FFIs-historie-nr11.indd - Forsvarets forskningsinstitutt

More documents

Recommendations

Info

26 Optikk med stillestående detektor for Penguin Janusoptikken ble snart erstattet av NOSUSoptikken, som ble foreslått av Knut Kjemhus på KV, ca. 1973. Den hadde en stillestående detektor med roterende planspeil, og ingen sleperinger som kunne gi støy. Tycho Jæger foreslo å forbedre NOSUS ved å erstatte det plane sekundærspeilet med et såkalt ”manginspeil”, som er en linse med speilbelegg på baksiden. Dette ga en betydelig forbedring av billedskarpheten. Til dette systemet ble det bygget to kontrolljigger, en for sentrering av optikken, og en for fokusering av søkeren. De nye dataprogrammene ble brukt til å kontrollberegne billedskarpheten til disse to systemene, og det ble utarbeidet optiske tester for å kontrollere kvaliteten til speilene. Optikk for NSM (Nytt sjømålsmissil) I perioden 1978-1988 hadde Kjetil Døhlen optikkansvaret for IR målsøkere. Han konstruerte ny optikk for eksperimentmodellen av NSM. Denne optikken besto av to asfæriske diamantdreide aluminiumspeil. Dette var teknologiske muligheter som hadde oppstått siden den første versjon av Penguin, og som man selvfølgelig utnyttet. For å finne et godt utgangspunkt for konstruksjonen brukte han et program for symbolsk matematikk Bølgeoptikk. Perfekt bilde av et fjernt lysende punkt. Ringstrukturen skyldes diffraksjon av lysbølgene. (MACSYMA) for å finne alle mulige løsninger med to speil korrigert for Seidelaberrasjoner. Denne konstruksjonen var helt utmerket og ble brukt i eksperimentmodellene helt til de ble erstattet av KDAs optikk med linser for NSM. I 1988 begynte Kjetil på sin doktorgrad i London. Heier kom tilbake fra SI og overtok ansvaret for bruken av denne optikken etter Kjetil. En av tankene bak denne konstruksjonen var at den skulle være så nøyaktig fremstilt at den bare kunne skrus sammen og gi et skarpt fokusert bilde. Dette klarte man ikke, og årsaken var et mysterium i ti år. Problemet ble omgått ved å bruke shims under sekundærspeilet. Dette fungerte bra, men var ikke fullt så brukervennlig som man hadde håpet. Hovedårsaken til problemene med dette tror man nå var for smale skråkanter på forskjellige deler som skulle skrues sammen. Dette førte til at anlegget mellom delene ikke ble eksakt definert. Dette ble rettet på, men man fortsatte med shims av andre grunner. Det var flere andre optiske aktiviteter som var viktige for Penguin. Som eksempler kan nevnes at Egil Bingen studerte virkning av turbulens i atmosfæren, og Per Åge Stokseth målte IR-stråling fra sjøoverflaten Strølysproblematikken Strølysproblematikken har vært et sentralt tema helt fra begynnelsen frem til i dag (2001). Den viktigste strølyskilden var solen, og den ble simulert med en 800W halogenlampe. Senere ble utstyret plassert på taket på Avd E, hvor man brukte den virkelige solen i sommerhalvåret. I 1980 ble det rigget til et strølyslaboratorium i tilfluktsrommet i kjelleren i C-fløyen på Avd E der det ble målt strølys med en spesiallaget glødelampe som sol. Dette ble utført av Kjell Wikan og Pål Steenfeldt-Foss. Glødelampen ble forsket frem av Jan Wåler. Heier jobbet på SI på den tiden og var konsulent ved FFI for et finurlig speilsystem, som skulle få lyset frem til søkeren. Dette ble senere forenklet av Pål Steenfeldt- Foss, til den ”Giraffen” som brukes i dag. Senere ble det installert laser som strølyskilde, og hele målingen styrt av en PC. Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie
Optikk for FLIR (Forward Looking Infrared) Tycho startet også arbeid med IR horisontscanner FLIR i 1974. Rolf Utne fikk ansvaret for å lede dette prosjektet, og Halvor Heier var optisk konsulent. I begynnelsen besto det optiske system bare av et parabolsk hovedspeil, 15 cm i diameter, og et plant sekundærspeil. Scanningen foregikk med et stort elliptisk planspeil, som sto i 45 grader foran hovedspeilet. Planspeilet vibrerte ved hjelp av et snedig uttenkt arrangement, med elektromagneter montert på de to ytterkantene av planspeilet og gummi i anslaget for rask snuing av bevegelsen. Speilene var laget i det nye materialet ZERODUR, som hadde svært liten termisk utvidelseskoeffisient, og det store planspeilet ble faktisk slipt og polert på FFI av Ragnar Kristiansen og Ulv Skafle. Det var en avansert operasjon for folk som ikke hadde slipt optiske komponenter før, med en diger slipemaskin konstruert på Fellesverkstedet. Ny optikk Etter hvert ble det et ønske om å forbedre billedskarpheten og foreta scanning med et lite speil istedenfor det store. I denne konstruksjonen måtte sekundærspeilet bevege seg etter en spesiell bane for ikke å få uskarphet i kanten av bildet. Det ble derfor montert på meier som var slipt i en nøyaktig beregnet form, omtrent som en gyngestol. Alf Reidar Berge sto for utviklingen av scannemekanismen og gjorde en utmerket jobb. Heier satte i gang med å konstruere superskarp IR-optikk med hulspeil og to store korreksjonslinser foran speilet, såkalt Houghton korrektor. Denne optikken ble innkjøpt og montert i sin holder. Imidlertid viste det seg snart at diameteren på linsene måtte være større enn antatt, og konstruksjonen ville dermed bli upraktisk stor. Denne ideen ble derfor forlatt og konstruksjonen videreført av Paul Narum. Han konstruerte et meget godt system med sekundærspeil av mangintypen og en korreksjonslinse nær fokus. Den utvendige scanningen ble beholdt og systemet produsert av Simrad Optronics for Sjøforsvaret. Strid i mørke Andreas Nordbryhn begynte som soldat i 1969 og arbeidet den første tiden sammen med Per Åge Stokseth og Eirik Ralm med å studere lysbrytningsfenomener over sjø. I 1973-74 startet et større program som ble kalt ”Strid i mørke” hvor han arbeidet sammen med Tore Granum. Dette arbeidet 27 Tidlig laboratoriemodell viser optikken i horisontscanneren FLIR. Optikken ble senere modifisert av Paul Narum for å få større synsfelt i vertikalretningen. Fra Forsvarets forskningsinstitutts historie
Page 1 and 2: Fra Forsvarets forskningsinstitutts
Page 3 and 4: Forord 3 Ved FFIs 50-årsjubileum i
Page 5 and 6: var forsynt med speilbelegg i begge
Page 7 and 8: målte til 10 km med fem meters nø
Page 9 and 10: 9 Gunnar Wang (til venstre) og Tych
Page 11 and 12: Noe senere var de innom Brussel og
Page 13 and 14: 13 Knut Stenersens optisk pumpete C
Page 15 and 16: 15 Miljø på laserlab’en fra ca.
Page 17 and 18: Gunnar Wang, som var med på å sta
Page 19 and 20: Optronics ble det gjennom den norsk
Page 21 and 22: og estimering av bølgehøyde for
Page 23 and 24: virket det svært sannsynlig at det
Page 25: 25 Halvor Heier konstruerer optikk
Page 29 and 30: Konstruksjonen av optikken til denn
Page 31 and 32: 31 Apparatur for måling av IR-dete
Page 33 and 34: 33 IR-detektor for Penguin Mk1. Det
Page 35 and 36: gode elektroniske egenskaper. Grote
Page 37 and 38: vår gamle leverandør av InSb-mate
Page 39 and 40: 39 Figuren viser prinsippet for sig
Page 41 and 42: 41 Tycho Jæger (t.h.) og Terje Heg
Page 43 and 44: 43 B-modell av IR-kamera med elektr
Page 45 and 46: 45 Installasjon for banefølging p
Page 47 and 48: 47 Tidligere utgitt i denne serien

FFIs-historie-nr11.indd - Forsvarets forskningsinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?