Etablering Frø i Sør 3april2013.pdf - Norsk Landbruksrådgiving Agder

Velkommen til ‘FRØ i SØR’ – kurs

Gjenlegget –
viktigst i frøavlen
Frøavlskurs FRØ i SØR,
Landvik, 3.april 2013
Trygve S. Aamlid

Disposisjon
• Oversikt over norsk frøavl – og frøavlen på Agder
• Valg av jordart, omløp, jordarbeiding
• Plantetetthet og plantestørrelse for gjenlegget
– Såmengde av gjenlegget og optimalt plantetall
– Plantenes fordeling på arealet: Radavstand
– Såtid: Nødvendig plantestørrelse ved avslutning av gjenleggssesongen
• Gjenlegg med dekkvekst
– Valg av dekkvekst: Art og sort
– Såmengde, radavstand, og gjødsling til dekkveksten
– Høstetid for dekkvekst: Stubbehøyde og halmbehandling

Norsk frøavl – 12 arter
Konvensjonelt
Økologisk
kontraktareal
kontraktareal
2012 2012
Timothy 13501 895
Engsvingel 2403 447
Rødkløver 4919 352
Rødsvingel 1178
Engrapp 1048
Engkvein 831
Bladfaks 467
Kvitkløver 371
Hundegras 370
Raigras 288
Sauesvingel 216
Strandrør 126
Total 24718 1664

Kontraktareal, daa
Norsk frøavl av timotei (konvensjonell)
(Middel 2006-2012)
20000
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
Landet ellers
Aust-Agder
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kontraktareal, daa
Norsk frøavl av engsvingel (konvensjonell)
(Middel 2006-2012)
8000
7000
6000
Landet
ellers
Aust-Agder
5000
4000
3000
2000
1000
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Kontraktareal, daa
800
700
600
Norsk frøavl av raigras
(middel 2006-2012)
Landet ellers
Aust-Agder
500
400
300
200
100
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Frøavling, kg/daa
Avlingsnivå i frøavlen
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Timotei
2008 2009 2010 2011 2012
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Engsvingel
2008 2009 2010 2011 2012
200
150
100
50
0
Raigras
2008 2009 2010 2011 2012
Aust-Agder
Landet

Valg av jordart
Timotei, engsvingel og raigras gir størst og mest stabil frøavling på tyngre jordarter:
Siltjord, leirjord.
Frøavlen kan gå bra også på sandjord, men da kreves mer gjødsel !
På skarp sandjord vil både timotei, engsvingel og raigras sette pris på
vanning tidlig i sesongen
Frøavl egner seg ikke på myrjord, men hvis dette skal prøves, er timotei best
Optimal pH ved frøavl av de fleste grasarter er 5.3-6.3.
Av hensyn til gjnelegget er det sjelden behov for kalking i gjenleggsåret

Forgrøder og ugrastilstand
Innholdet av ugrasfrø og fremmed kulturfrø i jorda er viktigere enn jordart.
Vær tilbakeholden med frøavl på ukjent leiejord !
Hovedregler:
Jord til grasfrøavl skal være floghavrefri og kvekefri
Aldri mer enn en art til frøavl i samme omløp
OK å gå over fra engsvingel til timotei eller raigras, men ikke motsatt !

Engsvingelfrøavl på jord som
tidligere var brukt til
timoteifrøavl

Fra Såvareforskriften:
Frø må ikke avles på jord der det har vært avlet
annen sort av samme art de siste
Klasse
prebasis og
basis
Klasse
sertifisert
Gras 4 år 2 år
Kløver 6 år 2 år

Frøbankanalyser: Hvor mye frø finnes i jorda ?

Spireevne
Hvor lenge bevarer frø av ulike
arter spireevnen ved nedgraving på
13 cm djup ?
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
0 1 4
Antall år etter nedgraving i jorda
Meldestokk
Høymole
Engsvingel
Flerårig raigras
Timotei
(Lewis 1973)

Et spill på 5% av ei timoteifrøavling
på 50 kg/daa tilsvarer:
• 2.5 kg/daa, dvs. fem ganger så stor
såmengde som vi
bruker ved gjenlegg
av timoteifrøeng
• Ca 3500 frø pr m 2

VEKSTSKIFTE: Frøeng passer godt inn
i et omløp med mye potet og andre
radkulturer
Økt moldnnhold i jorda (fruktbarhet, vannkapasitet etc.)
Bedre jordstruktur
Mindre sjukdommer og skadedyr
Nitrogeneffekt ?
-Avhengig av grasart og frøengas alder
-Ikke samme virkning av ei sparsomt gjødsla treårig timoteifrøeng
som av ei eng med mye kløver eller mye husdyrgjødsel
-Av artene som frøavles på Sørlandet: Størst fleksibilit og best forgrødevirkning
av ettårig raigrasfrøeng

Potetavlinger etter ulike forgrøder
(svenske forsøk)
Eng
Havre
Bygg
Vårhvete
Grønnforraps
Oljeraps
Potet
70
80 90 100 110
Relativ potetavling

Porteavlng,
kg/daa
Potetene har mindre gjødselbehov når
det er kortvarig eng med i omløpet
2800
2600
Korn-potet
Ensidig potet
2400
Engkornpotet
2200
2000
5 10 15 20
Kg N/daa

Vekstskifte med korn
På Østlandet foregår mesteparten av frøavlen i omløp med korn:
Forekomsten av brysomme ugras, f.eks. markrapp og balderbrå, er
mindre i omløp med vårkorn enn i omløp med mye høstkorn

Markrapp !!

Virkning av høstkorn og jordarbeiding på
forekomst av markrapp (Straalberg 1999)

Jordarbeiding
Jordarbeiding: Frøavl passer best i omløp med tradisjonell jordarbeiding: GOD
PLØYING
- Roundupsprøyting + høst- (eller vårpløying) før nytt gjenlegg.
- Roundupsprøyting og sein høstpløying ved avslutning av enga
(spillfrøet bør få spire før pløying)

Etablering av frøeng:
Fra en dansk dyrkingsveiledning
For seint !
• Forberedelsene til en god gjenleggsåker begynner året før
såing, like etter at foregående kultur er høstet.
• Jordarbeidingen om høsten må være formålsbestemt med
sikte på å skape gode forhold for grasfrøet. Tidlig
høstpløying med etterfølgende harvinger er å foretrekke.
• Når vårarbeidingen begynner, har man en ren, jevn
overflate med vinterfuktigheten helt opp til overflaten.
• Om våren kreves et minimum av jordarbeiding for å
skape gode spirebetingelser for frøet. Dyp harving er
unødvendig og kan forårsake uttørking av såbedet.

Oppsummering så langt
Frøavl av timoei, engsvingel og raigras kan foregå på alle jordarter,
men tyngre jord er best.
Frøavl skal foregå på kjent jord med minst mulig grasugras
Frøavl er en god vekselvekst både i ensidige kornomløp og i omløp
med mye potet/grønnsaker
Struktureffekt: Best av eldre frøeng (timotei)
Nitrogeneffekt: Best av yngre frøeng (raigras)
Glyfosat (Roundup) + Pløying + Frøavl = SANT.

Plantetall og plantestørrelse
MÅL: Jamt og glissent bestand med kraftige planter
Optimalt plantetall av timotei, engsvingel, raigras: Ca 100 pr m2
Større såmengde kan aldri kompensere for seinere såing
For noe arter må vi også ta hensyn til ugrassituasjonen. Større
såmengde kan gi mindre ugrasproblemer

Betydningen av få og
store planter
Modellforsøk med ulik plantedato og plantetetthet til engsvingel
Liten tetthet, få sterke skudd
Plante
dato
Planteavstand
(cm)
Planter
pr
m2
Skudd pr
m 2
(1 Nov)
Frøtopper
pr m2
Vekt pr
utreska
frøtopp (mg)
Frøavling,
kg/daa
15,juni 30 x 30 11 1122 963 92 81.3
15.juli 15 x 15 44 1830 1396 59 77.5
15.aug 7.5 x 7.5 178 2507 1481 45 62.6
Planter med mange, små skudd
Skudd som dannes seint i sesongen har ikke bare mindre sjanse til å bli
frøbærende, men de vil også gi mindre/lettere frøtopper.

Siste sådato uten dekkvekst
Timotei
Raigras
Siste sådato uten dekkvekst for
å få frøavling i første engår
15.aug
15.aug
Engsvingel
15.juli
Etablering av timotei (og raigras) i
august gir små frøtopper neste år !

Såmengde av ulike grasarter til frøeng:
Hvor stor såmengde er nødvendig for å
nå målet om 100 planter pr m2 ?
Tusenfrøvekt,
g
Bladfaks 3.50
Raigras (4x) 4.20
Engsvingel 2.00
Hundegras 1.00
Rødsvingel 1.00
Strandrør 0.80
Timotei 0.55
Sauesvingel 0.45
Engrapp 0.40
Engkvein 0.10
Feltspire
%
Nødvendig
såmengde
for å få 100
planter, kg/daa
? ?
Saue
vingel
Engrapp
Engkvein
Engreve
-rumpe
Bladfaks
Raigras.
Hundegras
Engsvingel
Rødsvingel
Strandrør
Timotei

% germination
Sådybde og feltspiring
Timoteifrø
70
60
50
40
30
20
10
0
1 2 3 4
Sådybde cm
In pots with soil
In field
Optimal sådybde for timotei, engrapp og andre småfrøa grasarter: 0.5-1.0 cm.
Storfrøa arter (engsvingel, raigras): 1 - 2 cm.
Timotei
Engsvingel
Vi kan sjelden regne med mer enn 60-70 % feltspiring . Ofte mindre !
Hvor godt er såbedet ? Laust ? Fast ? Klump ?
Hva slags såmaskin brukes ? Utmaterpresisjon. Labbutrustning.

Såbed –
labbutrustning
- sådjup:
Frøet må ha
jordkontakt,
men ikke
komme for
djupt !

Feltspireprosent
Fra danske forsøk med sådybde:
Potteforsøk
Feltforsøk
Sådjup, cm
Nordestgaard, 1983

Såmengde av ulike grasarter til frøeng:
Hvor stor såmengde er nødvendig for å
få 100 planter pr m2 ?
Tusenfrøvekt,
g
Feltspire
%
Nødvendig
såmengde
for å få 100
planter, kg/daa
Bladfaks 3.50 50 0.737
Raigras (4x) 4.20 70 0.632
Engsvingel 2.00 50 0.421
Hundegras 1.00 50 0.211
Rødsvingel 1.00 50 0.211
Strandrør 0.80 45 0.187
Timotei 0.55 40 0.145
Sauesvingel 0.45 20 0.237
Engrapp 0.40 20 0.211
Engkvein 0.10 10 0.105
Saue
vingel
Engrapp
Engkvein
Engreve
-rumpe
Bladfaks
Raigras.
Hundegras
Engsvingel
Rødsvingel
Strandrør
Timotei

Seed yield (kg/ha)
Seed yield (kg/ha)
Danske såmengdeforsøk, timotei
Middel av 15 forsøk (Nordestgaard)
600
600
500
500
400
400
300
300
200
200
100
100
0
0.5 1 2 4 8
0
0.5 1 2 4 8
Seeding rate (kg/ha)
Seeding rate (kg/ha)
Første engår
Andre engår

Anbefalte såmengder i dyrkingsveiledningene
g/daa
Bladfaks 500-1000
Raigras (4x) 500-1000
Engsvingel 400-800
Hundegras 400-800
Rødsvingel 400-800
Sauesvingel 400-800
Engrapp 400-800
Strandrør 300-600
Timotei 250-500
Engkvein 200-500
Rødkløver og
kvitkløver
200-400
Laveste såmengde ved ideelt såbed / gode spireforhold

Radavstand
På noen eldre såmaskiner kan såing i
annenhver labb være nødvendig for å
få ned såmengden.
Såmengden er viktigere enn
radavstanden, men forutsatt samme
såmengde viser mange forsøk en
liten avlingsgevinst ved å doble
radsavstanden fra 12-15 til 24-30 cm,
dersom ugraset kontrolleres.
Fordelen ved å så gjenlegget i
annenhver labb er størst for timotei,
og minst for raigras. Dette henger
også sammen med at varigheten på
frøeng av timotei vanligvis er større
enn varigheten på frøeng av raigras
(og engsvingel)

Virkning av radavstand og såmengde på
legdeprosent og frøavling av timotei

Oppsummering – plantetetthet
Mål: En kraftig plante pr 10 cm x 10 cm
Sein såing kan aldri kompenseres ved større såmengde
Rask etablering av fra frø krever optimal sådjup / god jordkontakt.
Radsåing er normalt bedre enn breisåing.
Så gjerne gjenlegg av timotei i annenhver labb. Såmengden er
viktigere enn radavstanden, men dobbel radavstand kan i seg selv gi
en liten avlingsgevinst, dersom ugraset kontrolleres.

Med eller uten dekkvekst ?
• ’The best cover crop is a dead
one’ ??
• Dekkveksten gir inntekt i
gjenleggsåret, men den
konkurrerer også med de små
gjenleggsplantene, spesielt om
lys !
• Men dekkveksten konkurrerer
også med ugraset, og den
hindrer uttørking og slemming
av såbedet

Virkning av dekkvekst på plantestørrelse om
høsten i gjenleggsåret
(gamle norske forsøk med gjenlegg av vanlig eng)

Sørlandet er begunstiget med en lang vekstsesong.
Derfor er reduksjonen i første års frøavling ved bruk av
dekkvekst mindre hos oss
enn på Østlandet
Grasart
% avlingsreduksjon
Landvik
(58 o N)
Hellerud
(60 o N)
Engsvingel 24 59
Hundegras 38 70
Jonassen & Hillestad 1990

Hva kan vi gjøre for å redusere
skadevirkningen av dekkvekst ?
1. Unngå forsinkelse mellom såing av dekkvekst og gjenlegg
2. Velge en kortstrået og åpen kornart /sort
3. Redusere såmengden for dekkveksten
4. Så dekkveksten i annenhver labb, evt. med graset imellom
5. Forsiktig med gjødsling til dekkveksten, eventuelt delt
gjødsling.
6. Vekstregulering til dekkveksten. Unngå legde.
7. Høste dekkveksten tidlig.
8. Låg stubbing ved tresking av dekkveksten.
9. Unngå spillkorn
10. Gjødsle like etter høsting

Hva skjer hvis gjenlegget blir sådd
lenge etter dekkveksten
(f.eks. på grunn av ugrasharving) ?

Fra forsøksserien ‘Såtid og dekkvekst ved
gjenlegg av (økologisk) engsvingelfrøeng’
Faktor 1: Såtid / såmåte for gjenlegget
A. Samtidig med dekkveksten
B. I forbindelse med ugrasharving, i middel 9 dager etter dekkveksten
Faktor 2: Dekkvekst + gjødsling i vekstsesongen.
1. Ingen. To avpussinger. 5 kg N/daa i vekstsesongen.
2. Bygg Annabell, 16 kg/daa. 5 kg N/daa i vekstsesongen.
3. Vårhvete, Zebra, til modning. 5 kg N/daa i vekstsesongen.
4. Grønnfor av bygg/ert høsta ca 20.juli. 2 kg N/daa i vekstsesongen.
5. Grønnfor av bygg /ert høsta ca 20.juli. 5 kg N/daa i vekstsesongen.
6. Erter, Integra, til modning. Ingen gjødsling i vekstsesongen.
7. Erter, Integra, til modning. 3 kg N/daa i vekstsesongen.

Frøavling, kg/daa
Det var seks forsøk i serien og i samtlige
felt hadde forsinka såing av gjenlegget
klar negativ virkning på frøavlinga
100
80
60
40
100
91
100
82
100
89
100
91
100
82
100
96
100
86
20
0
Buskerud,
1.engår
2005
Buskerud,
2.engår
2006
Landvik,
1,engår
2005
Landvik,
2.engår
2006
Stange,
1.engår
2006
Landvik
1.engår
2006
Middel
Uten ugrasharving
Med ugrasharving

Dette bekreftes av andre
forsøksserier, også i timotei
Timoteigjenlegg
sådd samtidig
med dekkvekst
Timoteigjenlegg
sådd etter to
ugrasharvinger
Fra et eldre forsøk på Landvik

Valg av dekkvekst
Viktige egenskaper:
• Tidlighet
• Åpenhet (lysgjennomgang)
• Stråstyrke
• (Strålengde)
Ut fra disse kriterier har vi vanligvis anbefalt
gjenlegg i toradsbygg eller vårhvete

Eksempel: Frøavling av engsvignel i første engår
etter bruk av ulike dekkvekster
Bygg:
Vårhvete:
Frøavling, 1. engår
Kg/daa Rel. tall
Iver (2 rads) 69.5 100
Annabell (2 rads) 68.9 99
Edel (6 rads) 65.0 94
Frøavling, 1. engår
Kg/daa Rel. tall
Bjarne 66.7 100
Zebra 66.4 100
Bastian 66.6 100
Bygg og hvete
høsta hver for
seg i ca
halvparten av
forsøka !
I denne serien var altså 2 radsbygg litt bedre enn vårhvete

Lysgjennomtrengning i ulike bygg
og vårhvetesorter
For toradsbygg, men ikke for seksradsbygg (Edel), ble mindre lys i
byggåkeren i første del av sesongen kompensert av tidligere tresking

Dekkvekstegenskaper til ulike byggsorter
som selges på Agder i 2013
Sort Veksttid Stråstyrke
(10 er minst
legde)
Strålengde
(10 er
kortest)
Edel (6r) 0 7 3
Brage (6r) -4 7 3
Heder (6r) -5 8 4
Marigold (2r) +2 6 7
Helium (2r) +4 8 9
Gustav (2r) +4 9 10
Mye tyder på at det går bra å etablere
timotei og raigras de beste 6rads sortene

Trenger vi å redusere såmengden og
gjødslinga til dekkveksten ?
• Inntil for et par år siden var det anbefalt å redusere både
såmengden og N-gjødselmengden med 20-30 prosent
sammenlignet med åker uten gjenlegg
• Anbefalingene bygde på erfaringer med eldre
kornsorter.
• Dagens kornsorter er kortere og stivere enn de eldre
sortene

FORSØKSPLAN, engsvingel :
Faktor 1: Art av dekkvekst
1. 'Annabell' bygg
2. ’Bjarne’ vårhvete
3. ’Belinda’ havre
Faktor 2. Såmengde av dekkveksten
A. Full såmengde av bygg (22 kg/daa), vårhvete (21 kg/daa) og havre (21 kg/daa)
(henholdsvis 380, 560 og 520 spiredyktige korn/m 2 )
B. Redusert såmengde av bygg, vårhvete og havre (henholdsvis 15, 14 og 15 kg/daa)
Faktor 3. Grunngjødsling av dekkveksten
X. Full N-mengde (11, 12 og 10 kg N/daa for henholdsvis bygg, vårhvete og havre)
Y. Redusert N-mengde (8, 9 og 7 kg N/daa for henholdsvis bygg, vårhvete og havre)

Kornavling (kg/daa)
Kornavling (middel av fire felt):
600
500
Såmengde / N-
mengde
400
300
200
Full (A) /Full (X)
Full (A) / Red. (Y)
Red. (B) / Full (X)
Red. (B) / Red. (Y)
100
0
Bygg Hvete Havre
Størst kornavling i bygg og hvete på ruter som var sådd med full såmengde
og gjødslet kraftigst.

Frøavling (kg/daa)
Frøavling (middel av fire felt):
55
50
Såmengde / N-
mengde
45
40
Full (A) /Full (X)
Full (A) / Red. (Y)
Red. (B) / Full (X)
Red. (B) / Red. (Y)
35
30
Bygg Hvete Havre
I denne serien var vårhvete en klart bedre dekkvekst enn toradsbygg og havre
Høyest frøavling på ruter med vårhvete sådd med full såmengde og kraftigst N-gjødsling.
I bygg og havre, størst avling på ruter med redusert såmengde og N-gjødsling.

Lønnsomhet (middel av to felt):
Figuren viser at
gjenlegg i vårhvete
gav bedre
totaløkonomi enn
gjenlegg i bygg og
spesielt havre
Best ut kom hveterutene
etablert med
full såmengde og
største N-mengde i
såingsåret

Oppsummering - dekkvekst
Nye og stråstive sorter av bygg og vårhvete er gode dekkvekster til timotei,
raigras og engsvingel
Det er avgjørende at vi unngår legde i
gjenleggsåkeren. Hvis vi har erfaring for at vi får
mye legde i korndyrkinga, må såmengde og
gjødsling til dekkveksten reduseres med 1/3.
Såfremt vi er rimelig sikre på å unngå legde er liten
eller ingen reduksjon i såmengde og gjødsling til
dekkvekst nødvendig ved gjenlegg av timotei eller
raigras i bygg eller vårhvete. Det samme gjelder
ved gjenlegg av engsvingel i vårhvete.
Ved gjenlegg i engsvingel i bygg er det nok fortsatt
sikrest å redusere gjødslinga av dekkveksten med
ca 1/3 for å unngå at kornet busker seg for mye

Tidlig og spillfri tresking av
dekkveksten er viktig !

Virkning av halmkutting og stubbehøyde ved
tresking av dekkveksten
Frøavling (kg/daa)
Timotei Engsvingel Red
kløver
Antall forsøk 4 7 3
Stubbehøyde ved tresking av dekkveksten
1. Lav (5-10 cm) 65.7 (100) 48.7 (100) 31.2 (100)
2. Høy (20-30 cm) 64.8 (99) 46.4 (95) 27.5 (88)
Sign. ns ns
Kutting av kornhalmen ved tresking
A. Kornhalm fjerna 64.2 (100) 47.9 (100) 29.2 (100)
B. Kornhalm kutta og spredt 66.4 (103) 47.2 (99) 29.5 (101)
Sign. ns ns ns
• Dekkveksthalmen av bygg og hvete kan gjerne kuttes.
• Lav stubbehøyde er viktig for engsvingel og rødkløver.

Ny norsk forsøksserie:
Virkning av såmengde og\ etableringsmetode ved
gjenlegg av (økologisk)
frøeng av engsvingel og timotei

Forsøksplan:
To feltforsøk, på Bioforsk Landvik og i Vestfold, ble lagt ut enten våren 2010 (timotei) eller
våren 2011 (engsvingel) etter følgende plan:
Faktor 1: Etableringsmetode (såmengde av hvete i alle ledd: 22 kg/daa)
1. Breisåing av grasfrø. Dekkvekst (bygg/hvete) sås med 13 cm radavstand.
2. Såing av dekkvekst og gras i hver rad (kryssåing), 13 cm radavstand.
3. Såing av dekkvekst og gras i annenhver rad (en operasjon), 26 cm mellom radene av samme
art).
Faktor 2: Såmengde engfrø
A. 0,5 kg /daa for engsvingel og timotei
B. 1,0 kg /daa for engsvingel og timotei
C. 1,5 kg /daa for engsvingel og timotei

Radsåing:
• Ledd 1 (korn) og 2: Såaggregat med 10 sålabber.
• Ledd 3: Såaggregat med 5+5 sålabber (to utmatere). Såing av korn og gras i en operasjon.

Breisåing + tromling:

Landvik, 26. mai 2011, hvete + engsvingel

Vestfold (‘Grindstad’ timotei + ‘Bjarne’ vårhvete:
Rute sådd med annenhver rad med timotei og vårhvete (ledd 3). Foto 18. juni 2010

Landvik, 20. august 2011, engsvingel

Resultater timotei
Såmetode / såfrømengde
Korn-avling
(kg/daa)
Frøavling,
1.engår
(kg/daa)
Antall felt 2 Rel. 1 Rel.
1. Breisåing av timotei.
386 100 49,6 100
Radsåing av korn.
2. Kryss-såing av korn og timotei i 378 98 49,3 99
hver rad
3. Såing av korn og timotei i
annenhver rad
265 69 52,1 105
A. 0,5 kg /daa 354 100 52,7 100
B. 1,0 kg /daa 338 95 50,3 95
C. 1,5 kg /daa 337 95 48,0 91

Resulatater, engsvingel:
Kornavling
i
Såmetode / såfrømengde
gjenleggs
året
(kg/daa)
Antall felt 2
1. Breisåing av engsvingel.
Radsåing av korn i hver labb
2. Krysssåing av dekkvekst og
engsvingel i hver rad
3. Såing av dekkvekst og
engsvingel i annenhver rad
Rel.
Frøavling i
1.engår
(kg/daa)
Rel.
277 100 26.3 100
277 100 27.6 105
229 83 33.0 125
-
A. 0,5 kg /daa 260 100 30.2 100
B. 1,0 kg /daa 262 101 28.9 96
C. 1,5 kg /daa 261 100 27.8 92

Konklusjon:
1. I denne økologiske serien har
såing av dekkvekst og gjenlegg
i annenhver labb vært lønnsomt
for engsvingel, men ikke for
timotei. Metoden bør prøves
også ved konvensjonell frøavl
2. Størst frøavling ved minste
såmengde av timotei og
engsvingel