Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ment for <strong>eller</strong> mot, så når nynorskprosenten<br />
i skolen går ned, er det straks<br />
mange som tek til felts og vil nynorsken<br />
til livs. Nett no er andelen av elevar<br />
som har nynorsk som hovudmål i<br />
grunnskolen, nede på eit historisk lågmål:<br />
14,7 % per 1. oktober 2002. I absolutte<br />
tal utgjer det 89 679 elevar. Ein<br />
kan sjølvsagt diskutere om dette er<br />
mykje <strong>eller</strong> lite, om det er mange nok i<br />
høve til eitt <strong>eller</strong> anna ideal. Jamfører<br />
ein med dei mange små og truga språka<br />
som finst i verda, gjev desse tala på<br />
ingen måte grunnlag for å rope varsku.<br />
Om lag 90 000 grunnskoleelevar +<br />
eit ukjent tal elevar i vidaregåande<br />
skole i tillegg til alle vaksne nynorskbrukarar,<br />
skulle kunne gje oss eit rett<br />
nok usikkert tal på om lag ein halv<br />
million. Det er slett ikke noko lite tal<br />
når det er språk det er snakk om. Om<br />
lag ein firedel av kommunane i Norge<br />
har gjort vedtak om nynorsk som målform<br />
i offisiell kommunikasjon, 116 av<br />
435 kommunar. Desse kommunane utgjer<br />
om lag 12 % av befolkninga. Også<br />
det peiker i retning av eit totaltal på<br />
om lag 1/2 million nynorskbrukararar.<br />
Fire fylke har nynorsk fleirtalsmålform<br />
etter reglane i mållova, Rogaland,<br />
Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre<br />
og Romsdal. Vidare veit vi at i år 2000<br />
oppgav 10,4 % av dei vernepliktige at<br />
dei hadde nynorsk som målform, om<br />
lag 11 % ber om å få sjølvmeldinga på<br />
nynorsk. 9 % av bøkene som blir utgjevne<br />
her i landet, er på nynorsk,<br />
mens ein firedel av avisene blir redigerte<br />
på nynorsk. Ser ein derimot på<br />
opplagstala, utgjer dei reine nynorskavisene<br />
om lag 6 % av det samla avisopplaget.<br />
I tillegg har ein del aviser<br />
som i hovudsak bruker bokmål, eit<br />
ikkje ubetydeleg innslag av stoff på<br />
nynorsk.<br />
Det er viktig å føre statistikk over<br />
slike forhold. Men det er like viktig å<br />
ikkje la seg forblinde av statistikken.<br />
Dei kvantitative tilhøva mellom språk<br />
er berre ein del av eit totalbilde, og<br />
slett ikkje alltid den viktigaste delen.<br />
Kan eit offisielt språk vere minoritetsspråk?<br />
Nynorskfolk imellom har det ikkje<br />
vore stovereint å tale om nynorsk som<br />
minoritetsspråk. Helst har ein vilja<br />
framheve at nynorsk er eit offisielt<br />
norsk riksmål, og derfor ikkje noko<br />
minoritetsspråk. Heilt opp til våre dagar<br />
hevdar somme at einast nynorsk<br />
har den historiske retten til å bli kalla<br />
«norsk». No er det sjølvsagt slik at<br />
nasjonar, nasjonalspråk og nasjonalkulturar<br />
er sosiale konstruksjonar. Slik<br />
eg ser det, er det gode grunnar for å<br />
hevde at ein aldri har lykkast i å realisere<br />
konstruksjonen «nynorsk som<br />
offisielt nasjonalspråk i Norge». I realiteten<br />
har nynorsk alltid vore <strong>–</strong> og er<br />
framleis <strong>–</strong> eit minoritetsspråk, både i<br />
den kvantitative og den meir utvida<br />
meininga av omgrepet «minoritetsspråk».<br />
Og det er i denne utvida tydinga<br />
at vi ser at nynorsk deler språksosial<br />
lagnad med ei rekkje minoritetsspråk<br />
verda over, anten dei er «offisielle»<br />
språk <strong>eller</strong> ikkje.<br />
SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004<br />
39