Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Banning – makt eller avmakt? - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tidig som den nye blir gjennomført i<br />
skolen og i forvaltninga.<br />
I tekster som er produsert til skolebruk,<br />
møter elevene en språkbruk som<br />
er i samsvar med de offisielle normene.<br />
På grunn av motstanden mot språkendringer<br />
blant personer som har <strong>makt</strong> til<br />
å bestemme at alternativ rettskrivingspraksis<br />
skal benyttes, som hos noen av<br />
de store tekstprodusentene, kommer<br />
norsk skoleungdom også i nærkontakt<br />
med en kategori av språklig «friere»<br />
tekster, f.eks. aviser, bøker, filmtekster,<br />
reklame og bruksanvisninger. Tidligere<br />
utgjorde tekster distribuert gjennom<br />
skolen en større andel av samla lesing.<br />
En må gå ut fra at elevene også påvirkes<br />
av tekster <strong>eller</strong>s i samfunnet med<br />
andre språknormer (inkludert både<br />
det som kan kalles «uoffisiell norm» og<br />
«språkfeil»). Dette bidrar til å skape<br />
språknormforvirring hos elevene og<br />
gjør at lærernes <strong>makt</strong> og innflytelse i<br />
språknormformidlinga blir redusert.<br />
Det kan likevel ikke være tvil om at<br />
nettopp lærernes kunnskaper om språknormene<br />
betyr svært mye for språknormkunnskapen<br />
hos den yngre generasjonen<br />
og sannsynligvis er det vesentligste<br />
elementet i det jeg kaller<br />
implementeringskjeden. Likevel er i det<br />
minste to forhold vesentlige for hvor<br />
effektivt denne implementeringa skjer:<br />
For det første er det spørsmål om hvor<br />
mye språknormeringsmyndighetene<br />
utnytter sin <strong>makt</strong>posisjon til å pålegge<br />
og kontrollere lærernes språknormimplementering.<br />
For det andre er det spørsmål<br />
om hvilke kunnskaper lærerne<br />
har om norske språknormeringsforhold.<br />
Gjennom rettleiing og retting har<br />
læreren stor innflytelse på elevenes<br />
SPRÅKNYTT 3<strong>–</strong>4/2004<br />
språklige mestring og språknormoppfatninger.<br />
Læreren har <strong>makt</strong> til å påvirke<br />
elevenes kunnskaper både om valgfriheten<br />
og variasjonsmulighetene i<br />
norsk rettskriving <strong>–</strong> og samtidig la sin<br />
personlige «språksans» komme til uttrykk<br />
der den eventuelt ikke samsvarer<br />
fullt ut med offisiell norm, <strong>eller</strong> på ikkenormerte<br />
områder av språkbruken.<br />
I en undersøkelse jeg gjorde av rettepraksis<br />
(se H. Omdal, 2004: Språknormering<br />
<strong>–</strong> med mål i sikte?), svarte 77<br />
ungdomsskolelærere som underviste i<br />
norsk, på spørsmål om rettepraksis i<br />
siste klasse i ungdomsskolen.<br />
I to konstruerte tekster på bokmål og<br />
nynorsk var det lagt inn eksempler på<br />
mange feiltyper og på mer «flytende»<br />
normeringsspørsmål, bl.a. sin-genitiv.<br />
Svara skulle gi grunnlag for å si noe<br />
om variasjonen i rettepraksis i skolen.<br />
Noen lærere retter mye («alt jeg ser»),<br />
mens andre tar mer pedagogiske og<br />
realistiske hensyn. Dessuten kunne de<br />
korrigerte tekstprøvene vise hva slags<br />
feiltyper det blir fokusert på, og hva<br />
slags feiltyper som ikke står sentralt<br />
i rettingene, enten det nå skyldes bevisste<br />
oppfatninger hos lærerne, <strong>eller</strong><br />
manglende oversikt og kunnskap om<br />
språknormene.<br />
Sjøl om vi ikke kan trekke bastante<br />
konklusjoner om rettepraksis generelt,<br />
gir enkelte undersøkelsesresultater i<br />
alle fall en viss pekepinn om lærernes<br />
språknormkunnskaper på enkelte områder.<br />
Framfor alt ser det ut til at<br />
lærerne mangler en viss kjennskap til<br />
alternative former og bøyningskategorier,<br />
dvs. til valgfriheten og bredden i<br />
rettskrivinga. Noen av resultata er i så<br />
måte overraskende. En kan nok kan-<br />
13