Desember 2011 - Human-Etisk Forbund

desember 2011 

 

 

Vestlandsseminaret ble holdt i Flåm 

Et tilbakeblikk side 2 

Les også om blant annet 

Fra mottaker til giver side 6 

Hun godkjenner kursledere side 7 

Refleksjoner etter en verdenskongress side 11

Eit tilbakeblikk og litt til 

Vi har bak oss eit hendingsrikt halvår. Den 22. juli skjedde noko som vi 

ikkje lenger hadde trudd var mogleg i Noreg. Ei terrorhandling: Ja. 

Men utført av ein høgreekstremistisk nordmann: Nei. 

Egil Haugland - Fylkesstyreleder 

Ugjerninga i regjeringskvartalet og på Utøya 

har råka einskildmenneske og lokalsamfunn 

over heile landet. Hordaland slapp heller 

ikkje unna. 5 ungdomar frå kommunane 

Askøy, Osterøy og Sund mista livet, og langt 

fleire opplevde terroren på Utøya, men kom 

frå det i live. 

Mange av dei råka ungdomane har vore 

tilknytt Human-Etisk Forbund som humanistiske 

konfirmantar, - truleg langt større del 

enn dei 15% av ungdomskulla som vel ei slik 

markering av overgangen frå barn til vaksen. 

Av dei 5 frå Hordaland som mista livet, var 2 

humanistisk konfirmert. 

I HEF Hordaland var vi difor budde på at 

det kunne bli tale om minne- markering i ei 

humanistisk ramme. I båe tilfella valde dei 

pårørande å leggja seremonien til kyrkja. 

Dette valet må vi respektera. Mykje tyder på 

at mangelen på eit tenleg lokale som alternativ 

til kyrkja, spelte ei stor rolle for det valet 

foreldra gjorde. I eitt av tilfella var det på tale 

å lokalisere minneseremonien i den lokale 

kyrkja utan bruk av prest eller religiøs liturgi. 

HEF Hordaland stilte seg open for å leia ei 

slik minnestund og den lokale presten var 

positiv til å stilla kyrkjebygget til disposisjon, 

men biskopen greip visstnok inn og sa nei. 

Ei slik avgjerd må vi óg respektera, men 

hendinga syner kor viktig det er at HEF 

lukkast med arbeidet for at det blir livssynsnøytrale 

seremonilokale tilgjengelege i alle 

kommunar. 

På den nasjonale minnedagen nokre veker 

etter terrorhandlinga tok HEF i Bergen del i 

markeringa ved den Blå steinen saman med 

ulike religionar og livssynssamfunn. 

Kyrkjedominans 

På nasjonalt plan spelte den norske kyrkja ei 

sentral rolle under nasjonale og lokale minnemarkeringar. 

Sjølv når ungdom med 

muslimsk bakgrunn vart gravlagd, var kyrkja 

til stades. Fleire av de nasjonale tilskipingane 

bar sterkt preg av det reint etnisk norske, og 

regjeringa synte liten evne eller vilje til å 

involvere religionar eller livssyn med annan 

kulturbakgrunn enn den kristne. 

Eg finn dette tankevekkjande all den tid 

Anders Bering Breivik sine handlingar var 

retta mot dei som arbeidde for eit opnare og 

meir tolerant Noreg. Han såg på seg sjølv som 

ein moderne korsfarar, - ein som slik mellom 

anna vikingheltar i si tid, tok våpen i hand 

mot alle dei som vart sett på som ein trussel 

mot den kristne religionen. 

Anders Breivik skal ha hevda at han var 

førebudd på mange sitt hat og kritikk, men at 

han er overtydd om at han vil bli sett på som 

ein helt ein gong i framtida. 

Når vi får tilstrekkeleg avstand til valdelege 

handlingar, kjem det openbert i eit anna lys. 

2 Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane Vestavind

«Mitt utgangspunkt er at personar 

som motset seg lovlege vedtak, 

opptrer lovstridig.» 

Dei vikingkongane som får æra for å ha kristna 

Noreg, og som vi i ettertid heidrar som heltar, 

var despotar og terroristar som tok livet av dei 

som ikkje let seg overtale til å endra religion 

eller livssyn. 

Samarbeid 

Det er ulikt syn i Human-Etisk Forbund om 

i kor stor grad vi skal arbeida saman med 

kyrkja og andre religiøse organisasjonar. På 

landsbasis er vi med i Samarbeidsrådet for 

religion og livssynssamfunn. Biskopen i 

Bjørgvin har tatt til orde for at eit tilsvarande 

organ bør etablerast lokalt. Eg vil tru at det vil 

vere rett å ta del i eit slikt konsultativt organ, 

dersom det kjem eit konkret initiativ i den lei. 

Sist oktober vart HEF i Hordaland 

kontakta av menighetsrådet for Johanneskirken 

i samband med at nokre asylsøkjarar 

som hadde fått endeleg avslag på asylsøknadene 

sine, slo seg ned i kyrkja. Kyrkjelyden 

ønskte hjelp til vakthald og andre praktisk 

oppgåver i samband med okkupasjonen av 

kyrkja. Som fylkesleiar svarte eg nei til denne 

oppmodinga, - eit standpunkt som det sikkert 

vil vere ulike syn på. 

Mitt utgangspunkt er at personar som 

motset seg lovlege vedtak, opptrer lovstridig. 

Det er ein realitet uansett om vi stiller oss bak 

loven og måten den blir praktisert på, eller 

ikkje. Å okkupere ei kyrkje for å dra nytte av 

det vernet eit såkalla kyrkjeasyl gjev ein, vert 

difor sivil ulydnad. 

Etter mi meining har ordninga med kyrkjeasyl 

utspelt si rolle i eit rettssamfunn som 

det norske. Styresmaktene burde difor ikkje 

lenger akseptere at det skal finnast lokale eller 

rom der personar kan vere fri for lova. Korleis 

vil vi stille oss dersom motorsykkelklubben 

Hells Angels til dømes hevda at politiet ikkje 

skal ha høve til å henta ut personar som er 

ettersøkt frå deira klubb-lokale? Vil vi akseptere 

at nokon som er på flukt frå påtalemakta 

okkuperer Humanismens Hus i Oslo? Vil 

politiet i så tilfelle la vere å gripa inn? 

Spørsmåla er mange, og HEF- medlemer 

vil sikkert gje ulike svar avhengig av samfunnssyn 

og politisk ståstad. Slik meiningsskilnad 

er vi sikkert i stand til å leve vidare 

med. 

På same måte – uavhengig om vi feirar jul 

på tradisjonelt vis, på ein rein religionsfri 

måte, eller ikkje i det heile tatt, - ønskjer eg 

alle HEF-medlemer i Hordaland og Sogn og 

Fjordane ei fin markering av at sola enno ein 

gong startar den lange klatringa for å koma 

høgare opp i horisonten. 

Egil H. Haugland 

Fylkesleiar i HEF Hordaland 

Vestavind Human-Etisk Forbund i Hordaland / Sogn og Fjordane 3

Fra mottaker til giver 

Av Magnhild Marie Bø-Hansen 

Foto: Privat 

”Frank” har i 

store deler av livet 

vært avhengig av 

narkotiske stoffer. 

Han har i like 

store deler av livet 

følt at han har 

blitt sett på som 

en byrde av dem 

rundt ham. Som 

flere andre rusmisbrukere 

finansierte 

han misbruket med kriminalitet. 

Fengselsoppholdene ble mange, og troen på 

seg selv var liten. Hvis noen hadde fortalt 

Frank i den perioden han ruset seg, at han en 

dag skulle bli sett på som en ressursperson av 

dem rundt seg, ville han ikke trodd på det. I 

dag er det fem år siden han helt sluttet med rus, 

tre år siden han kom med i Lisa prosjektet, og 

nå blir han av mange sett på som nettopp en 

ressurs. 

I dette intervjuet ønsker Frank å være anonym 

på grunn av belastningen det er å stå frem 

som eks-narkoman. Han har flere ganger tidligere 

latt seg intervjue i mediene, og har fått 

merke flere negative konsekvenser av dette. ”I 

dag blir alle som skal ansettes eller som en skal 

leie ut leilighet til - sjekket opp mot Google, og 

da er ikke håpet om å få jobben eller leiligheten 

stor når en har erkjent seg offentlig som narkoman”, 

sier Frank. Han forteller at på et tidspunkt 

ble konsekvensene så negative at han 

måtte kontakte ”slettmeg.no” for å få fjernet alt 

som lå ute om ham på nettet. Her fikk han god 

hjelp, men er nå mer bevisst på hva som ligger 

ute på nettet. 

For tre år siden ble Frank med en kamerat 

på sitt første Lisa-treff (se faktaboks). 

Kameraten mente at Lisa ville være midt i 

blinken for Frank, som tidligere hadde prøvd 

flere ettervernsgrupper. Han hadde ikke følt 

seg hjemme i de andre gruppene - blant annet 

fordi han syntes det ble for mye religiøst 

innhold og misjonering. Han fant fort ut at 

Lisa var et annerledes tilbud, og at det passet 

for ham. Noe av det som gjør Lisa spennende, 

mener han, er variasjonen av ulike mennesker i 

gruppene. Det er folk fra alle lag av samfunnet, 

med ulike familiebakgrunner, som lever 

forskjellig typer liv i det daglige. De har til 

felles er at alle har/har hatt et problem med 

rus. Det gjelder alt fra alkohol og piller til 

heroin. Medlemmenes ulike rushistorikk og 

bakgrunn fører til at utfordringene de møter 

for å holde seg rusfrie kan være ulike, og det 

åpner for problemstillinger de gjerne ikke 

hadde tenkt på tidligere. Dette ser Frank på 

som en berikelse for gruppene, og det gjør Lisa 

mer mangfoldig. Lisa er ikke bare samtalegrupper, 

men arrangerer også foredrag med 

eksterne innledere som tar opp ulike tema. Alt 

fra miljøvern til førjulstradisjoner. Brukerne 

synes det er godt å få diskutere andre ting enn 

rus, samt å få litt faglig påfyll. 

”De første gangene jeg var med til Lisagruppene 

syntes jeg det var kjekt å møte andre, 

og det var et greit tidsfordriv. Men etter hvert 

ble jeg mer engasjert i selve prosjektet Lisa og 

det som det representerte. Jeg begynte å anbefale 

Lisa til andre, holde kontakten med dem 

som var der og hanke inn igjen dem som holdt 

på å dette fra”. 

Frank synes det er viktig at alle som er på 

gruppen vet at de er med i fellesskapet, og at 

man savner dem om de detter ifra. Han mener 

det er viktig å føle seg ønsket, og å oppleve at 

man er med og gjør en forskjell for hverandre. 

Når noen sprekker, slår vi ikke hånden av dem, 

men prøver å få dem til å komme tilbake og gir 


LISA står for livssynsnøytrale 

samtalegrupper for rusmiddelavhengige 

og for pårørende. 

I september 2002 startet den 

første LISA- gruppen opp etter et 

initiativ fra Torbjørn Skjold i KIF 

(Kriminalomsorg i frihet) og 

daværende leder i HEF lokallag, 

Truls Rosmer. I dag er det Bergen 

lokallag som har ansvar for Lisaprosjektet, 

men det er satt ned en 

egen styringsgruppe. 

Ettervernsgruppene: 

Ettervernsgruppene til LISA er delt 

i manns og kvinnegrupper, og er 

drevet av fagfolk med lang fartstid 

innefor rusomsorgen. 

Ettervernsgruppene fokuserer på 

humanistiske og eksistensielle 

begreper som ansvar, frihet, valg 

og ikke minst iboende ressurser til 

å endre ens livssituasjon. Det har 

også blitt opprettet en pårørendegruppe 

for de som lever/har levd 

i nær relasjon til noen med en 

rusavhengighet. Kvinnegruppe; 

dem en ny sjanse. ”De skal vite at vi merker at 

de ikke lenger deltar i gruppa, og at vi ønsker 

dem der. Dette er ikke en følelse så mange av 

oss er bortskjemt med!” 

Etter hvert som årene har gått har Frank 

begynt å føle ansvar for Lisa- prosjektet og 

ønsker å gjøre det mer kjent. Blant annet sitter 

han som Lisas representant i bruker-utvalget 1 , 

han har startet en turgruppe for både kvinneog 

mannsgrupper som hver søndag følger 

ulike turruter i fjellheimen i Bergens-området. 

Han kommer med ideer til hvilke foredragsholdere 

som kan inviteres til møtene, og lignende. 

”Det er en fantastisk følelse for en med 

min fortid å bli sett på som en ressurs for andre 

mennesker, det har gitt meg mye og det har 

vært en styrke i forhold til utfordringene jeg 

møter for å holde meg rusfri. I begynnelsen 

prøvde jeg å holde meg rusfri uke for uke, nå 

har det plutselig gått år. Det er jeg stolt av!” 

Sosial trening – Fokus på 

Livskvalitet 

Alle gruppene tilbyr jevnlige sosiale 

tiltak som kino, teater, restaurantbesøk, 

julebord, turgrupper og sommertilstelninger. 

Dette som sosial 

trening og som ledd i endringsarbeidet 

mot en forbedret livskvalitet 

uten bruk av rusmidler. 

Kvinnegruppen: 

Møtes hver onsdag fra kl.19.00 – 

21.00 i Human - Etisk Forbund sine 

lokaler. Mannsgruppe; 

Menn: 

Menn med ulike former for avhengighet 

treffes hver tirsdag kveld fra 

kl.19.00 til 21.00 på samme sted. 

Pårørendegruppe: 

Møtes hver torsdag kl.19.00 – 21.00. 

Også denne gruppen ledes av 

erfarne fagpersoner fra rusfeltet 

med spesialkompetanse på familiearbeid 

For mer informasjon se: 

www.lisagruppen.no 

10 års jubileum og Paris tur 

I 2012 har Lisa prosjektet tiårs- jubileum. I den 

forbindelse planlegger mannsgruppene en 

reise til Paris. Frank sier de ønsker å gjennomføre 

en utenlandstur i mai 2012. ”Dette for å 

gjøre noe spesielt, for å bekrefte samholdet, 

bekrefte støtten ovenfor hverandre, og stabiliteten 

i gruppen. I tillegg ønsker vi å oppleve 

de store kunst- og kulturskattene denne byen 

kan tilby, og ikke minst ønsker vi å se Mona 

Lisa”. Med seg på turen har de gruppeledere 

som er erfarne fagpersoner fra rusfeltet. Frank 

og noen av de andre brukerne har vært svært 

aktive i forhold til å samle inn penger for å 

gjennomføre turen. De har søkt ulike fond og 

foreninger, og ikke minst driver de med egensparing 

der de setter inn penger på konto hver 

uke. Frank synes det er kjempegøy å se at fra 

bare å være en utopisk ønskedrøm, ser det nå ut 

til at Paristuren kan gjennomføres. Han har 

1 

Brukerutvalget er i regi av Bergensklinikkene. Her sitter det deltakere fra de ulike ettervernsgruppene 

som for eksempel Trappen motivasjonssenter, blåkors og lignende, sammen med 

ledelsen til Bergensklinikkene. Det sitter ca 10 stykker her. 


estilt både hotell, fly og adgang til ulike 

kulturarrangementer. Dette gleder vi oss til! 

Julegave med mening 

En del av gruppens medlemmer har en 

Misunnelse 

Tekst: Svein-Erik Rastad 

Misunnelse er fy. For alle, uten unntak. Har 

jeg trodd. Men så enkelt er det tydeligvis ikke. 

Avhengig av hvor bokstavtro du er. Og hva 

saken gjelder. Eller hvem du er. 

Det er tydeligvis avhengig av hvilken oversettelse 

du bruker. Det forundrer for så vidt 

ikke, for det vrimler jo av språklige snubletråder 

når du går tilbake til de gamle religiøse 

skriftene. Ikke minst gjelder det gamle steintavler, 

med språk som er blitt borte i historiens 

tåkehav. 

Men skal jeg stole på dagens moderne 

kommunikasjonsremedier vil en tilnærmet 

riktig oversettelse av det opprinnelige tiende 

budet være: Du skal ikke begjære din nestes 

hus. Du skal ikke begjære din nestes hustru, 

hans mannlige slave, hans kvinnelige slave, 

hans okse eller esel eller noe annet som hører 

din neste til. 

Her var det mye å forundres over, ikke minst 

hvis du er blant de bokstavtro og ortodokse, 

som mener at her har vi Herrens egne ord. De 

er ikke til å tukle med. De skal verken tolkes, 

omskrives eller tilpasses nye omstendigheter. 

Men her har de ortodokse et forklaringsproblem. 

Jeg misunner dem ikke. 

Tar jeg denne teksten bokstavelig gjelder 

forbudet bare for menn. Kvinner kan vel etter 

dette begjære nabofruen den flotte mannen 

hun har kapret? Kanskje er det her Frustrerte 

fruer henter sin inspirasjon? 

Slaver kan mannen ha, og det skal vi ifølge 

skriften åpenbart ikke misunne ham, og det er 

presisert at det gjelder både mannlige og 

vanskelig økonomi. For at alle deltakere skal 

kunne være med, er de fortsatt avhengig av 

pengestøtte. 

Bidrag kan gis på konto 3411.2473469. Merk 

støtte ”Lisa Paristur”. 

kvinnelige slaver. Akkurat det må vi vel si oss 

enige i. Likevel er vi ikke så lite forundret over 

at det åpenbart var helt greit å ha slaver. 

Nå er ikke slavehold noen religiøs oppfinnelse, 

og det var sikkert ikke særlig klokt for 

nye religioner å tukle med slike eldgamle 

tradisjoner. Gi keiseren det som hans er. Så får 

gudene nøye seg med smulene. Jeg misunner 

verken keiseren eller gudene. Men verden har 

forandret seg. 

Men at misunnelse ikke er helt forbudt 

oppdaget jeg til min overraskelse for et par år 

siden, på nrk av alle ting. Det var kort 

oppunder jul, og statskanalen hadde invitert 

tre fornemme gjester til en rolig førjulsprat. 

Det var en samtale i rolige former, om sentrale 

temaer omkring julen. Jeg fulgte programmet 

med stor interesse, men jeg husker bare en 

detalj. 

En av deltakerne var Jon Michelet, som da var 

i vinden etter å ha utgitt sin bok Brev fra 

de troende, der han lot troende utfordre 

hans ateisme. Men uten at han hadde greid å 

følge andre kjente ateisters og gode venners 

eksempel over til en religiøs tro. 

TV-programmet ble avsluttet med et spørsmål 

til Jon Michelet om han var misunnelig 

på dem som tror. – Ja, i grunnen, svarte han. 

- Jeg blir litt misunnelig på dem fordi jeg også 

har lengsel etter en tro, er et sitat du finner på 

internett. 

Ser man det. Du skal ikke begjære din nestes 

hus. Men hans tro kan du altså begjære og 

misunne ham. Ingen regler eller bud uten 

unntak. 

Jeg antar at hvis Jon Michelet hadde gitt et 

annet svar vil det blitt klippet vekk av nrk. 

Mitt svar ville neppe passert sensuren. 


Hun godkjenner kursledere 

Tekst og foto: TORE ANDERSEN 

Kun de beste får undervise humanistiske konfirmanter. Maren Larsen 

(25) sørger for å få rett person på rett plass i Bergen. 

- Hva ser du etter når du har en søker på den 

andre siden av bordet? 

- Det er veldig viktig at de er selvgående, for 

de jobber ofte alene og har mye ansvar, sier 

hun. 

Maren Larsen sitter i konfirmasjonsutvalget 

til Bergen lokallag, og har selv fem år som 

kursleder bak seg. Hun er også en av fire 

personer som har oppgaven med å intervjue 

potensielle kursledere. 

- Hva slags krav stiller du? 

- De må først og fremst kunne identifisere seg 

med forbundet og det humanistiske livssynet. 

I tillegg må de være selvstendige og ha evnen 

til å lage opplegg for kurset. Jeg vil gjerne 

finne folk som er gode til å improvisere. 

Store tall 

I 1992 konfirmerte HEF 4.435 ungdommer 

på landsbasis. I 2010 var tallet 9.872. 

Den logistiske utfordringen øker sammen 

med antall konfirmanter. Bare i Bergen 

ansettes ca. 35 kursledere. Alle gruppene skal 

ha egnede lokaler, og alle tidspunktene for 

gruppene må koordineres. I tillegg skal alle 

ledere ha godkjente politiattester og være 

medlemmer av Human-Etisk Forbund. 

Høyeste prioritet er å ha førsteklasses 

kursledere. Studenter fra høyskolene er alltid 

godt representert blant søkerne, men også 

mennesker med helt andre erfaringer melder 

sin interesse. 

- Kan det ikke være vanskelig å finne den 

rette? 

- Det har noen ganger vært problemer 

med avstanden mellom CV og virkelighet. 

Og enkelte mennesker passer rett og slett ikke 

inn. Vi har en spørsmålsliste, men noen ganger 

kan vi også merke på personligheten at de 

ikke er riktig person, sier realfagstudenten 

Larsen, som gleder seg til å sette i gang med ny 

sesong. 


Vi flytter! 

Tekst og foto: Magnhild Marie Bøe-Hansen 

Det er med stor glede vi kan fortelle at i 

slutten av november flytter fylkeslaget inn 

til sentrumskjernen, nærmere bestemt til 

Valkendorfs gate 3, i 2 etasje. Dette er tverrgaten 

til Torgallmenningen, også kjent som 

BA-bygget. 

- Dette gleder vi oss til, sier organisasjonssekretær 

Silje Guleng. - Vi har svært høy 

aktivitet i lokalene. Både med seniortreff, 

Lisa-gruppene og Hum-korets øvelser. Det er 

styremøter for Bergen lokallag og fylkesstyret 

- og i tillegg kommer møtevirksomheten for 

konfirmasjonsutvalget, studentlaget, navnefestutvalget, 

humanistisk forum og Pluss-55 

gruppen. Når vi er på plass i nye lokaler 

kommer vi også til å starte opp igjen med 

lørdagskaféen som har vært siste lørdagen i 

måneden. 

Dette er svært ulike aktiviteter som sammen 

stiller store krav til lokalene. Forbundet har 

derfor vært svært heldig. Tidligere ble arealet 

brukt til pub- og restaurantdrift, men huseier 

har fjernet all innmaten for å tilpasse dem 

etter våre ønsker. 

- Lokalene blir lyse og flotte, med flere møterom 

i ulike størrelser, kjøkken og kontorer. 

Skreddersydd for vår aktivitet. Vi ønsker også 

at lokalene skal være tilgjengelig for alle og 

har sikret oss full rullestoladgang, sier Guleng. 

Hun forteller at lokalene i C. Sundts gt. var 

preget av dårlig innemiljø, luktproblemer og 

stadig skifte av huseiere, som det var vanskelig 

å komme i kontakt med. Det var til tider svært 

vanskelig å arbeide der. Flere tillitsvalgte og 

medlemmer utrykte også ønske om en mer 

sentral adkomst. Kollektivtilbudet ut til 

NÆRMERE SENTRUM: Foran døren i Valkendorfsgate 3, som fører rett inn opp kontorene. Torvalmenningen til høyre litt 

ned i gaten. Leder i fylkesstyret Egil Haugland i midten, flankert av styremedlemmer Tore Andersen, Sunnhordland (venstre) 

og Tore Eikeland, Voss 


strandkaien var dårlig, og flere ga tilbakemelding 

om at det kunne være ubehagelig å gå 

langs strandkaien på kveldstid. 

- Skiftet av lokaler er en gylden mulighet for 

fylkeslaget til å bli mer tilgjengelig og ikke 

minst synlig i bybildet. Vi kommer blant 

annet til å legge opp til en lesekrok for 

medlemmer, som kan droppe innom i 

åpningstiden, ta seg en kaffe og lese i den 

litteraturen vi har tilgengelig. Alle bøkene 

som kommer ut på Humanist forlag er 

tilgjengelig for utlån hos oss, og vi har et stort 

utvalgt i norske og internasjonale humanistmagasiner. 

Vi håper dette vil være bidra til at 

medlemmene føler at de kan bruke lokalene i 

større grad enn de gjør i dag, også om de ikke 

skal innom på et avtalt møte. Vi ønsker høy 

aktivitet og vi ønsker at lokalene skal være et 

samlingspunkt for medlemmer. 

Vi kommer tilbake med informasjon om 

åpningsarrangement når dette er fastsatt. 

Hvem eier julen? 

Tekst: Tore N. Andersen 

Julepynten har hengt i butikkene siden oktober, og vi humanister må 

forklare hvorfor vi deltar i feiringen. 

Hver førjul blusser debatten om høytidens 

bakgrunn opp mellom kristne og humanister. 

Kristenfolket mener at alt startet med Jesus, 

og antyder at vi ikke har rett til å feire jul med 

vårt livssyn. Humanistene mener at alt de 

kristne tar til inntekt for sitt syn, har de stjålet 

fra andre. 

Undertegnede har tatt på seg en rask og 

noe uhøytidelig granskning av saken. Svaret 

blir - kanskje ikke overraskende i denne 

trykksaken - at humanistene har mest rett. 

Om vi feirer jul på grunn av de følgende 

realitetene, eller om vi trekker frem disse fordi 

vi får dårlig smak i munnen av å feire den 

julen vi vokste opp med, får bli opp til enhver. 

Romersk og norrøn tid 

I år 497 før vår tidsregning innstiftet konsulene 

Sempronius Atratinus og Minucius 

Augurinus offisielt den første romerske julefesten 

Saturnaliaen, til minne om Saturns tid 

og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i 

tidenes morgen. Vi kan nå se tilbake på 2.500 

år med ubrutt julefeiring. 

I Saturnaliaen finner vi elementene vi i 

dag setter slik pris på ved julefeiringe; tid med 

familien, tente lys, festmåltid, gaver, nøtter, 

dadler og fiken, pepperkakemenn og stamfaren 

til mandelen i grøten. 

Fra norrøn tid har vi festens navn, nek og 

øl, og landbruksproduktene til festen. Fra den 

senromerske Mithrasdyrkelsen og soltilbedernes 

Ubeseirede Sols Fødselsdag har vi selve 

tidspunktet - det daværende solvervstidspunktet 

- som senere kalenderreformer har 

flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk 

solverv. Og fra Sveits og Germania har vi 

juletreet. 

Hva har Jesus med saken å gjøre? 

Det er selvfølgelig feil at julen feires "for da 

ble Jesus født", selv om folk har trodd det i 

tusen år. Sannsynligvis la de kristne Jesu 

fødsel til midtvinteren, fordi det var da man 

feiret jul. Kristendommen steg i gradene og 

ble romersk statsreligion, men det innebar 

ikke at de nye medlemmene ville oppgi 

fridager og gamle festtradisjoner bare fordi de 


hadde skiftet tro. Det er altså mange spor av 

julefester som er eldre enn kristendommen i 

vår feiring. Vi tenner lys og gir gaver, vi 

markerer tiden, vi nyter grøden og vi trakterer 

gjester. 

Gaver, julepynt, julekort og julebord er av 

kristen opprinnelse, mener mange - og følger 

dermed en kristendommens tradisjon med å 

ta gamle skikker og kalle dem sine egne. De 

gjenoppfinner med andre ord kruttet, hvilket 

ikke er mye å skryte av. 

Gavetradisjonen, for eksempel, kan 

det ble feil. Det eneste sikre man kan si om 

fødselen til en historisk Jesus, er at den ikke 

fant sted midtvinters i år 1 - et år som for 

øvrig ble valgt av munken Stutt Dennis 

(Dionysius Exiguous) i år 525. 

De i overveiende grad kristne innskriverne 

av leserbrev bommer stygt i forsøket på 

å latterliggjøre norske humanetikere. Det kan 

kanskje gjøres, men da med saklige argumenter 

hvor kunnskap kommer før tro. "Vent et 

øyeblikk mens jeg slår opp hva jeg mener i 

denne boka". La oss alle i mellomtiden - mens 

SATURNALIAEN: Alle kom hjem til jul, da som nå, og hadde en rolig og hyggelig feiring med familien. FOTO: Ukjent. 

spores et par tusen år tilbake, hvor romerske 

stormenn ga sine tjenere påskjønnelse for 

godt arbeid i året som var gått. Det var rett og 

slett gratiale ved solvervstid. Gratia betyr 

gunstbevisning. 

Trenger vi los, eller styrer vi selv? 

Det er kort og godt ingenting ved vår julefeiring 

som har et kristens opphav. Eneste 

unntak er feiringen av Jesu fødsel, men også 

vi venter - feire høytiden ut fra egne verdinormer 

og respektere andre som gjør det samme. 

PS.: For spesielt interesserte kan det nevnes at 

kirkemøtet i Nikea i år 325 vedtok at Gud var 

to personer. Ved kirkemøtet i Konstantinopel 

i år 381 la de til Den Hellige Ånd og gjorde 

ham til en trio. 

Kilder: Diverse mer eller mindre troverdige 

nettsteder. 


Refleksjoner etter en 

verdenskongress 

Tekst: Egil H. Haugland, Fylkesleder og verdenskongressdeltaker fra Hordaland 

For 3. gang stod Human-Etisk Forbund som 

vertsskap for den internasjonale humanistorganisasjonens 

verdenskongress. Kongressen 

avholdes hvert tredje år i regi av International 

Humanist and Ethical Union. 

Dagene 12. – 15. august var leder av Bergen 

lokallag av HEF, Helge Ferdinand Schjøtt, og 

undertegnede deltakere på verdenskongressen 

i Oslo. Her tilbragte vi en spennende utvidet 

helg med rundt 450 delegater fra 50 ulike 

land. 

Programmet vekslet mellom plenumsforedrag, 

parallelle sesjoner og miniseminarer. 

HEF hadde også sørget for varierte kunstneriske 

innslag, samt tilrettelagt for offisiell 

mottakelse i Oslo Rådhus og kongressmiddag 

i Operaen. Kronprins Håkon Magnus’ hilsen 

til kongressens deltakere, bidrog også til at tilreisende 

følte seg svært godt ivaretatt. 

Innerst inne vet vi sikkert alle at vi har det 

svært godt i Norge. Det gjelder også oss som 

ikke bekjenner oss til noe religiøst syn. I møte 

med meningsfeller fra andre deler av verden, 

skjønner vi enda bedre at vi har mye å være 

takknemlige for. 

På det formelle plan har vi riktignok en 

kobling mellom stat og den norske kirke som 

er gått ut på dato. Noen vil si at en statskirkeordning 

strider med menneskerettserklæringen, 

- og den burde uansett ha vært avskaffet i et 

samfunn som det norske. 

Med små og langsomme skritt beveger vi oss 

imidlertid mot et fullt skille mellom stat og 

kirke, - og i praksis er dagens ordning tross alt 

mulig å leve med. 

I store deler av verden er det langt mer 

krevende å være ateist eller agnostiker. 

Religionskritikk er forbundet med fare for liv 

«Hun lever i konstant fare 

for å bli drept» 

og helse. Taslima Nasrin som er oppvokst i 

Bangladesh, holdt etter min mening det mest 

tankevekkende foredraget under verdenskongressen. 

Hun er lege, forfatter, kvinne og 

ateist, - og har utgitt en rekke bøker som 

retter kritikk mot religiøs ensretting og 

undertrykkelse som ikke minst rammer 

kvinner i utviklingsland. Som følge av denne 

religionskritikken som i særlig grad rettes mot 

islam, har hun mistet sitt statsborgerskap og 

får ikke anledning til å vende tilbake til sitt 

hjemland, - ikke engang på besøk. Hun lever i 

konstant fare for å bli drept av muslimske 


fundamentalister, - slik tilfellet også er for den 

mer kjente Salman Rushdie. 

Hjemme igjen etter møtet med henne i Oslo, 

har jeg skaffet meg to av hennes bøker, - og 

spesielt selvbiografien som beskriver hennes 

oppvekst som barn og ungdom er tankevekkende 

lesning. 

Mange av foredragene og de kulturelle innslagene 

på kongressen kan oppleves på videoopptak 

som er tilgjengelig på www.human.no. 

Human-Etisk Forbund er verdens største 

forening for ateister og agnostikere målt med 

antall individuelle medlemmer. At HEF er 

vokst seg så vidt stor i et relativt lite land som 

Norge, tror jeg i hovedsak dels skyld tre forhold: 

- HEF er synlig i hverdagen gjennom tilbudet 

om overgangsseremonier av høy kvalitet, 

- Den norske kirke har inntatt upopulære 

standpunkter i viktige saker av typen selvbestemt 

abort, kvinnelig prester og likestilling 

for homofile, og, 

Vold 

Tekst: Svein-Erik Rastad 

Etter sommerens volds-orgie kan det virke 

noe malplassert å stille følgende spørsmål: 

Hvorfor er det mindre vold nå enn før? Men 

det er hoved-tesen i en tverrfaglig bok av 

Harvard-professoren Steven Pinker: The 

Better Angels of our Nature. Why violence 

has declined. 

Pinker tar et omfattende fugleperspektiv på 

menneskets historie, fra de første dager opp 

til vår tid. Ved hjelp av historiske kilder og 

statistikk deler han vår historie inn i en rekke 

faser, noen av dem over millioner av år. Fordi 

forfatteren selv gir en oppsummering i forordet 

kan jeg omtale boken uten selv å ha lest 

den – men jeg bestilte den på strak arm. 

- Det er etablert en økonomisk tilskuddsordning 

for religion- og livssynsamfunn som 

intenderer og skulle balansere bevilgningene 

til statskirken. 

Som norsk deltaker på verdenskongressen 

følte jeg glede og stolthet over den eminente 

måten kongressen var planlagt og ble 

gjennomført på. HEF stilte opp med betydelige 

ressurser for å subsidiere deltakere fra 

mindre velstående land. Medlemmer 

fra Oslo-området åpnet hjemmene sine for 

deltakere som vanskelig kunne betale for dyre 

hotellrom. De sosiale evenementene – både 

offisielle og de mer spontane – ble åpenbart 

satt stor pris av tilreisende gjester fra fjernt og 

nær. Også for en Vestlending ble det noen 

minnerike dager i hovedstaden. 

For de som kan tenke seg å delta på en 

humanistisk verdenskongress i fremtiden, 

er det bare å merke seg datoene 6. – 11. august 

2014. Da er Oxford i Storbritannia vertsbyen. 

Steven Pinker: The Better Angels of Our nature. 

Why violence has declined. Viking, 2011 

Under den opprinnelige jakt- og samlerfasen 

var anarki og overfall på andre stammer 

typisk. Etter overgangen til fastboende 

jordbruksfolk, var det nødvendig med mer 

fredelige omgangsformer. Deretter vokste det 

frem stadig mer organiserte samfunn, små og 

etter hvert store stater og sivilisasjoner, med 

en sentralisert myndighet som fikk enerett på 

og som kontrollerte voldsutøvelsen. 

Under Opplysningstiden i Europa vokste det 

så frem økende motstand mot den offisielt 

godkjent volden, som despotisme, slaveri, 

dueller, tortur som forhørsmetode, drap 

pga overtro, sadisme og dyremishandling. For 

første gang fremmes ideer om pasifisme. 


Etter 2.verdenskrig har stormakter sluttet å gå 

til krig mot hverandre, og samtidig har vi fått 

en bølge av internasjonale avtaler om 

menneskerettigheter. Revolusjonerende i 

historisk sammenheng. 

En annen tilnærming er en diskusjon av menneskets 

indre drivkrefter eller instinkter – kall 

dem gjerne demoner. Aggresjon for å få utløp 

for indre spenninger, eller jaktinstinkt for å 

oppnå et mål. Dominans gir autoritet, prestisje, 

ære, makt. Hevn kan være moralsk berettiget 

vold, mens sadisme er å nyte andres 

lidelser. Mye av dette kan pakkes inn i og 

begrunnes og berettiges av ideologier. 

Men disse demonene har sine motstandere 

– og det er her englene kommer inn. 

Mennesket har motiver som foretrekker 

samarbeid og altruisme fremfor vold. Empati 

får oss til å identifisere oss med andres lidelse 

og føle felles interesse med å kontrollere 

voldsbruken. Vi har egenkontroll, som gjør 

oss i stand til å forutse egen aggresjon og legge 

bånd på oss selv. Vi har moralsk forståelse 

som godtar regler for fredsommelig adferd. Vi 

har dessuten utviklet vår egen fornuft til å se 

egne snevre interesser i en større sammenheng. 

Spørsmålet blir da om moderne 

mennesker rent biologisk har utviklet mer 

fredelige samværsnormer og samværsformer. 

Kan vi håpe at englene vinner? 

For å forstå slike faktorer må vi se på endringer 

i våre ytre omstendigheter. Utviklingen av 

velorganiserte stater med klare rettsregler 

demper fristelsen til å ta seg selv til rette. 

Handel, med fri flyt av både varer og ideer, 

har skapt bedre kunnskaper om andre kulturer 

og felles interesse av fredelig sameksistens. 

Vold er for det meste en mannsgreie, så 

økende erkjennelse av kvinners roller og 

verdinormer, bidrar til å dempe volden. 

Den kosmopolitiske utviklingen, med stadig 

flere som kan lese og skrive, bevegelsesfrihet, 

massemedier, fra bøker til internett, gjør at 

det alminnelige kunnskapsnivået er blitt 

vesentlig høyere og mer utbredt. Det har gitt 

større vekt på vitenskap, kunnskaper og 

fornuft som veileder for menneskelig adferd. 

Du undres kanskje. Du behøver kan hende 

ikke gå lenger enn til det gamle testamentet. 

Det beskriver en rekke historiske hendelser, 

som er en orgie i vold som åpenbart må oppfattes 

som forutsigbare hendelser på den tid. 

Et sentralt poeng er at volden må sees i forhold 

til folketallet. Selv mer enn 50 millioner 

drepte i 2.verdenskrig topper da ikke statistikken. 

Primitive stammer har ofte hatt utstrakt 

vold som løsning av konflikter. Vi vet fra historien 

av assyrerne var grufulle, romerne 

utslettet bl.a. Karthago, og mongolene slaktet 

ned for fote der de møtte organisert motstand. 

Historien er full av eksempler på full 

nedslakting av slagne hærer, erobrede byer, 

voldtekt og lemlestelse av kvinner. 

Noen ganger ser vi ikke skogen for bare trær. 

Den egentlige nyheten i sommer var kan 

hende ikke at vi ble rammet av uforklarlig 

vold, men den unisone fordømmelsen og fredelige 

protest. Jeg ser frem til den historiske 

oppdagerferd forfatteren inviterer til. 


Vestlandsseminaret 2011 

Tekst: Astrid H. Bolstad 

microbryggeriet Ægir, med presentasjon og 

prøvesmaking av minst fem ulike ølsortar. 

Det faglege innhaldet i seminaret sto mellom 

andre Didrik Søderlind for. Han starta laurdagen 

med å snakke om høgreekstremisme og 

islamofobi. Eit alvorleg, men svært interessant 

tema. Neste tema var Kulturarven, med 

Kjartan Sælnes som innleiar. Dette tema 

hadde vi valt å leggje til Otternes bygdetun, 

eit klyngjetun frå 1700-talet. Der fekk vi 

spekemat-tallerken med mykje god og lokalprodusert 

mat, før Kjartan slapp til med sitt 

innlegg. 

Sogn og Fjordane fylkeslag var arrangør 

for det årlege Vestlandsseminaret 23. - 25. 

september, - umiddelbart etter personalsamlinga 

på Sundvollen. Dette er eit seminar 

som går på omgang mellom Hordaland, 

Rogaland og Sogn og Fjordane. Denne gongen 

la vi seminaret til det som blir kalla indrefileten 

av norsk fjordlandskap, nemleg Flåm 

inst i Sognefjorden. 

Påmeldingane var gode, med i alt 32 deltakarar 

i tillegg til 3 innleiarar og 5 organisasjonssekretærar 

frå desse tre fylka. 40 humanistar 

fylte opp Flåmsbrygga hotell denne helga. 

Flåm viste seg frå si beste side - og bidro til 

svært gode rammer for seminaret, med kåseri 

med Finn Tokvam fredag kveld, ein av Flåms 

store sonar. Vi hadde haustfargar i opphaldsver, 

cruisanløp og turistar både laurdag og 

søndag, og ikkje minst det prisvinnande 

Laurdag ettermiddag hadde Tommy Sørbø eit 

føredrag han kalla ”Religiøs ekstase i kunsten 

– porno i guds namn” . Tommy Sørbø hadde 

også innlegg søndag morgon, der tittel var 

”Når nissen flytter med på lasset. Er sekulær 

symbolikk mogeleg?”. Titlane på føredraga 

var spenstige, men dei høge forventningane 

til ein del av deltakarane blei ikkje innfridd 

fullt ut. 

Tilbakemeldingane frå deltakarane var 

generelt svært positive om stadval, hotell og 

program, men dei fleste var einige om at det 

hadde vore for lita tid til debatt. Tommy 

Sørbø ga oss eit fagleg, kunsthistorisk innblikk, 

men mange meinte han dvelte for 

mykje ved religionen i kunsten, og at han fekk 

for stor plass i programmet. 

Vi som arrangørar tar dette med oss til seinare 

høve, og vil prøve å bli enno meir presise i våre 

bestillingar til innleiar. 

Fylkesstyret og underteikna er alt i alt svært 

nøgde med arrangementet! 


Vannrett 

1. Fordeling 

4. Verk 

7. Åpning 

8. Usikkerhet 

10. Kvinne 

12. Skred 

14. Dyreunge 

15. Tiltak 

18. Galopperte 

19. Svensk by 

23. Bindemiddel 

24. Ego 

25. Kommune i Hordaland 

27. En Hund 

28. Garanterer 

29. Samtlige 

30. Turutstyr 

1 2 3 4 5 6 

7 

8 9 10 11 

12 13 14 

15 16 17 

18 

19 20 21 22 

23 24 

Loddrett 

1. Øyer 

2. Uenighet 

3. Redskap 

4. Dikt 

5. Prikk 

6. Skyteøvelse 

9. Kommune i Hordaland 

11. Del av hus 

13. Fly 

16. Europeer 

17. Emils søster 

19. Åsted for terror 

20. Kamp 

21. Åpning 

22. Selger 

26. Litt 

27. Spiss 

25 26 27 

28 

29 30 

Løysinga skal sendast innen 20. februar 2012 til: 

Human-Etisk Forbund, Chr. Michelsensgate 4, 5012 Bergen 

Flaxlodd og gratulasjoner er sendt til fem vinnere av 

kryssord i forrige Vestavind: 

Dagfinn Alstadsæter Bergen 

Ingelen Kaldestad 

Norheimsund 

Odd Inge Matre 

Loddefjord 

Harald Sperre 

Paradis 

Merete Hoel 

Loddefjord 

Tilbakemelding frå løysarane til kryssordforfattaren: 

hallvardlonoy@gmail.com 


B 

Returadresse: Human-Etisk Forbund, Chr. Michelsensgate 4, 2012 Bergen. 

Kontaktinformasjon: 

Hordaland fylkeskontor: 

Human-Etisk Forbund, 

Chr. Michelsensgate 4, 5012 Bergen. 

Telefon: 55 21 41 90 

E-post: hordaland@human.no 

Åpningstider: man-tors: 10.00-14.00 

www.human.no/hordaland 

Sogn og Fjordane Fylkeskontor: 

Adresse: Sognefjordvegen 40, 6863 

Leikanger 

Telefon: 57675390/Mobil: 91581106 

E-post: sognogfjordane@human.no 

Opningstider: mån-tor: 9.00-15.00 

www.human.no/sognogfjordane 

ÅRSMØTER LOKALLAG 2012 

Bergen lokallag: 

Indre Hardanger lokkallag: 

Midthordland lokallag: 

Nordhordland lokallag: 

Sunnhordland lokallag: 

Voss lokallag: 

Torsdag 16.02.2012 kl. 19:00 - Egne lokaler 

Onsdag 15.02.2012 kl. 19:00 - Galleri Rallaren,Tyssedal 

Tirsdag 02.02.2012 kl. 19:00 - Oselvarnaustet, Os 

Onsdag 22.02.2012 kl. 19:00 - Biblioteket i Knarvik 

Tirsdag 21.02.2012 kl. 19:00 - Hageruphuset, Leirvik. 

Årsmøte Hordaland fylkesstyre avholdes 10/11-mars 2012 i Os kommune. 

ÅRSMØTEDATOAR I SOGN OG FJORDANE 

Nordfjord lokallag: 

28. februar. 

Kl 18-20: Minikurs i Humanisme 

kl 20: Årsmøte. 

nordfjord@human.no 

Fylkesårsmøte: 

sognogfjordane@human.no 

24. mars 

Datoar for årsmøta i dei andre lokallaga, vil bli kunngjort på www.human.no/sognogfjordane 

Redaksjon: Tore N. Andersen, Astrid Hammer Bolstad og Helge Tverdal.

Desember 2011 - Human-Etisk Forbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?