Nr 5 - nrapp.no

Røkkes «feskarbu» til 20 millioner kroner - side 36 

Løssalg kr. 40,- 

Unikt og grundig om transportnæringen i Nord-Norge 

Skjult krise for 

NR. 5, 2002 

Lønnsøkning 

på 110% 

RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ 

OVDS/TFDS 

Ofotens Bilruter gikk med 

1,7 mill. kr. i underskudd i 

2001. Adm.dir. Bjørn 

Bardal fikk imidlertid 

lønnen satt opp fra 624.000 

kr. til 1.287.000 i år 2001. 

En økning på nær 110 

prosent. Er dette årets 

lønnsavtale i nord-norsk 

næringsliv? 

Side 17 

Bergersens 

makkverk 

BØR FORBEREDE EMISJON I: Tor Lægreid 

9 770801 062026 

BØR FORBEREDE EMISJON II: Tor Strand 

NOR-CARGO LEVER PÅ BANKENES NÅDE 

Landets største transportselskap, Nor Cargo, lever på bankenes nåde. 

Flere av lånebetingelsene til Nor Cargo er brutt. Det kan bety at bankene kan si opp 

lånene på kort varsel. Konkursspøkelse truer. Side 4, 5, 6 og 7 

NHO og Finn Bergersens 

regnemåter skape et fullstendig 

falskt bilde av både 

verdiskapning, beskatning 

og distriktspolitikk her til 

lands. De gjør det ved å 

"stjele" verdiskapning fra 

distriktene og fordele denne 

på innbyggerne i Oslo/ 

Akershus. 

Side 11 

Unn deg et år med læring, kompetanse, erfaringsutveksling, kultur og opplevelse 

Hovedprogram 2003 - Lederutviklingsprogram i verdibasert ledelse - Starter 10. februar 2003 

Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. 

Opptakene er begynt og pågår fortløpende. 

Sjøgata 1, 8006 Bodø 

Telefon: 75 54 44 10, Fax: 75 54 44 11 

post@nnl.no 

www.nnl.no 

Vi er en ideell stiftelse etablert av bedrifter, banker, kommuner, fylkeskommunene, universitet og høgskoler i Nord-Norge.

2 

JUS 

Ronald Rindestu: 

Inhabil? 

Nylig behandlet fylkesutvalget i Troms en sak om 

salg av fylkeskommunens aksjer i TFDS. Ola K. 

Giæver jr. hadde fremsatt et tilbud om kjøp av 

samtlige aksjer fylkeskommunen besitter. 

Da saken ble behandlet i 

fylkesutvalget erklærte ikke 

fylkesordfører Rindestu seg 

inhabil og han deltok for fullt på 

møtet. Han skulle imidlertid 

erklært seg inhabil og fratrådt. 

Soleklar lovtekst 

Nå har Ola K. Giæver jr. klaget 

på fylkesordførerens delaktighet 

da fylkesutvlget avviste å selge 

askjer til ham. Som de fleste 

kjenner til sitter Ronald Rindestu 

også som styremedlem i TFDS. 

Det er denne dobbeltrollen som 

styremedlem som medfører 

inhabilitet. Lovteksten er soleklar. 

I henhold til Forvaltningslovens 

§ 6 første ledd, litra e, 

inntrer inhabilitet når noen er 

medlem av styret for et selskap 

som er part i saken og som ikke 

fullt ut eies av det offentlige. 

Det kan kanskje stilles spørsmål 

om TFDS er part i saken vedrørende 

salg av aksjer. Men hvem 

som er eiere og hvilke rolle eierne 

har spilt har med all tydelig 

kommet frem i fadesen rundt 

fusjonshavariet mellom TFDS og 

OVDS. 

Når det gjelder utfallet av 

saken der fylkesutvalget vedtok 

ikke å selge, blir det trolig stående 

uten noen ny behandling av saken. 

Vedtaket ble fattet med 10 mot 1 

stemme fra Fremskrittspartiets 

representant og da blir Rindestus 

stemmegivning uten praktisk 

betydning. Dette er likevel en 

alvorlig skrape for fylkesordføreren. 

■ 

NæringsRapport Nr. 5-2002 

Harstadværing 

med juridisk 

spisskompetanse 

innen havbruk og 

fiskerinæring. 

J o h n n y 

Johansen (33) 

fra Sandtorg 

utenfor Harstad 

er tatt opp 

som partner i 

det Oslo 

baserte advokatfirmaet 

Haavind 

Vislie. Han 

regnes for en av landets fremste 

jurister innen fiskeri- og oppdrettssaker. 

Johnny Johansen studerte ved 

Universitetet i Tromsø og gikk ut som 

beste kandidat i 1994. Etter en periode 

som dommerfullmektig i Tromsø, ble 

han som første kandidat fra UiT ansatt 

hos Regjeringsadvokaten. Johansen 

har møterett for Høyesterett og vil få 

en sentral posisjon i Haavind Vislies 

arbeid innen fiskeri- og oppdrett. 

Haavind Vislie er med sine ca. 90 

advokater et av landets ledende 

advokatfirma, og dekker alle 

forretningsjuridiske og offentligrettslige 

områder. Som eneste advokatfirma 

har Haavind Vislie også kontor 

i Longyearbyen på Svalbard. 

Viktig prinsippsak. 

Johansen vil i oktober representere 

Fiskeridepartementet i en viktig og 

prinsipiell sak for Høyesterett. Saken 

gjelder forståelsen av oppdrettsloven. 

Fiskeridepartementet ga i 1995 en 

forskrift om midlertidig stans i fôring 

av oppdrettslaks, for å avhjelpe en 

akutt overproduksjon i næringen. 

Forskriften bidro til å hindre at EU 

satte i verk antidumping-tiltak. Tre 

oppdrettere unnlot å følge fôringsforbudet, 

og de har nå reist sak mot 

staten. De hevder at oppdrettsloven 

ikke gir myndighetene adgang til å 

begrense produksjonen på eksisterende 

konsesjoner ut fra markedshensyn. 

Utfallet av denne saken får 

stor betydning for videre håndheving 

av Oppdrettsloven. 

Dette er kun en de mange 

juridiske utfordringer, som kommer 

med vår tids økende aktivitet både i 

strandsonen, i stille fjorder og på 

havet. ■

LEDERSIDEN 3 

Fusjonshavariet TFDS/OVDS: 

Ka va de vi sa... 

Vi er oppgitt. Men vi er dessverre 

ikke overrasket over at det gikk som 

det gikk med fusjonen mellom TFDS 

og OVDS. To selskaper som er 95 

prosent like og som begge sliter med 

store inntjeningsproblemer burde ha 

de beste forutsetningen for å 

samordne virksomhetene og fusjonere. 

Men den gang ei. Amatørmessig 

håndtering av fusjonen har medført 

at selskapene har mistet fokus, tid og 

brukt nærmere 30 millioner kroner 

– penger sårt trengt andre steder. 

Vi i NæringsRapport var veldig 

positive til fusjonen mellom TFDS og 

OVDS. Vi mente og mener fortsatt at 

en slik fusjon er helt nødvendig for 

at selskapene skal kunne overleve og 

❞ 

Vi håper at behovet for 

friske penger får nye eiere 

på banen og at det 

kommersielle skal ta over 

losjeaktig samrøre mellom 

ledelse, styre og eiere. ❞ 

at de skal beholde en nord-norsk 

eierforankring. 

Vi var imidlertid meget skremt da 

vi allerede i januar/februar så 

hvordan dagens administrasjonsstyrte 

selskaper håndterte fusjonen 

– noe vi også uttrykte på lederplass 

den gang. I NæringsRapport nr 2 fra 

mars i år skrev vi ”Vi er veldig glade 

for at fusjonen mellom OVDS og 

TFDS er i ferd med å bli en realitet. 

I NæringsRapport nr. 2. 2002 skrev vi om fusjonen og dens mangelfulle håndtering. 

Dette er helt nødvendig for at selskapene 

skal kunne møte fremtiden 

og en ny konkurransevirkelighet. 

Men vi er sjokkert over den 

mangelfulle måten saken er håndtert 

av selskapenes ledelse og styrende 

organer. Nå er tiden overmoden for 

å la administrasjonsstyret vike for en 

profesjonell ledelse og nye eiere.” 

Det var spesielt følgende forhold 

som sjokkerte oss. 

For det første ble det ikke foretatt 

en profesjonell og uavhengig 

vurdering av bytteforholdet mellom 

aksjene i selskapene. En utarbeidet 

sogar ikke et fusjonsprospekt i tråd 

med gjeldene lover og regler. 

Det andre vi reagerte sterkt på 

LEDERSIDEN 3 

Fusjonen mellom TFDS/OVDS: 

Manglefull håndtering 

Vi er veldig glade for fusjon mellom OVDS og TFDS er i 

ferd med å bli en realitet. Dette er helt nødvendig for at selskapene 

skal kunne møte fremtiden og en ny konkurranse 

virkelighet. Men vi er sjokkert over den mangelfulle måten 

saken er håndtert av selskapenes ledelse og styrende organer. 

Nå er tiden overmoden for å la administrasjonsstyret vike for 

en profesjonell ledelse og nye eiere. 

Vi hilser en fusjon mellom OVDS og TFDS velkommen 

som et viktig skritt for å få et sterkt nordnorsk transport- 

/reiselivsselskap som har nasjonal størrelse og betydning. 

Det er nødvendig ettersom konkurransen blir hardere og 

hardere hele tiden. Eksempelvis er rammevilkårene for 

kommunale og fylkeskommunale transportoppdrag endret 

der anbud nå skal være regelen. Dette betyr at selskaper fra 

andre deler av landet kan konkurrere på oppdrag i Nord- 

LITE GODT I: Vi er ikke LITE GODT II: Vi er ikke 

Norge, enten det er ferge eller rutebildrift og omvendt kan 

imponert over måten Tor imponert over måten Jan 

nord-norske transport selskaper konkurrere andre steder i 

Lægereid har håndtert Skaar har håndtert fusjonsprosessen 

mellom OVDS 

landet. Hurtigrutedriften opplever også sterk konkurranse 

fusjonsprosessen mellom 

og kan neppe regne med at de store statlige overføringene 

OVDS og TFDS så langt. og TFDS så langt. 

skal fortsette særlig lenge (Les side 4 & 5 i denne utgaven 

av NæringsRapport). 

I Informasjonsdokumentet som er utarbeidet heter det NæringsRapport har tidligere påpekt at selskapene er 95 

også at ”En fusjon vil legge forholdene bedre til rette for nødvendig 

omstilling med økt markedsorientering og mer kost- 

svært like. Den finansielle strukturen er imidlertid noe 

prosent like. Det betyr at virksomheten i de to selskapene er 

nadseffektive løsninger som resultat”. 

forskjellig. Det er derfor helt på sin plass med en uavhengig 

Vi er derfor veldig lei oss for den svært amatørmessige vurdering av bytteforholdet mellom aksjene i de to selskapene. 

måten ledelsen og styret i de to selskapene OVDS og TFDS Selv om selskapene er svært like kan det være forhold som 

har håndtert fusjonen så langt. 

Det er spesielt tre forhold vi reagerer på. 

Fusjonen skal bidra til at virksomheten 

” skal bli mer kostnadseffektiv. Det 

Mangler uavhengig vurdering av bytteforhold 

For det første har selskapene laget et informasjonsdokument gjøres ikke ved å sette opp lønnen til 

i forbindelse med fusjonen som er særdeles mangelfullt. ledelsen. Hvilket signal gir ikke lønnsøkningen 

når en nå skal forhandle om 

Selskapenes styrer og ledelse gjemmer seg bak en formulering 

der det heter ”Det foreligger ingen lovbestemt plikt til å utarbeide 

et prospekt i forbindelse med fusjonsforslaget. Dette organisasjonsendringer og posisjoner 

informasjonsdokumentet må således ikke oppfattes som et fremover? ” 

prospekt utarbeidet i henhold til lovbestemte regler”. 

Her i NæringsRapport har vi store problemer med å forstå 

at det ikke er utarbeidet et fullgodt fusjonsprospekt. Etter vår medfører at bytteforholdet mellom selskapene er forskjellige. 

i f j å ik i d ikk fi f kj F k l fi d t kl l i dt kt til TFDS 

Feil signaler 

Det andre forholdet vi reagerer på, som gir strykkarakter til 

ledelsen i OVDS/TFD, er at noe av det første en gjør er å øke 

lønnen til administrerende direktør Jan Skaar med vel en halv 

million kroner. Dette gjøres for at hans lønn skal være på 

linje med lønnen til Tor Lægerid i TFDS. Dette gir helt feil 

signaler! 

Fusjonen skal bidra til at virksomheten skal bli mer kostnadseffektiv. 

Det gjøres ikke ved å sette opp lønnen til ledelsen. 

Hvilket signal gir ikke lønnsøkningen når en nå skal forhandle 

om organisasjonsendringer og posisjoner fremover? 

Videre får Skaar tilnærmet likeverdig status som 

Lægereid, selv om Lægereid er den på papiret som skal 

være øverste sjef. To ”likverdige” sjefer har aldri vist seg å 

falle heldig ut. 

En profesjonell håndtering hadde vært å si opp alle i toppledelsen 

i de to selskapene og latt dem søke på de nye posisjonene 

i det nye selskapet i fri konkurranse med utenforstående. 

Hva driver de med? 

Det tredje forholdet som får oss til å kalle ledelsen 

amatørmessig er at OVDS/TFDS som selv har behov for 

tilførsel av frisk kapital, er med i refinansieringen av Natech 

i Narvik. Dette har ingenting med øvrig virksomhet å gjøre. 

I tillegg til å være feil bruk av kapital tar det ledelsens fokus 

vekk fra de store utfordringene som ligger foran OVDS/TFDS. 

Det er synd. 

Bevaring av Nord-Norsk eierskap/kontroll 

Tradisjonelt har vedtekter som sterkt begrenser aksjonærenes 

innflytelse og aksjenes omsettelighet vært en måte for nordnorske 

selskaper å bevare nord-norsk kontroll. Dette er ikke 

lenger en god måte å bevare nord-norsk kontroll. Det har gitt 

administrasjonene i en rekke selskaper for mye kontroll og 

eierne for lite. Selskapene blir tunge administrativt og lite 

lønnsomme. 

Det finnes imidlertid en måte å bevare nord-norsk kontroll 

som bør tilfredstiller nye krav til markedsorientering og effektivitet. 

Ved å etablere et nord-norsk investeringsselskap med 

var at det første en gjorde var å sette 

opp lønnen til avtroppende direktør 

Jan Skaar i OVDS. Dette ga helt feil 

signaler for to fusjonerende selskaper 

som sliter med dårlig inntjening 

og der kostnadskutt må være 

gjennomgangsmelodien. Vi var dessuten 

sterkt kritisk til at toppledelsen 

i det fusjonerte selskapet skulle 

opptre med ”to likeverdige” sjefer. 

Vi mener at en profesjonell håndtering 

hadde vært å si opp alle i topp 

ledelsen i de to selskapene og latt dem 

søke på posisjonene i det nye selskapet 

i fri konkurranse med utenforstående. 

Hovedtrekkene i en ny fusjonert 

organisasjon må også være på plass 

før en går i gang med en fusjon. 

Med banker og fylkeskommuner 

som eiere og ditto deres representanter 

i TFDS og OVDS styre, er det 

ikke å vente annet enn at lokalisering, 

posisjoner og andre ikke kommersielle 

forhold får råde og at fusjonen 

faller i fisk. 

Nå har selskapene til sammen 

skuslet bort nærmere 30 millioner 

kroner – penger selskapene trenger 

sårt andre steder. Det som er verre 

er at selskapene og selskapenes ledelse 

samtidig har mistet mye av tilliten. 

Vi håper at behovet for friske 

penger får nye eiere på banen og at 

det kommersielle skal ta over 

losjeaktig samrøre mellom ledelse, 

styre og eiere. Dette gjelder spesielt 

i TFDS der fylkesordfører Ronald 

Rindestu har hatt roller som vi mener 

det er verd at Kredittilsynet og 

Kommunaldepartementet tar en 

nærmere kikk på. Hvordan er det for 

eksempel mulig å flytte TFDS aksjer 

frem å tilbake mellom Troms fylkeskommune 

og det delvis fylkeskommunalt 

eide Troms Kraft uten 

en skikkelig politisk behandling av 

saken? Hvilke skriftlige avtaler 

eksisterte da transaksjonene ble gjort, 

hvis det eksisterte noen skriftelige 

avtaler i det hele tatt. 

Her gjelder det å redde det som 

reddes kan. Vi anbefaler derfor alle 

som sitter på aksjer i TFDS og OVDS 

å selge sine aksjer så fort de kan. Det 

er derfor helt parodisk når ledelsen i 

de to selskapene uttaler at de arbeider 

for å øke aksjonærenes verdier. ■ 

INNHOLD NR. 5–2002: 

Inhabil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 

Ka va de vi sa... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 

Norsk Enron skandale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 

Forhistorisk filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 

Lever på bankenes nåde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 

Emisjon nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7 

Konkurransen er borte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 

Avis er kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 

Bergersens makkverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11 

Endringer tvinger seg fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12 

Industrien dør - leve inflasjonskontroll . . . . . . . . . .12 

Resultatet er ikke tilfredsstillende . . . . . . . . . . . . . .13 

Fylkeskommunen selger hele FFR . . . . . . . . . . . . . .14 

Kommer best ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 

Bjørklid bedrer samferdselen . . . . . . . . . . . . . . . . .16 

Beste mann i klassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 

Rødlys blinker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 

På bedringens vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18 

Gullklumpen på Helgeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 

Under omstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19 

Er forgasseren tett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 

Juster tenninga! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 

Snodig årsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 

Lykkelig som liten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 

Lønn for strevet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 

Havøygavlen - vindkraft fra 71° nord . . . . . . . . . . .25 

Tre-doblet overskuddet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 

SND-vedtak juni - august 2002 . . . . . . . . . . . . . . . .27 

Historisk i Hammerfest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 

Kjell Inge og statens handlekraft . . . . . . . . . . . . . .28 

Jubler for ny bru . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 

Macks KVARTAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .32 

Kraftig vekst og fremtidstro . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 

Milliardene ruller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 

Røkkebua i Stamsund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 

NæringsRapport 

Ansvarlig redaktør: Leiv Berg 

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 

E-mail: leiv@nrapp.no Markedskonsulenter: Dag Danielsen, dag@nrapp.no, Dag Tørrissen, dht@nrapp.no 

Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Knut Ørjasæter, Odd Mikalsen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende, 

Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år 

NæringsRapport Nr.5-2002

4 

TRANSPORTMARKEDET 

Tapsbomben Nor Cargo: 

Norsk Enron skandale? 

Andelen i Nor Cargo 

representerer en like 

stor virksomhet som 

resten av virksomhetene 

for både OVDS og 

TFDS. Likevel er eierandelen 

i Nor Cargo regnskapsmessig 

behandlet 

etter den såkalte 

egenkapitalmetoden – 

det er kun andelen av 

overskudd/underskudd 

som kommer frem i 

resultatregnskapet. 

Tapsbomben Nor Cargo 

holdes godt skjult. 

Årsrapporten og regnskapene gir 

derfor et lite korrekt bilde av 

samlet virksomhet til de to selskapene 

og problemene Nor 

Cargo representerer. 

Hvor er revisor? 

Virksomheten til Nor Cargo er 

tett sammenvevd inn i virksomhetene 

til spesielt de to eierselskapene 

OVDS og TFDS. De to 

eier en tredjedel av Nor Cargo 

hver. All godstrafikk i tilknytning 

til Hurtigruta håndteres eksempelvis 

av Nor Cargo. Terminaler 

eies delvis av Nor Cargo og delvis 

av de OVDS og TFDS. Det er 

anledning til å bruke egenkapitalmetoden 

i såkalt tilknyttede selskaper, 

men her er selskapene 

så tett involvert i hverandre at 

det hadde vært mer naturlig å 

konsolidere inn respektive 

andeler av virksomheten etter 

den såkalte bruttometoden. 

Vi finner det derfor sterkt 

kritikkverdig at ikke de to selskapene 

OVDS og TFDS har 

konsolidert inn regnskapstallene 

SKJULT: Revisor Finn-Arne Hansen og Kent-Helge Holst, hvorfor er ikke aksjonærene i henholdsvis OVDS og TFDS informert om at Nor Cargo har 

brutt klausuler i låneavtalene? 

slik at respektive andeler av 

omsetning, driftskostnader osv. 

kommer frem slik det er anledning 

til. Det blir på denne måte lett å 

skjule de faktiske problemene Nor 

Cargo representerer. Andelen i 

Nor Cargo representerer tross 

alt nær like mye som all annen 

virksomhet i de respektive selskaper 

målt etter omsetning. 

I Enron skandalen var store 

tap og opplåning skjult i datterselskaper 

og tilknyttede selskaper. 

Det var når tapene og regnskapstriksingen 

til slutt kom frem 

til overflaten at skandalen ble et 

faktum. Revisorene har vært sterkt 

kritisert for mangelfullt arbeid. 

Nor Cargo har paralleller til 

Enron. 

Nor Cargo har brutt klausuler 

lånegivere har satt i låneavtaler. 

Dette har ikke revisor Kent-Helge 

Holst fra Price Waterhouse 

Coopers som har revidert TFDS, 

og Finn-Arne Hanssen fra 

Hålogaland Revisjon som har 

revidert OVDS, funnet nødvendig 

å informere aksjonærene om 

i selskapene de har revidert. Hvor 

har revisor vært når de har 

gjort sin revisjon? 

En tredjedel hver 

Eierselskapene i Nor Cargo; 

TFDS, OVDS og Stavangerske 

Dampskipsselskap eier alle en 

tredjedel av Nor Cargo hver. Nor 

Cargo er tett vevd inn i virksomheten 

til øvrig virksomhet i hvert 

fall for de to nord-norske selskapene 

OVDS og TFDS. ■ 

Knut Ørjasæter 

koerjasa@online.no 

Forhistorisk filosofi 

Bankenes eierskap, 

kommunalt eierskap 

og fylkeskommunalt 

eierskap har lenge 

vært sett på som en 

viktig forutsetning for 

å kunne bevare et 

nord-norsk eierskap i 

viktige bedrifter. 

Denne filosofien er 

forhistorisk, gir 

losjeaktig samrøre og 

bør vike for 

profesjonelt aktivt 

eierskap. 

Videre har nord-norske selskaper 

ofte hatt vedtekter som også 

setter sterke begrensninger i 

aksjonærenes innflytelse og 

aksjenes omsettelighet. Begge de 

tradisjonelle måtene for nordnorske 

selskaper å bevare nordnorsk 

kontroll er nå forhistorisk 

og er i dag ødeleggende for utviklingen 

av de selskap det gjelder. 

Vi har med all tydelighet sett et 

eksempel i forbindelse med den 

havarerte fusjonen mellom TFDS 

og OVDS. Det havarerte fusjonsforsøket 

mellom Troms Kraft og 

Salten Kraftsamband er et annet 

eksempel. 

Selskap med banker og offentlige 

eiere har ofte andre agendaer 

enn hva som er det beste for utviklingen 

av et selskap på lang sikt. 

De etablerer så godt som alltid 

administrasjonsstyrte selskaper 

med losjeaktig samrøre med 

de som representerer eierne. 

Fylkesordfører Ronald Rindestu 

er et skrekk eksempel på en 

slik eierrepresentant og han 

representerer dessuten en 

fylkeskommune som kanskje 

ikke eksisterer om ett eller to 

år. Problemet er at disse representantene 

ikke merker på egen 

lommebok når beslutninger blir 

tatt. Det er ikke til det beste for 

selskapene kommersielt. Administrasjonsstyrte 

selskaper blir 

nesten uten unntak tunge administrativt 

og lite lønnsomme. 

Det finnes imidlertid en måte 

å bevare nord-norsk kontroll som 

bør tilfredstille nye krav til 

markedsorientering og effektivitet. 

Ved å etablere et nordnorsk 

investeringsselskap med 

store tunge investorer som også 

kan ta posisjoner der en minimum 

sitter på såkalt negativ 

kontroll, vil en kunne oppfylle 

krav til geografisk tilhørlighet 

og krav til profesjonalitet. Det 

er i hvert fall langt å foretrekke 

fremfor kommunalt, fylkeskommunalt 

og eierskap fra lokale 

banker. ■ 



ETTERLYST: En profesjonell eier 

som merker på egen lommebok når 

feilaktige beslutninger fattes. TFDS, 

OVDS, Troms Kraft trenger alle en 

Kjell Inge Røkke. 

NæringsRapport Nr. 5-2002

TRANSPORTMARKEDET 5 

Nor Cargo konkurstruet: 

Lever på bankenes nåde 

Landets største 

transportselskap, 

Nor Cargo, lever på 

bankenes nåde. 

Flere av lånebetingelsene 

til Nor 

Cargo er brutt. Det 

kan bety at bankene 

kan si opp lånene på 

kort varsel. 

Konkursspøkelse 

truer. 

Den økonomiske situasjonen i 

Nor Cargo har i mange år vært 

holdt skjult for omverdenen. 

Gjennom et sinnrikt system med 

kommandittselskaper har det vært 

umulig for utenforstående å få 

innsyn i gruppens økonomiske 

situasjon. For første gang ble 

konsernets regnskap konsolidert 

på vanlig måte for regnskapsåret 

2001. Regnskapet må komme 

som et sjokk på selskapets 

kreditorer. 

Det har vært godt kjent at Nor 

Cargo har slitt økonomisk. Men 

årsrapporten og regnskapet er 

skremmende lesning selv for de 

som har fryktet det verste. Har du 

penger utestående er det all grunn 

til å se etter muligheter for å sikre 

pengene. 

En for alle – alle for en 

I årsmeldingen til Nor Cargo står 

det skrevet svart på hvitt, riktignok 

godt gjemt i en av notene: 

- Enkelte av konsernets 

låneavtaler inneholder klausuler 

som i forhold til konsernets 

resultat og balansetall per 

31.12.2001 ikke er overensstemmende 

med betingelsene i 

låneavtalene. 

I de aller fleste låneavtaler er 

klausuler som sier at om en låneavtale 

er brutt, så betyr det også at 

de andre låneavtalene er brutt. 

Denne en for alle - alle for en - 

klausulen betyr igjen at alle 

lånegivere med slike klausuler i 

avtalene, kan si opp lånet på kort 

varsel og lånet må tilbakebetales. 

Nor Cargo lever på bankenes nåde. 

Når bankene låner ut penger 

til store selskaper og konsern 

stiller de en rekke betingelser til 

økonomiske nøkkeltall. Normalt 

pleier banker for eksempel å 

stille krav om at egenkapitalandelen 

er høyere enn 20 

prosent. Videre pleier bankene 

å stille krav til forholdet mellom 

kortsiktig og langsiktig gjeld, 

kontantstrøm, osv. Det er slike 

forholdstall som trolig er brutt. 

Minimal egenkapital 

Egenkapitalprosenten til Nor 

Cargo var på beskjedne 6 prosent 

ved årsskiftet. Pengene har 

fortsatt å renne ut av selskapet 

siden. Det er så vidt vi kan 

bedømme ikke skjulte verdier i 

selskapet, som lett kan omsettes 

for å bedre den økonomiske situasjonen, 

snarere tvert om. Nor 

Cargo konsernet har bokført 

good-will som nær tilsvarer 

bokført egenkapital. Må goodwill 

nedskrives fordi merverdiene det 

er tale om i praksis ikke finnes, 

er egenkapitalen borte og selskapet 

driver for kreditors 

regning. Vi spør oss om hvor 

revisor har vært? 

Av en omsetning på i overkant 

av 3,6 milliarder kroner tapte 

selskapet vel 55 millioner kroner 

bare på drift. Etter at renter og 

andre finanskostnader var 

betalt, ble underskuddet i fjor 

på 83 millioner kroner. I år ser 

det ikke ut til å gå særlig bedre. 

Første halvår ble gjort opp med 

et underskudd på 25 millioner 

kroner. 

Hjelper lite – trenger 

200 millioner 

I årsrapporten står det riktignok 

at selskapet skal utvide aksjekapitalen 

med 120 millioner 

kroner. Dette vil bedre situasjonen 

noe, men det er langt fra nok 

til å få selskapet over på trygg 

grunn. Emisjonen på 120 millioner 

kroner er bare delvis 

gjennomført. Hittil i år er aksjekapitalen 

kun økt med 75 millioner 

kroner – ikke 120 som 

annonsert. Transportgiganten 

tapte imidlertid 25 millioner 

kroner første halvår og behovet 

for friske penger har dermed økt 

siden årsskiftet. 

Med de problemene som 

ligger i Nor Cargo, med den farten 

pengene renner ut av selskapet og 

de krav og betingelser vi er kjent 

med at lånegivere normalt pleier 

å sette, regner vi med at Nor 

Cargo trenger å styrke egenkapitalen 

med mellom 200 og 250 

millioner kroner før lånegiverne 

er fornøyde. Det betyr at hver 

av de tre eierne må regne med 

å stille opp med mellom 65 og 

85 millioner kroner. Har TFDS 

slike penger til rådighet? Har 

OVDS slike penger til rådighet 

og har Det Stavangerske slike 

penger til rådighet? 

Det har gjennom flere år vært 

arbeidet intenst for å gjøre Nor 

Cargo lønnsom. Foreløpig lar 

resultatene vente på seg, i hvert 

fall om det er regnskapene som 

legges til grunn. Det har gått fra 

vondt til verre. 

En transportgigant 

Nor-Cargo er landets ledende 

transport- og logistikksystem med 

en forventet omsetning i år på vel 

4 milliarder kroner. Til sammenlikning 

har den nest største 

transportgruppen i Norge, Linjegods 

en omsetning på vel 2 milliarder 

kroner. 

Virksomheten til Nor Cargo 

omfatter alle former for godsframføring 

og tilhørende logistikktjeneste 

av tørrlast og 

temperaturregulert last, nasjonalt 

og internasjonalt. Selskapet 

utvikler og tilbyr dessuten 

avanserte IT- og dataløsninger. 

Konsernet har ca. 1500 egne 

ansatte og medregnet ansatte i selskaper 

tilknyttet gruppen er det 

over 3000 ansatte. 

Nor-Cargo er gjennom egne 

datterselskaper og agenturer/ 

ekspeditører representert på 70 

steder rundt om i Norge. I tillegg 

har konsernet egne datterselskaper 

i England, og er representert i 

Europa gjennom et vel utbygd 

agentnett. Konsernets administrasjon 

ligger i Oslo. ■ 



NØKKELTALL 

- 30 datterselskaper 

- ca. 1550 konsern ansatte 

- ca. 3300 ansatte i systemet 

- ca. 70 agenter/ekspeditører 

- ca. 500 vogntog 

- ca. 600 distribusjonsbiler 

- 15 godsskip der 6 eies og 

øvrige leis inn. 

- 11 hurtigruteskip (gods) 

- Norges største flyfraktselskap 

- Norges største private 

pakketransportsystem 

SOVER GODT? Gjensidige Nor er største lånegiver til Nor Cargo med en 

samlet kreditt og kreditramme på mellom 300 og 400 millioner kroner. På 

bildet administrerende direktør i Gjensidige Bank, Olav Hytta. 

Nor Cargo (MNOK) 

2001 2000 

Driftsinntekter 3620 3435 

Driftsresultat -56,7 22,6 

Res. før skatt -82,7 7,4 

Egenkapitalprosent 6,4 18,0 


6 

En skikkelig arbeidsbil. 

Større effektivitet 

og komfort med 

Transporter Pluss. 

Ønsker du deg en ekstra attraktiv arbeidsbil? Da 

har du muligheten nå med vår nye Transporter Pluss 

modell. Ikke bare har den tatt vare på Volkswagen 

Transporter sin fremragende komfort, fremkommelighet 

og sikkerhet. Den har også el.vinduer, 

el.oppvarmede og justerbare speil, skyvedør på begge 

sider samt vindu i den høyre. Dette utstyret har normalt 

en pris på kr 16.460,-, nå betaler du kr 5.900,-. Bilen 

leveres i kort og lang utgave med 88 eller 102 hk TDI 

som kassevogn. 

Et skikkelig godt tilbud. 

Transporter Pluss fra kr 228.830,-* 

Begrenset antall! 


Nor Cargo: Pengesluk I 

I fjor etablerte Nor Cargo, 

Sea Cargo Skips i samarbeid 

med Seatrans. Selskapet 

driver med linjefart i 

Nordsjøen, delvis med egne 

skip og delvis med innleide 

skip. I løpet av de fem 

månedene selskapet var i 

drift i fjor klarte selskapet å 

tape over 20 millioner 

kroner. Det er over 4 millioner 

kroner i måneden! 

De dårlige resultatene har medført at 

aksjekapitalen er tapt. Eierne har vært 

nødt til å skyte inn friske penger både 

i form av aksjekapital og i form av 

aksjonærlån på tilsammen over 23 

millioner kroner for å holde selskapet 

og skipene flytende. Utviklingen 

hittil i år har heller ikke vært god. I 

februar i år måtte eierne tilføre selskapet 

ytterligere 12 millioner kroner 

i aksjonær lån for å sikre driften. 

Nor Cargo eier 40 prosent av Sea 

Cargo Skips as. Hittil har Sea Cargo 

Skips eventyret kostet Nor Cargo 

over 17 millioner kroner i direkte 

utlegg i form av aksjonærlån og 

aksjekapital. Behovet for ytterligere 

kapitaltilførsel fra eierne er meget 

sannsynlig med den farten pengene 

renner ut. Siden Nor Cargo selv har 

lite med friske penger på egen bok, 

er det eierne av Nor Cargo, TFDS, 

OVDS og Det Stavangerske Dampskipsselskap 

som må tre støttene til. 

Det som forundrer oss i Nærings- 

Rapport er at tapsslukene Sea Cargo 

Skips as og søster–selskapet Sea Cargo 

as som også er et tapssluk, er bokført 

til pålydende i regnskapene til morselskapet 

Nor Cargo as. Nedskriving 

av verdiene vil trolig være det mest 

korrekte. Problemet er at det ville gjort 

de allerede katastrofale tapstallene i 

Nor Cargo i fjor enda verre. ■ 

Sea Cargo Skips as Sea Cargo as 

2001 2001 

Driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42,2.........................122,1 

Driftsresultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-17,2 ...........................-0,1 

Res. før skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .-20,8 ...........................-0,4 

Egenkapitalprosent . . . . . . . . . . . . . . . . . . .0,15.............................2,2 

(NB! Dette er ikke trykkfeil) 

(MNOK - fem måneders drift) 

Nor Cargo: Pengesluk II 

Det største pengesluket i Nor 

Cargo er sjøtransport–virksomheten. 

Nor Cargo 

Shipping as i Stavanger er selskapet 

i gruppen som sitter 

med produktansvaret for 

denne virksomheten. 

Virksomheten omfatter 15 skip som 

seiler i et omfattende rutenett på 

norskekysten samt til destinasjoner 

i Nordsjøen til og fra Baltikum. 6 av 

skipene i eget rutenett eies av Nor 

Cargo. I tilegg omfatter virksomhetsområdet 

godskapasiteten til Hurtigruten. 

Det er inngått langsiktige 

avtaler med OVDS og TFDS om 

dette. Selskapet har tapt all egenkapital 

ved sist årsskifte og vi er 

overrasket over at seriøse eiere lar 

selskapet gå så langt at egenkapitalen 

er negativ uten at selskapet 

tilføres ny egenkapital. 

Tapene i denne virksomheten 

kommer i tillegg til tapene i Sea Cargo 

og Sea Cargo Skips. ■ 

Nor Cargo Shipping as 

(Tall i MNOK) 

2001 2000 

Driftsinntekter............................................518,3 . . . . . . . . . . . .363,0 

Driftsresultat..............................................- 38,4 . . . . . . . . . . . .- 31,3 

Res. før ekstra ord. poster..........................- 38,8 . . . . . . . . . . . .- 32,4 

Egenkapital.................................................- 6,1 . . . . . . . . . . . . . .0,6 

Egenkapitalprosent.................................Negativ . . . . . . . . . . .0,9% 

Ny egenkapital er nødvendig 

Nor Cargo: Pengesluk III 

Transporter leveres med 3 års Norgesgaranti. 

Leasingtilbud fra kr 1.690,- pr. mnd over 36 mnd/45.000 km. Kontant 

kr 36.350,-, leveringsomkostninger, etablering, termin-gebyr og 

årsavgift kommer i tillegg. Alle priser eks. mva. 

Volkswagen Transporter 

Først og fremst en skikkelig arbeidsbil 

ALTA: Alta Motor, tlf: 78 44 40 50, ANDSELV: Normotor, avd. Bardufoss tlf: 77 83 01 99, 

BODØ: Bodø Bil, tlf: 75 50 73 00, HAMMERFEST: Hammerfest Auto, tlf: 78 41 82 11, 

HARSTAD: Arne Johnsens Bilverksted, tlf: 77 01 86 00, KIRKENES: Kirkenes Bil, 

tlf: 78 97 01 00, MO I RANA: Pedersens Auto, tlf: 75 12 96 30, MOSJØEN: Langseth Bil, 

tlf: 75 11 14 40, NARVIK: Svebjørn Auto, tlf: 76 95 02 30, SANDNESSJØEN: Hansens 

Bilverksted, tlf: 75 06 35 80, SORTLAND: Sortland Auto, tlf: 76 11 27 00, SVOLVÆR: Berg 

& Co, tlf: 76 06 83 33, Berg Leknes, tlf: 76 05 40 70, TROMSØ: Normotor, tlf: 77 60 99 00, 

VADSØ: Varanger Auto, tlf: 78 95 59 00. 

*Prisene er veil. levert importør Harald A. Møller AS. Leveringsomkostninger og frakt og årsavgift 

kommer i tillegg. Alle Volkswagen Nyttekjøretøyer leveres med 3 års Norgesgaranti. *Leasing gjennom 

Møller Bilfinans. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. 


Nor Cargo er Norges største 

distributør av pakker i 

Norge. Det hjelper lite å 

være størst når inntjeningen 

uteblir. Det er Nor Cargo 

Pakke Trans as som er selskapet 

som har 

produktansvaret for denne 

delen av virksomheten. Også 

i dette selskapet er egenkapitalen 

negativ og vi er 

overrasket over at seriøse 

eiere lar det gå så langt. 

Nor Cargo er den største transportøren 

av fersk laks fra Norge. På 

vei tilbake frakter vogntogene frukt, 

grønt og blomster. I tillegg frakter 

også kjøle/fryse bilene matvarer 

innenlands. Nor Cargo Thermo as 

sitter med produktansvaret for 

virksomhetsområdet. Lave laksepriser 

og svekket eksport har bidratt 

til å svekke lønnsomheten innen 

forretningsområdet. Selskapet gikk 

i motsetning til selskapene ovenfor 

med et lite overskudd og har 

fortsatt positiv egenkapital. Inntjeningen 

er imidlertid langt fra tilfredsstillende. 

Ønsketenkning 

av ledelsen? 

I årsrapporten til Nor Cargo har styret 

og ledelsen gitt følgende vurdering 

av fremtidsutsiktene; 

- For år 2002 forventes en sterk 

bedring både ved at markedet gradvis 

bedres, ved større tilpasning av 

kapasitet på alle områder i driftsselskapene, 

samt at endringene som er 

gjennomført forventes å gi 

kostnadsbesparelser fremover. 

Med et underskudd på 25 millioner 

kroner første halvår i år kan 

det synes som om ledelsen og styret 

har drevet med ønsketenkning 

fremfor å ha en riktig virkelighetsoppfatning 

da årsrapporten ble 

undertegnet i mars i år. Det lover 

ikke godt for et selskap i krise hvor 

reelle virkelighetsoppfatninger samt 

raske beslutninger er nødvendig. ■ 



HULL Å TETTE: Pengene renner fort 

ut og det er mange hull å tette for Knut 

Hagen, adm.dir i Nor Cargo ASA. 

Nor Cargo Pakke-Trans as 

(Tall i MNOK) 

2001 2000 


Driftsresultat..............................................- 42,7 . . . . . . . . . . . .- 10,7 

Res. før ekstra ord. Poster .........................- 48,2 . . . . . . . . . . . .- 13,5 

Egenkapital...................................................-4,1 . . . . . . . . . . . . . .8,4 

Egenkapitalprosent.................................Negativ . . . . . . . . . . .8,0% 

ny egenkapital er nødvendig 

Nor Cargo Thermo as 

(Tall i MNOK) 

2001 2000 


Driftsresultat ..................................................3,9 . . . . . . . . . . . . .19,5 

Res. før ekstra ord. poster ..............................2,1 . . . . . . . . . . . . .15,5 

Egenkapital ..................................................28,1 . . . . . . . . . . . . .29,1 

Egenkapitalprosent ...................................16,5% . . . . . . . . . .16,1%


TFDS og OVDS: 

Emisjon nødvendig 

Store tap og investeringer i 

nye hurtigruteskip med ditto 

økning i gjeld, reduserer 

egenkapitalprosenten 

kraftig både i TFDS og OBDS. 

Vi anslår at egenkapitalen i 

begge selskaper nå ligger på 

anslagsvis 16 prosent. Dette 

er nivåer som er så lave at en 

emisjon må til for å 

tilfredstille bankenes 

lånebetingelser. 

BØR FORBEREDE EMISJON I: Tor Lægreid 

Lever i en fantasiverden 

Inntjeningsproblemene står i kø. Likevel er 

det nye muligheter det skal satses på i TFDS. 

Nylig annonserte toppledelsen i selskapet 

en strategidugnad der TFDS sjefen selv, 

Tor Lægreid, sier til Dagens Næringsliv; 

- Ingenting er hellig for oss i jakten på 

nye muligheter. Vi skal på egenhånd bygge 

opp et stort nord-norsk reiselivsskonsern. 

Uttalelsen viser total mangel på reel 

virkelighetsforståelse. Lægreid & Co må 

forberede seg på en emisjon som kan 

fremskaffe nærmere 200 millioner 

kroner i frisk kapital. Med dagens 

aksjeverdi betyr det nytegning tilsvarende 

en tredjedel av eksisterende 

kapitalisering av selskapet gitt en 

aksjekurs på 125 kroner som er siste 

omsetningskurs. 

Forhåpentligvis vil ikke banker, fylkeskommuner 

og andre lite profesjonelle eiere 

kunne være med. Nye eiere må inn og ta 

de grep som er helt nødvendig for å få TFDS 

skuta på vei. Et mer profesjonelt eierskap 

i selskapet er noe vi i NæringsRapport har 

etterlyst lenge. 

Vårt regnestykke er som følger. Etter 

anskaffelse av de siste hurtigruteskipene 

og innbetaling på skip som skal 

leveres neste år vil totalkapitalen til 

TFDS øke med over 700 millioner kroner 

bare i år. Investeringene skal finansieres 

gjennom låneopptak og gjelden i TFDS 

øker dramatisk. Ved siste årsskifte var 

langsiktig gjeld over 1600 millioner 

kroner. I år skal det lånes og betales inn 

over 700 millioner kroner i nye 

BØR FORBEREDE EMISJON II: Tor Strand 

hurtigruteskip og ferge. Neste år skal det 

investeres og lånes ytterligere nærmere 

150 millioner kroner. 

Forholdet mellom egenkapital, gjeld 

samt egenkapitalandelen svekkes dermed 

dramatisk. Videre må selskapet fremskaffe 

kapital til å ta sin andel av egenkapitalinnsprøytningen 

i Nor Cargo. Den har vi 

beregnet til mellom 65 og 85 millioner 

kroner. Tap på virksomheten i år 

reduserer totalkapitalen, men det 

reduserer også egenkapitalen. Dette 

betyr at TFDS vil ha en totalkapital på 

mellom 3400 og 3600 millioner kroner. 

Etter tap kan egenkapitalen i dag neppe 

være høyere enn mellom 550 og 600 millioner 

kroner. Det gir en egenkapitalprosent 

på 16 prosent. Skal egenkapitalen 

være på over 20 prosent blir det nødvendig 

med en egenkapitalinnsprøytning 

på mellom 150 og 200 millioner kroner. Et 

annet alternativ er å selge unna deler av 

eiendeler som gir gevinst. 

Bedre inntjening er det som gjelder 

På sikt er det kun bedre inntjening og overskudd 

på drift som kan sikre TFDS. Det er 

dette Tor Lægreid & Co bør konsentrere 

seg om – ikke jakte nye muligheter. 

Situasjonen er ikke bedre for OVDS. 

Også dette selskapet trenger frisk kapital 

i størrelsesorden 150 til 200 millioner 

kroner for å ha nødvendig handlingsrom 

for å klare utfordringene som ligger 

fremfor selskapet ut fra betraktinger om 

selskapets egenkapital, gjeld, totalkapital 

og manglende inntjening. Allerede ved 

halvårsskiftet i år var egenkapitalprosenten 

til OVDS ned på 16 prosent. TFDS hadde 

en høyere egenkapitalandel, men lånefinansierte 

skipskjøp fremover bidrar til at 

situasjonen i TFDS raskt blir verre enn for 

OVDS. 

Som det fremgår av andre artikler i 

denne utgaven av NæringsRapport, er det 

spesielt i Nor Cargo TFDS/OVDS har store 

utfordringer foran seg. Det betyr at det vil 

være nødvendig med store kapitalinnsprøytninger 

i transportgiganten. Vi har 

anslått et kapitalbehov i Nor Cargo på 

tilsammen mellom 200 og 250 millioner 

kroner eller på mellom 65 og 85 millioner 

kroner for hver av eierselskapene 

TFDS, OVDS og Det Stavangerske 

Dampsskipsselskap. ■ 



Avbrutt skilsmisse 

i Nor Cargo 

Intensjonen var at det fusjonerte 

TFDS/OVDS skulle overta hele 

Nor Cargo. Da nyvinningen NNDS 

ble vedtatt etablert i mars i år, ble 

det samtidig inngått en avtale med 

Det Stavangerske Dampskipsselskap 

(DSD) som er den tredje 

eieren av Nor Cargo, om en rett til 

å overta samtlige av DSDs aksjer 

i Nor Cargo. Om det fusjonerte selskapet 

ikke benyttet sin rett til å 

overta, fikk DSD på sin side en rett 

til å overta det fusjonerte selskapets 

eierandeler i Nor Cargo ASA og 

Nor Cargo Invest AS. 

Det er ikke vanskelig å forstå 

bakgrunnen for denne avtalen. Med 

en dominerende eier er det langt 

mindre interessant å være 

minoritets eier. Avtalen ville sikre 

at det ble en eier i selskapet noe 

som er svært fornuftig for å 

redusere risikoen for at store og 

ødeleggende konflikter skal oppstå 

mellom eierne. 

Som alle vet ble det ikke noe 

av fusjonen mellom OVDS/TFDS 

og dermed falt også denne avtalen. 

Det er fortsatt tre likeverdige eiere 

i Nor Cargo. Det er trolig en fordel 

i dagens situasjon. Det må store 

beløp inn for å redde Nor Cargo 

fra konkurs. Nå kan kapitalinnsprøytningen 

deles på tre i stedet 

for at et fusjonert OVDS/TFDS må 

ta hele regningen alene. ■ 

Økt lønnsommhet og 

konkurransekraft gjennom 

intrerne strategi- og lederutviklingsprogrammer 

Vi tilbyr hjelp til interne prosesser: 

• Riktig veivalg 

• Effektivt styrearbeid 

• Rett person på rett plass 

• Medarbeidertilfredshet 

• Kundetilfredshet 

• Kultur- og identitetsbygging 

Vi benytter metoder og vurderings-/testverktøy 

som er lett å lære og enkel å praktisere, og har 

en arbeidsform som skaper trygghet i organisasjonen 

når endringer gjennomføre. 

TRE EIERE: Det er fortsatt tre likeverdige eiere i Nor Cargo, OVDS, TFDS 

og Det Stavangerske Dampskipsselskap. 

Tromsø tlf.: 77 66 80 70 

Karl-Wilhelm Sirkka, Birger Haugland 

Bodø tlf.: 75 50 07 00 

Gunnar Pedersen, Kirsti Kaspersen 

www.resultatledelse.no 


8 

AVISMARKEDET 

Konkurransen er borte 

Mens hele 90-tallet 

bestod av en 

beinhard konkurranse 

mellom A-pressen i 

nord og Nord-Norge 

Samkjøringen, 

Harstad Tidende 

gruppen, har de to 

gigantene nå slått seg 

sammen på 

annonsesida. Konkurransen 

er nærmest 

lagt død. Det nye konsernet 

Media Nor, 

består av 12 forskjellige 

aviser, 8 fra gamle 

A-pressen mens Nord- 

Norge Samkjøringen 

har med 4. 

Like før årskiftet inngikk A- 

pressen (ASA) og Harstad 

Tidende Gruppen en avtale om 

å inngå et likeverdig samarbeid 

på annonsesida i landsdelen. Det 

hele startet med at Bodø sin to 

aviser Nordlands Framtid og 

Nordlandsposten slo seg 

sammen fra 18. februar i år. 

I kjølvannet av denne 

sammenslåingen ble eierne A- 

pressen og HT-gruppen også 

enige om de skulle være likeverdige 

eiere i den helt domminerende 

annonsesamkjøringen i 

Nord-Norge, Media Nor. 

Det er ingen tvil om at 

den knallharde konkurransen 

mellom de to avisene i Bodø har 

vært ødeleggende for annonsemarkedet 

i en årrekke. Dette er 

også bakgrunnen for at samarbeidet 

er blitt en realitet mellom 

A-pressen og HT-gruppen i nord. 

Nå ønsker de å få en større andel 

av riksannonsene. 

Begge vant 

Dermed gikk det akkurat som 

NæringsRapport spådde for om 

lag ett år siden. Da skrev vi at 

trolig var aviskrigen over. Det 

er den også i og med at Media 

Nor tar inn størstedelen av den 

milliarden det annonseres for i 

landsdelen. 

Spenning 

Spenningen dreier seg mer om 

hvordan de små selvstendige 

avisene vil klare seg i framtida. 

Får de stå på egne ben og unngår 

å la seg lokke til kirsebærbordet 

med de store, har de størst sjanse 

for å leve videre. Alle husker 

hestehandelen A-pressen og HTgruppen 

gjennomførte i fjor da 

Bladet Harstad, (A-pressen) 

Ofoten Tidende og Ranaposten 

( begge HT-gruppen) ble lagt ned 

på samme klokkeslett samme dag. 

Forut for nedleggelsen hadde de 

kjøpt opp avisene i håp om å tjene 

store penger. Inntjeningen ble 

ikke stor nok og derfor la de ned 

avisnene samtidig. 

A-pressen har signalisert at 

de ønsker å utvide sin eierandel 

i nord. Det betinger lønnsomhet. 

I mottsatt fall er oppkjøp 

ensbetydende med nedleggelse. 

Et tiår med kamp om 

annonsepenger er over og freden 

har senket seg mellom A-pressen 

og Harstad Tidendegruppen i 

nord. Nå tufter de samarbeidet 

på felles annonsekjøring mellom 

12 aviser, 8 fra A-pressen og 4 

fra HT-gruppen. 

Odd Mikalsen 

oi-mikal@online.no 

Systembygger 

av aluminiumsprofiler 

Spesialfirma i utstøping av betong 

NARVIK 

Tlf.: 76 96 00 22 

HARSTAD 

Tlf.: 948 18 336 

TROMSØ 

Tlf.: 950 58 444 

www.betongpumpeservice.no 

Dører, vinduer, fasader, tak 

i aluminium og glass. 

Rombaksveien 47, Postboks 57, 8501 Narvik 

Tlf.: 76 94 69 20, Mob.: 909 46 920, Fax: 76 94 25 45 

Nordens største 

flyambulanse operatør! 


AVISMARKEDET 9 

MEST SOLID I NORD 

Her er de mest solide avisene i 

nord målet etter bokført egenkapital 

i prosent av totalkapitalen. 

1. Andøyposten 79 

2. Tromsø 66 

3. Nordlys 65 

4. Rana Blad 61 

5. Finnmark Dagblad 61 

6. Brønnøysund Avis 56 

7. Bladet Vesterålen 50 

8. Troms Folkeblad 48 

9. Assu 46 

A-PRESSEN - I NORD-NORGE 2001 - Nøkkeltall 

Avis opplag INNTEKTER DRIFTSRESULTAT EGENKAP I mill KR. % 

Finnmarken , Vadsø 7602 (7650) 26.875 (26.1) 1.584 (1.66) 13.241 (12.5) 64 (39) 

Finnmark Dagblad, Hammerfest 10 131 (10015) 39.589 (39.2 ) 1.580 (1.4 ) 16.865 (14,6) 61 (45) 

Nordlys,Tromsø 30 117 (30 216) 126799 (129.5) 5.061 (14.08) 68.252 (61.07) 65 51 

Fremover,Narvik 9805 (9728) 39.996 (38.2 ) 3.048 (2.25) 9.715 (8.4) 43 (28) 

Lofotposten 

Svolvær 9162 (9 455) 33.057 (32.9) -0.924- (1.87) 4.012 (4.72) 30 (20) 

Lofot-Tidende, Leknes 4790 (4571) 10.136 ( 8.9) 1.093 (- 1.86) 2.482 (4.72) 38 20 

Nordlands Framtid Bodø 19 342 (19 337) 80.119 (78.4) 2.499 (0. 265) 5.526 (4.6 ) 13 (7) 

Rana Blad Mo i Rana 11 215 (11 201 ) 48.364 (46.9) 3.619 (4.2) 27.165 (26.08) 61 (46) 

Helgeland Arbeiderblad, Mosjøen 10 164 (10 245) 43.240 (39.7) 3.695 (1.21) 9.014 (9.3) 38 ( 37) 

Totalt 112 328 (112 418) 560 593 (439.8) 22.179 (26.935) 2 635 790 

HT-GRUPPEN - 2001 - Nøkkeltall 

Avis Netto opplag i 1000 eks Inntekter, mill Driftsresultat Egenkap. i mill kr. % 

Andøyposten, Andenes 2369 (2 370) 5.543 (5.6 ) 0.163 mill (0.135) 5.145 (4.88) 79 (74) 

Troms Folkeblad, Finnsnes 7628 (7463) 26.030 (24.4 ) 1.527 (1.1 mill) 9.559 (8.1 ) 48 (31) 

Harstad Tidende, Harstad 15031 (15 068) 106.704 (55.6) 4.169 (0.886 ) 12.270 (20.1) 15 (65) 

Framtid i Nord, Olderdalen 4546 (4347) 8.356 (7.2 ) 0.008 (0.059) - 0.080 (- 0.097) -4 (- 4) 

Bladet Tromsø 10 724 (10 618) 46.240 (44.9) 2.034 (1.9 ) 19.647 (17.2) 66 ( 52) 

Saltenposten, Fauske 2944 (3 103) 6.068 (6.2 ) -0.757 (- 0.709) - 1.939 (-1.195) -48 (-30) 

Nordlandsposten, Bodø 14 554 (15 448 56.561 (54.2 ) 3.723 (3.44 ) 7.118 (4.42) 21 ( 9) 

Sør-Varanger Avis,Kirkenes 4477 (4 033) 10.669 (10.1 ) 0.027 (- 0.196 ) 3. 621 (3.37 ) 61 ( 41) 

Altaposten, Alta 5 776 (5 754) 24.297 (21.4) 1.613 (1.51) 11.937 (10.5 ) 53 (47) 

Nye Troms, Målselv 4 819 (4 684) 10.224 (9.6) - 0.051 (0.253) 2.768 (2.73) 51 (36 

Fiskeribladet, Harstad 17 673 (18 206) 17.468 (16.7) 0.116 (-0.366) 0.176 (0.035) 8 (1) 

Bladet Vesterålen, Sortland 10 656 (10 827) 29.769 (29.8) 0.679 (1.561 ) 7.861 (7.8) 50 (34) 

Vesterålens Avis, Stokmarknes 2879 (2885) 6.311 (6.2 ) - 0.074 (0.086 ) 0.588 (0.608) 32 (22) 

Brønnøysund Avis, Brønnøysund 4775 (4 825) 17.948 (16.7) 0.447 (- 0.385 ) 11.210 (11.2) 56 (39) 

Helgelands Blad, Sandnessjøen 6379 (6 445) 16.295 (15.8) 1.806 (2.5) 12.781 (12.6) 65 (63) 

TOTALT 115 200 (115 536) 379 0833 (324 400) 15.430 ( 11.774) 

MEST LØNNSOMME 

I NORD: 

Her er de mest lønnsomme i nord 

( driftsresultat i prosent av omsetningen 

i 2001 

1. Helgelands Blad 11.1 

2. Lofot-Tidende 10.8 

3. Helgeland Arbeiderblad 8.5 

4.Fremover 7.6 

5. Rana Blad 7.5 

6. Altaposten 6.6 

7.Finnmarken 5.9 

7. Troms Folkeblad 5.9 

9. Tromsø 4.4 

10. Nordlys 4.0 

11. Harstad Tidende 3.9 

3. MILLIONER AVISER 

HVER DAG 

Totalopplaget i Nord-Norge er på 

omlag 243.500 aviser. Av dette 

tallet er A-pressen størst med et 

opplag på om lag 126.000, mens 

Harstad Tidende Gruppen utgjør 

102 000. De frie og uavhengige 

aviser utgjør ca 15.500. 

Totalt omsetning i det nordnorske 

avismarkedet er på vel en 

milliard kroner. Da er både 

annonse og avissalg med i 

regnestykket. ■ 

Bare opplagstall, andre 

Nordsalten, Innhavet 2 531 (2 452) Finnmarkposten, Honningsvåg 1 407 (1 327) 

Meløyavisa, Ørnes 2 145 (2 453) Sagat, Lakselv 2 425 (2379) 

Østhavet, Vardø 1 381 (1 572) Østhavet, Vardø 1 381 (1572) 

Øksnesavisa, Øksnes 1 785 (1 704) 

Bestill et abonnement 

på NæringsRapport i dag! 

Telefon77 75 31 00 

Stakkevollveien 31, PB 3604, 9278 Tromsø 

Tlf.: 77 60 08 90, Fax: 77 60 08 99 

Et sentralt verksted i Tromsø! 

Ombygginger - Vedlikehold - Reparasjoner 

Prosjektering - Anbudsberegning 

Vårt datterselskap i Eidkjosen 

Slippkapasitet opptil 120 fot. 

Agentur for: GM og Volvo marinemotorer 

SLIPP & DOKK A.S 

Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta, Tlf: 77 66 21 90, Fax: 77 66 21 99 


10 

AVISMARKEDET 

Leve pressestøtten i Norge: 

Avis er kultur 

Pressestøtten har sammen 

med produksjonstøtten vært 

et evig diskusjonstema om 

det bør være eller ikke. Staten 

har flere ganger truet med å 

fjerne denne tildelinga til de 

medier som er ligger 

konkurranseutsatt til. I fjor 

pøste den norske stat ut 235 

millioner kroner i pressestøtte. 

Inneværende år er 

samme tallet 180 millioner. 

For svært mange avsier betyr disse pengene 

et være eller ikke være. De holder liv i flere 

av landsdelens aviser og skulle produksjonsstøtten 

forsvinne, er det stor sannsynlighet for 

at aviser som får støtte, vil dø. For de nordnorske 

avisene slår den slik ut : 

Andøyposten: Positivt driftsresultat 

(163.00) med pressestøtte, negativt uten 

pressestøtte. Får 700.000 

Altaposten: Positivt driftsresultat (1.1613 

mill_) også uten pressestøtten. Får pressestøtte 

1.115 mill. kroner 

Ássu: Positivt driftsresultat (50 000) selv 

med pressestøtten. Får støtte på 3.161 mill. 

Bladet Vesterålen: Positivt driftsresultat, 

(679.000) får ikke pressestøtte 

Brønnøysunds Avis:: Positiv driftsresultat 

447.000 . Uten pressestøtte negativ. Får 1 

mill. i pressestøtte. 

Finnmark Dagblad: Positivt driftsresultat, 

(1.580 mill) får ikke pressestøtte 

Finnmarken: Positivt driftsresultat, 

(1.584 mill) får ikke pressestøtte. 

Framtid i Nord: Positivt driftsresultat, 

(8000 kr negativt uten pressestøtte. Får 

700.000 kr. 

Fiskeribladet: Positiv driftsresultat (116 

000 kr), får ikke pressestøtte. 

Fremover: Positivt driftsresultat, (3.048 

mill) får ikke pressestøtte. 

Harstad Tidende: Positivt driftsresultat, 

(4.169 mill) får ikke pressestøtte 

Helgeland Arbeiderblad: Positivt driftsresultat, 


Helgelands Blad: Positivt driftsresultat, 


Lofotposten: Negativt driftsresultat (- 

924.000 ) Får ikke pressestøtte. 

Lofot-Tidende: Positivt driftsresultat ( 

1.093) med pressestøtten. Får 550.000 

kroner. 

Nordlands Fratid: Positivt driftsresultat 

(2.499 mill), får ikke pressestøtte 

Nordlandsposten: Positivt driftsresultat 

(3.723) .Fikk 1.743 mill i pressestøtte 

Nordlys: Positivt driftsresultat, (5. 061 

mill) får ikke pressestøtte 

Nye Troms: Negativt driftsresultat, (- 

51000 kroner) Pressestøtte utgjør 700.000. 

Rana Blad: Positivt driftsresultat, (3.619) 

får ikke pressestøtte 

Ságat: Negativt driftsresultat, (- 415.000) 

Støtte på 3.306 mill. 

Saltenposten: Negativt driftsresultat (- 

757.000) selv med pressestøtte. Får: 

700.000) 

Sør-Varanger Avis: Positiv driftsresultat 

(27.000) med pressestøtten . Får 700.000. 

Troms Folkeblad: Positivt driftsresultat, 

(1.527 )får ikke pressestøtte. 

Tromsø: Positivt driftsresultat, ( 2.034) 

negativt uten pressestøtte. Får 5.591 mill). 

Vesteraalens Avis: Negativt driftsresultat, 

(-74.000) negativt uten pressestøtte. Får 

700.000. 

Summering 

Deler man så avisene i følgende grupper innebærer 

dette følgende: 

1. 12 aviser i nord får ikke pressestøtte. 

Det er: Finnmarken, Finnmark Dagblad, 

Nordlys, Troms Folkeblad, Harstad Tidende, 

Fremover, Nordlands Framtid, Rana Blad, 

Helgeland, Fiskeribladet, Arbeiderblad, 

Helgelands Blad, og Rana Blad. 

2. Fire aviser får pressestøtte, men har 

negativ driftsresultat: Det er Saltenposten, 

Sør- Varanger Avis, Nye Troms og 

Vesterålens avis. 

3. 6 aviser får pressestøtte og har positivt 

Generelt er det slik at pressestøtten betyr 

enda mer for disse bittesmå avisene enn for 

de litt større. Avisen Østhavet i Vardø har 

ikke all verden av kjøpelystne skarer av folk 

å sko seg på om de mister 400.000 kroner. 

Annonsemarkededet er stramt og lite. Slik 

har andre avsier det også. 

Framtid 

At mange aviser vil få problemer dersom 

pressestøtten forsvinner er hevet over tvil. Så 

lenge de får stå på egne ben og hindre oppkjøp, 

har de muligheter til å klare seg bedre enn 

om gigantene som A-pressen eller Schibsted 

overtar kontrollen. De store avishusene har 

et mål, - et såkalt resultatorientert mål, nemlig 

overskudd. Klarer man ikke å oppnå pene 

blåe tall, er det bare å hente hammeren og 

sette kroken på døra. 

Også konjunkturene er avgjørende. Man 

må heller ikke se bort fra at papiravisene blir 

mindre populære nå som alle har internett og 

folks reiselyst bare øker. Høyhastighet på 

nettet betyr at man kan laste ned avisen i 

såkalte pdf-filer raskt og uansett hvor man er 

i verden. Enkelte aviser har lagt hele sin 

pairutgave (Harstad Tidende og Tromsø) ut 

på nettet. Betaler du en tier, får du laste den 

ned på hjemmePC-en din, eller den bærebare. 

Men pairutgaven kommer man aldri 

utenom. Abbonentene som er i flertall, vil ha 

den. De reisende på fly og buss vil også det. 

Derfor er det vanskelig å spå hvor sterk 

papirutgaven står seg i konnkurranse med å 

HT-GRUPPEN: Konsernsjef i NN, Rolf 

Erstad. 

A-PRESSEN: Konsernsjef i NN, Gunn 

Paulsen 

driftsresultat, men negativt hvis pressestøtten 

trekkes fra: Det er: Andøyposten, Framtid i 

Nord, Nye Troms, Sagat, Bladet Tromsø, 

Brønnøysund Avis 

4. 2 aviser får pressestøtte, men har positivt 

driftsresultat, selv om pressestøtten trekkes 

fra. De to er: Nordlandsposten og Altaposten. 

Ikke med i MAL 

Mange småaviser er ikke med i MBL. 

I Nord-Norge gjelder det følgende aviser: 

• Finnmarksposten som får 400.000 i støtte. 

• Lokalavisa Nordsalten får 400.000 kroner. 

• Meløyavisa som får 400.000 kroner i 

støtte. 

• Øksnesavisa som får 400.000 kroner i 

pressestøtte. 

• Østhavet som, får 400.000 i støtte. 

Disse avisene er totalt avhengig av pressestøtte. 

Faller den fra vil avisene blø. 

laste den ned på nettet. 

Skulle pressestøtten forsvinne, vil det 

neppe knekke alle de små avisene med en 

gang: Da vil vi få en omlegging som mer går 

ut på at: 

* Tredagers aviser blir todagers aviser 

* Færre sider 

* Dårligere journalistikk (mindre 

ressurser til slikt) 

Samlet kan dette medføre en utarming for de 

enkelte aviser som sender dem inn i en tung 

økonomisk sirkel. Men ofte har det vist seg 

at lokalsamfunnet sjøl slår ring om sin egen 

avis. De vil ha den og kan være et avgjørende 

bidrag til at de lever videre forutsatt at de 

store aviseierene holder seg lang unna og helst 

på flat mark. ■ 

Odd Mikalsen 



SAMFUNNSØKONOMI 11 

Bergersens makkverk 

Det er reservasjoner vi trygt kan underskrive, 

rett og slett fordi det trekkes langtrekkende 

konklusjoner basert på både syltynt og åpenbart 

feilaktig grunnlag. 

Feilkilde 

Allerede i det innledende verdiskapningskapitlet 

ligger det en dramatisk feilkilde i det underliggende 

materiale, der det blant annet viser seg 

at det ikke er foretatt korrigeringer for det forhold 

at praktisk talt samtlige større norske bedrifter 

har sine hovedkontorer, og dermed 

forretningsadresser i Oslo, uten samtidig å 

ha noe av sin produksjon, og dermed fysiske 

verdiskapning i hovedstaden. Forfatterne av 

dette kapitlet, NHO-økonomene Tor Hersoug 

og Einar Jakobsen drøfter faktisk dette forhold 

i kapitlet, men konkluderer ytterst lettvint med 

at "det er vanskelig å anslå omfanget av dette." 

Likeledes sies det at omfanget av denne åpenbare 

feilkilde ikke har vesentlig effekt på resultatet. 

De to NHO-økonomene har nemlig funnet 

at BNP pr. innbygger i Oslo/Akershus ligger 

vel 40 prosent over det øvrige landsgjennomsnitt. 

Noen skikkelig forklaring på disse kraftige 

forskjellene er ikke lett å finne hos de to 

økonomene, men de er særdeles raske til å 

forkaste mulige forklaringsvariabler, som f. eks. 

pendling og den omtalte postadresse-effekten. 

Derimot synes det å henge i luften at innbyggerne 

i Oslo/Akershus faktisk er så høykompetente 

og ekstraordinært hardt arbeidende at de blir 

minst 40 prosent mer produktive enn resten av 

fedrelandets innbyggere. 

Det er et forhold vi synes det er verdt å se 

nærmere på. Hersoug og Jakobsen har rett i at 

det slett ikke er enkelt å anslå hvor i bedrifts- 

Norge verdiskapningen faktisk foregår. Men det 

er forårsaket av bedriftene selv, som omhyggelig 

holder tett og resultatene i enkeltbedrifter, etter 

eget utsagn av konkurransemessige årsaker. La 

så være. 

Hva gjelder enkelte bedrifter, spesielt 

innenfor norsk industri så vet vi faktisk noe om 

dette problemet. La oss f. eks ta det norske 

industrilokomotivet Norsk Hydro, med 

hovedkvarter i Bygdø Alle 2. Konsernet 

produserer mye fra gjødning til 

metaller og olje. I tillegg vet vi 

også at praktisk talt ingen av 

produksjonsbedriftene ligger i 

Oslo. Likevel aksepterer 

NHO-økonomene at den 

totale verdiskapningen fra 

denne giganten i norsk næringsliv 

med en børsverdi på vel 85 milliarder 

kroner tillegges BNP-skapningen til 

befolkningen i Oslo/Akershus. For vi antar at 

verken Hersoug eller Jakobsen vil hevde at det 

er i Bygdø Allé 2 at konsernet produserer sin 

olje, metaller, gjødning eller tusen andre 

produkter? 

Et annet eksempel er Elkem, norsk 

metallprodusent med lange tradisjoner og en 

særdeles vellykket satsing på ferrosilisium i 

Sørfold i Salten. Selskapets hovedkvarter ligger 

på Majorstuen i Oslo, der også Sørfoldbedriften 

åpenbart også bidrar til verdiskapningen i 

Oslo/Akershus. Behøver vi å si mer? 

I begge tilfellene kan vi faktisk konkludere 

med at bortimot null av den faktiske fysiske 

vareproduksjon foregår i Oslo. Tilsvarende kan 

vi sannsynligvis konkludere for praktisk talt 

samtlige børsnoterte selskaper med adresse i 

Oslo/Akershus, og det er for lengst opplest og 

vedtatt at særlig Oslo er praktisk talt avindustrialisert, 

ettersom eiendomsverdiene 

faktisk ligger skyhøyt over verdien av enhver 

mulig industriproduksjon på de samme 

arealene. 

Dermed står Hersoug og Jakobsen overfor 

et åpenbart troverdighetsproblem, som faktisk 

har vært et kjerneproblem i norsk verdiskapningsdebatt 

i årrekker, nemlig at innbyggerne 

i Oslo/Akershus slett ikke er så dramatisk 

mer hardt arbeidende, høykompetente 

og verdiskapende som resten av befolkningen 

her til lands. Sannsynligvis tvert i mot. Derimot 

kan de fremstå slik rent statistisk, når slikt 

materiale klusses med av økonomer som 

åpenbart ønsker å "bevise" at distrikter er 

mindre lønnsomme enn landets hovedstad. 

NHOs stab for stategi og samfunnskontakt ga i våres ut et 

spesialnummer av sitt tidsskrift Horisont, som i sin helhet var viet norsk 

distriktspolitikk. I tidsskriftet utmales det med bred penn at distriktspolitikken, 

som inkluderer store overføringer fra sentrale strøk til mindre velhavende 

distrikter har vært temmelig mislykket, og derfor krever en omlegging. 

Ikke uventet provoserte dette frem en temmelig het debatt både om verdiskapning 

og distriktspolitikk, og her nord uttrykte to av NHOs 

regionale direktører betydelige reservasjoner mot oppfatninger 

Det 

som med andre ord er 

sikkert er at den fysiske verdiskapningen i et 

flertall av våre industrielle bærebjelker her til 

lands faktisk foregår alle andre steder enn i 

nettopp Oslo. Vår største utfordring er faktsk å 

finne ut hvor ellers den fordeler seg når det 

gjelder den filialiserte delen av vårt samlede 

næringsliv. 

Harelabb 

Men NHO-økonomene går ikke bare med 

harelabb over sitt selsomme BNP-regnskap. De 

har også funnet ut at borgerne i Oslo/Akershus 

pr. hode betaler bortimot 40-50 prosent mer skatt 

enn i resten av landet. Også dette forhold pirrer 

vår nysgjerrighet, inntil vi oppdager at i denne 

pr. hode utmålte skatteinngang også er medtatt 

skatt på bedriftsoverskudd. Med referanse til 

hva vi tidligere har omtalt hva gjelder forholdet 

postadresse og faktisk produksjonssted, synes 

vi faktisk ikke dette er det minste rart. 

Derimot bør det ubetinget plage NHOøkonomene 

en smule at den faktiske beskatning 

av bedriftsoverskudd, skapt over det 

ganske land faktsk smøres ut over samtlige 

innbyggere kun i Oslo/Akershus, der verdiskapningen 

beviselig ikke finner sted. At 

økonomene samtidig gjør dette til bærebjelker 

i en argumentasjonsrekke knyttet til norsk 

distriktspolitikk skal heller ikke akkurat gjøre 

saken bedre. 

La oss ta et aldri så lite eksempel: Vår 

statseide kraftgigant, Statkraft, med adresse på 

som kom til uttrykk i Horisont. 

Høvik 

i Bærum betalte i fjor tilsammen 

mer enn 2,3 milliarder kroner i skatter. 

Det alt vesentlige av dette til Staten. Verdiskapningen 

skjedde gjennom bruk av fossefall 

som definitivt ikke befinner seg i Oslo/Akershus 

og til sluttbrukere som befinner seg over det 

ganske land. Det er derfor ikke lite av en 

tilsnikelse at bedriftsbeskatningen av dette 

selskapet faktisk legges til Oslo/Akershus og 

fordeles på samtlige av regionens innbyggere, 

og kun dem. 

Gjennom en slik anvendelse av statistikk er 

det ikke vanskelig å fremstille innbyggerne i 

Oslo/Akershus som en slags norske super-mennesker 

i verdiskapning, og som en slags "ofre" 

NHO 

direktør 

Finn 

Bergersen. 

for en uvettig distriktspolitikk, som etter deres 

fenomenale verdiskapning deretter flås i skatter 

som omgjøres til distriktsstøtte, for deretter å 

gis som bidrag til de langt mindre produktive 

latsabbene i nord og vest. 

Statsfiksering 

Etter vår oppfatning ramler NHO-økonomenes 

argumentasjonsrekke sammen som et korthus i 

lys av den totalt manglende analyse av forholdet 

mellom faktisk og formell lokalisering av reell 

verdiskapning. De foretar heller ikke noen analyse 

av det forhold at Oslo alene sitter på en statlig 

gigantbedrift med mellom 40 og 50 000 ansatte 

i form av vår sentralforvaltning og hundrevis 

av statlige institusjoner som hele landets 4,5 

millioner innbyggere bærer byrden av å 

opprettholde. Det sannsynlige forhold er at dette 

innebærer en kostnad for hele nasjonen på mellom 

25 og 30 milliarder kroner. Dette er ensidig tatt 

inn i verdiskapningsregnskapet for Oslo/ 

Akershus, men burde sannsynligvis vært 

regionalisert, ettersom dette er et fellesanliggende 

for hele nasjonen. Dette forhold fører uansett til 

at Oslo er landets mest statsfikserte og statsavhengige 

region. Det finnes ingen spor av reell 

drøfting i Horisont om disse forhold. 

Landet produserer, 

hovedstaden administrerer 

Mye kan sies om forholdet mellom geografi og 

verdiskapning, pengestrømmer, beskatning og 

BNP her til lands. Norge er et land som produserer 

olje, fisk, metaller, trevareprodukter og 

tusenvis av andre produkter. Det vi imidlertid 

kan garantere er at Oslo ikke produserer verken 

olje, gass, fisk, metaller eller trevareprodukter, 

og fint lite av andre industriprodukter. Langt på 

vei gjelder dette også Akershus. Derimot 

produseres tjenester over et bredt spektrum, som 

sammen med administrasjon og handel i videste 

forstand er de reelle bærebjelker i den regionale 

økonomi. Også jord- og skogbruk bidrar 

betydelig sammen med landbruksbasert industri. 

Det Hersoug og Jakobsen gjør er å skape 

et fullstendig falskt bilde av både 

verdiskapning, beskatning og 

distriktspolitikk her til lands. 

De gjør det ved å "stjele" 

verdiskapning fra 

distriktene og fordele 

denne på innbyggerne i 

Oslo/Akershus, og tilsvarende 

gjøre akkurat det 

samme med beskatningen. 

De kan umulig være uvitende 

om at en bedrift innen Elkem-konsernet, 

som for eksempel den i Sørfold i Nordland, som 

i et gitt eksempel i et nornalår har en produksjon 

med en nettoverdi på la oss si 100 millioner 

kroner før skatt. Med postadresse på Majorstuen 

tar Hersoug og Jakobsen denne verdiskapning 

til inntekt for innbyggerne i region 

Oslo/Akershus. Likeså en beskatning på 30-40 

millioner kroner, som et par hundre industriarbeidere 

i Sørfold har bidratt til. 

Sitt kapittel i heftet Horisont har Hersoug 

og Jakobsen kalt "Verdiskapningen skjer i 

distriktene.......?" med den åpenbare insinuasjon 

i tittelen at dette ikke er tilfelle. Med den 

anvendelse av statistikk som de to NHOøkonomene 

på denne måten presterer har de 

produsert et makkverk i ordets verste 

forstand. 

Uansett, svaret på spørsmålet er ja, og så 

lenge man i Oslo og Akershus ikke kan fremvise 

oljekilder, smelteverk, fiskebruk, kraftverk eller 

andre store verdiskapere, så er det faktisk ut fra 

alle tenkelige definisjoner i distriktene nettopp 

disse finns. 

Nå har Horisont hatt som ambisjon å sette 

distriktspolitikken på dagsorden, og det er vi 

inderlig enig kan være høyst nødvendig. Men 

det er en debatt som ikke lar seg dra i gang 

gjennom et dramaturgisk anslag som Hersoug 

og Jakobsens bidrag i heftet faktisk er blitt. 

Dessverre er dette bare pinlig, og kanskje mest 

for NHO, som umulig kan gå god for en 

arbeidsmetodikk som tar sikte på å identifisere 

verdiskapning og geografi gjennom en loddrett 

falsifisering av de faktiske forhold. ■ 

Finn Bjørnar Hansen 


12 

FINANSPOLITIKK 

NæringsRapport kommenterer 

Endringer 

tvinger seg 

frem 

Konkurranseutsatt industri 

Industrien dør - 

leve inflasjonskontroll 

Nord-norsk transportnæring står overfor store utfordringer. 

Deler av næringen sliter med lønnsomheten og er åpenbart 

under et kraftig press for å effektivisere virksomheten for å 

møte strenge krav fra sine hovedkunder, de nord-norske 

fylkeskommunene. I tillegg har selve reiselivssektoren vært 

utsatt for betydelige rystelser det siste året. Forstandige menn 

og kvinner har for flere år siden innsett at sammenslutninger, 

konsentrasjon, samarbeid og rasjonalisering var helt 

nødvendige virkemidler for å angripe en kostnadsside som det 

offentlige ikke lenger ville betale fullt ut for. 

Da staten for alvor slo bremsene på 1990-tallet hadde de 

fleste transportselskapene i landsdelen gjennom flere ti-år bygget 

opp betydelig egenkapital ikke minst takket være forholdsvis 

generøse statlige overføringer til kjøp av ruteproduksjon. Da 

veksten i disse overføringene ble stanset hadde selskapene svært 

forskjellige strategier for å møte denne situasjonen. Noen av 

dem følte seg fortsatt komfortabel gjennom sin sterke økonomiske 

soliditet og unnlot å sette i verk upupulære tiltak i form 

av rasjonalisering av virksomheten. Andre tok grep, reduserte 

bemanning på fartøyer og la om rutenett, tok kjeften og fikk 

resultater av det. De fleste la seg på en linje der de avpasset 

kostnadskutt i et slags kompromiss i forhold til konfliktnivået 

med høylytte fagforeninger og brukergrupper. 

Innen næringen etablerte det seg etterhvert "tradisjonalister" 

og "modernister" der de sistnevnte etter hvert ble de 

toneangivende, fordi de forsto at det gamle "subsidieregime" 

aldri ville komme tilbake. Men da hadde mye egenkapital gått 

tapt, og behovene for å finne nye, kreative løsninger ble temmelig 

påtrengende. Forhandlingene mellom TFDS og OVDS var et 

resultat av denne nytenkningen. De brøt til slutt sammen i en 

atmosfære av personstrid, patriotisme og politikk, men forhåpentligvis 

ikke for godt. 

Og nå har fylkesutvalget i Finnmark fattet en modig 

beslutning med mulige store politiske omkostninger, å selge hele 

FFR. Beslutningen er sannsynligvis riktig og protestene formelig 

hagler inn fra fagforeninger med medlemmer som føler 

seg truet. Det er en del av spillet. 

Det er fylkeskommunene som fordeler midler til kjøp av 

ruteproduksjon fra trafikkselskapene. Og fylkeskommunene har 

i økende grad konkurranseutsatt budene fra selskapene. Det er 

en riktig politikk. Men i enkelte tilfeller har selskaper akseptert 

ruteproduksjon til direkte tapsbringende priser, for å opprettholde 

trafikken innenfor sine ruteområder. Det er en strategi 

som har straffet seg, både for selskapet, men paradioksalt nok 

også for kjøperen, fylkeskommunene. 

For fylkeskommunene er heller ikke tjent med at selskapene 

svekker seg gjennom en konkurranse som tapper dem for ressuser. 

I det lange løp kan dette føre til at selskaper som har en omfattende 

infrastrukturell betydning i sine ruteområder rett og slett 

gårt nedenom eller taper sin selvstendighet fordi de ikke lenger 

er sterke nok til å foreta egne valg. 

For både selskapene og fylkeskommunene er det nødvendig 

å finne frem til en bedre balanse i forholdet mellom forsvarlig 

drift og subsidienivå. Og selskapene bør aldri akseptere å drive 

ruteproduksjon med direkte tap, slik flere av dem gjør i dag. Da 

er det et åpenbart bedre valg å gi den type ruteproduksjon fra 

seg. Man er fortsatt lykkeligere, liten og lønnsom enn stor og 

ulønnsom. ■ 


Nordnorsk industri er 

konkurransemessig 

verre utsatt for den 

høye norske 

kronekursen enn industrien 

lenger sør. Men 

la oss nå se på hva 

nordnorsk 

eksportnæring er. 

For det første er det fisk og fiskeprodukter, 

dernest malmer, 

metaller, reiseliv og en lang rekke 

andre produkter, også ferdigvarer 

som alle har det til felles at de har 

enorme transportveier til sine 

markeder. Transportkostnaden 

pr. produktenhet er blant de 

høyeste i verden og har i 

årrekker vært en av de viktigste 

årsakene til manglende lønnsomhet 

i nordnorske bedrifter. 

Fordi bedriftene rett og slett selv 

må betale for transporten har slike 

kostnader tatt en stor del av 

bruttofortjenesten for produsentene. 

Deres egenkapital og 

sårbarhet blir dermed i utgangspunktet 

markert dårligere enn i 

tilsvarende bedrifter som ligger 

nærmere markedene. Dette er 

elementært i nordnorsk næringsliv. 

Når kursen på den norske 

kronen går i været har nordnorske 

produsenter ingen 

muligheter til å kompensere 

gjennom høyere pris. Prisen på 

kronekursen må dermed 

kompenseres ved at produsentene 

aksepterer ytterligere 

kutt i fortjeneste. Det er rett og 

slett situasjonen for nordnorske 

produsenter, og en må anta at 

store deler av nordnorsk eksport 

i dag enten er tapsbringende eller 

rett og slett går i null. I tillegg 

kommer så et høyere rentenivå 

enn i konkurerende land, og 

rentenivået gjelder både på investeringer, 

driftsbelåning og 

eksportfinansiering. Nordnorsk 

eksportindustri står dermed 

overfor en av sine største 

utfordringer på flere ti-år, og 

det er kombinasjonen av disse 

negative faktorene som fører til 

de akutte problemene bedriftene 

nå møter. 

FOR MYE MAKT?: Administrerende direktør Svein Gjedrem i Norges Bank. 

Vil han ofre nordnorsk eksportnæring for å nå inflasjonsmålet 

Myndighetenes ansvar 

Det sier seg selv at dette er en 

situasjon som bedriftene ikke kan 

klare over særlig lang tid. Nordnorske 

bedrifter har over flere tiår 

vært tvunget til knallharde 

rasjonaliseringsprosesser, som har 

ført til at det ikke lenger er særlig 

mye å hente gjennom nye angrep 

på kostnadssiden. Det er nå 

snarere opp til våre myndigheter 

å gjøre noe, særlig med 

kronekursen, men faktisk også 

på transportsiden. Kronekursen 

kan det trolig bare gjøres 

noe med gjennom aktive tiltak 

fra Norges Bank, men da må 

også politikerne ta tilbake 

kontrollen, for vel nok er inflasjonskontroll 

viktig, men det er 

faktisk ikke inflasjonskontroll 

vi lever av her til lands. Både 

renteutvikling og kronekurs kan 

ikke ensidig underlegges inflasjonskontroll 

uten at det på sikt 

får enorme skadevirkninger. 

Dessuten: EUs regelverk 

tillater faktisk transportstøtte gitt 

at visse kriterier oppfylles. I Nord- 

Sverige oppfyller bedriftene disse 

kriteriene, da skulle det forundre 

oss om ikke slike virkemidler 

skulle la seg anvende også i Nord- 

Norge. Nå har norsk eksportindustri 

for lengst forsøkt å få 

myndighetene, særlig finansminister 

Per Kristian Foss til å 

forstå problemet, men de har foreløpig 

talt for døve ører. 

For nordnorsk eksportindustri 

er det ikke annet å 

gjøre enn å redegjøre for den 

faktiske situasjon og håpe på 

politisk forståelse, før det kommer 

et ras av konkurser som 

setter store deler av landsdelenens 

næringsliv ut av drift. 

Uansett er det liten tvil om at den 

pressing av marginer og den 

svekkede lønnsomhet innen nordnorsk 

eksportindustri så åpenbart 

vil ha strukturelle effekter. 

Bedrifter vil søke sammen, eller 

invitere kapital sørfra inn som 

partnere rett og slett for å få større 

styrke til å motstå presset. Det er 

heller ingen ønskelig utvikling, 

for det har alltid vært et politisk 

mål å ha sterke selvstendige 

basisindustrier i nord. 

Det mest tragiske av alt er at 

den nye krisen for eksportørene 

er skapt av våre egne myndigheter, 

med Norges Banks sjef 

Svein Gjedrem i spissen. Hans 

ensidige prioriteringer er dessverre 

i ferd med å få dramatiske 

konsekvenser for et næringsliv 

som allerede i utgangspunktet slet 

med store transportkostnader, og 

som rammes hardere av høyt 

rentenivå enn bedrifter lenger sør. 

Ganske enkelt fordi bedriftene i 

nord i utgangspunktet har laverer 

inntektsmarginer, og dermed 

svekket mulighet for dannelse av 

egen egenkapital. For finansiering 

blir de dermed henvist til større 

opplåning, og rammes dermed 

enda sterkere når både avstand, 

rentenivå og kronekurs slår inn 

over dem. ■


OVDS ASA 

«Resultatet 

er ikke tilfredsstillende» 

OVDS ASA gikk seg på 

en smell i fjor i form av 

et årsresultat som 

viser et underskudd på 

29,2 millioner kroner. 

Inntektene økte rett 

nok med 74 millioner 

kroner, mens kostnadene 

gjorde et byks på 

113 millioner kroner. 

Selskapet rammes også av at 

kontraktsforpliktelser på hurtigruteskipet 

Finnmarken er ført opp 

som forpliktelse i balansen, mens 

forpliktelsen altså på det tidspunkt 

ikke ga inntekter. Dette medvirker 

til å svekke egenkapitalen med 

6,5 prosent. Egenkapitalen i 

rederiet er bokført til 583,3 millioner 

kroner, en svekkelse på 47,2 

millioner i 2001. 

Selskapet fikk med andre ord 

et brutalt år i 2001. Den omtalte 

kostnadsøkningen førte til at 

driftsrresultatet ble mer enn 

halvert fra 74 til 35,5 millioner 

kroner. Netto finanskostnader ble 

mer enn fordoblet fra 30,5 millioner 

til 64,1 millioner kroner. I 

tillegg kom så forverringen i Nor- 

Cargo som er kostnadsført i selskapet 

til 19 millioner kroner. Et 

lyspunkt er imidlertid en sterk likviditet 

på 293,4 millioner kroner. 

På bunnlinjen havnet altså et 

underskudd på 29,2 millioner 

kroner. Før skatt var underskuddet 

på 48 millioner kroner. Dette 

kommer i tillegg til et svakt år 

også i 2000, da resultatet ble 

halvert fra pluss 66 millioner i 

1999 til 32 i 2000. 

som viktigere enn mulig inntektstap 

ved å drive fartøyet i 

Nord-Norge. 

Etter at fusjonsforhandlingene 

brøt sammen har imidlertid 

rederiet blitt klart svekket i 

forhold til tidligere omsetningskurs 

på rederiets aksjer. I følge 

den unoterte TDN-listen har 

kursen falt fra toppnotering på 

72 kroner til siste omsetningskurs 

på 35 kroner. Det priser 

selskapet til 414,4 millioner 

kroner. Fusjonsbruddet har 

derfor kostet dyrt, men de store 

aksjonærene i OVDS er neppe så 

bekymret over dette at de vil selge 

seg ut. Tvert i mot. De fire største 

er Nordlandsbanken, Narvik 

Sparebank, Sparebanken Nord- 

Norge og Narvik Kommune, og 

alle disse vil sitte trygt på sine 

poster i overskuelig fremtid. 

Derimot eies 17 prosent av 

rederiets aksjekapital av eiere 

utenfor landsdelen, men dette er 

hovedsaklig småposter med stor 

spredning og utgjør neppe noe 

pressmiddel overfor rederiets 

ledelse. 

Nå vil mange hevde at årsaken 

til bruddet i fusjonsforhandlingene 

var at bytteforholdet i verdien 

på aksjene i de to rederiene rett 

og slett var for gunstig for OVDSaksjene. 

Det ble rett og slett 

betalt en viss overpris for 

OVDS-aksjene for i det hele tatt 

å få OVDS-aksjonærene med 

på en avtale. En ren matematisk 

vurdering av verdiene i selskapene 

ville gitt et annet 

bytteforhold, hevdes det. Det 

kan nok være noe i det. Men 

fusjonsforhandlinger handler om 

mye annet enn matematikk og 

denne teorien bestrides selvsagt 

i Narvik, men utviklingen i 

aksjekurs etter fusjonshavariet gir 

en slik teori langt på vei rett. 

Tapte mest på 

fusjonshavariet 

Om vi tar utgangspunkt i 

toppkursene for begge rederiene, 

så noteres i dag TFDS-aksjene til 

75 prosent av toppkurs mens 

OVDS noteres til 49 prosent av 

toppkurs. Mye tyder derfor på at 

OVDS-aksjonærene hadde tjent 

mest på fusjonen, men i Narvikmiljøet 

er ikke nødvendigvis slike 

HVILKEN VEI VIDERE: Administrerende direktør i OVDS, Tor J. Strand. 

Kom fra styreformannsvervet til direktørstolen. At han er garantist for Narvikinteressene, 

det vet vi, men er han fusjonsvillig etter vårens drama? 

økonomiske realiteter avgjørende. 

Der betyr kontroll og arbeidsplasser 

i kommunen vel så mye. 

En skal ikke glemme at OVDS 

har en langvarig suksesshistorie 

med utgangspunkt i Narvik. Fra 

å være et temmelig søvnig lokalt 

rederi med en hurtigrute i drift 

siden 1964 fikk rederiet etterhvert 

kontroll over Vesterålens Dampskipsselskap 

i 1985-87. Deretter 

fulgte Nord-Ferjer i 1990 og 

Saltens Dampskipsselskap i 1991. 

Den rådende holdning i 

Narvik er nå å vente og se. Spørsmålet 

om fusjon synes skutt 

atskillig frem i tid, og i Narvik er 

den rådende holdning at nå skal 

OVDS utvikle egne forretningsområder 

og prosjekter, så får 

fremtiden vise om det kan være 

grunnlag for samtaler med naboen 

i Tromsø. ■ 


Snuoperasjon 

Rederiet står dermed overfor en 

resultatmessig snuoperasjon, og 

det kommer nok rederiet til å klare 

over tid. Nå måtte også OVDS 

yte sin skjerv på 40 millioner 

kroner til Nor-Cargo og rederiet 

har også satt i verk andre tiltak 

for å styrke lønnsomheten, blant 

annet ved utleie av et hurtigruteskip 

til Argentina, som skal 

gå i rutedrift i Antarktis. Denne 

operasjonen har møtt stskillig 

kritikk fordi den svekker seilingsmønsteret 

i hurtigruteopplegget. 

At rederiet likevel vil 

gjennomføre dette mer enn 

antyder at OVDS-ledelsen vurderer 

lønnsomheten i denne avtalen 


14 


Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS: 

Fylkeskommunen 

selger hele FFR 

12. september kom 

sjokkmeldingen fra 

fylkesutvalget i Finnmark, 

som mot SVs 

stemmer vedtok å 

selge hele FFR, mot 

tidligere vedtatte 

49,9 prosent. Men 

hva slags selskap er 

det som er til salgs? 

FFR reiste kjerringa i fjor etter et 

temmelig dårlig år 2000 der 

bedriften gikk på en smell på 

omkring en million i minus. Til 

tross for en inntektssvikt i konsernet 

på snaue 5 millioner kroner 

ble driftsresultatet mangedoblet 

fra 5,4 millioner i 2000 til nesten 

19 millioner i 2001. Resultatet 

kom ikke av seg selv, men etter 

kraftige kostnadskutt på nesten 

samtlige kostnadskapitler i 

regskapet. Total kostnadskutt for 

konsernet er på 18,3 millioner 

kroner, og ca 13,5 for morselskapet. 

Ingen liten prestasjon i et 

fylke som Finnmark. Etter 

finansposter og skatter sitter FFR 

igjen med 7,3 millioner kroner på 

bunnlinjen i morselskapet og 7,2 

millioner i konsernet. 

Om vi sammenligner f. eks. 

med Helgelandske, så hadde det 

ca 100 millioner mer i omsetning 

og oppnådde en tredjedel 

av resultatet til finnmarkingene. 

Sterk likviditet 

I balansen merker vi oss en sterk 

likviditet som blant annet består 

av vel 60 millioner i kontanter og 

bankinnskudd, og at egenkapitalen 

økte fra 111 til 113,3 millioner 

kroner i konsernet og fra 

109,1 til 111,5 i morselskapet. 

Viktigere er det imidlertid at langsiktig 

gjeld er gått ned fra 178 

millioner til 156 millioner, en 

reduksjon på 22 millioner kroner. 

Dette til tross økte finanskostnader 

for bedriften fra 10,5 til 13,4 

millioner kroner. Også kortsiktig 

gjeld økte med et par millioner, 

men det skyldes faktisk at FFR 

for i fjor betalte et utbytte på 5,0 

millioner kroner til sin foreløpige 

eneeier, Finnmark fylkeskommune, 

mot null i utbytte for 2000. 

Transportvirksomhet i vårt 

geografisk største og tynnest 

befolkede område er ingen spøk 

i økonomisk, driftsmessig forstand. 

Offentlige kjøp av tjenester 

økte med fra 137,4 til 152,3 

millioner kroner fra 2000 til 2001. 

SELGER HELE FFR: Administrerende direktør i FFR, Stig Solheim. Reiste kjerringa i 2001, men får han ny eier før årsskiftet? 

Det er en tilskuddsprosent på mer 

enn 50 av total omsetning, men 

er samtidig helt nødvendig for at 

finnmarkingene skal få et transporttilbud 

på nivå med resten av 

landet. Grovt sagt kan man si 

at uten tilskuddene, så ville finnmarks 

befolkning fått mer enn 

doblet prisen på alle transporttilbud, 

noe som hadde vært fullstendig 

ødeleggende for både 

næringsliv og bosetning. 

Trippelrolle 

En ganske annen sak er at Finnmark 

fylkeskommune, i den 

trippelrollen den befinner seg, 

som både eier, selger og tilskuddsgiver 

i FFR kan mistenkes for å 

styrke tilskuddsiden for samtidig 

å styrke de økonomiske resultater 

i bedriften de skal selge. Et 

rimelig sterkt 2001-resultat for 

FFR øker så avgjort salgsverdien 

av selskapet. Vi får tro at en 

eventuell kjøper vil sikre seg mot 

overrasker ved neste tilskuddstildeling 

gjennom en uangripelig 

langsiktig avtale. Uansett så er 

det et tankekors at uten en kraftig 

økning i tilskuddene, så ville 49,9 

eller for den saks skyld 100 

prosent av FFR vært atskillig 

vanskeligere å selge, for ikke å si 

umulig. Uansett er situasjonen 

neppe ideell for noen parter og en 

situasjon der selgende part faktisk 

bestemmer lønnsomheten i kjøp 

av salgsobjektet har vi faktisk ikke 

vært borti før. 

Nødvendihg med avklaring 

Fylkestinget i Finnmark vedtok 

altså i fjor høst å selge inntil 49,9 

prosent av rederiet. Opprinnelig 

var andelen som var til salgs 

lavere, men ble senere justert opp. 

Og 12. september vedtok altså 

fylkesutvalget i Finnmark å selge 

hele selskapet, mot bare SVs 

stemmer. Saken skal senere forelegges 

fylkestinget, men med den 

solide majoriteten i fylkesutvalget 

må vi anta at saken er klarert med 

partifellene i fylkestinget. 

Såvidt vi vet har det meldt seg 

seks interessenter som opprinnelig 

luktet på en minioritetspost. At 

hele selskapet nå legges ut for salg 

påvirker åpenbart situasjonen, 

både positivt og negativt. En ting 

er å kjøpe en minioritetsandel, 

noe ganske annet å kjøpe hele selskapet. 

Hvilke interessenter som 

faller av lasset eller hvilke som 

står løpet ut vil vise seg. Det kan 

dessuten komme nye interessenter 

på banen. 

En kjelke i veien for et salg 

og som må finne en avklaring 

finner vi i bedriftens egen styreberetning. 

Der fremgår det at 

rederiet gjennom fjoråret 

gjennomførte betydelige investeringer 

i sikkerhet på fartøyer 

etter pålegg fra myndighetene, og 

forårsaket av Sleipner-ulykken. 

Disse investeringene beløp seg til 

20-25 millioner kroner. Finnmark 

fylkeskommune, som både eier 

FFR og deler ut tilskudd til 

rutedrift nekter imidlertid å ta 

disse investreringene inn i 

grunnlaget for prisberegninger for 

ruteproduksjon. Dersom FFR 

tvinges til å ta disse kostnadene 

selv, så påvirker dette åpenbart 

prisen på aksjeposten i FFR som 

er til salgs. 

Om denne steile holdningen 

fra Finnmark fylkeskommune er 

forårsaket av strid med sentrale 

myndigheter om oppgjør for slike 

kostnader er ikke usannsynlig. 

Uansett må slike forhold avklares. 

Pussig nok betaler staten slike 

merkostnader når det gjelder sine 

egne riksvegferjesamband som 

FFR driver. 

Forventninger 

Men uansett er det altså rederier 

som snuser på denne aksjeposten. 

Vi antar at i prinsippet er både 

TFDS, OVDS, Helgelandske og 

Torghatten blant interessentene. 

Men for de tre førstnevnte er 

tidspunktet langt fra ideelt. TFDS 

og OVDS har fortsatt ikke fått 

noen avklaring når det gjelder 

statstilskuddet som EFTAs 

kontrollorgan, ESA har bedt om 

å få se nærmere på. De vil nok ha 

grunn til å tenke seg nøye om før 

de engasjerer i et slikt oppkjøp. 

For Helgelandske, der direktør 

Frode H. Nilsen har antydet et 

bud i et interju med Dagens 

Næringsliv er spørsmålet mer om 

selskapet har råd? 

Helgelandske er allerede 

sterkt forgjeldet, og har svært svak 

inntjening. Det har dessuten 

allerede foretatt investeringer i 

Namsos som har vist seg mildt 

sagt lite vellykkede. 

Da gjenstår vi faktisk med 

Torghatten, som for tiden har best 

armslag av de frierne vi mener å 

kjenne til. Men selvsagt kan det 

komme bedrifter som har 

hemmeligholdt sin interesse, både 

fra Nord-Norge og sørfra. 

Hvorfor selge alt? 

Hvorfor har så Finnmark fylkeskommune 

snudd i denne saken 

og vil selge hele rederiet? Offisielt 

er grunnen å frigjøre penger til 

mange andre gode formål.Den 

begrunnelsen er reell nok, men er 

neppe hele sannheten. For forskjellen 

på 49,9 og 100 prosent 

er i salgsmessig henseende ikke 

50,1 prosent. Selges hele rederiet 

vil det sannsynligvis være verdt 

atskillig mer enn det dobbelte av 

halvparten, for å si det litt 

snirklete. Men fylkesutvalgets 

flertall har tatt en temmelig 

alvorlig politisk risiko ved sitt 

vedtak, for forslaget vil nok møte 

massiv motstand fra rederiets 

fagforeninger, og også fra mange 

finnmarkinger som føler at de 

mister kontrollen over en kjær 

offentlig eiendel. Den politiske 

enigheten i fylkesutvalget til tross, 

i fylkestinget kan nok forslaget 

møte atskillige sterkere motstand 

enn enigheten i fylkesutvalget 

skulle tyde på. ■ 




TFDS ASA: 

Kommer 

best ut 

TFDS kommer 

markedsmessig best 

ut av det etter 

rystelsene i tilknytning 

til de mislykkede 

fusjonsforhandlingene. 

Markedet priser 

fortsatt TFDS til mer 

enn 700 millioner 

kroner og selskapets 

drift er også svært 

god. 

TFDS hadde i 2000 et temmelig 

svakt år med et årsresultat på 28 

millioner etter å ha "abonnert" på 

73 millioner i årsresultat de tre 

foregående årene. I fjor var 

rederiet nesten tilbake på gamle 

høyder med et årsresultat på 64 

millioner kroner. 

Selskapet hadde i fjor driftsinntekter 

på 1.447 millioner 

kroner og tjente faktisk penger på 

samtlige hoveddriftsområder 

unntatt den notorisk ulønnsomme 

godstransporten gjennom Nor- 

Cargo systemet som TFDS eier i 

samarbeid med OVDS og 

Stavangerske i like tredeler. (Les 

artikler i denne utgaven på sidene 

4, 5, 6). 

Sverge og Norge oppgis som 

årsak til miseren. 

Det kostet eierne i sommer 

120 millioner kroner i frisk kapital 

til Nor-Cargo - 40 millioner fra 

hver av eierne, og en tung belastning 

på årets driftsresultat. 

Samtidig pågår en omfattende 

omstillingsprosess i Nor-Cargo. 

Av balansen fremgår at selskapet 

satt med eiendeler på 

2.777 millioner kroner ved 

regnskapsavslutning for 2001, 

en økning på 614 millioner 

kroner. Egenkapitalen økte 

med 51 millioner til 599 millioner. 

Langsiktig gjeld økte med 

462 millioner kroner, og 

kortsiktig gjeld 90 millioner 

kroner. Tallet på ansatte økte 

dessuten fra 1095 til 1176, en 

økning på 81 personer, eller en 

velvoksen middelstor nordnorsk 

bedrift. 

I lys av de store investeringer 

selskapet sto overfor foreslo styret 

at det ikke skulle deles ut utbytte 

for 2001. Aksjonærene har tidligere 

fått et samlet utbytte på 16 

millioner kroner årlig de siste tre 

årene. Styret påpeker at selskapet 

står overfor en reell refinansiering 

av Nor-Cargo pluss investeringer 

på 1 500 millioner kroner 

i nye hurtigruteskip. Rett nok. 

Men å avstå fra utbytte er først 

og fremst et psykologisk viktig 

signal til både eiere og ansatte 

om at eierne går foran med 

måtehold og oppfordrer også 

andre om å vise samme forsiktighet. 

Nå gikk fusjonen med OVDS 

i vasken, og det har i ettertid vært 

høy temperatur på debatten om 

hvorfordette skjedde. Vi er kjent 

med at det i det stille har vært 

foretatt sonderinger om en 

gjenopptagelse av disse forhandlingene, 

foreløpig uten resultat. 

Det som likevel er utvilsomt er 

at det er få som tviler på at 

fusjonen vil komme, men at det 

er et visst behov for å bruke tid 

HVILKEN VEI VIDERE?: Administrerende direktør Tor Lægreid i TFDS. 

Hadde godt år i fjor, og taklet fusjonsbruddet med verdighet, men hva nå? 

på å roe ned gemyttene, for 

bruddet hadde både noe med 

personkjemi å gjøre pluss lokalpatriotisme 

og politikk samt 

saklig misnøye med den fremforhandlede 

fusjonsavtalen. 

Det bør uansett være et tilbakelagt 

stadium. Faren er imidlertid 

at de to rederiene kommuniserer 

dårligere med hverandre, 

og iverksetter tiltak som vanskeliggjør 

nye fusjonsfremstøt. Nå 

vil verken TFDS eller OVDS ha 

vansker med å fortsette på egen 

hånd, i alle fall i det korte tidsperspektiv. 

Begge har i sine 

vedtekter sterk beskyttelse mot 

oppkjøp sørfra. TFDS har en regel 

om at selskapet ikke vil tillate 

godkjent aksjeposter på mer enn 

3 prosent solgt utenfor landsdelen. 

Spørsmålet er derfor om perspektivet 

ut over 3-5 år? Rederiene 

merker allerede stadig økende 

konkurranse også fra cruiseredeier 

som trafikkerer på norskekysten. 

Behovet for en sterk samordning 

som gir store økonomiske 

gevinster vil utvilsomt tvinge seg 

frem, rett og slett fordi rederiene 

ikke har råd til å la være. ■ 


Alt i pluss unntatt 

Nor-Cargo 

For hurtigrutedriften ble resultatet 

noe svekket fra 2000, men 

var positivt med 15,5 millioner 

kroner. Lokaltrafikken styrket seg 

kraftig med en resultatforbedrinbg 

fra 7,4 millioner til 11,6 millioner 

kroner. Sterkest er imidlertid 

utviklingen når det gjelder drift 

av spesialskip Dette forretningsområdet 

økte resultatmessig fra 

22,1 til 40,2 millioner kroner. 

Sannsynligvis er en god del av 

dette resultatet knyttet til utleie 

av kystvaktskipet Tromsø, som 

leies av Sjøforsvaret. Også innen 

forretningsområdet reiseliv gjorde 

TFDS det godt med en resultatøkning 

fra 6,6 til 9,9 millioner 

kroner. 

Men så var det godstransporten, 

som altså økte et minus 

for 2000 på 4,3 millioner til et 

minus 19,6 millioner kroner for 

2001. Mislykket satsing på 

oppkjøp av selskap både i 


16 


Bjørklid bedrer samferdselen 

Bjørklids Ferjerederi 

driver riksveiferjesambandene 

i 

Lyngen- og 

Ullsfjorden, og fraktet 

433 000 personer og 

innpå 214 000 

personbilenheter i 

fjor, en økning på 

henholdsvis 1,3 og 

5,2 prosent fra 

året før. 

I regnskapsåret ble en ferje renovert 

til kostnad på 17,4 millioner 

kroner, mens rederiet kontraherte 

et nybygg med plass til 75 

personbilenheter for innsetting i 

rutedrift i sommer. Både renovering 

og nybygg setter sine spor 

i balansen, og i resultatregnskapet. 

Rederiets driftsinntekter økte 

kraftig i forhold til år 2000, fra 

24,8 til 31,5 millioner kroner. 

Mens både passasjer-, bil og 

godsfraktinntekter er noe stagnerende 

får rederiet økt tilskudd 

fra staten på ca 5,0 millioner 

kroner. Det gir driftsresultat før 

finansposter og skatter på 3,043 

millioner kroner, mot bare 0,327 

millioner året før. Netto renteposter 

er negativ med 1,6 millioner 

kroner som gir et resultat 

før skatt 1,4 millioner kroner og 

minus skatt på 400 000 gir et 

pent nettoresultat på drøye millionen, 

mot et underskudd på 260 

000 året før. Den gang tok eierne 

også ut et utbytte på 80 000 

kroner, mens fjorårets millionoverskudd 

pløyes tilbake til 

annen egenkapital. 

Av balansen fremgår at 

anleggsmidler vokser fra 16,4 til 

58,8 millioner kroner, og 

omløpsmidler fra 2,4 til 6,7 

millioner, derav en kontantbeholdning 

på vel 4,1 millioner 

kroner. Samtidig øker gjelden 

drastisk, som naturlig er når man 

investerer i nye driftsmidler. 

Langsiktig gjeld øker fra 

beskjedne 11,3 til 56,2 millioner 

kroner. Samtidig øker kortsiktig 

gjeld fra 4,0 millioner til 4,8 

millioner kroner. Egenkapitalen 

er på 4,5 millioner kroner. 

Siden den nykontraherte ferja 

først settes inn i trafikk i år, må 

rederiet vente med å se hvilken 

effekt dette får for driften. Foreløpig 

er kontraheringen kun en 

finansiell belastning, men 

inntektene kommer altså på neste 

års driftsregnskap. Investeringen 

er neppe særlig risikabel. Sist 

sommer oppsto det alvorlige 

tekniske feil på ferjer i flere 

samband i Nord-Norge midt i 

beste driftssesongen og rederiene 

støvsugde landet etter ledig 

kapasitet, som knapt lot seg 

skaffe. 

Også Bjørklids hadde en ferje 

utleid til TFDS i 324 døgn 

i 2001, og tjente brukbart på 

det. ■ 


BEDRER SAMFERDSELEN: Daglig leder i Bjørklids Ferjerederi, Kjell Mikal 

Bjørklid eier familierederi med utgangspunkt i Lyngen. Her fotografert på nyferga 

Jæggevarre. 

Billettør Jon Johansen har god plass i sitt 

arbeid på nye B/F”Jæggevarre”. 

B/F «JÆGGEVARRE» 

Den nye Pendelfergen med en kapasitet på 75 PBE (personbilenheter) ble døpt ved Fiskarstrand 

Verft AS, lørdag den 22 juni i år og ble overlevert til Bjørklids Ferjerederi AS på Lyngseidet 

i Troms. «B/F Jæggevarre» er satt inn i Riksveisambandet Breivikeidet - Svensby i Troms. 

Det nye fergekonseptet er utviklet i nært samarbeid mellom Fiskerstrand Verft AS, skipskonsulentfirmaet Multi 

Maritime AS i Førde og rederiene Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS) og Bjørklids Ferjerederi AS. Et 

søsterskip skal leveres til TFDS i høst. 

B/F”Jæggevarre” har en lengde på 88,16 m, en største bredde på 13.60 m, dybde i riss er 5,55 m og en servicefart 

på 14,0 knop. Den er bygget iht. Det Norske Veritas klasse DNV +1A1-RE Car Ferry B, EO, Clean. Klassenotasjonen 

Clean setter krav innenfor operasjonelle utslipp til sjø og luft samt utslipp i forbindelse med evt.ulykker. 

Fergen, som har en totalpris på knapt 90 mill.kroner, har en passasjerkapasitet på 250 personer og har 200 

sitteplasser i salongen, som sammen med mannskapsinnredningen er plassert på et dekk over bildekk. 

B/F”Jæggevarre” er utrustet med et aktivt stabiliseringssystem bestående av 2 stabiliseringsfinner på hver side 

av båten,- tilsvarende som for de nye hurtigrutene. Det vil sikre en rolig bevegelse under overfarten. ■ 

Vi gratulerer rederi og verft med 

«B/F JÆGGEVARRE» og «B/F HÅLOGALAND» 

Bjørge Steinco Technology har levert integrert alarm-/overvåkningssystem 

og aktivt stabilisatorfinne-system. 

Stikker noen av med NæringsRapport 

– kjøp ett nytt i Narvesen 

Utvalget for han 

og henne... 

Hollundsdalen, 5427 Urangsvåg, Telefon: 53 42 88 00 - 53 42 88 01 

Vi gratulerer Bjørklid og TFDS med nybyggene 

«B/F JÆGGEVARRE» og «B/F HÅLOGALAND» 

Vi har hatt gleden av å utføre design, prosjektering og 

konstruksjonsarbeid i nært samarbeid med rederi 

og verft, og takker for oppdraget. 

P.O.box 90, 6801 Førde 

Tel: (+47) 57 82 30 00 

Fax: (+47) 57 82 84 51 

E-mail: firmapost@multi-maritime.no 

Esthetique 

Avd. 3801, Storgata 67, 9254 Tromsø, tlf: 77 61 07 60 



TIRB-konsernet AS 

Beste mann i klassen 

TIRB, Troms Innland 

Rutebiler slår til med 

et knall-resultat for 

2001. Riktig nok er et 

årsresultat 24,5 millioner 

kroner ikke bare 

fremkommet som 

følge av god drift, men 

det ordinære overskuddet 

er faktisk på 

gode 10,4 millioner 

kroner etter skatt av 

en omsetning på 205 

millioner kroner i fjor. 

En omsetning som faktisk gikk 

ned med 1,2 millioner kroner. Det 

hadde ikke noen større effekt på 

resultatet for konsernet klarte å 

trimme kostnadene ennå mer, 

med 5,6 millioner kroner, noe som 

ga et driftsresultat på 12,2 millioner. 

Med finansinntekter på 3,2 

millioner og finanskostnader på 

bare 1,4 millioner fikk konsernet 

et resultat på 14,0 millioner 

før skatt. 

Salgsgevinst 

Overskudd etter skatt på 

ordinært resultat på 3,6 millioner 

kroner gir 10,4 millioner. 

Samtidig har konsernet solgt 

sitt verksted i Tromsø til 

Hakon-gruppen og sitter igjen 

med 19,6 millioner kroner i 

gevinst. Skatt av dette utgjør 

5,5 millioner kroner, og dermed 

havner samlet resultat på 

bunnlinjen på 24,5 millioner 

kroner. Landsdelens desidert 

beste resultat av samtlige bussselskaper. 

Årsaken til det gode resultatet 

er ikke bare god drift og teft for 

å selge eiendeler i rett tid, men 

også at selskapet har en egen og 

sterk finansiell muskel og er 

praktisk talt uten langsiktig gjeld. 

Derimot har selskapet nær 

fordoblet sin utsatte skatt fra 6,8 

til 12,3 millioner og også 

kortsiktig gjeld har økt med 7,3 

millioner. Samtidig har TIRBkonsernet 

avskrevet sitt engasjement 

i NORBUSS med snaue 0,9 


Eierstrukturen i TIRB er noe 

spesiell med Storebrand Liv som 

største eier med 17,73 prosent. 

Deretter følger Per-Leon Selseth 

med 10,58 og Tromsø kommune 

med 10 prosent. Både TFDS og 

OVDS er inne på eiersiden med 

henholdsvis 7,08 og 2,13 prosent 

av aksjene, mens vertskommunen 

Lenvik har 8,46 prosent. Resten 

er fordelt på ytterligere 11 

kommuner i Troms samt privatpersoner, 

totalt 162 aksjonærer. 

Av resultatet på 23,8 millioner i 

morselskapet går 3,785 millioner 

til eierne og resten til annen egenkapital. 

Konsernet sitter dermed 

på en solid kontantbeholdning på 

35,6 millioner kroner, og en egenkapital 

på totalt 153,7 millioner 

kroner. 

TFDS ASA ble i fjor eier av 

en aksjepost på 7,08 prosent i 

TIRB og nærmest byttet denne 

til seg mot en aksjepost på 44,8 

prosent i Senja Rutebil AS og 10 

prosent i Tromsbuss, som tilfalt 

TIRB. Aksjeposten er ført i 

balansen og verdsatt til 7,6 millioner 

kroner, mens posten i 

Tromsbuss er verdsatt til 5,2 millioner 

kroner. 

Det er 306 årsverk i konsernet, 

mot 322 ved forrige årsskifte. 

Reduksjonen på 16 årsverk 

grunngis både med avviklingen 

av verkstedet i Tromsø og 

redusert virksomhet på Østlandet, 

der det også viste seg vanskelig 

å skaffe kvalifiserte sjåfører. 

Hva er hemmeligheten? 

Så er spørsmålet, hvordan klarer 

TIRB å tjene penger i et marked 

der praktisk talt samtlige andre 

busselskaper faktisk ikke klarer 

på få det til å gå rundt? Det er 

liten grunn til å tro at Troms 

fylkeskommune er mindre fordringsfull 

enn andre fylkeskommuner 

når det gjelder krav til 

effektivitet. Mye kan tyde på at 

aktivitetsmiksen mellom subsidiert 

passasjertransport og 

godstransport på Østlandet har 

NORDNORSK MESTER: Administrerende direktør Martin Eliassen, leder 

nordnorges mest lønnsomme busselskap. 

vært en del av suksessen. Men 

viktigst er sannsynligvis at selskapet 

har klart å unngå å 

pådra seg store gjeldsforpliktelser 

og har sterk egenfinansiering 

når det gjelder fornyelse 

av bilparken. Et fellestrekk ved 

andre busselskap er at den underliggende 

drift oftest er god, men 

at resultatene ødelegges når man 

kommer til finanspostene. 

I TIRB ser vi at selskapet heller 

selger et verksted for å kunne 

investere i en stadig nyere og mer 

kostnadseffektiv bilpark. Det er 

faktisk et strategisk valg. Samtidig 

trapper man heller ned trafikkproduksjon 

på Østlandet med 20 

prosent for å få et forsvarlig økonomisk 

resultat, fremfor å opprettholde 

et høyere, men tapsbringende 

volum. Det er også et 

strategisk valg. Og et godt et. ■ 


Ofotens Bilruter AS 

Rødlys blinker 

Den sentrale eier i 

Ofotens Bilruter AS, 

OVDS, som sitter på 93 

prosent av aksjene i 

busselskapet vil finne lite 

å glede seg over hos sin 

nesten heleide datter. Et 


kroner av en omsetning 

på 110 millioner 

kroner fremkaller ingen 

ovasjoner. 

Og i Ofotens er det også problemer 

med selve driften, derf driftsresultatet 

før både finans og skatt 

ble halvert fra 2000 til 2001 fra 3,0 

millioner til 1,5 millioner kroner. 

Alle kostnadsgrupper steg kraftig, 

særlig lønns- og pensjonskostnader 

som økter med hele 6,5 millioner 

kroner eller hele 15 prosent. Totalt 

økte kostnadssiden fra 95,1 millioner 

til 108,8 millioner kroner, eller 

13,7 millioner kroner i konsenet, 

og det er mye. 

Finans 

Finanssiden er også et bedrøvelig 

kapitel. Finanskostnadene steg fra 

3,2 til 4,4 millioner for konsernet 

og årsresultatet havner dermed på 

et minus på 1,7 millioner kroner. 

Ofotens Bilruter står derfor 

overfor et problem hva gjelder 

den totale kostnadssiden i 

bedriften. Og problemet belyses 

vel best ved at den langsiktige 

gjeld økte med ca 20 prosent 

siste driftsår, 40,1 til 48,7 millioner 

kroner. Kortsiktig gjeld 

økte 10,5 til 17,1 millioner 

kroner. En gjeldsøkning på mer 

enn 15 millioner kroner kommer 

ganske sikkert til å øke 

finanskostnadene i årene fremover, 

og med kostnadsproblemer 

også på driftssiden får selskapet 

vansker med å levere positive 

økonomiske resultater i årene 

fremover. 

Noe alarmerende 

Resultatforverringen fra år 2000 

til 2001 er på nær 2,2 millioner 

kroner. Isolert sett ikke noe stort 

HÅNDGREP MÅ TIL: Administrerende direktør Bjørn Bardal i Ofotens 

Bilruter, fjorårets lønnsvinner i bedriften. 

beløp, men uten sterkere 

kostnadskontroll og med en 

kraftig økning i finanskostnader 

har selskapet åpenbart skaffet seg 

et problem. Med en egenkapital 

på 17,0 millioner, ned fra 19,5 

millioner fra året før svekkes 

dessverre handlefriheten, og 

det bør være noe alarmerende 

når likviditeten i et konsern 

med mer enn 110 millioner i 

omsetning kun sitter med en likviditet 

på 4,1 millioner kroner, 

ned fra 6,1 millioner året før. I 

regnskapet er det også ført opp 

bankgjeld under kortsiktig gjeld 

for året 2001. Det betyr i klartekst 

at bedriften har vært nødt til å 

skaffe seg kassakreditt, noe den 

året før ikke hadde behov for. 

Det spørs om ikke hovedeier, 

OVDS har hatt fokus vel mye på 

hurtigruter og fusjonsforhandlinger 

det siste året. For datteren 

fortjener så menn en smule 

omtanke. Nå refereres det i årsberetningen 

til en ny og sannsynligvis 

atskillig bedre driftsavtale 

med Nordland fylkeskommune 

som visstnok gir grunn 

til optimisme. Det er utmerket, 

for fjorårets resultat vær temmelig 

nær helsvart, og dessverre med 

disposisjoner som vil ramme 

driften i årevis fremover. Nå er 

det 141 ansatte i bedriften, der vi 

alt har omtalt en påfallende 

økning i lønnskostnadene fra 38,3 

til 43,1 på ett år. En økning på 4,8 

millioner i rene lønnskostnader 

er mye.Men av årsberetningen 

fremgår det vitterlig at administrerende 

direktør må ha hatt 

århundrets hittil beste lønnsforhandling 

i Ofotens Bilruter. 

Ifølge årsberetningen økte hans 

lønn, inkludert fri bil fra 624 

000 kroner i år 2000 til 1 287 

000 i år 2001. En økning på nær 

110 prosent skulle vi mene. ■ 



18 


Tromsbuss AS 

På bedringens vei 

Tromsbuss presenterte 

temmelig miserable 

resultater for år 2000, og 

rettet opp mye av 

inntrykket med et svakt 

pluss for 2001. 

Passasjerinntektene i 

rutegående trafikk i 2001 

var praktisk uforandret i 

forhold til året før, mens 

andre passasjerinntekter 

utenfor rutegåendetrafikk 

sank med 3,5 millioner. 

Men tilskuddene økte faktisk fra 

17,5 til 24,0 millioner kroner. Med 

en slik økning på 6,5 millioner 

kroner burde egentlig resultatforbedringen 

vært større. Mens 

resultatene på bunnlinjen for år 2000 

var på minus 3,6 millioner kroner 

for morselskapet og på minus 4,1 

for konsernet. For 2001 har dette 

endret seg til et pluss på snaue 0,2 

for morselskap og vel 0,2 for konsernet. 

Kostnadssiden har dermed 

spist opp atskillig av de økte 

tilskuddene. 

Driftskostnader samlet økte med 

0,6 millioner for morselskap og 0,3 

millioner for konsernet. Lønnskostnader 

alene økte med 1,5 millioner 

mens posten "andre driftskostnader" 

økte med ca 1,0 million. Dette 

oppveies noe av reduserte ordinære 

avskrivninger med ca 2,0 millioner 

for konsernet og 1,7 millioner for 

morselskapet. Det skyldes at styret i 

Tromsbuss i fjor vedtok å øke 

brukstiden for bussparken til 8,5 år. 

Dermed ble avskrivningsprosenten 

for bussparken endret fra 14 til 

11,5 prosent, med snaue to millioner 

kroner i besparelse som resultat. 

Dette er greit rent kortsiktig 

for å styrke et svakt resultat, men 

det er neppe noen uenighet om at 

en slik strategi er et tveegget sverd. 

Jo eldre bussparken blir, jo mer 

øker vedlikeholdsomkostningene. 

Og da kan vinningen lett gå opp i 

spinningen. 

Tar vi så med økte finanskostnader 

som økte fra ca 4,3 til snaue 

4,9 millioner kroner skulle de fleste 

forhold være forklart. 

Gjelden tynger 

Igjen ser vi at den underliggende 

drift er blitt kraftig forbedret i løpet 

av 2001, naturlig nok takket være 

en tilskuddsøkning på 37 prosent. 

En langsiktig gjeld på 52 millioner 

kroner virker temmelig knugende 

på selskapets muligheter. Derimot 

er den kortsiktige gjelden, inkludert 

bruk av kassakreditt drastisk 

redusert. Bruk av dyr kassakreditt 

er kuttet ned fra 7,8 millioner i 

2000 til 2,2 millioner i 2001. Totalt 

er kortsiktig gjeld redusert fra 

opp mot 30 millioner kroner til 

18,3 millioner. Det er godt for selskapet, 

men samtidig leser vi at 

avsetningen for pensjonsforpliktelser 

økte fra 3,9 til 5,4 millioner 

kroner, en økning på 1,5 millioner 

kroner. 

Egenkapitalen i Tromsbuss 

ligger på rundt 30 millioner kroner. 

Av dette dominerer et overkursfond 

på 24,3 millioner mens opptjent 

egenkapital er på 5,7 millioner. 

Aksjekapitalen er på bare 600 000 

kroner, og eies av Tromsø kommune 

med 80 prosent, Karlsøy kommune 

med 10 prosent og TIRB med 10 

prosent. 

Strategier? 

Om man fremskriver de siste års 

utvikling, og forutsetter at det ikke 

skjer dramatiske endringer i 

passasjerinntekter og tilskuddsnivå, 

så vil trolig Tromsbuss fortsatt sitte 

temmelig lenge i en gjeldsfelle. Selskapet 

trenger etter vår mening å 

styrke egenkapitalen, ikke minst for 

å banke ned gjeld. Om største eier 

har midler til det er vel kanskje 

akkurat nå noe tvilsomt. Men det er 

litt av et spørsmål om det er en 

kommunal oppgave å være så tungt 

inne i en transportbedrift? Et nedsalg 

til f. eks. 50,1 eller 33,4 prosent 

burde ikke være uinteressant for 

både kommune og selskap, vel og 

merke dersom man fant en 

kapitalsterk partner som kunne 

bringe ny økonomisk vitalitet inn i 

selskapet. Og det er vel ikke 

unaturlig å tenke på TIRB i en slik 

sammenheng, eller TFDS. 

Etter sigende skal flertallet av 

bedriftens 336 ansatte, som fyller 

249 årsverk være såre fornøyd med 

den kommunale eierdominans. Det 

er ikke unaturlig, men for bedriftens 

beste hadde nok en økonomisk mer 

vital eier vært atskillig bedre. Et 

domenerende kommunalt eierskap 

har ofte en tendens til å se 

DET BEDRER 

SEG: Administrerende 

direktør 

Alfred Aksnes i 

Tromsbuss AS. 

Har en jobb å 

gjøre når det 

gjelder å 

omdanne en 

bedrift fra et 

"kommune-preg" 

til en en vital og 

lønnson 

verdiskaper. 

på selskapet som en hvilken som 

helst kommunal etat, og kommunale 

etater har kun i beskjeden 

grad krav rettet mot seg knyttet 

til lønnsomhet og verdiskapning. 

Et annet spørsmål er om selskapet 

selv har eiendommer, eller 

eiendeler som kan selges for å 

redusere gjeldstrykket. 

Av årsberetningen fremgår at 

Tromsbuss har nedlagt et betydelig 

arbeid med kursing av ansatte, og 

samtidig iverksatt atskillige organisatoriske 

grep for å styrke kompetanse 

og holdninger i egen stab. Det 

er utmerket. Men verken kursing 

eller organisatoriske grep kan erstatte 

behovet for langt mer brutale tak som 

er nødvendige når en bedrift hangler 

videre med svake resultater. ■ 




Torghatten Trafikkselskap ASA 

Gullklumpen på Helgeland 

Om det er mye gråstein å 

finne hos Sandnessjøenbaserte 

Helgelandske, 

så er det mye gull å finne 

hos nabo og konkurrent, 

Brønnøysund-baserte 

Torghatten Trafikkselskap 

(TTS). 

En fremsynt ledelse i TTS begynte i 1989 

å kjøpe opp aksjer i Trondheimsbedriften 

Fosen Trafikklag, og greide etter mye 

motstand å skaffe seg kontroll. I dag sitter 

TTS med 71,2 prosent av Fosen, som også 

er litt av lokal gullklump, ikke minst med 

en investering på 39 prosent av aksjene i 

norges største veitransportør, Norgesbuss. 

Men om Fosen er den desidert største 

så er den ikke den eneste av TTS' 

virksomheter. I årsberetningen refereres 

det til 7 datterselskap, Fosen inkludert, der 

TTS har kontroll, samt et par 50 prosent 

eide og 7 konsernselskap der Bastø Fosen 

og TrønderBilene er de største. Foruten 

alt dette eier TTS mindre aksjeposter i et 

15-talls ikke børsnoterte selskaper og 

penger plassert i aksje- og fondsmarkeder. 

Salgsgevinst i 2002 

Konsernet hadde et resultat før skatt på 

59,7 millioner kroner, opp 14,5 millioner 

fra året før. Og årsresultatet for 

inneværende blir temmelig sikkert også 

særdeles godt, med en bokført 

salgsgevinst på 51 millioner kroner på 

salget av en aksjepost i Widerøes som 

ble ervervet i 1991 for 14 millioner 

kroner. Widerøes-aksjene har ikke gitt 

avkastning i de snart elleve årene TTS har 

eid dem, men avkastningen som nå kommer 

er rimelig god. Da har faktisk selskapet 

råd til å investere 15 millioner direkte i 

flyselskapet Norwegian, og 3 millioner 

indirekte gjennom et 50 prosent eiet selskap 

som tegnet seg for 6 millioner i nyskapningen. 

Lokalt eierskap 

På TDN-listen over unoterte aksjer i 

Dagens Næringsliv er TTS-konsernet priset 

til 354 millioner kroner, og selskapets 

lokale forankring skal ingen være i tvil om. 

Familiene Torgnes og Forbergskog samt 

administrerende direktør Bjørn Johansen 

sitter tilsammen på vel 45 prosent av 

aksjene. Dessuten eier datterselskapet 

ca 8 prosent. I vedtektene ligger stemmerettsbegrensninger 

som gjør at ingen 

kan stemme for mer enn 5 prosent av 

MARKEDSORIENTERT: Administrerende 

direktør i TTS, Bjørn Johansen. Med vellykket, 

nøktern og langsiktig strategi for virksomheten. 

aksjene. 

Nøktern utbyttepolitikk 

For 2001 betaler selskapet et utbytte på 

1,50 pr. aksje eller 15 prosent av påydende 

på 10 kroner pr. aksje. Det er en svært 

nøktern utbyttepolitikk. Med en omsetningspris 

på 80-85 kroner pr. aksje skal 

det ikke mye regning til for å konstatere 

at det kortsiktig vil lønne seg å selge seg 

ut og tjene bedre på å sette pengene i 

banken. Men det vil være svært kortsiktig. 

Fra slutten av 1980-tallet, før oppkjøpene 

i Fosen var TTS ikke verdt stort mer enn 

10 millioner kroner. I dag er altså 

"børsverdi" på 354 millioner kroner og 

utsiktene fremover svært lyse, med en 

svært sterk finansiell muskel. 

Lokalt sitter faktisk både Brønnøy og 

Vega kommuner med aksjeposter som er 

verdt henholdsvis 4,1 og 4,5 millioner 

kroner. Nordlandsbanken var i mange år 

største aksjonær i TTS med 23 prosent, 

men solgte seg ut i fjor. Banken sitter også 

med store poster i Helgelandske og OVDS. 

Sannsynligvis har banken vurdert en 

samkjøring av sine investeringer innen 

transportsektoren, men neppe funnet gehør 

for slike tanker i TTS. For banken har de 

sterke stemmerettsbegrensningene også 

vært en kilde til irritasjon, særlig i Helgelandske. 

Torghatten Trafikkselskap har sine 

røtter fra investeringer i et dampskip i 1879, 

som gikk i lokalrutefart på Sør-Helgeland. 

Sitt første motordrevne skip fikk rederiet 

i 1926. Ferjedriften kom i gang i 1957, 

hurtigbåtene i 1981 og 1989 tok oppkjøpet 

av Fosen til. Resten er historie. ■ 


Nordtrafikk brukte 

fjoråret til en betydelig 

restrukturering av selskapets 

totale virksomhet. 

Selve Nordtrafikk 

AS er morselskap i et 

konsern som omfatter 

fire divisjoner, 

kollektivtrafikk, 

maritim, gods og 

ambulanse. 

Divisjonene er organisert som 

egne selskaper. I tillegg omfatter 

organisasjonen hele 17 datterselskap, 

hvor samtlige unntatt to 

er heleide. Selve morselskapet på 

Sortland skal ha som hovedaktivitet 

å leie ut driftsmidler til 

resten av konsernet. Morselskapet 

holder til på Sortland og har kun 

19 ansatte, mens konsernet, med 

virksomheter i Nord-Norge og på 

Østlandet, har 687 ansatte. 

For konsernet ble 2001 et 

temmelig svakt år med en 

omsetningssvikt på vel 30,7 millioner 

kroner, etter at selskapet 

solgte seg ut av (trolig) tapsbringende 

virksomhet på godssiden. 

Omsetningen landet dermed på 

379,6 millioner kroner. Resultatet 

før skatt landet på minus 

231 000 kroner - en resultatforverring 

i forhold til 2000 18,8 

Nordtrafikk AS 

Under omstilling 

millioner kroner. Årsresultatet 

etter skatt ble på 5,6 millioner 

kroner. 

Omstilling 

Av balansen fremgår at konsernet 

fikk redusert sin langsiktige 

gjeld med 32,1 millioner kroner 

i fjor til 234,7 millioner. Egenkapital 

er bokført til 51,2 millioner 

og disponibel likviditet er på 

55,3 millioner kroner. 

Morselskapet hadde i fjor 

driftsinntekter på 73,9 millioner 

kroner, en økning på 31,3 millioner 

fra 2000. Årsresultatet for 

morselskapet var på 7,6 millioner 

kroner. Egenkapitalen var på 52,3 

millioner, mens fri egenkapital i 

morselskapet var null. 

Av oversikten over datterselskaper 

og organiseringen i aktivitetsområder 

fremgår en svært 

kompleks selskapsstruktur. Selskapet 

driver omfattende virksomhet 

i både Lofoten og Vesterålen, 

som naturlig er, men at det 

trenger seks forskjellige aksjeselskaper 

for å drive virksomhet 

med utgangsdpunkt i Leknes, for 

ikke å snakke om fire på Sortland, 

utenom morselskapet samme sted 

virker noe "overorganisert." En 

fordel er selvsagt en sterk resultatkontroll 

i hvert enkelt virksomhetsområde, 

men det må ha en 

motpost rent administrativt. De 

bokførte verdier i døtrene gikk 

for øvrig opp fra snaue 86 millioner 

til 91 millioner kroner i fjor. 

Eier mye rart 

Ellers har morselskapet investert 

over tid i mye annet. Mest kjent 

Ditt NordNorske alternativ 

for transport av fisk, 

grønnsaker og 

stykkgods. 

MER Å GJØRE: Administrerend 

direktør i Nordtrafikk Ole Lund 

Rieber. Brukte fjoråret til omstrukturering, 

men er den fullført? 

er vel investeringen i Vesterålen 

Hermetikkfabrikk på Sortland, 

der selskapet eier 28,5 prosent av 

en virksomhet som vel har gitt 

Bjørnflatens 

Frysetransport a/s 

skuffende resultater. Derimot 

sitter Nordtrafikk på en post på 

8,6 prosent av aksjene i Transportinvest 

AS som er dominerende 

eier i Linjegods. Posten 

har en bokført verdi på 7,2 

millioner kroner. Andre investeringer 

er mer beskjedne, og et 

flertall er innenfor transport/reiseliv, 

og er mer "goodwill" preget. 

Samlede investeringer utenfor 

egne selskaper er bokført til 13,4 

millioner kroner, og viser at selskapet 

både har en bevisst 

holdning til samfunnsansvar og 

ikke er redd for å ta høy risiko. 

Selskapet har også brent seg 

på ordinære investeringer i 

aksjemarkedet, og investeringer 

på 4,0 millioner er nedskrevet til 

1,5 millioner i regnskapet, men 

det kan jo fort endre seg. 

Nå refereres det i årsberetningen 

til resultatsvikt innen 

enkelte områder, som innebar at 

det måtte settes i verk tiltak i løpet 

av fjoråret. Trolig har medisinen 

virket, og vi kan sannasynligvis 

imøtese et atskillig sterkere 

resultat for neste år. ■ 


Mer enn 30 år i transportens tjeneste! 

Postboks 2385, 9271 Tromsø, Ærfuglveien 4, Tlf.: 77 64 75 00, Fax: 77 64 75 01 

E-post: post@bjornflaten.no, internett: www.bjornflaten.no 


20 


Helgelandske AS 

Er forgasseren tett? 

Helgelandske hadde 

intet godt år i fjor, noe 

en bunnlinje på 2,5 millioner 

kroner av en 

omsetning på 426,7 

millioner klart vitner 

om. Å tjene under 70 øre 

for hver hundrelapp i 

omsetning er mildt sagt 

lite tilfredsstillende. 

Selskapet er under press, og lønnsomheten 

på de fleste større 

forretningsområder er lav. Det 

gjelder både ferjedrift og 

hurtigbåtdrift, mens bussdriften 

har vært direkte tapsbringende i 

tre år, der selskapet fra 1998 til 

2001 var underlagt en kontrakt 

med Nordland fylkeskommune. 

Bussdrift mot avvikling? 

At selskapet godtok dette er selskapets 

eget ansvar, og kontrakten 

er nå under avvikling, noe selskapets 

bussdrift også er, skal vi 

tro årsberetningen. Der fortelles 

det om en temmelig underlig drakamp 

med Nordland fylkeskommune 

om å få forhandlet opp 

prisen på drift av bussruter, noe 

fylkeskommunen sa nei til og 

henviste selskapet til å komme 

med anbud. Der frykter selskapet 

å komme til kort og foretar så en 

drøfting av konsekvensene ved 

nedlegging av bussdriften. Oppsigelse 

av ansatte, salg av vogpark, og 

negativ utvikling for selskapets 

verkstedtjeneste, er blant konsekvensene. 

Selskapet har også hatt noen 

tøffe forhandlinger med både 

Statens Vegvesen og fylkeskommunen 

når det gjelder ferjetrafikken. 

Det innrømmes uten videre 

at inntjeningen på ferjetrafikken 

er svak, noe som i årsberetningen 

begrunnes med høye vedlikeholdsutgifter. 

Mon det. Fra annet hold 

får vi vite at Helgelandske er 

rausere enn andre selskap når 

det gjelder bemanning på fartøyene, 

et forhold som begrunnes 

med sterkt og vellykket press fra 

fagforeningene. 

Ellers forteller årsberetningen 

om både ferjedrift og hurtigbåtdrift 

som er temmelig begredelig 

lesning. Om hurtigbåtene 

konkluderes det med at driften 

"ikke gir tilfredsstillende inntjening." 

Årsaken oppgis å være 

"lav kontraktsbetaling og høye 

kostnader, spesielt til kjøp av 

drivstoff." 

Namsos Trafikkselskap 

Verst er imidlertid Helgelandskes 

satsing i Namsos Trafikkselskap, 

der Helgelandske er overlegent 

største aksjonær med 31,3 prosent 

av aksjene. ( Har kjøpt seg opp 

til 33,8 prosent etter nyttår.) Kjekt 

å ha, men hva skal Helgelandske 

med denne investeringen som har 

kostet innpå 20 millioner kroner, 

når vedtektsfestede stemmerettsbegrensninger 

fører til at ingen 

kan stemme for mer enn 0,5 

prosent av samtlige stemmerettsberettigede 

aksjer? Dermed 

sitter Helgelandske med en investering 

på 20 millioner uten å ha 

større innflytelse i Namsos Trafikkselskap 

enn Bangsund Samvirkelag 

med sølle 0,83 prosent 

av aksjene. Begge disponerer 4 

680 stemmer av totalt 92 359 på 

en generalforsamling. 

At Namsos derfor i en artikkel 

i Dagens Næringsliv i august 

beskrives som en "strategisk 

partner" virker derfor noe 

underlig, også at Helgelandske 

allerede har negativ kontroll over 

Namsos. I henhold til aksjeloven 

er nok dette riktig, men ikke i 

henhold til selskapets vedtekter 

om begrensninger i stemmeretten. 

At Namsos Trafikkselskap 

fikk et miserabelt år i fjor med et 


kroner gjør ikke situasjonen 

lysere. Mye tyder på Namsos' problemer 

er så betydelige at selskapet 

må tilføres ny kapital, og 

det må i så fall Helgelandske 

lånefinansiere for å kunne vedlikeholde 

sin eierandel, og selskapet 

er for lengst tungt belånt 

med over 309 millioner. 

Helgelandske kjøpte Namsos-aksjer 

for 68,20 kroner pr. 

stykk, noe som må beskrives 

som noe uheldig ettersom dette 

selskapets egen bokførte egenkapital 

pr. aksje kun er på kr. 

38,80. Investeringen er likevel 

ført opp til kostpris i Helgelandskes 

balanse, som styret 

skriver, "etter en totalvurdering." 

Det er et dristig grep, 

for i Helgelandskes eget tablå 

over anleggsmidler er aksjeposten 

bokført med 19,97 millioner 

kroner, mens altså markedsverdi 

er 12,7 millioner. Der 

er for øvrig også Helgelandskes 

5 705 Storebrand-aksjer til en 

FORANDRINGSPROSESSER: Administrerende direktør Frode H. Nilsen i 

Helgelandske. Han står overfor en utfordrende jobb når det gjelder omstrukturering 

av et selskap som knapt tjener penger. 

markedsverdi ved årsskiftet på 

302 000 kroner bokført i null! 

Øker kostnadene 

I år 2000 fikk Helgelandske et 

resultat på vel 7,0 millioner av en 

omsetning den gang på 425 millioner 

kroner. Også dette er elendig, 

og man skulle tro at så svake 

resultater sporet styringsorganene 

til en smule innsats for å styrke 

lønnsomhet og inntjening. I stedet 

ser vi at tallet på ansatte fra år 

2000 til 2001 økte med 12 

personer, som garantert gir en 

kostnadsøkning på nærmere 3,0 

millioner kroner, minst. Nå ble 

resultatet av fjorårets drift på 2,5 

millioner. Av dette gis 1,9 millioner 

gavmildt ut til aksjonærene 

med 14 kroner pr. aksje. Det er 

jo hyggelig, men er det klokt? 

Hvordan man snur og vender 

på det så ser man av selskapets 

resultater en bedrift som er i 

åpenbare vansker og hvor det er 

behov for opprydning i "gammel 

moro." Selskaper taper programmessig 

fire millioner kroner i året 

på driften av ferjeruten mellom 

Lovund og Nesna, en kontrakt som 

ble inngått i 1997 av den tidligere 

toppledelsen i Helgelandske. 

Kontrakten løper til 2005 og vil 

da ha påført bedriften et tap på 32 


Vedtektene 

Nå er det Nordlandsbanken med 

35,1 prosent og Saltens Bilruter 

med 16,0 prosent som er de største 

aksjonærene i Helgelandske. Men 

om noen tror at det kontrolleres fra 

Bodø så er det avgjort feil. I 

bedriftens vedtekter heter det at av 

bedriftsforsamlingen på 12 representanter 

skal 8 velges på av 

generalforsamlingen og 4 av de 

ansatte. Dernest at 2 av de aksjonærvalgte 

må ha bosted i Rana 

sorenskriveri og 2 i Alstahaug 

sorenskriveri. Dermed kan kun 4 

medlemmer velges fritt. Bedriftsforsamlingen 

skal så utpeke et styre. 

Med denne type vedtekter 

betyr eierskap atskillig mindre 

enn geografi. Samtidig har de 

ansatte fått en temmelig sterk 

posisjon i selskapet. Helgelandske 

er inne i sitt 135 driftsår, 

og vedtektene var muligens en 

god garanti for lokal forankring 

i 1866, men er dessverre temmelig 

katastrofale for en sunn 

utvikling av selskapet 135 år 

senere. ■ 




Saltens Bilruter AS 

Justér tenninga! 

Styret i Saltens 

Bilruter har skrevet en 

interessant årsberetning 

for bedriften, 

der alle formelle krav 

er tilfredsstillet, men 

som totalt utelater en 

nærmere drøfting av 

det faktum at selskapet 

for andre år på rad 

taper et par millioner 

kroner. 

Det bokførte tapet for 2001 er på 

1 840 000 mot et minus på 1 745 

000 i år 2000. Det er faktisk 3 

585 000 på to år. I samme periode 

har selskapet betjent sine aksjonærer 

med til sammen 946 000 i 

utbytte. 

Selskapets egenkapital var pr. 

31.12. 2000 på 45,9 millioner 

kroner, og er ett år senere 4,7 

millioner kroner eller innpå 10 

prosent svakere. I samme tidsrom 

økte selskapets gjeld med ca 7 

millioner kroner - fra 65 millioner 

til 72 millioner kroner. La oss 

antyde at dette er forhold som 

muligens burde vært omtalt, enn 

si drøftet, og aksjonærene og 

andre lesere av den ellers lekkert 

høyglansede årsberetningen burde 

kanskje få seg antydet en vei ut 

av en såpass lite tilfredsstillende 

situasjon. 

og grafen viser ikke det reelle 

årsresultat, som er røde tall for 

både 2000 og 2001. 

Saltens Bilruter har også kjøpt 

seg opp til 16 prosents eierandel i 

Helgelandske, et selskap som sliter 

tungt med inntjeningen. For denne 

aksjeposten har Saltens Bilruter 

betalt 14,4 millioner kroner, uten 

at styret med en stavelse antyder 

hvilke planer selskapet har med 

denne investeringen. 

Saltens Bilruters administrerende 

direktør, Wilhelm Hunstad 

sitter faktisk i Helgelandskes styre, 

og Helgelandske antyder i sin årsberetning 

at det kan være snakk 

om et fremtidig samarbeide. 

Offentlig eierskap 

Aksjonærene i SB er i første 

rekke Bodø kommune med 42,1 

prosent av aksjene, samt sju 

kommuner i Salten pluss Nordlandsbanken 

med 10,2 prosent, 

Erling Sannes jr, med 5,1 prosent 

og Morten Jakhelln med 3,1 

prosent. Det samme har Sparebanken 

Nord-Norge. Det offentlige 

og institusjonelle preget blant 

eierne er derfor svært tydelig. 

Eierne burde faktisk interessere 

seg mer for sin eiendel, for 

selskapets salgsinntekter er 

faktisk stagnerende. I konsernet 

falt salgsinntektene fra 

157,5 til 156,2 fra 2000 til 2001, 

og i morselskapet fra 83,1 til 

79,7 millioner kroner i samme 

tidsrom. 

SNU I TIDE: Administrerendedirektør Wilhelm Hunstad i Saltens Bilruter 

AS. Selskapet trenger en kraftig snuoperasjon etter år med tap. 

Andøy Trafikklag 

Saltens Bilruter eier fem heleide 

datterselskap, av disse ga tre 

selskap svakere resultater enn 

forventet. I tillegg eier SB 88 

prosent av aksjene i Andøy 

Trafikklag, som fikk et underskudd 

på 465 000 kroner. Dette 

er tross alt en forbedring fra året 

før da underskuddet var på 733 

000 kroner. 

SB har vært eier i Andøy 

Trafikklag siden 1997, men 

overtok i desember ifjor Andøy 

kommune sine aksjer og fikk dermed 

full kontroll. Ifølge årsberetningen 

har SB betalt tilsammen 

5,3 millioner kroner for sine 88 

prosent av aksjene i Andøy 

Trafikklag. På kjøpstidspunktet 

var balanseført egenkapital i laget 

ført opp med under 2,3 millioner 

kroner. Utgående balanse for 

2001 var på 1,8 millioner kroner. 

At selskapet kjøper dyrt og senere 

verdsetter kjøpsobjektet til en 

drastisk lavere verdi i sin egen 

balanse burde muligens være 

værdt en kommentar i årsberetningen. 

Faktum er jo at Saltens 

Bilruter har kjøpt aksjemajoriteten 

i Andøy Trafikklag til en 

tremmelig saftig overpris 

SB Nordlandsbuss 

Nå har SB innledet et samarbeid 

med Nettbuss Helgeland, som i 

fellesskap har opprtettet Nordlandsbuss, 

der SBs bussdrift er 

lagt inn. Det nye selskapet eies 

med 66 prosent av Saltens Bilruter 

og 34 prosent av Nettbuss Helgeland. 

Opprettelsen av selskapet 

og driften hittil i år skal ha hatt 

svært positiv effekt på den samlede 

bussdrift blir det opplyst. ■ 


Villedende graf 

På side sju i årsberetningen 

presenteres leserne for en graf 

som viser utviklingen i driftsresultat. 

Dette er en villedende 

form for informasjon, for 

driftsresultatet er i virkeligheten 

totalt uinteressant fordi 

det er resultat før finansposter, 

Bestill et 

abonnement 

på Nærings- 

Rapport i dag! 

Telefon 

77 75 31 00 

Hiace 

Pris fra kr 206.200,-* 

TOYOTA YRKESBILER Med 

Toyota er mulighetene mange. Vi skreddersyr 

løsninger for deg med gjennomført Toyotakvalitet 

i alle ledd. Vi introduserer også en helt 

ny motorteknologi. D-4D gir høyere ytelse og 

lengre serviceintervaller. Uslåelig! Drifts- og 

vedlikeholdsbudsjettet blir nærmest halvert. Ikke 

rartatflere og flere velger Toyota. 

Alle modeller leveres med 3 års garanti, 6 års 

garanti mot gjennomrusting og Toyota 

EuroCare. Vi kan også tilby gunstig finansiering 

og forsikring gjennom Toyota Finans Service. 

Dyna 100 

fra kr 199.000,-* 

Previa vare 

fra kr 258.500,-* 

Start dagen på en 

komfortabel måte med 

Defa bilvarmepakke. 

Toyota leverer flere handsfreeløsninger 

Hilux 

fra kr 158.000,-* 

Dverberg: Sørensen Auto AS, tlf. 76 14 62 17 • Finnsnes: Midt-Troms Bil AS, tlf. 77 85 07 00 • Harstad: Toyota Harstad AS, 77 01 90 20 

Tromsø: Brødr. Harila Tromsø AS, tlf. 77 67 98 00 • Alta: Brødrene Harila AS, tlf. 78 44 56 00 • Kirkenes: Sandnes Auto AS, tlf. 78 97 37 00 

V. Jakobselv: Brødr. Harila AS, tlf. 78 95 45 60 

* Veil. pris levert importør. Frakt kommer i tillegg. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. www.toyota.no 


22 


Arctic Air AS: 

Snodig årsberetning 

Arctic Air i Alta driver 

ruteflyvning i Finnmark, 

og var ett av de 

selskapene som mistet 

kontrakten da 

samferdselsdepartementet 

nylig fordelte 

de statsstøttede 

rutene på kortbanenettet. 

Selskapets 

ledelse ga straks 

etterpå uttrykk for at 

de vurderte å legge 

ned selskapet, men 

har senere trukket 

tilbake denne 

trusselen. 

Om årsberetning og regnskap for 

2001 ledsaget søknaden om 

fortsatt kontrakt for ruteflyvning, 

så var det kanskje ikke rart at 

Samferdselsdepartementet ble noe 

skeptisk til selskapet. Årsberetningen, 

om produktet kan 

betegnes som noe slikt, består av 

fire obligatoriske og lovbestemte 

punkter som besvares med til 

sammen fire og en halv linje 

lettfattelig prosa. 

Dessverre er den i forhold til 

aksjelovens § 11-12, der kravene 

til årsberetningens utforming er 

omtalt totalt utilstrekkelig, noe 

styret burde vært informert om 

før de påførte den sine signaturer. 

Ett av styremedlemmene gjør da 

heller ikke det, men signerer kun 

med initialer. En annen er sannsynligvis 

så fersk i styret at vedkommende 

han erstatter er strøket 

ut med penn. 

En årsberetning av denne 

type er egentlig en oppfordring 

til leseren om å reise og ryke. 

Og det er ikke særlig lurt dersom 

leseren er en embedsmann 

i Samferdselsdepartementet 

som skal avgjøre om selskapet 

er kvalifisert til en statlig 

kontrakt. Slike krav er sannsynligvis 

skjerpet etter at Samferdselsdepartementet 

har opplevd 

konkurser blant flyselskaper med 

statlig støttede ruter. 

I strid med aksjeloven 

Den såkalte årsberetningen er så 

undertegnet av selskapets styre 

og administrerende direktør, hvor 

det avsløres en avgrunnsdyp 

mangel på kunnskap om aksjelovens 

paragraf 8-9, der det 

fremgår at administrerende direktør 

ikke kan være styrets formann 

i bedrifter med mer enn en million 

kroner i aksjekapital. Arctic Air 

AS har en aksjekapital på 2,995 

millioner kroner. Dessverre har 

styrets formann, Ole Steinar 

Østlyngen undertegnet årsberetningen 

også som administrerende 

direktør, hans navn 

finns altså på to steder på den 

ellers ytterst sparsomme årsberetningen. 

I pluss men.... 

Nå er dette neppe noen stor forbrytelse, 

og mangel på kunnskap 

om aksjelovens § 8-9 er heller 

ikke uvanlig, dog forundrer det 

oss at ikke regnskapsfører, eventuelt 

revisor har hjulpet selskapets 

styre og veiledet dem om dette. 

Når dette er sagt så bør det 

også sies at selskapets drift i 2001 

slett ikke var dårlig. Både inntekter 

og kostnader steg selvsagt 

kraftig i forhold til året før, men 

driftsresultatet var positivt med 

snaue 0,6 millioner kroner etter 

en omsetning på 25,9 og kostnader 


Det positive resultatet overlevde 

også møtet med finanspostene, 

som reduserte overskuddet til 423 

000 kroner, og etter skatter et 

årsresultat på 304 000 kroner. 

Av balansen går det fram at 

selskapet har anleggsmidler på 3,6 

millioner kroner, derav en investering 

i aksjer i Arctic Helikopter 

på 490 000 kroner, som gir Arctic 

Air 49 prosent av aksjene i dette 

selskapet. Det er alt vi vet om det, 

og vi råder selskapet til å vurdere 

opplysningene i forhold til aksjelovens 

§ 11-8. Omløpsmidler er 

ført opp med 1,7 millioner kroner. 

Aksjekapitalen er ført mot tidligere 

udekket tap på 1,15 millioner 

kroner og er på 1,8 millioner, og 

langsiktig gjeld er på 1,7 millioner 

kroner. Kortsktig gjeld var 


UKLARE ROLLER: Ole Steinar Østlyngen, direktør eller styreformann? 

Aksjeloven tillater bare en av disse roller. 

Spartansk regnskap 

Noe strålende resultat er det ikke 

akkurat, og det aner oss at 

kostnadskontrollen ikke har vært 

all verden, og regnskapet er dessuten 

også temmelig spartansk for 

en reell vurdering av selskapets 

muligheter for å oppfylle betingelsene 

for å få en ny stalig 

kontrakt. Dog tror vi at byråkratene 

i Samferdselsdepartementet 

nok har merket seg 

årsberetningens temmelig totale 

mangel på innhold, og at selskapets 

forpliktelser tilsynelatende 

er atskillig større enn 

selskapets verdier. Blant selskapets 

finansielle anleggsmidler 

er også oppført en post 

med "obligasjoner og andre 

fordringer" på 0,6 millioner 

kroner som det ikke er redegjort 

for i form av en note. 

Verdien av både denne posten 

og investeringen i helikopteraksjer 

er derfor høyst usikker. 

Likeså en fordring på 258.000 

kroner knyttet til etableringen av 

helikopterselskapet. I tillegg kommer 

at likviditeten er syltynn. Et 

selskap med en årsomsetning i 25 

millioners klassen må trenge mer 

enn 317 000 kroner i banken, og 

utestående hos kunder bør muligens 

forklares noe nærmere, f. eks 

fristen for innbetaling av slike 

fordringer. Av bankinnskuddet er 

for øvrig 140.000 kroner sperret 

for skattetrekk, noe som forsterker 

inntrykket av tynn likviditet. 

Men ett skal selskapet ha, 

administrerende direktør har tatt 

ut en ytterst beskjeden lønn på bare 

192 000 kroner. Da har resten av 

staben vært mer ubeskjedne. De 

totalt 13 ansatte i selskapet har fått 

en samlet lønnsutbetaling på 4,4 

millioner kroner. Korrigert for 

direktørens beskjedne betaling blir 

det faktisk et snitt på over 360 000 

pluss diverse frynsegoder til en 

samlet verdi av 140 000 kroner. ■ 




AS Nordlandsfly: 

Lykkelig som liten 

AS Nordlandsfly i 

Mosjøen er landsdelens 

minste helikopterselskap, 

og i forhold til 

størrelsen ett av av de 

best drevne og 

lønnsomste. 

Selskapet har en aksjekapital på 

bare 51 000 kroner, og eies i sin 

helhet av Anne Severinsen, som 

både er styreformann og daglig 

leder. Det operative ansvar 

ivaretas i sin helhet av hennes 

helikopterflyvende ektefelle. De 

to er selskapets eneste ansatte. 

Nordlandsfly hadde i fjor 

salgsinntekter på nær 2,8 millioner 

kroner. Driftskostnader nær 3,1 

millioner, inkludert lønnskostnader 

på 0,9 millioner kroner. Det gir et 

minus på 0,3 millioner før 

finansposter, men de er positive, 

og på bunnlinjen finner vi dermed 

72 500 kroner, som etter overføringer 

fra annen egenkapital gir 100 

000 som er avsatt til utbytte. Ikke 

all verden, men årsresultatet for 

2000 var faktisk på 255 000. 

Datterselskap 

Nå er det slik at Nordlandsfly har 

et datterselskap, nemlig Helibygg, 

FART I PROPELLEN: Anne Severinsen, daglig leder for en liten gullklump 

i Mosjøen, og en av landsdelens lavest betalte ledere. 

som er bygget for å huse 

Nordlandsflys helikopter, og som 

også er eneste kunde. Leien er 

fastsatt til 280 000 kroner i året. 

Eneste kostnader er til drift og 

avskrivninger og noen marginale 

finanskostnader. Helibygg eies i 

sin helhet av Nordlandsfly, og har 

heller ingen ansatte. Overskuddet 

fra leieinntektene kan dermed 

fritt overføres som aksjeutbytte 

til morselskapet. 

Nå er disse firmaene bygget 

opp med stor forsiktighet over 

en årrekke, og det har gitt 

resultater, for i balansen finner 

vi anleggsmidler på 860 000 

kroner, derav et helikopter som 

er oppført med 300 000 kroner 

etter nedskrivning av opprinnelig 

verdi på mer enn 3,0 

millioner. Dessuten finner vi 

aksjene i den omtalte hangaren. 

Solid 

I posten omløpsmidler finner vi 

nesten en halv million kroner i 

ulike fordringer pluss en kontantbeholdning 

på nær 2,4 millioner 

kroner. Det gir sum eiendeler på 

vel 3,7 millioner kroner. På 

gjeldssiden finner vi avsetning til 

klassifikasjonsfond på 413 000 

kroner, og en langsiktig gjeld på 

kun 449 000 kroner. Kortsiktig 

gjeld, inkludert utbytte er på 731 

000 kroner og gjelden blir dermed 

på nær 1,6 millioner. 

Bokført opptjent og innskutt 

egenkapital blir dermed på 

2,150 000 kroner. 

I tillegg kommer selvsagt 

verdien av Helibygg, som har en 

egenkapital på snaue millionen, 

mens kortsiktig gjeld, hovedsaklig 

til Nordlandsfly er på 380 000 

kroner. 

Forsiktig 

Det er med andre ord bygget 

opp en aldri så liten gullklump 

i Mosjøen, og det ganske så 

stillferdig. De uomtvistelige 

verdiene i bedriftene er bygget 

opp over år, og gjennom forsiktig 

forretningsdrift. Daglig leder tok 

i fjor ut lønn på 260 000, og ga 

samtidig selskapet et rentefrit lån 

på snaue 430 000 kroner. Det ble 

ikke utbetalt styrehonorar. Sannsynligvis 

er daglig leder en av 

landsdelens billigste hva gjelder 

lønnskostnad. 

Og friske er de også. Totalt 

sykefravær for de to ansatte oppgis 

å være på 8 dager i 2001. ■ 


KATO Airline slapp i 

sommer gjennom 

nåløyet og skal betjene 

statsstøttede ruter på 

kortbanenettet, en 

kontrakt de vant i 

konkurranse med blant 

annet Widerøe. Dermed 

har selskapet nådd en ny 

milepel i sin utvikling. 

En annen milepel ble nådd i fjor, 

da selskapet faktisk oppnådde et 

positivt resultat og gjenvant 

positiv egenkapital. Av regnskapet 

for 2001 fremgår det at 

driftsinntektene økte fra 16,7 til 

snaut 19,0 millioner kroner, en 

økning på 2,3 millioner kroner. 

Samtidig klarte selskapet å 

KATO Airline AS 

Lønn for strevet 

redusere kostnader med 0,2 millioner, 

og med en resultatforbedring 

fra 2000 til 2001 på 

ca 2,5 millioner fremsto selskapet 

med et positivt driftsresultat 

på nær 1,8 millioner 

kroner. Etter moderate finansposter 

på 0,110 ble årsresultatet 

stående på 1,662 millioner kroner, 

som er ført mot tidligere års 

underskudd. 

Oppsamlet underskudd på tilsammen 

2,3 millioner kroner ble 

dermed redusert 0,661 millioner, 

og med en aksjekapital på 0,7 

millioner kroner fikk selskapet 

igjen positiv egenkapital med rett 

nok beskjedne 38 700 kroner. 

Etter anskaffelse av eget fly 

opererer selskapet nå med samlede 

eiendeler på 10,9 millioner 

kroner, og en langsiktig gjeld på 

9,4 millioner. Kortsiktig gjeld er 

på ca 1,5 millioner. Likviditeten 

er mer enn brukbar med bankinnskudd 

på 1,5 millioner samt 

fordringer på kunder på 2,1 millioner 

kroner. 

Med en statlig kontrakt, og 

med sunn økonomi har selskapet 

dermed fått et godt 

utgangspunkt for videre utvikling. 

Familiebedrift 

KATO Airline AS, med fast 

stasjon på Evenes eies i sin helhet 

av Karl-Johan og hans kone 

Torlaug Karlsen. Eierskapet er 

organisert gjennom selskapet 

Kato Eiendom AS som foruten 

flyselskapet også driver Kato Air 

Service AS som selger tjenester 

til flyselskapet. Ekteparet er styre 

for selskapet. 

Eiendomsselskapet har en 

MILEPEL: Torlaug Karlsen og 

KATO Airline, har fått inntreden på 

kortbanenettet. 

aksjekjapital på 50 000 kroner, 

som eies med like halvdeler av 

de to ektefellene. Av generalforsamlingsprotokollen 

fremgår 

at aksjonærene var enige om 

samtlige disposisjoner foreslått 

av styret i selskapet, også i punktet 

om null i godtgjørelse til styrets 

medlemmer. Ekteparet har vel 

også et glimt i øyet når de i 

generalforsamlingsprotokollen 

konstaterer at "spørsmål om 

regnskapet ble tilfredsstillende 

besvart. Deretter ble resultatregnskapet 

og balansen fastsatt 

enstemmig." 

Kato Eiendom har ingen 

ansatte og heller ingen annen 

funksjon enn å fungere som eierselskap 

for sine to datterselskap. 

Selskapet har en egenkapital på 

0,7 millioner kroner og betjener 

en gjeld på 2,2 millioner kroner, 

som ble redusert fra 2,9 millioner 

gjennom siste års drift. 

Vi antar at regnskapene 

kommer til å se ganske anderledes 

ut etter at Kato-selskapene 

nå trer inn i varmen på det 

ettertraktede kortbanenettet. 

Det er ikke nødvendigvis noen 

garanti for suksess. Historien 

forteller om både konkurser og 

annen fiasko for selskaper som har 

prøvd seg. Men det er en unik 

sjanse for utvikling for KATO 

Airline. Selskapet har lang 

erfaring med ytterst nøktern drift, 

og det er kanskje den beste garanti 

for en positiv utvikling. Og det 

har Karl-Johan og Torlaug Karlsen 

fortjent. ■ 


Transportør med lokal verdiskapning 

Et miljøvennlig alternativ ! 

Transportør med lokal verdiskapning 

Et miljøvennlig alternativ ! 

Telefon 77 85 38 00 

Telefon 77 67 75 00 


24 

HYDRAULIKK 

• Overhaling av hydraulikkpumper og motorer 

(VOAC, SUNFAB, DANFOSS, LINDE m.fl.) 

Alt blir testet i prøvebenk før levering. BYTTESYSTEM. 

• Produksjon og reparasjon av hydr.sylindere. 

• Salg av nye pumper, ventiler, kraftuttak m.m. 

til konkuransedyktige priser. 

• Kurrante, brukt pumper kjøpes til overhaling. 

Edw. Langkaas Trading AS 

3800 Bø • Tlf. 35 95 59 90 • Mob.tlf. 905 62 319 

Fax. 35 95 59 02 • E-post: edward@online.no 

Stikker noen av 

med NæringsRapport 

– kjøp ett nytt i 

Narvesen 

Gjør som oss - 

reis med TTS 

både i inn- og utland. 

Berg-Hansen Nord AS, Bodø Tlf.: 75 50 08 10 Fax: 75 50 08 40 

Berg-Hansen Nord AS, Brønnøysund Tlf.: 75 01 81 10 Fax: 75 01 81 11 

Persontransport: Tlf.: 75 01 81 00 Fax: 75 01 81 01 

TTS Bil & Dekksenter AS Tlf.: 75 01 81 70 Fax: 75 01 81 80 

Flyplass Tlf.: 75 01 81 20 Fax: 75 01 81 29 

Sør-Helgeland Vaktsselskap AS Tlf.: 75 02 33 50 Fax: 75 01 81 29 

Kontakt oss for det komplette reisetilbud samt billige flybilletter 

Havnegt. 40, Postboks 103, 8905 Brønnøysund 

Samhandling 

Kompressorer 

generatorer – blåsere 

vakuumpumper 

Nettverk og nærhet i Nord-Norge 

annet å 

å 

Salg: 

Distriktssjef: 

Kjell A. Berge, Mobiltlf. 90 56 06 80. Kontortlf. 76 94 54 30 

Forhandlere: 

Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf. 77 60 04 50 (I) 

Tromsø: Norvag AS, Tlf. 77 67 99 40 (P) 

Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf. 77 84 10 46 (P) 

Harstad: Lautom AS, avd. Nord, Tlf. 77 07 00 55 (P) 

Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf. 76 06 68 00 (I) 

Bodø: Norvag A/S, Tlf. 75 58 81 00 (I/P) 

Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf. 75 12 66 00 (I/P) 

( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer) 

Samarbeidspartnere: 

Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf. 78 99 20 25 

Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf. 78 40 78 51 

Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf. 77 06 20 46 

Atlas Copco Kompressorteknikk AS 

Postboks 323 - 1401 Ski. Telefon 64 86 08 60 

Telefax kontor 64 86 02 39 Telefax service/reservedeler 64 86 02 48 

E-mail: kompressor.no@atlascopco.com www.atlascopco.no 


Innkjøp av 

elektrisk kraft f øyt 

å 

e 

ter 

r. 

f å 

or vå e 

tef 

fø 

øljefor 

e. ør vi aller ornø 

. ør å? 

Det er bå 

produkt 

«P or 

m 

« » v ø 

som risik 

edet hånd- 

teres innenfor forn 

. 

Vår 

å sine 

. La Isha v 

kraftmarkedet! kedet! 

Ring og 

pr 

aft- 

ørn Iversen. 

Tlf. 78 44 96 50 

E-post: ed@isha 

avskraft.no 

www.ishaw.isha 

avskraft.no 

Din energipartner i nord 

BJØRKMANNS, ALT 

TA

ENERGIMARKEDET 25 

Havøygavlen 

- vindkraft 

fra 71° nord 

Om ikke lenge starter 

vindkraftproduksjonen fra 

vindmølleanlegget på 

Havøygavlen i Måsøy kommune. 

Verdens nordligste vindkraftanlegg skal da 

kunne produsere 120 GWh fra 16 vindturbiner, 

tilstrekkelig til å dekke behovet for 

5-6 000 husstander. Det er Norsk Hydro i 

samarbeid med den nederlandske energigiganten 

Nuon og Norsk Miljøkraft som står 

bak anlegget, der Nuon er hovedaksjonær 

med 53,5 prosent, Hydro eier 41,5 og 

Miljøkraft med 5 prosent. 

Totale investeringer er beregnet til 336 

millioner kroner, og prosjektet har fått et 

investeringstilskudd på 65 millioner kroner 

for å realisere prosjektet. Prosjektet ruver 

bokstavelig talt i terrenget. Hver mølle er 

montert på et 80 meter høyt tårn, og 

rotorbladene er nesten 39 meter lange. 

Hver mølle har en vekt på 270 tonn og 

arealforbruket er på 5 mål pr. mølle. 

Nå er nederlandske Nuon hovedaksjonær 

i selskapet, et selskap som retter 

sin aktivitet stadig sterkere mot såkalt 

grønn, fornybar energi, basert på et salg 

av såkalte grønne sertifikater i hjemlandet, 

som garanterer kjøperne både 

fornybar energi og visse avgiftsmessige 

lettelser. Satsingen i Nederland på slike 

produkter må også ses i lys av EUs svært 

ambisiøse målsetninger om å øke 

andelen fornybar energi fra 14 prosent 

i 1997 til 22 prosent i 2010. 

Kraft fra ulike fornybare kraftkilder i 

Norge inngår tydeligvis i disse planene, 

men da må det investeres i ny energi i 

Norge, for her i landet har vi en betydelig 

- og økende underdekning på energi. 

KLASVOLL MASKINSTASJON AS 

Vi gratulerer Arctic Wind AS med Havøygavlen! 

Vi takker NCC Norge AS for oppdraget! 

Vi har utført grunnarbeidet! 

Klasvoll Maskinstasjon AS , 9152 Sørkjosen 

FART I MØLLENE: Havøygavelen vindkraftverk blir verdens nordligste vindpark. Vindparken 

har en kapasitet på 40 MW og vil årlig produsere omlag 120 GWh. 

Derimot er praktisk talt all norsk energi til 

alminnelig forsyning såkalt grønn energi 

i form av vannkraft. 

Det skal ikke legges skjul på at 

vindkraft er noe kontroversiell i Norge. 

Fagfolk finner den interessant, men et 

flertall avviser at denne energibæreren kan 

løse underdekningen i det norske kraftsystemet. 

De peker blant annet på at 

vindkraft er avhengig av en betydelig 

subsidiering for å kunne være konkurransedyktig, 

både gjennom direkte tilskudd 

og lavere el-avgifter. I tillegg krever 

vindmølleparkene svært store arealer. Det 

må dessuten bygges svært mange av dem 

for at det skal monne. Fagfolk mener også 

at det er svært lite potensiale å hente på 

ytterligere forskning på vindkraft, fordi 

dagens mølleteknologi allerede utnytter 

80 prosent av vinden. Dette betyr, 

mener enkelte, at vindkraft er et sidespor 

i utviklingen av fornybare energikilder. 

En av de som går lengst i motstand mot 

vindkraft er ingeniør Henning Horne i 

Elkraftteknikk. I en artikkel i Aftenposten 

(16/9) hevder han at det vil kreve 

utbygging av ca 12 000 vindmøller for å 

skaffe dekning for det norske 

kraftunderskuddet på ca 8 TWh. 

Men, uansett, anleggene i Måsøy står 

nå der, til glede for 5-6 000 husstander. Så 

får vi ta debatten etter hvert. ■ 

Et landsdekkende utleieforetak! 

Vi har stått for utleie av maskiner og utstyr. Vi takker NCC Norge AS 

for oppdraget og gratulerer Arctic Wind AS med HAVØYGAVLEN! 

Vi takker for oppdraget og gratulerer 

ARCTIC WIND AS med HAVØYGAVLEN! 

Vi er stolte over å ha fått levert betong til 

VERDENS NORDLIGSTE VINDPARK 

ALTIMA – Tromsø, Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Skedsmo 

DITT BEHOV – VÅRT ANSVAR 

Vi gratulerer Arctic Wind AS med ferdigstillelse av HAVØYGAVLEN! 

Vi har utført maling- og beleggarbeid ved Trafobygg! 

Østli Maling og Belegg AS, Odinsvei 4, 9511 Alta 

UNICON AS 

Hovedkontoret, Sandvika, postboks 230, 1301 SANDVIKA 

Vi gratulerer Arctic Wind AS med 

ferdigstillelse av HAVØYGAVLEN! 

Vi har stått for innlosjering av 

GLADE ARBEIDERE 

og takker for oppdraget! 

http://www.havoysund-hotel.no, tlf. dir.: 78 42 43 40, priv.: 78 42 33 67, mobiltlf.: 90 76 76 67 

Vi takker NCC for oppdraget og gratulerer 

ARCTIC WIND AS med HAVØYGAVLEN! 

NYLAND TRANSPORT AS 

Storsteinnes. Tlf. 77 72 02 25 

Vi har utført alt av infrastruktur og 

fundamentering i vindmølleparken 

NCC NORGE AS 


26 


Heli Team AS 

Tre-doblet overskuddet 

Helikopterselskapet 

Heli-Team med 

hovedkvarter i 

Harstad hadde et 

godt år i fjor. 

Inntektene økte fra 12,3 til 19,8 

millioner kroner, og driftsresultatet 

gikk opp fra 1,8 millioner til 4,1 

millioner kroner. Etter finansposter 

og før skatt var overskuddet på vel 

3,0 millioner kroner og etter 

skattekostnader endte årsresultatet 

på 2.3 millioner kroner. Et godt 

resultat sammenlignet med 

foregående år da bunnlinjen endte 

på vel 650 000 kroner. 

I balansen dominerer helikoptre 

for 19,1 millioner kroner blant 

anleggsmidler for totalt 21,4 millioner 

og omløpsmidler på 2,9 millioner. 

Eiendeler er samlet på 24,4 

millioner. Egenkapital, inkludert 

aksjekapital på 350 000 kroner er 


På gjeldssiden har selskapet 

forpliktelser for 4,2 millioner langsiktig 

gjeld på 10,9 millioner og 

kortsiktig gjeld på 4,8 millioner 

kroner. 

Trekkrettighet 

I årsberetningen er det redegjort 

for et noe utradisjonelt arrangement, 

der selskapet etter avtale 

med sin bankforbindelse har fått 

en trekkrettighet med en øvre 

ramme på 15,2 millioner kroner. 

Ved regnskapsavslutning var 

denne rettigheten påført et uttak 

Vi gratulerer 

Arctic Wind med 

Havøygavlen Vindpark! 

ALSTOM T&D har i kontrakt med Nordex Energy GmbH, 

forestått den komplette elektroentreprisen med 

engineering, prosjektledelse, leveranse og montasje 

av hovedkomponenter som: 

• 1 stk. 40 MVA, 22/66 kV hovedtransformator 

• 16 stk. 2,5 MVA, 0,660/23 kV mølletransformatorer 

• 24 kV og 72,5 kV koblingsanlegg med vern og kontrollanlegg 

Prosjektet er gjennomført i nært og godt samarbeide med følgende 

underleverandører: 

Møre Trafo AS har levert 16 stk. nettstasjonhus for mølletransformatorene. 

Solar Elektroengros AS har levert 24 og 66 kV kabel fra Pirelli. 

Fredrikstad EnergiMontasje AS har utført all kabel- og nettstasjonmontasje. 

Takk for oppdraget! 

GODE ÅR: Bente Slåtto Steien, 

daglig leder og eneeier i Heli-Team, 

som hadde et godt år i fjor. 

på 9,6 millioner kroner, og selskapet 

har dermed en ubenyttet 

trekkrettighet på ca 5,6 millioner 

kroner, som da er selskapets 

likviditetsreserve. 

Spørsmålet er hvordan denne 

rettighet er organisert i forhold til 

selskapet, for i balansen finner vi 

kun langsiktig gjeld på 10,9 millioner, 

og det er da sannsynlig at 

trekkrettigheten er en del av dette. 

Dermed har Heli-Team i 

realiteten fått kassakreditt, og 

langsiktig finansiering av driftsmidler 

innenfor samme langsiktige 

ramme. Ikke dumt. For 

sannsynligvis har dette positiv 

effekt på finansposter i Heli-Team. 

Men i 2000 betalte Heli-Team 0,9 

millioner i renter på lån på 12,1 

millioner kroner, mens året etter er 

lånebelastningen redusert til 10,9 

millioner, med en rentebelastning 

på 1,1 millioner kroner. Rett nok 

har det vært en renteøkning siden 

da, men likevel 

Haukeliveien 48, 1415 Oppegård 

P.b. 530, 1411 Kolbotn 

Tlf.: 66 99 61 66 - Mob.: 90 74 74 22 

Fax: 66 99 61 51 - http://www.alstom.com 

Møre Trafo AS 

6230 Sykkylven 

Tlf.: 70 24 61 00 

www.moretrafo.no 


Pirelli Kabler og Systemer AS 

Anolitveien 4, P.b. 1384, 1401 Ski 

Tlf.: 64 91 57 13, www.pirelli.com 

Solar Elektroengros AS 

Hovedkontor: Ensjøveien 20 

P.b. 6549, Etterstad, 0606 Oslo 

Tlf.: 22 63 27 00 

www.solarengros.no 

Stabburveien 18, P.b. 614, Lisleby 

1616 Fredrikstad 

Tlf.: 69 36 23 04, www.feas.no 

Lav lønn - stort utbytte 

Nå er Heli-Team i sin helhet eid av 

daglig leder, Bente Slåtto Steien. 

Hun er beskjeden som lønnsmottaker 

i eget selskap med 

beskjedne 395 000 i årslønn for å 

lede millionforetaket sitt, men som 

eier er hun mer ubeskjeden. I 2000 

fikk selskapet et årsoverskudd på 

652 000 kroner, hvor hun tok 600 

000 ut som utbytte. I fjor var overskuddet 

2 103 309 kroner, hvor 

hun tok ut 2 100 000 som utbytte. 

Samlet utbytte på to år er dermed 

på 2,7 millioner kroner, og 

igjen i selskapet snaue 56 000 

kroner. Det er hennes selvfølgelige 

rett som eneeier og hennes 

prioritering. ■ 

Finn Bjørnar Hansen

KIKK I POSITIVE SND-VEDTAK 1/6 - 30/8 27 

Nordland 

Juni 

Arran, lulesamisk senter, TYSFJORD, 500.000, 

Investeringstilskudd • Bindal Skjell AS, BINDAL, 

300.000, Distriktsrettede risikolån • Destinasjon Bodø 

AS, BODØ, 50.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Eli 

Nygård, RANA, 50.000, Etablererstipend • Elisabeth 

Lund Johnston, BODØ, 350.000, Etablererstipend • 

Evjen Granittbrudd AS, GILDESKÅL, 300.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Festvåg AS, VÅGAN, 

250.000, Etablererstipend • HALD AS, DØNNA, 

137.000, Omstilling og nyskaping • Ingar F. Walder, 

LØDINGEN, 110.000, Etablererstipend • Irene 

Cronblad, NARVIK, 25.000, Etablererstipend • John 

Andrew Borkamo, BRØNNØY, 35.000, Etablererstipend 

• Lena Bjerkli Bjørnbakk, RANA, 50.000, 

Etablererstipend • Lofotprodukt AS, VESTVÅGØY, 

300.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Majavatn 

Kildevann AS, GRANE, 100.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Majavatn Kildevann AS, GRANE, 

200.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Meløy Næringsutvikling 

AS, MELØY, 250.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Merethe Johanne Amundøy, 

NARVIK, 60.000, Etablererstipend • MICRO- 

SUPPORT AS, SORTLAND, 400.000, Distriktsrettede 

risikolån • Music Media AS, RANA, 300.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Norsk Avfallsgjenvinning 

AS, BODØ, 145.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

Norsk Avfallsgjenvinning AS, BODØ, 300.000, 

Distriktsrettede risikolån • Patrizia P. S. Walder, 

LØDINGEN, 100.000, Etablererstipend • Plast-Sveis 

AS, SØMNA, 1.050.000, Distriktsrettede risikolån 

• Rana Byggstål, RANA, 200.000, Distriktsrettede 

risikolån • Rana Byggstål, RANA, 300.000, Investeringstilskudd 

• Rana Byggstål, RANA, 300.000, 

Etablererstipend • Skjelløkonomiprosjekt del 1, 

BODØ, 700.000, Bedriftsutviklingstilskudd • SND 

Nordland, BODØ, 2.080.000, Etablererstipend • 

Svein H Meløysund, MELØY, 250.000, Markedslån 

• Svein H Meløysund, MELØY, 250.000, Markedslån 

• Unitek AS, RANA, 200.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• VINN, NARVIK, 165.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Vågan Pelagiske AS, VÅGAN, 

2.500.000, Distriktsrettede risikolån 

Juli 

Aino Olaisen, BODØ, 200.000, Etablererstipend • 

Atelier 88 - Galleri Bodøgaard, BODØ, 550.000, 

Distriktsrettede risikolån • BotnFjord Skjell AS, 

ALSTAHAUG, 94.000, Distriktsrettede risikolån • 

BotnFjord Skjell AS, ALSTAHAUG, 94.000, 

Investeringstilskudd • Cerpus AS, ØKSNES, 300.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • FHL industri og eksport, 

NORDLAND, 500.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Frank Lauritz Jensen, BODØ, 70.000, Etablererstipend 

• Geir Ramstad, VESTVÅGØY, 15.000, 

Distriktsrettede risikolån • Green Line Machines 

Norway AS, NARVIK, 300.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Havblikk AS, VÅGAN, 1.300.000, 

Markedslån • Høgskolen i Bodø, BODØ, 225.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Kjell Halvorsen, 

MELØY, 2.400.000, Markedslån • Kransvik AS, 

MOSKENES, 1.700.000, Markedslån • Kristiansens 

Rederi AS, HADSEL, 4.000.000, Markedslån • Kurt 

Håkonsen, VESTVÅGØY, 900.000, Markedslån • 

Magic North AS, BODØ, 200.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Nord Marine AS, BODØ, 530.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • NorLense AS, HADSEL, 

150.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Ole-Richard 

Kjelstrup, BODØ, 100.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• PR Bendiksen DA, MOSKENES, 

13.000.000, Markedslån • PR Bendiksen DA, 

MOSKENES, 3.300.000, Distriktsrettede risikolån 

• Prosjekt "Produktutvikling med ny teknologi", 

NARVIK, 70.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

Reinebuen AS, MOSKENES, 1.000.000, 

Distriktsrettede risikolån • Reinebuen AS, 

MOSKENES, 1.000.000, Markedslån • Sjøbruk AS, 

BØ, 2.500.000, Distriktsrettede risikolån • Stella 

Polaris AS, Bodø, BODØ, 100.000, Investeringstilskudd 

• Tommy Wessel Nordeng, ØKSNES, 300.000, 

Distriktsrettede risikolån • Trond Jakobsen, 

FLAKSTAD, 300.000, Markedslån 

August 

Arctic Mussel AS, BODØ, 360.000, Distriktsrettede 

risikolån • Arctic Mussel AS, BODØ, 240.000, 

Investeringstilskudd • Ballangen Omstilling, 

BALLANGEN, 275.000, Omstilling og nyskaping 

• Bedriftskompetanse AS Bodø, BODØ, 250.000, 

Omstilling og nyskaping • Bindalsbruket AS, 

BINDAL, 300.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

Enercom AS, VEFSN, 80.000, Investeringstilskudd 

• Enercom AS, VEFSN, 100.000, Distriktsrettede 

risikolån • Enercom AS, VEFSN, 130.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Green Line Machines 

Norway AS, NARVIK, 200.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Green Line Machines Norway AS, 

NARVIK, 3.000.000, Distriktsrettede risikolån • 

Green Line Machines Norway AS, NARVIK, 

1.500.000, Investeringstilskudd • Hålogaland Element 

AS, ANDØY, 1.000.000, Distriktsrettede risikolån 

• Hålogaland Element AS, ANDØY, 150.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Jarle Brennbakk 

Transport Forretning, HATTFJELLDAL, 300.000, 

Investeringstilskudd • Jarle Brennbakk Transport 

Forretning, HATTFJELLDAL, 1.000.000, 

Distriktsrettede risikolån • Johannesen & Nilsen AS, 

VÅGAN, 450.000, Markedslån • Kristiansens Rederi 

AS, HADSEL, 600.000, Distriktsrettede risikolån • 

Melbu Tech AS, HADSEL, 185.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Predator AS, ØKSNES, 4.000.000, 

Distriktsrettede risikolån • Predator AS, ØKSNES, 

500.000, Markedslån • Prima Laks AS, LURØY, 

100.000, Investeringstilskudd • Radio 84 AS, ved 

Svein-Harald Hansen og Jens Sundbø, SORTLAND, 

125.000, Etablererstipend • Øyvekst Island Growth 

AS, VESTVÅGØY, 28.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

Troms 

Juni 

Børre Hansen, TROMSØ, 2.400.000, Markedslån • 

Destinasjon Tromsø AS, TROMSØ, 190.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Eksportutvalget for fisk, 

TROMSØ, 250.000, NUMARIO (Fiskeridepartementet) 

• Frøydis AS, SKJERVØY, 220.000, 

Markedslån • Herdis Nergård, SØRREISA, 176.000, 

Etablererstipend • Holm's NDT-Inspeksjon AS, 

NORDREISA, 132.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Main Food AS, TROMSØ, 500.000, Markedslån 

• Maryon Eilertsen, TROMSØ, 112.000, Etablererstipend 

• Midnattsol kro og Fiskecamp sus v/Ove 

Danielsen, IBESTAD, 2.000.000, Investeringstilskudd 

• Midnattsol Produkter v/Aage Hamnvik, 

STORFJORD, 50.000, Landbrukslån • Multikon AS, 

IBESTAD, 145.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

Nye Nord-Norsk Trafikksenter AS, LENVIK, 

200.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Rauni Magga 

Lukkari, TROMSØ, 150.000, Etablererstipend • 

Roland Jonsson, SKÅNLAND, 110.000, Etablererstipend 

• ROSSFJORD PLASTINDUSTRI A/S, 

LENVIK, 75.000, Investeringstilskudd • Sjøtransport 

Rotsund AS, NORDREISA, 900.000, Investeringstilskudd 

• Sjøtransport Rotsund AS, NORDREISA, 

5.000.000, Markedslån • Skaretfisk AS, SKJERVØY, 

1.600.000, Distriktsrettede risikolån • Teamkraft 

Nord sus, STORFJORD, 200.000, Investeringstilskudd 

• Tøllefsen Båtdrift, LYNGEN, 190.000, 

Distriktsrettede risikolån • Tøllefsen Båtdrift, 

LYNGEN, 356.000, Markedslån • Tøllefsen Båtdrift, 

LYNGEN, 107.500, Bedriftsutviklingstilskudd • 

VerkstedLaboratoriet AS, HARSTAD, 126.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd 

Juli 

Biotec Pharmacon ASA, TROMSØ, 1.708.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Biotec Pharmacon ASA, 

TROMSØ, 2.300.000, Investeringstilskudd • Henry 

Solgård, LENVIK, 98.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Idar Sørensen AS, TROMSØ, 100.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Joh. H. Pettersen AS, 

TROMSØ, 120.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Joh. 

H. Pettersen AS, TROMSØ, 3.400.000, 

Distriktsrettede risikolån • Knut Johnsen, TRANØY, 

45.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Maritimt- 

NettverkNord, HARSTAD, 400.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Mercur Maritime AS, HARSTAD, 

250.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Mobilservice 

Bjarne Larsen & Sønner ANS, MÅLSELV, 121.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Norwegian Whelk AS, 

TROMSØ, 850.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

ResultatLedelse AS, TROMSØ, 1.200.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Rundhaug Gjestegård 

AS, MÅLSELV, 141.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• SKJERVØYFISK AS, SKJERVØY, 64.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Thevik Junior ANS 

Partrederiet, TROMSØ, 800.000, Markedslån • 

Yngve Bjørstad, SALANGEN, 99.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd. 

August 

Arctic Innovation Product AS, LENVIK, 106.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Arne Samuelsen, 

LYNGEN, 150.000, Etablererstipend • Flytaxi Nord 

AS, TROMSØ, 100.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Guttorm Bremmeng, SKÅNLAND, 175.000, 

Etablererstipend • Ibestad kompetansemiljø, 

IBESTAD, 150.000, Investeringstilskudd • Jan 

Johannessen, KARLSØY, 300.000, Markedslån • 

Jan Johannessen, KARLSØY, 200.000, 

Distriktsrettede risikolån • JR-Partner Tromsø AS, 

TROMSØ, 175.000, Investeringstilskudd • Kirsti 

Westerbotn, BALSFJORD, 18.000, Etablererstipend 

• Knut Werner Hansen, KARLSØY, 500.000, 

Markedslån • Kompetanse Bjarkøy sus v/ Bjarkøy 

kommune, BJARKØY, 80.000, Investeringstilskudd 

• Lysrøret AS, SØRREISA, 126.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Midt i Norden, SALANGEN, 

200.000, Bedriftsutviklingstilskudd • mPower AS 

sus, TROMSØ, 400.000, Etablererstipend • Sara 

Karin AS v/Oddgeir Krag, LYNGEN, 600.000, 

Markedslån • Sea Eco AS, HARSTAD, 320.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Sea Eco AS, HARSTAD, 

75.000, Investeringstilskudd • Senja Skalldyr AS, 

BERG, 50.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Senja 

Skalldyr AS, BERG, 90.000, Investeringstilskudd • 

Siv Krag Bråten, TROMSØ, 215.000, Etablererstipend 

• Troill-lyd Musikkservice v/Kristian Kaurin, 

TORSKEN, 25.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

Troill-lyd Musikkservice v/Kristian Kaurin, 

TORSKEN, 275.000, Investeringstilskudd • 

Tromsdalen PlusCamp v/TUIL, TROMSØ, 90.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • VerkstedLaboratoriet 

AS, KVÆFJORD, 850.000, Distriktsrettede risikolån 

• Vivi-Ann Pettersen, KVÆFJORD, 105.000, 

Etablererstipend 

Finnmark 

Juni 

Bjørnar Jonassen, BÅTSFJORD, 100.000, Investeringstilskudd 

• Claudine Guillot Bengtsson, MÅSØY, 

150.000, Etablererstipend • Finnmarkfisk AS, 

HAMMERFEST, 2.000.000, Distriktsrettede 

risikolån • Hammerfest Strøm AS, HAMMERFEST, 

3.800.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Hasvik kommune, 

HASVIK, 100.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Ingjerd Tjelle, VADSØ, 74.000, Etablererstipend 

• IPtele AS, GAMVIK, 550.000, Distriktsrettede 

risikolån • IPtele AS, GAMVIK, 550.000, Investeringstilskudd 

• IPtele AS, GAMVIK, 800.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Komagfjord Fiskegarn 

ENK v/Jan Magnus Henriksen og Torill F. Henriksen, 

ALTA, 400.000, Distriktsrettede risikolån • KS 

HAVPRODUKTER EIENDOM, BÅTSFJORD, 

3.200.000, Distriktsrettede risikolån • KS 

HAVPRODUKTER EIENDOM, BÅTSFJORD, 

1.000.000, Investeringstilskudd • Midt-Finnmark 

Smolt AS, LEBESBY, 672.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• NHO FINNMARK, VADSØ, 465.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • North Cape Adventures, 

NORDKAPP, 50.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

North Cape Adventures, NORDKAPP, 350.000, 

Distriktsrettede risikolån • North Cape Adventures, 

NORDKAPP, 400.000, Investeringstilskudd • North 

Cape Shell AS, PORSANGER, 137.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd • Volden Group AS, 

ALTA, 275.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Øyvind 

Wiik, MÅSØY, 100.000, Distriktsrettede risikolån 

• Øyvind Wiik, MÅSØY, 70.000, Investeringstilskudd 

• Øyvind Wiik, MÅSØY, 100.000, Markedslån 

Juli 

Activ ide A/S, BÅTSFJORD, 81.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Activ ide A/S, BÅTSFJORD, 

318.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Aqua Marin 

Fisk AS, BÅTSFJORD, 1.500.000, Distriktsrettede 

risikolån • Aqua Marin Fisk AS, BÅTSFJORD, 

500.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Aquarius Vardø 

AS, VARDØ, 600.000, Distriktsrettede risikolån • 

Arne Pedersen, VADSØ, 250.000, Distriktsrettede 

risikolån • Arne Pedersen, VADSØ, 1.600.000, 

Markedslån • Barents NaturEnergi AS, HAMMER- 

FEST, 350.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Ellinor 

Guttorm Utsi, DEATNU-TANA, 512.000, 

Verdiskapingsprogram reindrift • Fjellprodukter 

v/Alfred Larsen, GUOVDAGEAIDNU-KAUTO- 

KEINO, 97.000, Investeringstilskudd • Fjellprodukter 

v/Alfred Larsen, GUOVDAGEAIDNU-KAUTO- 

KEINO, 111.000, Bedriftsutviklingstilskudd • GreIT 

Hansen & Co ANS, PORSANGER, 400.000, 

Etablererstipend • Hammerfest Handels- og Næringsforening, 

HAMMERFEST, 200.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Mathis Anders M Sara, 

GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 50.000, 

Verdiskapingsprogram reindrift • Måsøy kommune, 

MÅSØY, 106.000, Bedriftsutviklingstilskudd • 

Natalia Romanova, SØR-VARANGER, 57.500, 

Etablererstipend • Noodt & Reiding AS, ALTA, 

230.000, Bedriftsutviklingstilskudd • SND Finnmark, 

VADSØ, 140.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Tana fiske og jaktopplevelser DA, DEATNU- 

TANA, 100.000, Etablererstipend • Tom-Richard 

Kristiansen, ALTA, 750.000, Markedslån • Øyvind 

Wiik, MÅSØY, 110.000, Markedslån • Øyvind Wiik, 

MÅSØY, 180.000, Distriktsrettede risikolån 

August 

Bjørg Hansen Alvestad, HASVIK, 75.000, Etablererstipend 

• Jens Kiil AS, HAMMERFEST, 1.500.000, 

Markedslån • Johan J. H. Eira, GUOVDAGEAIDNU- 

KAUTOKEINO, 151.000, Verdiskapingsprogram 

reindrift • Mette Anti Gaup og Nancy C. Porsanger, 

DEATNU-TANA, 19.000, Verdiskapingsprogram 

reindrift • Nils Nilsen Gaup, GUOVDAGEAIDNU- 

KAUTOKEINO, 119.000, Verdiskapingsprogram 

reindrift • Raymond Rosvold, HAMMERFEST, 

260.000, Markedslån • Reinbeitedistrikt 16D 

(Skáiddeduoddar-siida) v/ Samuel Johannesen Anti, 

KARASJOHKA-KARASJOK, 200.000, Verdiskapingsprogram 

reindrift • Reinbeitedistrikt 19 - 

Sallan/Sørøy v/Gisle Loso, HASVIK, 92.000, 

Verdiskapingsprogram reindrift • Røgnes AS, 

MÅSØY, 380.000, Markedslån • Snøhvit Næringsforening, 

HAMMERFEST, 256.000, Bedriftsutviklingstilskudd 

• Zipfish AS, MÅSØY, 255.000, 

Bedriftsutviklingstilskudd ■ 


28 

FISKERIMARKEDET 

Historisk i 

Hammerfest 

Da Jan 

Fredriksen 

åpnet 

Norway 

Seafoods nye 

fabrikk i 

Rypefjord utenfor 

Hammerfest 19. 

september var han 

allerede historisk i norsk 

fiskerisammenheng. 

Ingen har nemlig tidligere klart å 

drive et norsk fiskeforedlingsanlegg 

med suksess uten at eieren 

selv har vært aktiv i bedriften. 

Selskapet som i mange tiår har 

vært kjent som Findus i 

Hammerfest ble overtatt av 

Norway Seafoods ASA i februar 

2001. Fram til da hadde det vært 

det viktigste produksjonsanlegget 

for det multinasjonale Findusvaremerket. 

Nå har Jan Fredriksen 

fått en topp moderne fabrikk og 

mye taler for at han nå blir Kjell 

Inge Røkkes nye ”gullgutt”. 

Med et vertikalt integrert 

selskap – som har kontrollen med 

produktet nær sagt fra bunn til 

munn – gjennom eget trålerrederi, 

produksjonsbedriften og en eierandel 

på 15 prosent i varemerket. 

Rundt halvparten av produksjonen 

går ut av fabrikken under eget 

varemerke. 

Mens den samlede fiskerinæring 

i fjor fikk opplevde ett 

av de verste årene rent økonomisk 

kunne Norway Seafoods 

Hammerfest AS skilte med et 

driftsoverskudd på mer enn 10 

millioner kroner. Året før som 

heller ikke var noe godt år for 

fiskerinæringen hadde selskapet 

et driftsresultat på drøye 14 


Unikt er det også at i en 

periode med sterkt fallende omsetning 

i norsk fiskerinæring på grunn 

av reduserte kvoter – klarer 

Norway Seafoods Hammerfest å 

øke omsetningen med hele 35 

millioner kroner. Produksjonen 

gikk fra 116 millioner kroner i 

2000 til 151 millioner i fjor. 

— Vi har intensivert fokuset 

på kvalitet, og produserer nå utelukkende 

fersk fisk. Vi har utviklet 

et system for kvalitetsbedømmelse 

av fangstene som leveres, der 

seks kvalitetskriterier på en skala 

fra en til ti avgjør oppgjøret til 

fisker. Dersom fisken håndteres 

riktig og kvaliteten er god kan 

det gi en merverdi på opptil 

120.000 kroner for en trålfangst 

på 60 tonn, sier Fredriksen. 

Noen ekstra grep i markedsføringen 

har man ennå ikke 

foretatt til tross for at de fleste konkurrerende 

produsenter i stor 

utstrekning leverer produkter av 

dobbelfrosset råstoff. Derimot 

leverer man en del ferske 

produkter ut i markedet, som 

naturligvis oppnår en høyere pris 

enn frosne produkter. 

— Vi har fått et ekstra løft ved 

at utbyttet øker som følge av at 

kvaliteten på råstoffet blir bedre. 

Dermed får vi igjen pengene som 

går med til å premiere fiskerne 

for råstoffkvaliteten, sier Jan 

Fredriksen. 

Et annet vesentlig moment ved 

Norway Seafoods Hammerfest er 

at man garanterer produktleveransene 

over hele året. Noe 

av dette kan man selv styre ved å 

SKÅL: Jan Fredriksen gleder seg over åpningen av nyfabrikken til Norway 

Seafoods Hammerfest, og konstaterer at både han, fabrikken og selskapet er 

historiske på mange måter, selv om det er Norges mest moderne. 

planlegge aktiviteten til trålerrederiet 

Hammerfest Industrifiske 

som man selv eier mesteparten av. 

Rederiet har seks stortrålerkonsesjoner. 

Trålerne fisket i fjor for drøye 

50 millioner kroner, men måtte 

tåle et negativt driftsresultat på 

rundt 2,5 millioner kroner. 

Eiendommelig nok har rederiet de 

siste tre årene drevet med underskudd, 

selv i 1999 da man fisket 

for drøye 15 millioner kroner mer 

enn i fjor. 

Parallelt med åpningen av den 

nye fabrikken feirer også Jan 

Fredriksen et aldri så lite jubileum. 

Det er nemlig 30 år siden han i 

1972 begynte i fabrikken som 

laboratoriemann. Siden har han 

gått gradene i bedriften helt til 

topps, bare avbrutt av et par år der 

han var ute i markedene for å lære 

mer. ■ 

Kjell Inge og statens handlekraft 

150 mill. kroner koster 

nyanlegget til Norway 

Seafood i Hammerfest. 

Statsfinansiering hjelper til 

med 80 av disse, fordelt på 60 

mill. kroner i lån og 20 mill. 

kroner i investeringstilskudd. 


I februar i fjor overtok han Findus 

Hammerfest, i mars bestemte han 

seg for å bygge ny fabrikk i 

Rypefjord og i april ble første 

spadestikk satt i jorden. Da den 

offisielle åpningen fant sted 19. 

september etter en måneds 

prøveproduksjon var man også 

helt etter skjema som ble satt 

halvannet år tidligere. 

Den eiendommelige handlekraften 

var nok godt hjulpet av 

diskusjonene både i og utenfor 

fiskeri-Norge om Røkkes mektige 

rolle etter at han hadde gjort et 

solid jafs av de norske fiskeriressursene. 

Dermed kunne han 

anskueliggjøre sine seriøse 

hensikter i Hammerfest. 

Totalt er det investert 150 millioner 

kroner i fabrikken og dette 

omfatter bygningen, produksjonsutstyr, 

produktutvikling, kompetanseheving 

og prosjektkostnader. 

Den nye fabrikken er dimensjonert 

for å foredle fangstene fra 

egne trålere – rundt 5 000 tonn 

sløyd og hodekappet fisk – på ett 

skift. Totalkapasitet på to åtte 

timers skift er 10 000 tonn, mens 

nattskiftet benyttes til daglig 

nedvasking og desinfisering av 

anlegget. 

Fiskemottaket har en grunnflate 

på 1 700 kvadratmeter og 

inkluderer kjølerom på 2 500 

kubikk og et karlaget på 2 000 

kubikk. Mottakshallen omfatter 

også et område for kvalitetskontroll 

der 10 prosent av 

fangstene for hvert fangstdøgn 

vurderes av mannskap og fabrikkens 

egne kontrollører. 

Maskinparken består av tre 

Baader 184 maskiner for fisk 

mellom ett og to kilo, og to 

Baader 185 maskiner for fisk 

mellom to og fem kilo. Fabrikken 

er dermed forberedt på å takle de 

naturlige variasjoner i fiskestørrelser 

over året. I tillegg har 

man en bytteavtale på råstoff over 

slik størrelse med en saltfiskbedrift 

i Rypefjord. 

Produksjonen består av to 

Marel flytlinjer med plass til 16 

filetkuttere på hver av disse. Hver 

av disse linjene er designet for å 

kunne håndtere to fiskestørrelser 

eller fiskeslag samtidig. Med 

tanke på den tekniske utvikling 

som nå skjer på filetområdet er 

linjene konstruert slik at de kan 

splittes og innpasses i en prosessflyt 

med automatisk detektering 

og beinfjerning. 

Et spesialdesignet kvalitetsprogram 

beregner operatørbonuser 

basert på mengde, kvalitet, 

filetutbytte og andel spesialprodukt. 

For resten av produksjonslinjene 

er det programmert 

teambonuser basert på kvalitetsog 

ytelsesstandarder. 

Andre etasje av fabrikken er 

på 1 900 kvadratmeter og omfatter 

administrasjon, kantine med varmretter, 

trimavdeling med strekk og 

massasjebenker, solarier og lysrom, 

garderober og vaskeri, heltids 

lege og sykepleierkontor og 

laboratorium med prøvekjøkken 

og bakteriologisk avdeling. 

Nordia AS i Tromsø har hatt 

oppdraget med å utforme og 

innrede annenetasjen. — Vi fikk 

oppdraget og frie hender til å forslå 

løsningen. Det gjorde at vi valgte 

et kreativt forslag som ledelsen 

godtok. Dermed har den sosiale 

delen av Norway Seafoods fabrikk 

i Hammerfest blitt veldig spesiell, 

sier Svein Stormo i Nordia, som 

også er stolt over resultatet. 

Konsulentfirmaet Food 

Consult Norge AS har i nært samarbeid 

med ledelse og ansatte 

planlagt fabrikken. Food Consult 

har også stått for byggeledelsen. 

En rekke Finnmarksselskaper 

har hatt til dels betydelige oppdrag 

under byggingen av fabrikken. 

Altafirmaet Røkenes AS har blant 

annet levert og montert 

stålkonstruksjoner av store 

dimmensjoner, sjøvannsledningene 

samt rekkverk i trapp med høy 

finish. Også direktør Olav Nilsen 

i Røkenes AS i Alta er fornøyd 

både med arbeidet og fabrikken 

slik den nå fremstår etter åpningen. 

Administrende direktør i 

Norway Seafoods Hammerfest 

AS Jan Fredriksen sier at alt har 

gått etter planen i den måneden 

man har drevet prøveproduksjon 

forut for åpningen. Han er slik 

sett også svært fornøyd med så 

vel fabrikken, som at den ble ferdigstilt 

etter planen. ■ 

Norway Seafoods Hammerfest AS Hammerfest Industrifiske AS 

2001 2000 2001 2000 

Omsetning 151 454 116 566 50 182 51 137 

Driftsresultat 10 352 14 198 -2 587 -2 631 

Res. før skatt 12 283 11 367 -3 361 -2 410 

Egenkapitalandel 63,08 81,51 0,55 16,69 

Tall i hele 1000 kr.

Vi har levert kuldeanlegget til nyfabrikken 

Tlf.: 73 80 24 80 • Fax: 73 80 24 81 

Haakon VII’s gate 13 • 7041 Trondheim 

Gratulerer med nyfabrikken og 

velkommen til Polarbase-området 

Vi har levert og montert stålkonstruksjoner, 

rekkverk i trapper, adkomstbaldakin samt 

levert og lagt sjøvannsledninger. 

Vi takker for 

oppdraget! 

Alta, tlf 78445008 www.rokenes.no 

Vi takker for oppdraget med legging av 

epoxy industrigulvbelegg spesialutviklet 

for fiske -og næringsmiddelindustrien. 

Tlf.: 78 42 17 00 • Fax: 78 41 81 15 • Postboks 64 • 9610 Rypefjord 

Vi har utført alt av maler - og byggtapetserarbeider 

på Norway Seafood's nyfabrikk! 

Mesterfarge MA-BU AS 

Postboks 139 • 9615 Hammerfest 

Tlf.: 78 41 24 33 • Telefax: 78 41 33 51 

Takk for oppdraget. 

Leveranse av prosessutstyr. 

NORD-NORGE , Rundhaug, 9334 Øverbygd 

Tlf: 77 83 75 44 • Mob. 94 80 83 18, Fax:77 83 74 80 

E-mail: kjell@betongconsult.no, www.betongconsult.no 

Vi har levert gulvrennesystemer, og takker for tilliten! 

Vi leverer også: 

• Tineanlegg 

• Transportsystemer 

• Vakuumpumper 

• Pumper 

• Kværner 

• Filter 

Peter Stette AS • 6260 Skodje 

Tlf.: 70 24 47 10 • Fax: 70 24 47 11 

http://www.melbutech.no • Tlf.: 76 11 83 00 

Vi takker for oppdraget! 

Vi har levert yttervegg, innervegg og 

himlingselementer til nybygget 

PAROC AS Panel System, Verkstedsenteret 

Postboks 150 Oppsal, 0619 Oslo. 

Tel: +47 22 62 71 12. Fax +47 22 62 71 13 

firmapost@paroc.no • www. paroc.no 

A MEMBER OF PAROC GROUP 


Food Con 

Food Consult Norway AS 

Rådgiving og prosjektering for næringsmiddelindustrien 

I nært og godt samarbeid med NWSH har vi utført prosjektering og byggeledelsen 

FOOD CONSULT NORWAY AS, IND.VN. 31, 1337 SANDVIKA , TLF 67 54 57 57 

FOODCON@FOODCON.NO 

Rådgivende ingeniør byggeteknikk 

Thunesvei 2, pb 415, Skøyen, 0213 OSLO 

Tlf.: 24 11 14 00, fax: 24 11 14 01 

www.reinertsen.no 

Vi har tegnet nybygget 

PETON ANDRESEN AS 

Sivilarkitekter 

MNAL 

Bærumsveien 210, 1357 Bekkestua, Tlf.: 67 12 30 61, Fax: 67 12 30 61 

NORWAY SEAFOODS HAMMERFEST AS 

vil med dette få takke alle entreprenører og leverandører av 

utstyr, samt alle offentlige etater som har vært med oss i prosessen 

fram mot ferdigstillelse av vår nye fabrikk i Hammerfest. 

Vi gratulerer med nybygget og ønsker 

Norway Seafoods Hammerfest lykke til videre! 

Hamneveien 50, 9610 Rypefjord 

Telefon: 78 42 17 80 

Telefax: 78 42 17 90 

Vi har levert Ashford Formula-behandling av diverse 

betonggulv i produksjonsbygget 

Ashold Formula - behandler betonggulv en gang... for ALLTID! 

BIS BYGG & 

INDUSTRISERVICE AS 

Telefon: 52 71 30 59 • Mob: 97 59 25 10 

Vi gratulerer Norway Seafoods 

med et unikt admininistrasjons, 

-kontor -og produksjonsbygg 

Byggentreprenør i Hammerfest som dekker Finnmark/Troms, stiftet 

i 1995. Godkjenning i tiltaksklasse 3 på de fleste områder. 

Vi gratulerer 

Norway Seafoods 

Hammerfest med 

nybygget og ønsker 

lykke til videre! 

Postboks 2191 

9268 Tromsø 

TELEFON: 77 60 75 40 

TELEFAX: 77 60 75 41 

Vi har stått for de 

bygningsmessige 

arbeidene på 

nyfabrikken. 

Postboks 1072 - 9616 Hammerfest 

Tlf.: 78 42 87 50 - Fax: 78 42 87 55 

VI GRATULERER 

Vi gratulerer Norway Seafoods 

med nyfabrikken, og ønsker dem 

lykke til videre! 

Norway Seafoods Hammerfest 

med etablering 

av ny fabrikk 

“Generasjoners pågangsmot, 

driftighet, iherdighet, iver og kraft 

har dannet grunnlaget 

for den teknologi og kompetanse 

vi i dag med stolthet kan formidle 

og bygge videre på” 

m i l j ø t e k n o l o g i e n e r g i 

Vi takker for tilliten og gratulerer med valget 

av Crawford leddheiseporter og hurtigporter 

Spor Design 

Hammerfest kommune 

Kløverveien 13, 9016 Tromsø, Tlf.: 77 68 75 26, Fax: 77 68 87 19, www.crawford.no 


SAMFERDSEL 31 

Distriktsutbygging i praksis: 

Jubler for ny bru 

— Det er klart vi jubler, sier 

fiskekjøper Øyvind Arntzen i selskapet 

Brødrene Arntzen i Sørvågen i 

Lofoten. — For oss som i stor grad 

eksporterer ferskfisk var det i tolvte 

time at nybrua kom. Dette gir oss 

bedre konkurransebetingelser og 

muligheter til å utvikle eksporten. 

Åpningen av den nye Kåkern bru sikrer fri 

ferdsel for kjøretøy med 10 tonns 

akseltrykk. Tidligere kunne ikke kjøretøy 

med mer enn 6 tonns aksetrykk passere 

over brua. 

Kåkern bru på Europavei 10 krysser 

Kåkernsundet i Lofoten mellom Flakstadøy 

og Moskenesøy, og erstatter en 40 år 

gammel hengebru. Den nye brua har kostet 

43,4 mill. kroner (uten merverdiavgift) og 

er bygget av NCC Anlegg for Statens 

vegvesen i Nordland. 

Brutypen er en såkalt frembyggbru, som 

er fundamentert i fjell på begge sider og 

ikke under vann. Den er 310 meter lang og 

har tre spenn. Bredden er 10,3 meter 

inkludert opphøyet gang- og sykkelbane. 

Samtidig med brua er også en ny 

tilførselsvei på østsida, mens veien på 

vestsida mot Møllnarodden er utbedret. 

— Vi har vært med på prosjektet 

med å utbre Lofotskrei til Europa. Fersk 

fisk må sendes med bil herfra, det nytter 

ikke med båt. Nå kan vi sende mer fisk 

rimeligere av gårde, sier Øyvind 

Arntzen, som tidligere har måttet sende 

fullastede trailere med ferge til Bodø. 

— Den virkelige jubelen slippes imidlertid 

ikke løs før Djupfjordbrua åpnes. Da 

vil hele veien være oppgradert og det blir 

enklere fordi vi kan være med på en rute 

der man henter noe her og noe der, uten å 

tenke på vekten på vogntoget. Mange 

sjåfører har også vegret seg for å kjøre over 

de gamle bruene, medgir han. ■ 

KÅKERN BRU: Kjempeviktig for næringslivet i Lofoten. 

Vi takker for samarbeidet og leveransen 

av ferdigbetong på Kåkern Bru 

Postboks 2003 • Kanebogen • 9497 Harstad 

Telefon: 77 05 71 00 • Telefax: 77 05 71 01 

Postboks 380, 8505 Narvik 

Telefon: 76 96 57 91 • Telefax: 76 96 57 95 


32 

EIENDOMSMARKEDET 

Macks KVARTAL 

Macks kvartal før.... 

Macks kvartal idag 

Etter at håndverkerne har stått 

ekstra på i sluttspurten er 

Kvartalet overfor Macks Bryggeri 

endelig innflyttingsklart. 

Kvartalet representerer noe 

nytt og spennende, nesten i 

sentrum av bybildet. 

Da leilighetene i Kvartalet ble lagt ut for salg 

ble 25 av 27 leiligheter revet bort i løpet av 

noen hektiske formiddagstimer den lørdagen 

salget startet. Ikke rart ettersom De eldres 

Boligspareklubb slo til og kjøpte hele 15 leiligheter 

til en samlet verdi av 33 millioner 

kroner. 

Macks eiendomsimperium 

Etter det NæringsRapport erfarer har Boligspareklubben 

hatt problemer med å få solgt ut 

leilighetene. Da vi var inne og tittet på Notars 

internettsider fant vi ikke mindre enn fire usolgte 

leiligheter som lå for salg. Det var i august. 

Det er Mack Eiendom AS som står som 

utbygger av området. Dette var en del av Macks 

eiendomsimperium bestående av eldre 

bebyggelse i omkrets av bryggeriet, trolig 

ervervet for å sikre utvidelsesmuligheter for 

bryggerivirksomheten. Etter at selskapet fikk 

overtatt Tromsø Fryseri er utvidelsesmulighetene 

sikret langt utover det som vil være 

behovet på lenge. Mack har derfor solgt ut en 

rekke eiendommer og altså utviklet noe av det. 

Kombinasjonsbygg 

Bygget er et kombinasjonsbygg med forretnings- 

og kontorlokaler som vender ut mot 

Grønnegata. I kjelleren er det et parkeringsanlegg 

der både beboerne og de forretningsdrivende 

har mulighet for å kjøpe parkeringsplass. 

Det er heis fra parkeringsanlegget og 

opp i hovedinngangen. Gangveiene er forsynt 

med oppvarming slik at beboerne og de som 

har sin arbeidsplass her skal slippe å vasse i 

snø. 

Beboelsesdelen av bygget består av 27 leiligheter 

fordelt på to, tre og fire rom og fra 78 

til 170 kvadratmeter. Planløsningene varierer 

også i de fire etasjene med leiligheter. Leilighetene 

danner sammen et privat borettslag, en 

boform som har skutt fart de seneste årene her 

i Tromsø. 

Området besto tidligere av trebebyggelse, 

med en mindre pent blikklager for Macks 

Bryggeri i midten. Det meste er nå revet, men 

det gjenstår enn to trehus som sammen med 

nybygget danner et kvartal. ■ 


Vi har levert alt av fasadeplater på nybygget. 

Postboks 81, 1378 Nesbru 

Tlf.: 66 98 48 00 • Fax: 66 98 03 58 


EIENDOMSMARKEDET 33 

Vi har prosjektert og utført 

de elektrotekniske sterk- og 

svakstrømsinstallasjoner 

Tlf. 77 60 89 00 

Vi har utført tak- og 

membrantekking ved 

Kvartalet i Tromsø. 

Postboks 3293 • 9275 Tromsø • Telefon: 77 67 55 25 • Telefax 77 67 43 03 

Vi har utført betongog 

fundamenteringsarbeid 

på Kvartalet. 

Tlf.: 77 67 52 20 • Fax: 77 67 54 56 • Postboks 5550, 9288 Tromsø 

Vi takker for oppdraget og 

gratulerer med ferdigstillelsen! 

Vi har hatt den branntekniske 

prosjekteringen på Kvartalet. 

Postboks 1189 • 9504 Alta • Tlf.: 78 44 05 55 • Fax: 78 44 01 19 

Vi har utført alt av riving, gravingog 

utenomhusarbeid på Kvartalet 

EINAR BRÆCK AS 

ENTREPRENØRFORRETNING 

TROMSØ MURHUS AS 

Skipper Arnesens vei 24, 9024 Tomasjord, 

Mobilnr.: 91 57 76 35 og Faksnr.: 77 63 64 92 

E-post: john.meyer@c2i.net 

TELEFON: 77 63 00 44 • TELEFAX: 77 63 04 45 • ADRESSE: Postboks 5550, 9288 Tromsø 

Vi gratulerer og takker for oppdraget! 

Vi har levert alt av 

stålrekkverker på 

«Kvartalet»i Tromsø! 

Karlsens Sveis & Montering 

Samuel Arnesens gate • 9008 Tromsø 

Tlf.: 77 68 66 65 • Fax: 77 65 68 69 


Vi har utført alt av 

pelearbeider på 

«Kvartalet» i Tromsø! 

Boks 203 Heimdal • 7474 Trondheim 

Tlf.: 72 59 92 22 • Fax: 72 59 92 23 

www.kynningsrud.no 

BETONGELEMENTER 

Box 500, S-943 28 ÖJEBYN 

Tel +46 911 2324 50 

www.skanska.se/prefab 


34 

EIENDOMSMARKEDET 

Vi gratulerer med ferdigstillingen av Kvartalet! 

Åge Nilsen AS – Nord-Norges største rørleggerentreprenør 

har utført rørleggerarbeidet. 

Telefon 77759800 • Telefaks 77759801 

Kraftig vekst og fremtidstro 

Barlindhaug-konsernet 

hadde sitt beste år i fjor med 

en omsetning på 158,3 millioner 

kroner og et resultat før 

skat på 11,2 millioner kroner. 

Med en egenkapital på vel 50 millioner og 

samlede eiendeler på 145,7 millioner kan selskapet 

trygt se lyst på fremtiden. Konsernet 

består av et morselskap og fire heleide døtre, 

pluss Finnut Consult AS som eies med 97 

prosent. 

Døtrene er Barlindhaug Consult som igjen 

har Barlindhaug Tekniske Entrepriser som 

heleid datter, samt Norfico Consult, Barlindhaug 

Utbygging og Barlindhaug Eiendom. 

Sistnevnte administrerer eierandeler i et titalls 

firmaer der selskapet driver eiendomsutvikling 

og utbygging i egen regi men med eksterne 

partnere. Konsernet har totalt 120 ansatte med 

meget bred kompetanse, og er dermed et av 

landets største rådgivningsfirmaer innen 

ingeniørfaglige disipliner i landet. 

Omfattende kompetanse 

Kombinasjonen, rådgivning, entreprenør, 

eiendomsutvikling i egen regi, og 

spisskompetanse innen spesielle felter som 

fiskeri, regional utvikling, infrastrukturutvikling, 

og oljeterminaler på land, samt internasjonal 

erfaring, gir utvilsomt konsernet en 

I NORGESTOPPEN: Lederduoen Åge Fossum (t.v) og Johan P. Barlindhaug hadde et kronår ifjor. 

sterk markedsposisjon, med en kompetanse 

som få andre kan matche innenfor en og 

samme selskapsstruktur. Hemmeligheten til 

Barlindhaug ligger trolig i bredden av tjenester 

som kan tilbys. Det krever en viss størrelse 

i organisasjonen, og økonomisk styrke til å 

kunne binde og opprettholde forskjellig kompetanse 

sammen. Det har Barlindhaug klart i 

både gode og onde dager, ikke minst i de 

sistnevnte på tidlig 1990-tallet, da tradisjonell 

entrepremørbransje i Nord-Norge lå med 

nesten brukket rygg. 

Eierskapet i selskapet ligger i selskapet 

selv, der ansatte eier 97 prosent av aksjene, 

med grunnleggeren, Johan P. Barlindhaug 

som største aksjonær med 41 prosent. Selskapet 

har hovedkontor i Tromsø, med 

"filialer" på seks andre steder i Nord-Norge 

og på Svalbard. 

Kronår i fjor 

Fjoråret ble et kronår for konsernet, som økte 

omsetningen fra 102 millioner til 158 millioner, 

og årsresultatet fra 5,7 til nær 7,9 millioner 

kroner. Tallet på ansatte økte fra 110 til 120 i 

løpet av fjoråret. Utviklingen i konsernet har 

gått noe i rykk og napp de senere år, men selskapet 

har hatt fra brukbare til solide resultater 

de siste seks årene, fremgår det av årsrapporten. 

I 1998 hadde selskapet nesten like høyt omsetningsvolum, 

men atskillig lavere resultat (154,4 

mill og 6,5 mill), som ifjor. Året etter sank omsetningen 

med mer enn en tredjedel, mens resultatet 

ble styrket, (100 mill, 8,1 mill). Trolig er 

det en del av sjarmen med bransjen hvor volum 

og resultat ikke nødvendigvis har noen indre 

samhørighet. Verdien av samlede eiendeler i 

konsernet har imidlertid steget jevnt og er nesten 

tredoblet på seks år til 145 millioner kroner. 

Blant de prosjektene Barlindhaug har hatt 

siste år er arbeidet med infrastruktur knyttet 

til landanlegget for Snøhvitprosjektet. Dette 

prosjektet er nå omsider i havn, etter runder 

både intrernt i regjeringen og i ESA. 

Gjennom Finnut Consult har Barlindhaug 

ledet planleggingen i forbindelse med den 

nasjonale innkjøpsenheten i helsesektoren, som 

skal etableres i Vadsø. Også denne er nå besluttet 

opprettet etter vedtak i regjeringen i juni. 

Vedtaket kom etter kraftig påvirkning av sentrale 

myndigheter, der Finnut Consult også hadde 

en rolle som lobbyist, med stor suksess. ■ 


SNØHIT 35 

Milliardene ruller 

Snøhvitutbyggingen 

til gigantiske 45 milliarder 

kroner er et 

industrieventyr. 

Bare de totale 

utbyggingskostnadene 

utgjør om 

lag 7 Gardemoenutbygginger. 

Spørsmålet 

er hvor mye av 

dette tilkommer nordnorsk 

næringsliv ? 

Flere nordnorske firmaer er 

allerede kommet på kontraktlista 

til Statoil i Hammerfest. Første 

fase er allerede i gang. Grunnarbeidet 

for bygging av et LNG 

anlegg og bygging av en tunnel 

til Melkøya. Dette arbeidet er 

allerede startet. I 2003 starter det 

øvrige arbeidet, med bygging av 

tankanlegg, LNG fabrikken og 

bygging av kaiene. Etter planen 

skal anlegget på Melkøya levere 

gass i 2006. Men selv om flere 

norske og nordnorske aktører 

fikk en bit av kontraktskaka 

ved tildelinga i juli og august, 

er det like klart at de store 

kontraktene forsvinner ut av 

landet. 

- Norske bedrifter blir for små 

i kampen om de største Snøhvitkontraktene, 

og når ikke opp i 

konkurransen om godbitene, 

Statoil deler ut foran utbyggingen 

av gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. 

Kun 1,5 av 11 milliarder 

kontraktkroner har havnet i Norge 

så langt, går det fram av Statoil 

sine egne nettsider. 

Kontraktene går til utlandet 

fordi norske bedrifter mangler 

kompetanse i bygging av anlegg 

for nedkjøling av gass, såkalt 

LNG-anlegg. 

Bransjesjef Knut Aaneland 

i Teknologibedriftenes landsforening 

frykter at Norge er 

blitt hengende etter i utviklingen 

av teknologi for nedkjøling 

av gass. 

I likhet med mange andre 

industriledere er Aaneland engstelig 

for at den sterke kronen skal 

gjøre situasjonen enda vanskeligere. 

Imidlertid mener han at 

norske bedrifter bør få en stor del 

av offshorekontraktene tilknyttet 

Snøhvit. 

Barlindhaug Consult AS, har 

fått tildelt en underkontrakt til 

tyske Lindegruppen. Barlindhaug 

Consult AS skal ta for seg 

reguleringsplaner og forprosjekteringen 

Jan Opgård AS i Alta har fått 

underentreprisen på spregningsarbeidet, 

utlasting transport, 

knusing og planeringsarbeider hos 

Selmer Skanska som igjen er 

hovedentreprenør på tunnelarbeidet. 

Kontrakten Selmer 

Skanska har dratt i land er på om 

lag 200 millioner kroner. 

Jaro AS i Alta skal levere 

betongen til Skanska, mens 

H.Sjøgren og Sønner i Hammerfest 

skal utføre renovasjon og 

transport for Veidekke/ Selmer 

KONTRAKTENE SOM ER 

TILDELT SER I SIN 

HELHET SLIK UT 

PR 12. SEPTEMBER: 

• Lindegruppen Prosjektering, 

innkjøp og byggeledelse 1,6 

mrd NOK 

• Barlindhaug Consult AS, 

Tromsø Reguleringsplaner/ 

forprosjektering Underleverandør 

til Linde 

• Aker Kværner Prosjektering 

Underleverandør til Linde 

• NCC, bygging av gasslager 

for Tractebel Industri 

Engineering, 558 mill NOK 

• ABB, levering av prosesskontrollsystemet 

til LNGfabrikken, 

50 mill NOK 

• Veidekke / Selmer Skanska 

Veitunnel ca 200 mill NOK 

• Jan Opgård AS, Alta Sprengning, 

utlasting, transport, 

knusing og planeringsarbeider 

Underleverandør til Veidekke 

/ Selmer Skanska 

• Jaro AS, Alta Betongleveranser 

Underleverandør til 

Veidekke / Selmer Skanska 

• H. Sjøgren & Sønner, 

Hammerfest Renovasjon, 

transporter/kraning Underleverandør 

til Veidekke / 

Selmer Skanska 

• Andreassen VVS AS, 

Rypefjord Rørleggerarbeider 



• G. Hagen AS, Hammerfest 

Kontorrekvisita Underleverandør 

til Veidekke / Selmer 

Skanska 

• Sjøgren Industrisupply AS, 

Hammerfest Verktøy/teknisk 

rekvisita Underleverandør til 

Veidekke / Selmer Skanska 

• Løvold AS, Hammerfest 

IGANG: Full anleggsaktivitet på Melkeøya. Her koster det mye penger før 

man er ferdig. 

Verktøy/teknisk rekvisita 



• H. Sjøgren & Sønner Leie av 

lager Underleverandør til Veidekke 


• AFS-Pihl Group Planering 

byggetomt 700 mill NOK 

• Linde Leveranser til LNGfabrikken 

1,3 mrd NOK 

• Nuovo Pignone Mekanisk 

utstyr for kjøleprosess Underleverandør 

til Linde 

• Tractebel Konstruksjon/ 

bygging av lagertanker 2,3 

mrd NOK 

• Izar Construcciones Bygging 

lekter 170 mill NOK 

• Reinertsen Gruppen Detaljprosjektering 

rørledninger 10 

mill NOK 

Mindre kontrakter: 

• AT Consult AS, Narvik 

Prosjektering infrastruktur 

• Jan Opgård AS, Alta 

Vannledning 

• Albert E. Olsen AS, Harstad 

Levering sjøledning 

• AF Spesialprodukter, Tromsø 

Brakkerigg 

• Sjøledning Lokale underleverandører 

• Einarsens sønner AS, Skjærvøy 

Infrastruktur byggefelt 

• Nordnorsk byggekontroll AS, 

(NNBK), Alta Byggeledelse 

• Telenor Flytting mellombølgesender 

Lokale underleverandører 

• Hammerfest E-verk Strømforsyning 

Melkøya 

• Securitas Sikkerhet-/vakttjeneste 

• Civil 2 kontraktene tildeles 

rundt årsskiftet 2002/2003 

• John Kildahl, oppgradering 

av kraftlinje for Statsnett 

Odd Mikalsen 


A/S Nordlandsfly har 

16 års erfaring med 

helikoptertransport 

i nordnorske fjellog 

kystområder 

Vi utfører blant annet: 

* godstransport * taxiflyging 

* fotoflyging * vilt-tellinger 

* linjeinspeksjon * befaringer 

A/S Nordlandsfly opererer helikoptre 

som løfter opp til 900 kilo. Våre piloter er 

rutinerte og har mange års flygererfaring. 

Kontakt oss for pristilbud ! 

Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN 

Telefon: 75 18 95 00, Fax: 75 18 95 01 


36 

NÆR SLUTTEN 

Røkkebua i Stamsund 

Her har Kjell Inge 

funnet ett av sine 

paradis. Den gamle 

væreiergården i 

Stamsund er overtatt 

og restaurert av Aker 

RGI og her hviler staben 

ut mellom slagene. 

Mellom 15 og 20 millioner kroner 

er brukt for å få den gamle 

nessekongens bolig tilbake til 

fordums prakt. Jan Erling Horn 

og kona Unni har fått jobb som 

vaktmester og husholderske. De 

holder mest mulig munn om 

Røkkes bevegelser i Lofoten. 

En Toyota Landcruiser til 

drøye 1,1 million kroner står 

parkert utenfor. Kilometertelleren 

viser at bilen er lite i bruk. Den 

fungerer som stabsvogn for 

Røkke og sjefene i Aker RGI når 

de er på besøk i Lofoten. 

Likevel er Røkke en mann av 

folket. Innbyggerne i Stamsund 

vet at finansmannen gjennom sine 

selskaper, har trygget arbeidsplassene 

og investert sammen 

med Staten for masse penger i 

filetfabrikk og trålere. Noen 

hvisker navnet hans i ærbødighet, 

men noen poengterer at han er en 

folkelig kar som til og med betalte 

ut bonus til filetarbeiderne i fjor. 

Og er man i systemet er det 

godt mulig å få låne den ærverdige 

hovedgården til konfirmasjon, 

bryllup eller andre festligheter. 

Betingelsen er at det ikke 

tas bilder innendørs. 

-Det som er privat er privat, 

sier Røkke og nekter pressen å 

dokumentere det han har gjort 

innendørs. 

Men flott er det blitt skal vi 

RØKKEBUA: Bak disse tildekte vinduene har Kjell 

Inge Røkke skapt et paradis. Den gamle væreiergården 

er restaurert og ført tilbake til sin opprinnelige stil. 

tro Vestvågøys ordfører, tidligere 

sosialminister, Guri Ingebrigtsen. 

-Det var som å være på slottet, 

kommenterte ordføreren etter å 

ha vært på middag hos Røkke og 

hans menn sammen med formannskapet. 

-Han har ført gården tilbake 

til det opprinnelige. Slik den så 

ut da den stod ferdig som 

væreierbolig på begynnelsen av 

1900-tallet, sier Ingebrigtsen. Tidligere 

AKP-ml idealist med mer 

og mer sans for kapitalisme desto 

mer Røkke skyter inn i lokalmiljøet. 

Det betyr jo økte skattekroner 

i kommunekassa. 

Med på lasset følger det 

naturlig nok andre kjendiser når 

Røkke besøker sitt fiskeriparadis. 

Kjæresten Celina Middelfart skapte 

opp(stuss) da hun stakk innom den 

lokale Shell-stasjonen for å kjøpe 

smågodt. God markedsføring 

mente innehaver Martin Kelleher 

som veide både godteposten og 

den stilige kosmetikkarvingen. ■ 

Vi har rett pris, kvalitet 

og service på levering av: 

• Engros 

• Verkstedmateriell 

• Bilrekvisita 

• Verktøy • Bilpleie 

• Avfetting • m.m 

Velkommen til oss! 

Vassvikvn. 23, Postboks 383, 8505 Narvik 

Telefon: 76 94 75 74, Telefax: 76 94 81 87

Nr 5 - nrapp.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?