SMITTEVERNPLAN FOR OSLO April 2012 - Sykehjemsetaten

SMITTEVERNPLAN FOR OSLO
April 2012

2
Innholdsfortegnelse
I. BAKGRUNN 5
1.1 Innlednin2 5
1.2 Definisjoner 5
1.3 Lovverk m.v. 6
1.3.1 Nasjonalt re2elverk 6
1.3.2 Internasjonale bestemmelser 7
1.3.3 Nærmere om kommunale vedtak 7
2. NORMALSITUASJONEN 9
2.1 Befolkningen 9
2.2.1 Smittevernoverlegen og bydelenes smittevernleger 9
2.2.2 Fagråd for smittevem 9
2.2.3 Ressurser i bydelene 10
2.2.4 Andre kommunale ressurser 10
2.2.5 Andre ressurser i Oslo 11
2.3 Institusjonshy2iene 12
2.3.1 Infeksjonskontrollprogram for sykehjern 12
2.3.2 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten 12
2.3.3 Overvåking av infeksjoner i sykehjem 13
2.3.4 Isolat i sykehjem 13
2.3.5 Meticillinresistente Slaphylocoecus Aureus (MRSA) i kommunale institusjoner 13
2.4 Vaksinasjonsdekning i Oslo 13
2.4.1 Basisvaksinasjonsproltrammet 13
2.4.2 Andre vaksiner 14
2.4.3 Vaksinasjon ved utbrudd av smittsom sykdom 15
2.5 Overvåking av smittsomme sykdommer 15
2.6 Behandling av smittsom sykdom 16
2.7 Forekomst av smittsomme sykdommer i Oslo 16
2.7.1 Gencrelt 17
2.7.2 Seksuelt overforte infeksjoner (S01) 17
2.7.3 Sykdommer som smitter ved sproytemisbruk 18
2.7.4 Mage-tarm-infeksjoner 19
2.7.5 Sykdommer som skyldes dråpesmitte
2.7.6 Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) 24
2.8 Miljorettet helsevern og smittevern 25
2.8.1 Drikkevann 25
2.8.2 Næringsmidler 25
2.8.3 Avfallshåndtering —smittefarlig avfall 25
2.8.4 Skadedyrkontroll 25
2.8.5 Hygienekrav for frisor-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksornhet m.v. 26
2.8.6 Tiltak mot legionallasykdom 26
2.9 Revidering av srnittevernplanen 26
Smiuevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

3 SMITTEVERNPLAN FOR OSLO HAVN 77
3.1. Lovbestemmelser 27
3.1.1 Smittevernloven 27
3.1.2. Det internasjonale helsereglementet 77
3.1.3. IHR-forskriften 77
3.2. Ressurser 78
3.3. Skip med smittede personer om bord. 78
3.4. Tiltak ved smittsom sykdom på skip. 79
3.5 Skadedyrkontroll på skip 79
4 HIV/A1DS 30
4.1 Innledning 30
4.2 Ansvar og organisering innen H1V-Ibrebygging 30
4.3 Smitteoppsporing ved H1V/AIDS 30
4.4 Ressurser i Oslo 3 I
4.4.1 Primærhelsetjenesten 31
4.4.2 Utenlandsreiser 37
4.4.3 Skoleverket 37
4.4.4 Seksjon for migrasjonshelse 33
4.4.5 Pro Sentret 33
4.4.6 Veferdsetaten 33
4.4.7 Legemiddelassistert rehabilitering i Oslo 34
4.4.9 Sex og samfunn 35
4.5 Frivillige organisasjoner 35
4.5.1 Helseutvalget for bedre homohelse 35
4.5.2 IlivNorge 35
4.5.3 Andre organisasjon i Oslo 35
5 TUBERKULOSE 36
5.1 Innledning 36
5.2 Ansvar og organisering i tuberkuloscarbeidet 36
5.2.1 Smittevernlegenes ansvar og oppgaver 36
5.2.2 Tuberkulosekoordinatorer 36
5.2.3 Personer med plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll 37
5.2.4 Andre grupper med forhoyet risiko for tuberkulose 37
5.2.5 Behandling av tuberkulose 38
5.2.6 Beskyttelse av helsepersonell 38
6 BEREDSKAP I SMITTEVERNET 39
6.1 Smittevernets plass i Oslo kommunes beredskap 39
6.2 Definisjoner 39
6.3 Ansvar og myndighet 40
6.4 Krisestab smittevern og beredskapsgruppen for smittevern i Oslo 40
6.4.1 Krisestab smittevern 40
6.4.2 Beredskapsgruppe for smittevern 41
Smi0evernplan Oslo april 2012
sak: 201201309-1

4
6.5 Risikovurdering 42
6.6 Informasjon 43
6.7 Opptrappingsnivåer 43
6.7.1 Nivå 1: Vanlig organisasjon 43
6.7.2 Nivå 2: Omfattende utbrudd der beredskapsgruppen i Oslo innkalles 45
6.7.3 Nivå 3: Krise eller katastrofe i fredstid. 45
6.8 Srnittevernberedskap ved trussel om krig og ved katastrofer i krigstid (nivå 4) 48
6.8.1 Kriser eller katastrofer ved kri2 eller når krig truer 48
6.8.2 Owaniserim2-av smittevernarbeidet —ansvar og myndighet 48
6.8.3 Smittevernberedskap i Oslo ved utbrudd av kriu/krigstrussel 48
6.8.4 Praktiske tiltak ved nivå 4 49
6.8.5 Informasjon ved nivå 4-utbrudd 50
7 INFLUENSABEREDSKAPSPLAN FOR OSLO 52
7.1. Bakgrunn 52
7.1.1 Pandemifaser 53
7.2. Overordnet kommunal strategi ved influensapandemi 53
7.3 Ansvar og or(2anisering 54
7.3.1 Smittevernoverlegens stab og krisestab i EST 55
7.3.2 Beredskapsgruppen for smittevern i Oslo 55
7.3.3 Krisehåndteringsteamet i Rådhuset 56
7.3.4 Beredskapsgrupper i bydelene 56
7.3.5 Forhold til spesialisthelsetjenesten 56
7.4. Vaksinasjon og masselagring av antiviralia 56
7.5 Behandling og pleie ved influensapandemi 57
7.5.1 Telefontjenesten 57
7.5.2 Behandling av influensasyke 57
7.5.3 Retningslinjer for behandling og innleggelse i sykehus 59
7.5.4 Avlastning av sykehus 59
7.5.5 Etablerim2 av døgnbehandlin£z utenfor sykehus (influensasykestuer) 59
7.5.6 Personale 60
7.6 Dødsfall 60
7.7 Informasjon 61
VEDLEGG 1. AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER 62
VEDLEGG 2. INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM FOR SYKEHJEM I OSLO 62
VEDLEGG 3. BIOTERRORISME 62
3.1 Bioterrorisme - mornentliste 62
3.2 "Pulveralarm" 64
Smateverizplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

5
1 BAKGRUNN
1.1 Innledning
Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5.august 1994 nr.55 (smittevernloven) § 7-
1 pålegger kommunene å utarbeide kommunal smittevernplan.
I rundskriv fra Statens helsetilsyn av april 2001 (1K-4/2001) er det bestemt at kommunale
smittevernplaner skal ha egne kapitler om tuberkulose og1-11V/AIDS. 1Nasjonal
beredskapsplan for pandemisk influensa, sist revidert 16.februar 2006, er det angitt at
kommunene skal ha beredskapsplaner, gjerne som en del av smittevernplanen, for
håndtering av eventuell influensapandemi.
Smittevernplanen for Oslo ble sist revidert i februar 2006. Endrirwer i re.Lelverk og behov
for oppdatering av statistiske opplysninger i planen m.v. har gjort det naturlig med en
revisjon i 2010. og en oppdaterin2 i april 2012.
Planen omfatter de tiltak og tjenester Oslo har for å forebygge smittsomme sykdommer
eller motvirke at de blir overfort. Målgrupper er først og fremst politikere, plan- og
helsemyndigheter, helsepersonell og teknisk-hygienisk personell.
Formålet med smittevernplanen er å gjøre Oslo kommune i stand til å ivareta sine
forpliktelser i smittevernarbeidet. Den omfatter kommunens arbeid for å
Verne mot smittestoffer fra mennesker, dyr, varer, avfall og andre kilder
Overvåke forekomsten av smittsomme sykdommer
Forebygge spredning av smittsomme sykdommer
Bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer
Behandle personer som er rammet av smittsom sykdom
Opprettholde en beredskapsorganisasjon for smittevern
Første del omtaler normalsituasjonen med særlig tanke på ansvar, organisering og
epidemiologiske forhold. Andre del omtaler mer spesifikke forhold vedrorende
HIV/AIDS og tuberkulose. Tredje del omtaler beredskapssituasjonen, herunder tiltak ved
eventuell influensapandemi. Revidert plan av 2006 er brukt som mal.
Bydelene har egne smittevernplaner som bor leses i sammenheng med byomfattende
plan.
1.2 Definisjoner
Forstelinjetjenesten:
Bydelenes helse- og omsorgstjeneste, I lelseetaten (I111,)
Seksjon for migrasjonshelse. Avdeling allmennlegevakten
Sin everuplaiififf Oslo anil 2012
Sak: 201201309-1

6
med Vaksinasjonspoliklinikken,
Feltpleien
Velferdsetaten (VEL) med
Annenlinjetjenesten:
Spesialisthelsetjenesten,
inkludert sykehus
Byomfattende saker:
Smittevernoverlegen i Oslo:
Smittevernlege i bydel:
Kommuneoverlegen i Oslo:
Bydelsoverlege:
Saker som omfatter mer enn en bydel.
Smittevernlege for byomfattende saker i henhold til
smittevernloven § 7-2
Lege som er utpekt etter smittevernloven § 7-2 for å ivareta
smittevernarbeidet i den enkelte bydel
Kommunelege for byomfattende saker
Kommunelege for saker avgrenset til en bydel.
1.3Lovverkm.v.
1.3.1 Nas'onalt reuelverk
Smittevernloven er den mest sentrale lov i smittevernarbeidet. Den angir rettigheter og
plikter for den enkelte person som er smittet, samt for befolkningen eller deler av den;
behandlende lege; andre leger og annet helsepersonell, kommuner, fylkeskommuner og
helseforetak, samt enkelte andre etater.
1.3.1.1 Kommunens oppgaver
Kommunens oppgaver er omtalt i Smittevernloven § 7-1. Her står blant annet at
kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen er
sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie
utenfor eller i institusjon med hensyn til smittsom sykdom. Videre skal kommunen ha
oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer, drive
opplysningsarbeid og sørge for at individuelt forebyggende tiltak eller andre tiltak blir
satt i verk.
1.3.1.2 Kommunelegens oppgaver
Kommunelegens oppgaver er omtalt i Smittevernloven § 7-2. Det heter at en
kommunelege skal utpekes til å utføre smittevernoppgaver, og at det skal være en
stedfortreder. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal det utpekes en lege til å
utføre de oppgaver som angår hele eller store områder av kommunen
(smittevernoverlege). Kommunelegen skal blant annet utarbeide forslag til
smittevernplan, herunder beredskapsplan, ha oversikt over infeksjonsepidemiologiske
forhold, gi informasjon og råd til befolkningen og bistå kommunen, helsepersonell og
andre i arbeidet mot smittsomme sykdommer.
Sininevernplan Jar Oslo april 2012
Suk: 201201309-1

7
Etter § 5-5 kan kommunelegen sammen med lege oppnevnt av regionalt helseforetak
gjøre hastevedtak om tvungen legeundersokelse og kortvarig isolering i sykehus.
Etter smittevernlovens § 7-2 andre ledd bokstav a er kommunelegen pålagt å lede
helsetjenestens arbeid med vernet mot smittsomme sykdommer. Det innebærer at
kommunelegen har det administrative ansvaret for iverksetting av kommunens vedtak på
dette området (jfr. Smittevernloven. En generell innførin. Oslo: Statens helsetilsyn.
1995).
For oversikt over de mest relevante lover og forskrifter vedrørende smittevern vises til
vedlegg I.
1.3.2 Internas'onale bestemmelser
International Health Regulations (IHR) angir hvordan smittsomme sykdommer av
betydning for internasjonal folkehelse skal håndteres. Bestemmelsene ble sist revidert i
2005 etter vedtak av World Health Assembly. I Norge foreligger IHR-forskriften (trådte i
kraft 01.01.2008) som blant annet bestemmer at Nasjonalt Folkehelseinstitutt er nasjonalt
IHR-kontaktpunkt og skal varsles ved mistanke om smittsom sykdom av betydnin.

8
Bystyret vedtok i møte 26.april 1995, sak 276 —Utpeking av leger med oppgaver i
henhold til lov om vern mot sminsomme sykdommer, å delegere sin myndighet til å utpeke
leger til å ivareta byomfattende oppgaver etter smittevernloven § 7-2 til byrådet.
Myndigheten ble videredelegert til byråden for eldre og bydelene ved byrådets vedtak av
07.juli 1997, sak 1474. Denne myndigheten ble 01.januar 2002 overført til byråden for
helse og barnevern og pr. 16.oktober 2002 til byråden for velferd og sosiale tjenester, nå
byråden for helse o,(2sosiale tjenester.
Bystyret vedtok i møte 16.juni 1999, sak 364 —Byon?fanende helsearheid organisering
og delegasjon å overføre smittevernfunksjonen etter smittevernloven § 7-2 fra Ullevål
sykehus til Helsevernetaten, nå Helse- og velferdsetaten (HEV). Byråden for eldre og
bydelene utpekte den 14.mai 2001 smittevernlegen i Helsevernetaten til å ivareta de
byomfattende oppgaver etter smittevernloven § 7-2. 1byrådens (VST) sak 37/2003 ble
HEV gitt myndighet til å utpeke stedfortreder for smittevernoverlegen. Pr. mars 2010 er
kommuneoverlegen og bydelsoverlegene i bydel 2,3 og 9 alle utpekt som stedfortredere.
1juli 2009 vedtok byrådet Overordnet plan.for helsemessig og sosial beredskap i Oslo
(byrådssak 1094/09, oppdatert april 2012). Dette er en overordnet plan med foringer for
virksomheter under Byrådsavdeling for eldre og sosial tjenester samt for Gravferdsetaten.
Etter denne skal Helseetaten blant annet gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse for
smittsomme sykdommer, og til enhver tid ha en ajourført smittevernplan.
Smiuevernplan fOr Oslo opril 2012
Sak: 201201309-1

9
2. NORMALSITUASJONEN
2.1 Befolkningen
Oslo hadde 586 860 innbyggere pr. 01januar 2010. Det har vært befolkningsvekst hvert
år fra 1985. Fra 2009 til 2010 økte innbyggertallet med II 385 personer (2 %).
januar 2009 hadde de 15 bydelene innbyggertall fra 26 020 (Grorud) til 49 058
(Frogner). 152 149 personer, det vil si 26,4 % av befolkningen, hadde
innvandrerbakgrunn pr. 01.januar 2009, fordelt med 19,5 % ikke-vestlige og 6,9 %
vestlige. Andel ikke-vestlige innvandrere varierte fra 5,9 % i bydel Vestre Aker til 40,3 %
i bydel Søndre Nordstrand.
2.2.1 Smittevernoverle en o b delenes smittevernle er
Smittevernoverlegen (smittevernlegen for byomfattende saker) har særlig ansvar for
overvåking av smittsomme sykdommer, samt rådgivning og informasjon til bydeler og
andre kommunale og offentlige etater/institusjoner, herunder sykehjem og
langtidsinstitusjoner. Smittevernoverlegen er leder av kommunens beredskapsgruppe for
smittevern (se kapittel 5) men har ellers ingen instruksjonsmyndighet eller overordnet
funksjon overfor bydelene.
Alle bydeler har smittevernlege (oftest bydelsoverlegen) og stedfortreder for denne.
Plikter som er tillagt kommunelegen etter smittevernloven § 3-6 (smitteoppsporing), § 42
(forbud mot utførelse av arbeid m.v.), § 4-5 (obduksjon), § 5-5 (forberedelse til tvangssak
for smittevernnemnda), § 5-8 (hastevedtak) og § 7-2 (kommunelegens oppgaver) vil
tilligge smittevernlegen i bydelen. Dersom det dreier seg om saker som omfatter mer enn
en bydel, eller som gjelder personer uten bydelstilhørighet, vil smittevernoverlegen være
rett instans. Det samme gjelder saker som gjelder havneområdet.
Smittevernlegenes oppgaver i forbindelse med utbrudd vil først og fremst være
informasjon og forebyggende tiltak. Informasjon gis til pasienters pårørende/nærmiljø,
eventuelt media og øvrige befolkning. Forebyggende tiltak for å hindre ytterligere
spredning må vurderes. Eksempler på tiltak som kan være aktuelle er vaksinasjon,
prøvetaking og/eller behandling av smittekontakter og andre personer i nærmiljøet,
midlertidig stenging av barnehage eller skole, avlysning av idrettsarrangernent eller
russetreff Behandling av syke personer vil normalt ikke være en oppgave for
smittevernlegene, men gjøres av fastlege, legevakt eller sykehus. Liste over
smittevernleger med stedfortreder i bydeler og koordinatorer for smittevern i sykehus i
Oslo utarbeides i HEL og oppdateres jevnlig.
2.2.2 Fa råd for smittevern
Dette er et rådgivende organ for smittevernlegen i saker av ikke-akutt karakter.
eksempelvis håndtering av MRSA. Fagrådet består av de helsefaglige medlemmene av
beredskapsgruppen for smittevern (jfr. 5.5.2) og innkalles av smittevernoverlegen ved
Sminen!roplan 1OrOslo april 2012
Sok: 201201309-1

10
behov. Andre kommunale etater (eks Sykehjemsetaten) og eksterne faginstanser (eks
sykehus, Folkehelseinstituttet) kan også innkalles ved behov.
2.2.3 Ressurser i b delene
Som nevnt har alle bydeler smittevernlege, oftest bydelsoverle2en. Alle bydeler har plikt
til å ha e.(=zen srnittevernplan.
Det finnes en eller flere helsestasjoner i alle bydeler. Disse tilbyr basisvaksinasjon til barn
o,(2um2dom. Tuberkulintestimz av personer med plikt til tuberkulosekontroll (innvandrere
m.v.), miljoundersøkelser ved tuberkulose samt oppfollzin2 av personer med tuberkulose
foregår også stort sett i relziav helsestasjonene. De fleste bydeler tilbyr også
reisevaksinasjon og rådgivning i regi av helsestasjon, smittevernkontor eller privat
legesenter. Alle bydeler har ungdomshelsestasjoner.
Fastlegene og helsestasjons- og skolehelsetjeneste er behjelpelig med informasjon og
rådgivning. Hjemmetjenesten i bydel vil blant annet kunne utføre MRSA-sanerimz på
hjemmetjenestens pasienter, olzer ansvarlilz for direkte observert behandling: (DOT) ved
tuberkulose.
2.2.4 Andre kommunale ressurser
Mange pasienter med smittsomme sykdommer oppsøker HEL Avdeling
allmennlegevakten og blir diagnostisert/behandlet der.
Vaksinasjonspoliklinikken i HEL, srnittevernkontor i bydeler og et antall private
klinikker tilbyr vaksinasjon og rådgivning for utenlandsreisende.
Det finnes to byomfattende uw2dornshelsestasjoner: Helsestasjon for lesbisk, homofil,
bifil og transkjønnet ung,dom på Grftnerlokka og Åpen helsestasjon for hørselshemmet
um2dom i Kabelgt. 2. Sex oLzsamfunn (tidlilzere Klinikk for seksuell opplysnim2) i
Trondheimsveien 2 er en stiftelse som får tilskudd fra Oslo kommune, og,som blant annet
gir tilbud om rådgivnimz og diagnostikk mht. seksuelt overforbare infeksjoner til ungdom.
Klinikken er et supplement til ungdomshelsestasjonene i bydelene.
Seksjon for migrasjonshelse under HEL gir tilbud om generell førstegangs
helseundersøkelse, inkludert undersøkelse for smittsomme sykdommer, til nyankomne
flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente og andre innvandrere fra ikke-vestlige land.
Avdelimzen er plassert på Oslo universitetssykehus- (OUS) Ullevål (”2,er åpen på dalztid.
Av kapasitetsgrunner prioriteres innvandrere med flyktningbakgrunn.
Felttiltakene (Feltpleien) som er underlagt Velferdsetaten (VEL) er et lavterskeltilbud for
rusmisbrukere. Rusmiddelmisbrukere har ofte dårlig helsetilstand, og mam2e klarer ikke å
nyttiglzjøre seg det etablerte helsevesen. Feltpleien har sykepleierbemannede stasjoner i
sentrum eller sentrumsnært med lege på deltid som gir helsetilbud og helseinformasjon.
Det tilbys blant annet behandling av enklere infeksjoner og vaksinasjon mot hepatitt.
Sminevernplan for Oslo april 2012
Suk: 201201309-1

11
Sprøyteutdelingen i Tollbugt 3 ligger under Velferdseetaten og er tilgjengelig på
kveldstid. Engangssprøyter og kondomer er tilgjengelige for stoffinisbrukere, det deles
også ut brosjyrer. Sprøyter er også tilgjengelige ved feltpleiestasjonene. Fra 2005 er det
etablert sprøyterom i Oslo, for tiden lokalisert i Storgt 36.
Vann- og avlopsetaten i kommunen har ansvaret for sikring av vannforsyningen til
befolkningen. og er tilgjengelig med dounvakt.
2.2.5 Andre ressurser i Oslo
Frelsesarmeen har hatt gatehospital på Tøyen siden slutten av 2004. Dette skal være et
tilbud til rusavhengige som trenger medisinsk døgnpleie, men på lavere nivå enn sykehus.
Olafiaklinikken, Trondheimsvn. 2, ble fra 2008 en del av Hudavdelingen ved OUS-
Rikshospitalet. Olafiaklinikken er en poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner.
Timebestilling eller henvisning er ikke nødvendig.
Oslo har fire asylmottak. Refstad ankomsttransittmottak og Torshov
ankomsttransittmottak har egen helsetjeneste som foretar forstegangsundersøkelse.
Helsetjenesten driftes av Allmennlegevakten. Alle asylsøkere med påvist eller mistenkt
tuberkulose overføres til mottak i Våler kommune til behandling er avsluttet eller
mistanke om tuberkulose eventuelt avkreftet. Brenneriveien statlige mottak med 58
plasser og Vogtsgate statlige mottak med 52 plasser er ordinære mottak.
Mattilsynct har spesialkompetanse på mikrobiologisk undersøkelse av næringsmidler og
vann og fører tilsyn med import og omsetning av næringsmidler.
Oslo kommune betjenes av følgende sykehus: Oslo universitetssykehus (omfatter
avdelingene Rikshospitalet. Ullevål og Aker). Lovisenberg diakonale sykehus.
Diakonhjemmet sykehus og Akershus universitetssykehus. Sykehusene dekker
lokalsykehusfunksjonene innenfor egen sektor.
Akershus universitetssykehus er område- og lokalsykehus for bydelene Grorud og
Stovner og fra 01.01.2011 blir også bydel Alna en del av opptaksområdet. Oslo
universitetssykehus er områdesykehus for de øvrige bydelene og har også regions- og
landsfunksjoner. Antall isolater ved sykehusene er som følger:
Tabell 1. Isolat ved sykehus i Oslo
Luftsmitteisolat Kontaktsmitteisolat
Aker 4 11
Ahus 10 56
Diakonhjemmet
5
Lovisenberg 2 2
Rikshospitalet 31 58
Ullevål 44* 23
* 20 barn,24 voksne
Smittevernplan fOr Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

12
Helse Sor-Ost har i 2009 fire kompetansesentre som dekker til dels ulike og dels overlappende
deler av smittevernarbeidet:
Akershus universitetssykehus HF: Har ivaretatt infeksjonsovervåking og avanserte
laboratoriemetoder for Helse Ost. Overordnede mål for seksjonen har vært å forebygge
infeksjoner. utfore infeksjonsovervåking og bidra ved oppklarirw av utbrudd. samt å utfore
infeksjonsepidemiologisk forskning
Oslo universitetssykehus HF, Ullevål: Sykehushygienisk enhet var regionalt kompetansesenter
i Helse Ost med hensyn til smittevern orzsykehusinfeksjoner.
Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet: Regionalt kompetansesenter for smittevern.
Rikshospitalet har hatt kompetansesenterfunksjon for tidligere Helse Sor, har ivaretatt alle
elementer i denne funksjonen og drifter nettstedet www.infeksjonskontroll.no
Oslo universitetssykehus HF, Aker: Regionalt kompetansesenter for antibiotikabruk i Helse
Ost har hatt i oppdrag å utvikle et felles system for overvåkning av antibiotikabruk og være
en kunnskapsbase for antibiotika ofzforbruksstatistikk i Helse Ost.
Utfordringer
De siste årene har det vært satt særlirzfokus på at pasienter på grunn av okt mottakelighet og
kontakt med andre syke er utsatt for infeksjoner under opphold i helseinstitusjoner. Svikt i
rutiner og utstyr er også viktige årsaker til slike infeksjoner.
Om lag 1/5 av pasienter innlagt i sornatiske sykehus har en infeksjon som primær eller
sekundær lidelse. Noe under halvparten av disse er såkalte sykehusinfeksjoner, dvs, at de er
oppstått under eller som folge av oppholdet. I gjennomsnitt har omkring 8 % av inneliggende
pasienter en aller annen form for sykehusinfeksjon.
Årsakene til sykehusinfeksjoner er sammensatt. Til dels skyldes de at svekkede pasienter er
mottakelig for mange typer infeksjoner og dels skyldes de smitteoverforintz mellom
pasientene. Urinveisinfeksjoner, lungebetennelse, kirunziske sårinfeksjoner og sepsis (blodforiftning)
utujor til sammen ca. 3/4 av alle sykehusinfeksjoner. Det er dokumentert at
sykehusinfeksjoner forlengerliggetiden i sykehus og medforer okt dodelighet.
I stnittevernplan for Helse Ost 2006-8 er det angitt at OUS-Aker. Ahus og OUS-Ullevål
skal fordele kompetansesenterfunksjoner innen smittevern.
2.3 Institusjonshygiene
2.3.1 Infeks'onskontroll rouram for sykeh'em
Etter forskrift om smittevern i helsetjenesten (2005) skal alle sykehjern, inkludert de
private, ha ezne infeksjonskontrollprogram. En mal for slikt infeksjonskontrollproLzram,
inkludert mal for 1K-mat (internkontroll mat) har siden 2001 vært tilbudt alle sykehjem
og langtidsinstitusjoner i Oslo, og alle sykehjern har tatt programmet i bruk (Vedlegiz 2).
2.3.2 Samarbeid med s esiabsthelsefenesten
Fra 2005 er det inngått avtaler mellom Oslo kommune v/HEV, nå HEL og de fleste
sykehusene om samhandlingsrutiner vedrørende smittevern. Institusjonene kan soke
Smittevernplan fOr Oslo april 2()12
Sak: 201201309-1

13
bistand hos bydelens smittevernlege eller i HEL ved utbrudd av smittsom sykdom,
eventuelt i spesialisthelsetjenesten. Sektorsykehuset skal varsles ved utbrudd av smittsom
sykdom i sykehjern, og HEL skal varsles ved utbrudd av smittsom sykdom i sykehus.
Mikrobiologiske avdelinger sender kopi av alle prøvesvar for sykdommer i gruppe A til
HEL, og praktiserer også en noe utvidet varsling av alvorlig smittsorn sykdom i forhold
til det som er bestemt i regelverket.
2.3.3 Overvåldn av infeks'oner i s ,keh'em
To ganger årlig gjennomføres registreringer av pasienter med infeksjoner i sykehjem,
såkalte prevalensundersøkelser. Dette er landsomfattende undersøkelser som gjøres i regi
av Folkehelseinstituttet. Ved undersøkelsen høsten 2009 deltok 32 av Oslos 50 sykehjem,
og forekomst (prevalens) av sykehusinfeksjoner var 57/1000 mot 72/1000 i
landsgjennomsnitt.
2.3.4 Isolat i s 'keh'em
I 2009 var det 62 rom ved sykehjem i Sykehjemsetaten som kunne benyttes som
isolat/smitte-rom, Disse er fordelt mellom flere sykehjem, blant annet Stovnerskogen.
Ammerudlunden og Solvang sykehjem. Nyere sykehjem eller sykchjem som rehabiliteres
bygges i dag med minst et isolat/smitte-rom og antall rom vil dermed øke i fremtiden.
2.3.5 Meticillinresistente Sta h lococcus Aureus MRSA i kommunale institus'oner
I perioden 2005-9 ble det påvist MRSA i 19 sykehjem i Oslo, i ti av disse var det til
sammen 16 utbrudd i perioden. HEL følger nasjonale retningslinjer i sin rådgivning mht.
MRSA-bekjempelse og har samarbeidet mcd bydeler, sykehjem og sykehus for å
bekjempe utbrudd.
Kommunen har opprettet avdeling for kroniske MIZSA-bærere ved Ammerudlunden
sykehjem, denne avdelingen har seks plasser.
2.4 Vaksinasjonsdekning i Oslo
2.4.1 Basisvaksinas'ons roorammet
I det norske basisvaksinasjonsprogrammet inngår vaksinasjon mot difteri, kikhoste,
stivkrampe, poliomyelitt, Hemophilus influenzae type B (HIB) og meslinger, kusma, røde
hunder (MMR). Pneumokokkvaksine (pneumokokker kan forårsake bl.a. ørebetennelse,
lunge- og hjernehinnebetennelse) ble innført fra 2006. Fra og med skoleåret 2009/10 er
jenter i 7de klasse blitt vaksinert mot humant papillomavirus (HPV) som er årsak til
livmorhalskreft. Vaksine mot tuberkulose (BCG) utgikk fra det generelle
vaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009 og blir nå bare tilbudt til spesielle
risikogrupper.
Smit1evernp1a7 for Oslo apr112012
Sak: 201201309-1

14
Vaksinasjoner i basisvaksinasjonsprogramrnet registreres gjennom det nasjonale system
for vaksinasjonsdekning —SYSVAK. Tall fra SYSVAK for årskullene 2006 og 1992
viscr følgende registrerte vaksinasjonsdekning for Oslo ved 2-års- og 16-års-alder i 2008:
Kikhoste Difteri Stivkrampe MMR Polio HIB Pneumokokk
93 % 93 % 93 % 91 % 93 % 93 % 84 %
Tabell 2. Registrert vaksinasjonsdekning ved 2-års-alder, Oslo 2008
Oslo ligger litt under landsgjennomsnittet mht. samtlige vaksiner. Av bydelene hadde
Gamle Oslo gjennomgående lavest dekning (74 % for pneumokokkvaksine, 86 % for
poliornyelitt, 89 % for MMR) og Bjerke og Ostensjø best (Bjerke 89 % for
pneumokokkvaksine, 96 % for poliomyelitt, 91 % for MMR).
BCG Difteri Stivkrampe MMR Polio
89 % 89 % 89 % 93 % 92 %
Tabell 3. Registrert vaksinasjonsdekning ved 16-års-alder, Oslo 2008
1gjen ligger Oslo litt under landsgjennomsnittet. Alt i alt hadde GrOnerlokka lavest
dekning (86 % for tuberkulose, 86 % for poliomyelitt, 81 % for difteri) mens Vestre Aker
hadde 94 % for tuberkulose, 96 % for poliomyelitt og 95 % for difteri.
Folkehelseinstituttet anbefaler at alle voksne tar oppfriskningsvaksine (boostervaksine)
mot difteri, stivkrampe og kikhoste hvert 10de år. Boostervaksinering er imidlertid ikke
en del av basisvaksinasjonsprogrammet og er noe den enkelte selv må ta initiativ til.
2.4.2 Andre vaksiner
Influensavaksine anbefales årlig til følgende grupper:
Voksne og barn med: - alvorlig lunge- eller hjerte/kar-sykdom
sykdommer som gir nedsatt infeksjonsforsvar
sukkersyke (både type 1 og 2)
Bebocre på alders- og sykehjem
Alle personer over 65 år
Helsepersonell som tar hånd om personer i risikogrupper, som ansatte i sykehus,
sykehjem og hjemmesykepleie
Vaksiner gitt utenom barnevaksinasjonsprogrammet har ikke vært registrert i SYSVAK,
og derfor finnes ikke gode tall for dekningsgrad. Nasjonalt mål for
sesonginfluensavaksinas.on er at i 2012 skal minst 75 % av målgruppen vaksineres. For
tiden anslås at dekningsgraden er 50 %. I Oslo er den neppe mer enn 35 %. 1forbindelse
med pandemiutbruddet i 2009 (influensa A HIN1) var 34 % av Oslo befolkning blitt
vaksinert ultimo februar 2010, mot 39 % i landsgjennomsnitt.
Pneumokokkvaksine anbefales tilalle over 65 år og tilpersoner med nedsatt
infeksjonsforsvar. I USA anbefales denne vaksinen nå også til røykere. Vaksinen gis
hvert 10.år, men hyppigerc til personer med nedsatt infeksjonsforsvar og til miltløse.
Dekningsgraden er sannsynligvis under 50 %.
smittevernplan for Oslo april 2012
Sak. 201201309-1

15
He atitt A-vaksine gis på blå resept tilspesielt smitteutsatte som sprøytemisbrukere. 1
utbruddssituasjoner kan vaksinen også tilbys gratis tilandre grupper, som ved hepatitt A-
utbruddet blant menn som har sex med menn i Oslo i 2004.
1-le atitt B-vaksine gis på blå resept til blant annet familiemedlemmer og seksualpartnere
til kroniske bærere og nyfødte barn av modre som er kroniske bærere, stoffmisbrukere,
homoseksuelle, prostituerte, personer under 25 år med foreldre fra land utenfor
lavendemisk område og personer som er utsatt for smittefare under utdanning (eks
medisin- jordmor- og bioingeniorstudenter).
Noen tilfeller av sykdommer som hepatitt A og tyfoidfeber etter utenlandsreiser kunne
vært unngått med vaksinasjon. Manglende vaksinasjon ved utenlandsreise er antagelig
størst blant innvandrere som reiser på ferie til hjemlandet. Det samme ujelder
medikamentell forebygg;ing av malaria.
2.4.3 Vaksinas•on yed utbrudd ay smittsom sykdom
Ved tilfeller av visse typer infeksjonssykdom kan det oppstå behov for vaksinering av
nærkontakter, eventuelt andre grupper, for å hindre spredninLi. Ved sykdom eller utbrudd
begrenset til en bydel er bydelens smittevernlege ansvarlig for at nødvendig vaksinasjon
blir gitt av bydelens helsetjeneste. Melding om tiltak sendes HEL. Det kan eventuelt
søkes bistand fra Vaksinasjonspoliklinikken ved I-IEL. Fastlegene kan også involveres.
Ved behov for tiltak i flere bydeler skal smittevernoverlegen ved HEL, i samarbeid med
smittevernlegene i berørte bydeler og eventuelt i samarbeid med
Vaksinasjonspoliklinikken ved HEL, sørge for nødvendig vaksinering. I spesielle tilfeller
kan andre instanser som f. eks. Sivilforsvaret og Forsvaret anmodes om bistand. Se også
kapittel 5 og 6.
2.5 Overvåking av smittsomme sykdommer
Smittsomme sykdommer overvåkes først og fremst gjennom meldesystemet for
infeksjonssykdommer (MSIS). Etter MSIS- og tuberkuloseregisterforskriften (2003) har
helsepersonell meldeplikt for visse smittsomme sykdommer, uten hinder av taushetsplikt.
I Oslo skal melding gå til Nasjonalt Folkehelseinstitutt med kopi til smittevernoverlegen
ved HEL og bydelens smittevernlege. Ved enkelte alvorlige sykdommer skal sykdommen
varsles, dvs, meldes umiddelbart. Enkelte andre alvorlige sykdommer (eks hepatitt A,
tyfoid- og paratyfoidfeber) meldes også telefonisk i Oslo, selv om dette ikke er lovpålaLLE
Ellers praktiseres skriftlig melding. Sykdommer i gruppe B (HIV, gonore, syfilis) skal
meldes skriftlig og anonymt tilNasjonalt folkehelseinstitutt, med kopi til
smittevernoverlegen. For øvrig skal utbrudd av smittsom sykdom i kommunal
helseinstitusjon varsles til bydelens smittevernlege og til smittevernoverlegen ved HEL.
Dersom det foreligger mistanke om næring:smiddelbåren smittsom sykdom, skal
smittevemlege i bydel /smittevemoverlege i varsle Mattilsynet og vice versa.
Sminevernplan fOr Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

16
Nasjonalt folkehelseinstitutt lager fortløpende, netthaserte oversikter over nyc tilfeller av
smittsomme sykdommer, fordelt på sykdom, fylke og kommune. Det gjøres også
undersøkelser to ganger årlig på forekomst (punktpreyalens) av infeksjoner i sykehjem og
andre langtidsinstitusjoner.
2.6 Behandling av smittsom sykdom
Ved såkalt allmennfarlig smittsom sykdom er undersøkelse og behandling gratis for
pasienten (Rundskriv om forskrift vedrørende gratis legehjelp og legernidler ved
allmennfarlig smittsom sykdom [1-18/96]).
Gode råd om behandling m.v. av de aller fieste smittsommesykdommerfinnes i
Smittevern - hefte 18. Smittevernboka. (Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 4.utgave
2010). For tuberkulose gir Smitteyern - hefte 7, Forebygging og kontrollav tuberkulose
(Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2002) en bra orientering.
Gode retningslinjer for antibiotikabehandling finnes i Nasjonale faglige retningslinjer for
antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (Oslo: Helsedirektoratet, 2008).
2.7 Forekomst av smittsomme sykdommer i Oslo
Forekomsten for 2009 fremgår av tabell 4 under:
Diagnose Norge inkl. Oslo
Antal1/100 000
Oslo
Antal1/100 000 Antall
AIDS 0,3 1,6 9
Campylobacteriose 49,5 64,8 373
Chlamydieinfeksjon, lænital* 489,3 600,5 3453
E.coli-enteritt 8,3 9,6 55
Encephalitt 7,4 6,4 37
Giardiasis 5,3 10,3 59
Gonolæ 4,6 19,6 113
Hepatitt A 0,7 1,7 10
Hepatitt B, akutt 0,9 1,4 8
Hepatitt B, kronisk 14,4 30,9 178
Hepatitt C 40,7 82,0 477
HIV-infeksjon 4,9 17,7 102
Kikhoste 96,6 62,4 359
Kusma 0,7 0,3 2
Legionellose 0,6 0,9 5
Listeriose 0,5 1,7 7
Lyme borreliose 4,8 6,1 35
Malaria 0,6 2,3 13
Meslinger 0,03 - -
MRSA-infeksjon 7,0 13,4 77
MRSA-bærer 6,3 16,0 97
Nephropathia epidemica 0,4 0,3 2
Paratyfoidfeber 0,3 1,7 7
Sminevernplanlar Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

17
Prionsykdommer 0,2 -
PRP-infeksjon /bærertilstand 0,1 0,7 4
Salmonellose 21,4 23,6 136
Shigellose 2,6 7,3 42
Syfilis 1,3 9,4 54
Syst. gr. A streptokokksykdom 3,0 4,0 23
Syst. gr. B streptokokksykdom 3,0 4,3 25
Syst. H. influenzae-sykdom 1,3 0,7 4
Syst. meningokokksykdom 0,8 1,2 7
Syst. pneumokokksykdom 13,9 18,4 106
Tetanus 0,02 - -
Tuberkulose 6,1 21,2 122
Tularemi 0,2 0,3 2
Tyfoidfeber 0,2 1,2 7
VRE-infeksjon / bærertilstand 0,6 -
Yersiniose 1,0 1,4 8
* Tall for 2008
Tabell 4. Meldepliktige smittsomme sykdommer 2009
2.7.1 Generelt
Dersom ikke annet er angitt, bygger tallene i dette kapittelet på MSIS-meldinger.
Tabellen ovenfor viser forekomst av en del meldepliktige smittsomme sykdommer i
2009, gitt som rate (antall tilfeller / 100 000 innbyggere) for hele landet og Oslo, samt
absolutte tall for Oslo.
Som det fremgår, er forekomst av rekke smittsomme sykdommer betydelig høyere enn
landsgjennomsnittet. Det skyldes at Oslo har en høyere andel innvandrere (med økt risiko
for importsykdommer, inkludert tuberkulose og HIV) enn resten av landet, høyere andel
stoffmisbrukere (økt risiko for hepatitter og HIV) og antagelig høyere andel menn som
har sex med menn (Økt risiko for seksuelt overførte infeksjoner, inkludert HIV).
2.7.2 Seksueltoverførte infeks'oner SOI
Problemstillinger vedrørende H1V/SOI er også omtalt i kapittel 3.
2.7.2.1 HIV/AIDS
Noe over 40 % av alle HIV-positive i Norge er blitt diagnostisert i Oslo. I perioden 2005-
2009 har det blitt påvist fra 97 (2005) til 126 (2006) nye tilfeller per år. Tabellen under
viser smittemåter for HIV i Norge og i Oslo 2005-2009.
Smittemåte % Nor e % Oslo Antall Oslo
Homoseksuell 30 49 263
Heteroseksuell 60 42 228
- smittet mens bosatt i Norge 16 10 55
- smittet for ankomst til Norge 44 32 173
Sprøytemisbruk 5 5 29
Fra blod/blodprodukt

18
Gruppen heteroseksuelt smittet for ankomst Norge utgjøres av flyktninger/innvandrere,
Ileste fra Afrika. en mindre del fra Asia og få fra andre verdensdeler.
de
Oslo hadde 28 % av nye heteroseksuelt smittede, 65 % av alle homoseksuelt smittede og
46 % av alle sproyternisbrukere som ble diagnostisert med HIV i Norge 2005-2009.
I 2009 var 23 % av nydialmostiserte HIV-positive i Oslo kvinner. mens 77 % var menn,
de fleste mennene var homoseksuelle. Før 2000 ble det meldt cirka 20 smittede MSM i
Oslo årlig. Fra 2003 oLYutover har imidlertid antall smittede MSM hvert år vært mellom
43 og 65, og Folkehelseinstituttet har karakterisert det som et utbrudd.
Med bedre medikarnenter er det blitt stadig færre nye tilfeller av AIDS. I 2009 var AIDSinsidens
i Oslo 1,6 / 100 000, mot 3,1 /100 000 i 2004 og 8,5 /100 000 i 1994.
2.7.2.2 Gonor
Insidens av L,onoreer forholdsvis stabil, med cirka 120 nye tilfeller/år de siste fem årene,
varierende fra 104 tilfeller i 2006 til 149 i 2004. I 2009 var over 90 % av pasienter med
gonore i Oslo menn (104 menn, ni kvinner). De fleste menn smittes nå av tilfeldige
kontakter; mer enn 60 % var hornoseksuelt smittet i 2009. Blant kvinner er smittekildene
forholdsvis jevnt fordelt på faste partnere w2tilfeldige kontakter.
2.7.2.3 Syfilis
1 1999 startet et utbrudd av syfilis blant MSM i Oslo, etter en lav forekornst i Ilere år.
Utbruddet var på retur i 2003-2005, men så korn det igjen en økning, som vist i figuren
nedenfor. 52 av 54 personer med syfilis i Oslo i 2009 var menn.
Syfilis i Oslo 2005-2009
10
9
8
7
000 6
5
4
Antal1/100 3
2
2005 2006 2007 2008 2009
Figur 1. Syfllis i Oslo 2005-2009
2.7.3 S kdommer som smitter ved s ro temisbruk
Smittevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

19
2.7.3.1 Hepatitt B
1Oslo 2005-2009 var ca 70 % av tilfeller av akutt hepatitt B smittet seksuelt, forholdsvis
jevnt fordelt på heteroseksuell og homoseksuell smitte. Dette i motsetning til hele landet
der over halvparten var smittet gjennom bruk av urene sprøyter. I Oslo har det vært en
betydelig reduksjon av akutt hepatitt B de siste årene, som vist i figur 2.
Akutt hepatitt B i Oslo 2005 - 2009
4,5
4
3,5
000 3 -
2,5 -
2
1,5
Antal1/100 1
0,5 -
0
2005 2006 2007 2008 2009
Figur 2. Akutt hepatitt B i Oslo 2005-2009.
Flertallet av de smittede i 2009 var MSM. Hepatitt B påvises i hovedsak hos asylsokere
oLTinnvandrere, og skyldes stort sett smitte i hjemlandet under svangerskap og fodsel.
2.7.3.2 Hepatitt C
IIepatitt C smitter i hovedsak gjennom sprøytebruk (delin,g av sproyter og utstyr) men
scksuelt overført smitte og smitte fra mor til barn i forbindelse med fødsel kan
forekomme. Undersokelser blant sproytenarkomane i Oslo har vist at opptil 80 % har
antistoff mot hepatitt C som tegn på smitte, og rundt 50 % er kroniske bærere. 1den
vanlige befolkningen er under 1 % smittet. God tilgang på rene sproyter ser ut tilå ha
mindre effekt på hepatitt C-smitte enn på 1-11V-smitte.Det er mulig å behandle hepatitt C-
infeksjon og utrydde virus, men behandlingen er krevende for pasienten og egner seg
ikke for alle.
2.7.4 Ma e-tarm-infeks•oner
Forekomst av meldepliktige mage-tarm-infeksjoner i 2009 er vist i tabell 1.
Flovedsymptom ved de fieste av disse tilstandene er diaré. Av de meldepliktige
sykdommene var eampylobacter vanligst i 2009, deretter kom salmonelloser, giardiasis,
shigelloser, hepatitt A, yersiniose, tyfoid- og paratyfoidfeber. Enkelte virus som f. eks.
norovirus kan gi utbrudd av oppkast og diaré i sykehjem, noen ganger med mange
affiserte både blant pasienter og personale.
Generelt smitter disse tilstandene fekalt-oralt, det vil si at smitte skjer fra avforingen til
personer som er syke, eller fra friske bærere, til andre via mat eller drikke. Dyr og fugler
kan også være bærere, cks. kylling (eampylobacter, salmonella), svin (yersinia) eller ville
dyr og fugler (campylobacter) og kan smitte via mat eller forurensning av drikkevann.
.s'iniIrevernpkin foro,/o april 2012
Sak: 201201309-1

20
2.7.4.1 Campylobacterinfeksjon
Forekomst av campylobacterinfeksjon okte meget i årene -fremmot årtusenskiftet, men
har siden gått noe ned og holdt seg ganske stabil. Bakterien smitter via mat, særlig
fjærfekjott, og forurenset drikkevann. I 2009 var 55 % av tilfellene i Oslo smittet
utenlands, 34 % innenlands mens resten hadde ukjent smittested. Mange dyr og fugler er
bærere av bakterien, og en del personer smittes nok innenlands om sommeren av
forurenset overflatevann og bronnvann. Utilstrekkelig grilling/steking av forurenset
kyllingkjott og dårlig kjokkenhygiene kan også være medvirkende faktorer. Figuren
under viser meldte campylobacterinfeksjoner i Oslo 1995-2009.
120
100 -
Campylobacteriose i Oslo 1995-2009
000
80 -
60 -
40
Antal1/100
20
1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009
Figur 3. Campylobacterinfeksjoner i Oslo 1995-2009
2.7.4.2 Salmonelloser
Smitten skjer mest utenlands (80 % av alle tilfeller i Oslo i 2009). Det har vært tendens til
nedgang av salmonellasmitte de siste årene.
2.7.4.3 Giardiasis
Giardia lamblia er en parasitt som kan gi plagsom diaré og andre mageplager, men
sjelden alvorlig sykdom. I Oslo har det i snitt vært ca 50 tilfeller årlig de siste 10 år.
Giardia smitter i hovedsak utenlands, men hosten 2004 var del et stort utbrudd i Bergen
på grunn av forurensning av drikkevannskilde. I Oslo ble det påvist giardiaparasitter i
drikkevann hosten 2007, uten at det kom til noe utbrudd. Parasitten kan forekomme i en
"hvileform" (cyste) som er resistent mot klor, mens ultrafiolett lys har god effekt på
cystene.
2.7.4.4 Shigelloser (dysenterier), tyfoidfeber og paratyfoidfeber.
Dette er bakterielle infeksjoner som man i all hovedsak smittes med i utlandet. Det finnes
vaksine mot tyfoidfeber, men ikke mot shigelloser eller paratyfoidfeber.
2.7.4.5 Hepatitt A
'0nittevernp1on fOr Oslo april 2012
Sok: 21201309-1

7 1
Hcpatitt A smitter vesentlig fekalt-oralt, altså via forurenset mat eller drikkevann.
Sykdornmen kan imidlertid også smitte ved oral-anal sex ("rirnrning") og ved
sproytedeling. På slutten av 1990-tallet var det et landsomfattende utbrudd blant
narkomane, og i 2004 var det et utbrudd blant homoseksuelle menn i Oslo. De siste årene
har det vært få tilfeller av hepatitt A i Oslo og da vesentlig grunnet smitte i utlandet av
personer som ikke er vaksinert.
Hepatitt A-smitte i Oslo 1990-2009
40
35
30
00025
20
A ntal1/100 15
10
5
0
C5 (:5 C5
çsço
C5
Figur 4. Hepatitt A i Oslo 1990-2009
2.7.4.6 Yersiniose
Det har vært en nedgang i tilfeller av yersiniose de siste årene, med mindre enn 10
tilfeller per år de siste fem årene, mot et snitt på 15 tilfeller per år i den foregående
femårsperioden. De fleste tilfellene smittes innenlands.
2.7.5 Svkdommer som sk Ides drå esmitte
(Se også kapittel 4)
2.7.5.1 Tuberkulose
Forekomst av tuberkulosc i Oslo har vært svakt stigende de siste årenc, som vist i figuren
nedenfor.
Smincivrnplan fOr Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

22
Tuberkulose i Oslo 2005-2009
25
20
000
15
10
Antal1/100
5
-
2005 2006 2007 2008 2009
Figur 5. Tuberkulose i Oslo 2005-2009
Tuberkulose er spesiell ved at sykdommen oftest bryter ut flere år etter smitte.
Hovedparten av tilfeller forekommer blant asylsøkere oLYinnvandrere. En vanlig erfaring
er at innvandrere ofte har en tuberkuloseforekomst nær den i hjemlandet de første år etter
ankomst til et nytt land, siden vil den synke. Blant somaliere i Oslo er det imidlertid vist
en høy forekomst av tuberkulose utenfor lunge i mange år etter ankomst. Årsaken til dette
er uviss. Det har til nå vært svært lite tuberkulosesmitte fra innvandrere til etniske
nordmenn. De fleste norskfødte med tuberkulose er eldre personer som er smittet i ung
alder, eller som har vært behandlet for tuberkulose tidligere.
På grunn av bosettingsmønsteret for innvandrere viser tuberkulose, i større grad enn
mange andre sykdommer, en ujevn fordeling på bydelene. Figur 6 under viser beregnede
gjennomsnittlige årlige insidensrater for perioden 2005-2007. De tre bydelene med
høyest forekomst var Bjerke (63/100 000), Søndre Nordstrand (34/100 000) og Gamle
Oslo (23/100 000). Den høye forekomsten i Bjerke skyldes i hovedsak at Løren mottak,
som tar i mot alle asylsøkere med mistenkt eller påvist tuberkulose, ligger i bydelen.
Smatevernplanlar Osla april 2012
Sak: 201201309-1

23
70
TB-rater i bydelene 2005-2007
60
50
000/år40 -
30
20 -
Antal1/100
10
0
sk_a
ø
sk- c
•-• \)\ ';i" •;;21 •o o
)1/4 e,
s>:O2'
63‘'s •
Figur 6. Gjennomsnittlig årlig tuberkuloseinsidens i bydelene 2005-2007
Antallet pasienter med såkalt multiresistent tuberkulose, det vil si at bakteriene er
motstandskraftige mot de to vanligste medikamentene, er lavt i Norge, men behandling
av multiresistent tuberkulose er langvarig og ressurskrevende.
Det ble slutt på allmenn BCG-vaksinasjon i grunnskolen fra og med skoleåret 2009/2010.
BCG-vaksinasjon er fortsatt anbefalt for barn av foreldre fra land med høy forekomst av
tuberkulose, samt spesielle grupper som helsepersonell og helsefagstudenter som skal ha
pasientkontakt og ansatte i laboratorier som driver tuberkulosediagnostikk.
2.7.5.2 Meningokokksykdom ("smittsom hjernehinnebetennelse")
Forekomsten i Oslo har vært forholdsvis lav de siste fem årene med et snitt på fem
tilfeller årlig.
2.7.5.3 Pneumokokksykdom
Pneurnokokkbakterier er en vanlig årsak til øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Alvorlige
pneumokokkinfeksjoner som hjernehinnebetennelse og sepsis (vekst av bakterier i blodet)
er meldepliktige. Årlig forekornst siste 10 år har vært rundt 20/100 000, med en svakt
synkende tendens. Alvorlig infeksjon ses i hovedsak hos eldre, men også hos yngre med
nedsatt immunffirsvar, som H IV-positive og personer uten milt, samt spebarn. Det fmnes
to vaksiner: en polysakkaridvaksine som brukes fra to år og oppover, inkludert voksne,
og en konjugert vaksine som brukes hos barn inntil fem år. Vaksine bør tilbys til alle med
okt risiko, se 2.5.2, og den konjugerte vaksinen er blitt introdusert i
barnevaksinasjonsprogrammet for få år siden, se 2.5.1.
2.7.5.4 Streptokokker gruppe A
Streptokokker gruppe A (GAS) gir oftest lokale og mindre alvorlige infeksjoner som
halsbetennelse og brennkopper. De siste 15-20 år har det vært en økning av tilfeller med
Smilleverizplwifi». Oslo april 2012
Sak: 201201309-1
Oc"

24
alvorlig sykdom og dødsfall forårsaket av GAS i Norge (sepsis, hjernehinnebetennelse,
betennelse i dyp muskulatur, ofte med hurtig utvikling). Rask diagnostikk og behandling
er svært viktig, det finnes ingen vaksine. 1Oslo har det gjennomsnittlig vært 30 tilfeller pr
år de siste fem år (insidens 5,3/100 000).
2.7.5.5 Streptokokker gruppe B
Streptokokker gruppe B kan overføres til nyfødte under fødsel dersom mor er bærer av
bakterien, og kan i så fall forårsake alvorlig sykdom. Den kan også gi alvorlig sykdom
hos voksne som sepsis og endokarditt (betennelse på hjerteklaffer). 1Oslo har det i snitt
vært 24 tilfeller årlig de siste fem årene (insidens 4.4/100 000). omtrent som i forrige
femårsperiode. Omtrent 1/3av Oslo-tilfellene siste fem år har rammet spebarn.
2.7.5.6 Difteri
Oslo hadde fire tilfeller av difteri i 2008. Dette er de eneste difteritilfellene som er påvist i
landet siste 10 år. De som ble rammet var ikke vaksinerte og hadde vært i Latvia, som
fortsatt har en del difteri.
2.7.5.7 Influensa
Beredskap ved influensapandemi er omtalt i kapittel 6.
2.7.6 Meticillinresistente ule stafvlokokker MRSA
MRSA-bakterier er et økende problem i Norge. Forekomsten av MRSA i Norge og andre
nordiske land er imidlertid fortsatt lav, sammenlignet mcd resten av Luropa og andre
deler av verden. Pasienter som overføres fra eller nylig har vært innlagt på sykehus
utenfor Norden, og helsepersonell som har arbeidet utenfor Norden blir undersøkt for
MRSA ved henholdsvis innleggelse og ansettelse i norske sykehus. MRSA regnes særlig
som et problem i sykehus og sykehjem. MRSA kan være årsak til sykdom (infeksjon)
eller det kan foreligge bærerskap (kolonisering). Som figur 7 nedenfor viser, er forekomst
av påvist MRSA-infeksjon betydelig høyere i Oslo enn i hele landet, det samme gjelder
for bærerskap. Mest trolig er forskjellen rcell, og kan blant annet skyldes høy andel
innvandrere i Oslo (utenlandssmitte) men høy testaktivitet kan også tenkes å bidra.
MRSA-infeksjon i Oslo og Norge 2005-2009
18
16
14
12
000
10
8
6
Antal1/100
4
2
0
fl Os lo
O Norge
2005 2006 2007 2008 2009
Figur 7. MRSA-infeksjon i Oslo og Norge 2005-2009.
SmiNe1en1p1anlOr Oslo april 2012
Sok: 201201309-1

25
2.8 Miljørettet helsevern og smittevern
I det følgende omtales områder der forskriftsverket til dels er hjemlet i smittevernloven,
dels i folkehelseloven, helse- og omsorgsfienesteloven, eller annen lovgivning.
2.8.1 Drikkevann
Oslo far drikkevann fra Nordmarka (Maridalsvannet, Alunsjøen, Larmlivannet) og,
Ostmarka (ElvåLJa).Det aller meste av drikkevannet kommer fra Maridalsvannet. Det er
fire vannrenseanlegg knyttet til de fire vannkildene. Skullerudanlegget o,(2Maridalen har
fullrenseanle2g og forsyner det aller meste av byen. På sikt planlegges å pumpe vann fra
Lardia til Maridalsvannet, og på enda lenger sikt å få vann fra Holsfiorden i Tyrifjorden.
Mikrobiologiskråvannskvalitetbestemmesav lokale forhold og forurensningerfra
menneskelige aktiviteter i vannkildens nedslagsfelt.
Vann- og avlopsetaten har ansvar for å sikre forsyningen av drikkevann i tilfresstillende
men2de og kvalitet. Etter drikkevannsforskriften har Mattilsynet godkjenningsmyndighet
for drikkevannsforsyningen, mens både Mattilsynet og kommunen ved HEL har
tilsynsansvar. Ved manglende fullrensing, av drikkevannet, i praksis tilfeller der
reserveanleg,i2etpå Oset kobles inn, er det Vann- og avlopsetaten som 2,årut med
eventuell kokeanbefaling til befolkningen, men VAV skal i slike situasjoner alltid rådføre
seg med kommunelegen og Mattilsynet før beslutningen tas.
2.8.2 Nærin smidler
Mattilsynet avd. Oslo utfører kontroll av næringsmidler og drikkevann, og kontrollerer
serveringssteder, institusjonskjøkken, næringsmiddelbedrifter m.v. i Oslo.
Mattilsynet blir gjort oppmerksom på tilfeller av næringsmiddelassosiert
annet fra helsevesenet, privatpersoner og media.
sykdom blant
Helsetjenesten har varslingsplikt til Mattilsynet ved mistenkt eller påvist smittsom
sykdom som kan være overført med næringsmidler. Ved melding til Mattilsynet om
mistenkt næringsmiddelassosiert sykdom, bør man på forhånd fa pasientens tillatelse til å
oppgi personalia til Mattilsynet, slik at pasienten kan kontaktes for evt. intervju.
2.8.3 Avfallshåndterin — smittefarli avfall
Smittefarlig avfall fra legekontor og helseinstitusjoner skal samles i spesialbeholdere
(kanyler m.v.) eller spesielle gule plastposer (blod/puss m.v.) Dette avfallet skal brennes
eller desinfiseres/autoklaveres og må ikke blandes med annet spesialavfall.
Legekontor og helseinstitusjoner kan inngå abonnementsavtale med Renovasjonsetaten
for avhenting av slikt avfall. Man kan abonnere på faste datoer eller henting ved behov.
2.8.4 Skaded rkontroll
Rotter er det viktigste skadedyr i smittevernsammenheng. Vann- og avløpsetaten driver
bekjempelse av rotter i avlopsnettet, til dels ved at det regelmessig legges ut rottegift på
Smiaevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201300-1

26
hestemte steder, til dels ved at det legces ut gift etter melding fra andre etater, lokale
helsemyndigheter eller privatpersoner.
En rekke sertifiserte firmaer tilbyr skadedyrbekjempelse
i Oslo.
Etter forskrift om skadedyrbekjempelse har Nasjonalt folkehelseinstitutt ansvaret for
godkjenning av skadedyrbekjempere. Kommunen (HEL) har tilsynsansvar.
Se også 7.4 om skadedyrkontroll på skip.
2.8.5 Hy ienekrav for frisør- hud leie- tatoverinas- oa hulltakin svirksomhet m.v.
Forskrift om hygienekrav til ovennevnte virksomheter stiller krav til lokaler, utstyr 02,
virksomhet. Virksomheten skal ha internkontrollsystem. Lokalene skal meldes til
kommunen. Ved tatoverings- og hulltakingsvirksomhet skal lokalene godkjennes.
Bydelene har tilsynsansvar.
2.8.6 Tiltak mot le ionallas kdom
Oslo har aldri hatt utbrudd av legionellose. I årene 2005 til 2009 ble det i snitt påvist fire
tilfeller årlig av legionellasykdom i Oslo. Av disse var ea 3/4antatt smittet i utlandet.
Internasjonalt har de fleste legionellautbrudd stammet fra kjøletårn.
Etter utbruddet i Ostfold i 2005 med mange syke og dode kom det skjerpede
myndighetskrav til internkontroll i virksomheter og eiendommer som har innretninger
som kan spre legionellaforurenset acrosol til omgivelsene, samt meldeplikt til kommunen
for slike innretninger. Melding kan sendes til bydel der virksomheten licger eller til HEL.
HEI forer register over alle tilmeldte kjøletårn og luftskrubbere i kommunen (ca 40 i
aktiv drift våren 2010), mens bydelene har tilsynsansvar. Det er også meldeplikt for
badeanlegg inklusive offentlig tilgjengelige boblebad, disse meldincene går til bydel og
registreres der.
I 2008 kom det et tillegg til kapittel 3a i forskrift om miljørettet helsevern: Krav om a
hindre spredning av Legionella via aerosol. Det stilles krav tilrisikovurdering og
forebyggingstiltak for blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg,
boblebad, dusjanlegg. VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting,
innendørs befuktnincsanlebb0-0oob
innendørs fontener.
Innretninger som finnes i privatc boliger eller fritidseiendommer, er ikke omfattet av
bestemmelsene, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berort.
2.9 Reviclering av smittevernplanen
Byråden for helse og sosiale tjenester er ansvarlig for revidering av smittevernplanen,
inkludert beredskapsdelen. Ved revisjon utarbeider smittevernoverlegen utkast til revidert
plan. Planen behandles av byråden. Den reviderte planen sendes byrådet og Ilelse- og
sosialkomitCen til orientering.
Smillevemplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

27
3 SMITTEVERNPLAN FOR OSLO HAVN
Oslo havn strekker seg fra Hjortnes i vest til Ormsund i sorost, med til sammen ca 11 km
sjolinje. Ferjene til Frederikshavn. Kobenhavn ol; Kiel har en passasjermengde på ca 2,4
millioner personer årlig. 1tillegg kommer cruisetrafikk i sommerhalvåret. Havna kan ta i
mot inntil fire cruiseskip samtidig. hvert cruiseskip kan ha inntil 3000 passasjerer.
Smittevernoverlegen er havnelege. Bydeler som grenser til havna, har ikke ansvar for
arealer/bygAinger som tilhorer Oslo havn.
Med "skip" i det følgende menes både ferjer til utlandet og andre passasjerskip
(cruiseskip).
3.1. Lovbestemmelser
3.1.1 Smittevernloven
Denne har bestemmelser om isolering av personer i geografisk begrensede omrader, eller
andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet (§ 4-1).
Tjenestemenn i blant annet losvesen, tollvesen og havnevesen skal ha en særlig
oppmerksomhet mot smittsomme sykdommer, og "skal uten hinder av laushetsplikt
underrehe kommunelegen nar de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smihsom
sykdom eller oppdager av en slik sykdom" (§ 4 - 10).
3.1.2. Det internas•onak helsere lementet
Det internasjonale helsereglementet (International Health Regulations - 1HR) (2005) har
en rekke bestemmelser for bl.a. skip. Skip kan ikke nektes å anlope for å ta inn drivstoff,
vann, mat og forsyninger (§ 25). Skip eller agent plikter å gi melding til havn eller
tollvesen for ankomst hvis der er tilfeller av alvorlig smittsom sykdom eller person som
kan representere en "publie health risk" om bord (§ 28.4).
Myndighetene kan isolere "allected conveyanee" (§ 27) og nekte ilandstigning av
passasjerer (§ 28.5.c).
Erklæring om helseforhold ombord på skip (Maritime Deelaration Health) skal leveres
enten for ankomst eller senest ved ankomst (§ 37). Ferjene leverer imidlertid ikke slike.
Annex I.B.1 sier at havnen skal ha "...access to appropriate medical serviees including
diagnostic
3.1.3. IHR-forskriften
Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlig hendelse av betydning for internasjonal
folkehelse (1HR-forskriften) (2007) utdyper noen av bestemmelsene i 1HR. Etter § 19 kan
Helsedirektoratet utpeke havner, lnfthavner og grensepasseringssteder som
skal ivarela sterskille oppgaver„slik at de kan handtere en alvorlighendelse av het)dning
jOr interna4onal,fOlkehelse''. Videre skal kommunen ''sorge JOr at utpekte havner,
Smille vmplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

28
lufthavner og grensepasseringssteder har de lokaler og det personale og utstyr
som er nodvendig for kontroll av passasjerer, bagasje, last, containere, tramportmidler,
humant hiologisk materiale, postsendinger og varer, herunder dyr og planter,fir, a
beskytte mot en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal filkehelse".
I brev av 25.06.2010 fra Helsedirektoratet ble Oslo kommune v/Oslo Havn KF utpekt til
å ivareta beredskapsoppgaver etter § 19.
3.2. Ressurser
Oslo havn KF har døgnåpen trafikksentral i Skur 38, sentralen har kommunikasjon med
alle større skip. Oslo og Akershustollkontor (Tollboden)har også døgnåpen vakttjeneste.
Color Line bruker Hjortnes/Filipstad der det er egen terminal, DFDS/Stena anløper
Vippetangen og har også egen terminal. Cruiseskip ligger vanligvis ved Akershuskaia der
det ikke er terminalbyi22,,men alle som forlater skipet eller skal om bord i skipet kommer
inn i et inngjerdet område på kaia og må gjennom sikkerhetskontroll.
Alle terminaler på havna har sikkerhetsansvarlige som kan kontaktes f eks. ved behov for
lokaler. Smittevernoverlegen har liste over disse.
Cruiseskip har, med få unntak, lege og sykepleier(e) om bord. Ferjene har ikke ansatt
helsepersonell.
Ved behov for undersøkelse av mannskap eller passasjerer på anløpt fartøy kan leger og
nødvendig diagnostisk utstyr, inkludert beskyttelsesutstyr, rekvireres fra HEL.
I de aller tleste tilfeller vilnødvendig,e undersøkelser kunne finne sted ombord på aktuelle
skip. Skulle det være aktuelt med undersøkelse av et stort antall personer, f. eks.
screening for feber eller utslett, kan cruiseskip eventuelt dirigeres til DFDS/Stenas eller
til Color Lines terminal og passasjerer tas i land der for undersøkelse. Begge terminalene
har rikelig med plass.
Ved tsunamilignende situasjoner vil det være aktuelt å etablere pårørendesenter, å gi
tilbud om psykososial støttetjeneste og å gi hjelp til viderebefordring til hjemkommune
på en adekvat måte. Planer for dette finnes i HELs beredskapsplan.
3.3. Skip med smittede personer om bord.
Erklæring om helseforhold på skipet leveres i Oslo til vedkommende skips agent ved
anløp, agenten leverer så erklæringen videre til Tollvakten. Tollvakten har rutine for å
ringe til smittevernoverlegen ved angivelse av smittsom sykdom m.v. om bord.
Eventuelle tilbakemeldinger gis vanligvis via tollvakten og agent til skipsfører.
Kommunikasjon med skip kan også skje via trafikksentralen.
Sminevernplan for Oslo april 2012
Sok: 201201309-1

29
Ferjene er som nevnt unntatt fra å levere Erklæring om helseforhold, men vil ha
varslingsplikt til toll- eller havnevesen etter § 28.4 i IHR jfr. § 5 i IHR-forskriften
"...dersom del er grunn til anta at sminestoljer som kan ulgjore en alvorlig hendelse av
belydning for internasjonal filkehelse, linnes om bord.''
3.4. Tiltak ved smittsom sykdom på skip.
De aller fleste meldinger dreier seg om mindre alvorlig sykdom og løses over telefon,
typisk ved at det gis beskjed om at personer med symptomer (eks. diarC) ikke skal gå i
land.
Ved mistanke om alvorlig sykdom vil det være aktuelt med undersøkelse av syke
personer og da i samarbeid med IIEL. eventuelt innleggelse i sykchus. Det kan i så fall
også bli aktuelt med spesielle tiltak for å hindre spredning, eksempelvis
masseundersøkelse, isolasjon/karantene eller innreiseforbud. EtterIHR-forskriften skal
vedtak om slike tiltak treffes av Helsedirektoratet, men det antas at smittevernoverlegen
om nødvendig kan treffe hastevedtak, jfr Smittevernloven § 4-1, 5.1edd.
3.5 Skadedyrkontroll på skip
Skip som anløper fra utlandet skal ha gyldig Sertifikat for hygienekontroll på skip eller
Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip ("rottesertifikat"). Kontrollforetas
av tollvesenet i samarbeid med havnelegen. Når skip som anløper Oslo trenger fornyelse
av Sertifikat for hygienekontroll på skip eller Sertifikat for dispensasjon fra
hyglenekontroll på skip foretas inspeksjon av godkjent firma, som så sender sertifikatet til
smittevernoverlegen for signatur og oversendelse tilagent/rederi.
.Smitlevernplanfiff Osle april 2012
Suk: 201201309-1

30
4 HIV/AIDS
4.1 Innledning
Som beskrevet i kapittel 2 (2.7.2.1) er den epiderniologiske situasjonen i forhold til HIV
forholdsvis stabil. H1V-epidernien i Norge har hatt et begrenset omfang til nå, når vi
sammenligner oss med andre land.
Det HIV-forebyggende arbeidet som har vært gjort i Oslo siden epidemien startet har laut
til grunn at byens befolkning skal ha grunnleggende kunnskap om HIV/AIDS. Det er
satset på kontinuerlig overvåkning av epidemien og å forebygge smittefarlig adferd. Det
er blitt prioritert å gi smittevernveiledning og å diagnostisere smittede så tidlig som
mulig, samtidig som det er lagt vekt på å hindre diskriminering og utstøting av smittede
personer og mennesker i risikogruppene. Man har videre fokusert på å gi helse- og
sosialpersonell kompetanse på området, samt å følge opp personer med HIV og AIDS på
en god måte.
Innsatsen mot HIV har i stor grad vært rettel mot grupper med høy risiko og forekomst av
H1V, men den har også vært rettet mot befolkningen generelt. Det er blitt lagt vekt på at
tiltakene skal være minst mulig inngripende mot personlig frihet, at myndighetene skal
samarbeide med frivillige organisasjoner og at samfunnet skal vise solidaritet med
personer med H1V og AIDS. Disse prinsippene skal videreføres i det kommunale IVforebyggende
arbeidet.
4.2 Ansvar og organisering innen HIV - forebygging
Smittevernlegen i bydelen har ansvar for arbeidet i sin bydel, og skal kunne tilby faglig
støtte, råd og veiledning til bydelenes helsetjeneste. Ansvar for H1V-forebyggende arbeid
av byomfattende karakter ligger hos smittevernoverlegen.
En forutsetning for effektivt forebyggende arbeid er god epidemiologisk kunnskap.
Kommunen v/smittevernoverlegen mottar kopi av anonymiserte meldinger om HIV,
syfilis og gonor.
Oslo har også mange frivillige organisasjoner som utfører et betydelig HIV-forebyggende
arbeid, til dels med kommunal eller statlig støtte.
4.3 Smitteoppsporing ved HIV/AIDS
12009 ble det diagnostisert 102 HIV-positive personer i Oslo. Av disse ble omtrent 1/3
diagnostisert ved sykehus, vesentlig ved OUS-Ullevål,1/3ved Olafiaklinikken, hos
Sminevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309- /

31
fastlege og de øvrige annensteds (Migrasjonshelse, Pro Sentret, Studenthelsetjenesten
m.v.).
Som indikasjon for undersøkelse ble pasientens eget ønske om 111V-testoppgitt i nær
halvparten av tilfellene, andre viktige indikasjoner er symptomer/tegn på sykdom,
undersøkelse av innvandrer, smitteoppsporing og annen rutineundersøkelse.
Enhver lege som diagnostiserer 111V-smitte,har plikt til å foreta smitteoppsporing
(smittevernloven § 3-6). Smitteoppsporingen kan være pasientformidlet ved at pasienten
kontakter smittekontakten(e), legeformidlet ved at legen tar kontakt, eller kombinert.
Dette må avtales med pasienten i det enkelte tilfellet. Smitteoppsporingen må sikre at
både tidligere og nåværende seksualpartnere blir undersøkt og behandlet.
Dersom legen ikke er i stand til å foreta smitteoppsporing, skal han gi opplysninger til
kommunelegen, dvs. smittevernlegen i bydelen, eller til smittevernoverlegen dersom det
dreier seg om en person uten fast adresse. Det samme gjelder dersom en smittet person
ikke følger personlig smittevernveiledning.
Pasienter med HIV skal alltid følges opp av spesialist. Det er derfor hensiktsmessig å se
henvisning og smitteoppsporing i sammenheng. Det vil si at dersom primærlegen selv
ikke kan foreta smitteoppsporing. kan han be annenlinjetjenesten d.v.s. Olafiaklinikken
eller infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS, eller Ahus om å foreta oppsporingen
samtidig med at pasienten henvises. Det må være helt klart ved eventuell henvisning hvor
ansvaret ligger. Olafiaklinikken kan følge opp HIV-positive som ikke trenger antivirale
midler, mens eventuell medikamentell behandling for HIV bare gis ved de
infeksjonsmedisinske avdelingene.
Dersom smittekontakten bor langt fra Oslo, bør smitteoppsporing skje ved at legen gir
opplysninger til kommunelegen på vedkommende sted.
4.4 Ressurser i Oslo
4.4.1 Primærhelsef enesten
De ulike aktørene i primærhelsetjenesten treffer personer i ulike sammenhenger og på
ulikt alderstrinn gjennom hele livet. På disse arenaene er det 1-11V/AIDS-forebyggende
arbeid viktig, med et stort potensial for påvirkning.
4.4.1.1 Primærlegetjenesten
Fastlegeordningen er et godt utgangspunkt for den kontinuitet som bør foreligge ved
oppfølging, råd og veiledning av HIV/AIDS-pasienter.
Det lave antall H1V-positive medfører at relativt få primærleger fitr god kjennskap til
disse pasientene. Behandling av 1-11V/AIDSer en spesialistoppgave. Fastlegen er
imidlertid den stabile kontaktperson i primærhelsetjenesten for råd og veiledning og for
Smitteivniplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

32
vurdering av hva som må viderehenvises. Fastlegen har over tid mulighet til å opprette et
trygt lege-pasientforhold.
Mange HIV-tester tas i primærhelsetjenesten. Prøve kan tas når pasienten ønsker det selv,
evt. på indikasjon ved spesielle symptomer. Fastlegekontorene synes å være relativt
- trygge" arenaer for prøvetaking og terskelen for testing skal være lav. I de fleste tilfeller
vil det være en legekontakt før testen tas.
4.4.1.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Alle bydeler tilbyr svan2erskapsomsorg i form av jordrnortjenesten. Alle gravide tilbys
screening, på HIV etter samtykke.
Nær 100 % av barn i alderen 0-5 år i Oslo har kontakt med helsestasjonstjenesten i
distriktet der de bor. HIV-positive barn følges opp av helsestasjon i samarbeid med
fastlege og spesialisthelsetjenesten.
Helsestasjon for ungdom er et gratis lavterskeltilbud for ungdom i alder 13-23 år på
kveldstid uten timebestilling, og finnes i alle bydeler. Disse tilbyr prevensjonsveiledning.
informasjon om SOI, sereeningundersøkelse på HIV og andre SO1 etter ønske, samt
gratis kondomer.
Skolehelsetjenesten samarbeider med lærere i forhold til undervisning om samliv og
seksualitet, og med helsestasjon for ungdom. Ved videregående skoler bør
skolehelsetjenesten tilby gratis kondomer.
4.4.2 Utenlandsreiser
Stadig flere nordmenn reiser til andre deler av verden på turistreiser og i forbindelse med
arbeid, ofte til land der risikoen for HIV-smitte er større enn i Norge. Adskillig flere
menn enn kvinner smittes ved utenlandsreiser, først og fremst i Asia (Thailand).
Innvandrere kan også risikere å bli utsatt for smitte på besøk i tidlig_erehjemland.
Forebygging av HIV og andre SO1 bør alltid være et tema i konsultasjoner i forbindelse
med utenlandsreiser. Økt kondornbruk ved tilfeldig sex i Norge og kunnskap om den
reelle risiko på reise vil trolig føre til økt kondombruk på reise.
4.4.3 Skoleverket
Læreplanverket for grunnskolen tar for seg målene og prinsippene for opplæring. Helse,
livsstilog seksuelt overforte infeksjoner er integrert i ulike fag i skolen. I
heimkunnskapsfaget i 10.klasse skal elevene lære om SOI, og drøfte hvordan disse kan
unngås. De skal bli kjent med ulike prevensjonsmidler og få en enkel forklarintz på
hvordan de virker.
Alle ungdoms- og videregående skoler bør ha som mål å markere Verdens AIDS-dag.
Det er viktig med god smitteverninformasjon rettet mot russekullene.
SmillerenzplanJor Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

33
4.4.4 Seks'on for mioras'onshelse
En vesentlig del av nydiagnostiserte 1I1V-positive utgjøres av flyktninger/asylsøkere og
innvandrere. Seksjon for migrasjonshelse under VIEL,har mulighet til å avdekke smittede
fordi alle pasienter får tilbud om HIV-testing. Pasienten får under undersøkelsen også
informasjon om HIV/AIDS og hvordan smitte kan forebygges.
4.4.5 Pro Sentret
Pro Sentret drives av Oslo kommune med statlig tilskudd og er et nasjonalt
kompetansesenter på området prostitusjon og.et sosialt hjelpetiltak for kvinner og menn
med prostitusjonserfaring. Pro Sentret har egen helseseksjon hvor det blant annet tilbys
£ratis vaksinasjon og gynekologisk undersøkelse med infeksjonsdiagnostikk. Pro Sentret
driver også oppsøkende arbeid på gata og på innendorsmarkedet, med vekt på blant annet
SO1- og HIV-forebygging.
4.4.6. Velferdsetaten
Velferdsetaten har det byomfattende ansvaret for Oslo kommunes drift og utvikling av
institusjoner og tiltak for rusmiddelmisbrukere over 18 år, oppsøkende arbeid blant unge i
drift i Oslo sentrum og byomfattende rusforebygL,ende tiltak. Etaten driver Ilere tiltak
innen HIV-forebygging og yter omsorg til H1V-positive.
4.4.6.1 Lavterskel helsetiltak
Velferdsetatens lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere er organisert i Sentrumsog
storbyavdelingen. Tjenestene tilbys gjennom et nettverk av feltpleiestasjoner;
utdelingssteder for sprøyter/kanyler og annet smitteforebyggende materiell, samt
gjennom sprøyteromsordningen.
4.4.6.1.1 Feltpleien
Feltpleien er et lavterskel helsetilbud for rusmiddelmisbrukere. Feltpleien drifter åtte
helsestasjoner lokalisert til forskjellige bo- og omsorgstilbud:
Dalsbergstien hus
Marcus Thranes hus
Ila hybelhus
Fredensborg bosenter
Kvinnetiltaket Bryn
Thereses hus
Tollbugata 3 (flyttes i løpet av 2012 til nytt mottakssenter i Storgata 36C)
Fyrlyset kontaktsenter (drives av Frelsesarmeen)
Disse er alle bemannet med sykepleiere og har fast legetilsyn. Feltpleiens oppgaver er å:
Kartlegge helseproblemer
Tilby sykepleietjenester
Kanalisere rusmisbrukere inn i det etablerte helse- og sosialapparat
Drive smitteforebygging, særlig mot HIV og virushepatitt, inkludert vaksinasjon
Snlitievernplan Oslo opril 2012
Sak: 201201309-1

34
4.4.6.1.2 Smittevern og sproyterom
Velferdsetaten ved Sentrums- og storbyavdelingen driver smitteforebyggende arbeid i
rusmiljøene i Oslo med spesielt fokus på forebygging av HIV og virushepatittene.
Målgruppen er personer med risikoadferd i rusmiljøene. En skal sikre stoffmisbrukere i
Oslo god tilgjengelighet på gratis sprøyter og kanyler. Det tas imot brukt utstyr, deles ut
kondomer, samt gis informasjon om sikrere sex. Brukerne informeres om
smitteforebyeeine relatert til hepatitt og HIV, samt om mulighetene for testine. Rundt
60% av sprøytene/kanylene som deles ut, deles ut fra smittevernsenheten i Tollbuizata 3
(flyttes til nytt mottakssenter i Storeata 36C i løpet av 2012). I tillege distribueres det
sproyter/kanyler og annet smitteforebyggende materiell fra 10 forskjellige bo- og
omsorgstilbud, samt ambulant utdeling:
Ila hybelhus/Kafe Trappa
Dalsbergstien hus
Marcus Thranes hus
Kvinetiltaket Bryn
Thereses hus
Fredensborg bosenter
Sprøyterommet (flyttes til nytt rnottakssenter i Storeata 36C i løpet av 2012)
Pro Senteret
Natthjeminet
Fransiskushjelpen —Sykepleie på hjul (ambulant)
4.4.7 Le emiddelassistert rehabiliterin i Oslo
LAR OST har lokaler på OUS-Ullevål og er et nasjonalt kompetansesenter og
regionsenter for helseregion Sør-øst i tillegg til å være en del av spesialisthelsetjenesten
for pasienter i Oslo. LAR OST har ansvar for inntak, oppstart og stabilisering.
MAR Oslo skal behandle og ha oppfølgingsansvar for pasienter i medikarnentassistert
rehabilitering i Oslo kommune. Poliklinikken skal videre gi råd og veiledning til fastleger
og samarbeidspartnere i bydelene. Tiltak under MAR Oslo er følgende:
MAR Oslo poliklinikk
4 Villa MAR: Bygdoy Alle, Gamle Oslo, Grorud og Sagene.
Aksept er et psykososialt støttesenter for alle som er berørt av HIV. Tiltaket er
byornfattende og alle tjenester er gratis. Senteret drives av Kirkens bymisjon og er
finansiert av Oslo kommune. Aksept har kontaktsenter og døgntilbud i samme hus. Alle
kan søke seg inn på døgntilbudet.
Arbeidsområder:
Terapeutiske tilbud som samtaler, rådgivning, gruppetilbud, massasje, terapeutisk
berøring og sjelesorg
Sosialt miljø med treffested, selvhjelp og måltid
Kulturelle aktiviteter med grupper, kreative fora, turer og gudstjenester
Sminevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

35
Rådgivning og kunnskapsformidling,
samfunnet ellers
både i forhold til HIV-positive og
4.4.9 Sex o samfunn
Sex og samfunn (tidligere Klinikk for seksuelle opplysning) er landets største senter for
seksuell 09,reproduktiv helse for unge voksne. Sex og Samfunn arbeider aktivt for å
forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter og abort.
Seksualundervisning for Osloskolene og kveldspoliklinikken utgjør hovedvekten av
arbeidet. Ut over dette jobber senteret med fagutvikling, veiledning og opplæring av
helsepersonell, eksterne undervisningsoppdrag og besvarer telefoner og e-post fra hele
landet. Senteret støttes økonomisk av både Oslo kommune og staten.
4.5 Frivillige organisasjoner
4.5.1 Helseutval et for bedre homohelse
Helseutvalget driver 1-11V-forebyg2endearbeid rettet hovedsakelig mot menn som har sex
med menn. Helseutvalget har en stab med ansatte i tillegg til et stort korps av frivillige og
ulønnede medarbeidere. Virksomheten er fulIfinansiert av statlige midler.
Helseutvalget bruker ulike virkemidler i sitt HIV-forebyggende arbeid, som er rettet mot
det generelle homofile miljøet. Helseutvalget driver informasjonsarbeid, inkludert
oppsøkende virksomhet på arenaer der menn møtes. Helseutvalget driver også grupper
for å drøfte seksualitet, nettverk og sikrere sex. Eksempelvis grupper for unge homofile,
for homofile som debuterer sent ("late bloomers") og for HIV-positive menn som er
seksuelt aktive.
4.5.2 HivNorue
HivNorge er en partipolitisk og religiøst uavhengig nasjonal interesseorganisasjon med
hovedsete i Oslo. Hovedoppgaven er å sikre HIV-positives rettigheter og interesser i
samfunnet. 1-livNorLrehar som mål å bidra til større forståelse for HIV-positives situasjon,
samt bekjempe frykt, fordommer og diskriminering. HivNorge ønsker å være tilstede når
avgjørelser blir tatt, og påvirke beslutningstakere i saker som angår mennesker berørt av
HIV, og vil dessuten bidra til bedre kunnskap om H1V for å hindre videre spredning.
HivNorge utgir bladet Positiv og har i mange år vært medarrangør av Verdens AIDS-dagarrangement
i Norge. HivNorge arrangerer også fagseminar for HIV-positive.
4.5.3 Andre or anisas'on i Oslo
SUSS (Senter for ungdornshelse, samliv og seksualitet)
Medisinernes seksualopplysning i Oslo
Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION)
Smiuevernplanfir Oslo apr112012
Sak: 201201309-1

36
5 TUBERKULOSE
5.1 Innledning
Forekomst (insidens) av tuberkulose i Oslo er mer enn tre garwer høyere enn i resten av
landet. Dette skyldes i det vesentlige at Oslo har forholdsvis mange utenlandskfødte
innbyggere, samt at mange asylsøkere primært kommer til Oslo. Et annet særtrekk ved
situasjonen i Oslo er skjev geografisk fordeling av tuberkulosetilfellene med en
overhyppighet i østlige bydeler, se figur 6.
5.2 Ansvar og organisering i tuberkulosearbeidet
5.2.1 Smittevernle enes ansvar o o aver
Alle bydeler skal gi tilbud om tuberkulintesting, miljoundersøkelser, BCG-vaksinasjon,
direkte observert behandling og informasjon om tuberkulose, og sørge for nødvendig
kapasitet til dette. Ansvaret for tuberkulosearbeidet i Osloligger hos kommunelegen, dvs.
smittevernlegen i den enkelte bydel. Oppgaver som tuberkulintesting, miljoundersøkelser,
vaksinasjon m.v. kan delegeres til andre, i praksis ofte helsesøstre. Smittevernlegen må
ha nødvendig oversikt over tuberkulosesituasjonen/tuberkulosearbeidet i bydelen.
AlminneliLYBCG-vaksinasjon i ungdomsskolen falt bort fra høsten 2009, og bare barn i
familier der foreldrene kommer fra høyinsidensland, samt personer som skal oppholde
seg i lengre tid i land med mye tuberkulose og visse grupper helsepersonell/
helsefagstudenter vil bli tilbudt BCG-vaksine.
Smittevernleg.en i bydel har ansvaret i eventuell tvangssak etter smittevernloven, i
aktuelle saker bør det samarbeides med smittevernoverlegen og Kommuneadvokaten. For
person uten fast oppholdssted har smittevernoverlegen ansvaret for evt. tvangssak.
Smittevernoverlegen har et særlig ansvar for overvåking av tuberkuloseforekomst i Oslo,
og forutsettes også å ha god kontakt med tuberkulosekoordinatorene. Det kan ikke kreves
egenandel av de som møter til pliktig tuberkulosekontroll. For behandling som utføres av
kommunehelsefienesten, plikter kommunen å dekke alle utgifter.
5.2.2 Tuberkulosekoordinatorer
Per mai 2010 er det tre stillingshjernler som tuberkulosekoordinator ved OUS, i tillegg
betjener tuberkulosekoordinator ved Ahus nordostlige bydeler. De skal bidra til at
tuberkulosekontrollen fungerer i alle ledd, og fungerer som et bindeledd mellom
kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Tuberkulosekoordinatorene har særlig ansvar for å etablere behandling for pasienter samt
å koordinere individuell oppfølging og behandling i samarbeid med bydelshelsetjenesten
og behandlende spesialist. Tuberkulosekoordinator innkaller til behandlingsmøter for nye
pasienter som skal skrives ut fra sykehus. Smittevernlegen i bydelen har ansvar for at
relevante fagpersoner fra pasientens bostedsbydel deltar.
Smiuevernplan for Oslo apr112012
Sak: 201201309-1

37
5.2.3 Personer med likt til å 'ennom å tuberkulosekontroll
5.2.3.1 Asylsokere og innvandrere
Asylsøkere og innvandrere fra land med økt forekomst av tuberkulose, i praksis de fleste
land utenom Vest- og Sentral-Europa, skal tuberkulintestes. Det samme gjelder
adoptivbarn. De som er over 15 år skal også ha rontgenundersøkelse av lungene, barn
røntgenundersøkes bare i spesielle tilfeller. Arbeidsinnvandrere og studenter skal kun ha
røntgenundersøkelse. Au pair og studenter/hospitanter innen helse, omsorg og
barneomsorg skal imidlertid ha både tuberkulintest og rontgenundersøkelse.
Folkehelseinstituttet har gitt kriterier for når positiv hudtest (Mantouxtest) skal følges opp
med blodprove (IGRA-test).
Tuberkulintesting gjøres i bydel, røntgenundersøkelser og etterundersøkelser gjøres ved
Diagnosestasjonen for Oslo og Akershus, evt. Barnemedisinsk avdeling på OUS-Ullevål.
For bydeler som sogner til Ahus, gjøres røntgenundersøkelse og evt. IGRA-test på Ahus,
og etterundersøkelser ved lungemedisinsk poliklinikk der.
Fra 15.10.2010 foregår førstegangsundersøkelse i all hovedsak på Refstad og Torshov
ankomstmottak. HEL har ansvar for helsetjenesten som gjennomfører undersøkelsene ved
ankomstrnottakene. Smittevernoverlegen underrettes om forhold av betydning for
smittevernet. Ved mistanke om tuberkulose kan asylsøkere innlegges direkte i sykehus,
eventuelt overføres til ankomstmottak i Våler kommune, der de blir inntil utredningen
og/eller behandlingen er avsluttet.
5.2.3.2 Personell i helse - og sosialtjenester, lærere, andre knyttet til barneomsorg
Personer i disse yrkesgruppene som kommer fra, eller som har oppholdt seg i land med
høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder i løpet av de tre siste år (se merknader
til tuberkuloseforskriften), og som skal tiltre eller gjeninntre i stillinger som nevnt over,
skal undersøkes før tiltredelse.
5.2.3.3 Ved mistanke om tuberkulose
Dersom det foreligger mistanke om tuberkuløs sykdom henvises til Diagnosestasjonen,
eventuelt infeksjonsmedisinsk eller barnemedisinsk poliklinikker ved OUS-Ullevål eller
Ahus. Ved mistanke om smittsom lungetuberkulose er rask henvisning vesentlig.
Innvandrere og asylsøkere fra hoyinsidensland kan ha høy forekomst av tuberkulose i
mange år etter ankomst tilNorge
5.2.4 Andre ru )er med forhovet risiko for tuberkulose
5.2.4.1 Tuberkulosekontroll i fengsler
Folkehelseinstituttets veileder anbefaler tuberkuloseundersøkelse for personer med økt
risiko for tuberkulose, spesielt rusmisbrukere, personer som kommer fra land med høy
forekornst av tuberkulose og mistenkte eller påviste 1-IIV- smittede. Oslo fengsel har
etablert en ordning med regelmessig besøk av skjermbildebuss, og innsatte ved Bredtvedt
fengsel blir undersøkt ved Diagnosestasjonen.
Snaueveroplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

38
5.2.4.2 Rusmisbrukere
Det er kjent at alkoholikere har økt tuberkuloseforekomst. Forhold som mangelfull
ernæring og darlige boforhold bidrar til dette. I noen storbyer har det vært
tuberkuloseepidemier blant sproytemisbrukere. Oslo har til nå bare hatt sporadiske
tilfeller i den sistnevnte 2ruppen.
5.2.5 Behandlin« av tuberkulose
Etter forskriften skal all behandlinL, gis som direkte observert terapi (DOT). Behandlin2
vil vanligvis bli startet i sykehus. For utskrivning innkaller tuberkulosekoordinator til
mote med pasient og helsepersonell (smittevernlege eller helsesoster, samt representant
for instans som skal stå for utdelimz av medisin, oftest hjemmetjenesten) og det lages en
behandlin

39
6 BEREDSKAP I SMITTEVERNET
6.1 Smittevernets plass i Oslo kommunes beredskap
Oslo kommunes plan for helsernessiå og sosial beredskap (oppdatert 2012) har et eået
avsnitt om smittevern hvor det henvises til smittevernplanen. I henhold til
smittevernloven skal kommunens srnittevernplan inneholde et kapittel om beredskap i
smittevernet. Smittevernberedskapen innåår som en integrert del av plan for helsemessi2
og sosial beredskap. I tillegå skal HEL ha egen beredskapsplan.
Til grunn for Oslo kommunes beredskapsarbeid for øvrig ligger bl.a.
OverordneiplanlOr helsemessigog sosial beredskap i Os/o(Byrådssak 1094/09,
oppdatert i 2012)
Handbok i beredskapsplanlegging og kriseledelse, 2de mgave. Oslo kommune,
Beredskapsetaten, 2008.
Reglement jOr Oslo kommunes beredskapsarbeid ilredstid, ved beredskap og i
krig (Rundskriv nr 9/2005)
Retningslinjer jOr krisehandtering i Oslo kommune (Rundskriv 10/2005)
Oslo kommunes overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse Sikkerhet og beredskap
i Oslo kommune, oppdatert i 2004 (byrådssak nr 1129/05, vedtatt 19.05.2005)
Plan,for Oslo kommunes innsals ved en storre ulykke som medfOrer evakuering i
kommunen (Byrådssak 1326/03) siste versjon byrådssak 1105/10 vedtatt
04.11.2010, oppdatert apri12012.
6.2 Definisjoner
Beredskap: Alle tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en
ulykkessituasjon; eller som hindrer eller reduserer skadevirkninger av inntrådte
ulykkessituasjoner
Epidemi: Et utbrudd av infeksjonssykdom som omfatter mange personer innen
samme tidsrom i samme område
Krise: Ulykke eller annen hendelse som i art eller omfang går utover det som
regnes som normal risiko og belastning i fredstid
Pandemi: Verdensomspennende epidemi
Primærtilfelle: Første tilfelle av en infeksjonssykdom
Risiko: Sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse
Sårbarhetsanalyse: Et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål
når det utsettes for påkjenninger
Sekundærtilfelle: Tilfeller av infeksjonssykdom som har sammenhenå med (er
smittet av) primærtilfellet
Utbrudd: to eller flere tilfeller av samme infeksjonssykdom i et begrenset tidsrom
og som har sammenheng, eller når det opptrer flere tilfeller av samme
infeksjonssykdom i et begrenset område enn det som er vanlig
Smillevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

40
6.3 Ansvar og myndighet
Etter lov om helsemessig beredskap § 2-1 gjelder ansvarsprinsippet: Den som har
ansvaret for en fieneste, har også ansvaret for beredskapsforberedelser og for utøvende
tjeneste under kriser og katastrofer i fredstid og i krig, med mindre noe annet er bestemt i
eller i medhold av lov.
Fylkesmannen har et regionalt samordningsansvar for kriser og katastrofer i fredstid (Kg1.
Resolusjon av 12.12.1997). Under krig eller krigsfare kan fylkesmannen få utvidet sitt
ansvars- og myndighetsområde, spesielt hvis forbindelsen med sentrale myndigheter blir
avskåret (NOU 2000:24).
Ved større ulykker og katastrofer kan politimesteren etablere lokal redningssentral (LRS)
for å lede krisehåndteringen.
Ved større kriser kan byråden for miljø og samferdsel etablere et krisehåndteringsteam
Rådhuset med ansvar for overordnet krisehåndtering (Byrådets rundskriv 10/2005).
i
Byråd for helse- og sosiale tjenester har det overordnede ansvar for planlegging og
tilrettelegging i helseberedskapssammenheng og leder den kommunale helsetjenesten
under kriser og i krig. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har
instruksjonsmyndighet overfor både bydelsspesifikke og byomfattende helsetjenester
etter Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven herunder HEL.
Bydelene har ansvar for smittevernberedskapen i den enkelte bydel, mens 11ELhar
ansvar for beredskap som berører mer enn en bydel. Det vanlige linjeansvaret følges, jfr.
Plan for helsemessig og sosial beredskap.
Kommuneoverlegen er smittevernoverlegens faste stedfortreder. Smittevernlegene i bydel
Bjerke, Grilnerløkka og Sagene er oppnevnt som faste stedfortredere i
beredskapssammenheng.
Fra januar 2011 ble det opprettet samfunnsmedisinsk vaktordning i Oslo. Det vilvære
aktuelt å utpeke alle bydelsoverleger som skal delta i vaktordningen, som stedfortredere
for smittevernoverlegen.
6.4 Krisestab smittevern og beredskapsgruppen for smittevern i Oslo
6.4.1 Krisestab smittevern
Etter smittevernloven er kommunelegen (smittevernoverlegen) pålagt å lede
helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, se 1.3.1. Krisestab
smittevern er det operative ledd i byomfattende smittevern i beredskapssituasjoner.
,Smalovernplon jar OSIOapril 2012
Sak: 201201309-1

41
Allerede ved beredskapsnivå 1 innkaller smittevernoverlegen krisestaben som består av
alle medarbeidere i faggruppen smittevern.
Organiseringen av krisestaben tilpasses den konkrete situasjonen. Et eksempel på
organisering er vist nedenfor:
Avdelin Arbeidso aver
Informasjon
Inforrnasjon. kornmunikasjon, samordning,
samhandling, rapportering
Personell
Personell, opplæring, kvalifisering
Smittevern/logistikk Anskaffelse, lagring og fordeling av vaksiner,
smittevernutstyr, eventuelt medikamenter
Epidemiologi
Epiderniovervåking, dokurnentasjon
Ved større og mer langvarige kriser, eller situasjoner som ikke er tilstrekkelig avklart kan
EST beslutte at krisestaben etableres i byrådsavdelingen og eventuelt forsterkes med
relevante fagpersoner fra underliggende etater og bydeler
Dersom krisehåndteringsteamet i Rådhuset etableres, kan det besluttes at krisestaben
smittevern etableres i tilknytning til dette.
6.4.2 Beredska suru e for smittevern
Beredskapsgruppen for srnittevern i Oslo ble opprettet ved bystyrets vedtak 24.mai 2000,
sak 330. Beredskapsgruppen ledes av smittevernoverlegen. Beredskapsgruppen er en
faggruppe hvis formål er å gi råd til smittevernoverlegen i forbindelse med utbrudd eller
truende utbrudd av alvorlig smittsom sykdom av byomfattende karakter, og tilden lokale
smittevernlegen i alvorlige situasjoner i den enkelte bydel. Beredskapsgruppen skal bistå
smittevernlegene med situasjonsanalyse og vurdering av tiltak.
Beredskapsgruppen trer sammen i situasjoner forårsaket av smittsomme sykdommer som
kan ramme befolkningsgrupper i f.eks. barnehager, skoler, arbeidsplasser, ved alvorlige
smittsomme sykdommer som kan forårsake invaliditet eller død, og ved utbrudd og
epidemier som kan spre seg til store deler av befolkningen i Oslo. Beredskapsgruppen
foretar situasjonsanalyse og foreslår tiltak.
Beredska soru ens medlemmer:
Smittevemoverlegen, leder
Kommuneoverlegen, fast stedfortreder
Smittevernleger som har stedfortrederfunksjon for smittevernoverlegen (pr
01.01.2010 smittevernlegene i Bjerke, Grilnerlokka og Sagene)
Informasjonsansvarlig i HEL
Etatsdirektør HEL eller representant for denne
Beredskapssjefen eller representant for denne
Smittevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

42
Smittevernle2e i berørt bydel innkalles alltid. I tillegg kan leder for
beredskapsgruppen om nødvendig innkalle representanter for Sykehjernsetaten,
Velferdsetaten eller eventuelt andre instanser som:
Infeksjonsmedisiner, sykehushygieniker og/eller mikrobiolog fra Oslo
universitetssykehus og/eller Akershus universitetssykehus
Fylkeslegen eller representant for denne
Vann- og avløpsetaten ved vannbårne infeksjoner
Mattilsynet ved vann- eller matbårne infeksjoner
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Andre virksomheter etter konkret vurderin2
HEL har ansvar for kommunens legetjeneste utenom vanlig arbeidstid og skal sørge for at
akutte smittevernsituasjoner utenom dagtid blir håndtert, eventuelt ved innkalling av
smittevernoverlegen eller annen kommunelege ansatt i Oslo kommune. Det er innført
Ibrmalisert hjemmevaktordning for kommunelege i Oslo fra og med 01.01.2011 som
HEL kan kontakte eller innkalle for å håndtere slike situasjoner. Organiseringen av denne
ordnin2en, vaktlister m.v. er lagt til HEL.
Beredskapsgruppen kan innkalles, også utenom vanlig arbeidstid, dersom situasjonen
tilsier det. Smittevernoverle2en ajourfører navne- o2 telefonlister og disse er tilgjengeli2e
bl.a. ved Legevaktsentralen og i AMK-sentralen, og i alle bydeler.
6.5 Risikovurdering
Ansvaret for vurdering av risikofaktorene ligger primært hos smittevernoverlegen, jfr.
Smittevernloven § 7-2. Beredskapsbehovet innebærer blant annet at det foretas en
fortløpende vurderin2 av følgende:
Er det fare for at det har oppstått, eller at det kan oppstå en bestemt smittsom sykdom i
befolkningen o2 at denne eventuelt kan spre seg videre (lokalt i miljøet, i en eller flere
bydeler, hele byen, tilgrensende kommuner etc)? Dersom det er tilfelle, foretas en risikovurdering.
En nøyaktig beskrivelse av sykdomstilfellet med angivelse av personalia, sykdomsdebut,
smittested, smittetidspunkt, klinisk forløp, tegn, symptomer og laboratoriedata er
grunnlaget for å danne en arbeidshypotese.
Hva slags infeksiøst agens?
Hvordan og hvorfor forventes utbrudd, epidemi eller pandemi?
Mål og strategi for den epidemiologiske oppfølging.
Informasjonskilder kan blant annet være:
Prirnærhelsetjenesten: eks enkelttilfeller, lokale utbrudd, meldinger om nominativt
meldepliktige sykdommer
Mikrobiologiske laboratorier, kliniske og patologisk/anatomiske avdelinger ved
sykehus
Mattilsynet: Meldinger om næringsmiddelassosiert sykdom
Smiltevernplon for Oslo apr112012
Sak: 201201309-1

43
Nasjonalt folkehelseinstitutt: Meldinger om regionale, nasjonale eller (via WHO)
internasjonale utbrudd
Media: Oppslag om enkelttilfeller eller utbrudd (må verifiseres)
I beredskapssituasjoner er det aktuelt å minne om meldings- og varslingspliktene og
oppfordre til rask melding. Det kan være aktuelt å forsterke meldesystemet ved å be om
muntlig varsling av visse sykdommer utenom det som følger av regelverket. Dersom det
er aktuelt med statlige tiltak etter smittevernloven, anmodes Helsedirektoratet som rette
myndighet om å sørge for det.
6.6 Informasjon
I beredskapssituasjoner skal smittevernoverlegen som leder av beredskapsgruppen
umiddelbart underrette smittevernlegene i berørte bydeler om tiltakene som
beredskapsgruppen er blitt enige om. Underretning skal også umiddelbart gis til
direktøren ved 1-IELog bydelsdirektør i berørte bydeler. Direktøren underretter
byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester.
Videre skal smittevernoverlegen, dersom det er fare for at en epidemi kan oppstå eller at
en epidemi har oppstått (nivå 2 eller høyere), straks informere:
Allmennlegevakten
Sykehus i Oslo, samt Ahus
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, helseavdelingen
Nasjonalt folkehelseinstitutt, evt. nabokommuner, evt Helsedirektoratet, evt.
Mattilsynet dersom situasjonen krever det, som ved mobiliseringsnivå 3 og 4
Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester informerer byrådsavdeling for miljø
og samferdsel, samt bydelsdirektørene.
Smittevernoverlegen har ansvar for den faglige informasjonstjenesten vedrørende
smittevernet under hele beredskapsoperasjonen. Inforrnasjonsansvarlig i VIELvil kunne
formidle informasjon til befolkningen via media inkludert internett. Det må vurderes å
opprette telefonsvaretjeneste i etaten. Informasjonen skal være i samsvar med de
vurderinger og innhold i informasjonsteksten som beredskapsgruppen er blitt enige om. I
krisesituasjoner (nivå 3 og 4) skal sentral informasjonsavdeling i Rådhuset kobles inn.
Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet har hjemmel til å pålegge
massemedia å ta inn meldinger til befolkningen eller deler av den.
6.7 Opptrappingsnivåer
Smittevernet i Oslo har tre nivåer for håndtering av utbrudd, samt truende eller manifeste
kriser i fredstid.
6.7.1 Nivå 1: Vanli or anisas'on
Snauevernplan fOr Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

44
Hendelser på dette nivået løses faglig og informasjonsmessig innenfor den vanlige
linjeorganisasjonen, som regel ved smittevernlege i bydel, eventuelt med bistand fra
smittevernoverlegen og/eller andre instanser.
Eks: - Ett eller to tilfeller av meningokokksykdom
- Mindre utbrudd av hepatitt A, salmonellose, shigellose
Scenario la
Ett tilfelle av smittsorn liernehinnebetennelse meningokokker oru e B
Et 5 år gammelt barn blir en mandag kveld innlagt OUS via Legevakten.
Smittevernoverlegen informeres telefonisk tirsdag formiddag fra Barnesenteret. Barnet
går i barnehage.
Smittevernoverlegen sender ut anonymisert melding til Legevakten og AMK om aktuelle
innleggelse. Smittevernlegen i berørt bydel underrettes telefonisk og tar ansvar for videre
intbrmasjon og håndtering i nærmiljøet. Indekspasienten har to sosken, to og ti år gamle.
Smittevernlegen i bydelen sorger for at disse gis penicillin i en uke og at dc holdes
hjemme fra barnehage og skole mens de er under behandling.
Barnehagestyrer opplyser at det er uro blant foreldre i barnehagen, som har hørt rykter
om tilfellet, og lurer på om barnehagen bør stenge. Barna i barnehagen får melding med
hjem tirsdag ettermiddag om det aktuelle tilfellet, samt opplysningsbrosjyre fra
Folkehelseinstituttet. Det understrekes at det ikke er nødvendig med forebyggende
behandling til kontakter i barnehagen, og at stenging av barnehagen ikke anses
nødvendig.
Scenario lb
"Polveralarm"
En ansatt ved Postens brevsenter merker at det har lekket en del hvitt pulver ut av en stor
konvolutt på et sorteringsrom. Det er ettermiddagsskift og ca 20 personer i rommet. Den
ansatte varsler skiffieder som igjen varsler politiet. Politiet ber om at konvolutten ikke
berores, at alle personer som har vært i rommet, gas inn i et tilstøtende rom og oppholder
seg der til politiet kommer, og at aktuelle rom stenges av.
Politiet kommer. Politiet har med seg apparatur (spektrometer) for analyse av pulveret
(dette kan i mange tilfeller indikere hva slags stoffgruppe man har med å gjøre). 1det
aktuelle tilfellet gir imidlertid analysen ikke noe konklusivt svar. Politiet kontakter
smittevernoverlegen. Etter konferanse med Smittevernvakta besluttes det å gi to doser
ciprofloxacin til alle eksponerte, og ikke bruke aktuelle sorteringsrom inntil nærmere
undersøkelser er tbretatt.
Hver ansatt får ciprofloxacin 250 mg to tabletter, med beskjed om ny dose etter ca 12
timer. Politiet stenger av sorteringsrommet. Politiet sørger for at rester av pulver blir
innlevert på Folkehelseinstituttet for nærmere undersøkelse. Folkehelseinstituttet melder
Smi1/evernp1an for O. april 2012
Sak: 201201309-1

45
neste formiddae at det ikke er mistanke om anthrax i pulveret. Sorterinesrommet kan
umiddelbart støvsuees orztas i bruk.
6.7.2 Nivå 2: Omfattende utbrudd der beredska suru en i Oslo innkalles
Scenario 2
Stort utbrudd av shieellose d 'senteri knyttet til serverinessteder i Oslo sentrum
April måned. Tidsrom: to uker. Sted: Gatekjøkken i Oslo sentrum og på Majorstuen. Mer
enn 100 personer rammet.
Involverte instanser: Smitteverngruppe i HEV (nå HEL), bydelshelsetjenester inkludert
smittevernleger, Legevakten, Barnesenteret og Infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS-
Ullevål, Beredskapsgruppen, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
I begynnelsen av uke 14 blir seks personer innlagt OUS-Ullevål med kraftig diare, til dels
blodig, samt høy feber. Etter et par dager viser det seg at alle tilfellene skyldes Shigella
Ilexneri. Samtidig får mikrobiologisk avdeling ved OUS-Ullevål og andre
mikrobiologiske laboratorier en rekke prøver fra polikliniske pasienter med diare som gir
oppvekst av samme bakterie. Pasientene kommer fra hele byen, dog med en overvekt fra
vestlige bydeler. Flere pasienter legges inn med lignende sykdomsbilde senere i uka. Via
Nasjonalt Folkehelseinstitutt meldes oLYsåom funn av samme bakterie fra pasienter
tilhørende andre kommuner. De fleste av disse har nylig vært i Oslo.
Det viser seg at samtlige pasienter, med et par unntak, har spist på to restauranter, en i
sentrum 02 en på Majorstuen. Mattilsynet inspiserer beeee restaurantene og har bare
mindre merknader. Etter tilråding fra beredskapsgruppen blir begee likevel stenet av
Mattilsynet. Det tas prøver av oppbevarte matvarer og matrester, samt av alle ansatt, uten
at det kommer oppvekst av bakterier. I samarbeid med Folkehelseinstituttet gjennomføres
en spørreundersøkelse (pasient-kontroll-studie) som peker ut salat som den mest
sannsynlige infiserte matvare. Det viser seg at begge restauranter får salat fra samme
importør. Mattilsynet legger ned omsetningsforbud for varer fra denne importøren. I uke
15 opptrer bare sporadiske tilfeller. Restaurantene får åpne igjen i løpet av uke 16. Det
blir ikke gjort funn av shigellabakterier i salat, men importøren skifter leverandør.
6.7.3 Nivå 3: Krise eller katastrofe i fredstid.
Stort, eller potensielt stort, utbrudd av alvorlig smittsom sykdom; eller katastrofe som
øker risiko for slikt utbrudd i fredstid. Ofte få pasienter, men gjerne et større antall
smitteutsatte kontakter, og det oppstår lett smittefrykt i befolkningen.
Beredskapsgruppen innkalles på kort varsel.
Scenario 3a
Viral hemorrhaeisk feber
Person fra Uganda er kongressdeltaeer på stor koneress i Oslo. Har vært i Oslo i 10
daeer. Har bodd på kongresshotellet sammen med sin mann oe ber om leeetilsyn på
grunn av høy feber og dårlig allmenntilstand. Pasienten har vært syk i flere daeer, men
likevel deltatt i arbeidsgruppe på 20 personer flere ettermiddager. Undersøkes i 17-tiden.
Smillevenip1an for Oslo apr112012
Sak: 201201309-1

46
Legen mistenker hemorrhagisk feber og pasienten innlegges i luftsmitteisolat ved
Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS-Ullevål, som straks melder fra til bl.a.
smittevernoverlegen og sykehushygieniker. Beredskapsgruppen innkalles til mote kl 20
samme kveld. Alle kongressdeltagere bes om å holde seg på sine hotellrom inntil videre.
Kongressen stanses. Det sendes ut en pressemelding i samråd med
informasjonsavdelingen i Rådhuset. Pasienten dør neste morgen. Det blir bestemt at
pasientens ektemann og de 20 deltagerne i arbeidsgruppen (hovedsakelig utlendinger)
skal holdes i Oslo inntil smitte er avkreftet (tre uker). De får valget mellom fortsatt
isolasjon på sine hotellrom, noe de imidlertid må betale selv, og gratis innkvartering i en
tom avdeling ved et sykehjem. Ovrige kongressdeltagere får reise hjem, men disse, samt
befieningen på hotellet, anmodes om å måle temperaturen to ganger daglig i tre uker, og
kontakte lege (helst infeksjonsmedisiner/avdeling) ved feber over 38°C.
Scenario 3b
SARS
To ektepar drar på ferie til Vietnam —Hanoi. Fem dager etter at de er kommet hjem, gir
WHO melding om flere SARS-tilfeller i Hanoi. To dager senere får mannen i den ene
familien feber, frysninger og hoste. Via fastlege blir han innlagt OUS-Ullevål, der han
legges inn på luftsmitteisolat. Rontgenundersøkelser viser dobbeltsidige infiltrater,
forenlig med SARS. Virus eller antistoff mot virus kan ikke påvises. SARS-mistanken er
imidlertid sterk. Pasienten er lærer. Det gis beskjed om hjemmekarantene til
husstandsmedlemmer, venneparet som var i Vietnam, lærerkolleger og alle klasser der
pasienten har undervist etter at han kom hjem, samt tilfastlegen og personer som satt på
venterommet hos fastlegen sammen med pasienten; til sammen 120 personer. Skolen
stenges inntil videre.
Beredskapsgruppen innkalles til møte samme kveld, representanter for AMK og
Folkehelseinstituttet deltar også. Isolasjonskapasitet i Oslo gjennomgås. Det avtales at
man neste dag skal sette opp et telt på plenen foran Infeksjonsmedisinsk avdeling på
OUS-Ullevål, bemannet med personale fra Legevakten og Infeksjonsmedisinsk avdeling,
for sortering. Orientering gis gjennom massemedia om at alle personer med feber og
luftveissymptomer, spesielt kontakter av pasienten eller kontakter av personer i
karantene, kan henvende seg direkte dit. Befolkningen oppfordres til å benytte egen
transport, cvt. ringe AMK, som kan bruke spesialambulanse. Det opprettes en kommunal
inforrnasjonstelefon, bemannet av byens smittevernleger.
De neste dagene er pågangen tilsorteringsstedet stor. AMK må improvisere en ekstra bil
med adskilt bagasjerom for transport. Det er stor mediepågang i forbindelsen med møter i
beredskapsgruppen og også utenfor teltet på sykehuset. To personer innlegges dag 2 med
mistanke om SARS, fem personer på dag 3. Fire av disse er blant personer som allerede
er i hjemmekarantene, den femte er en drosjesjåfor som kjørte indekspasienten hjem fra
Gardermoen. En av pasientene henvendte seg ikke til sorteringsstedet på OUS-Ullevål,
men ble ved en misforståelse undersøkt av legevaktlege som ikke brukte
beskyttelsesutstyr. Kontakter til de nye tilfellene settes også i hjemmekarantene.
Beredskapsgruppen for Helse Sørøst har også hatt mote, og det bestemmes også å ta i
bruk isolater ved OUS-Rikshospitalet. Fem av de åtte opprinnelig innlagte pasientene
Siniilevernp1an fiE. Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

47
viser seg å ha sannsynlig SARS. Helsedirektoratet vedtar at alle konserter, kino- og
teaterforestilinger m.v. i Oslo skal avlyses inntil videre. I løpet av neste uke innlegges
ytterligere 14 personer, hvorav 7 viser seg å ha sannsynlig SARS.
Bydel Vestre Aker har et nytt sykehjem som er innflytningsklart, men ikke tatt i bruk. Det
etableres en avdeling der med personale fra OUS. Pasienter med sannsynlig SARS som er
i bedring. overflyttes dit for fortsatt isolering.
Den tredje uken innlegges fire personer til, to av disse har sannsynlig SARS. Etter dette
kommer det ikke flere tilfeller. Fem uker eter at utbruddet startet, oppheves
hjemmekarantenen for de siste pasientene. Seks av SARS-pasientene er nå døde, de andre
i bedring.
Scenario 3c
Bioterrorisme - ko er
1forbindelse med et utenlandsk statsbesøk til Oslo firr Dagbladet en anonym henvendelse
om at "noen kommer til å bli alvorlig syke dersom ikke besøket avlyses". Saken får en
viss publisitet, men besøket blir gjennomført.
Halvannen uke senere får flere personer som var på et møte med den besøkende
statsministeren, feber. Tre blir undersøkt på legevakten og en hos fastlege, alle sendes
hjem. Morgenen etter er imidlertid to av pasientene dårligere og har nå også fått utslett.
En innlegges OUS-Aker og en annen OUS-Ullevål under diagnose vannkopper med
komplikasjoner. Neste morgen er de to kritisk syke. Det bemerkes at de har blemmer som
er mest utbredt på hender, føtter og i ansiktet. Det tas en rekke prøver. Om kvelden
opplyser Folkehelseinstituttet at man har påvist sannsynlig koppevirus, og at prøver vil
bli sendt til WHO for endelig bekreftelse.
Regjeringens kriseråd møtes samme kveld, likeså Oslo kommunes krisehåndteringsteam
og beredskapsgruppen. Folkehelseinstituttet melder at 20 000 vaksinedoser kan være
tilgjengelige i løpet av få timer, flere hundre tusen doser i løpet av en dag eller to. Det
besluttes fra sentralt hold at man neste dag skal tilby vaksine tilalle personer som møtte
den utenlandske statsministeren og deres familier, samt alt sykehuspersonale,
legevaktansatte og fastleger i Oslo, samt legevaktansatte. Beredskapsgruppen tilrår
krisehåndteringsteamet at all ordinær virksomhet på helsestasjoner og i skolehelsetjeneste
suspenderes de neste dagene, og at alt personell som på den måten frigjøres settes inn i
vaksinasjon, med ett sentralt vaksinasjonssted i hver bydel. Pasienter med feber skal ringe
til Legevakten, og skal så langt mulig tilses av "feberpatruljer" med lege og sykepleier
som er født før 1975 og derfor forventes å være vaksinert.
Alle suspekte tilfeller skal innlegges OUS-Ullevål, som overfører en rekke pasienter til
andre sykehus i Oslo og Akershus for å skaffe mest mulig ledig plass.
Neste dag innlegges et titalls pasienter med feber og suspekt utslett. Flere bydeler melder
om stor pågang av folk utenom de allerede prioriterte gruppene som forlanger å få
koppevaksine, og det er tegn til panikk. Folk oppfordres til å holde seg i Oslo og unngå
reisevirksomhet, men mange hamstrer matvarer og drar ut av Oslo, Folkehelseinstituttet
Smitt~plan fir Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

48
foreslår å vaksinere alle Osloinnbyggere under 40 år, med personer i samfunnsviktige
stillinger som høyeste prioritet. Det meldes nå om mulige tilfeller fra Stavanger, Bergen
og Mo i Rana.
En rekke land fraråder sine innbyggere å reise til Norge, og flere land, blant annet USA
og Storbritannia, beslutter at bare reisende fra Norge med gyldig
koppevaksinasjonssertifikat får innreise.
6.8 Smittevernberedskap ved trussel om krig og ved katastrofer i
krigstid (nivå 4)
6.8.1 Kriser eller katastrofer ved kri eller når kri truer
Dette defineres i denne sammenheng som ffire for epidemier pga. selve krigshandlingen
eller trussel om krig. Risiko oppstår ved evakuering av befolkningen, sanitæranlegg med
mangelfull eller forurenset vanntilførsel, forurenset mat, manglende kokemuligheter,
kommunikasjonssvikt som hindrer viktig informasjon om smittespredning og tiltak, og
eventuelt biologisk og annen sabotasje mot drikkevann, matreservoar med mer. I slike
tilfeller forsøker man å opprettholde elementær hygienisk balanse for å unngå cpidernier
(næringsmiddel inkludert drikkevann, kloakk og renovasjon) og dette regnes som en
avgjørende del av totalforsvaret.
6.8.2 Or aniserin av smittevernarbeidet —ansvar o m ndi het
Dette følger så langt som mulig vanlige prinsipper, se 6.3. I utgangspunktet er
kommunene og de regionale helseforetak ansvarlige for smittevernarbeidet, også under
krig. Men fylkesmannen kan få utvidet sitt ansvars- og myndighelsområde under krig
(NOU 2000:24). På den annen side må organiseringen være så fleksibel at enhver lokal
helsemyndighet (bydel) i Oslo kan ved sammenbrudd av strukturer og kommunikasjon
—selv ta initiativ og søke kontakt for aktuell assistanse. Ved mobilisering på nivå 4 bør
det også etableres nært samarbeid med Sivilforsvaret og militær sanitet.
6.8.3 Smittevernberedska i Oslo ved utbrudd av kri /kri strussel
6.8.3.1 Bygninger
For omtale av isolat i sykehus vises til 2.2. Kommunen kan melde forslag om
forhandsdisponering av bygninger for isolasjon og behandling av smitteeksponerte
personer, for eksempel hoteller og andre institusjoner, til Fylkesmannen. Rekvirering av
bygninger til helseformål foretas av samme instans. Eksponerte personer kan også
isoleres i hjemmet.
6.8.3.2 Epidemiologisk team
Beredskapsgruppen kan i samråd med spesialisthelsetjenesten opprette ct epidemiologisk
team som kan rykke ut. Eksempler på deltagere: 1) Kommunal smittevernlege
2) Spesialist i infeksjonsmedisin 3) Mikrobiolog 4) Representant for Mattilsynet. Teamet
Ibretar cpidemiologiske utredninger "i marken" som grunnlag for videre tiltak.
Sminevernplan for Oslo oioll 2012
Sak- 201201309-1

49
6.8.3.3 Prøver
Prover hentet inn av teamet sendes aktuelt mikrobiologisk eller
næringsmiddellaboratorium for påvisning av eventuelt smittestoff.
6.8.3.4 Registrering av sikre og sannsynlige tilfeller
Disse meldes til smittevernoverlegen som melder videre til Fylkesmannens
helseavdeling, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som igjen kan melde til
Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben.
6.8.3.5 Isolering av pasienter
Isolering av pasienter: Fortrinnsvis i eksisterende isolater ved sykehusene. Ved
helseinstitusjoner kan man også ved å omdisponere rom, funksjoner, ressurser og
helsepersonell tilrettelegge for masseisolasjon.
6.8.3.6 Transportplaner ved flytting av pasienter
Det må legges vekt på smittevern for ambulansepersonell.
evakueringsplaner med mer.
Dette må innarbeides i
6.8.3.7 Plan for forhåndsdisponering av helsepersonell for behandling av pasienter
Dette må forhåndsdefineres av helsemyndigheter, og aktuelt personell må
forhåndsinformeres (Lov om helsemessig og sosial beredskap § 1-4).
6.8.3.8 Nødvendig utstyr til helseinstitusjoner fra på forhånd bestemt lager
Det må sorges for at lagerhold av sentrale hjelpemidler vedlikeholdes for å unngå at de
går ut på dato. Slike lager er aktuelle ved sykehus, andre helseinstitusjoner og ved
bydelshelsetjenesten. Ledelsen ved hver institusjon har ansvar for eget lager, både med
hensyn til kvantitet, kvalitet og samordning. Sirkulasjonstid må defineres.
6.8.4 Praktiske tiltak ved nivå 4
6.8.4.1 Varsling
Mistanke om, eller påvist alvorlig smittsom sykdom varsles omgående av helsepersonell i
primær- og spesialisthelsetjeneste, ambulansepersonell, mikrobiologiske laboratorier; se
også 2.6.
6.8.4.2 Mobilisering
Smittevernoverlegen innkaller beredskapsgruppen i lopet av 1-2 timer etter
krigsutbrudd/trussel om krig/katastrofe.
6.8.4.3 Momenter ved analyse av situasjonen
Omfang og situasjon (kontakter, behov for registrering, muligheter for avgrensning)
Kliniske funn
Biologisk sabotasje/epidemi?
Isolasjonskapasitet?
Behov for masseisolering?
Mikrobiologisk diagnostikk
Solidlevernplon for Oslo opril 2012
SoA: 201201309-1

50
Smittekilder (felles for filere?)
Smitteveier (vann, mat, luft/dråpe m.v.)
Tilgang på personell med kompetanse i smittevern?
Spesielle problemer som vanskeliggjor situasjonen? (sammenbrudd i vanntilforsel,
oversvommelse, manglende kommunikasjon med mer.)
6.8.4.4 Aktuelle tiltak overfor pasienter, kontakter, miljo
Isolasjon, provetaking og behandling av pasienten(e)
Dersom innleggelse i sykehus: kontakt avdelingsoverlegen ved Infeksjonsmedisinsk
avdeling, sykehushygieniker. AMK-sentralen og HEL avd. Allmennlegevakten
Registrer kontakter av pasienten
Vurder provetaking
Vurder profylaktisk behandling
Vurder isolasjonsbehov
Dersom isolasjonsbehov: vurder isolasjon i hjemmet, i sykehus, eller masscisolasjon
Registrer pasientens/parorendes/kontakters opplysninger om mat/vann og andre
opplysninger
Vurder mikrobiologisk provetaking av mat/vann/utstyr/miljo
avstenging av vannkilder, ekstra klorering av vann, alternative vannkilder, beskjed
om koking av vann osv.
Vurder tiltak ved mistankc om storre matbåren infeksjon
Vurder avsterwino av smitteområde/rom/hus inntil videre
Vurder smittevask —desinfeksjon av miljo
6.8.5 Informas'on ved nivå 4-utbrudd
Leder av beredskapsgruppen har i samarbeid med direktoren og informasjonsansvarlig
ved I IEL og informasjonsavdelingen i Rådhuset ansvar for å sorge for skriftlig og
muntlig informasjon om aktuelle tiltak som beredskapsgruppen er blitt enige om.
Informasjon gis til:
Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
Bydelene
Allmennlegevakten
Sykehus som skal ta i mot pasienter/kontakter
Helsedirektoratet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nabokommuner og andre steder i landet som kan være eller bli involvert i utbruddet
Mikrobiologiske laboratorier
Andre relevante instanser
Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratel har hjemmel til å pålegge
massemedia å ta inn meldinger til befolkningen eller deler av den.
Scenario 4
Utbrudd av smittsom mage/tarms ,kdom etter eksplosjon
Smi0elvrnplan jOr Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

5 1
Sammenbrudd av infrastrukturen i flere bydeler etter ukjent, omfattende eksplosjon som
omfatter flere bydeler, og som medfører store odeleggelser på vann og kloakknett.
Beredskapsgruppen kommer raskt sammen og befolkningen i affiserte bydeler får blant
annet råd om å koke alt drikkevann. Det kommer likevel etter et par dager et meget stort
utbrudd av smittsom mage/tarmsykdom med diare og dehydrering —flere hundre personer
blir akutt syke, og særlig barn og eldre dør på grunn av manglende væske- og/eller
elektrolyttilførsel.
Smiltevernplanlol 0510 amll 2012
Sak: 2012013(19- I

52
7 INFLUENSABEREDSKAPSPLAN FOR OSLO
7.1. Bakgrunn
Influensa smitter i hovedsak som luftsmitte (dråpesmitte) men kontaktsmitte kan også
forekomme. Influensavirus endrer se2 stadig, og vaksine eller gjennomgått sykdom med
en subtype gir ikke nødvendilwis beskyttelse mot en ny subtype.
En influensapandemi er en stor, verdensomspennende epidemi av influensa. Slike har
opptrådt med ujevne mellomrorn. Den mest alvorlige influensapandemi siste 100 år var
spanskesyken i 1918-19, mindre alvorlige pandernier i nyere tid har vært asiasyken 1957-
59 og Hong Kong-syken i 1968-70. Svineinfluensapandemien (A 1N1) som startet april
2009 har vært forholdsvis mild.
Under spanskesyken ble cirka 40 % av befolkningen syke, og cirka 1,5 % av de syke
døde. Dødelidieten var høyest i aldersgruppen 20-40 år. De første tilfellene kom i
mai/juni 1918, mens toppen av epidernien ble nådd i oktober/november samme år. Det
korn en ny, men betydelig mindre topp i mars 1919.
Det spesielle med influensapandemi er det store antall syke man risikerer, særlig hvis
pandemien skyldes en alvorlig variant av virus. Under spanskesyken døde antagelig
mange av bakteriell lungebetennelse. Verken antibiotika, vaksine eller antivirale midler
fantes, noe som taler for at dødeligheten under nye pandemier kan bli mindre enn den
gang. På den annen side har dødeligheten vært høy ved tilfellene av fugleinfluensa i Asia
fra 2004 og utover.
Man vil kunne stå overfor to scenarioer:
Man kan få en pandemi uten tili2jen2elig vaksine, i alle fall i forste fase av
pandemien (som svineinfluensapandemien)
Virus kan gi et mer alvorlig sykdomsbilde enn vanlig, slik at et stort antall kan bli
alvorlig syke til tross for tilgjengelig vaksine
I tillegg må også nevnes at tidlig behandling med antiviralt middel (oseltamivir og andre)
kan redusere dødelighet betydelig og at forebyggende behandling med samme middel er
vist å kunne redusere sykelighet. Dette forutsetter imidlertid at det aktuelle viruset er
følsomt for aktuelle midler.
Influensaheredskapsplanen Ibr Oslo lar ulgangspunkl i Nasjonal heredskapsplan.fin.
pandemisk influensa (Oslo: Helse- og omsorgsdeparlememel, 2009) og
Pandemanlegging i kommunehelsetjenesten (Oslo: Helsedireldoralei, 2009), sanu
elfaringer fra svineinfluensapandemien.
Målene er å
Redusere sykelighet og død
Smatevernplan Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

53
Kunne ta hånd om et stort antall syke pasienter
Opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og lovpålagte oppgaver, til tross for
stort sykefravær
Gi fortløpende nødvendig informasjon til helsevesenet, myndigheter, publikum og
massemedia
7.1.1 Pandemifaser
Nasjonal beredskapsplan følger WHOs beredskapsplan og beskriver pandemiutviklingen
i seks faser samt en postpandemisk periode. I hver fase er det nasjonale mål og tiltak for
følgende områder:
Planlegging og koordinering
Overvåking og vurdering
Forebyggingog begrensning
Respons
Kommunikasjon
De ulike fasene er karakterisert på følgende måte:
FASE Beskrivelse
Interpandemisk periode
FASE 1 Ingen ny subtype influensa er blitt
åvist blant mennesker eller d r
FASE 2 Nytt virus hos dyr
Pandemisk årvåkenhets eriode
FASE 3 Smitte til mennesker,men ingen
smitte blant mennesker eller sjeldne
hendelser av smitte til nærkontakter
FASE 4 Begrenset smitte mellom mennesker
FASE 5
Pandemisk
FASE 6
Økende smitte mellom mennesker,
men fortsatt lokalisert
eriode
Pandemi—økende og omfattende
overføring av virus i den generelle
befolkningen
Overordnet mål
Styrke pandemiberedskapenglobalt, nasjonalt,
re ionalt o lokalt
Minimere risikoen for smittetil mennesker og
sikre rask og koordinert informasjonhvis det
skulle skje
Sikre rask karakteriseringav nytt virus og tidlig
oppdaging, rapporteringog respons på nye
tilfeller
Begrense utbredelse av nytt virus eller forsinke
spredning for å vinne tid til forberedelser,inkl.
vaksineutvikling
Maksimeretiltak for å begrense eller forsinke
spredning for om mulig hindre pandemi
Minimere innvirkningenav pandemien
Alle faser fra fase 2 og utover kan i tillegg klassifiseres i forhold til om Norge er affisert
eller ikke.
7.2. Overordnet kommunal strategi ved influensapandemi
Innledningsvis vil smittevernhensyn styre behandlingstiltakene. I WHO pandemifase 5 og
i starten av fase 6 (initialt få tilfeller i Oslo) er hovedmålet å forsinke spredning ved
Smittevernplan for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

54
tidligst mulig identifikasjon av smittede og behandfimilisolering av disse. De aller fleste
smittede vil medbrinE,Yesmitte fra utlandet. Det er aktuelt å se til de syke hjemme
("feberpatruljer", se 7.5.3).
Når pandemien har nådd Oslo, og de fleste tilfeller skyldes innenlands smitte, vil det
være behov for å undersøke mange pasienter som har feber. Det vil fortsatt være
hensiktsmessig med tiltak for å beusense smitte, men man vil komme til et tidspunkt der
det ikke lemzer er muli2 å nå alle pasienter med sykebesok. Det kan da opprettes
"feberpoliklinikker" på Allmennlegevakten, legevaktbasene og i bydelene i henhold til
opptrappingsplan, se 7.5.4.
Ved svært utbredt smitte har det antagelig liten hensikt å isolere de syke og å
opprettholde feberpoliklinikker, pasienter kan oppsøke egen lege.
Informasjon til befolkningen koordineres av informasjonsavdelingen i Byrådsleders
avdeling og informasjonsansvarlig i EIEL. Det skal vises til informasjon fra sentrale
myndigheter. Se 7.7. Smittevernoverlegen er ansvarli2 for den faglige informasjonen.
Viktige samfunnsfunksjoner kan bli truet på grunn av personellman£;el (stort sykefravær).
Det er nødvendig at alle etater og virksomheter oppretter liste over prioriterte oppgaver,
og kartlelw_erhvordan personell evt. kan omdisponeres. Skoler og barnehag.er bør
opprettholde drift så lemze sentrale helsemyndigheter ikke anbefaler sten2in.(2,-.
Det kan bli aktuelt å tilby spesielt smitteutsatte personer, eller personer i spesielt
samfunnsviktige stillinger , forebyggende behandlin,(2med antiviralia wgeller prioritering
med hensyn til vaksinasjon når vaksine blir
7.3 Ansvar og organisering
Pandemiberedskapen er en del av kommunens helsemessige og sosiale beredskap og
ligger til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenesters ansvarsområde. En alvorlig
panderni, særlig dersom det medfører høyt sykefravær, kan imidlertid ramme hele det
kommunale apparatet, herunder samfunnskritiske funksjoner i andre sektorer. Det er
viktig å understreke at planer og tiltak for håndtering av en pandemi skal være en
integrert del av kommunens samlede beredskap. Det vises i den sammenheng til
Overordned plan for helseniessig og sosial beredskap i Oslo.
I likhet med annet beredskapsarbeid er arbeidet for å håndtere en pandemi et linjeansvar.
Virksomheter og bydeler har således ansvar for å utarbeide planer som ivaretar
pandemiberedskapen og for å gjennomføre beredskapstiltak innen eget ansvarsområde. I
bydelene vil planen inn2å som del av bydelens smittevernplan. Alle kommunale
virksomheter skal ha planer for å kunne håndtere høyt sykefravær i egen virksomhet og
eventuelt å kunne avgi personale til prioriterte virksomheter i en krisesituasjon.
Sminevernplan for Oslo apr112012
Sak: 201201309-1

55
Panderniberedskapen opptrappes etter følgende plan:
FASE 1 o Revisjon av planverk
FASE 2 Aktivering av planverk
Avklare ledelse, organisasjon, arbeidsdeling og
informasjonsstrategi
Gjennomgang og oppdatering av beredskapsplaner, inklusive
bydelenes planer
Delta i planleggingsprosesser på regionalt og nasjonalt nivå
Politisk og administrativ forankring av planverk på kommunalt
nivå og bydelsnivå
FASE 3 o Innkalling av tverretatlig planleggingsgruppe
Innkalling av beredskapsgruppe for smittevern
FASE 4 Økt kommunal beredskap etter planer lagt i fase 2
Viderefore informasjonsstrategiene
Planlegge for ivaretakelse av samfunnskritiske tjenester
Planlegge legevakt og legedekning
Planlegge omdisponering av helsepersonell
Planlegge alternative pleiesteder
Planlegge for håndtering av legemidler og nødvendig medisinsk
utstyr
Planlegge for evt. massevaksinering
Planlegge smitteverntiltak, få oversikt over beskyttelsesutstyr
Planlegge samarbeid med sykehusene vedr inn- og
utskrivninger
Planlegge organisering av registreringsenhet
FASE 5 OG 6 Etablering av full kommunal beredskap
Vurdere etablering av krisestab i EST
Vurdere å opprette feberpatruljer
Vurdere å opprette feberpoliklinikker
Vurdere å opprette influensasykestuer
Gjennomføre eventuell massevaksinasjon
Gjennomføre eventuelle tiltak etter smittevernloven
Vurdere etablering av krisehåndteringsteam i Rådhuset (MOS)
Omfang-av tiltak i fase 5 og 6 vil avhenge av krisens alvorlighetsgrad. og blant annet
forhold som:
Om Norge er affisert (fase 5)
hva som er kjent om smittsomhet og virulens (hissighet) for aktuelle virus
7.3.1 Smittevernoverlecrens stab o krisestab i EST
Se 6.4
7.3.2 Beredska s ru en for smittevern i Oslo
Se 6.4.2
Smittevernplanjor Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

56
7.3.3 Krisehåndterin steamet i Rådhuset
Krisehåndterin2stearnet består av beredskapssjefen med nødvendig stab. representanter
for berørte byrådsavdelinger og evt. fra de viktigste etater/bedrifter som er berørt. Leder
av krisehåndteringstearnet utpekes av byråden for miljø og samferdsel.
7.3.4 Beredska s ru ) er i b delene
Planer for beredskapsgrupper i bydelene skal finnes i bydelenes katastrofeplaner.
Sammensetningen kan suppleres eller endres ut fra behovet i en pandernisituasjon.
7.3.5 Forhold til s esialisthelsefenesten
Sykehusene skal ha delplan for influensaberedskap som en del av sine katastrofeplaner.
Influensapasienter fra Oslo som trenger intensivbehandling skal til OUS-Ullevål eller til
Ahus, mens visse typer høyspesialisert behandling (ECM0) gis på OUS-Rikshospitalet.
Det vilofte være naturlig å innkalle OUS og/eller Ahus til møter i beredskaps2ruppen.
Under pandemien høsten 2009 var det kommunale smittevernet ved bydelsoverlege/
smittevernoverlege representert i beredskapsgruppen ved OUS, noe som var svært nyttig.
7.4. Vaksinasjon og masselagring av antiviralia
Anskaffelse av vaksine og antiviralia, inkludert beredskapslagring anses som en statlig
oppuave, og omtales ikke nærmere. Ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom
sykdom kan Helsedirektoratet om nødvendig påby vaksinasjon til befolkningen, eller
deler av den (smittevernloven § 3-8).
Med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer og føringer vil Beredskapsgruppen for
smittevern diskutere videre retningslinjer for vaksinasjon og eventuell profylaktisk
behandling av friske i Oslo (inkludert eget personale).
Eventuell massevaksinasjon vil i hovedsak foregå innenfor det alminnelige apparatet:
helsestasjoner, hjemmesykepleien, sykehjemmene og fastlegene. For helsestasjoner og
fastleger kan det være aktuelt med spesielle vaksinasjonsdager der annet arbeid
nedprioriteres til fordel for vaksinasjon.
Det kan eventuelt også opprettes egne vaksinasjonspoliklinikker
Bedriftshelsetjenester kan også benyttes.
i større lokaler.
For arbeidstakere som prioriteres for vaksinasjon på grunn av samfunnsmessige
nøkkelstillinger kan det være aktuelt med vaksinasjon via bedriftshelsetjenester for
bedrifter som er tilknyttet slike.
Informasjon om vaksine må gis på flere relevante språk.
Smioevernplan fOr Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

57
7.5 Behandling og pleie ved influensapandemi
7.5.1 Telefonfenesten
Det tilstrebes at alle som mistenker at de er rammet av pandemisk influensa og har behov
for medisinsk vurderine og behandline, forst tar kontakt med helsevesenet pr telefon.
Informasjonstiltakene må sikre at denne prosedyren er tilstrekkelie kjent i befolknineen.
Hensikten med dette er å unne-åunodig smittespredning oe så raskt som mulig få vurdert
hvilket tiltak som er mest hensiktsmessig for den enkelte og for samfunnet.
Fastlegekontorene må tilpasse kapasiteten for å kunne motta telefonhenvendelser på
dagtid slik at flest mulig pasienter kan vurderes av egen lege. Leuevaktsentralen skal
primært ta imot henvendelser utenom arbeidstid, men skal også være et sikkerhetsnett før
personer som av ulike grunner ikke Eårkontakt med fastlege.
Under en pandemi vil en sentral telefontjeneste bygger på de erfaringer
Legevaktsentralen har i det daglige, men tjenesten må utvides slik at alle som trenger det
er sikret rask kontakt med kvalifisert personell for å få sin tilstand vurdert.
Telefontjenesten må holdes løpende og grundig informert om nasjonale og lokale
strategier oe vurderinger i ulike pandemifaser.
7.5.2 Behandlino ay influensas 'ke
I tidlig fase er det onskelig å forsinke og redusere smitte. Etter hvert som smitten sprer
seg er dette mindre viktig, og hovedutfordringen vil i større grad være å opprettholde
tilstrekkelig behandlingskapasitet. Kommunens strategi vil derfor avhenge av
sykdomrnens alvorlighetsgrad og utbredelse.
7.5.2.1 Legebemanning
Ved truende utbrudd må Almennleuevakten, i samråd med beredskapseruppen, vurdere
styrket leeebemannine, inkludert reservemannskaper. Slik opptrapping baseres primært
på fastleger og bruk av andre leeer tilknyttet Almennlegevakten. Eksterne leeer benyttes i
den grad det er mulig og forsvarlie.
Omprioritering av leger innenfor normalarbeidstiden må gjøres av de bydeler/etater som
normalt disponerer legene. Man kan for eksempel benytte leger som skulle utført
offentlige legeoppgaver.
Sentrale helsemyndieheter kan åpne for samtidig bruk av vikar i eeen ffistleeepraksis oe
andre midlertidige tiltak for å oke behandlingskapasiteten i en periode.
7.5.2.2 Sykebesok
S 7kebesok å daetid utfores av fastlegene på bydelsnivå, primært tilegne pasienter,
eventuelt etter avtale mellom fastlegene om et felles opplegg. I tillegg må hver bydel ha
planer for å fristille en lege til å utfore sykebesøk hele arbeidsdagen (08-16) eventuelt i
samarbeid mellom nabobydeler. Bydelen må sikre at legen har koffert med smittevern- og
prøvetakingsutstyr og en fast vakttelefon som kan brukes i hele perioden ordningen
pågår. Denne "sykebesøkslege" vil utgjøre et sikkerhetsnett dersom fastlegen ikke selv
Sminevernplun for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

58
kan reise i sykebesøk. Hvis heller ikke denne legen har kapasitet, overtar
Legevaktsentralen oppdraget. Allmennlegevakten vil bruke egne leger og også formidle
oppdrag til sykebesøkslegene i bydelene når disse har ledig kapasitet.
S ,kebesøk utenom normalarbeidstiden er Allmennlegevaktens ansvar, og vil bli trappet
opp etter behov som beskrevet under avsnittet over om lelzebemanninlz.
7.5.2.3 Feberpatruljer
Feberpatruljer er en spesialukzave av sykebesøksordnirwen hvor et eller flere innsatsteam
som er forberedt på smittefare vurderer pasienten i eget hjem etter oppdra2 fra
telefontjenesten. I tillegg til lege/sjåfør kan teamet eventuelt også bestå av
hygienekompetent sykepleier. Teamet tar prøver, diagnostiserer, vurderer behov for
innleggelse eller pleie, og iverksetter behandling og smitteverntiltak på stedet.
Dette virkemiddelet er mest aktuelt tidlig i panderniutviklingen ved sin
smittebegrensende effekt. Det forutsetter også at befolkningen informeres om at de skal
henvende seg telefonisk (cksempelvis til Legevaktsentralen) ved mistanke om influensa,
og ikke dra direkte til lege/legevakt.
7.5.2.4 Polildinisk pasientbehandling
Når smitten blir utbredt vil det ikke være hensiktsmessig å sende feberpatruljer hjem til
alle syke. Sykdommens alvorlighetsgrad og omfang vil avgjøre hvordan man organiserer
det polikliniske tilbudet. Dersom sykdornrnen er mild, men rammer svært mange, vil økt
kapasitet på eksisterende legekontor være mest hensiktsmessig. Dersom sykdommen er
svært alvorlig vil det av smittevernhensyn være mer aktuelt å etablere særskilte
feberpoliklinikker i egne lokaler. Nedenfor skisseres aktuelle strategier.
Smittevernoverlegen gir råd til EST om hvilken strateg,i som bør vekzes i den Izitte
situasjonen, og informasjon om valgt strategi formidles med uwangspunkt i
smittevernoverlegens stab og informasjonsavdelingen i Rådhuset.
0 tra inc å AllmennleGevakten
Allmennlegevakten vil behandle influensapasienter i særskilte lokaler i Storgaten 40, slik
at smittespredning minimaliseres.
Legevaktbasene kan bli disponert om til "feberklinikker". Dette vil i så fall medføre at
pasienter uten feber henvises til andre tilbud (på Allmennlegevakten og hos fastlegene).
0 tra inc hos fastlezene
Under pandemi må fastlegene prioritere akuttkonsultasjoner på e.czetkontor. Av
smittevernhensyn kan konsultasjonene samles i bestemte tidsrom.
Telefontilgjengeligheten må sikres.
Organisering av fastlegetilbudet under en alvorlig pandemi vil være avhengig av
situasjonen. Det kan være aktuelt å utvide åpningstiden og/eller samle aktiviteten i noen
få større praksiser som kan bemannes etter en turnusordning. Et slikt endret tilbud
annonseres sentralt og ved oppslag/informasjon på det enkelte legekontor. Bydelene må, i
Sminevernplan for Oslo april 2012
Sak: 2012013091

59
samråd med fastlegene, ha planer for ulike organiseringsmåter som kan
opprettholde/utvide tilbudet under ulike seenarioer. Det er staten som fastsetter
refusjonstakster og som kan gjøre midlertidige endringer i regelverket eller takster
dersom det vurderes som nødvendig i den konkrete situasjonen.
Særskilte feber oliklinikker
Bydelene må ha planer for, på anmodning fra byrådsavdelingen, å kunne opprette
feberpoliklinikker. Disse kan planlegges enten alene eller sammen med nabobydeler (eks
3 + 3 bydeler). Planleggingen må imidlertid skje i samråd med HEL som har ansvar for
koordinering og må ha en oversikt over de konkrete planene. Opprettelse av
feberpoliklinikker vil i tilfelle være et strategisk tiltak som iverksettes for hele byen.
Klinikkene skilles fra ordinær virksomhet for å unngå smittesituasjoner. Lokalene kan
være en utvalgt helsestasjon eller annet egnet lokale i den aktuelle bydelen. Det er viktig
å sikre nødvendige parkeringsplasser og romslige venterom. Det legges opp til enkel
medisinsk innredning og forenklet, standardisert pasientdokumentasjon.
Feberpoliklinikkene mottar pasienter etter henvisning fra telefontjenesten eller ved at
pasienter oppsøker poliklinikken ut fra generell informasjon gitt til befolkningen. De
bemannes med fastleger og kommunalt hjelpepersonell. Personalet beskyttes ved
smitteverntiltak og eventuelt profylaktisk medisinering (jfr statlige anbefalinger).
Ved fullt utviklet pandemi med svært mange smittede vil ett av formålene med
feberpoliklinikker, nemlig å holde feberpasienter adskilt fra andre pasienter, ikke lenger
være aktuelt, og det må da vurderes om feberpoliklinikkene fortsatt skal opprettholdes.
7.5.3 Retninaslin'er for behandlin ocrinnle else i sykehus
Dersom mange rammes samtidig kan det bli nødvendig med streng prioritering, slik at
bare de aller darligste pasientene innlegges i sykehus. Eventuelle retningslinjer for
sykehusinnleggelse må utarbeides i spesialisthelsetjenesten i henhold til den konkrete
situasjonen.
7.5.4 Avlastnin av s kehus
For å øke kapasiteten og frigjøre plasser ved sykehus kan det være nødvendig med økt
utskrivning av pasienter (som ikke har influensa). Eksisterende sykehjem skal kunne
motta slike pasienter, om nødvendig med midlertidig fortetning av plasser.
Sykehjemsetaten skal, på anmodning fra EST, stille til disposisjon inntil 500 plasser, jf
Overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap i Oslo.
7.5.5 Etablerin av do nbehandlin utenfor sykehus influensasvkestuer
Det kan oppstå en situasjon der mange syke er i behov av pleie/overvåkning, uten at de
kan prioriteres for innleggelse i sykehus. Det kan for eksempel trenges hjelp til
væskeinntak, inkludert intravenøs behandling, mating, behandling med febernedsettende
midler og eventuelt antibiotika, samt vanlig pleie.
Smiuevernplwl for Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

60
Man vil primært ta utgangspunkt i egnede hoteller med tilhørende infrastruktur og
standardbemanning, supplert med pleiefaglig og medisinsk personell og andre spesielle
innsatsgrupper. Som et alternativ kan også tomme sykehjern (erstatningssykehjem som
ikke er i bruk på det aktuelle tidspunkt) danne grunnlag for slike sykestuer. Lokalene som
benyttes av spesialisthelsetjenesten i Storgaten 40 er også et mulig alternativ dersom
situasjonen krever det, men vil innebære midlertidig stansing av elektiv kirurgi og
forutsette nært samarbeid med OUS.
Sykehjemsetaten og Helseetaten må ha planer for alternative måter å opprette op,drive
influensasykestuer. Det antas at slike planer i stor grad vil være sammenfallende med
tiltak i etatenes generelle beredskapsplanplaner.
7.5.6 Personale
Det kan bli behov for ekstra personale, samtidig vil man risikere høyt sykefravær pga
pandernien. Ikke-kritiske oppgaver må nedprioriteres. Noen personellgrupper kan
midlertidig få nye arbeidsoppgaver, for eksempel kan utvalgte hjelpepleiere midlertidig få
ansvar for visse sykepleieropp2aver. Korte, intensive kurs kan være aktuelle i forbindelse
med slik "oppgraderinC av personale. Alle virksomheter må ha utpekt helsepersonell
som har det overordnede faglige ansvar for denne ordning.en dersom den tas i bruk i
virksomheten.
I hoteller kan vanlig personale bidra med matlaging, vasking og servering og i en
krisesituasjon, eventuelt hjelpe med pleie under veiledning. Studenter i helsefag,
pensjonerte hjelpe- og sykepleiere kan også mobiliseres. Om nødvendig kan det
rekvireres personell og utstyr fra nærmeste sivilforsvarskrets for støtte til
helsetjenesteberedskapen. Det er inngått en avtale mellom Helsedirektoratet og
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som regulerer dette. Røde Kors og
Norsk Folkehjelp vil og,så kunne bidra med personell og utstyr.
En situasjon som medfører behov for å ta i bruk ovennevnte tiltak i
kommunehelsetjenesten vil sannsynligvis også medføre personellmangel i
spesialisthelsetjenesten og andre viktige samfunnssektorer. Dersom tiltakene skal
iverksettes må det således skje som en del av en koordinert, tverrsektoriell innsats for
effektiv bruk av tilgjengelig personale.
7.6 Dødsfall
Oslo har ordinært omkrinu 6000 dødsfall pr år, eller 500 per måned. Ved en alvorlig
pandemi kan dette tallet stige betydelig. Kommunen kan ved stor overdødelip.het i
forbindelse med epidemi vedta spesielle forholdsregler, eksempelvis at avdøde skal
kremeres (smittevernloven § 4-6). Helse- og ornsorgsdepartementet kan vedta egen
forskrift om gravferd og transport av lik. Det vises for øvrig til Gravferdsetatens
beredskapsansvar jf. Overordnel plan fOr helsemessig og sosial beredskap i Oslo.
Smiltevernplan fot Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

61
7.7 Informasjon
Bydeler og virksomheter har ansvar for informasjon til publikum innenfor eget
ansvarsområde og oppretter det informasjonsapparatet som er nodvendig for sin
virksomhet. Under en pandemi får imidlertid smittevernoverlegen i Oslo og
smittevernlegene i bydelene et spesielt ansvar for å sorge for god og koordinert faglig og
praktisk informasjon som er rettet mot aktuelle målgrupper. Dette krever tett samarbeid
med informasjonsansvarlig i virksomheten og samarbeid mellom informasjonsansvarlige
i virksomhetene. I IEL får en sentral rolle i dette og ved stor pågang fra media og/eller
kriser kan kommunens stottegruppe for kriseinformasjon bidra.
Det vilvære behov for å styrke telefontjenesten for å kunne gi informasjon av mer
generell art tilpublikum. Dette gjelder i alle virksomheter. Med stor pågang og stort
informasjonsbehov kan det være aktuelt å opprette egen informasjonstelefon sentralt i
kommunen slik det ble gjort under pandemien i 2009. Det vil være viktig å formidle at
syke personer ikke skal ringe informasjonstelefonen, men skal ringe Legevaktsentralen
eller fastlegen.
Ilovedinformasjonskanal for kommunen er nettet, særlig hovedportalen
(www.oslo.kommune.no), nettsidene til 1-IELog til bydelene. Annonser i riksaviser og
bydelsaviser kan også brukes, samt flyers, plakater m.v. på kommunale tjenestesteder og
annensteds, eks. på trikk, bane og buss.
Det er viktig å kunne tilby informasjon på de språk som er mest brukt i
innvandrerbefolkningen. Oversettelsene må kvalitetssikres for å tilse at formuleringene
som brukes og informasjonen som gis er lett forståelig og relevant for målgruppen.
,SinillevernplanJal 0.10 april 2012
Sal,. 201201309-1

62
VEDLEGG 1. AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER
Lov 5.august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)
Lov 23.juni 2000 nr.56 om belsemessig og sosial beredskap
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov 24. •uni 2011 nr. 30 om kommunale helse- omsorusf enester m.m. helse- og
omsorgst•enesteloven
Forskrift 01.januar 1995 nr. 0100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer
Forskrift 05.mai 1996 nr. 0700 om forhåndsundersokelse av arbeidstakere innen helsevesenct —
antibiotikaresistente bakterier
Forskrift 06.mai 1998 nr. 0581 om hygienekrav for frisor-, hudpleic-, tatov og hulltakingsvirksomhet
m.v.
Forskrift 21.desember 2000 nr. 1406 om skadedyrbekjempelse
Forskrift 04.desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)
Forskrift 20.juni 2002 nr.825 om vern mot eksponering mot biologiske faktorer (bakterier,virus, sopp
m.m.) på arbeidsplassen
Forskrift 25.april 2003 nr. 0486 om miljorettet helsevern
Forskrift 20.juni 2003 nr. 0739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt
vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften)
Forskrift 20.juni 2003 nr. 0740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for
smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling av smittsomme sykdommer (MSIS- og
Tuberkulosegisterforskriften)
Forskrift 17.juni 2005 nr. 0610 om smittevern i helsetjenesten
Forskrift av 11.oktober 2005 nr. 1196 om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste m.v.
Forskrift 21.desember 2007 nr. 1573 om varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for
internasjonal folkehelse (1HR-forskriften)
Forskrift 13.februar 2009 nr. 0205 om tuberkulosekontroll
Forskrift 02.oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram
VEDLEGG 2. INFEKSJONSKONTROLLPROGRAM
SYKEHJEM I OSLO
FOR
Infeksjonskontrollprogram
Helsevernetaten, 2001.
for sykehjem og langtidsinstitusjoner i Oslo kommune. Oslo:
VEDLEGG 3. BIOTERRORISME
3.1 Bioterrorisme - momentliste
Forsettlig spredning eller trussel om forsettlig spredning av biologiske smittestoffer som
virus, bakterier eller toksiner med høy smitterisiko og/eller høy sykelighet /dødelighet for
å spre sykdom eller uro for sykdom.
Smitteveier
Luftbåren smitte
Vann- eller næringsmiddelbåren smitte
Insektsbåren smitte (mindre aktuell i Norge i dag)
Smiaernplaajo, Oslo april 2012
Sak: 201201309-1

63
Mulige biologiske snUttestoffer
Kategori A (Smittestoffer som kan smitte fra person til person og/eller gir høy dødelighet
eller alvorlig sykdomsutvikling, krever spesielle bekjempelsestiltak).
Kopper
Pest
Anthrax
Tularemi
Botulisme
Viral hemorrha.2isk feber
Ebola
Marburg
Lassa
Kategori B (kan spres raskt, men gir lavere sykelighet og dødelighet enn kateL-wriA)
Brucellose
Q-feber
Snive og rnelioidose
Virale encephalitter
Når skal bioterrorisme mistenkes
En uvanlig temporær eller geografisk opphopning av sykdom
Et uvanlig stort antall pasienter presenterer kliniske tegn og symptorner som antyder
utbrudd av infeksjonssykdom
En endemisk sykdom blusser opp på ct uvanlig tidspunkt eller med et uvanlU2
sykdomsmonster
En uvanlig aldersfordeling av en sykdom
Mange pasienter som har oppholdt seg samme sted, eller vært på den samme
forestillingen
Færre sykdomstilfeller blant dem som har oppholdt seg innendørs
Et stort antall fatale tilfeller
Ved enkeltfilfeller av sykdom som er uvanlig og som har stort potensiale som
bioterrorisme
Sminestoffer som opptrer med tidligere ukjent resistensmonster
Et stort antall syke etter inntak av næringsmidler fra samme kilde/produsent
Varsling
Ved mistanke om bioterrorisme, varsler smittevernoverlegen umiddelbart Norsk
Folkehelseinstitutt og Fylkesmannen. (jfr. MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften og
IHR-forskriften).
Viktige sporsmål å stille
Elvem blir syke?
Hva slags smittestoff forårsaker sykdommen?
Oslo am'il 2012
Sak• 201201309-1

64
Hvordan skal sykdornmen behandles?
Hvordan stoppe spredning av smittsom sykdom?
Rolleavklaring
Ved mistanke om bioterrorisme, er det viktig med avklaring hva gjelder tiltak og ansvar
mellom forskjellige aktører (kommunale og sentrale aktører, helseforetak, politi med
mer).
Diagnostikk, medisiner og vaksiner
Ved mistanke om bioterrorisme er det viktig med avklaring på hvor mikrobiologiske
analyser skal foretas, og avklaring om tilgang til medisiner og vaksiner
Informasjon
Ved mistanke om bioterrorisme, er det viktig med avklaring hva gjelder ansvar for og
innholdet av informasjon til eksponerte personer, helsepersonell, politi med mer.
Media
Ved mistanke om bioterrorisme, må det utpekes en person som skal ha hovedansvaret for
informasjon til media.
Helseforetakene
Oslo universitetssykehus HF Ullevål har en landsfunksjon hva gjelder NBC —medisin,
som medfører et nasjonalt beredskapsansvar.
3.2 "Pulveralarm"
Siden 2001 har det vært en rekke tilfeller i Oslo der det oppdaLYesbrev med hvitt pulver. I
slike tilfeller skal aktuelle område stenges av, eksponerte gå inn i et tilstatende rom og
politiet tilkalles. Politiet har nå tilgjengelig apparatur (spektrometer) som kan analysere
på en lang rekke kjemiske stoffer og eventueltt indikere innhold av smittestoff
(proteiner). Srnittevernlegen må— i samråd med politiet og evt. Folkehelseinstituttet —
blant annet ta stilling til om eksponerte personer skal ha antibiotikaprofylakse. Se også
scenario lb under 6.7.1.
Smalevernplanfor Oslo april 2012
Sak: 201201309-1