Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
disse begrepene hadde sneket seg inn i<br />
mediene og dagligtalen, ville de fungert<br />
som en påminnelse om at menn er<br />
sterkt overrepresentert i <strong>makt</strong>posisjoner.<br />
Vi hører og leser fremdeles om ’kvinnelig<br />
leder’ og ’damefotball’, mens det<br />
stort sett heter ’fotball’ når det dreier<br />
seg om menn, og det reagerer de færreste<br />
på.<br />
«Kjeftesmella fra Bygdøy» var karakteristikken<br />
enkelte mannlige nyhetsjournalister<br />
tildelte Gro Harlem<br />
Brundtland tidlig i statsministerkarrieren,<br />
på midten av 1980-tallet. Hennes<br />
ethos, den tilliten hun hadde blant<br />
mange, var relativt liten. Harlem<br />
Brundtland gestikulerte, hevet stemmen<br />
og viste følelser. Dermed ble hun<br />
tillagt mer pathos enn både logos og<br />
ethos. Å tenke seg at en mannlig politiker<br />
blir kalt «kjeftesmelle», oppleves<br />
noe mer fremmed. Snart lærte Harlem<br />
Brundtland seg guttas stil og framsto<br />
som mer troverdig <strong>–</strong> med en ethos få<br />
statsministre har oppnådd. Under EUinnspurten<br />
i 1994 ble Gro en moderne<br />
monark i det offentlige rom: «Gro er<br />
reflekterende og saklig. Hun er hevet<br />
over småkrangling og slagord,» formidler<br />
VG. «Nei-plakater tar hun med<br />
knusende ro. Knusende,» fortsetter<br />
samme avis. «Det er galt å si at Gro var<br />
i sitt ess i Måløy. Gro er et ess.» Andre<br />
massemedier ga tilsvarende bilder.<br />
Pathosdimensjon synes å ha blitt borte,<br />
mens det hun uttalte i massemediene,<br />
ble framstilt som logos. Kvinnen var<br />
blitt slagkraftig <strong>–</strong> potent som en mann?<br />
I medienes nyhetsrapportering<br />
forekommer tekster om «familietragedier»<br />
som ender med drap. Men disse<br />
er sjelden kjønnsnøytrale. Menneskene<br />
det refereres til, er menn, kvinner og<br />
SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004<br />
barn, og oftest er det menn som dreper<br />
kvinner og/<strong>eller</strong> barn. Andre «kjønnsnøytrale»<br />
uttrykk er «menneskesmugling»,<br />
«sexindustri», «sexslaver» og «hallikdømt»,<br />
mens handlingene de beskriver,<br />
langt fra er kjønnsnøytrale. Kvinner<br />
og jenter, til tider også gutter, blir<br />
smuglet av noen (i regelen menn) til<br />
prostitusjon, smugling av menn handler<br />
sjelden om det samme. I mediene<br />
velger man ofte, men ikke alltid, bort<br />
kjønn nettopp ved å la kjønnsnøytrale<br />
uttrykk <strong>–</strong> og dermed mer abstrakte,<br />
kjønnsnøytrale mennesker <strong>–</strong> komme i<br />
fokus.<br />
Privat og offentlig kommunikasjon<br />
En beslektet, men like hyppig usynliggjøring<br />
av kjønn dreier seg om de<br />
måtene mennesker kommuniserer på<br />
via internett <strong>eller</strong> SMS. Dette kommunikative<br />
(og retoriske) rommet er dels<br />
offentlig, der politi og etterretning har<br />
innsynsrett, dels meget privat. Et pirrende<br />
begjærsrom er det uansett. «Farlige<br />
nettvennskap. Barn møter ukjente<br />
i skjul,» het det på en førsteside i Dagbladet<br />
forsommeren 2003. Fortsettelsen<br />
av dramaet <strong>eller</strong> den pirrende kriminalfortellingen<br />
fortsetter inne i avisa:<br />
«Tusenvis av barn sniker seg ut for<br />
å treffe folk de har møtt på nettet. Det<br />
kan gå galt.» Under overskriften ser vi<br />
en alvorlig Kripos-ansatt og ingen av<br />
de skumle, ukjente «folkene» ungene<br />
har møtt. Hvem er disse «farlige nettbekjentskapene»?<br />
Er disse «ukjente»<br />
kvinner? Dessuten: Hvem blir de<br />
handlende subjektene, aktørene og skurkene,<br />
i denne fortellingen? Det blir<br />
barna, barn som aktivt utfører «ulovlige»<br />
handlinger <strong>–</strong> de «sniker seg ut»,<br />
mens de virkelig aktive blir redusert til<br />
27