Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
«Parallellspråklighet»<br />
<strong>–</strong> viktig nyorientering i norsk og<br />
nordisk språkpolitikk<br />
DAG F. SIMONSEN<br />
TO KONFERANSER i det siste har vist<br />
at det er underveis <strong>–</strong> <strong>eller</strong> foregår <strong>–</strong><br />
en betydelig språkpolitisk nyorientering<br />
ved universiteter, høgskoler og<br />
forskningsinstitutter både i Norge og<br />
det øvrige Norden. Denne nyorienteringen<br />
ser ut til å bestå i to tendenser:<br />
a) en økende bevissthet om behovet<br />
for å ha en språkpolitikk for dette<br />
feltet, også konkret ved den enkelte<br />
institusjonen <strong>eller</strong> det enkelte lærestedet,<br />
og<br />
b) en målbevisst sidestilling av nasjonalspråket<br />
(norsk, dansk, svensk<br />
osv.) med engelsk.<br />
Særlig det siste kan nok vekke en viss<br />
oppsikt blant språkpolitisk interesserte<br />
i Norge, hvor det i offentligheten lenge<br />
har vært en slags front mellom dem<br />
som er bekymret på vegne av norsk<br />
språk, og dem som går entusiastisk inn<br />
for mest mulig engelsk. Men faktisk<br />
kan en si at det er mellomposisjonen som<br />
nå styrker seg: I stedet for enten<br />
«norsk» <strong>eller</strong> «engelsk» sier man ved<br />
universiteter og høgskoler oftere «både<br />
norsk og engelsk», men spør også «når<br />
og i hvilke sammenhenger?».<br />
«Elitenes nye latin» i Trondheim<br />
Den første konferansen ble arrangert<br />
av Norsk språkråd <strong>–</strong> som jo lenge har<br />
markert en kritisk holdning til engelsk<br />
<strong>–</strong> i samarbeid med Globaliseringsprogrammet<br />
ved Det historisk-filosofiske<br />
fakultet på NTNU og med støtte<br />
fra Kultur- og kirkedepartementet.<br />
Den fant sted i Trondheim i november<br />
2003. Her var forskere, universitetsadministratorer<br />
og andre grupper samlet<br />
i to dager for å diskutere språk i akademisk<br />
virksomhet, med både teoretiske<br />
og mer politiske bidrag i tillegg<br />
til redegjørelser for empiriske undersøkelser<br />
på dette feltet. Etter hovedinnleggene<br />
var det forberedte kommentarer,<br />
og konferansen ble avrundet<br />
med innlegg fra et panel før en<br />
plenumsdiskusjon under overskriften<br />
«En språkpolitikk for akademia?» avsluttet<br />
det hele.<br />
Norsk språkråd har prioritert arbeidet<br />
med styrking av norsk i forskning<br />
og høyere utdanning, og formålet med<br />
konferansen var både å utvikle kunnskap<br />
om bruk av engelsk i denne sektoren<br />
<strong>–</strong> så vel omfang som funksjonsmåter<br />
<strong>–</strong> og å stimulere til språkpolitisk<br />
debatt om dette. Det har manglet mer<br />
detaljerte analytiske perspektiver på<br />
hvordan en bør forstå bruken av engelsk<br />
på dette delfeltet, men <strong>Språkrådet</strong><br />
ønsket også å skape blest om språkutviklingen<br />
innenfor en sektor som<br />
nok er blant de aller mest om- og nyorganiserte,<br />
globaliserte og internasjonaliserte<br />
i hele samfunnet.<br />
40 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004