NIM 3 2005.pdf

FRIE FOREDRAG
individuell tilpasset dynamisk innleggssåle bilateralt, slik at naviculare
nullstilles i Feisslinjen. Video opptaket viser at overpronasjonen er redusert
og løperytmen er jevnere. Akselorometeret viser vesentlig mindre
medial deviasjon og mindre valgisering av tibia ved løp på tredemølle
sammenliknet med løp uten innleggssåle. EMG resultatene viser at fasiliteringen
av vastus medialis øker, samt at aktiviteten i tibialis anterior
effektiviseres. Diskusjon og konklusjon: Det er skrevet mye om den kliniske
effekten av slike innleggssåler, men kun litt om mekanismen bak
denne effekten. Analysene tyder på at pasientens smerter i plantar fascien
og benhinnen er relatert til hennes biomekanikk. I closed pack posisjon
av talocruralleddet må tibia og fibula følge talocruralleddets bevegelser
som resulterer i en innadrotasjon av tibia i midtstand under belastningsfasen
av løpesyklusen. Dette vil medføre en funksjonell forkortning
av ekstremiteten, samt en fremover rotasjon av ilium og økt lumbal lordose.
Innleggssålen har som formål å korrigere pasientens feilstilling og
fasiliterer den nevromuskulære aktiviteten. Som beskrevet tyder EMGresultatene
samt akselerometerets målinger på at innlegget korrigeringerer
biomekanikken og fasiliterer den ønskede muskulaturen.
NASJONALT KORSBÅNDSREGISTER
Granan L-P 1,2,3 , Engebretsen L 1,3,4 , Steindal K 1,5 , Strand T 1,6 , Bahr R 1,3 ,
Furnes ON 1,5
1
Nasjonalt Korsbåndsregister, Bergen, 2 Forskerlinjen, Medisinske fakultet,
Universitetet i Oslo, Oslo, 3 Senter for idrettsskadeforskning,
Norges idrettshøgskole, Oslo, 4 Ortopedisk Senter, Ullevål universitetssykehus,
Oslo, 5 Nasjonalt Register for Leddproteser, Bergen,
6
Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen
Innledning: 7. juni 2004 ble verdens første nasjonale korsbåndsregister
etablert i regi av Nasjonalt Register for Leddproteser. Registeret er
eid av Norsk Ortopedisk Forening, mens det vitenskapelige ansvaret
ligger hos Senter for idrettsskadeforskning (OSTRC). Registreringen i
Nasjonalt Korsbåndsregisters database foregår via innsendelse av
papirbaserte operasjonsskjemaer i etterkant av det kirurgiske inngrep.
Samtidig sendes det inn et KOOS-skjema som pasienten fyller ut preoperativt.
All registrering skjer etter at pasienten har gitt sitt skriftlige
samtykke. Hensikten med registeret er å kunne bidra til en kvalitetssikring
og kvalitetsutvikling i behandlingen av pasienter med korsbåndsskader.
Materiale og metode: Det forelagte materialet er deskriptive
data hentet ut av Nasjonalt Korsbåndsregisters database 24.08.05
og er oppdaterte per denne dato. Resultater: Nasjonalt Korsbåndsregister
har nå registrert 1735 inngrep utført ved 49 ulike sykehus. Dette tilsvarer
en oppslutning blant landets sykehus på 91 %. Inngrepene fordeler
seg med 1551 rekonstruksjoner, 105 revisjoner og 79 andre
kirurgiske inngrep. Foreløpig er syv revisjoner registrert av rekonstruksjoner
utført etter at registeret ble etablert. 70 % av primære ACL
rekonstruksjoner er utført i aldersgruppen 16-35 år, mens hele 91 % av
inngrepene er utført på personer 45 år eller yngre. Fotball, håndball og
alpint/telemark står for 66 % av årsakene til de rekonstruerte ACL. Av
1534 primære ACL rekonstruksjoner var 863 utført på knær uten ytterligere
tilleggsskader. Nær en tredjedel av samtlige primære rekonstruksjoner
utføres poliklinisk. Konklusjon: Allerede etter ett års drift
kan Nasjonalt Korsbåndsregister vise til en høy bidragsandel blant
sykehusene og klinikkene i hele Norge, samtidig som en undersøkelse
(se egen presentasjon) viste særdeles høye compliance-tall ved de deltagende
sykehusene og klinikkene allerede i første driftsår. Den gode
responsen fra de norske ortopedene synes oppløftende med tanke på
raskt å kunne tilbakeføre konstruktive tilbakemeldinger, i henhold til
registerets målsetning, til det norske ortopediske samfunn.
ACL SKADER I WORLD CUP FREESTYLE: SKADETIDSPUNKT,
SKADEMEKANISME OG SKADESITUASJON
Heir S 1,2 , Krosshaug T 1 , Ekeland A 2
1
Senter for Idrettsskadeforskning, Norges Idrettshøgskole, Oslo,
2
Martina Hansens Hospital, Sandvika
Bakgrunn: ACL skader i kne er et problem innenfor Freestyle kulekjøring.
Hensikten med denne studien var å kartlegge hvordan et panel
bestående av internasjonale eksperter med ulik bakgrunn ville evaluere
ACL skader i Freestyle kulekjøring mhp skadetidspunkt, skademekanisme
og skadesituasjon. Materiale og metode: Et internasjonalt
ekspertpanel bestående av 3 grupper med forskjellig bakgrunn ble spurt
om å analysere 11 videoer med ACL skader fra World Cup Freestyle
kulekjøring. De tre gruppene var: 1. Kne-eksperter uten spesiell skiskade
bakgrunn, 2. Ski-eksperter uten ortopedi bakgrunn, og 3. Skiskade
eksperter med ortopedi eller biomekanikk bakgrunn. Videoene
var formatert og tidskodet slik at de kunne vurderes bilde for bilde med
1/25 sek intervall. Følgende spørsmål skulle besvares: 1. På hvilket tidspunkt
inntrer ACL rupturen? 2. Hva er skademekanismen? og 3.
Foreligger det irregulariteter i skadesituasjonen som kan tenkes å ha
påvirket forløpet og utfallet av situasjonen, evnt hvilke? Statistisk analyse
er gjort med STATA 8 generalized estimating equations med såkalt
unstructured correlation matrix og robust varians estimator. Resultater:
Antall antatte skadetidspunkt for hver ACL skadene varierte fra 2-5
(mean 3,36). Ski-skade ekspertene tenderte til å anta et tidligere skadetidspunkt
enn de to andre gruppene (p=0,074). Antall antatte skademekanismer
for hver av ACL skadene varierte fra 1-4 (mean 2,73). ’Boot
Induced Anterior Drawer’ (BIAD), eller en BIAD-lignende mekanisme
ble av de 5 skiskade-ekspertene oftest antatt å være skademekanismen.
Åtte av 11 skader ble antatt å skje i forbindelse med landing fra et av
hoppene i kulebakken. I 6 av de 8 landings-skadene var utøveren ute
av balanse sideveis og/eller bakover og med vekten fortrinnsvis på skadet
ben ved initial snøkontakt under landingen. Konklusjon:
Videoanalyse av ACL skader i Freestyle kulekjøring er utfordrende og
oppfatningen av skadetidspunkt varierte i et internasjonalt ekspertpanel.
En BIAD lignende mekanisme ble hyppigst antatt som skademekanisme.
ACL skadene skjedde hovedsaklig i landinger hvor utøveren var
ute av balanse sideveis og/eller bakover og med vekten på skadet ben.
SKLEROSERING AV NEOVASKULARISERING HOS PASIENTER
MED PATELLAR TENDINOPATI (HOPPERKNE) – EN RANDO-
MISERT KONTROLLERT STUDIE
Hoksrud AF 1 , Öhberg L 2 , Alfredson H 3,4 , Bahr R 1
1
Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole, Oslo,
2
Department of Radiation Sciences, Diagnostic Radiology, University
of Umeå, Sweden, 3 Department of Surgical and Perioperative
Science, Sports Medicine, University of Umeå, Sweden, 4 Department of
Musculoskeletal Research, National Institute of Working Life,
University of Umeå, Sweden
Patellar tendinopati (hopperkne) er et stort problem for mange idrettsutøvere,
spesielt i idretter som krever mye spenst- og hurtighetstrening.
På bakgrunn av prevalens, symptomvarighet og alvorlighetsgrad kan
denne skadetypen sies å volde vel så mye besvær i enkelte idretter som
akutte kneskader, f.eks. korsbåndskader. Det finnes per i dag ikke konservative
behandlingsmetoder med dokumentert effekt og effekten av
operativ behandling er fremdeles usikker. På bakgrunn av lovende
resultater i en pilotstudie ønsket vi å undersøke effekten av ultralydveiledet
sklerosering av neovaskularisering hos eliteidrettsutøvere med
patellar tendinopati i en randomisert kontrollert studie. Metode:
Forsøkspersonene ble rekruttert blant norske idrettsutøvere på elitenivå
med symptomer og funn forenlig med diagnosen hopperkne, og
hvor ultralydundersøkelse påviste neovaskularisering innen et område
som var i overensstemmelse med smertelokalisasjonen. Forsøkspersonene
ble randomisert til to grupper; en placebogruppe og en
skleroseringsgruppe. Utøverne i skleroseringsgruppen fikk injisert skleroseringsmiddelet
polidokanol, mens utøverne i kontrollgruppen fikk
injisert xylocain-adrenalin (forbigående virkning med vasokonstriksjon
og smertelindring som polidokanol). Randomiseringen var blindet,
både for forsøkspersonene, for personen som utførte selve injeksjonen,
samt for den som behandlet dataene. I intervensjonsperioden fikk alle
pasientene ultralydveiledet injeksjon 1-3 ganger med 4 ukers mellomrom,
avhengig av injeksjonens virkning. Etter endt intervensjonsperiode
fikk pasientene i placebogruppen tilbud om behandling med aktiv
substans, samtidig som utøverne i skleroseringsgruppen fikk tilbud om
flere injeksjoner dersom de fremdeles hadde smerter og synlig neovaskularisering
var til stede. Primært effektmål var VISA score, et funksjons-
og smertebasert spørreskjema som er spesielt utviklet for patellar
tendinopati (skala fra 0 til 100, hvor 100 er full symptomfrihet).
Skjemaene ble utfylt og levert i forbindelse med hver behandling, samt
4 (dvs. en måned etter den randomiserte intervensjonsperioden), 8
(dvs. en måned etter den ikke-randomiserte behandlingsperioden) og
12 mnd etter første injeksjon (dvs. etter at pasientene hadde gjennomført
en full konkurransesesong). Resultat: Personene i skleroseringsgruppen
hadde en forbedring i VISA score (fra 51±14 til 62±23) etter
endt intervensjonsperiode sammenliknet med placebogruppen (53±12
til 55±16) (p=0,052, MANOVA). Etter at placebogruppen mottok skleroserende
substans hadde også denne gruppen en signifikant forbedring
i VISA score fra før behandling til endt behandling fra 58±18 til
79±18 (p