret
Avfallsløsning må løses på egen grunn. Videre aksepteres ikke trær oppsatt på kommunal
grunn slik illustrasjonsplan viser, da det kommer i konflikt med parkeringsareal.
Byplankontorets kommentarer
I henhold til vedtatt kommuneplan, arealdelen, skal det for nye boligbygg med 20
boenheter eller mer innenfor byutviklingsområdet etableres avfallsanlegg under
terrengnivå. Dette kravet tas inn i reguleringsbestemmelsene, og må løses innenfor egen
grunn. Uttalelsen har medført tillegg i reguleringsbestemmelsene.
Når det gjelder trær på illustrasjonsplanen, så ligger dette utenfor reguleringsgrensen og
gir ikke hjemmel for tiltak, se for øvrig kommentarer til uttalelsen fra kommunalteknisk
kontor.
7. Uttalelse datert 05.05.2009 fra byggesakskontoret
Det bør avklares i reguleringsplanen om kommunedelplanen for sentrum har rettsvirkning
foran reguleringsplanen.
Plankartet må angis i EUREF standard.
Vegformål må målsettes.
Avfallsanlegg er ikke vist på plankartet, bare på illustrasjonsplan.
Parkeringskrav må samordnes med nye vedtekter.
Branntekniske krav knyttet til slukkeberedskap bør avklares og tas inn i plan.
Er videre opptatt av at de estetiske kvaliteter ved bebyggelsen slik den er illustrert, og som
i stor grad er med på å gi kvalitet og opplevelse av området, ikke er sikret i planen. Det
Side 60
3

anbefales at plankart og bestemmelser implementerer disse kvalitetene, for i ettertid å
kunne styre viktige kvaliteter i forhold til en mer massiv/billig bygningsutforming.
Angående uteoppholdsarealer: Viser til krav om at det skal være i tråd med kommunale
vedtekter og at det ikke er oppfylt på egen grunn, noe som krever frikjøp. Viser videre til
forslaget til revidert kommunedelplan, der kun frikjøp for grendelekeplass tillates i denne
sonen, mens 25 m² per boenhet skal dekkes på egen eiendom. Dette er ikke oppfylt, og
forholdet må avklares. Stiller dessuten spørsmål ved kvaliteten på uteoppholdsarealene,
som ligger nordvent og i skygge av bebyggelsen, og deles i tillegg opp av interne
atkomstveger. Bredde og kvalitet er marginale.
Nedkjøringsrampe er lagt inntil nabogrense, og dette krever nabosamtykke. Det vises også
til at nedkjøringen krysser gang-/sykkelveg og stilles spørsmål ved om stoppareal og
frisikt er ivaretatt.
Terrasser og balkonger mot vest og sør er lagt inntil nabogrense og utenfor byggegrense.
Spesielt mot vest er dette ”kritisk” i forhold til nabo og krever samtykke.
Det konkluderes med at planen legger opp til betydelig fortetting og utfordrer
omgivelsene på høyde, tetthet og estetikk. En viktig suksessfaktor er å sikre kvalitet i det
som tillates oppført. Illustrasjonsplanen viser tiltalende kvaliteter, men plankart og
bestemmelser er for svake på å sikre disse juridisk, og dette må innarbeides. Videre er det
grunn til å se på om planen har for dårlige kvaliteter på uteoppholdsarealene.
Byplankontorets kommentarer
Nye reguleringsplaner vil normalt gå foran kommunedelplanen, men det må understrekes
at bestemmelser om uteoppholds- og lekeareal samt bestemmelser om kulturminnevern vil
bli satt til side dersom de ikke er i tråd med kommunedelplanen når denne blir vedtatt. Av
den grunn bør disse være samkjørt.
Plankartet er kontrollert av geodatakontoret, og vil bli utformet i hht gjeldende standard.
Vegformål målsettes på endelig plan.
Angående avfallsanlegg vises det til kommentar til uttalelse fra eiendomskontoret.
Parkering løses i hht gjeldende (nye) vedtekter, både for bil og sykkel.
Branntekniske krav på overordnet nivå er ivaretatt med nødvendig tilgjengelighet for
brannbil og avstander.
Når det gjelder estetiske kvaliteter, så er byplankontoret enig med byggesakskontoret i at
de medfølgende illustrasjonene viser foreslått bebyggelse med gode kvaliteter som det er
ønskelig å sikre ivaretatt i endelig bebyggelse. § 2.4 i forslaget til bestemmelser stiller
krav til utforming og arkitektonisk kvalitet uten at det er relatert til illustrasjonene. For at
kravene skal være mer konkret, foreslås følgende tilføyelse til denne bestemmelsen:
”Bygningsvolumene deles opp med sprang i fasader, avtrapping i høyder og sammensatte
takformer, slik at formuttrykket får slektskap til småhusbebyggelsen i området.
Side 61
4

Materialbruken tilpasses omgivelsene. Illustrasjoner vedlagt plansaken er
retningsgivende for utforming av bebyggelsen.”
Vedrørende leke- og uteoppholdsarealer vises det til kommentarene til uttalelsen fra
fylkesmannen.
Når det gjelder nedkjøringsrampe foreslås det tatt inn i reguleringsbestemmelsene et krav
om at utbygger må påta seg både brannsikring og nødvendig sikring av denne, og videre at
stoppareal og frisikt ivaretas. Da all trafikk til og fra de nye boligene skal via denne
rampen, foreslås det dessuten krav om støyskjerming i nødvendig høyde for å bøte på
støyulemper fra naboen. Disse forhold tas inn som tillegg til § 2.7 Atkomst.
Utomhusarealene på bakkeplan er tenkt som hager uten bygningsmessige konstruksjoner.
Balkonger og terrasser kan plasseres utenfor byggegrensen, men ikke nærmere nabogrense
enn 4,0 m. Hager uten bygningsmessige konstruksjoner kan plasseres nærmere. Det tas
inn en presisering om dette i § 3.1 i forslaget til reguleringsbestemmelser.
8. Uttalelse datert 29.04.09 fra Bankgata ungdomsskole
Det påpekes at opplyst etasjetall er feil, da det er vist 4 og 5 etasjer på illustrasjonene, og
det spørres om møne- og gesimshøyde er korrekt. Videre mener skolen at korrekt antall
leiligheter må oppgis.
Det reageres på at innspill fra Bankgata skole og voksenopplæringen ikke er tatt med.
Det vises til at Bankgata har stor biltetthet og mange myke trafikkanter i rushtida. Det er
derfor ikke ønskelig med fortetting i området som ytterligere vil øke trafikken. Finner det
dessuten uttidig at det i forbindelse med parkering vises til kommunale parkeringsplasser.
Skolene sliter med å ha nok p-plasser selv.
Advarer videre mot å beregne krav til lekeplass oppfylt med skolegrus- og skolegressarealene,
som vår, sommer og høst brukes til organiserte aktiviteter. Grøntarealet mot nord
bør også i fremtiden være park og ikke uteområde for private utbyggere.
Skolen er dessuten av den formening at bygningsmassen framstår som et fremmedelement
til villabebyggelsen og det øvrige nærområdet. Mener sol-/skyggediagrammet ikke kan
være rett, og det sammenliknes her med skyggen fra gymfløyen på skolen. I forhold til
Plysjbyen, som skolen har forstått er viktig for Bodø sentrum, mener de at et ja til
utbygging vil være et overgrep. Nå må en ta vare på gode bomiljøer og ikke forringe dem,
sies det til slutt.
Byplankontorets kommentarer
Det er korrekt at bebyggelsen i de vedlagte illustrasjoner har 4 og 5 etasjer inkludert de
tilbaketrukne etasjene. Når det i saksframlegget står 3 og 4 etasjer, er det referert til
hovedetasjene eksklusive de tilbaketrukne etasjene på toppen. Dette kan beklageligvis
oppfattes som misvisende, og er kommentert av de fleste. Både illustrasjoner og modell,
tilgjengelig ved offentlig ettersyn, viser de foreslåtte høydene korrekt.
I den vedlagte beskrivelsen er det opplyst forskjellig antall boenheter, både ca. 30 og ca.
35. En reguleringsplan skal fastlegge de fysiske rammene i form av utnyttingsgrad og
høyder, og det endelige antallet leiligheter som realiseres innenfor denne rammen vil
avhenge av hvilken leilighetsstørrelse utbygger velger i forhold til etterspørsel, målgruppe
Side 62
5

mv. Dette bestemmes endelig først senere i prosessen knyttet til søknad om
rammetillatelse.
En utbygging på det aktuelle området vil ikke medføre økt trafikk i Bankgata, hvor
trafikken som påpekt er stor. Det vil derimot bli noe økning i Torvgata, men ikke
vesentlig. Gjennom opprusting/opparbeiding av gata Grensen til fullverdig gate, vil
trafikksituasjonen bli bedre strukturert enn i dag.
De nye boligene skal dekke parkeringsbehovet på egen grunn, og skal ikke belaste verken
ungdomsskolens eller den videregående skolens parkeringsplasser. Disse er ikke å
betrakte som vanlig offentlige plasser, og det kan iverksettes tiltak for å hindre
fremmedparkering dersom det skulle bli nødvendig.
Angående leke- og uteoppholdsareal vises det til kommentaren til uttalelsen fra
fylkesmannen.
Når det gjelder fortetting, skyggevirkning og forholdet til Plysjbyen vises det til samlet
kommentar om dette i saksframlegget.
9. Uttalelse datert 01.04.2009 fra Helse- og miljøtilsyn Salten IKS på vegne av
kommuneoverlegen.
Uttalelsen ivaretar folkehelse og helsehensyn i planer.
Det påpekes at planforslaget, selv om det har vært gjennomført prosesser og tilpasninger
for å imøtekomme de nærmeste naboene, er både vesentlig høyere og med større
utnyttingsgrad enn kommunedelplanen sier. Foreslått gesimshøyde er for høyeste bygg
12,0 m mot kommuneplanens 8,0 m. I høringsforslaget til revidert kdp er gesimshøyde
foreslått økt til 8,5 m og med krav om saltak. Det påpekes videre at kommunens vedtatte
krav til uteoppholdsarealer i området er minimum 25 m² per boenhet, mens det i
prosjektet opereres med 19 m².
Dette kommenteres med at fortetting må påregnes, men at det er en viktig forutsetning at
vedtatte overordnede planbestemmelser ivaretas. Deres mening er at universell utforming i
dette området tilsier at spesielt byggehøyden og uteoppholdsarealer ikke bør fravike
overordnede planbestemmelser i særlig grad.
Når det gjelder trafikkbelastning deles synet at utbygging ikke vil medføre urimelig
belastning. Men det synes lite gjennomtenkt og lite hensiktsmessig at det ikke er satt av
noen besøksparkeringsplasser på gatenivå. Dette vil i praksis føre til økt belastning på
nærliggende gater og plasser.
Det påpekes videre at nærheten til skole kan skape konflikter i form av klage på støy etc.,
og at dette ikke er vurdert. Det henvises for øvrig til retningslinjene for behandling av støy
i arealplansaker, T-1442, og at dette også må ivaretas i anleggsfasen. Likeledes bør
tiltakshaver forpliktes til å gjøre tiltak som forhindrer at omgivelsene påføres unødvendige
støvplager i anleggstiden.
Side 63
6

Byplankontorets kommentarer
Nærheten til skolene vurderes ikke å være konfliktfylt fordi utomhusarealene til skolen er
vendt bort fra bebyggelsen og det er god avstand. Det vises for øvrig til kommenterer til
uttalelsen fra OK-avdelingen.
Når det gjelder støy i anleggsfasen foreslås et tillegg i reguleringsbestemmelsenes § 2.10
med henvisning til T-1442, samt en tilleggsbestemmelse om støvplager i § 2.1.
Vedrørende leke- og uteoppholdsarealer vises det til kommentarene til uttalelsen fra
fylkesmannen.
Når det gjelder utnyttingsgrad og byggehøyder og forholdet til kommunedelplanen for
sentrum vises det til samlet kommentar om dette i saksframlegget.
10. Uttalelse datert 29.04.2009 fra Fortidsminneforeningen, Nordland avdeling
Fortidsminneforeningen mener at hele området mellom skolene og Parkveien må sees som
et sammenhengende byområde med sin enhetlige karakter. Det vil ikke være riktig å
etablere en større, tyngre bebyggelse i en del av området slik det er vist på
reguleringsforslaget. Ved den større etasjehøyden vil den nye bebyggelsen endre
karakteren på området. Sette på bakgrunn av at omkringliggende område reguleres til
bevaring, blir det feil å skille dette området ut. Foreningen ber derfor om at
reguleringsforslaget avvises.
Byplankontorets kommentarer
Det vises det til samlet kommentar om fortetting og forholdet til Plysjbyen mv. i
saksframlegget.
11. Uttalelse datert 27.04.2009 fra Trond S. Tørdal, Bankgata 20
Bankgata 20 ligger rett nordøst for planområdet.
Tørdal understreker at han som nabo ikke har noe prinsipielt i mot at eiendommen bygges
ut, men er derimot kritisk til volumet som foreslås utbygget.
Påpeker feil i saksmaterialet, hvor det står at det skal bygges ut 3 og 4 etasjer, mens
tegningsmaterialet viser 4 og 5 etasjer. Det er videre ikke 2 men 3 hus som skal rives.
Videre hevdes det å være feil på sol/skyggetegningene.
Viser til nylig vedtak om å tillate utbygging av bryggeritomta i samme nabolaget med 85
% utnyttelse og total høyde på 5 etasjer, som betegnes som et overgrep. Samtidig går
kommunen inn for verning av bebyggelsen i Plysjbyen som tidstypisk, og ”håper virkelig
at Bodø Kommune mener noe med sin plan i dette arbeidet og ikke velger å la
enkeltpersoner sine interesser komme foran fellesskapet ”. Mener at ved utbygging av
Grensen etter foreliggende planer vil Parkveien fremstå som en dal mellom to prosjekter
med veldig høye hus, og føre til at området blir mørkt og utrivelig, og i dyp kontrast til
slik det fremstår i dag. Henviser til det han kaller ”de uheldige episodene som allerede er
gjort i byggesaker”, og nevner Østre skolepark og NAV-bygget.
Side 64
7

Mener dessuten at utbygging av 30 nye leiligheter så nær Gimle fritidssenter vil medføre
masse klager på aktiviteten som foregår der, og at dette ikke er til det beste for en gruppe
ungdommer som sårt trenger dette tilbudet.
Konkluderer med å foreslå at Bodø kommune skrinlegger prosjektet, subsidiært
godkjenner 33 % utnyttingsgrad og maksimalt 3 etasjer.
Byplankontorets kommentarer
Feil vedrørende byggehøyde er kommentert i tilknytning til uttalelsen fra Bankgata skole.
Det tas til etterretning at det ikke er to men tre hus som skal rives. To av disse er
sammenbygd.
Når det gjelder sol/skyggediagram, så har utbygger levert supplerende diagrammer.
Sol/skyggeforhold kommenteres i tilknytningen til en samlet drøfting om byggehøyde og
utnyttingsgrad.
Byggehøyde, utnyttingsgrad og forholdet til Plysjbyen drøftes i en samlet kommentar i
saksframlegget, som det henvises til.
Forholdet til Gimle er kommentert i tilknytning til uttalelsen fra OK-avdelingen.
12. Uttalelse datert 28.04.2009 fra Anne Holm Gundersen, Parkveien 64
Parkveien 64 ligger rett nordvest for planområdet.
Området som er under regulering ligger som et ”innstikk” i villabebyggelsen som er under
regulering som Plysjbyen, og med en bebyggelse som står i naturlig forhold til den øvrige
bebyggelsen. Selv om den historisk ikke er en del av Plysbyen, medfører den enhetlige
bebyggelsen at kvartalet i dag framstår som en naturlig avgrensing mot parkeringsplassen
og skolebyggene. Den foreslåtte nye bebyggelsen er ikke tilpasset den omkringliggende,
og vil frata strøket sitt preg av villabebyggelse og svekke det totale inntrykket av enhet.
I uttalelsen stilles det også spørsmål ved om planlagt byggehøyde og utnytting er i
samsvar med gjeldende og forslag til revidert sentrumsplan. Viser til at antall etasjer i
følge tegningsmaterialet er opp til 5.
Dessuten stilles spørsmålstegn ved sol/skyggediagrammene som er fremlagt.
En annen innvending er den økte trafikkbelastningen ut i Torvgata og konflikt med denne
som skolevei. Konkluderer med at det ikke er grunn til å godta høyere utnyttelse for dette
området enn det som ellers gjelder for Plysjbyen, og kan ikke akseptere det fremlagte
forslaget.
Byplankontorets kommentarer
De forhold som tas opp, angående forholdet til Plysjbyen, bygningstype, byggehøyde,
utnyttingsgrad og sol/skyggeforhold kommenteres samlet i saksframlegget, da disse
forholdene går igjen i de fleste uttalelsene.
13. Uttalelse datert 27.04.2009 fra Merete Mjelle, Parkveien 68
Eier 2. og 3. etasje i Parkveien 68, som ligger inntil planområdet på nordsiden.
Side 65
8

Påpeker at tegningsmaterialet viser flere etasjer enn det som står i sakspapirene.
Er svært negativ til prosjektet. Begrunnelsen er at nybygg ikke vil passe inn i forhold til
den verneverdige bebyggelsen i området, at nye bygninger kommer for nært og med
negative følger som innsyn, redusert sol- og lysforhold og støy. Mener også at det er galt
med strenge krav for den eksisterende bebyggelsen og samtidig åpne for ”store
utbygginger” uten at disse krav er så nøye lenger. Plysbyen må få bestå uten den foreslåtte
byggingen.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til en samlet kommentar om disse forholdene i saksframlegget.
14. Uttalelse datert 30.04.2009 fra Thormod og Astrid Mjelle, Parkveien 68
Eier 1. etasje og kjeller samt garasje av Parkveien 68.
Slutter seg til innsigelse fra datter Merete Mjelle. Bemerker i tillegg støy og annen
belastning i byggeperioden. Mener Bodø kommune bør skrinlegge det foreslåtte
prosjektet, og heller bevare Plysbyen. Mener det ikke blir mye igjen av denne etter at
Bryggerihagen kommer til.
Byplankontorets kommentarer
Angående støy og belastning i byggetiden vises det til uttalelse fra Helse- og miljøtilsyn
Salten IKS.
For øvrig vises det til samlet kommentar om de forholdene som tas opp i saksframlegget.
15. Uttalelse mottatt 30.04.2009 fra Harald, Randi og Eli Berg, Parkveien 70 A og B.
Eiendommene ligger inntil planområdet på nordsiden.
Påpeker at tegningene viser 4 og 5 etasjer, ikke 3 og 4 som opplyst i saken, og videre at
det ikke er 2 men 3 boliger som planlegges revet. Viser også til at det er uklarhet om
antallet boligenheter.
Videre kommenteres opplysninger i planbeskrivelsen om naboers kommentarer til
utbyggingsforslaget i møter som har vært, som de mener er feil framstilt. Dette gjelder at
naboer har uttrykt tilfredshet med at sol/skyggeforhold ikke så ut til å influere særlig
negativt. Dette kommenteres slik: ”Alle naboprotester nå viser med all tydelighet at
naboer ikke er tilfreds med de solforholdene som vil bli med det nåværende foreslåtte
komplekset.”
Mener også at påstanden om at nybygg ikke reduserer solforholdene i hager, private
uteplasser etc. til naboer, er feil. Terrasse i Parkveien 70 A er ikke medtatt, og vil bli
liggende i skygge kl. 12.00 10. april/1. september, og det samme gjelder altan i 1. etasje i
Parkveien 68.
Mener videre at påstanden om at nybygg får ca. samme høyde som det eksisterende
bygget på bergknausen som skal rives er feil.
Viser videre til at selv om skyggediagrammene tilsier at sola midt på dagen, kl. 12,
kommer over foreslått nybygg i tidsrommet april – begynnelsen av september, så vil den
Side 66
9

ikke gjøre det i den øvrige delen av året, dvs september – april. Mørketiden er lang nok i
Bodø, og det bees innstendig om at det tas hensyn til mulighetene for å få sol inn i stua.
Viser videre til virkningene av planlagt bebyggelse i forhold til frisyn og utsikt for den
eksisterende bebyggelsen, fra planlagte leiligheter til hage, uteplasser og stuer, samt brudd
med dagens boliger i området generelt som vil endre strøkets karakter totalt. Det henvises
til formålsparagrafen i plan- og bygningsloven, § 2, og hevdes at Bodø kommune vil bryte
denne lovbestemmelsen dersom utbyggingen tillates.
Merknaden konkluderer med at prosjektet fremstår som lite gjennomtenkt og
gjennomarbeidet, og sett i lys av dette og områdets karakter og historiske verdi, bør det
ikke tillates.
Byplankontorets kommentarer
De forhold som tas opp om byggehøyde mv er kommentert i tilknytning til uttalelse fra
Bankgata skole og Tørdal.
Naboers holdning til utbyggingsforslaget i møte tas til orientering. Dette er også
kommentert av Kvalnæs.
Når det gjelder øvrige forhold i uttalelsen vises det til samlet kommentar i saksframlegget.
Det bemerkes at denne eiendommen er den som antakelig blir mest berørt av en eventuell
utbygging, i det den i dag grenser til en ubebygd eiendom i sør som inngår i
utbyggingsforslaget.
16. Uttalelse datert 28.04.2009 fra Anton O. Haugland, Parkveien 62
Parkveien 62 ligger nordvest for planområdet.
Kan ikke godta de høye husene som er tenkt bygg. Mener disse blir som en mur mot
gammel bebyggelse, og at sol og utsikt blir vesentlig redusert. Protesterer mot
utbyggingen.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til samlet kommentar vedrørende disse forhold i saksframlegget.
17. Uttalelse datert 22.04.2009 fra Marianne Bjelvin, Parkveien 66
Eiendommen ligger rett nord for planområdet.
Mener at blokkbebyggelse midt inne i dette kvartalet åpenbart vil forringe
bevaringsverdien av gammel førkrigsbebyggelse. Mener Bodø både har godt om boliger
og areal at det derfor ikke er grunn til fortetting av dette kvartalet. Ved vedtak om
utbygging av Bryggeritomta har denne delen av byen fått sin fortetting. Reguleringsplanen
må derfor forkastes, og hele kvartalet reguleres til bevaring.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til samlet kommentar vedrørende disse forhold i saksframlegget.
18. Uttalelse datert 29.04.2009 fra Øyvind Kvalnæs, Parkveien 66
Eiendommen liger rett nord for planområdet.
Side 67
10

Mener at et vedtak i henhold til forslaget vil være et sterkt overgrep mot naboer og mot
Plysjbyen og den bevaring som foreslås for denne, og derfor må avvises. Området må
søkes videreutviklet innenfor det som blir vedtatt i ny (revidert) kommunedelplan for
sentrum.
Kommenterer forhold som hevdes å være feil i planforslaget: Det gjelder hva som står i
planbeskrivelsen om at naboene i møte skulle ha uttrykt tilfredshet med sol/skyggeforhold
i løsningen som ligger til grunn for planforslaget. Dette tilbakevises som fullstendig feil.
Påpeker også, som flere andre, at etasjetallet er større enn det som står i beskrivelsen.
Mener det også er feil når det står i reguleringsbestemmelsene at byggehøyde ”regnes fra
planert terreng”, fordi det korrekte er at gesims og mønehøyde i hht Statens
byggetekniske etat skal måles til ”gjennomsnittlig planert terreng rundt bygget.” Videre
mener han det kan se ut som om gesimshøyden ikke er målt til høyeste gesims, hvilket det
skal gjøres. I nord og vest hevdes bebyggelsen å ha for liten avstand til nabogrense, med
henvisning til plan- og bygningsloven.
Påpeker feil i saksframlegget vedrørende antall boenheter (ca. 30) og etasjetall (3 og 4), da
det hevdes at forslaget sier 35 og viser 4 og 5 etasjer.
Mener videre at sol-/skyggediagrammene er feil, hvor han konkluderer med at de vil få
skygge på sin tomt hele tiden midt på dagen (10:00 – 14:00), uansett tidspunkt på året. Det
vises til et vedlegg som ikke ligger ved uttalelsen, men som er ettersendt.
Viser til bystyrets vedtak av 07.09.06 om godkjenning av kommunedelplan sentrum,
punkt 7 om fortetting, og mener at dette gjelder også for planområdet.
Videre vises det til forslaget til revidert kommunedelplan for sentrum, § 1,
formålsparagrafen, og bestemmelsene i § 4 angående rammer for ny bebyggelse og
fortetting, og mener at planforslaget for Grensen går langt utenfor bestemmelsene og
intensjonene i denne. Finner det dessuten underlig at dette området, med beliggenhet inntil
Plysjbyen, defineres som Utviklingsområde 1, og argumenter i uttalelsen mot at det skal
defineres slik.
Han stiller videre spørsmålstegn ved om etasjehøydene angitt i meter over planert terreng
gir mulighet for det viste antall etasjer. Påpeker også at viste bebyggelse ikke har en
tomteutnyttelse på 40 %, og at det dermed åpnes for enda større utbygging. Viser til slutt
til bestemmelsen i plan- og bygningsloven om at det spesielt skal legges til rette for barns
oppvekstvilkår, samt at planforslaget ikke oppfyller formålsbestemmelsen i loven om at
det skal legges til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den
enkelte og samfunnet.
Byplankontorets kommentarer
Når det gjelder byggehøyde, utnyttingsgrad, sol/skyggeforhold og forholdet til Plysjbyen,
samt forholdet til kommunedelplan sentrum, vises det til samlet kommentar i
saksframlegget.
De feil som påpekes i plan, saksframlegg og beskrivelse er kommentert tidligere. Dette
gjelder etasjetall, antall boenheter og avstand fra nabogrense, samt benektelse av at
naboene skulle ha uttrykt tilfredshet med forslaget i åpent møte.
Side 68
11

Angående måling av gesimshøyde, så er det gjennomsnittlig planert terreng det skal måles
fra, som påpekt. Dette fremgår av veilederen fra Miljøverndepartementet, og trenger ikke
være presisert i reguleringsbestemmelsene. Byggehøyden var opprinnelig angitt i
kotehøyde, som er absolutt. Etter krav fra planutvalget skal byggehøyde angis i meter over
terreng, og dette er fulgt opp. Utgangspunkt er den flate delen av tomta på kote 18, 5 –
19,0.
Når det gjelder defineringen av gesims, så er det ”skjæringen mellom ytterveggens ytre
flate og takflaten” (Miljøverndepartementets veileder). Ved ark eller takoppløft regnes
høyden til toppen av disse, så fremt ikke kommunen fastsetter annet. Den
bygningsutformingen som ligger til grunn for planen og illustrerer denne, har en
sammensatt avtrappet form. Gesimshøyden er tenkt som høyden på hoveddelen av
bygningen ut mot gate og nabobebyggelse, mens tilbaketrukne deler av bygget har høyere
gesims. Det er vanlig i Bodø kommunes planer å angi byggehøyde som gesimshøyde for
hovedgesims, med mulighet for skråtak eller tilbaketrukket etasje innenfor en vinkel på
maksimum 45 grader. Det er i prinsippet det som er foreslått her, men med brattere vinkel.
Høyden kan styres absolutt med angitt mønehøyde. Med en slik måte å definere rammene,
gis det spillerom for sammensatte og spennende former. Byplankontoret anbefaler derfor
at for dette området defineres gesimshøyde i henhold til hovedregelen som skjæringen
mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, og at dette tas inn i reguleringsbestemmelsene
som en presisering.
Kvalnæs har konstruert skyggediagram, som er ettersendt, der skyggene kl. 12 på ulike
tider på året er vist. Dette stemmer overens med de skyggediagrammene som utbygger har
levert. Kvalnæs diagram viser også forholdet for midten av september og slutten av mars,
mens utbyggers diagrammer viser forholdene mellom 10. april og 1. september. Disse
kommenteres sammen med den øvrige vurderingen av tetthet og byggehøyde.
19. Uttalelse datert 29.04.2009 fra Charlotte og Kathrine Ringkjøb, Torvgata 21 A.
Eiendommen ligger rett vest for planområdet.
Det kommenteres feil i saksframlegget angående byggehøyder.
Videre kommenteres foreslått byggehøyde i forhold til gjeldende kommunedelplan og
strøkets karakter som villabebyggelse, og de mener at det er unaturlig å tillate større høyde
enn for den tilliggende bebyggelsen. Stiller også spørsmålstegn med utgangspunktet for
måling av høyden, hvordan terreng defineres.
De er også kritisk til å høyne tillatt utnyttingsgrad fra 33 til 40 %. Jo høyere
utnyttingsgrad som tillates, jo mindre ”villamessig” vil området framstå som, og en kan
ikke se at det foreligger særlige grunner for å tillate høyere utnyttelse her enn for den
øvrige bebyggelsen.
Mener at det er underlig at dette området ikke er en del av reguleringsplanen for Plysjbyen
i utgangspunktet, for at området skal framstå som helhetlig. I alle fall bør det tas spesielt
hensyn til den omkringliggende bebyggelsen og gjøres det ytterste for at nye bygg ikke
bryter grunnleggende med nabolagets karakter.
Til slutt tas opp problemet med trafikk og støy i forbindelse med planlagt nedkjøring til
parkeringskjelleren som blir liggende inntil deres tomtegrense, og at det må gjøres tiltak
for å bøte på dette.
Side 69
12

Oppsummert finner de det forståelig at det å bo i sentrum medfører at man må tilpasse seg
endringer, men finner det synd at et av de få bevaringsverdige områdene i Bodø vil
fremstå som mye mindre helhetlig. De håper at kommunen avveier de ulike hensyn i
saken og utøver et godt skjønn.
Byplankontorets kommentarer
Feil angående byggehøyder er kommentert foran.
Når det gjelder byggehøyde, utnyttingsgrad og forholdet til Plysjbyen vises det til samlet
kommentar vedrørende disse forhold i saksframlegget.
Angående ulemper i forhold til planlagt nedkjøring til parkeringskjeller i grensen til
Torvgata 21 A, vises det til kommentar til uttalelsen fra Byggesakskontoret. Det er tatt inn
i reguleringsbestemmelsene krav om støyskjermingstiltak.
Bodø, 14. juli 2009
Side 70
13

U2 ARKITEKTER AS
Forslag til reguleringsplan Grensen, Bodø kommune
Problemstillinger
1. Tilpasning til vernet bebyggelse
Skisseprosjektet som er grunnlaget for reguleringsplanen tar i stor grad hensyn til
omkringliggende hus. Skala, takvinkler, materialer, vinduer etc gjentar formelementer i
strøket. Nye bygningsvolumer er gitt en avtrappende utforming mot vest og mot sør.
Fasadene er forutsatt kledd med trepanel. Nybyggene har en moderne utforming. Det prøver
ikke å kopiere husene i nærheten, men har fått en karakter som er i tråd med nåtidens
formspråk. Ny bebyggelse er plassert lengst mulig unna eks bebyggelse slik at denne får rom
og luft rundt seg. Dette opprettholder karakteren av villastrøk med store hager.
2. Byggehøyde
Nybyggene er i 4 og 5 etasjer. I forhold til omkringliggende bebyggelse anses dette som
udramatisk. Sett fra Parkveien vil prosjektet fremtre meget diskret. En ser nybyggene i gløtt i
mellom de eksisterende boligene. De stikker ikke opp over eks bebyggelse. Dette vises på
perspektiv der datamodell av nybygg er satt inn i foto av eks bebyggelse.
Det samme illustreres også på den fysiske modellen.
Et av de bygg som skal rives ligger 4 m fra nabogrense. Nybygget som oppføres på samme
sted plasseres 14 m fra nabogrense.. Selv om nybygget er høyere vil avstand fra nabogrensen
medføre at skyggeforholdene i nabohager ikke blir dårligere enn før.
Det kan også bemerkes at nybyggene plasseres lavere enn de bygg som skal rives.
Mønehøyde til det høyeste nybygget er ca 3,4 m over det ene bygget som skal rives.
De laveste nybygg har en mønehøyde som er omtrent 1,9 m over mønehøyde til
eksisterende nabobygg i Parkveien.
Se vedlagte snitt-tegninger som illustrerer dette. (AS203)
3. Leke- og uteoppholdsareal
Ved innsending av reguleringsplanen var det beregnet at prosjektet skulle inneholde 30
leiligheter. Det ga 19,3 m2 leke- og uteoppholdsareal pr boenhet
I prosjektet er det nå 29 leiligheter, som betyr 20 m2 leke- og uteoppholdsareal pr boenhet.
I tillegg har alle boenhetene sør eller vestvendte balkonger eller private hager.
Utregningen er gjort med den forutsetningen at leke- og uteoppholdsareal har form og
størrelse som Miljøverndepartementets veiledning tilsier.
Tomten har en del andre arealer som også kan være godt egnet til lek. For eksempel interne
gangveier og mindre deler av tomten.
Hvis disse arealene også regnes med får en ca 33 m2 leke- og uteoppholdsareal pr boenhet.
(Se vedlagte kopi av utomhusplan der disse arealene er illustrert)
For større barn kan det bemerkes at det er en kommunal idrettsplass, dvs 2 fotballbaner
ca 250 m i avstand sør for området. (Skolegrus ved Bankgata skole). Det er også rimelig kort
vei til Rensåsparken og Zefyrhaugen som har egnete områder for større barn.
4. Utnyttingsgrad
Skisseprosjektet illustrerer at en U-grad på 40 % gir gode boligkvaliteter.
Dette oppnås ved:
- All parkering legges til kjeller. Bakkearealet benyttes til beplantning, lek og uteopphold,
og til private hager.
- Alle boenheter har private balkonger eller hager mot sør eller mot vest.
- Alle boenheter har heis som forbinder alle etasjer.
- Eks haug / kolle mot nord bevares.
Reguleringsplan Grensen Problemstillinger Page 1 of 3
Side 71

U2 ARKITEKTER AS
5. Forhold til overordnete planer
Området er avsatt til utviklingsområde i forslag til ny sentrumsplan.
En U-grad på 40 % anses ikke som spesiell høy på bakgrunn at dette er i sentrum av en by
med snart 50.000 innbyggere. Skal en tilfredsstille overordna målsetting om flere boliger i
bykjernen må en forlate forestillingen om at det kun kan skje som villabebyggelse med store
hager, slik som en bygde på 1950-tallet. Tettere bebyggelse i bykjernen er god miljø –og
resursanvendelse. Det genererer mindre biltrafikk og utnytter eksisterende infrastruktur.
Rent sosialt ønsker mange å bo i byen der det er liv og røre, og samtidig ha gangavstand til
kulturaktiviteter og handel. Nærhet til andre mennesker og aktiviteter er viktige faktorer for at
boliger i bykjernen er så etterspurt. Disse betraktninger må også inngå i den totale
vurderingen av reguleringsplanen.
6. Sol / skyggeforhold
Det er laget tegninger som viser hvor mye skygge nybyggene lager på bakkeplanet.
Her fremgår det at det er kun tidlig på våren og sent på høsten at naboer får skygge i sine
hager, og da kun midt på dagen, dvs kl 12. På ettermiddag (kl 15 og kl 17) vil nabohager i
meget liten grad berøres av skygger fra nybygg.
7. Forholdet til ungdomshuset Gimle – nærhet støyproblematikk
At Gimle ligger inn til området anses ikke som god nok grunn til at det som uegnet til
boligformål.
Musikkaktiviteter i Gimle foregår innendørs. Dessuten er det boliger i dag hvor det skal
fortettes. Driften og aktiviteten i Gimle må tilpasses den forutsetning at huset ligger inn til et
eksisterende boligområde.
Moderne boliger konstruert etter dagens byggeforskrifter er langt bedre lydisolert enn
gammel bebyggelse. Nye og flere boliger gir ingen ny problemstilling mht støy fra Gimle.
8. Gang / sykkelvei
Utforming av sykkelvei forutsettes utført iht retningslinjer fra Bodø kommune. For å hindre
gjennomgangstrafikk kan enden av gang/sykkelstien utformes med bom som hindrer
biltrafikk, men lar syklende og gående passere. Bom kan åpnes for brøyting etc.
Dette er en vanlig løsning for å hindre uønsket kjøretrafikk.
9. Detaljutforming veg og snuhammer
Denne utformes iht retningslinjer fra Bodø kommune.
10. Ankomst brannbil
Brannbil kan kjøre inn til sørsiden av de tre bygningsvolumene. Det er også plass til at
brannbil kan kjøre inn mellom bygg A og B og mellom bygg B og C.
Byggeforskriftenes § 7-28 er tilfredsstilt mht tilgjengelighet for brannvesenets biler.
Alle boenheter kan nås med brannvesenets stigemateriell.
11. Avfallsløsning
Dette er forutsatt løst innenfor prosjektets tomtegrenser. Plassering og utforming vil
fremkomme på tegninger som sendes inn ved rammesøknad.
12. Nedkjøringsrampe
Avstand fra nabogrense måles fra fasadeliv til grenselinje.
(Jfr veiledning BE: Grad av utnytting, § 4-3)
Er det tilbygg eller utbygg skal avstand måles fra disse. Nedkjøringsrampe til
parkeringskjeller anses verken som tilbygg eller som utbygg. Avstand fra nabogrense skal
derfor ikke måles til nedkjøringsrampe men til fasadeliv.
Reguleringsplan Grensen Problemstillinger Page 2 of 3
Side 72

U2 ARKITEKTER AS
13. Terrasser
Det er ikke planlagt noen terrasser i prosjektet. Utomhusplanen viser private hager utenfor
leiligheter i 1. etasje. Disse vil bli anlagt på bakken med heller og lignende som dekke.
Private hager berøres ikke av regler om avstand til nabogrense.
Balkonger plasseres min 4,0 m fra nabogrenser.
14. Trafikkøkning
Nytt prosjekt får adkomst fra Torvgata.
Gang- og sykkelsti er planlagt fram til fortau i Bankgata.
Det er kun Torvgata som berøres av trafikkøkningen. Den forholdsvise trafikkøkningen som
29 boenheter representerer er ubetydelig i forhold dagens trafikkmengde.
I forhold til Bankgata vil prosjektet ikke medføre noen trafikkøkning.
15. Parkeringsdekning
All parkering og gjesteparkering skjer i prosjektets egen parkeringskjeller.
16. Støy i utbyggingsperioden
Støy, støv og andre ulemper for naboer må i anleggsperioden håndteres iht kommunale
retningslinjer tilsv. som for andre utbyggingsprosjekt.
Bodø 12.06.09
Johnny Kristensen
U2 ARKITEKTER AS
Reguleringsplan Grensen Problemstillinger Page 3 of 3
Side 73

Side 74

Denne tegning er beskyttet iht lov om
opphavsrett. Må ikke benyttes eller
kopieres uten tillatelse fra
U2 ARKITEKTER
N
Side 75
A B
C
Boliger
Grensen
Grensen Eiendom AS
U2 ARKITEKTER AS
Tollbugt. 9, Boks 575, 8001 Bodø
Tlf 755 44330 Fax 755 44339
e-post: post@u2arkitekter.no
Målestokk Dato Tegnet Kontr
16.12.08 RDB
Aksonometri
Tegning nr - rev .nr
AX 900
18.03.2009 15:41:37

Side 76

Side 77

Side 78

Side 79

Side 80

Side 81

Side 82

Side 83

Side 84

Side 85

Side 86

Side 87

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
17.08.2009 44873/2009 2005/6141 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/46 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009
09/124 Planutvalget 06.10.2009
Bystyret 22.10.2009
Forslag til reguleringsendring for John Giævers vei 9/Regine
Normanns vei 82
Sammendrag
Saken gjelder privat forslag til reguleringsendring for omdisponering av en del av et friområde til
boligformål som tilleggsareal til to boligtomter på Nedre Hunstadmoen, John Giævers vei 9 og
Regine Normanns vei 82. Hensikten er å legge til rette for utvidelse og ombygging av eksisterende
generasjonsbolig på John Giævers vei 9, for å gjøre den mer funksjonell for eldre mennesker, samt
å kunne etablere generasjonsbolig tilknyttet dagens bolig på Regine Normanns vei 82. Det aktuelle
arealet eies av Forsvarsbygg som ønsker å avhende det og har inngått intensjonsavtale med de to
forslagsstillerne. Planen fremmes i to alternativer, A og B.
Saken går tilbake til 2005, og planforslaget har vært endret flere ganger. Foreliggende planforslag
var ute til høring i mai - juni 2009. De innkomne merknadene fokuserer på det prinsipielle ved
omdisponering av friområde, spesielt med henvisning til nylig vedtatt kommuneplans § 1.9, samt de
praktiske konsekvenser knyttet til arealbruk, grøntdrag, siktforhold og atkomst til strandområdet.
Byplansjefen har etter en konkret avveining anbefalt at planforslaget slik det nå foreligger etter
alternativ A, med omdisponering av en del av friområdet og vern av det øvrige, kan godkjennes. De
tilhørende reguleringsbestemmelsene foreslås gitt noen tillegg for å sikre allmennhetens interesser
best mulig.
Saksopplysninger
Bakgrunn og planhistorie
Byplansjefen vedtok etter delegert myndighet 10.05.2009 å legge ut til offentlig ettersyn et privat
reguleringsforslag om omdisponering av en del av et friareal til boligformål som tilleggstomt til
eiendommene John Giævers vei 9 og Regine Normanns vei 82. Det aktuelle arealet eies av forsvaret
(gnr. 41/1475), som ønsker å avhende det og har inngått intensjonsavtale om salg. Planområdet er
på Nedre Hunstadmoen. Norconsult AS har stått for planarbeidet på vegne av grunneierne til de to
tomtene. Saken ble lagt fram for planutvalget som referatsak på møte 02.06.2009. Begrunnelsen for
planforslaget er å legge til rette for utvidelse og ombygging av eksisterende generasjonsbolig på
John Giævers vei 9, for å gjøre den mer funksjonell for eldre mennesker, samt å kunne etablere
generasjonsbolig tilknyttet dagens bolig på Regine Normanns vei 82.
Side 88

Denne saken går helt tilbake til 2005, og planstart ble annonsert 27.07.2005. Det var da foreslått at
hele friarealet mellom bebyggelsen skulle omdisponeres og legges til de to tomtene, som ligger på
hver side av dette. Dette forslaget var ute til høring og deretter til behandling i planutvalget
22.05.2007. Det ble da avslått med begrunnelse at det omsøkte arealet er brukt til lekeareal og gir
atkomst til sjøen, samt at partene i saken ikke var enige om hvordan grenselinjen mellom
eiendommene skulle trekkes. Reguleringsendringen var ikke ansett som godt nok gjennomarbeidet.
En av partene, eier av John Giævers vei 9, fremmet våren 2008 på nytt forslag om
reguleringsendring. Forslaget om omdisponering berørte en vesentlig mindre del av friarealet enn i
forslaget som tidligere var avslått. Byplansjefen vedtok etter delegert myndighet 10.09.2008 å legge
dette ut til offentlig ettersyn høsten 2008. Saken ble lagt fram som referatsak for planutvalget
07.10.2008.
Nabo, eier av Regine Normanns vei 82, følte seg forbigått fordi han har del i intensjonsavtalen med
forsvaret om kjøp av tilleggsareal, og var opprinnelig med og fremmet det første planforslaget. På
bakgrunn av dette, og etter avklaringer mellom eierne av John Giævers vei 9 og Regine Normanns
vei 82, ble planforslaget som hadde vært ute til høring trukket, og et nytt felles planforslag som
bygde på høringsforslaget ble fremmet.
Det var dette felles planforslaget som byplansjefen etter delegert myndighet 10.05.2009 vedtok å
legge ut til offentlig ettersyn. Det ble lagt ut to alternative forslag som kun skilte seg ved forskjellig
byggegrense mot friområdet.
Planforslaget
Planforslaget fremmes i to alternativer, alt. A og B. Det som skiller dem er byggegrense for
byggeområde B2 mot friområde F2. Eier av B2 går inn for alternativ B, som gir størst frihet til
plassering av bygg på tomta.
Planen omfatter tomtene John Giævers vei 9, B1, og Regine Normanns vei 82, B2, med
tilleggsareal henholdsvis mot øst og vest. Den resterende delen av forsvarets eiendom gnr. 41/1475
er regulert til friområde, kalt F2, med en korridor ned til strandområdet på 4 meters bredde.
Byggegrense mot korridoren er for B1 2,0 m i begge alternativene, og for B2 4,0 m etter alternativ
A og 2,0 m etter alternativ B. Årsaken til forskjellen er hensynet til utbyggingsmulighet.
Avgrensingen av B1 mot vest følger eiendomsgrensen slik den er etter grensejustering i 2004.
Bakgrunn for denne var at garasje for John Giævers vei 9, bygd i første halvdel av 1970-årene,
delvis stod utenfor tomta og inne på kommunal eiendom regulert til friareal. Etter søknad ble det
fradelt og solgt et areal som tilleggsareal, slik at garasje med atkomst rundt ble en del av tomta. På
det tidspunktet ble arealbruken ikke endret. I det foreliggende planforslaget er dette regulert til
boligformål som tomta for øvrig.
Resterende kommunalt eid atkomst til strandområdet i forlengelsen av John Giævers vei er regulert
til offentlig trafikkområde, OT1, og friområde, F1.
Atkomst til tomtene er ikke endret fra gjeldende plan.
Reguleringsbestemmelsene tillater to boenheter på hver tomt, med utnyttingsgrad på 35 % bebygd
areal (BYA).
Side 89
2

Uttalelser og merknader
Planforslaget har vært ute til høring og offentlig ettersyn i tiden 25. mai – 25. juni 2009. Det er
kommet inn i alt 12 uttalelser/merknader. Av disse er 6 fra naboer i området, en fra Nedre
Hunstadmoen Velforening og en fra forsvarsbygg som grunneier. Videre foreligger uttalelse fra
fylkeskommunen og fra kommunens kommunalteknisk kontor, byggesakskontor og
eiendomskontor.
Sammendrag av merknadene med byplankontorets kommentarer følger som trykt vedlegg. Dessuten
er uttalelsene tilgjengelig som utrykt vedlegg.
Et hovedforhold som tas opp i merknadene er det prinsipielle ved formålsendring fra friområde til
boligformål/privat eiendom, og hensynet til bevaring av grøntområder. Dette er tatt opp av
byggesakskontoret med henvisning til § 1.9 i nylig vedtatte kommuneplan. Det er også tatt opp av
beboerne i området, hvor noen er mot omregulering og noen går inn for en utvidelse av
atkomstkorridoren i F2 til strandområdet. Ved tidligere høring var dette også tatt opp i flere
uttalelser.
Byggesakskontoret viser til at det etter kommuneplanens § 1.9 skal være tungtveiende grunner for å
omdisponere grøntområder, og at grunneiernes anførte ønske om å kunne utvide og bygge
generasjonsbolig ikke synes å oppfylle kriteriene for å sette hensynet til vern av grøntområde til
side. Det er også mulighet at saken kan skape presedens. De viser også til redusert utsikt og åpning
mot fjorden som mulig konsekvens. Denne innvendingen er også anført av naboer.
Nabo Lena og Stig Holien foreslått at atkomstkorridoren utvides til 8 meters bredde, og
velforeningen har sluttet seg til dette.
Eiendomskontoret har kommet med forslag om at det tas inn i rekkefølgebestemmelsene at
resterende friområde skal være overdratt vederlagsfritt til Bodø kommune før det gis
byggetillatelse.
Et annet forhold som tas opp i merknadene, spesielt av Katinka og Einar Sundnes, er at
atkomstkorridoren til sjøen i forlengelsen av John Giævers vei vest for John Giævers vei 9 er
innsnevret. Det stilles spørsmål ved den tidligere behandlingen av denne saken, hvor fradeling som
tilleggsareal er godkjent, og oppfølgingen i planforslaget.
Vurderinger
Byplankontoret har som utgangspunkt at grunneier, forsvarsbygg, ønsker å avhende området det er
snakk om, og at det er inngått en intensjonsavtale om kjøp med de nevnte tomteeiere. Deres
hovedbegrunnelse for å utvide tomtene er tilrettelegging for utvidelse og bygging av
generasjonsbolig som redegjort for.
Arbeidet med å finne en løsning som kunne forene hensynet til allmennheten med de private
interessene har pågått lenge. Det første forslaget fra 2005 ble avvist av planutvalget, men det ble i
saken åpnet for en bedre gjennomarbeiding av planforslaget. I forslaget som sist var ute til høring er
den delen av arealet som ligger nærmest Regine Normanns vei, og som har størst verdi for barn og
unge og allmennheten for øvrig, holdt av til friområde med forbindelse til strandområdet. Dette
utgjør mer enn halvparten av arealet.
I forhold til det strenge vernet av friareal som er vedtatt i kommuneplanen, § 1.9, så må det anføres
at arbeidet med å få til en løsning startet lenge før dette ble vedtatt. I henhold til kravet i
kommuneplanen behandles saken som reguleringsplan, og korridor til strandområdet opprettholdes.
Det er fra byplankontoret gjort en konkret avveining av fordeler og ulemper, og funnet at en
Side 90
3

omdisponering som foreslått er akseptabel. De innkomne merknadene ved siste høring har ikke
tilført nye momenter ut over henvisningen til den vedtatte kommuneplanen.
Når det gjelder forslaget om å utvide atkomstkorridoren til 8 meter, så vil det gi større begrensinger
for utbyggingsmuligheten spesielt på den vestre tomta. Av hensyn til likebehandling bør en
utvidelse gjøres begge veier. Atkomstkorridoren er tenkt som en passasje, og bredden på 4 meter
som foreslått vurderes som tilstrekkelig for det. Med foreslåtte byggegrenser vil åpning mellom
bygg minst bli 10 meter etter alternativ A og 8 meter etter alternativ B, slik at sikt i stor grad
ivaretas av dette. Byplankontoret anbefaler alt. A, som gir størst åpning.
Når det gjelder forslaget om å ta inn i rekkefølgebestemmelsene at resterende friområde F2 skal
være overdratt vederlagsfritt til Bodø kommune før byggetillatelse gis, så er dette nytt i plansaken
og var ikke med i høringsforslaget. Forslaget har vært forelagt de som står bak planforslaget. De
finner dette urimelig og stiller spørsmål med lovhjemmelen. Hensikten med forslaget er å sikre
friområdet for allmennhetens bruk. Byplankontoret har drøftet med fylkesmannens jurister om dette
faller innenfor det som lovens § 26 gir anledning til å kreve. Vurderingen som er gitt er at dette
faller utenfor det loven gir anledning til. Friområdet vil likevel være sikret gjennom en vedtatt
reguleringsplan, i det den er bindende for alle søknads- og meldepliktige tiltak, og grunnen kan
heller ikke på annen måte tas i bruk eller fradeles til formål som vil vanskeliggjøre
gjennomføringen av planen. Gjenværende friområde vil dermed ikke ha verdi som
utbyggingsområde. Det gjøres oppmerksom på at regulering til friområde gir kommunen rett til
ekspropriasjon og samtidig grunneier rett til å kreve innløsning.
Ut fra disse tilbakemeldingene finner byplankontoret ikke å kunne anbefale en
rekkefølgebestemmelse som foreslått. For å understreke friområdets funksjon, er det i
reguleringsbestemmelsene presisert at områdene skal være åpne for allmennhetens ferdsel og
opphold.
Når det gjelder atkomstkorridoren til strandområdet i forlengelsen av John Giævers vei, vest for
John Giævers vei 9, så er det i orienteringen om planforslaget ovenfor gjort rede for bakgrunnen for
grensejusteringen i 2004. Det er også utdypende kommentert i vedlagte sammendrag av merknader
med byplankontorets kommentarer.
Som det fremkommer der, ble det ikke gjennomført reguleringsendring i tilknytning til
fradelingssaken, slik at situasjonen i dag er at vestligste del av tomta John Giævers vei 9, med en
del av garasjen, er regulert til friområde. I forslaget til reguleringsendring som har vært ute til
høring, er dette området foreslått omdisponert til boligformål. Dette gjelder også ved andre gangs
utlegging. Argumentet var at dette er en logisk følge av at arealet er overdratt og tillagt tomta, og at
deler av garasjen står på dette. Å opprettholde reguleringen av tilleggsarealet med påstående garasje
som friområde synes lite konsekvent etter at Bodø kommune har avhendet det. Byplankontoret vil
derfor ikke anbefale dette. Byplankontoret vurderer det også slik at F1 har tilstrekkelig bredde for
atkomst ned til sjøen, og at foreslått regulering sikrer denne atkomsten for allmennheten.
For å hindre påbygg eller endringer av garasjen mot vest, som ytterligere begrenser åpenhet og sikt,
er det i planforslaget vist byggegrense som følger fasaden mot vest og nord, samt begrensing i
høyde. Begrensingen endres til å samsvare med dagens garasjehøyder, dvs. maks. gesimshøyde 2,5
m og maks. totalhøyde 3,8 m. Det tas dessuten inn en bestemmelse som stadfester at byggegrense
også gjelder for garasje, uthus og mindre bygninger.
Da planforslaget var ute til offentlig ettersyn før ny planlov trådte i kraft, behandles saken etter
plan- og bygningsloven av 1985.
Side 91
4

Konklusjon og anbefaling
Ut fra en avveining mellom allmenne hensyn og private interesser, anbefaler byplansjefen at forslag
til reguleringsplan for John Giævers vei 9/Regine Normanns vei 82 godkjennes slik det fremgår av
plankart 2300.04, datert 06.03.2009, alternativ A.
Videre anbefales tilhørende reguleringsbestemmelser godkjent med de tilføyelser og endringer som
fremgår av saksframlegget og kommentarene til de innkomne merknadene. Endrede
reguleringsbestemmelser er datert 20.03.2009 og sist revidert 27.08.2009.
Forslag til innstilling:
Bodø bystyret vedtar med hjemmel plan- og bygningsloven av 1985, § 27-2 nr. 2, Reguleringsplan
for John Giævers vei 9/Regine Normanns vei 82, Bodø kommune, slik det fremgår av plankart
2300.04, datert 06.03.2009, alternativ A, med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert
20.03.2009 og sist revidert 27.08.2009.
Jørn Roar Moe
byplansjef
Saksbehandler: Knut Kaspersen
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
Vedlegg:
1 Oversiktskart
2 Gjeldende regulering, Hunstadmoen
3 Forslag til plankart - alternativ A, datert 06.03.09
4 Forslag til plankart, alternativ B, datert 06.03.2009
5 Forslag til reguleringsbestemmelser, revidert 27.08.2009
6 Sammendrag av merknadene med byplankontorets kommentarer, datert 11.09.2009
Utrykte vedlegg:
Innkomne merknader.
Plankart i målestokk.
Øvrige sakspapirer.
Side 92
5

Side 93

Side 94

Side 95

Side 96

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN
FOR JOHN GIÆVERS VEI 9/REGINE NORMANNS VEI 82, BODØ KOMMUNE.
Plan nr 2300.04
Dato for siste behandling i planutvalget ……………….
Vedtatt av bystyret i møte den ……………
under bystyresak ……………..
………………………………………………
Formannskapssekretær
§ 1 GENERELT
Det regulerte området er på plankart vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området
gjelder de reguleringsbestemmelser som er beskrevet nedenfor. Planområdet er inndelt i
reguleringsområder med følgende formål etter plan- og bygningsloven av 1985:
PBL § 25. Ledd nr. 1 Byggeområder
• Bolig
•
PBL § 25. Ledd nr. 3 Offentlige trafikkområder
• OT 1
PBL § 25. Ledd nr. 1 Friområder
• F1 og F2
§ 2 BYGGEOMRÅDER
Atkomst
Dagens atkomster beholdes.
Bebyggelse
Innenfor området tillates det oppført bygg for boliger med to boenheter med tilhørende
garasje på B1 (Gnr./bnr. 41/246) og B2 (Gnr./Bnr. 41/1440). Bebyggelsen plasseres innenfor
regulert byggegrense. Byggegrensen gjelder også for garasje, uthus og mindre bygninger.
Byggehøyde
Gjennomsnittlig høyder fra bakke til raft settes til maks 6 meter og mønehøyde 9 meter for
bolig. For garasje settes maksimum gesimshøyden til 2,5 meter og maksimum totalhøyde til
3,8 m.
Norconsult AS Dato: 20.03. 2009, rev. 27.08..2009 Arkiv. /R4412800/reguleringsendring/regbes
Side 97

Krav til parkering
Parkeringskrav i hht de til enhver tid gjeldende parkeringsvedtekter for Bodø kommune.
Utnyttelsesgrad
Tillatt grad av utnytting, angitt som % BYA, er 35 %. For definisjon viser en til teknisk
forskrift av 26. januar 2007, kap. III, grad av utnytting. Nyere forskrifter vil gjelde foran
eldre.
Innhegning
Tomtene kan innhegnes med hekk, buskbeplantning eller gjerde. Mot friområde F2 skal det
settes opp gjerde. Gjerde skal maksimum være 70 cm høyt, eksklusive eventuelt støpt sokkel
på 10 cm. Overgangen mellom tomt og friområde skal være tydelig og gis en tiltalende
utforming/opparbeidelse.
Estetikk
Tilbygg/nybygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse på tomta og tilliggende bebyggelse, og
gis en god arkitektonisk utforming. Tilbygg/nybygg skal ikke virke dominerende i forhold til
omgivelsene.
Automatisk fredede kulturminner
Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med gravearbeider, skal
arbeidet stanses og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. Lov om kulturminner, § 8, 2.
ledd.
§3 OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE
Offentlig trafikkområde er på plankart merket OT 1, og er avslutning på John Giævers vei
mot sør.
§4 OFFENTLIG FRIOMRÅDE
Offentlig friområde er på plankart merket F1 og F 2, og gjelder område for grøntareal, lek,
uteopphold og atkomst til strandsone.
Områdene skal være åpen for allmennhetens ferdsel og opphold.
§ 5 REKKEFØLGE BESTEMMELSER
1. Ved innsendelse av rammesøknad skal det vedlegges situasjonsplan som viser plassering
av atkomst, bygninger, parkering, forstøtningsmurer, gjerder og beplantning.
2. Før det gis brukstillatelse eller ferdigattest skal gjerde mot friområde F2 være ferdigstilt.
Bodø, 20.03.2009, Norconsult AS.
Revidert 27.08.2009, Bodø kommune
Norconsult AS Dato: 20.03. 2009, rev. 27.08..2009 Arkiv. /R4412800/reguleringsendring/regbes
Side 98

FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR JOHN GIÆVERS VEI 9/REGINE
NORMANNS VEI 82, BODØ KOMMUNE – SAMMENDRAG AV MERKNADENE
MED BYPLANKONTORETS KOMMENTARER
1. Uttalelse datert 30.06.2009 fra Nordland fylkeskommune
Fylkeskommunen har ingen vesentlige planfaglige merknader til planforslaget. Det er ikke
registrert verneverdige kulturminner, men det vises til aktsomhets- og meldeplikten.
Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner.
Byplankontorets kommentarer
Når det gjelder aktsomhets- og meldeplikten etter kulturmineloven, så har merknaden
medført at det tas inn i reguleringsbestemmelsene et tillegg med følgende formulering:
”Dersom funn, gjenstander eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med
gravearbeider, skal arbeidet stanses og kulturminnemyndighetene underrettes, jfr. Lov om
kulturminner, § 8, 2. ledd.”
2. Uttalelse datert 12.06.2009 fra Kommunalteknisk kontor
Ingen nye kommentarer. Viser til tidligere uttalelse.
Byplankontorets kommentarer
Tidligere uttalelse er kommentert i referatsak til planutvalget, sak 09/81. Uttalelsen ansees
imøtekommet.
3. Uttalelse datert 25.06.2009 fra Byggesakskontoret.
Ved å akseptere tilleggsareal vil disse eiendommene få en størrelse på 1,14 og 1,3 daa,
som er godt over gjennomsnittet for dette området. Dette bør ikke tillates uten særlig gode
grunner. Den største eiendommen er i dag bebygd med tomannsbolig.
Tomtene ligger lengst frem i feltet og ut mot fjorden. Etter omsøkte endring må det
påregnes utbygginger som vil øke utnyttingsgraden i området generelt og en
kvalitetsforringelse spesielt for eiendommene bak i form av tapt utsikt/åpning mot fjorden.
Hensynet bør gis betydelig vekt og byggelinjer bør være strenge i denne sektoren.
Med hensyn til nylig vedtatt kommuneplans § 1.9 må det være tungtveiende grunner for å
omdisponere grøntarealer til boligformål/privat eiendom.
Dersom en åpner for denne typen formålsendring vil denne også kunne skape presedens
for andre lignende saker og dette bør betinge betydelig overvekt av gode grunner/spesielle
hensyn.
Konklusjonen er at anførte ønske om å bygge generasjonsbolig ikke synes å oppfylle
kriteriet for at ovennevnte hensyn skal tilsidesettes. Byggesakskontoret mener at foreslåtte
reguleringsendring ikke bør gjennomføres.
Byplankontorets kommentarer
De prinsipielle problemstillingene som tas opp i merknaden berører kjernespørsmålet som
planforslaget reiser, og dette kommenteres i saksframlegget. Det henvises derfor til dette.
Side 99
1

4. Uttalelse datert 06.07.2009 fra Eiendomskontoret
Under henvisning til Forsvarsbyggs uttalelse datert 23.06 er det viktig at resterende
friområde kommer i kommunal eie og ikke privat, jfr. tidligere uttalelse. Ber om at det tas
inn i rekkefølgebestemmelsene at resterende friområde skal være overdratt vederlagsfritt
til Bodø kommune før byggetillatelse gis.
Byplankontorets kommentarer
Etter vurdering av lovhjemmel og konferanse med fylkesmannens jurister, er
byplankontoret kommet frem til at en slik bestemmelse ligger utenfor det plan- og
bygningsloven gir anledning til å stille krav om i en rekkefølgebestemmelse.
Gjennomføring av planen må derfor følge de prosedyrer loven legger opp til. Friområdet
vil likevel være sikret gjennom en vedtatt reguleringsplan, i det den er bindende for alle
søknads- og meldepliktige tiltak, og grunnen kan heller ikke på annen måte tas i bruk eller
fradeles til formål som vil vanskeliggjøre gjennomføring av planen. Gjenværende
friområde vil dermed ikke ha noen verdi som utbyggingsområde.
5. Uttalelse datert 23.06.2009 fra Forsvarsbygg
Forsvarsbygg påpeker at det foreligger intensjonsavtaler med grunneiere som fremmer
reguleringsendringen om kjøp av tilleggsareal fra Forsvarsbygg. Avtalen er inngått med
forutsetning om at kjøperne overtar hele det areal som avtalen omfatter (hele gnr. 41, bnr.
1475). Kjøperne skal dekke alle kostnadene forbundet med avståelsen.
Forsvarsbygg avhender resteiendommer for å rydde opp etter salg av boligeiendommer,
og ønsker ikke å bli sittende som eiere av et lite areal regulert til friområde. Hvem som
blir eiere er Forsvarsbygg uvedkommen.
For øvrig har Forsvarsbygg ingen innsigelser mot at deler av arealet som tidligere var
foreslått regulert til bolig nå blir regulert til friområde med atkomstkorridor til
strandområdet. Løsningen synes vel fundert og godt begrunnet.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til uttalelse fra Eiendomskontoret.
6. Uttalelse datert 24.06.2009 fra Lena og Stig Holien, Regine Normanns vei 76
Friareal F1 i forslaget til reguleringsendring bør ikke reduseres/privatiseres ytterligere. En
ytterligere reduksjon vil resultere i at området innbyr mindre til opphold og ferdsel for
allmennheten. I dag er det få tilkomstveier til strandsonen, og disse friarealene bør bevares
av hensyn til barn og unge og øvrige beboere på Nedre Hunstadmoen.
Mener av samme årsaker at bredden på atkomstkorridoren til strandsonen i F2 bør økes til
8 meter.
Ved omdisponering av friareal til boligformål, spesielt friareal F1, vil naboer som ikke har
tomt i tilknytning til strandsonen kunne få redusert mulighetene for utsikt som følge av
økt beplantning på tomten. Mindre utsiktsmuligheter vil kunne redusere både trivsel og
tomteverdi for naboene i området.
Nytt forslag til reguleringsendring bør utbedres slik at de nevnte punktene er tatt hensyn
til.
Side 100
2

Byplankontorets kommentarer
Når det gjelder F1 vises det til kommentar til uttalelsen fra Katinka og Einar Sundnes. For
øvrig vises det til saksframlegget.
7. Uttalelse datert 25.06.2009 fra Nedre Hunstadmoen Velforening v/leder Rasmus
Henriksen
Slutter seg til uttalelsen fra Lena og Stig Holien.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til kommentarene til uttalelsen fra disse ovenfor og i saksframlegget.
8. Uttalelse datert 21.06.2009 fra Katinka og Einar Sundnes, Regine Normanns vei 74
Tar i uttalelsen opp det som gjelder atkomstkorridor til sjøen i forlengelsen av John
Giævers vei vest for John Giævers vei 9. Ved tidligere offentlig ettersyn protesterte
Katinka og Einar Sundnes med tilslutning fra andre naboer på reguleringen av denne i
planforslaget.
I kommentarene fra byplankontoret i saksframlegget, referatsak 09/81, ble det opplyst at
reguleringen var i tråd med den faktiske eiendomssituasjonen, og at det var godkjent en
fradeling av tilleggstomt i 2004. Det var brukt formuleringen ”Merknaden er basert på
mangelfulle opplysninger om eiendomssituasjonen i området.” Dette oppfattes som
arrogant, og det spørres i merknaden om det er mulig å gjennomføre en slik fradeling som
åpenbart innebærer omdisponering til boligformål uten at det sendes nabovarsel eller
orienteres om saken på annet vis. Videre vises det til at det ut fra sakspapirer, møter og
merknader virker som om at både byplankontoret, leder og nestleder i planutvalget og
kommunens eiendomskontor har vært ukjent med den påståtte fradelingen.
Det vises videre til opplysningene i saksframlegget om at hensikten med fradelingen var
”å få garasjen på egen grunn”, og videre: ”Det ble ikke formelt gjort reguleringsendring,
men tilleggsarealet er overskjøtet og lagt til boligtomta.” Videre står det i saksframlegget:
”I det fremlagte planforslaget er denne grensejusteringen lagt til grunn for avgrensing av
friområdet, og noe annet vil være lite konsekvent fra kommunens side”. Dette finner
Katinka og Einar Sundnes mildt sagt oppsiktsvekkende: Bodø kommune er rause med å gi
tilgivelse for overtredelser, og velger utrolig nok å ”legalisere” den, heller enn å ivareta
allmennhetens rettigheter og interesser, heter det i merknaden.
De fastholder derfor sin innsigelse mot omreguleringen av arealet vest for J. G. vei 9, slik
det er fremsatt i deres uttalelse av 20.10.08.
Mener videre at dersom vedtak om fradeling faktisk er fattet 8.3.2004 bør saken granskes
av eget organ, for eksempel kommunens kontrollutvalg.
De fastholder også innsigelsen mot omregulering av arealet mellom John Giævers vei 9 og
Regine Normanns vei 82, på samme grunnlag som sist. Det tilføyes at nå som
barnefamilier flytter inn i de tidligere forsvarsboligene er det enda viktigere enn før å ta
vare på gjenværende friarealer i området, og sikre tilgjengeligheten til disse.
Side 101
3

Byplankontorets kommentarer
Forholdet rundt atkomsten til strandsonen i forlengelsen av John Giævers vei er også
kommentert av Lena og Stig Holien med tilslutning fra velforeningen og Bente Rød
Larsen. Gøran Pedersen og Ella og Steinar Karlsen slutter seg til Sundnes sin uttalelse.
Det er riktig at omstendighetene rundt fradelingen av tilleggsareal til John Giævers vei 9
mot vest ikke var klarlagt ved første gangs utlegging av forslaget til reguleringsendring.
Planforslaget fulgte eksisterende eiendomsgrense på dette punkt, men det var uttalelsen
fra Sundnes som rettet oppmerksomheten mot den gjennomførte fradelingen. Det faktiske
forholdet er slik:
I forbindelse med søknadspliktig arbeid på garasjen i 2003 ble det konstatert at hjørnet av
den stod utenfor tomta og inn på kommunal eiendom. Garasjen var oppført i første halvdel
av 1970-årene. Eier søkte om tilleggstomt for å få justert dette. Dette ble behandlet
positivt av Eiendomskontoret. Saken ble fulgt opp med søknad om fradeling.
Nabovarsling ble gjort ved at gjenboer, eier av John Giævers vei 8, ble varslet. Det kom
ikke inn protest. Fradelingen ble godkjent 08.03.2004, og fulgt opp med kartforretning
med grensejustering samt overdragelse av hjemmelen. Størrelsen på tilleggsarealet var 45
m². Det ble satt følgende vilkår for fradelingen: ”Det vil ikke bli tillatt påbygg eller
endringer av garasje som ytterligere kommer i strid med reguleringsplanens formål
(friareal). Formålsgrensene endres ikke. Økt tomteareal kan ikke nedregnes i beregning
av utnyttingsgrad ved eventuell utbygginger på John Giævers vei nummer 9.”
Situasjonen i dag er altså at den vestligste del av tomta til John Giævers vei 9, med en del
av garasjen, er regulert til friområde.
I forslaget til reguleringsendring som har vært ute til høring, er dette området foreslått
omdisponert til boligformål. Dette gjelder også ved andre gangs utlegging. Argumentet
var at dette er en logisk følge av at arealet er overdratt og tillagt tomta, og at deler av
garasjen står på dette. Å opprettholde reguleringen av tilleggsarealet med påstående
garasje som friområde synes lite konsekvent etter at Bodø kommune har avhendet det.
Byplansjefen vil derfor ikke anbefale dette. Byplansjefen vurderer det også slik at F1 har
tilstrekkelig bredde for atkomst ned til sjøen, og at foreslått regulering sikrer denne
atkomsten for allmennheten.
For å hindre påbygg eller endringer av garasjen mot vest, som ytterligere begrenser
åpenhet og sikt, er det i planforslaget vist byggegrense som følger fasaden mot vest og
nord, samt begrensing i høyde. Begrensingen endres til å samsvare med dagens
garasjehøyder, dvs. maks. gesimshøyde 2,5 m og maks. totalhøyde 3,8 m. Det tas dessuten
inn en bestemmelse som stadfester at byggegrense også gjelder for garasje, uthus og
mindre bygninger.
Når det gjelder protesten mot omregulering av arealet mellom John Giævers vei 9 og
Regine Normanns vei 82, vises det til saksframlegget.
9. Uttalelse innkommet 19.06.2009 fra Gøran Pedersen, Regine Normanns vei 72
Viser til uttalelsen fra Katinka og Einar Sundnes, og slutter seg til deres innvendinger.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til kommentarene ovenfor og saksframlegget.
Side 102
4

10. Uttalelse datert 21.06.2009 fra Ella og Steinar Karlsen, Regine Normanns vei 63
Støtter uttalelsen fra Katinka og Einar Sundnes.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til kommentarene ovenfor og saksframlegget.
11. Uttalelse datert 17.06.2009 fra Else Unni Ingemannsen, Lars Bergs v. 2B og Margoth
Jensen, Lars Bergs v. 4B
Boligområdet bør være som det er i dag, med en fin blanding av boliger og friarealer. De
er derfor mot at noe av friarealet omdisponeres som tilleggstomt slik det blir søkt om.
Byplankontorets kommentarer
Det vises til kommentarene til de øvrige merknadene som tar opp samme tema og
saksframlegget.
12. Uttalelse datert 26.06.2009 fra Bente Rød Larsen, Regine Normanns vei 61
Slutter seg til den opprinnelige merknaden fra Katinka og Einar Sundnes av 20.10.2008.
Omdisponering av friarealet merket F1 i planforslaget angår alle som bruker og i
fremtiden ønsker å bruke friareal og strandsone på Nedre Hunstadmoen. Rød Larsen er
selv en ivrig bruker av området. En hver reduksjon av friarealet og enhver økt
privatisering av området vil forringe det og være i strid med myndighetenes ønske om å
sikre mest mulig a strandsonen for allmennheten. Det gjelder både selve friområdet og
atkomsten til dette.
Sett i lys av tidligere reguleringssaker i Bodø kommune, med henvisning til Avisa
Nordland, mener hun det er grunn til å frykte dårlig kontroll og flere inngrep i friareal i
framtiden, og ber om at de får beholde det friareal de har.
Byplankontorets kommentarer
Det oppfattes slik at merknaden i hovedsak gjelder atkomstkorridor til sjøen i forlengelsen
av John Giævers vei vest for John Giævers vei 9. Det vises derfor til kommentarene til
merknaden fra Katinka og Einar Sundnes, som tar opp denne.
Bodø, 11. september 2009
Byplankontoret
Side 103
5

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
03.07.2009 39115/2009 2006/7756 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/47 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009
09/125 Planutvalget 06.10.2009
Bystyret 22.10.2009
Forslag til reguleringsplan for Løvås boligfelt, Bertnes. plan
R2522
Sammendrag
Planforslaget legger opp til 12 eneboliger og rekkehus mellom Stormyrkulveien og Rv 80 på
Bertnes. Forslaget var ikke i tråd med kommuneplanens arealdel når den ble fremmet. Spørsmålet
om regulering av dette området var oppe i egen sak til planutvalget 22.02.2008, hvor planutvalget
vedtok å åpne for regulering, men med en rekke forutsetninger som skulle innarbeides.
Planforslaget som foreligger til behandling er bearbeidet i henhold til planutvalgets krav, og anses
som et godt grunnlag for utbygging av området.
Saksopplysninger
Planområdet ligger mellom Stormyrkulveien og Rv 80 på Bertnes, og er på 13,9 mål. I
kommuneplanens arealdel som gjaldt ved oppstart var området satt av til fremtidig bebyggelse.
Spørsmålet om regulering av dette området var oppe i egen sak til planutvalget 22.02.2008 med
følgende vedtak:
”Planutvalget viser til anbefalingen fra PNM-komitèen 17.01.08 og ber om at disse
innarbeides i reguleringsplanen. Planutvalget slutter seg til at det bare tillates eneboliger
eller rekkehus i planområdet.”
Komiteen for Plan, næring og miljø anbefalte følgende i sitt møte den 17.01.2008:
Bodø bystyre vedtar reguleringsplan for Løvås boligfelt, Bertnes, med følgende
forutsetninger:
Den interne veien må sperres for utkjøring på gang- og sykkelvei. Ny løsning skal
inntegnes på plankartet.
Støyskjerming av eksisterende bebyggelse inntegnes på plankartet.
Krav om tilfredsstillende fortauløsning før første bolig tas i bruk innarbeides i
rekkefølgebestemmelsene.
Teknisk infrastruktur må være på plass før området tas i bruk.
Det skal være sikker skolevei for barna som benytter veien.
Det innarbeides krav om opparbeidelse av tilstrekkelig areal til lek/uteopphold.
Det bør vurderes å begrense boligene til eneboliger, evt. eneboliger i kjede.
Begrunnet i at det er tillatt bebygd boliger på naboeiendommen og at området ikke er egnet
til næringsområder.
Side 104

Med bakgrunn i vedtaket i planutvalget ble planene endret og ny begrenset høringsrunde ble foretatt
til berørte parter i perioden 8. april 2008 til 8. mai 2008. Da forslaget som ble sendt ut innebar en
mer begrenset utbygging både i utbygging og antall boenheter enn opprinnelig, samtidig som en
holdt seg i stor grad innenfor de rammer som gjaldt ved første offentlige ettersyn, ble det ikke ansett
som nødvendig med en full annengangs offentlig ettersyn.
Planen har etter dette blitt bearbeidet i flere etapper. Endelig versjon ble sendt inn 2. juni i år. Det
har medført at det er mindre endringer i forhold til vedlagt planbeskrivelse, da den ikke er
oppdatert. Antall boenheter er bl.a redusert fra 13 til 12.
Planen åpner for bygging av opp til 12 boenheter som frittliggende eneboliger og eneboliger i rekke
med inntil 2 etasjer. Det anlegges to mindre lekeplasser samt et felles grøntanlegg bak støyskjermen
ved rv 80. Det er sikret direkte tilgang til grøntområde utenfor planområdet. Veiene i området er
regulert til felles avkjørsel. Med andre ord vil de ikke bli offentlig. Det er satt krav til utbygging av
fortau langs Stormyrkulveien før første bolig tas i bruk og for Fenesveien frem til Nytrøhaugen fra
syvende bolig tas i bruk. Dette for å sikre en trygg skolevei. Det angjeldende fortauet langs
Fenesveien reguleres i egen reguleringsplan for næringstomten ved krysset (”Rema-tomten”).
Merknader
Planen lå ute i perioden 18.06 – 20.08.07, samt i perioden 08.04 – 08.05.08. Det har kommet inn
flere merknader. For utbyggers kommentarer til merknader, se eget vedlegg.
Grunnskolekontoret, datert 03.07.07
Støtter byplansjefens henvisning til Planprogrammet for Bodø kommune. Skolekapasiteten på
Støver skole er begrenset, og kapasiteten her er bundet for de nærmeste 3 -5 år i forbindelse med
utbygging på Øveråsan i Hunstad sør. Inntaksområdet for Støver er hovedsakelig fra nedsiden av
Rv 80 fra Hunstad og innover til Vikan, mens utvikling av nye felt på øversiden av Rv 80 ses i
sammenheng med ledig kapasitet på Mørkvedmarka skole.
- Grunnskolekontoret trenger derfor en samlet plan over utviklingen for se når det vil være
behov for en ny skole i området Hunstad sør/Mørkved sør.
Byplankontorets kommentar:
Merknaden er ved planutvalgets vedtak 22.02.2008 ikke tatt til følge.
Liv Blix Austad, datert 30.07.07
Gir sin tilslutning til at det skal utarbeides en helhetlig plan for området, i samsvar med
planprogrammet.
Byplankontorets kommentar:
Merknaden er ved planutvalgets vedtak 22.02.2008 ikke tatt til følge.
Synnøve Berg, datert 14.08.07
1) Arealet blir for høyt utnyttet.
2) Planforslaget får negative konsekvenser for solforholdene på hennes eiendom.
3) Blir for mye asfaltflater, frykter avrenning av overflatevann mot hennes eiendom.
4) Ønsker ikke ballplass inntil egen husvegg.
5) Planforslaget harmonerer ikke med eksisterende bebyggelse.
6) Ønsker å beholde eksisterende formål.
7) Ønsker å beholde eksisterende atkomst via gangvei til Rv 80, da nye atkomstvei blir lang og
kronglete.
Side 105

Byplankontorets kommentar
1)Forslaget er endret etter første gang offentlig ettersyn. BYA er nå hhv 20% og 35 %, og
bygningstypologien er endret fra leilighetsbygg til eneboliger og rekkehus.
2, 3, 4 og5) endringen i planforslaget vil bedre de påpekte forhold..
6) Merknaden er ved planutvalgets vedtak 22.02.2008 ikke tatt til følge.
7) Ikke tatt til følge av etter pålegg fra Statens vegvesen, av hensyn til trafikksikkerhet.
Kommunalteknisk kontor, datert 15.08.07
1) Det ligger kommunale vann- og avløpsledninger over eiendommen som må hensyntas ved
plassering av boligene.
2) Arealene for parkering og lek må gis riktige fargekoder.
3) Adkomst til de nye boligene må legges til den nye Stormyrkulveien, dagens adkomst fra Rv 80
stenges.
4) I forbindelse med boligfelt innerst i Stormyrkulveien, er det satt igjen en del arbeid med selve
veien, kantstein og ekstra asfalt lag. Planlagt bebyggelse på Løvåsen må bidra til dette, noe som må
med i utbyggingsavtalen.
5) Utbyggingsavtalen må også sette krav til innsending av planer for kommunaltekniske anlegg og
utomhusplaner som omfatter parkering, overvannshandtering og lekeplass. Disse skal godkjennes
av kommunalteknisk kontor.
6) Må med i rekkefølgebeskrivelsene at adkomstvei, parkering og lekeplass, må være ferdig før
første bolig tas i bruk.
Byplankontorets kommentar
1) tatt til orientering og følges opp i byggesaken hvis det medfører flytting av ledningssystem.
2 og 3) er tatt til etterretning og innarbeidet i nytt planforslag.
4, 5 og 6)Tatt med i bestemmelsene.
Statens vegvesen, datert 17.08.07
1) Den siste delen av avkjørselsveien FA1 i nord må omreguleres til gang/sykkelvei, gjøres smalere
og ikke kjørbar.
2) Det må inn i rekkefølgebestemmelsene at adkomstvei T1, skal være ferdig før byggetillatelse gis.
Og at avkjørselsvegen stenges for biltrafikk til/fra Rv 80.
3) Ballplassen ligger mindre enn 15 meter fra vegkanten til riksveien, noe som kan skape farlige
situasjoner. Ballplassen må derfor tas ut av planen.
4) Ved å anlegge en gangsluse i støyskjermen kan den forlenges vestover langs gang/sykkelveien
og gi en betydelig bedre skjermingseffekt for området. Manger dokumentasjon på støynivået i
planområdet i før og etter situasjonen.
Statens vegvesen, datert 13.03.2008
5) rekkefølgebestemmelse om at eksisterende avkjørselsvei fra rv 80 til planområdet må stenges for
biltrafikk før det gis byggetillatelse for nye boliger i feltet.
6) bestemmelsene om støyskjermhøyde må endres til 3 meter.
Byplankontorets kommentar
1, 2, 3, 5 og 6) er tatt til etterretning og innarbeidet i nytt planforslag.
4) Støyanalysen viser ikke om det trenges skjermingstiltak for eksisterende boliger i B1. Støy blir
ivaretatt i detaljprosjekteringen med bakgrunn i de bestemmelser som er gitt.
Fylkesmannen i Nordland, datert 22.08.07
Beregningene viser at kravene til støytiltak innenfor gul sone i T-1442, ikke er tilfredsstillende
utenfor bygg B. Bestemmelsene må sikre at det ikke plasseres rom med støyfølsom bruk mot denne
Side 106

fasaden. Fylkesmannen har vurdert å fremme innsigelse mot planen, men legger til grunn at
planbestemmelsene endres i samsvar med innspill av 12.01.07.
Byplankontorets kommentar
Ingen merknader utover kommentarer fra utbygger. Ros-analyse og støyrapport ble ettersendt
12.7.07. Støy blir ivaretatt av detaljprosjekteringen. Det er imidlertid ikke tatt høyde for om B1 må
skjermes fra støy fra Rv 80, da det er et eksisterende bygg som skal beholdes.
Arne Opdahl, datert 04.09.07
1) Utbyggingen bidrar til økt press for område uten overordnet plan.
2) Trafikkforholdene blir forverret langs Fenesveien, som ikke er dimensjonert for videre
utbygging.
3) Er usikker på om fortauet er innenfor den ekspropriasjon som ble gjort vedr. Stormyrkulveien.
Dette må avklares.
4) Dokumentet Reguleringsplan R2522 har en innholdsfortegnelse som ikke stemmer med teksten
bak, mangler ROS-analyse.
5) Bør vente på en overordnet plan, for å ikke skape presedens for en videre bit- for bit- utbygging,
for et stort område sør for riksveien.
Byplankontorets kommentar
1 og 5) Merknaden er ved planutvalgets vedtak 22.02.2008 ikke tatt til følge.
2) I rekkefølgebestemmelsene er det lagt inn krav om bygging av fortau langs Fenesveien
3) Det er tegnet inn fortau langs Stormyrkulveien, og det vil dermed være mulig å ekspropriere
grunn til fortau om dette skulle bli nødvendig.
4) ROS- analysen er kun sendt til Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune.
Alf- Magne Helland, datert 05.05.2008
1) I dag regulert til LNF
2) I KP-arealdel ligger det inne at områdene Hunstad og Bodøsjøen skal bygges ut før det evt legges
ut nye boligfelt.
3) Det bør utarbeides en helhetlig plan for et større område, for å se dette i forhold til barnehager,
lekeplasser, infrastruktur osv når man åpner for utbygging her etter 2015.
4) naturlig med maks byggehøyde 7 meter
Alf- Magne Helland 05.05.2008
5) Mener tegninger som er oversendt er feil og ber om at saken utsettes til endelig rettskraftig
avklaring fra jordskifteretten.
Byplankontorets kommentar
1, 2 og 3) Planutvalgets vedtak 22.02.2008 er å anse som en premiss, og merknadene vil derfor ikke
tas til følge.
4) Maks gesimshøyde er satt til 7 meter. maks byggehøyde er 9 meter.
5) Adkomst er sikret, og merknaden er derfor verken vesentlig eller relevant i forhold til spørsmålet
om regulering i denne planen.
Vurderinger
I denne saken er det både spørsmål i forhold til overordnede avklaringer, og i forhold til planen i
seg selv. Planutvalget har i forbindelse med behandling av saken og sitt vedtak den 22.02.2008
vurdert disse spørsmål og konkludert som gjengitt innledningsvis. Det vises ellers til ikke opptrykt
vedlegg (saksfremlegg) for diskusjon om disse spørsmålsstillingene.
Side 107

Planutvalgets krav i saken den 22.02.2008 er i planen tatt til følge, og forslaget anses som et godt
grunnlag for utbygging av området.
Endringene som planutvalgets vedtak medførte ble varslet uten at en tok en annen gangs offentlig
ettersyn. Ingen høringsinnstanser har kommentert eller protestert på behandlingsmåten.
I forhold til foreslåtte reguleringsbestemmelser fra planlegger er disse endret og korrigert på visse
områder, bl.a i forhold til rekkefølgebestemmelse. Planen er også endret etter det begrensede
offentlige ettersynet i april- mai 2008. Blant annet er antall boenheter redusert med en for å sikre
kravene til privat lek på syv meters bredde på egen tomt, og at alle tomter har en utnytting på under
35 %.
Spørsmålet om krav om til tilkobling til vannbåren varme er vurdert i prosessen. Det er ikke gitt
særskilte bestemmelser knyttet til dette, da bestemmelsene knyttet til dette i kommuneplanens
arealdel som ble vedtatt i 2009 samt teknisk forskrift vil fortsatt gjelde.
Konklusjon og anbefaling
Rådmannen anser reguleringssaken som tilstrekkelig opplyst og bearbeidet til at bystyret kan fatte
vedtak. Forslaget anses som et godt grunnlag for utbygging av området.
Forslag til innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 med etterfølgende endringer § 27-2 nr 1
vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Løvåsen, datert 27.05.2009 og tilhørende
reguleringsbestemmelser datert 04.09.2009.
Jørn Roar Moe
byplansjef
Saksbehandler: Jørn Roar Moe
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
Vedlegg:
1 Plankart
2 Reguleringsbestemmelser
3 Illustrasjonsplan
4 Planbeskrivelse - revidert mai 2008
5 Følgedokumenter
Side 108

Utrykte vedlegg:
1. Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner
2. beregning av vegtrafikkstøy (plan-evo)
3. annonsering
4. uttalelser
5. møteprotokoll plan, næring og miljø 17.01.2008 (utdrag)
6. møteprotokoll planutvalget 22.01.2008 (utdrag)
7. saksfremlegg 08/ 02 Løvås byggefelt
8. uttalelser
Side 109

Side 110

BODØ KOMMUNE
Byplankontoret
Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv
03.07.2009 39062/2009 2006/7756 L12
Vedlegg
BODØ KOMMUNE
FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN
PLAN R2522 - LØVÅS BOLIGFELT, BERTNES, GNR 43 BNR 24.
Dato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..
Vedtatt av bystyret i møte den
Under K. Sak nr.
…………………………………………………………………………………………
formannskapssekretær
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
PLANBESTEMMELSER
§1 PLANOMRÅDE:
Disse bestemmelser gjelder for et område som er avmerket på reguleringsplan R2522
i målestokk 1:1000 og datert 27.05.2009 med plangrense.
Planområdet’s areal er på 13,9 daa.
§ 2 OMRÅDET REGULERES TIL FØLGENDE FORMÅL:
Byggeområder:
Offentlige trafikkområder:
Fellesområder:
Område for boliger (frittliggende småhusbebyggelse og
eneboliger i rekke) med tilhørende anlegg.
Gate med fortau.
Felles avkjørsel.
Felles gangareal
Felles lekeareal for barn
Felles grøntanlegg
Annet fellesareal – post/avfall
Side 111

§ 3 BYGGEOMRÅDER:
3.1 B1-5. Område for boliger (frittliggende småhusbebyggelse og eneboliger i rekke)
med tilhørende anlegg.
B1: Eksisterende eneboliger
B2 – B4: Frittliggende eneboliger / eneboliger i rekke med integrert
garasjeløsning.
Plassering av bygning på tomten jamfør plankartet, er retningsgivende.
Endelig plassering av bebyggelsen på tomten skal godkjennes av kommunen.
3.2 Byggehøyde.
Innen området kan det oppføres bygninger med inntil 2 etasjer med tilhørende
garasjer/parkering. Mønehøyde eller bygningens største høyde ( høyeste gesims ved
bruk av pulttak) skal ikke være over 9,0m. Maks gesimshøyde ved bruk av saltak, flatt
tak o.l skal være 7 m. Høydene måles fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng.
3.3 Byggegrenser.
Gitt på plankart.
Garasjer, boder og andre mindre konstruksjoner kan etter søknad plasseres utenfor
byggegrense. Garasjeplassering skal fremkomme av utomhusplan som skal vedlegges
rammesøknaden (jfr § 7.5)
3.4 Grad av utnytting.
%-BYA = 20 % - for hver av tomtene i felt B1 – eneboliger.
%-BYA = 35 % - for hver av tomtene i felt B2, B3 og B4 – eneboliger /eneboliger i
rekke
§ 4 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER:
4.1 T1. Gate med fortau.
Veigrunn for å sikre areal for gate med fortau.
Minimum reguleringsbredde 12,0 m.
Kjørebanebredde 6,0 m + 3.0 m fortausbredde + 2 x 1,5 m skulder/snøopplag
§ 5 FELLESOMRÅDER:
Alle fellesområder er felles for alle eiendommene innenfor planområdet.
5.1 FA1. Felles avkjørsel.
Felles avkjørsel til området – regulert bredde 6,0 m.
5.2 FG1-FG2. Felles gangareal.
Felles gangareal til offentlig gang- og sykkelvei langs Rv 80 og til felles lekeplass.
5.3 FLB 1-2. Felles lekeareal for barn.
Hvor det legges til rette for lekeplasser ihht gjeldene kommunalteknisk norm pr. januar
2007. Innenfor området kan det plasseres installasjoner som naturlig
Side 112

hører til leke- og oppholdsanlegg.
5.4 FGA 1. Felles grøntanlegg.
Felles utoppholdsareal. Innenfor området kan det plasseres installasjoner som naturlig
hører til leke- og oppholdsanlegg.
5.5 AFE 1. Annet fellesareal – post/avfall
Annet fellesareal – for offentlig renovasjon av avfall samt felles poststativ.
§ 6 VEGTRAFIKKSTØY:
”Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Lden 55 dB på uteplass og utenfor rom til
støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden ( 20-07)
ikke overstige L5AF 70 dB. Krav til innendørs støynivå skal være tilfredstilt med de
krav til luftskifte/ ventilasjon som følger av teknisk forskrift”
6.1 Planområdet ligger nær sterkt trafikkert riksvei. Beregninger etter gjeldende krav til
trafikkstøy ( T-1442 ) viser at det vil være behov for tiltak. Beregninger viser at
avbøtende tiltak i form av plassering av støyskjerm som vist på planen - med
minimum høyde på 3,0m vil ivareta krav til støyskjerming både av uteområder og ved
bygningsfasader.
§ 7 FELLESBESTEMMELSER:
7.1 De til en hver tid gjeldende parkeringsvedtekter for Bodø kommune gjelder. I forhold
til dagens norm skal det avsettes minimum 2 oppstillingsplasser for biler og 2 plasser
for sykkel til hver boenhet.
7.2 Beplantning: Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som etter planutvalgets
skjønn kan være sjenerende for den offentlige ferdsel.
7.3 Mindre vesentlige unntak fra disse reguleringsbestemmelser kan hvor særlige
grunner taler for det, tillates av planutvalget innenfor rammen av bygningslov og
gjeldende bygningsvedtekter for kommunen.
7.4 Bodø kommune kan sette krav til søppelhåndtering under bakken. Det skal avklares i
forbindelse med rammesøknaden.
7.5 Ved rammesøknad skal det innsendes utomhusplan som dokumenterer at gjeldende
krav er oppfylt.
§ 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER:
8.1 Utbyggingsavtale.
Det vil ikke bli gitt byggetillatelse for noe tiltak innenfor planområdet før
utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og tiltakshaver foreligger.
8.2 Fortau langs Stormyrkulveien fra adkomstvei til Fenesveien skal være opparbeidet før
brukstillatelse til første bolig kan gis
Side 113

8.3 Det kan gis brukstillatelse til seks boenheter innen planområdet før fortau langs
Fenesveien mellom Stormyrkulveien og Nytrøhaugen skal være ferdigstilt. Ingen
ytterligere brukstillatelse kan gis innen planområdet før fortauet er etablert.
8.4 Lekeplasser FLB1 og FLB2 iht godkjent utenomhusplan skal ferdigstilles før
brukstillatelse på første bolig gis.
8.5 Støygjerde i FGA1 skal ferdigstilles før brukstillatelse første bolig gis. Hvis det i
byggesaken kan dokumenteres at boliggruppe benevnt 1-6 på reguleringsplankartet får
et utendørs støynivå under kravet gjengitt i § 6 uten etablering av støyskjerm, utløses
ikke kravet til støyskjerming. For boliggruppen 7-12 utløses kravet til støygjerde
automatisk. Før bygninger tas i bruk skal det foreligge dokumentasjon på at støynivået
er i tråd med kravet i § 6.
8.5 Eksisterende avkjørselsvei fra Rv 80 til planområdet må stenges for biltrafikk før det
gis byggetillatelse for nye boliger i feltet.
§9 VERNEVERDIGE FUNN:
9.1 Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som
viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget
omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner, §8.
Bodø, den 04.09.2009
Side 114

Side 115

Side 116

Side 117

Side 118

Side 119

Side 120

Side 121

Side 122

Side 123

Side 124

Side 125

Side 126

Side 127

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
07.09.2009 49162/2009 2009/813 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/48 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009
09/126 Planutvalget 06.10.2009
Bystyret 22.10.2009
Sluttbehandling av reguleringsendring for del av Løding
Vestre - Ørntuva 16
Sammendrag
Del av reguleringsplan for Løding vestre søkes omregulert for å oppnå økt utnyttelsesgrad på
eksisterende boligtomt ved krysset mellom RV80 og RV17 på Tverlandet. Planen tilrettelegger for
rekkehus med fire boenheter, tilhørende carport / garasje med atkomst. Sentrale problemstillinger i
saken har vært trafikkstøy og sikring av tilfredsstillende kvaliteter for ute og oppholdsarealene.
Foreliggende reguleringsforslag vurderes å løse disse utfordringene på en tilfredsstillende måte.
Saksopplysninger
Planforslaget omfatter eiendom 70/1028 med noe tilleggsareal. Området ligger ved krysset mellom
RV17 og RV80 på Tverlandet. Formålet med omreguleringen er å rive eksisterende bolig, og legge
til rette for rekkehus med fire boenheter med tilhørende parkering. Området er i gjeldene
reguleringsplan fra 1980 avsatt til småhusbebyggelse med utnyttelsesgrad regnet i prosent
bruksareal eksklusiv garasje satt til 25 % (BRA). Reguleringsendringen innebærer en endring i
utnyttelsesgraden bebygd areal (BYA) satt til 40 % inklusiv garasje. I høringsforslaget var BYA satt
til 33 %. Da det i høringen framkom behov for justeringer plan- og tomteavgrensningen mot ny
RV80 ble BYA økt til 40 % for å muliggjøre utbygging i tråd med høringsforslaget.
Regulerings -
endringen
Tverlands-krysset
RV17 / RV80
Esso
Side 128

Prosess
Oppstart av reguleringsendring ble varslet 27.01.09. Det ble i alt mottatt 4 innspill til
oppstartsmeldingen. Innspillene anses å være ivaretatt i det videre planarbeidet, se nærmere omtale i
planbeskrivelsen.
Forslag til reguleringsendring ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 24.juni – 24.juli. Det er i alt
mottatt 6 uttalelser. Det er på denne bakgrunn foretatt justeringer av planforslaget. Justert
planforslag er sendt på begrenset høring til Statens vegvesen med bakgrunn i tilpasninger til
pågående planarbeid i forbindelse med ny RV17, og berørte naboeiendommer. Eventuelle uttalelser
ettersendes og forelegges saken før bystyrets sluttbehandling.
Under gis en samlet oppsummering av innspill, og administrasjonens vurdering av disse.
Uttalelsene følger saken i sin helhet som utrykte vedlegg.
Grunneiere gnr.70 bnr.15, 21.07.09
Grunneierne av gnr. 70 bnr.15 har ingen prinsipielle merknader til reguleringsforslaget, men viser til at
planlagt atkomst går ut over tinglyst vegrett. Det forutsettes at andelen av vei-grunnen erverves og
opparbeides av utbygger, samt at det etableres avtale mellom utbygger og grunneierne om drift og
vedlikehold av felles veg.
- Forholdet til eventuell privatveirett blir en privatrettslig sak mellom grunneier og tiltakshaver.
Det forusettes at ansvar for drift- og vedlikehold av strekningen med offentlig veiareal benyttet
til boligatkomst legges til brukerne av atkomstveien. Ansvarsforholdet avklares nærmere i
utbyggingsavtale. Avtalen skal være undertegnet og godkjent før det gis rammetillatelse, jf.
bestemmelsene § 3.3.
Veiarealet tjener i dag som gjesteparkering for Tunnelveien 9, samt lagringsplass/bearbeidingsområde
for vedarbeide. Det forutsettes at areal av tilsvarende størrelse opparbeides i forlengelse av nåværende
parkeringsplass.
- Arealet er i tilgrensende reguleringsplan avsatt som gang- og sykkelvei. Opparbeiding av
gjesteparkering og lagringsplass som anlagt i dag, er derfor ikke i tråd med dagens plan. Det
forutsettes at slik opparbeiding eventuelt skjer innenfor områder avklart til utbyggingsformål.
Nåværende veitrase er anlagt av Bodø Kommune i forbindelse med omlegging av kloakknettet i
området. Det er grunneiernes prinsipielle holdning at Bodø Kommune står som eier av veien. Spesielt
på grunn av at veien er regulert som gang- og sykkelveg til Ørntuvaområdet.
- Opparbeidet atkomstvei eies av kommunen og er i dag regulert delvis som boligformå og delvis
som offentlig gang – og sykkelsti. Veiarealet foreslås videreført som gang- og sykkelsti med
bestemmelse om atkomstrett til regulerte boligeiendommer. Se nærmere omtale av innspill fra
kommunalteknisk avdeling.
Statens vegvesen, 24.07.09
Reguleringsendringen for Ørntuva 16 må endres og tilpasses plangrensen og reguleringsformålene i
planen for ny rv. 80 Løding-Vikan. Langs rv. 17 må støyskjermen forlenges i forhold til planen for rv.
80, dersom området omreguleres fra en bolig til fire boliger. I planen for støyskjerming av Ørntuva 16
er det vist en skjerm med lav skjermingseffekt som krever omfattende fasadetiltak for å tilfredsstille
støyforskriften T-1442. Bestemmelsene i § 3 må presiseres med en rekkefølgebestemmelse om at nye
boliger ikke kan tas i bruk før støyskjerming mot vegtrafikkstøy er gjennomført i henhold til
støyforskriften T-1442.
- Plankart er justert i forhold til ny reguleringsplan for RV80 Løding – Vikan. Støyskjerm mot
RV17 er trukket så langt det er mulig ut fra siktelinjer for avkjørsel til RV17. I tillegg er
carporter flyttet lengre mot sør slik at det oppnås bedre skjermingseffekt. Det er tatt inn ny
rekkefølgebestemmelse angående støyskjerming i tråd med vegvesenets merknader.
Side 129

Kommunalteknisk avdeling, 10.07.09
Områder avsatt til lek skal være i hht. krav i kommunal vedtekt til PBL’s § 69 og Bodø kommunes
kommunaltekniske norm både i forhold til areal og innhold. Vanskelig å vurdere hvor mye areal
som er avsatt i planen.
- Omfang av felles lekeareal er 70m 2, og innenfor rammene av kommunal vedtekt, satt til 50m 2 for
mindre enn 5 boenheter. Dette framgår nå av planbeskrivelsen.
Parkering skal være i henhold til de nye parkeringsvedtektene, og også omfatte sykkelparkering.
Støyskjermen er ”åpen” i hjørnet mot veikrysset.
- Merknad angående støyskjerm er justert i plankartet.
- Parkeringsdekning for bil er tilfredsstillende oppfylt med 2 plasser pr. bolig. For å bedre
kvalitetene på felles lekeareal er det gjort justeringer etter høringen hvor nordlige carport er
trukket ut mot atkomstveien i vest, og hele parkeringsrekken trukket nærmere veikrysset i sør.
Dette bedrer sol forholdene og frigjør mer areal til felles lek, samtidig som en oppnår bedre
støyskjerming mot RV17. Frisiktlinjen til RV17 anses å være tilstrekkelig ivaretatt. Mulig
plassering av sykkelparkering er synliggjort i illustrasjonsplan og reguleringsplan i tråd med
parkeringsvedtektene. Parkeringsdekning for bil og sykkel, og krav til opparbeidelse av disse er
tatt inn som ny rekkefølgebestemmelse.
Adkomstvei og g-/s-vei må tas med i planen i full bredde.
- Deler av dagens atkomstvei eies av Bodø kommune og er regulert som gang- og sykkelveg
gjennom tilgrensende reguleringsplan R5011. Formålet med innregulert gang- og sykkelvei har
vært å tilrettelegge gangforbindelse mellom boligfelt nord for Ljøshaugen og de mer sentrale
delene av Tverlandet. Høringsforsalget foreslo å avsette opparbeidet atkomstvei som delvis
ligger innenfor planområdet som felles atkomst i tråd med dagens situasjon. For å unngå en
oppdeling av vegarealet mellom to reguleringsplaner, er dette løst ved å utvide plangrensen til
å omfatte hele veibredden, som reguleres til gang- og sykkelsti som i dag. Det tas inn en
bestemmelse om at atkomst til boligeiendommene 70/1028 og 70/1088 er tillatt.
Byggesakskontoret, 03.07.09
Reguleringsforslaget med illustrasjonsplan bør vise parkeringsdekning i samsvar med gjeldende
vedtekt til pbl § 69 nr 3. Det bør avklares om støyskjerm i nordvestre hjørne bør trekkes noe ned fra
nevnte hjørne mot sørvest i tråd med vurdering fra støyfaglig konsulent.
- Se nærmere vurdering av støyskjerm og parkeringsdekning i forbindelse med Vegvesenets
uttalelse. Støyskjerm langs RV80 behandles i ny reguleringsplan for RV80.
Nordland fylkeskommune, 09.07.09
Tilgjengelighet for alle må ivaretas i planbestemmelsene. Det vises til at kommunen kan gi
bestemmelser om at 1. etasje skal ha livsløpsstandard, og at felles uteareal skal være tilpasset
beboere med nedsatt funksjonsevne. Tomtens topografi ligger til rette for etablering av trinnfri
atkomst.
- Nylig vedtatt kommuneplan § 1.10 har egne bestemmelser om universell utforming hvor det
stilles krav om at alle uteområder skal ha en universell utforming. Dette kravet gjelder alle nye
byggeprosjekter. Byplankontoret mener likevel konkret forslag om trinnfri atkomst, og
livsløpsstandard for 1. etasje, bør inkluderes i bestemmelsene. Dette vil bidra til å sikre
tilgjengelighet for alle på en god måte, uten at dette får uforholdsmessige konsekvenser for
planlagt bebyggelse og opparbeiding av utearealer.
Fylkeskommunen påpeker videre at det ikke er oppgitt alternativ lekeplass til eldre barn i området,
og ber kommunen påse minimum 25m 2 opparbeidet uteareal pr. boenhet.
- Krav til opparbeidet uteareal anses som tilfredsstillende løst. Grendelekeplass er nærmere
omtalt i planbeskrivelsen.
Side 130

Forslag til planbestemmelser som omhandler estetikk er ikke tilstrekkelige til at føringer om
kvalitetsmessig utbygging i henhold til arealpolitiske retningslinjer for Nordland er på plass.
Fylkeskommunen viser også til MDs veileder T1179 ”Estetikk i plan- og byggesaker”.
- Planen tilrettelegger for eneboliger i rekke med åpning i bestemmelsene for etablering av
pulttak. Planområdet ligger i ytterkanten av et etablert boligområde med varierende innslag av
eneboliger og tomannsboliger. På motsatt side av veikrysset RV17 og RV80 grenser
planområdet mot bensinstasjon og dagligvarebutikk. Planlagt bebyggelse synes å innrette seg
etter omgivelsene på en tilfredsstillende måte, og vil bidra positivt til å oppnå bedre bokvaliteter
for den aktuelle tomten. Ut fra tomtens plassering anses ikke planlagt bebyggelse å forstyrre
eksisterende bygningstypologi for området.
Helse og miljøtilsyn Salten, 26.06.09
Det er i reguleringsbestemmelsene ikke satt krav til plassering av boligene som forsterker den
støydempende effekten.
- Det tas inn ny bestemmelse om at bygningene skal plasseres i nord-sør retning på en slik måte
at de gir mest mulig støyskjermende effekt for ute- og oppholdsarealene. Eksakt plassering vil
vurderes i byggesaken.
Det settes spørsmålstegn ved opplysningen om at den nye broen som kommer ikke vil ha noen
støyvirkning på dette arealet. Den er planlagt å munne ut i en rundkjøring like nord for det omsøkte
arealet. I reguleringsforslaget er det ikke nevnt vibrasjoner. Trafikkbildet vil også påføre
nærliggende bebyggelse vibrasjoner. De teoretiske beregningene gir resultater som tangerer anbefalt
støygrense for planlegging av ny bebyggelse på deler av eiendommen og overskrider grenseverdien
mot gul sone på resten av eiendommen. Hele boarealet er planlagt i gul sone og ligger tett opp til en
svært trafikkert vei, og om kort tid to vegkryss. Ut i fra dette deler vi ikke vurderingen om at et slikt
prosjekt vil gi tilfredsstillende bomiljø. Vi mener at en slik plassering av nye boliger er en
helserisiko. Dersom kommunen likevel velger å tillate slik etablering må støyskjermen forlenges og
skrås slik at alle boenheter med uteområder blir liggende i områder med beregnet støybelastning
under 55 dbA. Vi ber også kommunen innarbeide krav om radonsperre ved oppføring av nye
bygg.
- Bebyggelsen og deler av uteområdene ligger innenfor gul støysone etter anbefalte støytiltak.
Det er i bestemmelsene stilt rekkefølgekrav om at støyskjerming mot trafikkstøy må være utført
og i henhold til gjeldende støyforskrift før boligene tas i bruk (jf. også kommentar til Statens
vegvesens uttalelse).
- Ny rundkjøring planlegges med en avstand på 450m. Byplankontoret er enig i at området ligger
forholdsvis støyutsatt til, men kan med bakgrunn i gjeldende støyforskrift og kommuneplanens
bestemmelser om støyberegninger, samt rekkefølgekrav til støysikring ikke se at det foreligger
grunnlag for å avslå utbygging i dette området sammenlignet med tilsvarende
utbyggingsområder ellers i kommunen.
- Forholdet til støyskjerm er ivaretatt, jf. vurdering i forbindelse med byggesakskontorets
uttalelse.
- Når det gjelder radon, er det tatt inn bestemmelse om at nødvendige sikringstiltak mot
radongass skal være dokumentert ved byggesøknad.
Vurderinger
Eiendommen ligger sentralt ved Tverlandskrysset, og preges av forholdsvis stor trafikkbelastning.
Med bakgrunn i støykartlegging og støyberegninger for framtidig riksvegtrase og nedgradering av
RV17 mener byplankontoret at foreliggende reguleringsforslag med tilhørende støyskjermingstiltak
i og rundt bygning vil gi tilfredsstillende bokvaliteter og bør videreføres som boligformål.
Side 131

Foreslåtte konsept hvor rekkehusene i seg selv bidrar til å skjerme ute- og oppholdsarealene mot
støy fra RV80 anses som en bedring i forhold til dagens situasjon.
Som følge av at deler av planområdet som omfattet støyskjerm mot RV80 tas ut av planforslaget og
håndteres gjennom ny reguleringsplan for RV80 Tverlandet – Løding, reduseres plan- og
tomtearealet med ca 200m 2 . Vegvesenet er konsultert ved flere anledninger ved utarbeiding av
planforslaget. Behovet for planmessige justeringer ble imidlertid kjent først under høringen.
Justeringen medfører at utnyttelsesgraden vil måtte økes fra 33 % til 40 % BYA for å kunne romme
tilsvarende bygningsvolum som foreslått i høringsforslaget. BYA på 40 % vil derfor kunne tillates
særskilt i denne saken. Det understrekes at en utnyttelsesgrad over 33 % ellers ikke bør aksepteres i
dette området.
Uavhengig av prosentvis bruksareal vurderes en utnytting av tomta med fire boenheter som
forholdsvis høy, og ligger opp mot grensen av hva som bør tillates for denne eiendommen.
Administrasjonen mener foreliggende planforslag løser det planmessige innholdet på en
tilfredsstillende måte, og vil gi tilstrekkelige bokvaliteter.
Utbyggingsavtale
Det forusettes at ansvar for drift- og vedlikehold av strekningen med offentlig veiareal benyttet til
boligatkomst legges til brukerne av atkomstveien. Ansvarsforholdet avklares nærmere i
utbyggingsavtale. Avtalen skal være undertegnet og godkjent før det gis rammetillatelse, jf.
bestemmelsene § 3.3.
Konklusjon og anbefaling
På bakgrunn av foreliggende saksopplysninger og vurderinger fremmer rådmannen
reguleringsendringen for bystyret med tilrådning om vedtak av foreslått innstilling.
Forslag til innstilling:
1. Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven av 1985 §§ 27-2 og 28-1
reguleringsendring for Ørntuva 16 i tråd med plankart datert 10.09.09 og tilhørende
bestemmelser datert 11.09.09
Jørn Roar Moe
Byplansjef
Saksbehandler: Nina Sandvik
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
Kommunaldirektør
Side 132

Trykte vedlegg:
1. Planbeskrivelse datert 11.09.09
2. Plankart 10.09.09
3. Reguleringsbestemmelser datert 11.09.09
4. Utomhusplan
Utrykte vedlegg:
5. Høringsuttalelser
6. Støyrapport
7. Sol – skyggediagram
8. Skisse bolig
9. 4 stk. plankart i originalformat og planbestemmelser
Side 133

PLANBESKRIVELSE
FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR LØDING VESTRE
ØRNTUVA 16
gnr.70/bnr.1028, gnr.70/bnr.1088, gnr.70/bnr.15
Formål
Området er i dag bebygd med et eldre bolighus i 2 etg. Formålet med omreguleringen er å
rive eksisterende bolig, og legge til rette for rekkehus med fire boenheter i inntil to etasjer
med tilhørende parkering
Planprosess.
Planprosessen ble varslet med brev datert 28.03.07 til berørte parter med varslingsfrist
01.04.07, samt annonsering i Avisa Nordland den 30.03.07. Varslingsbrev er vedlagt.
Det er kommet 3 innspill innenfor fristen og 1 innspill etter fristens utløp. Kopi av innkomne
innspill til planforslaget er vedlagt.
Statens vegvesen dato 06.03.09
Gjør oppmerksom på at de har behov for mer areal i kryssområdet og vil sikre arealer
til gang og sykkelveger langs riksvegene. Vil vurdere en byggegrense fra midten av rv
80 til om lag 20m og midten av rv 17 til 15m. De forutsettes at T1442 blir overholdt og
at avbøtende støytiltak blir gjennomført.
Vår behandling:
Det er i planprosessen ført dialog med STV ang. plassering av støyskjerm og
byggegrenser. STV godkjenning av planen ligger vedlagt.
Det er utarbeidet en støykartlegging av eiendommen og det er gjort
støyforebyggende tiltak i henhold til rapporten.
Nordland fylkeskommune dato 05.03.09
Generelle planfaglige innspill på estetiske forhold, universell utforming. Ingen konflikt
med verneverdige kulturminner.
Vår behandling:
Tas til etterretning
Margaret Nikolaisen 15.02.09
Viser ti lat det tidligere har vært problemer med at hennes eiendom har vært brukt til
gjesteparkering for denne eiendommen.
Vår behandling.
Det legges tilrette for 2 parkeringsplasser for hver boenehet innenfor planområdet.
Fylkesmannen i Nordland dato 23.04.09
Fylkesmannen kommer med sitt innspil 3 uker etter fristens utløp. De påpeker støyproblemer
og stiller spørsmål om dette kan behandles som en mindre vesentlig endring da tomten får
en noe større utnyttelsesgrad.
Vår behandling:
Støproblematikken er omtalt ovenfor. Når det gjelder utnyttelsen av tomten er den ikke av en
vesentlig grad i forhold til hva som vil være normalt i tettbebyggelse.
Side 134

Planforslaget
Planforslagets innhold
Planforslaget består av planbeskrivelse og følgende dokumenter:
Plankart M 1:500 Vedlegg 2
Reguleringsbestemmelser Vedlegg 3
Utomhusplan Vedlegg 4
Høringsuttalelser Vedlegg 5
Rapport av veitrafikkstøy Vedlegg 6
Sol/skygge-analyse Vedlegg 7
Skisse bolig Vedlegg 8
Varslingsbrev og annonsetekst Vedlegg 4
Avgrensning
Planområdet er avgrenset til å gjelde eiendom gnr.70 bnr.1028, deler av gnr.70 bnr.1088 og
gnr.70 bnr.15
Planformål
Det legges opp til følgende planformål:
Byggeområder: 1100m 2
- Område for boliger med tilhørende anlegg.
- Det tillates å oppføre rekkehus med fire boenheter i inntil 2 etasjer innenfor
planområdet. I tillegg skal det opparbeides 2 parkeringsplasser pr. boenhet innenfor
planområdet. En av plassene kan være i carport/garage. Carporter/garasjer kan
oppføres utenfor byggegrensen.
- Det avsettes felles areal for skrå sykkelparkering på 4x 2,4 m på inngangssiden.
Offentlige trafikkområder 340m 2
- Gang- og sykkelvei langs RV17
- Gang- og sykkelvei med forbindelse til nordlige deler av Ørntuva. Bestemmelsene
tillater atkomst for boligeiendommene 70/1028 og 70/65
Utnytelsesgrad
Nåværende regulering:
§ 2a – Frittliggende bolighus kan oppføres i inntil 2 etasjer.
§ 2b – For hver leilighet skal det avsettes plass for 1 garasje samt plass for oppstilling av
minst 1 bil.
§ 2d – Utnyttelsesgraden definert som brutto gulvareal eks. garasje, dividert på brutto
tomteareal, skal ikke overstige 0,25.
Endring av rammer:
I andre deler av Bodø kommune hvor U-grad er blitt endret til BYA er det tatt hensyn til at
parkeringen skal medregnes. Dette gjelder f.eks. kommunedelplan for Rønvik, hvor store
deler av området tidligere hadde U-grad 0,25. I de nye bestemmelsene har disse områdene
fått BYA 33%.
Forslag til ny utnyttelsesgrad for 70/1028:
Foreslått BYA var i høringen satt til 33 %. Som følge av justering av plan- og tomtegrense
økes utnyttelsesgraden til BYA % = 40 %
Beregnet BYA i planforslaget blir da:
Bolighus 288 m² + 4 carportplasser 84 m² + 4 biloppstillingsplasser 72 m² = 444 m²
444 m²: 1123 m² tomt = 39.5 % BYA.
Side 135

Støy:
Nærhet til Rv80 medfører støy.
Norconsult har foretatt støyanalyse av tomta, og rapporten er vedlagt.
Tomta skjermes ved hjelp av 3m høy støyskjerm i tråd med støyfaglig vurdering, som vist.
Privat uteoppholdssone vil bli på husets vestside, og blir dermed også skjermet av selve
huskroppen.
Nåværende RV17 vil endre status til kommunal vei når den nye traseen for RV17 åpnes tiI
høsten. Støyproblematikken fra sør blir da vesentlig redusert.
Sol/skygge:
Det er laget en studie av sol-/skygge forholdene på tomta.
Leilighetene har privat uteoppholdssone mot vest, og anses å ha gode solforhold.
Lekeareal:
Felles uteareal/lekeplass på ca. 50 m² er lagt mot vest. Det vurderes som en trygg plassering
i forhold til trafikk. Det vil være sol på lekeplassen hele dagen. Grendelekeplass er ivaretatt i
og med nærhet til uteområder ved skolene i nærområdet som ligger i gangavstand 350 m og
700 m. Det ligger også en idrettsplass/fotballbane 1000 m unna.
Tilgjengelighet/universell utforming:
Uteområdet skal ha en universell utforming jfr kommuneplanens § 1.10.
Det skal være trinnfri atkomst til leilighetene/universell utforming av 1. etasje.
Side 136

Side 137

BODØ KOMMUNE
PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSENDRING LØDING VESTRE -
ØRNTUVA-16, GNR 70, BNR 1028, GNR 70 BNR 15 GNR 70 BNR 1088
Planid:5011.05
Plan og bygningsloven av 1985
Dato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..
Vedtatt av bystyret i møte den
Under K. Sak nr.
…………………………………………………………………………………………
formannskapssekretær
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
§ 1 GENERELT
1.1 Formål
Planens intensjon er å legge til rette for bygging av rekkehus med inntil 4
boenheter i to etasjer
1.2 Planavgrensning
Planområdet omfatter eiendom gnr.70 bnr.1028, deler av gnr.70 bnr.1088 og gnr.70
bnr.15, jf. plankart målestokk 1:500, datert 10.09.09. Samlet planareal er
1620m 2 .
1.3 Arealformål
- Byggeområder
- Område for boliger med tilhørende anlegg.
- Offentlige trafikkområder 80m2
- Gang- og sykkelvei langs RV17
§ 2 FELLESBESTEMMELSER
2.1 Grad av utnytting
Grad av utnytting settes til % BYA = 40 %.
Side 138

2.2 Forhold til andre reguleringsplaner
Der hvor ikke annet er nevnt i disse bestemmelsene gjelder bestemmelsene i
reguleringsplanen for Løding vestre
§ 3 REKKEFØLGEBESTEMMELSER
3.1 Det tillates ikke å ta boliger i bruk før støyskjerming mot trafikkstøy er utført
i henhold til støyforskrift T-1442, samt at atkomstvei og utomhusarealer
inkludert areal for bil- og sykkelparkering er ferdig opparbeidet.
3.2 Nødvendige sikringstiltak mot radongass skal være dokumentert ved
innsending av byggesøknad.
3.3 Utbyggingsavtale som avklarer drift og vedlikehold av atkomstvei skal være
undertegnet før rammetillatelse blir gitt.
Boliger med tilhørende anlegg
§4 BYGGEOMRÅDE
4.1 Det tillates oppføring av rekkehus med inntil fire boenheter i 2 etasjer med
tilhørende garasjer /carporter innenfor planområdet.
4.2 Boligen kan ha saltak eller pulttak. Maks mønehøyde fra gjennomsnittlig
planert terrengnivå settes 8,0m. Bygningene skal plasseres i nord-sør retning,
på en slik måte at de gir mest mulig støyskjermende effekt for ute- og
oppholdsarealene, jf utomhusplan datert 10.09.09. Bygningenes plassering er
vist som veiledende på plankartet. Eksakt plassering vurderes i byggesaken.
4.3 Det stilles krav om 2 biloppstillingsplasser og 2 plasser for sykkelparkering pr.
boenhet i henhold til parkeringsvedtekt for Bodø kommune av 15.03.09.
Garasje/carporter tillates plassert utenfor byggegrense.
Det skal være trinnfri atkomst og universell utforming av 1.etasje og
uteområdene
Gang- og sykkelveg
§5 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER
5.1 For veiareal avsatt som gang og sykkelvei tillates kjøreatkomst til
boligeiendommene 70 /1028 og 70/1088. Ansvar for drift og vedlikehold
avklares gjennom utbyggingsavtale jf. § 3.3.
Bodø, 08.09.09
Revidert 11.09.09
Side 139

Side 140

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
24.03.2009 17578/2009 2007/344 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/49 Komite for plan, næring og miljø 01.10.2009
09/127 Planutvalget 06.10.2009
Bystyret 22.10.2009
Forslag til reguleringsplan for Plysjbyen formål bevaring.
Plan nr. P.1026.
Sammendrag
Forslaget innebærer en plan for bevaring av boligbebyggelse i Bodø som ikke ble ødelagt under
tyske bombeangrep under andre verdenskrig. Boligene i Plysjbyen har regional og lokal verneverdi.
Reguleringsplanen vil sikre at bomiljøet bevares, og at fremtidige generasjoner får oppleve
mellomkrigstidas bomiljø i Bodø by.
Saksopplysninger
Store deler av Bodø sentrum ble ødelagt under de tyske bombangrepene fra tyske fly i 1940.
Plysjbyen unngikk store ødeleggelser, og er fremdeles i god behold. Plysjbyen er det best bevarte
området med førkrigsbebyggelse i Bodø sentrum. Navnet ”Plysjbyen” er et uoffisielt navn på et
strøk for den øvre ”middelklasse” i Bodø. Hvilke kvartaler som faller inn under betegnelsen er noe
uklart. I hvert fall omfattet strøket vestre del av kvartalet avgrenset ved Fredensborgveien, Professor
Schyttes gate og Parkveien. De fleste bygningene er fra 1920 tallet. Bebyggelsen står tett mot gaten,
og har store hager på baksiden av bygningene. Husene er velholdte, og har sine tidstypiske
hovedtrekk i god behold. De fleste bygningene er verneverdige, men den viktigste verneverdien
ligger i bygningsmiljøet som helhet.
Eksisterende reguleringsplan er Kommunedelplan for Bodø sentrum av 07.09.2006 og tilhørende
Temakart for kulturminner vedtatt 07.02.2007. Oppstart av reguleringsplanarbeid for Plysjbyen ble
annonsert i Avisa Nordland 14.01.07. Varsel om utvidet planområde ble varslet 27.01 og 14.07.07.
Foreliggende forslag til Reguleringsplan for Plysjbyen, er utarbeidet med hjemmel i Plan og
bygningsloven 1985-06-14 nr.77 § 25.6; spesialområde bevaring.”
Planforslaget var til offentlig ettersyn i tiden mellom 5.6.-28.8.2008. Plandokumentene inneholdt
plankart, planbestemmelser, planbeskrivelser og formingsveileder. Det er kommet 6 skriftlige
uttalelser til planen etter høringstida. 5 av uttalelsene er positive til reguleringsplanen.
Det har vært bygge – og deleforbudet i Plysjbyen i forbindelse med dette planarbeidet. Bygge – og
deleforbudet er nå gått ut.
Side 141

Vurderinger
Plysjbyen forteller om dagliglivet til folk i Bodø sentrum før krigen. Boligmiljø i byer fra før krigen
er sjeldne i Nord-Norge. Derfor har bomiljøet i Plysjbyen regional verdi. Plysjbyen har ikke noe
automatisk vern i lovgivningen, slik mange andre kulturminner har. Det betyr at de er utsatt for
press for endring og ødelegging. Når bygninger endres kontinuerlig vil endringene til slutt forandre
bygningene til det ukjennelige, i forhold til slik de opprinnelig var. Like fullt vil nye bygninger og
tilbygg etter hvert endre hele førkrigstidas bomiljø. Bomiljøet vil også endres om reguleringsformål
endres. Dette gjør at det opprinnelige bomiljøet er under konstant press for endring, og over lengre
tid utsletting. For at kommende generasjoner, lokalt og utenfra, skal få ta del i denne historien er det
derfor nødvendig med en samlet plan for å bevare dette sjeldne bomiljøet. En reguleringsplan som
regulerer områdene til spesialområde bevaring, jfr. Plan og bygningsloven § 25.6 vil sikre at
fremtidas generasjoner kan se hvordan livet var i Plysjbyen før krigen. Etter hvert som tida går vil
avstanden til Plysjbyen bli større, og mer eksotisk. Dette vil øke verdien av bomiljøet i Plysjbyen.
Slik vil bakgrunnen for bevaring styrkes i fremtida.
Reguleringsplan med formål bevaring er en ny type plan i Bodø. Dette har skapt utfordringer for
arbeidet med selve planen, og det vil bli utfordringer i praktiseringen av planen. At planen er ny og
at den legger visse begrensninger for folk som vil endre eiendommene i Plysjbyen, gjør at den har
forutsetninger for å bli en omstridt plan. Til tross for disse forutsetninger har planen ikke fått flere
reaksjoner enn man kan forvente. I planens høringstid kom det konstruktiv kritikk til planen.
Planbestemmelsene er korrigert slik at de blir enklere å håndheve i saksbehandlingen. Det sikrer
mer forutsigbarhet i saksbehandlingen. Planens struktur er strammet opp og bestemmelsene har fått
annen benevning enn i høringsutkastet, uten at innholdet har for sterkt avvik i forhold til
høringsutkastet.
At planen omhandler bevaring av boliger, skaper utfordringer i forhold til bruk av boligene.
Boligene ble bygd i ei tid med andre krav og løsninger. I dag er det andre forventninger til en bolig.
Planen tar hensyn til dette. Det er ikke forbud mot utbygging eller tilbygg. Ei viktig målsetting er at
endringer skal skje planlagt, og at endringene skal harmonere med bomiljøet og andre endringer.
Dette innebærer at endringene skal ikke ødelegge bygningenes opprinnelige form, eller ødelegge
bomiljøets opprinnelige form.
Det er forventninger til at boligene skal bli tilgjengelige for mennesker med nedsatt
funksjonsdyktighet. Bevaringstanke og tilgjengelighet vil ofte stå mot hverandre, da boligene er
bygd i en tid da man ikke tenkte på tilgjengelighet for alle, og boligene skal beholde mest mulig av
sin opprinnelighet. Dette gir utfordringer til planarbeidet. Det er likevel ikke forbud mot utbygging
eller tilbygg Forbedring i forhold til universell utforming er tatt med i bestemmelsene, og særlig
gjelder dette utendørs områder. Det er viktig at folk med nedsatte funksjonsevner også skal ha
mulighet til å oppleve førkrigstidas stemning i Plysjbyen.
Det kan være vanskelig å vurdere hva som kan gjøres med bygningene i ordinært vedlikehold, eller
hvordan de kan tilbakeføres til original stand. Det er derfor lagd en formingsveileder som gir
veiledning for bruk av riktig materialer og riktig form, og som er en del av planen. I planen er det
lagt opp til at byggetiltak skal gjøres i samarbeid med Bodø kommune.
Planforslaget har ulike soner. Dette er fordi bygningstypene varierer. Sonene inneholder eldre og
yngre bygninger, og sone for boligformål og offentlig formål. Det er lagt begrensninger for å
etablere nye avkjørsler til og fra eiendommene i Plysjbyen. Dette er gjort fordi hagene opprinnelig
var store og bidro til ei harmonisk stemning i bydelen. Mange nye avkjørsler vil ødelegge
opplevelsen av fortidas store hager, og den opprinnelige stemningen vil forringes.
Side 142

Ser man på andre kulturminnemiljøer som er bevart, er det en sterk tendens til at statusen for
kulturminnemiljøet blir større etter hvert som tiden går, og bomiljøer som reguleres til bevaring blir
ettertraktede steder å bo i. Denne positive utviklingen vil nok også komme i Plysjbyen etter hvert
som planen praktiseres.
Konklusjon og anbefaling
Plysjbyen har både lokal og regional verneverdi. Reguleringsplanen vil bidra til at eksisterende
bomiljø bevares, og at Plysjbyen sin originalitet ikke forsvinner. Reguleringsplanen vil sikre at
kommende generasjoner vil oppleve førkrigstidas bomiljø i Bodø. Derfor er planen viktig å få
gjennomført. Reguleringsplanen er ikke spesielt omstridt. Administrasjonen mener det er forsvarlig
å fremme planforslaget til politisk behandling.
Forslag til innstilling
Med hjemmel i Plan og bygningsloven § 27-2 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for Plysjbyen,
med tilhørende reguleringsbestemmelser datert 05.05.2009.
Jørn Roar Moe
Byplansjef
Saksbehandler: Tove Ovesen
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
Kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
Vedlegg:
1 Plankart Plysjbyen datert 11.09.09
2 Bestemmelser Plysjbyen
3 Oversiktskart
4 Beskrivelse - reguleringsplan for Plysjbyen
5 Uttalelser etter off. ettersyn, sammendrag av høringsuttaleser
Utrykte vedlegg:
1. Annonsering av reguleringsplan utlagt til offentlig ettersyn 07.06.2008. Løpenr. 33427/2008
2. uttalelser etter offentlig ettersyn, sammendrag av høringsuttalelser til reguleringsplan for
Plysjbyen. Løpenr. 57282/2008
3. Adresseliste. Løpenr. 17578/2009
4. Formingsveileder
5. Øvrige dokumenter.
Side 143

Y 473400
Y 473600
D
Y 473800
C
B
A
VERS. ENDRINGSBESKRIVELSE:
TEGNFORKLARING
SIGN.
REGULERINGSFORMÅL
Byggeområder (nr. 1)
Områder for boliger
PBL §25,1.LEDD
Planens begrensning
Formålsgrense
Område for offentlig bebyggelse
Grense for bevaringsområde
Offentlige trafikkområder (nr. 3)
Bygg som skal bevares
Kjøreveg/gate/parkeringsplass
Byggelinje
X 7463000 Gang-/sykkelveg
X 7463000
Annen veggrunn
Spesialåmrådee (nr. 6)
0
10 40 m
Bevaringsområder
Kartgrunnlag: FKB-A, ajour des. 2008.
Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33
Høydereferanse:NN 1954
Målestokk 1:1000 i A2
Ekvidistanse: 1 m
Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser for:
Plysjbyen
Saksbehandling etter plan- og bygningsloven:
SAKSNR. DATO SIGN.
Reguleringsmandat, Bodø bystyre
Planmelding, frist til , 6 uker etter kunngj. dato.
1. gangsbehandling i planutvalget
Offentlig ettersyn fra 05.06.08 til 28.08.08
PS 08/51
08.04.08
JIT
2. gangsbehandling i planutvalget
Offentlig ettersyn fra til
3. gangsbehandling i planutvalget
Offentlig ettersyn fra til
Bodø bystyres vedtak av planen:
Byplankontoret
TEGNINGSNUMMER/PLAN ID
VERSJON
1026
11.09.09
DATERT: 07.12.07 VJ/OKF
Side 144
X 7462800 X 7462800
Y 473800
Y 473600
Y 473400

Forslag til reguleringsplan for Plysjbyen formål bevaring.
Plan nr. P.1026.
Planbestemmelser
Dato for siste behandling i planutvalget den ………………………………………..
Vedtatt av bystyret i møte den
Under K. Sak nr.
…………………………………………………………………………………………
formannskapssekretær
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
PLANBESTEMMELSER
GENERELT
Formål
§ 1.1 Reguleringsplanen for Plysjbyen er utarbeidet med hjemmel i Plan og bygningsloven
1985-06-14 nr.77 § 25.6; spesialområde bevaring.
Deler av området reguleres til bolig. Hensikten med dette er å opprettholde strøkets karakter.
Psykiatrisk dagsenter skal overta hele Torvgaten 16, derfor omreguleres bygningen fra
boligformål til offentlig formål.
Bygningene har verdi som en del av et helhetlig kulturmiljø, men har også en stor
arkitektonisk og estetisk egenverdi. Samlet viser planområdet viktige byutviklingstrekk fra
Bodøs nære historie.
Ved reparasjon og annen istandsetting skal så lite som mulig av opprinnelige
bygningselementer og materialer skiftes ut dersom bevaring av det eksisterende er viktig for å
bevare bygningens kulturminneverdi.
Side 145

Planavgrensning
§ 1.2 Planavgrensning er i henhold til reguleringsplankart, Plan P.1026.
Planområdets arealformål
§ 1.3 Spesialområde/bolig med tilhørende anlegg:
Bolig med tilhørende anlegg
Offentlig institusjon
Felles avkjørsel, for eiendommene gnr 138, bnr 815, 632 og 4169
Kjørevei
Gate med fortau
Annen veigrunn
Gangvei
FELLES BESTEMMELSER
Utnyttelsesgrad
§ 2.1 Maksimum utnyttelsesgrad %-BYA = 33 %.
Byggehøyder
§ 2.2 Gesimshøyden skal ikke overstige 8 meter. Mønehøyde avhenger av bygningens
bredde og dybde.
Boligstruktur
§ 2.3 Tomtesammenslåing tillates ikke. Innenfor planområdet kan det ikke oppføres annet
enn frittliggende småhus, jfr T-1459.
Byggegrenser
§ 2.4 Byggegrenser er vist på plankartet. Der byggegrense følger omriss av eksisterende
bygning, som på plankart er takkant, er byggegrensen eksisterende fasadeliv.
Gateløp og uteoppholdsrom
§ 2.5. Det tillates ikke endringer i gateløp. Gamle brannhydranter tas med som
bevaringsobjekter, og tillates ikke fjernet. Ubebygd areal, både offentlig og privat, skal holdes
ryddig og i god stand.
Nye avkjørsler, eller endringer i avkjørsel, mot offentlig veg tillates ikke opparbeidet.
Parkering
§ 2.6 Bodø kommunes parkeringsvedtekter gjelder ikke i planområdet. Det skal settes av en
parkeringsplass pr. boenhet og en sykkelparkering pr boenhet. Arealet inngår i beregning av
grad av utnytting, og kan være i garasje/carport.
Det er ikke tillatt å basere seg på gateparkering, om en tidligere har hatt parkeringsplass på
egen tomt.
Andre bygninger
§ 2.7 Carport og garasjer og skal ha en enkel utforming. Carport/garasje, som tillates
oppført, skal være tilpasset øvrig bebyggelse med hensyn til form, farge og materialvalg.
Form og farge på garasje/carport skal være underordnet boligens form og farge. Maksimal
mønehøyde og gesimshøyde måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Gesimshøyde skal ikke
Side 146

overstige 3 meter. Mønehøyde skal ikke overstige 3,5 meter. Altan som avslutning av garasje,
tillates ikke.
Universell utforming
§ 2.8 Alle nye tiltak i planområdet skal følge prinsipper for universell utforming. Spesielt
viktig er dette for utendørs områder og felles områder. Tilrettelegging i bygninger skal gjøres
med minst mulige endringer i bygningenes opprinnelige egenart.
Gjerder og mindre tiltak
§ 2.9 Alle gjerder som blir satt opp skal være stakittgjerder. Dette gjelder også utskifting av
gamle gjerder. Gjerder skal males. Gjerder skal ikke være høyere enn 1,0 meter.
Formingsveileder
§ 2.10 Formingsveilederen er førende for tiltak innenfor områder som veilederen dekker.
Dokumentasjon
§ 2.11 Før det gjøres vesentlige endringer skal opprinnelig bygning dokumenteres, enten
avtegnes eller fotograferes.
§ 2.12 Etter en brann eller annen ødelegging skal skaden fotodokumenteres.
Annet
§ 2.13 Det tillates ikke nye bruksendringer fra bolig til annet formål innenfor planområdet,
med unntak av § 1.1 andre ledd.
Saksbehandling
§ 2.14 Alle nye byggetiltak krever søknad med ansvarsrett og tillatelse etter plan- og
bygningslovgivningen. Utformingen skal forestås av arkitekt i tiltaksklasse 3.
For mindre tiltak som etter forskrift om saksbehandling ikke krever søknad og tillatelse,
bortfaller kravet om ansvarsrett.
§ 2.15 Saksbehandling gjøres av bygningsmyndigheten i samarbeid med kultur- og
byplankontoret. Ved større tiltak skal det hentes inn uttalelse fra regional kulturmyndighet.
SPESIALOMRÅDE BEVARING
NYERE HISTORISK BEBYGGELSE
SONE 1, kv 73 og kv 72
Bebyggelse
§ 3.1 Tilbygg og påbygg skal i volum og form underordnes hovedfasaden. Kontraster i
fargebruk og materialer tillates for tilbygg og påbygg. Tilbygg og påbygg skal gjøre minst
mulig inngrep i hovedbygningen, og plasseres så tilbaketrukket som mulig på tomten.
Hovedbygningens stilmessige særpreg skal beholdes. Tilbygg kan rives og endres.
Tak
§ 3.2 Takform, takvinkel og møneretning på opprinnelig hovedhus kan ikke endres.
Taktekking skal være skifer. Bygninger som opprinnelige hadde annen taktekking enn skifer,
Side 147

skal gå tilbake til dette, eller det materialet som ligger tettes opptil det originale materialet av
utseende.
Arker eller takopplett tillates ikke oppført ut mot Rensåsgata. Det er tillatt å sette inn
takvinduer, men takvinduer skal ikke dominere takflaten.
Arker og takopplett skal ikke dominere takflaten og tillates kun på bygninger hvor dette er en
naturlig del av byggeskikken. Inngrep i takflaten kan ikke oppta mer enn 1/3 av takflaten.
Vinduer og dører
§ 3.3 Opprinnelig plassering av vinduer og dører skal beholdes. Det er ikke tillatt å endre
størrelsen på vinduer. Det er tillatt å sette inn vinduer på steder hvor det opprinnelig var
vinduer. Ved innsetting av verandadører skal denne så langt som praktisk mulig, erstatte et
opprinnelig vindu. Det tillates kun vinduer med sprosser på bygninger hvor sprosser er en
opprinnelig del av byggestilen. Hvert hus vurderes individuelt. Vinduer i kjeller kan endres
for å tilfredsstille krav til rømningsvei. De må da tilpasses husets uttrykk.
Karnapp
§ 3.4 Karnapp kan kun bygges på de sidene av huset som ikke ligger ut mot offentlig vei.
Karnapp skal ha en begrenset størrelse, og skal gis et nøkternt uttrykk, i materialer som er
tilpasset husets stil.
Terrasse/veranda/balkong/altan
§ 3.5 Terrasse/veranda/balkong/altan skal underordnes hovedfasaden, og skal stilmessig sett
tilpasses hovedhuset. Terrasse/veranda/balkong/altan tillates ikke bygd rundt hjørner.
Vedlikehold/reparasjon
§ 3.6 Vedlikehold skal ta hensyn til husets opprinnelige stil, når det gjelder former,
materialer, proporsjoner, detaljer og målestokk. Det skal ikke brukes dekorative profiler eller
andre dekorasjoner, der dette ikke opprinnelig var i bruk.
Erstatningsbebyggelse
§ 3.7 Ved brann eller omfattende skader kan det reises ny bygning på tomten. Denne skal ha
samme plassering, volum og møneretning som tidligere bygning. Bygningen bør føres opp i
tråd med strøkets karakter.
Det tillates ikke at hovedbygninger blir revet.
Nyere tilbygg kan rives og erstattes av nytt, dette må da oppføres i henhold til byggegrenser
som vist på plankartet. Nybygget skal underlegges opprinnelig hovedhus og bør ligge
tilbaketrukket på tomten.
Eksisterende garasjer kan rives, om ønskelig kan ny garasje oppføres på et mer
hensiktsmessig sted. Det er ikke tillat å basere seg på gateparkering, om en tidligere har hatt
parkeringsplass på egen tomt.
SPESIALOMRÅDE BEVARING
ELDRE HISTORISK BEBYGGELSE
Side 148

SONE 2, kv 75, kv 77b, kv 78, kv 79, kv 80, kv 81, kv 10/3 og kv10/8
Bebyggelse
§ 4.1 Tilbygg, påbygg skal i volum underordnes hovedfasaden og skal ha en form som er
tilpasset hovedbygningen. Kontraster i farger, byggematerialer og stiluttrykk er tillatt. Tilbygg
skal gjøre minst mulig inngrep i eksisterende hovedbygning, og ikke ha høyere mønehøyde
enn dette.
Tak
§ 4.2 Det tillates ikke endring i takform, takvinkel eller møneretning for opprinnelig
hovedhus. Taktekking skal være skifer.
Arker eller takopplett tillates ikke oppført ut mot Rensåsgata. Det er tillatt å sette inn
takvinduer, men takvinduer skal ikke dominere takflaten.
Arker og takopplett skal ikke dominere takflaten og tillates kun på bygninger hvor dette er en
naturlig del av byggeskikken. Inngrep i takflaten kan ikke oppta mer enn 1/3 av takflaten.
Vinduer/dører
§ 4.3 Der original vindusplassering, og størrelse er i behold, tillates det ikke at plassering
eller vindusstørrelse endres.
Vinduer og dører kan skiftes dersom disse har samme stil som opprinnelig. Det tillates ikke
løse sprosser. Det tillates ikke sprosseløse vinduer, i bygninger hvor dette ikke har vært en del
av den opprinnelige stilen. . Vinduer i kjeller kan endres for å tilfredsstille krav til
rømningsvei. De må da tilpasses husets uttrykk.
Ved bygging av veranda/balkong, anbefales det at verandadør erstatter ett eksisterende vindu.
Hvert hus vurderes individuelt.
Karnapp
§ 4.4 Stilmessig skal karnapp holdes så enkle som mulig, vinduer bør tilpasses hovedhusets
stiluttrykk. Kan kun bygges der de er en naturlig del av byggestilen.
Terrasse/veranda/balkong/altan
§ 4.5 Det kan bygges terrasser på bakkenivå med trapp og dør fra oppholdsplass i boligen.
Terrasser skal utformes i samsvar med husets øvrige byggestil.
Det kan bygges veranda /altan/balkong. Disse skal ikke dominere veggflaten, og skal
dimensjoneres slik at de underlegges fasadeuttrykket. Bygges det kun veranda i første etasje,
kan denne gjøres større, enn om det kun bygges i andre etasje.
Det er ikke tillat å skifte ut eksisterende balkonger med veranda eller altan.
Terrasse/veranda/balkong/altan tillates ikke bygd rundt hjørner.
Vedlikehold/reparasjon
Side 149

§ 4.6 Vedlikehold skal ta hensyn til husets opprinnelige stil, når det gjelder former,
materialer, proporsjoner, detaljer og målestokk. Det skal ikke brukes profiler eller andre
dekorasjoner der dette ikke har vært brukt tidligere.
Erstatningsbebyggelse
§ 4.7 Ved brann eller omfattende skader kan det reises ny bygning på tomten. Bygningen
skal da ha samme plassering, volum og møneretning som tidligere bygning. Bygningen skal
føres opp i tråd med strøkets karakter.
Det tillates ikke at hovedbygninger blir revet.
Nyere tilbygg kan rives og erstattes av nytt, dette må da oppføres i henhold til byggegrenser
som vist på plankartet. Nybygget skal underlegges opprinnelig hovedhus og bør ligge
tilbaketrukket på tomten.
Eksisterende garasjer kan rives, om ønskelig kan ny garasje oppføres på et mer
hensiktsmessig sted. Det er ikke tillat å basere seg på gateparkering, om en tidligere har hatt
parkeringsplass på egen tomt.
BOLIGFORMÅL
SONE 3, kv 72, kv 77b, kv 81 og kv 10/8
Bebyggelse
§ 5.1 Eksisterende bebyggelse bør beholdes. Ny hovedbygning skal plasseres på samme sted
som opprinnelig bygning. Det tillates en viss justering i plasseringen av garasjer, boder, for å
tilrettelegge for bedre parkeringsforhold eller mer egnete uteoppholdsarealer.
Nye bygninger skal ta hensyn til omkringliggende bebyggelse, når det gjelder materialvalg,
volum og takform. Nye bygninger skal gis et selvstendig uttrykk. Det anbefales ikke direkte
stilkopiering. Bygningens alder skal være lesbar.
Tilbygg/påbygg skal underordnes husets hovedfasade og skal være tilbaketrukket i forhold til
offentlig vei.
Tak
§ 5.2 Takform på eksisterende bebyggelse kan ikke endres. Takopplett og arker tillates kun
på bygninger hvor dette er en naturlig del av byggestilen. Det tillates ikke nedskjæringer i tak
som vender ut mot offentlig vei. Takopplett, takvindu og arker skal ikke virke dominerende
og kan ikke oppta mer enn 1/3 del av takflaten.
Karnapp
§ 5.3 Det tillates kun oppført karnapper på bygninger hvor dette er en naturlig del av
byggeskikken.
Veranda/terrasse
§ 5.4 Det kan bygges terrasser med trapp og dør fra oppholdsplass i boligen. Terrassen skal
gis en så enkel utforming som mulig.
Side 150

Det tillates ikke verandaer som går rundt hele huset. Verandaen skal være en integrert del av
bygningen og skal ikke dominere helhetsinntrykket.
0FFENTLIG FORMÅL
Kv 78, Torvgata 16
§ 5.5 Bygningen skal benyttes til offentlig formål. Alle endringer skal utføres så nennsomt
som mulig.
Verneformålet skal opprettholdes. Ved behov for utvidelse, skal tilbygg tilpasses husets
symmetri og tilbygg skal underordnes hovedbygget.
Det stilles ingen krav til antall parkeringsplasser, det kan opparbeides oppstillingsplasser på
egen tomt etter behov. Det skal beholdes et ubebygd areal rundt huset.
Ved skifte av taktekkingsmateriale, skal materialet tilbakeføres til skifer.
Vinduer kan flyttes, for å tilpasses en endret rombruk, men størrelsen på vinduene skal være
lik den opprinnelige, og det skal brukes samme type vinduer over hele huset.
Bodø, 02.09.2009.
Side 151

Side 152

BESKRIVELSE- REGULERINGSPLAN FOR ”PLYSJBYEN”
1. Innledning
1.1 Oppdragsgiver.
Bodø kommune.
1.2 Eiendoms- og eierforhold.
De fleste bygningene innenfor planområdet er i privat eie.
1.3. Planlegger – opplysninger om kompetanse/godkjenning.
Planlegger er Bodø kommune, ved Byplankontoret.
1.4. Planens hensikt.
Hensikten med planen er å regulere ”Plysjbyen” om til spesialområde bevaring, samt å
omregulere Torvgata 16 til offentlig formål, deler av området reguleres til boligformål, med
hensikt å opprettholde helheten i området.
”Plysjbyen” er et uoffisielt navn på et typisk ”middelklassestrøk”. Hvilke kvartaler som faller
inn under betegnelsen er noe uklart. I hvert fall omfattet strøket vestre del av kvartalet
avgrenset ved Fredensborgveien, Professor Schyttes gate og Parkveien. Kvartalet består i all
hovedsak av bygninger fra før 1940, innenfor planområdet er det også bygninger fra 1890-
tallet.
Husrekken langs Rensåsgata, fra Professors Schyttes gate til Bankgata består hovedsakelig av
bygninger fra slutten av 1940-tallet – tidlig 1950-tall. Noen av bygningene nærmest Bankgata
er fra før krigen. Dette er enkle, klassiske bygninger, mange av dem har fortsatt forseggjorte
inngangspartier og dører i behold.
1.5. Gjeldende reguleringsplan.
Kommunedelplan for Bodø sentrum av 07.09.2006
2. Planområdet – eksisterende forhold
2.1. Beliggenhet og størrelse.
Området ligger i nær tilknytning til sentrum, med Rådhusplassen og Domkirken.
2.2. Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene.
Dette er et villastrøk bestående av flest privateide eneboliger og noen få flermannsboliger.
Innenfor området er det også et tannlegekontor og et advokatkontor. Området skiller seg ut fra
omgivelsene ved å ha større hager og bygninger med mer detaljering.
2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og evt. verneverdi.
Bebyggelsen står tett mot gaten og har store hager på baksiden av bygningene. Husene er
velholdte og har sine tidstypiske hovedtrekk i god behold. De fleste bygningene har
verneverdi i seg selv. Men den viktigste verneverdien ligger i bygningsmiljøet som helhet.
”Plysjbyen er det best bevarte området med førkrigsbebyggelse i Bodø sentrum. De fleste
bygningene er fra 1920 tallet. Men innenfor planområdet er det også to sveitservillaer fra
1890-tallet, Gimle i Parkveien fra 1909, Fredensborgveien 118, fra 1942, som har vært i bruk
både som bankbygg og lensmannskontor. Rådmannsboligen i Parkveien 72 er fra 1937. I
Side 153

Plysjbyen ses viktige boligtuviklingstrekk fra før 1940. Området er ansett for å ha regional
verneverdi.
2.5. Barnehage, skole og forretninger.
Her er en barnehage og skoler og nærbutikk i nær gangavstand. Det samme er alle byens
fasiliteter.
2.6. Topografi og vegetasjon
Området er flatt og nesten uten merkbare høyde forskjeller. Meste parten av vegetasjonen er i
form av beplantning i private hager.
2.7. Klimatiske forhold.
De aller fleste eiendommene har gode solforhold. Vindretningen er den samme som er vanlig
for Bodø sentrum. Planforslaget vil ikke medføre endringer av klima, eller sol/skyggeforhold.
2.8 Støy.
Området er innenfor aksepterte flystøysoner. Den mest trafikkutsatte veien er Bankgata.
2.10 Grunnforhold.
Bodøleire.
2.11 Tekniske anlegg i området – vann og anløp.
Finnes i området.
3. Planprosessen
3.1 Deltakere i planprosessen.
Deltakere i planprosessen har vært beboerne i området, samt Byggesakskontoret,
Kulturkontoret, Kulturminner i Nordland og Nordland fortidsminneforening. Barn og unges
interesser er ivaretatt ved at alle beboere innenfor planområdet, ble invitert til medvirkning i
planprosessen.
3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid
Oppstart av reguleringsplanarbeid ble annonsert i Avisa Nordland 14.01.07. Varsel om utvidet
planområde ble varslet 27.01 og 14.07.07.
3.3 Innspill til planarbeidet.
Sametinget, datert 28.02.07
Nordland fylkeskommune,
datert 01,03.07
Ingen merknader
-Miljøet har stor verdi for
Bodø og Nordland, og det vil
være riktig å søke å bevare
dette området med all sin
variasjon og tidstypiske
arkitektoniske elementer.
-Avgrenset område kan med
fordel utvides. Parkveien 58
bør tas med. Det samme bør
Fredensborgveien 102 og
103, 117, 119, 120 og 122.
-Parkveien 58 er tatt med i
planområdet, etter at vedtak i
bystyret åpnet for dette.
- Planområdet er utvidte i
henhold til gjeldende
kulturminnekart.
Byplankontoret har ingen
hjemmel til å utvide
bevaringsområdet utover
dette. Derfor reguleres
Resterende området til
Side 154

Nordland fylkeskommune,
Datert 08.03.07
Fylkesmannen i Nordland,
Datert 08.03.07
Nordland fylkeskommune,
Datert 04.09.07
Rensåsgaten fra nr 6 til 10,
samt Fr. Anderssens vei 1 og
Jentofts gt. 1,3,5a og 5b.
- Som regional kulturminne-
Myndighet i Nordland fylke
er vi svært tilfreds med at et
slikt reguleringsarbeid har
startet.
-Rikspolitiske retningslinjer
for barn og unge må følges.
-Pbl bestemmelser om
estetikk må legges til grunn.
-Legge til rette for
medvirkning i tråd m pbl.
-Må følge
Miljøverndepartementets
reglement om utforming av
plankart og bestemmelser.
Ingen merknader
-Positive til at planområdet er
utvidet, men på peker at
planområdet burde utvides
ytterligere. Da det er flere
bygninger i området som er
fra før krigen og som hører
naturlig inn i
bygningsmiljøet.
boligformål, med hensikt å
opprettholde strøkets
villakarakter.
Tatt til følge.
Kommentert tidligere.
4. Planforslaget
4.1. Reguleringsformålene i planen.
4.2 Arealoppgave.
Planområdet dekker et område på: 60,1 daa, disse fordeler seg slik:
Boliger/spesialområde bevaring: 33,3daa
Område for boliger: 9,4 daa
Offentlig institusjon: 1,1 daa
Kjørevei: 1,5 daa
Gate med fortau: 13,6 daa
Annen veigrunn: 0,4 daa
Gangvei: 0,6 daa
Felles avkjørsel: 0,2 daa
4.3. Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder.
Maksimal utnyttelse er BYA = 33 %.
Side 155

4.7. Trafikk – samordnet areal og trafikkplanlegging
Områdets sentrale beliggenhet vil kunne redusere behovet for bruk av privat bil. Det legges
ikke opp til endret trafikkmønster som følge av reguleringsplanen.
4.8. Utvendig opphold og aktivitetsareal/lekeplasser.
Planområdet ligger ved Solparken og har Bankgataskole med Skolegress og Skolegrus, som
tilgjengelige lekearealer i nærheten. Alle eiendommene har private hager til uteopphold.
5. Andre tiltak i forbindelse med planen.
5.1. Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende området.
Det legges ikke opp til en befolknings økning, dermed vil ikke trafikkforholdene endres.
5.3 ROS- analyse
Det er ikke foretatt ROS-analyse av planområdet. Planforslaget utgjør ingen endring i dagens
forhold og vil ikke utløse noen sikkerhetsrisiko.
Side 156

BODØ KOMMUNE
Byplankontoret
Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv
09.03.2009 57282/2008 2007/344 L12
Vedlegg
Forslag til reguleringsplan for Plysjbyen formål bevaring. Plan nr.
P.1026.
Høringsuttalelser etter offentlig ettersyn – sammendrag.
Nordland fylkeskommune, 18.09.2008
Planfaglig vurdering:
Planen bør ivareta prinsipper om universell utforming, slik at universell utforming er nedfelt i
bestemmelsene, så langt det lar seg gjøre, ved å kombinere estetikk og funksjon. På denne måten
kan boligene også bebos av mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kulturminnefaglig vurdering:
Det bør fremgå av planen at planreguleringen er etter PLB § 25.6; spesialområde for bevaring.
Det må fremgå klart at formingsveilederen kun gir råd og tips, og er kun informasjon og ikke
pålegg.
Bestemmeleser som inneholder ordlydene ”bør” og ”anbefales” bør skiftes ut med mer presise og
forpliktende formuleringer. Da får bestemmelsene rettskraft og forutsigbarhet.
Under § 1 brukes uttrykket ”hus i hagen”. Det er uklart hva ”hus i hagen” er for noe.
Punkt 2.4. inneholder en bestemmelse om at eksisterende byggelinjer mot veg skal beholdes. Disse
er ikke tegnet inn på plankartet.
Fylkeskommunen mener at inngangspartiene til bygningene i ”Plysjbyen” har ikke markante trekk
slik det heter i § 3.1.
Det anbefales at under §§ 3.6 og 4.6. tas inn i bestemmelsene at så lite som mulig av opprinnelige
bygningselementer og materialer skal skiftes ut ved reparasjon og annen istandsetting.
Under bestemmelsene om saksbehandling, bør det vurderes å klargjøre hva slags saker som er
søknads – og meldepliktig.
Fylkeskommunen ser planen som svært positiv, herunder er det bra at planen stiller krav om bruk av
arkitekt i tiltaksklasse 3.
Byplankontorets merknader
De positive anmerkningene tas til orientering. De øvrige uttalelser tas til etterretning.
Fylkesmannen i Nordland, 1.9.2008
Fylkesmannen har ingen særskilte merknader.
Side 157

Bodø kommune, byggesakskontoret og kulturkontoret, 28.8.2008
Planforslaget bør bearbeides ytterligere, og vurderes utlagt til nytt offentlig ettersyn.
Formingsrettleder bør utvikles også for mindre byggetiltak, og byggetiltakenes plassering i
uterommet på eiendommene.
Planforslaget bør avstemmes i forhold til samtidighet med andre planer i nærområdene, samt øke
forståelsen for regulering med formål å bevare. Planforslagets oppbygging av planbestemmelser og
formingsveileder, og språket, bør forbedres.
Plankartet bør vise de ulike sonene klart, og vurderes oppdelt i flere soner, enn 3.
Til planbestemmelsene har uttalelsen flere, til dels utfyllende kommentarer, og ortografisk
korrektur.
Byplankontorets merknader
Planen er en ny type plan i Bodø kommune, og byplankontoret har forståelse for at ideutviklingen
omkring planen er sterk, særlig i begynnelsen av planarbeidet. Byggesakskontoret og kulturkontoret
har vært med i arbeidsgruppa fra planarbeidets begynnelse. Med basis i uttalelser her, er det avholdt
et møte mellom byplankontoret, byggesakskontoret og kulturkontoret for avklaring og videre
arbeid. Konklusjonen er at antall soner beholdes. Arbeidsgruppa har jobbet videre med
formingsveilederen, som vedlegges saken.
Lorents Urgård, 2.9.2008
Urgård ønsker tillatelse for at garasje bygges øst for hovedbygningen, inntil og delvis oppå areal
som eies av Bodø kommune, og i dag fungerer som parkeringsplass. Vedlagt høringsuttalelsen
følger tegninger over planlagte garasje og situasjonsplan.
Byplankontorets merknader:
Byplankontoret understreker at det er bygningene og miljøet bygningene inngår som er foreslått
regulert til spesialområde bevaring. Det er derfor viktig at nye tiltak ikke bryter med formene til
andre bygninger. Slik garasjen er tegnet bryter ikke dens utseende med bygningenes utseende i
planområdet. Det er likevel ikke tilstrekkelig å vurdere utseende til nye bygg, men også hvordan de
plasseres i forhold til miljøet som er regulert til bevaring.
Slik planen foreligger nå er det flere uklarheter om flere forhold. Plan over innkjørsel mangler. Det
er uavklart hvorvidt planlagte garasje skal bygges sammen med bygget på naboeiendommen. Det er
ikke angitt hvor mange meter bredde, som eksisterende parkeringsområde på kommunal grunn står
igjen med, etter at omsøkte tiltak er gjennomført. Byplankontoret vil vurdere planen på nytt når
tiltakshaver oversender flere opplysninger.
Wilhem Karlsen, Fr. Anderssens veg 5, 31.8.2008
Karlsen mener at reguleringsplanen er svært verdifull, da Bodø er fattig på bebyggelse fra tiden før
andre verdenskrig. Karlsen understreker at det er viktig at hele miljøet med eksisterende
boligstruktur, byggelinjer, gateløp og uterom ivaretas. Karlsen mener at reguleringsområdet bør
utvides. Karlsen hevder også at detaljeringsgraden i plankartet ikke er god nok, og viser til egen
grense til naboeiendom.
Byplankontorets merknader
De positive anmerkningene tas til orientering. Når det gjelder detaljeringsgrad, vil byplankontoret
understreke at dette er ikke en plan som behandler eiendomsgrenser. Reguleringsområdet utvides
ikke nå, men byplankontoret ser at planen og formingsveileder vil utvikles etter hvert som tiden går,
og erfaringene med planen kommer.
Side 158

Trygve Førde, Horsdal Sandhornøy, 1.9.2008
Førde mener at ingen andre eiendommer i planområdet, blir så hardt rammet av planforslaget, med
tanke på reduksjon i utnyttelsesgrad og bygghøyde. Førde mener derfor at det ikke bør vedtas
endringer i eksisterende utnyttelsesgrad og bygghøyde. Hvis vedtaket fører til en vesentlig
reduksjon i eiendommens verdi, vil han kreve erstatning fra kommunen.
Byplankontorets merknader
Det er samfunnsnytten i planen som er motivet for reguleringsplanen. Plysjbyen vurderes helhetlig,
og alle eiendommer inngår i, og er viktige for, helheten. Det er mange eksempler på at etter at
områder er regulert til bevaring, blir eiendommene mer attraktive og mer ettertraktede, enn
tidligere. Trygve Førde sin anmodning avvises.
Side 159

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
14.09.2009 50627/2009 2009/4547 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/128 Planutvalget 06.10.2009
Reguleringsplan for stamnettsterminal Bodø, godkjenning av
planprogram
Sammendrag
Planutvalget skal fastsette planprogram for reguleringsplan for stamnettsterminal Bodø.
Planprogrammet har vært ute til høring og offentlig ettersyn i tiden 11. juli – 7. september. Det er
kommet to innspill, fra vegvesenet og Bodø næringsforum. Innspillene fører ikke til behov for
endring av planprogrammet. Innspillet fra Statens vegvesen tas med videre i planarbeidet som
presisering til utredningstemaet om trafikk og transport.
Det anbefales at planprogrammet godkjennes. Dette danner grunnlag for den videre planprosessen.
Saksopplysninger
Arbeidet med reguleringsplan for stamnettsterminal Bodø har sitt utgangspunkt i Kommunedelplan
Indre Havn, vedtatt av bystyret 31.03.2009. Planen klargjør den ytre avgrensingen av det aktuelle
terminalområdet, og gir en god del føringer for innholdet i dette.
Formålet med planen er å legge til rette for langsiktig utvikling av godsfunksjonene i Bodø havn
med særlig vekt på optimalisert funksjon mellom jernbane- og havneterminalen. I tillegg skal det
sikres effektiv bruk av næringsarealene innenfor planområdet og gode vegløsninger ut av/inn til
terminalområdet og for den gjennomgående trafikken på Jernbaneveien.
Planområdet omfatter område 14, 16, 17 og eventuelt 15 innenfor kommunedelplanen for Indre
Havn, samt eiendommene Sjøgata 41, 43, 45, 47 og Jernbaneveien 100 i vest, og eventuelt området
Snippen – Kortneset i sør.
Bodø kommune står selv for planarbeidet, og har engasjert Civitas AS/Rambøll Norge AS som
rådgivere. Planen utarbeides som områderegulering.
Planen behandles etter den nye plan- og bygningsloven av 2008, plandelen, som trådte i kraft
01.07.09. I henhold til § 12-8 ble oppstart av planarbeidet kunngjort med annonse i Avisa Nordland
11.07.2009, og varslet med brev, datert 02.07.2009, til grunneiere og festere i planområdet, naboer
til planområdet samt berørte offentlige organer og andre interessegrupper.
Reguleringsplanen vurderes å falle inn under bestemmelsen om at den kan ha vesentlige virkninger
for miljø og samfunn. Av den grunn er det utarbeidet et planprogram etter reglene i § 4-1.
Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og
Side 160

deltagere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for
utredninger. Det skal i planprogrammet spesielt gjøres rede for hva som skal undergis en særskilt
vurdering og beskrivelse – konsekvensvurdering – av planens virkninger for miljø og samfunn.
I planprogrammets utredningsprogram er det skilt mellom de temaer som skal utredes og vurderes
som en del av planbeskrivelsen (som er en obligatorisk del av planmaterialet etter den nye lovens §
4-2), og de temaer som skal gis en særskilt vurdering – konsekvensutredning (KU). Dette fremgår
av vedlagte forslag til planprogram, side 8 -12, hvor de temaene som forutsettes konsekvensutredet
er spesielt merket som KU-tema, Disse er: Støy, forurensing i grunnen,
trafikkavvikling/trafikksikkerhet/gang- og sykkelveg løsninger, Bodø som sentrum for
varedistribusjon, sysselsetting i Bodø samt risiko og sårbarhetsanalyse.
I henhold til § 12-9 ble forslaget til planprogram, datert 07.07.2009, sendt ut på høring og lagt ut til
offentlig ettersyn samtidig med varslingen av oppstart av planarbeidet. Forslaget til planprogram er
også gjort tilgjengelig på kommunens hjemmesider.
Frist for å komme med innspill til planarbeidet og/eller merknader til planprogrammet var satt til
07.09.2009.
Ved fristens utløp er det kommet inn 2 innspill, fra Statens vegvesen, Salten distrikt og fra Bodø
næringsforum. I tillegg er det kommet en henvendelse fra advokat Henry A. Berntsen på vegne av
Kortneset Borettslag, med forespørsel vedrørende vegforbindelse mellom RV 80 og Jernbaneveien.
Den siste er besvart av byplankontoret med en redegjørelse for plansituasjonen angående dette.
Ved delegasjonsvedtak i bystyret 18.06.2009 fikk planutvalget myndighet til å fatte beslutninger og
vedtak om planprogram. Planprogram legges med dette fram til behandling og fastsetting.
Vurderinger
Nedenfor gjøres det rede for innspillene og kommunens vurderinger.
Statens vegvesen:
Påpeker at planområdet i oppstartmeldingen er noe redusert i forhold til planområdet i
planprogrammet.
Påpeker videre at arealbruken i området ved krysset Sjøgata og Jernbaneveien med nytt NAV-bygg
og nytt bygg for Luftfartstilsynet har utløst behov for ny atkomst til disse byggene. En god løsning
er at det etableres et nytt kryss i Jernbaneveien med firearmet rundkjøring i avkjørselen til NRK og
Jernbanen. Dette kommer innenfor planområdet og bør tas med i denne reguleringsplanen.
Kommunens kommenter:
Vedrørende avgrensing, ble dette rettet opp ved ny utsending til berørte, samt at den er korrekt i
annonsen og selve planprogrammet.
Når det gjelder atkomstløsning som omtalt, er planavgrensingen lagt slik at eiendommene for NAV,
Luftfartstilsynet og NRK blir med i reguleringsplanen med den hensikt å løse atkomsten i til disse
gjennom dette planarbeidet. Vegvesenets innspill til løsning er kjent og tas med i planarbeidet. Det
medfører ikke behov for endring eller tillegg i planprogrammet.
Bodø næringsforum:
Deres innspill gjelder plantema 7 – trafikk og transport. De viser til eget innspill til Nordland
fylkeskommune i forbindelse med høring for ”Handlingsplan nye fylkesveier”:
Side 161

”Rv 834/ny RV 834 for strekningen Mælen – Rønvikveien, dvs. Nordstrandveien, bør etter vår
mening opprettholdes som gjennomgående transportvei for privatbilisme til/fra nordsida, for å
avlaste Jernbaneveien for unødvendig privatbilisme gjennom terminalområdet. Hvis vi ikke har
misforstått saken, er planen å stenge Nordstrandveien ved Mælen i forbindelse med utvikling av
indre og ytre havneområde/ Røvnvikleira m.v. Vi er i så fall betenkt over hva det vil medføre av økt
trafikktetthet på Jernbaneveien, som primært er en næringstransportvei.”
Bodø næringsforum foreslår derfor at konsekvensen av planlagt stenging av Nordstrandveien
utredes i tilknytning til arbeidet med reguleringsplan for stamnettsterminalen.
Kommunens kommentarer:
Kommunedelplanen for Indre havn forutsetter at Nordstrandveien holdes åpen mot Mælen inntil
Nordstrandveien omklassifiseres til kommunal vei. Da vil kun kollektivtrafikk kunne kjøre
gjennom. Dette har vært en premiss både for kommunedelplanen for Indre havn og
kommunedelplanen for Rønvik/Saltvern. Dette har sitt grunnlag i arbeidet med å vurdere ny trase
for RV 834 helt fra tidlig i 1990-tallet. Bakgrunnen var at trafikkforholdene langs Nordstrandveien
og Kirkeveien ikke var (er) tilfredsstillende. Saken har bl.a. vært behandlet i bystyret 11.02.93, sak
1/93.
Framtidig regulering av Nordstrandveien ligger utenfor planområdet og er en forutsetning for
planarbeidet for terminalområdet. Det kan derfor ikke gjøres til gjenstand for vurdering og
behandling i dette planarbeidet. Innspillet får derfor ikke betydning for planprogrammet.
Konklusjon og anbefaling
Det anbefales at planprogrammet vedtas av planutvalget slik det foreligger. Innspill til
planprogrammet fra Statens vegvesen tas med videre i planarbeidet som presisering til
utredningstemaet trafikk og transport, og oversendes de engasjerte rådgivere for oppfølging.
Innspillet fra Bodø næringsforum berører forhold som er avklart i overordnet plan, og vil ikke være
gjenstand for behandling i dette planarbeidet.
Fastsatt planprogram danner grunnlaget for den videre planprosessen.
Forslag til vedtak:
Planutvalget fastsetter planprogram for reguleringsplan stamnettsterminal Bodø, slik det foreligger i
fremlagte dokument datert 07.07.2009.
Saksbehandler: Knut Kaspersen
Henrik K. Brækkan
Kommunaldirektør
Jørn Roar Moe
Byplansjef
Trykte vedlegg:
Vedlegg:
1 Forslag til planprogram for stamnettsterminal Bodø, datert 07.07.2009
Utrykte vedlegg:
Innkomne merknader/innspill.
Side 162

Beregnet til
Bodø kommune, Steinar Skogstad
Dokument type
Rapport
Dato
2009-07-07
PLANPROGRAM
FOR REGULERINGSPLAN
STAMNETTERMINAL
BODØ
Side 163

PLANPROGRAM
FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ
”Varsel om oppstart reguleringsarbeid og offentlig ettersyn av forslag til
planprogram – Stamnettsterminal Bodø
I hht plan- og bygningsloven (pbl), plandelens § 12-8, gjøres det hermed kjent at
Bodø kommune har igangsatt reguleringsarbeid for terminalområdet innenfor
kommunedelplan Indre havn. Planområdet avgrenses av felt 14, 16,17, og
eventuelt 15 innenfor kommunedelplanen for Indre havn, samt området rundt
”Snippen” i sør og eiendommene Sjøgata 41, 43, 45, 47 og Jernbaneveien 100 i
vest. Avgrensingen er vist på kartskisse.
Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for langsiktig utvikling av
godsfunksjonene i Bodø, med særlig vekt på forholdet mellom jernbanen og
havneterminalen. I tillegg skal det sikres effektiv bruk av næringsarealene og
gode veiløsninger inn og ut av terminalområdet. Planen utarbeides som
områderegulering.
Da planen vurderes å kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, er det
i hht pbl, plandelens § 4-1, utarbeidet et forslag til planprogram, som i hht § 12-9
med dette varsles utlagt til offentlig ettersyn.
Planarbeidet utføres av Civitas AS/Rambøll Norge AS for Bodø kommune.
Planprogrammet er utlagt på følgende steder: Servicetorget Herredshuset og
Postgården og Bodø bibliotek. Det er også utlagt på Bodø kommunes
hjemmesider under Arealplaner.
Informasjon kan fås ved henvendelse til Steinar Skogstad, tlf. 75 55 50 17 eller
Knut Kaspersen, tlf. 75 55 53 46.
Forslaget til planprogram er utlagt i tiden 11. juli – 7. september 2009.
Merknader/innspill til oppstart av reguleringsarbeidet og/eller forslaget til
planprogram kan meldes inn skriftlig til Bodø kommune, Byplankontoret,
Postboks 319, 8001 Bodø, innen fristens utløp 7. september 2009.
Byplansjefen”
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-
AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 164

PLANPROGRAM
FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 3
INNHOLD
1. INNLEDNING ............................................................................. 4
2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET ................................................ 4
3. PLANOMRÅDET .......................................................................... 5
4. PLANPROSESSEN ....................................................................... 6
4.1 Om planprogrammet og planprosessen ............................................ 6
4.2 Prosessforløp ................................................................................ 6
4.3 Medvirkning i planprosessen ........................................................... 7
5. KONSEKVENSUTREDNINGEN ..................................................... 7
5.1 Krav og behov .............................................................................. 7
5.2 Sammenstilling av konsekvensene ................................................... 7
6. AVBØTENDE TILTAK .................................................................. 8
7. UTREDNINGSPROGRAM ............................................................. 8
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-
AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 165

PLANPROGRAM
FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 4
1. INNLEDNING
Bystyret gjorde 31.03.2009 det endelige
vedtaket for Kommunedelplan Indre havn.
Planen klargjør en ytre avgrensning av det
aktuelle terminalområdet, og gir en god del
føringer for innholdet i de feltene områdene og
arealkategoriene.
Kommunedelplanen inngår i serie dokumenter
som ellers består av:
– Rapporter fra prosjektet Bodø nasjonalhavn
(2005)
– Havnebruksplanen (vedtatt 22.06.2006)
Mellom kommunedelplanen og
reguleringsplanen ligger Byutviklingsprogram
2016 (20.01.2009) som også tar opp mange
aktuelle tema rundt utviklingen av havner og
terminaler.
Stamnettsterminalen i Bodø er et samlebegrep
for en serie transport- og logistikkfunksjoner på
Rønvikleira inkludert havneterminalen,
jernbanens arealer, arealer for Vestfjordfergen
og en rekke tilknyttede funksjoner.
Figur 1: Kommunedelplan Indre havn.
Terminalområdet (14) er den sentrale delen av planen, men
også tilgrensende områder blir inkludert. Se kap. 3 for en
utdyping av planområdet for reg.planen
2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET
Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for langsiktig utvikling av godsfunksjonene i Bodø
havn med særlig vekt på optimalisert funksjon mellom jernbane- og havneterminalen. I tillegg skal det
sikres effektiv bruk av næringsarealene innenfor planområdet og gode vegløsninger ut av/inn til
terminalområdet og for den gjennomgående trafikken på Jernbaneveien. Grensesnittet mot
reguleringsplanen for en ny riksvegstrekning (-lenke) mellom Jernbaneveien og Herredshuset med
viadukt over jernbanen, er en særlig utfordring.
Planen følger opp vesentlige deler av havnebruksplanen (for indre og ytre havn) vedtatt 22.06.2006 og
Byen og havna, byutviklingsprogram 2016 versjon 20.01.2009.
Ambisjoner og mål for havneutviklingen er forøvrig konkretisert som følger i ”byutviklingsprogrammet”:
– Bodø skal være Nord-Norges sentrale havn for passasjer- og godstransport
– Et konkurransedyktig, intermodalt knutepunkt i det nasjonale transportnettet godt skjermet for
effektive driftsvilkår
– Regional- og internasjonal fiskerihavn med mottaks-, bearbeidings- og eksportinnretninger for
marine produkter via bane, båt og fly direkte til utlandet
– Cruisehavn – særlig tilrettelagt som snuhavn
– God tilgang på havne- og sjørettede næringsarealer for marine og maritime virksomheter
– Tilrettelagte base- og serviceområder for offshorenæringen
– Et attraktivt havnemiljø i sentrum med et antall småbåtplasser som dekker etterspørselen
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 166

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 5
Fra vurderingen av hovedfunksjoner i Bodø havn (indre og ytre) er følgende relevante i planområdet:
– Dagens godsterminalområde reserveres og videreutvikles til en moderne og effektivt
stamnettsterminal. Området gis ny adkomst, rendyrkes til formålet og sikres
ekspansjonsmuligheter.
– Dagens passasjerterminaler opprettholdes i programperioden
[…]
– Det utvikles en sammenhengende gangvei /havnepromenade fra Langstranda til Nyholmen med
prioritet på strekningen Hurtigrutekaia–Småbåthavna
For øvrig henvises til de nevnte dokumentene når det gjelder utypning av målsetninger og strategier,
her fastslår vi bare at denne reguleringsplanen er et viktig element i den formulerte strategien.
3. PLANOMRÅDET
Planområdet er sammensatt av terminalområdet (som definert i kommunedelplanen) og en rekke
tilgrensende arealer. Disse inkluderer tomten for Energibygget (felt 16, jfr. fig. 1)), Bodø Næringspark
(felt 15) og arealer med jernbanespor i nord. I sør kommer arealet med bygninger øst for
stasjonsområdet (gateadresse: Plassen) og et område under utbygging vest for Jernbanestasjonen og
Snippenområdet.
Reguleringsplanen kan bli fremmet for et mindre område som utelater deler av randsonen, bl.a. felt 15
og Snippen
Figur 2: Planområdet
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 167

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 6
Planområdet har i dag arealstatus gitt i kommunedelplanen for Indre havn. De gamle
reguleringsplanene har opphørt. Overordnet trafikksystem blir vurdert i prosessen.
Merk:
På grunn av tett funksjonell sammenheng kan det bli aktuelt å inkludere en trasé for kryssing av
jernbaneområdet med en omlegging av rv 80 fra området ved Herredshuset frem til havneterminalen.
Vegen er tenkt lagt i løsmassetunnel frem til skråningen med mot terminalen (v/Kortneset) og videre på
en viadukt over sporene frem til havneterminalen. Planen er annonsert som en separat planprosess
under navnet ”reguleringsplan Herredshuset–Jernbaneveien”.
4. PLANPROSESSEN
4.1 Om planprogrammet og planprosessen
Rambøll fremmer forslag til reguleringsplan med planprogram og konsekvensutredning på vegne av
Bodø Kommune. I planarbeidet søkes det et nært samarbeid med næringsaktørene på søndre del av
Rønvikleira, med særlig vekt på terminalaktørene.
Planprogrammet har utgangspunkt i krav om konsekvensutredning (KU) etter forskrift om konsekvensutredninger
fra 01.04.2005. Kravet gjelder for planer som antas å ha vesentlige virkninger for miljø,
naturressurser og/eller samfunn.
For slike planer skal det utarbeides et planprogram som omtaler hvilke tema som skal belyses nærmere.
Planprogrammet (dette dokumentet) skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med
frister og deltakere, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og, sist men
viktigst, definere behovet for nødvendige utredninger. Det er vurderingen av kravet til disse
utredningene (utredningsplikten) som er hovedsaken i høringen av planprogrammet. Høringen varer i 6
uker før den endelige versjonen vedtas av kommunen som ”Planmyndighet”.
Deretter ferdigstilles den komplette reguleringsplanen med en planbeskrivelse som inkluderer
konsekvensutredning for de temaene som er definert i planprogrammet. Reguleringsplan med KU legges
så frem for politikerne (Planutvalget) for førstegangsbehandling, før selve planforslaget sendes ut på
høring/offentlig ettersyn.
Planprosessen skal følge bestemmelsene i den nye plan- og bygningsloven som trer i kraft 1.juli 2009.
4.2 Prosessforløp
Tidspunktene er retningsgivende.
Hendelser Tidsrom Ansvarlig myndighet
Forslag til planprogram Juli 2009 Forslagsstiller: Rambøll
Tiltakshaver: Bodø kommune
Sende planprogram på høring Juli 2009 Rambøll
Høring av planprogrammet
Minst 6 uker
Oversendelse av planprogram og
merknader fra Rambøll til Bodø
kommune
11. juli – 7. sept. Planprogrammet sendes ut av
Rambøll
September 2009
Fastsette utredningsprogrammet
Politisk behandling
Oktober 2009
Ansvarlig myndighet: Bodø
kommune
Planutvalget
Ferdigstillelse av utredninger November 2009
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 168

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 7
Hendelser Tidsrom Ansvarlig myndighet
Sammenstilling av konsekvensutredning
og forslag til reguleringsplan
Politisk behandling,
førstegangsbehandling.
Offentlig ettersyn
Minst 8 uker
(1) Innkomne merknader vurderes og
avklares.
(2) Ta stilling til om det er behov for
tilleggsvurderinger.
15. januar 2010
Februar 2010
2010
2010
Planutvalget
Politisk behandling
- sluttbehandling
2010 Bystyret
4.3 Medvirkning i planprosessen
– Orientering om planarbeidet ved start
– Invitasjon til innspill ved høring planprogrammet
– Direkte kontakt/møter med grunneier-, nærings og beboerinteresser
– Åpent folkemøte når det foreligger forslag til løsninger
5. KONSEKVENSUTREDNINGEN
5.1 Krav og behov
I hht pbl § 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan få
vesentlige virkninger for miljø og samfunn, gis en
særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger i
planprogrammet.
5.2 Sammenstilling av konsekvensene
Konsekvensutredningen skal gi en sammenstilling av
virkningene og sammenligning og vurdering av
alternativene i forhold til virkningene og til relevante
planer, målsettinger og retningslinjer.
Så sant det er aktuelt vil Statens vegvesens matrise (se
SVV håndbok 140) bli benyttet. Som det framgår av
figuren under, angis konsekvensen på en ni-delt skala
fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget
stor negativ konsekvens (– – – –). Midt på figuren er det
en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen
konsekvens. Over streken vises positive konsekvenser,
og under streken de negative konsekvenser. Det er lagt
vekt på at kriteriene for verdi og omfang skal være et
hjelpemiddel for å komme fram til ”riktig” vurdering,
men disse skal alltid suppleres av faglige begrunnelser.
Figur 3: Fra Statens vegvesens håndbok
140 for konsekvensanalyser.
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 169

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 8
Statens vegvesen definerer verdi, omfang og konsekvens på denne måten:
– Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er.
– Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike
miljøene eller områdene, og graden av denne endringen.
– Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil
medføre.
6. AVBØTENDE TILTAK
Konsekvensutredningen skal gi en redegjørelse for hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte
eventuelle skader og ulemper.
7. UTREDNINGSPROGRAM
I tillegg til aktuelle utredninger etter KU-forskriften dekker oppstillingen alle aktuelle momenter i Bodø
kommunes veileder for reguleringsplaner. Oppsettet definerer dermed alle tema relevante for planen,
med presisering av tema som krever avklaring på KU-nivå.
I henhold til den uttalte målsetningen i KU-forskriften skal dermed planprogrammet avdekke det
komplette utredningsbehovet for planen, med henvisning til de problemstillingene som er særlig
beslutningsrelevante i denne saken.
Det er vurderingen av relevans, hvilke tema skal utredes, som først og fremst er oppe til høring i denne
omgang, sammen med en vurdering av grundigheten og metodebruken innen de aktuelle
problemstillingene.
NB: ”Som planbeskrivelse” innebærer at forholdet ikke krever utredning på KU-nivå fordi det ikke gir
konsekvenser av en type eller et omfang som er beslutningsrelevant. Temaet håndteres da som i en
vanlig planbeskrivelse etter Bodø kommunes retningslinjer.
Problemstillinger
KU-tema
Punkt i Bodø
kommunes
reg.planveileder
Relevant for
utredning på KUnivå
Ofte relevant for
KU men antatt ikke
vesentlig i dette
tilfellet
Kommentarer
1 Landskap Topografi
Grønnstruktur
Det overordna
landskap
Fjernvirkning
Lokale topografiske
forhold
Vurderes som planbeskrivelse.
Som for overordna landskap
Som for overordna landskap
2 Natur Vern Biologisk mangfold Området er fullstendig nedbygd.
Gruntvannsområdene i sjøen
forutsettes ikke å bli berørt på måter
som påvirker utredningsbehovet.
Vurderes som planbeskrivelse.
Verneområder
Det er ingen områder med slik status.
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 170

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 9
Problemstillinger
KU-tema
Punkt i Bodø
kommunes
reg.planveileder
Relevant for
utredning på KUnivå
Ofte relevant for
KU men antatt ikke
vesentlig i dette
tilfellet
Kommentarer
3 Kulturminner
Vern
Nyere tids
kulturminner
Stasjonsbygningen må vurderes opp
mot JBVs opplegg for oppfølging av
slike objekter.
For øvrig er det ingen kjente
kandidater for slikt vern.
Vurderes som planbeskrivelse.
Fornminner
Området er i sin helhet oppfylt i
moderne tid.
§ 9-krav som del av reg.plan innfris
gjennomkontakt m/kommunens fagansvarlige
og evt. fylkesmannen
4 Klima Klima Vind Vil bli diskutert utfra situasjonen på
stedet, tilgjengelige værdata 1 og
erfaringer fra folk som kjenner
området godt.
Vurderes som planbeskrivelse.
5 Nærmiljø Grønnstruktur
Friluftsliv, uteopphold
og lek
Snø og snødrift
Sol/skygge
Nærmiljø, friluftsliv
etc.
Aktuelle driftsutfordringer vil bli
diskutert med kvalifiserte folk ved
kommunens driftsavdeling og hos
Statens vegvesen.
Vurderes som planbeskrivelse.
Ingen forventning om
virksomheter/aktivitet med spesielle
krav eller byggehøyder som gir
konsekvenser utenfor området
Vurderes som planbeskrivelse.
Området er fullstendig nedbygd, og er
uten vesentlige nærmiljøverdier
Konsekvensen for allmennheten fra
avsperring av havneområdene etter
ISPS-regler o.a. kommenteres
spesielt
6 Forurensning
Risiko og
sikkerhet
Støy
KU-tema:
Støyanalyse for trafikk og
terminalfunksjon gjennomføres med
analyse verktøyet SoundPlan.
Presentasjon i form av støysonekart.
Støy fra andre kilder vil måtte knyttes
til planlegging av den enkelte
virksomhet. Disse omtales bare helt
generelt til reg.planen.
1 Evt. kostnad for kjøp av værdata ligger ikke inne i tilbudet
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 171

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 10
Problemstillinger
KU-tema
Punkt i Bodø
kommunes
reg.planveileder
Relevant for
utredning på KUnivå
Ofte relevant for
KU men antatt ikke
vesentlig i dette
tilfellet
Kommentarer
Utslipp til luft
Gjennomføring av en kvalitativ
vurdering basert på lokale erfaringer
fra dagens situasjon
Vurderes som planbeskrivelse..
Utslipp til vann
Se ”risiko og sårbarhet” for vurdering
av uhellsutslipp.
Forurenset
grunn
KU-tema:
Tross relativt nylig oppfølging har det
vært såpass variert virksomhet i
området at det bør gjøres en visuell
overflatevurdering supplert med en
sjekk mot sentrale grunneiere etc..
Dersom det sannsynliggjøres noen
problemer vil det bli tatt prøver inne i
området.
7 Trafikk og
transport
Trafikk Trafikkavvikling KU-tema:
Spesifikk gjennomgang av veglenker
og kryss på hovedvegnettet
Det vil legges spesiell vekt på
kapasiteten langs Jernbaneveien og
eventuelle nye veglenker ut av
området
Også konsekvensen på tilgrensende
hovedvegsystem vil bli vurdert.
Omfanget er basert på at det er
tilgang til trafikkdata for aktuelle
lenker, og at det ikke er nødvendig
med noen modellering av situasjonen.
Hvis det skulle komme frem behov for
en modellering er det mest aktuelt å
benytte verktøyet VISSIM.
Også konsekvenser av økt kapasitet
for tog- og skipstrafikken vil bli
vurdert.
Trafikksikkerhet
KU-tema:
Gjennomgang av kritiske punkter i
vegsystemet med spesiell vekt på
forholdene for myke trafikanter.
8 Annen
infrastruktur
Teknisk
infrastruktur
Nødvendige
grunnlagsinvesteringer
som
følger direkte av
tiltaket
Oppsummering av aktuelle tiltak og
evt. tilhørende flaskehalser avklares
sammen med Bodø kommunes
driftsansvarlige.
Vurderes som planbeskrivelse.
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 172

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 11
Problemstillinger
KU-tema
Punkt i Bodø
kommunes
reg.planveileder
Relevant for
utredning på KUnivå
Ofte relevant for
KU men antatt ikke
vesentlig i dette
tilfellet
Kommentarer
Gang- og
sykkelløsninger
m/snarveier
KU-tema:
Særlig knyttet til samspill mot
tungtrafikk og konsekvensen for
”myke trafikanter av en evt. ny kulvert
på Jernbaneveien”
Kollektivtrafikk
Antas ikke å bli påvirket i vesentlig
grad av aktuelle løsninger
Vurderes som planbeskrivelse..
Parkering
Som kollektivtrafikk
Skole, barnehage
og omsorgsanlegg
Ikke relevant.
Kommunale
ledninger
Beskrivelse og drøfting basert på
informasjon fra kommunens
driftsavdeling.
Vurderes som planbeskrivelse.
Drikkvann
Beskrivelse og drøfting basert på
informasjon fra kommunens
driftsavdeling.
Vurderes som planbeskrivelse.
Vegnett
Beskrivelse og drøfting basert på
informasjon fra kommunens driftsavdeling.
Grensesnittet mot riks- og
fylkesvegnettet vurderes.
Vurderes som planbeskrivelse.
Avfall
Ikke relevant utover eventuelle
reguleringsbestemmelser for den
enkelte utbygger.
9 Næringsliv
og sysselsetting
Bodø som
sentrum for
varedistribusjon
KU-tema:
Oppsummering av Bodøs funksjon for
varedistribusjon i Nord-Norge.
Baseres primært på Bodø kommune
og aktuelle næringsaktørers idé om
terminalens betydning.
Sysselsetting i
Bodø
KU-tema:
Grove overslag over sysselsettingseffektene
fra utvidet terminalaktivitet i
området
10 Tilgjenglighet
for alle
Tilstrekkelig
tilgjengelighet for
Dekkes av utredning til temaet ”annen
infrastruktur”.
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 173

FOR REGULERINGSPLAN STAMNETTERMINAL BODØ 12
Problemstillinger
KU-tema
Punkt i Bodø
kommunes
reg.planveileder
Relevant for
utredning på KUnivå
Ofte relevant for
KU men antatt ikke
vesentlig i dette
tilfellet
Kommentarer
utsatte grupper
Vurderes som planbeskrivelse.
11 Risiko og
sårbarhet
Risiko og
sikkerhet
Grunnforhold
Generelt
KU-tema:
Det vil bli gjennomført en skrivebords-
ROS-analyse 2 med systematisk
vurdering av aktuelle hendelser, utfra
kravene i DSBs veileder
Relevansen av følgende mer
spesifikke punkter vil bli vurdert
spesielt i første fase av analysen
Problemstillinger:
− Geotekniske forhold
− Flom
− Forurenset grunn
− Havnivå/tidevann
− Uhellsutslipp
− Eksplosjonsfare og farlig gods
− Radon
− Havnesikring (ISPS o.a.)
2 Vi ser det ikke nødvendig å gjennomføre noen samling av de aktuelle fagmiljøene for denne ROS-gjennomgangen
M:\2009 OPPDR\TVERRFAGLIG\6090344_BODØ STAMNETTERMINAL\7-PROD\S-SAMF-AREAL\DOK\PLANPROGRAM\S-RAPPORT-003-
PLANPROGRAM_STAMNETTERMINAL_2009-07-07
Side 174

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
22.09.2009 52121/2009 2004/1 143
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/129 Planutvalget 06.10.2009
Utvidelse av avlastningssenteret på Stormyra
Sammendrag
Saken gjelder utvidelse av avlastningssenteret på Stormyra østover mot Rv 80.
Saksopplysninger
Etter innspill fra tomteeier i Stormyrveien ba PNM-komitéen i sitt møte 27.08.2009 byplankontoret
om å forberede sak med spørsmål om å inkludere næringsarealer i tilknytning til gamle
karosserifabrikken i avlastningssenteret.
Ved behandling av saken i planutvalget 15.09.2009 ble det fatte følgende vedtak:
Planutvalget ber om at forslag til utvidelse av avlastningssenteret sendes ut på begrenset høring, og
vurderes i forbindelse med revisjon av kommunedelplan for sentrum. Utvidelsen må vurderes
østover til Rv 80.
Byplankontoret ber i denne saken planutvalget ta stilling til omfanget av utvidelse, som skal sendes
ut på begrenset høring.
Bakgrunn og premisser for avlastningssenteret
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre gjeldende fra 01.07.2008 fastsetter strenge regler for
lokalisering av kjøpesentre med bruksareal over 3000 kvm. Hovedregelen er at kjøpesentre skal
etableres nær kollektivknutepunkter, hvilket i praksis betyr innenfor områder som planmessig er
definert som bysenter.
Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og
miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og
dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer
bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene.
Side 175

Gjeldende forslag til avlastningssenter
Administrasjonens forslag til avlastningssenter på Plassmyra/Stormyra ble utarbeidet mars 2008 i
forbindelse med Fylkesmannens innsigelse til reguleringsplan for utvidelse av City Nord. Gjeldende
avgrensing er vist med sort strek i vedlegg 1, og østre avgrensing går i Stormyrveien.
Handelsarealene på Stormyra og Plassmyra (heretter omtales dette området bare som Stormyra) må
ses i sammenheng med handelsarealene i bykjernen Det ligger som en klar forutsetning at bykjernen
fortsatt skal være byens hovedsentrum, og ikke svekkes som følge av kjøpesenteretableringer på
Stormyra. Administrasjonens forslag til avlastningssenteret omfatter derfor i hovedsak etablerte
handelsområder.
Utfordringen er å gjøre Stormyra-området til et helhetlig og konsentrert handelsområde som
inviterer til atkomst med kollektivtransport og ellers er godt tilrettelagt for myke trafikkanter.
Et av hovedkriteriene for gjeldende avgrensningen har vært avstand fra kollektivpunktet på gamle
Riksveg mellom City Nord/Elkjøp og området utgjør 200-250 m radius målt fra dette punktet.
Stormyras funksjon som avlastningssenter er å redusere og hindre spredning av varehandel langt
utenfor bykjernen/Stormyra. På den annen side må man sikre at ikke bykjernen svekkes
handelsmessig. Etablering av tradisjonelle kjøpesentre med småbutikker på Stormyra vil konkurrere
med bykjernen.
Byplankontoret foreslår oppretthold arealstatus for eksisterende boligrekke i Stormyrveien nr 5-19
slik som i planen av 2006; kombinert næring og bolig (men slik at det ikke kan etableres nye
boenheter).
Vurderinger
Momenter som taler for utvidelse
Det viktigste argumentet for et utvidet avlastningssenter er man legger til rette for og stimulerer til
varehandelsetablering her framfor på Mørkved/Bertnes eller Norsia, som vil medføre byspredning
og bilbasert handel.
At Bodø har større og godt tilgjengelige næringsarealer i et etablert handelsområde, kan være viktig
for å bli valgt når nasjonale aktører for større konsepter skal etablere seg i landsdelen.
Dersom man har fokus på utearealer og bygningenes utforming kan et utvides avlastningssenter
stimulere til nødvendig opprustning og fornying av arealer beliggende ut mot Rv 80 som er byens
hovedinnfartsåre. Området er i dag dårlig utnyttet med store gråe flater og deler er også moden for
sanering.
Å få sin tomt innlemmet i avlastningssenteret vil øke tomtas verdi.
Mulig avgrensning
Området mellom Stormyrveien og Rv 80 utgjør et viktig næringsområde og har god tilgjengelighet
for varetransport. Eksponering mot innfartsåren utgjør også et positivt element.
Man har nærhet til holdeplass i Olav Vs gate og avstand til kollektivknutepunktet i Gamle Riksvei
er om lag 450 m.
Nye Stormyrveien vil utgjøre en ny trafikkåre, som tilrettelegges med gangveier og fortau.
Side 176

Gamle Stormyrveien stenges ut mot Olav Vs gate, men gang/sykkelpassasje her er mulig å
opprettholde.
Boligrekken i Stormyrveien danner en barriere mellom næringsarealene på øst og vestsiden av
denne. Arealene i denne del av sone 17 (rød stiplet linje) rommer dessuten virksomheter som ikke
lett kan finne alternative plasseringer. Byplankontoert ser derfor for seg at en utvidelse bør
begrenses til søndre del av sone 17, som vist på illustrasjon med rød heltrukken linje.
For øvrig finnes det tomteeiere i sone 16 og sone 13 som også ville ønsket utvidelse av
avlastningssenteret, men med bakgrunn i PNMs vedtak er ikke disse områder vurdert.
Vurdering
Avlastningssenteret er i dag begrenset til 200-250 m radius regnet fra knutepunket/holdeplassen
mellom City Nord og Elkjøp og med en avstand på 450 m mellom ytterpunktene.
Avlastningssenteret skal utgjøre en sammenhengende enhet, som er tilgjengelig for gående/syklister
fra bykjernen og nære boligområder samt har god kollektivdekning for øvrige kunder.
Innenfor dette området er det ledige tomter; både arealer med utviklingspotensiale og i konkrete
prosjekter slik som Bodøhuset og Kald krig-museum som har ledige varehandelsarealer.
Byspredning til Mørkved/Bertnes kan hindres gjennom bestemmelser om lokalisering av
varehandel til senterområdene i bykjernen eller Stormyra/Plassmyra.
Med utvidelse ut til Rv 80 blir avstand til nevnte knutepunkt om lag 450 m og avstand mellom
ytterpunkt ca 650 m. Med god parkeringsdekning i tilknytning til forretningene, må man anta at
sannsynligheten for at man forflytter seg med bil innenfor området øker.
Tilrettelegging med fortau og gangfelt og generelt krav om parkering under bakken kan bidra til
mindre bilbasert handel.
Alternative utvidelsesområder er vist i illustrasjon, vedlegg 1. Alternativ a) omfatter kun søndre del
av sone 17 og er vist med rød heltrukken linje og utgjør ca 35 daa. Alternativ b) omfatter i tillegg
det nordlige del av sone 17 vist med rød stiplet linje. Arealet utgjør hele området mellom
Stormyrveien og Rv 80 opp til Hålogalandsgata og har størrelse på ca 75 daa.
Byplankontoret mener det er grunn til å holde igjen på for rask utvikling på Stormyra. Man bør
avvente de virkninger nyetableringer som nye City Nord og Bodøhuset gir på forholdet mellom
bykjernen og Stormyra. Utvidelse av avlastningssenteret vil ytterligere svekke sentrums
konkurransesituasjon.
Alternativt kunne man tenkt seg en løsning der det tillates konsepter med plasskrevende varehus
over 3000 kvm, som ikke vil stå i samme konkurranse til bykjernen. Byplankontoret har vurdert det
som lite ønskelig og urealistisk med detaljstyring av varegrupper i overordnet plan. Det er heller
ikke ønskelig å stimulere til et ensidig miljø med store konsepter på et større næringsområde, da
dette nettopp er innrettet på bilatkomst.
Konklusjon og anbefaling
Byplankontoret vektlegger hensynet til bykjernen og oppretthoder sin anbefaling om forslag til
avgrensning av avlastningssenteret som i forrige sak, og har derfor ingen anbefaling i forhold til en
eventuell politisk ønsket utvidelse.
Side 177

Forslag til vedtak:
Det fremlegges to alternative forslag til vedtak.
Alt 1:
Planutvalget ønsker en utvidelse av avlastningssenteret i henhold til alternativ a) som utgjør ca 35
daa, og ber om at dette legges ut på begrenset høring.
Alt 2:
Planutvalget ønsker en utvidelse av avlastningssenteret i henhold til alternativ b) som utgjør ca 75
daa, og ber om at dette legges ut på begrenset høring.
Saksbehandler: Lill Margrete Hildonen
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Jørn Roar Moe
byplansjef
Trykte vedlegg:
1. Illustrasjon med nåværende og mulig framtidig avgrensning av avlastningssenteret
2. Utsnitt plankart/Temakart Senterstruktur og næring (gjeldende forslag)
3. Utdrag av bestemmelser til næringsområder (gjeldende forslag)
4. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre
Side 178

Side 179

Utsnitt plankart, Kommunedelplan for sentrum (gjeldende forslag) datert 09.03.2009
Side 180

Utdrag av bestemmelser, Kommunedelplan for sentrum (gjeldende forslag)
§ 9 BESTEMMELSER TIL NÆRINGSOMRÅDER OG ANNET BYGGEOMRÅDE.
9.1 Generelle krav til arealbruk
a) Kriterier for lokalisering:
I områder avsatt til erverv tillates forretning, kontor, lager og industri med mindre annet er særskilt
fastsatt ut i fra følgende kriterier:
• Arbeidskraft- og besøksintensiv virksomhet lokaliseres til næringsarealer med god tilgjengelighet med
gang/sykkel- og kollektivtransport.
• Arealkrevende og transportkrevende virksomheter samt industri skal lokaliseres til næringsarealene
langs Olav Vs gate.
• Virksomhet med utsalg tillates som hovedregel bare der arealene er avsatt til forretning.
b) Høyder og utnyttelse
Byggehøyder og %BYA fremgår av matrisen i del C.
I tillegg til angitt gesimshøyde i matrisen tillates:
• Trappetårn og heishus 2,5 meter over tillatt gesimshøyde. Dette forutsetter at konstruksjonen er
tilbaketrukket og har et begrenset areal. Det krever god tilpasning/kvalitet i form og materialbruk. Krav
til plassering, form og materialbruk stilles også til rekkverk på takterasse.
• Innenfor sone 13, område 1, 2, 4 og 5; på de deler som er anvist på temakart næring, tillates punkthus
som kan ha tårn med høyde inntil 50 m og maks BRA per etasje på 600 m 2 . Dette under forutsetning av
at deler av øvrig bebyggelse senkes med minst 4 m, samt at tårnet klart fremstår som en egen
bygningsdel sett fra bakkenivå. Forsvarets Flyplassdrift må behandle og godkjenne høyde i forhold til
sine sikkerhetsbestemmelser.
9.2 Bestemmelse til næringsarealer på Stormyra - Sone 17 (utenom avlastningssenter)
• Arealene avsettes til kombinert formål; forretning og kontorvirksomhet samt lett industri, som medfører
liten ulempe med hensyn til trafikkmengde og støy/forurensning. Detaljhandel med kundeintensivitet
skal det sikres god gang- og sykkeltilgjengelighet og forbindelser til kollektivpunkter.
•
9.3 Bestemmelse om arealbruk til næringsområder som inngår i avlastningssenter
Områder som inngår i område definert som avlastningssenter avsettes til forretning- og
kontorvirksomhet.
Innenfor området tillates kjøpesenter i medhold av Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre.
9.4 Bestemmelse til næringsarealer langs Gamle Riksvei - Sone 13
Arealene avsettes til forretning og kontorvirksomhet.
Treningsfeltet avsettes til annet byggeformål der østre del avsettes til kombinert formål erverv/offentlig
formål og vestre del til park/offentlig formål.
9.5 Bestemmelse til næringsarealer lang Olav Vs gate – Sone 16 (utenom avlastningssenter)
Arealene avsettes til kombinert formål; lager og industri. I tillegg tillates transport- eller lagerkrevende
forretningsvirksomhet, såfremt de ikke er kundeintensiv.
Retningslinje: Med transport- eller lagerkrevende forretningsvirksomhet menes eksempelvis
trevare/byggevare og bilforretning. Med kundeintensiv virksomhet menes eksempelvis møbel- og
hvite/brunevarer
(…)
Side 181

Side 182

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
16.09.2009 51102/2009 2007/2261 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/130 Planutvalget 06.10.2009
Klage fra Svein Bjørgum på vedtak reguleringsplan Rv.80
Sandvika-Sagelva. Parsell Sagelva i Bodø kommune.
Saksopplysninger
Saken gjelder klage fra Svein Bjørgum på bystyrets vedtak, sak 09/73 i møte 18.06.09,
reguleringsplan for Rv.80 Sandvika-Sagelva i Bodø og Fauske kommuner, parsell Sagelva i Bodø
kommune.
Klagen
Klagen omfatter både påklaging av planvedtaket (pkt. 1.) og krav om erstatning etter plan og
bygningslovens § 32 og 42 (pkt. 2).
I klagen fra Svein Bjørgum påberopes blant annet ”lite tillitsfull og manglende saksbehandling
vedrørende trafikksikring”, og det påpekes at reguleringsplanen ikke er forelagt Trygg Trafikk til
gjennomgang og uttalelse.
For øvrig vises til vedlagte klagebrev.
Vurderinger
Trygg Trafikk er ingen formell høringspart i plansaker og har av den grunn ikke fått planen til
uttalelse. Hensikten med planen er å legge til rette for utbedring av denne ulykkesbelastede
strekningen av Rv.80 mellom Sandvika og Sagelva. Vegen planlegges etter dimensjoneringsklasse
S4, stamveger og andre hovedveger med ÅDT 4000-8000 kjt. Totalbredden på vegen blir 10 m,
kjørefeltbredden 3,5 m og skulderbredden 1,0 m. Kjørefeltene skilles med et midtfelt som avgrenses
av to linjer med en avstand på 1,0 m. Vi mener at trafikksikkerhetsaspektet i denne planen er godt
ivaretatt.
Øvrige momenter som blir fremsatt i klagebrevet er tatt opp på folkemøter, i egne møter med Svein
Bjørgum og vurdert og beskrevet i saken. Se vedlagte saksfremlegg.
Klagens pkt. 2 vedrørende krav om erstatning angår gjennomføring av planen og er ikke relevant i
forhold til klagebehandling av reguleringsplanvedtaket.
Side 183

Konklusjon og anbefaling
Klagen frembringer ikke nye opplysninger som tilsier omgjøring av vedtaket. Saken har med dette
vært undergitt forberedende klagebehandling, jfr. forvaltningslovens § 33 og kan oversendes
klageinstansen som er Fylkesmannen i Nordland.
Forslag til vedtak:
Planutvalget finner ikke grunn til å ta klage på bystyrets vedtak i sak 09/73 den 18.06.09,
reguleringsplan for Rv.80 Sandvika – Sagelva i Bodø og Fauske kommuner – parsell Sagelva i
Bodø Kommune, fra Svein Bjørgum til følge.
Saksbehandler: Kristin Aspelund
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Jørn Roar Moe
byplansjef
Trykte vedlegg:
Saksfremlegg
Brev fra Svein Bjørgum
Side 184

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
06.05.2009 25467/2009 2007/2261 L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
Komite for plan, næring og miljø 28.05.2009
Planutvalget 02.06.2009
Bystyret 18.06.2009
Reguleringsplan for Rv.80 Sandvika- Sagelva i Bodø og
Fauske kommuner. Parsell Sagelva i Bodø kommune med
tilhørende bestemmelser datert 01.04.09.
Saksopplysninger
Planen er utarbeidet av Statens vegvesen, Region Nord, med hjemmel i plan- og bygningslovens §
9.4 og 27-1.
Hensikten med planen er å legge til rette for utbedring av den ulykkesbelastede strekningen av
Rv.80 mellom Sandvika og Sagelva. I siste tiårsperiode , 1998-2007, har det skjedd 15
personskadeulykker på denne strekningen. I disse har 4 mennesker omkommet, og 28 lettere skadd.
Hele 11 av ulykkene, inkludert de 4 dødsulykkene, har skjedd i siste fireårsperiode. Vanligste
ulykkestype er utforkjøringsulykker og møteulykker. Ulykkesfrekvensen (antall ulykker pr. mill.
kjøretøypasseringer) for siste fireårsperiode er 0,53. Dette er om lag 3 ganger høyere enn normalt
for tilsvarende veger. Ulykkesfrekvens for de siste 10 år er 0,32. Planstrekningens totale lengde er
ca.5,7 km, hvorav ca.1,1 km ligger i Bodø kommune.
Før reguleringsplanarbeidet offisielt ble startet, ble det gjennomført en høringsprosess hvor
spørsmålet om behov for konsekvensutredning (KU) ble undersøkt. Følgende instanser ble
forespurt: Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Jernbaneverket, Forsvaret,
Sametinget og reindriftsforvaltningen. Ingen krevde KU.
Bodø kommune opplyser i brev av 07.01.08 at virkningene for miljø, naturressurser og samfunn
ikke er så store at reguleringsplanen krever KU.
Oppstart reguleringsplanarbeid ble annonsert Avisa Nordland og Saltenposten 07.06.07, og
offentlige etater og berørte grunneiere er tilskrevet og informert.
Åpent informasjonsmøte i planleggingsprosessen ble holdt 25. september 2007.
Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tiden 21. april – 26. mai 2008.
Åpent orienteringsmøte i høringsperioden ble holdt 14. mai 2008.
Statens vegvesen har mottatt og foretatt formell planbehandling av innkomne merknader.
Side 185

Oppsummering og kommentarer til mottatte merknader:
MERKNADER FRA OFFENTLIGE ETATER (gjelder både Bodø og Fauske kommuner):
Fylkesmannen i Nordland. Brev av 16.06.08
Fylkesmannen mener det er positivt at vegen i hovedsak legges parallelt med jernbanen slik at disse
store inngrepene samles. I tillegg er det positivt at det er lagt inn en rekke gangbruser over vei og
jernbane for å sikre adkomst til aktuelle strandområder, bl.a. for eiere av hytter og naust.
Planfaglig vurdering:
Dersom det skal deponeres masser utenfor planområdet, kreves egen reguleringsplan, evt.
dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og reguleringsplikten fastsatt i § 23 i PBL.
Når det gjelder planlagt deponiområde på Kistrand, bes det om at de knyttes egen bestemmelse som
fastsetter at humusdekket skal tas av før deponering. I tillegg bør det tas inn bestemmelse om at
deponiet skal gis terrengtilpasset utforming, og at det skal revegeteres fortløpende.
Forholdet til støy:
Beregninger viser at det er 101 helårs- og fritidsboliger som har et utendørs støynivå ≥ 55 dBA. 12
foreslås innløst og er krysset ut i plankartet.
Vegvesenet konkluderer i støyberegningen at det foreslås støyavbøtende tiltak ved boliger som blir
liggende i gul sone dersom ny veg medfører merkbar økning i støynivået(> 3 dBA), eller at boligen
ligger i rød sone. Der ny veg ikke forårsaker merkbar støybelastning, og boligen ligger i gul sone, er
det ikke foreslått støyavbøtende tiltak.
Fylkesmannen viser til støyretningslinjen gjelder boliger med støyfølsom bruk, og dermed ikke
skiller på helårsboliger og fritidseiendommer. Fritidseiendommer som får merkbar økning i
støynivået eller ligger i rød sone må derfor gis samme tilbud som boliger.
Det bør presiseres i bestemmelsenes § 2 at det skal gis tilbud om støyavbøtende tiltak til bygninger
med støyfølsom bruk som ligger i gul sone, og som får økning i støynivå på ≥ 3 dBA, samt til
bygninger som ligger eller blir liggende i rød sone.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Planfaglig vurdering:
Statens vegvesen har behov for mer plass til massedeponering og rigging på strekningen, men det
har vært vanskelig å finne egnet område.
Statens vegvesen har blitt enige med Fauske kommune om å utarbeide egen reguleringsplan for det
gamle skiferbruddet i Nordvika til bruk som massedeponi. Skiferbruddet ligger ca. 0,6 km fra
parsellslutt i Sandvika.
De forhold som påpekes i forbindelse med massedeponiet ved Kistrand er tatt inn i
reguleringsbestemmelsene
Forholdet til støy:
Side 186

Reguleringsbestemmelse § 2 vedrørende støy endres til:
Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges
til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen. Støygrensen er i utgangspunktet L den
= 55 dBA ved uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Retningslinjene åpner for at
støygrensen ved utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak kan økes.
For bygninger med støyfølsom bruk som etter fastlagte skjermingstiltak langs veg har en
støybelastning som ligger i intervallet 55 – 65 dBA og som ikke har en støyøkning på >3 dBA tilbys
ingen form for støydempende tiltak. Ved bygninger som har en økning >3 dBA og ligger i
intervallet 55 – 65 dBA eller hvor støybelastningen er >65 dBA skal det gis tilbud om
skjermingstiltak. Skjermingstiltakene kan være voller, skjermer eller tiltak på fasaden slik at det
oppnås tilfredsstillende støynivå på privat uteplass og i alle oppholds- og soverom.
Fylkesmannens merknad er tatt til følge.
Nordland fylkeskommune. Brev av 26.05.08
Planfaglig vurdering:
Fylkeskommunen er positiv til at man ønsker å utbedre en ulykkesbelastet strekning på rv. 80.
Samtidig understrekes viktigheten av å skape gode løsninger for tilgjengelighet til offentlige
kommunikasjons- og transportmidler. Universell utforming og tilgjengelighet for alle må legges til
grunn i utformingen i planen, jf. Rundskriv T5-99.
Kulturminnefaglig uttalelse:
Planforslaget er sjekket mot fylkeskommunens arkiver, og så lang en kjenner til er det ikke konflikt
med verneverdige kulturminner. Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert, og fylkeskommunen
er med at tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt ved eventuelle funn av fornminner er omtalt i
reguleringsbestemmelsene. Det forutsettes at dette pålegget formidles videre til dem som skal utføre
arbeidet i marken.
Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner, det vises til egen uttalelse fra Sametinget.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Planfaglig vurdering:
Tilgjengelighet til offentlige kommunikasjons- og transportmidler sikres bl.a. ved bygging av
ensidig busslomme/snuplass ved Kistrandgårdene. Ellers er det mulighet for buss å stoppe på
stopplommene som er planlagt flere steder på parsellen.
Gangbruer:
I forbindelse med planlegging av ny gangbru over riksveg og jernbane ved profil nr. 110 i Sagelva,
er brua utformet slik at flest mulig sikres tilgjengelighet til friluftsområdet ved sjøen. Stor
høydeforskjell mellom brua og terrenget på sjøsiden av jernbanen gjør at forholdene ikke er særlig
gunstige med hensyn til å få lav stigning på rampen. Planlagt stigning på rampen er derfor 20 %.
Gangbru ved Kvalryggen ved profil nr. 2 110 har bedre kontakt med terrenget på begge sider, og
kan dermed enklere tilpasses universell utforming.
Side 187

Når det gjelder de andre gangbruene (ved Sagelva øst og Langbergodden) er det vanskelig å få til
universell utforming på grunn av terreng- og plassmessige årsaker. Stor høydeforskjell mellom
bruene og terrenget, samt små arealer til rådighet på sjøsiden av jernbanen gjør at det kan være mest
aktuelt med trappeløsninger. Rampe gir tilgjengelighet for flest, men trapp kan være et supplement
og er et godt alternativ for mange funksjonshemmede.
Tidligere planlagt gangbru ved Kløftervollen Kistrand er etter perioden med offentlig ettersyn
omgjort til kjørbar bru med slakere rampe, og det vil derfor være enklere for handicappede å bruke
brua.
Terrengstiene:
Når de private avkjørslene og parkeringslommene blir stengt, henvises hytteeierne til å parkere på
de nye parkeringsplassene. For mange hytteeiere betyr dette at det blir lenger veg å gå fra
parkeringsplass til sin hytte. For å unngå at denne ferdselen skal skje langs riksvegen, foreslår vi at
det bygges grusede stier fra parkeringsplassene og ut i terrenget parallelt med riksvegen. Bredden
på stiene foreslås til 1,0 – 1,5 m og stigningene bør ikke være for bratte. Stiene forutsettes å følge
terrengformasjonene i stor grad, og bør utformes i samråd med den enkelte grunneier. Mindre
bekker og bløte partier krysses ved hjelp av enkel klopping. Riksveg og jernbane krysses ved hjelp
av gangbruer.
Med det omfang av terrengstier og nytt lokalvegsystem som planforslaget legger opp til, vil det
være mulig å gå mellom Dinesodden i øst og Ytter Djupdalen i vest uten å måtte bruke riksvegen.
Dette er en strekning på ca. 2,3 km. Dette vil gi en langt større tilgjengelighet til området en i dag.
Kulturminnefaglig vurdering:
Vi registrerer oss at fylkeskommunen ikke har kjennskap til verneverdige kulturminner i området.
Merknaden er delvis tatt til følge.
Sametinget. Brev av 13.06.08
Sametinget kjenner ikke til automatisk fredede samiske kulturminner i det aktuelle området hvor
tiltak planlegges. Sametinget har derfor ingen merknader til planforslaget.
Sametinget er tilfreds med at aktsomhets- og meldeplikten er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene.
Det forutsettes at dette pålegget formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i
marken.
Det vises til egen uttalelse fra Fylkeskommunen.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Vi registrerer at Sametinget ikke kjenner til automatisk fredede samiske kulturminner.
Reindriftsforvaltningen. Brev av 19.05.08
Reindriftsforvaltningen viser til tidligere korrespondanse og møte.
Side 188

Opprinnelig krav om konsekvensutredning ble frafalt under klar forutsetning av at Statens
vegvesen, gjennom reguleringsprosessen, skulle fremme konkrete forslag til avbøtende tiltak i
forhold til problemet med påkjørsler av rein.
Planforslaget lister opp en del mulige tiltak uten at man kan se at noen konkrete og forpliktende
tiltak er kommet til uttrykk. Reindriftsforvaltningen anbefaler derfor at det avtales et tidspunkt for
en befaring langs vegtrasèen sammen med Doukta reinbeitedistrikt og reindriftsforvaltningen for å
se på konkrete løsninger.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Befaring ble foretatt 18. august 2008. Resultatet ble at det skal arbeides med aktuelle tiltak som kan
redusere faren for reinpåkjørsel. Arbeidet inkluderer følgende:
Innsamling av statistikk/dokumentasjon av rein-/viltpåkjørsler
Statens vegvesen tar intern diskusjon av viltgjerde
Visualisering av skjæringer og mulig gjerde langs strekningen
Beregning av arealforbruk ovenfor eksisterende veg
Statens vegvesen kaller inn til møte for å gjennomgå punkter nevnt ovenfor.
Jernbaneverket. Brev av 02.06.08 og 30.11.08
I planforslaget nevnes det flere steder at i forbindelse med sprengningsarbeider på vegen kan det bli
aktuelt å stenge også jernbanen. Jernbaneverket påpeker at i slike tilfelle vil være nødvendig med et
ett samarbeid med jernbaneverket.
Det vises til tidligere innspill i brev datert 30.11.07. Her påpekes det følgende:
Jernbanestrekningen mellom Sandvika og Sagelva preges av smale skjæringer og krapp kurvatur.
Det er mange usikrede planoverganger og svært mange villkryssingspunkter. Med de stillegående
togtypene som i stor grad brukes er det forbundet med stor risiko å krysse jernbanelinja i plan. I
planforslaget legges ny riksveg så nært jernbanelinja som mulig. Det planlegges planfrie
fotgjengerkryssinger som vil eliminere en rekke planoverganger og villkryssingspunkter. Noen
steder vil det være nødvendig å kombinere planfrie kryssinger med gjerding.
Gjennomgang av planlagte planfrie kryssinger:
Sagelva profil nr. 110. Jernbaneverket kan akseptere 5,5 m høyde under bru dersom dette
kan bidra til å få brua handicaptilpasset.
Sagelva profil nr. 780. Gangstien fra brua til hytte/naust langs jernbanelinja vil kunne la seg
gjøre dersom det brukes grov stein til oppbygging slik at utvasking fra sjøen unngås. Dette
må ses på i detalj
Ystneset profil nr. 2 110. Samme krav til oppbygging av gangstien i jernbanefyllinga.
Ledegjerde må vurderes for å hindre villkryssinger.
Kløftervollen profil nr. 3 170. Enkel kryssing over veg og jernbane. Via den gamle vegen og
brua gis det planfri kjøreadkomst til ca. 15 naust.
Langbergodden profil nr. 3 550. Brua med gangsti ovenfor riksvegen gir planfri (og dyr)
adkomst over riksveg og jernbane til 13 naust.
Dinesodden profil nr. 4 120. Bru over riksvegen, jernbanen ligger i tunnel med liten
overdekning. Riksvegen legges i dyp skjæring, spørsmål om jernbaneverket er interessert i å
fjerne tunnelen, og at brua kan forlenges over jernbanen.
Side 189

Reguleringsformål
For jernbaneverkets sin del kan alt trafikkareal reguleres i ett som felles trafikkområde.
Gjerdetyper, skjerm mot snøsprut
Der det er liten avstand mellom jernbane og veg vil det måtte settes opp en tett skjerm. Ved større
avstand kan gjerde brukes.
Der det er aktuelt å sette opp gjerde for å hindre uønsket ferdsel vil et viltgjerde (flettverksgjerde)
på 1,8 m høyde kunne brukes.
Minsteavstand jernbane - riksveg
Etter jernbaneverkets tekniske regelverk er det krav til minsteavstand mellom jernbanelinje og veg.
Dersom jernbanelinje og veg ligger i samme nivå er kravet til minsteavstand mellom jernbanespor
og vegskulder på 9 m. Når vegbanen ligger høyere enn skinnetopp er minsteavstand a=H+9 m der H
er nivåforskjellen mellom skinnetopp og nærmeste vegkant. Bruk av sikringsmurer med godkjent
høyde og styrke kan redusere kravet til minsteavstand.
Generelt sett er nærføring uheldig fordi det blir et problem med snøbrøyting, både med tanke på
plass til snøopplag og fare for at snø og is brøytes over på jernbanelinja. Anbefalt minsteavstand
mellom spor og veg vil være 12 – 15 m.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Statens vegvesen tar jernbaneverkets merknader vedr. reguleringsformål, gjerdetyper og
minsteavstander til etterretning.
Planlagte planfrie kryssinger:
Sagelva profil 110:
Brua er utformet slik at flest mulig sikres tilgjengelighet til friluftsområdet ved sjøen. Stor
høydeforskjell mellom brua og terrenget på sjøsiden av jernbanen gjør at forholdene ikke er særlig
gunstige med hensyn til å få lav stigning på rampen. Planlagt stigning på rampen er derfor 20 %.
Sagelva profil 780:
Gangstien mellom brua og hytte/naust denne er tatt ut av planen i og med at adkomsten til hytta er
endret.
Ystneset:
Her må plastring av fyllingen vurderes.
Kløftervollen:
Her er det planlagt kjørbar bru (totallast opptil 3,5 tonn) over ny riksveg og jernbane med adkomst
til naustområde og planlagt båtutsettingsplass for småbåter.
Langbergodden:
Flere alternative løsninger for gangadkomst til området er vurdert, men den anbefalte løsningen er
vurdert som den beste totalt sett selv om den er dyr.
Dinesodden:
Vertikalkurvaturen forbi Dinesodden er endret etter at jernbaneverket gav sin uttalelse. På grunn av
kompliserte forhold knyttet til en så omfattende skjæring bl.a. kloss inntil jernbanetunnelen, er
Side 190

løsningen endret. Vegen er hevet slik at området på sjøsiden av Dinesodden nås ved hjelp av en
direkteavkjørsel. Brua over riksvegen er dermed kuttet ut.
Bodø Energi AS. Brev av 19.07.08
Bodø Energi gjør oppmerksom på at det er etablert høyspent kabeltrasè på deler av strekningen.
Ved profil nr. 240 høyre side i Sagelva ligger en liten trafostasjon. Fra trafostasjonen går høyspent
jordkabel sørvestover ca. 80 m før kabelen krysser riksvegen gjennom stikkrenne ved profil nr. 160.
Deretter fortsetter kabelen sørvestover på sørsiden av riksvegen (mellom riksvegen og jernbanen)
videre ut av planområdet.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Trafostasjonen og kabeltrasèen kommer i konflikt med planforslaget. Det er mest sannsynlig at
trafostasjonen må flyttes. Statens vegvesen kommer tilbake til detaljert utforming i forbindelse med
byggeplanen.
MERKNADER FRA PRIVATE I BODØ KOMMMUNE
Steinar Mariussen m/ flere. Brev av 28.05.08
Steinar Mariussen m/ flere er eier av gnr. 114 bnr. 35, ei tomt som brukes til parkeringsplass for
flere hytteeiere i området. De er svært fornøyd med den trafikksikkerhetsforbedring som nå foreslås
i området.
Løsningen med gangbru over veg og jernbane hilses med glede. Det er viktig at brua tilpasses
handicappede. Brua bør også tillate adgang for liten traktor med henger til naustene, avfallshenting
m.m.
Når det gjelder parkeringsplassen har de følgende merknader:
Hovedsakelig fornøyd med løsningen for parkeringsplassen.
Hele plassen, både offentlig og privat del, løses på samme nivå, ved bla.a. heving av
nedre del. Dette vi kunne lette vedlikehold og bedre oversikt og manøvreringssikkerhet
Åpner for å være fleksibel ved stort press på parkeringen.
Ønske p-plassen belyst
Ønske innregulert ei redskapsbu i øvre del av tomta
Den gamle brua i Sagelva bør opprustes som kulturminne og utstyres som en mindre
rasteplass
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen ligger i Sagelva ved profil nr. 80 venstre side.
I forbindelse med planlegging av ny gangbru over riksveg og jernbane ved profil nr. 110 i Sagelva,
vil vi innenfor kostnadsrammer prøve å utforme brua slik at flest mulig sikres tilgjengelighet til
Side 191

friluftsområdet ved sjøen. Stor høydeforskjell mellom brua og terrenget på sjøsiden av jernbanen
gjør at forholdene ikke er særlig gunstige med hensyn til lav stigning på rampen.
Det er hellende terreng i området hvor parkeringsplassen er planlagt. Dette gjør at vi har funnet det
mest hensiktsmessig å foreslå utslaking av øvre del av plassen og dele den fra den nedre delen med
en liten forstøtningsmur.
Nedre del av plassen ligger i noe slakere terreng, og heving av nedre del av plassen blir
sannsynligvis unødvendig.
Statens vegvesen vil neppe bekoste belysning av plassen.
Statens vegvesen går ut fra at bygging av ei mindre redskapsbu kan løses uten å måtte gå via
regulering.
Den gamle brua fra 1918 ligger nært inntil riksvegen, og det foreligger ingen planer om rasteplass.
Brua er ikke fredet, men er et flott kulturminne likevel. Den planlagte parkeringsplassen vil gi gode
adkomstmuligheter til brua.
Merknaden er delvis tatt til følge.
Trude Skarestad og Roger Kristiansen. Brev av 19.05.08
Trude O. Skarestad og Roger Kristiansen påpeker at det er blitt tatt for mye av hyttetomta til
gangstien. Det er opplyst at det dreier seg om 12 m i endene og 8 m på midten, og dette godtas ikke.
De to nåværende kjørevegene opp til hytta blir fjernet, og da ønskes det at den nye gangstien blir ny
kjøreadkomst til hytta.
Det forutsettes at terrengstiene videre østover blir en gangsti og ikke kjørbar veg.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen ligger i Sagelva ved profil nr. 140 venstre side.
Trasèen for terrengstien ut fra parkeringsplassen endres slik at den ikke tar så mye av hyttetomta.
Parkeringsplass/kjøreareal utvides helt fram til eiendomsgrensen med gnr. 114/20. Grunneier kan da
eventuelt selv ordne med parkeringsplass på sin eiendom.
Terrengstien er ment som gangsti og ikke åpen for fri kjøring.
Merknaden er tatt til følge.
Beate Reiert Nilsen og Valter Nilsen. Brev av 14.05.08
Beathe Reiert Nilsen og Valter Høier Nilsen protesterer på at avkjørsel til hytteeiendommen
foreslås stengt. Det hevdes at avkjørselen verken har mangelfull sikt eller dårlig utforming.
Side 192

Planlagte terrengsti fra nye parkeringsplasser må ha en minimumsbredde på 2 m slik at den kan
brøytes vinterstid.
Det bemerkes også som positivt at det foreslås gangbru over ny riksveg og jernbane i Sagelva vest.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen ligger i Sagelva ved profil nr. 220 venstre side.
Ny riksveg er ut fra vegnormalene planlagt etter dimensjoneringsklasse S4 som i utgangspunktet
skal være avkjørselsfri. Derfor er alle private avkjørsler stengt og erstattet med større
parkeringsplasser med terrengstier ut til de enkelte hyttene. Eksisterende avkjørsler kan fjernes eller
flyttes ved utarbeiding av reguleringsplan. Dette er hjemlet i planvedtaket som fattes av den enkelte
kommune. Plan- og bygningsloven gir Statens vegvesen anledning til å fremme reguleringsplaner.
Merknaden er ikke tatt til følge.
Bredden på terrengstiene er antydet til 1,0 – 1,5 m, men kan også bli enda litt bredere fordi de må
bygges ved hjelp av maskiner.
Gunn Jane Bell. Brev av 26.05.08
Gunn Jane Bell mener planforslaget er dårlig og bare en fortsettelse av den tidligere rasering av
området. Tunnelalternativet er heller ikke tilstrekkelig utredet. Det aksepteres ikke at dagens
avkjørsel fjernes. Gangstien langs riksvegen er uakseptabel, tomta vil bli kraftig beskåret, og innsyn
kan også bli et problem.
Planforslaget synes å være kun basert på økonomi, det er ikke foretatt tiltak for å forbedre
situasjonen i Sagelva som friluftsområde og naturperle.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen ligger i Sagelva ved profil nr. 260 - 300, venstre side.
Eksisterende avkjørsler kan fjernes eller flyttes ved utarbeiding av reguleringsplan. Dette er hjemlet
i planvedtaket som fattes av den enkelte kommune. Plan- og bygningsloven gir Statens vegvesen
anledning til å fremme reguleringsplaner.
Tunnelløsning forbi Sagelva er grovt vurdert, og funnet uaktuelt på bl.a. på grunn av langt høyere
bygge- og driftskostnader enn for veg i dagen. En tunnel vil sannsynligvis bli ca. 1 200 m lang, og
føre til miljømessige fordeler for mange hytter. På den andre siden vil en slik løsning føre til større
miljøproblemer for andre hytter. Sannsynligvis må flere hytteeiendommer innløses ved vestre
påhuggsområde.
Terrengstien forbi eiendommen vil bli flyttet nærmere riksvegen.
Statens vegvesen er ikke enig i påstandene at det ikke er foreslått tiltak for å forbedring av natur og
miljø i Sagelva. I tillegg er trafikksikkerheten bedre ivaretatt. Etter vår oppfatning er følgende
forslag til tiltak med på å forbedre forholdene i Sagelva:
Side 193

Ny parkeringsplass vest i Sagelva tilbaketrukket fra riksvegen. Utgangspunkt for adkomst
hytter, adkomst til turområde mot nord og til friluftsområde ved sjøen.
Ny gangbru over riksveg og jernbane. Muliggjør trafikksikker adkomst fra ny
parkeringsplass til friluftsområdet ved sjøen og til hytte/naust.
Forslag om innløsning av hytter som blir liggende nærmere ny riksveg
Ny parkeringsplass øst i Sagelva på nordsiden av ny riksveg. Gir trafikksikker adkomst til
hytter, adkomst til turområder mot nord, og planskilt adkomst til hytte/naust.
Riksvegtrasèen er trukket lenger unna hytter mellom profil nr. 750 og 950
Fjerning av private avkjørsler og parkeringslommer som ofte har dårlige siktforhold
Terrengstien og reguleringsgrensen forbi eiendommen vil bli flyttet nærmere riksvegen. Ellers er
merknaden ikke tatt til følge.
Kjell Lyng. Brev av 20.05.08 og 01.09.08
Kjell Lyng protesterer på det sterkeste mot planforslaget fordi det vil ødelegge eiendommen totalt.
Dagens avkjørsel vil forsvinne og bli erstattet med en tungvint gangsti i terrenget fra offentlig
parkeringsplass. Sommerstid vil dette forringe eiendommen, vinterstid vil det gjøre hytta
utilgjengelig. Det vil også bli en mye lenger og tungvint adkomst til naust.
Hytta blir liggende på en fjellknaus rett over vegen uten beskyttelse mot innsyn og støy, nesten uten
areal mellom hytta og vegen. Uthus kommer i konflikt med vegen og må fjernes.
Skulle reguleringsplanen bli vedtatt slik den foreligger, er full innløsning snarest et ufravikelig krav.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen ligger i Sagelva ved profil nr. 400 venstre side.
Planforslaget medfører store ulemper for eiendommen. Hytta blir liggende ca. 20 m fra midten av
ny riksveg. I tillegg blir arealet mellom hytta og skjæringsredusert til ca. 10 m.
Statens vegvesen har vært i tvil om ulempene er så store at eiendommen burde innløses. Men i og
med at grunneier har et sterkt ønske om innløsing, finner vi det rett å anbefale at eiendommen
innløses.
Merknaden er tatt til følge.
Odd Roald Celiussen. Brev av 24.05.08
Odd Roald Celiussen er godt fornøyd med ny parkeringsplass i området ved profil nr. 600. Det
foreslås å forlenge gangstien fram til ca. 10 m fra elva, da vil det kunne benyttes eksisterende
gangsti opp til hytta.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen ligger i Sagelva, ved profil nr. 500 venstre side.
Side 194

Gangstien er forlenget i henhold til merknad fra grunneier.
Merknaden er tatt til følge.
Elsa Erichsen Øverland og Yngve Øverland. Udatert e-post
Elsa Erichsen Øverland og Yngve Øverlands merknad er en kopi til Statens vegvesen av e-post med
svar til Svein Bjørgum på brev han sendte ut til alle de 11 grunneierne med eiendommer som
planforslaget anbefaler innløst. Bjørgum ønsker at de mest berørte grunneierne skal stå sammen
mot den foreslåtte vegtrasèen og heller gå inn for en annen og langt mer omfattende omlegging av
rv. 80 fra Nes i Valnesfjord til Mjønes.
Øverland skriver i sitt svar til Bjørgum at det er viktig at det gjøres noe med veien så snart som
mulig, og at en så omfattende omlegging neppe vil kunne realiseres på mange år.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Øverland sin eiendom, gnr. 114 bnr. 30 ligger i Sagelva i Bodø kommune, ved profil nr. 600. Hytta
ligger nært inntil riksvegen, og er støyutsatt over 65 dBA. Det foreslås derfor innløsning av hytta,
og eier er informert og innforstått om dette.
Svein Bjørgum. Brev av 20.04.08 og 08.05.08
Svein Bjørgums hytteeiendom i Sagelva kommer i direkte konflikt med planforslaget, og er derfor
foreslått innløst.
Bjørgum er uenig i trasèvalget på hele parsellen fordi han mener vegen er lite miljø- og
framtidsrettet, den legger beslag på attraktive arealer og vanskeliggjør adkomst til populære fjordog
fjellområder.
Han mener at riksvegen egentlig burde vært lagt om fra Alvenesodden ved Valnesfjord over til
Mjønesodden. Da ville man fått en vesentlig kortere og fremtidsrettet veg mellom Fauske og Bodø.
Når det gjelder den foreslåtte trasèen forbi Sagelva mener Bjørgum at den beste løsningen ville
være å legge vegen i tunnel.
Dersom vegen først skal gå i dagen forbi Sagelva mener Bjørgum at det er bedre å legge vegen slik
at hans hytteeiendom kan unngå innløsning.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen gnr. 114/123 ligger i Sagelva, Bodø kommune, ved planens profil nr. 890 høyre side.
Statens vegvesen har i planforslaget valgt å legge ny riksveg nært inntil jernbanen over hele
planstrekningen. Riksvegen får dermed samme gode kurvatur som jernbanen, og man får samlet de
to samferdsels hovedårene på den smale landstripa som finnes mellom fjord og fjell. Dette gir blant
annet bedre muligheter til å få til planskilte gangforbindelser over veg/jernbane fra hytteområdene
til strandområdene og naustene. Noen hytter på oversiden av riksvegen ligger 20 -30 m fra dagens
riksveg. Disse vil få en miljømessig gevinst etter omleggingen fordi avstanden til ny riksveg øker
med 10-12 m. Løsningen frigjør dessuten en sløyfe av eksisterende riksveg som kan brukes til
adkomstveg og parkering.
Side 195

Bjørgums hytte den eneste hytta i Sagelva som ligger på det smale området mellom dagens riksveg
og jernbanen, og den kommer dermed i konflikt med planen for ny riksveg. Bjørgum har et sterkt
ønske om å beholde hytta, og viser til at denne muligheten finnes dersom ny riksveg flyttes til
dagens veg som ligger omtrent midt mellom hyttene i området.
Statens vegvesen har i en tidlig fase av planleggingen vurdert denne løsningen, som i Bjørgums
merknader er kalt alternativ 2. Løsningen viser at det er mulig å bygge ny riksveg uten å komme i
direkte konflikt med hyttene i området. Det er ca. 50 m mellom Bjørgums hytte og den nærmeste
nabohytte på den andre siden av riksvegen. Dersom ny riksveg legges midt mellom hyttene (se
figur…) vil det dermed bli ca. 25 m fra de nærmeste hyttene til midten av vegen. Flere av hyttene
på øversiden av vegen dessuten vil få kortere avstand til ny riksveg enn de har i dag, noe som
skyldes bedre kurvatur på ny veg. Dette kan bety økte miljøbelastninger i form av støy og eksos for
disse eiendommene.
Bjørgum fremmer i sine merknader en rekke forslag til andre trasèer for rv. 80 forbi Sagelva, fra
mindre justeringer av vegen til store omfattende omlegginger. Statens vegvesen er av den
oppfatning at dette er en dårligere løsning fordi den innebærer at stort sett alle hyttene får dårligere
miljømessige forhold enn i dag.
Tunnelløsninger forbi Sagelva er grovt vurdert i planforslaget, men funnet uaktuell bl.a. på grunn av
høye bygge- og drifts/vedlikeholdskostnader.
Store omfattende og kostbare omlegginger av riksvegen fra Alvenesodden til Mjønes ligger langt
utenfor denne planens område og kan derfor ikke kommenteres her.
Statens vegvesen har forståelse for Bjørgums ønsker om å få beholde hytta, men finner ikke å kunne
tillegge dette avgjørende vekt. Etter en totalvurdering av situasjonen er vi fortsatt av den oppfatning
at den mest miljømessige og framtidsrettede løsning er å legge ny riksveg slik som foreslått. Det
innebærer dessverre at Bjørgums hytte må innløses.
Merknaden er ikke tatt til følge.
Advokatene Berntsen, Lund og Kvalvik DA. Brev av 22.05.08
Adv. Berntsen, Lund og Kvalvik DA oversender kopi av notat skrevet av Svein Bjørgum som en
oppsummering av en befaring på Bjørgums eiendom i Sagelva 09.05.08.
Med på befaringen var Svein Bjørgum, advokat Dag Berntsen, Jon Tørset og fra Statens vegvesen
Bjarne Barthel og Roar Andersen.
På befaringen orienterte Bjørgum om dagens forhold, og de negative konsekvenser planlagt veg vil
medføre etter hans mening.
1. Parkeringsplassen. Bjørgum mener at dagens parkeringsplass og rasteplass ikke må endres.
2. Elva/brua. Bjørgum viste til muligheter for kryssing av vegen. Enten ved å bygge en
undergang i det eksisterende brukaret eller å bygge en overgang over riksvegen
3. Trasèvalget forbi hytteeiendommen. Bjørgum ønsker sterkt en løsning for riksvegen som
ikke medfører innløsning av eiendommen. Han mener at vegen bør legges slik at ulempene
ved ny veg fordeles noenlunde likt mellom hytteeierne og slik at ingen hytter berøres fysisk.
Side 196

4. Bjørgum er villig til å avstå grunn til ny veg mot at alle andre hytteeiere på oversiden av
riksvegen også bidrar med avståelser.
Kommentar fra Statens vegvesen:
1. Dagens parkeringsplass ved ca. profil nr. 900 vil forsvinne i henhold til planforslaget.
Dagens ”rasteplass” ved ca. profil nr. 770 vil bli omgjort til stopp-plass for trafikanter som
har behov for en stopp. Ny parkeringsplass for grunneiere, hytteeiere, nausteiere og turgåere
blir gammel vegsløyfe ved profil nr. 800 – 950.
2. Løsningen kan være aktuell i forbindelse med den øvre riksveglinja (såkalt alternativ 2). I og
med at alternativ 2 ikke er fremmet i dette planforslaget, er løsningen uaktuell.
3. Statens vegvesen har forståelse for Bjørgums syn om en mer rettferdig fordeling av
ulempene ved framføring av ny riksveg. Likevel mener vi at den anbefalte trasèen for ny
riksveg er den beste totalt sett. Hvis ny veg ble lagt etter Bjørgums ønske ville flere hytter
fått større miljømessige belastninger. Derfor har vi valgt å innløse Bjørgums hytta for at de
resterende hyttene skal få bedre miljømessige forhold. Den nye vegen vil bli liggende i flere
tiår framover, og det er viktig at tiltaket ikke øker miljøbelastningene på bebyggelsen langs
vegen.
4. Opplysningen tas til etterretning.
Merknaden er ikke tatt til følge.
M. Terje Fische. Brev av 22.05.08
M. Terje Fische har i dag kjørbar adkomst fram til jernbanelinja. Kjøring med bil over jernbanelinja
helt fram til hytta er også mulig ved nærmere avtale med jernbaneverket.
Fische mener at den planlagte adkomsten til hytta blir håpløs, og at løsningen i praksis innebærer at
eiendommen blir utilgjengelig i vinterhalvåret. Det blir ca. 300 m å gå fra parkeringsplass til
eiendommen. Mesteparten av strekningen vil foregå på en smal gangsti mellom jernbanen og sjøen.
Flytting av ny riksveg lenger fra sjøen vil bedre mulighetene for adkomst til eiendommen.
Løsningen vil også kunne unngå riving av ei nabohytte.
Skulle likevel den foreslåtte løsningen bli valgt, kan adkomst til eiendommen løses ved at det lages
en avkjørsel fra stopplommen vest for elva, parallelt med den nye vegen over elven og ned på den
opprinnelige vegen. Dette er en strekning på ca. 50 m.
Kommentar fra Statens vegvesen:
Eiendommen gnr. 114 bnr. 22 ligger i Sagelva ved profil nr. 1 000, høyre side, på sjøsiden av
jernbanen.
Statens vegvesen er enig med grunneier at den planlagte adkomststien fra ny parkeringsplass til
eiendommen ikke er særlig god. For det første blir den mye lenger enn dagens adkomst, det er
trangt mellom jernbanen og naustene/sjøen og ikke minst den store ulempen sikkerhetsmessig sett
at ny riksveg må krysses i plan. Fordelen med denne løsningen er at jernbanen kan krysses planskilt
på ny gangbru.
Side 197

Statens vegvesen lanserer en ny løsning for adkomsten som legger opp til planskilt kryssing av
riksvegen samtidig som lengden på adkomststien blir betydelig kortere. I forbindelse med bygging
av ny bru ved profil nr. 850 legges det til rette for gangsti under brua fra parkeringsplassen ovenfor.
Videre følger stien i fyllingsfoten til ny riksveg fram til den godkjent jernbaneovergang som
grunneieren bruker i dag.
Løsningen som Fische selv lanserer blir etter vår oppfatning ikke spesielt god fordi den legger opp
til at riksvegen må krysses i plan.
Vurderinger
Vurderingene av mottatte merknader og uttalelser er i første rekke foretatt av Statens vegvesen.
Byplankontoret har funnet å kunne slutte seg til vegvesenets vurderinger.
Konklusjon og anbefaling
Planforslaget anses for å være godt nok gjennomarbeidet slik at reguleringsplan for rv. 80 Sandvika
- Sagelva, parsell Sagelva i Bodø kommune med tilhørende bestemmelser og beskrivelse av planen
kan vedtas.
Forslag til innstilling
Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 9.4 og § 27-1 vedtar Bodø bystyre reguleringsplan for
Rv.80 Sandvika – Sagelva, parsell Sagelva i Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser datert
01.04.09.
Jørn Roar Moe
Byplansjef
Saksbehandler: Kristin Aspelund
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
Vedlegg:
1 Reguleringsbestemmelser
2 Lokaliseringskart
3 Reguleringsplankart del 1
4 Reguleringsplankart del 2
5 Illustrasjonsplankart del 1
6 Illustrasjonsplankart del 2
7 Beskrivelse av planen
Side 198

Utrykte vedlegg:
Teksthefte datert april 2009. Inneholder planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og
reguleringsplankart R 101 – R 108.
Merknadshefte datert april 2009.
Illustrasjonshefte datert april 2009. Inneholder plan- og profiltegninger, normalprofil, støysonekart
for planlagt veg og beregnet støy ved fasader for eksisterende og planlagt veg.
Side 199

2 9 JUN 2009
Svein Bjørgum
Roald amundsens vei 11
8003 - Bodø
telefon 95830870 eller e- post svh`orcu'a online.no
L12.
Asi)
(3.-+7,X.6,
-tel
Fylkesmannen i Nordland,
Moloveien 10
8002 - Bodø,
via Bodø Kommune, Planutvalget,
Postboks 319,
8001 - Bodø.
1.
Påklaging av planvedtak for reguleringsplan, strekningen riksvei 80 Sandviken - Sagelva.
Parsellen Sagelva i Bodø Kommune.
2.
Krav om erstatning i h.h til plan og bygningslovens § 32 og 42.
1. Jeg anser denne reguleringsplanen som lite tillitsfull og manglende saksbehandling
vedrørende trafikksikring.
Jeg kan ikke på noe punkt i saksbehandlingen fmne ut at reguleringsplanen har vært
Forelagt Trygg Trafikk til gjennomgang og uttalelse.
Generelt har de uttalt seg om hele strekningen, men spesielt over Kalvhaugberget har
det ikke vært vurdering av de to alternativene 1 og 2 som har vært oppe i
planleggingen.
Vegvesenet har hatt et prinsipp om å legge seg nærmest mulig jernbanen.
Dette prinsippet faller på sin egen urimelighet, fordi området over Kalvhaugberget har
en nivåforskjell slik at dette prinsippet ikke er realistisk.
Man oppnår to kurver som blir på 90 grader en i den østlige delen mot grense
Fauske og en inn mot Sagelva.
Ved å velge alternativ 2 vil det etter min og mange andres meninger, bli at vegen blir
utrettet, og man får mindre kurvatur.
Trafikksikkerhetsmessig og miljømessig vil dette alternativet bli bedre og man slipper
å løse inn eiendommer over strekningen.
Jeg vil ikke unnlate å sette pekefmgeren på at man akter å legge død en allerede
Opparbeidet godkjent parkeringsplass for alle eiendommene overfor og nedenfor
riksveien over Kalvhaugberget.
Jeg er også av den oppfatning at man ved å være nidkjær overfor gale prinsipper
Gjør en dobbelt feil i forhold til fremføringen av jernbanen i 1962.
Hvorfor skal politikere av i dag være så lite fremtidsrettet at de igjen skal begå
den samme feilen i 2009.
Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at det aldri har forekommet ulykker av noen art
over strekningen over Kalvhaugberget.
Ulykker har vært i form av ras over strekningen både på innsiden og utover mot
Sagelva.
Jeg foreslår derfor at reguleringssaken legges frem for Trygg Trafikk med de tre
løsningene som foreligger i planverket, 1. Tunnelløsningen, Alternativ 2.,og
alternativ 1. Vitsen er å få belyst de trafikkmessige forskjellene mellom de ulike
Side 200

alternativene. Jeg kan heller ikke unnlate å rette oppmerksomheten mot den rykteflom
som har vært tilstede i denne saken, ved at det har sivet ut rykter om resultatet av
reguleringsplanen over flere år. Dette er lekasjer som har sivet ut fra Vegvesent under
planleggingen.
2. Jeg vil anta at et rimelig oppgjør vil finne sted, da jeg anser det lite sannsynlig at det
finnes fornuft og eller praktisk innsikt i Bodø Kommune til å vurdere pånytt denne
reguleringssaken ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn. Foreliggende sak har kun
som argument for planen at den utelukkende skal ta hensyn til den miljømessige siden
for de overforliggende hyttene over riksvei 80. Dette er et overgrep i
forvaltningsloven, hvor slike hensyn ikke skal finne sted. Man kan trygt si at dette er
et myndighetsmissbruk.
Jeg avventer et skjønn vedrørende inngrepet på min eiendom, noe som må bygge på de
ulike rettigheter eier har i følge de forskjellige lovene.
Jeg unnlater ikke å bemerke at en eiendom ikke betyr bare et areal med bebyggelse,
men at den betyr en livskvalitet for oss eldre mennesker. Min livsledsager i de senere
år har hatt polymilitt og er funksjonshemmet, noe som betyr at vi sammen er
avhenging av bilvei helt til hytten. Hytten er den eneste hytten i omegn som har
rensing av vann inn og ut gjennom et godkjent anlegg med septiktank. Jeg har også
vært miljøbevist i den forstand at hele ledningsnettet er lagt i rør i grunnen.
Jeg har stabilisert massene i den forstand at det er laget en spuntvegg inn mot bakken.
Eiendommen er beplantet som et ledd i støydemping fra riksveien.
Eiendommen har tinglyst eiendom ved sjøen, med kai og reels for båtopptrekk.
Jeg har hatt denne eiendommen fra 1963 og bebygd fra 1985.
Bebyggelsen består av gjestehus med våtrom dusj og vannklossett, ditto en gjestehytte
for ovematting. Jeg har et vanntanksystem som har en pumpe som starter ved at en
vannkrane åpnes. Tanken er isolert, slik at den gir helårsvann.
Det elektriske anlegget er delvis skjult anlegg med lynavledere og overspenningsvern.
Anlegget har dessuten automatsikringer i alle kurser. Det ligger jordkabler ned til
naust for båtopptrekk og alarm. Grunnen har et omfattende dreneringsanlegg og
eiendommen er beplantet. Jeg har lagd et omfattende plattingssystem på store deler av
tomten. Hovedhytten er om lag 50 m2 og er fra 1985 og veldig godt vedlikeholdt.
Sammen min nabo Terje Fische eier vi fra nedkjørselen på min eiendom og helt inn til
jembanens grense i syd. Eiendommen er eiendomstomt og tinglyst.
Jeg beklager sterkt at Bodø ikke har lagd en fremtidsrettet politikk på hvordan man skal løse
fremtidens transportproblem inn til Bodø. En fortsatt klatting på en kjerrevei er langt fra
tilfredsstillende for oss som bor i Bodø, og spesielt om man har et ønske om å tilfredsstille en
rimelig vekst. Man legger ikke nok vekt på en utvikling som knytter Fauske og Bodø tettere
sammen i den forstand at reisetiden mellom disse stedene vesentlig blir redusert.
Dette har vært mulig ved å satse på bru og tunnel løsninger, som et eksempel nevner jeg bru
over Valnesfjord. Hva ville ikke en slik bru betydd for utvikling av Salten både
næringsmessig og turistmessig. Vi hadde i tillegg bevart og utviklet et omfattende
uftso *de for byens innbyggere.
/-Ø Svein Kjør:
Eiendoms /sitter av eiendom 114/123 i Sagelva
Side 201

Byggesakskontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
14.09.2009 50616/2009 2009/4452 138/661
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/131 Planutvalget 06.10.2009
Klage på byggestopp - Parkveien 61
Saksopplysninger
Byggeplass: Parkveien 61-8005 BODØ Eiendom: 138/661
Tiltakshaver: Line Hardy og Tone M. Digre
Tiltakstype: Andre småhus med 3-4 boliger Tiltaksart: Endring av bygg -
fasade
Klager: Tone M. Digre
Byggestoppen
Kommunen mottok melding fra naboer om at det var igangsatt fasadeendringer i 1. og 2. etasje i
Parkveien 61 ved at nye vinduer ble satt inn. Ingen søknad var registrert. Byggesakskontoret foretok
en besiktigelse av eiendommen den 02.07.09.
Byggestopp ble utferdiget den 02.07.09 da fasadeendringen ble vurdert å være søknadspliktig.
Bygningen er et registrert kulturminne - verneklasse B i kommunens Sefrak-register.
Stoppordren ble gitt uten forutgående varsel etter forvaltningsloven § 16, fordi unntaket i § 16, 3.
ledd bokstav a) og c) kommer til anvendelse. Fasadeendring på bevaringsverdig bebyggelse anses å
kunne føre til uopprettelig skade.
Ileggelse av tvangsmulkt
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 116a, 2. pkt. fastsatte kommunen en tvangsmulkt på kr.
10 000,-. Tvangsmulkt ble ilagt samtidig med pålegget for å få stoppe arbeidet, og på grunn av fare
for uopprettelig skade på den bevaringsverdige bygning. Størrelsen på mulkten ble fastsatt
skjønnsmessig.
(Tvangsmulkten forfaller umiddelbart etter at pålegget er mottatt dersom pålegget ikke
etterkommes. Forfalt tvangsmulkt vil bli innkrevd uten ytterligere varsel. De gjøres samtidig
oppmerksom på at mulkten kan gjentas og eventuelt forhøyes så lenge pålegget ikke er
etterkommet.)
Søknad i ettertid
Det ble gitt anledning til å søke det påbegynte tiltak godkjent ved innsendelse av søknad i ettertid.
Det ble gitt varsel i henhold til forvaltningslovens § 16 om at pålegg om retting/tilbakeføring i
medhold av plan- og bygningsloven § 113 vil bli vurdert dersom ikke fullstendig søknad er
innkommet eller det ulovlige forhold er rettet/tilbakeført innen 20.07.2009. Det ble gitt anledning til
å uttale seg innen samme frist.
Side 202

Istedenfor søknad om godkjenning i ettertid har byggesakskontoret mottatt klage på byggestoppen.
Det er gitt utsatt klagefrist.
Pålegg om retting avventes inntil klagesaken er avgjort.
Forholdet til plan-/lovverk
Eiendommen omfattes av Kommunedelplan for Bodø sentrum, vedtatt 07.09.2006. Eiendommen
ligger i sone 11, kvartal 83. I tabellen angis det bla. at området er avsatt til boligområde, og at det
foreligger krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan. Under særlige bestemmelser og opplysninger
angis det at det finnes bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø i området.
Bestemmelsenes § 5 - bevaringsverdige områder og bygninger:
”Bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø, grupper av bygninger og hele kvartaler, er vist på
temakart, og angitt i tabell. Kommunen har som mål at disse skal reguleres til spesialområde
bevaring, pbl.
Som hovedregel skal ikke bevaringsverdige bygninger/kulturminner rives eller
ombygges/påbygges. Ny bebyggelse skal ikke tillates før det er hjemlet i reguleringsplan.
I bevaringsverdige områder og kvartaler kan det være enkeltbygninger som det er av mindre
interesse å bevare. Kommunen skal avklare bevaringsverdien av slik bygning ved behov. Slik
avklaring skal skje i samråd med byggesakskontor, byplankontor og kulturkontor. Unntak fra
hovedregelen krever dispensasjon.”
Det opplyses også i bestemmelsen at det utenom temakartet kan finnes bygninger som er
bevaringsverdige. ”Disse er å finne i et eget register/database kommunen har brukt siden 1993:
evaluering av SEFRAK-bygninger. De er inndelt i tre kategorier, A, B og C. Byggesakskontoret
skal etter behov o i samråd med kulturkontoret synliggjøre hvor stor bevaringsverdi bygningen har,
og opplysningene skal legges til grunn i den videre saksgangen.”
I SEFRAK- registeret fremgår det at Parkveien 61 er et kulturminne i verneklasse B til tross for
tilbygg og utskifting av vinduer. Det henvises også til Parkveien 63 som er bygd av samme
byggmester. Pga brann er denne bygningen revet og ny er under oppføring.
Plan- og bygningsloven § 93 b. angir at fasadeendring ikke må utføres uten at søknad, og eventuelt
søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse.
Forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK), § 5, angir hvilke tiltak som verken krever
søknad eller melding
Mindre tiltak er unntatt fra reglene i pbl kap. XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll, og fra
bestemmelsene om melding, under forutsetning av at de ikke fører til fare eller urimelig ulempe for
omgivelsene eller allmenne interesser, og under forutsetning av at ansvaret etter § 4 er ivaretatt.
Unntakene omfatter oppføring, rivning, fjerning, opparbeidelse og endring av tiltak som nevnt i
første ledd, herunder:
2. Mindre tiltak i eksisterende bygning
a) Fasadeendring som ikke fører til at bygningens eksteriørkarakter endres samt tilbakeføring
av fasade til sikker tidligere dokumentert utførelse.
Side 203

Hva klagen gjelder
Klager mener tiltaket ikke er søknadspliktig. Hun tok kontakt med kommunen i 2008 og fikk
tilbakemelding på at det ikke var nødvendig å søke for å skifte vinduene.
Klager opplyser også at da veggene ble åpnet under restaurering så de at det tidligere hadde vært
vindu i gangen i andre etasje. Her ble det satt inn nytt vindu. Klager mener også at vindu i første
etasje fremgår av originale tegninger hun har fått fra kommunens arkiv. Hun viser også til at en
nabo kan bekrefte at det har vært vindu i første og andre etasje.
Bygningssjefens vurdering
Vurdert opp mot originaltegninger fra 1937 og ved tegning av tilbygg/påbygg i 1944 kan en i dag
konstatere at det er gjort en del fasadeendringer på dette bygget som ikke er omsøkt og godkjent. I
1975 godkjente kommunen utskifting av eksisterende vindu til vindu med hel rute med samme
karmmål som før. Om dette gjelder alle vinduer i bygningen er uklart da søknaden og evt. tegninger
ikke finnes i kommunes arkiv.
Av foto fra 2001 ser en at alle opprinnelige vinduer er skiftet ut til vinduer uten midt-deler. Noen
vinduer er også fjernet, og en del vinduer har endret størrelse. Fjerning av vinduer og endring av
størrelse er ikke omsøkt og godkjent.
Bygningssjefen fastholder at de fasadeendringene som byggestoppen gjelder også er
søknadspliktige. I denne saken er det ikke kun snakk om utskifting av eksisterende vinduer slik
klager hevder. Det er heller ikke snakk om tilbakeføring til sikker tidligere dokumentert og godkjent
utførelse.
Det er satt inn et nytt smårutet vindu i 2. etg i tilbygget med balkong. Samme type vindu er satt inn i
1. etasje i et annet tilbygg. Her har det i følge de godkjente tegninger ikke vært vindu med samme
plassering og utforming. Nytt lite vindu har heller ikke samme størrelse og utforming som
opprinnelig vinduet. Ved et av inngangspartiene er det også satt inn en smårutet todelt verandadør
istedenfor vindu.
Bygningssjefen kan ut fra foto også dokumentere at eierne ikke har respektert byggestoppen. Det er
oppført ny veranda og trapp ved hovedinngang mot sør. Heller ikke disse forhold er omsøkt og
godkjent av kommunen.
Bygningssjefen fastholder at tiltakene er søknadspliktige. Eierne kan løse saken ved å sende inn en
søknad om godkjenning i ettertid. Da bygningen er et kulturminne stilles det krav om
arkitekturprosjektering i minimum tiltaksklasse 2.
Forslag til vedtak:
Planutvalget kan ikke se at klagen inneholder momenter som skulle tilsi et annet utfall av saken.
Vedtak om byggestopp av 02.07.09 opprettholdes.
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Saksbehandler: Anita R. Berntsen/Marit Johnsen
Tor Åseng
bygningssjef
Side 204

Trykte vedlegg:
1. Situasjonskart
2. Tegninger fra 1937 og 1944
3. Foto fra 2001
4. Foto fra juli 2009
5. Foto fra 27.08.09
6. Klage
Utrykte vedlegg:
Øvrige dokumenter i saken
Side 205

Side 206

Side 207

Side 208

Side 209

Side 210

Side 211

Side 212

Side 213

Side 214

Side 215

Side 216

Byggesakskontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
21.09.2009 51153/2009 2008/1959 39/860
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/17 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling
Planutvalget 28.08.2009
Planutvalget 15.09.2009
09/132 Planutvalget 06.10.2009
Tiltak - søknad om oppføring av tilbygg på eiendom gnr. 39
bnr. 860 i Alstadenga 5
Byggeplass: Alstadenga 5 - 8071 Bodø Eiendom: 39/860
Tiltakshaver: Gunn og Remi Skipnes Bygningsnr: 19568091
Ansvarlig søker: Naustvoll og Aursand Arkitekter AS
Tiltakstype: Enebolig Tiltaksart: Nye bygg og anlegg -
tilbygg, påbygg, underbygg
Saksgang:
Det er tidligere fremmet søknad om tillatelse til oppføring av tiltakene.
Den 08.04.2008 mottok vi søknad om rammetillatelse av 07.04.2008. Søknaden gjelder oppføring
av tilbygg til eksisterende bolig, samt frittliggende lekehus. Tilbygget består i et sikringshus over
planlagt svømmebasseng, samt utvidelse av stue. Til søknaden forelå det vedlagt en begrunnet
søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for overskridelse av maksimalt tillatt bebygd areal.
Det forelå protester til søknaden.
Tilbygget ble avslått 28.05.2008 i medhold av reguleringsplan for Alstadenga. Tiltaket overskrider
reguleringsplanens fastsatte grad av utnytting med 3%. Det forligger ingen særlige grunner for å gi
dispensasjon.
Revidert søknad av 28.08.2008, mottatt samme dag, om oppføring av tilbygg til bolig for
sikringsbygg av basseng. Søknaden om tilbygg til boligen er revidert med henhold til størrelse og
takform. Det forelå protester til søknaden. Plassering av lekehuset på tomten er endret.
Det er fremmet en begrunnet søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser om grad
av utnytting og byggegrense.
Denne ble avslått den 04.12.2008. Søknaden for tilbygg til basseng (sikringsbygg) avslås i medhold
reguleringsplan for Alstadenga med bestemmelser, plan nr. 2206, vedtatt 22.03.2001.
Dispensasjon fra reguleringsplanen for overskridelse av BYA og byggelinje innvilges ikke, da det
ikke foreligger ”særlige grunner”, jf. pbl. § 7. Tiltaket overskrider maksimal tillatt utnyttelsesgrad
fastsatt i reguleringsplanen med 2,6 % og regulert byggelinje med 1,5 m. Tilbygget for basseng
Side 217

avslås også i medhold av pbl. § 74 nr. 2, da tilbygget ikke tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn
både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Lekehuset ble godkjent.
Søknaden:
Søknad om rammetillatelse, datert 10.03.2009, mottatt 13.03.2009, gjelder tilbygg til bolig for
svømmebasseng. Det er fremmet en begrunnet søknad om dispensasjon. Tilbygget er 3,5 m. x 7,2
m. med transparent rekkverk inn mot huset, oppført i leca.
Søknaden ble avvist den 22.04.2009. Avvisningen er begrunnet med at det er tidligere fremmet
søknader om tillatelse til oppføring av tiltaket. Disse ble avslått henholdsvis 28.05.08 og 04.12.08.
Bygningssjefen kan, ut fra ovennevnte og ved gjennomgang av saken, ikke se at prosjektet
inneholder nye elementer. Tiltaket er ikke forsøkt bearbeidet i tilstrekkelig grad i forhold til
tidligere vedtak. Ny søknad har ikke vektlagt vurderinger gitt i vedtak av 04.12.08. Nabomerknader
er ikke imøtekommet og en har heller ikke oppnådd å få de berørte naboer mer positive til tiltaket.
Vedtaket ble påklaget den 05.05.2009. Planutvalget vedtok under sak PS 09/111 den 15.09.2009 å
ta klagen tilfølge.
Gjeldende plangrunnlag:
Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Alstadenga med bestemmelser, plan nr. 2206, vedtatt
22.03.2001. Eiendommen er avsatt til boligformål.
Reguleringsbestemmelsenes § 2 sier at boligbebyggelsen skal plasseres innenfor de byggelinjer som
planen fastlegger.
Innsendte situasjonsplan viser at tiltaket overskrider regulert byggelinje med 1,5 m.
BYA er påført plankartet med 35 %.
Omsøkte tiltak er oppgitt med en grad av utnytting på 37,5 %.
Estetiske krav:
”Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det
etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til
omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets
funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og
kan kreves endret.”, jf. pbl. § 74 nr. 2, første ledd.
Det er 2 vilkår som må være oppfylt:
1. Tiltaket skal tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn i seg selv.
2. Tiltaket skal tilfredsstille rimelige skjønnhetshensyn i forhold til omgivelsene.
Protester/bemerkninger:
Det er sendt nabovarsel i saken den 13.02.2009. Det foreligger protester til søknaden fra eiere av
eiendommene Alstadenga 2 og 4.
Side 218

Lars og Amy Hemmingsen protesterer mot tiltaket og mener at disse er gjenboer til eiendommen i
Alstadenga 5, med partsrettigheter. Alstadenga er av disse ansett som et svært attraktivt
boligområde, kjent for sin unike beliggenhet og sydvendte utsikt over Saltenfjorden og fjellene i
sør. Det planlagte tiltaket vil etter Hemmingsens mening medføre en verdiforringelse av egen bolig.
Likeså vil tiltaket medføre tap av utsikt. Avstanden er målt til 23 meter fra boligen til det planlagte
tilbygget. Tap av sol- og lysinnslipp vil bli vesentlig forringet. Friområdet er gjennom
dugnadsinnsats blitt til en attraktiv lekeplass, som er vis-a-vis boligen til Hemmingsen. Angående
søknaden om overskridelse av BYA, skal det foreligge klare og relevante grunner som etter en
vurdering er av en slik karakter og har slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn som
planen og bestemmelsene er ment å ivareta. Tiltakshaver har tidligere vist til byggegrenser,
utnyttelsesgrad over 35 % og godkjenning uten søknad om dispensasjon ved flere opplistete boliger
i Alstadenga som det er naturlig å sammenligne seg med, og føler seg følgelig forskjellsbehandlet.
Naboen mener imidlertid at tiltakshaver ikke kan påberope seg automatisk dispensasjon og ”rett” til
å oppføre lekehus og tilbygg utover maksimalt BYA.
I en annen bykommune er det i en begrunnelse for avslag på dispensajonssøknaden blant annet
uttalt: ” I klagen er det påpekt at det i tidligere byggesaker innenfor feltet ikke har vært krav til
søknad om dispensasjon. Plan- og bygningssjefen har hatt gjennomsyn på noen av de godkjente
sakene innenfor feltet og ser at det er begått saksbehandlingsfeil ved at sakene ikke er ivaretatt med
dispensasjonsbehandling. Plan- og bygningssjefen beklager at dette har gitt feil signaler. Når det i
ettertid oppdages feil, og denne feilen ikke videreføres i nye saker, vil det ikkke kunne være
grunnlag for å anføre forskjellsbehandling.”
I søknaden om dispensasjon er søknaden begrunnet med: ”Når det gjelder overskredet
utnyttelsesgrad og byggegrense i Alstadenga er dette et direkte resultat av små tomter, og ved
etablering av feltet gikk dette ikke på bekostning av andre naboers bekvemmelighet, bomiljø eller
utsikt. Og ved kontraktsinngåelse for kjøp av bolig i Alstadenga hadde kjøpere tross alt muligheten
til å vurdere eksisterende ulemper som overskredet byggegrense og utnyttelsesgrad måtte
medføre.”
Når det gjelder tiltakshavers særlige grunner som går på bekostning av naboers bomiljø, er det i
begrunnelse for avslag på dispensasjonssøknad i en annen bykommune blant annet uttalt:
”Etter plan- og bygningssjefens oppfatning vil det ved å åpne for ytterligere utbygginger av tilbygg
innenfor området medføre store endringer for reguleringsplanens intensjoner med hensyn på feltets
bygningsstruktur, åpenhet og bomiljø. Dette vil påvirke området på en negativ måte ved at grønne
områder igjentettes og beslaglegges av bygninger, området som i dag bidrar til åpenhet og
grøntarealer.”
Hemmingsen mener det ikke foreligger klare og relevante grunner ved at begrunnelsen for
søknaden er at tiltakshaver har brukt lavere høyde på tilbygget, og dermed mindre tap av utsikt fra
naboer. Etter naboens mening foreligger det ikke nye opplysninger i saken, som kan tilsi en annen
vurdering av søknaden, enn hva som var tilfelle er ved tidligere vedtak i saken.
Tiltakets utførsel vil etter Hemmingsens mening skille seg markant fra boligen og andre boliger i
feltet for å vise at funksjonen er annerledes. Tilbygget vil avvike fra områdets stilart og vil være
dominerende i forhold til bebygde omgivelser, og kan ikke rettferdiggjøres med tiltakets funksjon.
Johan A. Furebotten og Ingvill Nilssen har den 25.02.2009 protesterer mot tiltaket. Disse anfører
at det ikke finnes særskilte grunner til at denne overskridelsen av BYA skal innvilges på bakgrunn
av verdiforringelse av egen bolig, forringelse av utsikt fra lekeområdet, tap av utsikt, estetisk
skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til omgivelsene.
Side 219

Furebotten og Nilssen fremhever at lekeplassen er et hyggelig besøkt samlingssted for store og små,
og utsikten til sjø, fjell er en kvalitet for beboerne i feltet. For Alstadenga 2 vil oppføring av et
tilbygg gå spesielt utover utsikten fra boligen. På tidspunktet Furebotten og Nilssen kjøpte boligen
forelå det ingen planer om å videre utbygging mellom Alstadenga 5 og 7. I forhold til det estetiske
uttrykk skal foreslåtte tilbygg være i en helt annen stil enn det som er oppført i feltet, og tilbygget
vil bryte med enhetlig byggestil i området.
Ansvarlig søkers/tiltakshavers kommentar til protester/bemerkninger:
Ansvarlig søker mener at Alstadenga 2 og 4 ikke er gjenboere etter plan- og bygingsloven.
Ansvarlig søker har i brev av 10.03.2009 kommentert de innsendte nabomerknader fra Furebotten
og Nilssen.
Verdiforringelse av naboenes boliger er ikke et relevant moment i byggesaken.
Lokalklima er et viktig tema for plassering og utforming av lekeplasser. Vurderingen er at
lokalklimaet ikke blir særlig redusert som følge av det foreslåtte tiltaket. Utsikten kan ikke benyttes
som et kriterium for plassering og utforming av lekeplasser og i dette tilfelle vil det fortsatt være
visuell kontakt med havet og fjellet. Solinnfallet skal ikke bli vesentlig redusert.
Tiltakshaver kan om ønskelig være åpen for å vurdere en flytting av den planlagte lekestuen for å
imøtekomme naboene. Rekkverket på takterrase over tilbygget er utformet med en blanding av
glass og tett vegg nettopp for å redusere/dempe tilbyggets virkning som ”vegg.
Ansvarlig søker mener at det vil være feil å gi den ”ny funksjonen” et uttrykk som er identisk med
den øvrige bebyggelsen. Tilbygget krever en annen takform, andre vindus/døråpninger og vil som
formelement bryte med nabobebyggelsen uansett. Ut fra et faglig ståsted er det derfor fornuftig å
tydeliggjøre dette i stedet for å tilnærmer seg problemstillingen gjennom en tilpassning i
materialbruk. Fasadene er bearbeidet for å tilpasse seg det eksisterende husets utforming innenfor
det spillerommet som funksjonene gir.
Ansvarlig søker har i brev av 10.03.2009 kommentert de innsendte nabomerknader fra
Hemmingsen.
Verdiforringelse av naboenes boliger er ikke et relevant moment i byggesaken.
Utsikt er en kvalitet som er vanskelig å definere og sikre seg gjennom planlegging. I saken mener
søker at kontakten til sjø og fjell vil bli opprettholdt (og bedre enn det de fleste i feltet har på denne
siden av veien) også etter en eventuell utbygging. Utsikten skal ikke være et argument som i seg
selv som er godt nok argument i tette bystrøk. Eventuell tap av utsikt er ikke relevant moment i
saken.
Reduksjon i lysinnslipp vil være minimal og etter det vi kan forstå vil tiltaket ikke kaste skygge på
39/864 fra noen betydelig himmelretning i forhold til den vanlige bruken av eiendommen. Ikke
relevant moment.
Angående lekeplassen mener ansvarlig søker at lokalklima er et viktig tema for plassering og
utforming av lekeplasser. Vurderingen er at lokalklimaet ikke blir særlig redusert som følge av det
foreslåtte tiltaket. Utsikten kan ikke benyttes som et kriterium for plassering og utforming av
lekeplasser og i dette tilfelle vil det fortsatt være visuell kontakt med havet og fjellet. Solinnfallet
skal ikke bli vesentlig redusert.
Side 220

For øvrig vises det til redegjørelse til protest fra Furebotten og Nilssen.
Uttaleser:
Kommunalteknisk kontor har i notat av 23.10.2008 gitt følgende uttalelse til saken.
Ut fra søknaden er det vanskelig å gi noe særlig tilbakemelding da den ikke sier noe om
hvor/hvordan dette bassenget er tenkt tilkoblet vann/avløp. Hvordan vil bruken av bassenget
være? Hvor ofte vil det feks. være behov for å skifte ut vannet i bassenget? Ved bruk av store
vannmengder kan det settes krav om vannmåler. Søknaden viser knapt nok hvor på tomta
bassenget skal bygges.
I hht. Bodø kommunes ”Reglement for sanitæranlegg og stikkledninger” skal det ved
unormalt store eller støtvise vannuttak/vannutslipp innhentes spesiell godkjenning fra
kommunalteknisk kontor. Vi ber derfor om at det utarbeides en teknisk plan som viser
hvordan dette tenkes gjennomført og bygd og hvor det skal tilkobles vann/avløp.
Dersom utslipp fra basseng tenkes tilkoblet kommunalt ledningsnett, er det en forutsetning
at dette kobles til OV-ledningen.
Dispensasjoner:
Søknaden gjelder overskridelse av byggegrensen med 1,5 meter mot vest og overskridelse av BYA
på 2,5 %, slik at bebygd areal etter tiltaket er 37,5 %.
Søknaden begrunnes med at tomtens beskaffenhet og husets plassering på tomten kan forsvare et
utbygg i 1 etasje ut over gjeldende byggegrense. Det søkes med dette om å kunne bygge 1,5 meter
ut over byggegrensen mot vest og med en utnytting ( BYA) lik 37,5 (overskridelse på 2,5 %).
Alternativ plassering ved å bryte byggegrensen mot sør, kan etter vurdering ikke gjennomføres, da
hensynet til friluftsinteressene ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Byggelinjen mot sør
skal være mer homogen og sårbar enn byggelinjen husene i mellom. Byggelinjen mot vest skal
være etter praksis mer vanlig å bryte eller å utfordre innenfor boligområdet.
Området Alstadenga fremstår som et ensartet område der husenes materialbruk, plassering i forhold
til veien, omgivelsene og til hverandre gir området egenart. De siste fem årene er flere av husene
bygd på og ulike endringer gjort. Noen har fått dispensasjon mens andre etter all sannsynlighet har
fått sine ombygninger og tilbygg akseptert uten at det er avkrevd eller søkt om dispensasjon.
Kommunen har i så måte hatt ulik praksis innenfor ett og samme område. Men hovedregelen har
etter det vi kan se vært at mindre utbygginger tillates uten dispensasjonssøknad og at de har blitt
vurdert i forhold til tomtens størrelse og beskaffenhet.
Avstanden til byggegrense mot vest er i dag 3,5 meter. En utbygging i 2 fulle etasjer (som vil
kunnes tillates innenfor reguleringsplanens bestemmelser) med takutforming som på eksisterende
bolighus vil etter vår mening gi langt større utslag i forhold til klima generelt og sol/lysinnslipp.
Eventuelle negative følger for naboer om områdekarakteren vil derfor bli mer dramatisk ved en
”full utbygging” innenfor gjeldende bestemmelser enn med en utbygging som det her søkes
dispensasjon om.
En gjennomgang av nabohusenes plassering i forhold til hverandre viser at Alstadenga selv etter en
oppføring av tilbygg får større avstand til nabohuset enn det som er vanlig. Hvis tilbygget trekkes
Side 221

noe tilbake fra veien vil det forsterke eksisterende bygningsmønster i området samtidig som hagen
får en tydeligere soning og bedre mulighet for en opparbeiding med ulike aktiviteter og utforming.
Alstadenga 5 har et opplagt behov for å skjerme hagen og utearealene fordi veien ligger så tett inntil
det meste brukte arealet på tomten. Dette vil skje både gjennom oppsetting (utført) av gjerde og
beplanting.
Ved at lekehuset ikke blir ført opp vil overskridelsen av maksimalt tillatt bebygd areal bli 1,7 %,
bebygd areal på eiendommen vil være 36.7 %.
Uførelsen er i leca, og på den måten skal det skille seg bevist fra boligen. Dette gjøres for å vise at
funksjonen er annerledes og fordi det er et riktig materiale i forhold til aktiviteten i bygget. Volumet
understreker at dette er en atskilt funksjon fra boligen og brytes opp gjennom små sprang i
fasadelivet og i utformingen av rekkverket på takterrassen over bassenget.
Bygningssjefens vurdering
I utgangspunktet er reguleringsplan for Alstadenga med bestemmelser, plan nr. 2206, vedtatt
22.03.2001 gjeldende, og angir rammebetingelser for omsøkte tiltak.
Byggegrensen fastsatt på plankartet viser plasseringen av boligen. Garasjer, uthus og lignende
mindre bygninger kan plasseres utenfor byggelinjen, når øvrige hensyn tilsier en slik plassering.
Bygningssjefen finner at omtalte sikringsbygg over utendørs basseng er et tilbygg til boligen.
Søknaden om oppføring av tilbygg for basseng avviker med hensyn til maksimalt tillatt bebygd
areal og byggegrensen fastsatt i plan.
Spørsmålet er om det foreligger ”særlige grunner” for å dispensere fra gjeldende plan.
For å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunens arealforvaltning, skal det derfor
ikke være kurant å fravike planen ved dispensasjon.
Uttrykket ”særlige grunner” må sees i forhold til de offentlige hensyn som plan- og
bygningslovgivningen skal ivareta. Særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første
rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn, for eksempel at vurderingen av arealbruken er
endret etter at planen ble utarbeidet. Behandlingen av den enkelte søknad om dispensasjon må
foretas ut fra en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold, og de hensyn som ligger til grunn
for den aktuelle planen eller den aktuelle bestemmelsen må vurderes opp mot de hensyn som
anføres i dispensasjonssakene.
Hensynet med innregulerte plassering av bygninger er å sikre luft mellom bygningen, spesielt i den
første rekken mot sjøen for å sikre lys og utsyn til sjøen og fjellene til de øvrige boligene i feltet og
ikke stenge igjen strandlinjen slik at området kan bevare kvalitetene.
Bygningssjefen vil bemerke at tidligere tillatelser for plassering av bygninger over byggelinjen, kan
begrunne at omsøkte tiltak skal likebehandles. Bygningssjefen tar anførselen til følge fra
Hemmingsen om at tidligere eventuelle ”feil” i saksbehandlingen om at det ikke er krevd
dispensasjonssøknad, ikke begrunner at samme feil skal videreføres i saksbehandlingen, eller at
denne feil skal tillegges slik vekt at dispensasjon kan innvilges. For det tilfelle
bygningsmyndigheten kommer til at gjeldende praksis skal opphøre, begrunner endret praksis at
denne søknaden ikke skal likebehandles med tidligere sammenlignbare tiltak i området, hvor
byggegrensen har vært brutt. I forhold til garasjer og uthus videreføres praksis i dette området om at
Side 222

disse kan plasseres utenfor byggelinjen. Søknaden gjelder tilbygg for varig opphold, og vurderes
som bolig som skal i utgangspunktet plasseres innenfor byggelinjen.
I planen er det for denne hjørnetomt spesielt avsatt avstand til øvrig bebyggelse, enn hva som er
tilfelle for den øvrige bebyggelse i rekken mot sjøen. De tiltakene som er godkjent og plassert over
byggelinjene er i hovedsak garasjer/carporter som ikke har full høyde. Omsøkte tilbygg er ikke i
full høyde, et moment som taler for å kunne tillate en mindre overskridelse av byggelinjen.
Bygningssjefen finner at den utnyttelsen av tomtene i rekken taler for å ikke tillate ytterligere
bebyggelse utover byggelinjen, og derfor vil bygningsmyndigheten ikke tillate å ytterligere fortette
denne rekken med tilbygg til boligen som overskrider byggelinjen. Dette for å sikre gjenværende
frisiktsone fra øvrige boliger mot sjøen og fjellene på andre siden av fjorden.
Tiltakshaver begrunner søknaden med å sikre en helhetlig løsning for anlegg av hagen, slik at denne
ikke bare fremstår som en flat gressplen. Bygningssjefen finner ikke at et tilbygg begrunner å bedre
kvalitetene til utearealet. Det er ikke avgjørende om tilbygget ikke skal brukes som hoveddel til
boligen.
Bygningssjefen tar begrunnelsen til etterretning om at tiltakshaver kan bygge høyere, for det tilfelle
tiltaket er i tråd med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Tilbyggets
volum, forholdet til bredde og høyde vil medføre en fortetting som søkes unngått i denne rekke, slik
at frisikt og luft mellom bygningen ivaretas. Begrunnelsen taler ikke for å overskride byggelinjen
og maksimalt tillatt bebygd areal for å tillate omsøkte tilbygg.
Søknaden om dispensasjon tillegges ikke slik vekt at hensynet til planens bestemmelser om
byggegrense og maksimalt tillatt bebygd areal kan tilsidesettes. Bygningssjefen finner at det ikke
foreligger ”særlige grunner” for å dispensere fra reguleringsplanen.
”Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det
etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til
omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets
funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og
kan kreves endret.”, jf. pbl. § 74 nr. 2, første ledd.
Boligen er oppført med saltak, og tilbygget søkes oppført med flatt tak. Tiltakets funksjon tilsier at
et frittliggende basseng kan oppføres med flatt tak. I denne sak er det lagt vekt på at tiltaket
plasseres midt inne i et boligfelt med ensartet takform. Uansett om tiltaket beskrives som et
sikringsbygg over et utendørs basseng, vil bassenget være innendørs i tilbygget, hvor vinduene kan
åpnes med muligheter for atkomst til uteområdet.
Tilbyggets volum, både i høyde og bredde, er dominerende i forhold til boligen, slik at
fasadeuttrykket ikke gir et ensartet og balansert uttrykk. Bygningssjefen vil bemerke at i
utgangspunktet vil ikke et stilbrudd i seg selv føre til at rimelige skjønnhetshensyn i seg selv settes
til side, men omsøkte tiltak har en høyde og et volum som overstiger grensen for hva som med
rimelighet kan anses som god estetisk utforming
I området er det gjennomgående oppført boligbygninger med saltak. Tiltaket avviker fra denne
stilarten. Med bakgrunn i tiltakets volum, vil tilbyggets uttykk bli dominerende i forhold til øvrig
bebygde omgivelser.
Eiendommen til tiltakshaver ligger i første rekke mot sjøsiden. I dag er det luft mellom bygningene.
De øvrige boligene i rekkene har utsyn i retning sør, altså mot bygningene i første rekke mot sjø.
Side 223

Derfor er det av betydning at tiltaket gis en harmonisk utforming i forhold til naturgitte og bygde
omgivelser.
Tilbygget for basseng tilfredsstiller ikke rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til
omgivelsene, jf. pbl. § 74 nr. 2.
Forslag til vedtak:
Søknaden avslås i medhold av reguleringsplan for Alstadenga med bestemmelser, plan nr. 2206,
vedtatt 22.03.2001 og plan- og bygningsloven § 74 nr. 2. Søknad om dispensasjon innvilges ikke,
da det ikke foreligger ”særlige grunner”, jf. pbl. § 7 for å dispensere fra planens bestemmelser om
byggegrensen og overskridelse av maksimalt tillatt bebygd areal.
Alternativ 1:
Tilbygget for basseng bør få en lavere høyde fra gjennomsnittlig målt terreng, og ved at bygningen
legges ned i terrenget og søkes plassert inntil eiendomsgrensen mot sjøen, slik at tilbygget ikke
overskrider byggelinjen mot vest.
Alternativ 2:
Søknaden innvilges. Planutvalget finner at det foreligger ”særlige grunner”, jf. pbl. § 7 og for å
dispensere fra planens bestemmelser om byggegrensen og overskridelse av maksimalt tillatt bebygd
areal. Planutvalget har ikke noe å bemerke når det gjelder tiltakets form, materialbruk m.v. i forhold
til plan- og bygningsloven § 74 nr. 2.
Særlige grunner begrunnes med:
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Tor Åseng
bygningssjef
Saksbehandler: Kjell-Arne Mathisen
Trykte vedlegg:
1. Brev fra Gunn Skipnes av 18.09.2009
2. Tegninger
3. Søknad om dispensasjon
4. Situasjonskart
5. Protester/redegjørelse fra ansvarlig søker
6. Reguleringsplan med bestemmelser
Side 224

Side 225

Side 226

Side 227

Side 228

Side 229

Side 230

Side 231

Side 232

Side 233

Side 234

Side 235

Side 236

Side 237

Side 238

Side 239

Side 240

Side 241

Side 242

Side 243

Byggesakskontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
18.09.2009 51640/2009 2003/3141 40/181
Saksnummer Utvalg
Møtedato
09/18 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling
09/133 Planutvalget 06.10.2009
Klage på avslag - dekning av saksomkostninger og kostnader
for påbegynt byggearbeid på garasje i Sørstrupen 4, Dag-Knut
Simonsen.
1. Klagen
Klagen er fremsatt i rett tid.
2. Saksopplysninger
Byggeplass: Sørstupen 4 - 8072 Bodø Eiendom: 40/181
Tiltakshaver: Dag -Knut Simonsen Bygningsnr:
Ansvarlig søker: Dag -Knut Simonsen
Tiltakstype: Garasje, uthus, anneks til bolig Tiltaksart: Nye bygg og anlegg - tilbygg,
påbygg, underbygg
Klager: Dag -Knut Simonsen Klagen datert: 09.09.2009
Klage på administrativt vedtak av 19.08.2009.
Vi viser til Deres brev av 06.01.2009 og 12.07.2009, mottatt av oss den 14.07.2007, angående krav
på henholdsvis kr. 31.450,- og kr. 229.595,- for dekning av nødvendige kostnader i henhold til
forvaltningsloven § 36.
I medhold av forvaltningsloven § 36 avslås begge kravene i sin helhet.
3. Forholdet til lover
3.1 Forvaltningsloven
”Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader
som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget
forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler
mot det.”, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd.
4. Klagen
Klagen er ikke begrunnet.
Det viser for øvrig til klagen.
Side 244

7. Bygningssjefens vurderinger
Bygningssjefen finner ikke at det foreligger ny opplysninger i saken som skal tilsi en annen
vurdering av avslaget.
Klagen tas ikke til følge.
Det vises til vedtak av 19.08.2009.
8. Forslag til vedtak:
Planutvalget tar ikke klagen til følge, og opprettholder vedtaket av 19.08.2009.
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Tor Åseng
bygningssjef
Saksbehandler: Kjell-Arne Mathisen/David Losvik
Trykte vedlegg:
1. Klage av 09.09.2009
2. Vedtak av 19.08.2009
Side 245

Side 246

Side 247

Side 248