del 3 - Lier kommune

3
reglene i plan- og bygningsloven eller fastlagt arealbruk i en kommuneplan. Ved
behandlingen av dispensasjonsspørsmålet skal det tas stilling til om lovens krav til "særlige
grunner" er oppfylt, og vurderes om det skal gis dispensasjon etter en konkret, skjønnsmessig
vurdering av de faktiske forhold i saken. Når pbl. § 7 krever at det skal foreligge særlige
grunner, betyr det at ikke skal være kurant å få dispensasjon.
I forarbeidene til plan- og bygningsloven er det gitt uttrykk for at vurderingstemaet primært
skal knytte seg til areal- og ressursdisponeringshensyn. Forhold knyttet til søkeren tillegges
vanligvis ikke avgjørende vekt. Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreligge
spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og med en slik tyngde at de kan slå igjennom
ovenfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner som
ligger innenfor rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen.
Klageren har bl.a. anført at takkonstruksjonen, balkong med rekkverk og planlagt ark som
stikker langt ut fra huset gir maksimal tap av utsyn og kveldssol. Tap av sol gjelder den mest
brukte uteplassen mot vest-nord/vest, og dreier seg timer, avhengig av årstiden. Dessuten
medfører tiltaket redusert utsikt mot nord/vest.
Fylkesmannen har merket seg at det i kommentar til klagen fra ansvarlig søker bl.a. er opplyst
ansvarlig søker vurderer tap av sollys gjennom hele året til å være 5-10 % for klageren som
konsekvens av omsøkte tiltak.
I vurderinger ved klagebehandlingen er det opplyst at u-graden for omsøkte tiltak er 0,36.
Videre heter det bl.a.:
"I forbindelse med klagebehandlingen har rådmannen foretatt en nøyaktig beregning
av u-graden på Nygårdskogen 39, 41 og 43. Utnyttelsen er henholdsvis 0,14, 0,3 0 og
0,28. Dette avviker fra det som ble lagt til grunn ved administrasjonens behandling av
saken, men oversikten viser uansett at reguleringsplaner bestemmelse om U-grad ikke
er håndhevd strengt. Rådmannen kan derfor ikke se at dispensasjon i den foreliggende
saken vil være i strid med tidligere praksis eller undergrave ønsket
utbyggingsmønster. Praksis viser at kommunen rent faktisk har ønsket et annet
utbygningsmønster enn det planen i sin tid la til grunn.
Normalt vil ikke tidligere praksis være avgjørende for vurderingen av om det
foreligger "særlige grunner ". Når det gjelder den foreliggende bestemmelsen om U-
grad, er denne imidlertid undergravet ved at man i praksis ikke har tatt hensyn til
angitt utnyttelsesgrad ved behandling av byggesaker. På denne bakgrunn mener
rådmannen at klagens anførsel om "automatisk dispensasjon " ikke kan føre fram.
I kommunens godkjennelse av tiltaket 04.06.07 er de særlige grunnene at planen er gammel
og det er tidligere godkjent bygg med tilsvarende utnyttelse i området.
Ved sin vurdering la kommunen til grunn at nabobygg hadde høyere u-grad enn det som var
korrekt. Nygårdskogen 39, 41 og 43 ble der oppgitt å ha utnyttelse på henholdsvis 0,3 7, 0,54
og 0,45. Det korrekte er utnyttelse på 0,14, 0,30 og 0,28. Dette innebærer at utnyttelsen for
det omsøkte tiltaket er høyere enn for de tidligere godkjente. Kommunen skriver at
bestemmelsen om u-grad ikke er håndhevet strengt.