Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Makta i talemålet<br />
REIDUNN HERNES<br />
DÅ EG VAR EI LITA JENTE i Os, kommunen<br />
på sørspissen av Bergenshalvøya,<br />
snakka eg og naboungane<br />
osdialekt. Som den innflyttarungen eg<br />
var, visste eg at ikkje alle snakka likt<br />
her i verda. Men då eg begynte på førskule,<br />
fekk eg likevel eit lite sjokk då<br />
det viste seg at mange av ungane <strong>–</strong> og<br />
også førskulefrøken <strong>–</strong> snakka eit språk<br />
eg ikkje kjende meg heime i. Dei sa<br />
spise der eg sa eta, dei snakka om å<br />
kamme håret i staden for å kjemma, dei<br />
gikk barfot i gresset der eg gjekk berrføtt i<br />
graset. Og sjølv om eg berre var seks år<br />
gammal, kjende eg at det var dei som<br />
hadde rett, det var den måten dei sa<br />
orda på, som var den beste, og eg<br />
prøvde å etterlikna dei utan å få det<br />
heilt til. Eg hadde fått mitt første møte<br />
med sosialt verdiladde talemålsformer,<br />
og eg kjende det langt ned i magen.<br />
Korleis bruken av ulike talemålsformer<br />
heng saman med graden av sosial<br />
status, er eit velkjent tema i sosiolingvistikken,<br />
den språkvitskaplege disiplinen<br />
som studerer språket i ein sosial<br />
kontekst. Tidleg på sekstitalet vekte<br />
pedagogen og sosiologen Basil Bernstein<br />
hissig debatt då han hevda at<br />
born frå arbeidarklassen i England blei<br />
skuletaparar fordi dei berre meistra<br />
ein avgrensa språkkode (restricted code),<br />
og difor kom til kort på skulen, medan<br />
born frå mellomklassen meistra både<br />
den avgrensa koden og ein utvida språkkode<br />
(elaborated code) som var den<br />
som blei brukt i skulen. Grunnleggjaren<br />
av sosiolingvistikken som ein moderne<br />
språkvitskapleg disiplin, William<br />
Labov, vekte seinare på sekstitalet<br />
internasjonal oppsikt med sine analysar<br />
av den språklege variasjonen i<br />
New York. Gjennom å studera utvalde<br />
språktrekk hjå språkbrukarar frå ulike<br />
samfunnsklassar klarte han å visa ein<br />
systematisk samanheng mellom språklege<br />
mønster og sosial status i dei<br />
undersøkte gruppene. Sjølv om Labov<br />
og Bernstein har ulikt fagleg utgangspunkt<br />
og er usamde om mykje, er begge<br />
opptekne av korleis språklege normer<br />
er knytte til sosial status, og korleis<br />
nokre sosiale grupper kjem til kort<br />
fordi deira språk er definert som mindreverdig.<br />
Talemål og <strong>makt</strong><br />
Det er her det begynner å bli interessant<br />
å ta i bruk omgrepet <strong>makt</strong>. Omgrepet<br />
er mangetydig, men i vår<br />
samanheng handlar det om <strong>makt</strong> til å<br />
påverka og strukturera andre si oppleving<br />
av «noko». Kven er det som har<br />
<strong>makt</strong> til å definera andre sitt språk<br />
som mindreverdig, og på kva for<br />
grunnlag skjer det? Språkvitskapleg<br />
finst det ikkje noko grunnlag for å seia<br />
at ein dialekt er betre <strong>eller</strong> dårlegare<br />
22 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004