14.11.2014 Views

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kven har hatt <strong>makt</strong> i<br />

Norsk språkråd?<br />

LARS S. VIKØR<br />

IDEN OMLEGGINGA som Norsk språkråd<br />

no står framfor, er <strong>makt</strong>fordelinga<br />

eit kjernespørsmål. Rådet har<br />

vore organisert som eit breitt basert<br />

organ der mange ulike organisasjonar<br />

og institusjonar er representerte, men<br />

samtidig har det meste av sjølve<br />

avgjerds<strong>makt</strong>a vore samla i snevrare<br />

organ innanfor rådet, og styre og fagnemnd,<br />

og sjølvsagt hos dei som har<br />

gjort det daglege arbeidet, sekretariatet.<br />

I det opplegget til eit nytt språkorgan<br />

som departementet arbeider med,<br />

er det gjort ganske klart at «ein» (dvs.<br />

departementet) ser med skepsis på<br />

denne ordninga. Det ser ut som ein<br />

ønskjer eit organ som står mindre fritt<br />

i forhold til departementet, samtidig<br />

som ein ønskjer å få det meir representativt<br />

for breiare samfunnsgrupper<br />

enn i dag. Spørsmålet er likevel om<br />

det er mogleg å få til begge desse tinga<br />

på ein gong, <strong>eller</strong> om ein må velje eitt<br />

av desse prinsippa og velje bort det<br />

andre.<br />

No på slutten av <strong>Språkrådet</strong>s funksjonstid<br />

går det an å gi eit endeleg<br />

oversyn over kven som har hatt mest<br />

innverknad <strong>–</strong> for ikkje å overbruke<br />

ordet «<strong>makt</strong>» <strong>–</strong> i Norsk språkråd og<br />

forgjengaren Norsk språknemnd (1952<strong>–</strong><br />

1972) (Eg har laga ein «innverknadsindeks»,<br />

som kanskje kan kaste litt lys<br />

over dette.)<br />

Posisjonar gir <strong>makt</strong><br />

Makt i språkrådssamanheng får ein<br />

først og fremst ved å få plass i styre og<br />

fagnemnd, og leiarane har størst <strong>makt</strong>.<br />

Eg har basert meg på dette. Indeksen<br />

måler den innverknaden ulike oppnemningsinstitusjonar<br />

<strong>–</strong> altså ikkje enkeltpersonar<br />

<strong>–</strong> har hatt ved å besetje<br />

posisjonane i desse organa. Eg bereknar<br />

eitt poeng for ein plass i styret<br />

<strong>eller</strong> fagnemnda i eitt år. Fagnemndleiarane<br />

får to poeng for eitt år, pluss<br />

eit tredje fordi dei også har fast plass i<br />

styret. Styreleiarane må derfor også få<br />

tre poeng for ikkje å komme dårlegare<br />

ut. Eg set opp ein separat indeks for<br />

kvar av seksjonane, og det er såleis 10<br />

poeng tilgjengelege pr. seksjon for<br />

kvart år (tre fagnemndmedlemmer +<br />

éin styremedlem pluss dei to leiarane<br />

for styre og fagnemnd som altså får tre<br />

poeng kvar). For perioden 1972<strong>–</strong>2004<br />

blir det da 32 x 10 = 320 poeng.<br />

I ein del tilfelle deler fleire institusjonar,<br />

t.d. universiteta, som har ein<br />

samla pott på tre plassar i kvar seksjon,<br />

og ymse organisasjonar på beslekta<br />

saksfelt (t. d. tre omsetjarorganisasjonar).<br />

Her skil eg mellom dei ulike<br />

institusjonane. Såleis reknar eg dei ulike<br />

universiteta kvar for seg (det vil vise<br />

seg nedanfor at det er interessant). På<br />

same måten fører eg dei stortingsoppnemnde<br />

medlemmene (som hadde plass<br />

18 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!