Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
allellspråklighet», som ble arrangert<br />
av Nordens språkråd og Norsk språkråd<br />
i Oslo i juni 2004. Her var det innledere<br />
fra alle land i Norden, som representerte<br />
de fleste av Nordens åtte gamle<br />
språk (norsk, dansk, svensk, finsk, islandsk,<br />
grønlandsk, færøysk og samisk).<br />
Et meningsreferat av innleggene og<br />
debatten kan leses på Norsk språkråds<br />
nettsider:<br />
http://www.sprakrad.no/<br />
parallellspraak04<br />
På flere måter gikk Oslo-konferansen<br />
et skritt videre, idet hovedvekten<br />
her lå på språkpolitiske strategier og<br />
praktiske tiltak i et nordisk, ja tilnærmet<br />
alleuropeisk, perspektiv. Konferansen<br />
kunne nemlig langt på vei ta<br />
for gitt det som Trondheims-konferansen<br />
søkte <strong>–</strong> et grunnlag for en språkpolitikk<br />
for universitets- og høgskolesektoren.<br />
For her var utgangspunktet den<br />
såkalte Bologna-erklæringen, der en rekke<br />
europeiske stater går inn for å harmonisere<br />
høyere utdanning, med felles<br />
gradsstruktur, felles evalueringssystem,<br />
økt utveksling av studenter og<br />
lærere osv. Dette er alt gjort til praktisk<br />
politikk i disse landene, og er noe en<br />
må innrette seg etter. Dermed blir det<br />
både mulig og nødvendig å tenke<br />
målrettet og problemorientert om<br />
språkpolitikk i den akademiske sfæren.<br />
Det kan faktisk være klarere<br />
erkjent i de øvrige land enn i utenforlandet<br />
Norge til nå.<br />
Noen av de mest interessante innleggene<br />
handlet om situasjonen ved<br />
konkrete læresteder i våre nordiske<br />
naboland der en har grepet fatt i praktiske<br />
utfordringer som utviklingen har<br />
ført med seg, om enn kanskje med<br />
sprikende løsninger: Mens en arbeidsgruppe<br />
ved Den Kgl. Veterinær- og<br />
Landbohøjskole i Danmark går langt i<br />
å åpne for engelsk overalt der det «er<br />
relevant», setter en gruppe ved det<br />
teknisk-naturvitenskapelige fakultetet<br />
ved Uppsala universitet opp det følgende<br />
som ett av målene i sin plan:<br />
«Svenskt fackspråk skall skapas och<br />
vid<strong>makt</strong>hållas inom alla fakultetens<br />
forsknings- och utbildningsområden.»<br />
Ved Svenska Handelshögskolan i Helsingfors<br />
kompliseres løsningene av en<br />
trespråklighetsproblematikk, særlig når<br />
det gjelder rekrutteringen.<br />
Sett fra et norsk synspunkt framstod<br />
<strong>eller</strong>s den nordiske debatten i Oslo<br />
som noe mer språkpolitisk radikal enn<br />
den norske i Trondheim. Ikke bare var<br />
det bred oppslutning om en politikk<br />
for parallellspråklighet i den akademiske<br />
verden, med målrettet sidestilling<br />
av morsmålet og andre språk, men<br />
det ble også spurt om man kanskje<br />
burde kommunisere mer på engelsk i<br />
nordisk sammenheng, og om det kanskje<br />
ville være gunstig å innta en mer<br />
«postmoderne» holdning til mangfoldet<br />
av språk, ved å stille ulike krav til<br />
språkkunnskaper på ulikt nivå (det<br />
ble hevdet at det er like viktig å kunne<br />
stille lavere krav som å kunne stille<br />
høyere, og at toleranse for halvgodt<br />
språk kan forhindre ensretting <strong>eller</strong><br />
anglifisering). Det ble dessuten sagt at<br />
hovedproblemet er at mange ikke<br />
uttrykker seg godt nok på engelsk, at<br />
engelsk er uhyre viktig som kvalitetssikring<br />
ved små institusjoner, og at<br />
forskningsspråket styres, og må styres,<br />
av målgruppa <strong>–</strong> ikke politikerne <strong>–</strong><br />
ut fra interne fagnormer.<br />
På konferansen i Oslo ble også muligheten<br />
for en felles nordisk språkpoli-<br />
42 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004