LES HVA SOM SKJER I MELØY

34 JUNI 2010
Første møte. – Jeg var på besøk for første gang og følte umiddelbart at her ville jeg bo, sier tidligere landshøvding i Jämtlands län, Maggi Mikaelsson om sitt møte med øysamfunnet
Høvdingen på Nyh
Svenske Maggi Mikaelsson
(63) fant seg
selv i møtet med hav
og himmel på Støtt.
For ni måneder siden flyttet hun
fra Östersund i Sverige til eiendommen
Nyheim, som ligger ytterst
på øyværets sørende. Her
ville hun bo enkelt og uten bil, et
valg hun kunne gjøre takket være
sine gode naboer. Dem kunne
hun ikke klart seg uten.
Stedet hadde hun tapt sitt
hjerte til allerede i 1990, mens
hun satt i Riksdagen i Sverige for
Vänsterpartiet.
– Jeg var på besøk for første
gang og følte umiddelbart at her
ville jeg bo, sier hun.
Den norske eieren, som bodde
i Sverige, falt for fristelsen. Dermed
ble Maggi eier av en fritidseiendom
hun elsker av hele seg.
– Jeg har funnet tilbake til røttene
mine. For da jeg var liten
drømte jeg om å bo slik i nærkontakt
med naturen, som en indianer
– en usynlig iakttaker som
ikke trenger å bruke mer av naturen
enn høyst nødvendig.
Åndelighet
Hav og sol speiler seg i Maggis tilfredse
øyne, der hun sitter på en
av yndlingsplassene sine med ansiktet
vendt mot de snøkledde
fjellene på fastlandet. På en knaus
like ved sitter ei gammel havørn
urørlig, som en sjelefrende gjort
av tidløshet og ro. Det knatrer fra
rypesteggene i nabolaget. Det nye
hjemmet er omgitt av en ufattelig
mengde rom i et panorama av
hav, fjell og himmel. Dette er en
verden til å puste fritt i – der Maggis
lengsel etter sjelero har funnet
sitt svar.
– Det er en åndelighet i naturen
her som jeg kan føle når jeg er
stille og følger med uten å gi meg
til kjenne. Det er fascinerende å
følge med skiftningene i vær og
årstider. Her kan jeg drømme
meg bort ved et blikkstille hav, eller
føle på de enorme kreftene når
stormene herjer, sier hun.
Tid og tempo
Den nye tilværelsen på Støtt er totalt
ulik den Maggi har levd med
de siste årene.
For da hun etter elleve år ga seg
som travel rikspolitiker i 2002,
fikk hun et tilbud hun ikke kunne
si nei til.
– Jeg gikk rett inn i rollen som
landshøvding i Jämtlands län.
Dette ble ei krevende tid som en
offentlig person med mye ansvar.
Jeg måtte bo i en representasjonsbolig
og delta i flotte middager i
langkjoler som nå får henge utbrukt
i skapet, sier hun.
Etter seks intense år som
landshøvding kunne hun pensjonere
seg med en trygg og romslig
økonomi.
Fremdeles tar hun noen oppdrag
for de jämtlandske myndighetene.
Det nye er at hun kan gå
inn og ut av travelheten når det
måtte passe henne.
– Jeg kan nå bestemme tempoet
og tiden min selv. Dersom det
går en dag uten at jeg får gjort det
jeg hadde planlagt, så er det helt i
orden.
– Kan man ha et bedre liv?