Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

de unge så lite dansk som i Stockholm
– stockholmsgymnasiastene ligger faktisk
langt bak finlandssvenskene både
i Helsingfors og Vasa og i Mariehamn
på Åland. Dette kan muligens tolkes
som et litt annet slags storebrorkompleks
enn det vi var inne på i forbindelse
med forholdet mellom svensker og
andre skandinaver: Bor man i en hovedstad,
trenger man ikke bry seg med
å forstå nabospråka.
Men slik er det altså ikke i Norges
hovedstad: Ingen i hele Skandinavia
er så gode i nabospråkforståelse som
osloelevene – bergenserne er riktignok
lite grann bedre i dansk, men osloelevene
er til gjengjeld betydelig bedre i
svensk. Totalt blir det derfor seier til
Oslo i det skandinaviske språkforståelsesmesterskapet,
og nasjonalt sett en
knusende seier for Norge – våre informanter
ligger faktisk over ti poeng
foran svensker og finlandssvensker,
som på si side igjen ligger tre–fire poeng
foran danskene.
Det eneste skåret i gleden for oss
nordmenn er at forskjellen mellom de
innfødte og fremmedspråklige er langt
større i Norge enn i nabolanda – hos oss
er den nemlig over tolv poeng, mens
den er bare om lag halvparten så stor i
Sverige og helt nede i vel fire poeng i
Danmark. Men her er det viktig å huske
på at den samla poengsummen i Norge
ligger langt over summene i nabolanda,
slik at også de fremmedspråklige i
Norge ligger foran de tilsvarende gruppene
i Danmark og Sverige.
Et annet artig poeng som det kan
være verdt å merke seg for oss i Norge,
er at nynorsk – som venta – ble forstått
dårligere enn bokmål i Danmark, men
derimot bedre enn bokmål i Sverige.
Dette er et resultat som står stikk i strid
med den seigliva myten i Sverige om at
«nynorskan är obegriplig». Derimot
stemmer det vel ganske bra med nordmenns
intuitive oppfatning av forholdet
mellom de norske målformene og
svensk; jamfør det «nynorske» ordet
«samhelde» for samfunn, som flere ganger
er observert i norske skoleelevers
skriftlige nynorsk: Svensk ortografi har
de ikke peiling på, men det svenske
ordet samhälle, det kjenner de, og nynorsk
ligner jo på svensk, ergo må
«samhelde» være et greit nynorskord.
Mange av resultatene fra undersøkelsen
er ennå ikke bearbeida. For eksempel
er det ennå ikke kunngjort noe
på heimesida om hvordan forholdet er
mellom forståelsen av nabospråk og
engelsk, og vi har heller ikke sett data
fra de ikke-skandinaviskspråklige områdene
i Norden. Det blir derfor spennende
å følge med på http://www.
nordkontakt.nu/, der resultatene etter
hvert vil bli lagt ut.
48 SPRÅKNYTT 3–4/2004