Håndbok for medisinske kvalitetsregistre - Nasjonalt servicemiljø for ...

5. IKT og valg av IT-løsninger
Ethvert elektronisk register vil være innordnet i et IKT
rammeverk. Omfang og bruk av IKT vil styres av kompleksiteten
i registeret. Typiske registerfunksjoner som besørges
av IKT-rammeverket er lagring, transport og presentasjon
av informasjon. Blant annet innebærer dette å etablere
strukturer for å ivareta sikkerhet. Eksempelvis kan dette
være å hindre tap av informasjon, og å regulere innsyn på
bakgrunn av rollene til ulike brukere av registeret.
En annen viktig IKT-oppgave er å etablere grenseflater
for flyt av informasjon internt i registeret, mellom
registeret og utenforliggende informasjonskilder og ikke
minst mellom registeret og de menneskene som utgjør
brukerene av registeret. I grove trekk vil IKT rammeverket
for et register bestå av:
1. database
2. grenseflate for inn-data (fra elektronisk pasientjournal,
folkeregisteret, brukere osv.)
3. grenseflate for ut-data (e.g. mot rapporter, elektronisk
pasientjournal)
4. struktur for å ivareta sikkerhet for lagring, transport og
eksponering av informasjon i registeret
databehandlingsansvarlig, eller det genereres en
elektronisk melding som sendes til databehandlingsansvarlig
for bearbeiding, analyser og rapportering.
5.1.2 Web-baserte registre med direkte
registrering i nasjonal database
Ideelt sett bør nye registre etter servicemiljøets mening ha
en teknisk løsning som er web-baserte. Klinisk personale gis
dermed mulighet til å jobbe direkte mot registeret for registrering
av data. Databehandlingen blir rask, og brukere kan raskt
få tilbake rapporter. Registeret blir dermed mer automatisert,
dynamisk og brukervennlig.
5.1.3 Kvalitetsregister integrert med EPJ
Integrering med den elektroniske pasientjournalen
etterlyses av mange. En slik integrering vil kunne medføre
direkte eksport av data til registerets database og direkte
import av registerdata til klinisk bruk. Dette er imidlertid en
løsning som ligger langt fram i tid, og det gjenstår betydelig
utviklingsarbeid før en slik løsning blir aktuell, både i Norge
og i andre land.
Krav til funksjoner som IKT-delen av et register skal ivareta
må etableres ut fra de (medisinsk)faglige behov som
registeret identifiserer. Det er derfor viktig med et tett
samarbeid mellom premissleverandøren (registeret) og
de som skal lage den tekniske infrastrukturen både under
oppstart og senere oppdateringer. Skjematisk kan man
se for seg at utvikling av IKT rundt et register vil skje
gjennom ulike faser, der hver fase har et testregime som sørger
for at kvaliteten er tilstrekkelig ivaretatt for hver av fasene
(figur 1).
Definisjon
Utvikling
Test
småskala
Test, småskala
Test
fullskala
Alle regler ok?
0 1
Fig. 1. Ulike faser for etablering av et IKT rammeverk for et register.
Eksempel på testregime er gitt for en av fasene,
Drift
5.1 Løsninger for datafangst
5.1.1 Lokal registrering og og meldingsbasert
innsending til nasjonalt register
De fleste registre som per dato eksisterer i Norge er
meldingsbaserte. Dette betyr i korte trekk at registerdata
samles inn lokalt på hvert sykehus. Dette skjer enten på
papir eller ved at dataregistreringen skjer internt i sykehusets
systemer. Deretter sendes papirskjemaene i bolker til
5.2 Løsninger for analyse og rapportering
fra registre som omfatter flere helseforetak
Registre som ønsker rapportering på nasjonalt nivå eller
på tvers av HF-grenser står overfor særskilte utfordringer
i forhold til lovverket som ikke tillater flyt av sensitive
personopplysninger mellom juridiske enheter (for
eksempel helseforetak, se kapittel 7 om rettslig regulering).
God tilbakemelding og rapportering på lokalt nivå er et
viktig mål for registre. Tilbakemelding på aggregert nivå, der
informasjon ikke kan spores tilbake til enkeltpersoner, omfattes
ikke av reglene for personvern og kan derfor tilkomme
alle brukere av et register. Tilbakemelding på personnivå er sensitive
opplysninger og kan derfor bare tilfalle de brukere som
gjennom lov har rett til innsyn. Sensitiv informasjon i et register
må derfor deles opp og isoleres der respektive HF (eller lavere
organisatorisk nivå) er databehandlingsansvarlig for egne
data. Dette er i henhold til de retningslinjer som Datatilsynet
har skissert. Tilbakemelding og rapportering av sensitiv
informasjon til fagmiljøene kan således bare skje innenfor
hvert HF (eller lavere organisatorisk nivå) innen hvert
enkelt register. Det vil være mulig å:
• få utlevert egne pasientdatasett på individnivå til egen
kvalitetssikring og oppfølging av egne pasienter
• få oversiktsanalyser på gruppenivå, med mulighet til å
sjekke opp ekstremverdier eller komplikasjoner hos
enkeltpasienter - dette for å sikre datakvalitet, og for å ha
mulighet for å følge opp pasienter med uventede negative
forløp
• få tilgang til registeropplysninger hvis pasienten tidligere
har blitt behandlet ved samme institusjon
• sammenligne egne resultater mot resten av landet.
14 Håndbok for medisinske kvalitetsregistre