går nye veier for å heve kvaliteten - Sykehjemsetaten

Pasientsikkerhet
Student
Sarah Celine
Dogani (f.v) og avdelingssykepleier
Helga
Grimstad Sørhøy med
pasient Reimer Berg, 78,
på Langerud Sykehjem.
Går nye veier
for å heve
kvaliteten
På Langerud sykehjem bruker
nå sykepleiere og praksisstudenter
forskning i det daglige arbeidet.
Det styrker pasientsikkerheten.
_ side 25

Tekst _ Anne-Mai W. Teigmo
Foto _ John Hughes
Det er et stort behov for kunnskapsutvikling
i sykepleien som
skjer på sykehjem. Dagens
pasienter behandles i økende
grad på sykehjemmet og
overføres kun til sykehus ved
spesielle behov.
– Vi møter en mer sammensatt
pasientgruppe enn før. Mange
har et mer komplisert sykdomsbilde
enn tidligere. Det må vi som
fagpersoner møte med oppdatert
fagkompetanse, sier Bente Sæve,
institusjonssjef ved Langerud
sykehjem.
– Samtidig skal vårt tilbud til
pasientene også være basert på
verdier som tar vare på hele
pasienten. Det stiller høye krav til
kompetanse hos oss fagfolk (se
egen sak).
Kollektiv kunnskap
For å møte disse utfordringene
har Langerud sykehjem i Oslo
over flere samarbeidet tett med
Høgskolen i Oslo og Akershus for
å utvikle en læringsmodell i
verdi- og kunnskapsbasert
sykepleie i sykehjem, det som nå
bare går under navnet Langerudmodellen
(se faktaboks).
Bakgrunnen for Langerudmodellen
var at høgskolelektor
Gerd Melsæter ved HiOA så
– etter tilbakemeldinger fra
sykepleierstudenter – at det var
nødvendig å heve kvaliteten på
læringen som skjer i praksis ved
sykehjem.
Forskning fra første stund
Målet med denne læringsmodellen
er å styrke den forskningsbaserte
kunnskapen på sykehjemmet,
å øke kompetansen hos
sykepleierne og praksisstudentene
og kvaliteten på tjenesten.
Det er også et mål å ta i bruk
kunnskapsbaserte læringsmetoder
og sosiale medier.
Pasientene gleder
seg og ser fram til
at studentene
kommer”
Bente Sæve
– Det handler om å bruke
systematisk forskning fra første
stund, sier Melsæter, grunnlegger
av Langerudmodellen. Tidligere
baserte studentene kunnskapene
sine på erfaringer hos de ansatte
og på kontakt med pasienter og
pårørende.
Både faglærere, praksisveiledere
og en bibliotekar går
sammen om å veilede studentene.
Veiledningen er i stor grad
nettbasert og åpen for alle.
Refleksjon er en av grunnpilarene
i modellen, og fra første dag
må studentene reflektere over
hvordan sykepleie utøves i
praksis.
– Alle reflekterer over arbeidsoppgavene
og har tilgang til felles
informasjon gjennom det nettbaserte
veiledningsverktøyet
wiki. Med 150 studenter, alle med
et åpent og kritisk blikk, tilføyer
de alle ressurser til kollektiv
kunnskap. For pasientene betyr
det økt pasientsikkerhet, sier
Melsæter.
Felles veiledningssystem
Det har vært et mål å veilede på
en åpen, digital læringsarena slik
at alle kan se hverandres måter å
veilede på.
Tidligere har studentene ofte
måttet forholde seg til sprikende
tilbakemeldinger fra flere hold,
uten at disse har vært samstemt
og uten at noe felles system har
blitt brukt. Slik veiledning blir
lite effektiv og uoversiktlig. Det
var derfor viktig å finne en
enhetlig måte å veilede på.
Læringssenteret ved høgskolen
fant løsningen gjennom å lage
veiledningsverktøyet wiki.
Veiledningen er nå mer oversiktlig
ved at alle ser det samme
materialet og bruker samme
verktøy. Alle kan se hvilken
respons den enkelte har fått.
– Vi lærer av hverandre
Langerudmodellen bidrar også
til at både studenter og ansatte
reflekterer mer over, og har et
kritisk, blikk på praksis. Det
skaper et større behov og forståelse
for hvorfor det er nyttig å
søke etter ny forskning i faglige
databaser.
– Vi har klart å skape et
læringsfellesskap hvor vi veileder
side 26 _ nr 2 _ 2012

Det handler om å
bruke systematisk
forskning fra første
stund”
Gerd Melsæter
Student Marianne
Larsen med pasient
Solveig Tangen (89).
på tvers av fagmiljøer. Både
studenter og tilsatte opplever dette
som positivt. Det er fokus på
læring ved et sykehjem og vi lærer
av hverandre, sier Melsæter.
Hun trekker fram det
vellykkede samarbeidet med
Langerud sykehjem som avgjørende
for resultatet.
Praksis mer populært
Læringsmodellen har ikke bare
styrket bruken av forskning ved
Langerud sykehjem.
– Tidligere oppfatninger hos
studentene har kanskje vært at
det ikke er stort å lære i sykehjemspraksis.
Nå er det økt
bevissthet om faglige krav og
studentene virker mer engasjerte
og motiverte for å jobbe på
sykehjem, sier Gerd Melsæter.
Evalueringer viser også at et
stort flertall av studentene er
svært godt fornøyd med praksisperioden.
Bedre samspill
Med Langerudmodellen har sykepleierutdanningen
ved HiOA
allerede gått et godt skritt på
veien for å møte samfunnets krav
til bedre samspill mellom
forskning, utdanning og praksis
og yrkesfelt, som både er varslet
gjennom velferdsmeldingen og
samhandlingsreformen.
Å kunne reflektere over egen
praksis, formulere gode spørsmål,
finne forskningsbasert kunnskap,
vurdere og å bruke den og
evaluere egen praksis, er krav til
fremtidige helsearbeidere.
– Alle disse kravene oppfyller
vi gjennom bruk av Langerudmodellen,
sier Melsæter. K
_ side 27

– Ser fram til studentene kommer
– Pasientene gleder seg og ser fram til at studentene kommer.
Det er et godt tegn på at vi gjør de riktige grepene, sier Bente
Sæve, institusjonssjef ved Langerud sykehjem.
– Ved Langerud sykehjem er det et uttalt mål at
vi skal være en lærende institusjon. Alle ansatte
er innforstått med det, sier Sæve. Ved sykehjemmet
høster de nå positive erfaringer etter å ha
etablert dette tverrfaglige samarbeidet med
gjensidig læring for alle yrkes- og studentgrupper
gjennom Langerudmodellen. Dette gjør det
lettere å ta i mot praksisstudenter.
– Jeg opplever at alle her er positive til dette
læringsfellesskapet. Det inkluderer også alle
ergo- og vernepleierstudentene og helsefagarbeiderlærlingene
her, sier Sæve.
HiOA aktivt til stede
Sæve berømmer samarbeidet med høgskolen
og samspillet de nå har etablert. Tidvis kan det
være krevende å ha studenter i praksis i en
hektisk jobbhverdag, noe som kan resultere i
dårligere kvalitet i praksis for studentene.
– Vi hadde ikke klart dette alene. Men vi har
hele tiden hatt et samspill slik at vi som
praksissted ikke har blitt overlatt helt til oss
seg selv. Høgskolen har stilt opp ved at veilederne
også har vært fysisk til stede i praksis –
i læringsgruppene.
– Jeg tror det er en forutsetning for at vi har
lykkes, sier Sæve.
Langerud Sykehjem (F.v.) Fagutviklingssykepleier Else Karin Styve,
institusjonssjef Bente Sæve og HiOA prosjektleder Gerd Melsæther.
Læringsgrupper for de tilsatte
Hun forteller at de nå jobber videre med å
etablere læringsgrupper også mellom praksisperiodene.
– Det er et mål at de ansatte kontinuerlig
skal kunne jobbe kunnskapsbasert, ikke bare
når studentene er her, sier hun.
side 28 _ nr 2 _ 2012

Studentene blir i større grad ansvarliggjort for egen læring
og dilter ikke bak sin egen veileder”
Helga Grimstad Sørhøy
5 år med Langerudmodellen
For fem år siden startet HiOA et
samarbeidsprosjekt med Langerud
sykehjem for å utvikle en ny
læringsmodell i verdi- og kunnskapsbasert
læring i sykehjem. Om
lag 100 førsteårsstudenter ved
sykepleierutdanningen ved HiOA
inngikk i prosjektet. I dag er dette
en permanent løsning og sykehjemmet
tilbyr 150 praksisplasser årlig
til sykepleiestudenter.
I læringsmodellen utgjør praksisstudenter
i stor grad selvstendige
arbeidsteam eller er organisert med
fast personale der studentene også
er en del av arbeidsfellesskapet.
Studentene som er under veiledning,
blir en del av bemanningen og
får økt ansvar når det gjelder
sykepleieoppgaver og egen læring.
Studentene bruker relevante
kunnskaper og må kunne dokumentere
sine forslag.
En gang i uken samles studenter,
ansatte, praksisveiledere og faglærere
i læringsgrupper. De tar
utgangspunkt i faglige problemstillinger
som oppstår på sykehjemmet,
og søker forskningslitteratur
som gir grunnlag for videre faglige
refleksjoner.
En dag i løpet av praksisperioden tar
studentene over sykehjemmet. Det er
ni avdelinger og alle student ene må
undervise sin avdeling om det nyeste
innen forskning innen et temaområde
hvor avdelingen har behov for
ny forskning og kompetanse.
Helga Grimstad Sørhøy
Sarah Celina Dogani
Marianne Larsen
– Jeg bruker læringsgruppene aktivt
som faglig utviklingsarena i avdelingene,
sier avdelingssykepleier Helga
Grimstad Sørhøy. – Studentene blir i
større grad ansvarliggjort for egen
læring gjennom Langerudmodellen.
De dilter ikke bak sin egen veileder. I
tillegg kommer studentene selv med
innspill på hva de ønsker å lære. Å
dele ansvaret slik er en positiv prosess
for alle parter. I løpet av praksisperioden
ser jeg at de utvikler seg.
–Tett oppfølgning og rutinerte ansatte
har bidratt til at praksisperioden har
vært vellykket og lærerik så langt, sier
førsteårsstudent ved sykepleierutdanningen
Sarah Celina Dogani (20). –
Ikke bare veilederne, men også de
ansatte er ivrige og ønsker vi skal få
best mulig læringsutbytte. Vi må ta
mye ansvar selv, men jeg tror det er et
gjensidig læringsutbytte. Vi studenter
ser nytten av å bruke forskning i
arbeidet og er opptatt av det.
– Det er veldig lærerikt å være i et
slikt tverrfaglig læringsfellesskap, sier
Marianne Larsen (30), helsefagarbeiderlærling.
– Å skrive logg sammen og
kunne lese hverandres erfaringer, er
veldig nyttig. Y
_ side 29