Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
dem. I så måte skiller vi oss fra danskene,<br />
som de siste åra har utkjempa<br />
en drabelig kamp for og imot det<br />
«nye» kommaet.<br />
Et forhold som har spesiell sammenheng<br />
med den store valgfriheten i<br />
skriftspråket, er mulighetene for <strong>–</strong> <strong>eller</strong><br />
restriksjonene i <strong>–</strong> bøynings- og rettskrivingskombinasjoner.<br />
Har en grunnlag<br />
for å stille bestemte krav til konsekvens<br />
i språkbruken? Kan f.eks. den<br />
jamstilte hovedforma mjølk (bokmål,<br />
sidestilt med melk), som oppfattes som<br />
radikal (den er fellesform for bokmål<br />
og nynorsk) kombineres med frem,<br />
<strong>eller</strong> må det være fram? Mange vil<br />
antakelig hevde at frem (som reknes<br />
som konservativ form og lenge figurerte<br />
som ei av «faneformene» i riksmål,<br />
før den kom inn igjen i bokmål i<br />
1981) i dette tilfellet bare kan kombineres<br />
med melk, og mjølk bare med<br />
fram (men jf. «Mjølkebilen nådde frem»<br />
<strong>–</strong> i Agderposten 20.01.93).<br />
Fra før er det dokumentert at lærerne<br />
kan ha bestemte oppfatninger av<br />
hva slags formutvalg <strong>eller</strong> skrivemåter<br />
elevene bør bruke. Celia Berg har i<br />
artikkelen ’Valfridommen og eleven’<br />
undersøkt hvordan elever i videregående<br />
skole opplevde en vid skriftnormal<br />
i praksis, og fant bl.a. at<br />
[...] lærarane oppfordrar elevane til å<br />
nytte ein bestemt skrivemåte. Når<br />
lærarane i tillegg gir elevane lovnader<br />
om betre karakterar ved bruk av<br />
denne bestemte skrivemåten, slik<br />
fleire informantar rapporterer om,<br />
kan ein ikkje lenger snakke om<br />
nokon reell valfridom i desse tilfella.<br />
Bergs konklusjon er at valgfriheten i<br />
hovedsak eksisterer på papiret. Også<br />
fra annet hold er det rapportert om<br />
SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004<br />
«styring» fra lærerne. Åse Wetås refererer<br />
og omtaler en del undersøkelser om<br />
hvordan brukerne opplever normsituasjonen<br />
i nynorsk. I forbindelse med<br />
Svein Erik Djupedokkens hovedfagsavhandling<br />
fra UiO 1983 om rettepraksis<br />
og språkholdninger ved to videregående<br />
skoler i Oslo uttaler Åse Wetås i<br />
en rapport for Norsk språkråd 2001:<br />
Ein del av korrigeringane lærarane<br />
i utvalet til Djupedokken driv med,<br />
er medvitne normbrot. Meir presist<br />
gjeld dette ei utbreidd styring av<br />
elevane i retning av at dei skal bruka<br />
sær-nynorske ord og bøyingsmåtar<br />
i tilfelle der dei kan velja variantar<br />
som er meir i samsvar med<br />
deira eige talemål.<br />
Det kan se ut til at slik styring fra<br />
norsklærerne er mer utbredd enn det<br />
en har vært klar over. I den grad det er<br />
tale om honorering <strong>eller</strong> sanksjoner<br />
knytta til karakterer, er det også en<br />
måte å utøve <strong>makt</strong> på i forbindelse<br />
med implementering av norske språknormer.<br />
Det er i så fall en <strong>makt</strong>utøvelse<br />
på sida av det språknormeringsmyndighetene<br />
har forutsatt.<br />
Lærerne i undersøkelsen gav flere<br />
interessante kommentarer til tekstprøvene<br />
som skulle rettes. Til tenkte elever<br />
i avgangsklassen på ungdomsskolen<br />
har de bl.a. gitt slike råd:<br />
«Her bruker du endinga -ene. Ellers<br />
har du brukt a-ending. Vær konsekvent!»<br />
«Det brukes a-verb og et-verb om<br />
hverandre. Hold deg til en av formene.<br />
Du må bestemme deg for hvilke<br />
bøyningsformer du vil bruke i verb/<br />
substantiv: å teste <strong>–</strong> testa/testet<br />
15