16.11.2014 Views

FFIs-historie-nr11.indd - Forsvarets forskningsinstitutt

FFIs-historie-nr11.indd - Forsvarets forskningsinstitutt

FFIs-historie-nr11.indd - Forsvarets forskningsinstitutt

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

6<br />

En av de første lasere på FFI.<br />

som fikk frem speil med samme refleksjonsegenskaper<br />

over hele speilarealet, ble<br />

utviklet på Avd E av Christian Holm og Erling<br />

Skogen på 1960-tallet, primært for å lage<br />

effektive optiske filtre for Penguinsøkeren.<br />

Laserspeilene ble gjerne laget for en eneste<br />

bølgelengde, noe som gjorde strukturen<br />

relativt enkel. Lavindeksmaterialer var<br />

gjerne fluorider (magnesiumfluorid, kryolitt<br />

(natriumaluminiumfluorid)) og høyindeksmaterialene<br />

oksyder (SiO 2<br />

, TiO 2<br />

, ZrO 2<br />

). Etter<br />

hvert ble det viktig å få til speil som tålte<br />

høy effekt og energi, dvs. lave optiske tap,<br />

lave spenninger og evne til å tåle ekstreme<br />

temperaturendringer. Holm lagde et enestående<br />

og legendarisk høyeffektspeil med TiO 2<br />

(en krystallform som kalles rutil og har en<br />

brytningsindeks på 2,6) og radioaktivt (αpartikler)<br />

thoriumfluorid.<br />

Hologram på optisk bord av<br />

Alta-skifer<br />

“Det første skikkelige optiske bordet vi<br />

hadde, var en svart plate av Alta-skifer, som<br />

veide ca. 400 kg”, forteller Lund. ”Vi la den<br />

på et laboratoriebord i kjelleren på Avd E.<br />

Bordet sto på en treramme, og under denne<br />

la vi fire oppumpede bilslanger for å avkople/<br />

dempe vibrasjoner i huset (heisen, gangtrafikk<br />

etc.). På dette bordet lagde vi, i 1963<br />

eller 1964, som del av diplomoppgaven til<br />

Jon Anders Aas, kanskje det første hologrammet<br />

i Norge. Scenen var en gruppe<br />

hvite terninger – et typisk hologramobjekt.<br />

Vi brukte en HeNe laser (ca. en milliwatt)<br />

og en Kodakfilm (glassplate) med hastighet<br />

på 0,002 ASA. Oppløsningen var tilsvarende<br />

god, 2000 linjer pr millimeter, minst. Vi startet<br />

eksponeringen ca. kl 2100 om kvelden,<br />

listet oss ut og slo av laseren først neste<br />

morgen. Resultatet ble nesten perfekt. Vi<br />

hadde svært mye glede av det hologrammet.”<br />

Arbeid med laser avstandsmåler<br />

starter<br />

Arbeid med å utvikle en avstandsmåler ble<br />

initiert i 1965. Det fantes da prototyper for<br />

ulike militære anvendelser under utvikling i<br />

mange land, men veien frem til et brukbart<br />

operativt system, godkjent av alle relevante<br />

instanser, er alltid svært lang og kronglete,<br />

men det skremte ikke Tycho. Norges fortrinn<br />

var at vårt byråkrati nok var bitte lite sammenlignet<br />

med våre “konkurrenters”.<br />

Høsten 1964 deltok Lund på en IEE-konferanse<br />

i London: “Lasers and their applications”.<br />

Firmaet Barr & Stroud presenterte<br />

sin “bærbare” avstandsmåler. Den veide ca.<br />

20 kg (pluss energiforsyning/batterier) og<br />

Fra <strong>Forsvarets</strong> <strong>forskningsinstitutt</strong>s <strong>historie</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!