Les hele årsmeldingen - Jevnaker kommune
Les hele årsmeldingen - Jevnaker kommune
Les hele årsmeldingen - Jevnaker kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Årsmelding<br />
2012<br />
1
Innholdsfortegnelse<br />
1. Rådmannens innledning ......................................................................................................... 4<br />
2. Mål og resultater .................................................................................................................... 6<br />
2.1 Kommentarer til måloppnåelsen: ............................................................................................... 10<br />
3. Kommunen som organisasjon .............................................................................................. 15<br />
4. Områdene ............................................................................................................................. 20<br />
4.1 Sentral stab ................................................................................................................................. 20<br />
4.2 Oppvekst og læring ..................................................................................................................... 20<br />
4.3 Helse og omsorg .......................................................................................................................... 21<br />
4.4 Plan og samfunn .......................................................................................................................... 24<br />
4.5.1 Kultur: ............................................................................................................................ 24<br />
4.5.2 NAV: .............................................................................................................................. 28<br />
4.5.3 Næring:.......................................................................................................................... 29<br />
4.5.4 Eiendomsforvaltning: .................................................................................................... 29<br />
4.5.5 Vann og avløp: .............................................................................................................. 30<br />
4.5.6 Plan og miljø .................................................................................................................. 31<br />
4.5.7 Kommunale veier .......................................................................................................... 32<br />
4.5.8 Brann og beredskap ...................................................................................................... 33<br />
5. Interkommunalt samarbeid .................................................................................................. 34<br />
5.1 Regionrådssamarbeid ................................................................................................................. 34<br />
5.2 Administrative samarbeid ........................................................................................................... 34<br />
6. Økonomisk del ..................................................................................................................... 35<br />
6.1 Overordnet økonomi .................................................................................................................. 35<br />
6.1.1 Kostra – utvalgte nøkkeltall ................................................................................................. 35<br />
6.1.2 Regnskapstall – KommuneNorge samlet ............................................................................. 38<br />
6.1.3 Regnskapstall – <strong>kommune</strong>ne i Oppland .............................................................................. 39<br />
6.2 Økonomi – drift ........................................................................................................................... 39<br />
6.2.1 Økonomisk oversikt drift ...................................................................................................... 40<br />
6.2.2 Regnskapsskjema 1A ............................................................................................................ 44<br />
6.2.3 Regnskapsskjema 1B – avvik resultatenhetene ................................................................... 46<br />
2
6.2.4 Ansvar 170 – overordnet økonomi ...................................................................................... 49<br />
6.2.5 Selvkostområdene ............................................................................................................... 51<br />
6.3 Finans .......................................................................................................................................... 51<br />
6.3.1 Nøkkeltall for finansiell risiko og finansiell avkastning ........................................................ 51<br />
6.3.2 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål .................................................. 52<br />
6.3.3 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler ................................................................. 53<br />
6.3.4 Langsiktige finansielle aktiva ................................................................................................ 54<br />
6.4 Investeringer ............................................................................................................................... 56<br />
6.4.1 Regnskapsskjema 2A – investeringer ................................................................................... 56<br />
6.4.2 Regnskapsskjema 2B – investering i anleggsmidler ............................................................. 58<br />
6.4.3 Kommentar til enkeltprosjekter ........................................................................................... 58<br />
6.5 Balansen ...................................................................................................................................... 68<br />
3
1. Rådmannens innledning<br />
<strong>Jevnaker</strong> preges av økt optimisme og pågangsmot. Både <strong>kommune</strong>n, næringsliv, frivillig<br />
sektor og innbyggerne tar nye grep som peker i riktig retning.<br />
Det er lagt fjernvarmenett på Nesbakken, nytt boligbygg er på plass i Storgata, nye<br />
spesialforretninger er godt i gang, vi har fått ny julegate som er blitt lagt merke til langt<br />
utenfor distriktet og <strong>Jevnaker</strong> 2020 har presentert nye muligheter for utvikling av tettstedet<br />
vårt. Grunnlaget er styrket for å utvikle et hyggelig og bærekraftig sentrum, som er attraktivt<br />
både å etablere seg i og å besøke. I tillegg har <strong>kommune</strong>n gjort de nødvendige vedtakene<br />
for utbygging av E 16, slik at ingen ting skal være til hinder for at utbyggingen tas med i<br />
neste NTP (Nasjonal transportplan).<br />
<strong>Jevnaker</strong> ble satt positivt på kartet gjennom bygging av en kunstisbane for <strong>hele</strong> distriktet.<br />
Her kan barn, unge og voksne boltre seg fra tidlig høst til langt utpå våren på skøyter i alle<br />
fasonger og på alle nivåer eller med curlingsteiner- og koster. Nybegynnere og viderekomne<br />
utøvere driver sine aktiviteter side om side.<br />
Ikke minst er driften av kunstisbanen en nyvinning i internasjonal målestokk, ved at den er<br />
knyttet til energivarmesentralen for fjernvarmeproduksjon. Fra midten av oktober til midten<br />
av mars er kjøleanlegget i gang. Restvarmen fra kuldeproduksjonen løftes dels til<br />
fjernvarmetemperatur og sendes ut i det systemet, dels brukes den til å holde<br />
kunstgressbanen myk gjennom <strong>hele</strong> året. Måten dette er gjort på, er banebrytende.<br />
Etableringen av Møteplassen ved <strong>Jevnaker</strong> skole er nok et godt bidrag til <strong>Jevnaker</strong>s barn og<br />
unge. Når den står helt ferdig, vil den være et attraktivt aktivitetstilbud for de som ikke<br />
ønsker å være en del av det organiserte idretts- og klubbmiljøet for øvrig.<br />
Som en av ganske få <strong>kommune</strong>r har <strong>Jevnaker</strong> greid å håndtere Samhandlingsreformen uten<br />
store vansker. Kommunen har tatt i mot alle utskrivningsklare pasienter når vi skulle,<br />
samtidig som den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten ble i tråd med<br />
prognosen. En viktig grunn til at <strong>kommune</strong>n har lykkes så godt med dette, er at <strong>Jevnaker</strong> i<br />
mange år har satset på god kapasitet på korttidsavdelingen, rehabiliteringstilbud til de som<br />
trenger det, og en godt utbygd hjemmetjeneste.<br />
For øvrig har det i løpet av året vært stor oppmerksomhet knyttet til det forebyggende<br />
arbeidet, både for eldre og for barn og unge. Frisklivssentralen ble åpnet i løpet av høsten<br />
og Frivilligsentralen har kommet godt i gang. Ikke minst er forebyggende arbeid på tvers av<br />
<strong>kommune</strong>ns virksomheter og å komme tidlig i inngrep svært viktig for å gi barn og unge en<br />
bedre oppvekst og god start i livet.<br />
Barnevernstjenesten i <strong>Jevnaker</strong> er inne i en meget god utvikling. Nyrekruttering har gitt god<br />
tilførsel av kompetanse. Kvaliteten på tjenesten er økt og utredningsfristene holdes. Vi<br />
håper også at et system for tidlig innsats vil gi mindre press på barnevernet.<br />
4
Kommunen åpnet en ny barnehageavdeling ved Bergerbakken barnehage fra august, for å<br />
kunne gi et tilbud til alle med rett til barnehageplass. På senhøsten ble det gjennomført en<br />
brukerundersøkelse i alle barnehagene med gode resultater.<br />
Skolene har investert mye i kvalitetsarbeid gjennom at alle ansatte deltar i prosjektet<br />
«Læringsmiljø Hadeland», som foreløpig varer ut 2014. Dette og andre utviklingstiltak legger<br />
til rette for en bedre «<strong>Jevnaker</strong>-skole».<br />
Kommunen gjennomførte en organisasjonsendring fra 1.1.2012 ved at det ble opprettet tre<br />
tjenesteområder: helse og omsorg, oppvekst og læring samt plan og samfunn, som ledes av<br />
hver sin kommunalsjef. Internfunksjonen er samlet i sentral stab som ledes av<br />
stabssjef/assisterende rådmann. Disse utgjør sammen med rådmannen det strategiske<br />
ledernivået i <strong>kommune</strong>n. Hensikten med omorganiseringen var å legge til rette for en mer<br />
helhetlig og utviklingsorientert ledelse av <strong>kommune</strong>n, der felles mål og retning legges til<br />
grunn for daglig virke og ressursutnyttelse. Det er utarbeidet felles styringsdokumenter<br />
(handlingsplan 2012), arbeidsgiverstrategi og personalpolitiske styringsdokumenter, samt<br />
gjennomført felles lederutvikling for de 35 øverste lederne i <strong>kommune</strong>n. Erfaringene så<br />
langt er at omorganiseringen har vært riktig og at <strong>kommune</strong>n er inne i et godt<br />
utviklingsspor.<br />
Det er grunn til å framheve at <strong>kommune</strong>n får gjort mye bra innenfor knappe ressurser.<br />
Ingen av <strong>kommune</strong>ne innenfor Ringeriks- eller Hadelandsregionen har mindre å rutte med<br />
per innbygger enn <strong>Jevnaker</strong>. Nøkternhet og god økonomistyring er nøkkelen til at<br />
<strong>kommune</strong>n likevel leverer et brukbart netto driftsresultat. Kommunen må i årene som<br />
kommer gjøre tiltak for å ha bedre marginer og derved en tryggere drift for å kunne utvikle<br />
seg i tråd med forventningene fra innbyggerne. Grunnlaget for egenfinansiering av<br />
framtidige investeringer er svakt. Sett i sammenheng med etterslepet i vedlikehold av<br />
kommunale veier og bygg, framtidig investeringsbehov innenfor for eksempel<br />
oppvekstområdet, <strong>kommune</strong>ns pensjonsforpliktelser og avdrags- og rentebelastning, er<br />
dette bekymringsfullt. Kommunen må derfor evne og løse ting på nye måter, og også ta i<br />
bruk ny teknologi der dette kan gi innsparinger i driften.<br />
<strong>Jevnaker</strong> 25. mars 2012<br />
May-Britt Nordli<br />
rådmann<br />
5
2. Mål og resultater<br />
Nr Planmål 2012-<br />
2015<br />
1 Alle som har rett til<br />
barnehageplasser får<br />
plass og får et tilbud av<br />
god kvalitet<br />
Periodemål 2012 Måleindikator Res<br />
2010<br />
Brukertilfredshet som i<br />
2010 eller bedre<br />
Res<br />
2011<br />
Res<br />
2012<br />
Brukerundersøkelse<br />
For barnehagene 5,0 5,1<br />
2 Sikre at barn får et godt<br />
oppvekstmiljø og<br />
trygghet i<br />
skolehverdagen<br />
3 Alle elever som går ut<br />
av grunnskolen skal<br />
mestre grunnleggende<br />
ferdigheter.<br />
Grunnleggende<br />
ferdigheter i lesing skal<br />
prioriteres.<br />
4 Alle elever skal<br />
inkluderes og oppleve<br />
mestring<br />
Barnehagen skal<br />
tilrettelegge for det<br />
enkelte barns læring som<br />
i 2010 eller bedre<br />
7. trinn<br />
Nivå som i 2011 eller<br />
bedre<br />
Trivsel med<br />
lærere<br />
Mobbing<br />
10. trinn<br />
Nivå som i 2011 eller<br />
bedre<br />
Trivsel med<br />
lærere<br />
Mobbing<br />
4. trinn<br />
Andel som trives i skolen<br />
skal være som i 2011 eller<br />
bedre<br />
3. trinn<br />
Skal beherske lesing og<br />
forståelse av innholdet<br />
minst på 2011-nivå<br />
5. trinn<br />
Skal mestre lesing som på<br />
2010-nivå eller bedre<br />
8. trinn<br />
Skal mestre lesing som på<br />
2011-nivå eller bedre<br />
10.trinn<br />
Skal oppnå resultater som<br />
i 2011 eller bedre<br />
Alle 10. kl - elever skal<br />
bestå eksamen<br />
7.trinn<br />
Alle elever skal oppleve<br />
Sosial trivsel<br />
Mestring<br />
6<br />
Nasjonalt kvalitetssikringssystem<br />
–<br />
Elevundersøkelse<br />
4,8 5,0<br />
4,4<br />
1,3<br />
3,9<br />
4,3<br />
1,4<br />
3,7<br />
4,0<br />
1,5<br />
3,9<br />
1,3 1,4 1,5<br />
Skolebasert<br />
trivselsundersøkelse 96,2 96,9<br />
Nasjonalt kvalitetssikringssystem<br />
–<br />
Kartleggingsprøve 7,5 7,5 8,1<br />
Nasjonale prøver<br />
lesing - %-andel på<br />
mestringsnivå 1<br />
(dårligste nivå)<br />
Nasjonalt<br />
kvalitetssystem -<br />
Grunnskolepoeng<br />
Nasjonalt kvalitetssikringssystem<br />
-<br />
Elevundersøkelsen: 4,5<br />
3,9<br />
4,2<br />
18,2 28,0 12,2<br />
7,9 5,7 4,2<br />
38,0 38,5 40,2<br />
? ?<br />
4,5<br />
4,0<br />
4,3<br />
4,4<br />
3,9<br />
4,2
5 Tidlig innsats og<br />
forebygging<br />
6 Arbeide for å redusere<br />
helseforskjeller i<br />
befolkningen<br />
7 Bedre levekårene for<br />
alle og spesielt for<br />
vanskeligstilte<br />
8 Forhindre rusmisbruk<br />
blant barn og unge<br />
Motivasjon<br />
Som i 2011 eller bedre<br />
10.trinn<br />
Alle elever skal oppleve<br />
Sosial trivsel<br />
Mestring<br />
Motivasjon<br />
Som i 2011 eller bedre<br />
Barn og unge –<br />
utarbeide plan for<br />
forebyggende<br />
helsetjenester (inkl<br />
psykiatri og rus for<br />
denne gruppen)<br />
Etablere<br />
familieveiledning som<br />
tverretatlig tiltak for<br />
familier som har behov<br />
Voksne – utvikle et<br />
variert og målrettet<br />
lavterskeltilbud for<br />
mennesker med<br />
nedsatt funksjonsevne<br />
Eldre: opprette<br />
dagsenter for demente<br />
for hjemmeboende og<br />
de på institusjon<br />
Seniorbesøk hos<br />
hjemmeboende<br />
personer over 80 år for<br />
tilrettelegging av bolig<br />
Alle: Utvikle og utvide<br />
tilbudet om kjøp av<br />
mat/ matombringing i<br />
samarbeid med<br />
Frivilligsentralen<br />
Tilby småjobbsentral i<br />
samarbeid med<br />
Frivilligsentralen<br />
Unngå innleggelser på<br />
sykehus gjennom<br />
avlastning,<br />
trygghetsopphold og<br />
forebygging.<br />
Etablere Frisklivssentral<br />
Utvikle tilbud<br />
(kurs/oppfølging) for å<br />
takle kronisk sykdom<br />
og utvikle/tilby<br />
selvhjelpskurs<br />
Gjennomføre<br />
levekårsprosjektet med<br />
status og forslag til tiltak<br />
Få finansieringsordning<br />
på plass for<br />
Brukerundersøkelse<br />
2012: alle over 80<br />
2013: alle over 75<br />
Liggedøgnsstatistikk<br />
Brukerundersøkelse<br />
Data fra undersøk<br />
SSBs<br />
folkehelsestatistikk<br />
4,4<br />
3,9<br />
4,0<br />
4,4<br />
3,7<br />
3,8<br />
4,2<br />
3,9<br />
4,1<br />
7
9 Tjenestemottakere av<br />
pleie- og<br />
omsorgstjenester skal<br />
møte et<br />
tjenesteapparat som er<br />
preget av god service,<br />
kvalitet, forutsigbarhet<br />
og medvirkning.<br />
ruskonsulent for<br />
ungdom/familier<br />
Etablere tverrfaglig<br />
samhandlingsarena<br />
Ta i mot<br />
utskrivningsklare<br />
pasienter når de varsles<br />
Saksbehandlingstid og<br />
iverksettingstid i tråd<br />
med lovkrav.<br />
Regning for utskr -<br />
klare pas = 0<br />
Brukertilfredshet<br />
pårørende/verge<br />
(generelt)<br />
0<br />
Ja<br />
10 <strong>Jevnaker</strong> skal være et<br />
inkluderende samfunn<br />
som legger til rette for<br />
vellykket integrering av<br />
flyktninger.<br />
11 Barn og unge skal sikres<br />
et helhetlig kulturtilbud<br />
hvor positiv utvikling av<br />
individuelle evner og<br />
interesser stimuleres.<br />
12 Arbeide aktivt for at ny<br />
E16 (tidl. RV35) Olimb -<br />
Kleggerud blir realisert i<br />
neste NTP-periode.<br />
13 <strong>Jevnaker</strong> skal ha en<br />
bærekraftig utvikling og<br />
arbeide for å redusere<br />
klimautslippene<br />
vesentlig<br />
Samsvar mellom<br />
kartlagt behov og<br />
tildelt tjeneste<br />
Bosette inntil 10<br />
flyktninger<br />
Etter avsluttet 2-årig<br />
introduksjonsprogram<br />
skal vedkommende<br />
være i arbeid eller<br />
utdanning.<br />
Revidere strategiplanen<br />
for kulturskolen<br />
Unngå ventelister i<br />
kulturskolen<br />
Sørge for en rask<br />
saksbehandling i<br />
<strong>kommune</strong>n<br />
Utarbeide plan for å<br />
redusere energibruken<br />
i kommunale bygg med<br />
Hadelands<strong>kommune</strong>ne.<br />
Koble flere kommunale<br />
bygg til bioenergi<br />
(JORS, <strong>Jevnaker</strong> skole,<br />
Bergerbakken skole<br />
m.m)<br />
Nye boenheter skal i<br />
hovedsak etableres<br />
innenfor eksisterende<br />
tettsted.<br />
Ferdigstille sykkelplan<br />
Andel brukere med<br />
Individuell plan (IP)<br />
som ønsker det<br />
Klimaregnskap<br />
Energiforbruk i<br />
kommunale bygg<br />
Elevpl<br />
159<br />
Ventel<br />
49<br />
Ja<br />
4 5<br />
Elevpl<br />
193<br />
Ventel<br />
63<br />
Elevpl<br />
195<br />
Ventel<br />
Arbeide for bedre<br />
kollektivtilbud<br />
8
14 Bedre standarden på<br />
kommunale veger<br />
15 Utvikle Nesbakken til et<br />
senter med et variert<br />
handels- og<br />
tjenestetilbud.<br />
16 Kommunen skal<br />
kjennetegnes av<br />
service, åpenhet og høy<br />
etisk bevissthet.<br />
17 Ta i bruk ny teknologi<br />
som forbedrer<br />
tjenesteproduksjonen<br />
Gjennomføre vedtatt<br />
handlingsplan for<br />
kommunale veier.<br />
Utarbeide ny<br />
handlingsplan.<br />
Delta aktivt i<br />
stedsutviklingsprosjekt<br />
<strong>Jevnaker</strong> 2020 (tettsted<br />
og strandpromenade)<br />
Oppruste sentrum<br />
estetisk<br />
Videreutvikle<br />
kontakten mellom<br />
<strong>kommune</strong>n og<br />
næringslivet<br />
Benytte prosessen<br />
knyttet til avlastet vei<br />
(eksisterende E16, tidl.<br />
RV35), slik at den virker<br />
positivt for<br />
eksisterende tettsted.<br />
Utvikle<br />
informasjonsstrategi<br />
for åpenhet,<br />
tilgjengelighet og rask<br />
respons.<br />
Utvikle ny<br />
arbeidsgiverpolitikk<br />
Utarbeide tiltak og<br />
starte gjennomføringen<br />
for å øke ansattes<br />
tilstedeværelse for å<br />
øke nærværet til minst<br />
92 %<br />
Få på plass en ny IKTpolicy<br />
for å bli i stand til å<br />
benytte ny teknologi på<br />
linje med de gode<br />
<strong>kommune</strong>ne.<br />
91,1 % 89,5 % 90,5%<br />
9
2.1 Kommentarer til måloppnåelsen<br />
Målnr. 1:<br />
Ny barnehageavdeling åpnet august 2012 for å opprettholde kravet om plass til alle med rett til<br />
plass. Avdelingen er lokalisert i bygget til Bergerbakken skole og er underlagt Bergerbakken<br />
barnehage. Total utvidelse med 9 <strong>hele</strong> småbarnsplasser for Bergerbakken barnehage<br />
Brukerundersøkelse gjennomført oktober 2012 viser tall samlet for kommunale og private<br />
barnehager. Undersøkelsen viser forbedring for begge målsettinger og ligger over<br />
landsgjennomsnittet.<br />
Målnr. 2:<br />
Periodemålene for 7. og 10. trinn er knyttet til resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen.<br />
Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for indeksen trivsel med lærere. På 7.trinn var snitt på<br />
nasjonalt nivå 4,1 både i 2010, 2011 og 2012. På 10 trinn var snittet på nasjonalt nivå henholdsvis 3,7<br />
i 2010, 3,8 og 2011 og 2012.<br />
På 7.trinn er det en nedgang på måleindikatoren trivsel med lærerne fra 4,3 til 4,0. Periodemålet for<br />
2012 er dermed ikke nådd. Det er i tillegg betydelig forskjell mellom de to skolene.<br />
På 10.trinn er det en gledelig utvikling, fra 3,7 i 2011 til 3,9 i 2012. Periodemålet for 2012 er således<br />
innfridd.<br />
Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Utdanningsdirektoratet oppgir<br />
at et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing i skolen. Nasjonalt snitt på 7. og 10.trinn<br />
var både i 2010, 2011 og 2012 1,4.<br />
På både 7. og 10.trinn er det et resultat som innebærer at periodemålet for 2012 ikke er innfridd. På<br />
7.trinn er det likevel slik at en forskjell mellom skolene medfører at én av skolene isolert sett har<br />
nådd målsettingen.<br />
Trivselsundersøkelsen på 4.trinn er gjennomført høsten 2012. Det er gjort en liten endring i tallene<br />
fra 2.tertial da tallene som tidligere var oppgitt viste andel elever som ikke trives i skolen, mens<br />
målsettingen er antall elever som trives i skolen. Tallen er angitt i % elever som trives.<br />
Undersøkelsen viser en liten økning i elever som trives i skolen fra 2011. Periodemålet for 2012 er<br />
nådd.<br />
Målnr. 3:<br />
Kartleggingsprøven som benyttes på 3.trinn består av fire delprøver som måler elevens nivå innenfor<br />
områdene ordkjeder, tekstlesing/fortelling, ordkunnskap og tekstlesing/fakta. Innenfor hvert<br />
område er det definert en såkalt kritisk score-grense. Hensikten med prøven er å identifisere<br />
eventuelle elever som scorer under denne grensen. Måltallet angir gjennomsnittet for den<br />
prosentvise andelen av elevene som scorer under grensen på hver av delprøvene. I 2010 og 2011<br />
utgjorde dette 7,5 %. Resultatet fra gjennomføringen i 2012 er 8,1%. Delmålet er ikke nådd for 2012.<br />
Det er betydelige forskjeller mellom skolene. Resultatet vil følges opp.<br />
10
Resultatene fra nasjonale prøver på 5.trinn inndeles i tre mestringsnivåer. Måleindikatoren angir<br />
den prosentvise andelen av elever hvis score ligger innenfor det laveste mestringsnivået, nivå 1.<br />
Nasjonale prøver i lesing på 5.trinn ble gjennomført i oktober og viser en betydelig lavere<br />
prosentandel av elevene på det laveste mestringsnivå. Delmålet er dermed nådd.<br />
Resultatene fra nasjonale prøver på 8.trinn inndeles i fem mestringsnivåer. Måleindikatoren angir<br />
den prosentvise andelen av elever hvis score ligger innenfor det laveste mestringsnivået, nivå 1.<br />
Nasjonale prøver i lesing på 5.trinn ble gjennomført i oktober og viser en betydelig lavere<br />
prosentandel av elevene på det laveste mestringsnivå. Delmålet er dermed nådd.<br />
Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges<br />
sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet<br />
med 10.<br />
Gjennomsnittet for grunnskolepoeng viser en gledelig utvikling fra 38,5 i 2011 til 40,2 i 2012.<br />
Periodemålet er dermed oppnådd med god margin. Nasjonalt snitt i 2012 er 39,9.<br />
Målnr. 4:<br />
Periodemålene for 7. og 10. trinn er knyttet til resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen.<br />
Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.<br />
På 7.trinn har det i 2012 vært en liten tilbakegang på måleindikatorene sosial trivsel, mestring og<br />
motivasjon. Selv om periodemålet dermed ikke er nådd, er oppnådd resultat det samme som<br />
nasjonalt snitt innenfor hvert av områdene. Også her er det forskjeller mellom skolene som<br />
innebærer at hver av skolene isolert har nådd målsettingen på ett av de tre områdene.<br />
På 10.trinn er det tilbakegang på indikatoren sosial trivsel. Områdene mestring og motivasjon har en<br />
tilsvarende fremgang. Her er dermed målsettingene nådd. Nasjonalt snitt innenfor sosial trivsel er<br />
4,3, for både mestring og motivasjon 3,8.<br />
Målnr. 5:<br />
Plan for forebyggende arbeid barn og unge er under utvikling. Arbeidsgruppe har hatt jevnlige møter<br />
og fortsetter arbeidet frem til juni 2013. Planen vedtas i <strong>kommune</strong>styret høsten 2013.<br />
Familieveileder er ansatt. Arbeidsområde, rutiner, tverrfaglig samarbeid osv. er naturlig at blir en del<br />
av planarbeidet som beskrevet over. Lavterskeltilbudet på Ljungberggården er under utvikling, men<br />
ikke i det omfang som behovet tilsier. Begrensninger er arealene samt standarden på disse. Dårlige<br />
uteområder begrenser også aktivitetsnivået. Det er knyttet for få faste ressurser til tilbudet og<br />
innhold/kvalitet vil dermed kunne variere.<br />
Dagsenter for demente er opprettet. Det fungerer bra, men har foreløpig få brukere. Det har vist seg<br />
vanskelig å rekruttere til plassene. Vi håper dette vil endre seg etter hvert som informasjonen når ut<br />
til flere.<br />
Seniorbesøk ble ikke igangsatt i 2012 grunnet hindringer i prosjektet knyttet til personvern, men er i<br />
skrivende stund i full gang.<br />
11
Punktene knyttet opp mot Frivilligsentral har ikke vært aktuelle å følge opp da sentralen ikke fullt ut<br />
har vært operativ. Det følges opp i 2013.<br />
Det er minimum to pasienter hver måned som unngår sykehusinnleggelse ved å legges inn på<br />
korttidsavdelingen. Dette er pasienter med infeksjoner, nedsatt allmenntilstand, dehydrering,<br />
diare/oppkast og lignende. Disse pasientene «fanges» som regel opp av hjemmesykepleien,<br />
pårørende eller fastlege og innlegges korttidsavdelingen samme dag.<br />
Målnr. 6:<br />
Frisklivsentralen er etablert og den er godt i gang med drift. Den har tilbud til enkeltpersoner og til<br />
grupper. Brukerundersøkelse er under utvikling.<br />
Målnr. 7:<br />
Rapporten fra levekårsprosjektet (NOVA) ble presentert for <strong>kommune</strong>styret i august. Aktuelle «funn<br />
og tiltak» blir tatt med videre inn i arbeidet med forebyggende plan for barn og unge.<br />
Målnr. 8:<br />
Rusprosjektet ble avsluttet 31.12.12 og midlene til <strong>Jevnaker</strong> ble lagt inn i <strong>kommune</strong>ns<br />
inntektsramme for 2013. Prosjektet har det siste året hatt spesiell oppmerksomhet på rutiner for<br />
gravide rusmisbrukere og å etablere samarbeidsarenaer for de som jobber med barn og unge. Når<br />
prosjektperioden nå er avsluttet, er rutinene som er utarbeidet og samarbeidsrutinene, en etablert<br />
del av tjenesten. I tillegg til dette er det etablert et konkret samarbeid mellom rustjenesten, tidligere<br />
ungdomsteamet under psykisk helse og NAV. I 2013 vil rustjenesten være 150 % stilling, noe vi anser<br />
som tilstrekkelig, hvis vi også tenker tverrfaglig bruk av ressurser innen Helse.<br />
Målnr. 9:<br />
Helse og omsorg tar i mot alle utskrivningsklare pasienter. Saksbehandlingstid og iverksettingstid er i<br />
tråd med lovkrav eller bedre, og vi har ikke ventelister til noen av tjenestene våre. IPLOSregistreringer<br />
(IPLOS = helseregister) er oppdatert og planer i all hovedsak oppdatert. Tjenester<br />
utføres i tråd med vedtak.<br />
Målnr. 10:<br />
Kun fem nye flyktninger er tatt i mot i 2012. Dette er mindre enn målsettingen. 13 har gjennomført<br />
et vellykket integreringsprogram. Årsak til manglende måloppnåelse er liten tilgang på egnede<br />
boliger.<br />
Kommunens mål om å være et inkluderende samfunn handler om bevissthet innenfor de fleste av<br />
<strong>kommune</strong>ns tjenester. Spesielt innenfor kultursektoren har det vært oppmerksomhet rettet mot<br />
inkludering. Dette er en viktig faktor innenfor forebyggende arbeid for barn og unge.<br />
Målnr. 11:<br />
Revidere strategiplan for kulturskolen:<br />
Strategiplan for kulturskolen er ikke revidert. Grunnen til dette er et ønske om større samhandling<br />
mellom kulturskolen og andre aktiviteter for barn og unge. Strategiplanen for kulturskolen ønskes<br />
derfor bakt inn i kulturplanen som i henhold til planstrategien skal revideres i 2013.<br />
12
Plan for den kulturelle skolesekken ble revidert i 2012.<br />
Unngå ventelister i kulturskolen:<br />
Elevtallet pr. 31.12.2012 er i overkant av 190.<br />
Antall på venteliste: 54 stk. Hovedvekten av ventelista er på sang. Slagverk og barneteater har også<br />
noen på venteliste. En viktig grunn til venteliste er mangel på undervisningspersonale med riktig<br />
kompetanse. Det jobbes med å utnytte den tverrfaglige kompetansen innenfor kultur i Storgata 24.<br />
Det legges spesielt vekt på å øke ressursene for undervisning innenfor sang, kor og dans.<br />
Biblioteket<br />
Biblioteket jobber med ulike aktiviteter til barn og unge som spill etc. Biblioteket er i 2012 mye<br />
brukt av barn og unge både som et sted å møtes, et sted å gjøre lekser og ulike aktiviteter.<br />
Ungdom og fritid<br />
Det legges stor vekt på forebygging innenfor de aktiviteter som arrangeres for barn og unge.<br />
Ungdomskafeen har vært åpen to kvelder per uke i tillegg til annenhver fredag. Interessen for<br />
ungdomskafeen har økt. Gjennomsnittlig møter 40-50 ungdommer hver gang.<br />
Målnr. 12:<br />
Kommunedelplan for Eggemoen – Kleggerud ble vedtatt 05.02.13 etter utsettelse pga. innsigelse fra<br />
fylkesmannen. Nødvendige planprosesser er således på plass for å kunne få ny E-16 forbi <strong>Jevnaker</strong><br />
inn i Nasjonal Transportplan. Forberedelser til regulering av strekningen er godt i gang. Videre er<br />
det jobbet med alternative løsninger for bompengefinansiering. Avklaring rundt dette skjer trolig på<br />
høsten 2013<br />
Utkast til reguleringsplan for avlastet vei jobbes det med.<br />
Målnr. 13:<br />
Klimakoordinator for Hadelandsregionen har påtatt seg å videreføre arbeidet med å redusere<br />
energiforbruket i kommunale bygg gjennom EPC -kontrakter. (EPC -kontrakter er å inngå avtale om<br />
energiinvestering med sparegaranti)<br />
Energisentralen ble satt i drift 12. desember 2012. Denne leverer bioenergi til mange kommunale<br />
bygg som <strong>Jevnaker</strong> omsorgs- og rehabiliteringssenter, Bergerbakken og <strong>Jevnaker</strong> skole,<br />
kunstisbanen, kunstgressbanen m.m.<br />
Nytt leilighetsbygg er ferdigstilt på Nesbakken i 2012. Dette bygget er også tilknyttet<br />
energisentralen.<br />
Sykkelplanen er delvis utarbeidet, men ikke vedtatt. Kollektivtilbudet i <strong>Jevnaker</strong> er tilnærmet<br />
uendret fra tidligere år.<br />
Målnr. 14:<br />
Sogn/Rustad (2,6 km) fikk i mai/juni økt standard ved at dårlig asfaltdekke ble fjernet og veien gjort<br />
om til grusveg.<br />
Deler av Kanadaveien (900) m ble tilsvarende omgjort til grusvei.<br />
13
Det er i 2012 rensket 3500m veigrøfter. Sagveien og mesteparten av Bergerbakkveien ble i 2012<br />
totalrehabilitert.<br />
Kirkegata er totalrehabilitert, samtidig som det er lagt fjernvarme i grunnen.<br />
I Skoleveien er det lagt nytt forsterkning og bærelag, samtidig som fjernvarme er lagt i grunnen.<br />
Denne er klar til asfaltering våren 2013.<br />
Videre er det gjort noe trafikksikkerhetstiltak ved <strong>Jevnaker</strong> skole med tilskudd fra fylkes<strong>kommune</strong>n.<br />
Påbegynt handlingsplan for kommunale veier ble forkastet pga. innhold og mangel på framdrift fra<br />
konsulent. Denne vil vedtas i 2013.<br />
Målnr. 15:<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> har deltatt aktivt i stedsutviklingsprosjektet <strong>Jevnaker</strong> 2020, både med politikere<br />
og representanter fra administrasjonen. Hvordan <strong>Jevnaker</strong> 2020 sine planer og arbeid skal følges<br />
opp av <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> var gjenstand for politisk behandling i mars 2013. Det forutsettes at<br />
<strong>kommune</strong>n koordinerer ulike planer for å oppnå mest mulig hensiktsmessig utvikling av sentrum.<br />
Kommunen vedtok planstrategi for 2012 -2015 som legger vekt på utvikling av sentrum samt<br />
estetikk. Gjennom omstillingsmidler er det prioritert enkelte tiltak som gagner stedsutviklingen.<br />
Målnr. 16:<br />
Det er jobbet administrativt med utvikling av grunnlaget for en egen informasjonsstrategi/<br />
kommunikasjonsstrategi i 2012. Dette arbeidet tas videre i 2013 hvor det vil bli utarbeidet en<br />
«veileder for ekstern og intern kommunikasjon i <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>».<br />
Ny arbeidsgiverstrategi er utviklet og vedtatt av <strong>kommune</strong>styret i mai.<br />
Når det gjelder arbeidet med å øke ansattes tilstedeværelse vises det til eget punkt under kap. 3.<br />
Målnr. 17:<br />
Ny digitaliseringsstrategi for perioden 2013-2015 er utviklet og vedtatt i <strong>kommune</strong>styret i november.<br />
14
3. Kommunen som organisasjon<br />
Årsverk totalt i <strong>kommune</strong>n:<br />
2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006<br />
Årsverk 388,93 387,09 374,37 366,37 362,35 368,79 350,61<br />
Antall 522 527 514 507 546 524 581<br />
Kvinner 421 437 426 421 465 443 487<br />
Andel 81% 83% 83% 83% 85% 85% 84%<br />
Menn 101 90 88 86 81 81 94<br />
Andel 19% 17% 17% 17% 15% 15% 16%<br />
Fordeling heltid/deltid:<br />
2012 2011 2010 2009 2008<br />
Antall deltidsstillinger 159,53 157,44 156,13 155,43 163,18<br />
Kvinner 91,14% 92,2% 92,24 92,07 93,06<br />
Menn 8,86% 7,8% 7,56 7,93 6,94<br />
Sammensetning rådmannens toppledergruppe:<br />
2012<br />
Antall tot. 5<br />
Hvorav<br />
3<br />
kvinner<br />
Kvinneandel 60%<br />
(Utvidet ledergruppe består av totalt 21, hvorav 19 ledere og 2 rådgivere. Antall menn er 8, antall<br />
kvinner er 13, dvs. en kvinneandel på 62%).<br />
Gjennomsnittslønn årslønn, alle<br />
Alle: Kr 400.375<br />
M: kr 422.384<br />
K: kr 394.982<br />
Gjennomsnittslønnen for kvinner er kr 27 400 lavere enn for menn. Kvinners lønn tilsvarer med dette<br />
93,5% av menns lønn, en lønnsforskjell på 6,5%. <strong>Jevnaker</strong> ligger noe bedre an enn offentlige Norge<br />
generelt.<br />
15
Gjennomsnittslønn, årslønn kap. 4 (gjennomgående stillinger)<br />
Alle: Kr 385.731<br />
M: kr 394.348<br />
K: kr 383.873<br />
Som vi ser er gjennomsnittslønnen for kvinner i kap. 4, ca kr 10 500,- lavere enn for menn. NB!<br />
(Tallene er ekskl. ubekvemstillgg/turnustillegg).<br />
Gjennomsnittslønn, årslønn kap. 3 (toppledere inkl. rådmannen og virksomhetsledere)<br />
Alle: kr 599.952<br />
M: kr 572.908<br />
K: kr 614.825<br />
Her er kvinnene «lønnsledende».<br />
Gjennomsnittslønn, årslønn kap. 5 (høyere/ spesialutdannelse)<br />
Alle: kr 536.957<br />
M: kr 548.417<br />
K: kr 524.455<br />
Sammenlignet med 2011 er kvinner i denne gruppen «lønnsvinnere» i de lokale lønnsforhandlinger i<br />
2012, selv om de fortsatt ligger under gjennomsnittslønnen for menn.<br />
Lokale lønnsforhandlinger<br />
Føringer/forhold som ble vektlagt i fbm. de lokale lønnsforhandlingene i 2012 var 1) rette opp<br />
utilsiktede skjevheter og sikre rimelige relasjoner, 2) individuell avlønning i hht. kriteriene i lokal<br />
lønnspolitikk, 3) likelønn og 4) rekruttere/beholde nøkkelpersonell.<br />
Tilstedeværelse og IA-arbeid<br />
Kommunens periodemål for 2012 er å utarbeide tiltak og starte gjennomføringen for å øke ansattes<br />
tilstedeværelse for å øke nærværet til minst 92 %.<br />
16
Tilstedeværelse totalt i <strong>kommune</strong>n:<br />
År Tilstedeværelse<br />
2007 88,5 %<br />
2008 88,6 %<br />
2009 89,1 %<br />
2010 91,1 %<br />
2011 89,5 %<br />
2012 90,5 %<br />
Tilstedeværelse fordelt på område:<br />
Område<br />
Tilstedeværelse<br />
2012<br />
Rådmann 100 %<br />
Sentral stab 93,8 %<br />
Oppvekst og læring 90,3 %<br />
Helse og omsorg 89,0 %<br />
Plan og samfunn 94,8 %<br />
De respektive virksomhetene har gjennom <strong>hele</strong> 2012 hatt stor innsats knyttet til IA-arbeidet i<br />
<strong>kommune</strong>n, og det jobbes mye med oppfølging og tilrettelegging. Det er gjennomført et møte med<br />
fastlegene i <strong>kommune</strong>n vedrørende dette arbeidet, og at <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> ønsker økt bruk av<br />
egenmeldinger fremfor legemeldt fravær. Vi hadde i 2012 lite egenmeldt fravær, men desto høyere<br />
legemeldt.<br />
Fokuset på IA-arbeidet ble ytterligere intensivert i siste halvdel i 2012, hvor en mer konkret plan for<br />
2013 ble utarbeidet. I denne planen øker vi bl.a. egenmeldingsperioden til å gjelde <strong>hele</strong><br />
arbeidsgiverperioden på 16 dager. Vi retter oppmerksomheten på det helsefremmede å være i<br />
arbeid, og at det er ønskelig at man bidrar med noe hvis dette er mulig. Dette gjøres ved at det bl.a.<br />
blir gitt mulighet for gradert egenmelding. Planen omhandler også en risikoanalyse for å kartlegge<br />
mulige årsaker til fravær ved den enkelte virksomheten og etablering av en livsfasepolitikk for<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
Medarbeiderundersøkelse<br />
Undersøkelsen i 2012 ble gjennomført i perioden 30.nov-11.des. Samtlige ansatte med<br />
minimum 40% stilling fikk muligheten til å delta, dvs. totalt 423 stk. Undersøkelsen ble<br />
kun gjennomført web-basert denne gangen, dvs. at det ikke ble gitt anledning til å svare<br />
på papirskjema i motsetning til tidligere undersøkelser.<br />
Svarprosent<br />
<strong>Jevnaker</strong> totalt 2012 2010 2008<br />
Antall mulige respondenter (utvalg) 423 525 494<br />
Antall svar 276 255 286<br />
Svarprosent 65% 49% 58%<br />
17
Resultater<br />
Snitt<br />
<strong>Jevnaker</strong><br />
2008<br />
Snitt<br />
<strong>Jevnaker</strong><br />
2010<br />
Snitt<br />
<strong>Jevnaker</strong><br />
2012<br />
Snitt<br />
Norge<br />
2012<br />
Organisering av<br />
arbeidet<br />
4,3 4,5 4,6 4,5<br />
Innhold i jobben 5,0 5,0 5,1 5,0<br />
Fysiske<br />
arbeidsforhold 4,2 4,4 4,3 4,2<br />
Samarbeid og trivsel<br />
med kollegene 5,1 5,0 5,2 5,0<br />
Mobbing,<br />
diskriminering og<br />
varsling<br />
4,7 4,8 5,1 5,0<br />
Nærmeste leder 4,2 4,4 4,6 4,6<br />
Medarbeidersamtale 4,7 4,7 5,0 4,8<br />
Overordnet ledelse 3,3 3,8 4,4 4,0<br />
Faglig og personlig<br />
utvikling 4,1 4,4 4,7 4,3<br />
Systemer for lønnsog<br />
3,8 4,1 4,4 4,0<br />
arbeidstidsordninger<br />
Stolthet over egen<br />
arbeidsplass<br />
4,4 4,7 4,8 4,7<br />
Snitt totalt 4,3 4,5 4,7 4,6<br />
Medarbeidertilfredsheten i <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> er i gjennomsnitt på 4,7. Siden 2008 er dette en<br />
økning på 0,4 og siden 2010 en ytterligere økning på 0,2. Kommunen ligger 0,1 poeng over snittet for<br />
de 109 <strong>kommune</strong>ne som gjennomførte samme undersøkelse i 2012. Dette må vi kunne si oss<br />
fornøyd med.<br />
Forholdet til nærmeste leder er forbedret og ligger nå på snittet for øvrige <strong>kommune</strong>r som har<br />
gjennomført undersøkelsen, dvs. 4,6. Synet på overordnet ledelse viser en klar forbedring til 4,4 noe<br />
som er 0,4 poeng over snittet. Forholdet leder – medarbeider er svært viktig og vi har tro på at dette<br />
vil bli ytterligere forbedret også ved neste undersøkelse. Dette bl.a. som følge av den pågående<br />
lederutviklingsprosessen blant 35 ledere i <strong>kommune</strong>n.<br />
At medarbeiderne også opplever faglig og personlig utvikling (4,7) og at innholdet i jobben er bra<br />
(5,1), er et kjempegodt grunnlag for videre utvikling. Undersøkelsen viser også at medarbeidere i<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> er stolte over egen arbeidsplass (4,8) og at trivsel og samarbeid med kollegene<br />
(5,2) er veldig bra! Alt i alt viser dette ar <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> er et spennende og godt sted å jobbe.<br />
Etikk<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> har siden 2007 hatt etiske retningslinjer for alle ansatte. I tillegg har vi<br />
retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold, hvor det kan varsles i linja via leder,<br />
18
anonymt eller via varslingsombud. I forbindelse med revidering av <strong>kommune</strong>ns personalpolitikk er<br />
det også utarbeidet retningslinjer for bruk av sosiale medier.<br />
Innenfor helse og omsorg er det igangsatt eget etikkprosjekt i samarbeid med KS. Prosjektet<br />
omfatter ansatte i institusjon, tilrettelagte tjenester og hjemmetjenesten inkludert hjemmehjelpere<br />
og ledere. Totalt ca 150 fast ansatte med mer enn 40 % stilling. Prosjektets formål er å øke<br />
kompetansen i etisk refleksjon for å bli mer bevisst egne verdier, holdninger og dialog i samarbeid<br />
med brukere, pårørende og kollegaer. Aktuelle tiltak i prosjektet er bl.a. opplæring av<br />
etikkveiledere i samarbeid med andre <strong>kommune</strong>r ved hjelp av KS (vi samarbeider med <strong>kommune</strong>ne<br />
Lunner, Søndre Land og Nordre Land) samt gjennomføre egen etikkdag for ansatte en gang i året.<br />
19
4. Områdene<br />
4.1 Sentral stab<br />
2012 har vært et morsomt, spennende og krevende år. Kommunens fellesfunksjoner er samlet i<br />
sentral stab og mye har blitt gjort spesielt når det gjelder utvikling av <strong>kommune</strong>ns personalpolitikk<br />
og IKT-området, herunder arbeid med utvikling av <strong>kommune</strong>ns nye nettsted som lanseres i mars<br />
2013. Økt digitalisering og tilrettelegging av selvbetjeningsløsninger for <strong>kommune</strong>ns innbyggere har<br />
høy prioritet i det videre arbeidet. Elektronisk personalhåndbok og lederhåndbok er under utvikling<br />
og vil bli lansert internt i organisasjonen hhv. 1. kvartal og 3. kvartal 2013.<br />
Noen nøkkeltall:<br />
Servicetorget: 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005<br />
Antall besøk 10 900 10 950 9 280 9 350 8 550 9 400 8 500 8 500<br />
Antall telefoner 20 150 22 300 22 250 25 150 26 900 26 750 27 900 25 900<br />
Det blir spennende å følge utviklingen i antall besøk og telefonhenvendelser via servicetorget for å<br />
se om økt grad av selvbetjeningsløsninger vil gi færre henvendelser fremover.<br />
4.2 Oppvekst og læring<br />
2012 har vært det første året i ny organisasjon hvor skole, barnehage og barnevern er organisert<br />
under samme kommunalsjef. En spennende sammensetning som gir nye muligheter for<br />
samhandling, men det skaper også noen nye «gråsoner» overfor resten av tjenesteapparatet.<br />
I 2012 er vi i tillegg til måloppnåelsen (kap. 2) spesielt fornøyd med:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Samhandlingsarenaer internt i oppvekst og læring, men også mot Helse og omsorg gjennom<br />
deltakelse i arbeid med plan for barn og unge.<br />
Utarbeidet rutiner for å fange opp barn i risiko i skoler og barnehager<br />
Videreføre språk og leseveiledere til alle kontaktlærere<br />
Aktiv deltagelse i læringsmiljø Hadeland og valg av læringstema<br />
Gjeninnføring av valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2012 for 8.klasse. Deretter en gradvis<br />
innføring fram til og med skoleåret 2014/2015.<br />
Refleksjon og endringsprosesser rundt voksenrollen i kommunikasjon med barn og voksne<br />
gjennom barnehageprosjektet « Vi har ikke tid til å vente – bevisste handlingskompetente<br />
voksne». Prosjektet startet i 2010 og ved måling i 2012 (brukerundersøkelsen) vises det<br />
samlet sett fremgang på 8 av 10 mål i prosjektet. Det er vi veldig fornøyd med. Dette viser at<br />
vi er på riktig vei.<br />
Utredning av interkommunal barnevernstjeneste med Ringerike. Samtidig har det vært en ny<br />
giv og positivitet i egen barnevernstjeneste. Både internt i tjenesten, men også med gode<br />
tilbakemeldinger fra virksomhetene som samhandler med tjenesten. Vi går inn i 2013 med<br />
et meget godt utgangspunkt for et tverrfaglig og systematisk samarbeid.<br />
20
Ny barnehageavdeling på Bergerbakken skole – Mikkelshytta. Gode tilbakemeldinger fra foreldre,<br />
ansatte og ledelse etter oppstart og et halvt års drift.<br />
4.3 Helse og omsorg<br />
2012 har vært svært spennende, men også krevende, med to etablerte organisatoriske enheter som<br />
skulle smeltes om til en, både faglig og administrativt. Mange grupper har jobbet for å sikre denne<br />
overføringen og det har gått bra. Noe uro på områder som har gjennomført de største endringene er<br />
naturlig, men en god faglig begrunnelse har ligget til grunn på alle områder og vi mener vi er på rett<br />
vei mot å kunne gi helhetlige og koordinert tjenester av god kvalitet.<br />
Årsverk<br />
Antall årsverk: 150,52<br />
Antall ansatte: 252<br />
Prosjekter<br />
Vi har avsluttet samhandlingsprosjektet «Vi samler trådene» (Modum, Krødsherad, Sigdal, Hole,<br />
Ringerike, <strong>Jevnaker</strong> og Vestre Viken), men har deltatt med de samme <strong>kommune</strong>ne og Vestre Viken i<br />
«Døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp». Telemedisinsk<br />
samhandlingsprosjekt med alderspsykiatrisk ambulant team på Reinsvoll (Sykehuset Innlandet) er<br />
avsluttet. Vi deltar i «Kom inn på Tunet på Hadeland» (grønn omsorg).<br />
Samhandlingsreformen<br />
Vi tar i mot alle utskrivningsklare pasienter og er i all hovedsak i balanse når det gjelder den<br />
økonomiske rammen vi har til rådighet. Vi har ikke store avvik på medfinansiering (avregning har i<br />
skrivende stund ikke kommet), men har blitt forespeilet en økning på ca 700 000 for 2013.<br />
Utstyr er kjøpt inn for å kunne håndtere flere oppgaver knyttet til øyeblikkelig hjelp funksjonen i tråd<br />
med prosjektets anbefalinger.<br />
Tildeling av tjenester/ koordinerende enhet<br />
Alle søknader om tjenester blir behandlet og vedtatt i Tildelingsenheten. Året 2012 har vært brukt<br />
til å utvikle gode tildelingskriterier for alle tjenester, til å bli kjent med alle nye områder samt få en<br />
felles forståelse for hvordan saker kartlegges, forberedes, skrives osv. I tråd med at vi har blitt større,<br />
har den generelle mengden saksbehandling økt og dermed også andelen klagesaker. Dette er svært<br />
ressurskrevende. Koordinerende enhet er en del av Tildelingsenheten. Pasientmessig dreier<br />
tjenestene seg stadig mot yngre og mer krevende pasientgrupper. Vi ser andre krav til oppfølging,<br />
økende behov for koordinerte tjenester, ansvarsgrupper og individuelle planer (IP). Koordinerende<br />
enhet har ansvar for individuelle planer i <strong>kommune</strong>n. Dette er et prioritert område for utvikling i<br />
2013.<br />
21
Personell<br />
Dagens bemanning inkludert lærlinger anses som tilstrekkelig sett i et grunnbemanningsperspektiv,<br />
men vi er svært sårbare og avhengige av innleie ved fravær for å sikre forsvarlig drift. Vi har i all<br />
hovedsak tilstrekkelig med vikarer. Innleie fra bemanningsbyrå er nødvendig på sykepleiersiden om<br />
sommeren, særlig på natt. Vi har nå sykehjemslege /tilsynslege i 60 % stilling.<br />
Kompetanse<br />
Vi har til enhver tid mange som tar utdanning på ulike nivåer og dette er svært viktig for å kunne<br />
møte de utfordringer og endringer vi står overfor. Vi tar også i mot mange (ca. 60 stk.) som er under<br />
utdanning og ønsker praksis hos oss. Dette gir også god læring internt. Internundervisning er satt i<br />
system og er en suksess. 433 ansatte på 30 interne kurs (økning på 31 %!). Vi har også startet opp<br />
med e-læring. Tverrfaglig sammensatt gruppe som har hatt som mål å lage en utdanning spesielt for<br />
å møte behovene i Tilrettelagte tjenester.<br />
Tilsyn<br />
I oktober hadde vi tilsyn fra Fylkesmannen i Oppland. Tilsynet gjaldt <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>s<br />
ivaretakelse av rettssikkerhet ved tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Det ble ved tilsynet<br />
avdekket ett avvik: Kommunen sikrer ikke at ansatte får nødvendig kompetanse i reglene om<br />
helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. Vi fikk<br />
for øvrig mange gode tilbakemeldinger under tilsynet.<br />
Institusjon<br />
Lavt belegg (ca. 94 %) på langtidsplasser grunnet høy «turnover» og lav etterspørsel. Folk ønsker og<br />
får være hjemme lenger enn før. Beboerne på institusjonen er sykere og mer ressurskrevende og<br />
krever mer spisskompetanse. Dagsenter for demente er opprettet og i drift.<br />
Hjemmebaserte tjenester<br />
Stabilt økende volum på brukere av de ulike tjenestene. Korttidsavdelingen har lavt belegg (ca. 60 %)<br />
for å sikre fleksibilitet ved inn og utskrivningsklare pasienter og for å kunne håndtere svingninger i<br />
hjemmesykepleien. Tjenesten er vesentlig mer krevende kompetansemessig sett. Sammensatte<br />
utfordringer hos den enkelte bruker er også mer ressurskrevende. Hver bruker mottar flere tjenester<br />
enn før. Behovet for hjemmehjelp er økende. Det ses en kraftig dreining vekk fra de klassiske<br />
hjemmehjelpsoppdragene til eldre og over på yngre brukere med ulik fysisk eller psykisk sykdom.<br />
Tjenesten er ofte en del av et mer helhetlig tilbud, bl.a. til familier med kronisk sykdom og/eller til<br />
familier med små barn.<br />
Tilrettelagte tjenester (TT)<br />
TT har 29 voksne brukere og 19 barn/ unge som mottar tjenester. TT gir miljøtjenester til<br />
hjemmeboende voksne, avlastningsoppdrag, deltar i ansvarsgrupper, har ansvar for individuelle<br />
planer osv.. Særlig er det mange og sammensatte utfordringer på området barn og unge. De vil<br />
beskrives videre i plan for forebyggende arbeid barn og unge.<br />
22
Plassenveien ble opprettet som såkalt barnebolig, men har vært avlastningsenhet for flere barn.<br />
Rammebetingelsene er svært begrenset, både arealmessig og med tanke på utforming. Plassenveien<br />
og Bokollektivet skal avvikles når Bakkeli (nytt prosjekt) er ferdig.<br />
Ljungberggården er sliten rent bygningsmessig og ikke særlig tilpasset de aktivitetene/det<br />
aktivitetsbehovet som vi ser at dagens brukere har. Ljungberggården skal være et lavterskeltilbud til<br />
ulike brukergrupper, men det er foreløpig vanskelig å rekruttere nye brukergrupper. Dette er både<br />
historisk begrunnet, men også fordi vi har for lite fast personale. Brukerrådet er etablert og i drift.<br />
Kulturkalenderen bidrar til at vi tilbyr et bredt og godt aktivitetstilbud til den enkelte bruker.<br />
Ljungberggården var åpen i sommer, men med noe begrenset tilbud.<br />
Sanserom ble påbegynt i høst, men er ikke ferdigstilt. Gjennomføres på enkel måte i 2013. Tilbudet<br />
er viktig for mange ulike brukere, på tvers av virksomheter i <strong>kommune</strong>n.<br />
Pyramiden er vel etablert og har mange kunder, et viktig supplement og tilbud for brukerne våre.<br />
Helse<br />
2012 ble et historisk år for <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>. Frisklivssentralen ble etablert (offisiell åpning 27.<br />
september), og vi fikk tilskudd fra Helsedirektoratet og Fylkesmannen. Sentralen er i full drift og<br />
tilbyr enkeltsamtaler og gruppetilbud.<br />
Fysioterapi- og ergoterapitjenesten har en økning i antall henvisninger. Hovedvekten av<br />
henvisningene gjelder hjelpemiddelformidling. Tverrfaglige arenaer for samarbeid er etablert, noe<br />
som er viktig i et forebyggende perspektiv. Nytt av året er at fysioterapeut har fast dag for<br />
henvisinger på helsestasjonen og at samarbeidsmøter med <strong>Jevnaker</strong> fysikalske institutt er satt i<br />
system. Det mangler plan for tjenestene i <strong>kommune</strong>n. Vi vil derfor prioritere å opprette<br />
samarbeidsutvalg med de private fysioterapeutene i 2013 for å sikre helhetlig og koordinerte<br />
tjenester.<br />
Hjelpemiddelsentralen er flyttet i underetasjen på Ljungberggården.<br />
Fastlegeordningen består av seks leger med egen fastlegeavtale med <strong>kommune</strong>n. Legene er fordelt<br />
på tre legekontorer. Listekapasiteten er på 6600. I 2012 ble det innført individuell samtale med hver<br />
av fastlegene. Dette for å styrke samarbeidet mellom fastlegene og <strong>kommune</strong>n, samtidig som hver<br />
enkelt lege fikk fornyet og oppdatert sin hjemmelsavtale. Dette ble godt mottatt av legene og<br />
videreføres i 2013. <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> deltar i interkommunal legevaktsordning i Ringerike. Denne<br />
ordningen fungerer bra. På dagtid er det kommunal daglegevakt mellom kl. 0800-1500 som rullerer<br />
mellom fastlegene. Det er ikke etablert vaktordning innen miljørettet helsevern og smittevern, men<br />
<strong>kommune</strong>legen kan kontaktes utenom kontortiden ved akutte hendelser, hvor det kan forventes<br />
telefonisk bistand.<br />
Kommunen har psykososiale kriseteam (POSOM gruppe) som ledes av koordinator for rus/psykiatri.<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> deltar i Modell<strong>kommune</strong>prosjektet (ut 2013). Det har blitt gjennomført en felles<br />
dag i regi av Helse og omsorg med tverrfaglig deltagelse. Målet var å diskutere barn i risiko – hvem<br />
er de og hva gjør vi. Denne dagen var også med på å legge grunnlaget for forståelsen rundt hva som<br />
23
skulle være med i plan for forebyggende arbeid barn og unge. Vi er på vei mot god måloppnåelse og<br />
får god støtte i arbeidet fra sentralt prosjekt.<br />
Helsestasjonen 0-6 år hadde 446 aktive brukere i den aktuelle aldersgruppa. Antall fødsler var 58 (73<br />
fødsler i 2011). Det er 12 barn med mor av utenlandsk opprinnelse (ikke engelskspråklig).<br />
Alle nyfødte har fått tilbud om hjemmebesøk. Vi gjennomfører EPDS-screening (kartlegging av mors<br />
psykiske helse). Vaksinasjonsdekningen er 100 % innenfor barnevaksinasjonsprogrammet.<br />
Skolehelsetjenesten hadde 824 aktive brukere. Helsesøster har faste dager på alle skoler, men det<br />
har vært svært varierende lokaler å kunne drive virksomhet ut fra. På to av skolene har<br />
skolehelsetjenesten vært en del av et strukturert og planlagt tverrfaglig samarbeid.<br />
Helsestasjon for ungdom har gjennomført 108 konsultasjoner. Stasjonen bistår utover vanlige<br />
oppgaver med avtalebasert rus-testing (ruskontrakt).<br />
Jordmortjenesten har hatt 56 første konsultasjoner. Av disse har flere hatt behov for tettere<br />
oppfølging enn det anbefalingene legger til grunn. Mange av disse har også fått hjemmebesøk. Det<br />
er avholdt foreldreforberedende og fødselsforberedende kurs. EPDS-testing av gravide er utført.<br />
4.4 Plan og samfunn<br />
Gjennom ny organisasjon er mange ulike tjenestefunksjoner samlet under Plan og samfunn. NAV<br />
<strong>Jevnaker</strong> ble i 2012 også lagt under plan og samfunn, fra tidligere å ha ligget direkte under rådmann.<br />
Det er i 2012 startet et arbeid med å få til en bedre samhandling på tvers av de ulike<br />
tjenestefunksjonene.<br />
Videre har året 2012 vært preget av store investeringer. Herunder kan nevnes kunstisbane,<br />
energisentral med tilhørende fjernvarmesystem, nærmiljøanlegg m.m.<br />
4.5.1 Kultur:<br />
Kulturskolen:<br />
24
Fakta:<br />
Åtte fast ansatte inkludert rektor<br />
En ansatt som engasjeres på tjenestekjøp (selvstendig næringsdrivende)<br />
Det er fem kvinner og fem menn ansatt.<br />
Nytilsatt i 2012 var messinglærer (15%)<br />
Kulturskolen har tilbud på følgende disipliner:<br />
Individuell musikkundervisning på piano, sang, gitar, bass, slagverk, tverrfløyte, klarinett, saksofon,<br />
trompet og trombone<br />
Tilbudet innen messinginstrumenter har ledige plasser. Det tar tid å etablere et blåsertilbud, men<br />
det er viktig for kulturlivet på <strong>Jevnaker</strong>.<br />
Kulturskolen har mottatt en gave fra Sparebankstiftelsen DnB Nor (80.000,-) til innkjøp av<br />
blåseinstrumenter. Instrumentene leies ut til elever.<br />
Gruppeundervisning på barneteater, visuell kunst og dans (4 alders inndelte grupper)<br />
Elevtallet pr. 31.12.2012 var i overkant av 190<br />
Antall på venteliste: 54 stk. Hovedvekten av ventelista er på sang. Slagverk og barneteater har også<br />
en del venteliste.<br />
Prioriterte tiltak<br />
Ansettelse av en sanglærer 2 (dagens ansatte sanglærer kan ikke utvide stillingen), for å fjerne noen<br />
av ventelista (15 % stilling)<br />
Det arbeides også med å etablere kor og dansegruppe for gutter. Dette er begge tiltak som det er<br />
mulig å gjennomføre uten veldig store økonomiske rammer, da det er gruppeundervisning. Begge<br />
tilbud er etterlyst fra innbyggere.<br />
Større aktiviteter 2012:<br />
Krafttak for kultur i samarbeid med Ringerike og Hole kulturskole<br />
Deltagere på UKM (ungdommens kulturmønstring)<br />
Huskonserter på kulturskolen<br />
Rockeulven (dramaoppsetning), på Glassheim<br />
Norsk smågodt (fellesforestilling med alle uttrykk) på Byscenen i Hønefoss<br />
Huskonserter på Kulturskolen<br />
Kunstutstilling på biblioteket og kulturskolen.<br />
Pianofestival på kulturskolen<br />
Skoleåret 2012/2013 har kulturskolen satsning på norsk musikk og kunst.<br />
25
Ungdom og fritid:<br />
Området omfatter ca to årsverk. Tjenesten er fysisk plassert i Storgata 24.<br />
Aktiviteter:<br />
<br />
Ungdomskafeen er godt etablert og mye besøkt – mellom 30-50 stykker innom hver<br />
åpningskveld. Brukermedvirkning i form av eget styre av ungdommer, med to fra hvert<br />
klassetrinn på ungdomsskolen.<br />
UKM – kontakt for <strong>Jevnaker</strong> med totalansvar for gjennomføringen. Gjennomført UKM feb –<br />
2012, tok arrangementet tilbake til <strong>Jevnaker</strong> etter flere år sammen med Gran. Stor<br />
oppslutning. <strong>Jevnaker</strong> blir invitert opp på fylket for å holde innlegg om våre erfaringer med<br />
å gjennomføre lokal mønstring på egen hånd.<br />
<br />
<br />
En rekke enkeltarrangementer for ungdom er gjennomført b.la: 16.mai-happening,, eget<br />
arrangement under Liv & Røre-dagene med fakirshow, samt show på Halloweenparty, LANparty<br />
(linkeparty) flere ganger .<br />
Samarbeid med Frivilligsentralen om natteravner, spesielt ved egne arrangementer.<br />
26
Lag og foreninger<br />
Det er i 2012 utbetalt tilskudd til lag og foreninger i tråd med gjeldende retningslinjer. Aktiviteter for<br />
barn og unge, folkehelsetiltak og kulturarrangementer er prioritert.<br />
Aktivitetskatalogen Ung på <strong>Jevnaker</strong> ble distribuert til alle <strong>kommune</strong>ns husstander august 2012, med<br />
en presentasjon av aktiviteter i regi av <strong>kommune</strong>n og foreningene.<br />
Liv&Røre ble gjennomført for tredje år på rad. Festivalen hadde god oppslutning, særlig var de<br />
kulturhistoriske arrangementene populære.<br />
Idrett/friluftsliv<br />
Kommunen har hatt jevnlige møter med idrettsrådet i 2012.<br />
Oppgradering av <strong>Jevnaker</strong>hallen har forbedret de fysiske forholdene betraktelig.<br />
Møteplassen er et etterlengtet tilskudd til skolen og stadion som ble iverksatt i 2012.<br />
Scansis AS ble valgt som leverandør etter åpen anbudsprosess.<br />
Pilegrimsleden opplever sterk økning i bruk. Innkjøp av ryddemaskin og omfordeling av<br />
personalressurser har gjort at leden ble holdt godt i hevd sesongen 2012. Historielaget og<br />
frivilligsentralen er viktige samarbeidspartnere for skilting og tilrettelegging.<br />
27
4.5.2 NAV:<br />
Arbeidsledighet i <strong>Jevnaker</strong><br />
Arbeidsledigheten for <strong>Jevnaker</strong> lå ved årsskiftet på 2% , en reduksjon fra 2,4 % i 2011. Dette er<br />
gledelige tall, tatt i betraktning nedleggelsen av Norske Skog Follum i 2012 og store oppsigelser ved<br />
Hapro.<br />
Det er likevel en utfordring med andelen yngre personer (under 24 år) som ikke er i ordinært arbeid/<br />
utdanning og som blant annet følges opp av NAV. Marginale grupper som unge, flyktninger og<br />
personer med helsebegrensinger er da spesielt utsatt for å være arbeidssøkere over lang tid. Det<br />
arbeides med et prosjekt for å aktivisere denne gruppa.<br />
Økonomisk sosialhjelp<br />
Vi hadde 132 personer/ husstander som mottok økonomisk sosialhjelp i fjor. 19 av disse var 18-20<br />
år, 20 var 21-24 år. Dette tallet er forholdsvis stabilt fra 2011.<br />
Kvalifiseringsprogram<br />
Åtte personer deltok på Kvalifiseringsprogram.<br />
Introduksjonsordningen for flyktninger.<br />
13 personer deltok på introduksjonsordningen for flyktninger i løpet av året og vi bosatte fem nye.<br />
Gjeldsrådgivning<br />
Det ble i fjor behandlet 36 nye saker vedrørende gjeldsrådgivning. Sju ble overført namsmannen.<br />
Ungdomskontakten i NAV<br />
Vi fikk fra årsskiftet tilsette ungdomskontakten i NAV som en fast stilling. Dette ble gjort som et<br />
spleiselag med den statlige delen av NAV, mens <strong>kommune</strong>n dekker halvparten av stillingen.<br />
Stillingen har tidligere vært lønnet via prosjektmidler- de siste år fra Fylkesmannen. Det er en<br />
utfordring videre å finne dekning for lønnsmidlene. I tidligere prosjekt har kr 50 000,- blitt<br />
innarbeidet i rammene- videre er det behov for vel 200 000 per år.<br />
28
Unge som kommer til NAV blir nå, som et forsøksprosjekt, kartlagt tverrfaglig sammen med psykisk<br />
helse/rus.<br />
Sykefravær<br />
Det legemeldte sykefraværet i <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> (geografisk) gikk i 4. kvartal ned med 0.3 % og var<br />
på 6,9 %. Vi har hatt en reduksjon siden 2008. Landet ligger på 5,6%, fylket på 6,5 % ; en økning<br />
begge steder. Selv om vi fortsatt ligger høyere enn landsgjennomsnittet, ser det ut til at forskjellene<br />
er i ferd med å utjevnes.<br />
Uføre<br />
11,6 prosent av befolkningen i Oppland mellom 18 og 67 år mottok uførepensjon ved utgangen av<br />
2012. Tallet for landet er 9.5 prosent av befolkningen 18-67 år. I <strong>Jevnaker</strong> mottok 504 personer<br />
uførepensjon ved årsskiftet= 12,4 % . Veksten i antall uføre i Oppland var på 1,6 prosent for 2012 fra<br />
året før. Veksten i landet var 1,1 prosent i samme periode. <strong>Jevnaker</strong> hadde en reduksjon på 1,4%.<br />
Generelt<br />
Vi har lykkes med mye, og mange av tallene tyder på at vi sammenlignet med andre er på riktig vei.<br />
Internt har vi brukt mye ressurser på å styrke kompetansen blant veilederne i 2012, både gjennom<br />
kursing og interne tiltak. Vi jobber med å bedre samarbeidet på flere plan med øvrige kommunale<br />
instanser, og er representert i flere grupper spesielt i forhold til barn/unge.<br />
Vi har ikke klart å skaffe boliger til å bosette flere enn fem flyktninger i 2012.<br />
4.5.3 Næring:<br />
Kommunen har i 2012 hatt prosjektstilling i 100% innenfor næring. Prosjektstillingen ble finansiert<br />
av omstillingsmidler. Det er blitt jobbet med nettverk opp mot lokalt næringsliv, Ringerike Utvikling,<br />
<strong>Jevnaker</strong> 2020, regionrådene m.m. Tiltak som er utført, er oppsummert i egen rapport.<br />
4.5.4 Eiendomsforvaltning:<br />
Eiendomstjenesten har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av kommunal eiendomsmasse.<br />
Tjenesten har også ansvaret for eller er sterkt delaktig i en rekke investeringsprosjekter knyttet til<br />
kommunale eiendommer og infrastruktur. Investeringsnivået i 2012 har vært svært høyt og har stor<br />
grad vært belastet eiendom. Investeringsnivå knyttet til tjenesten i 2012 var omtrent 50 millioner<br />
(investeringene påvirker flere tjenester), i tillegg vanlig drift.<br />
Det største prosjektet i 2012 har vært å tilrettelegge en rekke kommunale eiendommer til den<br />
nyetablerte energisentralen. Kommunale eiendommer som er tilknyttet er: JORS, Samfunnshuset,<br />
<strong>Jevnaker</strong> skole, Bergerbakken skole, Verksted stadion, Idrettshallen, kunstgressbanen.<br />
Tilknytning til energisentralen har for visse objekter vært krevende og det har vært benyttet<br />
vesentlige ressurser for å få til hensiktsmessige løsninger. Justeringer og ytterlige tilpasninger vil<br />
fortsette i 2013.<br />
Parallelt med etablering av energisentralen ble det også etablert kunstisbane. Energisentralen er et<br />
hybridanlegg som også leverer kulde til kunstisbanen. Kunstisbanen representerer en ny type anlegg<br />
og tjenesten har måttet bygge opp kunnskap om hvordan den skal driftes, både når det gjelder<br />
29
temperatur i kjølemedier og undervarme. I tillegg kommer driften av selve isflaten. Erfaringer for<br />
vintersesongen i 2012 har vist at dette er en arbeidskrevende prosess. I 2012 er det dessuten<br />
gjennomført ombygging av en rekke kommunale eiendommer:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Øverste etasje i Storgata 24 er totalrehabilitert<br />
Det er gjennomført en rekke ombyggingstiltak på Samfunnshuset (nytt legesenter, ny helse<br />
stasjon, barnevern, ombygging plan og samfunn, ombygging av deler av sentral stabs<br />
kontorer, ombygging politisk, flytting av trafo)<br />
Idrettshallen har fått nytt gulv, ny varme og nye dører. Arbeidet vil bli videreført i 2013, men<br />
hallen fremstå per i dag vesentlig mer brukervennlig enn tidligere<br />
På Toso skole er svømmebassenget rehabilitert, ventilasjon er rehabilitert og det er montert<br />
varmepumpe, samt at det er utført arbeider på tak.<br />
Tre kommunale leiligheter er totalrehabilitert<br />
Foruten en rekke «tekniske» oppgaver har det vært benyttet mye ressurser knyttet videresalg av 31<br />
festetomter på Prestmoen. Det har også vært lagt ned mye tid og ressurser på arbeidet med ny<br />
administrasjonfløy på <strong>Jevnaker</strong> skole. Andre prosjekter som har vært gjennomført er kjøpet av<br />
Storgata 24 og kjøp av tilleggsareal på Bergermoen.<br />
4.5.5 Vann og avløp:<br />
For vann og avløp har det vært et krevende år med hensyn til at alle abonnenter skal montere<br />
vannmåler og at gebyrer skal betales etter forbruk. Selvkostområdet vann og avløp har ikke blitt<br />
vesentlig dyrere de siste åra, men overgangen fra stipulert forbruk til forbruk etter vannmåler har<br />
ført til endringer i gebyrreglementet<br />
Bakteriemåler på vannverket er installert.<br />
Dette har bedret sikkerheten til vannverket betydelig med automatisk og tidlig varsling av uønskede<br />
bakterier.<br />
Ombygging av ren og forurenset sone på renseanlegget.<br />
Dette er et pålegg fra arbeidstilsynet og har bedret arbeidsforholdene på renseanlegget.<br />
30
Utskiftning og rehabilitering av en rekke vann og avløpsledninger blant annet i Skoleveien.<br />
En del av arbeidet er gjort i forbindelse med legging av fjernvarme.<br />
Ny hovedvannledning langs Fv245 og opp mot Skoleveien.<br />
Dette har vært et viktig tiltak for å øke kapasitet og driftssikkerhet til vannforsyningen<br />
Ny hovedvannledning måtte legges om rundt kunstisbanen, gammel hovedledning krysset midt<br />
under eksisterende bane.<br />
Tiltaket var nødvendig pga at hovedvannledning lå midt under ny kunstisbane.<br />
Prioriterte områder.<br />
I likhet som under området kommunale veier bygges nå opp et driftsapparat som gjør <strong>Jevnaker</strong><br />
<strong>kommune</strong> mer i stand til å gjøre rehabiliteringer innenfor vann og avløp med egne maskiner.<br />
4.5.6 Plan og miljø<br />
Tjenesten representerer forvaltningen i <strong>kommune</strong>n og skiller seg således fra de øvrige tjenestene<br />
plan og samfunn som har rolle som eier eller drifter. Tjenesten har en bred kontaktflate med<br />
innbyggere og interne brukere og er viktig i forbindelse med saksbehandling, saksforberedelse og<br />
diverse utredningsoppgaver som danner grunnlag for beslutninger. Eksempler er Boligsosial<br />
handlingsplan, planstrategi, universell utforming og lignende. Tjenesten har tre stillingshjemler.<br />
Boligområdene i Rønnerudmarka og Bergermarka har ført til stort press på tjenesten. Det er avholdt<br />
oppmålingsforretning med matrikkelføring for 63 tomter i Rønnerudmarka og tilsvarende for 28<br />
tomter i Bergermarka.<br />
Interkommunalt samarbeid knyttet til geografiske informasjonssystemer (GIS) er videreført. Dette<br />
har bidratt til kontinuerlig oppdateringer av programvare. Systemet bidrar til at endringer i<br />
kartgrunnlaget som f.eks. opprettelse av nye eiendommer raskt blir tilgengelig for brukerne.<br />
Av ressursmessige grunner er adressering ikke prioritert i 2012. Ansatte fra brann og beredskap blir<br />
kurset for å kunne prioritere dette arbeidet i 2013<br />
Året 2012 har vært relativt aktivt med mange byggesaker og planprosesser. Mye av planprosessene<br />
er initiert av Statens vegvesen ved at det planlegges ny E-16. Kommunedelplan for E-16 Eggemoen –<br />
Kleggerud ble vedtatt 05.02.-13 etter en del utsettelse pga innsigelse fra Fylkesmannen. Denne<br />
planen har krevd mye planressurser i 2012. Det ligger nå til rette for at E-16 gjennom <strong>Jevnaker</strong><br />
kommer inn i ny Nasjonal Transportplan. Kommunedelplanen følges opp av reguleringsplan for <strong>hele</strong><br />
strekningen Eggemoen –Olum som er en prioritert oppgave i 2013<br />
Andre formelle planoppgaver har vært Reguleringsplan for Mylla-<strong>Jevnaker</strong> Spålen ( vedtatt<br />
29.03.12), reguleringsplan for <strong>Jevnaker</strong> kirke og kirkegård (utsatt pga. innsigelse fra fylkes<strong>kommune</strong>n<br />
og behov for utreding av parkeringsarealene i 3Dillustrasjoner), planer for avlastet vei, gang- og<br />
sykkelvei fra Strandvegen til Nordbytangen (vedtatt 29.03.12), gang- og sykkelvei fra Toso til<br />
Prestmoen (vedtatt 20.06.12)<br />
Andre planer og prosesser:<br />
31
Planstrategi for 2012-2015 som tydeliggjør viktige utviklingsretninger og behov for<br />
planutredninger.<br />
Stedsanalyse, mulighetsstudie og strategiplan til <strong>Jevnaker</strong> 2020.<br />
Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i august 2012.<br />
<br />
Regional plan for Hadeland der det har vært fokus på tettstedsutvikling, bo-perspektiv og<br />
arealbruk<br />
Viktig utfordring:<br />
Tjenesten har en lang rekke formelle lover å forholde seg til og er svært tynt bemannet i forhold til<br />
sammenlignbare <strong>kommune</strong>r. Dette medfører at det må gjøres en del prioriteringer. Det er blant<br />
annet en utfordring å tilfredsstille statlige og regionale forventninger til forvaltningen.<br />
En viktig utfordring for plan og byggesak er å bidra til smidige og gode prosesser overfor<br />
innbyggerne/utbyggere, som bidrar til rask saksbehandling og faglig gode planprosesser.<br />
4.5.7 Kommunale veier<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> har ca 70 km kommunale veier. I 2012 har det vært stor oppmerksomhet på de<br />
kommunale veiene. Dette resulterte blant annet at det ble gitt en ekstra bevilgning til investeringer<br />
for å kunne gjennomføre ekstraordinære tiltak. Veier er kostbar infrastruktur og det vil kreve<br />
vesentlige midler for å bringe veistandarden på kommunale veier opp til et akseptabelt nivå.<br />
Følgende tiltak ble gjennomført i 2012:<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Investeringspakke: I forbindelse med bevilgning av ekstraordinære midler til investeringer<br />
knyttet til vei ble arbeidet lagt ut på Doffin. Mottatte tilbud priset planlagt arbeid vesentlig<br />
høyere enn forutsatt. Sagveien og Bergerbakkveien ble prioritert. I forbindelse med arbeidet<br />
i Bergerbakkveien støtte arbeidet på en del masse som var lite egnet til å benytte som<br />
fundament for vei og vesentlig masser måtte byttes ut.<br />
Det ble videre lagt nytt forsterkning og bærelag av Skoleveien og Kirkegata. Arbeidene ble<br />
sett i sammenheng med legging av fjernvarmerør slik at disse arbeidene ble samordnet.<br />
Ettersom arbeidet med fjernvarmerørene var noe forsinket ble det ikke anledning til å<br />
ferdigstille strekningene før frosten kom. Strekningene vil bli ferdigstilt i 2013<br />
Sogn/Rustad (2,6 km) fikk i mai/juni økt standard ved at dårlig asfaltdekke ble fjernet og<br />
vegen gjort om til grusveg. Deler av Kanadaveien (900) m ble tilsvarende omgjort til grusvei.<br />
Det er i 2012 rensket over 3500m veggrøfter.<br />
Det er anlagt «kiss and ride» ved <strong>Jevnaker</strong> skole for å danne grunnlaget for en bedre<br />
trafikkavvikling og høyere trafikksikkerhet. Arbeidet ble utført med tilskudd fra<br />
fylkes<strong>kommune</strong>n og ble sett i sammenheng med etablerte ballbinger (møteplassen). Det er<br />
videre utført mindre trafikksikkerhetstiltak knyttet til merking av gangfelt og kantslått.<br />
Påbegynt handlingsplan for kommunale veier ble forkastet pga innhold og mangel på<br />
framdrift fra konsulent. Denne vil vedtas i 2013.<br />
Prioriterte utfordringer:<br />
Kommunen har i likhet med mange andre <strong>kommune</strong>r et stort etterslep på vedlikeholdet av<br />
kommunale veier. Ressurser som er bevilget tjenesten har vært beskjedne og maskinparken utslitt<br />
32
og lite tilfredsstillende. Det er derfor igangsatt en oppgradering av <strong>kommune</strong>ns maskinpark som skal<br />
gjøre <strong>kommune</strong>n bedre rustet til å utføre vedlikehold og rehabilitering selv.<br />
4.5.8 Brann og beredskap<br />
<strong>Jevnaker</strong> brann og redning er et deltidsbrannvesen som består av brann- og beredskapssjef i 100 %<br />
stilling, varabrannsjef i 40 % stilling og feier i 100%. Brannvesenet har 16 ansatte i 2,79% stilling<br />
(deltidsbrannvesen). Fire av disse har en 100 % stilling i <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>.<br />
2,79 % stilling utgjør 61 timer disse timene benyttes til vaktbytte og pålagte øvelser<br />
Utrykninger<br />
Det har vært en generell nedgang i antall utrykninger i perioden 2010 – 2012<br />
Antall utrykninger i:<br />
2010 er 105 utrykninger<br />
2011 er 94 utrykninger<br />
2012 er 77 utrykninger<br />
Vi mener og tror denne nedgangen skyldes at brannvesenet har økt synlighet og aktivitet i<br />
brannforebyggende arbeid mot <strong>Jevnaker</strong>s innbyggere. Aktiviteter er åpen dag av brannstasjonen,<br />
brannforebyggende informasjon mot skoler og feiervesenet som gjennomfører tilsyn med<br />
fyringsanlegg samtidig som de informerer om brannforebyggende tiltak.<br />
Det ble gjennomført dokumenttilsyn av det brannforebyggende arbeid i <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> av<br />
Direktoratet for brann og beredskap (DSB). DSB hadde ingen avvik av det brannforebyggende<br />
arbeidet.<br />
I juni 2012 ble det ansatt brann- og beredskapssjef i 100% stilling, i perioden har det blitt utarbeidet<br />
en felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland, det har blir utarbeidet plan for<br />
kommunalkriseledelse, og det har vært gjennomført øvelse av <strong>kommune</strong>ns kriseledelse i regi av<br />
fylkesmannen i Oppland og de to nabo<strong>kommune</strong>ne på Hadeland. Kommunen fikk gode<br />
tilbakemeldinger (og gode råd) til vår beredskapsplan.<br />
33
5. Interkommunalt samarbeid<br />
5.1 Regionrådssamarbeid<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> deltar i to regionråd som fullverdig medlem i begge råd: Regionrådet for<br />
Hadeland og i Rådet for Ringeriksregionen.<br />
De viktigste saksfeltene i regionrådene har i 2012 vært bruken av regionale utviklingsmidler,<br />
samferdselsstrategier (spesielt LINK-prosjektet for Ringeriksregionen), felles regional utvikling og<br />
samhandling mellom <strong>kommune</strong>ne innen regionene inkludert fylkesnivået (fylkes<strong>kommune</strong>ne og<br />
fylkesmennene).<br />
Det er svært arbeidskrevende å tilhøre to <strong>kommune</strong>region-samarbeid, både fordi det krever<br />
samordning i forhold til to forskjellige fylker og at regionene har til dels ulike fokus og samarbeidet<br />
er organisert på forskjellig vis. <strong>Jevnaker</strong> er nesten alene i landet om å tilhøre to regioner.<br />
Kommunestyret har vedtatt at <strong>kommune</strong>n skal vurdere sin regiontilknytning som del av arbeidet<br />
med samfunnsdelen i neste <strong>kommune</strong>plan.<br />
5.2 Administrative samarbeid<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> deltar i flere administrative verts<strong>kommune</strong>samarbeid. Disse er:<br />
Felles skatteoppkreverfunksjon for Hadeland<br />
Felles landbrukskontor for Hadeland<br />
Felles innkjøpssamarbeid for Hadeland<br />
Opplæringskontoret for offentlige fag – Lunner og <strong>Jevnaker</strong><br />
Pedagogisk – psykologisk (PPT) samarbeid – Lunner og <strong>Jevnaker</strong>.<br />
Interkommunal legevakt – Ringerike, Hole, Krødsherad, Modum, Sigdal og <strong>Jevnaker</strong><br />
Krisesentersamarbeid.<br />
34
6. Økonomisk del<br />
6.1 Overordnet økonomi<br />
6.1.1 Kostra – utvalgte nøkkeltall<br />
KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir<br />
styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse,<br />
planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Nedenfor<br />
presenteres et utvalg av nøkkeltall for <strong>Jevnaker</strong> Kommune som også kan sammenlignes med andre<br />
<strong>kommune</strong>r. Nøkkeltallene er knyttet til følgende områder<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
finansiell virksomhet<br />
prioriteringer<br />
dekningsgrader<br />
produktivitet<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> tilhører <strong>kommune</strong>gruppe 10 som består av <strong>kommune</strong>r med omtrent samme<br />
økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader, folkemengde og frie disponible inntekter) som<br />
<strong>Jevnaker</strong>.<br />
Finansielle nøkkeltall<br />
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter sett over tid gir en indikasjon på om<br />
<strong>kommune</strong>n har en bærekraftig økonomisk utvikling. Normen for en gjennomsnitt<strong>kommune</strong> er et<br />
positivt netto driftsresultat på tre prosent. Dette er nødvendig for å kunne sette av tilstrekkelig med<br />
midler for å opprettholde <strong>kommune</strong>ns infrastruktur og øvrige realkapital.<br />
Netto driftsresultat i prosent av brutto<br />
driftsinntekter<br />
5<br />
4,5<br />
4,2<br />
4<br />
3<br />
3<br />
2,4 2,5<br />
2,3<br />
2,3<br />
3,3<br />
2,7<br />
2<br />
1<br />
0,9<br />
0<br />
-1<br />
-0,9<br />
-2<br />
35
For <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> ble netto driftsresultat redusert fra 2,5 % i 2011 til 2,3 % i 2012. Ser man på<br />
utviklingen i netto driftsresultat de fire siste årene har det vært marginale svingninger. Resultatet for<br />
2012 ligger på samme nivå som gjennomsnittet i <strong>kommune</strong>gruppe 10 mens det ligger 1 % under<br />
gjennomsnittet for Oppland.<br />
Frie inntekter<br />
Kommunens frie inntekter har hatt en økning siste fire år, men ligger lavere enn snittet for<br />
<strong>kommune</strong>gruppe 10 og snittet for <strong>kommune</strong>ne i Oppland, som igjen ligger under snittet for landet<br />
totalt. Økningen i frie inntekter per innbygger fra 2010 til 2011 var på <strong>hele</strong> 18,4 % mens det fra 2011<br />
til 2012 økte med 9,7 %. Den relativt store økningen fra 2010 til 2011 forklares ved at<br />
barnehagesektoren ble rammefinansiert fra 01.01.11.<br />
60 000<br />
Frie inntekter i kroner per innbygger<br />
50 000<br />
40 000<br />
32 961<br />
34 220<br />
40 520<br />
44432 43276<br />
45480<br />
42761<br />
48795<br />
45621 46229 46475<br />
30 000<br />
20 000<br />
10 000<br />
0<br />
Gjeldssituasjonen<br />
Målet for <strong>kommune</strong>ns lånegjeld var for 2012 ikke å overstige 80 % av årlige driftsinntekter. I 2012<br />
ligger gjeldsnivået på 79,8 %. Sammenlignet med de fire foregående årene har andelen hatt en<br />
positiv utvikling fra å ligge på over 85 %, men øker i forhold til fjoråret med 3,7 %. 2012 var et år med<br />
forholdsvis høye investeringskostnader sett i forhold til tidligere år samt framtidig budsjett og<br />
handlingsplan. Ser man på netto lånegjeld i henhold til definisjonen i Kostra er denne lavere ved at<br />
ubrukte lånemidler og formidlingslån (til videre utlån) er trukket fra.<br />
36
Gjeld i % av brutto driftsinntekter<br />
90,0 %<br />
80,0 %<br />
70,0 %<br />
60,0 %<br />
83,6 % 85,4 % 85,2 %<br />
81,9 %<br />
75,3 %<br />
70,3 %<br />
72,3 % 72,5 %<br />
79,2 % 77,9 % 79,8 %<br />
69,2 % 70,2 % 71,7 %<br />
50,0 %<br />
40,0 %<br />
Lånegjeld i % av DI<br />
Netto lånegjeld i % av DI<br />
30,0 %<br />
20,0 %<br />
10,0 %<br />
0,0 %<br />
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
Den samlede lånegjelden har økt med 33,9 mill.kr, dvs. 9,4 % og siden det var en<br />
befolkningsnedgang i <strong>Jevnaker</strong> i 2012 økte lånegjeld per innbygger med <strong>hele</strong> 19,15 %. <strong>Jevnaker</strong><br />
<strong>kommune</strong> ligger med dette over snittet for både Oppland og landet, men ligger fortsatt under<br />
gjennomsnittet for <strong>kommune</strong>gruppe 10.<br />
60 000<br />
Netto lånegjeld i kroner per innbygger <strong>Jevnaker</strong><br />
50 000<br />
40 000<br />
36 730 36 588 36 906<br />
43 972<br />
50 525<br />
45 690<br />
39 888<br />
35 977<br />
<strong>Jevnaker</strong> 2009<br />
<strong>Jevnaker</strong> 2010<br />
<strong>Jevnaker</strong> 2011<br />
36 691 33 885<br />
25 998<br />
30 000<br />
20 000<br />
10 000<br />
0<br />
<strong>Jevnaker</strong> 2012<br />
Lunner 2012<br />
Gran 2012<br />
Ringerike 2012<br />
Hole 2012<br />
Kommunegruppe 10<br />
Oppland 2012<br />
Landet inkl Oslo<br />
37
3,0 %<br />
Befolkningsutvikling i % 2002 - 2012<br />
2,5 %<br />
2,0 %<br />
1,5 %<br />
1,0 %<br />
Folketilvekst %<br />
Mål<br />
0,5 %<br />
0,0 %<br />
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
-0,5 %<br />
-1,0 %<br />
-1,5 %<br />
Prioriteringer<br />
Netto driftsutgifter gjenspeiler hvordan <strong>kommune</strong>ns frie inntekter er prioritert mot<br />
tjenesteproduksjonen. <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> bruker som landets øvrige <strong>kommune</strong>r mest innenfor<br />
tjenesteområdene pleie og omsorg samt grunnskole.<br />
Fordeling netto driftsutgifter på tjenesteområder 2012<br />
Kultur<br />
4%<br />
Plan og miljø<br />
1 %<br />
Kirke<br />
1%<br />
Samferdsel<br />
2%<br />
Næring<br />
0%<br />
Bran og ulykke<br />
1%<br />
Sosialtjeneste<br />
3%<br />
Barnevern<br />
4%<br />
Adm,<br />
styring,<br />
fellesutg<br />
9%<br />
Barnehage<br />
13%<br />
Pleie og omsorg<br />
35%<br />
Grunnskole<br />
25%<br />
Kommunehelse<br />
0%<br />
6.1.2 Regnskapstall – KommuneNorge samlet<br />
De foreløpige regnskapstallene viser at <strong>kommune</strong>nes økonomi ble styrket i 2012 i forhold til året før.<br />
Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,7 prosent av driftsinntektene, mot 2 prosent i 2011.<br />
38
Det meste av <strong>kommune</strong>nes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet<br />
utenom Oslo, går rundt 78 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder<br />
som barnehage, grunnskole og helse- og omsorgstjenester.<br />
Helse og omsorgstjenesten økte med om lag 13 milliarder kr fra 2011 til 2012. Økningen skyldes i<br />
hovedsak samhandlingsreformen som trådte i kraft fra 2012.<br />
Netto driftsutgifter til barnehage økte betraktelig fra 2010 til 2011. Dette skyldes at<br />
barnehagetilskuddet fra og med 2011 ble innlemmet i <strong>kommune</strong>nes rammetilskudd. I 2012 økte<br />
netto driftsutgifter til barnehage med ytterligere 2,5 milliarder kroner.<br />
Prosentandelen barn med barnehageplass øker til 89,3 % mot 88,5 % i 2011. De foreløpige tallene<br />
viser at antall barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring er stigende. Tallene viser<br />
også en liten økning i antall barn med barnevernstiltak sett i forhold til 2011. Antall<br />
sosialhjelpstilfeller ble noe redusert fra 2011 til 2012.<br />
Kommunenes investeringer ligger som de to foregående år på et høyt nivå. SSBs beregninger viser at<br />
lånefinansieringens andel av de samlede investeringene har gått ned fra 60 % i 2011 til 54,8 % i<br />
2012. Den langsiktige gjelden (uten pensjonsforpliktelser) utgjorde 78 % av brutto driftsinntekter,<br />
det samme som for 2011.<br />
6.1.3 Regnskapstall – <strong>kommune</strong>ne i Oppland<br />
De foreløpige KOSTRA-tallene for 2012 viser at <strong>kommune</strong>ne i Oppland i snitt ser ut til å komme litt<br />
bedre ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat. Gjennomsnittet for Oppland<br />
ligger på 3,3 % mot landsgjennomsnittet på 2,7 %. Når det gjelder langsiktig gjeld i % av brutto<br />
inntekter samt netto lånegjeld pr innbygger ligger snittet for Oppland over landsgjennomsnittet.<br />
6.2 Økonomi – drift<br />
<strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>s driftsregnskap viser et netto driftsresultat på i underkant av 9 mill. kr, dvs.<br />
2,29 % av sum driftsinntekter. Udisponert regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) utgjør 7,7<br />
mill. kr. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse.<br />
Driftsbudsjettet ble i forbindelse med rapportering av 1.tertial 2012 justert med utgangspunkt i<br />
status på dette tidspunkt og forventet økonomisk utvikling videre gjennom året. Justeringen<br />
resulterte i en reduksjon av rentekostnader, rentekompensasjon og utbytte, mens avdragsutgiften<br />
ble økt. I tillegg ble rådmannens ramme tilført midler som en omdisponering fra øvrige områder.<br />
Øvrige justeringer er foretatt i henhold til vedtak gjort av <strong>kommune</strong>styret.<br />
Resultatenhetene eksklusiv selvkostansvar 180 og overordnet økonomi 170 har samlet sett et<br />
mindreforbruk på 1,8 mill. kr. Det vil si at øvrige regnskapsmessige overskudd i hovedsak kan<br />
forklares i de overordnede økonomiske forholdene som bl.a. høyere skatteinngang og<br />
rammetilskudd enn budsjettert.<br />
39
6.2.1 Økonomisk oversikt drift<br />
(tall i 1.000) 2012 Budsjett (j) Avvik 2011 2010<br />
Skatt på inntekt og formue 121 719 118 261 -3 458 114 360 118 701<br />
Rammetilskudd 164 600 162 204 -2 396 148 331 98 901<br />
Andre driftsinntekter 105 860 94 966 -10 894 95 585 118 577<br />
Sum driftsinntekter 392 179 375 431 -16 748 358 276 336 179<br />
Lønnsutgifter og sosiale utgifter 249 227 249 238 12 235 303 222 925<br />
Andre driftsutgifter 117 073 106 492 -10 582 101 313 92 515<br />
Avskrivninger 21 168 20 700 -468 20 680 20 495<br />
Sum driftsutgifter 387 468 376 430 -11 038 357 296 335 935<br />
Brutto driftsresultat 4 711 -999 -5 710 980 244<br />
Finansinntekter 3 798 3 583 -215 5 778 3 797<br />
Finansutgifter 20 719 22 415 1 696 18 374 16 419<br />
Netto finansutgifter -16 921 -18 832 -1 910 -12 596 -12 622<br />
Motpost avskrivninger 21 168 20 700 -468 20 680 20 495<br />
Netto driftsresultat 8 958 869 -8 089 9 065 8 118<br />
Bruk av avsetninger 18 264 17 589 -675 13 007 9 546<br />
Avsetninger 19 544 18 458 -1 086 13 831 11 949<br />
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 7 678 0 -7 678 8 240 5 714<br />
Skatt og rammetilskudd<br />
Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, selskapsskatt, skjønnsmidler og inntektsutjevning.<br />
Skatt er skatt på inntekt og formue.<br />
På landsbasis ble skatteinngangen for <strong>kommune</strong>ne 36,8 % høyere enn inngangen for 2011. Dette er<br />
skatt fra personer på inntekt og formue samt naturressursskatt. Det vises til årsrapport 2012 fra<br />
skatteoppkreveren for Hadeland.<br />
Andre driftsinntekter<br />
Andre driftsinntekter består av brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, statstilskudd, skjønnsmidler<br />
og refusjoner.<br />
Kompensasjonstilskudd er rente- og avdragskompensasjon fra Husbanken. Rentesats er Husbankens<br />
gjeldende renter (gjennomsnittlig renter for året). I 2012 utgjør tilskuddet totalt 3,2 mill. kr som er<br />
0,1 mill. kr lavere enn budsjettert beløp.<br />
Momskompensasjon knyttet til drift og investering viser en merinntekt på henholdsvis 1,5 og 0,3<br />
mill. kr i forhold til budsjett.<br />
40
Lønn/sosiale utgifter<br />
Fast lønn, lønn til vikarer, pensjon og arbeidsgiveravgift inngår her.<br />
Lønn isolert øker med 5,3 % fra 2011 til 2012. I kroner utgjør dette 12,3 mill. kr. Av dette knytter 11<br />
mill. kr seg til ordinær lønn og avtalefestede tillegg (eks. arbeidsgiveravgift som totalt utgjør en<br />
økning på 1,8 mill. kr). 0,8 mill. kr er økning i godtgjøring av fosterhjem og støttekontakter.<br />
Tilstedeværelsen økte fra 2011 til 2012 med 1 %, noe som har vært med på å redusere vikarutgiftene<br />
med 1,3 mill. kr.<br />
Pensjonskostnaden har økt med 1,1 mill. kr. Pensjon holder seg forholdsvis stabil, noe som også er<br />
intensjonen med å utgiftsføre netto pensjonskostnaden som skal representere det jevne nivået, men<br />
når lønnsutgiftene øker vil også pensjonskostnaden øke.<br />
Andre driftsutgifter<br />
Posten andre driftsutgifter inneholder kjøp av varer og tjenester som inngår i, eller erstatter egen<br />
tjenesteproduksjon. I f.eks. tilskudd til kulturmidler. Hvis man sammenholder sum driftsinntekter og<br />
utgifter, ser man at for 2012 gir dette et brutto driftsresultat på 4,7 mill. kr.<br />
Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær<br />
drift inkludert avskrivninger. Resultatet gir<br />
uttrykk for <strong>kommune</strong>ns evne til å betjene<br />
avdrag og renter på lån, ev. finansiere deler av<br />
årets investeringer eller evne til å avsette<br />
midler til senere års bruk.<br />
Fordeling mellom driftsinntekter og<br />
driftsutgifter<br />
420000<br />
400000<br />
380000<br />
360000<br />
340000<br />
320000<br />
300000<br />
280000<br />
260000<br />
240000<br />
220000<br />
Sum driftsinntekter<br />
Sum driftsutgifter<br />
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
32%<br />
1%<br />
12%<br />
13%<br />
Brukerbet./andre<br />
salgs/leieinnt.<br />
Overf.med krav til<br />
motytelse<br />
Rammetilskudd<br />
2% 3%<br />
7%<br />
9%<br />
Lønn/sos.utgifter<br />
Kjøp av varer som inngår<br />
Kjøp av varer som erstatter<br />
Overføringer<br />
14%<br />
64%<br />
Overføringer<br />
2%<br />
40%<br />
Skatt<br />
Finansinntekter<br />
Renter<br />
Avdrag<br />
Finansinntekter<br />
Renteinntekter, gevinst på finansielle instrumenter, mottatte avdrag på lån og utbytte.<br />
41
Avdrag på lån ble som budsjettert, mens renteinntekter på bankinnskudd og plasseringer i 2012 ga<br />
en merinntekt i forhold til budsjett på 0,2 mill. kr. Kommunen mottok utbytte fra Gjensidige<br />
forsikring med 0,1 mill. kr og 0,4 mill. kr i gevinst av finansielle instrumenter som ikke var budsjettert<br />
mens renteinntekt på innestående i bank ble<br />
0,4 mill. kr lavere enn budsjettert.<br />
Finansutgifter og -inntekter<br />
Utbyttebetaling fra Hadeland Energi AS og<br />
25000<br />
Hadeland Kraft AS ble budsjettjustert i<br />
20000<br />
forbindelse med rapportering pr 1. tertial.<br />
Finansutgifter<br />
Rente- og avdragsutgifter samt tap på<br />
finansielle instrumenter.<br />
15000<br />
10000<br />
5000<br />
0<br />
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
Avdragsutgiftene varierer ikke vesentlig fra år<br />
til år (stabilt minsteavdrag), men endring av<br />
Finansutgifter Finansinntekter<br />
rentenivået påvirker driftsnivået direkte i<br />
tillegg til at økning i lånegjeld øker renteutgiftene. I 2012 ble det imidlertid innbetalt 2,2 mill. kr i<br />
ekstraordinært avdrag i forbindelse med innløsning av plasserte midler (k-sak 53/12).<br />
Renteutgiftene ble i 1. tertial nedjustert med 1,3 mill. kr og endte 1,7 mill. kr lavere enn budsjettert.<br />
Det er ikke bokført tap på finansielle instrumenter i 2012.<br />
Bruk av avsetninger<br />
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, avsatte midler på bundne fond og<br />
disposisjonsfond.<br />
Avsetninger<br />
Avsetning av budsjettert netto driftsresultat og ubrukte øremerkede midler samt overføring til<br />
investeringsregnskapet.<br />
Brutto og netto driftsresultat<br />
Brutto driftsresultat viser hva <strong>kommune</strong>n har disponibelt etter at driftsutgiftene er dekket. Det vil si<br />
det som er igjen til egenfinansiering av investeringer, avsetninger, renter og avdrag.<br />
Netto driftsresultat viser hva som er<br />
igjen av driftsinntekter etter at<br />
utgifter til drift, renter og avdrag er<br />
dekket. Netto driftsresultat bør over<br />
noen år utgjøre minst 3 %.<br />
Utviklingen i brutto/netto<br />
driftsresultat de siste seks år:<br />
Gjennomsnitt for netto driftsresultat<br />
2007-2012 er på 1,9 % og holder seg<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
0<br />
-1<br />
-2<br />
-3<br />
Netto driftsresultat % av driftsinntektene<br />
Brutto driftsresultat % av driftsinntektene<br />
2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
42
slik sett under anbefalt nivå. Tallene for 2012 isolert sett viser et resultat på 2,3 %. Det ligger i<br />
underkant av akseptabelt nivå og endrer ikke snittet for de siste seks år. Negativt netto driftsresultat<br />
bør bare forekomme i år som påvirkes av helt spesielle forhold som for eksempel inntektssvikt. Det<br />
brukes da av tidligere avsatte reserver for å opprettholde driftsnivået.<br />
Kostratall brutto/netto driftsresultat: (tall pr 15.02.13, urevidert)<br />
<strong>Jevnaker</strong> Jevanaker Kostragr 10 Lunner Gran O pplan Landet<br />
Finansielle nøkkeltall 2011 2012 2012 2012 2012 2012 2012<br />
Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,3 1,2 1,7 1,1 0,1 1,2 2<br />
N etto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,5 2,3 2,3 0,9 -0,9 3,3 2,7<br />
I sammenligningsgrunnlaget ligger <strong>kommune</strong>n i 2012 som snittet for Oppland, men lavere enn<br />
kostragruppe 10 når det gjelder brutto driftsresultat. Når det gjelder netto driftsresultat ligger vi<br />
under Oppland, likt som snittet i <strong>kommune</strong>gruppe 10.<br />
Regnskapsmessig mer-/mindreinntekt<br />
Resultatet viser et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett. Mindreforbruket fremstår<br />
som et udisponert overskudd som <strong>kommune</strong>styret må ta stiling til hvordan skal anvendes.<br />
Kostratall (tall pr 15.02.13, urevidert)<br />
<strong>Jevnaker</strong> Jevanaker Kostragr 10 Lunner G ran O pplan Landet<br />
2011 2012 2012 2012 2012 2012 2012<br />
Skatt på inntekt/form ue (inkl naturressurssk) i % av brutto driftsinnt 31,9 31 28,6 32,5 27,7 26,8 35,9<br />
- herav N aturressursskatt i % av brutto driftsinntekter 0 0 0 0 0 0,4 0,3<br />
Statlig ram m eoverføring i % av brutto driftsinntekter 41,4 42 38,8 35 38 37,5 32,3<br />
Andre statlige tilsk til driftsform ål i % av brutto driftsinnt 2 1,8 4,7 3,8 6,4 3,3 3<br />
Eiendom sskatt i % av brutto driftsinntekter 0 0 1 2,4 0,7 2,8 2,4<br />
D isposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 8,4 8,3 4,3 2,9 6,7 7,1 4,9<br />
Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 12,8 11,5 12,4 9,1 10,9 13,9 12,3<br />
Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 11,8 13,6 14,4 17,3 16,2 15,5 13,7<br />
Akk. regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinnt 2,3 2 0,5 1,8 0,3 1,1 0,4<br />
43
6.2.2 Regnskapsskjema 1A<br />
(tall i 1.000) 2012 Budsjett (j) Avvik 2011<br />
Skatt på inntekt og formue 121 719 118 261 3 458 114 360<br />
Ordinært rammetilskudd 164 600 162 204 2 396 148 331<br />
Skatt på eiendom 0 0 0 0<br />
Andre direkte eller indirekte skatter 0 0 0 0<br />
Andre generelle statstilskudd 13 180 12 936 244 6 265<br />
Sum frie disponible inntekter 299 499 293 401 6 098 268 956<br />
Renteinntekter og utbytte 3 214 3 352 -138 5 413<br />
Gevinst finansielle instrumenter 537 191 346 318<br />
Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 9 127 10 854 1 727 9 013<br />
Tap finannsielle instrumenter 0 0 0 550<br />
Avdrag på lån 11 531 11 531 0 8 768<br />
Netto finansinnt./utg. -16 907 -18 842 1 935 -12 599<br />
Til dekning av tidligere regnsk.m. Merforbr. 0 0 0 0<br />
Til ubundne avsetninger 3 000 3 000 0 9 775<br />
Til bundne avsetninger 0 0 0 0<br />
Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 8 240 8 240 0 5 714<br />
Bruk av ubundne avsetninger 3 625 3 625 0 2 518<br />
Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0<br />
Netto avsetninger 8 865 8 865 0 -1 543<br />
Overført til investeringsregnskapet 14 227 15 383 1 156 1 031<br />
Til fordeling drift 277 231 268 041 9 190 253 783<br />
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 269 553 268 041 -1 512 245 543<br />
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 7 678 0 7 678 8 240<br />
Skatt/rammetilskudd<br />
Frie inntekter for <strong>kommune</strong>sektoren består av skatteinntekter og rammetilskudd. Deler av<br />
rammetilskuddet tildeles etter endelig befolkningstall pr 01.01. i budsjettåret. Merinntekter på skatt<br />
og mindreinntekter på rammetilskudd som skriver seg fra inntektsutjevningen må ses i<br />
sammenheng. Samlet sett gir skatt og rammetilskudd en merinntekt på 5,9 mill. kr.<br />
Andre generelle statstilskudd<br />
Her inngår momskompensasjon i investeringsregnskapet og rente- og avdragskompensasjon fra<br />
Husbanken. Merinntekten relateres til momskompensasjonen.<br />
Renteinntekter og utbytte<br />
I budsjettet er det forutsatt en gjennomsnittlig innskuddsrente på 3 %, mens det for ansvarlig lån er<br />
forutsatt en renteinntekt på 5,5 %. Samlet merinntekt på renteinntekter utgjør 0,2 mill. kr, hvorav<br />
gevinst på finansielle instrumenter utgjør en merinntekt på 0,3 og øvrige renteinntekter en<br />
mindreinntekt på 0,3 mill. kr. Oppnådd innskuddsrente har vært noe lavere enn budsjettert og<br />
gjennomsnittlig innestående likvide midler i bankinnskudd og fondsplasseringer har vært lavere enn<br />
forutsatt på budsjetteringstidspunktet.<br />
44
Utbyttebetaling fra Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS ble på 1,02 mill. kr som justert budsjett<br />
men det er i tillegg mottatt utbytte fra Gjensidige forsikring på i underkant av 0,2 mill. kr.<br />
Renteutgifter<br />
Det var i opprinnelig budsjett forutsatt en gjennomsnittlig rente på 4 % for den flytende delen av<br />
porteføljen mens det for fastrentelån er brukt reelle satser. Ved budsjettjustering pr 1. tertial ble<br />
denne satsen justert ned til 3,35 %.<br />
Regnskapets note 5.6 viser gjeldsforpliktelsene og rente pr lån som ved årsslutt varierer fra 2,2 til<br />
4,41 %. Pr utgangen av året er 111 mill. kr bundet opp i fastrenteavtaler mens resterende portefølje<br />
er flytende. Renteutgiften totalt i 2012 ga en mindreutgift på 1,7 mill. kr. Avviket relateres til at det i<br />
budsjettet ble lagt opp til låneopptak i midten av året mens dette ikke ble foretatt før i oktober samt<br />
at det i grunnlaget ikke var hensyntatt vedtak i k-sak 36/12 om at mindreforbruk fra 2011, 8,2 mill.<br />
kr, skulle brukes til å redusere inneværende års låneopptak.<br />
Avdrag på lån<br />
Avdrag på lån beregnes etter Kommunelovens § 50 nr. 7 som inneholder bestemmelse om<br />
minsteavdrag. Årets avdrag vektes mot verdien av sum anleggsmidler og langsiktig gjeld. Uttalelse<br />
fra Kommunal- og regionaldepartementet medfører at det er verdiene på anleggsmidler og gjeld<br />
pr.01.01. i regnskapsåret som blir lagt til grunn ved vekting av årets minsteavdrag. Det er<br />
regnearkmodellen som er brukt som prinsipp for beregning av minste tillatte avdrag. Dersom den<br />
«enkle» metoden hadde vært brukt ville minsteavdraget vært ca. 0,7 millioner høyere. Utgiftsført<br />
avdrag ble som forutsatt i justert budsjettet. Se note 5.6 i årsregnskapet.<br />
Til ubundne avsetninger:<br />
Budsjettert avsetning til disposisjonsfond utgjorde 3 mill. kr. Avsetningen er gjennomført i henhold<br />
til budsjett.<br />
Til bundne avsetninger<br />
Det er pliktig å avsette renter til selvkostfond som vann, avløp og feiing. I tillegg skal det avsettes<br />
renter til blant annet viltfondet og reguleringsfondet. Øremerkede og udisponerte midler er også<br />
avsatt til bundne fond. Avsetningene fremgår i rammene i skjema 1B.<br />
Bruk av ubundne avsetninger<br />
Dette er bruk av disposisjonsfond gjennom vedtak av <strong>kommune</strong>styret.<br />
Budsjettet inneholder bruk til dekning av premieavvik pensjon og innløsning av ekstraordinært lån.<br />
Bruk er gjennomført i henhold til budsjett.<br />
Overført til investering<br />
Beløpet utgjør andel pliktig overført investeringsmoms – 60% av totalt samt redusering av<br />
inneværende års låneopptak i henhold til k-sak 36/12.<br />
Til fordeling drift/fordelt drift<br />
Til fordeling drift viser hvor mye som kan fordeles ut til resultatenhetene og øvrige økonomiske<br />
forhold i skjema 1B. Avvik i forhold til budsjett på 9,2 mill. kr framkommer som mindreforbruk i sum<br />
avvik i 1A. Fordelt til drift viser at resultatenhetene og øvrige forhold (ansvar 170 og 180) har<br />
45
forbrukt 269,6mill. kr, et merforbruk på 1,5 mill. kr. i forhold til budsjettert. Nettoavviket utgjør<br />
årets samlede mindreforbruk dvs. 7,7 mill. kr.<br />
6.2.3 Regnskapsskjema 1B – avvik resultatenhetene<br />
Avvik netto<br />
ramme Avvik i% av<br />
2012 total ramme<br />
Rådmann -608 720 -30,6<br />
Sentral stab 406 140 1,6<br />
Oppvekst og læring 41 474 0,0<br />
Helse og omsorg 1 494 527 1,5<br />
Plan og samfunn 191 661 0,6<br />
Selvkostområder -2 883 710 39,4<br />
Energi 267 477 4,6<br />
Sum resultatområdene -1 091 151<br />
I tillegg kommer ansvar 170 – overordnet økonomi som er kommentert under.<br />
Resultatområdene, inklusiv selvkost viser for 2012 netto negativt avvik på 1,1 mill. kr.<br />
Selvkostområdet regnes ikke som eget resultatområde. Selvkostregnskapet er et «eget selvstendig<br />
regnskap» på siden av <strong>kommune</strong>regnskapet, så det som framgår i skjema 1B er ikke et komplett<br />
selvkostregnskap. Det vises for øvrig til egen note vedrørende selvkost i regnskapet samt kommentar<br />
under området Plan og samfunn.<br />
Alle enheter med unntak av rådmannen hadde i 2012 ett netto mindreforbruk. Det er forholdsvis<br />
små prosentvise variasjoner mellom områdene med unntak av selvkost, men når man ser på avvik i<br />
kroner gir dette et annet bilde. Detaljert forklaring på avvik pr område er nærmere forklar under.<br />
Hvis en tar utgangspunkt i sum utgift og sum inntekt i resultatområdene inklusiv selvkost, men<br />
unntatt overordnet økonomi, er avviket slik:<br />
Regnskap Justert Avvik Regnskap<br />
2012 budsjett 2011<br />
Sum resutatområdene Sum utgift 364 693 751 352 896 541 -11 797 210 335 827 828<br />
Sum resutatområdene Sum inntekt -94 941 980 -84 235 920 10 706 060 -94 559 436<br />
Sum resultatområdene Netto 269 751 771 268 660 621 -1 091 150 241 268 392<br />
Merforbruk samlet sett på sum utgift på 11,8 mill. kr på og merinntekt på sum inntekt 10,7 mill. kr<br />
kan i grove trekk forklares slik pr område:<br />
Rådmann<br />
Merforbruk er knyttet til kjøp av inventar og utstyr i forbindelse med ombygging av rådmannens<br />
kontor som er regnskapsført her, men ikke budsjettert. En utbetaling av tilskudd til Ringerike<br />
utviklings prosjekt «Ringeriksregionen 2030» (fra 2011). Rådmannen ser behov for å styrke framtidig<br />
ramme med midler som kan benyttes til felles tiltak helhetlig i <strong>kommune</strong>n.<br />
46
Sentral stab<br />
Regnskapet pr. 31.12 viser et positivt avvik på kr 406 140 for sentral stab. Overskuddet skyldes i<br />
hovedsak mindreutgifter til felles skatteoppkreverkontor på totalt ca kr 354 000. (Total mindreutgift<br />
på Skatteoppkreverkontoret utgjør 1,6 mill. kr. <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>s andel på 22,5% tilsvarer kr<br />
354 000). Isolert sett foreligger det merutgifter til IKT-området på kr 450 000 som i hovedsak er<br />
relatert til økte lisenser. Utgifter til politisk virksomhet (godtgjørelser og tapt arbeidsfortjeneste)<br />
viser også et merforbruk på kr 342 000 i forhold til budsjettert. Etter at det ble vedtatt endringer i<br />
reglementet for folkevalgte i nov. 2011, har ikke budsjettet blitt tilsvarende oppjustert for å<br />
hensynta disse utgiftene. I tillegg har det vært stor politisk aktivitet.<br />
Pga. vakante stillinger (personalrådgiver og rådgiver stab) deler av året har det vært mulig å dekke<br />
inn de nevnte merutgiftene innenfor den totale rammen til sentral stab.<br />
Oppvekst og læring<br />
Oppvekst og læring har et positivt resultat totalt sett for området. Et overskudd totalt sett på kr<br />
41 475,-. Innenfor fagområdene er det imidlertid noen forskjeller:<br />
Skole :<br />
Totalt sett har de tre skolene samlet et underskudd på kr 324 385,-. Fordelt med underskudd på to<br />
skoler som hovedsakelig skyldes spesialundervisning og tett forsterkning rundt enkeltelever. En skole<br />
har et overskudd som hovedsakelig skyldes lavere utgifter til skoleskyss og lønn. Dette overskuddet<br />
er hensyntatt i budsjettet for 2013.<br />
Barnehage:<br />
Totalt sett kommer området barnehage ut med et underskudd på kr 132 723,- når vi tar med<br />
tilskudd til private barnehager. De fire kommunale barnehagene og spesialundervisning barnehage/<br />
barnehageteam kommer samlet sett ut med et overskudd, mens vi brukte kroner 569 560,- mer<br />
enn budsjettert på tilskudd til private. Dette skyldes aktivitetsendringer i løpet av året og økning av<br />
satsene til de private barnehagene etter regnskapsavleggelse for 2012.<br />
Avregning av satser for tilskudd til private barnehager:<br />
Satsene for tilskudd til private barnehage skal avregnes og korrigeres etter <strong>kommune</strong>ns avlagte<br />
regnskap for tilskuddsåret. Satsene baserer seg på <strong>kommune</strong>ns utgifter til de kommunale<br />
barnehagene. For 2012 var <strong>kommune</strong>ns utgift til de kommunale barnehagene ca. 1 mill. kr høyere<br />
enn budsjettert. Dette skyldes et mye høyere pensjonsoppgjør i <strong>kommune</strong>n i 2012 enn forutsatt.<br />
Dette påvirket satsene og den totale utbetalingen til de private barnehagene med kr 200 199,-.<br />
Satsene har økt med henholdsvis kr 4200,- for småbarn og kr 2600,- for store barn.<br />
Endelige satser for drift ordinære barnehager småbarn(1-2 åringer) kr 177 800,- og store barn (3-5<br />
åringer) Kr 87 300,-. For kapitalsatser og familiebarnehager er det ingen endringer da vi her bruker<br />
nasjonale satser.<br />
47
Barnevern<br />
Barnevern har isolert sett et overskudd på Kr 457 107,-<br />
Avviket skyldes hovedsakelig færre grunnskoleelever i andre <strong>kommune</strong>r og innsparte lønnsmidler i<br />
barnevernstjenesten.<br />
Helse og omsorg<br />
Totalt sett endte området Helse og omsorg med et positivt avvik på 1,5 % eller 1,5 mill. kr i forhold til<br />
vedtatte ramme.<br />
Støttekontakt og omsorgslønn endte med en kostnad på 0,4 mill. kr lavere enn budsjett. Dette er<br />
faktiske utregninger i tråd med vedtak. Det er stipulert med noe buffer ut fra at vi forventer en jevn<br />
økning innenfor begge områder. Så har ikke skjedd, samt at alle vedtak ikke er oppfylt av ulike<br />
grunner. Det gjelder særlig støttekontakt.<br />
Vi har redusert bruken av medikamenter, har bedre styring på innkjøp og lager samt at vi har ny<br />
innkjøpsavtale. Annet forbruksmateriell er en «sekkepost» som blir brukt til svært ulike føringer og<br />
er vanskelig å budsjettere. Den er også knyttet opp mot salgsinntekter og varelager i flere<br />
virksomheter.<br />
Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler ble høyere enn antatt i budsjettet. Dette skyldes innkjøp<br />
knyttet til prosjektmidler og uforutsette utgifter som innkjøp av industrimaskiner på kjøkken,<br />
vaskeri, avdeling , utvidelse av signalanlegg samt utrangert fysioterapiutstyr. Det er mottatt mer i<br />
brukerbetaling enn det som var budsjettert. Beregningene er usikre grunnet uvisst<br />
beregningsgrunnlag.<br />
Totalt sett er det gjort svært mange justeringer og endringer underveis grunnet sammenslåing av<br />
Pleie og omsorg og Familie og helse. Det er derfor vanskelig å rapportere på alle detaljer knyttet<br />
noen poster. En av dem er samhandlingsreformen. Det vi vet er at vi før avregning ligger an til å gå i<br />
balanse på medfinansieringen. Vi betaler ikke for utskrivningsklare pasienter. De andre tiltakene<br />
knyttet til samhandlingsreformen er gjort i tråd med og innenfor rammene.<br />
Plan og samfunn<br />
Regnskap pr. 31.12. viser for Plan og samfunn samlet har et mindreforbruk på kr 154.226,-. Et avvik<br />
som i prosent utgjør 0,5 %. Når en ser på områdene isolert forklares de største avvikene som følger:<br />
NAV hadde et negativt avvik på 0,6 mill. kr pr utgangen av året. Avviket kan i hovedsak forklares i<br />
merforbruk ved utbetaling gjennom velferdssystemet, dvs. utbetaling til livsopphold, dekning av<br />
husleie, kommunale avgifter m.m.<br />
Tjenesten eiendom har hatt kun mindre avvik på utgiftssiden, men har hatt en høyere inntekt<br />
knyttet til husleie , noe som i hovedsak skyldes større aktivitet på utleiesiden, enn budsjettert, samt<br />
48
at sykelønnsrefusjon er blitt kompensert med noe rimelige arbeidskraft gjennom arbeidstilvenningstiltak.<br />
Plan og miljø har et merforbruk hovedsakelig knyttet til bruk av konsulenttjenester, samt økte<br />
utgifter knyttet til gebyrer og mer reiseaktivitet. Årsaken til merforbruket er i stor grad påvirket av<br />
økt aktivitet knyttet til knyttet plan- og bygningsloven. Dette har gitt en vesentlig økning i<br />
inntektene. Denne utviklingen forventes ikke videreført i 2013.<br />
Kommunale veier har merforbruk knyttet til økt vedlikehold på strekningen Sogn/Rustad som ikke<br />
var budsjettert.<br />
Selvkostområdene<br />
Selvkostområdene hadde ved utgangen av året et negativt avvik på <strong>hele</strong> 2,9 mill. kr. Hele avviket<br />
skyldes inntektssvikt i form av for lave gebyrer på både vann- og avløpssiden. <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong><br />
har gjennom sin lokale forskrift satt som krav at alle abonnenter skal montere vannmåler. Dette gjør<br />
at det pr i dag betales avgift etter reelt forbruk i motsetning til tidligere da forbruket ble stipulert<br />
og det ble minimum betalt for 200 m3. Reelt forbruk viser seg å være betydelig lavere enn hva<br />
som ble lagt til grunn da forbruksgebyret for 2012 ble fastslått og siden avgiften ikke relativt sett<br />
økte tilstrekkelig, har dette ført til mindreinntekt/avvik.<br />
Vann og avløp er en selvkosttjeneste, dvs. at kostnader til investeringer og drift fullt ut skal<br />
dekkes av gebyrer. Mindreinntekten belaster inneværende års regnskap i <strong>kommune</strong>n, men vil bli<br />
dekket inn igjen av framtidige inntekter via fremførbart underskudd i selvkostregnskapet.<br />
6.2.4 Ansvar 170 – overordnet økonomi<br />
Ansvar 170<br />
B<br />
2 2012 Budsjett (j) Avvik<br />
Lønn og pensjon avsatt i sentral lønnspott 3 999 420 3 337 695 -661 725<br />
Overføringer til andre 4 561 272 482 267 921<br />
Tap på krav 4 328 50 000 45 672<br />
Avsetn til bundne fond - renter<br />
fond/gavemidler 72 928 0 -72 928<br />
Avskrivninger 21 168 157 20 700 000 -468 157<br />
Sum utgift ansvar 170 i 1B 25 249 394 24 360 177 -889 217<br />
Refusjon 0<br />
Motpost avskrivninger 21 168 157 20 700 000 468 157<br />
Sum inntekt ansvar 170 i 1B 21 168 157 20 700 000 468 157<br />
Sum netto ansvar 170 i 1B 4 081 237 3 660 177 -421 060<br />
Lønn og pensjon<br />
I sentral avsatt lønnspott er det opprinnelig budsjettert med midler til å dekke konsekvensens av<br />
lønnsoppgjøret 2012, med 4% som var anslått lønnsvekst i statsbudsjettet.<br />
Pensjon består i korte trekk av betalt premie og netto pensjonskostnad. Differansen mellom disse er<br />
premieavvik. Det er netto pensjonskostnad som skal utgiftsføres i regnskapet. Premieavviket<br />
49
fordeles over 15 år for avvik påløpt 2010 og tidligere, mens det for påløpt fra og med 2011 fordeles<br />
på 10 år.<br />
Budsjettmessig beregnes pensjon når resultatenhetene legger sine detaljbudsjett og differansen opp<br />
til beregnet netto pensjonskostnad avsettes på ansvar 170. Aktuarberegningen som forelå i januar<br />
2012 ga endelig størrelse på netto pensjonskostnad.<br />
Etter fordeling av midler til områdene etter konsekvensen av sentralt og lokalt lønnsoppgjør, er det<br />
et negativt avvik på lønns- og pensjonspotten på 0,7 mill. kr. Det vil si for lite avsatt.<br />
Detaljert er fordelingen på pensjon, ansvar 170 – overordnet økonomi slik:<br />
2012 Budsjett (j) Avvik<br />
Pensjon totalt 22 592 081 22 943 265 351 184<br />
Herav permieavvik -1 497 013 -1 643 000 145 987<br />
Ansvar 170 -2 008 176 -3 336 052 1 327 876<br />
Resultatenhetene -19 086 892 -17 964 213 -1 122 679<br />
Utvikling i forholdet mellom betalt premie og netto pensjonskostnad:<br />
39 500 000<br />
34 500 000<br />
Betalt premie<br />
Netto pensjonskostnad<br />
29 500 000<br />
24 500 000<br />
19 500 000<br />
14 500 000<br />
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012<br />
Overføring til andre<br />
Diverse gebyrer, avgifter og banktjenester.<br />
Tap på krav<br />
Bokført tap knyttet til utlån, husleie, barnehage og sfo.<br />
Avsetning til bundne fond<br />
Dette er avsetning av renter i forbindelse med bundne fond og gavemidler.<br />
Avskrivninger<br />
Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid er avskrevet etter gjeldende avskrivningssatser.<br />
50
Sammenstilling 1A, IB og ansvar 170<br />
(tall i 1.000) Regnskap Budsjett (j) Avvik<br />
Til fordeling drift 1A 277 231 268 041 9 190<br />
1B - resultatenhetene 269 752 268 661 -1 091<br />
Ansvar 170 4 081 3 660 -421<br />
Mindreforbruk 3 398 -4 280 7 678<br />
6.2.5 Selvkostområdene<br />
For <strong>kommune</strong>ns tjenester innenfor vann, avløp og feiing beregnes avgiften etter selvkostprinsippet.<br />
Det vil si at tjenestene skal finansieres 100 % av inntekter fra abonnentene.<br />
Eventuelle over-/underskudd avregnes mot akkumulert resultat i selvkostregnskapet for å ha<br />
fleksibilitet i forhold til generelle inntekts- og kostnadssvingninger over noen år (3 – 5 år), men<br />
resultatet og saldo på fondene kan likevel danne grunnlag for å justere avgiften for kommende<br />
budsjettår.<br />
Det er også foretatt beregninger for å synligjøre dekningsgrad innenfor andre tjenesteområder som<br />
er gebyr-/avgiftsbelagt. Disse fremgår av samleoversikten nedenfor.<br />
Inntekter Kostnader Over(+)/<br />
underskudd (-<br />
)<br />
Selvkost er ytterligere spesifisert i note 5.11 i årsregnskapet. Her finnes også status fra Hadeland og<br />
Ringerike Avfallsselskap AS (HRA AS) på selvkostområdet for renovasjon.<br />
6.3 Finans<br />
Kommunens finansreglement og rutinene setter rammer for finansiell risiko og beskriver krav til<br />
rapportering for finansforvaltningen.<br />
6.3.1 Nøkkeltall for finansiell risiko og finansiell avkastning<br />
Stresstest<br />
Akkumulert<br />
underskudd pr.<br />
31.12 3)<br />
Resultat 2012 Balansen 2012<br />
Årets Avsetn(+)/ Dekningsgradsfond<br />
dekningsgrad<br />
bruk av (-)<br />
i % 1) deknings-<br />
pr. 31.12<br />
2)<br />
gradsfond<br />
Vann 7 764 443 9 067 553 -1 303 110 86 % 0 0 1 416 822<br />
Avløp 7 911 242 9 090 769 -1 179 527 87 % 0 0 1 203 363<br />
Feiing 659 927 539 871 120 056 122 % 120 056 193 461 0<br />
Oppmåling 984 136 1 504 035 -519 899 65 %<br />
Byggesak 707 830 847 319 -139 489 84 %<br />
SFO - Toso skole 1 645 814 3 362 265 -1 716 451 49 %<br />
SFO - Bergerbakken 1 306 270 2 422 406 -1 116 136 54 %<br />
1) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av dekningsgradsfond.<br />
2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter<br />
på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode.<br />
3) Årets over-/underskudd er avregnet mot tidligere års fremført underskudd.<br />
Stresstesten måler effekten av forhåndsdefinerte markedssjokk. Utført stresstest viser mulig tap for<br />
<strong>kommune</strong>n basert på et scenario hvor renten øker med 2 % og det blir et fall i aksjemarkedet på<br />
35 %. Et slikt scenario vurderes som lite sannsynlig. Dette underbygges av signaler om fortsatt<br />
51
langsom økning av rentenivået fra Norges bank. Rapporter fra fondsforvalterne melder fortsatt<br />
usikkerhet i den globale økonomien, men de tror denne usikkerhet er priset inn i aksjemarkedet.<br />
Stresstest - <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong><br />
Utført per: 31.12.12<br />
Testet: Status finansforvaltning per 3. tertial<br />
Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet<br />
% MNOK parameter tap %<br />
Gjeld med p.t. rente 40,3 % 126,3 2,00 % 2,5<br />
Gjeld med flytende rente 24,2 % 75,8 2,00 % 1,5<br />
Gjeld med fast rente 35,5 % 111,2 3,78<br />
Finanspassiva 100 % 313 4,0 1,3 %<br />
Innskudd i bank og korte pengem. 100,0 % 36 2,00 % -0,7<br />
Anleggsobligasjoner 0,0 %<br />
Norske omløpsobligasjoner 0,0 % 0,00 5,0<br />
Utenl. omløpsobligasjoner 0,0 % 0,00 5,0<br />
Fast eiendom 0,0 %<br />
Norske aksjer 0,0 % 0,00<br />
Utenl. aksjer 0,0 % 0,00<br />
Netto valutaeksponering<br />
Finansaktiva 100 % 36<br />
Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva 0,00 0,0 %<br />
Mulig tap vil utgjøre : 3,32 0,7 %<br />
Stresstest av Finansreglementets rammer 4,24<br />
Stresstesten viser at forvaltningen per 31.12.12 ligger på et lavere risikonivå enn hva<br />
finansreglementets rammer tillater av risiko. Når man i tillegg legger til at testen er<br />
utført med strengere risikoparametere enn hva som er sannsynlig markedsendring i nær<br />
fremtid vurderes finansforvaltningen å ikke utgjøre noen vesentlig finansiell risiko for<br />
<strong>kommune</strong>n<br />
6.3.2 Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål<br />
Med ledig likviditet til driftsformål menes midler som skal være tilgjengelig for den daglige driften av<br />
<strong>kommune</strong>n. Midlene skal forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet.<br />
I 2012 ble plasserte midler i Odin og Skagenfondene innløst. Gevinst samt innløst beløp, totalt<br />
2 172 841 ble i henhold til <strong>kommune</strong>styrevedtak 53/12 brukt til ekstraordinær nedbetaling av<br />
langsiktig gjeld. Driftslikviditet er plassert som bankinnskudd og 11,1 mill. kr av ledig likviditet er<br />
plassert i pengemarkedsfond.<br />
kr<br />
Plassering av ledig likviditet pr 31.12.12 – KLP pengemarked:<br />
Bokført verdi<br />
01.01 i kr<br />
Avkastning i<br />
perioden i kr<br />
(3.tertial)<br />
Avkastning<br />
hiå i kr<br />
Markedsverdi<br />
31.12 i kr<br />
Avkastning i<br />
perioden i %<br />
Avkastning<br />
hiå i %<br />
Avkastning<br />
ift referanseindeks<br />
(ST1X)<br />
hiå<br />
10 761 197 101 338 345 880 11 107 077 0,22 3,21 % 1,71 %<br />
52
Avkastning for 2012 ble på 3,21 %. Tilsvarende plassering i bankinnskudd med gjeldende betingelser<br />
i henhold til bankavtalen ville gitt en avkastning på 2,16 %<br />
Finansiell risiko<br />
Kredittrisiko<br />
Status<br />
Fondet investerer i rentebærende verdipapirer med lav<br />
kurs- og kredittrisiko, utstedt, eller garantert, av staten,<br />
fylkes<strong>kommune</strong>r, <strong>kommune</strong>r, banker og kredittforetak<br />
(maksimalt 20% kredittvekst).<br />
Norm iht<br />
finansreglement<br />
Stat/<strong>kommune</strong>,<br />
finans.<br />
Durasjon (gjennom -<br />
snittlig varighet) 0-4 måneder. 0,25 (3 mnd)<br />
Bankinnskudd<br />
Øvrig ledig likviditet er sammen med driftslikviditeten per 31.12 plassert som bankinnskudd hos<br />
<strong>kommune</strong>ns hovedbankforbindelse Sparebank 1 Ringerike Hadeland til en gjennomsnittlig<br />
rentebetingelse for 2012 på 2,16 % p.a. Rentebetingelsene ligger 0,2 % over markedsrentene (1<br />
mnd. gjennomsnittlig Nibor-rente).<br />
Finansiell risiko knyttet til plassering av driftslikviditet vurderes som lav og likviditeten er<br />
tilfredsstillende. Kommunens likviditet anses å være god. Likviditetsgrad 1 er 2,526 og ligger derved<br />
over normen på minimum 2.<br />
6.3.3 Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler<br />
Samlet netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) er per utgangen av året på 312,8 mill.kr. Det er<br />
foretatt låneopptak til investeringer og startlån i henhold til revidert budsjett på hhv 39,7 og 3,5 mill.<br />
kr. I fordeling mellom fast og flytende rente er utgjør den faste andelen 35,6 % og ligger derved<br />
innenfor finansreglementets retningslinjer.<br />
Finansiell risiko Status Norm iht finansreglement<br />
Renterisiko<br />
111,2 mill.kr (35,6 %) fastrente<br />
- 79,4 mill.kr 4,24 % til 15.03.14<br />
- 0,5 mill.kr 3,56 % til 01.04.14<br />
-12,3 mill.kr 4,41 % til 22.12.20<br />
-19,1 mll.kr 3,04 % til 20.12.14<br />
Gjennomsnittlig vektet rentebinding er<br />
på 3,8 år.<br />
201,6 mill.kr (64,4%) flytende rente<br />
Risikospredning Gjeldsporteføljen er fordelt på flere lån og 3<br />
långivere.<br />
1/3 Fastrente / snitt rentebinding<br />
3 år (0-5 år)<br />
1/3 Flytende rente<br />
1/3 Vurderes løpende<br />
Færrest mulig lån, men begrense<br />
refinansierings-risikoen.<br />
53
70,0<br />
60,0<br />
50,0<br />
40,0<br />
30,0<br />
20,0<br />
Andel fastrente i %<br />
Andel flytende rente i %<br />
10,0<br />
0,0<br />
1 tertial<br />
11<br />
2 tertial<br />
11<br />
3 tertial<br />
11<br />
1.tertial<br />
12<br />
2.tertial<br />
12<br />
3.tertial<br />
12<br />
6.3.4 Langsiktige finansielle aktiva<br />
Med langsiktige finansielle aktiva (LFA) menes midler som ikke er utslagsgivende for <strong>kommune</strong>ns<br />
tjenesteproduksjon på kort sikt. Det vil si at de er adskilt fra driftslikviditeten omtalt ovenfor og kan<br />
plasseres i rente- og aksjemarkedet. I forvaltningen av disse midlene godtas noe lavere likviditet mot<br />
muligheten for høyere avkastning på sikt. Midler plassert gjennom forvaltningsselskapene Odin<br />
Forvaltning AS og Skagen AS er i løpet av året innløst og pr utgangen av året har <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong><br />
ingen midler plassert som langsiktige finansielle aktiva.<br />
Verdien på porteføljen ved innløsningen var som følger<br />
Avk.<br />
Bokført verdi Avk. 3. Avk.ved Markedsverdi Avk. 3 Avk. hiå i referanseindeks<br />
Fond<br />
1/1 i kr tertial i kr salg i kr 31.12 i kr tertial i % %<br />
hiå*<br />
Skagen vekst 993 230 23 782 72 711 0 0,0 % 7,3 % 9,2 %<br />
Odin Norge 465 366 -5 036 56 104 0 0,0 % 12,1 %<br />
Odin Norden 288 092 3 627 34 552 0 0,0 % 12,0 %<br />
Odin Global 235 032 9 498 27 754 0 0,0 % 11,8 %<br />
Sum fond 1 981 721 31 871 191 120 0 0,0 % 9,7 %<br />
*Fondets referanseindeks<br />
54
Akk.beholdning - Fond vs bank 2011 - 2012<br />
13 200 000<br />
13 000 000<br />
12 800 000<br />
12 600 000<br />
Akkumulert beholdning fond (ledig<br />
driftslikviditet + LFA)<br />
Referanse: Akkumulert beholdning<br />
ved 1-mnd Nibor + 0,2<br />
12 400 000<br />
12 200 000<br />
12 000 000<br />
JanFebMarAprMaiJun Jul AugSepOktNovDesJanFebMarAprMaiJun Jul Aug<br />
Akkumulert avkastning langsiktig plasseringer sett ift alternativ plassering i bank.<br />
Finansiell risiko<br />
Renterisiko – ingen langsiktige plasseringer i obligasjons- eller pengemarkedsfond (kun kortsiktig).<br />
Systematisk risiko (markedsrisiko) – <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong> har ingen langsiktige plasseringer i<br />
aksjemarkedet pr utgangen av 2012..<br />
55
6.4 Investeringer<br />
6.4.1 Regnskapsskjema 2A – investeringer<br />
Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnsk i fjor<br />
(beløp i 1.000) 2012 2011<br />
Investeringer i anleggsmidler 79 433 83 418 77 449 20 162<br />
Utlån og forskutteringer 5 854 8 820 4 200 3 880<br />
Avdrag på lån 1 730 1 000 1 000 1 021<br />
Avsetninger 9 0 0 232<br />
Årets finansieringsbehov 87 026 93 238 82 649 25 294<br />
Finansiert slik:<br />
Bruk av lånemidler 48 479 48 479 51 405 18 206<br />
Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 2 850 1 600<br />
Tilskudd til investeringer 13 000 16 784 9 234 52<br />
Mottatte avdrag på lån og refusjoner 3 180 450 450 2 451<br />
Andre inntekter 750 750 750 0<br />
Sum ekstern finansiering 65 410 66 463 64 689 22 309<br />
Overført fra driftsregnskapet 14 227 15 383 5 689 1 882<br />
Bruk av avsetninger 7 390 11 392 12 271 1 103<br />
Sum finansiering 87 026 93 238 82 649 25 294<br />
Udekket/udisponert 0 0 0 0<br />
Totalt sett ble investeringsregnskapet for 2012 gjort opp i balanse. Isolert sett foreligger det<br />
imidlertid merforbruk på enkelte investeringsprosjekter, jfr. note 5.5 i årsregnskapet og<br />
saksframlegget.<br />
Investering i anleggsmidler<br />
Årets investering i anleggsmidler utgjør totalt 79,4 mill. kr mot budsjettert 8,4 mill. kr.<br />
Det ble i forbindelse med <strong>kommune</strong>styrets behandling av årsregnskapet for 2011, sak 95/12. vedtatt<br />
at gjenstående bevilget kostnadsramme og tilhørende finansiering på investeringsprosjekter som<br />
ikke var fullført eller avsluttet pr 31.12.11 skulle overføres til 2012 samtidig som budsjettjustering<br />
vedr kunstisbanen som ble foretatt i 2011 ble re-budsjettert. Sammen med budsjettjusteringen som<br />
ble foretatt i slutten av året, k-sak 112/12, utgjør dette 6 mill. kr. For avviksforklaring se punkt 5.3.x<br />
Utlån og forskutteringer<br />
Budsjettet ble regulert med 3,5 mill. kr i henhold til k-sak 52/12 hvor det ble vedtatt å ta opp<br />
ytterligere i startlånsmidler.<br />
Det er gitt utlån i form av startlån fra Husbanken med totalt 4 mill. kr. I tillegg er det utgiftsført<br />
egenkapitalinnskudd til KLP med 0,8 mill. kr og kjøp av aksjer i Ringerike kultureiendom AS for 1 mill.<br />
kr.<br />
Avdrag på lån<br />
Avdrag på lån på til sammen 1,7 mill. kr er avdrag til Husbanken på lån til videre utlån.<br />
Bruk av lånemidler<br />
56
Investeringsregnskapet for 2012 er finansiert med bruk av lån på totalt 48,5 mill. kr i henhold til<br />
budsjett.<br />
Tilskudd til investeringer<br />
Mottatte tilskudd til investeringer er spillemidler/statlige overføringer til kunstisbane-<br />
/energisentralprosjektet med 12,8 mill. kr samt 0,2 mill. kr til møteplassen.<br />
Mottatte avdrag på lån og refusjoner<br />
Gjelder mottatte avdrag fra startlån-brukere 1,4 mill. kr, refusjon fra Gran <strong>kommune</strong> til kunstisbane<br />
1,5 mill. kr og refusjon fra Statens vegvesen 0,3 mill. kr .<br />
Andre inntekter<br />
Gave fra Sparebankstiftelsen 0,75 mill. kr til møteplassen.<br />
57
6.4.2 Regnskapsskjema 2B – investering i anleggsmidler<br />
Påløpt Avvik /<br />
Kostnadsramme Regnskap Oppr budsjett Justert budsj Regnskap rest<br />
INVESTERINGSPROSJEKTER Opprinnelig Justert tidl. år (2011) 2012 2012 2012 budsj<br />
SE111 <strong>Jevnaker</strong> menighet - investeringstilskudd 1 179 100 2 826 000 2 826 000 2 826 000 0<br />
TD005 Klima og energiplan 353 200 2 300 000 3 546 800 3 488 960 57 840<br />
TD208 Rehab ledningsnett - avløp 2 637 452 1 000 000 981 213 740 196 241 017<br />
TD212 Rehab ledningsnett - vann 1 116 145 1 000 000 1 495 208 1 206 120 289 088<br />
TD221 Renseanlegg - bassenghall, gulv utv tak 121 600 120 000 128 400 73 500 54 900<br />
TD223 Forsystem vannmålere 300 000 300 000 220 225 79 775<br />
TD224 Bakteriemåling vannforsyning 150 000 150 000 170 360 -20 360<br />
TD225 Renseanlegg, krav fra arbeidstilsynet omb. Ren-forurenset sone 250 000 250 000 320 604 -70 604<br />
TD400 Rehabilitering samfunnshus (+TD703) 212 852 1 000 000 2 300 590 2 792 734 -492 144<br />
TD405 Påkostninger kommunal boligmasse 944 740 500 000 945 278 465 239 480 039<br />
TD409 <strong>Jevnaker</strong> Idrettshall 907 472 0 1 923 053 1 706 341 216 712<br />
TD412 Kunstisbane/energientral-prosjekt 20 305 998 29270195 804 880 9 867 000 29 371 118 28 801 914 569 204<br />
TD416 Rehabilitering JORS 598 689 0 130 199 163 303 -33 104<br />
TD424 Carport hjemmesykepleien 250 000 250 000 250 000 242 137 7 863<br />
TD425 Rehabilitering tak 400 000 400 000 404 131 -4 131<br />
TD426 Erverv grunn Bergermoen 250 000 250 000 250 000 193 200 56 800<br />
TD427 Styring heis JORS 360 000 32 060 360 000 327 940 303 053 24 887<br />
TD428 Tilpassning for å ta imot varme (JORS,skole,hall) 600 000 600 000 961 666 -361 666<br />
TD429 Kjøp "kulturhuset Torget" Storgt 2520 000 000 20 000 000 19 000 000 17 934 584 1 065 416<br />
TD430 Møteplassen <strong>Jevnaker</strong> skole 2 701 000 2 701 000 2 701 000 3 028 314 -327 314<br />
TD431 Varmepumper kommunale bygg (TD411 Ny barnehage omdisp) 119 239 0 457 242 101 998 355 244<br />
TD601 Samferdselstiltak 354 674 1 000 000 1 619 544 518 491 1 101 053<br />
TD602 Kart/oppmåling 99 000 100 000 111 000 0 111 000<br />
TD609 Rehabilitering vei 1 109 935 4 000 000 3 970 761 5 280 712 -1 309 951<br />
TD625 Adkomstvei Rønnerudsmarka 249 893 0 172 086 0 172 086<br />
TD626 Sidegater Nesbakken - rehabilitering 14 095 0 950 859 312 500 638 359<br />
TD627 Næringsområde Bergermoen 2 850 000 0 950 819 2 850 000 0 0 0<br />
TD629 Kombibil med strøapparat 1 100 000 1 100 000 1 100 000 928 438 171 562<br />
TD630 Klippeaggregat/traktorklipper 220 000 220 000 220 000 173 750 46 250<br />
TD631 Strandpromenade 250 000 250 000 0 0 0<br />
TD632 Ombygging skolevegen 2 100 000 1 100 000 912 970 187 030<br />
TD633 <strong>Jevnaker</strong> skole adm. Fløy 18 400 000 16 500 000 0 18 400 000 600 000 595 966 4 034<br />
UE100 + UE EDB 115 + + UE115 JS100Politiker-PC 2 374 571 3 555 000 5 116 508 4 535 458 581 050<br />
UE200 Sentrumsutvikling 314 750 0 122 750 30 234 92 516<br />
T O T A L T 14 495 166 77 449 000 83 417 549 79 433 100 3 984 449<br />
6.4.3 Kommentar til enkeltprosjekter<br />
Når det gjelder de enkelte investeringsprosjektene (som fremgår i oversikten 2B over) er det på flere<br />
områder regnskapsført mer detaljert ved at det er opprettet flere prosjektnummer administrativt<br />
enn det som følger av vedtaksnivået i budsjettet. Dette gjør at flere prosjektnummer må ses i<br />
sammenheng innenfor områdene når det gjelder bevilgningen. Merforbruk og mindreforbruk isolert<br />
sett for hvert enkelt prosjekt gir derfor nødvendigvis ikke et dekkende bilde. Når det gjelder de<br />
prosjektene som har mindreforbruk i 2012 skyldes det i all hovedsak tidsforskyvning og gjenstående<br />
arbeider som er planlagt gjennomført i 2013 (under forutsetning av at bevilgningene blir rebudsjettert).<br />
Dette kommenteres derfor ikke spesifikt.<br />
Jf. Note 5,4 i investeringsregnskapet.<br />
Prosjekt: TD 005 Klima og energiplan<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD005 Klima og energiplan 353 200 2 300 300 3 546 800 3 488 960 57 840<br />
Planlagt:. Div. enøktiltak i kommunale bygg. Tiltakene er hovedsakelig tiltenkt varme pumper og<br />
bassengaggregat.<br />
58
Gjennomført:. Bassengaggregat Toso- og <strong>Jevnaker</strong> skole. Nytt hovedaggregat på Toso skole.<br />
Varmepumpe Toso skole.<br />
Videre framdrift: Varmepumpe Bergerbakken skole<br />
Ev. avvik: Rest er tenkt brukt i 2013<br />
Prosjekt: TD 208 Rehab ledningsnett - avløp<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD208 Rehab ledningsnett avløp 2 637 452 1 000 000 981 213 740 196 241 017<br />
Planlagt:. Tiltak for planlagte og uforutsette hendelser innenfor avløpsnettet.<br />
Gjennomført: Omlegging av avløpsnettet i Skoleveien pluss mindre uforutsette tiltak.<br />
Videre framdrift: Videre oppfølging av rehabiliteringer og reparasjoner.<br />
Ev. avvik: Pga. store investeringer i 2012 var det ikke mer ressurser til å starte nye prosjekter.<br />
(Skoleveien ble veldig kompleks). Arbeidet følges opp i 2013<br />
Prosjekt: TD 212 Rehab. ledningsnett - vann<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD212 Rehab.ledningsnett – vann 1 116 145 1 000 000 1 495 208 1 206 120 289 088<br />
Planlagt: Tiltak for planlagte og uforutsette hendelser innenfor vannledningsnettet.<br />
Gjennomført: Rehabilitering av vannledning i Skoleveien , ny hovedvannledning langs fylkesvei 245<br />
og opp mot Skoleveien , nye hovedvannledning fra Skoleveien og fram til <strong>Jevnaker</strong> skole og ny<br />
hovedvannledning rundt kunstisbanen<br />
Videre framdrift: Videre oppfølging i 2013<br />
Ev. avvik: Store investeringer i 2012 og mangel på ressurser. Stor usikkerhet rundt gjennomførte<br />
prosjekter.<br />
Prosjekt: TD 221 Renseanlegg – bassenghall, gulv utv. tak<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD221 Renseanlegg bassenghall 121 600 120 000 128 400 73 500 54 900<br />
Planlagt: Legge nytt tak på bassenghallen.<br />
Gjennomført: Prosjektet er gjennomført<br />
Ev. avvik: Tiltataket ble mindre kostbart enn forhåndskalkulert<br />
Prosjekt: TD 223 Forsystem vannmålere<br />
59
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD223 Forsystem vannmålere 300 000 300 000 220 225 79 775<br />
Planlagt: Installere forsystem for vannmålere i 2012. Tiltaket vil forenkle avlesing av vannmålere.<br />
Gjennomført: Tiltaket er i hovedsak gjennomført i 2012<br />
Videre framdrift: Det gjenstår noe arbeid som ferdigstilles i april 2013. Prosjektet vil holde<br />
opprinnelig budsjett.<br />
Ev. avvik: Prosjektet har tatt noe lenger tid enn hva som er planlagt.<br />
Prosjekt: TD 224 Bakteriemåling vannforsyning<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD224 Bakteriemåling vannfors 150 000 150 000 170 360 -20 360<br />
Planlagt: Installere bakteriemåling som varsler uønskede bakterier på et tidlig tidspunkt.<br />
Gjennomført: Systemet er montert<br />
Ev. avvik: Prosjektet ble kr. 20.000,- dyrere enn planlagt pga. implementering til<br />
driftskontrollsystemet.<br />
Prosjekt: TD 225 Renseanlegg – krav fra arbeidstilsynet om ren/forurenset sone<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD225 Renseanlegg – krav fra arb 250 000 250 000 320 604 -70 604<br />
Planlagt: Oppgradere ansattes muligheter for vask og desinfisering etter å ha vært i inne i uren sone.<br />
Gjennomført: Tiltaket er gjennomført<br />
Ev. avvik: Tiltaket ble kr 70.000,- dyrere enn planlagt til tross for at mye av arbeidet ble utført av<br />
egne folk. Dette skyldes at ventilasjonsbiten ble vesentlig dyre enn kalkulert fra leverandør.<br />
Prosjekt: TD 400 Rehab. samfunnshus<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD400 Rehab. Samfunnshus 212 852 1 000 000 2 300 590 2 792 734 -492 144<br />
Planlagt: Forberede lokaler til flytting av legekontor, ombygging av lokaler på stab, nye kontorer på<br />
Plan og samfunn.<br />
Gjennomført: Bygget om kontorlokaler til IKT, bygget to nye kontorer på Plan og samfunn.<br />
Oppgradert møterom og formannssekretærs kontor. Erstattet legekontor fra Storgata 24 med nye<br />
kontor i Samfunnshuset.<br />
Videre framdrift: Helsedelen blir rehabilitert i sin helhet i 2013.<br />
60
Ev. avvik: Tiltakene har vært prioritert for å oppnå en rasjonell drift. Tiltakene må også sees i<br />
sammenheng med utfasing av Engbo og kjøp av Storgaten 24.<br />
Prosjekt: TD 405 Påkostninger kommunal boligmasse<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD405 Påkostn komm. boligm. 944 740 500 000 945 278 465 239 480 039<br />
Planlagt: Rehabilitere kommunale leiligheter.<br />
Gjennomført: 3 leiligheter er rehabilitert. Videre er det foretatt noen mindre branntekniske<br />
utbedringer.<br />
Videre framdrift: Flere leiligheter har rehabiliteringsbehov. Arbeidet vil fortsette i 2013.<br />
Ev. avvik: Pga. at leilighetene var utleid og ikke tilgjengelige i 2012, var det ikke mulig å rehabilitere<br />
så mange leiligheter som planlagt<br />
Prosjekt: TD 409 <strong>Jevnaker</strong> idrettshall<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD409 <strong>Jevnaker</strong> idrettshall 907 472 0 1 923 053 1 706 341 216 712<br />
Planlagt: Trinn 1 i rehabiliteringen tilsier: Nytt gulv, ny belysning, skifte dører i hallen og<br />
rehabilitering av ventilasjonsanlegget.<br />
Gjennomført: Alt planlagt arbeid er gjennomført<br />
Videre framdrift: Trinn 2 for 2013: Rehabilitere fellesarealer dvs. inngangsparti, kafe og garderober.<br />
Ev. avvik: Avviket sees i sammenheng med videreføring av prosjektet.<br />
Prosjekt: TD 412 Kunstisbane/energisentral<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD412 Kunstisbane/energisentr. 804 880 9 867 000 29 371 118 28 801 914 569 204<br />
Planlagt: Bygge nye kunstisbane kombinert med etablering av energisentral.<br />
Gjennomført: Anleggene er gjennomført. Det er foretatt ferdigbefaring og denne er godkjent.<br />
Anlegget åpnet 12.12.2012.<br />
Videre framdrift: Det er behov for parkmessig oppgradering rundt anlegget. Videre er det behov for<br />
strukturering av parkeringsforhold, samt trafikksikkerhetsmessige gode løsninger. Tiltakene er tenkt<br />
utført i 2013.<br />
Ev. avvik: Til tross for noen tilleggsbestillinger ble anlegget noe rimeligere enn antatt.<br />
Prosjekt: TD 416 Rehab. JORS<br />
61
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD416 Rehab. JORS 598 689 0 130 199 163 303 -33 104<br />
Planlagt: Nød- og lederlys samt takdekking Bergly<br />
Gjennomført: Alt er gjennomført<br />
Ev. avvik: Byttet noe mer lederlys enn antatt.<br />
Prosjekt: TD 424 Carport hjemmesykepleien<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD424 Carport hjemmesykepl 250 000 250 000 242 137 7 863<br />
Planlagt: Carport for tjenestebiler.<br />
Gjennomført: Tiltaket er gjennomført<br />
Ev. avvik: kr 8.000,- mindre forbruk enn budsjettert<br />
Prosjekt: TD 424 Rehab. tak<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD424 Rehab. Tak 400 000 400 000 404 131 -4 131<br />
Planlagt: Tilleggsisolering og nytt tak på Toso skole.<br />
Gjennomført: Tiltaket er utført<br />
Ev. avvik: Lite avvik<br />
Prosjekt: TD 426 Erverv grunn Bergermoen<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD426 Erverv grunn Bergermoen 250 000 250 000 193 200 56 800<br />
Planlagt: Kjøpe en næringstomt på 1,2 daa ved siden av <strong>kommune</strong>ns lagerbygg<br />
Gjennomført: Handelen er foretatt<br />
Videre framdrift: Det skal fortas en grensejustering til gammel eier og <strong>kommune</strong>n.<br />
Ev. avvik: Moderate kostnader gjenstår<br />
Prosjekt: TD 427 Styring heis JORS<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD427 Styring heis JORS 32 060 360 000 327 940 303 053 24 887<br />
Planlagt: Ny automatikk i heisen til omsorgsblokka<br />
62
Gjennomført: Tiltak er gjennomført<br />
Prosjekt: TD 428 Tilpasning for å ta imot varme (JORS, skole, hall)<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD428 Tilp. for å ta imot varme 600 000 600 000 961 166 -361 666<br />
Planlagt: Tilpasse eksisterende varmeanlegg til fjernvarme<br />
Gjennomført: Alt tiltenkt arbeid er gjennomført<br />
Ev. avvik: Pga. tilkobling til energisentralen ble tiltaket mer omfattende og komplisert enn antatt.<br />
Prosjekt: TD 429 Kjøp Storgata 24<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD429 Kjøp Storgata 24 20 000 000 19 000 000 17 934 584 1 065 416<br />
Planlagt: Kjøp av Storgata 24 og tilpasse bygningen til kommunale formål (plan 2)<br />
Gjennomført: Bygget er kjøpt. Deler av plan 2 er utført i 2012<br />
Videre framdrift: Plan 2 ferdigstilles i løpet av mars 2013<br />
Ev. avvik: Ombygging av lokalene videreføres i 2013.<br />
Prosjekt: TD 430 Møteplassen <strong>Jevnaker</strong> skole<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD430 Møteplassen <strong>Jevnaker</strong> sko 2 701 000 2 701 000 3 028 314 -327 314<br />
Planlagt: Bygge nærmiljøanlegg ved skolen i samarbeid med elevrådet og FAU<br />
Gjennomført: Anlegget er bygget. Det gjenstår små justeringer fra leverandør<br />
Videre framdrift: Det er ønske om å gjøre oppgradering av området rundt.<br />
Ev. avvik: Tiltaket har et merforbruk på kr 327.000,-. Noe av dette skyldes at deler av arbeidet ble<br />
basert på dugnadsinnsats. Det var vanskelig å få tak i folk og arbeidet måtte derfor settes bort for å<br />
holde fremdrift. Videre ble det uforutsette store utgifter på grunnarbeidet.<br />
Prosjekt: TD 431 Varmepumper kommunale bygg<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD431 Varmepumper 119 239 0 457 242 101 998 355 244<br />
Planlagt: ENØK tiltak<br />
Gjennomført: Tiltakene er utført og må sees i sammenheng med TD 005 Klima Energiplan<br />
63
Videre framdrift: Arbeidet fortsetter i 2013 i henhold til Klima Energiplan<br />
Ev. avvik: Prosjektet videreføres i 2013<br />
Prosjekt: TD 601 Samferdselstiltak<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD601 Samferdselstiltak 354 674 1 000 000 1 619 544 518 491 1 101 053<br />
Planlagt: Trafikksikkerhetstiltak <strong>Jevnaker</strong> skole. Det ble søkt støtte til flere tiltak som ikke ble<br />
innvilget av Fylket<br />
Gjennomført: Trafikksikkerhetstiltak ved <strong>Jevnaker</strong> skole med tilskudd fra fylket.<br />
Videre framdrift: Videre trafikksikkerhetstiltak i henhold til igangsatt trafikksikkerhetsplan<br />
Ev. avvik: Fylket gav kun støtte til ett trafikksikkerhetstiltak i 2012. (TD 601 sees i sammenheng med<br />
TD 609)<br />
Prosjekt: TD 602 Kart/oppmåling<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD602 Kart/oppmåling 99 000 100 000 111 000 0 111 000<br />
Planlagt: Regelmessig oppdatering av informasjon fra Kartverket<br />
Gjennomført: Kjøp av geovekstdata er utsatt til 2013<br />
Videre framdrift: Følges opp i 2013<br />
Ev. avvik: Kjøpet er utsatt.<br />
Prosjekt: TD 609 Rehab. vei<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD609 Rehab. Vei 1 109 935 4 000 000 3 970 761 5 280 712 -1 309 951<br />
Planlagt: Kommunestyret bevilget kr 4000.000 til rehabilitering av kommunale veier. Tiltakene<br />
skulle gjøres ut fra en prioriteringsliste.<br />
Gjennomført: Deler av Bergerbakkveien og <strong>hele</strong> Sagveien ble totalrenovert. Arbeidene ble lagt ut på<br />
anbud<br />
Videre framdrift: Videre vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier<br />
Ev. avvik: Anbudene ble vesentlig dyrere enn forutsatt. Det ble derfor totalrehabilitert mindre vei<br />
enn planlagt. Det var nødvendig å skifte ut mye dårlig masse i Bergerbakkveien. (TD 601 sees i<br />
sammenheng med TD 609)<br />
Prosjekt: TD 625 Adkomstvei Rønnerudmarka<br />
64
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD625 Adkomstvei Rønnerudm 249 893 0 173 086 0 172 086<br />
Planlagt: Sekkepost for mindre trafikksikkerhetstiltak.<br />
Gjennomført: Tiltak er ikke utført<br />
Ev. avvik: Ikke prioritert<br />
Prosjekt: TD 626 Sidegater Nesbakken – rehab.<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD626 Sidegater Nesbakken 14 095 0 950 859 312 500 638 359<br />
Planlagt: Full rehabilitering av Kirkegata i forbindelse med legging av fjernvarmerør<br />
Gjennomført: Tiltaket er delvis gjennomført, men ikke ferdigstilt<br />
Videre framdrift: Videreføres fra inngang legekontor opp Glimtstubben og innkjøring til<br />
parkeringsplass torget.<br />
Ev. avvik: Samkjøring med legging av fjernvarmerør resulterte i at vinteren kom før anlegget var<br />
ferdig.<br />
Prosjekt: TD 627 Næringsområde Bergermoen<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD627 Næringsomr. Bergermoen 950 819 2 880 000 0 0 0<br />
Planlagt: Bruke penger fra disposisjonsfondet for å investere i infrastruktur til Bergermoen.<br />
Tilsvarende beløp for salg av tomter skulle føres tilbake til disposisjonsfondet.<br />
Gjennomført: Tiltaket ble tatt ut<br />
Prosjekt: TD 629 Kombibil med strøapparat<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD629 Kombibil m/strøapparat 1 100 000 1 100 000 928 438 171 562<br />
Planlagt: Kjøp av ny lastebil med strøapparat.<br />
Gjennomført: Tiltaket er gjennomført<br />
Ev. avvik: Kjøpet ble noe billigere enn forutsatt.<br />
Prosjekt: TD 630 Klippeaggregat/traktorklipper<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
65
TD630 Klippeaggregat/trakrotkl 220 000 220 000 173 750 46 250<br />
Planlagt: Kjøp av minitraktor<br />
Gjennomført: Tiltaket er gjennomført<br />
Ev. avvik: Kjøpet ble rimeligere enn antatt<br />
Prosjekt: TD 631 Strandpromenade<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD631 Strandpromenade 250 000 0 0 0<br />
Planlagt: Utsatt<br />
Prosjekt: TD 632 Ombygging skoleveien<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD632 Omb. Skoleveien 2 100 000 1 100 000 1 100 000 187 030<br />
Planlagt: Full rehabilitering av Skoleveien kombinert med legging av vann og avløp og fjernvarmerør.<br />
Gjennomført: Nytt forsterknings- og bærelag er lagt. Klargjort for asfaltering.<br />
Videre framdrift: Asfaltering våren 2013<br />
Ev. avvik: Tiltaket trakk ut i tid pga. koordinering med fjernvarmerør. Det var ikke hensiktsmessig å<br />
legge asfalt pga. kulde.<br />
Prosjekt: TD 633 <strong>Jevnaker</strong> skole administrasjonsfløy<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
TD633 <strong>Jevnaker</strong> skole adm.fløy 18 400 000 600 000 595 966 4 034<br />
Planlagt: Kr 600.000 er tiltenkt konsulenthjelp for utredning og prosjektering etter<br />
passivhusprinsippet.<br />
Gjennomført: Tiltaket er vedtatt bygd etter TEK 10 og kontrakt er signert<br />
Videre framdrift: Gjennomføring av bygget. Byggestart januar 2013, antatt ferdig november 2013<br />
Prosjekt: UE 200 Sentrumsutvikling<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
UE200 Sentrumsutvikling 314 750 0 122 750 30 234 92 516<br />
Planlagt: Diverse tiltak i sentrum<br />
Gjennomført: Kommunen, banken og Felberggården har inngått en avtale om å bygge miljøstasjon<br />
utenfor Samfunnshuset. Denne ble igangsatt i 2012 og delvis gjennomført.<br />
66
Prosjekt: UE 100 EDB<br />
INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns. 2012 Avvik<br />
UE100 EDB 2 374 571 3 555 000 5 116 508 4 535 458 581 050<br />
Planlagt:<br />
Oppgradering av utstyr/programvare, smarte tavler til skolene, oppgradering Visma Enterprise<br />
(lønn, økonomi, fakturering m.m.), Notus portal, oppgradering av sak-arkiv system, e-post til alle,<br />
integrasjoner mellom IST og lønnssystem, utskifting av terminalservere lukket nett, oppgradering fra<br />
Office 2003 til 2010, oppgradering av infrastruktur, VmWare (virtualisering), ny brannmur,<br />
kalenderfunksjon, ny portalløsning (www.jevnaker.<strong>kommune</strong>.no)<br />
Gjennomført:<br />
De største tingene er i all hovedsak gjennomført i 2012.<br />
Videre framdrift:<br />
Ny portal skal etter planen lanseres i mars 2013. Iverksetting av vedtatt digitaliseringsstrategi vil skje<br />
fortløpende.<br />
Ev. avvik:<br />
Kr 581 050 av den totale kostnadsrammen er ikke benyttet i 2012. Midlene ønskes rebudsjettert i<br />
2013 til videre anskaffelser innenfor IKT-området.<br />
67
6.5 Balansen<br />
Balansen viser <strong>kommune</strong>ns bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr 31.12. I oversikten under<br />
presenteres hovedtall for balanseregnskapet for perioden 2010 - 2012<br />
BALANSEREGNSKAP<br />
2012 2011 2010<br />
EIENDELER<br />
Anleggsmidler<br />
Faste eiendommer og anlegg 513 377 461 081 464 429<br />
Utstyr, maskiner og transportmidler 14 012 10 868 9 715<br />
Utlån 25 148 22 531 20 710<br />
Aksjer og andeler 15 502 13 682 12 928<br />
Pensjonsmidler 386 823 355 726 355 975<br />
Sum anlegg 954 862 863 888 863 756<br />
Omløpsmidler<br />
Kortsiktige fordringer 17 572 10 270 8 266<br />
Premieavvik 28 827 17 893 17 421<br />
Aksjer og andeler 11 107 12 743 12 975<br />
Kasse, postgiro, bankinnskudd 25 087 66 439 55 913<br />
Sum omløpsmidler 82 593 107 344 94 574<br />
SUM EIENDELER 1 037 455 971 232 958 331<br />
EGENKAPITAL OG GJELD<br />
Egenkapital<br />
Disposisjonsfond 21 088 29 989 24 195<br />
Bundne driftsfond 12 771 15 627 17 143<br />
Ubundne investeringsfond 2 556 2 677 3 031<br />
Bundne investeringsfond 892 1 101 1 241<br />
Endr. regnskprinsipp som påvirker AK Drift -3 567 -3 567 -3 567<br />
Regnskapsmessig mindreforbruk 7 678 8 240 5 714<br />
Kapitalkonto 147 408 134 265 215 838<br />
Sum egenkapital 188 826 188 332 263 595<br />
Langsiktig gjeld<br />
Pensjonsforpliktelser 510 443 467 832 394 545<br />
Sertifikatlån 15 080 15 080 15 080<br />
Andre lån 297 744 264 339 251 162<br />
Sum langsiktig gjeld 823 267 747 251 660 787<br />
Kortsiktig gjeld<br />
Annen kortsiktig gjeld 25 361 35 649 33 949<br />
Sum kortsiktig gjeld 25 361 35 649 33 949<br />
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 037 455 971 232 958 331<br />
68
Anleggsmidler<br />
Anleggsmidler er i balansen definert som eiendeler bestemt il varig eie eller bruk for <strong>kommune</strong>n, jf.<br />
Note 4.7 kapitalkonto og note 5.3 anleggsmidler i regnskapet. Endring i anleggsmidler skjer på<br />
bakgrunn av investeringsnivå, ev. salg av eiendom, størrelsen på utlånsvirksomhet, aksjer, andeler<br />
og pensjonsmidler.<br />
Eiendommer,anlegg og utstyr 2012 2011 2010<br />
Inngående balanse 01.01 471 949 474 144 479 146<br />
Tilgang i regnskapsåret 76 607 18 756 16 553<br />
Avgang i regnskapsåret 0 271 1 060<br />
Avskrivinger i regnskapsåret 21 168 20 680 20 495<br />
Bokført verdi 31.12. 527 388 471 949 474 144<br />
Utlån via Husbanken (startlån) var i 2012 på 4 mill. kr.<br />
Pensjonsmidlene, som gir utrykk for hvor mye <strong>kommune</strong>n har avsatt (aktuarberegnet) til å møte<br />
framtidige pensjonsforpliktelser er økt med 31,1 mill. kr. Pensjonsmidlene må ses i sammenheng<br />
med pensjonsforpliktelsene og disse har i regnskapsåret økt med 42,6 mill kr.<br />
Omløpsmidler<br />
Kortsiktige fordringer har økt med 7,3 mill. kr fra 01.01. til 31.12.12. 4,1 mill. kr av dette er<br />
momskompensasjon, 1,6 mill. kr utgjør sikring for finansiell handel (strøm) overfor Ringsaker<br />
<strong>kommune</strong> (k-sak 112/09), refusjon sykepenger utgjør 0,5 mill. kr mens resterende gjelder øvrige<br />
utestående fordringer.<br />
Premieavviket utgjør 28.8 mill. kr. Økningen på 10,9 mill. kr fører til at framtidig årlig utgift knyttet til<br />
amortisert premieavvik vil øke. Til å dekke framtidig avvik er det pr 31.12.12 avsatt 4,6 mill. kr på<br />
øremerket disposisjonsfond. Se note 4.2 i årsregnskapet.<br />
25,1 mill. kr er plassert i ordinære bankinnskudd og 11,1 mill. kr er plassert i pengemarkedsfond.<br />
Totale likvide midler med fradrag av ubrukte lånemidler og bundne fond tilsvarer 24,3 mill. kr. Dette<br />
er ikke tilstrekkelig til å innfri kortsiktig gjeld som pr 31.12.12 utgjør 25,4 mill. kr.<br />
Arbeidskapital<br />
Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld<br />
Endring i arbeidskapital pr år<br />
Endringen i arbeidskapital sier noe om <strong>kommune</strong>ns<br />
betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av<br />
året. Figuren til høyre viser hvordan arbeidskapitalen har<br />
endret seg fra 2008 – 2012. I løpet av 2012 endret<br />
arbeidskapitalen seg i negativ retning med 14,5 mill. kr.<br />
Av dette har transaksjoner i drift- og<br />
investeringsregnskapet (utgifter, inntekter, ut- og<br />
innbetalinger) 12,6 mill. kr. Resterende endring, 1,8 mill.<br />
kr, er endring i ubrukte lånemidler. <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>s<br />
15 000<br />
10 000<br />
5 000<br />
0<br />
-5 000<br />
-10 000<br />
-15 000<br />
-20 000<br />
11 069<br />
1 185<br />
2008 2009 2010 2011 2012<br />
-1 271<br />
-2 294<br />
-14 464<br />
69
arbeidskapital utgjør i slutten av året 57,2 mill. kr. Se note 4.1 i regnskapet.<br />
Kostratall – arbeidskapital (tall pr 15.02.13, urevidert)<br />
<strong>Jevnaker</strong> Jevanaker Kostragr 10 Lunner G ran O pplan Landet<br />
2011 2012 2012 2012 2012 2012 2012<br />
Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 20 18,2 26,3 19,9 16,8 28,7 19,8<br />
Likviditet<br />
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld Bør være > 2<br />
Kommunens likviditet vurderes som god. Også etter at ubrukte lånemidler er trukket i fra ligger<br />
<strong>kommune</strong>n over anbefalt «krav».<br />
Likviditetsgrad 1 2009 2010 2011 2012<br />
ekskl. ubrukte lånemidler 2,41 2,41 2,52 2,52<br />
inkl. ubrukte lånemidler 2,78 2,79 3,01 3,26<br />
Egenkapital<br />
Kommunens totale fondsverdier er pr 31.12 på 37,3 mill. kr. Av dette utgjør disposisjonsfond<br />
21.1 mill. kr - dette vurderes som tilfredsstillende.<br />
Fondene deles inn i:<br />
<br />
<br />
<br />
Disposisjonsfond – kan benyttes både i drift og investering<br />
Bundne driftsfond – kan kun benyttes i drift<br />
Ubundne og bundne investeringsfond – kan kun benyttes i investering<br />
Detaljer vedr. fond se note 4.6 i regnskapet<br />
Fordeling mellom type fond<br />
Ubundne<br />
investeringsfond<br />
7%<br />
Bundne<br />
investeringsfond<br />
2%<br />
Bundne driftsfond<br />
34%<br />
Disposisjonsfond<br />
57%<br />
Disposisjonsfond<br />
Bundne driftsfond<br />
Ubundne<br />
investeringsfond<br />
Bundne investeringsfond<br />
Endring i egenkapital på 0,5 mill. kr fra 2011 til 2012 fremkommer slik:<br />
70
(tall i 1.000) 2012 2010 Endring<br />
Disposisjonsfond 21 088 29 989 -8 901<br />
Bundne driftsfond 12 771 15 627 -2 856<br />
Ubundne investeringsfond 2 556 2 677 -121<br />
Bundne investeringsfond 892 1 101 -209<br />
Endring i regnskapsprinsipp -3 567 -3 567 0<br />
Regnskapsmessig mindreforbruk 7 678 8 240 -562<br />
Regnskapsmessig merforbruk 0 0 0<br />
Udisponert i inv.regnskap 0 0 0<br />
Udekket i inv.regnskap 0 0 0<br />
Likviditetsreserve 0 0 0<br />
Kapitalkonto 147 408 134 265 13 144<br />
Se også note 4.6, 4.7 og 5.9 i årsregnskapet.<br />
Egenkapitalandelen pr 31.12.12 er på 18,2% mot fjorårets 19,4%.<br />
Langsiktig gjeld<br />
Kommunens totale langsiktige gjeld pr utgangen av året er på 823,3 mill. kr. Av dette utgjør<br />
pensjonsforpliktelsen 510,4 mill. kr og formidlingslån 15,2 mill. kr. I prosent av sum driftsinntekter<br />
utgjør lånegjeld eks. pensjonsforpliktelse og formidlingslån 75,9 % (2011 – 75.1%). Av investeringene<br />
i 2012 er 56 % finansiert ved lån. 16,4 % er finansiert ved hjelp av spillemidler, gaver og tilskudd<br />
mens resterende 27,6 % er egenfinansiering. For øvrig henvises det til note 5.6 i regnskapet.<br />
Kostratall – langsiktig gjeld (tall pr 15.02.13)<br />
<strong>Jevnaker</strong> Jevanaker Kostragr 10 Lunner Gran O pplan Landet<br />
Finansielle nøkkeltall 2011 2012 2012 2012 2012 2012 2012<br />
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinnt 208,6 209,9 199,2 181,7 173,4 191,9 188,3<br />
N etto lånegjeld i kroner per innbygger 36906 43972 45690 36691 33885 39888 35977<br />
Netto lånegjeld er i kostra-tallene beregnet ut i fra langsiktig lånegjeld med fradrag av<br />
pensjonsforpliktelse, totale utlån (formidlingslån og ansvarlig lån) og ubrukte lånemidler.<br />
I <strong>Jevnaker</strong> <strong>kommune</strong>s lånegjeld inngår gjeld som inngår i selvkosttjenestene vann og avløp. I tillegg<br />
mottas rente og avdragskompensasjon for omsorgsboliger og sykehjem. Det mottas også<br />
rentekompensasjon for skoleanlegg, for investeringskostnader ved skolereformen L97 og for<br />
kirkebygg.<br />
Langsiktig gjeld pr Renter/avdrag<br />
31.12.12<br />
2012<br />
Sum langsiktig gjeld eks. form.lån 297 668 412 20 657 921<br />
Andel gjeld knyttet til kompensasjonsordninger:<br />
Vann 35 664 824 2 475 107<br />
Avløp 30 852 722 2 141 151<br />
Omsorgsboliger 14 993 100 1 157 164<br />
Sykehjem 18 897 673 1 045 079<br />
Skoleanlegg 7 805 500 254 151<br />
Investeringskostnader L97 4 192 673 360 019<br />
Kirkebygg 2 125 063 34 849<br />
Sum som inngår i kompensasjon 114 531 555 7 467 520<br />
Sum uten kompensasjon 183 136 857 13 190 401<br />
71
Restverdier vann og avløp framkommer som aktivert verdi minus avskrivninger i henhold til<br />
avskrivningstid for anleggsmidler. Renter og avdrag består av årets aktivering og beregnet rente av<br />
restverdi. Tallene her er hentet fra selvkostberegningene – se note 5.7 og 5.11.<br />
Renter/avdrag for omsorgsboliger, sykehjem, skoleanlegg, kirkebygg og investeringskostnader L97 er<br />
den faktiske utbetalte rente- og avdragskompensasjonen (se ansvar 170 – overordnet økonomi).<br />
Når det gjelder kompensasjon for omsorgsboliger og sykehjem beregnes avdrag med 1/30 av<br />
beregningsgrunnlaget og skrives ned hvert år. Rentesatsen er Husbankens gjeldende rente.<br />
Skoleanlegg/investeringskostnader L97 gis rentekompensasjon ut fra samme beregningsgrunnlag<br />
hvert år – for å få sammenlignbare tall er verdien på gjeld her redusert ut fra en total<br />
nedbetalingstid på 30 år.<br />
72
Change language