Samfunn for Alle nr 4 2013 - NFU

4
Leder
Frihet og likeverd
Det var svært så staselig i NFUs sekretariat da statsråd
Inga Marte Thorkildsen nylig kom på besøk og presenterte
”Frihet og likeverd” – den nye stortingsmeldingen
om levekårene til mennesker med utviklingshemning.
For det er ikke hverdagskost med statsrådsbesøk i forbundets
lokaler. Det går flere tiår mellom hver stortingsmelding
på dette feltet – den forrige kom i 1990. Årets
stortingsmelding har vært ett av tre prioriterte områder
for barne-, likestillings- og inkluderingsministeren. En
slik positiv prioritering er svært uvant for NFU.
En stortingsmelding er en rapport fra regjeringen til
Stortinget. Meldingen inneholder en oppsummering av
hva som er gjort og skisserer hva som bør gjøres videre.
Stortinget vedtar ikke stortingsmeldinger, men behandler
dem og rapporterer synspunkter tilbake til regjeringen.
På denne bakgrunn følges stortingsmeldinger opp
med lovforslag og budsjettvedtak.
Kan hende det absolutt viktigste med en stortingsmelding
er at Stortinget skal behandle den og at meldingen
deretter skal følges opp. Dette sikrer at NFUs saker vil bli
værende på den nasjonale, politiske dagsorden og at det
vil bli mange anledninger til følge den opp.
Tegn til oppfølging har vi allerede registrert. Helse- og
omsorgsminister Jonas Gahr Støre har varslet en opptrappingsplan
for kompetansen i tjenesteapparatet. Arbeidsminister
Anniken Huitfeldt forbereder en storstilt
oppbygging av arbeidsmarkedstiltakene, både i form at
varig tilrettelagt arbeid (VTA), lønnstilskudd og arbeid
med bistand. Mer vil komme.
Fordelen som NFU har i sitt interessepolitiske arbeid er
at ingen partier er imot at mennesker med utviklingshemning
skal ha gode tjenester, arbeid, gode boforhold
osv. Alle de politiske partiene innser at mennesker med
utviklingshemning nå bør prioriteres av velferdsstaten.
Ulempen NFU sliter med er at vi representerer en liten
gruppe av befolkningen som er dårlig representert i samfunnets
demokratiske organ og i liten grad preger avisoverskriftene.
Nettopp derfor har politikerne en tendens
til å glemme oss. De har i stedet lett for å prioritere saker
som gjelder mange, som preger den politiske debatten og
slås opp på avisenes forsider. Selv om ingen av partiene
ønsker at det skal være slik, blir det likevel ofte til at andre
saker prioriteres mens levekårene til mennesker med
utviklingshemning går i glemmeboka.
Det viktigste med den nye stortingsmeldingen er at statsråd
Inga Marte Thorkildsen har gitt oss fribillett til fortsatt
å være blant sakene som Stortinget og regjeringen
skal behandle – helt uavhengig av valgresultatet. Stortingsmeldingen
vil komme på høring. NFU vil deretter
avgi høringsuttalelser og drive påvirkningsarbeid overfor
Stortinget og regjeringen. Denne prosessen starter imidlertid
ikke før etter valget.
Det er mye i meldingen som burde og kunne vært annerledes.
Ett av punktene som NFU helt sikkert vil ta opp,
er hvordan en kan sikre at kommunene driver i samsvar
med de nasjonale målsetningene på feltet. Et annet sentralt
punkt er hvordan en skal kunne sikre et samfunn for
alle hvis en ikke skal ha en skole for alle. Skolen er den
viktigste inkluderingsarenaen. Svikter samfunnet på skolefeltet,
vil fremtidige generasjoner ha lært at segregering
er naturlig, normalt og nødvendig.
Jeg savner også idealene i stortingsmeldingen. Reformen
for mennesker med utviklingshemning var preget av høye
ambisjoner. Norge er et rikt land, nesten uten interne nasjonale
konflikter og har velskolerte innbyggere. Ingen
land har bedre grunn for å holde ambisjonene oppe eller
bedre forutsetninger for å nærme seg idealene.
Vi skal takke barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Inga Marte Thorkildsen. Uten hennes prioriteringer
ville det vært mye vanskeligere for NFU å fortsette vår
kamp for gode levekår og et samfunn for alle.
Jens Petter Gitlesen
Jens Petter Gitlesen
Samfunn for alle nr. 4/2013