Â«BÃ¸lleteÂ» design skal selge mer Eidsmo-spekemat - KjÃ¸tt- og ...

KJØ BRANSJEN 7/8 

2008 

F 

Million satsing på bedre storfekjøtt-kvalitet | NM i kjøttprodukter nærmer seg | Kjøttbransjen på Gladmat | Smedstuen i nytt anlegg 

«Bøllete» design 

skal selge mer 

Eidsmo-spekemat

Norsk lam 

– en råvare i 

verdensklasse! 

Europamester 

Geir Skeie i 

full sving. 

Internasjonal stjernekokk tilbereder norsk 

lam. Kokke-EM i Stavanger 2008. 

Det kan være vanskelig å se den sanne verdien av noe 

man er vokst opp med. Norsk lam er et godt eksempel: 

Nordmenn tar det nesten for gitt – stjernekokker fra utlandet 

setter det så høyt at det velges som en av hovedråvarene 

i kokke-EM. Og de velger bare fra øverste hylle! 

Derfor: Gi kundene dine et lammekurs neste gang de 

kommer innom! Norsk lam er en unik råvare, dyrene lever 

stort sett i det fri, og spiser kun det de har lyst på. Dette gir 

en fantastisk smak. 

PRODUKT: Lammestek 

PRODUKT: Lammefilet 

PRODUKT: Fårikål 

KAMPANJEPERIODE: 

For å øke matlysten, vil MatPrat kjøre 3 lekre og fristende 

lamme-filmer på TV. På matprat.no finner kundene dine en 

rekke fristende oppskrifter. 

PS: Når appetitten øker, vil salget komme etter! 

UKE/ 

KANAL 

TV2 TV3 TVNorge TV2 Zebra Viasat 4 

Internett 

Startsiden Dagbladet TV2.no Side2.no 

38 • • • • • • • • • • • • • • 

39 • • • • • • • • • 

40 • • • • 

41 • • • • • • • • • • • • • • 

Lammestek 

Lammefilet 

Fårikål 

• 

• 

•

INNHOLD 

5 

6 

6 

6 

7 

7 

8 

8 

8 

12 8 

9 

14 17 

10 

11 

12 

14 

16 

17 

18 

20 

24 

26 

27 

28 

2 

4 

30 

31 

32 

40 

N YHETER 

Sporingsprosjektet inn i ny viktig fase 

Storartet sommersalg av kjøttprodukter 

Fortsatt nedsatt toll for storfekjøtt 

Ny styreleder i SPIS Grilstad 

18000 tonn for lite kjøtt 

Stor MUL-import i juli 

Ny forskrift om sporbarhet for storfekjøtt 

Trygt å spise kjøtt fra klonede dyr 

Dyrere å levere skitne slaktedyr 

Solid økning i kjøttproduksjonen i USA 

Stor investeringslyst i Trøndelag 

R E P O R T A S J E R 

Usikker vei videre etter brudd i WTO-forhandlingene 

…og WTO-bruddet dårlig nytt for norsk kjøttindustri 

Bruker millioner på å bedre storfekjøttkvaliteten 

Eidsmo med ny og «bøllete» design 

Aron mat har blitt landsdekkende 

Kjøkkensjefen klar for årets NM i kjøttprodukter 

Gladmat-festivalen bedre enn noensinne 

Smedstuen har tatt i bruk nytt topp moderne anlegg 

Fatland-produsenter sentrale under Bocuse d’Or 

Unikt samarbeid for bedre arbeidsmiljø 

Golf-moro for hele kjøttbransjen 

På Agrisjå i Trøndelag 

FA S T ST O F F 

Lederkommentaren 

Gjestekommentaren 

Verdt å vite 

Jushjørnet 

Produktnytt 

På tampen 

18 

F O R S I D E N: Markedssjef Hans Peter Kvernrød og daglig 

leder Arnt Steinsvoll skal selge enda mer morr-pølse 

via ny og moderne innpakning (FO T O: P E R A. S L E I P N E S) 

KJØ BRANSJEN 

A B O N N E M E N T S E R V I C E 

Kjøttbransjen 

c/o DB Partner as 

Postboks 163 

1319 Bekkestua 

A N S VA R L I G RE D A K T Ø R: 

Per A. Sleipnes 

TELEFON OS L O: 23 24 44 70 

TELEFAX OS L O: 23 24 44 80 

MOBILTELEFON: 922 47 917 

pas@kjottbransjen.no 

P O S T A D R E S S E: 

Fred Olsens gate 5, 

0152 Oslo 

B E S Ø K S A D R E S S E: 


3. etasje 

0152 Oslo 

L A Y O U T, T R Y K K: 

Morten Hernæs 

07 Gruppen AS 

241 

MILJØMERKET 

Trykkeri 

379 

A N N O N S E R: 

Bjørns Marketing 

Bjørn Morken 

TELEFON: 33 80 24 60 


bjorn.morken@bjornsmarketing.no 

A B O N N E M E N T: 610 kr pr år 

M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 

1 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

LEDER 

Sommerens kjøtt-gleder 

Så har endelig noen tatt tak i problematikken 

rundt storfekjøttkvalitet og produktutvikling 

på dette viktige området. Denne 

sommeren har Prima Jæren samlet ekspertise 

fra alle verdens hjørner for å få drahjelp i 

arbeidet med å bedre mørheten og smaken 

på det storfekjøtt som omsettes her i landet. 

Initiativet er veldig bra og har – fortjent nok – 

fått bred oppmerksomhet rundt om både 

i fagmiljøer og ute i markedet. 

Og timingen var god, ja bortimot perfekt. 

I forbindelse med årets Gladmat-festival i 

Stavanger klarte Prima-ledelsen å bringe 

fagfolk fra USA, Norge og Asia sammen til bl.a. 

prøveskjæring av storfe. I USA har man nemlig 

kommet mye lengre enn oss når det gjelder 

skjæring. Ved å legge om skjæremønsteret 

kan en langt større del av slakteskrotten 

benyttes til møre biffer og fileter. Og i tider 

med knapphet på storfekjøtt, særlig edle 

stykningsdeler, må jo dette være riktig vei å gå. 

på tide at Berg & Co. blir lyttet til. I for mange 

år har storfekjøtt vært synonymt med produksjonskjøtt, 

med altfor lite fokus på spisekvalitet. 

Nå har vi en stor mulighet til å komme 

videre ved å vektlegge kjønn sterkere enn 

rase når det gjelder storfekjøttkvalitet. 

Gjør klar til NM 

Men det er mer å glede seg over om 

en rekapitulerer årets sommer. Juli-salget av 

kjøtt og kjøttprodukter synes å ha slått alle 

tidligere rekorder, og de aller fleste industribedrifter 

rapporterer om økt salg av typisk 

grillprodukter. Særlig gjelder det produkter som 

har blitt til gjennom produktutviklingsarbeid 

i bedriftene. Det viser at innsats på dette felt 

gir avkastning. Så får vi håpe at den positive 

trenden holder seg fortsatt inn i den årstid 

vi nå går inn i. Høsten er normalt en svært 

aktiv periode for bransjens bedrifter. 

Så får vi leve med at kjøttmarkedet 

ikke uventet er i nokså stor ubalanse med 

de følger det får for tilførselen. 

Gjør klar til NM i kjøttprodukter. Årets 

utgave av denne begivenheten blir enda større 

og «festligere» enn tidligere NM. 

Torsdag 6. november er dagen, og det er bare 

å merke av datoen i kalenderen. En annen viktig 

dato er 12. september. Da går nemlig påmeldingsfristen 

ut. Og det er å håpe at fl ere bedrifter 

enn noensinne velger å delta og melder på 

produkter innen fristen. NM er viktig både utad 

og internt. Ikke minst med tanke på å øke 

optimismen og spre gode holdninger i bedriften. 

Vi sees på Grand Hotell i Oslo 6. november. 

Med på laget har Prima fått bla.a. 

1.amanuensis Jan Berg ved Institutt for 

hus-dyr og akvakulturvitenskap UMB på Ås 

og en velrenommert professor ved University 

of Florida. Dette er kunnskapsrike personer 

som har arbeidet iherdig i mange år for å få til 

produktutvikling på storfe. Et viktig stikkord i 

den forbindelse er bruk av kastrater. I mange 

miljøer innenfor norsk landbruk og kjøttindustri 

er dette ennå ikke helt stuerent, men nå er det 

“– I for mange år har storfekjøtt 

vært synonymt med produksjonskjøtt, 

med altfor lite fokus 

på spisekvalitet. 

„ 

K O N S T. A D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø R 

Bjørn-Ole Juul-Hansen 


bjorn-ole@kjottbransjen.no 

T R Y G G MA T SJ E F 

Rolf Aass 


rolf@kjottbransjen.no 

S E N I O R K O N S U L E N T 

Per Magnus Breen 


FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO 

2 

Kjøtt- og Fjørfebransjens 

Landsforbund 


0152 Oslo 

TELEFON: 23 24 44 70 

TELEFAX: 23 24 44 80 

www.kjottbransjen.no 

O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G 

Endre Myhr 


endre@kjottbransjen.no 

FA G S J E F EG G/FJØRFE 

Marlene Furnes Bagley 


marlene@kjottbransjen.no 

REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG 

Judith Granli 


judith@kjottbransjen.no 

KVALITETSSJEF 

Mette Juberg Varan 


mette@kjottbransjen.no 

A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T 

Randi Spidsberg 


randi@kjottbransjen.no 

FA G S J E F KL F-SV I N 

Karl Kristian Kongsted 


karl@kjottbransjen.no 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

Trygg mat? 

Ledende laboratorier og bedrifter bruker hurtige 

metoder for kontroll av produkt og hygiene. 

Petrifilm 

Effektiv mikrobiologi. 

Hurtig, akkreditert dyrkningsmetode 

Prøvetakingsutstyr 

Ferdige medier 

produkt- og vannkontroll 

Hygienekontroll på 

direkten med Skandinavias 

mest brukte ATP 

system 

Enkle vannanalyser 

Kontakt oss og finn ut 

mer om våre løsninger 

www.food-diagnostics.no 

E-post: info@food-diagnostics.no 

Tlf: 23 33 19 60, Fax: 22 46 66 02 

Postboks 5037 Majorstua, 0301 OSLO 

.

GJESTEKOMMENTAREN 

Jordbruksoppgjør, kjøtt og matpriser 

AV THOMAS ANGELL, direktør i HSH 

Det har vært sterk vekst i verdens 

matvarepriser i den senere tid, og i 2007 ble 

det notert en økning på 40%. Hittil i 2008 har 

de fortsatt å øke. I følge The Economist gikk 

verdens matpriser ned med 75% mellom 1974 

og 2005, mens de steg med 75% fra 2005 til 

2008. De høye matprisene skyldes en rekke 

omstendigheter som produksjon av biodrivstoff, 

sterk vekst i husholdningenes etterspørsel i 

land som Kina og India og tørke eller flom i sentrale 

leverandørland. Når det gjelder biodrivstoff, 

ble en tredjedel av USAs maisavling brukt 

til det i 2007. 

I neste tiår sammenlignet med foregående 

tiår vil vi se betydelige økninger i viktige priser. 

I følge OECDs Agricultural Outlook vil økningene 

for storfe og svin bli 20%, for sukker og ris 

30%, for hvete, mais og tørrmelk 40–60% og 

for smør og oljefrø mer enn 60%. 

Gjennom importvernet blir vi i noen 

grad skjermet mot prisstigningen internasjonalt. 

Men her hjemme sørger vi likevel for å stelle 

oss slik at matprisene vil øke. Således resulterte 

årets jordbruksoppgjør i at produsentprisene 

(målprisene) økes tilsvarende 870 mill kr fra 

1.7.08 og med ytterligere 635 mill kr fra 1.1.09. 

Samlet kan prisene på norskproduserte jordbruksvarer 

stige med 3¼%. Konsekvensene blir 

økt grensehandel, svekket konkurranseevne i 

næringsmiddelindustrien og videre generell 

prisstigning som i sin tur vil gi høyere rente. 

Før ferien var det betydelig fokus på 1. juli 

slik mange media fremstilte det, nemlig et voldsomt 

prishopp på mat denne dagen. I HSH forsøkte 

vi å nøkternisere disse forventningene 

utifra at det tar tid før prisendringer slår ut, osv. 

11. august forelå prisstigningstall for juli, og de 

gir en viss pekepinn på hva som skjedde 1. juli. 

Ikke uventet var matprisene et av de områdene 

som bidro til å trekke opp prisstigningen. Fra 

juni til juli steg konsumprisindeksen med 0,7% 

mens matprisene steg med 2,2%. Det var særlig 

prisene på kjøttvarer, brød og kornprodukter, 

samt meieriprodukter som bidro til oppgangen. 

Det er naturligvis jordbruksoppgjøret som forklarer 

denne stigningen. 

Ser vi på prisstigningen over de 

siste 12 måneder, altså fra juli i fjor til juli i år, 

illustreres det poenget som er vist ovenfor, 

nemlig at det tar tid før en prisstigning slår ut. 

Over disse månedene steg matprisene med 

4,7%. Prisindeksen for førstegangsomsetning 

innenlands (mat) steg over samme periode med 

5,4%. Går vi et hakk utover i verdikjeden, til 

«Næringsmiddelindustri» under produsentprisindeksen, 

er prisstigningen 5,5%. 

En tolkning av dette er at detaljistleddet, butikkene, 

så langt ikke har veltet høyere innkjøpspriser 

over på utsalgsprisene i særlig grad. 

Dermed må man nok være forberedt på fortsatt 

økte matpriser. 

“– kke uventet var matprisene 

„ 

å trekke opp prisstigningen. 

et av de områdene som bidro til 

Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. 

Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. 

Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. 

kontaktpersoner: 

Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) og Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no). 

4 

ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS 

P.B. 359 Sentrum, N – 0101 Oslo. Telefon: (+47) 22 43 30 00. Fax: (+47) 22 43 30 01. 

www.haavind.no 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

NYHETER 

eSporingsprosjektet inn 

i en ny og viktig fase 

Nøyaktig ett år etter den formelle oppstarten av kjøttpilotprosjektet 

under det nasjonale eSporingsprosjektet ble igangsatt, 

går nå prosjektet inn i en ny fase. Definisjons- og kartleggingsfasen 

er langt på vei over – nå skal det dreie seg 

mer om utforming. Og i denne er det viktig at kjøttbransjens 

bedrifter melder seg på og bidrar. 

Det nasjonale eSporingsprosjektet ble av mange 

karakterisert som en kjempedugnad mellom myndigheter 

og næringsliv da det ble lansert tidlig på 

vårparten i fjor. Målet for Landbruks- og Matdepartementet 

var og er at Norge i løpet av 2010 

skal innta en lederrolle når det gjelder sporing av 

mat i global målestokk. For å nå dette målet, skal 

det etableres en såkalt elektronisk infrastruktur. 

Det vil si få på plass de elementer som er nødvendig 

for å bygge og utvikle elektronisk sporing. 

Dette krever standardiserte løsninger både når det 

gjelder teknologi og samhandling, påpeker Endre 

Myhr som har ledet kjøttbransjens pilotprosjekt i 

det nasjonale eSporingsarbeidet. 

Felles standard 

– Arbeidet som gjøres i løpet av høsten, skal 

munne ut i et utkast til felles standard for kjøttbransjen. 

Arbeidet er krevende og må tilpasses 

en rekke forskjellige bedrifter i vår bransje. Jeg 

håper et utkast til standard skal være klart i høst 

og kan diskuteres i bransjen i løpet av januar. 

Derfor er det viktig at bedriftene i kjøttbransjen 

kjenner sin besøkelsestid og kommer med innspill. 

Det å være aktiv i denne fasen med hensyn 

til meningsutveksling og kommunikasjon, gir 

oss et bedre grunnlag for å utarbeide en god 

standard, forklarer Myhr. 

Økonomiske motiver 

Selv om kjøttpilotprosjektet ble igangsatt i september 

i fjor, var det først fra årsskiftet 2008 at 

det ble fart i sakene. Men hva slags gevinst 

oppnår bedriftene i vår bransje med å engasjere 

seg i dette? 

– Økonomiske gevinster kan være knyttet til 

effektivisering og prosess- og produktoptimalisering. 

eSporing vil dessuten kunne bidra til at 

de økonomiske konsekvensene ved en eventuell 

tilbaketrekking av varer fra markedet blir redusert. 

For myndigheter og forbrukere vil den sterkeste 

drivkraften være knyttet til matvaretrygghet 

i et kjedeperspektiv, sier Endre Myhr. 

Tettere dialog 

I kjøttbransjesammenheng er eSporingsarbeidet 

organisert i en styringsgruppe, en prosjektgruppe 

og en arbeidsgruppe. Seks bedrifter, i tillegg 

til Norsk Kjøtthandel og NHO Mat og Bio, er med 

i denne prosjektgruppen. Bedriftene det dreier 

seg om er SPIS Grilstad AS, Nortura, Aron Mat 

AS, Prima Jæren og Tind Spekevarer AS. Men 

Myhr understreker at prosjektet ikke er lukket 

for andre bedrifter. 

– Det er fortsatt mulig å ta aktivt del i dette 

prosjektet for andre bedrifter. Prosjektet vil 

fremover få til en tettere dialog med hele verdikjeden 

for kjøtt og kjøttprodukter. Det vil si produsenter 

(bønder) og dagligvareaktører, presiserer 

Endre Myhr. 

F E L L E S ST A N D A R D: – Arbeidet som gjøres i løpet 

av høsten, skal munne ut i et utkast til felles 

standard for kjøttbransjen når det gjelder 

e-Sporing, sier prosjektleder Endre Myhr. 

5 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

NYHETER 

Sommerlig opptur 

for kjøttindustrien 

Grillsaget denne sommeren var oppløftende 

for de tre største aktørene innenfor norsk 

kjøttindustri. 

Fatland Skjeggerød opplevde en 

økning i salget denne sommeren 

på 10 prosent på hele varespekteret. 

Men pølsesalget økte alene 

med 30 prosent. Det skyldes 

suksess med bedriftens spesialpølser 

myntet på grill, tror 

salgssjef Roar Steintun. 

Foran budsjett 

– Årets sommer har vært 

svært god for oss og særlig har 

pølsesalget vært godt. Vi solgte 

160 tonn mer pølser denne 

sommeren sammenlignet med 

2007-sommeren og det tilsvarer 

30 prosent økning. I kroner 

snakker vi om et mersalg på 

nærmere ni millioner kroner, sier 

Steintun. Han skryter av sine 

produktutviklere som i år kom opp 

med en serie pølser som opplagt 

har falt i smak hos forbrukerne. 

For de øvrige grillproduktene 

opplevde Skjeggerød stabilt salg 

i forhold til 2007. Hva så med 

august? I følge Steintun ligger 

bedriften foran budsjett også 

i august. Totalt for året har 

Fatland-gruppen en økning i 

salget på 2,7 prosent som 

tilsvarer 50 millioner kroner. 

Mer kyllingpølser 

Også Nortura kan skryte av godt 

sommersalg. Ifølge kommunikasjonsdirektør 

Nina Sundquist økte 

salget av ferskt marinert grillkjøtt 

med 20 prosent i år. Salget av 

fersk kyllingfilet har gått opp med 

15 prosent, men pølsesalget økte 

med ni prosent. 

Men Prior har økt sitt salg av 

kyllingpølser med 25 prosent, 

sier Sundquist til Nationen. 

Tredobling for SPIS Grilstad 

Når det gjelder SPIS Grilstad 

forteller markedsdirektør Oskar 

Gjerde (bildet) at sommersesongen 

har vært svært god. Salget av 

pølser er mer enn tredoblet i 

forhold til SPIS sitt salg av pølser i 

fjor. Det skyldes spesialpølser som 

har blitt lansert. Også salget av 

ferske sommerkoteletter har økt 

kraftig. En dobling, ifølge Oskar 

Gjerde. Han registrerer at 

responsen 

på de nye 

produktene 

og ikke minst 

omprofileringen 

har vært svært 

vellykket. 

Fortsatt nedsatt 

toll for storfekjøtt 

Underdekningen av storfekjøtt i det norske markedet 

fortsetter og reguleringslageret er tomt. Statens landbruksforvaltning 

(SLF) viderefører derfor tollnedsettelsene 

for slakt av storfe til og med 28. september. 

Prisene på storfekjøtt ser ut til 

å være stabile både i Norge og 

i Europa, så dagens tollsats blir 

derfor videreført. Tollsats for hele/ 

halve slakt fra 25. august til og 

med 28. september er 14,50 

kroner per kilo. 

Fra slutten av september 

forventes det markedsdekning av 

norsk storfekjøtt. Lammesesongen 

er da i gang for fullt og det 

resulterer normalt i redusert 

etterspørsel etter storfekjøtt. 

Ny styreleder 

i SPIS Grilstad 

I tillegg forventer Nortura økt 

slakting av storfe utover høsten. 

Det er også tilgjengelige kvoter 

for import av storfekjøtt til nedsatt 

toll. 

Statens landbruksforvaltning 

(SLF) skal ivareta direktoratsoppgaver 

for Landbruks- og matdepartementet 

(LMD). SLF er 

fagmyndigheten som sikrer en 

enhetlig forvaltning av virkemidler 

i hele landet og gjennom hele 

verdikjeden. 

Asbjørn Reinkind har overtatt styreledervervet i SPIS 

Grilstad etter Anton Jenssen jr. Sistnevnte er nå styremedlem 

i konsernet. 

Reinkind har vært konsernsjef i 

Rieber-konsernet og driver i dag 

egen virksomhet. Det er bl.a. 

Reinkinds kunnskap knyttet til 

produktutvikling og markedstilpasning 

som har ført han inn i 

styrerommet til SPIS Grilstad. 

Bytte av styreleder har vært 

planlagt lenge og har ikke 

sammenheng med at Jan Malme 

solgte seg ut av selskapet tidligere 

i år. 

Ingredienser du vil lykkes med 

Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen 

Effektive leveranser 

til konkurransedyktige 

betingelser! 

6 

 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

NYHETER 

18000 tonn for lite kjøtt 

Det ligger an til en underbalanse i kjøttmarkedet på 

hele 17 900 tonn de nærmeste 10 månedene. Det viser 

de siste prognosene. 

Stor MUL-import i sommer 

MUL-importen av ferskt storfekjøtt i juli var på nær 

212 000 kilo. Totalt har det hittil i år blitt import 668 500 

kilo ferskt kjøtt fra såkalte GSP-land. 

Størst ser underdekningen på 

storfe til å bli. Hele 10500 tonn. 

Det blir produsert drøyt 84000 

tonn storfe fram til 1. juli neste 

år, mens engrossalget er beregnet 

til 100000 tonn. Justert for 

importkvoter på storfe på 5300 

tonn, gir dette en underdekning på 

10500 tonn. Også for sau og lam 

er markedssituasjonen bekymringsfull. 

Her er underdekningen 

beregnet til 2700 tonn i samme 

periode. For dette kjøttslaget 

utgjør importen bare 500 tonn. 

Det vil si WTO-kvoten på 206 

tonn, samt Island-importen og 

MUL-importen på 150 tonn hver. 

Litt overraskende er det at 

underdekningen på gris ser ut til 

å bli så stor som prognosene viser. 

Hele 4700 tonn er denne beregnet 

til. 

Markedsdekningen ved 

utgangen av mai måned var en 

underdekning på 9300 tonn for 

de tre «røde» kjøttslagene. 

Ser vi fjørfekjøtt, er situasjonen 

ganske annerledes. Her er 

markedet i balanse og vil være det 

også første halvår neste år. Det vil 

si en total produksjon av kylling på 

71500 tonn og kalkun 9500 tonn. 

Når det gjelder egg, ligger det 

an til et overskudd på vel 1000 

tinn om vi ser 10 måneder fram i 

tid. 

Tre fjerdedeler av dette kjøttkvantumet 

har blitt tatt inn i løpet av 

juni og juli. Ser vi på alt storfekjøtt 

som er importert via MUL-kvoten, 

er det så langt i år tatt inn 

2444648 kilo. Det er langt mer 

så tidlig på året, sammenlignet 

med foregående år. I 2007 ved 

utgangen av juli var det tatt inn 

«bare» 1 379 182 kilo storfekjøtt 

fra GSP-land. 

ILLUSTRASJONSFOTO: M A T S TOOMING 

7 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

NYHETER 

Ny forskrift om sporbarhet 

for storfekjøtt ute til høring 

Mattilsynet gjennomfører på vegne av Landbruks- og 

matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 

høring om utkast til ny «Forskrift om sporbarhet for storfe 

og storfekjøtt mv.» og «Forskrift om endring og oppheving 

av forskrifter som følge av ny forskrift om sporbarhet for 

storfe og storfekjøtt mv.» 

Trygt å spise kjøtt 

fra klonede dyr 

Den Europeiske vitenskapskomiteen for mattrygghet 

mener det er like trygt å spise kjøtt fra klonede storfe 

og svin som vanlige dyr. 

Høringsfristen er satt til 18. 

september 2008, og den nye 

forskriften skal erstatte alle 

bestemmelser om merking, 

registrering og rapportering av 

storfe som nå følger av forskrift 

3. september 2002 nr. 970 om 

merking, registrering og rapportering 

av dyr. Den skal også 

erstatte forskrift 28. mars 2001 

nr. 351 om opprinnelsesmerking 

av ferskt storfekjøtt mv., som i dag 

gjennomfører forordning (EF) nr. 

1760/2000 avdeling II, unntatt 

bestemmelsene om frivillig 

merking på nasjonalt grunnlag. 

Dersom forordningen inntas i 

Dyrere å levere 

skitne slaktedyr 

EØS-avtalen i sin helhet, vil 

det være riktig å gjennomføre 

forordningen i en henvisningsforskrift. 

Kravene til frivillig merking, jfr. 

forordning (EF) nr. 1760/2000 

artiklene 16–18 og forordning (EF) 

nr. 1825/2000 artikkel 6, ble hørt 

i 2002. Det er ikke store materielle 

endringer i forhold til dagens 

situasjon, utover at regelverket for 

frivillig merking nå trer i kraft. 

Det er berammet et høringsmøte 

i Mattilsynets lokaler i Oslo 

onsdag 3. september. Påmelding 

til høringsmøte foretas til 

Mattilsynet. 

Bransjestyret for norsk kjøtt- og eggbransje vedtok 

på sitt møte i juni å øke satsene for trekk for levering 

av skitne storfe til slakteri. 

Bonden vil nå få 900 kroner i trekk 

for storfe som havner i kategori 2, 

altså dyr som bedømmes som 

sterkt forurenset. Dette er en 

økning på 100 kroner. Den nye 

trekksatsen gjelder fra 4. august. 

Komiteen understreker at det kun 

finnes tilfredsstillende data på 

storfe og svin for å gjøre en slik 

risikovurdering. Selv om mattryggheten 

på klonede storfe og svin 

får grønt lys, er det påvist en 

rekke negative bivirkninger med 

klonene. Unge storfe og spegriser 

er blant annet utsatt, og de kan bli 

negativt påvirket av surrogatmødre 

og andre kloner. 

Den Europeiske vitenskapskomiteen 

for mattrygghet har 

følgende anbefalinger for klonede 

dyr: 

• Helse og velferd av kloner bør 

overvåkes via produksjons- og 

naturlig levetid. 

• Andre produksjonsdyr enn 

storfe og svin er produsert 

gjennom somatisk cellekjerneoverføring, 

derfor bør risikovurdering 

gjøres på disse så snart 

relevante data blir tilgjengelig. 

• Undersøke ytterlige årsaker av 

patologi og dødelighet som er 

vist i kloner gjennom drektigheten, 

etter fødsel og det som 

framkommer i ung og voksen 

alder. 

• Undersøke ytterlige immunstatus 

og motstandsdyktighet hos 

kloner og deres avkom, mot 

sykdommer og smittestoffer 

under vanlige driftsforhold. 

• Gjennomføre studier om 

dyrevelferd. Dette inkluderer 

også atferd til sunne kloner 

under normale driftsforhold. 

Ifølge Det amerikanske mattilsynet, 

Mat- og medisinaldirektoratet 

er det trygt å konsumere kjøtt og 

melk fra klonede storfe, svin og 

geit og deres avkom. I Norge er 

det imidlertid forbudt å klone dyr, 

melder Animalia. 

ILLUSTRASJONSFOTO: ELENA ELISSEEVA / DIMITRIOS KAISARIS (FLAGG) 

8 

Solid økning i kjøttproduksjonen i USA 

Produksjonen av okse- og svinekjøtt i USA har aldri vært så stor. For svin 

økte produksjonen i mai med tre prosent i forhold til samme tid i fjor. 

Dermed kom produksjonen opp i 

0,8 milliarder kg. For oksekjøtt var 

økningen på hele fire prosent, og 

kom dermed opp i 1,1 milliarder. 

Til sammen ble det fra januar til 

mai produsert 9,5 milliarder kg 

kjøtt, som utgjør hele sju prosent 

mer enn på samme tid i fjor. 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

NYHETER 

Stor investeringslyst 

i Trøndelag 

Produksjon av slaktekylling har økt kraftig i Trøndelagsfylkene 

de siste 5 årene. I 2003 var produksjonen på 

4,3 mill. kyllinger i hvert av Trøndelags-fylkene. Fram til 

2007 økte antallet leverte kyllinger med 37 prosent i 

Sør-Trøndelag, til 5,8 mill. og 90 prosent i Nord-Trøndelag, 

til 8,1 mill. 

Det investeres med andre ord 

betydelige beløp i driftsbygninger 

i Trøndelag, og investeringsaktiviteten 

ser ut til å være økende. 

Spesielt gjelder dette Nord- 

Trøndelag der investeringene 

i driftsbygninger passerte 500 

million kroner i 2007. Flere 

kommuner i nordfylket enn i 

sørfylket melder om økning i 

interessen for å investere, mens 

færre kommuner registrerer 

nedgang. Den mest offensive 

investeringsaktiviteten for 

å øke produksjonsvolum skjer 

altså innenfor kyllingoppdrett. 

NILF foretok i mars/april 2008 

en kartlegging av kapasitetsutvikling 

og investeringslyst med 

hensyn til husdyrrom i landsdelen. 

Kartleggingen ble basert på en 

spørreundersøkelse blant landbruksansvarlige 

i kommunene, 

supplert med informasjon fra andre 

kilder. Med unntak av to av de 

minste kommunene i hvert fylke, 

kom det inn svar fra alle de 49 

kommunene i landsdelen. 

Hva så med svineholdet i 

Midt-Norge? Ifølge SLF var 

nedgangen i antall avlsgriser 

23 prosent i Sør-Trøndelag i 

5-årsperioden fram til 2007, 

mens den var 8 prosent i 

Nord-Trøndelag. Antall bruk 

med avlsgris er nesten halvert 

K R A F T I G ØK N I N G: Produksjon av slaktekylling har 

økt kraftig i Trøndelags-fylkene de siste 5 årene. 

i perioden i Sør-Trøndelag, mens 

bruksnedgangen har vært på 

«bare» 30% i Nord-Trøndelag. 

Gjennomsnittlig besetningsstørrelse 

har økt mye i begge 

fylkene og var på henholdsvis 

26 og 35 avlsgriser i Sør- og 

Nord-Trøndelag i 2007. 

9 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

WTO-BRUDDET 

– Usikker vei videre etter nytt 

brudd i WTO-forhandlingene 

OSLO: – En WTO-løsning nå 

ville avstedkommet betydelig 

endring for norsk landbruk, 

men relativt liten reell endring 

for egg- og kjøttindustrien i 

med tanke på de nærmeste 

årene når det gjelder internasjonale 

muligheter og 

rammebetingelser. 

Det mener KLF-direktør Bjørn- Ole Juul-Hansen 

etter at WTO-veien videre på nytt synes svært 

usikker. I forhandlingene denne gang var partene 

svært nær en enighet. Det var satt opp 20 

kritiske problemer som måtte løses, og det 

strandet på det 18. Det 18. punktet var ikke 

viktig for Norge, men for U-landene. 

Høsten 2009 

De fl este viktige spørsmål for norsk landbruk/kjøttindustri 

var partene enige om, selv om noen viktige 

forhold for Norges del skulle løses i de videre forhandlingene 

når hovedpunktene var fastlagt 

– Er det grunn til å tro at forhandlingene blir 

tatt opp i nærmeste framtid? 

– Det er en liten sannsynlighet for at de starter 

om for eksempel 3–4 uker. Like liten er 

sjansen for at forhandlingene aldri kommer i 

gang igjen. Med det mener jeg at vi nå må belage 

oss på en lengre pause. De fleste observatører 

jeg har snakket med tror at forhandlingene 

tidligst starter opp etter at USA har valgt ny president 

og EU har fått ny kommisjon. Det vil 

si høsten 2009. I så fall er det to muligheter: 

Å fortsette der man slapp i forhandlingene i 

Genève eller å starter på nytt med blanke ark. 

Med andre ord erklære denne siste runden for 

død. Da vil det i så fall «gå vinter og vår» før en 

starter opp igjen, påpeker Juul-Hansen som 

samtidig minner om at Brasil pusher på for å få 

oppstart i høst. dag ligger på bordet. 

Tøffere for Norge 

– Hva med Norge i dette bildet? 

– Ved omstart i løpet av kort tid tror jeg at 

landbruksløsningen for Norge blir slik den forelå 

i Genève. Ved forhandlingstart om to år tror jeg 

det blir en tøffere løsning for Norge. Eksportørlandene 

vil kreve større kvoter og muligens 

større tollkutt. Det har vist seg hver gang forhandlingene 

stanser opp; når vi starter på nytt, 

er det lenger vekk fra de posisjoner som norske 

myndigheter har. I 2003, da det omstridte og 

utskjelte forslaget fra Harbinson med tollkutt på 

60 prosent, sto Norge på minimum 10 prosent 

kutt pr tollinje og 36 prosent i gjennomsnitt. 

Gjennomsnittet kunne løses ved å kutte tollsatsene 

for tropiske produkter etc som ikke produseres 

i Norge. I dag har vi altså i praksis akseptert 

70 prosent, men får lov å ha en del 

sensitive linjer med lavere kutt. 

10 

T Ø F F E R E: Ved forhandlingstart om to år 

tror jeg det blir en tøffere løsning for 

Norge, sier KLF-direktør.Bjørn-Ole 

Juul-Hansen. 

Berømmer 

– Jeg opplever at kombinasjonen av KLF/Orkla/ 

NHO Mat og Bio, står sterkt hos myndighetene i 

denne saken og at vi har fått til en konstruktiv 

måte å samhandle med myndighetene på, sier 

KLF-direktøren som samtidig vil berømme både 

utenriksminister Gard Støre og landbruksog 

matminister Brekk for offensiv og god jobbing. 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

KJØTTMARKEDET 

– WTO-bruddet dårlig nytt 

for norsk kjøttindustri 

ASK I AKERSHUS: – Kollapsen 

i WTO-forhandlingene i 

Genève i sommer er langt 

mer negativt for norsk kjøttindustri 

enn for tilsvarende 

industri i EU-landene. De som 

er negative til WTO-avtale 

i Norge ønsker ikke kjøttindustrien 

mye godt. 

AV PER A. SLEIPNES 

Det er generalsekretæren i Clitravi, den europeiske 

kjøttindustriens bransjeorganisasjon, 

Dirk Dobbelaere som sier dette i en samtale 

med Kjøttbransjen. Dobbelaere har nylig besøkt 

Norge og norske kjøttbedrifter. Han avsluttet sitt 

Norges-opphold på et møte der representanter 

for private slakterier var tilstede for å drøfte aktuelle 

problemstillinger. Dobbelaere skjønner 

ikke helt den defensive posisjon mange innenfor 

norsk landbruk tar i forhold til en friere handel 

med landbruksprodukter. 

I Europa-toppen 

– Norge er et land vi alle stoler på når det gjelder 

landbruksprodukter, og selvsagt også kjøtt. 

Hvorfor gjemme seg bak høye tollmurer? Norge 

har mange fortrinn i europeisk sammenheng på 

matområdet – det er nok å nevne dyrehelse. 

På min reise i Norge den siste uken har jeg 

også fått sett at bedriftene innenfor norsk kjøttindustri 

holder et høyt nivå i alle sammenhenger. 

Og en bedrift som Nordfjord Kjøtt ligger helt 

i Europa-toppen hva rasjonell drift og hygienestandard 

angår, sier generalsekretæren i Clitravi. 

I tillegg til Loen-bedriften besøkte han 

også Krone Kjøttprodukter og Åkerberg Skoglunn, 

begge Oslo-bedrifter 

– Så disse kunne konkurrert med kjøttbedrifter 

ute i Europa? 

– Uten tvil ja, forutsatt at råvarepriser og andre 

konkurranse-parametre hadde vært noenlunde 

like. 

Færre enheter 

Dirk Dobbelaere ser for seg en utvikling ute i 

Europa der stadig flere kjøttbedrifter enten blir 

lagt ned eller går sammen med andre i nye enheter. 

Årsaken til det er at mange bedrifter, særlig 

i de 12 nye EU-landene, ikke tilfredsstiller de 

strenge krav som stilles i EUs regelverk på matområdet. 

Særlig gjelder dette slakterier. 

– Hva er hovedtrekkene i bildet når det gjelder 

det europeiske kjøttmarkedet akkurat nå? 

– Det er flere, men kanskje det viktigste som 

skjer nå, er det som skjer utenfor EU. Den totale 

handelen med kjøtt i global sammenheng fortsetter 

å øke. Forbruket øker mer utenfor enn 

innfor Eu relativt sett. Og det samme med produksjonen. 

Her er Nord og Sør-Amerika det jeg 

vil kalle fokus-områder. Når det gjelder EU-markedet 

synes det klart at vi her vil se kraftige 

strukturelle endringer i årene som kommer, sier 

Dobbelaere. 

I M P O N E R T: Clitravi-sjef Dirk Dobbelaere lot seg 

imponere over norske kjøttbedrifter og særlig 

Nordfjord Kjøtt i Loen, her representert ved 

Anna B. Egedahl fra Nordfjord Kjøtt Slakt AS. 

Økt produksjon 

Han ser for seg en økning i det totale konsum av 

storfekjøtt i verden fra 68 til 79 millioner tonn i 

perioden fra 2008 til 2017. I denne sektoren 

regner han med at Kina vil stå for en tredjedel 

av forbruksveksten. Når det gjelder kylling vil 

produksjonen øke fra 88 millioner tonn til 106 

millioner tonn i samme periode. Her vil Brasil 

stå for halvparten av all kyllinghandel innen få 

år, tror Dobbelaere. 

– Hva med svinekjøttmarkedet? 

– Forventet produksjon og forbruk vil øke fra 

104 millioner tonn til 125 millioner tonn de 

nærmeste ni årene. Her øker Kina mest med 

hele 19 prosent mens vi i Europa vil produsere 

tre prosent mer fram til 2017. 

11 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

KJØTTKVALITET 

Prima satser millioner på 

forbedret storfekjøttkvalitet 

STAVANGER: Et skikkelig krafttak for å bedre kvaliteten på storfekjøtt 

blir nå tatt på Jæren. Det er Prima Jæren som sitter i førersetet og det med 

bred støtte fra fagmiljøer både i inn- og utland. I forbindelse med 

Gla-mat festivalen i Stavanger nylig ble prosjektet presentert. 


Syv millioner kroner er prislappen som er satt 

på prosjektet som skal bidra til å løfte spisekvaliteten 

på storfekjøtt her i landet. Av dette beløpet 

står Prima Jæren for en femtedel, mens de 

øvrige millionene finansieres av det offentlig 

gjennom blant annet forskningsrådet. Stikkordet 

for prosjektet er kjønn. Det vil si bruk av 

kastrater i produksjonen av storfekjøttt her i 

landet. Og dette er de tre hypotesene som man 

ønsker at prosjektet skal gi svar på: 

– Kjøtt fra kastrater produsert under norske 

forhold gir bedre kjøttkvalitet enn kjøtt fra 

slakteokser. 

– Kjøtt fra kastrater produsert på basis av NRFdyr, 

vil gi en kjøttkvalitet som er av internasjonal 

standard 

– Kjøtt fra kastrater av kryssinger Angus x NRF 

vil høyne kvaliteten ytterligere og produsere 

det man har valgt å karakterisere som «super 

premium» kvalitet. 

S E N T R A L E: Fire sentrale personer i forbindelse med Prima Jærens satsing på bedre storfekjøttkvalitet. 

Fra venstre Prima-direktør Are Verås, Prima-gründer Anbjørn Øglænd, professor 

Dwain Johnson ved University of Florida og 1. amanuensis Jan Berg, UMB. 

12 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

KJØTTKVALITET 

Kjønn viktig 

Sentralt i prosjektet står 1.amanuensis Jan 

Berg ved Institutt for husdyr – og akvakulturvitenskap 

UMB på Ås. Han leder prosjektet og har 

jobbet målrettet i mer enn 15 år for å få utrettet 

noe på dette felt. Nå føler han endelig at noe er 

i ferd med ås kje. 

– Endelig kan det se ut som om vi får gehør 

for at rase har mindre betydning enn kjønn når 

det gjelder kjøttkvalitet - selv om det selvsagt er 

forskjeller på rasene. Store eksportproduserende 

land som Irland, USA og Australia har utviklet 

systemer som produserer storfekjøtt av bedre 

kvalitet enn det vi er i stand til her i landet. En 

viktig faktor i disse systemene er kjønn. Kjøtt fra 

okse er gjennomgående mindre mørt enn kjøtt 

fra kastrat. Og det er fettet som har betydning 

for smak og saftighet. I USA vil således slaktene 

komme opp i fettgruppe 5, mens Irland og 

Frankrike ønsker slakt i fettgruppe 3+/4, sier 

Berg. 

Prøveskjæring på Prima 

Ikke rart da at University of Florida er med som 

partner i dette prosjektet. I tillegg er Matforsk 

med sammen med Bioforsk og Høgskolen for 

landbruk og bygdenæringer (HLB). Med andre 

ord en svært tung prosjektgruppe som var samlet 

i forbindelse med Gla-mat festivalen i Stavanger. 

Her benyttet prosjektgruppen anledningen 

til å prøveskjære en storfeskrott etter 

amerikansk mønster. 47 kastrater har vært 

gjennom et fôringsforsøk på Bioforsk sitt anlegg 

på Særheim. Det dreier seg om 12 kastrater fra 

ren NRF, 11 av Angus x NRF, 12 kastrater av 

Angus x Jersey-rasen og 12 kastrater av ren 

Jersey. 

– Dokumentasjon viktig 

At det er Prima Jæren som initierer dette forsøket 

fra kjøttindustrien, er ikke tilfeldig. Bedriften 

er i fremste rekke når det gjelder kvalitetsutvikling 

på kjøtt her i landet, og prosjektet er en del 

av Jæren Smak-konseptet ifølge Prima-direktør 

Are Verås. 

– Vi er svært tilfredse med å ha så mange 

kompetente personer med på laget. Det som 

kreves i et slikt prosjekt er ekspertise og dokumentasjon. 

Vi må rett og slett dokumentere at 

våre antagelser er riktige. Derfor nøyer vi oss 

ikke bare med norsk kunnskap. I dette prosjektet 

har vi også brakt inn inn fagfolk fra USA. Alle 

med bred kunnskap om storfekjøttkvalitet. Vårt 

mål er å hente ut mer verdi av norsk storfekjøtt, 

sier Verås som konstaterer at storfekjøtt knapt 

har vært gjenstand for innovasjon her i landet 

de siste 40 årene. 

Mer effektiv 

I Norge foregår en stor del av produksjonen av 

storfekjøtt med base i slakteokser (60 prosent). 

Kun et par tusen okser blir årlig kastrert. De øvrige 

40 prosentene er representert ved kvige, 

ung ku og ku. Hovedårsaken til at okser er mer 

populære i storfekjøttproduksjonen her i landet 

er at okse produserer kjøttet mer effektivt. 

Slaktene er mer kjøttsatte og fôrforbruket er 

lavere enn hos kastrat. Okser krever imidlertid 

mye kraftfôr, og produksjonen skjer i stor grad 

innendørs. Kastrat har den store fordelen at det 

meste av fôret kan være grovfôr, og dyrene kan 

gå ute på beite store deler av året. Kastrater 

oppnår imidlertid slaktemodenhet ved litt lavere 

slaktevekt enn hos okse. For eksempel vil en 

NRF okse ha en slaktevekt på 300 kilo og oppnå 

en klassifisering på R-/O+. En kastrat vil være 

slaktemoden ved ca. 260 kilo og oppnå O-/O 

i klasse. 

Ubrukte beitearealer 

– Så lenge all betaling til produsent er basert på 

slaktemengde og ikke spisekvalitet, er derfor 

ikke kastrat populært i Norge – selv om vi har 

store ubrukte beitearealer og rikelig med grovfôr 

mange steder. For å oppnå større interesse 

for produksjon av kjøtt fra kastrat, er det nødvendig 

å bedre betalingen til produsent. Det er 

vi villige til å sørge for. I dag er det en motsetning 

mellom smak og klassifisering. Vi vil oppnå 

det motsatte, sier Are Verås. 

Imponerte 

amerikanere 

HÅ: – Jeg lot meg imponere både 

av anlegget til Prima Jæren, men 

også over den iver jeg opplever 

med tanke på ønsket om å høyne 

kjøttkvaliteten. 

Slik oppsummerte professor Dwain Johnson 

fra University og Florida (UF) besøket 

på Jæren. Han er spesialist på kjøttvitenskap 

og leder undervisning og forskning 

ved UF når det gjelder kjøtt. Han har i tillegg 

bred kontakt med kjøttindustriens aktører 

i USA. Under prøveskjæringen på 

Prima kunne han bl.a. fortelle at man i USA 

har utviklet en helt ny metode for nedskjæring 

av slakt. Denne metoden bidrar til at 

nær 25 prosent av slaktekroppen kan benyttes 

til biffer og fileter mot 15 prosent i 

dag. 

– Det viser seg at i slaktet (forparten) finnes 

flere skjulte muskler som er svært møre og dermed 

verdifulle. I tradisjonell nedskjæring blir 

ikke disse tatt vare på, men derimot solgt som 

produksjonskjøtt. Her er det betydelige verdier å 

hente ut, fastslo Johnson. 

E D L E DE L E R: Professor Dwain Johnson 

i ferd med å skjære ut edle deler av 

slaktekroppen, deler vi ikke har 

kjent til her i landet fram til nå. 

13 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

PRODUKTUTVIKLING 

Skal erobre speke-Norge 

med «bøllete» design 

G A M M E L RE S E P T: 

Morrpølse er det store 

spekeproduktet ved Eidsmo 

og resepten er av gammelt 

godt merke, fastslår 

Arnt Steinsvoll og 

Hans Petter Kvernrød. 

KVÅL: NM i kjøttprodukter for to 

år siden var det som skulle til. 

Designkonkurransen åpnet øyne 

og ører på nøkkelfolkene ved 

Eidsmo Slakteri i Trøndelag. 

Nå har bedriften byttet navn, 

justert resepter og lansert 

sine spekepølseprodukter 

i en grensesprengende 

design. 

Det har fått dagligvarekjeden 

ICA til å ta 

inn Eidsmo-produktene 

i alle sine butikker 

rundt om i landet. 


Dette er en suksesshistorie med stor 

S. Fra å være en nokså traust og tilbaketrukket 

norsk kjøttbedrift, framstår Eidsmo 

Spekemat som innovativ og framtidsrettet 

i all sin gjøren og laten. Hele bedriftens 

produktserie er relansert i det som noen med 

en humoristisk undertone kaller «bøllete» design: 

Det vil si emballasje i art deco stil med 

friske farger. Og målsettingen er klinkende 

klar: Eidsmo skal ta hjem designprisen under 

NM i kjøttprodukter senere i høst. 

Men hva som er enda viktigere: 

Bedriften vil få fotfeste blant de 

aller yngste forbrukerne. 

14 

Foretrukket leverandør 

– Vi har valgt å gjøre ting 

en smule annerledes enn 

våre konkurrenter. En leverandør 

med «glimt i øyet» 

er det inntrykk vi ønsker å 

gi omverdenen. Når vi nå 

har lansert våre fem viktigste 

produkter i en unik 

design til kjøttbransjen å 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

TEMATITTEL INN 

være, håper vi at dette – sammen med vår evne 

til å levere kvalitet – skal gjøre oss til en fortrukket 

leverandør, sier markedssjef Hans Petter 

Kvernrød. 

400 butikker 

I så måte startet det ikke så veldig bra. Da produktene 

ble lansert i den spesielle emballasjen 

vendte COOP-kjeden – som alltid har vært en 

viktig kunde – tommelen ned. Dermed måtte 

Eidsmo Spekemat søke andre samarbeidspartnere. 

Valget falt på ICA Norge. Her ble Eidsmoproduktene 

tatt imot med åpne armer og satsingen 

lovprist. Resultatet er at spekepølseproduktene 

nå er å finne i over 400 butikker. Til 

høsten kan det bli ytterligere 300 butikker. 

I skyggen av Grilstad 

– Du snakker om å være langt nede for så å 

komme voldsomt på offensiven igjen. Det var tøft 

å få nei fra Coop som er en stekt aktør i Midt 

Norge. Men vi trodde på det vi gjorde og heldigvis 

gjorde ICA det samme. Vi har alltid hatt en sterk 

posisjon i Trøndelag selv om vi selvsagt lever i 

skyggen av Grilstad. Men vi er kjent for sterk tilstedeværelse 

i markedet, og det får vi betalt for 

nå, forteller daglig leder Arnt Steinsvoll. 

S U P E R V E T E R A N: Arnt Johan Eidsmo er 79 år, men 

tar fortsatt et tak i produksjonen. Han har vært i 

bedriften siden han gikk ut av barneskolen. 

«BØ L L E T E» P A K N I N G E R: Dette lover bra 

for fortsettelsen, sier markedssjef Hans Petter 

Kvernrød og daglig leder Arnt Steinsvoll 

og viser oss de nye pakningene. 

Gode tilbakemeldinger 

Hva denne ICA-satsingen får å si for omfanget 

av produksjonen, er vanskelig å spå, men 

Steinsvoll tror det skal være mulig å femdoble 

produksjonen i løpet av fem år. Det høres svært 

optimistisk ut? 

– Ja, men vi føler vi må sette oss høye mål. 

Jeg tror markedet er klar for tradisjonsrike produkter 

i ny innpakning. I forbindelse med testsalget 

og markedsundersøkelser som ble gjort 

før lanseringen, svarte hele 70 prosent av de 

spurte at de mest sannsynlig ville kjøpe produktene 

når de kom på markedet. Tilbakemeldingene 

i etterkant har utelukkende vært oppløftende 

både med hensyn til smak og utseende, 

forklarer Kvernrød. 

Ombygd 20 ganger 

Til tross for navnebytte og nylansering skal det 

fortsatt foregå slakting i anlegget på Kvål. I hvertfall 

fram til storslakteriet til SPIS Grilstad står 

klart i Malvik. I dag slaktes det kun storfe i nabobygget. 

Bygningen som huser spekepølseproduksjonen 

er snart 50 år så man således en 

utfordring. I løpet av disse årene er anlegget 

bygd om hele 20 ganger. 

– Vi «lukter» på et helt nytt anlegg, men det 

er selvsagt avhengig av det som nå skjer i dagligvaremarkedet. 

Blir dette den suksessen vi 

håper og tror på, kan vi fort bli nødt til å bygge 

nytt. Men nå konsentrerer vi all vår oppmerksomhet 

på å gjøre kunder i ICA-butikkene tilfredse, 

sier Steinsvoll som leder en bedrift som 

i fjor hadde en omsetning på 20 millioner kroner 

og det ved hjelp av 12 ansatte. 

15 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

MARKED 

Aron Mat landsdekkende 

med produkter av lam 

BLÅMANNSVIK, TROMS: Aron Mat har i flere år hatt en sterk stilling i vår nordligste 

landsdel med sine særegne produkter av lam. Nå har bedriften spist seg sørover, og produktene 

er å finne i 130 butikker i hele Sør-Norge. Det gav i første halvår et kraftig løft i omsetningen. 

Men daglig leder Espen Aronsen er bekymret for råvaretilgangen på sau og lam. 

18 år etter at Aron Mat ble etablert som en liten 

nisjebedrift i Blåmannsvik noen mil utenfor 

Tromsø, er bedriften på offensiven som aldri før. 

I år vil bedriften nå opp i en omsetning på 28 

millioner kroner, en økning på åtte millioner i 

forhold til i fjor. Det er takket være gode produkter, 

innovative pakningsløsninger og ikke minst 

knallhard jobbing på markedssiden at Tromsbedriften 

har hatt denne utviklingen. Men nå 

roper daglig leder et varsko, samtidig som han 

utfordrer vår nye landbruksminister når det gjelder 

norsk produksjon av lam. 

Bekymret 

– Vi er praktisk talt avhengige av norske råvarer. 

Og da snakker jeg først og fremst om lam/sau. 

Vår produksjon, det vil si smaken på våre produkter, 

er basert på lam fra Norge. Ikke et vondt 

ord om lam fra Island eller New Zealand, men vi 

er av flere årsaker nødt til å holde oss til de norske. 

Det er bekymringsverdig at vi i dag må importere 

20 prosent av lammene som forbrukes 

her i landet. Norge skulle etter alle solemerker 

vært eksportør av lam. Alle naturlige forhold her 

i landet skulle tilsi det, fastslår kjøttgründeren 

fra nord. 

Spania-eksport 

Han har det siste året delvis bodd i Spania, og 

her har han knyttet kontakter til kunder som ønsker 

å ta imot norske lammeprodukter. Aron 

mat har derfor etablert en begrenset eksport 

nettopp til Spania, og den kan ifølge Espen Aronsen 

øke om rammebetingelsene blir tilfredsstillende. 

– Norsk lam har, i likhet med sjømat, en sterk stilling 

i toneangivende mat-miljøer i utlandet. Se bare 

på årets Bocuse d’Or. En bedre markedsføring av 

norsk lammekjøtt kan man knapt tenke seg. Slike 

arrangementer bør utnyttes enda bedre. Jeg er 

overbevist om at det er et potensial for eksport av 

norsk lam, og at eksportkompetansen vi har på 

fi skerisektoren kan overføres til landbrukssektoren, 

sier Aronsen. 

Først i Europa 

Hans bedrift har vært i forkant på en rekke område 

siden etableringen i 1990. Bedriften var 

først ute med opprinnelsesmerking, og bedriften 

var den første her i landet som fikk Spesialitet-merket 

fra Matmerk. Da bedriften for et år 

siden kom på markedet med slicede produkter i 

emballasje med såkalt ziplås (en type glideslås 

på pakningene), var Aron mat ikke bare først i 

Norge, men også først i Europa. 

Bidrar til optimisme 

– Vi hentet ideen direkte fra USA. Nå ser vi at 

flere norske bedrifter kommer etter. Det er jo litt 

morsomt. Morsomt er det også at vårt arbeid 

med å spore produktene tilbake til den enkelte 

gård, har vært en suksess. Vi har betalt lokale 

bønder tre kroner pr. kilo mer for kjøttet for å få 

anledning til å spore det tilbake til vedkommende 

bondes gård. Det har skapt optimisme i 

primærleddet. Nå starter vi arbeidet med å differensiere 

kjøttkvaliteten i samme område. 

Det er et ønske at våre myndigheter også kan 

bidra til optimisme hos de som satser på lam og 

sau ute i distriktene, sier Espen Aronsen. 

16 

E V E N T Y R L I G: Espen Aronsen har 

opplevd en eventyrlig utvikling siden 

etableringen av bedriften i 1990. 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

NM I KJØTTPRODUKTER 

Klar for årets NM i kjøttprodukter 

OSLO: Marie Steinslien har 

en svært viktig jobb å gjøre 

under NM i kjøttprodukter. 

Hun er nemlig «kjøkkensjef» 

med ansvar for å tilberede/ 

anrette produktene etter 

de spesifikasjoner bedriftene 

har oppgitt ved innsendelse. 

Men Marie innrømmer at 

hun aller helst ville vært 

NM-dommer. 


Dette blir fjerde gang hun inntar kjøkkenet under 

NM i kjøttprodukter, og oppgaven med å 

«fôre» dommerne med produkter blir stadig mer 

omfattende og viktig ettersom tallet på produkter 

øker. 

– Jeg trives når det blir litt hektisk, og det 

stresser meg ikke, sier perfeksjonisten Marie 

Steinslien som til daglig er ansatt i Tine Meieriers 

FoU-avdeling. Hun har lang fartstid både fra 

kjøttindustrien og fra leverandørsiden, bl.a. fra 

Kjøttcentralen i Oslo. Steinslien er ikke i tvil om 

at hennes jobb på kjøkkenet er avgjørende for 

en rettferdig bedømming av de nær 700 produktene 

som blir levert inn. 

N Ø K K E L R O L L E: Som kjøkkensjef har Marie Steinslien en nøkkelrolle under årets NM. 

Vil bli dommer 

– Det dreier seg om logistikk og nøyaktighet. 

Derfor er det veldig viktig at bedriftene er påpasselige 

med å legge ved gode beskrivelser 

med tanke på produktbehandling og anretning. 

Særlig gjelder det produkter som skal varmebehandles 

og i særdeleshet lokale produkter vi 

ikke har kjennskap til. Det har vært ganger vi 

har vært usikre på hvordan vil skulle gå fram, 

forteller Marie Steinslien som har to ønsker i 

forbindelse med NM: Det ene er å få en kokk 

ved sin side for å diskutere og avlaste, og det 

andre er å selv være dommer. 

– Det siste må du utdype nærmere. 

– Etter fire ganger som kjøkkensjef burde 

jeg vel strengt tatt steget en smule i gradene, 

sier Marie Steinslien med et lurt smil om munnen. 

Og hun har et poeng. Når det gjelder produktkunnskap 

om kjøtt og nøyaktighet, oppfyller 

hun alle de krav som bør settes til en NM-dommer. 

Lange dager 

Men inntil videre blir det kjøkkenet på henne, og 

hun må belage seg på en knalltøff uke i november 

når produkter fra nærmere 200 kjøttbedrifter 

over hele landet skal saumfares og bedømmes. 

– Det blir lange dager, men det er jeg vel forberedt 

på. Dessuten har jeg gode hjelpere som 

gjør en flott jobb med å assistere. Fordelen for 

meg med dette er at jeg får en fantastisk god 

oversikt over produktutvalget innenfor norsk 

kjøttindustri, og det er imponerende. Kvaliteten 

likeså. Jeg kan faktisk ikke huske å ha mottatt 

produkter som opplagt har vært for dårlig til 

å levere videre til dommerne, sier Steinslien. 

Mange god opplevelser 

– Ditt verste og beste NM-minne 

– Vanskelig å si. Det verste måtte vel være den 

gangen vi fi kk inn et lokalt produkt vi trodde var 

surt, men som var slik det skal være. Da er det 

godt at produktbeskrivelsen for anretting er god. 

Når det gjelder gode opplevelser er de så mange 

at jeg ikke klarer å skille ut noen spesielle. Men 

kontakten og kommunikasjonen med dommerne 

er noe jeg setter høyt. Det er et must når så 

mange produkter skal under lupen i løpet av fi re– 

fem hektiske dager, sier Marie som mener minst 

en vanlig forbruker bør sitte i dommerpanelet. 

Hva er NMs viktigste misjon? 

– Helt opplagt å gi bedriftene nyttige tilbakemeldinger 

på innleverte produkter og dernest 

skape blest om gode norske kjøttprodukter. Her 

gjør ildsjelene bak konkurransen en strålende 

jobb, påpeker Marie Steinslien. 

17 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

FESTIVAL 

– Den beste Gladmatfestivalen 

noensinne 

STAVANGER: – Dette må være 

den beste Gladmat-festivalen 

noensinne. For oss økte salget 

med 35 prosent fra i fjor 

og mellom 4 og 5000 besøkende 

la igjen nær en halv 

million kroner. 


Einar Jørgensen i kjøttbedriften Gabbas var en 

av mange glade personer på årets Gladmatfestival. 

Bedriften hadde serveringsstand også i 

fjor, men i år tok det helt av. 

I kø 

– Fantastisk morsomt å oppleve stemningen og 

atmosfæren i byen disse dagene. Årets festival 

understreker at denne festivalen er Norge og 

Nordens desidert viktigste matfestival, fastslår 

Jørgensen idet han haster tilbake til disken der 

folk står i kø for å betale for komper, pølser, 

spareribs og mange andre lekkerheter. Og selvsagt 

drikkevarer. 

Arrangøren anslår årets besøkstall til 

200 000. Rett og slett imponerende. Og enda 

mer imponerende: Flott sommervær og smil på 

alle! Politiet er fornøyd og sikkerhetsmannska- 

F O R N Ø Y D: Einar Jørgensen i Gabbas var fornøyd med det meste under årets festival. 

18 

Privat kjøttbransje var savnet på Trøndersk Matfestival 

TRONDHEIM: Inderøy Slakteri og Røroskjøtt var de eneste medlemsbedriftene i KLF 

som var representert på årets utgave av Trøndersk Matfestival. Overraskende, 

for med 80 000 besøkende er dette en flott anledning til å vise seg frem. 

Trøndersk Matfestival kunne også i år by på flott 

vær, mye spennende mat fra store og små produsenter. 

Mange er på festivalen for andre, 

tredje eller muligens fjerde gang, og forventningene 

er store både for produsenter og forbrukere. 

Det er ikke alltid like lett å få kontakt med 

produsentene, til det er det mange som både vil 

smake og handle. Med en rekordomsetting opp 

mot 10 millioner kan en vel si dette er en ubetinget 

suksess! 

Men det er et men. Hvorfor er ikke KLFs medlemmer 

mer synlig? Er ikke en slik matfestival 

arena for Spis Grilstad, med alle sine nye produkter, 

Den Stolte hane og Eidsmo Slakteri? Alle 

har de produkter som virkelig fortjener å møte 

ikke bare de trønderske forbrukerne, det er jo 

også en del turister i byen. Nortura og TINE har 

begge stands som trekker publikum, med lamme- 

og kalkunlår tilberedt i kokegrop, hygieneog 

pølseskole og kokketelt for små kokker. 

Trønders Matfestival kommer også i 2009 – da 

er det kanskje året for å vise frem enda flere 

produsenter? 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

B L I K K FA N G: Jæren Smak hadde en sentral 

plass på årets festival og var blikkfang flere 

steder på festivalområdet. 

pene hadde omtrent ingenting å gjøre. Som en 

utenlandsk journalist sa det: Dette er den beste 

merkevarebyggingen du kan ønske for Stavanger 

regionen som mat-Norges utstillingsvindu. 

Tradisjoner og variasjoner 

Arne Brimi, den kjente naturkokken og 

trendspotteren, sa at han ikke hadde sett maken 

på noen av sine mange reiser ute i verden. 

– Andre må invitere store stjerner for å trekke 

folk, det trenger ikke Stavanger for å trekke 

200000 besøkende! 

I år hadde Gladmat også videreutviklet sitt 

kulturprogram, noe som var en ubetinget suksess, 

med Madeleines Madteater fra København 

som trakk fulle hus på Tou Scene. 

Gladmat er stedet for nyheter, tradisjoner og 

variasjoner innen mat. Gladmat oppsto i nettverket 

Matfylket Rogaland som så et behov for 

å formidle noe av det regionen har å by på innen 

mat og kultur. Det profesjonelle matfolket skulle 

sammen med amatørvirksomhet smelte sammen 

i naturlige og spennende koblinger. 

Nybrottsarbeid 

– Når vi nå feirer vår tiende Gladmatfestival har 

flere hundre tusen mennesker deltatt på Gladmat 

gjennom årene. Vi kan slå fast at Gladmat 

er Nordens største matfestival og er blitt et knutepunkt 

og ressurssenter for vår matregion. Engasjementet 

i regionen er stort hva angår mat 

og matkvalitet. Nybrottsarbeid innen landbruk 

og matindustriell utvikling har en viktig arena 

for å nå ut til næring og forbrukere, sier avtroppende 

festivalleder Sigve Skretting. 

K N U T E P U N K T: – Vi kan slå fast at Gladmat 

er Nordens største matfestival og er blitt et 

knutepunkt og ressurssenter for vår matregion, 

sier Sigve Skretting og Njaal Skaar. 

www.nordicsupply.no PRODUKSJONSUTSTYR 

PRODUKSJONSUTSTYR 

HURTIGHAKKERE 

KVERNER 

SAGER 

KOKE/RØYKESKAP 

TUMBLERE 

SLICERE 

Se vårt store program på www.nordicsupply.no 

6260 Skodje 

Tel: 70 24 45 00 

Fax: 70 24 45 19 

E-mail: adm@nordicsupply.no 

19 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

INDUSTRI 

Smedstuen ruster 

seg for framtiden 

DAL: Når Smedstuen AS nå har flyttet inn i nytt bygg 

til 60 millioner kroner, innebærer det at bedriften kan 

foredle dobbelt så mye som tidligere med like mange ansatte. 

Slikt kalles rasjonell drift. 


Det er nøyaktig 14 dager siden de aller første 

skrottene ble skåret og en uke siden elgkarbonader 

og andre tilvirkede produkter ble til i flunkende 

nye produksjonslokaler. Det meste er 

med andre ord nytt i det topp moderne produksjonsanlegget 

et par steinkast fra E6. Stemningen 

blant ansatte og ledelse er upåklagelig og 

det skjønner vi godt. Smedstuen har definitivt 

tatt skrittet fra å være en gårdsbedrift med en 

rekke produksjonsrelaterte begrensninger til å 

være en topp moderne foredlingsbedrift med et 

betydelig utviklingspotensial. Mest glad er sjefen 

selv, Terje Sandholtbråten, som gjennom 

mange år har bygd opp Dal-bedriften stein for 

stein og som nå har fått utelling. 

Flott utvikling 

– Unektelig en god følelse å være på plass her 

nede. Prosessen med å bygge nytt har mentalt 

sett vært lang, selv om byggeprosessen var 

overraskende kort. Men en beslutning om å 

satse 60 millioner kroner på et nybygg i tider 

med oppadgående rente, kan ikke tas på sviktende 

grunnlag. Den krever nøye gjennomtenking. 

Vår kraftige veksttakt de siste årene ble 

avgjørende for den endelige beslutningen. Vi 

har opplevd en flott utvikling, og det å vokse 

forplikter. Vår virksomhet krevde utbygging om 

vi skulle komme videre. Derfor hadde vi i grunnen 

intet valg, påpeker Terje Sandholtbråten 

som i 22 år har hatt det daglige ansvaret for 

Haugs Kjøtt/Smedstuen. Nå ser han for seg en 

langt mer fri rolle i bedriften. 

Familieforetak 

Av de 60 millioner kronene som nyanlegget har 

kostet, har 40 millioner kroner blitt fi nansiert over 

driften og resten via lån. Det er en fi nansiell situasjon 

som slett ikke gir familien Sandholtbråten 

søvnløse netter. Det er nemlig et familieforetak 

vi snakker om. Smedstuen AS eies 100 

prosent av Smedstuen Eiendom, som igjen eies 

av ekteparet Sandholtbråten og sønnene Lars og 

Anders. Begge to er for øvrig sentrale i virksomheten 

på hver sin måte. Lars som IT-sjef og 

Anders som økonomiansvarlig for bedriften. 

Mer foredling 

Selve bygget er på til sammen 4500 kvadratmeter 

fordelt over to plan. 3500 kvadratmeter 

til produksjon, ekspedisjon og frys, mens de resterende 

1000 kvadratmeterne benyttes til den 

administrative delen av virksomheten. I løpet av 

10 måneder ble bygget reist og klargjort for 

innflytting. Helt siden slutten av 90-tallet har 

det vært snakket om nybygg på Dal. 

– Får det som nå har skjedd noe å si for måten 

bedriften drives videre på? 

– Nei, vi kjører i samme spor, men det ligger i 

kortene at foredlingsdelen blir enda viktigere. 

T O G E T GÅ R: Nå går toget og vi har 

valgt å være med videre, sier tre blad 

Sandholtbråten foran nybygget i 

bakgrunnen. Til venstre Lars, 

i midten Terje og Anders. 

Jeg tror forøvrig det er mange ledere rundt om i 

kjøttbedrifter som går rundt og grubler på hvorvidt 

de skal satse eller ikke. Min erfaring etter å 

ha kjørt denne prosessen er klar: De som ønsker 

å være i denne bransjen om 10 år, må ta 

grep nå. Det nytter ikke å rygge inn i framtiden. 

Grunn-laget legges nå, fastslår Terje Sandholtbråten. 

20 

G I G A N T P A N N E: Denne 

ultrastore stekepannen 

er helautomatisk og er 

unik i Norge, fastslår 

teknisk sjef Ulf Hansen. 

Økt omsetning 

Smedstuen omsatte i fjor for 220 millioner kroner 

– en økning på 30 millioner i forhold til året før. 

Første halvår i år ha salget vokst med 15 prosent 

i forhold til samme periode i fjor. Drøyt 30 prosent 

av totalomsetningen skriver seg fra salg i 

kjedebutikker rundt om i landet. En stadig viktigere 

råvare for Smedstuen er elg, og bedriften 

tar imot vel halvparten av all elg som omsettes 

kommersielt her i landet. Det vil si mellom 1500 

og 2000 elg. Dette antall regner adm. direktør 

Arne Sandin med å doble i løpet av fi re år. 

– 30 prosent av totalomsetningen vår knytter 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

seg til elgkjøtt, og her er det et betydelig utviklingspotensial. 

Med dette nye anlegget skal vi 

bli enda bedre på foredling. Fortsatt skal vi 

skjære elg og rein i de gamle lokalene på Dal, 

men den øvrige prosessen skal foregå her nede. 

Vi skal rett og slett bli enda flinkere til å ta vare 

på gode råvarer, sier Sandin. 

Slipper å leie produksjon 

Han er ikke tvil om at det som nå har skjedd 

bidrar til mer rasjonell drift. 

– Vi har vært nødt til å leie produksjonshjelp 

fra andre bedrifter i stor skala de siste årene. 

Rett og slett på grunn av mangel på kapasitet i 

vårt gamle anlegg. Denne produksjonen kan vi nå 

«ta hjem» og spare millioner. Nå er vi i stand til å 

hjelpe andre bedrifter. Nybygget åpner med andre 

ord for store muligheter. Både når det gjelder 

logistikk og varefl yt, men også når det gjelder 

kapasitet, påpeker Arne Sandin. I tillegg til nybygget 

har Smedstuen et topp modere spekematanlegg 

på Minnesund. 

M O D E R N E: Slik framstår det topp moderne 60 millioner-anlegget sette fra tegnebrettet 

S T O R KJ Ø L E K A P A S I T E T: Det er plass til 150 storfe på dette 

kjølerommet. Mildt sagt en betydelig forbedring i forhold til 

gamleanlegget, fastslår Terje Sandholtbråten. 

21 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

Vi har vært totalentreprenør 

for prosjektet og 

takker Smedstuen Gård for tilliten! 

Huurre Norway AS - www.huurre.no 

Postboks 330, 1379 Nesbru - Telefon 66 77 50 00 - Telefaks 66 77 50 30 

Kuldeanlegget med det miljøvennlige 

kuldemediet CO 2 er levert av oss. 

Vi gratulerer med nybygget 

Johnson Controls Norway AS 

www.york.no www.johnsoncontrols.no 

22 

Vøyenenga: 67 17 11 00 - Ålesund: 70 10 04 65 - Trondheim: 73 96 04 80 

Oslo: 23 03 52 30 - Sortland: 76 11 19 40 – Tromsø: 77 66 87 00 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

KJØTT OG HELSE 

Kjøtt fra rein sunnest? 

Er reinsdyrkjøtt sunnere enn kjøtt fra storfe og gris? Ja, mener Reindriftens 

Utviklingsfond som bygger på en undersøkelse utført av Nofima-mat. 

Helsefortrinnene med reinsdyrkjøtt henger 

sammen med at reinsdyr store deler av året er 

ute på beiter, får mye fysisk aktivitet og spiser 

lav, lyng, urter og bær, som er proppfulle av 

antioksidanter. Den antioksidantrike næringen 

fører dessuten til at kjøttet har mye lengre holdbarhet 

ved fryselagring enn husdyrkjøtt. 

Kautokeino på topp 

En omfattende undersøkelse gjennomført av 

Matforsk – Nofima Mat viser at områdene hvor 

reinsdyrene beiter påvirker antioksidantnivået i 

kjøttet. I undersøkelsen ble kjøtt fra reinsdyr 

som hadde beitet i Kautokeino-området sammenliknet 

med reinsdyrkjøtt fra Røros. Resultatet 

viste at kjøttet fra Kautokeino hadde betydelig 

høyere antioksidantnivå enn det fra Røros. 

Reinsdyrkjøttet fra begge områdene inneholder 

dessuten langt mer antioksidanter enn kjøtt fra 

husdyr. 

Samarbeid med New Zealand 

Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av 

Reindriftens Utviklingsfond. Den viser et stort 

behov for fl ere studier, for enda grundigere å 

kartlegge helsebringende egenskaper i reinsdyrkjøtt. 

Det er derfor satt i gang et samarbeidsprosjekt 

mellom norske forskere og forskere fra 

New Zealand, som er verdens største eksportør 

av viltkjøtt. Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 

arbeider Ellen Triumf med sin masteroppgave, 

der hensikten er å fi nne helsefremmende 

komponenter i kjøttet avhengig av hvor 

dyrene kommer fra og hvordan de blir fôret. Hun 

vil være bindeleddet mellom forskningsmiljøene 

i Norge og New Zealand. På New Zealand har 

hun tidligere studert hjortekjøttets kvalitet. 

Nytt forskningsprosjekt 

Ganske nylig har Styret for forskningsmidler 

over reindriftsavtalen innvilget kroner 700000 

til et oppfølgingsprosjekt som starter høsten 

2008. Der vil eventuelle endringer i reinsdyrkjøttets 

helsefremmende komponenter under 

kjølelagring og frysing bli kartlagt. 

Videre vil prosjektgruppen jobbe med å finne 

optimale lagringsbetingelser og emballasjeløsninger 

for ferskt reinsdyrkjøtt, for det ferske 

kjøttet er langt mer attraktivt enn frysevarer. 

Spennende 

Spennende 

muligheter 

muligheter 

og 


produkter 

produkter 

med 

med 

Deighton 

Deighton 

Manufacturing 

Manufacturing 

Ltd 

Ltd 

Deighton Formatic – En kompakt og robust 

Deighton stansemaskin Formatic som kan – En forme kompakt ulike farser og robust 

av 

stansemaskin fisk og kjøtt til som hamburgere, kan forme boller ulike farser og kaker. 

av 

fisk Maskinen og kjøtt kan til leveres hamburgere, med et boller bredt og spekter kaker. 

Maskinen former og kan utstyr, leveres noe som med gjør et bredt det enkelt spekter å 

former tilpasse og maskinen utstyr, noe til kundens som gjør behov. det enkelt å 

tilpasse maskinen til kundens behov. 

Tlf: +47 67 53 29 70 

Tlf: Fax: +47 +47 67 67535329917013 

Fax: Kirkeveien +47 6759 

53 91 13 

Kirkeveien 1363 Høvik59 

1363 Norway Høvik 

Norway post@navestad.no 

post@navestad.no 

www.navestad.no 

www.navestad.no 

Deighton Econorobe – Dekker / marinerer 

Deighton produktene Econorobe på en effektiv – Dekker måte med / marinerer alle 

produktene typer jevninger på en og effektiv marinader måte før med pakking 

alle 

typer eller panering. jevninger og marinader før pakking 

eller panering. 

Deighton EconoCrumb – For jevn og 

Deighton Econofry - En fleksibel og økonomisk 

Deighton kontrollert EconoCrumb påføring av paneringer – For jevn og og tørre Deighton friteringslinje Econofry som kan - En forsteke fleksibel eller og gjennomsteke 

økonomisk 

kontrollert krydderblandinger. 

påføring av paneringer og tørre friteringslinje produktene. 

som kan forsteke eller gjennomsteke 

krydderblandinger. 

produktene. 

For 

For 

informasjon, 

informasjon, 

brosjyrer 

brosjyrer 



priser 

priser – 

ta 

ta 

kontakt 

kontakt 

med 

med 

Navestad 

Navestad 

AS 

AS 

Tlf.: 67 53 29 70 Fax: 67 53 91 13 Adr.: Kirkeveien 59, 1363 Høvik 

Tlf.: 67 53 29 70 Fax: 67 53 91 13 Adr.: Kirkeveien 59, 1363 Høvik 

en seriøs samarbeidspartner 

en seriøs samarbeidspartner 

23 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

BOCUSE D’OR 

Ros til jær-produsenter etter kokke-EM 

STAVANGER: Kokkenes uoffisielle EM, Bocuse d’Or som ble arrangert i Stavanger 1. og 2. juli, 

ble en suksess både for norske sauebønder og Norges deltaker, Geir Skeie. Norge dro i land 

seieren og Bocuse d’Or-direktør, Eivind Hellstrøm, roste Jær-bønder for å ha produsert 

«verdens beste lammekjøtt». 

AV LIV RØHNEBÆK BJERGENE 

L O V O R D: President i Bocuse d’Or, Eivind 

Hellstrøm, var full av lovord over kvaliteten 

på kjøttet som produsentene til Fatland og 

Nortura hadde levert. FOTO: LIV RØHNEBÆK BJERGENE 

24 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

BOCUSE D’OR 

Når 20 kjøkkensjefer fra ulike europeiske land 

skal konkurrere om hvem som kan trylle fram 

de beste rettene basert på lam og laks, er ingen 

ting overlatt til tilfeldighetene. Da møter Bocuse 

d’Or-direktøren, Eivind Hellstrøm, personlig opp 

på slakteriet for å håndplukke lammeskrottene 

– halvparten fra Fatland-produsenter. 

– Som arrangør er det betryggende å kunne 

presentere kjøtt av så bra kvalitet som det produsentene 

til Fatland har levert, mener Hellstrøm, 

mens han med trente hender og øyne 

vurderer fasthet, linjer og fordeling av fett på 

lammeskrottene. 

– Når lammekjøttet holder dette nivået, er det 

best i verden, mener Hellstrøm, som får støtte 

også hos kokkedeltakere, dommere og æresgjest 

Ingrid Espelid Hovig. Og flere skryter: 

– Fantastiske råvarer, sier bronsevinner Jonas 

Lundgren fra Sverige, norsk lammekjøtt vil 

jeg mene er blant de ti beste i verden, mener 

Tsjekkias dommer Marek Raditsch. – I denne 

konkurransen viser vi hvordan lam fra Rogaland 

er i verdenstoppen og på linje med for eksempel 

lammekjøtt fra Bretagne i Frankrike, fastslår 

Espelid Hovig. 

Viktig synliggjøring 

For de Jær-bøndene som leverte lammeskrotter 

for bruk både i konkurransen og til arrangementet 

for øvrig, er Bocuse d’Or viktig for å synliggjøre 

bøndenes innsats for å sikre gode råvarer. 

Om lag ei uke før de 20 kjøkkensjefene svetter 

over grytene, var produsentene som skulle levere 

lam i gang med å laste dyra inn på slaktebilene 

til Nortura og Fatland. 

– Jeg synes det er kjempebra at det blir satt 

fokus på norske råvarer i et slikt arrangement, 

mener Fatland-produsent Nils Are Hatteland fra 

Nærbø på Jæren. 

Bonden med totalt 250 vinterfôrede sau i tillegg 

til gris- og storfe-produksjon er én av flere 

produsenter som sørger for gode råvarer. 

– Kjekt å kunne få kunne levere lam, fastslår 

Hatteland. 

Bondekollega Sven Bjarne Solberg i Bjerkrheim 

er enig. I tillegg til å levere lam til Bocuse 

d’Or har han også åpnet gården for internasjonale 

gjester – deriblant europeisk presse – for 

å vise hvordan lammene hans vokser opp. 

– Gården ligger på 170 meter over havet, 

men har beiteområder rundt gården på opptil 

400 meter over havet, sier Bjerkreheim og peker 

på brattlendte skråninger som utgjør kulturlandskapet 

rundt gården. 

Én times kjøring fra gården har vi fjellbeite 

hvor dyra går om sommeren. Det ligger på 

8–900 meter over havet. Maten som dyra spiser 

i disse sommermånedene, setter smak også 

på kjøttet, sier Solberg, og holder fram fôr fra 

fjellbeite samlet i sekker. Det lukter utvilsomt 

fjell. 

Markedsføre kvalitet. 

Fungerende konsernleder i Fatland, Terje Wester, 

mener at kvaliteten på norsk lammekjøtt er 

blitt bedre og bedre. 

– Det er blitt jobbet utrolig bra med å heve 

kvaliteten på norsk lammekjøtt de siste ti årene. 

Resultatet er mer kjøttfulle lam og en jevnere og 

riktigere fordeling av fett. Dessuten har vi redusert 

slaktetiden, slik at produsentene nå klarer 

å forsyne markedet med kjøtt store deler av 

året, sier Wester. 

Han mener forbrukerne i enda større grad 

enn i dag bør bli klar over lammekjøttets særegne 

kvaliteter. 

– Ja, vi bør kanskje i enda større grad bli flinkere 

til å fortelle forbrukerne om hvor høy kvalitet 

det norske lammekjøttet faktisk holder, mener 

Wester. 

Det er landbruksog matminister Lars Peder 

Brekk helt enig i. 

– Bocuse d’Or viser at vi har både fantastiske 

råvarer og verdens beste kokker, mener Brekk, 

mens en jublende glad Geir Skeie fra Sunnhordaland 

kan løfte seierstroféet etter å ha tilberedt 

«Laks Austevoll» og «Lam Fitjar». 

F I N T FO K U S: Fatland-bonde Nils Are Hatteland fra Nærbø på Jæren er én av flere produsenter 

som leverte lammekjøtt til Bocuse d’Or. – Bra å få fokus på norske råvarer, mener Hatteland. 

FOTO: ANNE-CATH. GRIMSTAD 

25 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

ARBEIDSMILJØ 

Unikt samarbeid for 

et bedre arbeidsmiljø 

OSLO: Ti bedrifter i kjøttog 

fjørfeindustrien er klare 

til å delta i HMS-prosjektet 

«3–2–1 Sammen for et 

godt arbeidsmiljø». Det er 

et trepartssamarbeid mellom 

Arbeidstilsynet, NAV og 

organisasjonene i arbeidslivet. 

Seks bedrifter fra den private kjøttindustrien og 

fire bedrifter fra Nortura er med. Prosjektet 

«3–2–1 Sammen for et godt arbeidsmiljø» er 

opprettet på initiativ fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Høyt sykefravær har vært 

utvalgskriteriet for valg av to bransjer (kjøtt- og 

fjørfeindustrien og sykehjem). 

26 

Forpliktelser 

– Målsettingen er å forbedre arbeidsmiljøet, redusere 

sykefraværet og øke den reelle pensjonsalderen, 

sier Kari Hansen i NHO Mat og 

Bio. Hun påpeker at i dette prosjektet får bedriftene 

en unik sjanse til å utarbeide gode rutiner 

for oppfølging av sykmeldte med bistand fra 

Arbeidstilsynet og NAV. Hun legger til at vi ikke 

må glemme at partene i arbeidslivet gjennom 

IA-avtalen har forpliktet seg til å redusere sykefraværet 

med 20 prosent innen utgangen av 

2009. Dette for å unngå at myndighetene gjør 

endringer i dagens sykelønnsordning! 

Ny rolle 

Dette er første gang partene i arbeidslivet går 

inn i et slikt samarbeid med myndighetene 

Ved å delta i prosjektet får bedriftene hjelp til 

en grundig gjennomgang av det interne HMSsystemet 

(internkontrollen). Hver bedrift vil 

få tilknyttet egne kontaktpersoner i NAV og 

Arbeidstilsynet gjennom hele prosjektperioden. 

Arbeidstilsynet og NAV skal i prosjektet prøve 

ut en ny rolle – som innebærer at de skal hjelpe 

og veilede bedriftene i stedet for å gi pålegg om 

forbedringer. 

G Å R SA M M E N : Bak fra venstre Prosjektleder Margrethe Aune, Arbeidstilsynet, Frode Malman, NAV, 

Ove Malvin Knutsen, Fatland Oslo, Bjørn Johansen SPIS Grilstad, Brumunddal. 

Foran fra venstre: Bjørn Tangnes, NHO Mat og Bio og Svein-Erik Simonsen, NNN 

Myndighetene er også opptatt av å identifisere, 

utvikle og prøve ut bransjetilpassede 

«ekstra» virkemidler og tiltak for bedriftene! 

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) vil gjennomføre 

en arbeidsmiljøundersøkelse om organisatoriske/psykososiale 

forhold for å avdekke 

bedriftens største utfordringer. Arbeidsmiljøundersøkelse 

m.m. er gratis for bedriftene. 

Fatland Oslo 

Prosjektet starter denne høsten, og prosjektperioden 

varer til og med første halvår 2010. 

Kari Hansen og Bjørn Tangnes deltar fra NHO Mat 

og Bio. Svein-Erik Simonsen deltar fra NNN. 

Fatland Oslo er en av de 10 bedriftene som er 

med, og det skyldes bl.a. høyt sykefravær gjennom 

en lang tidsperiode. 

– Fatland Oslo AS har i lang tid hatt et altfor 

høyt sykefravær. Som deltaker i «3–2–1 – 

sammen for et godt arbeidsmiljø» får vi anledning 

til å synliggjøre våre utfordringer omkring 

dette. Prosjektet vil tilføre bedriften verdifull 

kunnskap fra Arbeidstilsynet og NAV slik at vi 

sammen kan skape det gode arbeidsmiljøet 

våre ansatte fortjener. Bedriften ser på deltakelse 

i prosjektet som en investering som både 

ansatte og arbeidsgiver vil dra nytte av, sier 

Ove Malvin Knutsen fra Fatland, Oslo. 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

AKTIVITETER 

Golf-moro for hele kjøttbransjen 

SKJEBERG: Tidligere i sommer 

ble den sjette utgaven av 

fjørfebransjens golfturnering 

«Kykkely Golf» avviklet, og nå 

er også representanter for 

våre firbeinte dyreslag med 

på moroa. Turneringen er 

dessuten for en nordisk golfturnering 

å regne, og i år var 

det en svenske som vant. 

P R E M I E R T: Glade deltakere 

som reiste hjem med 

premie etter å ha deltatt 

på årets Kykkely Golf: 

Fra venstre: Ingemar 

Fransson, Asbjørn Aasheim, 

Astrid Breen, Steinar Nilsen 

og Fritz Åge Blomquist. 

I takt med at golf får en stadig større tilhengerskare 

her i landet, har også «Kykkely Golf» utviklet 

seg siden den aller første turneringen i 

2003. Og i år markerte representanter for de 

røde kjøttslagene seg kraftig ved å innta to av 

de fem øverste plassene. 

– Flere og fl ere ansatte i kjøtt- og fjørfebransjens 

bedrifter spiller golf, og denne turneringen bør være 

åpen for alle disse. Vi satser derfor på at neste års 

utgave både blir større og at hele bredden i vår 

bransje blir representert, sier initiativtaker til turneringen 

og golfentusiast, Per Magnus Breen. 

Hugaas Rugeri, Farm og KLF-Media var i år 

sponsorer for turneringen som gikk av stabelen 

på Skjeberg Golfklubb i Østfold. 

– Vi håper og tror denne årvisse golfturneringen 

kan bidra til å øke samholbet i bransjen. 

Og dette er de fem beste i årets utgave 

av Kykkely Golf: 

1. Ingemar Fransson, Skov Ventilasjon, 34p 

2. Steinar Nilsen, Furuseth AS, 34p 

3. Asbjørn Aasheim, Aasheim Kjøtt, 31p 

4. Fritz Åge Blomquist, 31p 

5. Astrid Breen, 30p 

Ny lakesprøyte med 

høyere kapasitet 

Fomaco har spesialtilpassede lakesprøytemaskiner 

for kjøtt-, fisk- og fjærekreproduksjon. 

Felles for disse: 

Hygienisk design: enkel å holde ren 

Nøyaktig injeksjon: uniform kvalitet 

FM80 filter: blokkeringsfrie nåler 

Flere nålebroer: skånsomt trykk 

Forbedret design: enkel i bruk, lett å betjene 

Langt fra siste stikk 

Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway 

Tel: +47 67 07 37 00 / Fax: +47 67 07 37 01 

E-post: firmapost@bwl.no 

Finn ut mer på www.bwl.no 

27 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

PRODUSENT 

Frister lammeprodusenter med 

god pris og nytt merkenavn 

STJØRDAL: Produsentene i hele Midt-Norge kan nå levere lam og få det ut i butikkene 

som Dovrelam, foredlet av SPIS Oppdal. Samtidig samles konsernets tidligere merkenavn 

til ett, Grilstad. Pågangen var merkbar under landbruksmessen Agrisjå, i Stjørdal. 

AV BJØRN LØNNUM ANDREASSEN 

28 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

PRODUSENT 

Hans Grøseth i SPIS Oppdal AS tilbyr Dovrelamtillegg 

på kr 6,50 per kilo slakt av lam. Prisen 

betinger 17 kg slaktevekt, uten begrensing 

oppad. 

Klassene skal være O+ eller bedre, med fettklasse 

1 til 3 og KSL-godkjenning (kvalitetssystem 

i landbruket). 

– Debio-godkjent lam får 4 kroner i tillegg 

til 6,50 hvis kvaliteten holder øvrige kriteria. 

Responsen har vært god fra produsenter etter 

at vi har sendt ut skriv til alle i Midt-Norge 

– uansett slakteri de leverer til fra før. 

Ferdig bygg? 

– Flere har spørsmål om byggingen av det nye 

slakteriet på Sveberg i Malvik kommune – ved 

Trondheim. Hvordan vi ligger an, og når vi begynner 

å slakte for fullt – det er det store samtaleemnet, 

får vi greie på. 

Kjøttfabrikken for storfe og svin skal være i 

drift høsten 2009. I følge konsernets egne tall, 

vil det bli 150 ansatte på fabrikken – og i tillegg 

vil konsernledelsen ha kontorplass der. 

30 000 besøkende 

Arrangørene mener Agrisjå har styrket posisjonen 

som fagmesse for landbruket og er godt 

nøyd med besøkstall for de fi re messedagene. 

Husdyr var på plass, beste melkeku ble kåret, 

kvigeauksjon – og landsutstilling for kjøttfe som 

samlet folk. 

Faglig program vakte oppslutning – med 

tema som bioenergi, samdrift og bygging av 

billigere driftsbygninger. 

Pågang 

– Noen signerer avtale om levering tvert, mens 

andre vil ha lengre betenking – sier Grøseth 

engasjert. 

En fordel med å delta på landbruksmessen 

Agrisjå i Stjørdal nylig, er åpenbar. 

– Når vi fikk møtt produsenter som kommer 

fra et stort geografisk område og pratet litt, 

var det flere som signerte. Til vanlig sitter vi på 

telefon uten å møtes så det er greit å få kontakt 

ansikt til ansikt. 

SPIS Oppdal skjærer ned lam og sau, og har 

en god økning de tre først månedene i år – 

sammenliknet med i fjord, opplyser Grøseth. 

– En stadig utfordring er å få varene mer 

kjent hos butikker og kunder, noe vi jobber med 

hele tiden. 

Han forteller at Oppdal er landets største 

saukommune med om lag 200 000 slakt årlig, 

hvor av 45–50000 hos SPIS. 

Raske trøndergriser 

fra Hampshire 

STJØRDAL: Den nye Hampshire-krysningen Norham fra produsent 

Nils Ulvin kom først i mål i årets griserally på Agrisjå. 

Messen har nemlig tradisjon med løp for 

smågriser – der Norsvin Trøndelag presenterte 

to smågriser fra Landsvin, Hybrid, 

Noroc og Norham. 

En sprintetappe og et hinder måtte forseres 

før grisene kom fram til matskåla 

med en godbit i. Noen løpegriser ville tilbake 

til skyggen, mens andre var usikker 

på løypa – med andre ord herlig underholdning 

for mange hundre tilskuere. 

Nye Grilstad 

Ragnar Hogstad er rådgiver på svin i Midt-Norge 

Slakteri AS som er del av konsernet SPIS Grilstad 

– og de lanserte tre nye pølseslag på Agrisjå. 

– Mange har spurt hvor produktene er tilgjengelige. 

En og annen syntes pølsene var litt 

sterke - men svert mange likte de nye og spennende 

smakene på de tre nye pølseproduktene. 

– Grovpølse – bratwürst, chiligrill med ost – 

og italiensk bratwürst kommer nå i butikkene 

under merkenavnet Grilstad, forteller Hogstad. 

Grilstad er fra nå selskapslogo – basert på 

fusjonen mellom SPIS og Grilstad. 

F R S P R A N G: Hampshire-griser i fullt firsprang. F O T O: R A G N A R HO G S T A D 

P R I S OG ME R K E : Stor oppslutning om gode 

priser på lam, og nytt felles konsernmerke 

– Grilstad, mener (f.v.) Ragnar Hogstad 

– Midt-Norge Slakteri AS og Hans Grøseth 

– SPIS Oppdal AS. F O T O: B J Ø R N LØ N N U M ANDREASSEN 

29 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

VERDT Å VITE 

ÂONœ 

Nettverk 

– en arbeidsmetode som passer deg? 

Hvordan tilegner en seg kunnskap på en effektiv måte, og som igjen gir gevinst? 

Nettverksjobbing er svaret, og det er sosialt, smart og samfunnsøkonomisk. Nettverkene 

«Null-retur» har som målsetting å redusere svinnet til bedriftene. 

AV METTE JUBERG VARAN 

Det er to nettverk under mottoet «Null-retur», og 

begge tar sikte på å ha oppstart i løpet av høsten 

2008. Nettverkene er et samarbeid mellom 

Nofima Mat (Matforsk), KLF, NHO Mat og bio 

(KIFF) og Innovasjon Norge, hvor Innovasjon 

Norge er en viktig økonomisk bidragsyter. 

Miljøvennlig emballering 

Gjennom dette nettverket skal en se på ulike 

faktorer rundt emballasjeprosessen hvor hovedfokuset 

ligger på svinn av mat pga utilstrekkelig 

emballering. Det vil si lekkasje, feil emballasjevalg 

i forhold til produkt og logistikk. Temaet nye 

emballasjematerialer vil også være en del av 

prosjektet. 

Miljøeffektive prosesser 

Prosessforbedringstiltak som kan bidra til økt 

lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning er et 

stort og viktig tema for både bedrift og samfunn. 

Dette nettverket vil se på råvareutnyttelse, 

og hvordan en forbedring her vil minske kravet 

om stadig større produksjon i primærleddet. 

Mindre svinn 

Begge nettverkene ønsker å ha deltakelse fra 

små og mellomstore bedrifter. De som kan tenkes 

å ville delta kan være produksjonsledere, 

teknisk personale, innkjøpere, kvalitetsansvarlige 

osv. Her er det bare å finne din(e) bedriftsperson/-er 

som ønsker å bidra til mindre svinn! 

Hvordan skal vi jobbe? 

Nettverkene baserer seg på fire samlinger i løpet 

av et år, hvor en i mellomperiodene jobber i 

egen bedrift med gitte oppgaver. I tillegg vil den 

enkelte bedrift få en faglig veiledning i prosjektarbeidet. 

Er du interessert i å være med å jobbe sosialt, 

smart og samfunnsøkonomisk – ja da er det 

bare å melde seg til KLF! Du kan lese mer spesifikt 

om de enkelte nettverkene på KLF’s hjemmeside 

www.kjottbransjen.no Dette blir bra 

både for deg selv og din bedrift. Kunnskap får vi 

aldri nok av! 

 

 

30 

 

 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

TEMATITTEL JUSHJØRNET 

INN 

Import av kjøtt – er det nok 

å handle på «tro og ære»? 

AV ANDREAS B. BERNT, advokatfullmektig i Haavard Vislie 

For mange produsenter 

av kjøttprodukter er 

det nødvendig eller 

ønskelig å kjøpe kjøtt 

fra utlandet. Dersom 

man handler med 

importert kjøtt, bør man 

imidlertid sørge for å 

inngå gode avtaler – og 

ikke bare stole på at 

eksportøren vil holde 

det han har lovet. 

I forrige utgave (nr. 6/2008) meldte Kjøttbransjen 

at importen av kjøtt til Europa er stadig 

økende. Også i den norske kjøttbransjen importeres 

det kjøtt fra utlandet, både for direkte 

videresalg – og for videreforedling. 

Dette har aktualisert et nytt spørsmål: Er det 

tilstekkelig å handle «på tro og ære» når man 

importerer kjøtt til Norge, eller er det behov for 

et omfattende regelverk? 

Problematisk 

For det første kan det bli et spørsmål hva som 

skjer dersom eksportøren ikke leverer slik han 

har lovet eller leverer noe annet enn det som 

var tiltenkt. 

Selv om muntlige avtaler i Norge er like bindende 

som skriftlige, vil det i mange tilfelle 

kunne bli problematisk for den norske kjøperen 

å bevise hva som er avtalt. Dette gjelder både 

tidsfrister for levering, hva som skulle ha vært 

levert, og hvilken kvalitet produktene skal holde. 

I enkelte land anser man ikke muntlige avtaler 

som like bindende som skriftlige. Derfor kan 

det være nødvendig å inngå klare, skriftlige 

kontrakter når man handler med utenlandske 

produsenter og eksportører. 

Ved bruk av standardkontrakter som spesifiserer 

hva som skjer ved uteblitt eller forsinket 

levering, er det lettere å fastslå hvilket ansvar 

selgeren har for dette. 

Produktansvar 

For den som er produsent av et kjøttprodukt, 

gjelder produktansvarsloven. Omsetning av kjøtt 

er omfattet av denne loven som er til for å beskytte 

forbruker. Det betyr at dersom produktet 

som er solgt medfører en skade på personer, for 

eksempel sykdom, så vil produsenten kunne bli 

erstatningsansvarlig for dette. 

Ved import og videresalg av kjøttvarer vil det 

ofte ikke være naturlig å si at det norske mellomleddet 

er «produsent». Likevel kan en rekke 

deltakere i varestrømmen anses som «produsent» 

i lovens forstand, herunder importøren, 

selv om det etter vanlig språkbruk ville vært 

mest naturlig å si at det er importøren eller produsenten 

i opprinnelseslandet som er «produsent» 

av produktet. 

Spesielt oppstår spørsmålet om hvem som er 

ansvarlige for produktskader når det innføres 

halvfabrikata og råvarer til Norge, og som deretter 

videreforedles her. I så fall vil en helsefare 

i det importerte halvfabrikatet kunne medføre at 

både eksportøren og videreforedleren blir erstatningsansvarlige. 

I de fleste tilfeller vil en norsk forbruker da 

kreve erstatning av den norske bedriften siden 

dette er det enkleste. Dersom det ikke er inngått 

noen avtale om dette med eksportøren, kan 

det bli vanskelig for videreforedleren å kreve 

dekket hele eller deler av erstatningssummen 

fra denne. 

Andre erstatningskrav 

Behovet for å ha en standardkontrakt om import 

av kjøtt kan dessuten være viktig for å regulere 

hvem som blir erstatningsansvarlig overfor andre 

kontraktsparter enn forbrukere, for eksempel 

butikkjeder og grossister. Slike erstatningskrav 

dekkes nemlig ikke av de europeiske 

produktansvarslovene. 

Som oftest må den som har solgt produktet til 

butikkene/grossistene erstatte disse tapene. 

Det bør derfor kontraktsfestes en adgang for 

importøren til å kreve dette dekket av den utenlandske 

produsenten når det er denne som har 

begått en feil. 

Tvisteløsning 

Når man mener å ha et pengekrav mot en annen, 

og dette ender i en rettslig tvist, er hovedregelen 

at saken skal behandles der saksøkeren 

bor. 

Dette kan medføre at et norsk selskap som 

har et tilgodehavende hos en utenlandsk selger 

kan bli nødt til å reise sak i utlandet. Dette kan 

bli dyrt og vanskelig. Derfor vil det være en stor 

fordel å gjøre bruk av en kontrakt som bestemmer 

at en eventuell tvist skal løses i Norge, 

og for norske domstoler. 

Standardkontrakter 

Blant annet av de grunner som er nevnt ovenfor, 

kan det være svært risikabelt for et norsk foretak 

å basere seg utelukkende på «tro og ære» 

når man kjøper kjøtt fra utlandet. Det anbefales 

derfor at man bruker standardkontrakter som 

regulerer disse forholdene når man importerer 

kjøtt fra utlandet. Slik unngår man å måtte utvikle 

et omfattende avtaleverk hver gang det 

handles med utenlandske eksportører. 

Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund har i 

samarbeid med Advokatfirmaet Haavind Vislie 

utviklet standardvilkår og standardskjemaer 

som regulerer disse forholdene. Informasjon om 

dokumentpakken med disse avtalene fås ved 

henvendelse til KLF. 

Ta kontakt 

Har du spørsmål eller kommentarer 

til artikkelen så ta kontakt med 

advokat Geir Steinberg eller advokat 

Nina Melandsø hos Haavind Vislie. 

De kan også kontaktes om det er 

andre spørsmål eller behov for 

juridisk bistand i konkrete saker. 

ILLUSTRASJONSFOTO: GRAÇA VICTORIA 

GRTUNNLAG: N O R M A COR NES 

31 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

BOCUSE PRODUKTNYTT 

D’ORNYHETER 

Ny maskin til Darfresh ® Original fra Sealed Air Cryovac 

Den nye Darfresh ® R 175 CD-modell (bildet) er den 

nyeste generasjon av maskiner beregnet til å kjøre dette 

unike vakuumskinpakningssystemet. Maskinen gir bl.a. 

kjøttbedrifter en unik mulighet for å komme i gang med 

Darfresh ® -konseptet som er en sikker markedssuksess. 

I tett samarbeid med Multivac skapte Cryovac Darfresh ® 

Original VSP-emballasjen (Vacuum Skin Packaging) 

for ca. 30 år siden. 

Denne nye modellen er en 

fullautomatisk maskin beregnet 

på et lavt kapasitetsbehov med 

en mindre investering. R 175 CD 

dyptrekk-maskinen komplementerer 

de eksisterende modeller 

R 272 CD og R 570 CD. 

Maskinen er laget av rustfritt stål 

og er meget kompakt. Den byr på 

imponerende egenskaper med 

hensyn til konseptutvikling og 

design, hygiene og enkelt 

vedlikehold og lever opp til de 

høyeste kvalitetsstandarder. Dette 

er den første maskinen innenfor 

en ny generation af Darfresh ® 

RCD-sortimentet. 

Foredlingsvirksomheter i f.eks. 

kjøttbransjen vil få glede av 

fordelene ved en fullautomatisk 

maskin som kan leveres til en 

fornuftig pris. Takket være denne 

nye generasjon utstyr, vil bedriftrene 

kunne oppnå lavere omkostninger 

per produsert enhet, kortere 

gjennomløpstid såvel som redusert 

volum i emballeringsrommet. 

Forbrukerne på sin side vil ha 

glede av den velkjente Darfresh ® - 

emballasjen: Det vil si lang 

holdbarhet, begrenset lekkasje av 

kjøttsaft, forbedret bekvemmelighed 

ved åpning og tilberedning i 

mikrobølgeovn. 

Den nye R 175 CD benyttes 

utelukkende til systemet Darfresh ® 

Original og kan kjøre med et bredt 

utvalg av Cryovac ® Darfresh ® 

bunnfi lm (fl eksible eller delvis 

stive, enkle eller med trykk, tilgjengelige 

i forskjellige tykkelser og 

farger) og toppfi lm (med eller uten 

trykk). Den egner seg perfekt til 

vakuum-skinnpakning av et bredt 

utvalg produkter som f.eks. rødt 

kjøtt og stykningsdeler av fjørfe. 

32 

Verdens beste 

vanntette vernestøvel 

100 prosent vanntett støvel som har komforttemperatur 

ned til minus 30 grader. Svært godt egnet både til slakteren 

og de som står kaldt og vått i produksjon. 

Tester viser at denne støvelen har 

egenskaper som overgår alt 

annet som har vært på markedet 

så langt. 

MuckBoot HUMBER 

Humber vernestøvel produsert i 5 

mm CR FLEX-FOAM m/ fireveis 

strekkbar nylon isolerer selv ved 

svært lave temperaturer og i kaldt 

vann. 100% vanntett. AIRMESH 

fòr, gjør at støvelen puster. 

Dette gir maksimal brukerkomfort. 

STICKY gummi yttersåle, sørger 

for maksimal gripeevne selv på 

kalde og sleipe underlag. 

NITRO-CEL innleggssåle gir 

svært god demping på harde 

betonggulv. 

G O D K J E N N I N G: EN 345 SB P E. 

F A R G E: Mossy grønn. 

LEVERES I STR.: 39–48 

Håndtørking ved hjelp av 

trykkluft mer hygienisk 

Tradisjonelle håndtørkere som benytter oppvarmet luft tar 

så lang tid at mange brukere velger å tørke seg på klærne 

eller å forlate rommet med hender som fortsatt er fuktige. 

Fuktige hender har 1000 ganger større sannsynlighet 

for krysskontaminering enn tørre hender! Med varmluftstørkere 

risikerer man også å varme opp den kontaminerte 

luften du finner på toaletter mm og blåse denne på 

hender, klær og sko. Dette er heller ikke bra for hygienen! 

Dyson Airblade bygger på et 

helt annet prinsipp, og blåser 

vannet av hendene ved hjelp av 

trykkluft i svær høy hastighet 

(over 600 km/t!) igjennom 

ultratynne dyser (0,3 mm). Ved at 

denne metoden ikke baserer seg 

på fordampning, trenger ikke 

luften varmes opp – noe som gjør 

dette til en langt mer energieffektiv 

løsning. Før luften blåses 

igjennom dysene har den passert 

et HEPA-filter som fjerner 99.9% 

av bakteriene. 

Du får helt tørre hender i løpet 

av ca 10 sekunder – og det lave 

energiforbruket gjør Airblade 

til et meget økonomisk alternativ 

både i forhold til papirhåndklær 

og tradisjonelle lufttørkere. For 

ytterligere informasjon om Dyson 

airblade, kontakt Landteknikk . 

Tradisjonell 

håndtørker. 

ILLUSTRASJONSFOTO: 

KNUT EKANGER 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER 

BRANSJEREGISTER 

ANIMALIA 

Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! 

VI KAN MATSIKKERHET! 

Norges største matlaboratorium tilbyr 

akkrediterte analyser innen mikrobiologi, 

Rådgivning og opplæring tilpasset 

ditt behov, enten du jobber 

med egg, kjøtt eller fjørfe. 

Tlf: 22 09 23 00 

Epost: animalia@animalia.no 

www.animalia.no 

kjemi og sensorikk. 

OFK I tillegg annonse.qxp:OFK tilbyr vi rådgiving annonse innen Trygg 14-01-08 Mat, 17:30 Side 1 

kurs og kompetansestøtte. 

Eurofins Norsk Matanalyse T| 23 05 05 00 

Nils Hansens vei 4 F| 23 05 05 01 

Postboks 6166 Etterstad 

0602 OSLO 

info@eurofins.no 

www.eurofins.no 

Besøk oss på 

matprat.no/bransje 

Brukernavn: bransje 

Passord: kj0tt (ø = null) 

Lørenveien 40 

Postboks 395 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 22 09 23 00 

Telefaks: 22 15 02 20 

E-mail: post@ofk.no 

Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444 

E-mail: britt@k-o-m.no 


Norges største matlaboratorium tilbyr 



I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, 

kurs og kompetansestøtte. 



Postboks 6166 Etterstad 

0602 OSLO 



 

 

 

 

 

 

 

Din totalleverandør av: 

Natur- og kunsttarmer 

• Natur- og kunsttarmer 

• Krydder, krydderblandinger 

og smaksstoffer 

• Stivelse 

• Proteiner 

• Hjelpe- og tilsetningsstoffer 

• Emballasje (nett, poser, film, pads, aluminium) 

Risløkkveien 2, Boks 424 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 22 88 46 00 Telefaks: 22 88 46 46 

E-mail: office@abcorneliussen.no 

www.abcorneliussen.no 

 

Bemanningsspesialisten 

Velkommen til www.adecco.no 

For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947 

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER 

FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, 

Tlf.: 22 32 00 33, Fax: 22 32 00 34, 

E-mail: worp@online.no 

33 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008


Tlf. 23 37 19 70 

Fax: 23 37 19 71 

www.CFS.com 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 


RIKTIG TARM ER VIKTIG! 

Vi har alle typer naturtarmer. 

• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, 

soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. 

• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft 

tube, skandinavisk, Europeisk og kinesisk. 

• Kroktarm 38/40 og 40/43 tørrsaltet fra 

Uruguay. 

Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, 

og vi hjelper dere gjerne med valg 

av riktig tarm tilpasset deres produksjon. 

NORILIA BA 

Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad 

Tlf: 69 36 56 20 

Faks: 69 36 56 21 

www.norilia.no 

a d v o k a t f i r m a e t 

www.haavind.no 

Cryovac leverer 

totale systemløsninger 

vakuumpakkelinjer, krympeposer 

og film med og uten trykk, BDF, 

skumskåler / LID-film/absorbenter 

Sealed Air Norge AS, 

Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging 

Risløkkvn. 2, N-0580 OSLO 

tel. 22 07 11 50, fax 22 07 11 51 

www.sealedair-emea.com 

CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke 

for Cryovac Inc., ett datterselskap av 

Sealed Air Corporation 

RAPS Scandinavia AS 

Flavour for Your success 

Industriservice for 

næringsmiddelindustrien 

med intelligente blandinger 

og funksjonalitet! 

Tlf 32 23 83 00 

Fax 32 23 83 01 

E-post: info@raps.no 

Internett: www.raps.no 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

Tlf.: 

Spesialtilpassede løsninger 

74 07 14 15 • Fax: 74 07 97 17 • www.hjmnorge.com 

logos 25-01-07 13:51 Side 1 

Maskiner, service 

og forbruksartikler 

til hele den norske 

kjøttbransjen! 

Tärna, 

strimla, 

VIL DU HA 

portionera, 

DIN skiva ANNONSE 

med TREIF! 

I BRANSJE- 

REGISTERET? 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 

Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige 

Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 

 

 

 

 

 

 

 

ING. WESTAD A/S 

Krossverksgatan 8, 216 16 Limhamn, Sverige 

TLF: +46 40 16 54 00, Fax: +46 40 16 54 28 

34 

Kontakt Tove 

Tlf.: +46 40 16 54 03, Mobil: +46 702 36 23 13 

e-mail: tove@jarvis.se 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

KJØTTBEDRIFTER 


KRONE 

Kjøttprodukter AS 

Prof. Birkelandsv. 28A, 

1081 OSLO 

tlf.: 23 28 75 00 

fax: 23 28 75 01 

Kjøl- og frysehotell 

Drammen 

Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 

Faks: 32 87 23 35 

E-post: kunde@coolingpartner.no 

www.coolingpartner.no 

De beste råvarene. 

De beste produktene. 

Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva 

Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 

E-post: post@aasheimkjott.no 

www.aasheimkjott.no 

 

 

 

nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si 

 

P Ø L S E M A K E R 'N 

Leiv Vidar AS 

Birkebeinerveien 2 

3517 Hønefoss 

Tlf.: 32 11 20 00 

Fax: 32 11 20 01 

E-mail: post@leiv-vidar.no 

www.leiv-vidar.no 

Reinkjøtt – Laks og utmarksprodukter 

9935 BUGØYNES 

TLF. 78 99 57 10, fax 78 99 57 15 

kaavlv@online.no 

T.T Eikestøls Eftf. 

4640 SØGNE 

Tlf.: 38 05 07 00 

Fax.: 38 05 07 00 

R Skretting AS 

4360 VARHAUG 

Tlf.: 51 43 02 16 

Fax: 51 43 13 92 

Lervikveien 26 – 1626 Manstad 

Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 

E-post: wiener@oivind-karlsen.no 

Jon Ertnes Ans 

1511 MOSS 

Tlf.: 69 27 65 50 

Fax: 69 27 65 52 

Andreas Fausa Eftf. 

6039 LANGEVÅG 

Tlf.: 70 19 23 15 

Fax: 70 19 28 11 

SPIS Hemsedal AS 

 

 

 

Grøsfjeld 

Slakterforretning ANS 

4370 EGERSUND 

Tlf.: 51 49 12 02 

Fax: 51 49 27 00 

P & J Stubberud AS 

1813 ASKIM 

Tlf.: 69 88 16 11 

Fax: 69 88 39 61 

furuseth slakteri annonse 02-02-06 15:42 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tlf. 61 19 40 50 

www.totenkjott.no 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vardeveien 50, 2072 DAL 

Tlf. 63 97 70 10 – Fax 63 97 63 07 

furuseth@furuseth.no 

www.furuseth.no 

 

 

 

Tlf: +47 93 49 75 42 – Fax: +47 92 17 87 74 

FATLAND 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

35 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1 


OPPLYSNING OG FAGBISTAND KJØTTBEDRIFTER 

/ LEVERANDØRER 

Fax: 22 65 96 84 

KJØTT, PØLSER & PÅLEGG 

TOMA MAT AS 

Postboks 2064, 5504 Haugesund 

Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 

E-mail: post@tomamat.no 

www.tomamat.no 

Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 

Anders Postboks 190 

Vassbotnv. 62 

6101 Volda 

FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT 

Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt 

Fax. 70 26 91 11 

GRILSTADGRUPPEN 

Grilstad Fabrikker as 

Ranheimsveien 129/130 

7488 Trondheim 

Tlf 73 82 39 00 

Fax 73 82 39 01 

Stranda Spekemat as 

Ødegardsveien 89 

6200 Stranda 

Tlf 70 26 96 70 

Fax 70 26 96 90 

Alf Bredrup as 

Øvermarka 8 

2320 Furnes 

Tlf 62 35 93 00 

Fax 62 35 87 72 

www.speketips.no 

Tlf.: 72 43 05 00 – Fax: 72 43 05 10 

NOR-FROST AS 

POB 476 Økern – N-0512 Oslo, Norway 

Ph: +47 2337 6220 – Fax: +47 2337 6221 

norfrost@norfrost.no 

36 

Pindslevn. 1B 

PB. 1063 

3204 SANDEFJORD 

Tlf.: 33 47 17 00 

Fax: 33 47 17 01 

E-mail: post@perskjokken.no 

Pålegg – Spekemat 

FINSBRÅTEN AS 

Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL 

www.finsbraten.no 

tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

3:13 Side 1 


OPPLYSNING OG FAGBISTAND / BRANSJEREGISTER 

LEVERANDØRER 

PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT 

www.prima.as • Telefon 51 79 86 00 

VIL DU HA 

DIN ANNONSE 

I BRANSJE- 

REGISTERET? 

Ta kontakt med 

Bjørns Marketing 

v/ Bjørn Morken, 

TLF.: 33 80 24 60 /913 22 007. 

E-POST: post@bjornsmarketing.no 

AALAND 

36 

esund 

8 00 

48 28 

d@gmail.com 

r-haaland.no 

BRØDRENE 

DISKERUD AS 

Torggt.4 

1850 Mysen 

Tlf: 69891706 

Fax: 69890600 

mettebj2@online.no 

HOLE KJØTT AS 

Keiser Wilhelmsgt. 30 

6003 Ålesund 

Tlf. 70 12 66 95 

Fax 70 12 87 65 

oddb-hol@online.no 

A. STRØM-LARSEN AS 

Vogtsgt. 53 

0477 Oslo 

Tlf. 22 09 31 80 

Fax 22 22 08 77 

str.laras@online.no 

www.strom-larsen.no 

Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp 

Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 

E-post: post@roarstang.no 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

JENS EIDE 

KJØTTFORRETNING AS 

E-18 Senter 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 4790 1 Lillesand 

Tlf. 37 27 02 28 

O RD RE T L 

Fax 37 27 01 80 angus butikkene annonse 30-11-06 F.: 38 18 13:13 30 44 

s butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

Side 1 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE jei-a@online.no HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. 25 

Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53 

SOLHEIM 5037 BUTIKKENE 

Solheimsvik 

KJØTT AS 

OSCAR SLAKTER 5500 Haugesund 

HAALAND 

HAALAND Torggt.4 

BRØDRENE 

D. ROSENBERG AS 6003 HOLE Ålesund 

KJØTT AS 

0477 A. Oslo 

STRØM-LARSEN AS 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND 

BRØDRENE 


A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. Tlf. 55 29 29 25 

48 

Haraldsgt. Tlf. 52 72 68 136 

00 1850 DISKERUD 1900 Mysen Fetsund 

AS 

Tlf. Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 66 95 

30 

Tlf. Vogtsgt. 22 09 31 53 

80 

Solheimsgt. Fax 55 29 90 25 16 

Haraldsgt. Fax 52 72 136 48 28 Tlf: Tlf. DISKERUD 69891706 63 88 11 AS 08 Fax Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 22 22 08 5377 

OLHEIM KJØTT 5037 Solheimsvik 

5037 post@solheimkjott.no 

Solheimsvik AS 

OSCAR HAALAND 

5500 Haugesund 

Tlf: 5500 finn.haaland@gmail.com 

Haugesund 

BRØDRENE 

Torggt.4 

Fax: Torggt.4 

69890600 63 88 12 02 HOLE KJØTT SOLHEIM 6003 oddb-hol@online.no 

6003 AS 

Ålesund 

Ålesund 

KJØTT ASA. STRØM-LARSEN 0477 str.laras@online.no 

0477 OSCAR Oslo 

Oslo 

HAALAND AS 

BRØDRENE 

olheimsgt. 25 

Tlf. 55 29 29 48 

Tlf. www.solheimkjott.no 

29 48 

Haraldsgt. 136 

Tlf. 52 72 68 Fax: Tlf. www.slakter-haaland.no 

68 DISKERUD 00 

00 


AS 

1850 Mysen 

dros@online.no 

1850 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. Tlf. 70 Tlf. 30 

12 25 

66 95 

66 95 

Vogtsgt. 53 

Tlf. www.strom-larsen.no 

Tlf. Haraldsgt. 22 09 31 09 31 136 

80 

80 

DISKERUD AS 

ELAND 

037 Solheimsvik 

Fax 55 29 90 16 

Fax GUNNAR 55 29 90 16 RUUD AS 

5500 Haugesund 

52 72 48 HÅLAND slakterhaaland@live.no 

Fax 52 KJØTT 72 48 Torggt.4 

28 

Tlf: 69891706 

AS 28 Tlf: 69891706 

6003 Ålesund 5037 Fax Fax Solheimsvik 

70 12 87 65 

70 12 87 65 

0477 Oslo 

Fax Fax 5500 22 22 Haugesund 

22 08 77 

22 08 77 Torggt.4 

lf. 55 29 29 post@solheimkjott.no 

48 post@solheimkjott.no 

TH. Norderhovsgt. A. ABRAHAMSEN 7 

Tlf. AS 52 72 

Presteveien 

68 finn.haaland@gmail.com 

00 finn.haaland@gmail.com 

6 

1850 Mysen 

Fax: 69890600 

Fax: 69890600Tlf. 70 12 Tlf. 66 55 


29 29 48 


Tlf. 22 09 31 str.laras@online.no 

95 

JENS 80 str.laras@online.no 

Tlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen 

neshavn 

ax 55 29 90 www.solheimkjott.no 

www.solheimkjott.no 

16 Kongegt. 0654 Oslo 18 Fax 52 72 

4352 

48 www.slakter-haaland.no 

www.slakter-haaland.no 

28 

Kleppe 

Tlf: 69891706 


Fax 55 29 90 16 


Fax 22 22 08 www.strom-larsen.no 

Fax 70 12 87 65 

KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.no 

Fax 77 52 72 48 28 AS Tlf: 69891706 

ost@solheimkjott.no 

32 

3256 Tlf. 22 Larvik 

19 59 80 

finn.haaland@gmail.com 

post@solheimkjott.no 

Tlf: 51786950 

Fax: 69890600 oddb-hol@online.no str.laras@online.no E-18 finn.haaland@gmail.com 

Senter 

Fax: 69890600 

467 

ww.solheimkjott.no 

TH. A. ABRAHAMSEN TH. Tlf. Fax A. 3322 ABRAHAMSEN 18 67 1199 45 

www.solheimkjott.no 

11 

www.slakter-haaland.no 

AS 

AS 

www.strom-larsen.no 

JENS Fax: 51786951 

4790 JENS www.slakter-haaland.no 

EIDE 


Lillesand EIDE 

mettebj2@online.n 

Kongegt. 18 


d Kongegt. Fax post@gunnarruud.no 

33 18 1816 95 

h-kjotte@frisurf.no 

Tlf. KJØTTFORRETNING 37 27 02 28 AS 

@start.no 

H. A. ABRAHAMSEN 3256 Larvik 

3256 thaabrah@online.no 

www.gunnarruud.no 

Larvik 

TH. A. ABRAHAMSEN JENS AS EIDE 

E-18 Senter 

AS 

Fax E-18 37 27 Senter 

01 80 

ongegt. 18 

Tlf. 33 18 11 45 

Tlf. 11 45 

Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no 

4790 Lillesand 

4790 Lillesand 

AS 

256 Larvik 

Fax Fax THORESEN 

33 18 16 95 

3256 Larvik 

33 18 16 95 

E-18 Senter 

Tlf. 37 27 02 28 

Tlf. 02 28 

lf. 33 18 11 thaabrah@online.no 

BUTIKKENE D. 

thaabrah@online.no 

SLAKTERFORRETNING AS 

Tlf. 33 18 11 45 4790 Lillesand 

Fax Fax ROSENBERG 37 27 01 80 

45 

37 27 01 80AS 

ax 33 18 16 1900 95 Svein Jarlsgt. 14 

Fax 33 18 16 95 Tlf. 37 27 02 jei-a@online.no 

28 jei-a@online.no 

Fetsund 

haabrah@online.no 

THORESEN 

THORESEN 

7713 Steinkjer 

thaabrah@online.no Fax 37 27 01 Tlf. 80 63 88 11 08 

SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING Tlf: 74161788 

AS 

BUTIKKENE 

AS 

BUTIKKENEjei-a@online.no 

Fax HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 

GAUPSET D. D. 63 ROSENBERG 88 

ROSENBERG 12 02 AS 

AS 

AS 

HORESEN 

Svein Fax: Jarlsgt. 74165077 

14 


Svein Jarlsgt. angus THORESEN 

Industriveien 1900 Fetsund 

11 b 

14 butikkene annonse Avd. Kleppe30-11-06 13:13 Avd. Bryne Side 1 Avd. Sandnes 

1900 Fetsund 

LAKTERFORRETNING 7713 thoresen@angus.no 

Steinkjer 

T. SNØRTELAND BUTIKKENE 

GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS 

BUTI 

7713 SLAKTERFORRETNING AS 

Steinkjer AS 

Presteveien 6 

Storgata 40 

Kirkegata 1 D. ROSENBERG 6517 Tlf. 63 Tlf. AS Kristiansund 88 11 08 

N 

11 08 

vein Jarlsgt. Tlf: 14www.thoresen.angus.no 

74161788 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 

Tlf: 74161788 

4352 Kleppe 

4340 Bryne Svein 4307 Jarlsgt. Sandnes 14 1900 Fetsund 

Tlf: Fax 71 6358 8806 1250 

02 

Fax 63 88 12 02 

713 Steinkjer 

Fax: 74165077 

4280 Skudneshavn 0654 Oslo 

4352 Kleppe 

Fax: 74165077 

Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 48 16 33 

7713 Tlf: Steinkjer 51 67 30 50 Tlf. 63 88 11 Fax: dros@online.no 

08 71 58 06 51 


lf: 74161788 

thoresen@angus.no 

ANNI’S PØLSEMAKERI 

T. Tlf: SNØRTELAND 

52828132 Tlf. GUNNAR 22 19 59 RUUD 80 

AS 

Tlf: 51786950 

thoresen@angus.no 

T. SNØRTELAND 

post@haland-kjott.no GUNNAR / www.haland-kjott.no 

RUUD AS 

Tlf: HÅLAND 74161788 

KJØTT HÅLAND KJØTT Fax AS 

AS63 88 12 angus@gaupset.no 

02 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 

Fax 22 67 99 11 

Fax: 51786951 

ax: 74165077 

www.thoresen.angus.no 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 

www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 

Fax: Presteveien 

Presteveien 74165077 

6 

Tlf. 61 28 03 54 

T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6 


horesen@angus.no 

SOLHEIM T. SNØRTELAND KJØTT 4280 

AS 

Skudneshavn 

4280 Skudneshavn GUNNAR OSCAR RUUD HAALAND 

0654 

0654 AS 

Oslo 

Oslo 

HÅLAND BRØDRENE thoresen@angus.no 

KJØTT 4352 Kleppe 

4352 AS 

T. SNØRTELAND A. STRØM-LARSEN GUNNAR RUUD AS 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Kleppe 


ww.thoresen.angus.no 

ANNI’S PØLSEMAKERI 

ANNI’S Solheimsgt. 25 

PØLSEMAKERI 

Kirkevn. 16 

Tlf: 52828132 

Tlf: 52828132 

Norderhovsgt. Haraldsgt. 136 

Tlf. 

Tlf. 7 

22 19 59 80 

19 59 80 Presteveien DISKERUD www.thoresen.angus.no 

6 

Tlf: 

Tlf: AS 

51786950 

51786950 

Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 30 16 Vogtsgt. 53 Norderhovsgt. 7 

PØLSEMAKERI 

2630 RINGEBU 

2630 RINGEBU 

5037 Solheimsvik 4280 Skudneshavn 

Fax: 52829467 

Fax: 52829467 0654 5500 Oslo Haugesund 

Fax 22 67 99 11 

Fax 22 67 99 4352 11 

Torggt.4 Kleppe 

Fax: 51786951 

Fax: 4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo 

51786951 

6003 Ålesund 

NNI’S PØLSEMAKERI 

2630 Tlf. 61 Ringebu 

28 03 54 

Tlf. 03 54 

Tlf. 55 Tlf: 29 29 52828132 48 


T. Snørteland Tlf. Tlf. 2252 1972 5968 post@gunnarruud.no 

80 post@gunnarruud.no 

00 Tlf: 1850 51786950 Mysen ANNI’S h-kjotte@frisurf.no 

h-kjotte@frisurf.no 

PØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 95Tlf: 52828132 Tlf. 22 09 31 Tlf. 80 22 19 59 80 

630 RINGEBU Tlf: Fax 61 28 03 11 54 

48 

Fax 55 29 90 16 

Fax 61 28 11 48 

Fax: 52829467 

tsnorteland@start.no 

tsnorteland@start.no Fax Fax 2252 6772 99 www.gunnarruud.no 

48 

www.gunnarruud.no 

1128 

Fax: Tlf: 51786951 69891706 2630 RINGEBU Fax 70 12 87 65Fax: 52829467 Fax 22 22 08 Fax 77 22 67 99 3711 

lf. 61 28 03 Fax: 54 61 28 11 48post@solheimkjott.no 


post@gunnarruud.no 

finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no 

Fax: 69890600 Tlf. 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnarruud.n 

ax 61 28 11 48 www.solheimkjott.no 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.strom-larsen.no www.gunnarruud.n 

TH. A. ABRAHAMSEN AS 

Kongegt. 18 

Påleggspesialisten 

Mjåvannsveien 36 

4628 Kristiansand 

E-POST: tom.drangsholt@sorlandskjott.no 

JENS EIDE 


K J K Ø J T Ø T BT RB AR NA SN JS EJ N E N 7/8–2008 1–2008


OPPLYSNING OG FAGBISTAND KJØTTBEDRIFTER 

/ LEVERANDØRER 

Kombinasjonen av uberørt villmark, 

og ren luft gir ekstra gode råvarer. 

Det er denne uberørte naturen og 

årelange tradisjoner som skaper det 

unike i Bjorli Fjellmat sine produkter. 

BJORLI FJELLMAT AS 

2669 Bjorli – Tlf 61 24 56 57 – fax 61 24 56 55 

E-post: post@bjorlifjellmat.no – www.bjorlifjellmat.no 

Taga Foods Norge AS 

Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim 

Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 

www.taga.no 

IMPORTØR AV FRYSTE OG 

KJØLTE KJØTTVARER 

Hegdal Næringspark 

NO-3261 Larvik 

Tlf.: 33 14 16 80 • Fax: 33 14 16 81 

import@skandiafoods.no 

 

 

Brødr. Michelsen 

Industriveien 48, 

1337 Sandvika 

Telefon 67 52 10 80 

E-mail: 

mat@brodrmichelsen.no 

Tvetenveien 154 – 0671 Oslo 

Tlf.: 22 76 29 00 – Fax: 22 76 29 01 

STORKJØKKEN- 

LEVERANDØR 

Toppemyr 7 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

Axel Andersen A /S 

KJØTTENGROS 

N. Ekervei 49, 3045 Drammen 

Telefon: 32 80 76 80 

Telefax: 32 80 76 90 

Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 

SLAKTERI AS 

E18 – SENTER – 4790 LILLESAND 

Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 

e-mail: jenseide@slaktereide.no 

Brovold.indd 1 15-01-07 14:33:00 

Vestfold Fugl AS 

Borgeskogen 42 

3160 Stokke 

38 

Tlf: 33 30 58 00 

Fax: 33 30 58 01 

e-post: ordre@vestfoldfugl.no 

www.vestfoldfugl.no 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008


I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, 

kurs og kompetansestø te. 



Postboks 6166 E terstad 

0602 OSLO 



Bemanningsspesialisten 

Velkommen til www.adecco.no 

33 




Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda 

Tlf: 70 26 95 00, Fax: 70 26 95 09 

E.post: post@tind.com 

Ingebrigtsen Kjøtt as 

Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282 

post@ingebrigtsen-kjott.no 

Telemark Kjøtt AS 

Tlf.: 35 01 67 50 

Fax: 35 01 67 51 

Mob: 90 01 22 14 

Mail: post@telemarkkjott.no 

Nedskjæring og kjøttforedling 

Håndverkskvalitet med tradisjon 

og opprinnelse 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

 

Importør av kjøtt og vilt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 

www.gabbas.no 

 

Storhusholdningsgrossisten 

 

 

Totalleverandør av matvarer 

og tilbehør til storhusholdning. 

GABBAS.indd 1 Strandgaten 13C, 2816 Gjøvik 

 

Vi har også egen storkjøpbutikk! 

Ordretelefon; 61 18 91 40 

Storhusholdningsgrossisten 

Ordrefaks; 61 18 91 49 

15-01-07 15:26:04 

TLF.: 62 35 10 40. FAX: 62 35 10 41. E-POST: kontor@gilberg.no 

ADRESSE: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal 

matglede@denstoltehane.no 

Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad 

Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 

e-mail: john.haugen@c2i.net 

Frilandsgris 

Villsvinkrysning 

Skogsgris 

Tlf. 33 06 32 53 • www.grostadgris.no 

VIL DU HA DIN ANNONSE 

I BRANSJEREGISTERET? 

den stolte hane.indd 1 04-05-07 11:26:37 

Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, 

TLF.: 33 80 24 60 eller 913 22 007. 

E-PO S T: post@bjornsmarketing.no 

OPPLYSNING OG FAGBISTAND / LEVERANDØRER BRANSJEREGISTER 


Norge største matlaboratorium tilbyr 



I ti legg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, 

kurs og kompetansestø te. 

ANIMALIA 

Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! 

Rådgivning og opplæring tilpasset 

di t behov, enten du jobber 

med egg, kjø t e ler fjørfe. 

www.animalia.no 

OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 17:30 Side 1 



Postboks 6166 E terstad 

0602 OSLO 



 

 

Besøk oss på 

matprat.no/bransje 

Brukernavn: bransje 

Passord: kj0tt (ø = nu l) 

Lørenveien 40 

Postboks 395 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 22 09 23 00 

Telefaks: 22 15 02 20 

E-mail: post@ofk.no 


Norge største matlaboratorium tilbyr 


Har du husket å gi 

beskjed om endringer 

i faks eller telefonnummer? 

39 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008

✂ 

✂ 

PÅ TAMPEN 

KJØTTBRANSJEKRYSS 

Altså 

Rettskrivning 

Ubesom 

Gruve Lagde 

tenk- 

pålegg 

OLsport 

Pron. 

Hast 

Fuglene 

Drink 

Løp 

Kjerrene 

Tall 

Naboer 

Tillatelse 

Finnes 

Forby 

Siffer 

Tidl. 

parti 

Gudinne 

Dyreunge 

Kjøretøy 

WC 

Flyselskap 

Like 

Kniv 

Oppskr. 

Fordel 

Siden 

Luftstøt 

Mas 

Revyduo 

Glise 

Stige 

Bibeln. 

Måleenhet 

Seks 

Pungdyr 

Land 

Båt 

Like 

Kakuro 

av Georg Mathisen 

distr: 

www.norskseriebyraa.no 

Fyll ut de tomme feltene med tall fra 1 til 9 slik at summen 

av tallene i en serie, stemmer med nøkkeltallet som hører til. 

Alle tallene i en serie skal være forskjellige. 

Lønnes 

Duo 

Flesket 

Vekt 

Tre 

Kjøttbedrift 

Grøntgrossist 

Mesterskap 

16 

10 

42 

4 

33 

8 

6 

22 

5 

7 

Skurk 

Side 

Sau og 

geit 

Ende 

Omvendt 

trygle Vasker Vassdrag 

41 

6 

6 

6 

29 

3 

13 

16 

7 

Turku 

Pron. 

Inneperson 

Ikke- 

Svi 

Tall 

29 

10 

15 

14 4 8 

6 

L Ø S N I N G S O R D: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

N A V N: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

40 

18 

A D R E S S E: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

KAK00026 

K J Ø T T B R A N S J E N 7/8–2008 

© Georg Mathisen / Norsk Seriebyrå 

S E N D E S TIL: 

Kjøttbransjen AS 

Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo

Husk og meld bedriften på til 

NM i kjøttprodukter 

2008 

– årets store happening i kjøttbransjen. 

Tid: Torsdag 6. november fra kl 1200 - fagkonferanse og festmiddag 

Sted: Grand Hotell i Oslo 

All informasjon og påmeldingsskjema ligger 

på våre nettsider www.kjottbransjen.no 

Bedrifter som har deltatt i NM de siste 2 årene samt 

KLFs medlemsbedrifter har fått invitasjonen i posten også. 

Påmeldingsfrist for produkter er 12.09 2008. 

Påmeldingsfrist fagseminar og festmiddag er 20.10 2008 

(NB: Frist for å reservere rom for overnatting på Grand Hotel er 12.09.2008)

B-PostAbonnement 

DB Partner AS 

Postboks 163 

N-1319 Bekkestua 

”Best-in-class” 

Pakkeløsninger: 

Multivac er er leverandør av av komplette 

pakkeløsning til til mat, 

medisin og og nonfood industrien. 

Finland, Danmark, Sverige og og 

Norge utvider produktprogrammet 

nå nå med Ihida skålpakkere, 

sjekkvektere og og røntgen utstyr. 

Dette gir gir kundene våre enda 

bedre mulighet til til å å velge den 

optimale emballasjeløsningen. 

¨ ¨ Multivac dyptrekkere 

¨ ¨ Multivac / / Ishida skålpakkere 

¨ ¨ Multivac kammermaskiner 

¨ ¨ PFM horisontale- og og vertikale 

form-fill-seal maskiner 

¨ ¨ MR MR etiketteringssystemer 

¨ ¨ Weber slicere 

¨ ¨ Weber avsvorings/skinner 

maskiner og og ismaskiner 

¨ ¨ Ishida checkvekter 

¨ ¨ Ishida røntgen utstyr 

¨ ¨ Alpma ostekuttere 

¨ ¨ Tilbehør 

Ta Ta kontakt med oss oss i i Multivac 

hvis du du ønsker å å vite mer om om 

våre effektive pakkeløsninger 

”Nytt spennende samarbeid!” 

Multivac og og Ishida går en en felles fremtid i i møte 

Flere opplysninger på på tlf. tlf. : 33 : 3344 4452 5250 

50 

Multivac AS AS 

Nordre Kullerod 7 7 

Tlf. Tlf. 33 33 44 44 52 52 50 50 - - Faks: 33 33 44 44 52 52 51 51 

mun@multivac.no - - www.multivac.no

Â«BÃ¸lleteÂ» design skal selge mer Eidsmo-spekemat - KjÃ¸tt- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?