Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
et barn <strong>–</strong> barna/[barnene] klammeform!<br />
VÆR KONSEKVENT!!»<br />
«Språklig inkonsekvens; enten et<br />
moderat bokmål med Riksmålsendinger,<br />
<strong>eller</strong> et mer radikalt bokmål<br />
med -a endelser»<br />
«Du blander sammen moderate og<br />
radikale former. Vær konsekvent<br />
her»<br />
«NB! Når du begynner med å bruke<br />
begynne, kan du ikkje bruke gamle<br />
former som ’Me’ ’eit par-tri’ ...»<br />
«Ville kommentere en blanding av<br />
en/et og a former. Stilistisk rendyrking<br />
ville jeg gi råd om»<br />
Disse kommentarene tyder på at lærerne<br />
i høg grad er opptatte av å rettleie<br />
elevene med tanke på enhet og indre<br />
samsvar i forbindelse med bruk av<br />
skrift- og bøyningsformer langs skalaen<br />
radikal <strong>–</strong> konservativ stil. Likevel kan<br />
det se ut til at de råda som gis, i flere<br />
tilf<strong>eller</strong> er mer absolutte enn det er<br />
grunnlag for ut fra språkbrukspraksis<br />
i mange norske tekster. Det er f.eks.<br />
ikke uten videre gitt at en i avistekster<br />
der bokmålsforma tida forekommer,<br />
også vil finne former som regjeringa,<br />
kronprinsessa, har kasta, har forulempa.<br />
En skal ikke se bort fra at mange<br />
lærere har en slags «indre skala» der<br />
ulike ord- og bøyningsformer kan plasseres<br />
et <strong>eller</strong> annet sted mellom ytterpolene<br />
sterkt konservativt og særdeles<br />
radikalt. Det er likevel lite sannsynlig<br />
at dagens ungdom har den samme<br />
språkfølelsen som de eldre, og det er<br />
også et spørsmål om en eventuelt skal<br />
prøve å overføre de eldres språkfølelse<br />
til de unge. Hver tid har sin språkbruk,<br />
noe som gjelder både tale og<br />
skrift. Hver generasjon må gjøre sine<br />
egne oppdagelser og erfaringer om<br />
språk og språkbruk.<br />
Når vi ser nærmere på det formelle<br />
grunnlaget for denne typen «rettinger»<br />
og formaninger til de unge språkbrukerne<br />
om å ikke blande -a og -en, -a<br />
og -et osv., viser det seg at språknormeringsmyndighetene<br />
faktisk ikke har<br />
formulert noe entydig krav til en slik<br />
type konsekvens i skriflig framstilling.<br />
Snarere tvert imot. I møte i fagnemnda<br />
i Norsk språkråd 03.06.98 blei det<br />
gjort en del detaljvedtak under punktet<br />
Krav til konsekvens i lærebøker, og i<br />
det store og heile kan en konkludere<br />
med at det er fritt fram for veksling og<br />
variasjon. «Det går nok grenser for<br />
kombinasjonsmulighetene, men de er<br />
vanskelige å trekke» (Norsk språkråd<br />
1999: Godt språk i lærebøker, s. 39). Når<br />
det nesten ikke stilles krav til konsekvens<br />
<strong>eller</strong> utjamning av varierende former<br />
i skriving av lærebøker, er det h<strong>eller</strong><br />
ikke grunnlag for å kreve at elever<br />
generelt skal holde seg enten til radikale<br />
<strong>eller</strong> konservative former. Dette<br />
kan muligens tolkes som en «skolemesterpraksis»<br />
som har gått i arv fra lærergenerasjon<br />
til lærergenerasjon uten at<br />
det er noe formelt grunnlag for kravet.<br />
Et annet problem som kan settes i<br />
sammenheng både med konsekvenskravet<br />
og med at variasjonsmulighetene<br />
i rettskrivinga er så store at det er<br />
problematisk å ha full oversikt over<br />
dem, er risikoen for at h<strong>eller</strong> ikke alle<br />
ansvarlige norsklærere kjenner alle<br />
valgmulighetene. En elev som av en<br />
16 SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004