NIM 3 2005.pdf

FRIE FOREDRAG
hold. 37 deltakere fullførte studien. Biomarkørene i blodprøver ble
analysert ved baseline og etter intervensjonen. Vi målte også kroppsmasseindeks
(KMI), kroppsfett% og maksimalt oksygenopptak.
Deltakerne registrerte inntak av bestemte antioksidantrike matvarer og
fysisk aktivitet i intervensjonsperioden. Plasma og serum prøver ble
analysert for totalantioksidanter (FRAP), oksidativt stress (D-ROM),
total fenoler, lutein, zeaxanthin, -cryptoxanthin, -carotene, -carotene,
lycopene, ascorbic acid (AA), dehydroascorbic acid (DHAA), forholdet
mellom dehydroascorbic acid og total ascorbic acid
(DHAA:TAA), -tocopherol, -tocopherol, -tocopherol, -tocopherol,
total glutathion (tGSH), creatine kinase (CK), gamma-glutamyl transferase
(GGT), urinsyre og C-reaktivt protein (CRP). Resultater: Ingen signifikante
forskjeller ble observert mellom juicegruppen og placebogruppen
hverken for enkelte antioksidantbiomarkører eller for antioksidantskårene.
I skårene basert på oksidativt skade ble det imidlertid
observert signifikante forbedringer i juicegruppen. Disse skårene var
basert på ulike kombinasjoner av CK, GGT, D-ROM og DHAA:TAA.
Konklusjon: Antioksidant-rik juice basert på blåbær og røde druer kan
redusere oksidativt stress og muskelskade hos toppidrettsutøvere vist
ved ulike oksidative-skadeskårer. De ny-utviklede skårene i denne studien
trenger å bli validert i andre intervensjonsstudier. Flere slike intervensjonsstudier
er under utvikling i forskningsgruppen til professor
Rune Blomhoff.
GLUTENFRI KOST – EN PRESTASJONSVARIABEL FOR
IDRETTSUTØVERE MED CØLIAKI – EN CASE RAPPORT
Laukeland C
Ernæringsavdelingen, Toppidrettssenteret, Oslo
Introduksjon: Cøliaki er en sykdom hvor tarmen degenereres ved inntak
av proteinet gluten. Ved glutenfri kost vil tarmen kunne fungere
normalt. Denne case rapporten beskriver hvordan prestasjon kan forbedres
ved tilrettelegging for utøver med cøliaki. Case: 26 år gammel
kvinnelig utholdenhetsutøver diagnostisert med cøliaki for 7 år siden.
På reiser og treningssamlinger opplevde hun svært ofte problemer.
Mye vondt i magen, luftsmerter, diaré og usikkerhet i forhold til matinntak,
noe som resulterte i et utilstrekkelig næringsinntak. Dette skapte
problemer med å gjennomføre harde treningsøkter, både på grunn
av smerter, men også på grunn av dårlig restitusjon og et for dårlig
energiinntak. Metode: Kostanamnese viste store forskjeller på inntak
hjemme og på reiser. Hun hadde problemer med å dekke energibehovet
på treningssamlinger og konkurranser pga dårlig tilgang på glutenfri
mat. Det ble utarbeidet et dokument med retningslinjer for tilberedning
av glutenfri kost sammen med lister over matvarer som ville være
passende for utøver. Dette ble sent til overnattingsstedene sammen
med en forespørsel om møte med kjøkkenet. Ernæringsfysiolog gikk
deretter gjennom retningslinjene med kjøkkenpersonale og la til rette
en glutenfri meny dersom kjøkkenet ønsket det. Resultat: Næringsinntaket
til utøver bedret seg betraktelig etter gjennomgang med kjøkken.
Utøver er mer sikker på at maten hun får i seg ikke skaper problemer
og gir henne et optimalt næringsinntak. Pga mindre sykdom kan
hun restituere seg bedre og føler at det er lettere å fokusere og prestere
både på trening og i konkurranser. Konklusjon: Denne case rapporten
viser at utøveren hadde god hjelp av spesifikke hygieniske råd og kostråd
gitt til kjøkken ved overnattingssteder. Videre viser dette at cøliaki
ikke trenger å være en hindring for idrettsutøvere og tilrettelegging kan
ha god effekt både på utøverens prestasjon, helse og livskvalitet.
FØRER HARD FYSISK AKTIVITET TIL MUSKELTRETTHET I
BEKKENBUNNSMUSKLENE?
Lindland M, Bø K
Idrettsmedisinsk seksjon, Norges idrettshøgskole, Oslo
Godt trente kvinner har høy forekomst av symptomer på stress inkontinens
(SUI). Konsensusuttalelser konkluderer med at det er for lite
forskning til å trekke slutninger om hvorvidt fysisk aktivitet kan svekke
bekkenbunnsmusklene. Formålet med studien var å undersøke om
hard fysisk aktivitet kan føre til muskeltretthet i bekkenbunnsmusklene
hos unge nullipara kvinner med symptomatisk SUI. Tolv kvinner med
egenrapportert SUI under fysisk aktivitet ble inkludert. Studien var godkjent
av Regional Etisk Komite, og subjektene ga skriftlig samtykke.
Gjennomsnittsalder var 24 år (SD ± 2). Gjennomsnittlig score på
Severity index var 2 (SD ± 0,7). Studien benyttet et randomisert kryssover
design, og styrkeberegninger viste at vi trengte 10 subjekter for å
finne en forskjell på 5 cm H 2 O med 80 % styrke og =0,05.
Rekkefølgen på intervensjon (90 min intervalltrening med tung styrkeog
high-impact utholdenhetstrening) og kontrollperiode (90 min hvile)
var randomisert. Vaginalt hviletrykk (cm H 2 O), maksimal voluntær
kontraksjon (cm H 2 O) og holdetid (sek) ble målt før og etter intervensjon
og hvile med en fiberoptisk trykksensor koblet til et vaginalt ballongkateter.
Data er oppgitt som gjennomsnitt og SD og analysert med
ikke-parametriske tester (Wilcoxons Signed Rank test). Forskjellen i
maksimal voluntær kontraksjon var signifikant forskjellig (p