Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Synlig og usynlig kjønnsretorikk<br />
Streiftog inn i medielandskapet<br />
BJØRG VON DER LIPPE<br />
Ethos <strong>–</strong> logos <strong>–</strong> pathos<br />
I drøfting om og analyser av språk<br />
(bruk) <strong>eller</strong> tekster generelt utestenges<br />
ofte både kjønn, etnisitet og klasseforskj<strong>eller</strong>.<br />
Den retoriske tradisjon er i så<br />
måte ikke ulik andre språklige tradisjoner<br />
<strong>eller</strong> disipliner. Som i de fleste<br />
språkbrukssammenhenger bør man også<br />
i retorikken analysere et retorisk<br />
objekt som en helhet av form, innhold<br />
og situasjon. Ingen av delene har vært <strong>–</strong><br />
<strong>eller</strong> er <strong>–</strong> kjønnsløse (like lite som de har<br />
vært hevet over etnisitet <strong>eller</strong> klasser).<br />
Det er den synlige og ikke-synlige <strong>eller</strong><br />
mindre synlige kjønnsretorikken jeg her<br />
vil gløtte inn i <strong>–</strong> med fokus hovedsakelig<br />
på ord og uttrykk vi møter i massemedier,<br />
men som de fleste vil kjenne igjen fra<br />
dagliglivet. Det er først og fremst tre<br />
begreper fra retorikken jeg knytter an til<br />
i denne artikkelen: ethos, logos og pathos.<br />
Den som ønsker å overtale sitt publikum,<br />
kan ikke nøye seg med å framby<br />
logiske argumenter (logos). Han <strong>–</strong> i<br />
dag også hun <strong>–</strong> må kunne inngi tillit<br />
ved sin måte å framstille saken på; ethos<br />
henspiller mer på taleren selv enn på<br />
talen. Det hører også med å kunne<br />
spille på det følelsesmessige register<br />
(pathos) som man må kunne regne<br />
med å finne hos publikum.<br />
Mannen som norm<br />
I mange disipliner <strong>–</strong> og ikke bare i den<br />
språklige <strong>–</strong> synes mannen fremdeles å<br />
være normen <strong>eller</strong> representanten for<br />
det allmennmenneskelige vesen. Det<br />
betyr at han kan framstå som kjønnsløs<br />
<strong>eller</strong> kjønnsnøytral i så vel språkbruk<br />
som i det sosiale liv. Det gjelder<br />
også innen akademia i de fleste disipliner,<br />
den økonomiske, den samfunnsvitenskapelige<br />
og i humaniorafagene.<br />
Mon ikke kjønnsforskeren Michael Kimmel<br />
har rett når han sier at en bok <strong>eller</strong><br />
artikkel fortrinnsvis handler om mannen<br />
<strong>eller</strong> menn, hvis det ikke eksplisitt<br />
står skrevet kjønn i tittelen <strong>eller</strong> overskriften.<br />
Mer konkret: Handler ikke de<br />
fleste historiebøkene fortrinnsvis om<br />
menn, menns historier om menn? Har<br />
den samme Kimmel rett også når han<br />
tilføyer at det derimot ikke handler<br />
om menn som fenomen <strong>eller</strong> analyseobjekt<br />
som sådant, fordi mannen fremdeles<br />
ses på som norm?<br />
Vi leser <strong>eller</strong> hører ikke om «mannlige<br />
høyesterettsdommere», «mannlige<br />
redere» <strong>eller</strong> «mannlige børsmeglere»,<br />
siden de fleste ledere på sentrale samfunnsområder<br />
tilhører mannekjønnet.<br />
Kvinnelige finansanalytikere, kvinnelige<br />
investorer, kvinnelige børsspekulanter<br />
og kvinnelige finansministre<br />
oppleves fremdeles annerledes enn<br />
menn i tilsvarende roller. Og hva med<br />
mannlig filosof <strong>eller</strong> mannlig professor?<br />
Kjønnete er aktørene uansett. Om<br />
26 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004