BODØ KOMMUNE
BODØ KOMMUNE
BODØ KOMMUNE
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Møteinnkalling<br />
Utvalg: Formannskapet<br />
Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen<br />
Dato: 01.10.2008<br />
Tidspunkt: Kl. 10.00<br />
Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat ved Vibeke Nikolaisen<br />
telefon 75 55 50 12 , e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant<br />
kan innkalles med rimelig varsel.<br />
Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.<br />
Dagsorden<br />
Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 01.09.2008.<br />
Kl. 10.00<br />
Orientering : Samerettsutvalget ved Harald Rundhaug - Statskog<br />
Etter lunsj: Budsjett 2009<br />
Saksliste
Saksnr<br />
Innhold<br />
PS 08/133 Skjerstad bygningsstiftelse. Årsregnskap 2007<br />
PS 08/134<br />
Søknad om midler fra Bertnesdagan<br />
PS 08/135 Økonomisk støtte til TV-aksjonen Blå Kors 2008<br />
PS 08/136<br />
PS 08/137<br />
PS 08/138<br />
PS 08/139<br />
PS 08/140<br />
PS 08/141<br />
Presteboliger i Bodø kommune<br />
Bodøsjøen skole - lokaler for fysisk aktivitet, kroppsøving og trening - endret<br />
saksframlegg etter formannskapets behandling 04.06.08<br />
Kommunal overtakelse av Rensåsen barnehage<br />
Utvidelse av skjenkearealet i Select Service Partner Bodø lufthavn<br />
Tertialrapport 2/2008 med budsjettregulering<br />
Spuntkai Molorota - Sjøgata 1. Tilleggsfinansiering.<br />
PS 08/142 Konkurranseutsetting av fergesambandene Bodø - Værøy - Røst, Bodø -<br />
Moskenes<br />
PS 08/143 Bodø kirkelige fellesråd.Ny hovedtariffavtale 2008-2010. Konsekvenser for 2008<br />
PS 08/144<br />
PS 08/145<br />
PS 08/146<br />
RS 08/20<br />
PS 08/147<br />
PS 08/148<br />
PS 08/149<br />
PS 08/150<br />
Bodin kirkegård, Øvrebø. Opparbeidelse av nye områder for gravlegging<br />
Omgjøring av lån - Misvær idrettslag<br />
Referatsaker<br />
Høringsuttalelse, klimamelding, Nordland fylkeskommune<br />
Samordning av utdanningstilbudet i videregående skoler - uttalelse fra Bodø<br />
kommune<br />
Regional finale MGP 2009 – Bodøs deltakelse<br />
Sjøgata 41, 43, 45, 47 – utbyggingsavtale (ny behandling)<br />
Kjøp av en kommunal gjennomgangsbolig i borettslag for en klient. Unntatt.<br />
Offentlighet<br />
Bodø, 24. september 2008<br />
Odd-Tore Fygle<br />
ordfører<br />
Linda K Storjord<br />
formannskapssekretær
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
12.09.2008 51490/2008 2007/3611 256<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/133 Formannskapet 01.10.2008<br />
Skjerstad bygningsstiftelse. Årsregnskap 2007<br />
Sammendrag<br />
Vedlagt følger Årsregnskap 2007 for Skjerstad bygningsstiftelse. Etter stiftelsens vedtekter skal<br />
regnskapet legges frem for Bodø formannskapt til orientering.<br />
Regnskap 2007 viser at Skjerstad bygningsstiftelse har et underskudd på nærmere 1,2 mill kr og<br />
selskapets grunnkapital er ikke intakt. Det forutsettes at ny taksering av bygningsmassen vil vise at<br />
de reelle verdiene i selskapet er tilstede selv om grunnkapitalen ikke er intakt.<br />
Saksopplysninger<br />
Skjerstad bygningsstiftelse er registrert som en næringsdrivende stiftelse og behandles som et<br />
skattepliktig selskap. Selskapets grunnkapital er kr 1 113 027. Bodø kommune (og tidligere<br />
Skjerstad kommune) har gitt kommunal garanti til Skjerstad bygningsstiftelse for følgende 3 lån:<br />
Sparebank1 NN pr 31.12.2007 kr 4 673 000<br />
Sparebank1 NN pr 31.12.2007 kr 993 000<br />
Kommunalbanken kr 546 000<br />
Underskuddet i 2007 er et resultat av vedlikeholdsutgifter som er karakterisert som driftsutgifter.<br />
Det har ikke vært iverksatt husleieøkning i 2007.<br />
Vurderinger<br />
Det forutsettes at den virkelige verdien av bygningsmassen oppveier forskjellen mellom selskapets<br />
egenkapital og fastsatt grunnkapital.<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
På denne bakgrunn anbefales følgende<br />
Forslag til vedtak<br />
Bodø formannskap tar Årsregnskap 2007 for Skjerstad bygningsstiftelse til orientering.<br />
Saksbehandler: Edel Stemland<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Karin Bjune Sveen<br />
økonomisjef<br />
Trykt vedlegg: Resultat - og balanseregnskap 2007, revisjonsberetning, styrets årsberetning<br />
Utrykt vedlegg: Noteopplysninger
SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSE<br />
Resultatregnskap for 2007<br />
Note 2007<br />
2006<br />
Driftsinntekter og driftskostnader<br />
1.492.762 1.440.657<br />
Leieinntekter 140.400 151.109<br />
Andre inntekter 1.633.162 1 .591.766<br />
Sum driftsinntekter<br />
d 4 417 .316<br />
276.276<br />
Lønn, arbeidsg.avg., og andre personalkostna er<br />
d 1 417 326<br />
1.908.279<br />
Andre kjøp, tilvirkn., salgs og administrasjonskostna er 5<br />
261.950 261.950<br />
Ordinære avskrivninger 34.159 0<br />
Tap på fordringer<br />
2. 517 .752 2.446.504<br />
Sum driftskostnader<br />
(884.590) (854.738)<br />
Driftsresultat<br />
Finansinntekter og finanskostnader<br />
Renteinntekter<br />
Rentekostnader<br />
Resultat finansposter<br />
Ordinært resultat før skattekostnad<br />
14.333 20.951<br />
328.106 209.932<br />
(313.773) (188.981)<br />
(1.198 .363) (1 .043.719)<br />
Skattekostnad på ordinært resultat<br />
8 0 0<br />
Årets resultat<br />
(1.198.363) (1 .043.719)<br />
Oppskrivninger og overføringer<br />
Overført egenkapital<br />
Udekket underskudd<br />
Sum oppskrivn inger og overføringer<br />
1 . 198.363<br />
1.043.719<br />
1 . 198 . 363<br />
1 .043.719
SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSE<br />
Balanse pr. 31 . desember 2007<br />
Note 2007 2006<br />
Eiendeler<br />
Anleggsmidler<br />
Bygninger<br />
Tomter<br />
Sum anleggsmidler<br />
Omløpsmidler<br />
Kundefordringer 130.379<br />
- delkredereavsetning 70.000<br />
Andre fordringer<br />
Bankinnskudd<br />
Sum omløpsmidler<br />
Sum eiendeler<br />
5 6.714.100 6.976.050<br />
63.774 63.774<br />
6.777.874 7 .039.824<br />
60.379 12.010<br />
50.850 53.846<br />
6 779.839 1.231.132<br />
891.068 1.296.988<br />
7.668.942 8 .336.812<br />
Egenkapital og gjeld<br />
Innskutt egenkapital<br />
Grunnkapital<br />
Overkursfond<br />
Opptjent egenkapital<br />
Annen egenkapital<br />
Sum egenkapital<br />
1.113.027 1.113.027<br />
537.018 537.018<br />
1.099.992 98.371<br />
550.053 1.748.416<br />
Langsiktiggjeld 7 6.893.998 6.239.937<br />
Pantelån 39.319 43.033<br />
Annen langsiktiggjeld 6 933.317 6 .282.970<br />
Sum langsiktig gjeld<br />
Kortsiktiggjeld 79.925 229.347<br />
Leverandørgjeld 28.491 27.328<br />
Skyldig arb.g.avg. og skattetrekk 38.741 24.502<br />
Skyldig lønn og feriepenger 9 38.415 24.249<br />
Annen kortsiktig gjeld 185.572 305.426<br />
Sum kortsiktig gjeld<br />
7.118.889<br />
6.588<br />
. 396<br />
Sum gjeld<br />
Sum egenkapital og gjeld<br />
Pantstillelser<br />
7.668.942<br />
7 6.893.998<br />
8.336.812<br />
6.239.937<br />
Misvær, 'I afl0'6<br />
i^a c=m t<br />
lN<br />
Ivar ndreassen<br />
Unn In er Hagane Jan T . Wiliumsen Monica J ansen Anna Joh en<br />
9<br />
styreleder<br />
Manna n4naiS. Tidslevol<br />
li lc^iI<br />
j<br />
^^ ^VJ ^ wv^<br />
L,'^ °tVO, ,
SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSE<br />
Noter til resultatregnskap og balanse<br />
for 2007<br />
Note 1 - Endring av regnskapsprinsipper<br />
11999 innførte stiftelsen nye regnskapsprinsipper henhold i r til reg n skapsloven av 1998.<br />
egnskapsski kk.<br />
Årsoppgjøret er satt opp i samsvar med ny lov og g od<br />
Note 2 - Sammenslåing av stiftelser<br />
1. januar 2006 ble stiftelsen Furumoen Eldreboliger slått sammen med Skjerstad Bygningsstiftelse.<br />
Note 3 - Ansatte<br />
Stiftelsen har i 2007 hatt 1 fast ansatt i 50% stilling.<br />
I tillegg er det leid inn tilsvarende ca. 213 stilling i forbindelse med vedlikehold.<br />
Note 4 - Lønn og honorarer<br />
Fra og med 2002 har stiftelsen overtatt arbeidsgiveransvar for daglig leder i 50% stilling.<br />
Bodø kommune har i 2007 betalt et lønnstilskud d d på kr. 140.400 2006<br />
362.574 241.870<br />
Lønn 28.613 12.311<br />
Arbeidsgiveravgift 26 129 22.095<br />
Annen personalkostnad<br />
417.316 276.276<br />
I møtegodtgjørelse til styret er det i 2007 utbetalt kr. 3.200<br />
I revisjon er det i 2007 kostnadsført totalt kr. 16.875,-. Alt gjelder revisjon.<br />
lån eller sikkerhetsstillelser til ledende personer i stiftelsen.<br />
Det er i 2007 ikke gitt<br />
Bygninger<br />
Note 5 - Anleggsmidler<br />
11.967.697<br />
Anskaffelskost 1.1.<br />
537.018<br />
Oppskriving i 1994 0<br />
Tilgang i siste år<br />
532.500<br />
Avgang i 1998 1.015.000<br />
Avgang i 2005 4.243.115<br />
Samlede av -og nedskrivninger<br />
6.714.100<br />
Bokført verdi pr. 31.12. 2007<br />
Årets ordinære avskrivninger<br />
261.950<br />
Note 6 - Likvider<br />
Herav er bankinnskudd kr. 19.164 sperret som sikkerhet for skattetrekk.<br />
Skyldig pr. 31.12. 2007 kr. 19.145
Note 7 - Pantstillelser<br />
Panthaver<br />
Restgjeld<br />
Sparebanken Nord-Norge<br />
5.666.098<br />
1.227.900<br />
Husbanken<br />
6.893.998<br />
Totalt<br />
Som sikkerhet er eiendommer til en bokført verdi av kr. 6.039.100 stillet i pant.<br />
Note 8 - Skatter<br />
Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skattekostnad og<br />
skattepliktig nettoinntekt (1.198.363)<br />
Resultat før skattekostnad 2.065<br />
Permanente forskjeller 275.979<br />
Endring i midlertidige forskjeller 920.319<br />
Framførbart underskudd _-5----<br />
Skattepliktig inntekt 0<br />
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller, underskudd til framføring og beregning av utsatt skatt<br />
Midlertidige forskjeller knyttet til:<br />
Omløpsmidler<br />
Anleggsmidler<br />
Gevinst- og tapskonto<br />
Kortsiktig gjeld<br />
Skattem. Framførbart underskudd<br />
Sum midlertidige forskjeller<br />
31.12.2007<br />
(64.477)<br />
(16.362)<br />
30.808<br />
0<br />
2.548.679<br />
01.01<br />
Utsatt skattefordel på kr . 727.638 er ikke balanseført<br />
. 2007 Endring<br />
(58.150) (6.327)<br />
245.588 (261.950)<br />
38.510 (7.702)<br />
0 0<br />
1.628.360) (920.319<br />
Note 9 - Annen kortsiktig gjeld 38.415<br />
Konto 2950 Påløpt rente 38.415<br />
Sum annen kortsiktig gjeld
SKJERSTAD BYGNINGSSTIFTELSE<br />
SANDKOLLEN<br />
8100 MISVÆR<br />
STYRETS BERETNING FOR 2007<br />
Skjerstad bygningsstiftelse ble etablert I. juli 1992 etter vedtak i Skjerstad kommunestyre,<br />
med formål å eie og forvalte bygningsmasse tilført stiftelsen fra kommunen.<br />
2007 er stiftelsens 16. driftsår.<br />
Styret har bestått av:<br />
Unn-Inger Hagene 8100 Misvær styreleder<br />
J n T W il lumsen 8102 Skjerstad medlem<br />
a .<br />
Anna Johnsen 8103 Breivik medlem<br />
I ar Andreassen 8100 Misvær medlem<br />
v<br />
Monica Johansen 8100 Misvær medlem- valgt av<br />
leietakerne<br />
Ingolf Bergquist<br />
Ingrid Lien<br />
Sven-Ake Hagen<br />
Unn K . Moen<br />
8100 Misvær varamedlem<br />
8100 Misvær varamedlem<br />
8100 Misvær varamedlem<br />
8100 Misvær Varamedlem - valgt av<br />
leietakerne<br />
Stiftelsens grunnkapital<br />
er kr. 1.113.027.<br />
DRIFTEN'<br />
o behandlet 12 saker.<br />
Stiftelsens styre har i 2007 avholdt 2 styre møter<br />
Til drift og vedlikehold av leiligheter er det utgiftsført kr.232.992 mot budsjettert kr.120,000. il<br />
Til oppussing er det utgo<br />
iftsført ola fæt under tbudsjett variabel Ønn4m d kr. 63.424 mot budsjett<br />
utføring av oppussing og<br />
kr.50.000 .<br />
flere år hatt dårlig vedlikehold av sine bygninger. En<br />
Skjerstad Bygningsstiftelse har gj ennom<br />
rapport som ble utarbeidet i 2004 viste at det var stort behov for opprustning av<br />
bygningsmassen både utvendig og innvendig.<br />
akvedtok d styret i 2005 å ta opp lån ppå<br />
Etter en prioriteringsliste på hovedsakelig utvendige<br />
kr.2.000.000.12007 ble det tatt opp et lån på kr. kjøkken. Det er igangsat kommunal<br />
en del leiligheter også innvendig, i hovedsak bad og 0J<br />
garanti for begge lån.<br />
Ikke alle lånemidler ble benyttet i 2007, og renoveringsarbeidet fortsetter i 2008.<br />
Leieinntektene for 2007 var på kr. 1.492.762, mot budsjettert beløp på kr.1.440.000. 12006<br />
var leieinntekten på kr.1.440.657.<br />
Det er ikke foretatt regulering av husleien i 2007, bortsett fra de leiligheter der det er<br />
installert bredbånd<br />
Det har vært bra utleie i året og det har vært lite<br />
skifte av leieboere. Det er i gjennomsnitt en<br />
leilighet ledig til enhver tid
ADMINISTRASJON:<br />
i OO ASo g har<br />
Skjerstad Bygningsstiftelse kjøper administrative tjenester av Skjerstad der V<br />
kontor på Sandkollen. Hanna Støvset Tidslevold er ansatt som daglig<br />
EIENDELER:<br />
Skjerstad bygningsstiftelse eier følgende<br />
Gnr/Bnr<br />
212/38<br />
212/39<br />
----------<br />
_226/58<br />
226/125_______-<br />
- -----<br />
226/139______-_<br />
235/11<br />
- ------------<br />
235/11<br />
235/54<br />
235/54<br />
leiegårder:<br />
Bygnin<br />
Fire xShus i Misvær -------------<br />
En x 2letlighetshus tMisvær-----------------<br />
----------<br />
E<br />
n x2leilighetshusiMisvær<br />
--------------<br />
______________.<br />
To x 3 leilighetshus i]viisvær -- ---------------<br />
Verdi i kroner - 31.12.07<br />
1612000 ..--------------------<br />
455.000<br />
-357 500<br />
- - - -------------<br />
- -------------------------------<br />
845000<br />
.<br />
.<br />
lisvær<br />
-----------------<br />
Tg 3leilighets^ -v<br />
1.547.600--------------------<br />
_<br />
En 2letlighetshusSkjersta<br />
- d----------------- ---- 283.500 _----<br />
-----------------<br />
hetshus<br />
kjrstad_________________<br />
En x 2leilig<br />
391 _500 -------------------<br />
936.000 -------------------<br />
To 4leilighetshus Sklerstad ------ --------------<br />
---<br />
En x 21eilighetshus Skjerstad<br />
Den bokførte verdien på stiftelsens eiendeler pr. 31.12.2007 er kr. 6.777.874<br />
Eiendommen gnr 235 bnr 11 er ikke stilt i pant for opptatte lån til stiftelsen.<br />
ØKONOMI<br />
Resultatet for 2007 viser et underskudd på kr. 1.198 .363, mot budsjettert 502.194. Dia alt<br />
oppussingsarbeid som er gjort i å ret regnes som vedliebhol<br />
drdtt gl ikke det oppunder uddet. a<br />
bygningsmassen, så er alle kostnader utgiftØ, og<br />
oppussingsarbeidet er finansiert med låneopptak-<br />
Skjerstad Bygningsstiftelse mottok et lønnstilskudd på kr.140.400 fra Bodø kommune.<br />
Stiftelsens langsiktige lånegjeld utgjorde ved årsskiftet kr.6.933.317 mot kr.6.282..970 i 2006.<br />
Den kortsiktige gjelda var på kr .185.572 mot kr.305 .426 året Ø.<br />
. Situasjonen med leietakere<br />
For å få inn utestående fordringer benyttes Kreditorforeningen<br />
årene,<br />
men det var nødvendig å utgiftsføre tap<br />
som ikke betaler husleie er blitt bedre de siste<br />
på fordringer på kr.34. 159 i 2007.<br />
Enkelte leietakere er sein å betale inn husleie, og det er nødvendig med aktiv oppfølging.<br />
Rentekostnadene utgjorde for 2007 . 209.932 i 2006. Dette skyldes både<br />
kr.328 . 106 mot kr<br />
rentestigning og økt låneopptak.<br />
til sammen kr. 261.950.<br />
For 2007 utgjør avskrivningene<br />
Utbetalinger til stiftelsens styremedlemmer er utgiftsført med til sammen kr .3.200. gjelder<br />
Til revisor ALFA Revisjon A/S er det i 2007 kostnadsfort i alt kr . 16.875. Beløpet<br />
revisjon.<br />
Det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter gir etter styrets<br />
årsskiftet.<br />
oppfatning<br />
for resultatet i 2007 og den økonomiske stillingfm^i<br />
tilfredsstillende uttrykk<br />
t. og<br />
Årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Stiftelsens eiendeler og gj eld,<br />
resultat.
Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utgang som ikke er tatt hensyn til i<br />
årsoppgjøret, og som kan ha betydning for stiftelsens resultat og stilling.<br />
De store underskudd de to siste år har ført til en betydelig nedgang i egenkapitalen , og er nede<br />
i kr.550.053 . Dette<br />
betyr at en floke kan fortsette med yttertiger Arbe d e gang f meåd<br />
r få<br />
apitalen blir bru opp.<br />
låneopptak, noe som vil føre<br />
en ny verdsetting bygningsmassen or å få et rett r egnskapsmessig bilde av stiftelsens<br />
Det er ingenting i stiftelsens øvrige drift som tilsier en forverret økonomiverdier.<br />
Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.<br />
ARBEIDSMILJØ<br />
Styret anser arbeidsmiljøet i bedriften som tilfredsstillende og har ikke iverksatt spesie lle<br />
tiltak på dette området.<br />
YTREMILJØ<br />
Stiftelsen driver Ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.<br />
LIKESTILLING<br />
Bedriften har 1 fast tilsatte hvorav 1 er kvinne. Styret har 5 medlemmer hvorav 3 i 2007 var<br />
kvinner.<br />
Bedriften har ikke funnet det nødvendig å iverksette<br />
spesielle tiltak i forhold til likestilling.<br />
Misvær 1.juli 2008<br />
Unn Inger Hagane<br />
styreleder<br />
jan Willumsen<br />
medlem<br />
Ivar Andreassen<br />
medlem<br />
kri<br />
HØ Støvset Tidslevold<br />
daglig leder
Alfa<br />
Revisjon AS<br />
Til styret i<br />
Skjerstad Bygningsstiftelse<br />
REVISJONSBERETNING FOR 2007<br />
Vi har revidert årsregnskapet for Skjerstad Bygningsstiftelse for regnskapsåret 2007, som viser et<br />
underskudd på kr 1 198 363. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og<br />
forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger.<br />
Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet.<br />
Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss<br />
om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav.<br />
Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder<br />
revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger<br />
og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig<br />
feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger<br />
informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige<br />
regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det<br />
følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning<br />
og regnskaps- og intern kontroll-systemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår<br />
uttalelse.<br />
Vi mener at<br />
årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets<br />
økonomiske stilling 31. desember 2007 og av resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med<br />
god regnskapsskikk i Norge<br />
. ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon<br />
av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge<br />
. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og om forutsetningen om fortsatt drift er<br />
konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter<br />
Registrert revisor Bjarne Lorentzen<br />
Statsautorisert revisor/siviløkonom Merete Tvervik<br />
Medlem i Den norske Revisorforening<br />
Alfa Revisjon AS, Postboks 267, 8001<br />
Bodø. Revisornr./Foretaksnr.: 979 422 296 MVA
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
02.09.2008 49153/2008 2008/4191 223<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/134 Formannskapet 01.10.2008<br />
Søknad om midler til Bertnesdagan 2008.<br />
Sammendrag<br />
Bertnesdagan er 25 år. Hovedtema i jubileumsåret er folkehelse.<br />
Kostnadsoverslaget viser en utgift på kr. 91.000 i forbindelse med dette tema.<br />
Saksopplysninger<br />
Bertnesdagan flagger folkehelse i jubileumsåret og i dagene 26. – 29.sept 2008 blir det fokus på<br />
utvalgte problemstillinger i forbindelse med dette tema.<br />
Det er etablert et nært samarbeid med Bodø kommune, Nordland Fylkeskommune, Høgskolen i<br />
Bodø og en rekke private og offentlige organisasjoner. Målet er å gjøre Bodø til en friskere og mer<br />
attraktiv by.<br />
Bertnesdagan ber fylkeskommunen, fylkesmannen og Bodø kommune om å gå sammen om denne<br />
støtten. Det har tatt noe tid å få avklart hva fylkesmannen kan bidra med. Av forskjellige årsaker er<br />
”folkehelsemidlene” i Statens Hus brukt opp. Folkehelseavdelingen i Nordland Fylkeskommune har<br />
dermed foreslått at beløpet deler på to, og at Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune bevilger<br />
kr. 45.000,- hver.<br />
Vurderinger<br />
Bertnesdagan har opptil 25000 besøkende i løpet av denne helga. Offentlige myndigheter og<br />
frivillige organisasjoner får dermed en unik mulighet til å møte folk direkte for å spre informasjon.<br />
Bodø kommune (Aktiv Hverdag, Helsestasjon for eldre m.fl) Salten Friluftsråd, Statens vegvesen,<br />
Høgskolen i Bodø og Nasjonalforeningen for folkehelse m.fl vil ha et felles telt ”Folkehelse i<br />
Bodø”.<br />
Kulturkontoret har tidligere år bevilget midler til Bertnesdagan og kan bidra med kr. 20.000 også i<br />
år. En vil foreslå at resten, kr. 25.000,-, bevilges fra ”formannskapets disposisjonskonto”.<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
Bodø kommune bør være med å bidra slik at Bertnesdagan i jubileumsåret blir vellykket med<br />
folkehelse som tema. Rådmannen vil anbefale at kommunen bevilger kr. 45.000,- under<br />
forutsetning av at Nordland Fylkeskommune bevilger samme beløp.
Forslag til vedtak<br />
Bodø kommune bevilger kr. 45.000,- til Bertnesdagan 2008 med folkehelse som tema. Dette under<br />
forutsetning av at Nordland Fylkeskommune bevilger samme beløp.<br />
Beløpet finansieres på følgende måte:<br />
Kulturkontoret kr. 20.000 (post 14700.2610.385)<br />
Formannskapets disposisjonskonto kr. 25.000<br />
Saksbehandler: Tom Solli<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Arne Øvsthus<br />
kommunaldirektør<br />
Trykt vedlegg: Søknad fra Innstranden Idrettslag/Bertnesdagan 2008
Bodø Kommune<br />
Folkehelsepros j ektet<br />
v/koordinator Tom Berger Solli<br />
---<br />
^.} 1 5.r.r.<br />
1;k.knft^<br />
ti.:w^J,en<br />
^ G^^ ^fly(-l<br />
Dato , -<br />
Til arkivering<br />
bK<br />
For gjennomføring av Bertnesdagans hovedtema i jubileumsåret - FOLKEHELSE -<br />
er det helt avgjørende at vi kan ha i bunnen nødvendig finansiering.<br />
Tilskuddsbehovet for prosjektgjennomføringen ligger på kr 91.000,00.<br />
Vi søker derfor om støtte fra offentlige instanser med folkehelseansvar for dette beløpet.<br />
Beløpet framkommer slik:<br />
Temateltleie<br />
Riggekostnader<br />
Utgifter strøm<br />
Annonsekostnader<br />
Publikasjoner<br />
Premiering<br />
Vakthold (døgnbasert)<br />
Diverse kostnader<br />
kr 30.000<br />
6.000<br />
4.000<br />
23.000<br />
12.000<br />
8.000<br />
6.000<br />
2.000<br />
kr 91.000<br />
Bertnesdagan ber Folkehelseavdelingen i Bodø kommune trekke inn folkehelsemiljøene i<br />
fylkeskommunen og hos fylkesmannen for gjerne å gå sammen om denne støtte.<br />
Mørkved, 09.06.2008<br />
Med hilsen<br />
Innstrandens idrettslag / Bertnesdagan 2008<br />
Øystein Breivik Bjørn Richard Monssen<br />
-daglig leder- leder Bertnesdagan 2008-<br />
Mail: adm iil.no Mail: brm e,ntk.no<br />
Tlf: 41935895 Tlf: 91745339<br />
Kopi til: Nordland Fylke, Folkehelseenheten<br />
Fylkesmannen i Nordland, Folkehelseenheten
Bertnesdagan flagger folkehelse!<br />
Bertnesdagan er 25 år i år - 25år i Innstrandens idrettslags og bydelens tjeneste.<br />
Innstrandens idrettslag har som visjon å skape aktivitetesglede for alle.<br />
Hva er da mer naturlig enn å feire 25 aktive år med folkehelse som tema for den folkefesten<br />
Bertnesdagan er og skal være.<br />
Profilering<br />
Temaet som velges for Bertriesdagan skal synes. Bertnesdagan har opptil 25000 besøkende i<br />
løpet av en helg. Organisasjoner som jobber med folkehelse får derfor en unik mulighet til å<br />
møte folk direkte for å spre informasjon og endre holdninger. I tillegg vil avisoppslag og<br />
annonsering i forkant av arrangementet profilere bidragsyterne og hovedtemaet bredt.<br />
Som eksempel på det siste, vil det bli kjørt en tautrekkingskonkurranse i samarbeid med Avisa<br />
Nordland i forkant av arrangementet. Her vil bedrifter og organisasjoner utfordres til å delta.<br />
Målet med dette er å sette fokus på aktivitetsglede i hverdagen på positiv og morsom måte.<br />
Et aktivt Bertnesdagan<br />
Under selve arrangementet vil det legges opp til flere aktiviteter. Aktivitetene skal formidle<br />
temaet på en positiv og lystbetont måte. Foreløpig er det lagt opp til stasjoner på<br />
festivalområdet for sjekk av form, tautrekkingtumering, skoler som presenterer og lærer bort<br />
tradisjonelle leker, hinderløype, sykkelaktivitet, presentasjon av STlmuli-prosjektet og Freskt<br />
Bodø. I tillegg vil attføringsarbeidet i Bodø Industri bli presentert. Er vi heldige, får vi<br />
nyåpning av en turrunde med utgangspunkt i festivalområdet.<br />
Samarbeid om Bertnesdagan<br />
Med bakgrunn i temaet folkehelse er det etablert et nært samarbeid med Bodø kommune,<br />
Nordland fylkeskommune, og Freskt Bodø. Freskt Bodø er et samarbeidsprosjekt mellom<br />
Nordland fylkeskommune, Bodø kommune, Høgskolen i Bodø og en rekke private og<br />
offentlige organisasjoner. Målet er å gjøre Bodø til en friskere og attraktiv by gjennom tiltak<br />
rettet mot arbeidsplasser, skoler, barnehager, nærmiljø og infrastruktur.<br />
I tillegg er det etablert et samarbeid med Bodø Industri, Statens Vegvesen, Trygg Trafikk,<br />
Bodø Energi, Støver skole og Mørkvedmarka skole.
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
09.09.2008 50566/08 08/3697 X03<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/135 Formannskapet 01.10.2008<br />
Økonomisk støtte til TV-aksjonen Blå Kors 2008<br />
Sammendrag<br />
Formannskapet anmodes om å bevilge midler til arbeidet i kommunekomiteen for årets TV-aksjon,<br />
samt et beløp i gave til aksjonen.<br />
Saksopplysninger<br />
Det er Blå Kors som er tildelt NRK’s tv-aksjon for 2008.<br />
TV-aksjonen er landets største nasjonale dugnad, og arrangeres i år for 35. gang.<br />
Innsamlingsdagen er 19. oktober. Aksjonen er bygd opp på tradisjonelt vis, med<br />
fylkesaksjonsleder, fylkesaksjonskomite, kommunekomite, rodeledere og bøssebærere.<br />
Fylkesaksjonskomiteen ledes av fylkesordfører Mariette Korsrud, og Truls Andersen og Marianne<br />
Kvig er engasjert som fylkesaksjonsledere i Nordland.<br />
Årets kommunekomite består av følgende personer:<br />
• Bernt Aanonsen Bodø formannskap<br />
• Marianne Øien HS-komiteen<br />
• Randi Angelsen Nordlandssykehuset<br />
• Vigdis Larsen Den norske kirke<br />
• Svenn Fagerheim Lions Bodø<br />
Bernt Aanonsen er oppnevnt som leder, og Anne-Marie Aune ivaretar sekretariatsoppgavene<br />
sammen med Torill Kristiansen.<br />
Blå Kors har et landsomfattende nettverk som hjelper rusmisbrukere og deres pårørende til et bedre<br />
liv. Blå Kors driver 34 virksomheter i 12 fylker, i tillegg til å drive forebyggende og<br />
holdningsskapende arbeid.<br />
Temaet for årets aksjon er barn og unge som rammes av voksnes rusmisbruk. De innsamlede<br />
midlene skal gå til prosjekter både i Norge og Ukraina, Brasil, Lesotho og India.<br />
Mange barn som vokser opp i familier med rusmisbruk får ikke tilstrekkelig omsorg, og må ta på<br />
seg de voksnes oppgaver og ansvar.<br />
TV-aksjonen Blå Kors skal sørge for at flere av disse barna blir sett og får barndommen sin tilbake.<br />
Vurderinger<br />
Formannskapet bevilget i fjor kr 40.000 til arbeidet som skal utføres i kommunekomiteen, samt 1 kr<br />
pr innbygger i gave til tv-aksjonen. Gavebeløpet til aksjonen er vedtatt bevilget også i framtidige<br />
år, jf sak RS 06/34.
Forslag til vedtak<br />
Til disposisjon for arbeidet i kommunekomiteen får årets TV-aksjon Blå Kors 2008 bevilges kr<br />
40.000,- fra formannskapets disposisjonskonto.<br />
Fra samme konto bevilges kr 46.000,- i gave til TV-aksjonen Blå Kors 2008.<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Saksbehandler: Anne-Marie Aune
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
12.09.2008 51313/08 08/4609 614<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/136 Formannskapet 01.10.2008<br />
Presteboliger i Bodø kommune<br />
Sammendrag<br />
Det anbefales at presteboligene i Skiviklia og Greisdalslia fristilles som prestebolig og inngår som<br />
en del av kommunens øvrige utleieboliger. Kommunen beholder presteboligene i Breivika,<br />
Grønnåsen og Stadionparken. Bolig i Greisdalslia anbefales solgt til dagens leietaker til antatt<br />
markedspris.<br />
Saksopplysninger<br />
Den norske Kirke har i gjennom flere generasjoner hatt bopliktsordning for sine prester. De fleste<br />
menighetsprestestillinger lyses i dag ut med boplikt. Tjenesteboligen stilles til disposisjon og<br />
boligforvalter er enten kommunen eller Opplysningsvesenets fond (OVF). De senere år har det vært<br />
en økning i antall søknader om fritak fra boplikten i Bodø. Søknadene har i hovedsak, etter en<br />
individuell vurdering, blitt innvilget av Sør-Hålogaland bispedømmeråd.<br />
Kommunene har etter § 33 i Kirkeloven krav om å holde bolig når bispedømmerådet krever det.<br />
For tiden er det i Bodø 11 prestestillinger med boplikt. Ni stillinger er knyttet til kommunale boliger<br />
og to er knyttet OVF. Syv prester er gitt fritak fra boplikt og alle er knyttet til kommunale bolig.<br />
Ovenfor Bodø kommune er kravet om å holde bolig opprettholdt. Høsten 2007 tok eiendomssjefen<br />
et initiativ ovenfor bispedømmerådet for å drøfte boligsituasjonen i Bodø. Er det rimelig at<br />
kommunen har krav om å holde så mange boliger når boligene ikke benyttes til formålet. Det ble<br />
nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede problemstillingen. Arbeidsgruppa bestod av stiftsdirektør Jan<br />
Kjell Johansen, domprost Ellen Vangen, stiftsleder for Presteforeningen Kristine Sandmæl,<br />
kirkeverge Jan Stavrum og eiendomssjef Thor-Arne Tobiassen.<br />
Arbeidsgruppen tok utgangspunkt i gjeldende ordning - hjelmet i Kirkeloven og nedfelt i<br />
tjenesteordning for menighetsprester. Arbeidsgruppa vurderte at det bør være en stilling i vært sokn<br />
hvor det knyttes boplikt til. Dette kan være bolig eid av kommunen eller OVF.<br />
Med bakgrunn i arbeidsgruppas vurderinger la stiftsdirektøren frem sak til behandling i Sør–<br />
Hålogaland bispedømmeråd. Bispedømmerådet fatet i sak SBDR-024/08 følgende vedak:<br />
1. ”Bispedømmerådet kan gi fritak fra boplikt for kommunale boliger. Sør-Hålogaland<br />
bispedømmeråd tar til etterretning at det ikke er samsvar mellom antall prester med<br />
fritak fra boplikten og krav om antall boliger Bodø kommune plikter å holde.
2. Med bakgrunn i antall fritak fra boplikten, plikter Bodø kommune å holde tre<br />
presteboliger i Bodø sentrum. Sør-Hålogaland bispedømmeråd kan med hjemmel i § 33 i<br />
Kirkeloven, dersom det skulle være behov for det, pålegge Bodø kommune å holde flere<br />
boliger. Men et slikt pålegg skal være forutsigbart og nye egnet bolig skal skaffes i<br />
samhandling med Bodø kommune. Slik bolig skal fremlegges Sør-Hålogaland<br />
bispedømmeråd for godkjenning<br />
Vurderinger<br />
Bispedømmerådets vedtak gir kommunen mulighet til å redusere antall presteboliger til reelt behov.<br />
Tidligere er presteboligen på Tverlandet solgt, mens boligen i Torvgata 16 er omdisponert til<br />
Psykiatrisk dagsenter. Kommunen plikter å holde tre boliger i sentrum. Dette kan ivaretas ved å<br />
beholde presteboligene i Breivika, Grønnåsen og Stadiontunet. Boligene i Skiviklia og i<br />
Greisdalslia kan avhendes.<br />
Boligen i Greisdalslia bebos i dag av en prest, mens boligen i Skiviklia er ubebodd. Kommunen har<br />
mottatt forespørsel fra beboer i Greisdalslia om kjøp. Administrasjon har hittil avvist salg inntil<br />
forpliktelsene ovenfor bispedømmerådet er avklart. Salg av boliger skjer i utgangspunkt i et fritt<br />
marked til høystbydende. Formannskapet vedtok dog i PS 06/8 og PS 07/12 at boliger kan avhendes<br />
direkte til markedsverdi.<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
Det anbefales at boligene i Skiviklia og Greisdalslia fristilles som prestebolig og inngår som en del<br />
av kommunens øvrige utleieboliger. Kommunen beholder presteboligene i Breivika, Grønnåsen og<br />
Stadionparken. Kirkevergen forvalter presteboligene på vegne av kommunen.<br />
Dagens beboere av boligene i Greisdalslia gis fortrinnsrett til overdragelse av eiendommen til antatt<br />
markedspris. Markedspris fastsettes gjennom bruk av ekstern takstmann. Hvis overdragelse ikke er<br />
aktuelt fortsetter gjeldende leieforhold i henhold til inngåtte avtaler.<br />
Sør-Hålogaland bispedømmeråd kan med hjemmel i § 33 i Kirkeloven, dersom det skulle være<br />
behov for det, pålegge Bodø kommune å holde flere boliger. Men et slikt pålegg skal være<br />
forutsigbart og nye egnet bolig skal skaffes i samhandling med Bodø kommune. Slik bolig skal<br />
fremlegges Sør-Hålogaland bispedømmeråd for godkjenning.<br />
Forslag til vedtak<br />
1. Bispedømmerådets vedtak i sak SBDR-024/08 tas til etterretning.<br />
2. Boligene i Skiviklia og Greidsalslia fristilles som prestebolig.<br />
3. Dagens leietaker i Greisdalslia gis forkjøpsrett til antatt markedspris. Hvis overdragelse ikke<br />
er aktuelt fortsetter gjeldende leieforhold i henhold til inngåtte avtaler. Salg vurderes i så fall<br />
ved opphør av leieforhold.<br />
4. Forvaltning av bolig i Skiviklia skjer fremover i regi av kommunen og inkluderes i<br />
kommunens øvrige utleieboliger.<br />
5. Salgsinntekter godskrives boligfond.<br />
Svein Blix<br />
Rådmann<br />
Thor-Arne Tobiassen<br />
Eiendomssjef
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
09.06.2008 34501/08 07/7660 614<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
Formannskapet 01.10.2008<br />
Bystyret 23.10.2008<br />
Bodøsjøen skole - lokaler for fysisk aktivitet, kroppsøving og trening<br />
Sammendrag<br />
Det vises til bystyrets vedtak i sak 08/39, 24.04.2008:<br />
2. Fasiliteter for fysisk aktivitet og idrett utredes som eget prosjekt der følgende framkommer:<br />
− Kostnadsforskjellen mellom flerbruks idrettshall og konvensjonell gymnastikksal<br />
− Muligheter for finansiering ved eksterne midler<br />
− Samarbeid med andre interessenter<br />
− Man tar sikte på at fasiliteter for fysisk aktivitet og idrett ferdigstilles samtidig som skolebygget.<br />
Prosjektet fremmes for bystyret som egen sak vår 2008.<br />
I formannskapsmøte 04.06.08, ble saken utsatt med følgende vedtak.<br />
Saken sendes tilbake til administrasjonen.<br />
Før saken kommer tilbake til politisk behandling skal det:<br />
• I samarbeid med eksterne aktører, IK Grand, BHK, utbyggere i Bodøsjøen, og lignende<br />
utarbeides forslag på alternative løsninger.<br />
• vurderes ulike finansieringsmåter.<br />
• Saken fremmes for bystyret i sept. 2008.<br />
Administrasjonen har etter beste evne sett på alternativer som a) kan få ned behovet for<br />
investeringer, og b) kan redusere utgiftene til drift. De tall som har framkommet fra Grand Bodø<br />
v/Magne Risvik har et direkte investeringsbehov på kr. 15 mill, et årlig driftstilskudd på ca kr. 200<br />
000. og forskuttering av spillemidler på ca kr. 15 mill.<br />
I denne saken framlegges kostnader for investering og drift av gymnastikksal og idrettshall. I<br />
anbefalingen framkommer at idrettshall samlet sett framstår som det beste alternativet, men med<br />
den store forskjellen i investeringsbehov samt usikkerhet om finansiering og framdrift som<br />
avgjørende argument, anbefales det å bygge gymnastikksal i tilknytning til skolen.<br />
Saksopplysninger<br />
Innhold og romprogram gymnastikksal:<br />
Gymnastikksal tenkes bygd som et frittstående bygg på skoletomta, plassert i vest mot Toppseilveien.
Gymnastikkanlegg<br />
Romtype<br />
m2<br />
vindfang 15<br />
bøttekott 5<br />
gymnstikksal 200<br />
apparatrom 15<br />
støvelgang 15<br />
barfortgang 15<br />
jentegarderobe 25<br />
guttegarderobe 25<br />
jentedusj 10<br />
guttedusj 10<br />
jentetoalett HC 4<br />
guttetoalett HC 4<br />
lærergarderobe 3<br />
lærergarderobe 3<br />
lærerwc x 2 3<br />
Storstue lager 18<br />
Netto programareal 370<br />
Dersom dette alternativet velges er det muligheter for å veksle om areal i skolebygget, slik at<br />
gymnastikksalen evt. kan fungere som storstue.<br />
Innhold og romprogram idrettshall:<br />
En flerbrukshall etter minimumskrav for spillemidler er 22x 44m og har plass til:<br />
− 1 håndballbane<br />
− 5 badmintonbaner<br />
− 1 basketballbane<br />
− 1 volleyballbane<br />
− 1 tennisbane<br />
− 7 bordtennisbaner<br />
Med økning til 23m bredde vil man få godkjente kamparenaer for overnevnte inkl. sikkerhetssone<br />
og økning til 7 badmintonbaner og 9 bordtennisbaner.<br />
Fri høyde: (netto høyde) 7 meter.<br />
Gulv: idrettsgulv<br />
En 22x44m hall alene er en treningshall - eller en utvidet gymsal.<br />
Rom antall m 2 m 2<br />
vindfang 1 6 6<br />
inngangshall 1 40 40<br />
publikumstoalett hcwc 2 4,5 9<br />
publikumstoaletter 2 1,8 3,6<br />
sal (23m x 44m) 1 1012<br />
apparat rom 1 50 50<br />
stol/ bordlager 1 20 20<br />
kulturlager 1 20 20<br />
utøvergarderobe ( 20 m 2 ) 4 20 80<br />
dusjrom (12 m 2 ) 4 12 48<br />
støvelgang 1 30 30<br />
barfotgang 1 30 30<br />
hcwc for utøver v / alle gard 4 4,5 18<br />
lærer/ instr/ dommergard 2 3 6<br />
lærer/ instr/ dommerwc 2 1,7 3,4
vaktrom/ kontor/ kontrollrom 1 12 12<br />
renholdsrom 1 8 8<br />
avfallsrom 1 8 8<br />
Sum nettoareal eks tribune 1404<br />
Kostnader til investering<br />
Kostnadsoverslagene til investering er gjort av Barlindhaug Consult på oppdrag fra Bodø<br />
kommune. Tallene bygger på romprogrammene oppsatt på de aktuelle tomtene.<br />
Idrettshall Gymnastikksal Differanse<br />
Kalkulasjon Barlindhaug Sonsult 32 250 000 8 519 000 23 731 000<br />
Byggeledelse, prisstigning etc 5 695 000 1 381 000 4 314 000<br />
Mva 9 487 500 2 475 000 7 012 500<br />
Sum 47 432 500 12 375 000 35 057 500<br />
Sum utgifter avrundet 47 500 000 12 500 000 35 000 000<br />
Spillemidler (7 900 000) - (7 900 000)<br />
Netto investering 39 600 000 12 500 000 27 100 000<br />
Usikkerhet i tallmaterialet er +/- 15%<br />
Det er ikke medtatt kjøp av kommunalt areal med følgende verdisetting:<br />
− for gymnastikksal (LNF område + del av B5) 4,5 da kr. 2,9 mill.<br />
− for halltomt. Bare tatt med areal for hallen – ikke for areal avsatt til offentlig park ( 7,6 da)<br />
kr. 4,86 mill<br />
Kostnader til drift<br />
Kostnadene til drift er stipulert ut fra erfaringstall fra Stordalshallen og Alstad ungdomsskole for<br />
henholdsvis idrettshall og gymnastikksal.<br />
Idrettshall Gymnastikksal IK Grand<br />
Lønn 367 000 29 000<br />
Øvrig drift 371 000 76 500<br />
Sum utgifter 738 000 105 500<br />
Salgsinntekter 230 000 -<br />
Netto driftsutgifter 508 000 105 500 200 000 1<br />
I Stordalshallen har Saltvern skole har leid hallen for ca kr. 23.000. Noen barnehager og Aktiv<br />
Hverdag har brukt hallen på formiddagene. Idretten har betalt (uten subsidiering) ca. kr. 200.000,-.<br />
per år. Stordalshallen har en egen vaktmester som i sommersesongen er hovedsakelig engasjert i<br />
seksjonens andre oppgaver.<br />
Samarbeidsløsninger<br />
IK Grand har i samarbeid med BHK utarbeidet planer for et hallprosjekt på avsatt tomt i Bodøsjøen.<br />
Innen skrivefristen for denne saken, foreligger ikke fullstendig skisseprosjekt. Dette vil bli<br />
ettersendt i det øyeblikk det foreligger.<br />
I korte trekk går planene ut på danne et AS som står for bygg og drift. Det tas sikte på å bygge<br />
treningshall og fortballhall med tilhørende garderober, kontorer og sosialsoner til en samlet kostnad<br />
på kr. 60 mill. + mva<br />
Det antydes følgende finansieringsplan:<br />
1 I følge beregninger om forventet driftstilskudd i skisseprosjekt
Spillemidler 15 000 000<br />
DA-midler 15 000 000<br />
Tilskudd fra kommunen 15 000 000<br />
Sponsormidler 3 000 000<br />
Lån 12 000 000<br />
Sum 60 000 000<br />
Det beregnes at kommunen skyter inn kr. 15 mill i stedet for å bygge gymnastikksal i tilknytning til<br />
Bodøsjøen skole. Som kompensasjon for dette kan skolen bruke treningshallen vederlagsfritt i<br />
skoletiden. Det forventes videre et årlig driftstilskudd i størrelsesorden kr. 200.000, samt<br />
forskuttering av spillemidler.<br />
IK Grand er inne i dialoger med sponsorer og DA-styret. Søknad er ikke behandlet og bindende<br />
avtaler om tilskudd er ikke inngått.<br />
Vurderinger<br />
Isolert sett ville det – slik rådmannen vurderer det - være nok med en gymnastikksal for å dekke<br />
skolens behov for å gjennomføre opplæring i kroppsøvingsfaget. En gymnastikksal ville likeledes<br />
kunne dekke skolens og nærmiljøets behov i forhold til arrangementer av mindre og mellomstor art.<br />
Bodøsjøen er imidlertid et byområde i sterk vekst der det i infrastrukturen mangler lokaler for<br />
trening. Samlet sett, er det for liten kapasitet i byen for å dekke behovene for trening. En sondering<br />
med Grand og BHK viser at bare disse lagene har et udekket behov som vil oppta hele<br />
fritidsbruken. Idrettshall er selvsagt også en bedre løsning for skolens formål. Et slikt bygg vil gi<br />
muligheter innenfor et større spekter enn en gymnastikksal.<br />
På bakgrunn av kostnadsforskjellen på kr. 27,1 mill i investering og kr. 402 500 i årlige<br />
driftsutgifter for en kommunal løsning, vurderes gymnastikksal å være den anbefalte løsningen.<br />
Samarbeidsløsningen mellom IK Grand og BHK gir et kostnadsbilde som plasserer seg mellom de<br />
to ovenstående alternativene. Direkte investeringer vil beløpe seg til kr. 15 mill pluss forskuttering<br />
av spillemidler på samme beløp. Driftsstøtte beløper seg til kr. 200 000. Det knytter seg imidlertid<br />
stor usikkerhet til realiseringen av dette prosjektet. Ikke minst gjelder dette framtidige behov for<br />
driftsstøtte og den antydede finansieringsplan.<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
Det anbefales at bystyret går inn for å bygge gymnastikksal ved Bodøsjøen skole innenfor en<br />
kostnadsramme på kr. 12,5 mill. Gymnastikksal tas inn i prosjektet sammen med Bodøsjøen skole,<br />
byggetrinn 2, og søkes ferdigstilt i noenlunde samtidighet med skolen – innen skolestart høsten<br />
2010. Innenfor det vedtatte romprogrammet for skolen (PS 08/39) kan det gjøres tilpasninger som<br />
muliggjør bruk av gymnastikksalen som ”storstue” for skolen. Dette alternativet vil sikre at<br />
Bodøsjøen skole har lokaler for fysisk aktivitet og kroppsøving på plass når skolen er ferdig til<br />
skolestart i 2010.<br />
Dersom bystyret ut fra hensyn til bydelen spesielt og utviklingen av byen generelt, skulle finne å<br />
kunne bevilge midler til å bygge idrettshall i området, vil dette samlet sett anses å være en bedre<br />
løsning for skolen, bydelen og idretten. I så tilfelle anbefales å gå videre med samarbeidsprosjektet<br />
IK Grand/ BHK. I så tilfelle anbefales at kommunen stiller krav til framdrift slik at skolens behov<br />
for lokaler til kroppsøving og fysisk aktivitet kan tilfredsstilles noenlunde samtidig med at skolen<br />
tas i bruk.
Det forutsettes at kommunal grunn stilles til disposisjon vederlagsfritt. Dette gjelder begge<br />
alternativene.<br />
Forslag til innstilling<br />
For å dekke Bodøsjøen skoles behov for lokaler for kroppsøving, fysisk aktivitet og trening, går<br />
bystyret inn for å bygge gymnastikksal i tilknytning til skolen.<br />
1. Salen legges i eget bygg i umiddelbar nærhet til skolen.<br />
2. Det kan gjøres endringer i romprogrammet for skolen slik at gymnastikksalen også kan tjene<br />
som ”storstue” for skolen.<br />
3. Kostnadsrammen for investering er kr. 12 500 000. Investeringen fordeles på budsjettårene<br />
2009 og 2010<br />
4. Gymnastikksalen realiseres som del av Bodøsjøen skole – byggetrinn 2 – og ferdigstilles<br />
samtidig med skolen – senest innen skolestart høsten 2010<br />
5. Kommunal grunn omreguleres og stilles vederlagsfritt til disposisjon og tillegges skoletomt.<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Tor Arne Tobiassen<br />
eiendomssjef<br />
Arne Øvsthus<br />
kommunaldirektør<br />
Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg/ Dagfinn Nilsen
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
14.05.2008 28353/08 08/3190<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/138 Formannskapet 01.10.2008<br />
Bystyret 23.10.2008<br />
Kommunal overtakelse av Rensåsen barnehage<br />
Sammendrag<br />
Styret for Nordlandssykehuset HF har vedtatt i styresak 12/2008 å henvende seg til kommunen for<br />
overtakelse av Rensåsen barnehage. Årsaken er at sykehuset ikke selv ønsker å drive barnehage,<br />
fordi dette ikke er innenfor sykehusets primære tjenesteområde i tillegg til at barnehagedriften<br />
påfører sykehuset uønskede kostnader. For å oppnå målet om full barnehagedekning, er kommunen<br />
avhengig av at plassene i Rensåsen barnehage opprettholdes. Kommunen er positiv til å overta pr<br />
01.01.09, ved å inngå leieavtale med opsjon på forkjøpsrett ved ev. salg. Driftskostnadene forventes<br />
dekket inn innenfor statlige skjønnsmidler som er øremerket driftsmidler til barnehagedrift.<br />
Saksopplysninger<br />
Med bakgrunn i Nordlandsykehusets vedtak har sykehuset bedt om møte med kommunen angående<br />
mulig kommunal overtakelse av barnehagen. Det har vært gjennomført innledende møte den 26.<br />
februar, som er fulgt opp med mer konkrete møter i mai og juni der bl.a. driften er gjennomgått.<br />
Barnehagen drives i dag i lokaler som er eid av sykehuset. Tomta er på 6812 m². Bygningen har et<br />
brutto areal på 1012 m² inkludert areal i kjeller. Netto lekeareal utgjør 527 m². Barnehagen ble<br />
bygget i 1975 og er nylig bygget om for å få en bedre utnyttelse av arealet som ga plass til flere<br />
barn. Det er foretatt takst på eiendommen der markedsverdien er satt til kr 8,5 mill.<br />
Pr. 15.12.07 ga barnehagen plass til 45 barn under 3 år og 59 barn over 3 år; konvertert til hele<br />
plasser utgjør det 144,5 plasser for barn over 3 år. Inkludert rengjøringspersonalet har barnehagen<br />
til sammen 26,1 årsverk.<br />
Kommunen stiller seg positiv til å overta virksomheten i form av en leieavtale med opsjon på kjøp<br />
dersom kommunen ønsker det. Uavhengig av eierskap vil en overtagelse av Rensåsen barnehage<br />
påføre kommunen ekstra kostnader da kommunen plikter å sørge for at alle godkjente barnehager i<br />
kommunen mottar offentlige tilskudd på en samlet likeverdig måte. Da spesielle regler gjelder for<br />
beregning av kommunalt driftstilskudd til statlige barnehager, har sykehuset i ulik grad subsidiert<br />
barnehagen ved å dekke deler av barnehagens underskudd. Dette har variert fra ca 1-2 mill kr årlig.<br />
Beløpet omfatter blant annet synliggjøring av tjenester fra sykehuset og avskrivninger, som ikke vil<br />
bli ført som en kostnad i kommunens regnskap. Dette tilskuddet vil opphøre som følge av<br />
virksomhetsoverdragelse. Ved en eventuell privat overtakelse vil skjønnsmidler erstatte sykehusets<br />
bidrag. Ved kommunal overtakelse vil driften vil bli finansiert innenfor statlige skjønnsmidler som<br />
er øremerket barnehageformål. I utarbeidelsen av budsjett for 2009 vil det legges opp til tilsvarende<br />
driftsbudsjett for denne barnehagen som for en vanlig kommunal barnehage. Tjenester tilknyttet<br />
fakturering, regnskapsføring og lønn vil bli ivaretatt av kommunens lønn- og regnskapsenhet.
Ved en eventuell driftsovertagelse vil de ansattes rettigheter ivaretas ved at dagens lønns- og<br />
pensjonsrettigheter overtas. Det inngås ny avtale vedr pensjon med egen pensjonskasse fra 1.8.08.<br />
Videre vil alle barn beholde sine plasser som nå. De ansatte/tillitsvalgte og foreldre er informert om<br />
en eventuell virksomhetsoverdragelse. For foreldre og ansatte vil en virksomhetsoverdragelse ikke<br />
merkes i vesentlig grad. Etter barnehagereformen er foreldrebetalingen lik i alle barnehager. Lønn<br />
og personalressurser er omtrent på samme nivå som i kommunale barnehager.<br />
Forslag til leieavtale utarbeides av sykehusets eiendomssjef og kommunens eiendomsavdeling<br />
basert på kostnadsdekning, dvs at det ikke er vurdert markedspris for dette all den tid det foreligger<br />
reguleringsplaner for området som begrenser bruken..<br />
Vurderinger<br />
Regjeringen foreslår lovfestet rett til barnehageplass fra 2009. Retten skal gjelde for alle barn som<br />
har fylt et år innen utgangen av august. Kommunen har en forpliktelse til å sørge for at det er<br />
tilstrekkelig antall plasser. Pr. d.d. har alle som søkte plass innen fristen den 15. mars og som ønsket<br />
plass i løpet av høsten fått tilbud om barnehageplass. Ventelisten består av barn som har søkt plass<br />
etter fristen og av de som søker plass først i 2009. Rensåsen barnehage utgjør en viktig del av<br />
barnehagetilbudet i Bodø.<br />
Barnehagen er den største i kommunen, og har i en årrekke vært et viktig personalpolitisk<br />
virkemiddel for fylkeskommunen og sykehuset som har kunnet tilby sine ansatte plasser der.<br />
Ettersom kommunen nå får en lovregulert forpliktelse til å skaffe barnehageplass for alle barn, faller<br />
poenget med et slikt virkemiddel bort. Det opprettholdes imidlertid mulighet for at sykehuset og<br />
fylkeskommunen kan prioritere søkere ved å gi anbefalinger som oversendes kommunen sammen<br />
med søknadene. Dette vil også være mulig i løpet av året gjennom suppleringsopptak og på den<br />
måten rekruttere spisskompetanse.<br />
Styret for Nordlandssykehuset har vedtatt å avvikle driften av Rensåsen barnehage. Dersom<br />
kommunen skal opprettholde full barnehagedekning, må ny driver inn enten kommunen selv eller<br />
en privat aktør. Uansett eierskap vil det medføre ekstra utgifter for kommunen. Med de erfaringene<br />
kommunen har ved beregning av tilskudd til private barnehager vil tilskuddet bli på samme<br />
størrelse som det koster å drive egen barnehage. Ved en kommunal overtakelse vil kommunen<br />
kunne tilpasse driften i forhold til andre kommunale barnehager og det oppnås en bedre balanse<br />
mellom private og kommunale barnehager.<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
Ettersom kommunen nå har et lovpålagt ansvar for full barnehagedekning, er det viktig at plassene i<br />
Rensåsen barnehage består. For kommunen står derfor valget mellom å overta driften selv, eller<br />
avvente at en annen privat driver overtar. Etter rådmannens vurdering anbefales kommunal<br />
overtakelse av driften i form av virksomhetsoverdragelse. I første omgang anbefales at rådmannen<br />
gis fullmakt til å inngå en leieavtale med opsjon på framtidig kjøp. Finansiering skjer innenfor<br />
statlige skjønnsrammen som er øremerket barnehager uavhengig av eierskap.<br />
Forslag til innstilling<br />
1. Bodø kommune imøtekommer anmodning fra Nordlandssykehuset HF om å overta driften<br />
av Rensåsen barnehage.<br />
2. Overtakelse skjer i form av virksomhetsoverdragelse med de rettigheter og plikter dette<br />
medfører for kommunen og de ansatte. Dagens lønns- og pensjonsrettigheter videreføres,<br />
men det søkes overføring til Bodø kommunale Pensjonskasse
3. Virkningstidspunkt settes til 01.01.2009.<br />
4. Rådmannen gis fullmakt til å inngå leieavtale med opsjon på mulig kjøp av eiendommen.<br />
5. Driften inkludert leiekostnader finansieres innenfor dagens nivå på skjønnsmidler.<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Saksbehandler: Karin Bjune Sveen, Liv Bjørnstad og Trond<br />
Abrahamsen<br />
Arne Øvsthus<br />
kommunaldirektør
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
17.09.2008 52225/08 06/6901 U63<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/139 Formannskapet 01.10.2008<br />
Utvidelse av skjenkearealet i Select Service Partner Bodø lufthavn<br />
Sammendrag<br />
Select Service Partner søker den 26.08.08 om utvidelse av skjenkearealet til å omfatte terrasse og<br />
VIP-rom i 2. etasje i Bodø lufthavn.<br />
Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt 2.4.2 tilrås formannskapet å imøtekomme<br />
søknaden.<br />
Saksopplysninger<br />
Select Service Partner har tidligere hatt tillatelse til skjenking i de nevnte lokalene, men ved<br />
fornyelse av bevillingen var ikke lokalene nevnt i søknaden. Det må nevnes at terrassen i en<br />
periode var stengt etter pålegg fra Avinor, men Select Service Partner har nå fått tillatelse til å ta<br />
den i bruk igjen.<br />
Det søkes om bevilling for alle typer alkoholholdig drikk.<br />
Fra før har Select Service Partner tillatelse til skjenking i puben Bodø Aktiebryggeri og Picnic (tidl.<br />
Foodcourt) i 2. etasje i lufthavna. Terrassen det er snakk om har direkte utgang fra puben, og VIPrommet<br />
har egen adkomst fra korridor bak puben.<br />
Politiet har ingen merknader til søknaden.<br />
Vurderinger<br />
Saken handler om tillatelse til skjenking i lokaler som tidligere har hatt bevilling.<br />
Det foreligger ingen opplysninger som skulle tilsi at bevilling ikke bør gis pånytt, og det fremmes<br />
derfor slikt<br />
Forslag til vedtak<br />
Skjenkebevilling tildelt Select Service Partner i sak 08/82 utvides til å gjelde følgende lokaler i<br />
Bodø lufthavn<br />
a. terrasse i 2. etasje<br />
b. VIP-rom i 2. etasje.<br />
Saksbehandler: Anne-Marie Aune<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Jann Aakre<br />
kommunaldirektør
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
22.09.2008 52125/08 08/5684 212<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/140 Formannskapet 01.10.2008<br />
Bystyret 23.10.2008<br />
Tertialrapport 2/2008 med budsjettregulering<br />
1. SAMMENDRAG<br />
I rapporten gis det en oppdatert status for kommunens budsjettgjennomføring pr 31. august. For<br />
hver avdeling/enhet gis det informasjon om status, årsprognose og forslag til budsjettregulering og<br />
finansiering. Samlet sett visert regnskapsmessig status pr 31. august at kommunen vil kunne få et<br />
budsjettmessig merforbruk på mellom 30 og 40 mill kr ved årets slutt beregnet utfra regnskapet pr<br />
utgangen av 2 tertial for gjennomføring av driften.<br />
Det er viktig å påpeke at kommunens samlede årsresultat vil kunne bli bedre på grunn av de<br />
årsoppgjørsføringer som først foretas i februar 2009, dette gjelder spesielt føring av premieavvik,<br />
faktisk momskompensasjon og avregninger for skatt og rammetilskudd. I tillegg er det flere tiltak<br />
innenfor driften, spesielt innenfor helse- og sosialavdelingen, som vil kunne bedre årsresultatet<br />
betydelig. Dette kan være blant annet regnskapsføringer av inntekter og refusjoner, og at man<br />
faktisk klarer å få til stopp i overtidsbruk.<br />
Sentraladministrasjon rapporterer om kontrollert budsjettgjennomføring, med unntak av arkivet.<br />
Oppstartproblemer kombinert med høyt sykefravær vil gi et merforbruk ved årets slutt. Det<br />
forventes at besparelse hos andre kontor vil oppveie merforbruket her. Oppvekst og kultur forventer<br />
balanse ved årets slutt, med utfordringer på barnevernsiden hvor det rapporteres om høy aktivitet.<br />
Eiendomskontoret og teknisk avdeling rapporterer om balansert drift med utfordringer innenfor<br />
henholdsvis bioanlegg og byplankontoret. Det forventes likevel balanse mellom regnskap og<br />
budsjett ved årets slutt. For helse og sosial avdeling har situasjonen forverret seg siden 1<br />
tertialrapport og er veldig alvorlig. Avdelingen rapporterer om en mulig merforbruk på 27,6 mill kr.<br />
Det er satt i verk tiltak for bedring av resultatet og prognosen er derfor usikker.<br />
Kommunen har pr 31. august fått 11 mill kr i merinntekt på skatt og rammetilskudd.<br />
Prognosemodell fra KS viser at Bodø vil kunne beholde ca 4 mill kr av disse inntektene ved årets<br />
slutt. På grunn av økt rentenivå er renteutgifter til lån beregnet å være 8 mill kr høyere enn tidligere<br />
antatt. Beregningen er basert på dagens rentenivå. Renteendring gir positiv effekt på kommunens<br />
inntektsside og vil etter all sannsynlighet bli 11,8 mill kr høyere enn tidligere antatt. I beløpet er<br />
inkludert avkastning på beløp kommunen har fått fra salg av aksje i SKS. Årets lønnsoppgjør er<br />
enda ikke ferdig, men beregningen viser at kommunen vil mangle ca 17,5 mill kr. Utbetalinger til<br />
avtalefestet pensjon (AFP) vil trolig være 1,5 mill kr høyere enn budsjett. I tilegg er mva inntekt pr<br />
august lav og tyder på inntektssvikt på nærmere 10 mill kr ved årets slutt. Kommunen har tidligere<br />
avsatt 10 mill kr på fond til dekning av inntektssvikt og midlene foreslås derfor brukt hvis<br />
inntektssvikt er et faktum.<br />
Investeringsgjennomføring er som planlagt. Det foreslås flere reguleringer mellom prosjekter for å<br />
oppnå bedre samsvar mellom planer og budsjett.
I rapporten foreslås det regulert inn til sammen 17,5 mill kr i nye inntekter (drift). Disse fordeler seg<br />
med 4 mill kr økt skatt- og rammetilskudd, 11,8 mill i økte renteinntekter, 1,4 mill kr økt<br />
kompensasjonstilskudd og 0,3 mill kr tilbakebetalt overskudd fra forsikringsselskap. Inntektene<br />
foreslås anvendt til: økte rente av lån 8 mill kr, økt lønnsavsetning 7,8 mill kr, økt utgift til AFP 1,5<br />
mill kr og 0,1 mill kr til en forlikssak.<br />
2. BUDSJETTGJENNOMFØRING<br />
2.1 Sentraladministrasjon<br />
Budsjettgjennomføringen for avdelingen totalt sett er under kontroll med unntak av arkivet.<br />
Kontoret har meget anstrengt økonomi både pga høyt sykefravær og oppstartproblemer etter<br />
samling av tjeneste under samme tak. Kommunen er også lovpålagt å være ”a jour” med<br />
arkivlegging av alt arkivverdi materiale ved overgang til papirløs arkiv. Det har derfor vært<br />
nødvendig å hyre inn ekstrahjelp for å posisjonere seg til papirløsarkiv så snart som mulig. I tilegg<br />
er det avdekket manglende budsjettering knyttet til løsninger som benyttes for arkivet (ePhorte med<br />
tileggsprodukter). Det forventes at mindreforbruk ved andre kontor i avdelingen oppveier<br />
merforbruket ved arkivet.<br />
Avdelingen totalt sett forventer balanse ved årets slutt.<br />
Investeringer<br />
9903 Flytting av arkivet: prosjektet har blitt mer kostbart enn forutsett. Dette skyldes flere forhold:<br />
lovpålagte krav i forhold til lokaliteter som er strengere enn for vanlige kontorplasser, behov for<br />
strukturelle endringer i bygge og manglende vedlikehold fra tidligere år. Prosjektet har en<br />
bevilgning på 1,9 mill kr, men endelige tall viser et behov for 3,6 mill kr. Administrasjonen foreslår<br />
å øke bevilgning med 1,7 mill kr.<br />
9969 Infrastruktur for Data/telefoni i grunnskolene: Bevilgningen til prosjektet kan reduseres med<br />
1,6 mill kr da planlagt kostnad blir lavere enn tidligere antatt.<br />
9905 Infrastruktur oppgradering –fase 1: Prosjektet mangler ca 1,6 mill kr. Dette foreslås finansiert<br />
med frigjorte midler fra prosjektet 9969 infrastruktur for data/telefoni i grunnskolene.<br />
Det foreslås følgende budsjettreguleringer:<br />
• 9903 Flytting av arkivet, økt utg kr 1 700 000,-<br />
• 9493 Kai på Valen, red utg kr 1 700 000,-<br />
• 9969 Infrastruktur for data/telefoni i grunnskolene, red utg kr 1 600 000,-<br />
• 9905 Infrastruktur oppgradering fase 1, økt utg kr 1 600 000,-<br />
2.2 Oppvekst og kultur<br />
Grunnskole styrer mot balanse. Utfordringen fremover blir på enkelte skoler som sliter med høyt<br />
forbruk. I tillegg har kontoret nå en lav reserve til elever som måtte dukke opp i løpet av 2008.<br />
Ulike forhold har gjort at denne reserven er blitt mer tappet på dette tidspunktet enn ønskelig, med<br />
tanke på at vi har 4 måneders drift igjen.<br />
Barnehage styrer mot balanse. Foreldrebetaling og statstilskudd stemmer stort sett med budsjettet.<br />
Det vil bli søkt om ekstra statstilskudd etter merinntak av barn i Asphaugen, Engmark og<br />
Mørkvedlia barnehager. Jentoftsletta starter opp i november. Det er til dels store utgifter på renhold<br />
på enkelte barnehager og store prisforskjeller mellom identiske barnehager og avtalene vil bli<br />
gjennomgått for å få mer ensartede priser.
Flyktningekontoret: Ut fra planlagt bosetting utover høsten stipuleres en inntektsøkning på 3.6 mill<br />
kr i tillegg til 2.3 mill kr fra 2007 som blir regnskapsført i 2008. Samlet ventes derfor inntektene å<br />
bli nær 45 mill kr i 2008.<br />
Kulturkontoret: De fleste ansvarsområder er innenfor budsjett. Utfordringen ligger på<br />
kulturvernområdet spesielt, der man allerede har nådd rammene for driftsutgifter og i tilegg har<br />
lavere inntekter enn budsjettert.<br />
Bibliotek: Budsjettgjennomføring er under kontroll.<br />
Barnevern: status pr andre tertial tyder på at kontoret vil gå med merforbruk i 2008. Økningen i<br />
plassering av barn i fosterhjem har medført økning i arbeidsgodtgjørelse for fosterhjemsfamilier. I<br />
tillegg har mengden hastesaker medført økt overtidsbruk. Den høye aktiviteten gir også utslag i økte<br />
driftsutgifter blant annet gjennom følgeutgifter i forhold til reiser og utgiftsdekning for barn i tiltak.<br />
Overforbruket lar seg vanskelig endre, i så tilfelle må barn i krise og som er utsatt for alvorlig<br />
omsorgsvikt tilbakeføres til sine biologiske hjem, noe som ikke er forsvarlig. Avdelingen vil ta en<br />
gjennomgang for å vurdere om det kan settes i gang tiltak som kan begrense merforbruket.<br />
Helsesøstertjenesten vil sannsynligvis gå med et lite merforbruk. Hovedårsaken til dette er høye<br />
lønnskostnader som følge av ekstrahjelper/engasjement. Dette blir til en viss grad kompensert med<br />
lavere utgifter på drift.<br />
Fellesadministrasjonen: Budsjettgjennomføring er under kontroll.<br />
Budsjettgjennomføringen for avdelingen totalt sett er under kontroll. Utfordringen ligger på<br />
barnevern, der høy aktivitet har generert et merforbruk som vanskelig lar seg reversere. I tillegg vil<br />
det bli rettet et spesielt fokus på områder innenfor kultursektoren med høyt forbruk.<br />
Oppvekst- og kulturavdelingen totalt sett forventer balanse ved årets slutt.<br />
2.3 Helse- og sosialavdeling<br />
Det rapporteres om økende utfordringer i avdelingen knyttet til tunge og komplekse<br />
brukersituasjoner. Avdelingen opplever et stort press fra sykehuset i forbindelse med utskrivning av<br />
pasienter med sammensatte behov. Grunnbemanningen er ikke dimensjonert for å håndtere de<br />
ekstraordinære brukersituasjonene som har oppstått i løpet av 2008. Det er derfor store avvik<br />
knyttet til virksomhetenes variabellønnsbudsjetter, spesielt innleier på topp av faste stillinger.<br />
Regnskapet per 2 tertial viser en alvorlig utvikling i bruk av overtid på ca 10 mill kr for hele<br />
avdelingen. Problemet er størst innenfor virksomhetene i pleie- og omsorg. Det er nedsatt et eget<br />
prosjekt med ekstern bistand for å få kontroll på bruken av overtid. Prosjektet har en konkret<br />
målsetning om å stanse bruk av overtid fom november 2008. Avdelingen har i 2008 mottatt 1,6 mill<br />
kr i økt inntekt for ressurskrevende brukere. Merinntekten er disponert slik det framgår av punktene<br />
nedenfor.<br />
Hovdejordet er en virksomhet som har integrert drift av både sykehjem og hjemmetjeneste.<br />
Virksomheten har fra oppstart i 2005 hatt et vesentlig merforbruk. Det er nå satt i gang et eget<br />
prosjekt for å få driften innenfor budsjettert nivå. Ekstern bistand skal inn i driften og det skal<br />
igangsettes konkrete tiltak for å få større kontroll på ressursbruken. Styringsformen kan være<br />
utfordrende når det er en liten virksomhet med marginal bemanning innenfor begge<br />
tjenesteområdene. Forventet merforbruk i 2008 er estimert til ca 4 mill kr.<br />
Vollsletta sykehjem har pr 2. tertial et merforbruk på 4,3 mill kr. Merforbruket til sykehjemmet er i<br />
hovedsak knyttet til en særlig ressurskrevende bruker. Virksomheten og økonomikontoret jobber
kontinuerlig med å dokumentere kostnader knyttet til ressurskrevende brukere, slik at kommunen i<br />
2009 kan få refundert deler av de ekstraordinære kostnadene gjennom refusjonsordningen for<br />
ressurskrevende brukere.<br />
Den ordinære hjemmetjenesten har et samlet merforbruk på 8,3 mill kr hvor 2,3 mill kr kan knyttes<br />
til bruk av overtid. Det øvrige merforbruket er et resultat av økt tjenesteproduksjonen i løpet av<br />
2008. Helsekontoret har pr 2. tertial et samlet underskudd på 1,62 mill kr. Kjøkkendriften har et<br />
merforbruk på 1 mill kr i samme periode. Sosialkontoret vil få et samlet merforbruk på 2,7 mill kr.<br />
Dette skyldes 2 mill kr i utbetaling i 2008 til TIO prosjektet som skulle vært ført på 2007, samt<br />
lavere tilskudd fra staten til nevnte prosjekt. Transportproblemet hos kommunaldirektøren på 1,5<br />
mill kr vil avdelingen fortsette å arbeide med inn mot 2009. Økonomisk sosialhjelp har vært<br />
overbudsjettert de siste år. Dette er nå budsjettregulert til å dekke økte stillinger innenfor<br />
omsorgstjenesten.<br />
Regnskapet pr 2 tertial viser et merforbruk på 27,6 mill kr. Årsresultatet forventes å bli betydelig<br />
lavere på grunn av tiltak som er satt i verk, samt at inntekter og refusjoner ikke er tilstrekkelig<br />
vurdert pr i dag. Prognosen er svært usikker.<br />
Følgende reguleringer er gjennomført og foreslås godkjent:<br />
• Økte inntekter fra ressurskrevende brukere -1.636.000,-<br />
• Omdisponering fra økonomisk sosialhjelp -2.300.000,-<br />
• Tverlandet hjemmetjeneste, nattstilling sykepleier a 40% 258.000,-<br />
• Ramnflogveien bokollektiv, 3 nattstillinger a 18% 272.700,-<br />
• Avlastning, lovpålagt dagtilbud, miljøarb/terapeut 400% 1.200.000,-<br />
• Kjerringøy hjemmetjeneste, helgestilling hjelpepleier a 25% 129.300,-<br />
• Østbyen hjemmetjeneste, merkantil stilling 50% 200.000,-<br />
• Dagsentervirksomheten, sekretær/aktivitør 50% 200.000,-<br />
• Mørkved sykehjem, sykepleierstillinger 188% 1.115.000,-<br />
• Hovdejordet sykehjem, assistentstilling 79% 332.600,-<br />
• Sørgjerdet bokollektiv, sykepleierstilling 29% 172.000,-<br />
• Ufordelt ressurs 56.400,-<br />
2.4 Eiendomskontoret<br />
Eiendomskontorets drift er i all hovedsak i tråd med premissene for regulert budsjett. Innenfor<br />
boligdrift foreslås det mindre reguleringer som blant annet frigjør midler til ekstra vedlikehold av<br />
bygningsmassen. I tilegg foreslås det å anvende merinntekt av diverse refusjoner og intern salg<br />
innenfor boligdrift, 634 000 kr til vedlikehold av det samme. Bruk av vedlikeholdsfondet boliger<br />
kan derfor reduseres med 380 000 kr. Inntekter fra festetomter er lavere enn forutsatt, mens drift av<br />
kommunens bioanlegg vil generere et merforbruk, samlet avvik er estimert til 0,3 mill kr.<br />
Eiendomskontoret har store utfordringer med å rekruttere nye medarbeidere til ledige stillinger.<br />
Vakanser påvirker kontorets kapasitet på flere områder. Det er forstsatt stor etterspørsel og en stor<br />
utfordring å kunne tilby søkere kommunal utleiebolig.<br />
Det forventes balanse ved årets slutt.<br />
Investeringer<br />
Det er indikatorer på at utførende entreprenører og rådgivere vil få økt ledig kapasitet. Dette vil<br />
forhåpentlig gi seg utslag i flere deltagere i anbudskonkurransene og gunstigere priser for<br />
byggherren. Byggeaktiviteten er imidlertid fortsatt høy. Særlig er det en vanskelig å få utført<br />
mangelarbeider og reklamasjonsarbeider på overtatte prosjekter. I noen tilfeller gir dette<br />
driftsforstyrrelser for virksomhetene.
Prosjekter med merforbruk/merkostnad<br />
9488 Rådhuset, oppussing av bystyresal og formannskapssal: Vedtatt kostnadsramme på 2,5 mill<br />
kr, av dette 1 mill kr i 2009. Det vil i 2008 bli utført arbeider for 2 mill kr. Prosjektet foreslåes<br />
tilført 0,5 mill kr i 2008 fra 9204 - Bankgata skole, varmeanlegg som tilbakeføres i 2009.<br />
9238 Oppgradering av el-anlegg: I Speiderveien 4 må el-hovedtavla i 1 etasje totalrenoveres.<br />
Kostnad er beregnet til 0,1 mill kr og foreslås dekket med frigjorte midler fra prosjektet 9232<br />
Jentofsletta barnehage.<br />
Prosjekter med mindre forbruk<br />
9493 Kai på Valen: Det ble innhentet anbud på fire alternative utførelser. Anbudene ble forkastet da<br />
de var langt over vedtatt budsjett. Prosjektet er stilt i bero. Hvis prosjektet ikke videreføres kan<br />
gjenstående bevilgning ca. 21,3 mill kr omdisponeres. Vedtatt låneopptak i løpet av 2008 på 18,7<br />
mill kr erstattes med dette. I tilegg foreslås det brukt 1,7 mill kr til finansiering av prosjektet<br />
Flytting av arkivet.<br />
9232 Jentofsletta barnehage: Bygging av 4-avdelingers barnehage. Vedtatt kostnadsramme 19,4<br />
mill kr. Ferdigstillelse oktober 2008. Kostnadsrammen kan reduseres med 0,1 mill kr og overføres<br />
prosjektet 9238 Oppgradering av el-anlegg.<br />
9410 Diverse feltutbygging: Inntekter av oppmålingsgebyrer blir 200 000 kr høyere og foreslå<br />
avsatt tomteutbyggingsfond.<br />
9472 Knut Hamsunds vei: Kommunen har forskuttert og opparbeidet Knut Hamsuns vei på<br />
strekning Humørsentret til Plantasjen. Refusjoner tilbakebetales ved bygging av boliger eller<br />
næringsbygg. Hittil i år har kommunen mottatt 355 000 kr. Pengene føres tilbake til<br />
tomteutbyggingsfond.<br />
Prosjekter med endret fremdrift<br />
9202 Kjerringøy barnehage: Bystyret vedtok i tertialrapport 1/08 å fullfinansiere barnehagen.<br />
Kostnadsrammen er etter dette 10,5 mill kr. I august ble det inngått totalentreprisekontrakt på<br />
planlegging og bygging. Barnehagen kan forventes innflyttet i begynnelsen av juni 2009.<br />
9390 Hovdejordet - nytt sykehjem felt B4: Bystyret vedtok i april 2008 at det prosjekteres videre på<br />
et utvidet prosjekt(Alternativ 2), med 74 sykehjemsplasser, barneinstitusjon med 6 boenheter, 30<br />
dagplasser, parkeringskjeller og tilrettelegging for nærmiljøsenter. Dvs. et prosjekt på nærmere 300<br />
mill. kroner. Endelig valg av alternativ og oppfinansiering ut over de bevilgede 150 mill kr tas ved<br />
behandlingen av budsjett og økonomiplan for perioden 2009-2012. Forprosjekt pr. 1. september<br />
viser at kostnadene nå vurderes til ca. 320 mill kr. Kostnadstallet er ved skrivefrist ikke<br />
kvalitetssikret. Ferdigstillelse vurderes til mai 2011 bl.a som følge av endret prosjektomfang.<br />
9204 Bankgata skole, varmeanlegg: Etablering av nytt varmefordelingsanlegg i skolen. Vedtatt<br />
kostnadsramme på 6 mill kr. Prosjektet blir sluttført i 2009. Prosjektet har i år et mindreforbruk på 1<br />
mill kr. 0,5 mill kr foreslås overført til prosjektet Bodø Rådhus Oppussing av bystyresal og<br />
tilbakeført i 2009.<br />
9475 Mørkvedbukta feltutbygging: Erverv av areal til nye næringsarealer – kostnadsramme på 4<br />
mill kr. Oppgaven overføres til 2009.<br />
9447 Kvalvikodden: Etablering av ny vei til Kvalikodden for utvikling av nye næringsarealer. Det<br />
er i år bevilget 18 mill kr i 2008. Prosjektets fremdrift er endret. Oppstart i løpet av 2009.
Prosjekter med utvidelse av arbeidsomfang<br />
9381 Renovering Volden sykehjem: Vedtatt kostnadsramme på 7,6 mill kr overholdes. Gjenstående<br />
reserve 0,25 mill kr. Planlagt renovering er ferdigstilt. Bygget er tatt i bruk. Inne i 2. garantiår.<br />
Heisen i bygget er ødelagt. Det vil koste 0,15 mill kr å reparere den. Sykehjemmet skal driftes frem<br />
til det nye sykehjemmet står klart på Hovdejordet i 2011. Heisen er et viktig element i<br />
sykehjemsdriften. Det er sannsynlig at både utbedringskostnadene og driftsproblemene vil bli<br />
mindre hvis heisen utbedres snarest i regi av den etablerte prosjektorganisasjonen for prosjektet.<br />
Det brukes derfor 150.000 kr av prosjektets reserve til utbedring av heisen.<br />
Andre prosjekter<br />
9038 Skatehall: Vedtatt kostnadsramme 4,3 mill kr. Ferdigstilles i oktober 2008.<br />
9222 Engmark barnehage: Vedtatt kostnadsramme 11 mill kr som overholdes. Barnehagen ble<br />
overtatt sist i januar og tatt i bruk like etterpå. På grunn av vinter med tele i grunnen ble<br />
utomhusanlegget ferdigstilt sommeren 2008. Noen få mangler gjenstår.<br />
9241 - Saltvern SFO: Vedtatt kostnadsramme 19,15 mill kr. Bygget har vært i bruk siden januar -<br />
08. Uteanlegget ble overtatt i juni - 08. Utbedring av registrerte mangler pågår.<br />
9242 Bodøsjøen btr.2: Økonomisk ramme 65 mill kr for skolebygget. Prosjektering er startet. Sak<br />
om egen gymnastikksal for skolen eller hall fremmes som egen sak i bystyret i oktober 08.<br />
9278 Vestbyen barnehage: Vedtatt kostnadsramme på 4,3 mill kr. Innvendige arbeider overlevert<br />
januar 2008, dvs. 5 måneders forsinkelse. Utvendige arbeider er ikke ferdigstilt pr 15.september.<br />
9386 Torvgt. 16 / Psykiatrisk dagsenter: Torvgata 16 skal ombygges/tilrettelegges til psykiatrisk<br />
dagsenter. Vedtatt kostnadsramme 11,5 mill kr. Ferdigstillelse november 2008. Reparasjonsbehov<br />
og oppussingsgrad vurderes fortløpende i forhold til gjenstående reserve.<br />
9399 Vollsletta trygdeboliger: Ombygging av eldreboliger/omsorgsboliger på Vollsletta.<br />
Brannalarm, nødlys og sprinkler ute på anbud. Økonomisk ramme holder.<br />
9575 Hunstad kirke: Vedtatt kostnadsramme er 19,2 mill kr. Nye beregninger viser at kirken vil<br />
koste 42,5 mill kr pr. mai 2008. Bystyret vedtok i sak 08/85 at endelig avklaring om når Hunstad<br />
kirke skal realiseres, finansiering og fremdrift tas opp og avklares som et ledd i arbeidet med<br />
budsjett og økonomiplanen for perioden 2009-2012.<br />
Familiesenter Rønvik: Planleggingsmidler bevilget. Lokalisering ikke avklart.<br />
Vollsletta neste fase utbygging: Boliger for psykisk utviklingshemmede/ungdom med store<br />
bistandsbehov. Programarbeid pågår<br />
Rus/psykiatriboliger: Prosjektet er tildelt planleggingsmidler og er høyt prioritert, men forsinket i<br />
forhold til målsettingen i politiske planer. Det er jobbet blant annet med lokaliseringsalternativer.<br />
Kunstgresspakken: Det arbeides med realisering av 11’er bane på Løpsmark, 7’er bane på Limyra<br />
og 11’er bane i Stordalen. Fremdrift: Anbud inn i nov-08. ferdigstillelse juli/august-09.<br />
Det foreslås følgende budsjettreguleringer:<br />
• Økt refusjon og internsalg/økt vedlikehold av boliger kr 634 000,-<br />
• Redusert bruk av biligfond/red vedlikehold av boliger kr 380 000,-
• 9488 Rådhus, økt utgift/9204 Bankgata skole, red utgift kr 500 000,-<br />
• 9238 Oppgradering av el anlegg, økt utg kr 100 000,-<br />
• 9232 Jentoftsletta barnehage, red utgifte kr 100 000,-<br />
• 9493 Kai på Valen, redusert utgift kr 21 300 000,-<br />
• 9410 Diverse feltutbygg. Økt inntekt/økt avsetning til tomteutb fond kr 200 000,-<br />
• 9472 Knut Hamsuns vei, økt refusjon/avsetning til tomteutb fond kr 355 000,-<br />
2.5 Bodø byggservice<br />
Oppdragsmengden er tilfredsstillende og revisjon av kontrakter er i gang. Målet er å se på<br />
kostnadene og muligheten for å gjøre noe med det. Full drift av intern fakturering gjennom Unique<br />
økonomisystem vil skje fra årsskiftet. En del av utgifter knyttet til omorganisering er belastet<br />
regnskapet uten at det finnes budsjett for.<br />
Bodø byggservice jobber med det mål å oppnå balanse ved årets slutt.<br />
2.6 Teknisk avdeling<br />
Høy aktivitet preger Teknisk avdeling. Dette har medført at budsjettsituasjonen innenfor spesielt<br />
Byplankontoret er anstrengt. Det må forventes et underskudd på anslagsvis 0,5 mill kr ved årets<br />
slutt. Den øvrige drift innenfor teknisk avdeling harmonerer i hovedsak med de planer som er lagt.<br />
Budsjett innefor avdelingen vil balansere ved årets slutt.<br />
Investeringer<br />
Det foregår en rekke tiltak innenfor vei, vann og avløp som tilsier fortsatt høy aktivitet i<br />
kommunen. Styrking av midler til tiltak innenfor veisektoren er satt i gang, eller er utført.<br />
Tabell over alle investeringer knyttet til teknisk avdeling er lagt ved i avdelingens bidrag som utrykt<br />
vedlegg. Der hvor det er avvik i forhold til fremdrift er dette kommentert.<br />
Oppgradering Rensåsen: Det er innhentet tilbud for ny belysning og nye benker i Rensåsparken.<br />
Total kostnad er estimert til 1,035 mill kr. Det foreslås at tiltaket finansieres ved gjenstående midler<br />
fra 9672 Torvgata/Kongeparken.<br />
Lastebil Misvær: En eldre lastebil til bruk for drift og nye prosjekter for vann/avløp og veger i<br />
Misvær er under utskifting. Lastebilen har høye drifts- og reparasjonsutgifter og er mangelfullt<br />
utstyrt for å ivareta nødvendig bruk. Det er innhentet tilbud for ny lastebil og kostnad er 1,25 mill<br />
kr. Innkjøpet er foreslått finansiert med omdisponering av bevilgning fra prosjektet 9611 Kapstø<br />
vann (417 000 kr), 9648 Kaspø avløp (417 000 kr) og 9665 Tiltaksplan Skjerstad (416 000 kr).<br />
9674 Støttemur Svartlia: Det er påløpt merkostnader på 0,6 mill kr for bygging av ny støttemur i<br />
Svartlia. Beløpet foreslås finansiert ved bruk av midler fra prosjektet 9673 Futelva flomsikring<br />
(158 100 kr), 9679 Fortau Hunstadringen (241 900 kr), 9683 Vei Seines (127 000 kr) og 9688 Fenes<br />
Fjære mv (137 000 kr).<br />
I 1.tertialrapport er det vedtatt finansiering av oppsettet av nytt gjerde lang jernbanelinje ved<br />
Hunstadveien ved bruk av bevilgning til nyasfaltering. Administrasjonen finner det mer<br />
hensiktsmessig å finansiere prosjektet med driftsmidler som ble bevilget i 1 tertialrapport. Det bes<br />
om godkjenning av denne endring.<br />
Det foreslås følgende budsjettreguleringer:<br />
• Oppgradering Rensåsen, økt utgift kr 1 035 500,-<br />
• 9672 Torvgata/Kongeparken, redusert utgift kr 1 035 500,-<br />
• Lastebil Misvær, økt utgift kr 1 250 000,-
• 9611 Kapstø vann, redusert utgift kr 417 000,-<br />
• 9648 Kapstø avløp, redusert utgift kr 417 000,-<br />
• 9665 Tiltak Skjerstad, redusert utgifte kr 416 000,-<br />
• 9674 Støttemur i Svartlia, økt utgift kr 664 000,-<br />
• 9673 Futelva flomsikring, redusert utgift kr 158 100,-<br />
• 9679 Fortau Hunstadringen, redusert utgift kr 241 900,-<br />
• 9683 Vei Seines, redusert utgift kr 127 000,-<br />
• 9688 Fenes, Fjære mv, redusert utgift kr 137 000,-<br />
2.7 Bodø bydrift<br />
Statusen pr andre tertialrapport viser at inntekter balanserer så vidt utgifter, men oppdragsmengden<br />
ser ut til å være tilfredsstillende ut året. Det jobbes med planlegging av ny garderobe for<br />
avløpsgruppen etter pålegg fra arbeidstilsynet. Arbeidet må være igangsatt i år. Det utgiftsmessige<br />
omfanget er enda ikke avklart, men det tas sikte på å innarbeide dette i budsjettet for neste år.<br />
Økonomien er anstrengt og det er ikke rom for økte utgifter eller oppdragssvikt. Med det som<br />
forutsetning forventer bydrift å gå i balanse ved årets slutt.<br />
Investeringer:<br />
Utskifting av gammelt utstyr går etter planen og det forventes ikke merforbruk.<br />
2.8 Fellesinntekter/utgifter (rammeområde 8)<br />
Skatt- og rammetilskudd: Både egne skattinntekter og rammetilskudd er høyere enn budsjett. Til<br />
sammen er det kommet inn ca 12 mill kr i merinntekt fordelt med 10,3 mill kr på egne<br />
skatteinntekter og 1,8 mill kr på rammetilskudd. Kommunen vil neppe få beholde all merinntekt<br />
pga utjevningsprinsippet. En prognose viser at inntekter av skatt- og rammetilskudd vil å bli ca 4<br />
mill kr høyere enn budsjett ved årets slutt.<br />
Renteutgifter/inntekter: Renteutgifter vil trolig være ca 8 mill kr høyere enn budsjett pga høyere<br />
rentenivå enn antatt i budsjettet. Prognosen er basert på dagens rentenivå. Kommunens<br />
låneporteføljens profil tilsier at hver renteendring på 0,25 % -poeng gir en endring i renteutgifter på<br />
ca 1,5 mill kr. Renteøkning har positiv effekt på kommunens renteinntekter. Merinntekt er beregnet<br />
til ca 11,8 mill kr. Nettoinntekt er derfor beregnet til 4,8 mill kr.<br />
Finansforvaltning<br />
Kommunens likvide midler utgjør pr 31. august 533,4 mill kr. Dette fordeler seg med obligasjoner<br />
4,8 mill kr, fond 222,4 mill kr, grunnfondsbevis 10,2 mill kr, høyrentekonto 150 mill kr og<br />
bankinnskudd 298,2 mill kr. Fondsplasseringene består av: DnB NOR likviditet<br />
20(IV)(pengemarkedsfond) 23,2 mill kr, Storebrand likviditet (obligasjonsfond) 12,4 mill kr,<br />
Carnegie (pengemarkedsfond) 102,4 mill kr, Alfred Berg likviditet (pengemarkedsfond) 51,2 mill<br />
kr og Delphi kombinasjon Storebrand (aksjefond) 33,2 mill kr. Samlet avkastning på likvider er på<br />
5,32 %. I forhold til sammenligningsmål, 3 mnd NIBOR er dette 0,81 % lavere. Avkastning på<br />
fondene er følgende: DnB NOR likviditet 5,97 %, Storebrand likviditet 6,11 %, Carnegie 5,76 %,<br />
Alfred Berg likviditet 5,83 % og Delphi kombinasjon Storebrand -5,42 %. På høyrentekonto hos<br />
Handelsbanken og Sparebank 1 Nord Norge er avtalt avkastning henholdsvis 6,72 % og 3 mnd<br />
NIBOR+0,15 %.<br />
Tabellen under viser risikoeksponering av kommunens likvider i forhold til tildelte rammer:
Beløpsgrense Plassering pr 31.08.08<br />
Risikoklasse for samlebeløp markedsverdi<br />
1 ingen 0,00 %<br />
2 Maks 50% 55,90 %<br />
3 Maks 30% 35,50 %<br />
4 Maks 10% 0,90 %<br />
5 Maks 5% 8,20 %<br />
6 Maks 5% 0,00 %<br />
Risikoklasse er sortert fra 1-lav risiko til klasse 6-meget høy risiko. I presentasjon av<br />
risikoeksponering brukes det ”opptrekk prinsipp”. Det betyr at hvis ramme for en risikoklasse ikke<br />
er oppbrukt flyttes det ubrukt ramme til lavere risikoklasse. I vår tilfelle betyr det at plasseringene i<br />
både risikoklasse 5 og 3 er innenfor tillatte ramme. Når det gjelder risikoklasse 2 her ligger<br />
kommunens bankinnskudd (foliokonto) og pr rapporteringstidspunkt har denne grense overskredet<br />
med 0,5 %. Denne posten imidlertid endres i takt med alle inn- og utbetalonger kommunen foretar i<br />
løpet av en dag. Pr 12. september er denne posten på 173 mill kr, altså innenfor tillatte ramme. Det<br />
foreslås derfor ikke endring av denne.<br />
I hht budsjettvedtak er det innfridd et lån på 17,6 mill kr, finansiering med tidligere utbetalt<br />
statstilskudd. I løpet av året er det vedtatt å øke låneopptak med til sammen 18 732 000 kr.<br />
Bevilgningen gjelder følgende saker: PS 08/1 Skattehallen Stordalen - tileggsbevilgning, PS 08/84<br />
Kjøp av gjennomgangsboliger på Nedre Hunstad og PS 08/92 Finansiering av Kjerringøy<br />
barnehage. Hvis bystyret vedtar å stille i bero prosjektet 9493 Kai på Valen foreslås det å bruke<br />
ubrukt bevilgningen til finansiering av ovennevnte prosjektene i stedet for låneopptak.<br />
Andre forhold:<br />
Lønnsoppgjør blir dyrere enn planlagt, men endelig resultat er ikke kjent i skrivende stund. Det<br />
antas at beløpet blir på ca 50 mill kr, mens det er budsjettert 32,5 mill kr.<br />
Kjøp og salg av kvotekraft: det er oppnådd 90 % av planlagt inntekt. Hvis utviklingen går i samme<br />
retning resten av år vil det bety en merinntekt.<br />
Avtalefestet pensjon: Fremskriving av utbetalinger hittil i år viser en merutgift på 1,55 mill kr.<br />
Mva kompensasjon investeringer antas å bli ca 10 mill kr lavere enn budsjett. I kommunens<br />
balanseregnskap ligger 10 mill kr avsatt til dekning av inntektssvikt på mva. Det foreslås å bruke<br />
denne hvis inntektssvikt blir et faktum.<br />
Kompensasjonstilskudd fra staten angående HS bygg og skolesatsing vil være 1,4 mill kr høyere<br />
enn tidligere antatt. Dette fordeler seg med 874 000 kr statlig skolesatsing, 400 000 kompensasjon<br />
av utgifter til reform 97 og 200 000 kr kompensasjonstilskudd HS bygg. Merinntekt kommer som<br />
følge av økte rente.<br />
Administrasjonen har foretatt en gjennomgang av fondsmidler i kommunens balanseregnskap.<br />
Gjennomgangen viser at 383 034,53 kr av bundne driftsfond kan omdisponeres. Disse<br />
bevilgningene er feilaktig registrert som bundne fond og foreslås i denne saken frigjort og overført<br />
til på kommunens disposisjonsfond. Av ubundne investeringsfond kan 384 033,2 kr frigjøres. Det<br />
foreslås å omdisponere denne bevilgning til tilpassning av kontorplass på rådhuset for å sluttføre<br />
innflyttingskabal.<br />
Kommunen har inngått et forlik i arbeidsrettsak og kostnaden er beregnet til 100 000 kr. Beløpet<br />
foreslås finansiert med tilbakebetalt overskudd fra forsikringsselskap
Det foreslås følgende budsjettreguleringer:<br />
• Økt skatt- og rammetilskudd (inntekt) kr 4 000 000,-<br />
• Økt renteutgift lån kr 8 000 000,-<br />
• Økt renteinntekt kr 11 800 000,-<br />
• Økt avsetning til lønnsoppgjør kr 7 800 000,-<br />
• Økt bevilgning til AFP kr 1 550 000,-<br />
• Økt kompensasjonstilskudd fra staten kr 1 400 000,-<br />
• Utgifter til forlik, økt utg/ tilbakebet oversk fra fors selskap kr 100 000,-<br />
3. KONKLUSJON<br />
Sentraladministrasjon rapporterer om kontrollert budsjettgjennomføring, med unntak av arkivet.<br />
Oppstartproblemer kombinert med høyt sykefravær vil gi et merforbruk ved årets slutt. Det<br />
forventes at besparelse hos andre kontor vil oppveie merforbruket her. Oppvekst og kultur forventer<br />
balanse ved årets slutt, med utfordringer på barnevernsiden hvor det rapporteres om høy aktivitet.<br />
Eiendomskontoret og teknisk avdeling rapporterer om balansert drift med utfordringer innenfor<br />
henholdsvis bioanlegg og byplankontoret. Det forventes likevel balanse mellom regnskap og<br />
budsjett ved årets slutt. For helse og sosial avdeling har situasjonen forverret seg siden 1.<br />
tertialrapport og er veldig alvorlig. Avdelingen rapporterer om en mulig merforbruk på 27,6 mill kr.<br />
Det er satt i verk tiltak for bedring av resultatet og prognosen er derfor usikker.<br />
Kommunen har pr 31. august fått 11 mill kr i merinntekt på skatt og rammetilskudd.<br />
Prognosemodell fra KS viser at Bodø vil kunne beholde ca 4 mill kr av disse inntektene ved årets<br />
slutt. På grunn av økt rentenivå er renteutgifter til lån beregnet å være 8 mill kr høyere enn tidligere<br />
antatt. Beregningen er basert på dagens rentenivå. Renteendring gir positiveffekt på kommunens<br />
inntektssiden og vil etter all sannsynlighet bli 11,8 mill kr høyere enn tidligere antatt. I beløpet er<br />
inkludert avkastning på beløp kommunen har fått fra salg av aksje i SKS. Årets lønnsoppgjør er<br />
enda ikke ferdig, men beregningen viser at kommunen vil mangle ca 17,5 mill kr. Utbetalinger til<br />
AFP vil trolig være 1,5 mill kr høyere enn budsjett. I tilegg er mva inntekt pr august lav og tyder på<br />
inntektssvikt på 10 mill kr ved årets slutt. Kommunen har tidligere avsatt 10 mill kr til dekning av<br />
inntektssvikt og midlene foreslås brukt hvis inntektssvikt er et faktum.<br />
Investeringsgjennomføring er som planlagt. Det foreslås regulering av bevilgning mellom en del<br />
prosjektet slik at budsjettene er i samsvar med planlagte gjennomføringene.<br />
I rapporten foreslås det regulering av til sammen 17,5 mill kr i nye inntekter (drift). Disse fordeler<br />
seg med 4 mill kr økt skatt- og rammetilskudd, 11,8 mill i økte renteinntekter, 1,4 mill kr økt<br />
kompensasjonstilskudd og 0,3 mill kr tilbakebetalt overskudd fra forsikringsselskap. Inntektene<br />
foreslås anvendt til: 8 mill kr til økte rente av lån, 7,8 mill kr til økt lønnsavsetning. 1,5 mill kr til<br />
økt utgift til AFP og 0,1 mill kr til en forlikssak.<br />
Samlet sett visert status pr 31. august at kommunen vil kunne få et merforbruk på drift på mellom<br />
30 og 40 mill kr. Årsresultatet for kommunen samlet sett vil kunne bli bedre pga endelige<br />
avregninger for skatt-og rammetilskudd, premieavvik og faktisk momskompensasjon. I tillegg<br />
forventes konkrete resultater av igangsatte tiltak spesielt innenfor helse- og sosialavdelingen.<br />
4. FORSLAG TIL INNSTILLING<br />
1. Bodø bystyret tar tertialrapport 2/2008 til orientering.<br />
2. Det foreslås følgende budsjettreguleringer:<br />
Drift:
Økt utgifter/redusert inntekt<br />
• Vedlikehold av boliger kr 634 000,-<br />
• Redusert bruk av vedlikeholdsfond kr 380 000,-<br />
• Økt rente av lån kr 8 000 000,-<br />
• Økt lønnsavsetning kr 7 861 000,-<br />
• Økt bevilgning til AFP kr 1 550 000,-<br />
• Forlikssak kr 100 000,-<br />
Redusert utgift/økt inntekt<br />
• Økt refusjon og internsalg boligdrift kr 634 000,-<br />
• Økt skatt og rammetilskudd (netto) kr 4 000 000,-<br />
• Økt renteinntekt finans kr 11 800 000,-<br />
• Økt kompensasjonstilskudd fra staten kr 1 400 000,-<br />
• Tilbakebetalt overskudd fra forsikringsselskap kr 311 000,-<br />
Investeringer:<br />
Økt utgift/redusert inntekt<br />
• Prosjekt 9903 Flytting av arkivet kr 1 700 000,-<br />
• Prosjekt 9905 Infrastruktur oppgradering fase 1 kr 1 600 000,-<br />
• Prosjekt 9488 Rådhus, oppussing av bystyresalen kr 500 000,-<br />
• Prosjekt 9238 Oppgradering av el-anlegg kr 100 000,-<br />
• Prosjekt 9410 Diverse feltutbygging, avsetning til tomteutb fond kr 200 000,-<br />
• Prosjekt 9472 Knut Hamsundsvei, avsetning til fond kr 355 000,-<br />
• Oppgradering av Rensåsen kr 1 035 500,-<br />
• Lastebil Misvær kr 1 250 000,-<br />
• Prosjekt 9674 Støttemur i Svartlia kr 664 000,-<br />
Redusert utgift/økt inntekt<br />
• Prosjekt 9439 Kai på Valen kr 1 700 000,-<br />
• Prosjekt 9969 Infrastruktur for data, telefoni i grunnskole kr 1 600 000,-<br />
• Prosjekt 9204 Bankgata skole kr 500 000,-<br />
• Prosjekt 9232 Jentoftsletta barnehage kr 100 000,-<br />
• Prosjekt 9410 Diverse feltutbygging, økt inntekt kr 200 000,-<br />
• Prosjekt 9472 Knut Hamsundsvei, økt refusjon kr 355 000,-<br />
• Prosjekt Torvgata/Kongeparken kr 1 035 500,-<br />
• Prosjekt 9611 Kapstø vann kr 417 000,-<br />
• Prosjekt Kapstø avløp kr 417 000,-<br />
• Prosjekt 9665 Tiltak Skjerstad kr 416 000,-<br />
• Prosjekt 9673 Futelva flomsikring kr 158 100,-<br />
• Prosjekt 9679 Fortau Hunstadringen kr 241 900,-<br />
• Prosjekt 9683 Vei Seines kr 127 000,-<br />
• Prosjekt 9688 Fenes, Fjære kr 137 000,-<br />
3. Budsjettreguleringer gjennomført innenfor helse og sosialavdelingen godkjennes.<br />
4. Det godkjennes endring av finansiering til prosjektet nytt gjerde lang jernbanelinje ved<br />
Hunstadveien.<br />
5. Tidligere bevilgning til prosjektet Kai på Valen omdisponeres til finansiering av følgende<br />
saker/prosjekter: PS 08/1 Skatehallen Stordalen – tileggsbevilgning, PS 08/84 Kjøp av
gjennomgangsboliger på Nedre Hunstad PS 08/92 Finansiering av Kjerringøy barnehage og<br />
prosjekt Flytting av arkivet.<br />
6. Det settes av til disposisjonsfond 383 034,53 kr av bundne fond etter en gjennomgang av disse. I<br />
tilegg omdisponeres 384 033,2 kr av ubundne investeringsfond til tilpasning av kontorplass på<br />
rådhuset og sluttføring av innflyttingskabalen.<br />
7. Administrasjonen gis fullmakt til å regulere inn inntil 10 mill kr fra disposisjonsfond mva<br />
kompensasjon hvis kommunen opplevere inntektssvikt på mva kompensasjon.<br />
8. Det innarbeides årseffekt av vedtatte tiltak i økonomiplan 2009-2012 der hvor det er naturlig.<br />
Saksbehandler: Kornelija Rasic<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Karin Bjune Sveen<br />
økonomisjef
BUDSJETTREGULERING 2008<br />
Reg.nr:<br />
Hjemmel:<br />
Inntekter<br />
Utgifter<br />
Konto<br />
Art Avd. Fun Tekst Økning (-) Reduksjon (+) Økning (+) Reduksjon(-)<br />
Øte utgifter/reduserte inntekter<br />
11800 5000 265 200 000<br />
12301 5000 265 590 000<br />
12600 5000 265 60 000<br />
13717 5000 265 45 000<br />
19493 5000 265 380 000<br />
18000 8902 840 6 000 000<br />
15000 8900 870 8 000 000<br />
10590 8950 180 7 861 000<br />
10980 8950 180 1 550 000<br />
11270 8950 120 100 000<br />
Økt inntekt/redusert utgift<br />
11900 5000 265 -441 000<br />
11951 5000 265 -200 000<br />
16300 5000 265 -109 000<br />
16900 5000 265 -100 000<br />
17700 5000 265 -100 000<br />
17704 5000 265 -75 000<br />
17710 5000 265 -250 000<br />
18700 8902 800 -10 000 000<br />
19000 8900 870 -11 800 000<br />
17060 8901 840 -800 000<br />
17050 8901 840 -200 000<br />
17040 8901 840 -400 000<br />
17710 8950 121 -311 000<br />
Innvesteringer<br />
Økte utgifter/reduserte inntekter<br />
32300 9903 120 1 700 000<br />
39100 9903 870 -1 700 000<br />
32300 9905 120 1 600 000<br />
39100 9905 870 -1 600 000<br />
32300 9488 130 500 000<br />
39100 9488 870 -500 000<br />
32300 9238 120 100 000<br />
39100 9238 870 -100 000<br />
35491 9410 325 200 000<br />
37700 9410 325 -200 000<br />
35480 9472 315 355 000<br />
37700 9472 315 -355 000
Inntekter<br />
Utgifter<br />
Konto<br />
Art Avd. Fun Tekst Økning (-) Reduksjon (+) Økning (+) Reduksjon(-)<br />
32300 9684 335 1 035 500<br />
39100 9684 870 -1 035 500<br />
32300 9699 353 1 250 000<br />
39100 9699 870 -1 250 000<br />
32300 9674 333 664 000<br />
39100 9674 870 -664 000<br />
Reduserte utgifter/økte inntekter<br />
32300 9493 120 -1 700 000<br />
39100 9493 870 1 700 000<br />
32300 9969 120 -1 600 000<br />
39100 9969 870 1 600 000<br />
32300 9204 222 -500 000<br />
39100 9204 870 500 000<br />
32300 9232 221 -100 000<br />
39100 9232 870 100 000<br />
32300 9672 120 -1 035 500<br />
39100 9672 870 1 035 500<br />
32300 9611 345 -417 000<br />
39100 9611 870 417 000<br />
32300 9648 353 -417 000<br />
39100 9648 870 417 000<br />
32300 9665 333 -416 000<br />
39100 9665 870 416 000<br />
32300 9673 333 -158 100<br />
39100 9673 870 158 100<br />
32300 9679 333 -241 900<br />
39100 9679 870 241 900<br />
32300 9683 333 -127 000<br />
39100 9683 870 127 000<br />
32300 9688 333 -137 000<br />
39100 9688 870 137 000<br />
-31 549 500 13 229 500 25 810 500 -7 490 500<br />
0
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
19.09.2008 52831/08 07/7720 P24<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
Formannskapet 01.10.2008<br />
Bystyret 23.10.2008<br />
Spuntkai Molorota - Sjøgata 1. Tilleggsfinansiering.<br />
Sammendrag<br />
Eksisterende kaifront mellom Molorota og Sjøgata 1 er i dårlig forfatning og må utbedres/fornyes.<br />
Etablering av ny kaifront må utføres før småbåthavna oppgraderes og før nytt bibliotek kan bygges<br />
på kvartal 105. Gjennom Innovasjonsprogram Salten er det gitt tilsagn på kr 14,7 mill. for<br />
utbedring/opparbeiding av småbåthavna. Tilskuddet inngikk i prosjektfinansieringen ut fra et<br />
kostnadsoverslag på kr 40 mill hvorav 11 mill er bevilget i 2008 og kr 29 mill er avsatt i<br />
økonomiplanen i 2009. Prosjektet er nå ferdig detaljprosjektert og ved anbudsåpning viser det seg at<br />
anbudssummer varierer fra 65 mill – 76 mill kroner inkl. mva.<br />
Dersom prosjektet skal kunne realiseres er det behov for tilleggsfinansiering med kr 34mill.<br />
Saksopplysninger<br />
Eksisterende kaifront langs Moloveien og langs Sandkaia/kvartal 105 består av stålspuntvegger med<br />
betongkrone og er forankret med stag til bakenforliggende ankerplater.<br />
Tilstanden på spuntveggen ble registrert av firmaet Geo Seabed Instruments AS i desember/januar<br />
2005/2006. Gjenværende ståltykkelse på spunt samt skader ble registrert. På grunnlag av<br />
tilstandsregistreringen ble det utarbeidet en tilstandsvurdering av Rambøll AS i mars 2006. Denne<br />
vurderingen konkluderer med at stabiliteten av spuntveggen, spesielt langs Moloveien er dårlig og<br />
at pågående korrosjon vil medføre en stadig forverring. Det er også påvist skader på<br />
stagforankringssystemet.<br />
Det er anbefalt strakstiltak langs Moloveien ved utlegging av støttefylling på havnesiden, og<br />
forsterkning av stag langs Sandkaia/kv. 105. Som langsiktige tiltak er det anbefalt å erstatte de<br />
eksisterende spuntveggene med nye spuntvegger.<br />
På grunnlag av tilstandsvurderingen ble det valgt å gå videre med et forprosjekt som omfattet<br />
etablering av nye stålspuntvegger utenfor eksisterende kaifront. Dette var også sett i sammenheng<br />
med kommende rehabilitering av VA-anlegg i Moloveien og planer om kulturbygg på kvartal 105.
Forprosjektet utarbeidet av Rambøll AS i 2007 angir ny spuntveggkai med stagforankring i fjell.<br />
Forankringen går da under nåværende forankring som kan fjernes. Ny kaifront legges 2 m utenfor<br />
nåværende kaifront. Spunt korrosjonsbeskyttes med katodisk beskyttelse/ offeranoder med 100 års<br />
levetid på offeranoder. I forprosjekt ble byggekostnader beregnet til 28 mill kroner eks mva og<br />
tillegg. I budsjett/økonomiplan ble kostnadsoverslaget oppjustert til 40 mill kroner for å inkludere<br />
arbeider som ikke var tatt med i forprosjekt..<br />
Detaljprosjekt og utarbeidelse av anbudsgrunnlag er utført av Multiconsult AS. I tillegg til arbeider<br />
beskrevet i forprosjektet skal følgende tilleggsarbeider inngå i detaljprosjektet/anbud:<br />
• Riving av eksisterende kaikonstruksjoner<br />
• Mudring i havnebassenget<br />
• Ny fendervegg med kaiutstyr/kaifrontlist<br />
• Riving av eksisterende vannuttak og etablering av nye vannuttak inkl. forsyning.<br />
• Gjennomføring av avløpsanlegg i spunt tilpasset rehabilitering av VA-anlegg i Moloveien.<br />
• Riving av eksisterende elforsyning og etablering av ny.<br />
• Kaipromenade bak kai forberedes for vannbåren varme.<br />
I detaljprosjektet er det utført supplerende grunnundersøkelser for bestemmelse av fjellbeliggenhet,<br />
grunnens styrkeegenkaper samt forurensningsgrad av bunnen i havnebassenget.<br />
Vurderinger<br />
ALTERNATIVE LØSNINGER<br />
Det vil på sikt være nødvendig å erstatte de eksisterende spuntveggene på grunn av korrosjon,<br />
dårlig stabilitet og sviktende forankringskapasitet.<br />
Spuntveggen langs Moloveien er i dårligere forfatning enn langs Sandkaia/kvartal 105, og vil kreve<br />
tiltak i nær fremtid. I forhold til ny spuntvegg er det i Multiconsults alternativsutredning pekt på<br />
alternativ løsning med trekai som kan være billigere enn spuntveggskai.<br />
Langs Sandkaia/Kvartal 105 er det i tidligere vurderinger pekt på mindre tiltak som kan øke<br />
levetiden på eksisterende spuntvegger ved korrosjonsbeskyttelse, forsterkning av stagforankring og<br />
lokale utbedringer. Det er antydet levetidsforlengelse på ca 20år.<br />
Alternative løsninger vil medføre avlysning av utlyst konkurranse, ny prosjektering og<br />
gjennomføring av ny anbudskonkurranse.
KOSTNADDSREDUSERENDE TILTAK PÅ FORELIGGENDE ANBUD<br />
Det er i anbudet medtatt poster som kan utgå. Disse er sammenstilt nedenfor.<br />
Kapittel Beskrivelse Prisreduksjon<br />
1 Rigg og drift Det er priset poster for støyreduksjon<br />
med containervegg. Dersom dette ikke<br />
blir aktuelt går postene ut.<br />
3 Spunt og avstivninger Reduksjon fra 100 til 50 års levetid på<br />
korrosjonsbeskyttelse<br />
ca kr 400 000,-<br />
kr 1 500 000,-<br />
5 Mudringsarbeider Ikke mudre i havnebassenget ca kr 550 000,-<br />
7 Veiarbeider Asfaltdekke i stedet for belegningsstein<br />
på Kaipromenaden<br />
Ikke aquadren til drenering av<br />
promenade Moloveien. Alternativ er å<br />
la overflatevann renne over kaikant, evt.<br />
Kanalisering/Utfresing i kaidrager.<br />
ca kr 330 000,-<br />
ca kr 650 000,-<br />
Mulig kostnadsreduksjon i henhold til mottatte anbud Ca kr 3 430 000<br />
Alle priser er ekskl. mva.<br />
REVIDERT BUDSJETT<br />
For budsjettering må det tas stilling til om tiltak skal utgå/endres som nevnt i kapitlet ovenfor. Det<br />
anbefales ikke å endre budsjettet.<br />
Videre må det innregnes kostnader for kommunens arbeid med administrasjon, prosjektledelse og<br />
byggeledelse med kr 15.000,- pr uke. For 45 ukers byggetid vil det si ca 700.000,-. I tillegg vil det<br />
være behov for bistand fra rådgiver – anslått til kr 300.000,-. Totalt for administrasjon anbefaler vi<br />
derfor 1.0 mill kr.<br />
Reserve for uforutsett må i tillegg medtas i budsjettet. Det er varierende usikkerhet til de<br />
forskjellige fag. Størst usikkerhet er det knyttet til arbeidene med spunt og stag vedr. uforutsette<br />
grunnforhold, treverk og objekter i grunnen. Vi anbefaler en reserve på 4 mill. kr.<br />
Bodø havn skal bidra ved gjennomføringen med flytting av flytebrygger og opptak av<br />
forankringskjettinger. Kostnader til dette er anslått til 1 mill kr.<br />
Alle beløp er ekskl. merverdiavgift som må medtas i tillegg.
Følgende reviderte budsjett fremkommer med beløp inkl. mva.<br />
Planleggingskostnader, grunnundersøkelser, 2 mill<br />
Byggekostnader basert på innkomne anbud<br />
Uforutsett i byggetiden<br />
Prosjekt og byggeledelse<br />
Arbeider flytting av flytebrygger med mer.<br />
REVIDERT BUDSJETTKOSTNAD<br />
66 mill<br />
4 mill<br />
1 mill<br />
1 mill<br />
74 mill inkl. mva<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
Dersom prosjektet skal kunne gjennomføres må det gis tilleggsfinansiering med 34 mill for<br />
fullfinansiering av prosjektgjennomføringen. Gjennom tilsagn om tilskudd/RDA midler er det<br />
forutsatt at prosjektet må være avsluttet og sluttrapport og revisorbekreftet regnskap være sendt<br />
innen 1.12.2009. Det anses som lite ønskelig å endre valgte løsninger. Endring vil medføre opptil<br />
ett års forsinkelse av fremdriften i prosjektet og sannsynlig bortfall av gitt tilsagn om tilskudd..<br />
Mulige kostnadsreduserende tiltak tas fortløpende til vurdering i prosjektgjennomføringen.<br />
Rapportering av endringer i kostnadsbildet for prosjektet gjennomføres ved tertialrapporter.<br />
Forslag til innstilling:<br />
Bodø bystyre vedtar:<br />
1. Prosjekt ”Spuntkai Molorota – Sjøgata 1” (ansvar 9494) gis tilleggsbevilgning med kr 34<br />
mill som dekkes ved økt låneopptak i 2009. Samlet bevilgning utgjør kr 74 mill.<br />
2. Prosjektet igangsettes som forutsatt.<br />
Saksbehandler: Svein Ove Moen<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Henrik K. Brækkan<br />
kommunaldirektør
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
18.09.2008 52755/2008 2008/3523 P52<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/142 Formannskapet 01.10.2008<br />
Konkurranseutsetting av fergesambandene Bodø - Værøy - Røst,<br />
Bodø - Moskenes<br />
Sammendrag<br />
Det er viktig at sambandet får den oppgraderingen som er nødvendig for å betjene næringsliv og<br />
reisende på en akseptabel måte.<br />
Det er viktig at en stiller krav til en ny generasjon ferger og at en ser trafikkbildet i et lengre<br />
tidsperspektiv og samtidig tar høyde for en betydelig trafikkøkning.<br />
Derfor må det investeres i nye fergemateriell som tilfredsstiller morgendagens krav til standard,<br />
kapasitet, hurtighet og rutefrekvens.<br />
Saksopplysninger.<br />
Statens Vegvesen skal konkurranseutsette nevnte samband som vil bli lyst ut i løpet av høsten 2008.<br />
Sambandet er viktig både for gods og persontransport.<br />
Statens Vegvesen har avholdt 2 møter med berørte kommuner (Værøy, Røst, Moskenes, Flakstad,<br />
Vestvågøy og Vågan samt Nordland Fylkeskommune) hvor hver kommune har/skal behandle saken<br />
og komme med innspill om behov/endringer for anbudsperioden som er på 8 år.<br />
Det er avholdt møte med næringslivsaktører for uttalelse og hvilke krav som må stilles.<br />
Etter tilbakemelinger fra næringsdrivende, tidligere korrespondanse og krav er det jobbet frem et<br />
innspill som på grunn av kort høringsfrist er oversendt Statens Vegvesen med merknad om at dette<br />
innspillet vil bli behandlet først i oktober og hvor vedtaket blir ettersendt.<br />
Prosjektgruppa består av Per Gaute Pettersen, Ingvar Mathisen og Geir Steinar Hanssen.<br />
I notatet er det sett på viktigheten av et velfungerende samband og sambandets betydning for både<br />
bosetting og utviklingsmuligheter for næringslivet.<br />
Også viktigheten av Bodø som knutepunkt både for gods og passasjerer. Ikke minst tilpassing av<br />
rutetilbudet. Vinterhalvåret dominerer godstrafikken med sine behov og sommermånedene hvor<br />
turisme er størst.<br />
Vurderinger:<br />
Materiell.<br />
Erfaringer fra de siste årenes drift viser at fergemateriellet ikke tilfredsstiller de krav som<br />
næringsdrivende og de reisende stiller.<br />
Det må derfor stilles krav til anskaffelse av en ny generasjon ferger hvor en tar høyde for en<br />
betydelig trafikkøkning. Det må bygges nye ferger med større kapasitet (125 pbe), større<br />
hastighet, stabilitet og sjødyktighet.<br />
Kapasitet.<br />
Dagens kapasitet er ikke akseptabel. Sommerens utfordringer er et klart signal på at fergene<br />
ikke har den kapasitet som kreves ut fra dagens krav.<br />
De nye fergene må ha 125 pbe. Det er spesielt behov for økning av kapasitet i<br />
sommertrafikken.
Frekvens.<br />
Dagens frekvens er ikke akseptabel. Det må være en økning i vinterhalvåret hvor det er min.<br />
2 avganger i hver regning og min. 3 avganger i hver regning i reiselivssesongen<br />
(sommermånedene).<br />
Oppgradering av sambandet.<br />
Fergesambandet binder sammen to stamveger E10 og Rv80. Et viktig element i fremtidig<br />
standard på sambandet er at det blir oppgradert til stamveisamband.<br />
Fasiliteter om bord.<br />
Ut fra fergesambandets lengde må det legges til rette slik at sjåførene får godkjent hviletid.<br />
Dette må gjøres ved godkjente hvilestoler eller lugarer.<br />
Fasiliteter på land.<br />
Det bør vurderes om anbudsdokumentene skal inneholde krav til akseptable fasiliteter på<br />
land. For eksempel døgnåpent oppholdssted, serveringsmuligheter, toalettforhold, hvilerom.<br />
Forslag til vedtak.<br />
Bystyret ber Statens Vegvesen innarbeide følgende momenter i forbindelse med anbudet på<br />
sambandet Bodø – Moskenes, Bodø – Værøy – Røst.<br />
1. Nybygg med større kapasitet (125 pbe).<br />
2. Økt frekvens. 2 avganger pr dag fra Bodø, Værøy, Røst og Moskenes. 3.<br />
avganger i sommermånedene. (reiselivssesongen).<br />
3. Fergesambandet oppgraderes til stamveisamband.<br />
4. Økt hastighet på fergene (min. 20 knop)<br />
5. Hvilemuligheter for sjåførene om bord enten i form av hvilestoler eller lugarer.<br />
6. Krav til akseptable fasiliteter på land.<br />
7. Fergene må være tilpasset dagens miljøkrav.<br />
Svein Blix<br />
Rådmann<br />
Henrik Brækkan<br />
Komm.direktør<br />
Jørn Roar Moe<br />
byplansjef<br />
Saksbehandler: Geir Steinar Hanssen<br />
Trykte vedlegg:<br />
Notat om innspill fra prosjektgruppa.
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
11.09.2008 51205/2008 2005/9460 233<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/143 Formannskapet 01.10.2008<br />
Bodø kirkelige fellesråd. Ny hovedtariffavtale 2008-2010.<br />
Konsekvenser for 2008<br />
Sammendrag<br />
Som følge av lønnsoppgjøret 2008 søker Bodø kirkelige fellesråd om å få dekket lønnskostnader<br />
utover det som ble kompensert i budsjett 2008 ved fastsettelse av tilskuddet til kirkelig fellesråd.<br />
Etter fellesrådets oppstilling utgjør merkostnadene kr 450 000. Kommunen har ikke lønnsavsetning<br />
i budsjett 2008 som dekker lønnsøkninger i eksterne selskaper. Det foreslås at søknaden tas til<br />
orientering, og at eventuell økning av tilskudd til eksterne selskaper vurderes i forbindelse med<br />
2.tertial.<br />
Saksopplysninger<br />
Ny hovedtariffavtale for KA-området(Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorg) har en totalramme<br />
som samsvarer med oppgjøret for KS-området, jfr vedlegg. Fellesrådet oppgir at årets lønnsoppgjør<br />
betyr økte lønnskostnader i 2008, inklusive sosiale utgifter, på kr 990 000 og at dette er kr 450 000<br />
høyere enn kommunens kompensasjon i tilskudd 2008. Kommunens tilskudd ble fastsatt etter<br />
deflator 4,2 %, med tilskudd 2007 som beregningsgrunnlag og ble dermed kr 20 533 100.<br />
Kommunens tilskudd til eksterne selskaper og kommunale foretak blir fastsatt på samme måte..<br />
Vurderinger<br />
Rådmannen holder fast på prinsippet om at kommunale foretak og eksterne selskap, inklusive Bodø<br />
kirkelige fellesråd, skal likebehandles når det gjelder tilskudd.<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
Rådmannens konklusjon blir at søknaden avslås og at spørsmålet om tilskudd til eksterne selskaper<br />
vurderes i forbindelse med 2.tertialrapport. Rådmannen anbefaler overfor formannskapet følgende<br />
Forslag til vedtak<br />
Bodø formannskap tar vurderingen av søknaden fra Bodø kirkelige fellesråd til orientering.<br />
Saksbehandler: Edel Stemland<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Karin Bjune Sveen<br />
økonomisjef<br />
Trykt vedlegg: Brev fra Bodø kirkelige fellesråd
DEN NORSKEKIRKE (tc<br />
Bodø kirkelige fellesråd<br />
F C ^<br />
Dato: 06.08.08<br />
Saksbehandler:<br />
Deres ref.<br />
Jounalnr.<br />
Jan Stavrum<br />
Bodø kommune Økonomikontoret<br />
Postboks. 319 Saksnr./vår ref 07/136<br />
Arkivkode 112 . 0<br />
8001 BODØ<br />
473/2008<br />
Ny hovedtariffavtale 2008 - 2010 for KA-området - Konsekvenser for 2008<br />
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) kom før feriene fram til enighet med<br />
arbeidstakerorganisasjonene om ny hovedtariffavtale for KA-området for perioden 2008 - 2010. Avtalen<br />
er sendt ut på uravstemming med svarfrist 19.august. Det er grunn til å regne med at avtalen blir vedtatt<br />
uten endringer. Avtalen har en totalramme som samsvarer med oppgjøret for KS-området, jf vedlagte<br />
rundskriv. Den nye avtalen har en samlet konsekvens for inneværende år på kr. 990 144 som er kr. 452<br />
144 mer enn det som er innbakt i det kommunale rammetilskuddet for i år. Beløpet framkommer slik:<br />
• Rammetilskudd for 2007<br />
(NB! Ny kantorstilling i Bodø domkirke beregnet til<br />
kr 550 000 er ikke tatt med i rammetilskuddet)<br />
kr. 19 705 500<br />
Ut fra de retningslinjer som vi er blitt enige med kommunen om<br />
tidligere går 65% av rammetilskuddet til lønnsosiale utgifter og 35%<br />
til andre utgifter. Andel lønn/sosiale utgifter utgjør etter dette kr. 12 808 600.<br />
Konsekvenser av tariffoppgjøret i hht vedlagte beregning<br />
a) Økning grunnlønn kr. 734<br />
b) Økning ubekvemstillegg kr. 37<br />
Sum økning lønn 2008 kr. 772<br />
+ Pensjon 18,85% og arb.avg. 7,9% kr. 218<br />
Sum økning lønn og sos.utg. 2008 kr. 990<br />
Pris-/lønnsvekst innarbeidet i rammetilskuddet 4,2% utgjør<br />
Økning ut over det som er innbakt i rammetilskuddet for 2008<br />
786<br />
322<br />
108<br />
036<br />
144 kr. 990 144<br />
kr. 538 000<br />
kr. 452144<br />
Bodø kirkelige fellesråd forutsetter at merkostnadene dekkes i form av økt tilskudd for inneværende år i<br />
samsvar med innarbeidet praksis.<br />
Jan Stavrum<br />
kirkeverge<br />
Besøksadresse:<br />
Storgata 29<br />
Postadresse:<br />
Postboks 1094<br />
Telefon:<br />
755 00 300<br />
Bankkonto:<br />
Organisasjonsnr.: 976 999 800<br />
8006 Bodø 8001 Bodø Telefaks: 755 00 319 Internett: www.kirken.bodo.no<br />
B-post: kirkevergen(ii!kirken.bodo.no
RUNDSKRIV<br />
13/08<br />
II Saksbehandler: Steinar Moen i Arkivnummer: 231 Dato: 25. juni 2008<br />
Tariffrevisjonen pr 01 .05.2008 -<br />
anbefalt forslag til uravstemming<br />
Partene i KAs tariffområde ble 20 . juni enige om et anbefalt forslag til ny<br />
Hovedtariffavtale for perioden 01.05 . 2008 - 30.04.2010.<br />
Forslaget går nå til uravstemming til medlemmene , med svarfrist 19. august kl 12.00.<br />
Forhandlingsresultatet følger som vedlepp til dette rundskrivet.<br />
Forhandlingene<br />
Partene hadde det første møtet 22. april,<br />
og ble da enige om å utsette videre<br />
forhandlinger til etter at oppgjøret i<br />
stat/kommune ble avklart. Forhandlingene<br />
fortsatte 11. juni, og ble avsluttet 20. juni<br />
med enighet om et anbefalt forslag.<br />
Forslaget følger i sin helhet som vedlegg<br />
til dette rundskrivet.<br />
Hovedpunkter<br />
Oppgjøret hadde resultatet i KS-området<br />
som modell , og har de samme minstelønnssatsene<br />
. Partene ble imidlertid enige<br />
om å ikke sette av pott til lokale<br />
lønnsforhandlinger i perioden . I steder er<br />
tilsvarende del av den økonomiske<br />
rammen dels gitt som et større generelt<br />
tillegg, dels som sentrale lønnstiltak for<br />
arbeidstakere med 16 års ansiennitet.<br />
Dette innebærer at oppretting av ev.<br />
lønnsmessige skjevheter som ikke kan<br />
utstå til neste tariffperiode, må løses<br />
utenfor den økonomiske rammen, og vil<br />
vises på lønnsglidning ved neste statistikk<br />
for LPR. Partene er dessuten enige om et<br />
sentralt samarbeid om kurs med fokus på<br />
kompetansekartlegging og -vurdering,<br />
samt på lokal lønnspolitikk, se pkt 2 d i det<br />
anbefalte forslaget.<br />
Resultatet har følgende hovedpunkter, se<br />
vedlegget for de komplette endringene.<br />
Alle enkeltendringer er merket med overstrykninger/kursiv<br />
i vedlegget.<br />
Lønn (årsbeløp i hele stillinger)<br />
- Det gis et generelt tillegg til alle<br />
stillinger i kapittel 4 på 3,5 % av den<br />
enkeltes grunnlønn med virkning fra<br />
01.05.2008. Tillegget er inkludert i<br />
minstelønnssatsene.<br />
- Det gis ytterligere et generelt tillegg på<br />
1 % av den enkeltes grunnlønn til<br />
ansatte i kapittel 4 uten fastsatt<br />
minstelønn (som ikke omfattes av de<br />
fem lønnsgruppene) med virkning fra<br />
01.05.2008.<br />
- Minstelønnssatsene for de fem<br />
lønnsgruppene i kapittel 4 er hevet til<br />
satsene i tabellen nedenfor med<br />
virkning fra 01.05.2006. Satsene<br />
inkluderer det generelle tillegget.<br />
L.gr<br />
0 år 4 år<br />
Minstelønn<br />
8 år 10 år 16år<br />
1 223.700 228.800 243.800 280.000<br />
2 263.100 265.100 270.400 306.000<br />
3 301.300 304.800 313.000 343.000<br />
4 320.300 324.100 327.400 362.000<br />
5 340.500 354.700 374.900 402.000 412.000<br />
- Som sentrale lønnstiltak gis ansatte pr<br />
30.04.2008 med 16 års ansiennitet eller<br />
mer slike lønnsmessige tillegg:<br />
Lønnsgruppe 1: kr 10.000<br />
Lønnsgruppe 2: kr 7.500<br />
Lønnsgruppe 3: kr 10.000<br />
Lønnsgruppe 4: kr 10.000<br />
Iverksetting av lønnsendringene gjøres<br />
i rekkefølge som disse fire ovenstående<br />
punktene.<br />
- Minstelønn for unge arbeidstakere er<br />
justert, som prosent av minstelønn i<br />
lønnsgruppe 1.<br />
- For 2009 er det avtalt at ansatte i<br />
stillinger i kapittel 4 får et generelt<br />
tillegg på 3,0 % med virkning fra<br />
01.05.2009. Minstelønnssatsene er<br />
justert med beløp som framgår av<br />
forhandlingsresultatet.<br />
- Fra 2009 er også avtalt en generell<br />
minstelønnsgaranti etter 20 års<br />
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon , Pb 1034 Sentrum, 0104 Oslo, tlf. 23 08 14 00 - fax. 23 0814 09,<br />
epost: ka' ika.no - nettsted : www.ka.no
RUNDSKRIV<br />
13/08<br />
SIDE 2<br />
ansiennitet som i praksis slår inn for<br />
ansatte i lønnsgruppe 1. For seinere år<br />
er det avtalt en regulering i forhold til<br />
folketrygdens G-sats.<br />
- Fra 2009 er det lagt inn en merknad til<br />
lønnsgruppe 5 som tilgodeser et<br />
lønnstillegg til kirkemusikere som har<br />
kantorutdanning på 4 år , samt to års<br />
fordypningsstudium i kirkemusikk på<br />
hovedfag-/diplom-/mastergradnivå.<br />
Partene skal gjennomgå nærmere<br />
kriteriene for hvilke arbeidstakere dette<br />
skal omfatte.<br />
Fellesbestemmelsene . kapittel 1<br />
Noen justeringer i § 2.3 mest av<br />
redaksjonell art.<br />
- § 4.3 om beredskap /vakt er ombygd og<br />
oppdatert i sin helhet , men uten<br />
materielle endringer . Partene har også<br />
utarbeidet tekster beregnet i en<br />
veiledning som vil bli innbakt i et<br />
rundskriv seinere.<br />
- Lørdags- og søndagstillegget etter § 5,<br />
pkt 5.2 er hevet til minst kr 35. (2?,)<br />
- Kvelds- og nattillegget er endret; pkt<br />
5.4.1 til en tabell med tre steg<br />
differensiert etter grunnlønn, i pkt 5.4.2<br />
er satsen økt til minst kr 25. (Z3,-)<br />
- Kompensasjon for møtevirksomhet i<br />
§ 6.3 er økt fra 7 til 10 fridager.<br />
- Justering av ytelser i § 10.<br />
- Antall dager for velferdspermisjon etter<br />
§ 14 er økt.<br />
Pensjon , kapittel 2<br />
- Det er foretatt noen språklige og<br />
redaksjonelle tilpassinger , inkl. i<br />
vedtekter for TPO ( HTA vedlegg 2).<br />
- Når det gjelder tilpassing av TPO og<br />
AFP til ny folketrygd fra 2010, er<br />
partene enige om å legge til grunn<br />
tilsvarende endringer som i KSområdet.<br />
Lønns- og stillingsbestemmelser , kapittel<br />
3,4og5<br />
- I kapittel 3, pkt 3. 2 og 3 . 3 er det lagt inn<br />
justerte tekster vedr . lokal lønnspolitikk.<br />
Det er laget nye tekster om<br />
kompetanse og kompetansevurdering,<br />
samt forslag til mulige tiltak om<br />
seniorpolitikk.<br />
- Et tillegg i kapittel 4, pkt 4.5 om<br />
sammenhengen mellom kompetanse<br />
og lønn.<br />
- En ny stillingskode i lønnsgruppe 5:<br />
5247 Rådgiver<br />
- To nye rapporteringsbenevnelser i<br />
vedlegg 1:<br />
5155 Kirkevaktmester i lønnsgruppe 1<br />
5188 Kulturkonsulent i lønnsgruppe 3.<br />
- Noen justeringer bla. om virkningsdato i<br />
kapittel 5 , pkt 5.2.<br />
Trekk til OU- styrets arbeid<br />
Mandatet for OU-styret tas inn som<br />
vedlegg til HTA . Trekket i 2008 og 2009 er<br />
0,14 % av grunnlønnsmassen, hvorav<br />
arbeidstakers andel kr 160 pr årsverk.<br />
Økonomi<br />
Kostnadene ved de enkelte elementene<br />
ved oppgjøret er beregnet slik:<br />
Årslønnsramme 2007-2008, HTA kapittel 4<br />
Komponent %<br />
Overheng til 2007 1,45<br />
Antatt lønnsglidning 0,50<br />
Generelt tillegg 2,42<br />
Minstelønnssatser/sentrale lønnstiltak 1,79<br />
Fellesbestemmelser 0,22<br />
Beregnet årslønnsvekst 2007-2008 6,38<br />
Beregnet brukt av årslønnsramme 2008-<br />
2009<br />
Anslag overheng til 2008 2,2<br />
Generelt tillegg/minstelønn 2,2<br />
Sum 2007 -2008, ca 4,4<br />
I tillegg kommer antatt lønnsglidning.<br />
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon , Pb 1034 Sentrum, 0104 Oslo, tlf. 23 08 14 00 - fax. 23 08 14 09,<br />
epost: ka'ika.no - nettsted : www.ka.no
RUNDSKRIV<br />
13/08<br />
SIDE 3<br />
Uravstemming - KAs vedtekter<br />
I KAs vedtekter for arbeidsgivervirksomheten<br />
§ 4 er det fastsatt følgende om<br />
godkjenning av Hovedtariffavtalen:<br />
Hovedtariffavtale og Hovedavtale skal<br />
være gjenstand for uravstemming blant<br />
tilsluttede medlemmer som omfattes av<br />
avtalene. [.] Ved uravstemming anses en<br />
tariffavtale som vedtatt når 2/3 av de<br />
avgitte stemmer fra tilsluttede medlemmer,<br />
og som representerer minst halvparten av<br />
arbeidstakerne hos de tilsluttede<br />
medlemmer, og som avgir stemmer,<br />
svarer JA til det anbefalte forhandlingsforslag.<br />
Styrets anbefaling<br />
KAs styre har gjort følgende vedtak:<br />
Styret er tilfreds med at partene i KAområdet<br />
kom fram til et forhandlingsresultat<br />
med en økonomisk ramme<br />
nær det som ble resultatet i kommunalt<br />
område. Styret anbefaler medlemmene å<br />
stemme ja til resultatet i uravstemmingen.<br />
Stemmerett , prosedyre, frist<br />
Det er de av KAs medlemmer som har<br />
avgitt fullmakt for å inngå sentrale<br />
tariffavtaler (tidl. A- og B-medlemmer) som<br />
kan avgi stemme, jf. Vedtekter for<br />
arbeidsgivervirksomheten § 1. Stemme<br />
avgis elektronisk etter anvisning på KAs<br />
nettsted www.ka.no/tariff<br />
Alternativt kan stemmeseddelen på<br />
vedleggets siste side fylles ut med<br />
medlemmets navn, og krysse av for om<br />
det stemmes JA eller NEI og sende<br />
stemmeseddelen til KA pr post, eller til fax<br />
nr 23081409.<br />
Siste frist for å avgi stemme er satt til<br />
tirsdag 19. august 2008 kl 12.00.<br />
Utbetaling av ny lønn<br />
Det skal ikke utbetales ny lønn før<br />
Hovedtariffavtalen er godkjent av partene.<br />
Det vil bli gitt melding om resultatet av<br />
uravstemmingen på KAs nettside så snart<br />
det foreligger.<br />
Frank Grimstad<br />
adm. dir<br />
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon , Pb 1034 Sentrum, 0104 Oslo, tif. 23 08 14 00 - fax. 23 081409,<br />
epost: kam .no - nettsted : www.ka.no
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
19.09.2008 52906/2008 2005/9460 233<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/144 Formannskapet 01.10.2008<br />
Bodin kirkegård, Øvrebø. Opparbeidelse av nye områder for<br />
gravlegging<br />
Sammendrag<br />
Vedlagt følger sak fremlagt i Bodø kirkelige fellesråd angående kirkegårdsproblematikk. Saken er<br />
mer omfattende enn det som fremgår av bakgrunnsmateriale for tidligere bevilgninger til formålet<br />
og legges derfor frem til formannskapets orientering før årets budsjettbehandling.<br />
Forslag til vedtak<br />
Bodø kirkelige fellesråds sak vedrørende kirkegårdsarealer tas til orientering.<br />
Saksbehandler: Edel Stemland<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Karin Bjune Sveen<br />
økonomisjef<br />
Trykt vedlegg: Saksfremlegg med vedtak fra møte i Bodø kirkelige fellesråd
AEN NOPEKE ØKE<br />
q q q q q q q q q q q q Bodø kirkelige fellesråd<br />
Bodø kommune Rådmannen<br />
Postboks 319<br />
8001 BODØ<br />
Dato: 22.09.08<br />
Saksbehandler: jan stavrun<br />
Deres ref.<br />
Karin B. Sveen<br />
Iounahv. 53712008<br />
Sakser./vår ref 07139<br />
Arkivkode 511.02<br />
Bodin kirkegård, Øvrebø. Opparbeidelse av nye områder for gravlegging<br />
Bodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18 .09.2008 BKF sak 37/2008 Bodin kirkegåra Øvrebø.<br />
Opparbeidelse av nye områder for gravlegging, og fattet slikt enstemmig vedtak i saken:<br />
1. Bodø kirkelige fellesråd slutter seg til planen som er utarbeidet for utvidelse av Bodin<br />
kirkegård med opparbeidelse av området kalt Øvrebø.<br />
2. Med grunnlag i situasjonen på Bodin vil fellesrådet anmode Bodø bystyre om å innarbeide<br />
tiltaket i investeringsplan 2009 - 20 10 med økt bevilgning på kr. 2,4 mill i 2009 og kr. 8,5 mill<br />
i 2010.<br />
Saken oversendes Bodø kommune for videre behandling.<br />
Saksframlegget for fellesrådet følger vedlagt til opplysning og detaljene i saken.<br />
Jan Stavrum<br />
kirkeverge<br />
Besøksadresse :<br />
Storgata 29<br />
Postadresse :<br />
Postboks 1094<br />
Telefon:<br />
75500 300<br />
Bankkonto:<br />
Organisasjonsrir.: 976 999 800<br />
8006 Bodø 8001 Bodø Telefaks : 75500319 Internett : www.kirken.bodo.no<br />
E-post : kirkevergenØirken .bodo.no
DEN NORSKE KIRKE<br />
BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD<br />
Saksframlegg<br />
Dato Joumalnr Arkivsakn Arkiv<br />
08.09 .2008 000/2008 07/136 112.0<br />
Salsnummer Utvalg Mimedato<br />
BKF sak 37/2008 Bodø kirkelige fellesråd 18.09.2008<br />
BODIN KIRKEGARD , ØVREBØ - OPPARBEIDELSE AV NYE OMRÅDER FOR<br />
GRAVLEGGING.<br />
Innledning<br />
Bodin kirkegård er i ferd med å bli fylt opp. Ledig kapasitet med nye, ubrukte<br />
kistegraver vil være disponert i løpet av 2 - 3 år. Bodø kommune vedtok samtidig med<br />
byggingen av krematoriet å erverve området mellom krematoriet og Bodøelv/elveparken<br />
til opparbeidelse av nye kistegravfelt. Det er bevilget kr. 6,0 millioner til erverv og<br />
opparbeidelse. Kommunen har inngått avtale med fylkeskommunen om kjøp av<br />
området.<br />
Med grunnlag i situasjonen og den bevilgningen som er gitt satte kirkevergen i gang<br />
planlegging av området høsten 2007. Planen , som forelå på forsommeren i år, omfatter<br />
hele området mellom eksisterende kirkegård - Elveparken - friområde mot rv 80 og<br />
krematoriet . Planen inneholder nye kstegravfelt (totalt 1550 graver), urnegravfelt,<br />
trafikkareal (adkomstveg og parkering ) og driftsareal. Områdene for urnegravlegging<br />
legger til rette for tradisjonell gravlegging med gravminne , gravlegging uten gravminne<br />
(anonym gravlegging) og gravlegging på områder med felles gravminne (ingen merking<br />
av den enkelte grav).<br />
Opparbeidelse av hele planen er kostnadsberegnet til kr. 15,9 mill inkl. mva.<br />
Kostnadene fordeler seg slik:<br />
• Kistegravfelt<br />
kr. 7,4 mill<br />
• Urnegravfelt<br />
kr. 5,2 mill<br />
• Vegerlplasser/drift kr. 3,3 mill<br />
Vurderinger<br />
En av målsettingene med krematoriet er å få opp bruken av kremasjon . En viktig<br />
forutsetning for å kunne oppnå dette er at det legges godt til rette for urnegravlegging. I<br />
dette ligger at det må tilbys områder med høy kvalitet og hvor det er mulighet for å velge<br />
mellom ulike former for gravlegging (merket grav , anonym grav , grav med felles<br />
gravminne). Planen som er utarbeidet for Øvrebø mener jeg oppfyller alle disse<br />
kravene . Kistegravfeltene er lokalisert til det området som er dyrket mark i dag og<br />
urnegravfeltene er lokalisert til skråningen/naturområdet opp mot friområdet ved<br />
Elveparken - området nord for krematoriet.<br />
tillegg til disse nye urnegravfeltene vil urnegravlegging kunne finne sted på<br />
eksisterende kistegraver på alle kirkegårdene.<br />
Situasjonen hos oss er at det fortsatt vil være behov for å ha god tilgang på kistegraver.<br />
Med de tiltakene som er planlagt bør det være grunn til å tro at behovet for kistegraver<br />
vil reduseres i årene framover . Det vurderes ikke som hensiktsmessig å skulle<br />
begrense muligheten for kistegravlegging på sentrumskirkegårdene ved at det ikke
opparbeides mer areal til dette formålet her. Slike tiltak bør imidlertid ikke utelukkes ved<br />
framtidig utvidelse/behov.<br />
En opparbeidelse som foreslått vil med dagens gravferdsmønster og volum dekke<br />
behovet for kistegraver på Bodin i 8 -10 år framover . Øker bruken av kremasjon vil<br />
dette føre til at det vi opparbeider nå varer lengre.<br />
På Bodø kirkegård har vi kapasitet fram til 2014 -2015 . Her kan vi øke kapasiteten ved<br />
omregulering av de eldste gravfeltene og ved opparbeidelse av regulert areal mellom<br />
eksisterende kirkegård og Olav V's gt.<br />
Tilråding og innstilling<br />
Det foreslås at Bodin kirkegård utvides og opparbeides i samsvar med foreliggende plan<br />
for området kalt "Øvrebø". Opparbeidelsen foreslås gjennomført i 2009 - 2010 med<br />
bevilgning på henholdsvis kr. 2,4 mill i 2009 og kr. 8,5 mill i 2010.<br />
Med grunnlag i ovenstående rår jeg Bodø kirkelige fellesråd til å fatte slikt<br />
vedtak:<br />
1. Bodø kirkelige fellesråd slutter seg til planen som er utarbeidet for utvidelse av Bodin<br />
kirkegård med opparbeidelse av området kalt Øvrebø.<br />
2. Med grunnlag i situasjonen på Bodin vil fellesrådet anmode Bodø bystyre om å<br />
innarbeide tiltaket i investeringsplan 2009 - 2010 med bevilgning på kr . 2, 4 mill i<br />
2009 og kr . 8,5 milli 2010.<br />
Jan Stavruin<br />
kirkeverge
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
22.09.2008 53087/08 07/3614 256<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/145 Formannskapet 01.10.2008<br />
Bystyret 23.10.2008<br />
Omgjøring av lån - Misvær idrettslag<br />
Sammendrag<br />
I denne saken foreslås at Bodø kommune gir lån til Misvær idrettslag pålydende kr 1 762 244,- som<br />
er samlete lån inkl påløpte renter pr 2.10.08.<br />
Kommunen har pr i dag gitt simpel garanti for to lån, opprinnelig på 1 mill kr og 0,496 mill kr.<br />
Disse garantier er overtatt etter tidligere Skjerstad kommune. Idrettslaget har de senere år hatt<br />
betalingsproblemer, og følgelig er samtlige lån nå forfalt, og banken har pr 18.09.08 sagt opp<br />
engasjementet og varslet tvangsfullbyrdelse. Det kan forventes at kommunens garanti vil bli krevd<br />
innfridd, som inkl renter mv beløper seg til kr 1.210.430,- pr 2.10.08.<br />
Det foreligger store utviklingsplaner for Vestvatn aktivitetspark, som skianlegget vil være en sentral<br />
del av. Det vurderes derfor som lite hensiktmessig å se på at idrettslaget går konkurs som bla vil<br />
innebære at eiendeler og anlegg tvangsselges.<br />
Dersom kommunen yter et lån med 6% rente og avdragsfrihet i 2 år, vil idrettslaget være i stand til<br />
å forvalte lånet slik det framkommer i vedlagte brev.<br />
Saksopplysninger<br />
Oversikten under viser samlet lån og beløp som nå er varslet tvangsinnfordret av sparebank 1 Nord-<br />
Norge. Samlet beløp er på kr 1 762 244 pr 2.10.08.<br />
Aktuelt lån Garanti/pant Lånesaldo Påløpte renter pr Totalt pr 2.10.08<br />
02.10.08<br />
4509 85 81976 Kommunal garanti 1 047 691 104 951 1 152 642<br />
4509 82 97549 Kommunal garanti 57 272 516 57 788<br />
4509 86 82787 Pant i eiendeler 500 000 51 814 551 814<br />
Misvær idrettslag har i noen tid hatt problemer med å betjene sine lån. I juni 2008 avslo<br />
idrettslagets bank å gi idrettslaget ytterligere betalingsutsettelse for forfalte renter og avdrag pr<br />
15.05.08. Forfalt beløp utgjør ca kr 305 000. Det foreligger kommunal garanti for to av lånene, hvor<br />
det ene har vært à jour inntil nå. Begge garantier var gitt av tidligere Skjerstad kommune og er<br />
formelt overført til Bodø kommune etter kommunesammenslåingen. Det siste lånet er sikret ved<br />
pant i tråkkemaskiner.<br />
Misvær idrettslag driver skianlegget i Vestvatn. Anlegget er en del av DA - utviklingsprogram<br />
Bodø 2013. I den forbindelse vises til bystyresakene 07/133 og 08/77. I sistnevnte behandlet<br />
bystyret Aktivitetsparker Bodø. DA-Programbauta stedsutvikling. Det vises til vedtakets 1. punkt:<br />
1. Bodø bystyre gir sin tilslutning en helhetlig satsing på utvikling av aktivitetsparkene Vestvatn,<br />
Bestemorenga, Nordstranda og Bodøparken fram mot 200 års jubileet i 2016.
Misvær IL er i DA styremøte 08.09.då innvilget et tilskudd på inntil kroner 500.000,- for dekning<br />
av godkjente eksterne kostnader for å videreutvikle alpinanlegget i Vestvatn idretts og fritidspark.<br />
Under forutsetning av bevilgning fra KRD vil anlegget motta 5 millioner kroner i 2009 og 2010 til<br />
utvikling av anlegget. De nevnte tilsagnsmidlene fra DA Bodø kan ikke dekke misligholdt<br />
lånegjeld.<br />
Misvær idrettslag har søkt om spillemidler på 0,6 mill kr. Søknaden ble gitt 5.prioritet da bystyret<br />
vedtok prioritering av spillemidler i 2008. I tillegg kan nevnes at Misvær IL ikke mottar noen annen<br />
form for driftsstøtte fra kommunen.<br />
Vurderinger<br />
Idrettslagets nåværende økonomiske situasjon sett i sammenheng med satsningen fremover og<br />
utviklingen av aktivitetspark er uklar. Banken har nå sagt opp hele idrettslagets engasjement, og<br />
varslet tvangsfullbyrdelse. Dette vil medføre at kommunens garanti vil bli krevd realisert, og at<br />
idrettslagets eiendeler tvangsselges. Det vurderes som urimelig at kommunen lar en slik situasjon<br />
oppstå, sett i forhold til utviklingsprogrammet som er i støpeskjeen.<br />
Dersom Bodø kommune yter et avdragsfritt lån til Misvær IL på samlet beløp, pr 2.10.08 kr<br />
1 762 244, i to år, forventes idrettslagets likviditet å være bedret slik at de igjen kan betjene sine<br />
forpliktelser. Det settes en rente på 6%, som er gjennomsnittlig innlånsrente for kommunen på<br />
flytende lån pr i dag. Det foreslås en løpetid på 10 år.<br />
Lånet ytes med klausul om at tilbakebetaling til kommunen skjer når det utbetales spillemidler slik<br />
at disse i sin helhet benyttes til nedbetaling på lånet slik at løpetid reduseres.<br />
Konklusjon og anbefaling<br />
På denne bakgrunn rådes formannskapet til følgende<br />
Forslag til innstilling<br />
1. Kommunen yter et lån til Misvær Idrettslag pålydende 1 762 244 pr 2.10.08, med tillegg av<br />
renter inntil innfrielsesdato.<br />
2. Lånet ytes avdragsfritt i 2 år, dvs at det settes et årlig forfall første gang innen 31.12.2010.<br />
Det settes en fast rente på 6 %. Løpetid inntil 10 år.<br />
3. Lånet utbetales med klausul om at framtidige spillemidler benyttes til nedbetaling av gjeld<br />
slik at løpetid reduseres tilsvarende.<br />
4. Lånet finansieres ved bruk av kapitalfond.<br />
Svein Blix<br />
rådmann<br />
Saksbehandler: Edel Stemland og Karin Bjune Sveen<br />
Karin Bjune Sveen<br />
økonomisjef<br />
Trykt vedlegg: Brev fra Misvær idrettslag datert 23.09.2008
8100 MISVÆR<br />
23. september 2008<br />
Bodø kommune<br />
Økonomiseksjonen<br />
P.b. 319<br />
8001 Bodø<br />
ØKONOMISK SITUASJONILIKVIDITET - BETJENING AV LAN<br />
Viser til mottatt oppsigelse av vårt engasjement/varsel om tvangsforbyrdelse fra<br />
SpareBank 1 Nord-Norge datert 180908 som følge av mislighold fra vår side.<br />
Misvær IL har 3 lån opptatt hhv 1999 (refinansiering), 2003 (snøkanon) og 2007<br />
(trakkemaskin). Lånet fra 1999 har vært betjent fram til dags dato (månedsterminer), lånet fra<br />
2003 har vært betjent tom. 2006 (årstermin) fikk utsettelse med renter og avdrag i 2007, lånet<br />
fra 2007 (årstermin) ble betjent i 2007. Samlet gjeld til Sparebanken inkl. påløpte renter utgjør<br />
kr 1.762.244 (021008). Alle lån gjelder utvikling og drift av ski- og alpinanlegget i Vestvatn.<br />
De siste årene har idrettslaget foretatt følgende investeringer i skianlegget:<br />
Snøkanonanlegg kr 1,4 mill (2003)<br />
Trakkemaskin kr 0,4 mill (2004)<br />
Varmebu/garderober/garasje kr 1,8 mill (2004-2007)<br />
Orienteringskart kr 0,1 mill (2005)<br />
Barneskitrekk kr 0,4 mill (2006)<br />
Utleieski mv. kr 0,35 mill (2005-2007)<br />
Nye skiløyper kr 1,3 mill (2006)<br />
Ombygging kafe/skiutleie kr 0,2 mill (2006-2007)<br />
Trakkemaskin/sporlegger kr 0.4 mill (2007)<br />
Samlet investering kr 6,35 mill<br />
Nye skiløyper inngår i løypenett og skiskytterstadion som fyller FIS intemationale standard<br />
og krav. Anlegget er kostnadsberegnet til kr 1,6 mill.<br />
Konto nr : 4657 20 02993 Org.nr. 971 395 354 MVA
Investeringene har vært finansiert slik:<br />
Tippmiddeltilskudd varmebu<br />
Tippemiddeltilskudd skileikeanl<br />
Tippemiddeltilskudd o-kart<br />
Tilskudd snøkanon (Skiforb)<br />
Lån snøkanon<br />
Gjeld entreprenører<br />
Gjeld leverandører<br />
Lån trakkemaskin/sporlegger<br />
Overskytende prosj.midler<br />
Skjerstad komm. Rskoverskudd<br />
Sum ekstern finansiering<br />
Egenkapitallanvendt overskudd<br />
Samlet finansierine<br />
kr 632.000<br />
kr 200.000<br />
kr 40.000<br />
kr 200.000<br />
kr 1.000.000<br />
kr 925.000<br />
kr275.000<br />
kr 500.000<br />
kr 350.000<br />
kr 250.000<br />
kr 4.372.000<br />
kr 1.978.000<br />
kr 6.350.000<br />
Alle investeringer som ikke er dekket av lån (1,5 mill) eller tilskudd (1,672 mill) er forsøkt<br />
finansiert over driften (3,178 mill). Dette har medført en anstrengt likviditetsmessig situasjon.<br />
I desember 2004 behandlet og godkjente Bodø bystyre søknad om spillemidler vedr.<br />
utbygging av skiløyper og skiskytterarena med internasjonale krav, prosjektkostnad ca 1,3<br />
mill. Finansiert gjennom spillemidler (0,6 mill), kommunal andel (0,3 mill) og egenkapital<br />
(0,4 mill). Utbyggingen ble etter avtale med lokale entreprenører forsert høsten 2006 i<br />
forventning om å få tildelt spillemidler ,i 2007. Stadig mildere vintre viste at behovet for<br />
drenering var adskillig større enn kalkulert. Sluttregningen for løyper lød på 1,2 mill, ikke<br />
gjennomførte arbeider for skytearenaen utgjør 0,4 mill. Spillemidler ble ikke tildelt verken for<br />
2007 eller 2008. Gjenstående gjeld til entreprenørene utgjør 0,8 mill.<br />
Sluttoppgjøret etter fullføring av garasje/vannebu (2007) viste at denne ble 0,5 mill dyrere<br />
enn forventet. Overskridelsen bestod av bygningsendring, lønn til snekker og el-installasjon.<br />
Siste etterslep ble betalt i mars 2008 (Fauske Lysverk kr 180.000). De to siste årene har slike<br />
etterslep fra leverandører/investeringer utgjort 4-500.000 pr år.<br />
Pr dato har Misvær IL følgende leverandørgjeld:<br />
Simonsen Maskin AS kr 420.000<br />
Hetzler Graveservice kr 400.000<br />
Sport Nor AS kr 110.000<br />
Rognan Byggsenter AS kr 30.000<br />
Antra AS kr 150.000<br />
Sum kr 1. 110.000<br />
Av dette gjelder kr 820.000 utbygging av skiløyper tilknyttet tippemiddelsøknad. Styret i MIL<br />
vil inngå avtale om utsettelse/nedbetalingsplan for disse.<br />
Konto nr: 4657 20 02993<br />
Org.nr. 971 395 354 MVA
Ny varmebu og bametrekk ble tatt i bruk feb/mars 2006.<br />
Satsingen og utbyggingen av anlegget har gitt følgende utvikling i anlegget:<br />
Omsetning åpningsperiode dager dagsbesøk<br />
2001-2003 kr 200.000 20 1.400<br />
2004 kr 595.000 (170104 -250404) 52 3.800<br />
2005 kr 720.000 (271204 -240405) 65 5.700<br />
2006 kr1.097.000 (271205- 230406) 64 8.500<br />
2007 kr 1.414.000 (130107 -220407) 61 14.500<br />
2008 kr 1.382.000 (020208- 200408) 56 13.200<br />
Av dagsbesøk i 2007 utgjorde ca 9.500 barn og ungdom under 20 år.<br />
Alpinanlegget har hatt uendrede priser for årene 2005-2008 både i heis og skiutleie. Bruk av<br />
barnebakken har vært gratis.<br />
For fremtidig likviditet og betjening av lån er idrettslaget optimistisk. Det foreligger ikke noe<br />
ekstraordinært vedlikeholds- eller investeringsbehov. Fremtidig utbygging vil ikke bli<br />
igangsatt før disse er fullfinansiert. Dette tilsier at driftsoverskudd og likviditet for 2009<br />
forventes betydelig bedre. Med samme vinter i 2009 som 2008, mht. åpningsperiode og<br />
ordinære kostnader, kan det forventes et driftsoverskudd på kr 4-600.000. Økning av prisene<br />
vil sikre og ev. øke overskuddet. Overskuddet vil gå til nedbetaling av leverandørgjeld<br />
betjening av lån.<br />
Idrettslaget har fått tilsagn om kr 10,5 mill i tilskudd til videre utvikling/utbygging av<br />
Vestvatn idretts- og fritidspark over en 3-årsperiode. Av totalkostnaden på kr 21,6 mill skal<br />
Misvær IL stå for en finansieringsandel på kr 1 mill. Denne andelen er tenkt hentet fra<br />
overskuddet ved drift av alpinanlegget. For finansieringsandelen er laget avhengig av at det<br />
kan bygges opp egenkapital ved drift av anlegget. En slik mulighet er ved noen års<br />
avdragsfrihet på ev. lån, dvs. kun betjening av renter.<br />
I perioden august 2005 - april 2008 hadde idrettslaget ansatt en person i hel og senere halv<br />
stilling i forbindelse med utbygging og nødvendig vedlikehold av anlegget. Engasjementet er<br />
nå avsluttet. Drift og administrasjon foregår på dugnad, ca 5000 timer pr år. Trakkesjåfører og<br />
snøprodusenter får en begrenset godtgjørelse (ikke utbetalt for 2008). 1 fremtiden vil det være<br />
behov for lønnede personer i både drift/vedlikehold og adm. kombinert med dugnad.<br />
Hovedstyret i Misvær Idrettslag vil i kommende styremøte jobbe videre med finansiering av<br />
utbygging og fastsetting av rapporteringsrutinene og økonomioppfølging for å unngå slikt<br />
økonomisk uføre som laget nå er havnet i.<br />
Med hilsen<br />
For styret<br />
Ken Ludvigsen<br />
leder<br />
Konto nr. 4657 20 02993<br />
Org.nr. 971 395 354 MVA
Side 1 av 1<br />
https://webmail .bodo .kommune .no/exchange/arkivhjelp/Innboks/Vedlegg%20inn%20... 24. 09.2008
PS 08/146 Referatsaker
BODØ <strong>KOMMUNE</strong><br />
Saksframlegg / Referatsak<br />
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv<br />
18.09.2008 52636/08 08/5220 123<br />
Saksnummer Utvalg Møtedato<br />
08/20 Formannskapet 01.10.2008<br />
Høringsuttalelse, klimamelding, Nordland fylkeskommune<br />
Sammendrag<br />
Bodø kommune tar den foreslåtte planen for klima til orientering, dog med noen kommentarer.<br />
Planen har mange gode kapitler som beskriver tilstanden i Nordland fylke. Vi har spesielt merket<br />
oss at Nordland fylkeskommune ønsker å være en medspiller for at kommunene skal kunne nå sine<br />
klimamål. Til tross for de indikatorer som er lagt inn i planen, at tilskudd til kommunene for<br />
utvikling av handlingsplaner knyttet til klima, savner vi konkrete tiltak fra fylkeskommunens side<br />
som kan virke til at kommunale og nasjonale mål nås.<br />
I Nordland øker bruken av energi. Noe er knyttet til industri og noe er knyttet til privat forbruk.<br />
Fylkeskommunens rolle innen kollektivtransport er sentral og planen setter også fokus på dette. Vi<br />
skulle imidlertid ønsket at NFK kunne sette noen klarere mål og skissert hvilke virkemidler<br />
fylkeskommunen ville ta i bruk for at disse målene kunne oppnås. Innen kollektivtransport sier<br />
planen at ”Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive og reisetilbud utvikles og det skal i<br />
sterkere grad tilrettelegges for å redusere personbiltrafikken og effektivisere arealbruken.”<br />
Dette er mål som direkte går på sammenfallende mål i Bodø kommune. Også her ønsker vi en<br />
klarere strategi og hvilke tiltak fylkeskommunen ønsker å sette i verk.<br />
Om forbrenningsanlegg for avfall.<br />
Det planlegge to forbrenningsanlegg for avfall i Nord-Norge. Det ene er lokalisert i Tromsø og det<br />
andre i Bodø. Dersom anlegget skal kunne skilte med en miljøprofil trengs både råstoff til<br />
forbrenning og avsetning av energi fra anlegget. Et slikt anlegg i Bodø vil ha kapasitet til å kunne<br />
behandle avfall fra store deler av Nordland fylke. Klimameldingen kunne ha en klarere strategi og<br />
anbefaling for hvorledes avfall i regionen skal forvaltes i framtida.<br />
Om kommunal planlegging<br />
Bodø kommune har helhetlig arealplan som er lagt til grunn for arealforvaltningen. Det er også<br />
vedtatt en egen klima og energiplan som skal rulleres i 2009. I kapittel 4.3 står det at ingen<br />
kommune i Nordland har slike planer. Det er altså feil.<br />
I kapittel 5 om sårbarhet og tilpasning beskrives hva som kan forventes av ekstremværsituasjoner i<br />
framtida. Det mangler her en oversikt over fylkeskommunens rolle i forhold til kommunene.
Saksbehandler: Jan Wasmuth<br />
Svein Blix<br />
Rådmann<br />
Linda Karin Sorjord<br />
formannskapssekretær
klimamelding<br />
KLIMAMELDING<br />
Fylkesrådets forslag til mål for klimapolitikken i Nordland:<br />
Nordland fylkeskommune skal bidra til en klimapolitikk som<br />
minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale klimamålene.<br />
Dette innebærer en reduksjon av utslippsnivået i forhold til<br />
1990 med 30% innen 2020.<br />
1
Innholdsfortegnelse<br />
Forord… ……………………………………………………………………………………………… 3<br />
1) Innledning… ………………………………………………………………………………………… 4<br />
1.1 «Et klimavennlig Norge» ………………………………………………………………………………… 4<br />
2) Miljøfylket Nordland ……………………………………………………………………………… 6<br />
2.1 Energipolitikk… …………………………………………………………………………………………… 7<br />
2.2 Arealpolitikk………………………………………………………………………………………………… 8<br />
2.3 Transport… ………………………………………………………………………………………………… 8<br />
3) Nasjonal politikk… ………………………………………………………………………………… 9<br />
3.1 Klimapolitikk og mål… …………………………………………………………………………………… 9<br />
3.2 Energipolitikk og mål………………………………………………………………………………… 10<br />
3.3 Transport… ……………………………………………………………………………………………… 10<br />
4) Kommunal planlegging… ……………………………………………………………………… 11<br />
4.1 Helhetlig kommuneplanlegging……………………………………………………………………… 11<br />
4.2 Dispensasjonspraksis… ……………………………………………………………………………… 11<br />
4.3 Kommunal klima- og energiplanlegging ………………………………………………………… 12<br />
5) Sårbarhet og tilpasning … …………………………………………………………………… 13<br />
5.1 Skisserte klimaendringer for Norge og Nordland frem mot 2100… ……………………… 13<br />
5.2 Forventede forhold som kan få betydning for Nordland……………………………………… 14<br />
6) Klimagassutslipp ………………………………………………………………………………… 15<br />
6.1 Norge… …………………………………………………………………………………………………… 15<br />
6.2 Nordland………………………………………………………………………………………………… 15<br />
7) Energiproduksjon … …………………………………………………………………………… 18<br />
7.1 Vannkraft… ……………………………………………………………………………………………… 18<br />
7.2 Små vannkraftverk……………………………………………………………………………………… 18<br />
7.3 Bølge- og tidevanns kraft…………………………………………………………………………… 18<br />
7.4 Solenergi… ……………………………………………………………………………………………… 19<br />
7.5 Bioenergi… ……………………………………………………………………………………………… 19<br />
7.6. Petroleumssektoren………………………………………………………………………………… 20<br />
8) Biologisk mangfold …………………………………………………………………………… 23<br />
8.1 Truede arter i Nordland… …………………………………………………………………………… 23<br />
8.2 Vernede områderi Nordland… ……………………………………………………………………… 23<br />
9) Demografi og bosettingsstrukturer………………………………………………………… 24<br />
9.1 Befolkningsutvikling…………………………………………………………………………………… 24<br />
9.2 Bosetning ………………………………………………………………………………………………… 25<br />
9.3 Aldersfordeling… ……………………………………………………………………………………… 25<br />
9.4 Yrkesfordelingi Nordland… ………………………………………………………………………… 25<br />
9.5 Boligmassen i Nordland… …………………………………………………………………………… 25<br />
9.6 Energibruk i boliger og fritidsboliger……………………………………………………………… 25<br />
10) Transport… ……………………………………………………………………………………… 26<br />
10.1 Landtransport… ……………………………………………………………………………………… 26<br />
10.2 Lufttransport………………………………………………………………………………………… 26<br />
10.3 Sjøtransport… ………………………………………………………………………………………… 27<br />
10.4 Samordnet areal og transportplanlegging……………………………………………………… 27<br />
11) Fylkeskommunens egen virksomhet………………………………………………………… 28<br />
11.1 Energiforbruk … ……………………………………………………………………………………… 28<br />
11.2 Boliger… ………………………………………………………………………………………………… 28<br />
11.3 Kjøretøy… ……………………………………………………………………………………………… 29<br />
11.4 Innkjøp og miljø……………………………………………………………………………………… 29<br />
12) Indikatorer………………………………………………………………………………………… 30<br />
Vedlegg… ………………………………………………………………………………………… 31<br />
2
klimamelding<br />
Forord<br />
Under mottoet «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe» har<br />
Nordland fylkeskommune og nordlandssamfunnet muligheter til<br />
å skape en bærekraftig samfunnsutvikling, hvor vi også tar hensyn<br />
til klimautfordringene. Jeg har et ønske om at kommunene,<br />
næringslivet og befolkningen skal være forberedt og informert<br />
om klimautfordringene i fylket.<br />
Fylkesrådet har behandlet «Klimamelding» som opptakten til<br />
arbeidet med klimautfordringene i fylket. Denne belyser Nordlands<br />
utfordringer, og setter disse inn i en nasjonal og regional<br />
sammenheng. Det mer langsiktige målet er å utarbeide en<br />
fylkesdeplan for klimautfordringene i Nordland. Fylkestinget vil ta<br />
stilling til oppstart av et slikt arbeid i oktober i år.<br />
Ut fra «Klimameldingen» har fylkesrådet pekt ut fire innsatsområder som vi vil jobbe videre med.<br />
Disse er:<br />
•<br />
•<br />
•<br />
•<br />
Energiproduksjon<br />
Arealbruk; inkludert kommunal klima- og energiplanlegging<br />
Transport<br />
Fylkeskommunens egen virksomhet<br />
Jeg inviterer nå til en felles dugnad for å få fram innspill på disse fire områdene. Vi har alle forskjellige<br />
roller i samfunnet. Det vil derfor være avgjørende for vårt arbeidet videre at vi får innspill som<br />
ser utfordringene fra forskjellige «kanter». Derfor ønsker jeg innspill på de viktigste utfordringene<br />
og forslag til delmål innen disse innsatsområdene.<br />
Det er flere aktører i samfunnet som har kommet godt i gang med arbeidet med klimautfordringene.<br />
Det er derfor viktig at dere får fram hva dere gjør eller kan gjøre i deres egen virksomhet, hva vi<br />
kan gjøre sammen og hva dere kan gjøre i samarbeid med andre.<br />
Mitt mål er å skape en god prosess hvor medvirkning står i fokus. Innspillene dere nå gir, vil vi<br />
bruke i det videre arbeidet med fylkesdelplanen.<br />
Lykke til!<br />
Hilsen<br />
Geir-Ketil Hansen<br />
fylkesråd for kultur og miljø<br />
3
klimamelding<br />
1) Innledning<br />
Denne Klimameldingen er en del av grunnlaget<br />
for en fylkesdelplan for klimautfordringene<br />
i Nordland. Meldingen belyser Nordlands<br />
utford ringer, og setter disse inn i en nasjonal og regional<br />
sammenheng.<br />
Under mottoet «Ingen kan gjøre alt, men alle<br />
kan gjøre noe», har vi i Nordland muligheter til<br />
å skape en bærekraftig samfunnsutvikling, som<br />
også tar hensyn til de klimautfordringer vi står<br />
ovenfor.<br />
Fylkesrådet vil utarbeide en fylkesdelplan for<br />
Nordland. Dette er en del av det helhetlige<br />
miljøarbeidet fylkesrådet ønsker å drive fram. I<br />
tiltredelseserklæringen beskriver fylkesrådet at<br />
dette arbeidet skal omhandle fylkeskommunens<br />
egen virksomhet, i tillegg til andre tiltak<br />
som kan føre til at Nordlandssamfunnet i sin<br />
helhet kan redusere klimagassutslipp, ivareta<br />
biodiversiteten og verne om mangfoldet i naturen.<br />
En fylkesdelplan for klima vil være et viktig<br />
bestanddel i et helhetlig miljøarbeid.<br />
Fylkesrådet legger også i sin tiltredelseserklæring<br />
til grunn at hensynet til miljøet skal være<br />
overgripende på alle politikkområder og prinsippet<br />
om bærekraftig utvikling skal legges til<br />
grunn i alt arbeid. Klima og miljø skal være en<br />
sentral del av satsingen til fylkesrådet denne<br />
valgperioden. Fylkesrådet ønsker også å føre<br />
en miljøpolitikk som opprettholder mangfoldet,<br />
begrenser utslipp og legger til rette for endringer<br />
i produksjons- og forbruksmønster.<br />
1.1 «Et klimavennlig Norge»<br />
Fylkestinget har ved høringen av NOU 2006:18<br />
«Et klimavennlig Norge», vedtatt en rekke momenter<br />
som Nordland fylkeskommune enten<br />
gjennom egen aktivitet eller i samarbeide med<br />
andre skal ha fokus på:<br />
1. Alternative energiløsninger skal vurderes i<br />
Nordland fylkeskommunes egne bygg.<br />
2. I rulleringen av arealpolitiske retningslinjer i<br />
Fylkesplan for Nordland skal disse vurderes<br />
med tanke på klimautfordringer.<br />
3. Kommunene oppfordres til å planlegge for<br />
tilrettelegging av bioenergianlegg og infrastruktur<br />
for vannbåren varme.<br />
4. Tiltak for å få fl ere brukere av kollektivtransport<br />
og satsing på ny teknologi/gass innen<br />
samferdselssektoren.<br />
5. Samarbeidsprosjekt for å mobilisere<br />
skogbruket til økt produksjon og satsing på<br />
bioenergi.<br />
6. Utvikling av miljøoppfølgingsprogram i<br />
tidligfasen for alle fylkeskommunens eiendomsprosjekter.<br />
7. Aktiv politikk i forhold til landbaserte anlegg<br />
innen petroleumssektoren.<br />
8. Miljøkrav ved innkjøp, herunder vurdering<br />
av kjøp av klimabilletter på utenlandsreiser<br />
for fylkeskommunalt ansatte.<br />
9. En offensiv satsing på fornybare energikilder<br />
som bioenergi, vindkraft, tidevannskraft,<br />
geotermisk energi, mini- og mikrokraftverk<br />
og energigjenvinning.<br />
10. Styrking av Norges rolle i utviklingen av<br />
teknologi for bruk av solenergi.<br />
Disse er med på å danne grunnlag og legger<br />
føringer for fylkesdelplanen. Det er i tillegg satt<br />
i gang en rekke prosjekter med økonomisk<br />
støtte fra fylkeskommunen.<br />
Fylkestinget uttalte i høringen til «Et klimavennlig<br />
Norge», at fylkestinget vil arbeide for at<br />
4
klimamelding<br />
Foto: crestock.com<br />
klimatiltak som legges fram fra nasjonalt nivå<br />
skal integreres i hele fylkeskommunens organisasjon,<br />
og samles i en mer synlig og helhetlig<br />
satsing for å imøtekomme målsettingene. Dette<br />
tilsier at nasjonal politikk må legges til grunn for<br />
arbeidet med fylkedelplan i Nordland.<br />
Den nasjonale politikken er en oppfølging av<br />
den problematikken som er skildret av FNs<br />
klimapanel (IPPC). Den er relatert til norske<br />
forhold gjennom NOU 2006:18 «Et klimavennlig<br />
Norge», Stortingsmelding nr. 34 (2006-<br />
2007) «Norsk klimapolitikk» og i «Klimaforliket»<br />
i Stortinget.<br />
For å nå målsettingene som er satt for klimapolitikken<br />
i Nordland, er fylkeskommunen avhengig<br />
av et godt og nært samarbeid med kommunene,<br />
regionale myndigheter, næringsliv og<br />
frivillige organisasjoner.<br />
5
klimamelding<br />
2) Miljøfylket Nordland<br />
Miljøfylket Nordland – Regional Agenda 21<br />
(2004-2007) – setter fram fem prinsipper for<br />
bærekraftig utvikling som ønskes realisert i et<br />
20-50 års perspektiv. Disse prinsippene legges til grunn<br />
for fylkesdelplanen.<br />
En av de største utfordringene i den globale<br />
klimapolitikken er belyst i fi gur 2.1.<br />
Gjennom de siste 35 årene er verdiskapningen<br />
i Norge, målt ved BNP, blitt mer enn tredoblet.<br />
Befolkningen er i samme periode økt med vel<br />
20%, og inntektsnivået per innbygger er således<br />
kraftig forbedret. Større økonomisk aktivitet<br />
har ført med seg økte utslipp av klimagasser.<br />
Siden 1973 har utslippene av CO 2<br />
økt med<br />
vel 40%. Samlet utslipp av alle klimagasser i<br />
Norge tilsvarte i 2005, 54 millioner tonn CO 2<br />
.<br />
Dette utgjør ca. 0,2% av de globale utslippene.<br />
Philippines 0,92 4431<br />
Nigeria 0,73 959<br />
Vietnam 0,69 2520<br />
Bangladesh 0,27 1756<br />
Nordmenn utgjør likevel bare 0,07% av verdens<br />
folketall. Norges utslipp er med andre ord<br />
tre ganger det globale gjennomsnitt målt per<br />
innbygger.<br />
Nordlandssamfunnet skal utvikles, og Nordland<br />
fylkeskommune skal som regional utviklingsaktør<br />
sørge for at vi er «Vekstfylket som<br />
griper mulighetene». For Nordland er det en<br />
utfordring å samtidig være et ledende miljøfylke<br />
som tar hensyn til klimautfordringene.<br />
Fylkeskommunen må se til de virkemidlene og<br />
mekanismene som utvikles gjennom nasjonal<br />
politikk og presentere de mulighetene vi har til<br />
å bidra til de globale utfordringene.<br />
35,00<br />
40000<br />
30,00<br />
25,00<br />
Fig 2.1 Forholdet mellom<br />
BNP og utslipp av<br />
CO 2<br />
- ekvivalenter<br />
35000<br />
30000<br />
20,00<br />
15,00<br />
25000<br />
20000<br />
15000<br />
10,00<br />
10000<br />
5,00<br />
5000<br />
0,00<br />
0<br />
Forente arabiske<br />
emirater<br />
Bahrain<br />
Singapore<br />
Trinidad & T<br />
United States<br />
Australia<br />
Canada<br />
Saudi Arabia<br />
Finland<br />
Russia<br />
NORGE<br />
Norway<br />
Czech Rep.<br />
Germany<br />
Korea, Rep. of<br />
Ireland<br />
Denmark<br />
Japan<br />
UK<br />
Greece<br />
South Africa<br />
Austria<br />
Spain<br />
Italy<br />
Ukraine<br />
Poland<br />
Slovakia<br />
France<br />
Sweden<br />
Switzerland<br />
Malaysia<br />
Portugal<br />
Bulgaria<br />
Belarus<br />
Hungary<br />
Venezuela<br />
Croatia<br />
Uzbekistan<br />
Romania<br />
Chile<br />
Argentina<br />
Mexico<br />
China<br />
Thailand<br />
Turkey<br />
Dominican Rep.<br />
Egypt<br />
Brazil<br />
Ecuador<br />
Indonesia<br />
Colombia<br />
India<br />
Peru<br />
Philippines<br />
Nigeria<br />
Vietnam<br />
Bangladesh<br />
Tonn CO2 per capita<br />
6
klimamelding<br />
Prinsipper for bærekraftig utvikling som skal realiseres i et 20-50 års perspektiv<br />
(fra Regional Agenda 21 for Nordland):<br />
1.<br />
2.<br />
3.<br />
4.<br />
5.<br />
Globalt ansvar<br />
I Miljøfylket Nordland skal det arbeides for en mer rettferdig fordeling av ressursene.<br />
Nordlands samlede offentlige og private forbruk skal tilpasses vår økologiske<br />
andel.<br />
Langsiktig tidsperspektiv<br />
Førevarprinsippet skal legges til grunn i vurdering av tiltak som kan ha irreversible<br />
konsekvenser for fylket.<br />
Helhetssyn og tverrsektoriell tenkning<br />
Det handler om mer enn naturvern. Det er nødvendig å velge verdier i retning av<br />
økt livskvalitet fremfor i retning av høyere materiell levestandard.<br />
Vårt produksjons- og forbrukssystem skal tilpasses kretsløpsprinsippet.<br />
Medvirkning for å sikre nedenfra-og-opp-perspektiver<br />
Alle grupper i befolkningen, organisasjoner og næringsliv skal gis økte muligheter<br />
for deltagelse og innflytelse i arbeidet med bærekraftig utvikling i Nordland.<br />
Økt kunnskap om samspillet i naturen<br />
Det må utarbeides forpliktende planer for bevaring og bærekraftig bruk av<br />
naturen som sikrer biologisk mangfold. Dette hensynet skal så langt det er<br />
hensiktsmessig integreres i sektorenes planarbeid. I Nordland skal alle tilpasse<br />
seg prinsippet om at forurenseren skal betale.<br />
2.1 Energipolitikk<br />
I fylkestinget i februar 2007 ble Fylkestingsak<br />
nr 11/07 «Energi- og elforsyningen i Nordland»<br />
behandlet. Saken understreker at det er viktig<br />
at de vannkraftressursene som er utbygd i<br />
Nordland også i framtiden gir grunnlag for en<br />
sterk og miljøvennlig industri, og at de fører til<br />
verdiskaping i lokalsamfunnene der kraftproduksjonen<br />
foregår.<br />
Det potensialet som finnes av fornybare energikilder<br />
må utvikles med de samme forutsetningene<br />
som har vært grunnlaget for utvikling av<br />
vannkraften, der lokal verdiskaping, utvikling av<br />
arbeidsplasser og en bærekraftig forvaltning er<br />
utgangspunktet.<br />
Fylkesrådet påpeker i saken at Nordland<br />
skal kunne bidra til å oppfylle det nasjonale<br />
målet om en produksjon av 30 TWh ny fornybar<br />
energi innen 2016.<br />
Fylkesdelplaner – vindkraft<br />
og små vannkraftverk<br />
Med bakgrunn i den store interessen for utbygging<br />
av vindkraft som man har i dag, jobbes det<br />
med en fylkesdelplan – Vindkraft i Nordland.<br />
I tråd med nasjonale retningslinjer og veiledere<br />
utarbeides denne fylkesdelplanen for å angi:<br />
• områder der etablering av vindkraftanlegg,<br />
basert på foreliggende kunnskap og<br />
regionale prioriteringer, ut fra viktige hensyn<br />
vurderes som spesielt konfliktfylte.<br />
7
klimamelding<br />
• områder der etablering av vindkraftanlegg,<br />
basert på foreliggende kunnskap og regionale<br />
prioriteringer, ut fra viktige hensyn<br />
vurderes å være akseptabelt.<br />
Fylkestinget har også meldt oppstart av<br />
«Fylkes delplan – små vannkraftverk i Nordland»,<br />
som vil være en regional oppfølging av<br />
Soria Moria-erklæringen:<br />
«…fylkeskommunene, i samarbeid med be -<br />
rørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer<br />
for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke<br />
naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier<br />
går tapt.»<br />
I følge erklæringen skal «bruken av små-, miniog<br />
mikrokraftverk må økes, uten å komme i<br />
konflikt med naturverninteresser.»<br />
Målet med arbeidet er å utarbeide noen<br />
generelle kriterier/retningslinjer for vurdering<br />
av konfliktnivå ved småkraftprosjekter. Disse<br />
kriteriene/retningslinjene skal utarbeides som<br />
grunnlag for planprosessen og enkeltsaksbehandlingen<br />
av de omsøkte tiltak.<br />
Petroleumssektoren<br />
Nordland fylkeskommunes arbeid med olje- og<br />
gass skal bidra til å fremme innsatsen rettet<br />
mot bl.a. ilandføring, infrastruktur, leverandørutvikling,<br />
forvaltningsplan for Norskehavet,<br />
feltene Skarv/Idun og ny industri-gassmaks 1 .<br />
Strategiene i arbeidet kan kort skisseres slik:<br />
1. Bidra til at overordnede rammebetingelser<br />
er i tråd med Nordlands interesser<br />
2. Legge til rette for økte leveranser og økt<br />
sysselsetting<br />
3. Bidra til at hensyn til miljø- og fiskeriinteresser<br />
ivaretas<br />
1 Program under Forskningsrådet med det<br />
overordnede mål: «Gjennom styrket kunnskapsutvikling,<br />
næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft å bidra<br />
til økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling<br />
av naturgass».<br />
2.2 Arealpolitikk<br />
Til grunn for Nordlands arealpolitiske retningslinjer<br />
slik disse fremkommer i Fylkesplanen,<br />
ligger lover og forskrifter, samt rikspolitiske<br />
retningslinjer.<br />
Målet for arealpolitikken i Nordland er:<br />
Hensynet til biologisk mangfold og naturens<br />
tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning.<br />
Arealbruken skal skje etter en avveining<br />
mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser.<br />
Gjennom samordning av arealpolitikken skal<br />
Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og<br />
kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i<br />
omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket.<br />
Det er i Fylkesplanen (2008-2011) utarbeidet<br />
strategier og retningslinjer for klima, energi og<br />
vann. Disse finnes på: www.nfk.no/plan-miljo<br />
2.3 Transport<br />
I Nordland videreføres «Rikspolitiske retningslinjer<br />
for samordnet areal- og transportplanlegging»<br />
i Fylkesplanens (2008-2011) arealpolitiske<br />
retningslinjer:<br />
«Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive<br />
reisetilbud utvikles og det skal i sterkere<br />
grad tilrettelegges for å redusere personbiltrafikken<br />
og effektivisere arealbruken. Det<br />
må søkes gode løsninger for tilgjengelighet til<br />
offentlig kommunikasjon og overgang mellom<br />
ulike kommunikasjonsmidler».<br />
Målet i både nasjonal og regional transportpolitikk<br />
er med andre ord å se arealbruk og<br />
transportplanlegging i sammenheng, og legge<br />
til rette for at man har god tilgang på offentlige,<br />
kollektive transportordninger. Det er et<br />
åpenbart mål at en skal utrede muligheter for<br />
å begrense veksten i biltrafikken, samt å legge<br />
til rette for at kollektive transportformer blir<br />
konkurransedyktige.<br />
8
klimamelding<br />
3) Nasjonal politikk<br />
Den nasjonale politikken bygger på Kyotoprotokollen,<br />
som Norge under tegnet i 1997.<br />
Denne regulerer utslipp av klimagasser fra eget<br />
territorium i perioden 2008-2012 med utgangspunkt i referanseåret<br />
1990.<br />
3.1 Klimapolitikk og mål<br />
Gjennom St.meld. nr 34 Norsk klimapolitikk, er<br />
det lagt opp til en politikk som er mer ambisiøs<br />
utover det Kyotoprotokollens føringer tilsier.<br />
Regjeringen foreslår at Norge skal skjerpe sine<br />
for pliktelser med 10 prosent poeng. Videre er<br />
det tatt til orde for at Norge innen 2020 skal<br />
med virke til å senke globale utslipp tilsvarende<br />
30 % av de norske 1990-utslippene. Det er<br />
også et mål at Norge skal være karbonnøytralt<br />
innen 2050. Handlingsplanene i meldingen er<br />
sortert sektorvis med hovedinndelingen: petroleum<br />
og energi, transport, industri, primærnæringer<br />
og avfall, kommunalt klimaarbeid og<br />
drift av statlig sektor.<br />
Klimaforliket i Stortinget<br />
I januar 2008 ble Arbeiderpartiet, Sosialistisk<br />
Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig<br />
folkeparti og Venstre enige om en rekke merknader<br />
til St.meld. nr. 34. Disse er oppsummert i<br />
følgende mål: (Full versjon<br />
www.stortinget.no/diverse/klimaforlik.html):<br />
• Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner<br />
som motsvarer våre utslipp av<br />
klimagasser senest i 2050.<br />
• Norge skal ha et forpliktende mål om<br />
karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer<br />
at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner<br />
tilsvarende norske utslipp i 2030.<br />
• Partene mener det er viktig å få oppslutning<br />
om en rask iverksetting av klimatiltak.<br />
• Partene er enige om at vi vil overoppfylle<br />
vår utslippsforpliktelse i Kyoto-forpliktelsen<br />
med 10 prosentpoeng. Dette er midler som<br />
i sin helhet går til utslippsreduserende tiltak<br />
i andre land, i hovedsak i utviklingsland.<br />
• Partene er enige om at Norge skal være<br />
en pådriver i arbeidet for en ny og mer<br />
ambisiøs internasjonal klimaavtale. Norge<br />
må sammen med andre rike land ta en<br />
lederrolle i arbeidet med å utvikle et godt,<br />
klimavennlig samfunn.<br />
• Partene mener at intervallet fra Regjeringens<br />
klimamelding kan utvides til 15<br />
-17 mill. tonn CO 2<br />
ekvivalenter i forhold<br />
til referansebanen slik den er presentert<br />
i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er<br />
inkludert. Dette innebærer i tilfelle at om<br />
lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjoner<br />
tas nasjonalt.<br />
• Partene legger til grunn at en ny internasjonal<br />
klimaavtale nødvendiggjør en revisjon<br />
av nasjonale mål og virkemidler og en ny<br />
vurdering av hvordan Norges samlede<br />
innsats bør innrettes for å bidra best mulig<br />
til å redusere de globale utslippene av<br />
klimagasser.<br />
• Partene er enige om at det er et langsiktig<br />
mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.<br />
Lavutslippsutvalgets helhetsløsning<br />
og lavutslippsbane som er presentert i<br />
NOU 2006:18 «Et klimavennlig Norge» er<br />
ett av bidragene til utformingen av norsk<br />
klimapolitikk.<br />
• Partene er enige om at det løpende skal<br />
innhentes uavhengige faglige vurderinger<br />
av klimapolitikken fra institusjoner og/eller<br />
9
klimamelding<br />
personer med bred erfaring og kunnskap<br />
i utforming og gjennomføring av klimapolitikk.<br />
• I forbindelse med oppfølgingen av bærekraftstrategien,<br />
og i de ordinære budsjettframlegg,<br />
skal det legges fram en rapportering/klimagassbudsjett<br />
som vurderer<br />
konsekvensene for klimagassutslipp.<br />
3.2 Energipolitikk og mål<br />
Det er fastsatt som nasjonalt mål at man skal<br />
bygge ut minst 3 TWh/år med vindkraft innen<br />
2010. I 2006 satte regjerningen et nytt samlet<br />
mål på 30 TWh/år fornybar energiproduksjon<br />
og energieffektivisering i 2016 i forhold til 2001.<br />
Økt utbygging av miljøvennlig vindkraft skal<br />
utgjøre en viktig del av denne satsingen.<br />
I april 2008 ble den nasjonale bioenergistrategi<br />
lansert. Denne skal legge grunnlaget for å nå<br />
målet om 14 TWh ny bioenergi i 2020.<br />
Behovet for å begrense utslippet av klimagasser<br />
legger sentrale føringer også for nasjonal<br />
energipolitikk. Kraft som gir fornybar energi<br />
uten utslipp av klimagasser er et sentralt<br />
satsningsområde. Alle former for produksjon<br />
og overføring av energi medfører imidlertid<br />
miljøvirkninger og konfl ikter med andre hensyn.<br />
Dette betyr at negative konsekvenser må aksepteres,<br />
men det er et mål at konsekvensene<br />
av energisystemet samlet sett, og av enkeltprosjekter,<br />
ikke er større enn nødvendig.<br />
Nasjonal politikk og føringer for transportplanleggingen<br />
er gitt i «Rikspolitiske retningslinjer<br />
for samordnet areal- og transportplanlegging».<br />
Disse retningslinjene har til hensikt å oppnå<br />
en bedre samordning av arealplanlegging og<br />
transportplanlegging både i kommunene og på<br />
tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer.<br />
En defi nert målsetning for retningslinjene<br />
er at «Arealbruk og transportsystem skal<br />
utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk<br />
effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige<br />
gode løsninger, trygge lokalsamfunn og<br />
bomiljø, god trafi kksikkerhet og effektiv trafi kkavvikling.<br />
Det skal legges til grunn et langsiktig,<br />
bærekraftig perspektiv i planleggingen».<br />
I retningslinjenes punkt 3.1 heter det at «Planleggingen<br />
av utbyggingsmønsteret og transportsystemet<br />
bør samordnes slik at det legges<br />
til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig<br />
transport, og slik at transportbehovet<br />
begrenses. Det bør legges vekt på å få til<br />
løsninger som kan gi korte avstander i forhold<br />
til daglige gjøremål og effektiv samordning<br />
mellom ulike transportmåter».<br />
Videre i punkt 3.5 står det: «I regioner<br />
eller områder der befolkningstettheten kan gi<br />
grunnlag for kollektiv betjening som et miljøvennlig<br />
og effektivt transportalternativ, skal det<br />
ved utformingen av utbyggingsmønsteret og<br />
transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge<br />
for kollektive transportformer.<br />
• Når kapasitetsproblemer i vegsystemet<br />
oppstår, skal andre alternativer enn økt<br />
vegkapasitet vurderes på lik linje, for<br />
eksempel ved regulering av trafi kk, forbedring<br />
av kollektivtransporttilbudet.<br />
• Sykkel som transportform skal tillegges<br />
vekt der det ligger til rette for det.<br />
• Hensynet til gående og bevegelseshemmede<br />
skal tillegges vekt i planleggingen».<br />
3.3 Transport<br />
10
klimamelding<br />
4) Kommunal planlegging<br />
Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler<br />
i sektorer som er ansvarlige for store klimagassut<br />
slipp i Norge og Nordland. Kommunene er både<br />
politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere<br />
og har ansvar for planlegging og tilrettelegging<br />
for gode levesteder for befolkningen.<br />
Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere<br />
Nordlands utslipp av klimagasser, både i<br />
egen drift og gjennom å stimulere andre aktører<br />
til å redusere sine utslipp. Særlig kan kommunene<br />
påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger,<br />
stasjonær energibruk og landbruk. Det er anslått<br />
at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av<br />
klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler<br />
og tiltak. Det er da forutsatt at 25 % av all transport<br />
et lokal transport (CICERO 2005).<br />
4.1 Helhetlig<br />
kommuneplanlegging<br />
Nordland fylkeskommune har gjennom fl ere<br />
planperioder satset på helhetlig kommuneplanlegging.<br />
Dette gjøres i praksis ved å gi<br />
uttalelser til planer, samt direkte veiledning for<br />
kommuner som ønsker dette. Dette arbeidet<br />
er nedfelt i arealpolitiske retningslinjer i fylkesplanen<br />
(2008-2011).<br />
Retningslinje 1.1:<br />
«Kommunene i Nordland skal utarbeide<br />
helhetlige arealplaner og legge disse tilgrunn<br />
for sin arealforvaltning.»<br />
Kommunene bør ha planer for å sikre styringsretten<br />
over eget areal. Dette gjør de ved å<br />
vedta arealplaner i henhold til plan- og bygningsloven.<br />
I de arealene som ikke er avklart<br />
(uplanlagte områder) i kommuneplanens arealdel<br />
eller i regulerings-/ bebyggelsesplan, er det<br />
Figur 4.1 Oversikt over alder på kommuneplanens<br />
arealdel i kommuner i Nordland, samt de kommuner<br />
som har vedtatt å utarbeide klima- og energiplaner.<br />
Kilde: SSB, Enova samt egne registreringer.<br />
særlovgivningen som bestemmer arealbruken i<br />
kommunen.<br />
4.2 Dispensasjonspraksis<br />
Dispensasjoner etter plan- og bygningsloven<br />
kan brukes som et mål på planers verdi som<br />
planverktøy. Det er store variasjoner mellom<br />
kommunene i Nordlands dispensasjonspraksis<br />
(fi g 4.2)<br />
11
klimamelding<br />
Glade barn på Lovund. (Foto: Thor-Wiggo Skille.)<br />
4.3 Kommunal klima- og<br />
energiplanlegging<br />
Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet<br />
med energiomlegging for å nå nasjonale mål<br />
om reduksjon i klimagassutslipp. En energi- og<br />
klimaplan er et effektivt og viktig redskap i dette<br />
arbeidet. Det er i følge en oversikt fra Enova<br />
ingen kommuner i Nordland som har utarbeidet<br />
slike, men det er imidlertid en del kommuner<br />
som har vedtak om å sette i gang arbeidet<br />
(figur 4.1). Fylkesrådet vedtok i sak 34/08:<br />
«Kommunalt klimaplanleggingsfond», at kommuner<br />
med vedtak om plan som har innvilget<br />
støtte fra Enova, kan søke fylkeskommunen<br />
om inntil kroner 30 000,- til utarbeidelse av<br />
planer. Enova har utarbeidet to veiledere som<br />
kan benyttes i arbeidet. Disse finnes på<br />
www.enova.no/kommune.<br />
Figur 4.2 Oversikt over antall dispensasjoner foretatt<br />
i 2007 per kommune i Nordland. Kilde: Egne registreringer.<br />
12<br />
Figur 4.2 Oversikt over antall dispensasjoner foretatt i 2007 per kommune<br />
i Nordland. Kilde: Egne registreringer
klimamelding<br />
5) Sårbarhet og tilpasning<br />
Den viktigste tilpasningen til klimaendringene<br />
Norge kan gjøre, er å redusere utslippene av<br />
klimagasser. Selv om vi stopper alle utslipp i dag,<br />
vil det norske samfunn uansett møte utfordringer som følge<br />
av klimaendringene. Norge og Nordland må dermed gjøre en<br />
innsats for å tilpasse seg.<br />
Klimaendringene vil berøre nær sagt alle deler<br />
av samfunnet. Det vil derfor være viktig at<br />
sektorer og ulike forvaltningsnivåer kartlegger<br />
utfordringene og iverksetter tiltak for at samfunnet<br />
som helhet kan stå robust overfor endrede<br />
rammebetingelser.<br />
5.1 Skisserte klimaendringer<br />
for Norge og Nordland frem<br />
mot 2100<br />
Ut fra de siste prognosene fra RegClim kan<br />
følgende klimaendringer skisseres for Norge<br />
og Nordland frem mot 2100:<br />
Temperaturendringer<br />
Avhengig av landsdel stiger den årlige<br />
gjennom snittstemperaturen med mellom 2,5<br />
og 3,5 grader. Temperaturen forventes å stige<br />
mest i Nord-Norge og mest om høsten.<br />
Vindstyrke og hyppighet<br />
Prognoser for vind er komplisert å si noe<br />
sikkert om. Men de siste resultater fra RegClim<br />
viser at det er særlig om høsten det forventes<br />
at mer intens vind vil opptre hyppigere. Videre<br />
forventes det at denne økningen særlig vil gjøre<br />
seg gjeldene langs kysten og i Nord-Norge.<br />
Nedbørsmønstre<br />
De årlige nedbørsmengdene forventes å øke<br />
med 5 til 20 %. Økningen blir sterkest om høsten<br />
og størst i Vest, Midt- og Nord-Norge. I hele<br />
Norge vil ekstreme nedbørsmengder opptre<br />
oftere.<br />
Havnivåstigning<br />
FNs klimapanel (IPCC) anslår at havet vil<br />
stige med mellom 20 og 58 cm i vårt århundre,<br />
men prognosene viser at det ikke utelukkes<br />
en høyere havstigning. Det beregnes store<br />
regionale forskjeller i havnivåstigningen, og for<br />
Fortid:<br />
Det er sterke indikasjoner på en global oppvarming de siste 100- 140 år. Innenfor<br />
de ulike landsdeler i Norge er det observert forskjeller i temperaturutviklingen.<br />
Fra 1876 til i dag har det vært en signifikant økning av temperaturen, unntatt for<br />
Finnmarksvidda. Avhengig av landsdel, varierer stigningen mellom 0.4 og 1.2 °C.<br />
Den årlige nedbørmengden har siden slutten av 1800-tallet økt med mellom 5 og<br />
18% avhengig av landsdel. Størst økning er det i Trøndelag, Nordland, Troms og<br />
Vest- Finnmark. I Nord-Norge har økningen i årsnedbør skjedd gradvis fra 1920.<br />
13
klimamelding<br />
indikatorer på sårbarhet. Næringslivsutvikling<br />
innenfor en analytisk ramme der hensynet til<br />
klimaendringer (både i forhold til tilpasning og<br />
behovet for utslippskutt) inkorporeres vil gi et<br />
annerledes resultat enn om man bare vurderer<br />
fortjenestemuligheter. Næringsveier som<br />
turisme, fi ske, oppdrettsnæring, landbruk og<br />
skogbruk vil være mer følsomme for klimaendringer<br />
enn industri og enkelte tjenesteytende<br />
næringer. Lokalsamfunn kan tilpasse seg<br />
klimaendringer ved å endre produksjonspraksis<br />
eller foreta andre endringer i økonomiske<br />
aktiviteter.<br />
norske farvann kan vi legge til en økning på om<br />
lag 10 cm grunnet endrede strømforhold. Om<br />
intensiteten i lavtrykkene fortsetter å øke slik<br />
det forventes i vårt århundre, vil stormfl oaktiviteten<br />
øke og slike situasjoner kan gi vanskelige<br />
forhold langs kysten i Nordland.<br />
Ekstreme værsituasjoner<br />
Temperaturstigning, nedbørsmengder og vindstyrke<br />
er beskrevet ut fra forventet gjennomsnittlig<br />
økning. På dette grunnlaget beregnes<br />
det imidlertid at frekvensen av ekstreme værsituasjoner<br />
vil øke. Dette er vær vi i frem tiden<br />
vil oppleve mer av og som vi også allerede<br />
har registrert en økning av i Norge. Hendelser<br />
relatert til ekstremregn, som fl omsituasjoner<br />
og skred/ras er vanskelig å beregne nøyaktig<br />
forekomst av, men vi ser en økning i volum og<br />
frekvens av slike hendelser.<br />
5.2 Forventede forhold<br />
som kan få betydning for<br />
Nordland<br />
Utfordringer for næringslivet<br />
Samfunnsøkonomiske forhold som sammensetting<br />
av næringsliv og infrastruktur gir viktige<br />
Nordlands samferdselsstruktur<br />
– påvirket av endret klima?<br />
Samferdselsstrukturen i regionen gir spesielle<br />
utfordringer i forhold til behovet for transport<br />
over lange avstander og en økt forekomst av<br />
ekstreme værfenomen som kan påvirke både<br />
tilgjengelighet, vedlikehold og sikkerhetsaspekter.<br />
Kritisk infrastruktur<br />
Med kritisk infrastruktur menes viktige samfunnsstrukturer<br />
som utgjør de grunnleggende<br />
nettverk og anlegg som brukes innen alle samfunnsfunksjoner<br />
for å ivareta basisbehovene<br />
både til befolkningen og virksomheter. Disse<br />
utgjør i sum fundamentet for at samfunnet<br />
fungerer tilnærmet normalt, og har avgjørende<br />
betydning for mange andre samfunnsfunksjoner.<br />
Kraftforsyningen, telekommunikasjon og<br />
informasjonssystem, samt forsyning av rent<br />
vann og ernæring regnes som kritisk infrastruktur<br />
i Norge.<br />
Planlegging under usikkerhet<br />
Et viktig trekk ved klimaendringene er at et<br />
endret klima utfordrer oss på måter som det<br />
er vanskelig å planlegge for. Steder som ikke<br />
blir vurdert som utsatte kan plutselig oppleve<br />
værfenomen de aldri tidligere har erfart. Det er<br />
viktig at det planlegges ut fra at «det utenkelige<br />
kan skje» og dette vil særlig være viktig i forhold<br />
til dimensjonering av beredskapsarbeidet<br />
og kartlegging av risiko og sårbarhet innenfor<br />
geografi ske områder og virksomheter.<br />
14
klimamelding<br />
6) Klimagassutslipp<br />
Kyotoprotokollen definerer norske utslipp som<br />
direkte utslipp fra norsk territorium, inkludert<br />
Svalbard. Det betyr at utslipp fra sokkelaktiviteten<br />
er tatt med. Samlet utslipp av alle klimagasser til svarte i<br />
2005 54 millioner tonn CO 2<br />
.<br />
6.1 Norge<br />
Kyotoforpliktelsene tilsier at norske utslipp i<br />
perioden 2008-2012 bare skal være 1% over<br />
1990-nivået. Men målinger viser tvert i mot at<br />
utslippene fra 1990 til 2005 har økt med nærmere<br />
9%. Regjeringens egne framskrivinger (trend)<br />
tyder på ytterligere økning innen 2010. Økningen<br />
skylles hovedsaklig økte utslipp av CO 2<br />
fra<br />
petroleumsvirksomhet og transportsektoren.<br />
6.2 Nordland<br />
Til tross for en nedgang på ca. 10% i totale<br />
utslipp av klimagasser (100 tonn CO 2<br />
-ekvivalenter)<br />
fra 2000 til 2006 har de totale utslippene<br />
i Nordland økt med 13% fra 1991 til 2006 (fi gur<br />
6.3). I 2006 var totale utslipp av klimagasser<br />
Figur 6.2 Utslipp av klimagasser, etter kilde 1900–<br />
2006*. Milioner tonn CO 2<br />
-ekvivalenter. Kilde: SSB.<br />
3 millioner tonn CO 2<br />
-ekvivalenter. Dette utgjør<br />
ca. 5% av Norges utslipp.<br />
Økningen i totale utslipp av klimagasser skyldes<br />
i hovedsak en økning i utslippene fra mobil<br />
og stasjonær forbrenning. Fra 1991 til 2006 har<br />
utslippene økt med 19% og 26,7% for henholdsvis<br />
mobil og stasjonær forbrenning (fi gur<br />
6.7). Prosessutslipp fra industrien har kun økt<br />
med 2,5% fra 1991 til 2006 (fi gur 6.4).<br />
Fordeler man utslippene av klimagasser på<br />
befolkningen i Nordland slipper fylket ut ca<br />
12,7 tonn CO 2<br />
-ekvivalenter per person hvert år.<br />
I Norge er utslippene per person på 11,53 tonn<br />
CO 2<br />
-ekvivalenter pr. år (fi gur 6.5). Nordlands<br />
utslipp per innbygger ligger altså litt i overkant<br />
av det nasjonale landsgjennomsnittet.<br />
Figur 6.1 Utvikling i klimautslipp 1990–2006* og<br />
framskrivning i 2012. Millioner tonn CO 2<br />
-ekvivalenter.<br />
Kilde: SSB.<br />
Sammenlignet med Nord-Trøndelag, Finnmark<br />
og Troms, har Nordland et svært høyt utslipp<br />
av klimagasser selv etter at utslippene er<br />
15
klimamelding<br />
Nordland 1991 – 2006 (Utslipp av CO 2<br />
):<br />
• Stasjonær forbrenning: Olje og gassutvikling (raffinering) har økt med 70%<br />
• Husholdninger er redusert med 46%<br />
• Mobil forbrenning: Jernbane er redusert med 56%<br />
• Mobil forbrenning: Trafikk har økt med 40%<br />
• Stasjonær forbrenning: Forbrenning av avfall og deponigass har økt med 73%<br />
Figur 6.3 Totale utslipp av klimagasser (1000 tonn<br />
CO 2<br />
-ekvivalenter) fra 1991 til 2006 i Nordland<br />
(SFT).<br />
korrigert for befolkning (fi gur 6.6). I 2006 var<br />
utslippene av klimagasser i Nordland to ganger<br />
høyere enn i Nord-Trøndelag (fi gur 6.6).<br />
Figur 6.5 Utslipp av klimagasser (tonn CO 2<br />
-ekvivalenter)<br />
per innbygger fordelt på de fi re nordligste<br />
fylkene samt Norge i 1991 og 2006.<br />
I Nordland er de største kildene til utslipp av<br />
klimagasser industri og bergverk (prosessutslipp<br />
og stasjonær forbrenning) og mobil<br />
forbrenning (fi gur 6.4). Fordelt på de ulike klimagassene<br />
står karbondioksyd for omlag 80%<br />
av utslippene i Nordland og stammer i hovedsak<br />
fra industri og bergverk. Utslipp av metan<br />
stammer i hovedsak fra landbruk og avfallsdeponier,<br />
mens det er «industri og bergverk»<br />
samt landbruk som er hovedkildene til utslipp<br />
av lystgass.<br />
Tusen tonn CO2-ekvivalenter<br />
2000 2006<br />
25000<br />
20000<br />
15000<br />
10000<br />
5000<br />
0<br />
Mobil forbrenning<br />
Stasjonær forbrenning<br />
Prosessutslipp<br />
1991 1995 2000 2006<br />
8000<br />
Mobil 7000 forbrenning<br />
Stasjonær<br />
6000<br />
forbrenning<br />
Prosessutslipp<br />
5000<br />
4000<br />
3000<br />
2000<br />
1000<br />
0<br />
!Nordland Nord-Trøndelag Troms !Finnmark<br />
1991<br />
2006<br />
Figur 6.4 Endring i utslipp av klimagasser (1000<br />
tonn CO 2<br />
-ekvivalenter) fra 1991-2006 fordelt på<br />
ulike kilder.<br />
Figur 6.6 Utslipp av klimagasser (1000 tonn CO2-<br />
ekvivalenter) fordelt på de fi re nordligste fylkene i<br />
1000 tonn CO 2 -ekvalenter 1991 2006<br />
Nordland 1991 og 2006.<br />
5 358 7 372<br />
Nord-Trøndelag 2 104 2 479<br />
Troms 2 259 1 989<br />
Finnmark 1 323 1 218<br />
16
klimamelding<br />
Stålverket i Mo i Rana har gjennomgått en omfattende ombygging og teknologisk opprusting i juni 2008, og<br />
har nettopp startet opp driften igjen. Dette gir en meget stor miljøgevinst, gjennom betydelig reduksjon av<br />
utslipp av støv, kvikksølv og dioksiner. (Foto: Mo Industripark.)<br />
Veitrafikk - Mobil<br />
forbrenning 29%<br />
Annet 4%<br />
Industri og bergverk -<br />
stasjonær forbrenning 17%<br />
Industri og bergverk -<br />
Prosessutslipp 48%<br />
Figur 6.7 Prosentvis utslipp av klimagasser<br />
i Nordland i 2006 fordelt på<br />
hovedkilder.<br />
%Industri De og totale bergverk utslippene - Prosessutslipp av klimagasser i Nordland<br />
Veitrafikk<br />
varierer<br />
- Mobil<br />
sterkt<br />
forbrenning<br />
mellom kommunene.<br />
Annet<br />
Rana<br />
(samlet)<br />
har<br />
det høyeste totalutslippet med 529 000 tonn<br />
CO 2<br />
-ekvivalenter, tett fulgt av Meløy og Tysfjord<br />
med henholdsvis 484 000 og 453 000 tonn<br />
CO 2<br />
-ekvivalenter.<br />
Prosent<br />
- Prosessutslipp 48,00<br />
- stasjonær forbrenning Kvotesystemet er et viktig 17,00 virkemiddel for å redusere<br />
klimagasser. 29,00 Fra 1. januar 2008 ble det<br />
renning<br />
4,00<br />
norske kvotesystemet for klimagasser utvidet<br />
til å omfatte nær 40 prosent av Norges utslipp.<br />
Fra årsskiftet ble Norge også tilsluttet det<br />
europeiske kvotesystemet. Det er fem bedrifter<br />
i Nordland som er tildelt kvoter (tabell 6.1).<br />
,Industri og bergverk - stasjonær forbrenning<br />
Tabell 6.1 Bedrifter i Nordland med tildelte<br />
CO 2<br />
-kvoter<br />
Bedrift<br />
Tildelt kvote i<br />
2007*<br />
Mo fjernvarme 3,386<br />
Ruukki Profi ler AS, avd. Mo 42,510<br />
SMA Minerals AS 62,938<br />
Norcem AS, Kjøpsvik 399,410<br />
Celsa Armeringsstål AS 62,938<br />
* En kvote tilsvarer ett tonn CO 2<br />
17
klimamelding<br />
7) Energiproduksjon<br />
Nordland fylke er landets nest største vannkraftfylke,<br />
og er det fylket som avgir mest kraft<br />
til landet forøvrig. Mulighetene for utbygging av<br />
både vannkraft, vindkraft og annen fornybar energi er relativt<br />
store, men må veies opp mot andre nærings-, miljø- og<br />
samfunnsinteresser.<br />
16000<br />
14000<br />
12000<br />
2006<br />
2007<br />
GWh<br />
10000<br />
8000<br />
6000<br />
4000<br />
2000<br />
0<br />
Utbygd<br />
)Under utbygging og<br />
til konsesjonsbehandl.<br />
Varig verna<br />
Rest<br />
Figur 7.1 Oversikt over utbygd<br />
vannkraft, vannkraft under bygging<br />
eller konsesjonsbehandling,<br />
varig vernet eller ikke utbygd<br />
vannkraft (rest) i Nordland i GWh<br />
per 31.12.2006 (kilde: SSB).<br />
7.1 Vannkraft<br />
Den gjennomsnittlige årsproduksjon i Nordland<br />
er ca 14 600 GWh (14,6 TWh). Omtrent 30%<br />
av dette eksporteres ut av fylket til andre deler<br />
av landet. Cirka 1 TWh med vannkraft er enten<br />
under utbygging eller under konsesjonsbehandling.<br />
Nordland har i tillegg et ikke utbygget<br />
vannkraftpotensial på knapt 6,4 TWh (fi gur<br />
7.1).<br />
7.2 Små vannkraftverk<br />
Nordland har det nest største potensialet for<br />
utbygging av små vannkraftverk (dvs. kraftverk<br />
på inntil 10 MW effekt), med totalt ca 5,3 TWh<br />
som kan bygges ut (fi gur 7.2), fordelt på totalt<br />
ca 1600 små vannkraftverk. Det jobbes i dag<br />
med mange småkraftprosjekter og det har vært<br />
en betydelig økning i antall saker.<br />
7.3 Bølge- og tidevanns kraft<br />
Bølge- og tidevannskraftverk er i dag på forsknings-<br />
og utredningsstadiet, det vil si at teknologiene<br />
ikke er utviklet nok til at kommersielle<br />
kraftverk kan settes i drift. Det er beregnet at<br />
bølgekraft kan bidra med mellom 12 til 30 TWh<br />
ny fornybar kraft.<br />
Tidevannskraftverk utnytter forskjellen mellom<br />
fl o og fjære. De viktigste kriteriene for å utnytte<br />
tidevannskraft er å utnytte tidevannstrømmer.<br />
Totalt sett regner man med at det tekniske<br />
potensialet for tidevannskraft i Norge er på noe<br />
over 1 TWh/år. Potensialet i Moskenesstraumen<br />
er på 758 GWh, det vil si ca 75% av det<br />
totale potensialet for hele Norge.<br />
I Nordland planlegges et pilotprosjekt for FoU<br />
på tidevannskraftverk ved Litjstraumen ved<br />
18
klimamelding<br />
Glomfjord kraftstasjon. (Foto: Statkraft.)<br />
Innhavet i Hamarøy kommune. Det er også<br />
skissert ideer for å etablere tidevannskraftverk i<br />
Moskenesstraumen.<br />
7.4 Solenergi<br />
I dag er det ikke kjente planer for utbygging<br />
av solkraftverk i Nordland. Solceller benyttes<br />
derfor i dag i privat sammenheng på hytter<br />
og lignende. Like fullt er teknologien av næringsmessig<br />
interesse for fylkeskommunen. I<br />
Glomfjord har omstilling av industrien ført til et<br />
sterkt industrikluster for produksjon av wafere<br />
(skiver) til solcelleindustrien. Både forskning,<br />
utdanning og nye arbeidsplasser basert på<br />
denne produksjonen er nå i ferd med å vokse<br />
sterkt også i Narvik.<br />
7.5 Bioenergi<br />
Bioenergi er energikilder basert på organisk<br />
materiale. Både i Norge og globalt, er tradisjonell<br />
vedfyring den mest brukte formen<br />
for bioenergi, men bruken av bioenergi i mer<br />
foredlede former, som biopellets, biogass og<br />
biodrivstoff til kjøretøy øker i omfang. Bioenergi<br />
avgir CO 2<br />
ved forbrenning, men fordi planter<br />
gjennom fotosyntese tar opp like mye CO 2<br />
som<br />
de avgir ved forbrenning, regnes bioenergi som<br />
nøytralt i klimasammenheng. I Norge kan bioenergi<br />
erstatte bruken av fyringsolje til oppvarming,<br />
og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp.<br />
Tilgangen på bioenergi er stor i Norge.<br />
Tilveksten i norske skoger er langt større enn<br />
avvirkningen. Dessuten kan man produsere<br />
bioenergi fra organisk avfall og kloakk.<br />
Av det norske energiforbruket har ca. 16 TWh<br />
biologisk opprinnelse. Dette er i hovedsak biomasse<br />
fra jordbruk, skogbruk og bioavfall. Ut<br />
fra økologiske og tekniske forhold kan ytterligere<br />
ca. 30 TWh av biomassetilveksten brukes<br />
til energiformål.<br />
Produksjon og bruk av bioenergi er dårlig<br />
kartlagt i Nordland. Men det antas at det et<br />
stort potensial i flere kommuner for muligheter<br />
basert på eksisterende og planlagte bygg med<br />
vannbåren varme.<br />
19
klimamelding<br />
Figur 7.2 Fylkesfordelt potensial for små kraftverk (kilde: NVE).<br />
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 5,9 % av<br />
det total energibruket i kommunene i Nordland<br />
kommer fra biobrensel, jf. fi gur 7.3. Det meste<br />
av dette stammer fra forbrenning av trevirke. I<br />
tillegg til biobrensel kommer det ca. 0,7 GWh<br />
fra avfall og deponigass på avfallsanleggene<br />
i Rana og Bodø kommune. Avfallsanleggene<br />
gjenvinner metangass fra deponier og bruker<br />
det til energiformål (fi gur 7.1).<br />
Energikilde<br />
GWh<br />
Elektrisk kraft<br />
Fossil energi til transport 2452,6<br />
Fossil energi til annet bruk 1216,8<br />
Biobrensel 463<br />
Avfall og deponigass 0,7<br />
10000<br />
8000<br />
7.6. Petroleumssektoren<br />
Påviste olje- og gassressurser på Nordlandssokkelen<br />
omfatter i dag 118 mill Sm 3 olje<br />
ekvivalenter (o.e.) olje og 189 mrd. Sm 3 gass<br />
(tabell 7.1).<br />
I tillegg anslås det at Nordland VI og VII utenfor<br />
Lofoten og Vesterålen, inneholder betydelige<br />
olje og gassressurser. Med en årsproduksjon<br />
av elkraft på 15 TWh i Nordland, betyr dette<br />
at påviste olje og gassressurser utenfor fylket<br />
tilsvarer 200 års kraftproduksjon.<br />
GWh<br />
6000<br />
4000<br />
2000<br />
0<br />
Elektrisk kraft<br />
Fossil energi<br />
til transport<br />
Fossil energi<br />
til annet bruk<br />
Biobrensel<br />
Avfall og<br />
deponigass<br />
Figur 7.3 Energibruk i<br />
Nordland. (Kilde: SSB.)<br />
20
klimamelding<br />
Tabell 7.1 Utbygde/planlagte olje/gassfelt på Nordlandssokkelen.<br />
Navn på funn Operatør Mengde olje<br />
(mill Sm 3 )<br />
Mengde gass<br />
(mill Sm 3 )<br />
Norne Statoil/Hydro 84,8 13,5<br />
Urd Statoil/Hydro 10,4 0,6<br />
Skarv BP 14,1 38,4<br />
Idun Statoil 0,6 17,4<br />
Victoria Total 70,0<br />
Stetind Statoil/Hydro 26,0<br />
Luva BP 15,0<br />
Alve Statoil/Hydro 8,5<br />
Linerle Staoil/Hydro 8,0<br />
21
22<br />
klimamelding
klimamelding<br />
8) Biologisk mangfold<br />
FNs klimapanel har slått fast at 20-30 prosent<br />
av artene i verden står i fare for å dø ut som en<br />
følge av klimaendringene. Den nordlige halvkulen<br />
kan bli hardt rammet av klimaendringene, og også Norge vil<br />
merke konsekvensene. Det biologiske mangfoldet er viktig<br />
for at naturen selv skal kunne tilpasse seg klimaendringer.<br />
Hensynet til biologisk mangfold skal ligge til<br />
grunn for all arealforvaltning i Nordland (Fylkesplan<br />
for Nordland 2008-2011). Nordland<br />
som et av de mest varierte av Norges fylker,<br />
har et stort antall naturtyper med ulik biologisk<br />
mangfold.<br />
I Nordland er det hovedsakelig kulturlandskapet<br />
som har gjennomgått de største forandringene<br />
de siste årene. I stor grad skyldes dette<br />
nedlegging av gårdsbruk med påfølgende<br />
gjengroing. Men her har også utstrakt treslagsskifte,<br />
mest granplanting, gjort sitt for å påvirke<br />
nordlandsnaturen, både i form av utseende og<br />
biologisk mangfold.<br />
8.1 Truede arter i Nordland<br />
I Nordland er variasjonen stor både fra kyst til<br />
fjell og sør til nord. Også med hensyn på livsmiljø<br />
og ytre påvirkningsfaktorer er Nordland<br />
et svært variert fylke. Dette gjenspeiles i den<br />
store variasjonen i artsmangfoldet i Nordland.<br />
Av Norges truede arter er det registrert 427<br />
arter som fi nnes eller har forekommet i Nordland.<br />
Oversikten over truete arter i Nordland er<br />
langt fra fullstendig.<br />
8.2 Vernede områder<br />
i Nordland<br />
Nordland har 194 verneområder. Av disse er<br />
5 nasjonalparker, 18 landskapsvernområder,<br />
171 naturreservat og 6 rene artsfredninger.<br />
Det forventes vernevedtak for nasjonalparkene<br />
Lomsdal-Visten på Helgeland og Sjunkhatten i<br />
Salten i løpet av 2008. Det forventes at utredningen<br />
av Sundsfjordfjellet vil starte opp i 2008.<br />
Det skal også utarbeides en marin verneplan<br />
for Nordland. Det vil bli meldt oppstart om<br />
utredning av vern i løpet av vinteren 2008. Det<br />
er også meldt oppstart av skogvern på statsgrunn,<br />
bl.a. for lokaliteter på Helgeland.<br />
Totalt i Nordland er 13,9% av landarealet og<br />
3,7% av sjøarealet innenfor grunnlinjen vernet<br />
(fi gur 8.2 ).<br />
Figur 8.2 Prosentvis fordeling av areal i<br />
Nordland, fordelt på ulike vernekategorier<br />
samt ikke vernet areal.<br />
Ikke vernet 86,1 %<br />
Fjellreven er en av<br />
Nordlands truede dyrearter.<br />
(Foto: Olav Strand ©NINA.)<br />
Artsfredet 0,02 %<br />
Naturreservat 1,4 %<br />
Landskapsvern 2,1 %<br />
Nasjonalparker 10,2 %<br />
Prosent<br />
Nasjonalparker 10,24<br />
Landskapsvernområder 2,18<br />
Naturreservat 1,43<br />
23
klimamelding<br />
9) Demografi og bosettingsstrukturer<br />
Strukturer i befolkningssammensetning er viktige<br />
opplysninger når man planlegger, fordi man med<br />
kunnskap om disse forholdene kan lage mer relevante<br />
planer. For eksempel kan man ved fremskrivninger av befolkningsstørrelse<br />
si noe om hvor store ressurser som kreves<br />
for å opprettholde bosetningen om 10 år, 15 år eller 100 år.<br />
Med tanke på klimaendringene vil disse<br />
spørsmålene bli enda mer aktuelle da mye av<br />
mennesker. Etter 1982 har det vært en generell<br />
nedgang. Befolningen pr. 1. januar 2008 var<br />
målet er å redusere 2008klimautslipp uten nedgang<br />
2025 234 996.<br />
i levestandard. Dette målet Kvinner står også Menn Kvinner<br />
selv 0-9 år om man opplever -14180 generelle endringer 13310 -14063 Befolkningsnedgangen 13342 skyldes fraflytting og en<br />
i 10-19 befolkningsstrukturen. år -17202 Demografi gir 16174 også -14500 relativt få antall fødte, 13711 fra nesten 5000 i året på<br />
relevans<br />
20-29 år<br />
blant annet for<br />
-13458<br />
transport og etablering<br />
12407 -14786<br />
1950-tallet til under<br />
13767<br />
3000 i året etter år 2000.<br />
30-39 år -14717 14507 -14185 14084<br />
av energiproduksjon og industrier. På grunn av Fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall<br />
40-49 år -16863 16266 -13560 13577<br />
disse forholdene bør demografi alltid ligge til døde) har i samme tidsrom gått fra ca 3000 til<br />
50-59 år -16625 15467 -16813 16373<br />
grunn<br />
60-69<br />
for<br />
år<br />
planlegging.<br />
-12985 12419 -15668<br />
154 i år 2007. I<br />
15234<br />
hele perioden har det vært flere<br />
70-79 år -7528 8852 -12845 som har flyttet ut 13001 enn inn til fylket. På 1950 tallet<br />
-5068 var det relativt 6690 høge fraflytningstall, men de<br />
9.1 80-89 Befolkningsutvikling<br />
år -3611 6525<br />
90 år og eldre -496 1404 ble -688 i stor grad opphevet 1588 av høge innflytningstall.<br />
Nordland har etter 1950 hatt en befolkning på<br />
over 220 000. Toppen var i 1982 med 245 156<br />
Etter 2000 har de store svingningene uteblitt og<br />
netto utflytting ligger mellom 0 og 1200.<br />
90 år og eldre<br />
80-89 år<br />
70-79 år<br />
2025 Kvinner<br />
2025 Menn<br />
2008 Kvinner<br />
2008<br />
60-69 år<br />
50-59 år<br />
40-49 år<br />
30-39 år<br />
20-29 år<br />
10-19 år<br />
0-9 år<br />
-20000 -15000 -10000 -5000 0 5000 10000 15000 20000<br />
Figur 9.1: Aldersfordelingen i 2008 og 2025.<br />
24
klimamelding<br />
9.2 Bosetning<br />
I Nordland bor ca dobbelt så mange personer<br />
i tettsteder eller byer som i spredtbygde strøk.<br />
I tettbygde strøk er det et lite overskudd av<br />
kvinner, mens i spredtbygde strøk er det et lite<br />
overskudd av menn.<br />
9.3 Aldersfordeling<br />
Figur 9.1 viser fordeling i Nordlands befolkning<br />
etter alder i 2008 og i 2025 (tallene for 2025<br />
bygger på SSBs midlere prognosealternativ).<br />
Det vil ut fra dette være naturlig å fremskrive<br />
en utvikling der fremtidig ungdom vil fl ytte ut<br />
av fylket ved ca 20 år, mens etablerte familier<br />
i fylket i stor grad vil fortsette å bo her inn i<br />
alderdommen.<br />
9.4 Yrkesfordeling<br />
i Nordland<br />
Hvordan yrkesgruppene i Nordland fordeler<br />
seg har relevans til klima på grunn av at de<br />
forskjellige produksjonene gir forskjellig utslipp<br />
til atmosfæren. Figur 9.2 viser fordelingen i<br />
Nordland satt i sammenheng med landet og<br />
LU-området (Nord-Trøndelag, Nordland, Troms<br />
og Finnmark).<br />
Figur 9.2: Fordeling av<br />
sysselsatte i Norge og de<br />
fi re Landsdelsutvalgfylkene<br />
med hensyn til yrkesgruppefordeling.<br />
9.5 Boligmassen i Nordland<br />
Per 1. januar 2007 er antallet boliger i Nordland<br />
117 716. I prosentvis andel ble størsteparten av<br />
boligene i Nordland bygd i etterkrigstiden 1946-<br />
1960. Den er faktisk nest høyest på landsbasis,<br />
bare i Oslo ble det bygd prosentvis andel flere<br />
boliger enn det som ble oppført i Nordland. I<br />
tidsperioden 1971-1980 ble det også oppført<br />
en betydelig antall boliger. Dette indikerer at<br />
en stor del av boligmassen i Nordland har en<br />
boligteknisk standard som ikke møter dagens<br />
krav mht isolasjon. Størrelsen på boligen, målt i<br />
bruksareal, ligger hovedsakelig på 60-99 m 2 .<br />
9.6 Energibruk i boliger og<br />
fritidsboliger<br />
I 2008 i Nordland består gjennomsnittet i<br />
privathusholdningene av 2,3 personer. Det har<br />
vært en nedgang i antall personer per privathusholdninger<br />
fra 3,7 i 1960. Denne utviklingen<br />
gjenspeiler resten av landet. Når vi ser på<br />
type boliger er eneboligen dominerende, med<br />
rekkehus, kjedehus og andre småhus som<br />
nest vanligst boligtype. I hovedsak blir elektrisitet<br />
(95,9%) anvendt som oppvarmingskilde i<br />
boligene. 69,6 % andel av boligene bruker fast<br />
brensel som oppvarmingskilde, mens fl ytende<br />
brensel ligger på 18,0%.<br />
Når man ser på oppvarmingssystemer i forhold<br />
til byggeår 1946-1960 er elektriske ovner/varmekabler<br />
og ovner for fast brensel det mest<br />
brukte. Ovner for fl ytende brensel står for 8 %<br />
av oppvarmingssystem i boligene i dette tidsrommet.<br />
Boliger bygd i tidsrommet 1971-1980<br />
har andelen oppvarmingssystem elektriske<br />
ovner/ovner for fast brensel og fl ytende brensel<br />
minsket til fordel for ett oppvarmingssystem.<br />
Typisk oppvarmingssystem for nyere boliger er<br />
ensidig bruk av elektriske ovner/varmekabler.<br />
Fritidsboliger<br />
Det er stor etterspørsel på fritidseiendommer i<br />
Nordland. Mange fritidsboligene har tilnærmet<br />
boligstandard, og representerer betydelig bruk<br />
av ressurser. Det er i underkant av 30 600<br />
fritidsboliger i Nordland per januar 2008.<br />
25
klimamelding<br />
10) Transport<br />
Det er en nær sammenheng mellom veksten i<br />
klimagass-utslippene og transportveksten i<br />
Norge, til tross for at de fleste transportmidler<br />
har blitt mer effektive de siste tiårene. Statistikken fra<br />
Nordland viser at denne trenden også gjelder her i fylket.<br />
Figur 10.1 viser økningen i utslipp fra ulike<br />
mobile kilder i Nordland. Økonomisk vekst<br />
medfører økte behov for både person- og<br />
godstransport. Et sentralt punkt for å kunne<br />
redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren,<br />
er derfor å bryte denne koplingen<br />
til økonomisk vekst.<br />
10.1 Landtransport<br />
Utslipp fra landtransport utgjorde i 2006 ca.<br />
15,6% av de totale utslippene av klimagasser<br />
i Nordland, hvorav tunge kjøretøy utgjør 4,6%<br />
og lette kjøretøy 11 %. I perioden 1991 til 2006<br />
økte utslippene fra landtransport med 27 %.<br />
Økningen har kommet både innenfor personog<br />
godstrafi kk.<br />
700<br />
600<br />
500<br />
400<br />
300<br />
200<br />
100<br />
0<br />
fig 10.1<br />
1991 1995 2000 2005 2006<br />
Utslipp til luft 1991 1995 2000 2005 2006<br />
Lette Annet kjøretøy: bensin 233 Tunge 218 kjøretøy: 205 diesel 202 etc. 194<br />
Tunge kjøretøy: bensin 2 2 2 3 3<br />
Lette<br />
Skip<br />
kjøretøy:<br />
og båter<br />
diesel etc. 37<br />
Lette<br />
53<br />
kjøretøy:<br />
73<br />
diesel<br />
1<br />
etc.<br />
1 5 131<br />
Tunge kjøretøy: diesel etc.94 1 1 3 109 129 136<br />
Motorsykkel - moped 2 2 3 4 4<br />
Innenriks luftfart luftfart 16 Tunge 17 kjøretøy: 23 bensin 18 18<br />
Skip og båter 37 39 44 47 49<br />
Annet 106 1 1 9 1 1 2 139 131<br />
Motorsykkel - moped<br />
Annet<br />
Skip og båter<br />
Innenriks luftfart<br />
Motorsykkel - moped<br />
Lette kjøretøy: bensin<br />
Figur Tunge 10.1. kjøretøy: Utslipp diesel av klimagasser etc. fra mobil forbrenning<br />
i Nordland.<br />
00 2005<br />
Lette kjøretøy: diesel etc.<br />
2006<br />
2000<br />
Tunge kjøretøy: bensin<br />
2005 2006<br />
18 26 205 Lette kjøretøy: 202 bensin 194<br />
2 2 3 3<br />
53 73 11 5 131<br />
Persontransport<br />
Økningen i persontransport i Norge har<br />
først og fremst kommet innen veisektoren.<br />
Personbilen har den klart høyeste markedsandelen<br />
og er den sterkeste bidragsyteren til veksten<br />
i persontrafi kken. I 2006 står personbilen<br />
for over 76% av all persontransport i Norge.<br />
Godstrafikk<br />
Godstransporten i Norge har økt fra 11 107<br />
tonnkilometer (kilometer x tonn) til 66 405 tonnkilometer<br />
i tidsrommet 1991 til 2006. Veksten<br />
har først og fremst forekommet på sjø og vei,<br />
og transport på vei øker aller mest. Pr. 2006<br />
har disse to omtrent like stor andel av den<br />
totale nasjonale godstransporten. Godstrafi kk<br />
på bane har også hatt en økning i samme tidsperiode,<br />
men til tross for en dobling i antallet<br />
tonnkilometer utgjorde banetransport bare ca.<br />
7% av den totale godstransporten i 2006.<br />
Annet<br />
Skip og båter<br />
Innenriks luftfart<br />
Motorsykkel - moped<br />
10.2 Lufttransport<br />
Tunge kjøretøy: diesel etc.<br />
Lette kjøretøy: diesel etc.<br />
Utslipp fra innenriks lufttransport utgjorde 0,6%<br />
av Nordlands totale utslipp av klimagasser i<br />
2006, noe som tilsvarer en økning på 12,5%<br />
siden 1991. Det var en markant passasjervekst<br />
gjennom hele nittitallet, men en stagnasjon<br />
fulgte ved årtusenskiftet. De siste par årene<br />
har passasjertallet igjen begynt å stige og<br />
veksten er forventet å fortsette i fremtiden.<br />
Tunge kjøretøy: bensin<br />
Lette kjøretøy: bensin<br />
Godstransport med fl y har også hatt en økning<br />
i perioden, men utgjorde i 2006 kun 0,02%<br />
av den totale godstransporten i Norge. Det
klimamelding<br />
Foto: crestock.com<br />
er fremdeles land og sjø som er de viktigste<br />
transportveiene for gods.<br />
10.3 Sjøtransport<br />
I Nordland økte utslippene fra skip og båter i<br />
innenriks transport med 32,4% i perioden 1991<br />
til 2006. De totale utslippene fra denne sektoren<br />
var i 2006 omtrent 1,6% av Nordlands<br />
totale utslipp av klimagasser.<br />
10.4 Samordnet areal og<br />
transportplanlegging<br />
En økende andel av Nordlands befolkning bosetter<br />
seg i tettsteder, noe som øker transportbehovet<br />
for de største byene og tettstedene<br />
i fylket. Bytransport utgjør en betydelig andel<br />
av persontransporten og bidrar dermed også<br />
vesentlig til klimagassutslippene i Nordland.<br />
Dersom sentraliseringstendensen vedvarer<br />
gir dette store utfordringer for å dekke økte<br />
transportbehov, og det er viktig å gjennomføre<br />
en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som<br />
reduserer transportbehovet og som gir grunnlag<br />
for en økt satsing på kollektivtransport og<br />
gang/sykkelstier.<br />
Kollektivtrafikk<br />
I Nordland har det generelt vært en svak nedgang<br />
i antall passasjerer i alle distriktsrutene<br />
på buss. Dette henger blant annet sammen<br />
med nedgang i folketall og antall elever. I byene<br />
har trafikkmengden vært høvelig stabil over<br />
tid. Dette til tross for en økning i folketallet. Per<br />
2007 er det registrert 6.864.000 reisende med<br />
buss og 570.000 reisende med båt i fylket.<br />
27
klimamelding<br />
11) Fylkeskommunens egen virksomhet<br />
Nordland fylkeskommune står som eier og driver<br />
av 39 institusjoner fordelt på administrasjon,<br />
videregående skoler og museer. Utover dette<br />
eier fylkeskommunen en rekke kjøretøyer og maskiner til bruk<br />
i administrasjonen og på skolene, samt noen tjenesteboliger.<br />
Administrasjonsbygget i fylkeskommunen ble sertifisert som<br />
Miljøfyrtårn i 2004. Svolvær videregående ble sertifisert i<br />
2007 og Solhaugen videregående ble sertifisert i 2008.<br />
11.1 Energiforbruk<br />
Totalt energiforbruk har vært mellom 40 GWh<br />
og 45 GWh i perioden 2003 til 2007. Dette er<br />
fordelt på ca 30 GWh elektrisitet, mellom 5<br />
og 15 GWh fjernvarme, samt mellom ca 1 og<br />
Tonn CO2 ekvivalenter<br />
1600<br />
1400<br />
1200<br />
1000<br />
800<br />
600<br />
400<br />
200<br />
0<br />
2003 2004 2005 2006 2007<br />
År<br />
Figur 11.2 CO 2<br />
ekvivalenter i kg for totalt forbruk<br />
av elektrisitet og fyringsolje til intern drift i Nordland<br />
fylkeskommune.<br />
Figur 11.1 Totalt forbruk av forskjellige energityper i<br />
kWh pr m 2 til intern drift i Nordland fylkeskommune.<br />
5 GWh oljefyring. Det har i perioden vært en<br />
svak økning i totalt forbruk, der mesteparten av<br />
økningen ligger på fjernvarme. Fjernvarme har<br />
også erstattet en del oljefyring i perioden, slik<br />
at total andel av oljeforbruk har gått ned.<br />
Figur 11.1 viser forbruket fordelt på antall m 2<br />
oppvarmet bygningsmasse. På grunn av en<br />
del nyetableringer og utvidelser har oppvarmet<br />
areal økt i perioden 2003 til 2007. Det har vært<br />
en total nedgang i forbruk pr m 2 i perioden.<br />
Fyring med olje gir et utslipp på ca 280 kg<br />
CO 2<br />
pr kWh. Figur 11.2 viser utviklingen<br />
av CO 2<br />
- utslipp ved oljefyring fra Nordland<br />
fylkeskommun es bygninger fra 2003 til 2007.<br />
Utslippene har gått ned fra over 1,35 mill tonn<br />
CO 2<br />
til under 0,3 mill tonn CO 2<br />
i perioden. Tallet<br />
har vært ustabilt, men omvendt korrelert med<br />
andelen fjernvarme.<br />
11.2 Boliger<br />
Nordland fylkeskommune eier cirka 25 – 30<br />
boliger fordelt i Bodø, ved Vefsn landbruksskole<br />
og ved Kleiva videregående skole.<br />
Boligene fremstår pr i dag for det meste<br />
28
klimamelding<br />
med elektrisk oppvarming,<br />
uten særskilte miljøtiltak.<br />
Noen enheter har også<br />
vedfyring. Energibruk i disse<br />
boligene er finansiert av<br />
leietakerene. Da Nordland<br />
fylkeskommune står som<br />
eier vil alle eventuelle miljøtiltak<br />
gjort i boligene i praksis<br />
bli gjort i regi av Nordland<br />
fylkeskommune. Beboere vil<br />
i praksis ha liten mulighet til<br />
å gjennomføre omfattende<br />
enøkttiltak utover enklere<br />
tiltak som sparedusj, sparepærer<br />
og redusert innetemperatur.<br />
11.3 Kjøretøy<br />
Nordland fylkeskommune<br />
står som eier og bruker<br />
av en rekke kjøretøyer og<br />
maskiner. De aller fleste<br />
knyttet til skolene, men også<br />
til administrasjonen og andre<br />
virksomheter i Nordland<br />
fylkeskommunes regi (tabell<br />
11.1):<br />
Tabell 11.1 Antall kjøretøyer i Nordland fylkeskommune<br />
Kjøretøy<br />
Helgelandsbrua.<br />
Ant.<br />
Personbiler: 8<br />
Varebiler: 79<br />
Traktorer: 55<br />
Anleggsmaskiner: 55<br />
Lastebiler / busser: 14<br />
Nordland fylkeskommune har tre tjenestebiler<br />
som blir brukt av administrasjonen. Administrasjonens<br />
kjørelengde årlig ligger mellom 90 000<br />
km og 100 000 km totalt. Personbiler har et<br />
beregnet utslipp på 183 g per personkilometer<br />
hvis den går på fossilt brennstoff. Det vil tilsi at<br />
administrasjonens bruk av tjenestebiler alene<br />
slipper ut nesten 200 kg CO 2<br />
årlig. Det foreligger<br />
ikke tall på øvrig bruk av maskiner eller<br />
kjøretøy.<br />
11.4 Innkjøp og miljø<br />
Fylkeskommunens innkjøpsordning omfatter<br />
sentraladministrasjonen, tannhelse, videregående<br />
skole og samferdsel. I tillegg har endel<br />
primærkommuner og kommunale sykehjem<br />
i Nordland knyttet seg til innkjøpsordningen.<br />
For noen avtaleområder er også noen sykehus<br />
med. Fylket er inndelt i 7 innkjøpsområder:<br />
Salten, Rana, Vefsn, Ytre Helgeland, Ofoten,<br />
Lofoten og Vesterålen. Innkjøpstjenesten ble<br />
ISO 14001 sertifisert i desember 2007. Dette<br />
innebærer at det er satt er rekke ambisiøse<br />
miljømål ut over det som er lovpålagt.<br />
29
klimamelding<br />
12) Indikatorer<br />
Fylkesrådet vedtok i sak 108/07 at det skal<br />
utvikles indikatorer relatert til klimaarbeidet i<br />
fylket. Indikatorene må knyttes til de tiltak som<br />
settes i gang. Det kan være aktuelt å se til de indikatorene<br />
som allerede er foreslått gjennom Nordlands RA21. Det bør<br />
også sees til det nasjonale indikatorsettet som er utviklet i<br />
Nasjonalbudsjettet.<br />
Fylkeskommunen har i samarbeid med SSB<br />
kommet fram til hvilke nasjonale indikator som<br />
er overførbare til regionalt nivå. Disse, samt<br />
indikatorsettet i RA 21 er vist i tabell 12.1<br />
Tabell 12.1 Forslag til indikatorer for bærekraftig<br />
utvikling i Nordland<br />
Nr Indikator Kilde<br />
1 Ant. kommuneplaner med godkjent kommuneplan som er under 5 år Nordland fylkeskommune<br />
gammel.<br />
2 Antall dispensasjoner fra godkjent kommuneplan. Fylkesmannen i Nordland<br />
3 Andel av fylkets areal uten tekniske inngrep Miljøstatus i Nordland<br />
4 Vannforekomster med god eller svært god økologisk status, ferskvann<br />
5 Vannforekomster med god eller svært god økologisk status, kystvann<br />
6 Tilstandsutvikling for fredete bygg<br />
7 Klimagassutslipp i Nordland SSB<br />
8 Antall private bedrifter og offentlige virksomheter som er miljøsertifi sert. Oversikt fra Miljøfyrtårn og<br />
GRIP<br />
9 Andel fornybare energikilder i nordland av det totale energiforbruket SSB<br />
10 Mengde forbruksavfall pr. innbygger. SSB<br />
11 Uføretrygdede og langtidsarbeidsledige som andel av befolkningen NAV og SSB<br />
12 Forventet levealder ved fødsel. SSB<br />
30
klimamelding<br />
Vedlegg<br />
Relevante saker, meldinger kilder og dokumenter<br />
Saker:<br />
Klima<br />
FR sak 65-2007 Høring – Det norske kvotesystem for 2008-<br />
2012 – utkast til endring av lov om kvoteplikt og<br />
handel med kvoter for utslipp av klimagasser<br />
FT sak 20-2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 «Et klimavennlig<br />
Norge”<br />
Bærekraftig utvikling<br />
FT sak 108/2005<br />
FR sak 108/2007<br />
Melding – strategi for å videreføre og styrke<br />
arbeidet med Miljøfylket Nordland<br />
Høring av utkast til Norges strategi for bærekraftig<br />
utvikling<br />
Årsrapport Nordkraft Vind 2006<br />
Modell for klimasårbarhetsanalyse i Nordland, CICERO Senter for<br />
klimaforskning (2007)<br />
RegClim – Klimaet i Norge om 50 år<br />
CICERO, Rapport 2005:06 Betydningen av kommunal klimapolitikk.<br />
Virkemidler; potensial og barrierer.<br />
Kilder<br />
SSB (www.ssb.no)<br />
NVE (www.nve.no)<br />
Miljostatus (www.miljostatus.no)<br />
RegClim (www.regclim.met.no)<br />
www.klimaloftet.no<br />
Olje-gass<br />
FT-sak 75-2006<br />
Kraft og energi<br />
Ft-sak 133-2007<br />
Ft-sak 11-2007<br />
Ft-sak 128-2006<br />
Ft-sak 19-2004<br />
FT-sak 44-2003<br />
FT sak 07/2005<br />
FT sak 09/2008<br />
FR sak 115/2007<br />
Uttalelse til helhetlig forvaltning av det marine<br />
miljø i Barentshavet og havområdene utenfor<br />
Lofoten – Stortingsmelding nr. 8<br />
Høringsuttalelse – utkast til forskrift om støtteordning<br />
for produksjon av elektrisk energi fra<br />
fornybare energikilder<br />
Melding om energi og el-forsyningen i Nordland.<br />
Status og utfordringer<br />
Bruk av fylkeskommunens konsesjonskraft.<br />
Endring av retningslinjer for bruk av konsesjonskraften<br />
Bruk av fylkeskommunens konsesjonskraft. Status.<br />
Endring av retningslinjer for bruk av kraften/<br />
kraftinntektene<br />
Forslag til endringer i vannkraftlovgivningenhøringssak<br />
Oppstart av fylkesdelplan for etablering av<br />
vindmøller i Nordland<br />
Oppstart – Fylkesdelplan – små vannkraftverk i<br />
Nordland<br />
Fastsettelse av planprogram for “Fylkesdelplan<br />
for etablering av vindmøller i Nordland<br />
Ord- og begrepsforklaringer<br />
RegClim: Et norsk samarbeidsprosjekt mellom Meteorologisk Institutt,<br />
Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet i samarbeid med Geofysisk<br />
institutt og Nansen senteret i Bergen – som utvikler klimascenarier<br />
for regional klimautvikling.<br />
Fornybare energikilder: Energiressurser som ikke står overfor utarming<br />
innenfor en menneskelig tidskala. Fornybare energikilder er for eksempel<br />
solenergi, vannkraft, vindkraft, bølgekraft, geotermisk energi, hydrogenbrenselcelle<br />
og biobrensel. Fornybar energi inkluderer ikke energikilder<br />
som er avhengig av begrensede ressurser, som for eksempel fossil<br />
energi og atomkraft.<br />
Stasjonært forbruk: Forbruk i faste installasjoner: typisk bolig, industri<br />
og yrkesbygg<br />
Mobilt forbruk: Forbruk i mobile kilder; typisk biler, lastebiler, traktorer,<br />
lystbåter og yrkesbåter etc.<br />
Flytende brensel: Olje og parafin.<br />
Fossil energi: Kull, koks og olje. Olje inkluderer bensin, diesel, tungolje<br />
og lettolje. Fossil energi er ikke fornybar i motsetning til bioenergi.<br />
Dokumenter og meldinger:<br />
Tiltredelseserklæring ved fylkesrådsleder Odd Eriksen 15. oktober 2007<br />
Felles politisk plattform mellom Nordland arbeiderparti, Nordland<br />
Senterparti, Nordland Sosialistiske Venstreparti og Kystpartiet i Nordland<br />
– perioden 2007-2011<br />
Fylkesplan for Nordland (2008-2011) – Vekstfylket som griper mulighetene<br />
Miljøfylket Nordland – Regional Agenda 21 (2004-2007)<br />
NOU 2006:18: Et klimavennlig Norge<br />
Finansdepartementet 2008: Norges strategi for bærekraftig utvikling<br />
Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007): Norsk klimapolitikk (Klimameldingen)<br />
Stortingsmelding nr 26 (2006-2007): Regjeringens miljøpolitikk og rikets<br />
miljøtilstand<br />
Olje- og energidepartementet 2008: Strategi for økt utbygging av<br />
bioenergi<br />
Enova SF 2007: Potensialstudie av havenergi i Norge, Sweco Grøner<br />
Enova SF 2007: Alle kommuner bør ha en energi- og klimaplan<br />
Enova SF 2008: Energi- og klimaplanlegging i kommunen – en veiledning<br />
i prosessen<br />
T-1458 / 2007: Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg,<br />
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet<br />
Bioenergi: Energi fra fornybare ressurser som ved, tre, flis, halm, avfall<br />
(den delen av avfallet som er biologisk materiale: mat, papir etc.) CO2<br />
utslipp ved forbrenning av bioenergi regnes ikke med i klimagassutslipp<br />
fordi bioenergi er fornybar.<br />
CO 2<br />
ekvivalenter: For å kunne sammenligne bidraget til økning av<br />
drivhuseffekten fra de ulike gassene er begrepet CO 2<br />
ekvivalenter [på<br />
engelsk: globalt oppvarmingspotensiale (GWP)] innført. CO 2<br />
ekvivalenten<br />
for en aktuell gass defineres som den akkumulerte påvirkning på<br />
drivhuseffekten over et spesifisert tidsrom fra utslipp av et kilo av denne<br />
gassen sammenlignet med utslipp av et kilo CO 2<br />
.<br />
Klimagasser: Gasser som påvirker klimasituasjonen: karbondioksid<br />
(CO 2<br />
), metan (CH 4<br />
), lystgass (N 2<br />
O), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid<br />
(SF 6<br />
) og hydrofluorkarboner (HFK).<br />
Prosessutslipp: Omfatter alle utslipp til luft som ikke er knyttet til<br />
forbrenning. Det er industriprosesser, fordampning eller biologiske<br />
prosesser, utslipp fra husdyr.<br />
Biologisk mangfold: Omfatter variasjonen av livsformer (planter, dyr<br />
og mikroorganismer), deres arvestoffer og økosystemene de er en del<br />
av. Men selv om biologisk mangfold omfatter mer enn antall arter, gir<br />
artsmangfoldet likevel en pekepinn om hvor stort det totale biologiske<br />
mangfoldet i et område er. Biologisk mangfold finnes på tre nivåer:<br />
arveanlegg, arter og økosystemer.<br />
«Sårbarhet»: Benyttes som begrep i klimalitteraturen for å beskrive<br />
hvordan et samfunn kan berøres negativt av klimaendringer. Sårbarhet<br />
kan sees som en funksjon av den graden et samfunn er utsatt for fysiske<br />
klimaendringer, hvilken følsomhet et samfunn (eller en sektor) har for<br />
den type klimaendring som forventes og hvilken evne samfunnet (eller<br />
systemet) har til å tilpasse seg endringene. Både biologiske, fysiske og<br />
samfunnsmessige faktorer påvirker klimasårbarheten.<br />
31
klimamelding<br />
www.nfk.no<br />
32<br />
GRAFISK PRODUKSJON: FORRETNINGSTRYKK AS, BODØ
Change language