Saksopplysninger

Møteinnkalling 

Utvalg: 

Møtested: 

Formannskapet 

Rådhuset, Formannskapssalen 

Dato: 21.11.2012 

Tidspunkt: 10:00 NB! (Kl 09.00 Besøk på Nordlandsmuseet) 

Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: 

pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. 

Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. 

Dagsorden 

Kl 09.00 Besøk på Nordlandsmuseet. 

Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 10.10.12. 

Side1

Saksnr 

PS 12/174 

PS 12/175 

PS 12/176 

PS 12/177 

PS 12/178 

PS 12/179 

PS 12/180 

PS 12/181 

PS 12/182 

PS 12/183 

Innhold 

Driftsform Trålveien barnehage 

Eiendomsskatt - nedsettelse og ettergivelse 

Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet 

Tomt på Rønvikleira - Bodø Havn KF 

Søknad om kjøp av tomt - MaxMat eiendom Rønvikleira AS 

Søknad om sletting av servitutt på eiendommen til MaxMat Eiendom Rønvikleira AS 

Søknad om å få tildelt/overta svømmehallen i idrettbygget ved den gamle 

lærerskolen 

Søknad om tilleggsareal næring - gnr 38 / 356 - Stormyrveien 39 AS 

Søknad om kjøp av tomt på Burøya - Burøyveien 12 AS 

Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika 

PS 12/184 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Dronningens gate 96 

PS 12/185 

Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Gjerdåsveien 31 A 

PS 12/186 Søknad om kjøp av tilleggsareal til Toppseilveien 5 

PS 12/187 Norsk Luftfartssenter Bodø AS - søknad om leie av eiendommen gnr. 138/4138 

PS 12/188 

PS 12/189 

PS 12/190 

PS 12/191 

PS 12/192 

PS 12/193 

PS 12/194 

PS 12/195 

PS 12/196 

PS 12/197 

PS 12/198 

PS 12/199 

PS 12/200 

PS 12/201 

PS 12/202 

Ivar Hunstad , søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag 

Behandling av anke på avslag om støtte til Gatemagasinet EKKO 

IOGT - søknad om tilskudd til drift av Møteplassen Bodø 

Bodø Jazz Open - Søknad om økonomiske støtte. 

Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte. 

Behandling av søknader om prosjektstøtte - kulturelle formål 

Blender AS - søknad om skjenkebevilling i Brygghuset, Bodø Lufthavn 

Blender AS - søknad om skjenkebevilling i Food Factory, Bodø Lufthavn 

Bygging av ny ishall/fleridrettshall 

Klage på avslag om refusjon private utlegg i Geitvågen 

Adressenavn i Bodø 

Ruteutviklingsfond Bodø - nedlegging 

Vedtak om oppstart av kommuneplanen 2014-2025 og høring av planprogram. 

Bodø voksenopplæring - behov for nye lokaler 

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet 

PS 12/203 Ad. sak 12/129 - Ambulerende skjenkebevillinger i Bodø kommune i perioden 2012 

- 2016 

PS 12/204 Politisk møteplan for 2013 

PS 12/205 

Referatsaker 

Side2

RS 12/15 Kommunalt tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn 2012 

PS 12/206 Søknad om skjenkebevilling - sak unntatt offentlighet - off.loven § 13 

Ole-Henrik Hjartøy (H) 

Ordfører 

Linda K. Storjord 

formannskapssekretær 

Side3

Barnehagekontoret 

Saksframlegg 

Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 

05.11.2012 64498/2012 2012/7734 

Saksnummer Utvalg Møtedato 

12/174 Formannskapet 21.11.2012 

Driftsform Trålveien barnehage 

Sammendrag 

I verbalforslag nr. 21 i økonomiplan 2012 – 2015 blir administrasjonen bedt om å se på muligheten 

for driftsoverføring av Trålveien barnehage, tidligere kalt Bodøsjøen miljøbarnehage til privat 

aktør. I Bodø kommune har 1700 barn plass i private barnehager og 1300 i kommunale barnehager. 

Både kommunale og private barnehager Bodø kommune leverer et godt barnehagetilbud. Det 

anbefales at Trålveien barnehage drives kommunalt. 

Saksopplysninger 

I verbalforslag 21 i økonomiplan 2012 – 2015 blir administrasjonen bedt om å se på muligheten av 

driftsoverføring av Trålveien barnehage, tidligere kalt Bodøsjøen miljøbarnehage til privat aktør. I 

samme verbalforslag ble det bedt om en vurdering av kommunale barnehager med henblikk på 

driftsoverføring til private aktører. I RS 12/9 ble resultat av taksering av kommunale barnehager 

fremlagt i formannskapet. Formannskapet tar til orientering opplysningene om verdien av de 

kommunale barnehagene samt festetomter. Godkjenning og avtale om drift av Trålveien barnehage 

ble inngått i 2010 av Bodø kommune. Trålveien barnehage er nå under oppstart som kommunal 

virksomhet. Dette ble igangsatt parallelt med takseringen av kommunale barnehager, og var 

nødvendig på grunn av ferdigstillelse av barnehagen i 2. halvår 2012. Det er planlagt å åpne 2 av 4 

avdelinger i januar 2013. De øvrige avdelinger åpnes i løpet av første kvartal. Bygget er privat eid 

og leies av Bodø kommune. Det er pt. tilsatt styrer og 2 pedagogiske ledere. Tilsetting av 

assistent/fagarbeidere i Trålveien skal foregå ved intern utlysning for å sikre at den vedtatte 

bemanningsnormen PS 2012/445 kan gjennomføres uten oppsigelser. 

Tabell 1. Økonomiske konsekvenser ved kommunal eller privat drift av Trålveien bhg. 

Kommunalt budsjett: 

Lønn (inkl sos) 6 112 600 

Andre var.drift 240 000 

Strøm, renhold etc 322 400 

Husleie (eks mva) 1 510 000 

Sum brutto 8 185 000 

Foreldrebetaling -922 000 

Sum Netto 7 263 000 

Side4

Tilskudd til private (grunnlag) 

Lønn 6 112 600 

Andre var.drift 240 000 

Strøm, renhold etc 322 400 

Sum kostnader 6 675 000 

Kapitaltilskudd 273 600 

Foreldrebetaling -922 000 

Sum grunnlag tilskudd 6 026 600 

Tilskuddsprosent 92,83 % 

Adm påslag 4 % 

Tilskudd 5 850 549 

Differanse v privat drift 1 412 451 

Vurderinger 

Som en ser av tabell 1 vil det i utgangspunktet være billigere å privatisere barnehagen. Forskjellen 

mellom privat og kommunal drift er i all hovedsak husleiekostnaden som er mye dyrere enn den 

kapitalkostnaden som det er kompensert for i tilskuddet etter gjeldende retningslinjer. Det er derfor 

høyst usikkert om det er noen private som ønsker å ta over en barnehage der 25 % av tilskuddet går 

til husleien. Salg av Trålveien barnehage vil dermed bli vanskelig. 

Det er behov for at Trålveien barnehage åpner som planlagt i januar 2013. Det er derfor ønskelig at 

tilsettingen av personale fortsetter som planlagt slik at barnehagen kan åpne 1 januar 2013. 

Tilsetting av assistent/fagarbeidere i Trålveien skal foregå ved intern utlysning. Dette for å sikre at 

de assistenter/fagarbeidere som blir overtallige på grunn av vedtatt bemanningsendring PS 

2012/445 kan overføres til Trålveien barnehage etter intern utlysning av disse stillingene. 

Konklusjon og anbefaling 

Med tanke på overføring av ansatte fra andre kommunale barnehager for å gjennomføre ny 

bemanningsnorm inntil 6,5 bør tilsettingsprosess og åpning av Trålveien barnehage fortsette som 

planlagt. På grunn av leieavtale med husleie på 1,5 mill kr og tilhørende retningslinjer for tilskudd 

til private barnehager, er salg av Trålveien barnehage neppe realistisk. Vi anbefaler derfor at 

tilsettingsprosess og åpning av Trålveien barnehage forsetter i kommunal regi slik at vi er klar til å 

ta imot barn 01.01.2013. 

Forslag til vedtak 

Trålveien barnehage drives i kommunal regi. 

Saksbehandler: Heidi Larsen 

Rolf Kåre Jensen 

rådmann 

Arne Øvsthus 

kommunaldirektør 

Side5

Teknisk avdeling 

Saksframlegg 


01.06.2012 33592/2012 2010/7726 232 



Eiendomsskatt - nedsettelse og ettergivelse 

Sammendrag 

Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan skje dersom det har oppstått forhold som gjør 

det særlig urimelig å fastholde skatten helt eller delvis. Bystyret har vedtatt at boligeiere med 

husstandsinntekt lavere enn 2G kan søke om fritak. Hermed legges det frem forslag til 

søknadsskjema og søknadsprosedyre. 


Bystyret tok 29. mars d.å. rådmannens redegjørelse om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt 

til orientering og vedtok følgende: 

Bystyret ønsker at man ved søknad om fritak fra eiendomsskatt på bakgrunn av svak betalingsevne 

gis mulighet til å få innvilget dette ved inntekt lavere enn 2G. Ved inntekt utover 2G benyttes 

skjønnsmessig vurdering i h.h.t. eiendomsskatteloven § 28. Det er viktig at det informeres om denne 

muligheten. 

Som tidligere redegjort for inneholder eiendomsskatteloven § 28 en særskilt bestemmelse som gir 

adgang for kommunen til å sette ned eller ettergi skatten. Etter lovens ordlyd kreves det «særlige 

grunnar» som gjør det «særs urimelig» om hele eiendomsskatten blir innkrevd. Bestemmelsen 

oppstiller altså svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller ettergis. Loven 

gir ingen eksempler hvor det er hjemmel for å sette ned eller ettergi eiendomsskatten, og det 

foreligger ingen forskrift eller andre regler for utøvelsen av det skjønnet som må foretas. 

Spørsmålet om nedsettelse eller frafallelse av skatten må imidlertid avgjøres etter en konkret 

vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. 

Vurderinger 

I forbindelse med søknad om nedsettelse/ettergivelse vil avgjørelsen altså måtte bero på en konkret 

og samlet vurdering av den enkelte søkers inntekts- og formuesforhold. Opplysninger om sivilstand, 

boform, inntekter og formue vil være viktige og relevante momenter for avgjørelsen. 

Eiendomsskatteloven § 28 bestemmer at det er formannskapet som fatter avgjørelse om nedsettelse 

eller ettergivelse av eiendomsskatt. Generelt er det viktig at søknader innenfor dette området 

behandles i samsvar med likhetsprinsippet i skatteretten. For å sikre at det kan foretas en mest mulig 

forsvarlig vurdering av de enkelte tilfeller, vedlegges forslag til standardisert søknadsskjema. 

Kemnerkontoret står for innkreving av skatter og avgifter samt saksbehandling av saker om 

ettergivelse og nedsettelse av skatt. De samme hensyn som fremgår av skattebetalingsloven om 

Side6

etalingsutsettelse av formues- og inntektsskatt gjør seg gjeldende i forhold til 

eiendomsskatteloven. Det vil derfor være hensiktsmessig at formannskapet avgjør søknader om 

nedsettelse eller ettergivelse på bakgrunn innstilling fra kemneren. 


Rådmannen legger saken frem til formannskapet under henvisning til ovenstående 


Formannskapet vedtar at avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt treffes på 

grunnlag av innstilling fra kemnerkontoret. Søknad skal skje på skjema som følger som vedlegg til 

denne saken. 

Saksbehandler: Henrik K. Brækkan 


rådmann 

Henrik K. Brækkan 


Trykte vedlegg: 

Søknadsskjema 

Utrykte vedlegg: 

Ingen 

Side7

Side8

Team Bodø KF 

Saksframlegg 


13.11.2012 66224/2012 2012/1905 



Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet 

Sammendrag 

Statoil har sendt ut konsekvensutredning for utbygging av Aasta Hansteen feltet (tidl Luva) på 

høring. Bodø kommune ved formannskapet har tidligere i år behandlet forslag til program for 

konsekvensutredning for dette gassfeltet som ligger 300 km vest for Bodø. I Bodø kommunes 

høringsuttalelse foreslås det en grundigere utredning av miljømessige og samfunnsmessige 

konsekvenser ved etablering av feltsenter på Aasta Hansteen. Det foreslås en grundigere utredning 

av overvåking og beredskap, samt utviklingsplan og forbedret anbudsprosesser for lokalt og 

regionalt næringsliv. 


I brev av 17.09.2012 oversender Statoil ”Konsekvensutredning for PL 218 og PL 218B Aasta 

Hansteen” til høring med frist 7. desember 2012. Formålet med konsekvensutredningen er å gi en 

beskrivelse av planene for utbygging og drift, de forventede konsekvensene utbyggingen vil ha på 

miljø, natur og samfunn, samt beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative 

effekter og utnytte de positive effektene. 

Aasta Hansteen-feltet er et gassfelt sørøst i Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 300 km vest 

for Bodø. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Aasta Hansteen som er det største 

funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang (heretter kun referert til som Aasta 

Hansteen). 

Konsekvensutredningen for Aasta Hansteen avgrenser seg til utbyggingen av selve feltet med 

havbunnsanlegg, rørledninger, produksjonsplattform og fiberoptisk kabel. Utbyggingen av 

eksportrørledningen og utvidelse på Nyhamna dekkes av separate konsekvensutredninger. 

Totale utvinnbare reserver for Aasta Hansteen er foreløpig anslått til om lag 47 GSm3 gass og 0,8 

MSm3 kondensat. Produksjonsstart er planlagt i 2016, med en antatt produksjonsperiode på åtte år. 

Det meste av gassen tas ut i løpet av de første seks årene. 

Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. 

Flyteren skal omfatte boligkvarter og prosessområde. 

Side9

Planen gjennomgår i detalj de planlagte aktivitetene som vil bli gjennomført hvis prosjektet blir 

godkjent av eierne Statoil (eier 75 %), ExxonMobil (eier 15 %) og ConocoPhillips (eier 10 %), samt 

av Stortinget. 

Figur: Lokalisering av Aasta Hansteen-feltet (PL 218) i forhold til nærliggende felt og eksisterende 

infrastruktur. 

Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen for Aasta Hansteen: 

Totalt skal det investeres 32 milliarder kroner i prosjektet. 

Statoil har beregnet regional andel av verdiskaping i utbyggingsfasen estimert til vel 450 millioner 

kroner i 2011-kroner, eller vel 3,2 % av den norske verdiskapingen i prosjektet, hvorav det meste 

fra Helgeland. For å få dette til påpeker konsekvensutredningen at det kreves “en betydelig innsats 

fra regionalt og særlig lokalt næringsliv for å kvalifisere seg for oppdrag.” 

Side10

Av den regionale verdiskapingen forventes 88 % å bli lokalt på Helgeland. Den største summen 

knyttes til transport med ca 250 millioner kroner, men også den regionale industrien forventes å få 

en omsetning på ca 100 millioner. Bygg og anleggsbransen i regionen forventes å få en omsetning 

på ca 50 millioner kroner. 

Lokal verdiskaping i vare og tjenesteleveranser til Aasta Hansteen i driftsfasen beregnes til å bli i 

overkant av 100 millioner kroner på Helgeland og ca 60 millioner kroner i Harstad. 

Formannskapet i Bodø behandlet forslag til program for konsekvensutredning av PL 218 Aasta 

Hansteen (tidl Luva) i møte 7. mars då; PS sak 12/49. Alle høringsuttalelsene er tatt med i 

utredningen og kommentert. Med hensyn i Bodø kommunes uttalelse er den svart på følgende måte 

(kun overskriftene i vedtaket er med): 

Aasta Hansteen som fremtidig nytt feltsenter: 

Per i dag foreligger det ingen full oversikt over aktuelle felt i området. Eventuelle nye 

tilknytninger er underlagt krav om egne konsekvensutredninger i den grad de ikke allerede 

er beskrevet i eksisterende konsekvensutredninger. 

Lokalisering av støttefunksjoner: 

Alle relevante vurderinger for lokalisering synliggjøres i lokaliseringsstudien. Sammendrag 

og konklusjon fra denne studien vil presenteres i konsekvensutredningen og studien i sin 

helhet legges ved konsekvensutredningen. 

Alternative transportløsninger: 

Det henvises til NSGI-prosjektets utredningsarbeid for etablering av ny infrastruktur for 

gasseksport. 

Alternativ produktanvendelse: 

Alternativ produktanvendelse omfattes ikke av konsekvensutredning for feltutbygging. Når 

det gjelder T-kobling henvises det til NSGI-prosjektets utredningsarbeid for etablering av ny 

infrastruktur for gasseksport. 

Beredskap: 

Konsekvensutredningen vil utrede beredskapsbehovene i henhold til myndighetenes krav for 

etablering av ny infrastruktur. 

Når det gjelder SAR-helikopter, planlegger Statoil fra 2015 å etablere et SAR helikopter i 

Brønnøysund. Dette helikopteret vil inngå i områdeberedskapen for Halten Nordland som 

vil inkludere Aasta Hansteen feltet. 

Ringvirkninger – sammenstilling av plattformens topside: 

Alternative steder langs norskekysten for sammenstilling av skrog og topside utredes fram 

mot PUD. Endelig valg vil imidlertid ikke bli gjort før etter valg av hovedleverandør, dvs 

etter PUD innlevering. 

Ringvirkninger: 

Konsekvensutredningen vil belyse effekten av ulike aktivitetsetableringer deriblant 

vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten regionalt. Det henvises til kapitlet om 

samfunnsmessige konsekvenser i konsekvensutredningen. 

Gjennomgang av oppdrag til Agenda Kaupang: 

Side11

Utredningen til Agenda Kaupang vil være tilgjenglig i sin helhet som vedlegg til 

konsekvensuyredningen. 

Dialog med regionale aktører: 

Utbygger er opptatt av å ha en god dialog med regionalt næringsliv og fylkeskommunale og 

kommunale myndigheter og legger opp til slik dialog i den videre planleggingen og 

utbyggingsfasen. 

Vurderinger 

Forslag til program er basert på at viktige avgjørelser allerede er tatt. Dette gjelder eksempelvis valg 

av plattform for etablering av et feltsenter, feltet skal ikke elektrifiseres fra land, ilandføring skal 

skje til Nyhavna, driftsorganisasjon etableres i Harstad, forsyningsbasen i Sandnessjøen og 

helikopterbasen i Brønnøysund. 

Lisensdeltakerne på Aasta Hansteen feltet poengterer at utbyggingen må vurderes som en 

enkeltstående utbygging. Feltet er planlagt utbygd med en viss overkapasitet. Det betyr at 

kommende utbygginger vil kunne benytte infrastrukturen rundt Aasta Hansteen utbyggingen som et 

feltsenter. De valg som besluttes her vil derfor kunne påvirke fremtidige valg uten at dette blir en 

del av konsekvensutredningen. Det er derfor viktig at det i konsekvensutredningen redegjøres for de 

miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av etablering av et feltsenter på Aasta Hansteen. 

Dersom dette hadde vært utredet kunne en sett hele området i sammenheng og en kunne dermed sett 

andre utbyggingsløsninger der ringvirkningeen også hadde vært større. 

Oljevern og beredskap er planlagt utredet. Det legges ikke opp til at denne blir en del av 

konsekvensutredningen. Det sies i konsekvensutredningen at “ I tiden frem mot borestart vil det 

foregå et kontinuerlig arbeid i forhold til beredskapsplanlegging, og beredskapsløsninger og 

beredskapsorganisasjon vil konkretisreres i prosjektets kommende fase. Det vil utarbeides en 

totalrisikoanalyse av Aasta Hansteen utbyggingen. Miljørisiko- og beredskapsanalysen vil 

oppdateres når denne foreligger.” Bodø kommune har i tidligere vedtak presisert at det må utredes 

hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen i forhold til de 

utfordringer kyststrekningen langs Nordlandskysten nødvendiggjør av oljevernberedskap, selv om 

feltet primært er et gassfelt. Beredskapen må forberedes ved å bygge opp et nasjonalt senter for 

overvåking og beredskap (oljevernberedskapsbase) i Bodø. Dette er støttet av Nordland 

fylkeskommune. 

Bodøregionens leverandørindustri til petroleumsnæringen er sterk og svært viktig del av regionens 

næringsliv. I 2011 omsatte denne industrien for 665,9 millioner kroner (Levertrapporten 2012). Det 

er viktig at Aasta Hansteen feltet tilrettelegger for økte lokale og regionale leveranser utover det 

som er satt som mål i konsekvensutredningen. Dette kan gjøres ved oppdeling av kontrakter, 

utarbeide utviklingsplan for hvordan lokalt og regionalt næringsliv kan ta større andel av utbygging 

og driftskontrakter, beskrivelse av anbudsprosser hvor det legges til rette for deltakelse av lokalt og 

regionalt næringsliv, samt plan for samarbeid med lokal og regional FoU. 

I tillegg til dettee blir det viktig å arbeide for å få lagt funksjoner til regionen. En viktig driver for 

utvikling av lokalt og regionalt næringsliv er tilstedeværelse av innkjøpspersonell. Det presiseres i 

konsekvensutredninget at “Statoils innkjøp av varer og tjenester til drift offshore kjøpes inn på 

nasjonalt nivå og distribueres over forsyningsbasen”. Å få etablert innkjøpspersonell fra operatør og 

hovedkontraktør lokalt (i Bodø) vil bidra til at det bygges opp kompetanse hos lokalt og regionalt 

næringsliv om hva som forventes av leverandører. Videre vil også operatør få kunnskap om hva 

som kan leveres lokalt og hvordan man best mulig kan legge til rette for dette. 

Side12

Det må også tilrettelegges for en fremtidig rørledning til land i Nordland for en mulig fremtidig 

landbasert gassindustri. Det vises til at Aasta Hansteen feltet vil være førende for utviklingen i de 

kommende årene i Norskehavet. Bodø kommune har i tidligere vedtak anbefalt etablering av “Tkoblinger” 

på NSGI røret som skal gå fra Aasta Hansteen til Nyhavna. I følge Gassco kan også 

senere påbygging av “Hot Tap” være aktuelt. 

Med etablering av Norne, Skarv og nå Aasta Hansteen begynner aktiviteten knyttet til olje og gass å 

nærme seg et nivå som gjør at nye selskaper ser Nordland som et naturlig sted å etablere seg. Bodø 

kommune må sammen med Nordland fylkeskommune fortsatt jobbe for å få lagt en fullverdig 

driftsorganisasjon for nye felt til Bodø. 

Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse 

1. Bodø kommune slutter seg i hovedtrekk til forslagene i konsekvensutredning til PL 218 og 

218A Aasta Hansteen. 

2. Konsekvensutredningen har ikke utredet de miljømessige og samfunnsmessige 

konsekvensene ved etablering av et feltsenter på Aasta Hansteen. Dette må også utredes. 

Dersom dette ikke gjøres vil de løsninger som velges for Aasta Hansteen bli bestemmende 

for nye felt i området. Eventuelle nye utbygginger vil dermed ikke skje ut fra helhetlige 

vurderinger i en åpen prosess men være underlagt løsningen for Aasta Hansteen. 

3. Konsekvensutredningen har ikke utredet overvåking og beredskap. Det må i utredningen 

fremkomme hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen i 

forhold til de utfordringer kyststrekningen langs Nordlandskysten nødvendiggjør av 

oljevernberedskap. Den flytende produksjonsplattformen er tiltenkt å produsere fra flere felt 

enn Aasta Hansteen. Det er derfor behov for en mer helhetlig gjennomgang også av 

fremtidige beredskapsbehov i området, basert på platformens behov og levetid. 

Beredskapen må konkret forbedres ved å bygge opp et nasjonalt senter for overvåking og 

beredskap (oljevernberedskapsbase) i Bodø. 

4. Kontraktsstrukturer vil ha stor betydning for videre oppbygging av petroleumsrettede miljø i 

Bodøregionen. Herunder er det viktig å dele opp kontraktene slik at det blir mulig for lokalt 

og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. Videre bør det utredes hvordan Aasta Hansteen 

kan bidra til å utvikle petroleumsrettede energimiljø. 

5. Bodø kommune anbefaler at operatør og hovedkontraktører utarbeider utviklingsplan for å 

sikre lokalt og regionalt næringsliv ringvirkninger av feltutbyggingen. Det bør lages 

beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og det må legges til 

rette for deltakelse av lokalt og regionalt næringsliv. 

Det bør ansettes innkjøpspersonell fra operatør og hovedkontraktør i industrifylket Nordland 

lokalisert til Bodø for å bidra til oppbygging av kompetanse hos lokalt og regionalt 

næringsliv om hva som forventes av leverandører. 

Det bør lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor. 

Side13

Rolf-Kåre Jensen 

rådmann 

Per-Gaute Pettersen 

dgl leder Team Bodø Utvikling 

Odd-Tore Fygle 

leder av samfunnskontoret 

Saksbehandler: Anne-Britt Norø, Team Bodø Utvikling 


PL 218 og 218B Aasta Hansteen konsekvensutredning 

Side14

Eiendomskontoret 

Saksframlegg 


07.11.2012 65336/2012 2012/7804 



Tomt på Rønvikleira - Bodø havn KF 

Sammendrag 

Bodø havn KF har inngått en intensjonsavtale med ASKO og BAMA vedrørende bygging av lager 

(terminal) tilpasset deres behov. ASKO og BAMA skal være leietakere i et bygg som skal bygges 

og eies av Bodø havn KF. I den forbindelse har Bodø havn KF behov tomt til bygging av lager- 

/terminalbygg, samt manøvreringsareal knyttet til leietakers virksomhet. Arealet som ønskes 

benyttet eies i dag av Bodø kommune. Selve bygningen blir på ca. 1500 m², samlet arealbehov inkl. 

uteareal/manøvreringsareal antas å være ca 5000m². Rådmannen anbefaler at Bodø havn KF får leie 

et areal på ca 5000 m² av Bodø kommune til oppføring av lager-/terminalbygg. 


Bodø havn KF har meddelt at de har behov for en tomt på ca 1500 m² til oppføring av lager- 

/terminalbygg og ca 3500 m² til uteareal/manøvreringsareal til sammen ca 5000 m². 

Bygget ønskes plassert mellom Fryseterminalen og Jernbaneveien og planlegges ferdigstilt 1. sept. 

2013. 

Etablering vil i følge Bodø havn sikre at ca 20 arbeidsplasser blir værende i Bodø. 

Det er Bodø havn KF som har hatt dialogen med ASKO og BAMA 

I saken er det avholdt et møte der Byplankontoret, Byggesakkontoret, Kommunalteknisk kontor, 

Eiendomskontoret og Bodø havn KF var til stede. Intensjonen med møte var å kartlegge om det var 

forhold knyttet til kommunes anliggende som kunne være til hinder for gjennomføring av Bodø 

havns prosjekt. Det ble konkludert med at de nevnte enheter skulle legge til rette for at 

byggeprosjektet skulle kunne gjennomføre som planlagt. 

Den aktuelle tomta er innenfor det området som er regulert til stamnetterminal og den planlagte 

aktiviteten antas å være i samsvar med reguleringsbestemmelsene for området. 

Kommunaltekniske anlegg som vei, vann og avløp er ikke anlagt frem til tomta. 

Kommunaltekniskkontor har påtatt seg ansvaret for å sørge for fremføring av VVA til tomta. 

Kostnader knyttet til fremføring av VVA fra tilknytningspunkt til bygningen dekkes av Bodø havn 

KF. Kostnader knyttet til opparbeidelse av uteareal/manøvreringsareal dekkes Bodø havn KF 

Bodø havn KF har en forventing om at arealet stilles til rådighet vederlagsfritt. 

Side15

Vurderinger 

Etter administrasjonens vurdering er det viktig at det legges til rette for etablering av virksomhet 

som genererer aktivitet i terminalområdet. Bodø havn KF antas å være sentral når det gjelder 

utviklingen av havneterminalområdet. 

For å kunne gjennomføre det planlagte byggeprosjektet er Bodø havn KF blant annet avhengig av å 

få stilt et areal til disposisjon (tomt til bygg og uteområde/manøvreringsareal). 

Når det gjelder tomta der lager-/terminalbygget skal oppføres synes det hensiktsmessig at det 

etableres en egen avtale mellom Bodø havn KF og Bodø kommune og at arealet fradeles på egen 

tomt. Samlet arealbehov er stipulert til ca 5000 m². Det at Bodø Havn bærer kostnadene knyttet til 

byggemodning (vei, vann og avløp) bør tas hensyn til ved fastsettelse av leie for tomta. Når det 

gjelder byggemodning vil prosjektet dra nytte av/være avhengig at det arbeidet kommunen er i ferd 

med å igangsette i Klinkerveien – bygging av vei og fremføring av vann og avløp til det området 

Bodø Havn ønsker å benytte til bygging av lager-/terminalbygg. 

Nærmere plasser / arrondering av tomt gjøres i samråd mellom Bodø havn KF og Bodø kommune. 


Rådmannen anbefaler at Bodø Havn KF få stilt ca 5000 m² til disposisjon til bygging av 

lager/terminal. Bodø Havn KF bærer kostnadene knyttet i byggemodning av tomten og 

opparbeidelse av utearealene. Det etableres et leieforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn 

I henhold til delegeringsreglementet tilrås formannskapet å gjøre følgende vedtak 


1. Bodø kommune stiller et areal på ca 5000 m² til disposisjon for Bodø Havn KF. Det 

etableres et leieforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn KF 

2. Bodø Havn KF bærer kostnadene knyttet til byggemodning/tilrettelegging av arealet. 

3. Leien fastsettes med utgangpunkt i markedspris. 

Saksbehandler: Roger Jenssen 


Rådmann 

Thor Arne Tobiassen 

Eiendomssjef 


1 Tomt ASKO 

2 Kart tomt 

Side16

Side17 

file://C:\ephorte\pdfconvertertemp\EPHORTE\304167_FIX.HTML 

Side 1 av 1 

09.11.2012 

Hei 

Vi har i dag inngått muntlig avtale med ASKO om bygging av ny terminal i Bodø havn. 

Vi hadde forhandlingsmøte hvor varaordfører og leder PNM deltok sammen med Bodø havn. 

Kan du slik som vi snakket om på gårsdagens møte få en sak klar for formannskapet til deres neste 

møte. 

Det totale arealet vil være inntil 5000m2, selve bygget vil være på ca 1500 m2. 

Med vennlig hilsen, 

Per E. Melgård 

Driftssjef Operations Manager 

Bodø havn KF Port of Bodø 

Tlf. : +47 75 55 10 80 

Dir. tlf. : +47 90 72 65 45 

Faks : +47 75 55 10 90 

E-post : pem@bodohavn.no 

Web : www.bodohavn.no

Side18


Saksframlegg 


18.10.2012 60999/2012 2010/2240 611 



Søknad om kjøp av tomt - MaxMat eiendom Rønvikleira AS 

Sammendrag 

MaxMat eiendom AS Rønvikleira har søkt om å få kjøpe ca 3,5 daa som skal benyttes til 

hensynssone (sikkerhetssone/buffer) mot flerbrukshavna. Rådmannen anbefaler salg av felles 

atkomst. Videre anbefales det at resten av det omsøkte areal leies ut til søker. 


MaxMat eiendom Rønvikleira AS har 10.09.2012 søkt om kjøp av tilstøtende areal sør og vest for 

eget bygg, vedlegg 1. Arealbruken på omsøkt areal avklares i detaljreguleringen for MaxMat. 

Omsøkt areal som skal benyttes som hensynssone er vist med skravur på vedlegg 2. 

Arealet skal benyttes som hensynssone mot sjø og aktivitet på eiendommen. Selskapet har uttrykt 

bekymring for at aktiviteten i fritidshavnen skal komme i konflikt med næringsmiddelproduksjon 

og fremtidens mulighet for å utvikle denne. Det er enighet mellom aktørene i området at det 

reguleres inn en hensynssone/buffer mellom sjøen og MaxMat’s eiendom og mot 

flerbruksbrukshavna i sør for å for å legge til rette for sikker næringsmiddelproduksjon. Selv om det 

er enighet om at det reguleres inn en hensynssone ønsker MaxMat å kjøpe arealene for å ha full 

kontroll med området. 

Ved overdragelse tomt 2008 beholdt Bodø kommune halvdel av felles atkomst 138/4626 på 339,5 

m² som er opparbeidet og bekostet av MaxMat eiendom Rønvikleira AS, merket gult på vedlegg 2. 

Saken er forberedt i samråd med Bodø havn KF. 

Vurderinger 

Aktørene er enig om at det reguleres inn en hensynssone som et tiltak med tanke på å legge til rette 

for sikker næringsmiddelproduksjon. Videre må det tas stilling til om kommune skal imøtekomme 

MaxMat’s ønske om kjøp av et areal på ca 3,5 daa. 

Etter at atkomsten til den fremtidige flerbrukshavna ble lagt om kan den delen av det omsøkte areal 

som i utgangpunktet var regulert til felles atkomst og er sameie mellom Bodø kommune og 

MaxMat selges til MaxMat (gjelder kommunes ideelle ½ av gnr 136 / 4626 ). 

Side19

Det må sikres tinglyst rettighet til landfeste for flerbrukshavna og til adkomst samt nødvendig drift 

og vedlikehold. 

Når det gjelder resten av det omsøkte areal har særlig Bodø Havn gitt klart utrykk for at de mener at 

kommunen fortsatt bør eie dette. Begrunnelsen er at Bodø kommune / Bodø Havn KF for å ivareta 

offentlige og almene interesser også i fremtiden ikke bør selge areal i indre havn som grenser mot 

sjø. MaxMat’s behov for kontroll utover det som nedfelles i en reguleringsplan kan ivaretas ved at 

det inngås en langsiktig og forutsigbar leieavtale for området. En slik løsning er akseptabel sett fra 

Bodø Havns ståsted. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt 08.12.11, tilrås det at omsøkt areal til 

hensynssone leies ut og kommunens halvdel av vei selges. 


1. MaxMat eiendom Rønvikleira AS får leie ca 3,5 daa. 

2. Arealet utleies i 10 år med rett til forlengelse til markedspris etter taksering. 

3. Leieavtalen kan ikke tinglyses og arealet kan ikke bebygges. 

4. Kostnader forbundet med fradeling og oppmåling dekkes av MaxMat eiendom Rønvikleira 

AS. 

5. MaxMat eiendom Rønvikleira AS får kjøpe 138/4626, Bodø kommunes halvdel av felles 

atkomst til markedspris, areal 339,5 m². 

6. Det sikres tinglyst rettighet til landfeste for flerbrukshavna og til adkomst samt nødvendig 

drift og vedlikehold av installasjon for flerbrukshavna på 138/4624 og omsøkt leid areal. 

Saksbehandler: Helga Vik 


rådmann 

Thor-Arne Tobiassen 

Eiendomssjef 


Vedlegg 

1 Søknad datert 10.09.2012 

2 Kart 

Side20


ingen> 

Side21

Side22

Side23

Side24


Saksframlegg 


05.11.2012 64632/2012 2010/2240 611 



Søknad om sletting av servitutt på eiendommen til MaxMat 

Eiendom Rønvikleira AS 

Sammendrag 

Eier av Dreyfushammarn 30, MaxMat Eiendom Rønvikleira AS (MaxMat E.R AS) har søkt om å få 

slettet en servitutt/heftelse på gnr. 138 bnr 4624, 4625 og 4626. Servitutten / heftelsen går ut på at 

eiendommen skal brukes til fiskeriformål - næringsmiddelproduksjon av sjømat. Søknaden 

begrunnes med at heftelsen medfører at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i betydelig 

grad. Rådmannen anbefaler at heftelsene om at eiendommen bare kan brukes til fiskeriformål - 

næringsmiddelproduksjon av sjømat slettes. 


I forbindelse med salg av tomt til MaxMat E.R AS ble følgende servitutter/heftelser tinglyst på 

eiendommen. 

1. Eiendommen skal brukes til fiskeriformål – næringsmiddelproduksjon av sjømat. Ved 

konkurs skal denne heftelsen ha prioritet (opptrinnsrett) etter gjenstående pantegjeld. 

Långiver plikter ved konkurs å holde kommunen orientert. 

2. Forbud mot salg og pantsettelse uten samtykke fra Bodø kommune. 

3. Bodø kommune har rett til å ha liggende eksisterende vann- og avløpsledninger over 

eiendommen, samt rett til nødvendig vedlikehold av nevnte ledninger. Denne rett gis uten 

vederlag, men mot erstatning ved eventuell skade på hus, gjerder, eller beplantning. I et 

belte på 4 meter til hver side av vann- og avløpsledningens senter linje kan det ikke uten 

lednings eiers tillatelse etableres byggverk som ikke er lett flyttbare. 

Skjøte med nevnte heftelser ble tinglyst 24 des. 2008 og gjelder gnr 138 bnr 4624, 4625 og 4626 i 

Bodø kommune. 

Forbudet mot salg og pantsettelse uten samtykke fra Bodø kommune ble slettet/avlyst 26.01.2010 

I søknad mottatt 26.10.12 anmoder MaxMat E.R AS Bodø kommune om å slette klausulen om at 

eiendommen skal brukes til fiskeriformål – næringsmiddelproduksjon av sjømat. Søknaden 

begrunnes med at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i betydelig grad som følge av 

Side25

klausulen. Det foreligger en uttalelse fra Handelsbanken som indikerer at så er tilfelle. 

Begrunnelsen for klausuleringen var blant annet kommunens ønske om å sikre at tomta ble benyttet 

i henhold til forutsetningene om fiskeri – næringsmiddelproduksjon av sjømat. I denne perioden var 

tomteprisen for fiskeriformål lavere enn for tomter uten denne type klausuler. Prisen er satt enda 

lavere som følge av kommunens ønske om denne type etablering på Rønvikleira. Ovennevnte 

klausuler er av avtalerettslig/privatrettslig karakter og en eventuell sletting av disse vil ikke ha noen 

betydning for Bodø kommune som reguleringsmyndighet. 

Eiendommen benyttes i dag til fiskeriformål – næringsmiddelproduksjon av sjømat. Det er ingen 

indikasjoner som tilsier endring med hensyn til bruken av eiendommen. 

Vurderinger 

MaxMat har benyttet tomta som forutsatt og er i fred med å bygge ut lokalene med tanke på å 

utvide produksjonen av sjømat. Selskapet har med andre ord etablert seg i henhold til 

forutsetningene for kommunens tomtesalg. Det er ingen forhold som tilsier en omlegging fra 

produksjon av sjømat til annen aktivitet. Kommunens målsetning om etablering av 

næringsmiddelproduksjon av sjømat i dette området er ivaretatt. I følge søker og Handelsbanken 

påvirker klausuleringen lånebetingelsene med hensyn til finansieringsgrad og løpetid på en negativ 

måte. Det er nærliggende å anta dette er en realitet. Dette bør også sees i lys av økningen i 

finansieringsbehov i forbindelse med nyinvesteringer på eiendommen. 

På den annen side fikk MaxMat E.R AS kjøpe tomta til en pris basert på at tomta skulle benyttes til 

fiskeriformål (en lavere pris). 

Administrasjonen har med utgangspunkt i en samlet vurdering der det er lagt særlig vekt på at 

formålet med tomtesalget er ivaretatt og selskapets behov for en best mulig finansiering i 

forbindelse med nyinvesteringer funnet å kunne anbefale at klausulen om at eiendommen skal 

benyttes til fiskeriformål – næringsmiddelproduksjon av sjømat slettes. 


Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at kommunen sletter klausuleringen om at 

eiendommen skal brukes til fiskeriformål – næringsmiddelproduksjon av sjømat fra eiendommen til 

MaxMat Eiendom Rønvikleira AS. 

Side26


Følgende klausul/heftelse 

slettes fra gnr 138 bnr 4624, 4625 og 4626 i Bodø kommune 

1. Eiendommen skal brukes til fiskeriformål – næringsmiddelproduksjon av sjømat. Ved 

konkurs skal denne heftelsen ha prioritet (opptrinnsrett) etter gjenstående pantegjeld. 

Långiver plikter ved konkurs å holde kommunen orientert. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


Vedlegg 

1 Søknad om å få slettet servitutt på MaxMat Eiendom Rønvikleira AS 

Side27

3 

Max Mat Eiendom Rønvikleira AS 

Trålveien 6 

8013 Bodø 

Bodø kommune 

Eiendomskontoret, Herredshuset 

Postboks 319 

8001 Bodø 

SØKNADOM Å FÅSLETTESERVITUTTPÅ MAXMAT EIENDOM RØNVIKLEIRAAS. 

Det er tinglyst et servitutt om at eiendommen bare kan anvendes til fiskerirelatert virksomhet. Det 

medfører at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i betydelig grad, og påvirker både 

finansieringsgrad, rente og løpetid på lån. Vi søker derfor om å få slettet servituttet slik at 

eiendommen kan oppnå en forsvarlig langsiktig finansiering i forbindelse med kjøpet av tilleggstomta 

og refinansiering av bygningsmassen på Rønvikleira. 

Servituttet ble etablert i forbindelse med vårt første kjøp av tomt på Rønvikleira. Formålet for 

kommunen var å sikre at tomta ble brukt til virksomhet som var fiskeri- og sjørelatert. Ved å flytte vår 

produksjon av fiskemat fra Langstranda inn i nye lokaler på Rønvikleira, ble intensjonene med 

servituttet etter vår oppfatning oppfylt. Virksomheten er blitt betydelig utvidet etter at den ble 

flyttet. I 2008 var omsetningen på 67 mill, kr. med 25 ansatte. I 2011 var den økt til ca. 208 mill. kr. 

med 90 ansatte. Bedriften er nå Norges nest største produsent av fiskeprodukter for 

dagligvarekjedene. Etter at samarbeidet med Rema ble etablert, er leveransene utvidet til å dekke 

hele landet, og vil etter hvert bli utvidet til nye markeder utenfor Norge. 

Lokalene og tomta eies av MaxMat Eiendom Rønvikleira AS som har lokale eiere, og leies ut til Max 

Mat AS der Rema gruppen er største eier. I år utvides produksjonskapasiteten gjennom et nytt 

tilbygg, ny produksjonslinje, og med utvidelse av både fryseri og lager. 

MaxMat Eiendom Rønvikleira AS har fått Formannskapets tilsagn om kjøp av nabotomta med sikte på 

å utvide virksomheten ytterligere. Bedriften har de siste årene investert over 100 mill. kr. i nye 

bygninger, og planlegger nye investeringer for å utvide virksomheten ytterligere innen for 

Side28

fiskerirelatert virksomhet. I den sammenheng har vi fremmet forslag til ny reguleringsplan hvor vi er 

avhengig av at "fiskerirelatert virksomhet" utgår fra reguleringsbestemmelsene. Det er derfor etter 

vår oppfatning ikke nødvendig å ha et tinglyst servitutt om at eiendommen skal benyttes til dette 

formålet. Formålet er oppfylt, og vil være det så langt vi kan se inn i framtida. Slik bestemmelsen er, 

reduserer den mulighetene til å oppnå gunstig langsiktig finansiering av virksomheten, og bidrar til å 

hemme videre utvikling av virksomheten. Vi søker derfor om at bestemmelsen slettes, og håper at 

kommunen kan etterkomme vår søknad. 

Med vennlig 

hilsen 

MaxMat Eiendom Rønvikleira AS 

Per-Ståle Lundbakk 

Styreleder 

Tor Lundbakk 

Daglig leder 

Vedlegg: 

Kopi av brev fra Handelsbanken 

Side29

Handelsbanken 

Bodø 

MaxMat Eiendom Rønvikleira AS 

Trålveien 4-6 

8013 BDOØ 

Attn.: Tor Lundbakk 

Vår/Our ref: Deres/Your ref: Dato/Date: 

Tore Halvorsen 5. oktober 2012 

Servitutt på selskapets eiendom 

Vi viser til Deres søknad om finansiering til kjøp av tilleggstomt og utbygging av 

bygningsmassen på Rønvikleira. 

Det er i dag tinglyst en servitutt om at eiendommen kun kan anvendes til fiskerirelatert 

virksomhet. Dette medfører for oss at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i 

betydelig grad. Ovennevnte påvirker vårt lånetilbud mht finansieringsgrad og løpetid. 

Med vennlig hilsen 

Handelsbanken 

' 

Tore Halvårsen 

Banksjef 

Rune Ringber 

KufldefinsvarF 'ft 

Postadresse: Besøksadresse: E-post: 

Handelsbanken Sjøgata 27 bodo@handelsbanken.no 

Postboks 983 Intemett: 

NO-8001 BODØ www.handelsbanken.no/bodo 

Telefon: +47 75 51 90 90 Swift 

Telefaks: +47 75 51 90 91 HANDNOKK 

Norsk avd. av/Norwegian branch of Svenska Handelsbanken AB (Publ) Org.nr. i ForetaksregJReg.no. NO 971 171 324 • Foretaksnr. i Sverige/Reg.no. in Sweden 502007-741Sie 1 av 1 

Side30


Saksframlegg 


07.11.2012 65219/2012 2012/6888 614 



Søknad om å få tildelt/overta svømmebassenget i idrettsbygget 

ved den gamle lærerskolen – Bodø Bryteklubb 

Sammendrag 

Bodø Bryteklubb (BBK) har som følge av stor aktivitet søkt om å få tildelt/overta 

svømmebassenget ved den gamle lærerskolen. Det er en rekke forhold som bør avklares før det tas 

stilling til om BBK skal få tilgang på bassengdelen i idrettsbygget ved Rønvik skole. Her kan 

nevnes skolestrukturen for Sentrum – Rønvik der Rønvik skole inkl. svømmehallen er en del 

utredning, Kommunal plan for idrett og friluftsliv 2013- 2016, forholdet til andre lag/foreninger, 

samt utredning av muligheten for å ta i bruk eksisterende skolebasseng (verbalforslag 20 i budsjettet 

for 2012). Som følge av at kommunes egne behov ikke er tilstrekkelig avklart anbefaler Rådmannen 

at BBKs søknad om å få tildelt/overta svømmebassenget i Rønvik som sitt nye treningssted avslås. 


Bodø Bryteklubb (BBK) har søkt om å få tildelt/overta svømmebassenget ved den gamle 

lærerskolen som sitt nye treningssted. Klubben skal foreta ombygging/ tilpassing av arealet for egen 

regning. Søknaden er begrunnet med høy aktivitet og økning i antall aktive brytere. Konsekvensene 

av dette er at de har behov for å øke kapasiteten dersom de skal kunne gi sine medlemmer et godt 

tilbud. Bodø kommunen forbereder oppstart av arbeidet med en anleggsplan for kommunes 

idrettsanlegg/idrettsbygg der man blant annet ser på hva kommunen disponerer per i dag og hvilke 

behov man ser i fremtiden. Idrettsbygg/basseng knyttet til den gamle lærerskolen inngår i dette 

planarbeidet. Arbeidet med nevnte plan antas ferdigstilt sommeren 2013. Videre inngår Rønvik 

skole inkl. svømmehallen som en del av utredningen knyttet Skolestruktur Sentrum – Rønvik. Det 

fremgår også av verbalforslag 20) til budsjettet for 2012 at bystyret ønsker at man utreder 

muligheten for å ta i bruk eksisterende skolebasseng. Videre foreligger det et bystyrevedtak i sak 

05/114 om løsning for nytt skoleanlegg i nedre Rønvik der vedtakets punkt 3 er som følgende 

“Bassengrommet i idrettsbygget stilles til disposisjon for lag og foreninger som i dag benytter 

lokalene i Kirkehaugen skole. Dette gjelder først og fremst Bodø Østre skytterlag og Bodø 

atletklubb” (BBK). 

Vurderinger 

Det er ingen grunn til å betvile BBKs behov for å øke kapasiteten med hensyn til antall 

treningstimer som følge av økt aktivitet og økning i antall medlemmer. Etter administrasjonens 

vurdering er det viktig at man fra kommunes side ser på utnyttelsen av disponible idrettsanlegg i 

Side31

sammenheng. Dette gjelder også det omsøkte basseng. BBKs behov må også sees i sammenheng 

med andre såkalte matte idretters behov (judo mv.) Gjennom arbeidet med en anleggsplan gis 

kommunen mulighet til å foreta en samlet/helhetlig vurdering med hensyn til bruken av kommunens 

idrettsanlegg. Før det foreligger en avgjørelse/vedtak i sakene om skolestruktur for Sentrum – 

Rønvik, hvorvidt bassengdriften skal reetablere og Kommunal plan idrett og friluftsliv synes 

problematisk å foreta en realitets behandling av BBK søknad om tildeling/overtakelse av bassenget. 

Dersom kommunen egne behov tilsier at bruken av bassengdelen av idrettsbygget kan overlates til 

andre vil det etter administrasjonens vurdering som følge av vedtaket i bystyresak 05 /114 være 

nødvendig å rette en henvendelse til Bodø Østre skytterlag med tanke på å kartlegge skytterlagets 

ønsker / behov. Før kommunen kommunens egne behov er klarlagt synes det lite hensiktsmessig å 

involvere skytterlaget. 

Som følge av at en realitetsbehandling av søknaden ligger så vidt lagt frem i tid vurderes det som 

hensiktsmessig å anbefale at søknaden fra BBK avslås (ikke utsettelse). 


Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Bodø Bryteklubbs søknad om å få 

tildelt/overta svømmebassenget i idrettsbygget ved den gamle lærerskolen avslås. Avslaget 

begrunnes med at kommunens egne behov knyttet til det omsøkte areal ikke er tilstrekkelig avklart. 


Bodø Bryteklubbs søknad om å få tildelt/overta svømmebassenget i idrettsbygget ved den gamle 

lærerskolen avslås. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Søknad - redegjørelse BBK 

Side32

Side33

Side34

Side35

Side36

Side37

Side38


Saksframlegg 


11.07.2012 43553/2012 2012/5277 611 



Søknad om tilleggsareal næring - gnr 38 / 356 - Stormyrveien 

39 AS 

Sammendrag 

Eier av Stormyrveien 39 har søkt om å få kjøpe et tilleggsareal på ca 360 m². Arealet skal benyttes 

til parkering og opplæring for Kjøreskolesenteret Drift AS. Rådmannen anbefaler at søker får kjøpe 

deler av det omsøkte areal. Det foreslås at Stormyrveien 39 AS tilbys å kjøpe ca 200 m² av det 

omsøkte arealet. 


Eier av Stormyrveien 39, Stormyrveien 39 AS har søkt om å få kjøpe et tilleggsareal på ca 360 m². 

Arealet skal benyttes til parkering og opplæring for Kjøreskolesenteret Drift AS. Området er 

regulert til næringsformål. Som følge av det omsøkte arealets beliggenhet og det faktum at deler av 

området brukes av naboeiendommen ble det ansett nødvendig å innhente en uttalelse fra selskapet 

som disponerer naboeiendommen. Selskapet, Magnetoplan AS fester nabotomta av Bodø 

kommune. Det er avholdt møte der både eierne av Stormyrveien 39 og 37 var til stede. I saken er 

det også innhentet uttalelser fra Byplan- og Kommunaltekniskkontor. 

Vurderinger 

Tar man utgangspunkt i størrelsen på det areal som disponeres av Kjøreskolesenteret Drift AS er det 

ingen grunn til å stille spørsmål ved selskapets behov for større uteareal. Administrasjonen har av 

den grunn forståelse for at de ønsker å få tilgang på det omsøkte tilleggsareal. Området er i 

kommunedelplan for sentrum regulert til næringsformål. Det fremgår av nevnte plan at nye tiltak i 

området utløser krav om ny reguleringsplan. Selv om området er regulert til næring er det påpekt fra 

Byplankontoret at det utfra et plan strategisk synspunkt vil være fornuftig å settes av en korridor fra 

Stormyrveien til den allerede etablerte gang- og sykkelstien lang R 80 slik at kommunen i fremtiden 

har mulighet til å bygge en gang og sykkelsti. Det er fra søkers side imidlertid påpekt at det ikke 

fremstår som naturlig å etablere en gang/sykkelsti mellom Stormyrveien 37 og 39. Byplan har i 

ettertid signalisert at de ikke har store innvendinger mot et salg av det omsøkte areal. 

Magnetoplan AS anfører at deler av det omsøkte areal må anses som en naturlig del av tomta som 

de fester. Magnetoplan AS vurderer å fremme en søknad om innløsning av festetomta. I den 

forbindelse vil det være aktuelt å søke om å erverve deler av det omsøkte areal. Magnetoplan AS og 

Stormyrveien 39 AS er enige om en fordeling av arealet mellom eiendommene dersom Bodø 

kommune vedtar et salg. Administrasjonen mener den omforente fordeling er godt fundert og 

forslag til vedtak tuftet på denne. Med utgangspunkt i kommunens egne behov og naboens 

merknader finner administrasjonen å kunne anbefale salg av deler, ca 200 m², av det omsøkte areal, 

Side39

se vedlagte kart. Resten av det opprinnelig omsøkte areal ca 140 m² tilbys Manetoplan AS i 

forbindelse med en eventuell søknad om innløsning av festetomt. 


Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Stormyrveien 39 AS får 

kjøp av tilleggsareal på ca 200 m². 


1. Stormyrveien 39 AS får kjøpe et areal på totalt ca. 200 m². 

2. Prisen fastsettes til markedspris etter takst 

3. Kostnader forbundet med fradeling, oppmåling og tinglysing m.v. dekkes av kjøperne. 

4. Arealet skal benyttes som tilleggsareal til eiendommene gnr. 38 bnr 86. 

5. Netto salgsinntekt settes av til tomteutbyggingsfondet. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Søknad om kjøp av areal for parkering og opplæring 

2 Kart Stormyrveien 39 

Side40

- 

Bodø den 26. juni 2012 

Stormyrveien 

39 AS 

Stormyrveien 39 

8008 Bodø 

Bodø Kommune 


Postboks 319 

8001 Bodø 

Kjøp av areal for parkering og opplæring 

Vi søker herved om kjøp av arealet som er markert med grønt på vedlagt kart. 

Arealet skal benyttes til parkering og opplæring for Kjøreskolesenteret Drift AS. 

Deler av arealet, gnr 38 bnr 356, ble ervervet fra vår tomt, til utvidelse av Rv 80. 

Vi ber om at prisen for dette arealet blir den samme som kommunen kjøpte det 

av oss for, justert for endringen i konsumprisindeksen (undersøk om dere har 

det). 

Mvh 

Odd Jarle Marken 

Styreleder, Stormyrveien 39 AS 

Tlf: 97 59 02 06 

Side41

7 

/ 

! 8 

13 

7462 0 

. 

/ 

145/60 

sy 

/. NN 

N. 

/ / / ' , 

/ / 

( / / 

7462550 

Side42

Side43


Saksframlegg 


02.11.2012 64277/2012 2012/6656 611 



Søknad om kjøp av tomt på Burøya - Burøyveien 12 AS 

Sammendrag 

Burøyveien 12 AS har søkt om å få kjøpe tomt på Burøya. Søker eier i dag nabotomta og har 

tidligere kjøpt tilleggsareal av kommunen i tilknytning til denne. Tomta har areal på 3,9 daa og er 

regulert til næringsformål. Den har tidligere vært håndgitt til Løvold Industri AS. Søker ønsker å 

kjøpe tomta som tilleggsareal for blant annet for å kunne tilby lagerplass ute for leietakere i de 

byggene som er planlagte egen tomt. Rådmannen anbefaler at søknaden fra Burøyveien 12 AS 

avslås, videre at tomta legges ut for salg i et åpent marked. 


Burøyveien 12 AS har søkt om å få kjøpe en tomt på ca 3,9 daa beliggende mellom søkerens 

eiendom og fabrikken til Løvold Industri AS. Selskapet er i ferd med å realisere et byggeprosjekt på 

nabo eiendommen og anfører at de har behov for å få tilgang på mer areal for å kunne realisere 

prosjektet som planlagt. Burøyveien 12 ASs formål er kjøp, salg og utleie av fast eiendom og har til 

hensikt å bygge for utleie. Selskapet har tidligere fått kjøpt tilleggsareal av kommunen, samt 

innvilge et makebytte for at de skulle få en bedre arrondering av egen tomt. Søker ønsker å kjøpe 

tomta som tilleggsareal for blant annet å kunne tilby lagerplass ute for leietakere i de planlagte 

byggene og antyder at kommunes tomt er for liten til en egen etablering 

Tomta har betegnelsen gnr 138 bnr 4663 og 4664 og er regulert til næring. Saken er drøftet i 

Tomtegruppa som mener at en tomt på ca 3,9 daa vil kunne benyttes til annet formål enn 

tilleggsareal/ lagerplass. 

Vurderinger 

Den omsøkte tomta er på ca 3,9 daa. Etter administrasjonenes vurdering er arealet stort nok for 

mange bedrifter med tanke på en selvstendig etablering og tomta fremstår som attraktiv. Det 

fremgår av søknaden at Burøyveien 12 AS skal benytte deler av tomta som lagringsplass for egne 

leietakere. I en situasjon der det er mangel på nærings tomter er det etter administrasjonenes 

vurdering ønskelig at kommunen gjennom et tomtesalg legger til rette for etableringer som generer 

aktivitet utover lagerfunksjon. 

Dersom formannskapet ønsker å gi søker muligheten til å kjøpe eiendommen selv om den ikke skal 

benyttes til en selvstendig etablering kan en mulig fremgangsmåte være å legge tomta ut for salg i et 

åpent marked. I en slik situasjon vil Burøyveien 12 AS måtte konkurrere med andre interessenter. 

Et annet moment som taler for å legge tomta ut i et åpent marked er at håndgivelsen til Løvold 

Industri AS nettopp er utløpt og det er lite kjent at tomta er ledig. Det er også grunn til å bemerke at 

administrasjonen som følge av føringer i kommunedelplan for Bodø ytre havn om at arealene i 

området skulle benyttes til fiskeri/maritim virksomhet har gitt potensielle kjøpere signaler om at det 

ikke hadde noen hensikt å søke om tomt i dette området. En fremgangsmåte der tomta legges ut for 

Side44

salg i et åpent marked vil sikre at andre bedrifter får muligheten til konkurrerer om tomta. Ulempen 

med en denne fremgangsmåte vil være at Bodø kommune til en hvis grad gir slipp på muligheten til 

velge hvem som skal få hånd om tomta. 

Dersom kommune ønsker det kan det knyttes vilkår til et eventuelt salg selv om den legges ut i et 

marked. Her kan nevnes pris, krav til bebyggelse mv. Det er imidlertid viktig at det ikke knyttes for 

mange vilkår til salget dersom man velger bruke markedet. 


Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Burøyveien 12 AS gis avslag på søknaden 

om kjøp av tomt i Burøyveien. Det anbefales at tomta legges ut for salg i et åpent marked 


1. Søknaden fra Burøyveien 12 AS om kjøp av tomt i Burøyveien avslås. 

2. Tomta gnr 138 bnr 4663 og 4664 legges ut for salg i et åpent marked. 



Rådmann 


Eiendomssjef 


Vedlegg 

1 Søknad om kjøp av tilleggstomt 

2 Kart Burøya 

Side45

Ro-g 

coc) 

Burøyveien 12 AS 

Org.nr 992 618 191 

Mærthas gate 7a 

c/o Ørjan Berg 

8004 Bodø Bodø 10.09.2012 

Bodø kommune v/Eiendomskontoret 1/,tt. 

Søknad om kjøp av tomt i Bodø kommune - Gnr/Bnr 138/4663,4664 

Burøyveien 12 AS søker herved om å få kjøpe tomten adresse Burøyveien mellom 10 og 12; Gnr/Bnr 

138/4663,4664 (se vedlagt kart), størrelse 3905,4 m2. Burøyveien 12 AS eier nabotomten og har 

allerede gjort et makebytte med Bodø kommune om en del av tomten som nå søkes kjøpt i sin 

helhet. 

Burøyveien 12 AS trenger mer tomt/areal for å realisere byggingen som planlegges påbegynt snarest 

ila 2012. Leietakerne i eksisterende bygg er sagt opp med utflytting 01.10.2012. Rivning av 

bygningsmassen er planlagt påbegynt etter denne dato og så snart formaliteter (rivningstillatelse 

etc.) er avklart. Byggestart planlegges snarest etter dette med målsetting om å være ferdig med nytt 

bygg i løpet av 2013. 

Tomten som nå ønskes kjøpt ligger da også mellom vår eiendom og Løvold Industri AS. Disse har til 

nå hatt hånd om denne tomten i form av en håndgivelse som nå har gått ut og Løvold Industri vil ikke 

benytte seg av kjøpsmuligheten. Tomten er da av en slik størrelse og med felles innkjørsel med vår 

tomt at vi finner det naturlig å søke om å få kjøpe denne da den muligens en noe for liten for en egen 

etablering. Vi har sterkt behov for den til våre leietakere. 

Burøyveien 12 AS planlegger å bygge lokaler for utleie for bedrifter som driver industri, håndverksog 

lagervirksomhet med tilhørende kontor. 

Bygningsmassen i nytt bygg vil anslagsvis være ca 6000 m2, fordelt mellom industri, håndverks- og 

lagerbygg og tilhørende kontorfasiliteter. Andelen kontorflate blir mindre enn arealet til 

lager/industri (i henhold til reguleringsplan). En del av tomten vil sannsynligvis bli benyttet som 

utelager til leietakerne i de planlagte byggene. 

Burøyveien 12 AS formål er å drive kjøp, salg og utleie av fast eiendom (fra Firmaattest). 

Selskapet har ingen sysselsatte, selskapet drives av daglig leder og et arbeidende styre. 

Omsetning i selskapet i 2012 forventes å være ca 600 000 kr og er relatert til utleie av eksisterende 

bygningsmasse i Burøyveien 12. Omsetningen forventes å øke betydelig de neste årene pga nytt bygg 

og nye leietakere. 

Leietakerne vil drive næringsvirksomhet i henhold til reguleringsplan og forventes å være både 

lokale/regionale og nasjonale/internasjonale selskaper med tildels betydelig omsetning. 

Markedsområdet for leietakerne forventes i første rekke å være regionalt og landsdelsdekkende. 

Det understrekes at en avklaring i saken haster for vårt vedkommende og vi håper at saken kan 

behandles i formannskapet den 10. oktober. 

Kontaktpersoner: 

Daglig leder, ørjan Berg. Tlf 915 91 007 og Styrets leder, Trond S. Tørdal. Tlf 404 08 820 

Med 

Is n 

ørj 

Side46

odø 

KOMMUNE 

SITUASJONSKART OVER 

ADRESSE: Burøyveienmellom 10 og 12 

Gnr/ Bnr: 138/4663,4664 

1 

Målestokk: 1:1000 Tegnforklaring 

Dato: 24.08.2012 AVLØP FELLES 

Kartinnholdet er ikke kontrollert. 

Tiltakshaver plikter å utføre nødvendig 

kontroll. 

Ved utskrift fra PDF- fil kan målestokken 

bli unøyaktig 

OVERVANNSLEDNING 

SPILLVANN 

VANNLEDNING 

SIGNALKABEL 

Kartreferanse: 

EUREF89 

UTM-sone33 

Høyderef: 

NN1954 

X 7464600 

 

tO 

/ 

( 

13 

\ I 

/./ /7/ 

Side47

Kemneen i Bodø 

Postboks r 423 

8001 BODO 

Attest om restanse på skatt/avgift mv. 

Vedrorende: 

Buroyveien 12 AS Organisasjonsnummer 992 618 191 

c/o Orjan Berg Fodselsnummer 

Mærthas gate 7 A 

8004 BODO 

Folgende forfalte ikke betalte restanser er registrert på ovennevnte firma/person per dags dato (sum alle aktuelle år) hos 

underskrevne innkrevingsmyndighet. (Alle utestående krav per dags dato.) 

Egen skatt (forskuddsskatt og restskatt person, inkl. trygdeavgift i én sum) 0 

Egen skatt (forskuddsskatt og restskatt i én sum) 

Forskuddstrekk (som arbeidsgiver. Belopet er inkl. trygdeavgift) 0 

Utleggstrekk (som arbeidsgiver/oppdragsgiver) 0 

Arbeidsgiveravgift (som arbeidsgiver) 0 

Merverdiavgift (som avgiftspliktig) 

Renter/Gebyr (oppgis ber dersom renter ikke er inkludert i ovenståen(le restanser) 0 

Ansvarskrav/Erstatningskrav 0 

Rubrikker som gjelder underskrevne innkrevingsmyndighet skal fylles ut med 0 eller med belop. Rubrikker som gjelder 

annen innkrevingsmyndighet skal ikke fylles ut. 

Eventuelle nærmere opplysninger vedrorende de oppforte restanser o.a. 

Skattefogden/skatteoppkreveren skal her gi opplysninger om eventuell betalingsordning eller annet som gjelder for oppforte 

krav, og som skal være av betydning for andre myndigheters vurdering av restanseopplysningene. 

Ovennevnte opplysninger attesteres 

Innkrevingsmyndighet/Stempel 

Kemneren i Bodo 

Postboks 423 8001 BODØ 

75555000/75555128 

Dato 

10.09.2012 

Underskrift 

Glenn Balseth (75555126) 

Attesten er gitt for det firmaiden person som attesten lyder på, jf. påfort navn og ID-nummer, og omfatter ikke 

firmaet/personen i andre relasjoner. Attestasjonen medfører ingen rettigheter for skyldneren med hensyn til storrelsen av 

krav som er påfort eller med hensyn til krav som ikke er påfort ovenfor. Attestutsteder påtar seg ikke ansvar for eventuelle 

feil i opplysningene som framgår av attesten. 

Basert pa RF-1244 

It Fastsatt av Skattedirektoratet 

Side48

Side49


Saksframlegg 


01.11.2012 63988/2012 2012/6545 611 



Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika 

Sammendrag 

Nortech Bodø AS har søkt om å få kjøpe en nausttomt på ca 70 m² i Skivika. Tomta ligger i 

friområdet nedenfor fylkesvei 834 i Skivika. Naustet er tenkt benyttet til tørking av tørrfisk og 

klippfisk i tilknytning til selskapets næringsvirksomhet. Rådmannen anbefaler ikke salg av tomta. 


Nortech Bodø AS har søkt om å få kjøpe nausttomt i Skivika. Tomta er på ca 70m² og ligger i et 

område som er regulert til friområde. Naustet er tenkt benyttet i forbindelse med selskapets 

næringsvirksomhet til tørking av tørrfisk og klippfisk. Det ligger i dag to naust i samme område. 

Kommunalteknisk kontor og Byplankontoret har avgitt uttalelse i saken. 

Vurderinger 

Det presiseres for ordens skyld at saken gjelder søknad om kjøp av næringstomt/nausttomt i 

friområde og kan ikke direkte jamføres med de sakene som ble utsatt i formannskapsmøte den 5. 

september 2012. Disse sakene omhandler salg av tilleggsareal i grøntområde. 

Selv om det er snakk om næringsaktivitet i små skala synes formålet tomta skal benyttes til ikke å 

være i samsvar med formålet i gjeldede reguleringsplan. En eventuell endring av formål må 

håndteres som et reguleringsmessig forhold. 

Når det gjelder de to naustene som står der i dag er rettet til disse tomtene knyttet til rettsforhold 

langt tilbake i tid og bør etter administrasjonens vurdering tillegges begrenset vekt i denne saken. 

Kommunalteknisk kontor gjør oppmerksom på at den omsøkte tomta ligger 80 meter fra 

eksisterende kommunal septiktank/utslipp. Etter administrasjonens vurdering kan det være grunn til 

å stille spørsmål om området er egnet til matproduksjon. Byplankontoret fraråder salg av omsøkte 

areal. Dette begrunnes med at området inngår i et viktig friområde ved sjø og et større inngrep vil 

være til hinder for ferdselen i strandsonen, som strekker seg sammenhengende helt bortover mot 

Bratten aktivitetssenter. 

Etter administrasjonens vurdering bør kommunen være restriktiv med å tillate bygging av 

næringsbygg/naust i områder som er regulert til friområde. Dette gjelde særlig der kommunen er 

grunneier. 

Side50

På den annen side er det snakk om et relativt begrenset areal – 70 m² beliggende i nær tilknytning til 

eksisterende bygninger (naust). 

Etter samlet vurdering der det er lagt vekt på tomtas nærhet til kloakkanlegg/utslipp og at det 

omsøkte areal ligger i et friområde finner administrasjonen å anbefale at søknaden om kjøp av tomt 

avslås. 


Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Nortech Bodø AS gis avslag på søknaden 

om kjøp av nausttomt/næringstomt i Skivika. 

Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse 

Søknaden fra Nortech Bodø AS om kjøp av nausttomt i Skivika avslås. 



Rådmann 

Eiendomssjef 



Vedlegg 

1 Søknad om kjøp av nausttomt 

2 Kart Skivika naust 

Side51

G.J6Vl2/C1 

k 

Bodø Kommune 


8000 Bodø 

S knad om k av nausttomt i Skivika ved siden av 32 921 

Nortech Bodø as org.nr 997896572 driver bla. med salg og produksjon av tørrfiskprodukter. Dette er 

en videreføring av driften som personlig næringsdrivende og som har foregått i ca. 6 år. 

Planen er å sette opp et naustbygg for tørking av fisk til tørrfisk og klippfisk. Det er nye krav til 

godkjent tørkeplass og denne tomten er ideell når det gjelder klima og vindretning. Tørking under 

tak gir også en meget bra kvalitet og det er et stort marked for naturlig tørket fisk. 

Eier av 32/921 Torbjørn Nilsen, er kontaktet og har ikke noe i mot dette eller bruk av vei frem til 

tomten. 

Området brukes kun av de 2 nausteiere og pga.sin beskaffenhet er det ikke egnet til rekreasjon , og 

tomten vil heller ikke hindre dette. 

Bodø 07.09.2012 

Nortech Bodø as 

Lunevollen 6a 

8012 Bodø 

John 

P. Karlsen 

Side52

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 1 av 1 

37:92 

11, i, 

Grunnkart 

MMestokk: 1:181 

Doto 11.09.2012 

bodø 

0 M M li N 1- 

5 m 

Kertopplysninger som kreves ved omsetning av eiendommer, skel bestilles skriftlig hos kommunen. 

Ellers står ikke kommunen ansvarlig. 

http://webhote12.gisline.no/gislinewebinnsyn_bodo/AdvancedPrintComponent/PrintForm.a... 11.09.2012 

Side53

Side54

Side55


Saksframlegg 


31.10.2012 63503/2012 2012/6558 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Dronningens 

gate 96 

Sammendrag 

Eier av eiendommen Dronningens gate 96 har søkt om å få kjøpe ca. 80 m² kommunalt areal som 

tilleggsareal til eiendommen. Rådmannen anbefaler ikke salg av omsøkt areal. 


Eier av eiendommen Dronningens gate 96, Gøran Falck, har søkt om å få kjøpe ca. 80 m² kommunalt 

areal som tilleggsareal til eiendommen. Av søknaden fremgår at eiendommens tomtegrense 

mot Rønvikgata går i husveggen, og at det areal som søkes kjøpt er opparbeidet plen beliggende 

mellom tomtegrensen og veiarealet til Rønvikgata. Årsaken til at søkeren ønsker å kjøpe omsøkt 

areal opplyses å være at han ønsker å gjerde inn dette arealet for således å øke helhetsinntrykket av 

eiendommen, samtidig som han ønsker å sikre at arealet ikke tas i bruk til parkering. 

I forbindelse med behandlingen av søknaden, er det innhentet uttalelse fra kommunalteknisk kontor 

og fra byplankontoret. 

Vurderinger 

Kommunalteknisk kontor sier i sin uttalelse at omsøkt areal ikke bør selges. De opplyser at bredden 

på kommunalt areal i Rønvikgata er totalt ca. 13 meter, og omfatter veibredde på ca. 7 meter samt 

sideareal på begge sider. Bredden på offentlig veiareal er omtrentlig lik for hele Rønvikgata fra 

Storgata til Prinsens gate, og muliggjør at det på et senere tidspunkt kan etableres fortau langs 

Rønvikgata. Tilstrekkelige sidearealer er også viktige i forhold til kommunal drift av gata. 

Byplankontoret viser i sin uttalelse til uttalelsen fra kommunalteknisk kontor, og vil ikke anbefale at 

det offentlige trafikkarealet innskrenkes. De sier videre at det at huset ligger i tomtegrensen mot 

gategrunnen er situasjonen også for mange andre boliger i dette området, og at det i en slik situasjon 

er naturlig å avslutte gjerdet mot bygget på begge sider. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt 08.12.11, tilrås det at Gøran Falck gis avslag 

på sin søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Dronningens gate 96. 

Side56


Søknaden fra Gøran Falck om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen 

Dronningens gate 96 avslås. 

Saksbehandler: Rolf Arne Åsheim 


Rådmann 


Eiendomssjef 


1 Oversiktskart 

2 Søknad 


Ingen 

Side57

Side58

Side59

Side60

Side61

Side62


Saksframlegg 


17.10.2012 60783/2012 2012/5916 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Gjerdåsveien 

31 A 

Sammendrag 

Eier av eiendommen Gjerdåsveien 31 A har søkt om å få kjøpe ca. 137 m² kommunalt areal som 



Eier av eiendommen Gjerdåsveien 31 A, Ole Marius Løberg, har søkt om å få kjøpe ca. 137 m² 

kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen. Av søknaden fremgår at søkeren ikke har 

konkrete planer i forhold til bruken av omsøkt areal, men at han ser for seg enten å lage en plass for 

barna der, eventuelt utvide eiendommens parkeringsplass. 

Omsøkte areal er avsatt til kulturbygg – allmennyttig formål i kommunedelplanen for Rønvik, og er 

en del av det opparbeidede arealet rundt Rønvik Vel. 

I forbindelse med behandlingen av søknaden, er det innhentet uttalelse fra byplankontoret. 

Vurderinger 

Byplankontoret sier i sin uttalelse at de ikke kan anbefale salg av omsøkt areal. Dette med bakgrunn 

i arealets reguleringsmessige status. 

Salg av omsøkt areal vurderes å ville forringe kommunens eiendom i forhold til dagens bruk av 

eiendommen, samt gi begrensinger i forhold til framtidig utnytting av eiendommen. Eiendommen 

vurderes samlet som attraktiv, og har et utviklingspotensiale som vil bli forringet ved salg av areal 

som omsøkt. Samtidig synes søkeren å ha tilstrekkelig areal på egen eiendom til de tiltak som 

omsøkt areal tenkes brukt til. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt 08.12.11, tilrås det at Ole Marius Løberg gis 

avslag på sin søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Gjerdåsveien 

31 A. 

Side63


Søknaden fra Ole Marius Løberg om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen 

Gjerdåsveien 31 A avslås. 



Rådmann 


Eiendomssjef 



2 Søknad om kjøp av tilleggsareal 

3 Kartvedlegg søknad 


Ingen 

Side64

Side65

Ole Marius Løberg 

Gjerdåsveien 31A 

8010 BODØ 

Bodø Kommune 


Postboks 319 

8001 BODØ 

Bodø, 

23.08.2012 

VEDR. KJØP AV TILLEGGSTOMT 

Viser til mail fra Rolf Arne Åsheim datert 29.03.2012 og tillater meg herved til å søke om å få kjøpe 

tilleggstomt av Bodø Kommune. 

Jeg eier i dag Gjerdåsveien 31A (gnr/bnr: 31/1667) og grenser til Rønvik Vel (gnr/bnr: 31/121). 

Jeg ønsker å kjøpe tilleggstomt på ca. 137 kvm som vist på vedlagte kartgrunnlag. 

Jeg har ingen konkrete planer for tomten på dette tidspunkt men ser enten for meg å ha en plass for 

barna der med en sandkasse og en trampoline og opparbeide tomten bedre samt så plen der. Eller å 

utvide med større parkeringsplass. 

Håper på rask og positiv tilbakemelding. 


Ole Marius Løberg 

o.m.l@eiendomsmegler1.no 

Direkte telefonnr.: 91 39 91 53 

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS www.eiendomsmegler1.no Foretaksnr.: 931 262 041 MVA 

Side66

Side67


Saksframlegg 


09.10.2012 59185/2012 2012/6754 611 



Søknad om kjøp av tilleggsareal til Toppseilveien 5 

Sammendrag 

Eier av eiendommen Toppseilveien 5 har søkt om å få kjøpe ca. 300 m² kommunalt areal som 



Claus Johansen har på vegne av eier av Toppseilveien 5, Kjellrun Johansen, søkt om å få kjøpe ca. 

300 m² kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen, vedlegg 2. Av søknaden fremgår at 

omsøkt areal skal benyttes til tomt til yngste sønn. Omsøkte areal, del av BE9, er regulert til 

boligformål i kommunedelplan Bodøsjøen. Omsøkt areal framgår av vedlegg 1. 

Bodø kommune eier areal regulert til boligformål i kommunedelplan Bodøsjøen på begge sider av 

Toppseilveien, BE9 og B5. Kommunale vann- og avløpsledninger framgår også av vedlegg 1. 

Vurderinger 

Dersom omsøkt areal selges til søker, vil resterende del av selvstendig tomt naturlig avgrenset av 

kommunale vann- og avløpsledninger ikke kunne bebygges. Dersom arealet skal benyttes til 

eneboligbygging reduseres utnyttelsespotensialet med en boligtomt. Konsekvensen vil være at 

verdien av restarealet reduseres med et større beløp enn ved et eventuelt salg av tilleggsareal vil 

innbringe. 


Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt 08.12.11, tilrås det at Kjellrun Johansen gis 

avslag på sin søknad om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen Toppseilveien 

5. 

Side68


Søknaden fra Kjellrun Johansen om kjøp av kommunalt areal som tilleggsareal til eiendommen 

Toppseilveien 5 avslås. 

Saksbehandler: Helga Vik 


rådmann 

Thor-Arne Tobiassen 

eiendomssjef 


Vedlegg 

1 Søknad om tilleggsareal datert 15.09.2012 

2 Kart 


Ingen > 

Side69

Side70

Side71

Side72


Saksframlegg 


18.10.2012 60918/2012 2012/6457 611 



Norsk Luftfartssenter Bodø AS - søknad om leie av 

eiendommen gnr. 138/4138 

Sammendrag 

Norsk Luftfartssenter Bodø AS har søkt om å få leie kommunens eiendom gnr. 138/4138. 

Rådmannen anbefaler at selskapet får leie omsøkt eiendom på samme vilkår som for de 

eiendommer selskapet allerede leier av kommunen. 


Norsk Luftfartssenter Bodø AS, som er Norsk Luftfartsmuseums drifts- og eiendomsselskap, har 

søkt om å få leie kommunens eiendom gnr. 138/4138. Eiendommen ligger mellom eiendommen 

Olav V gate 120, som selskapet eier, og eiendommene hvor selve museumsbygningen ligger, som 

selskapet fester av Nordland fylkeskommune og Bodø kommune. I søknaden opplyses det at 

omsøkt areal brukes og vedlikeholdes sammen med resten av grøntarealene rundt museumsanlegget, 

og at arealet er en naturlig forbindelse mellom de arealene som inngår i museets område. 

Omsøkt eiendom har en størrelse på ca. 1.000 m², og er avsatt til næringsformål i gjeldende 

reguleringsplan for området 

Vurderinger 

Arealet oppfattes å være en naturlig del av museumsområdet. I tillegg vurderes arealet å ha en 

størrelse og en arrondering som gjør at arealet vanskelig kan utnyttes på annen måte enn i sammenheng 

med de omkringliggende eiendommer. Arealet bør dermed kunne leies bort som omsøkt. 

Norsk Luftfartssenter Bodø AS leier den delen av museumsområdet som ligger nord for Olav V 

gate av kommunen. Leieforholdet for dette området ble inngått i 1992. Med bakgrunn i Stortingets 

vedtak av 31.03.92 bortleies området vederlagsfritt. Leieforholdet er gitt en varighet på 50 år, dvs. 

fram til 01.11.2042, med rett til forlengelse i 10 år av gangen. Selskapet har i sin søknad anmodet 

om at omsøkt eiendom kan leies på de samme vilkår som nevnt ovenfor. Administrasjonen finner 

det rimelig at omsøkt areal bortleies på de samme vilkår som de øvrige arealer søkeren leier av 

kommunen, og anbefaler dermed at omsøkt areal bortleies vederlagsfritt og at leieforholdet gis en 

varighet fram til 01.11.42 med rett til forlengelse med 10 år av gangen. 

Side73


Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt 08.12.11, tilrås det at Norsk Luftfartssenter 

Bodø AS får leie eiendommen gnr. 138/4138 fram til 01.11.2042 med rett til forlengelse med 10 år 

av gangen. Eiendommen bortleies vederlagsfritt, men selskapet må selv dekke kostnadene 

forbundet med tinglysing av leieavtale m.v. 


1. Norsk Luftfartssenter Bodø AS får leie eiendommen gnr. 138/4138. 

2. Eiendommen bortleies vederlagsfritt. 

3. Leieforholdet gis en varighet fram til 01.11.2042 med rett til forlengelse med 10 år av 

gangen. 

4. Kostnader forbundet med tinglysing av leieavtale m.v. dekkes av leietaker. 

5. For øvrig bortleies eiendommen på samme vilkår som de øvrige eiendommene Norsk 

Luftfartssenter Bodø AS leier av kommunen. 



Rådmann 


Eiendomssjef 



2 Anmodning om feste av gbnr 138/4138 


Ingen 

Side74

Side75

2 ,SEPT7017 

NORSK 

LUFTFARTSMUSEUM 

Bodø Kommune 

Postboks 319 

8001 Bodø 

Vår ref.: NLSB/2012.0071/20/0001.01/EK Bodø, 5.9.2012 

ANMODNING OM FESTEAV GNR 138 / BNR 4138 

Norsk Luftfartssenter Bodø as (NLSB), som er Norsk Luftfartsmuseums drifts-og 

eiendomsselskap, eier i dag Olav V gate 120, gnr. 138/ 3926. Samtidig har vi en festeavtale 

med Nordland Fylkeskommune for gnr. 138/4327. Mellom disse to bruksnumrene ligger gnr. 

138/ 4138, som eies av Bodø kommune. Vi fester også gnr. 138/4326 og 138/4327 av Bodø 

kommune. 

Gnr 138/4138 er i alle år siden åpningen av Norsk Luftfartsmuseum i 1994, blitt vedlikeholdt 

og brukt sammen med resten av grøntarealene rundt museumsanlegget. Arealet er på ca 

1350 m2. 

Den omtalte tomta representerer i dag en naturlig forbindelse mellom de øvrige arealene vi 

fester / eier, og fremstår som en del av totalarealet. Vi anmoder med dette Bodø kommune 

om feste av gnr 138/4138 på tilsvarende vilkår som gnr 138/4326 og 138/4327. 

Med ønske om positiv behandling 

og et snarlig svar. 

Vennlig hilsen 

Norsk Luftfartssenter 

(I 

(r LLi 1 1L 1C-; 

Erling Kj rn 

Direktør 

Bodø as 

Postboks 1124, 8001 Bodø Tlf 75 50 78 50 www.luftfart.museum.no 

e-post: flymuseum@luftfart.museum.no 

Side76

Landbrukskontoret 

Saksframlegg 


26.10.2012 62623/2012 2012/173 K01 



Ivar Hunstad, søknad om dispensasjon for bruk av 

motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 


Ivar Hunstad og Sigurd Hunstad søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i 

utmark og på islagte vassdrag § 6. Søker har tidligere fått innvilget dispensasjon for 3 år. Det søkes nå 

for 5 år. Det søkes om å få kjøre med ATV med henger. 

Formålet med kjøringen er uttak av ved og rydding av plantefelt fra egen skog gnr. 41 bnr.7. 

Kjøretøyet som skal benyttes er en ATV, reg.nr. YJ-7236 (4 hjuls motorsykkel registrert som traktor). 

Førere av kjøretøyet vil være Sigurd Hunstad og Ivar Hunstad. 

Vurderinger 

Det er et reelt behov for stell av plantefeltene og uttak av virke på gnr/bnr. 41/7 i Mjåvasslia ifølge 

uttalelse fra skogbrukssjef Thor Arne Nesje. Da kjøringen i all vesentlighet vil foregå i en opparbeid 

turløype/skiløype vil det ikke bli noen kjøreskade av betydning. Det vises for øvrig til grunneiertillatelse 

til bruk av turløypa/skiløypa jfr. Bruksordningen i sak.nr.24/99 Salten jordskifterett. 

En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre til betydelig ulempe i forhold til målet om å redusere 

motorferdsel til et minimum. 

Bakgrunn 

Det er et reelt behov for hugging og for tynning i plantefelt Urstabben- Mjåvasslia. Kjøringa vil foregå 

på barmark i turløypa/skiløypa fra Mjåvasslia mot Bodin videregående skole. 

Grunneierens rettigheter og plikter i forbindelse med frakt av trevirke i løypetraseen er stadfestet i 

bruksordningen av Salten jordskifterett i sak.nr. 24/99-Hunstad. 

Bruksordningens punkt E: 

”Langrennsløypa skal ikke hindre grunneierens skogsdrift og skogkulturarbeider, samt 

hevdvunne og tinglyste rettigheter. I skisesongen kan løypene unntaksvis brukes til fremkjøring 

av trevirke (fortrinnsvis med beltegående kjøretøy) over en kortere periode når dette skjer etter 

avtale med kulturkontoret, som besørger etterfølgende preparering av løypene”. 

Punkt F: ”Selve turveien skal, dersom forholdene tilsier det, kunne benyttes av grunneierne til 

fremkjøring av trevirke på bar mark (sommertid). Eventuelle skader må utbedres av 

skadevolder”. 

Side77

Hjemmel 

Formannskapet er delegert myndighet til forvaltning av saker i henhold til nasjonal forskrift for 

motorisert ferdsel i utmark og vassdrag § 6.i medhold av forskriftene kan det gis samtykke til slik 

kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse kan gis, 

skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere 

motorferdsel til et minimum. 


Ivar Hunstad og Sigurd Hunstad innvilges dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i 

utmark og på islagte vassdrag § 6. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra 2013. 

Dispensasjonen gjelder for bruk av ATV etter eksisterende turløype/skiløype på gnr/bnr. 41/7. 

Saksbehandler: Yngve Fløttkjær 


Rådmann 

Odd Tore Fygle 

Leder/ Samfunnskontoret 

Kopi: Søknad 

Kart 

Side78

Side79

Side80

Kulturkontoret 

Saksframlegg 


05.11.2012 64629/2012 2012/44 223 



Behandling av anke på avslag om støtte til Gatemagasinet 

EKKO 

Sammendrag 

Gatemagasinet EKKO søkte 19.juni 2012 om tilskudd til drift av gatemagasinet EKKO. 

Søknadsfristen for driftsstøtte til kulturelle og sosiale formål er 1.mai og midlene for 2012 er i sin 

helhet tildelt søknadene vi hadde fått innen fristen. 

Gatemagasinet EKKO anket vedtaket om avslag formannskapet fattet i PS 12/137, og ber om ny 

vurdering av sin søknad om driftsstøtte på kroner 100 000.-. Administrasjonen holder fast på 

vurderingen gjort i tidligere saksbehandling, og anbefaler avslag på anke og søknad. 


EKKO søker om kroner 100 000 i tilskudd til drift av gatemagasinet EKKO. Gatemagasinet EKKO 

ble vurdert positivt og prioritert politisk i 2011, med innvilget tilskudd på kr 100 000.- fra Bodø 

formannskap, og midlene ble tatt over posten for driftsstøtte. 


helhet tildelt søknadene vi hadde fått innen fristen. Administrasjonen holder fast på vurderingen 

gjort i tidligere saksbehandling, og anbefaler avslag på anke og søknad. 

Vurderinger 


helhet tildelt søknadene vi hadde fått innen fristen. Bodø kommune har tildelt kroner 991 000.- i 

driftsstøtte til sosiale og kulturelle formål, og det er ikke midler igjen på tilskuddsbudsjettet til 

sosiale formål i 2012. 


Bodø formannskap gir avslag på anke og søknad om støtte til Gatemagasinet EKKO. 


Side81

Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud 

rådmann 

Arne Øvsthus 



Anke på avslag av søknad om kr 100 000.- i driftsstøtte følger saken som utrykt vedlegg. 

Side82

Helse- og sosialavdelingen 

Saksframlegg 


29.10.2012 63099/2012 2012/4846 223 



12/28 Komitè for levekår 22.11.2012 

IOGT - søknad om tilskudd til drift av Møteplassen Bodø 

Sammendrag 

IOGT( International Organization of Good Templars, endret fra orden eller losje til åpen 

organisasjon ca 1970. Arbeider for edruskap, brorskap og fred) søker tilskudd til oppstart og drift av 

Møteplassen Bodø, som et sekundærforebyggende tiltak for ungdom i risiko, 16 – 25 år. Det er 

behov for økt tilbud for målgruppen, selv om kommunen har godt etablerte tjenester på området. 

IOGT vurderes i utgangspunktet som en verdifull og aktuell samarbeidspartner i arbeidet med 

ungdom, som et supplement til eksisterende tjenester. Det vurderes likevel slik at søknad tilrås 

avslått. 

Saksopplysninger. 

Prosjektet retter seg mot ungdom i alderen 16 – 25 år, som er på vei bort fra skole, arbeid, etablerte 

fritidsaktiviteter, familie og venner. Ungdommene har ofte relasjonsproblemer i forhold til både 

foreldre og vennekrets. IOGT beskriver disse ungdommene som ungdom i risikosonen, og at det 

eksisterende hjelpeapparatet ikke har egnede tilbud. Se vedlagt prosjektbeskrivelse. 

Utekontakten uttaler at Bodø kommune har et identisk tjenestetilbud for tilnærmet samme 

målgruppe, med tidligere intervenering og identifisering enn IOGT. Utekontakten mener også at en 

bør være varsom med frivillig innsats overfor en sårbar gruppe, der klare ansvarsforhold, 

tilgjengelighet og stabilitet i tjenesten må være en forutsetning. Det dras også fram at det må være 

et system for å kvalitetssikre tjenestene som tilbys. Det foreslås at IOGT samarbeider med 

kommunale etablerte instanser, og bidrar i forhold til Nattevandrere og andre frivillige og ideelle 

organisasjoner. 

Rusenheten anfører at det er behov for flere tilbud til unge i risikosonen, men at tilbudet må være 

konkret i forhold til måloppnåelse, eller være et fritidstilbud. Faglige forutsetninger må være 

tilstede i forhold til samtaler som har preg av terapi. Ansvarsgrupper må være forankret hos de som 

har ansvar. Ideelle organisasjoner må være et supplement til, og ikke en erstatning for kommunale 

tilbud. 

IOGT søker om tilskudd fra Bodø kommune på kr 400.000,- for 2013. Det opplyses at for 2013 

utgjør det omsøkte beløpet ca en tredjedel av totale kostnader. Det opplyses også at det forutsettes 

at Fylkeskommunen og NAV Bodø vil bidra med tilskudd/kjøp av tjenester. NAV Bodø er en del av 

Side83

Bodø kommunes tilbud til innbyggere som har behov for bistand og tjenester. NAV Bodø stiller seg 

positiv til etablering av flere tilbud til ungdom, men kan ikke forplikte seg til kjøp av tjenester, som 

det forutsettes i søknaden. NAV Bodø (som også er en del av Bodø kommunes kommunale 

tjenester) og Fylkeskommunen har ansvar i henhold til lovverket og har etablert ulike tiltak for 

målgruppen, blant annet Karrieresenteret. 

Vurderinger 

Bodø kommune har de senere årene fokusert mye på kvalitet og fagutvikling med hensyn til tilbud 

og oppfølging for ungdom. Kommunen har igangsatt mange prosjekter ved hjelp av statlige midler, 

og har på denne måten skaffet seg god oversikt over feltet, også der det er behov for flere ressurser. 

På mange områder er det behov for flere ressurser og svært gunstig å bruke frivillige og ideelle 

organisasjoner; det nevnes Nattevandrere og ”Hybelboer i Bodø”. ”Ungdom i sentrum” er et SLT 

samarbeid med tilrettelagte aktiviteter hver uke, der en i tillegg søker å oppnå kontaktetablering. 

Det kanskje viktigste forebyggende tiltaket for ungdom, er tilrettelegging for fullføring av 

videregående skole. Kommunen har etablerte tiltak som ivaretar målgruppen pr. i dag. Bodø 

kommune ser behovet for bidrag fra idelle organisasjoner og frivillighetsarbeid. IOGT og andre 

ideelle organisasjoner er et godt og viktig supplement til kommunale tjenester og offentlig 

hjelpeapparat. Det er imidlertid ikke ønskelig å overføre ansvar eller etablere eget kontor som 

omsøkt. Det er heller ikke disponible midler til formålet i budsjett 2013. 


Bodø formannskap avslår søknaden om etablering og drift av Møteplassen Bodø. 

Saksbehandler: Sissel Hoseth Carlsen 


rådmann 

Ingunn Lie Mosti 



Søknad om tilskudd 

Side84


Saksframlegg 


30.10.2012 63352/2012 2012/44 223 



Bodø Jazz Open - Søknad om økonomiske støtte. 

Sammendrag 

Bodø Jazz Open søker Bodø kommune om kr 150.000.- i økonomisk støtte. 

Det anbefales at Bodø kommune støtter Bodø Jazz Open med kr 50.000.-, for festivalen som 

gjennomføres i januar 2013. 


Bodø Jazz Open (heretter kalt BJO) ble initiert av musikerne Jan Gunnar Hoff og Tore Johansen i 

2010. Første festival ble avviklet januar 2011 med 25 arrangementer og 3000 publikum. I 2012 var 

produksjonene økt til 33 arrangement og festivalen var en realitet, arrangert i perioden 25.-28. 

januar. 

BJO er organisert som en forening med et arbeids styre. Festivalen baserer seg i tillegg på å leie inn 

eksterne aktører for å ivareta ulike områder. Både frivillige og profesjonelle. 

BJO fikk økonomisk støtte fra Bodø kommune til avviklingen i 2012 med kr 50 000.-. 

Festivalen er i vekst og har ambisjoner om å bli større og bedre på alle områder. 

«Bodø – en nyskapende kulturby i Europa» Kulturstrategiplan for Bodøs kulturliv 2007, sier: 

«Programområdet 9 – arrangørbyen Bodø – «eksisterende festivaler og arrangement med nasjonalt / 

internasjonalt kulturpreg skal videreutvikles gjennom tilskudd og langsiktige samarbeidsavtaler 

med Bodø kommune» 

Vurderinger 

BJO har som hovedmålsetning å stimulere og videreutvikle det sterke jazz- og rytmiske 

musikkmiljøet i Bodø. Samt bidra til nyrekruttering gjennom tiltak for de yngre aldersgruppene. 

Satser på et utstrakt samarbeid med lokale krefter og internasjonale/nasjonale artister. I tråd med 

kulturstrategiplanen. 

BJO er en del av festivalbyen Bodø og festivalen er en av de festivalene som har etablert seg de 

senere årene. Den er med på å skape en bredde og variasjon i festivaltilbudet til innbyggerne. 

Side85

Festivalen er i positiv utvikling i forhold til program og arrangementer. BJO får økt oppmerksomhet 

lokalt og nasjonalt. 

Viktig at Bodø har en bredde i festivalene i form og uttrykk. BJO er med på å opprettholde denne 

bredden. 

BJO er et positivt tilskudd til Bodøs kulturliv og som en positiv og fremadstormende festival ser det 

ut til at den vil være med å bidra til viktig kulturproduksjon i årene fremover. Fokuset på unge 

musikere og evnen til å involvere ulike grupper gir festivalen en solid plattform i byen. 

Anbefaling 

Det kunne være ønskelig å følge festivalen sine ambisjoner i form av økt støttebeløp, men 

budsjettsituasjonen for tilskudd gjør ikke dette mulig nå. Det anbefales at støttet opprettholdes på et 

slikt nivå som for festivalene i 2012. 


BJO mottar støtte for festival avvikling 2013 av Bodø kommune på kr 50.000.- 

Saksbehandler: Per Grøtterud 


Rådmann 

Arne Øvsthus 

Kommunaldirektør 


1. Bodø Jazz Open - Budsjett 2013, Del 1. rapport 

2012 

2. Søknad datert 07.09.12. 

Side86

Side87

Side88

Side89

Side90

Side91

Side92

Side93

Side94


Saksframlegg 


18.10.2012 60942/2012 2012/44 223 



Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte. 

Sammendrag 

Søker for festival i 2013 kr 100.000.- 

Det anbefales støtte fra Bodø kommune med kr 35.000.- til gjennomføring av festival 2013 i 

perioden 28.02-13.03. 


Kjerringråkk så dagens lys i 2007, som et lokalt initiativ. Festivalen har hele tiden hatt fokus på 

kvinnelige artister. Har over tid blitt en tredagers festival med en blanding av musikkutrykk og 

artister. Har hatt stort fokus også på artister med lokal forankring. Ledelse og drivkreftene bak 

festivalen har veien vært unge kvinner. Styret består bare av jenter. 

Det er også en gruppe med ca 30 frivillige som sørger for å realisere festivalen sammen med styret. 

Alle jobber gratis for festivalen. 

Et tilskudd skal primært gis til å dekke reiseutgifter for artister. 

Kjerringråkk har som formål - «å fremheve kvinners kreativitet på flest mulig plan. Festivalen 

legger opp til at kvinner i alle aldre skal få mulighet til å presentere kunst og kultur på egen scene.» 

Det er kulturscenen Sinus som blir hovedscene for festivalen. I tillegg til ønske om å sette opp en 

konsert i en av Bodøs kirker. 

Kjerrigråkk er en festival som også gir et tilbud til ungdom. Det er en festival for alle, med fri alder 

på arrangementene på sinus. Bakers i lokalet er det bar for de over 18 år. Enkelte DJ`s vil spille på 

utesteder med egne aldersgrenser i samarbeid med festivalen. 

Bodø kommune støttet Kjerringråkk med kr 35.000.- for festivalen som ble gjennomført i 2012. 

Bodø – en nyskapende kulturby i Europa» - « Kulturstrategiskplan for Bodøs kulturliv 2007»; sier 

«Programområdet 0 – arrangørbyen Bodø. – eksisterende festivaler og arrangementer med 

nasjonalt/internasjonalt kulturpreg skal videreutvikles gjennom tilskudd og langsiktige 

samarbeidsavtaler med Bodø kommune.» 

Vurderinger 

Festivalen har en viktig plass som en del av – musikktilbudet til ungdom / festivalbyen Bodø. 

Har evne til å holde nede kostnader med stor grad av frivillighet, men har tradisjonelt vært sterkt 

avhengig av kommunal støtte. 

Side95

Festivalen er viktig i seg selv og som redskap til å skape nye arrangører/aktører i kulturlivet. Viktig 

i form at den er kvinnestyrt og kommer fra ungdom i Bodø. Har over år vist at de kan drive på en 

god måte og er en festival med kunstneriske målsetninger. 

Festivalen har tradisjon på i liten grad betalt honorar til artistene. Men ønske om å utvikle seg. Dette 

gjør at det ikke er en praksis som kan videreføres. 

Utbetaling av artist honorarer er derfor en naturlig del av utviklingen for festivalen, men skaper 

selvfølgelig noen nye økonomiske utfordringer. Kjerringråkk har også fått oppmerksomhet langt ut 

over byens grenser og har et nasjonalt perspektiv når det gjelder artister og bidragsytere i tråd med 

kulturstategiplanen. 

Anbefaling 

Det kunne være ønskelig å følge festivalen sine ambisjoner i form av økt støttebeløp, men 

budsjettsituasjonen for tilskudd gjør ikke dette mulig nå. Det anbefales at støtte opprettholdes på et 

slikt nivå som for festivalene i 2012. 


Bodø kommune støtter Kjerringråkk med kr 35.000.- til festivalen i 2013 

Saksbehandler: Per Grøtterud 


Rådmann 

Arne Øvsthus 



1 BUDSJETT Kjerringråkk 2013 

2 Søknad om støtte til Kjerringråkk 

Side96

Budsjett Kjerringråkk 2013 

Utgifter: 

Reise 100 000 

Frivillig arbeidstimer* 500 t x 200,00 kr 100 000 

Honorar artister 50 000 

Overnatting 20 000 

PR 15 000 

Mat 10 000 

Hospitering, By:larm 8 500 

Leie av lokale og 

8 000 

lydteknikker 

Utforutsette utgifter 7 000 

Tono- avgift 6 000 

Transport 6 000 

Kunstnerisk og PRansvarlig 

5 000 

Teknisk ansvarlig, 

5 000 

honorar 

Dekorasjon 3 000 

Sum utgifter: 343 500 

Inntekter: 

Tilskudd 

Bodø Kommune 100 000 

Gjensidigestiftelsen 80 000 

Nordland 

40 000 

Fylkeskommune, 

kvinnemillion 

Bodø Ungdomsråd 25 000 

Nordland 

25 000 


prosjekt og 

arrangementstøtte 

Nordland 

25 000 


kulturmidler for 

ungdom 

TRAFO 10 000 

Frifond 8 000 

Egne inntekter 

Billettinntekter 18 000 

Kaféinntekter 10 000 

Distro 2 500 

Sum inntekter: 343 500 

1 

Side97

Balanse for 

Kjerringråkk 2013: 

Inntekter totalt: Kr 343 500 

Utgifter totalt: Kr 343 500 

Balanse= Kr 0 

2 

Side98

Karoline Aspaas 

Dronningens gate 13 

8006 Bodø 08.10.2012 

Bodø kommune 

Postboks 319 

8001 Bodø 

Søknad om støtte til Kjerringråkk 

Søknadssum: 100 000 Kr 

a) PROSJEKTBESKRIVELSE 

Formål 

Kjerringråkk er en festival i Bodø der vi ønsker å framheve kvinners kreativitet på 

flest mulig plan. Festivalen legger opp til at kvinner i alle aldre skal få mulighet til å 

presentere kunst og kultur på egen scene. 

Historie 

Kjerringråkk ble startet av Bodø –artistene Ingeborg Selnes og Silje Halstensen, som 

spilte på det første arrangementet våren 2007. Siden da har mye skjedd, og i april 

2009 ble festivalen utvidet fra én til tre dager. Det er mer enn nok av kvinnelige, 

kreative sjeler rundt i landet, og det er mange forespørsler fra band, artister og 

kunstnere som ønsker å stille opp for arrangementet. 

Nytt av året 

I år vil Kjerringråkk ha representanter i andre byer, hovedsakelig Trondheim og 

Bergen. Disse representantene skal jobbe der fra, og knytte kontakter med nye 

miljøer og personer som kan bidra til Kjerringråkks utvikling. Kjerringråkk skal 

arrangeres i Bodø fra 28.02.13-3.03.13 

 

 

 

 

Kjerringråkk er i startprosessen av å dannes til en forening. Grunnen til at vi 

velger dette, er fordi vi ønsker å melde oss inn i Frivillighetsregisteret og at 

helheten av Kjerringråkk skal bli mer profesjonell. 

I år som tidligere år skal vi bruke kulturscena Sinus som scene, vi prøver også å 

sette opp en konsert i en av Bodøs kirker. 

Kjerringråkks utvikling og ønske om større profesjonalitet gjør at vi for første 

gang ønsker å gi artistene våre honorarer. Tidligere har vi ikke betalt ut honorar, 

grunnet at vi har vært en liten undergrunnsfestival, med lavt budsjett. Nå mener 

vi det er på tide at artistene våre får honorarer for deres åndsverk. 

Kjerringråkk er en festival for alle. På Sinus er det fri alder, men bakerst i lokalet 

er det en lukket bar (over 18år) som serverer alkohol. I år ønsker vi også å utvide 

festivalen med DJ’s i samarbeid med noen av byens utesteder. Selv om vi utvider 

Side99

tilbudet til festivalen på denne måten, er Kjerringråkk fortsatt like mye en festival 

for de under 18 år. 

 

I år, som alle tidligere år, består styret bare av jenter. Årets styre består av Lina 

Diesen (produksjonsleder), Kristine Hoff (bookingansvarlig), Karoline Aspaas 

(økonomiansvarlig) og Sofie Spejelkavik.I tillegg til disse fire har vi en gruppe på 

ca 30 frivillige som hjelper til før, under og etter festivalen. Alle jobber gratis. 

Kjerringråkk er et viktig arrangement for Bodø. Det gir lokale og nasjonale kvinner 

og jenter, en mulighet til å vise seg fram på en profesjonell scene. Kjerringråkk er 

også en viktig festival for Bodøs mangfoldige kultur- og musikk-liv. Siden 

arrangementet har fri aldersgrense er det ingen begrensninger på hvem som kan delta 

kunstnerisk, som frivillig eller bare som tilskuer. Vi ønsker å involvere så mange som 

mulig. Selv om produksjonen av Kjerringråkk bare gjøres av kvinner, er det mange av 

det motsatte kjønn som hjelper til med det praktiske rundt arrangementet- da speilet 

fra miljøet rundt X-Rockeklubb. Når det gjelder billettpriser prøver vi å sette disse så 

lavt som mulig. Det er ingen privatpersoner som tjener penger på Kjerringråkk. Vårt 

formål er ikke å tjene penger på Kjerringråkk, men å dekke de utgiftene vi har på å 

gjennomføre arrangementet. 

VEGETAR 

Vi har tidligere booket sterke kvinnelige artister og band som Rockettothesky, Norma 

Sass, Therese Aune, PELbO, Siri Nilsen, Lucy Swann og Machine Birds, Your 

Headlights Are On, Eline Thorp, Kari Harneshaug, Hanne Kolstø, Anana, 

HighasaKite og Team Me. Festivalen har fått et godt omdømme rundt om i landet. 

b) DENNE SØKNAD 

I 2013 vil Kjerringråkk bli lagt til 28.02.13-3.03.13. Vi søker herved Bodø Kommune 

om 100 000 Kr i økonomisk støtte til arrangementet. Pengene skal gå til å dekke 

reiser for tilreisende musikere og artister. 

Vi vil også benytte anledningen til å takke for deres støtte til festivalen i år, februar 

2012. Dette var penger som kom godt med. Kjerringråkk 2012 har vært den største 

suksessen hittil. Vi håper dere ønsker å støtte oss, i år også, slik av vi kan lage en enda 

bedre festival i 2013! 

Se vedlagt budsjett. 


Karoline Aspaas, 

Side100

Kjerringråkk 

Side101


Saksframlegg 


31.10.2012 63650/2012 2012/44 223 



Behandling av søknader om prosjektstøtte - kulturelle formål 

Sammendrag 

Søknader om økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement skal framlegges 

formannskapet med administrativ innstilling når søkesummen overskrider kr 10 000.-. Søknader 

under kr 10 000.- behandles administrativt fra samme konto. 

For inneværende år var det satt av kr 700 000.- til fordeling i tilskudd til prosjekt og arrangement. 

For å imøtekomme nye søknader om tilskudd, gikk administrasjonen gjennom alle tilskuddsposter 

innenfor kulturområdet i august og fant å kunne øke tilskuddsbudsjettet med kroner 250 000 for 

2012. Hittil i år er det tildelt kr 805 500 til 49 ulike formål. Administrasjonen anbefaler en tildeling 

på kroner 57 000.- fordelt på fire av de seks søknadene i denne saken. 

Bodø Jazz Open har søkt om kroner 150 000 og Kjerringråkkfestivalen har søkt om kroner 100 000 

i økonomisk støtte. EKKO har anket vedtaket om avslag gjort i PS 12/137. Disse tre legges frem 

som egne saker i formannskapet 21.11.2012, hvor administrasjonen anbefaler en tildeling på kroner 

85 000.-. 

I denne saken er det 7 søknader til behandling og administrasjonen anbefaler en tildeling på kroner 

57 000 fordelt på disse. Retningslinjene for tildeling av tilskudd til prosjekt og arrangement er 

førende for administrasjonens forslag til innstilling. 

Nye søknader mottatt i 2012 som overskrider kroner 10 000, vil bli behandlet i 2013. 


I forbindelse med behandling av årsbudsjettet for 2012 av økonomiplan 2012-2015 gjorde bystyret 

under PS-sak 11/156 følgende vedtak i verbalforslag punkt 27: OK-avdelingen kan i dag bevilge 

inntil 50 000 kroner til ulike prosjekter etter søknad. Beløp over dette skal behandles av 

formannskapet. Dette endres til at OK-avdelingen kan bevilge inntil 10 000 kroner etter søknad, og 

beløp over dette skal behandles av formannskapet. Midlene legges i sin helhet under politisk 

budsjett og Formannskapets disposisjon. 

Bodø kommunes tilskuddsordninger har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barneog 

ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir i hovedsak tildelt to typer tilskudd: 

1. Driftsstøtte/aktivitetsstøtte 

Lag og foreninger kan søke om årlig driftstilskudd, med søknadsfrist 1.mai. 

2. Støtte til prosjekt og arrangement 

Side102

For å stimulere til økt aktivitet, kan Bodø kommune gi prosjektstøtte til enkeltarrangement. 

Prosjektenes form og profil er i hvert enkelt tilfelle avgjørende for støtte. Alle lag og foreninger 

hjemmehørende i Bodø er i utgangspunktet støtteberettiget. Profesjonelle kulturarbeidere 

hjemmehørende i Bodø kan søke støtte til utstillinger, konserter og forestillinger. Årvisse tiltak 

prioriteres vanligvis ikke. Søknad sendes med prosjektbeskrivelse og budsjett. Det er ikke 

utarbeidet eget søknadsskjema. 

Administrasjonen har fullmakt til å innvilge inntil kr 10 000 til et arrangement eller prosjekt. 

Søknader utover dette beløp skal framlegges formannskapet med administrativ innstilling. 

De frie tilskuddene til sosiale formål, drift, prosjekt, idrettsanlegg og arrangement har jfr. Bystyrets 

budsjettvedtak blitt redusert med kr. 600 000.- for 2012. Dette medfører redusert støtte til hver 

søker og at færre lag/foreninger vil motta tilskudd. 

Formannskapet har i PS 12/32, 12/33, 12/67, 12/95 og 12/137 vedtatt å innvilge kroner 787 500 i 

prosjektstøtte til kulturelle formål. Det er tildelt 114 500 i prosjektstøtte administrativt fra samme 

konto. I denne saken foreslår administrasjonen at det blir vedtatt å innvilge kroner 57 000 fordelt på 

fem av syv søknader i saken. 

Vurderinger 

1. Sør-Hålogaland bispedømme - søknad om prosjekt- og arrangementsstøtte til 

dukketeaterforestilling 

Sør-Hålogaland bispedømme søker om kr 25 000 i prosjektstøtte til en 

dukketeaterforestilling for barn mellom 5 og 10 år som ble gjennomført med seks 

forestillinger i Bodø seremonirom i perioden 25.-27.september. Teter Uno står bak 

forestillingen Farvel, Herr Muffin og holder profesjonelt nivå på alvorlig tema, som har blitt 

tatt opp på en fin måte for barna i målgruppen. Administrasjonen anbefaler en tildeling på 

kroner 5 000 til formålet. 

2. Fezza Ellingsen Dandelion - søknad om prosjektstøtte til studioproduksjon 

Fezza Ellingsen Dandelion søker om kroner 25 000 til CD-produksjon i forbindelse med sin 

avsluttende del av et dr.gradsprogram i musikkvitenskap ved Universitet i Agder. 

Produksjonen er både nyskapende og progressiv, og har en viss forankring i det lokale 

musikkmiljøet. Administrasjonen anbefaler likevel å avslå søknaden fordi vi må prioritere 

stramt innenfor de midlene vi har til å støtte ulike kulturtiltak, og dette faller noe utenfor 

våre retningslinjer for tilskudd til prosjekt og arrangement. 

3. Bodø Håndverkersangforening - generell søknad om kultur / driftsstøtte / stipend 

Bodø Håndverkersangforening (BHS) søker Bodø kommune om en generell årlig støtte på 

opp til kroner 50 000 i et 10 års perspektiv. Målet er en forutsigbar økonomi frem mot 140- 

årsjubileet i 2014, og å arrangere flere konserter og rekruttere nye medlemmer til koret. BHS 

er en tradisjonsbærer i kulturbyen Bodø og holder et høyt nivå ut fra økonomi og andre 

rammebetingelser. De faste kommunale samarbeidsavtalene om økonomisk tilskudd til 

kulturaktører, har blitt betydelig redusert i 2012. Det er ikke rom i økonomiplanen for å 

inngå ytterligere avtaler med nye aktører nå. Administrasjonen anbefaler at BHS i 2013 

søker om tilskudd til jubileet i 2014, men anbefaler at det nå blir gjort en tildeling på kroner 

15 000 til konserten de skal ha i Bodø kulturhus i mars 2013. 

4. Bodø Harmonimusikk - søknad om midler til kulturelle formål – juletrefest 

Bodø Harmonimusikk søker om kroner 15 000 i tilskudd til juletrefest i Innstranda bydel. 

Det tidligere Bydelsutvalget hadde opprinnelig ansvar for å arrangere juletrefesten, for å 

skape en god møteplass for beboerne i området. Bydelsutvalget benyttet egne midler til å 

Side103

gjennomføre dette, og mottok kun et begrenset støttebeløp fra kommunen, som gikk direkte 

til Støver skolekorps og Bodø harmonimusikk for dugnadsinnsats knytta til arrangementet. 

Bodø harmonimusikk og Støver skolekorps er nå arrangører og søker støtte for å kunne 

gjennomføre juletrefesten som et gratisarrangement for innbyggerne i bydelen. 

Administrasjonen anerkjenner det gode engasjementet og den omfattende dugnadsinnsatsen, 

men anbefaler at søknaden ikke innvilges som omsøkt da vi i prinsippet ikke har anledning 

til å yte likelydende beløp til alle bydeler eller andre som vil ha gratis juletrefest. 

5. Bodø Harmonimusikk - søknad om prosjektstøtte til nyttårskonsert 2013 

Bodø Harmonimusikk søker om kroner 30 000 til Nyttårskonserten 2013. Harmonimusikken 

samarbeider med profesjonelle aktører i NOSO ved å engasjere sangsolisten Katharina 

Jakhelln Semb, som for tiden er operasjef i Nordnorsk Opera- og symfoniorkester. Samtidig 

presenterer de en ny ungdomssolist og har også et samarbeid med Pias ballettstudio. 

Samarbeidet mellom rutinerte profesjonelle og unge lokale kulturkrefter bidrar til spennende 

utvikling med høy kvalitet. Administrasjonen anbefaler en tildeling på kroner 20 000. 

6. John Cage Festival Bodø 2012 

NorthArc Percussion Group Sound and Performance og Bodø Sinfonietta søker økonomisk 

støtte til John Cage Festival Bodø 2012 på kr 20.000.-. 

Festivalen arrangeres i november 2012. De som er aktører i festivalen er Bodø Sinfonietta, 

NorthArc Percussion Group, Leif Karlsson, James Clapperton, Studenter fra Musikklinjen 

ved Bodø Videregående Skole, Bodø Harmonien, Jazz bandet Nest, Dansekompaniet 

Kompani 10 og kammergruppen AJO Ensemble. Dermed omfavner festivalen både det 

profesjonelle og amatørmiljøet i sin gjennomføring. 

Festivalen er markering av 100-års jubileet for John Cage. Gjennom en konsertrekke på fire 

og forelesninger ønsker festivalen å markere banebrytende komponisten. Festivalen har 

knyttet til seg eksperter på fremføring og tolkning av John Cages sin musikk. Det er et mål å 

gi innsikt i John Cages liv og lære. 

«Bodø – en nyskapende kulturby i Europa» Kulturstrategiplan for Bodøs kulturliv 2007, 

sier:«Programområdet 9 – arrangørbyen Bodø – «eksisterende festivaler og arrangement 

med nasjonalt / internasjonalt kulturpreg skal videreutvikles gjennom tilskudd og langsiktige 

samarbeidsavtaler med Bodø kommune». Festivalen er ny i tema og arrangørkrefter. Den 

mobiliserer flere aktører i Bodøs kulturliv og bruker ulike arenaer i sin gjennomføring, blant 

annet Bodø kulturhus og City Nord. Innenfor årets reduserte budsjett for tilskudd til prosjekt 

og arrangement, kan vi ikke anbefale at festivalen får tildelt fullt støttebeløp, men anbefaler 

et tilskudd på kroner 7000. 

7. Con Brio - søknad om prosjektstøtte / arrangementsstøtte kultur 

Con Brio søker om kroner 25 000 i støtte til arbeidet med et jazzprosjekt i samarbeid med 

Bodø Big Band, som består av både amatører og profesjonelle musikere som er bosatt i 

Bodø. Her skal vi ha fokus på nålevende nordiske jazzkomponister, og vil presentere verket 

"Hear thou our pray'r" av Helge Hurum. Koret legger ned betydelig arbeide med å forberede 

konserten, og jobber målrettet for å sikre kvaliteten på. 

Administrasjonen anbefaler at tiltaket blir prioritert og anbefaler at Con Brio får innvilget 

søknaden med kroner 10 000. 

De frie tilskuddene til sosiale formål, drift, prosjekt, idrettsanlegg og arrangement har jfr. Bystyrets 

budsjettvedtak blitt redusert med kr. 600 000.- for 2012. Dette medfører redusert støtte til hver 

søker og at færre lag/foreninger vil motta tilskudd. 

Side104


For inneværende år var det satt av kr 700 000.- til fordeling i tilskudd til prosjekt og arrangement. 

For å imøtekomme nye søknader om tilskudd, gikk administrasjonen gjennom alle tilskuddsposter 

innenfor kulturområdet i august 2012 og fant å kunne øke tilskuddsbudsjettet med kroner 250 000 

for 2012. Hittil i år er det tildelt kr 805 500 til 49 ulike formål. Administrasjonen anbefaler en 

tildeling på kroner 57 000 fordelt på fire av de seks søknadene i denne saken. I tillegg anbefaler 

administrasjonen i egne saker at Bodø Jazz Open mottar kroner 50 000.- og Kjerringråkkfestivalen 

kroner 35 000.-. 

Dersom formannskapet gjør de vedtak som foreslått i disse sakene, innebærer det en tildeling på 

kroner 947 500.- fra tilskuddsbudsjettet for hele 2012. Nye søknader mottatt i 2012 som overskrider 

kroner 10 000, vil bli behandlet i 2013. 

Retningslinjene for tildeling av tilskudd til prosjekt og arrangement er førende for 

administrasjonens forslag til vedtak. 


Bodø formannskap innvilger støtte til følgende tiltak: 

1. Sør-Hålogaland bispedømme kr 5 000 

2. Fezza Ellingsen Dandelion avslag 

3. Bodø Håndverkersangforening kr 15 000 

4. Bodø harmonimusikk - juletrefest avslag 

5. Bodø harmonimusikk - nyttårskonsert kr 20 000 

6. John Cage Festival Bodø 2012 kr 7 000 

7. Con Brio kr 10 000 

Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud 


rådmann 

Arne Øvsthus 



Søknadene følger saken som utrykte vedlegg. 

Side105

Servicekontoret 

Saksframlegg 


05.11.2012 64440/2012 2012/7660 U63 



Blender AS - søknad om skjenkebevilling i Brygghuset, 

Bodø Lufthavn 

Sammendrag 

Den 15.8.2012 søker Anne Margrethe Aspelund på vegne av Blender AS, org.nr. 884 388 732, om 

skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Brygghuset, som er et nytt spisested på 

Bodø Lufthavn. 

Under henvisning til delegeringsreglementet del 5, tilrås formannskapet å imøtekomme søknaden. 


SSP Bodø har tidligere driftet Picnic og Bodø Aktiebryggeri ved Bodø Lufthavn, men nådde ikke 

opp i anbudskonkurransen våren 2012 om den videre driften. 

For tiden foregår store ombyggingsarbeider, og i løpet av de nærmeste månedene vil Blender AS 

etablere to nye spisesteder. 

Denne saken gjelder Brygghuset, som vil ligge innenfor sikkerhetskontrollen på rød sone. Søker 

opplyser at dette vil være en pub i litt engelsk stil. Foruten øl, vil, brennevin, mineralvann og varm 

drikke vil det bli servert diverse bakervarer, snacks og lettere småretter. 

Brygghuset vil holde åpent fra kl. 05.00 til kl. 03.00. 

Vurderinger 

Harriet Hansen søkes godkjent som styrer, og Linda-Christin Hansen som stedfortreder. De har 

begge bestått kunnskapsprøven. 

Saken har vært sendt til uttalelse hos Salten Politidistrikt, Skatt Nord, Bodø kemnerkontor og helseog 

sosialavdelingen. Ingen har merknader, og saken fremmes derfor til behandling med slikt 


1. Blender AS, org.nr.884 388 732, tildeles for perioden frem til 30.6.2016 bevilling for 

skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Brygghuset, Bodø Lufthavn. 

2. Harriet Hansen godkjennes som styrer. 

3. Linda-Christin Hansen godkjennes som stedfortreder. 

Side106

Saksbehandler: Ellen S. Neeraas 


rådmann 




Ingen 


Saksdokumentene 

Side107


Saksframlegg 


30.10.2012 63284/2012 2012/5876 U63 



Blender AS - søknad om skjenkebevilling i Food Factory, 

Bodø Lufthavn 

Sammendrag 

Den 15.8.2012 søker Anne Margrethe Aspelund på vegne av Blender AS, org.nr. 884 388 732, om 

skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Food Factory, som er et nytt spisested på 

Bodø Lufthavn. 

Under henvisning til delegeringsreglementet del 5, tilrås formannskapet å imøtekomme søknaden. 


SSP Bodø har tidligere driftet Picnic og Bodø Aktiebryggeri ved Bodø Lufthavn, men nådde ikke 

opp i anbudskonkurransen våren 2012 om den videre driften. 

For tiden foregår store ombyggingsarbeider, og i løpet av de nærmeste månedene vil Blender AS 

etablere to nye spisesteder. 

Denne saken gjelder Food Factory, som vil ligge innenfor sikkerhetskontrollen. Søker skriver 

følgende om driftskonseptet: 

«Food Factory er et konsept som ligger i skjæringspunktet mellom restaurant, cafe og lounge. Dette 

gjenspeiles også i produktutvalget. Menyen er en crossover meny med kjente retter fra ulike 

verdensdeler og det er stort mangfold i produkter som er relevante over ulike tider på døgnet og i 

ulike situasjoner. Det skal oppleves som like naturlig å bare ta en kopp kaffe som det er å spise en 

hel middag.» 

Food Factory vil holde åpent fra kl. 05.00 til kl. 03.00. 

Vurderinger 

Anne Iren Dahl søkes godkjent som styrer, og Thomas Andersen som stedfortreder. De har begge 

bestått kunnskapsprøven. 

Saken har vært sendt til uttalelse hos Salten Politidistrikt, Skatt Nord, Bodø kemnerkontor og helseog 

sosialavdelingen. Ingen har merknader, og saken fremmes derfor til behandling med slikt 


1. Blender AS, org.nr.884 388 732 tildeles for perioden frem til 30.6.2016 bevilling for 

skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Food Factory, Bodø Lufthavn. 

2. Anne Iren Dahl godkjennes som styrer 

3. Thomas Andersen godkjennes som stedfortreder 

Side108


rådmann 





Ingen 


Søknadsdokumentene 

Side109


Saksframlegg 


05.11.2012 64555/2012 2012/2902 D11 



Bystyret 13.12.2012 

Bygging av ny ishall/fleridrettshall 

Sammendrag 

Bodø mangler en ishall. Derfor er det et ønske om å bygge et anlegg som kan tas i bruk før byjubileet i 2016. 

En standard ishall på ca 3 200 m2 kan bygges i Mørkvedlia eller ved Bodø Spektrum. Den vil koste ca 60 

mill kr og ha et årlig tilskuddsbehov på ca 1,5 mill kr. 

Ishallen kan også legges inn i en fleridrettshall i Mørkvedlia sammen med spesialhaller for turn, klatring og 

friidrett. Samlet gulvflate blir da ca 10 800 m2, på størrelse med Nordlandshallen. Fleridrettshallen kan bli 

et idrettsfyrtårn i Norge med et mangfold av aktiviteter som man sjelden finner maken til. Den vil støtte opp 

om universitetsutviklingen, undervisningen i idrettsfag og være en arena for et bredt folkehelsearbeid. 

Kostnadsestimatet for fleridrettshallen er på ca 210 mill kr. Ulike statlige bidrag kan tilføre prosjektet opp 

mot 90 mill kr. Uten kapitalkostnader kan driften balanseres. Hallen kan neppe realiseres uten at det oppnås 

en lokal / regional spleis på restfinansieringen. 

Det anbefales at Bodø kommune inviterer aktuelle grupper til en slik spleis. 


Bakgrunn 

Bodø mangler ishall. Entusiaster har ivret lenge for å få realisert et slikt anlegg. Ishallen også har stått på den 

politiske dagsorden i flere sammenhenger, bl.a. i Nyholmen-erklæringen og et bystyrevedtak fra desember 

2011 da kr 200 000 ble lagt inn som prosjektmidler. . 

Formannskapet vedtok rammer for en mulighetsstudie i mai 2011. Studien skulle bl.a. gi svar på hvor 

ishallen bør bygges og om den skal realiseres alene eller i kombinasjon med andre idrettsfunksjoner. 

Mulighetsstudien ishall, 28.06.12. 

Et foreløpig utkast til mulighetsstudie ble lagt fram i slutten av juni, jf utdrag fra sammendraget i trykt 

vedlegg 1 og rapporten som er tilgjengelig på nettet. 

Side110

En standard ishall består av: 

- Et halloverbygg (A) med isflate og tribuner og med 

ytre mål på ca 48 x 66 m. Med takkonstruksjonen blir 

hallene ca 10 m høge. 

- Et servicebygg (B), gjerne i en etasje som rommer 

garderober, service- og driftsfunksjoner. 

- Samlet gulvareal er på ca 3 200 m2 (Tromsø). Hallen 

har et ”fotavtrykk” på vel 3 daa. Tomta bør være større, 

helst 6 - 7 daa med parkering. 

Mulighetsstudien konkluderte så langt med at en standard ishall kan plasseres på kommunale tomter både 

ved Bodø Spektrum (Kald Krig – tomta) og i Mørkvedlia (ballplass vest i området). Her er det også flere 

muligheter. 

To tomtealternativ ved Bodø Spektrum. 

Alternativ B anbefales. 

Flere tomtemuligheter i Mørkvedlia er vurdert. For 

en ishall bygd alene anbefales alternativ A. 

Alternativ C passer for en fleridrettshall. 

Investeringskostnadene for ishallen alene ble i mulighetsstudien estimert til ca 56 mill kr ved Bodø Spektrum 

og ca 54 mill kr i Mørkvedlia. Metodikken brukt i kostnadsoverslaget for fleridrettshallen, gir noe høyere 

tall. I denne sammenhengen bruker vi ca 60 mill kr, som hallen i Tromsø kostet. 

For en ishall alene oppnås ca 24 mill kr i spillemidler og refundert mva. Behovet for egenkapital / låneopptak 

er da 36 mill kr. DA-midler og salg av hallnavn m.v. kan bringe låneopptaket ned til ca 25 - 30 mill kr. 

Tomteverdien er da satt til null. 

Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes årlige driftskostnader på ca 

2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge opp mot ca 1,0 mill kr i starten, 

men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måtte dekkes av kommunen 

gjennom leie og/eller tilskudd. 

Mulighetsstudien viste også at det sør for Mørkvedhallen ligger godt fysisk til rette for å realisere ishallen 

integrert i en større fleridrettshall (”4 i 1”) dersom det kan oppnås en ”storspleis” i finansiering og drift av et 

slikt konsept. 

Side111

Fleridrettshallen 

Etter orienteringen for formannskapet i slutten av juni og en høringsrunde, ble UiN og Bodø kommune enige 

om å bearbeide ideen om en fleridrettshall. Det foreligger nå et skisseprosjekt der brukernes innspill og krav 

er søkt ivaretatt, se trykt vedlegg 2. Som følge av dette er arealene er blitt noe større enn det som lå i det 

opprinnelige konseptet. 

Fleridrettshallen omfatter nå 4 spesialhaller under ett tak: ishall, klatrehall, turn og motorikkhall og 

friidrettshall, jf trykt vedlegg. Klatrehallen og arealer for turn ligger vegg i vegg med ishallen på nivå med 

Mørkvedhallen, motorikkfunksjoner ligger i en mellom etasje og turn- /friidrettsfunksjonene er plassert i en 

sokkeletasje. I denne underetasjen er det god plass til mange andre idretter og aktiviteter. 

1. etasje (på nivå med Mørkvedhallen): 

- Klatrehall 

- Ishall med tribuner, garderober 

- Arealer for turn 

- Kafe 

- Lager, driftslokaler 

Mellometasje: 

- Garderober 

- Spesialrom motorikk 

Underetasje, en bruksvariant: 

- Friidrett, bl.a. 200 m rundløpsbane med 

doserte svinger, sprintfelt (trening / 

konkurranse), lengde, høyde, stav, kule 

- Turn som til daglig bruker arealet der det er 

illustrert sprint konkurranser 

- Nettinndeling – rom for spesialøvelser og 

mindre idretter, også plass til andre 

- Rundløpsbanen vil kunne ha en allsidig bruk 

Anlegget vil komplettere innholdet i Mørkvedlia idrettspark. Det tilfører en ny infrastruktur som kan støtte 

opp om undervisning i idrettsfag både ved Bodin vgs og UiN. 

Side112

En fleridrettshall innebærer bl.a. at: 

- Landsdelen får sin tredje ishall og sine første spesialhaller for turn, klatring og friidrett 

- Det legges hovedvekt på trening / hverdagsbruk, men det kan også gjennomføres konkurranser på ulike 

nivå. Klatrehallen kan ta internasjonale mesterskap. 

- En samlet gulvflate på nesten 11 000 m2 (som i Nordlandshallen) åpner for et unikt aktivitetsmangfold 

både på dagtid og på ettermiddag / kveld – også i et folkehelseperspektiv. 

- Det påregnes rundt 200 000 besøkende pr år (Mørkvedhallen 185 000 besøkende, Bodø Spektrum 

520 000 besøkende) 

- Universitetets ansatte og studenter får dette nye aktivitetstilbudet ved campus, i gåavstand fra sitt 

hovedanlegg. Det blir fasiliteter som kan styrke undervisningen i idrettsfag både ved UiN og Bodin vgs. 

- Byggekostnadene er estimert til 205 mill kr (+/- 20%) av erfarne folk i entreprenørfirmaet Consto, basert 

på erfaringstall for m2-pris ulike funksjoner og at entreprisekostnad er ca 70 % av totalkostnad. Samlet 

investeringskostnad regnes til 210 mill kr, inkl. opparbeiding av nye parkeringsplasser. 

- Samdrift med Mørkvedhallen kan gi store synergieffekter både i forhold til frigjorte halltimer for 

ballidretter og en rasjonell bemanning. Også for andre driftskostnader oppnås betydelige fordeler. 

Driften av fleridrettshallen kan få en positiv kontantstrøm dersom UiN går inn med en leie / bruk som 

tilsvarer dagens nivå i Mørkvedhallen. Finanskostnader og avskrivninger er da ikke medregnet. 

- Fleridrettshallen kan oppnå rundt 90 mill kr i mva-refusjon, ordinære spillemidler og såkalte 

programmidler. Bodø kommune kan eventuelt flytte avsatte 12 mill kr fra hallen i Bankgata. Hallen har 

et betydelig idretts- og samfunnsmessig potensial som ivaretar mange interesser. Dette berettiger et 

forsøk på et regionalt løft /spleis som fører til driften ikke belastes med kapitalkostnader. 

Innmeldte ønsker og behov for idrettsanlegg 

Det pågår arbeid med revisjon av den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet for perioden 2013- 

2016 (2024). Ishallprosjektet må ses i sammenheng med utvikling av andre idrettsanlegg og inngå i denne 

planen dersom det skal søkes om spillemidler. 

Mange tiltak er på gang. Det er videre registrert flere ønskemål, bl.a. fra Bodø Idrettsråd som har meldt inn 

behov for bl.a.: 

- Flere kunstgressbaner, tribuner, undervarme… 

- Bankgata flerbrukshall, med underetasje 

- Landsskytterstevne 2016 (nå avklart) 

- NM friidrett søkes (?) 

- Ridehall 

- Fotballhaller 

- Tennishall 

- Turnhall 

- Alpinanlegg lokal/regional 

- Brytesal 

- Kampsportanlegg 

- Bordtennis 

- Bueskyteanlegg 

- Større klatrevegg 

- Ishall 

- Orienteringskart 

- Klubbhus/støtteanlegg 

- Svømmeanlegg 

- Squash med mer… 

Bystyret har så langt gitt signaler om prioritering av: 

- Flerbrukshall Bankgata – underetasje utredes også 

- Ishall 

- Stimuli – flere turstier 

- Kunstgress Grønnåsen, Skjerstad, Saltstraumen 

- Vestvatnanlegget står også for tur 

Fleridrettshallen fanger opp flere innmeldte ønsker og behov, bl.a. konkretisert gjennom at: 

- Bodøs to turnklubbene arbeider med egne hallprosjekt / søknad om tomt 

- Mørkvedhallen har jobbet med turn- og motorikkhallene i 6 - 7 år (motorikk delen særlig etterspurt av 

UiN) 

- Klatreidretten får et anleggsproblem når man må avvikle i Bodøsjøen. Klubben har gitt uttrykk for at de 

vil satse på en egen / separat klatrehall dersom fleridrettshallen ikke lar seg realisere. 

Side113

Saksbehandlingen 

Mulighetsstudien har vært ute på en bred høring. Det er kommet inn 4 uttalelser, fra: 

- Mørkvedhallen SA, 30.08.12 som støtter en plassering av ishallen til Mørkvedlia. Spesielt pekes det på at 

en ”4 i 1” -hall er en mulighet til å videreutvikle Mørkvedlia idrettspark til et storslått referanseanlegg 

for flere idretter og også tilrettelegge for Bodin vgs og UiN’s utdanningsløp i idrettsfag. Mørkvedhallen 

er mer enn villig til å gå i dialog med Bodø kommune for å få utviklet prosjektet videre. 

- Byplankontoret, 23.08.12, vurderer at både tomten ved Flymuseet (Kald Krigs tomten) og arealet sør for 

Mørkvedhallen er interessante. Byplankontoret er imidlertid kritisk til plassering av en ishall på 

grusplassen (Alternativ A i Mørkvedlia) da dette arealet har en problematisk adkomst og da 

omkringliggende areal er tenkt benyttet som parkområde for Universitetet i Nordland. Byplankontoret vil 

understreke at tiltakshaver må påregne å omregulere/lage ny detaljplan for alle de nevnte arealene, da 

gjeldende reguleringsplaner for de aktuelle arealene ikke gir rom for omsøkt byggetiltak. 

- Bodø Friidrettsklubb, 25.09.12, støtter tomtealternativ C sør for Mørkvedhallen, og da bruk av en utvidet 

underetasje med 200 meter rundløpsbane og doserte svinger. Friidrettshallen må ha mål som 

tilfredsstiller NFIF krav for å oppnå tippemidler. 

- Universitet i Nordland, 25.09.12, ønsker å støtte arbeidet med utredning og etablering av fleridrettshall i 

Mørkvedlia Idrettspark. En ytterligere utbygging av idrettsanlegg i Mørkvedlia kan bidra til økt 

rekruttering av studenter, økt attraktivitet ved rekruttering av ansatte til UIN. Alle miljøene knyttet til 

UIN ser behov for et slikt anlegg ettersom kapasiteten for lengst er fullt utnyttet. Kraftig 

befolkningsvekst, samt økning av antall studenter og ansatt gir et klart behov for etablering av en 

fleridrettshall i Mørkvedlia Idrettspark 

Utover høsten er det gjennomført flere samarbeidsmøter med turnmiljøene og klatreklubben for å finne 

tilfredsstillende flerbruksløsninger. Det har vært nær kontakt med Mørkvedhallen om mulig driftssamarbeid. 

Styret i Bodø Idrettsråd er orientert. 

Fleridrettshallen er presentert for både særidrettsforbund og Kulturdepartementet. Prosjektet hilses 

velkommen i sentrale miljø, bl.a. fordi man på en sjelden måte har samlet ulike idretter under ett tak. Det kan 

påregnes støtte fra det sentrale idrettsmiljøet i forhold til prioritering av ekstraordinære programmidler til en 

fleridrettshall. 

Vurderinger 

Kort situasjonsanalyse 

Bodø har mange gode idrettsanlegg som tilbyr store og små varierte aktivitetstilbud. Noe mangler, bl.a. 

stabile aktivitetsmuligheter på is. Andre idretter / klubber sliter med å få innpasset sine behov i tettpakkede 

utleieprogram. De må til dels bruke lokaliteter som krever tid og arbeid både til forberedelser og rydding. 

Turn er et slikt eksempel. Derfor etterspørres bedre kapasitet og tilpassede anlegg – med god grunn. 

Byen vil vokse kraftig de neste tiårene. Denne dynamikken fordrer løpende tilpassinger og utvikling av 

fritidstilbudet i et folkehelseperspektiv. Et tiltrekkende og velfungerende bysamfunn må ha en godt 

tilrettelagt infrastruktur for ulike fritidsinteresser og –aktivitet. 

Det er en særlig utfordring for Bodø og Nordland å legge til rette for gode rekrutterings- og 

arbeidsbetingelser for Universitetet. Det konkurreres i et marked der også infrastruktur for studenters og 

ansattes velferd har betydning. Campusutviklingen i Bodø må derfor omfatte både egnede 

undervisningsanlegg og fritids- / velferdsanlegg. I dette naboskapet gis det dessuten undervisning i idrettsfag 

både på videregående skoles og universitetsnivå. Derfor har UiN og fellesskapet en felles utfordring i å 

bygge en framtidsrettet basis for disse virksomhetene. 

Denne utfordringen er krevende fordi bl.a. kommuneøkonomien er presset. 

Side114

Løsningsmuligheter - alternative utviklingsmodeller 

Med utgangspunkt idrettens ønskemål og politisk vedtak om å prioritere ishall, ser vi følgende 

valgmuligheter: 

a) Ingen ordinær ishall nå, men mulige enkle anlegg. Spredt utbygging. 

- Bygging av en standard ishall legges på vent. 

- Det legges en kunstfrossen isflate i et bestående bygg, for eksempel den gamle ridehallen på 

Hunstad, ca 800 m2 

- Enkel drift i samarbeid med Bodø Ishockeyklubb 

- Investeringskostnader ca 5,0 mill kr (nytt anlegg), litt avhengig av behov for grunnarbeid. Med brukt 

anlegg blir kostnadene mindre. 

- Årlige driftskostnader, 2 – 300 000 kroner 

Konsekvenser av dette valget er bl.a.: 

- Bodø mangler fortsatt en ordinær ishall 

- Kostnadene for etablering og drift av en midlertidig løsning er overkommelige 

- Andre arealbehov står fortsatt uløst. Det må påregnes etterspørsel etter både egnede tomter og 

kommunale garantier / økonomisk medvirkning både i forhold til etablering og drift av separate / 

egne haller for klubbene. 

- Situasjon 2020: i beste fall noen spredte anlegg i byområdet 

b) Ishallen bygges alene (og andre spesialhaller alene). Spredt utbygging. 

- Det bygges en standard ishall ved Bodø Spektrum eller i Mørkvedlia, ca 3 200 m2. 

- Det legges opp til en samdrift med en av de to foretakene 

- Investeringskostnader ca 60 mill kr 

- Finansiering: ca 24 mill kr i spillemidler og refundert mva, kommunalt låneopptak 25 – 36 mill kr, 

alt etter om det oppnås DA-midler og/ eller salg av hallnavnet / sponsing 

- Årlige driftskostnader, ca 2,5 mill kr, ekskl. kapitalkostnader. Behov for kommunalt tilskudd, i 

størrelsesorden ca 1,5 mill kr pr år 


- Bodø får sin første ordinære ishall 

- Låneopptak i størrelsesorden ca 30 mill kr og årlige driftstilskudd på ca 1,5 mill kr 

- Andre arealbehov står fortsatt uløst. Det må påregnes etterspørsel etter både egnede tomter og 

kommunale garantier / økonomisk medvirkning både i forhold til etablering og drift av separate / 

egne haller for klubbene. 

- Situasjon 2020: ishall på plass og i beste fall noen spredte anlegg i byområdet 

c) Ishall i en flerbrukshall. Samlet løsning. 

- Det bygges en fleridrettshall sør for Mørkvedhallen som også har i seg en ishall, ca 10 800 m2. 

- Fleridrettshallen driftes sammen med Mørkvedhallen 

- Driften har en positiv kontantstrøm dersom UiN – og helst Bodin vgs - leier seg inn tilsvarende 

dagens nivå i Mørkvedhallen og at driften ikke belastes med finanskostnader 

- Investeringskostnad ca 210 mill kr 

- Finansieringsbehov: mva-refusjon og spille- / programmidler gir ca 88 mill kr. Avsatte midler 12 

mill kr til utvidelse Bankgatahallen flyttes hit. Det gjenstår da ca 110 mill kr. Dette blir vanskelig å 

håndtere som et kommunalt låneopptak. Derfor bør det inviteres til et felles regionalt løft som 

reduserer kommunens låneopptak. 

- Et regneeksempel: dersom Nordland fylkeskommune kan gå inn med 30 mill kr (egne midler / DAmidler), 

UiN / Samskipnaden med 10 mill kr og salg av hallnavn / sponsing 10 mill kr, så vil 

kommunens lånebelastning komme ned i 60 mill kr. 


- Bodø har fått sin første ordinære ishall og 3 andre spesialhaller samlet i et framtidsrettet, nordnorsk 

idrettsfyrtårn 

Side115

- Mørkvedlia Idrettspark er komplettert med nesten 11 000 m2 til nytte for UiN, Bodin vgs og hele 

byen. 

- Universitetets campus har fått en ny byggestein i sitt strukturelle fundament 

- Det er gjort et stort inngrep i behovslista for Bodø-idretten. Nye tilbud er lagt under ett tak i en 

meget rasjonell drift. 

- Samlet sett vil anleggssituasjonen i idretts-Bodø blir vesentlig forbedret. Presset på separate 

løsninger med kommunal, økonomisk medvirkning blir borte / mindre 

- Klubbene slipper arbeid og økonomisk ansvar for egne anlegg 

- Forutsatt en lokal / regional spleis på investeringskostnadene og leie av lokaler fra UiN, så vil den 

økonomiske merbelastningen for Bodø kommune bli marginal i forhold til å bygge ishallen alene. 

- Situasjon 2020: ishall på plass i et fleridrettsanlegg som bruksmessig og visuelt markerer seg i 

bybildet 

Utfordringene i dette alternativet er først og fremst: 

- Mulighetene for en lokal / regional finansieringsspleis 

- UiN’s tilbakemelding om de har mulighet til å bidra finansielt og på leiesiden som antydet 

Oppfølging / framdrift 

Valg av utviklingsmodell blir bestemmende for ramdrift og oppfølging: 

Utviklingstrinn 2012 2013 2014 2015 Note 

Forstudie, stedsvalg, konsept, rammer xxxxx 1 

Skisseprosjekt, idrettsfunksjonell godkj. xxxxx 2 

Regulering av ishalltomta xxxxxxxx xx 3 

Vedtak om bygging, søknad om spm. xxxx x 

Anbud, kontrahering xxx xx 4 

Bygging, forberedelser driftsstart xxxxxx xxxxx 5 

Åpning 01.09.15 6 

(Milepæl) 15.12.12 01.06.13 15.01.14 20.08.15 

Noter: 

1. Valg av utviklingsmodell / konsept er bestemmende for videre oppfølging. Tabellen gir et bilde i tilfelle valg 

av alt. b) eller c) 

2. Skisseprosjektet skal føres fram til en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning med 

kostnadsoverslag, finansieringsløsning og driftskonsekvenser, herunder formelle vedtak om kommunens 

medvirkning. 

3. Regulering gjennomføres parallelt med / som del av utvikling av skisseprosjektet 

4. Utarbeiding av anbudsgrunnlag, anbud og kontrahering med sikte på byggestart vinteren 2014. 

5. Bygging av hallen, 15 - 16 måneders byggetid og innkjøring av anlegget. 

6. Åpning rundt skolestart 2015. 

Det bør gjennomføres en grunnundersøkelse på byggetomta i tilfelle hallen plasseres i Mørkvedlia. I tilfelle 

man velger å gå videre fleridrettshallen, så bør det også gjennomføres en energiutredning som del av 

anbudsgrunnlaget. 

Det er naturlig nok mange uløste spørsmål og utfordringer i et så komplekst prosjekt. Slike ting må man 

komme tilbake til etter at det er gjort prinsipielle valg. 

Konklusjon 

Bodø står foran et byjubileum i 2016. 175 års jubileet i 1991 ble brukt som anledning til å ta store felles løft 

og markeringer i forhold til en samfunnsmessig / kulturell infrastruktur. Nordlandshallen og Bestemorenga 

ble tatt i bruk i jubileumsåret. Omtrent samtidig startet utviklingen av anleggene i Mørkvedlia. Etter 25 år gir 

disse kompleksene et sammensatt aktivitetstilbud som man sjelden ser i byer på Bodø størrelse. Mørkvedlia 

Idrettspark har dessuten en organisatorisk / bruksmessig konstruksjon som er billig i drift for fellesskapet. 

Side116

Ishallsaken bør vurderes i dette perspektivet. Den kan også understøtte universitetsutviklingen som er reist 

som pilar i DA-programmet, enten ishallen bygges alene eller i en fleridrettshall i Mørkvedlia. Det vil i så 

fall bli en stor byggestein i campus-fundamentet. 

Nasjonalt er flerbrukskonsept en etterspurt utviklingsmodell. Fleridrettshallen imøtekommer flere 

idrettspolitiske mål. Eksempler fra utlandet gir gode holdepunkt for at denne samlingen av ulike idretter 

skaper mer aktivitet og merverdier i et folkehelseperspektiv. 

Ishallen bygd inn i et fleridrettsanlegg er derfor en sjelden mulighet for et nytt samfunnsmessig løft med 

betydelige ringvirkninger. 

Rådmannen konkluderer med at Bodø kommune bør invitere til et felles lokalt og regionalt løft for å realisere 

en fleridrettshall i Mørkvedlia som skissert foran og som kan åpnes til jubileumsåret i 2016. 

Forslag til innstilling 

1. Bodø kommune ønsker å realisere en ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia. 

2. Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland og næringslivet inviteres med på et spleiselag med 

sikte på å ta hallen i bruk i forbindelse med Bodøs 200 – års jubileum i 2016. 

Saksbehandler: Arne Vinje 


rådmann 

Arne Øvsthus 


Vedlegg: 

1. Skisser av Fleridrettshallen (Arkitektstudio AS) 

2. Mulighetsstudie juni 2012 

Side117

Fleridrettshallen – skisser utarbeidet av Arkitektstudio AS 

Vedlegg 2 

Mørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra sørvest 

Mørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra nordvest 

Mørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra øst. 

Plassering mellom Mørkvedhallen / kunstgress og jernbanen 

Aksometri med tak 

Aksometri med takkonstruksjon 

Aksometri 1. etasje: ishall, klatrehall, turn 

Aksometri mellom etasje: garderober og motorikk 

Side118

1. etasje: 

- ishall med 

tribuner 

- klatrehall 

- turn 

- garderober 

- kafé 

- driftsrom 

- lager 

Mellometasje: 

- motorikkrom 

- garderober 

Underetasjen: 

- friidrett med 

200 m 

rundløpsbane 

- turn 

- styrke, spenst, 

teakwondo, 

bordtennis, 

bryting (i dette 

oppsettet) 

Side119

Plan underetasje med et alternativt oppsett 

Aksometri underetasje 

Lengdesnitt 

Tverrsnitt 

Snitt Klatrehall 

Innvendige perspektiv 

Fasader mot nord og vest 

Fasader mot øst og sør 

Fleridrettshallen sett fra rv 80 – mot sentrum 

Fleridrettshallen sett fra rv 80 – mot sentrum 

Side120

Foreløpig utgave, 28.06.12 

Innhold 

Innhold........................................................................................................................................2 

Forord .........................................................................................................................................3 

Mål og foreløpige konklusjoner .................................................................................................4 

Bakgrunn ....................................................................................................................................7 

Mål..............................................................................................................................................8 

Etableringsgrunnlaget – hva er en ishall.....................................................................................9 

Lokalisering av ishallen............................................................................................................14 

Tomtealternativ og konseptmuligheter.....................................................................................17 

Hovedkonsept – rammer for videreføring av ishallprosjektet..................................................26 

Vedlegg.....................................................................................................................................30 

Referanser.................................................................................................................................32 

Side121 

Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 1 

Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave 28.06.12 2

Forord 

Spørsmålet om bygging av en ishall er satt på den politiske dagsorden. Denne forstudien er en 

oppfølging av bystyrets vedtak 07.12.11 i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen 2012 – 

2015, der det ble avsatt prosjektmidler til å utrede saken. 

Mulighetsstudien skal gi svar på hvor ishallen bør bygges og om den skal realiseres alene eller i 

kombinasjon med andre idrettsfunksjoner. Det skal videre defineres rammer for hvordan prosjektet 

målrettet kan videreføres med sikte på driftsstart i 2015. 

For å oppnå spillemidler til ishallen, må anlegget være prioritert i en vedtatt kommunal plan for idrett 

og friluftsliv. Kommunen har startet revisjon av sin plan for perioden 2013-16 (2024) med sikte på 

sluttbehandling før årsskiftet. Spørsmålet om økonomiske medvirkning i etablering og drift av ishallen 

vil være naturlig å ta opp i forbindelse med framlegg og behandling av økonomiplanen for 2013 – 

2016. 

Mulighetsstudien skal være et innspill i denne beslutningsprosessen. Det er så langt mulig brukt kjent 

prosjektkunnskap som er relevant på dette utredningsstadiet og i den aktuelle sammenhengen. 

Forstudien er en mulighetsanalyse. Det er lagt vekt på å få fram konsekvenser av også andre valg enn 

det som anbefales. 

Arbeidet med forstudien har foregått i en prosjektgruppe bestående av: 

- Jim Leirvik, leder i Bodø Ishockeyklubb (BIHK) 

- Stein Rodahl, førstelektor idrett Universitetet i Nordland (UiN) 

- Lars Berg, idrettskonsulent, Bodø kommune og 

- Arne Vinje, kultursjef (leder av gruppen) 

Stian Andersson og Tom Rebtun fra BIHK, Terje Almendingen (UiN) og Rune Lund Sommerseth, 

kulturkontoret har også medvirket i prosjektarbeidet. Siv.ing. Steinar Skogstad har vært innleid 

prosjektleder. 

I start- og sluttfasen har UiN, Mørkvedhallen, Bodø Spektrum / Nordlandshallen og Bodø Idrettsråd 

vært med på å gi innspill og synspunkter. Kommunens fagfolk har sett på de nye ishallene i Narvik og 

Tromsø. Herfra har vi nyttige informasjon i forhold til både etablering og drift av slike anlegg. 

Det er tid til en grundig drøfting av mulighetsstudien før saken skal behandles fram mot jul. Derfor er 

dette en foreløpig utgave. Den sendes ut på høring for å få inn synspunkter som kan forbedre 

beslutningsgrunnlaget tidlig høst. 

Bodø i juni 2012. 

Arne Øvsthus 


Mål og foreløpige konklusjoner 

Hovedmålet er å realisere en ishall i Bodø før jubileumsåret 2016 – alene, i en flerbruksløsning 

og/eller i etapper. 

Ishallen skal aktivisere flere mennesker og nye grupper i et folkehelseperspektiv slik at Bodø blir et 

enda mer tiltrekkende og bedre bysamfunn å leve i. 

Mulighetsstudien konkluderer så langt med at en standard ishall kan plasseres på kommunale 

tomter både ved Bodø Spektrum (Kald Krig – tomta) og i Mørkvedlia (ballplass vest i området) 

Sør for Mørkvedhallen ligger det til rette for å realisere ishallen integrert i en større fleridrettshall 

(”4 i 1”) dersom det kan oppnås en ”storspleis” i finansiering og drift av en slik løsning. 

Sammendrag av mulighetsstudien 

1. Isidrettene flytter innomhus, først og fremst av klimatiske årsaker. Stabile bruksmuligheter krever 

kunstis og takoverbygg. Dette gjelder ikke minst i en by med Bodøs kystklima. 

2. Norge har nå ca 50 ishaller. Stadig nye kommer til som følge av særskilte programsatsinger. Her 

er Nord-Norge prioritert. Sverige har rundt 340 ishaller og Finland 250. Narvik og Tromsø fikk 

sine ishaller i 2010. Dette er gode referanseprosjekt for Bodø som er blant de største 

bykommunene i Norge uten ishall. 

3. De fleste norske ishaller er bygd for ishockeyspill. Dette er også en arena for andre isaktiviteter 

som rekrutterer ulike brukergrupper. Organisert idrett opptar gjerne ca 50 % av kapasiteten, 

skoler 30 % og åpen hall for publikum 20 %. Erfaringene viser at 80 – 90 % av brukerne er barn 

og ungdom. Mye tyder på at hallen kan aktivisere nye ungdomsgrupper og ikke minst 

handikapidrettene. Ishallene i Tromsø og Narvik har begge vært sportslige og bruksmessige 

suksesser. 

4. En standard ishall består av en ca 10 m høg halloverbygning (isflate og tribuner) og et 

servicebygg med garderober og driftslokaler. Ytre mål for anlegget er ca 48 x 66 m, gulvarealet 

3 200 m2 (Tromsø). Hallen har et ”fotavtrykk” på vel 3 daa. Tomta bør være større, helst 6 - 7 

daa med parkering. 

5. Det finnes kombihaller der andre isidretter inngår med sine spesialløsninger. Curling har krav til 

iskvalitet som vanskelig lar seg kombinere med ishockey. Plassering inntil / under ishallen 

imidlertid driftsmessige fordeler. Det er også eksempler på fleridrettshaller der is- og andre 

idretter har tilbud under samme tak. 

6. I Bodø er det uløste lokalitetsbehov for flere idretter som på kort sikt prioriteres foran curling i et 

mulig flerbruksanlegg. Det vil imidlertid være en fordel om ishalltomta åpner for framtidige 

utvidelser med bl.a. curling. Fleridrettskonsept er vurdert i forstudien der tomtesituasjonen åpner 

for dette. 

7. Det ventes at Bodø vokser fra 48 000 til 58 000 innbyggere fram mot 2030. Tilveksten kommer 

hovedsakelig i det 20 km lange byområdet mellom Løpsmark og Tverlandet. Etter normtall er det 

allerede i 2012 grunnlag for to ishaller. Tilbud på is bør også tilrettelegges i nærmiljø med noe 

avstand fra ishallen, helst med kunstfrossen isflate under et enkelt tak. 

8. Bodøs første ishall må være lett tilgjengelig. Hallen bør dessuten plasseres slik at den får et solid 

markedsgrunnlag, fleksibel bruk og samdrift med andre større idrettsanlegg. 

Side122 



9. Lokalisering av ishallen til området ved Bodø Spektrum eller til Mørkvedlia oppfyller begge mål 

og krav svært godt, hver på sin måte. Forholdene ligger godt til rette for å gjenvinne noe tilført 

energi i isproduksjon til oppvarming av ishallen og/eller nærliggende bygg og anlegg. 

10. Ved Bodø Spektrum blir ishallen meget tilgjengelig. Den vil styrke attraktiviteten for dette unike 

komplekset med sin 25 000 m2 aktivitetsflater under ett tak. I Mørkvedlia betyr ishallen et nytt 

tilskudd til idrettsparken som har et mangfold av anlegg både inne og ute. Her vil hallen 

understøtte undervisning i idrettsfag både ved Bodin vgs og UiN, bidra til å rekruttere studenter 

og fagfolk og gi et løft for bydelen. Tomt for ishall bør reserveres både ved Bodø Spektrum og i 

Mørkvedlia. 

11. Ved Bodø Spektrum er det vurdert to tomtealternativ: 

- på parkeringsplassen ved Nordlandshallen (parkeringsplasser må erstattes i et anlegg under 

ishallen) og 

- mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk Luftfartsmuseum (på den kommunale ”Kald krig – 

tomta” som er håndgitt til NLM for et prosjekt som er lagt til side), også her med parkering i 

en underetasje 

Tomtene har begge plass til en standard ishall, men det er noe trangt. Mulighetene for 

kombiløsninger eller fleridrettskonsept er begrenset. Parkering under bakken fordyrer prosjektet 

noe. Det må utarbeides ny detaljreguleringsplan. Ishallen lar seg realisere ved Bodø Spektrum i 

løpet av 2015. 

12. Ved lokalisering av ishallen til Bodø Spektrum, prefereres på tomta mellom Trekanten og 

Luftfartsmuseet. Den enklest og billigst å bygge bl.a. fordi noen p-plasser kan selges. Bruk av 

denne tomta opprettholder dessuten fleksibilitet for videreutvikling av Bodø Spektrum som 

regional arena på lang sikt. 

13. Tre tomtealternativ er vurdert i Mørkvedlia. To peker seg ut. De åpner for to ulike hallkonsept: 

- på ballplassen vest i Mørkvedlia. Her kan det bygges en standard ishall med 

utvidelsesmuligheter for bl.a. curling. Skjermet beliggenhet gjør det også mulig å bygge enkle 

løsninger. Adkomst som i dag (i første omgang). 

- sør for Mørkvedhallen der terrenget skrår ned mot jernbanen. Her kan ishallen legges på en 

sokkeletasje i et fleridrettskonsept med flere spesialhaller under ett tak. 

Begge tomtene er kommunale. De må begge detaljreguleres. Ishallen kan realiseres i Mørkvedlia i 

løpet av 2015. 

14. Den første ishallen i Bodø anbefales bygd som en standard ishall som oppfyller kravene til 

spillemidler og NIHFs anbefalinger. Dette betyr bl.a. en spilleflate på 30 x 60 m, 2 sett 

garderober, dommergarderober, lager og rom for service og teknisk drift. Det foreslås også 

innpasset en kafé / sosiale rom og en tribune for ca 500 tilskuere. Samlet gulvareal blir ca 3 200 

m2 brutto. Dette er maken til ishallen i Tromsø som blir referanse for dette prosjektet i flere 

sammenhenger. Mindre spilleflate, ned til 26 x 56 m som er minimumskravet for spillemidler, bør 

vurderes. 

15. Ishallen dimensjoneres som en varmhall med mulighet for + 10 grader i publikumssonen. Det 

antas en driftssesong på ca 8 måneder. Utenom sesong kan anlegget brukes til andre formål. 

Ishallen må utformes slik at den tilfredsstiller alle krav til tilgjengelig, universell utforming og 

tilrettelegging for skoler, barnehager og for handikapidrettene. 

Det foreslås bygd 20 parkeringsplasser for hverdagsbruken av hallen. Ved større arrangement må 

parkering skje på ledig kapasitet i naboskapet. 

16. I fleridrettskonseptet sør for Mørkvedhallen, kan sokkeletasjen helt eller delvis brukes til bl.a. 

annet funksjoner i den planlagte basisog motorikkhallen / turnhallen, klatrehall og arealer til 

friidrettsøvelser m.m. Her kan det legges inn en mesaninetasje tilsvarende løsningen i den 

planlagte basishallen. Dette gir et samlet gulvareal i sokkeletasjen på ca 3 700 m2 og totalt ca 


5 900 m2 i komplekset. Utvidelse av veggene på kortsidene i sokkeletasjen, kan gi plass til en 

rundløpsbane på 200 m, forutsatt at det aksepteres redusert takhøyde for løpsøvelser. Dette utgjør 

et tillegg på ca 1 600 m2. Ishallens og Mørkvedhallens garderober vil kunne dekke behovet for 

aktivitetene i underetasjen. 

17. Byggekostnadene for en standard ishall vil ligge på ca 50 mill kr. Infrastruktur / tilrettelegging av 

tomt kommer i tillegg. Investeringskostnadene for ishallen alene på de alternative tomtene eller i 

et fleridrettsanlegg er da estimert til: 

- Ishall ved Bodø Spektrum ca 56 mill kr 

- Ishall i Mørkvedlia ca 54 mill kr (på ballplassen) 

- Ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia, fra ca 107 mill kr (uten rundløpsbane) til ca 126 mill kr 

(med rundløpsbane) 

18. Finansieringsmulighetene skisseres foreløpig slik: 

- For en ishall alene ved Spektrum eller i Mørkvedlia oppnås ca 22 mill kr i spillemidler og 

refundert mva. Behovet for egenkapital / låneopptak er da på ca 42 – 44 mill kr, med mulig 

fratrekk på ca 10 mill kr for eventuelt salg av hallnavnet 

- Egenkapital- /lånebehovet for en fleridrettshall vil bli mellom 56 og 64 mill kr. 

Ekstraordinære bidrag på ca 20 - 25 mill kr i en ”storspleis” (DA-midler) kan dermed gi 

samme lånebehov som for ishallen alene. 

19. Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes driftskostnader for 

ishallen på ca 2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge på ca 1,0 

mill kr i starten, men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måtte 

dekkes av kommunen gjennom leie og tilskudd. (Driftsøkonomien skal etterprøves med oppdaterte 

erfaringstall fra tilsvarende anlegg). 

Driften av flerbrukshallen vil få et marginalt netto tillegg, hovedsakelig knyttet til bygningsdrift av 

større spille- / aktivitetsflater. 

20. Ishallen alene eller i en flerbrukshall kan bygges og eies av Bodø kommune eller av 

Nordlandshallen / Mørkvedhallen – alt etter lokalisering og konseptvalg. Et eventuelt samarbeid 

med Mørkvedhallen aktualiserer en diskusjon eierskapet ettersom Bodø kommune bare har en 

minoritetspost i dette foretaket. 

21. Det anbefales at forstudien kan følges opp med et skisseprosjekt der ishallen (eller 

fleridrettshallen) detaljeres etter de krav som stilles for idrettsfunksjonell godkjenning av hallen, 

parallelt med utarbeiding av en reguleringsplan. Dette vil gi et godt grunnlag for videreføring av 

prosjektet gjennom en totalentreprise. 

22. Det skisseres følgende milepæler i framdriften: 

- Desember 2012: forstudien behandles av bystyret i sammenheng med kommunal plan for 

idrett og friluftsliv og økonomiplanen for perioden 2013 – 2016 

- September 2013: skisseprosjekt sendes til idrettsfunksjonell godkjenning i KUD 

- Desember 2013: vedtak om bygging av hallen 

- April 2014: anbud, kontrahering av totalentreprenør 

- September 2015: åpning av ishallen / flerbrukshallen 


Side123

Bakgrunn 

Isaktiviteter i Bodø 

Islagte vatn og tjern har vært brukt til lek og aktivitet gjennom alle tider – også i Bodø. Etter 

hvert har dette blitt i mer tilrettelagt og i organiserte former. For noen tiår tilbake ble gamle 

Bodø stadion sprøytet til glede for store og små. Her ble også gjennomført skøyteløp med 

både lokale og nasjonal deltakelse. 

Fotballbaner og løkker blir tidvis islagt nå forholdene tillater dette. Bodø kommune legger is 

på 8 baner rundt om i byområdet. Årlig avsettes det ca 300 000 kroner til formålet. Dette er 

svært populære tiltak. 

Men temperaturen svinger omkring null grader i Bodø vinterstid. Dette kombinert med 

nedbør gjør det meget krevende – og til dels umulig - å oppnå stabile forhold gjennom en 

sesong. Bodøs kystklima krever i større grad enn mange andre steder, både kunstis og helst 

takoverbygg dersom isaktiviteter / isidrett skal kunne drives i mer faste og organiserte former. 

Ishallplaner 

Så disse idrettene flytter innomhus til ishaller i ulike varianter. I Norge er det nå ca 50 

ishaller, i Sverige 342 og i Finland er det 246 haller. Narvik og Tromsø fikk begge sine 

ishaller i 2010. 

Også i Bodø har det lenge vært arbeidet med planer for en ishall. Bodø Ishockeyklubb 

(BHIK) ble stiftet i 1990. Klubben har opp gjennom årene tatt flere initiativ til å få bygd en 

ishall, bl.a.: 

- i Mørkvedlia i 2010 der det ble fremmet forslag om å bygge en ishall på ei balløkke der og 

senere i (ref. 1) 

- i Bodøsjøen der det i 2011 ble foreslått å anlegge en kunstisflate i en plasthall / dukhall 

(ref. 2) 

Disse planene har forutsatt kommunal medvirkning både økonomisk og på annen måte. I 2004 

ble det lagt fram ei skisseløsning for en ishall ved Nordlandshallen (ref. 3). Dette var i 

forbindelse med de første planene for et OL i Tromsø der andre Nordnorske byer skulle 

medvirke i innledende øvelser. 

Ishall på den politiske dagsorden 

BHIKs entusiasme og pågangsmot har nå satt ishallsaken på den politiske dagsorden, først 

- i formannskapets vedtak 02.06.10 da man behandlet søknaden fra Bodø Ishockeyklubb om 

bygging og drift av en ishall i Mørkvedlia: 

1. Søknaden om økonomisk støtte til investering, drift og kommunale garantier til ishall avslås. 

2. Bodø kommune, i samarbeid med Bodø ishockey klubb og Bodø idrettsråd, utreder 

mulighetene for å realisere en ishall i Bodø, der ”Nordishallen” kan være ett mulig alternativ. 

3. Eventuelle kostnader i fb en slik utredning innarbeides i tertial 2/2010. 

4. Endelig beslutning om realisering av en ishall tas høsten 2011 i fb med rullering av kommunal 

plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2012 – 2015, og budsjett for 2012.” 

- I Nyholmenerklæringen der posisjonen høsten 2011 uttalte følgende om en ishall: “Partene er 

enige om at en endelig utredning av alternativer for realisering av ishall må på plass, og at en tar 

sikte på realisering i løpet av perioden. Det er viktig å presisere at dette prosjektet ikke 

nødvendigvis skal finansieres av kommunen” og sist 

- ved behandling av økonomiplanen 2012-2015: “20) Bodø har ventet lenge nok på en ishall. Det 

finnes mange spennende løsninger. Posisjonen ønsker bl.a. å utrede muligheten for i samråd med 


andre aktører skape en “miljøhall” med optimal energiutnyttelse. Prosjektmidler avsettes til dette 

formålet.” 

Denne forstudien er oppfølgingen av bystyrets vedtak. Den skal belyse bl.a.: 

- Stedsvalget for bygging av ny ishall der det har vært pekt på flere muligheter, bl.a. i sentrum ved 

Nordlandshallen eller i Mørkvedlia idrettspark 

- Konseptvalget for den nye ishallen; skal den bygges alene eller i kombinasjon med andre 

idrettsfunksjoner. For lokaliseringsalternativet Mørkvedlia, skal ishallen settes inn i en langsiktig 

helhetsløsning for arealbruken i idrettsparken 

- Å definere konkrete fysiske, økonomiske, kvalitetsmessige og tidsmessige rammer for en målrettet 

og effektiv videreføring av ishallprosjektet 

Mål 

Hovedmålet er å realisere en ishall i Bodø før 2016 – alene, i en flerbruksløsning og/eller i etapper. 

I denne mulighetsstudien er det bearbeidet innspill og problemstillinger som gjør det naturlig å legge 

inn følgende delmål / sjekke løsningsforslag opp mot noen grunnleggende ønskemål og premisser: 

1. Ishallen skal bidra til at Bodø fram mot sitt 200 års jubileum blir et enda mer tiltrekkende og 

bedre bysamfunn å leve i. 

Dette betyr å supplere mangfoldet av tilbud for ulike særidretter / fritidsinteresser og legge til rette 

for nye aktiviteter for store og små i et folkehelseperspektiv. Det må spesielt ta hensyn til 

uorganiserte grupper (åpen hall) og for handikapidrettene på is. 

2. Ishallen skal bli byens fellesanlegg for isaktiviteter i mange år framover. 

Tilgjengelighet blir viktig. Det bør likevel i flere deler av kommunen - i nærmiljøene - planmessig 

og praktisk legges til rette for aktivitet på mindre islagte flater, helst med kunstfrossen is under 

enkle tak. 

3. Ishallen bør legges i sammenheng med andre større idrettsfunksjoner slik at det samlede tilbudet 

forsterkes og slik at det oppnås fleksibel bruk og rasjonell (felles-)drift av anleggene. 

4. Det vil være en fordel om ishallen kan realiseres i et flerbrukskonsept der det kan tas ut bruks- / 

samfunnsmessige merverdier uten at gjennomføringen kompliseres. 

5. Ishallen skal understøtte undervisning i idrettsfag både i videregående skole og ved Universitetet i 

Nordland. 

Issport har av naturlige grunner liten plass i dagens undervisningsopplegg. Dette vil endres over 

tid. 

6. Det må siktes mot utbyggingsmodeller som fører med seg håndterbare kostnader og til en god 

utnytting av fellesskapets ressurser både ved etablering og drift av ishallen 


Side124

Etableringsgrunnlaget – hva er en ishall 

Ishaller i Norge 

Status ishaller i Norge 2011. Utvikling sett i 

sammenheng med den såkalte programsatsingen. 

Bruken av ishaller 

Norge har rundt 50 ishaller. Etter den såkalte 

programsatsingen er det kommet til mange nye haller, 

bl.a. i Narvik og i Tromsø. Geografisk spredning og 

utviklingen over tid framgår av illustrasjonen. 

Norges Ishockeyforbund har som mål at alle 

kommuner og regioner med 20 000 mennesker skal 

ha en standard ishall. Storbyer, landsdeler uten 

ishaller og overbygge åpne flater er prioriterte 

områder. Det oppmuntres til å bygge enkle ishaller / 

ungdomshaller framfor åpne kunstisbaner eller andre 

kunstisflater. 

Bodø er blant de største bykommunene i Norge som 

ikke har ishall. 

De fleste hallene er eid av idrettslag eller kommuner 

og driftes deretter. Det er ofte mye dugnadsinnsats i 

den første kategorien. Også i kommunale haller 

bidrar idrettsklubbene i driften. 

De fleste norske ishaller er bygd for å spille ishockey. Det finnes spesiell haller for annen issport og 

noen kombinasjonsløsninger. En ishall rekrutterer ikke bare til ishockey. Dette er en flerbruksarena. I 

sesongen er det fem særforbund og enda flere idretter og aktiviteter som passer inn. Hallen kan brukes 

av til ishockey, rinkbandy (hockey pockey), kortbaeløp skøyter, kunstløp, skoler (gymtimer), 

barnehager (islek), handikapede (kjelkehockey, ispigging, islek), bedriftsidrett og publikumsgåing 

(åpen hall). 

Curling kan også legges inn i en ishall. Her trenges imidlertid en spesiell iskvalitet som er krevende å 

tilpasse andre aktiviteter. I Narvik og Tromsø legges det ikke til rette for curling. 

Fordelingen på ulike brukergrupper er gjerne slik at den organiserte idretten tar omlag 50 % av 

kapasiteten / bruken, skoler 30 % (dagtidsbruk) og publikum de resterende 20 % (åpen hall). En ishall 

er først og fremst et anlegg for barn. 80 – 90 % av tiden beslaglegges av barn og ungdom. 

Brukergruppene blir stadig mer sammensatt både mht alder og kjønn. Det er viktig å legge ishallen til 

rette for handikapidrett. 

Issesongen varierer fra hall til hall. Noen starter isaktiviteten i juli / august, andre så sent som i 

september. Avslutningen kan variere fra slutten av mars til midt i april. Dette gir 29 – 37 ukers drift 

eller islagt hall i 7 – 8 måneder. Steder med eliteseriespill har lengst sesong. Noen haller har is hele 

året, bl.a. for å avvikle hockeyskoler. 

Det er gjerne åpningstider fra kl 0800 til kl 2300 som i andre idrettshaller. På dagtid er det gjerne 

skoler, barnehager m.m. som bruker anlegget, men den organiserte delen bruker hallene på 

ettermiddagstid. Åpne hall – for folk flest – er populært både på ettermiddagstid og i helgene. 

Utenom sesong kan hallen brukes til andre idretter eller til ikke idrettslige arrangement. Dagtidsbruken 

og bruk av hallen utenom sesong påvirker naturlig nok driften og ikke minst økonomien. 


Ishockeymiljøet i Bodø er lite av naturlige grunner. Bodø Ishockeyklubb (BHIK) har i dag 20 

medlemmer. Det er ikke seriespill. Klubbens aktiviteter i Stordalen trekker mye folk, når forholdene 

tillater dette. 

Dette ligner på forholdene i Narvik og Tromsø før ishallene ble realisert der. Etter to driftssesonger 

har: 

- Narvik Ishockeyklubb 4 lag i serie / cup. Seriespillet skjer i Norrbotten. Narvik har rykket opp til 

seriespill i 1. divisjon fra neste sesong. 

- I Tromsø har ishockeyklubbens medlemstall økt fra rundt 50 til 380 medlemmer etter et par års 

drift av ishallen. Klubben nærmer seg et metningspunkt. Det vurderes allerede en nr. 2 hall i byen. 

Det kan påregnes en lignende utvikling i Bodø. Isaktiviteter appellerer til mange, store som små. Ut 

fra erfaringene i Tromsø og Narvik, kan det ventes at det i Bodø blir flere hundre utøvere / brukere av 

ishallen etter et par års drift (2017). Innen 2020 er det kanskje seriespill i ishockey. 

Flere konseptmuligheter 

Bodø ishall bør ses i sammenheng med utviklingen i bysamfunnet generelt og med utviklingen av 

idrettsanlegg spesielt. Dette har betydning både i forhold til etablering og drift. Merverdier kan oppnås 

med gunstige løsninger. 

Det er derfor vurdert tre konsept der ishallen bygges alene eller sammen med andre idrettsfunksjoner. 

Det finnes mye kunnskap, erfaringer og mange ulike løsninger både i Norge og ikke minst i Sverige, jf 

ref 4 og 5. Det er innhentet eksempler / informasjon fra noen sammenlignbare situasjoner. I dette 

avsnittet tas fram nøkkelinformasjon som har betydning for stedsvalget og for mulige koblinger til 

andre aktiviteter. 

Ishaller klassifiseres i følgende grupper: evenementshall, storhall, standardhall, enkel hall eller 

ungdomshall og tak over isflate. Som referanser bruker vi dimensjoneringsgrunnlaget 

Ishockeyforbundets standardhall, Ungdomshallen på Lillehammer (ute på anbud nå) og ishallen i 

Tromsø (tatt i bruk i 2010). De har omtrent samme ytre mål. Ungdomshallen er Lillehammers 3. ishall 

og skal bl.a. brukes under ungdoms OL i 2015. Hallen ligger opp mot minimumskrav for dimensjoner 

av en standard ishall og vil primært bli brukt som treningshall. 

Ungdomshallen på Lillehammer. Ute på 

anbud mai 2012. Plan, snitt og 

tomtesituasjonen. 

Standard ishall (S) = ishockey (+) 

En standard ishall brukes av de gruppene som er nevnt foran. 

Ishallen består av: 

- Et halloverbygg (A) med isflate og tribuner og med ytre 

mål på ca 39 x 66 m, ref. Ungdomshallen. Mindre 

variasjoner. Fri takhøyde minimum 5,0 m, vanligvis 5,5 

m. Med takkonstruksjonen blir hallene ca 10 m høge. 

Brutto gulvflate er på 2 574 m2. 

- Et sevicebygg (B), gjerne i en etasje som rommer 

garderober, service- og driftsfunksjoner. Ungdomshallen 

har mål på 9 x 66 m og går langs hallbyggens langside. 

Servicebygget kan omkranse halloverbygget på annen 

måte eller gå i to etasjer for å ta opp et romprogram 

utover minimumskrav. I Tromsø er servicedelen delvis i 

to etasjer. Vanlig takhøyde. Gulvareal 586 m2. 

- SUM brutto gulvflate er da ca 3 160 m2. 

- Med tilleggsfunksjoner blir gulvarealet større. Ishallen i 

Narvik (på toppen av et kjøpesenter) har en gulvflate på 

3 600 m2, mens ishallen i Tromsø er på ca 3 300 m2. 

- Det er 150 tribuneplasser i ungdomshallen. Ishallene i 

Narvik har 1000 sitteplasser og Tromsø har 500. 


Side125

Ishallen i Tromsø (varmhall) hadde i 2010 en investeringskostnad på ca 60 mill kr, hvorav 13 mill kr 

var knyttet til infrastruktur. 

I det siste er det bygd flere haller som har mindre spilleflate enn den vanlige på 30 x 60 m. Kravet til 

spillemidler er en spilleflate på minimum 26 x 56 m. Dette gir færre m2, mindre etablerings og 

driftskostnader. Spilleflatens størrelse vil derfor bli vurdert i fortsettelsen. 

Andre nøkkeltall av betydning for stedsvalg, tomtekrav, etableringsgrunnlaget er: 

- Tomtestørrelse på 6 - 7 daa - med parkering. 

- Parkeringskrav varierer med lokale forhold. I Tromsø ligger det 32 plasser inntil hallen, mens 

man på Lillehammer har 95 plasser (som også betjener tilliggende idrettsfunksjoner). I Bodø er 

parkeringskravet knyttet til tilskuerkapasitet med 0,2 biloppstillingsplasser pr person. Dette kravet 

vil påvirke både valg av tomt og økonomien i prosjektet. 

- Tribunekapasiteten bør være på minst 500 sitteplasser, eller 7 – 800 ståplasser 

- Bruk og drift av ishallen påvirkes av lokalisering og den situasjonen anlegget settes inn i. Det vil 

være klare bruks- og driftsmessige fordeler ved å knytte ishallen opp til andre idrettsanlegg. 

- Energiløsningene fokuseres ofte både i forhold til utforming og drift av bygg og mulig bruk av 

overskuddsenergi fra isproduksjon til oppvarming av ishallen og / eller til leveranser i 

energisystem eller bruk i naboskapet, se eget avsnitt. 

Kombihallen (K = S + andre isfunksjoner) 

Isbjørn Areana 1 har laget et konsept for å dekke hockey, 

kunstløp, kortbane, curling og lengdeløps behov under ett tak. 

Dette er en standard ishall tillagt en separat curlingbane og 

med rundløpsbane på 233 m som ligger i en mesaninetasje 

Isbjørn Arenas skisse til kombihall. 

over ishockey og curling, se figur. Dette gir en hall med ytre 

mål på 60 x 115 m. En slik kombihall er ennå ikke bygd i Norge. Det finnes anlegg som kombinerer 

en standard ishall og curlingbaner som da ligger under samme tak eller inntil ishallen. Curlingflaten er 

da på 25 x 50 m med 4 baner. I tillegg kommer garderobeanlegg. 

Fosenhallen, illustrasjon av vinterbruk 

(øverst) og sommerbruk av hallen 

en integrert del av et større forretningsområde (ikke gjennomført) 

Flerbrukshall (F = S/K + andre idrettsfunksjoner) 

En standard ishall kombinert med andre idrettsfunksjoner 

finnes det flere eksempler på. 

Den mest særegne og nyskapende er kanskje Fosenhallen i 

Bjung kommune som under ett tak har en ishockeybane, en 

curlingbane, en 400 m rundløpsbane for skøyteløp, en 

løpebane med tartandekke på innsiden og med en 

kunstgressbane. Sommer og vinterbruk er illustrert på 

skissen. Hallen er uoppvarmet (kaldhall). Den stod ferdig i 

2008 og kostet 80 mill kr. Fosenhallen er koblet til det lokale 

fjernvarmenettet og har en energiløsning som er svært 

effektiv. Hallen brukes både til trening og til mesterskap på 

skøyter. 

Ishaller / flater ligger noen ganger kjøpesenter eller i 

forretningsområder, lik den situasjonen man har på Stormyra 

/ Plassmyra. Ishallen i Narvik ligger på taket til et 

kjøpesenter. I Ålesund har det vært planer for en ishall som 

1 Norges Ishockeyforbund, Norges Skøyteforbund og Norges Curlingforbund felles utviklingsselskapo som bl.a. skal bistå i 

utvikling avishaller. 


Rendalen ishall. Dukhall over naturis. 

Åpnet i 2006. 

Kunstfrossen is under tak, enkle tiltak / straksløsninger 

Bodø Ishockeyklubb lanserte i 2010 et isarenaprosjekt i 

Bodøsjøen. Det var en utendørs arena på 26 x 56 m 

kustisflate – som alternativt kunne overbygges med en 

dukhall. En overbygd ishockeybane ble da beregnet til å 

koste 13,7 mill kr, inkl. mva der: 

- grunnarbeidene kostet 3,3 mill kr 

- et komplett isanlegg 5,1 mill kr og 

- dukhallen 4,5 mill kr og 

- diverse 0,8 mill kr 

Etter dette ble m2-prisen på ca kr 9 400,-. Hallen var uten 

garderobefasiliteter og tilfredsstiller ikke kravene til 

spillemidler 

Det finnes mange eksempler på dukhaller over både islagte flater og fotballbaner i Skandinavia. 

Rendalen er et slikt eksempel. Her er det bygd en dukhall over en naturisbane. Ishallen ble åpnet i 

2006. Da kostet den 3,7 mill kr. Driften koster kr 60 000 i året. 

Ridehall 

Ridehall 

Ridehallen på Hunstad mellom Hunstad U-skole 

og jernbanen 

Det finnes mobile kunstisanlegg som relativt enkelt 

kan rulles ut. Med ismaskin og fullt utstyr må det 

påregnes en kostnad på 4 – 5 000 pr m2. Det omsettes 

også brukte anlegg til halve prisen. 

Det er vurdert ulike straks- og/eller bydelsløsninger. 

Det anbefales ikke å legge kunstisflater i Bodø uten 

takoverbygg. 

I Stordalen kan det ligge til rette for en dukhall over en 

kunstfrossen flate. Med normal spilleflate blir 

kostnadene forholdsvis stor, jf eksemplet Bodøsjøen. 

På Hunstad finnes en ridehall i kommunal eie. Den 

brukes sjelden til sitt opprinnelige formål. Hallen er på 

ca 20 x 40 m. Med et brukt isanlegg kan istandsetting 

av ridehallen til ishall komme på 2 – 3 mill kr, noe avhengig av behovet for grunnarbeider. 

Det vurderes to curlingbaner i tilfluktsrommet under Rensåsen i forbindelse med den planlagte 

etterbruken av Svømmehallen. 

Plastis har vært prøvd rundt omkring - også i Bodø. Erfaringene er ikke de beste. 

Ishaller og energi 

Energibruk ishaller er avhengig av beliggenhet, issesong, størrelse, innetemperatur / standard, eksterne 

koblinger / sambruk og ikke minst driften av et moderne energiopplegg. 

En analyse av svenske ishaller viser at de i gjennomsnitt har et energiforbruk på over 1 000 MWh på 

årsbasis noe som tilsvarer strømforbruket i 40 eneboliger. I norske haller er energiforbruket mindre. 

Selve kunstisproduksjonen gir overskuddsvarme 2 som et kjøleskap eller fryser gjør. Denne energien er 

spesielt interessant å utnytte til oppvarmingsformål. I kunstisanlegg uten varmepumpe, dumpes 

varmen ved relativt lav temperatur, mellom 20 – 35 grader C. Den direkte kondensatorvarmen kan 

brukes til for eksempel gatevarme, gulvvarme eller til forvarming av ventilasjonsluft, bl.a. i ishallen. 

2 Utnyttelse av overskuddsvarme fra kunstisanlegg, artikkel av siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult 


Side126

Ved å sette inn en varmepumpe kan denne returtemperaturen økes til 55- 65 grader og gi flere, mer 

allsidige bruksområder, bl.a. bassengvann. Da tilføres ekstra energi. Gevinsten avhenger av 

systemløsninger og sammenhenger ishallen står i. Fagfolk maner til edruelighet i forhold til 

merverdien. 

Energiløsningene må analyseres nærmere og prosjekteres på et senere stadium i planleggingen av 

ishallen. I forstudien vil vi peke på muligheter som ligger i stedsvalg og tomtealternativ. 

Oppsummering 

Lokalisering av ishallen 

Byutvikling, bosettingsmønster og tidsperspektiv 

Bodø hadde ca 48 000 innbyggere ved inngangen til 2012. Folketallet ventes å vokse med 20 % til 

nesten 58 000 fram mot 2030 3 . Det er særlig aldersgruppen over 44 år som øker. Ca 43 000 bor i 

byutviklingsområdet mellom Løpsmark og Tverlandet. Bosettingsmønsteret i dette området i 2012 og 

endringer mot 2030 framgår av figuren. 

I forhold til lokalisering og tomtevurderinger brukes følgende holdepunkt 

- ytre mål for ishallen ca 48 x 66 m. 

- Takhøyde ca 10 m (5,5 m + konstruksjonshøyde =) 

- Minst 500 tribuneplasser 

- Tomtestørrelse, helst 6 - 7 daa med parkering kan legges inntil hallen. 

- Helst nærhet til andre idrettsanlegg. Servicebygget må orienteres mot adkomstsiden. 

Byutviklingsområdet. Bosettingsmønster 2012 og antatte endringer fram mot 2030. Lokaliseringsalternativene 

for ishallen ved Nordlandshallen / Bodø Spektrum og i Mørkvedlia Idrettspark. 

Materialet viser at: 

- Ca 50 % av Bodøs befolkning bor i dag øst for Skjæringa (Olav V’s gate). 60 % av tilveksten (+ 

5 800 mennesker) de neste to tiårene kommer i kretsene Sentrum, Saltvern og Rønvik, mens 

- Alstad, Hunstad og Mørkved får ca 3 000 flere mennesker, vesentlig som følge av boligbygging på 

Hunstad og i Bodøsjøen. 

- Nordlandshallen ligger nærmest Bodøs befolkningsmessige tyngdepunkt i 2012. I en radius på ca 

2,5 km fra hallen bor det over 26 000 mennesker. Dette vil forsterkes de neste tiårene. 

Side127 

Planstrategien 1 peker på en rekke utfordringer for Bodøsamfunnet på sikt. I denne sammenheng 

nevnes utfordringer knyttet til 

- folkehelsen som følger av endringer i aldersstrukturen og lavere aktivitetsnivå, særling blant unge 

- byutvikling, bl.a. bydelenes rolle og funksjon, universitetsområdet og Mørkved bydelssenter 

- oppvekstmiljøet og mulighetene for opplevelser og kultur- og fritidstilbud for alle barn og unge 

- forsvarlig vedlikehold av eksisterende idrettsanlegg, prioritering av nye og skaffe et finansielt 

grunnlag for realisering av en ishall 

- planlegging og gjennomføring av byens 200 – års jubileum 

Utfasing av flybasen i Bodø vil påvirke byutviklingen etter 2020. Det oppstår nye muligheter for en 

større, sentrumsnær bebyggelse. 

Det langstrakte byformen gir store interne avstander i byområdet og dermed utfordringer i forhold til 

utvikling av og nærhet til aktivitetstilbud – også på is. I forhold til dimensjoneringsnormen er det 

allerede i 2012 grunnlag for to ishaller i Bodø. 

3 Planstrategi for Bodø kommune 2012 – 2016 (ref. 6) 



Mulige lokaliseringsalternativ 

Det er to tomtealternativ for en ny ishall som peker seg ut, se kartskisse: 

- ved Nordlandshallen / Bodø Spektrum og 

- i Mørkvedlia Idrettspark 

Begge alternativene har en plassering med god tilgjengelighet i bystrukturen. De er hver på sin måte 

tyngdepunkt for beslektede aktiviteter og har et stort brukerpotensial i sitt nære naboskap. Dette er et 

særdeles godt grunnlag for fleksibel sambruk og rasjonell drift av en ishall. 

Flere lokaliseringsmuligheter har vært framme i debatten tidligere, bl.a. Bodøsjøen. I denne forstudien 

er tomtemulighetene for Bodøs første ishall bare utdypet ved Bodø Spektrum og i Mørkvedlia utdypet. 

Ut fra dimensjoneringsnormen bør man i et langsiktig perspektiv planmessig sikre mulighetene for 

bygging av ishaller / flater både ved Nordlandshallen og i Mørkvedlia. 

I tillegg bør det legges til rette for enklere nærmiljøanlegg som kan islegges – helst under tak og med 

kunstfrossent dekke. Dette er særlig aktuelt i de bydelene som får størst avstand til en ny ishall. 

Mulige strakstiltak bør ses i en slik sammenheng / ”ismønster”. 

Lokaliseringsalternativ Bodø Spektrum 

Bodø Spektrum ligger på Plassmyra i kanten av Bodø Sentrum, inntil Norsk Luftfartsmuseum og med 

flere, større handelskompleks i naboskapet. Plassmyra er nært opp til det grønne byrommet omkring 

Bodøgård med kulturhistoriske verdier. Området har et betydelig potensial for videreutvikling et 

aktivitetsmessig tyngdepunkt, møtested og besøksmål for Bodøs befolkning og tilreisende. 

En ishall vil forsterke byens / områdets tiltrekningskraft. Omkringliggende handelsbedrifter og 

Luftfartsmuseet vil tjene på å få en ”aktivitetsmagnet” i sitt naboskap, jf isaktiviteter i kjøpesentra i 

utlandet. 

Plassering av en ishall ved Bodø Spektrum. Avstander 

og tilliggende skoler illustrert. 

- Bodø Hovedflystasjon ligger i nærheten 

Bodø Spektrum meget lett tilgjengelig 

byområdet fordi: 

- det ligger inntil en av hovedårene for 

kollektivtrafikken på langs- og tvers i 

byområdet 

- mange mennesker kan nå anlegget til fots 

eller på sykkel og fordi 

- hovedveiene tangerer Spektrum 

Det bor ca 26 000 mennesker i en radius på 2,5 

km fra Bodø Spektrum. Flere vil komme til i 

denne sonen de neste tiårene. I forhold til mulige 

dagtidsbrukere av en ishall, nevnes at: 

- det ligger 10 skoler og en rekke barnehager 

innenfor en radius på 2,5 km, 7 i en rimelig 

gangavstand fra anlegget 

To tomtemuligheter ved Bodø Spektrum: A) på 

parkeringsplassen og B) mellom Trekanten og Norsk 

Luftfartsmuseum 

Bodø Spektrum har i 2012 ca 25 000 m2 

gulvflate med varierte aktivitetstilbud under ett 

tak. Her finner man bl.a. Nordlandshallen som 

er en fotballhall med internasjonale mål, 

Bodøhallen med to håndballbaner, et badeland 

med velværeavdeling og tilhørende funksjoner. 

Det regnes med at 520 000 mennesker besøker 

Spektrum på årsbasis, både på trening, idretts-, 

kultur- og forretningsmessige arrangement. 

Ved Bodø Spektrum er det to ubebygde 

tomtemuligheter som er vurdert, se kartskisse: 

A) på parkeringsplassen ved Bodø Spektrum 

B) mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk 

Luftfartsmuseum 

Begge tomtene eies av Bodø kommune, A) gjennom de kommunale foretakene. B) ble i 2006 håndgitt 

til Norsk Luftfartsmuseum som tomt til kald krig-prosjektet ”Isfronten”. Luftfartsmuseet har senere 

besluttet å legge kald krig-satsingen til anlegg 96 på militært område. 

Norsk Luftfartsmuseum er orientert om at kommunen vurderer denne tomta brukt til et annet formål. 

Lokaliseringsalternativ Mørkvedlia Idrettspark 

Plassering av en ishall i Mørkvedlia Idrettspark. 

Avstander og tilliggende skoler illustrert. 

Mørkvedlia Idrettspark 

eventyrskog i et granfelt 

Mørkvedlia Idrettsparken ligger midt i 

byutviklingsområdet, 10 km fra sentrum og midt 

i bydelen Mørkvedmarka, mellom jernbanen og 

hovedveiene. Mørkvedlia er lett tilgjengelig, bl.a. 

fordi kollektivtraseer tangerer idrettsparken. Det 

bor ca 14 000 mennesker i en radius på 2,5 km. 

Flere kommer til i dette naboskapet ved 

utbygging av Hunstad sør for rv 80. Universitetet 

i Nordland (UiN) med sine ca 5 000 studenter 

knyttet til campus Bodø, Politihøgskolen og 

Bodin videregående skoler med ca 1 100 elever 

er nærmeste naboer. 

Mørkvedlia Idrettspark er på ca 240 daa og har et 

sammensatt aktivitetstilbud som er vokst fram 

over 25 år. Parken har nå bl.a.: 

- to normal, flerbrukshaller som besøkes 

av ca 140 000 mennesker hvert år 

- et komplett stadionanlegg med 

friidrettsbane og en fotballbane med 

naturgress 

- en kunstgressbane med internasjonale 

mål, tribune og undervarme 

- en privat svømmehall og et 

treningssenter (med tilknyttet barnehage) 

- ei balløkke lengst vest i området, 

joggesti og ”Tusseskogen”, en mye brukt 

UiN har administrasjons- og undervisningslokaler for idrettsutdanningen i Mørkvedhallen. De brukes 

også til eksamensavvikling. Bodin vgs og Politihøgskolen er store dagtidsbrukere av anleggene. 

Side128 



Universitetet i Nordland gjennomfører nå et campusutviklingsprosjekt i samarbeid med Bodø 

kommune. Prosjektet omhandler videreutvikling av UiN i Bodø. Mørkvedlia Idrettspark ligger inntil / 

på campus UiN. 

I Mørkvedlia Idrettspark er det bedre plass til en ishall enn ved Bodø Spektrum. Flere tomtemuligheter 

er vurdert. 

Oppsummering 

- Bodø Spektrum og Mørkvedlia Idrettspark er to meget gode lokaliseringsalternativ for ishallen. 

- De oppfyller begge overordnede mål for prosjektet, hver på sin måte. 

- Ishallen vil komplettere idrettsanlegg som også i en nasjonal målestokk er stor og særegne. 

Tomtealternativ og konseptmuligheter 

Ishallen satt inn i en tomtesammenheng 

Det er to gode lokaliseringsalternativ i byområdet, hver med flere tomtemuligheter. Disse vurderes nå 

nærmere ut fra kriteria som har betydning for måloppfyllelse, økonomi, gjennomføring m.m. Som 

illustrasjon brukes Ungdomshallen som har ytre mål tilsvarende standardhallen / Tromsø ishall. Senere 

detaljplanlegging må løse utfordringene med tilpassing av hallen til omgivelsene på valgt tomt. 

Tomtealternativene er bl.a. vurdert ut fra: 

- Tomtas størrelse og fleksibilitet, sammenheng med naboskapet, grunneierforhold, adkomst, 

parkering m.m. 

- Muligheter for kombihall og / eller interessante flerbrukskoblinger sett i forhold til prioriterte 

brukergrupper og behov, eventuelt i flere etapper 

- Kostnader for tilrettelegging av infrastruktur, parkering m.m. Her er estimatene gjort ut fra enkle 

enhetspriser. Tomteverdi legges ikke inn. Det antas at selve byggekostnadene for en standard 

ishall er noenlunde lik for alle tomtealternativene. 

- Mulige utviklingsmodeller (eierskap og samdriftdrift) i forhold til konsept / tomtealternativ 

- Gjennomføringsmulighetene, i tid og mht ressurser 

Hensikten er bl.a. å identifisere / avklare av sentrale og kritiske spørsmål i prosjektet og hvordan de 

påvirker målet om at ishallen skal stå driftsklar til 200 års jubileet 

Parkeringsspørsmålet er i denne sammenheng av både arealmessig og økonomisk betydning. 

Kommunens parkeringsvedtekter for idrettsanlegg baseres krav til antall parkeringsplasser på ”antall 

samtidig tilstedeværende personer (tilskuere).” Med 0,2 plasser pr. person fører med seg krav om 100 

parkeringsplasser hvis ishallen dimensjoneres for 500 tilskuerplasser. I vedtektene sies det videre at: 

”For større stadionanlegg skal det utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer 

tilfredsstillende parkeringsløsning. Her kan vedtekten fravikes. Det må forutsettes at publikumstopper 

betjenes i størst mulig grad av kollektivtilbud”. 

Det foreslås at man tar høyde for ca 500 tilskuerplasser (Tromsø / Narvik), selv om disse plassene 

neppe blir brukt de første årene etter åpning av hallen. Begge lokaliseringsalternativene ligger inntil 

kollektivsystemet som kan brukes når det i framtida er større arrangement. Naboskapene har også 

overskuddskapasitet ved arrangement i helgene. Det synes derfor naturlig i dette tilfellet å relatere 

parkeringsbehovet til antall samtidige brukere (”hverdagsbruken”). Erfaringene viser at det da er 60 – 

100 samtidige brukere (med omskifting). Med 0,2 plasser pr bruker, så vil behovet være 20 plasser. 

Parkeringsspørsmålet må belyses nærmere og avklares på et senere stadium i prosjektutviklingen. I 

forbindelse med tomte- og økonomiske analyse brukes er parkeringsbehov / -krav på 20 plasser for 

standard ishall. 

Plasseringen ved Bodø Spektrum 

Referanse standardhall 

(Ungdomshallen på Lillehammer) 

lagt inn på tomt A og B. 

Bodø Spektrum er heleid av Bodø kommune gjennom foretakene 

Bodø Spektrum KF og AS Nordlandshallen. Foretakene har en 

samlet omsetning på ca 38 mill kr. Det er et kommunalt tilskudd 

på 4,2 mill kr årlig. I tillegg kommer subsidiering idrett / kjøp av 

svømmetimer. Foretakene har begge et positivt driftsresultat (1,2 

og 1,0 mill kr). AS Nordlandshallen har ca 10 mill kr til 

disposisjon for nødvendig vedlikehold, tilpassinger og utvikling. 

Det kan nevnes at Spektrum bruker ca 5,4 MWh på årsbasis, 

hvorav ca 3 brukes i Nordlandsbadet. 

Bodø Spektrum har i sin strategiplan en forretningside om å være: 

- en profesjonell driver, tilrettelegger og utleier av landsdelens 

beste anlegg innen sport og breddekultur 

- en aktiv utvikler av eksisterende og nye tilbud 

Anlegget er meget godt utnyttet og kapasiteten strekker ikke til i 

forhold til etterspørselen etter trenings- og arrangemenstid. Flere 

brukergrupper har meldt behov og ønske om tilrettelagte lokaliteter i eller ved Bodø Spektrum, bl.a. 

turn. 

Bodø Spektrum har signalisert et klart ønske om at ishallen realiseres her. 

Her er det to tomtealternativ: A) på parkeringsplassen og B) mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk 

Luftfartsmuseum. 

Alternativ A, parkeringsplassen 

- Tomta: ca 5,2 daa, trang og lite fleksibel bl.a. fordi en 

ishall bygger ned 118 parkeringsplasser som må 

erstattes i tillegg til nye behov som ishallen utløser (20) 

- Planstatus: omregulering nødvendig fordi planen fra 

1991 ikke er tilrettelagt for / hjemler en ishall 

- Grunneier: AS Nordlandshallen (heleid kommunalt 

selskap) 

- Adkomst: hovedadkomst til Nordlandshallen må flyttes 

noe mot vest, ref. 3. 

- Parkering: 100 plasser kan erstattes under ishallen og 

noen titalls nye kan etableres som bakkeparkering på 

egen tomt, jf ref. 3. 

- God byggegrunn og enkel kobling til kommunaltekniske 

anlegg 

- Kombihall eller flerbruk: begrensede muligheter, 

kanskje noe i en 2. etasje i servicedelen, med mindre det 

bygges mer i høyden eller at deler av parkeringsanlegget 

under ishallen brukes til for eksempel curling. 

- Energiutnytting: gode muligheter for kobling til lokalt 

fjernvarmenett og bruk av overskuddsenergi 

- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel utnytting av lokaliteter utenom sesong og et rasjonelt 

driftsopplegg samordnet med Bodø Spektrum 

- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 20 mill kr, hvorav 17 mill kr knyttes til 

parkeringsanlegget 4 (forutsatt 100 plasser i p-kjeller + ca 40 nye plasser langs gml. Riksvei eller vest på tomta. 

- Utviklingsmodell: AS Nordlandshallen aktuell som utbygger og Bodø Spektrum KF som driftsansvarlig 

- Spesielle forhold: Parkeringssituasjonen er vanskelig i området. Alternativ A) vil gjøre situasjonen verre i 

byggeperioden. 

- Realiseringsmuligheter innen 2016: Ja 

Side129 



Alternativ B, mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk luftfartsmuseum 

- Tomta: ca 4,3 daa og trang. En mindre 

tomtearrondering mot nabo ønskelig. 

- Planstatus: reguleringsplan fra 1995, avsatt til off. 

formål (Norsk Luftsfartsmuseum). Omregulering 

nødvendig. 

- Grunneier: Bodø kommune 

- Adkomst: lette koblinger 

- Parkering: underetasje kan / bør utnyttes til parkering 

i en tilsvarende løsning som for Trekanten. 

Parkeringskjelleren vil øke kapasiteten i området med 

ca 80 plasser utover ishallens behov. 

- God byggegrunn og enkel kobling til 

kommunaltekniske anlegg 

- Kombihall eller flerbruk: begrensede muligheter med 

mindre det bygges mer i høyden eller lengden / 

bredden. Curlingbaner kan legges i underetasjen, men 

vil da beslaglegge en stor del av parkeringsarealet. 

- Energiutnytting: gode muligheter for kobling til lokalt fjernvarmenett og bruk av overskuddsenergi 

- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel utnytting av lokaliteter utenom sesong (også for Norsk 

Luftfartsmuseum) og et rasjonelt driftsopplegg samordnet med Bodø Spektrum 

- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 6 mill kr, hvorav ca 3 mill kr knyttes til kostnader for å 

dekke eget parkeringsbehov. Da forutsettes at øvrige plasser i parkeringskjelleren kan selges. 

- Utviklingsmodell: AS Nordlandshallen aktuell som utbygger og Bodø Spektrum KF driftsansvarlig 

- Spesielle forhold: Denne tomta ligger sentralt og egnet til flere formål. Det bør vurderes om ishallen kan 

innpasses i et samarbeidsprosjekt i forhold til Norsk Luftfartsmuseum og / eller forretningsinteresser i 

naboskapet, herunder utvidelse av parkeringskapasiteten. Dette aktualiserer i så fall både større grunnflate, 

byggehøyder og mulige bygningsmessige koblinger. 


Etableringsmulighetene ved Bodø Spektrum oppsummeres slik: 

- lokalisering hit kan oppfylle hovedmålet og de fleste delmålene / ønskemålene 

- gjeldende regulering hjemler ikke bygging av ishall 

- begge tomtene er trange ettersom referanseprosjektet også er en minimumsløsning 

- trang tomtesituasjon gjør det vanskelig å få til en kombihall med flere isfunksjoner eller et 

flerbrukskonsept der andre idrettsfunksjoner legges inn 

- utfordrende å innpasse et så vidt stort byggevolum i dette bymiljøet 

- parkeringskjeller må bygges under ishallen for å erstatte bortfall av dagens parkering (bør for 

tomta mellom Trekanten og Luftfartsmuseet). I tillegg må det anlegges markparkering i alt. A). 

- enkle grunnforhold og lett kobling til kommunaltekniske anlegg 

- muligheter for god energiutnytting 

- ishall vil komplettere tilbudet ved Spektrum og åpne for større fleksibilitet i bruk av lokalitetene, 

spesielt i forbindelse med arrangement 

- muligheter for effektiv kobling til Bodø Spektrums driftsopplegg 

- muligheter for samarbeid med Luftfartsmuseet både i forhold til nye lokaliteter og drift, særlig 

utenfor ishallens driftssesong 

- Nordlandshallen AS en aktuell aktør / utbygger 

- en standard ishall bør kunne stå klar høsten 2015 ved Bodø Spektrum dersom det tas en beslutning 

om realisering før nyttår 

I tilfelle lokalisering til Bodø Spektrum anbefales at man går videre med tomtealternativ B). 

Plassering i Mørkvedlia Idrettspark 

Mørkvedlia Idrettspark eies og driftes gjennom et nært samarbeid mellom private, idrettslag og 

kommunen / det offentlige. Mørkvedhallen BA eies med like andeler av 3 idrettsslag, 

Studentsamskipnaden og Bodø kommune. Foretaket disponerer hallene og kunstgressbanen. Disse 

anleggene er meget godt utnyttet. Ikke alle slipper til. Fotballen er en storbruker også av hallene. Det 

er besluttet å redusere fotballens bruk til fordel for andre grupper. Turn bruker Mørkvedhallen som 

ikke er spesielt tilrettelagt for denne gruppen. Derfor blir treningstiden urasjonell. 

Eksamensavviklingen beslaglegger idrettsbruken et par måneder i året. Omsetningen er på ca 6,5 mill 

kr, hvorav UiN, Bodin vgs og Bodø kommune bidrar med 4,9 mill kr. 

Friidrettsstadion med fotballbane har kort sesong og relativt få brukere. Anlegget brukes imidlertid til 

flere større arrangement for barn og ungdom i sesong. 

Behov og planer / ønskemål er kort oppsummert som følger: 

- UiN og Mørkvedhallen har siden 2004 arbeidet med en Basis- og Motorikkhall (BM-hall) 

fysisk koblet til Mørkvedhallene. Det planlagte prosjektet er på ca 3 152 m2 (i tillegg 

ombygging 143 m2 og påbygging 521 m2) og i 2005 kostnadsberegnet til 37 mill kr. 

Innhold og utforming løser først og fremst UiN sine undervisningsbehov med bl.a. 

a) Trening av generelle motoriske og fysiske kvaliteter av betydning i ”alle” idrette 

b) Lavterskel for brukere. Rom for både organiserte og uorganiserte. Fleksibel 

c) Spesielt tilpasset barn og eldre – folkehelse. 

d) FoU-hallen. Forskningsbaserte aktiviteter 

d) Dekker behov i forhold til turn/kampsport/vektløfting-styrke//klatresport/ spesielt 

- Mørkvedhallen BA ønsker å bygge en enkelt fotballhall i området for å dekke behovet, ikke minst 

som følge av at fotballbruken av flerbrukshallene nå skal reduseres. 

- Friidrettsmiljøet ønsker å arrangere NM i Bodø og Mørkvedlia. Da må anlegget oppgraderes. 

- Det er ellers pekt på at man i Mørkvedlia Idrettspark snarest bør ferdigstille joggestien, opparbeide 

ei rulleskiløype på asfalt, bygge skileikanlegg – og ellers ta høyde for en friidrettshall, ishall og 

klatrehall. 

- UiNs ansatte og studenter slipper i liten grad til i Mørkvedhallene på ettermiddagstid. 

Velferdstilbud på dette området for både studenter og ansatte ved UiN sakker derfor akterut i 

forhold til konkurrerende institusjoner nasjonalt. 

Flere tomtemuligheter i Mørkvedlia: A) på ballplass, B) 

Mørkvedhallen Nord, C) Mørkvedhallen Sør 

A) på ballplass, vest i området der 

Bodø Ishockeyklubb fremmet 

søknad om bygging av en ishall i 

2010. 

B) Mørkvedhallen nord, på 

parkeringsplassen nord for / 

inntil Mørkvedhallen der Basisog 

Motorikkhallen er planlagt 

C) Mørkvedhallen sør, inntil 

Mørkvedhallen / 

kunstgressbanen 

Vest for treningssenteret (4) er det 

regulert inn bebyggelse. Her blir 

tomtesitasjonen / adkomst for trang. Tak 

over Mørkvedlia Stadion med en 400 rundløpsbane for friidrett (og sykling), ishockeybane, curling og 

en kunstgressbane m.m. som en variant av Fosenhallen, er også vurdert. Dette idekonseptet er 

imidlertid lagt til side fordi man da bygger ned friidrettsstadion som en komplett arrangementsarena. 

Side130 



Vurdering av tomtealternativene i Mørkvedlia: 

Alternativ A, på ballplass 

- Tomta: ca 6 - 7 daa, romslig og 

fleksibel. En ishall bygger 

imidlertid ned ballplassen. Ei 

mindre løkke kan beholdes mot 

vest. 

- Omkringliggende terreng vil 

gjøre hallen lite synlig for 

omgivelsene. 

- Planstatus: omregulering 

nødvendig fordi planen fra 2001 

ikke er tilrettelagt for / hjemler 

en ishall 

- Grunneier: Bodø kommune. 

- Adkomst: mot Mørkvedhallen, 

på en utvidet veitrase. På et 

senere tidspunkt muligheter for å 

gå vestover mot nye 

studentboliger. Kjøring kan 

begrenses med bom. 

- Parkering: 20 plasser kan etableres som bakkeparkering som en utvidelse ved Mørkvedhallen. God tilgang på 

parkering i naboskapet ved arrangement. 

- (Trolig) god byggegrunn. Vann, avløp og el-forsyning mot Mørkvedhallen. 

- Kombihall eller flerbruk: meget gode fysiske muligheter for både kombiløsninger og / eller flerbruksløsninger, 

eventuelt i flere etapper. Isanlegg bør vurderes dimensjonert for to isflater. 

- Energiutnytting: oppvarming ishall og / eller kobling til undervarmen for kunstgressbanen eller andre 

bygningsanlegg. 

- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, utnytting av lokaliteter utenom sesong og muligheter for et rasjonelt 

driftsopplegg samordnet med Mørkvedhallen 

- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 4 mill kr, hvorav 0,6 mill kr til parkering og 0,5 mill kr 

i tilbakebetaling av spillemidler. 

- Utviklingsmodell: kommunen eller Mørkvedhallen som eier / utbygger og driftsansvarlig 


- Spesielle forhold: Spillemidler ballplass Mørkvedlia kr 822 000 utbetalt i 2003 


Alternativ B, Mørkvedhallen nord 

- På skissen er det vist to alternativer for plassering av 

ishallen på tomta, gul variant mest aktuell. 

- Tomta: ca 4 daa, trang og lite fleksibel. Anlegget ligger 

der Basis- og motorikkhall vatr tenkt bygd. Ishallen 

ligger i kanten av parkeringsplassen. Hallen må sprenges 

inn haugen og berører derfor adkomsten til og selve 

”Tusseskogen”. Det blir en 9 m høg stuff i bakkant mot 

Tusseskogen. 

- Planstatus: delvis regulert til offentlige byggeformål. 

Omregulering trolig nødvendig fordi planen pga 

anleggets omfang. 

- Grunneier: Bodø kommune og Mørkvedhallen BA (?) 

- Adkomst: felles med Mørkvedhallen 

- Parkering: 20 plasser kan bygges mot Mørkvedveien 

som bakkeparkering. 

- Sprengningsarbeider, men god byggegrunn og enkel 

kobling til kommunaltekniske anlegg 

- Kombihall eller flerbruk: ingen eller begrensede 

muligheter, kanskje noe i en 2. etasje i servicedelen (med mindre det bygges mer i høyden) 

- Energiutnytting: oppvarming ishall og / eller kobling til undervarmen for kunstgressbanen eller andre 

bygningsanlegg. 

- Enkel kobling til kommunaltekniske anlegg. 

- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel utnytting av lokaliteter utenom sesong og et rasjonelt 

driftsopplegg samordnet med Mørkvedhallen 

- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 5 mill kr. 

- Utviklingsmodell: Kommunen / Mørkvedhallen aktuell som utbygger og / eller driftsansvarlig 

- Spesielle forhold: En Basis- og motorikkhall vil for dette tilfellet måtte etableres et annet sted i området, for 

eksempel på alt. C) 

- Snevrer inn adkomst og gir store terrenginngrep 


Alternativ C, Mørkvedhallen sør 

- Tomta: ca 5 - 6 daa, trang og med en nivåforskjell på 7 

- 8 m noe som kan være tilnytte hvis det bygges en 

underetasje. 

- Planstatus: avsatt til friområde i plan fra 2001 

Detaljreguleringsplan nødvendig. 

- Grunneier: Bodø kommune og litt på Mørkvedhallens 

grunn 

- Adkomst: som for Mørkvedhallen 

- Parkering: ved utvidelse av eksisterende 

parkeringsplass mot Mørkvedveien 

- God byggegrunn og enkel kobling til 

kommunaltekniske anlegg 

- Kombihall eller flerbruk: gode muligheter for 

fleridrettshall i en sokkel under ishallen, se eget 

avsnitt. 

- Energiutnytting: meget gode muligheter for kobling til 

kunstgressbanen og ellers til oppvarming av 

hallkomplekset. 

- Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel 

utnytting av lokaliteter utenom sesong og et rasjonelt driftsopplegg samordnet med Mørkvedhallen. 

- Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 4 mill kr, inklusive parkeringskrav som utløses i 

underetasjen. 

- Utviklingsmodell: Kommunen / Mørkvedhallen aktuell som utbygger og / eller driftsansvarlig 

- Spesielle forhold: Dette tomtealternativet blir godt eksponert fra rv 80. Samlet byggehøyde med en underetasje 

blir på vel 18 - 20 m. En flerbrukshall bør derfor spesialdesignes for best mulig å tilpasses tomta og 

omgivelsene. Dette gjelder særlig servicedelen. Et klatretårn kan i dette tilfellet brukes til å gi en arkitektonisk 

signaleffekt. En av stiene må legges om. Det blir et mindre terrengmessig inngrep mot Tusseskogen. 



Side131

Etableringsmulighetene i Mørkvedlia oppsummeres slik: 

- lokalisering hit kan oppfylle hovedmålet og de fleste delmålene / ønskemålene 

- gjeldende regulering hjemler ikke bygging av ishall 

- spesielt om tomtene: 

A) gir muligheter for kombi- og fleridrettskonsept, men bygger delvis ned en ballplass 

B) er trang og innebærer store terrenginngrep. Ishallen kan vanskelig kombineres med andre 

funksjoner. 

C) åpner for et fleridrettskonsept. 

- enkle parkeringsløsninger ved utvidelse av dagens p-plass ved Mørkvedhallen 

- enkle grunnforhold og lett kobling til kommunaltekniske anlegg, rimelig å tilrettelegge 

- muligheter for god energiutnytting 

- ishall vil komplettere tilbudet i Mørkvedlia Idrettspark og åpner for stor fleksibilitet i bruk av 

anleggene 

- ishallen kan bli en del av idrettsutdanningen ved Bodin vgs og UiN. Anlegget vil nok bety noe for 

rekruttering av studenter og ansatte. 

- muligheter for effektiv kobling til Mørkvedhallen driftsopplegg 

- Mørkvedhallen BA er aktuell aktør / utbygger / drifter 

- en standard ishall – og eventuelt en fleridrettshall - bør kunne stå klar høsten 2015 i Mørkvedlia 

Ishallen står dermed på en foreløpig prioriteringsliste. Av uløste anleggsbehov, finner vi også 

hallidretter som etterspør lokaliteter – store og små. Dette er et bakteppe i forhold til mulighetene for 

at ishallen ses i en fleridrettssammenheng hvis flere oppgaver kan løses samtidig på en rasjonell måte. 

Mulighetene for er fleridrettsanlegg i Mørkvedlia 

Tomtealternativ C) sør for Mørkvedhallen, åpner for en fleridrettshall dersom underetasjen i ishallen 

bygges og innredes til andre idretter. I denne sammenheng har det ikke vært anledning til å gå i detalj 

på løsningsmulighetene annet enn gjennom et par illustrasjoner av mulighetene: 

Behov for idrettsanlegg – kommunal plan 

Det er i gangsatt arbeid med revisjon av den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet for 

perioden 2013-2016 (2024). Målet er at planen skal sluttbehandles i bystyret i desember. 

Ishallprosjektet må ses i sammenheng med utvikling av andre idrettsanlegg og inngå i denne planen 

dersom det skal søkes om spillemidler. 

Kulturdepartementet minstekrav til en slik plan er bl.a.: 

- Prioritert handlingsprogram (4 år) 

- Uprioritert langsiktige liste (5-12 år) 

- Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold 

- Innspill til arealplan 

- Kart (eksisterende/planlagte) 

Side132 

Mange tiltak er på gang. Det er registrert mange ønskemål, bl.a. fra Bodø Idrettsråd som har meldt inn 

behov for bl.a.: 

- Flere kunstgressbaner, tribuner, 

undervarme… 

- Bankgata flerbrukshall, med underetasje 

- Landsskytterstevne 2016 

- NM friidrett søkes (?) 

- Ridehall 

- Fotballhaller 

- Tennishall 

- Turnhall 

- Alpinanlegg lokal/regional 

Bystyret har så langt gitt signaler om prioritering av: 

- Flerbrukshall Bankgata – underetasje utredes også 

- Ishall 

- Stimuli – flere turstier 

- Kunstgress Grønnåsen, Skjerstad, Saltstraumen 

- (Kirkhaugen uavklart. Eventuelt Landskytterstevne 2016) 

- Brytesal 

- Kampsportanlegg 

- Bordtennis 

- Bueskyteanlegg 

- Større klatrevegg 

- Ishall 

- Orienteringskart 

- Klubbhus/støtteanlegg 

- Svømmeanlegg 

- Squash med mer… 


Skisse 1: Bruk av underetasjen i ishallen, med mesanin 

Skisse 2: Bruk av en utvidet underetasje, med mesanin 

og rundløpsbane 

Underetasjen kan brukes helt (skisse 1) eller delvis, og eventuelt utvides (skisse 2) slik at også en 200 

m rundløpsbane kan innpasses. 

Skisse 1 illustrerer grunnflaten for halloverbygget for ishallen i Tromsø. Hele dette arealet på ca 2 400 

m2 er utnyttet. I område A) er det full takhøyde på 7 m. I tillegg er det lagt en masaninetasje B) på ca 

1 300 m2. I mesaninetasjen og under den er det normal takhøyde (+). Samlet areal under ishallen er da 

på ca 3 700 m2. 

I skisse 2 er det i tillegg lagt inn nødvendig areal til en 200 m rundløpsbane. Dette fører til at bredden 

på halloverbygget må utvides noe, i tillegg til at underetasjen må utvides i lengde C) for å gi plass til 

rundløpsbanen. Samlet gulvareal i tillegg til ishallen er nå ca 5 300 m2, inklusive breddeutvidelse i to 

plan. Dette forutsetter videre at løpsøvelser kan gjennomføres i et lokale med takhøyde mindre enn 7 

m. 

Fysisk kan det derfor ligge til rette for en ishall sammen med: 

- en basisog motorikkhall, der særlig turn er prioritert – i tillegg til flere av de idrettene som i dag 

etterspør lokaliteter, jf innspill til plan for idrett og fysisk aktivitet 

- en klatrehall og 


- i beste fall en friidrettshall der treningsaspektet er det viktigste 

( = fire haller i en) 

Det er trolig de økonomiske realiseringsmulighetene som er den største utfordringen i et konsept der 

ishallen tenkes inn i en fleridrettshall. Skulle en slik mulighet oppstå, bør man bearbeide en 

underetasje ut fra prioriterte behov, kvalitetskrav og konstruksjonsmessige forhold 

Fordelene med dette konseptet er åpenbare: 

- arealeffektiv, gulvarealet dobles på samme tomt 

- felles infrastruktur (tillagt 20 flere p-plasser) og der tomteopparbeidelsen pr m2 blir halvert 

- felles funksjoner kan deles i komplekset, jf styrketreningsrom, sosiale rom, tekniske rom, drift 

m.m. Dette blir spesielt utslagsgivende dersom også ishallens garderober kan deles med de øvrige 

idrettene 

- felles drift på et konsentrert areal i tilknytning til Mørkvedhallene 

- svært gode muligheter for energiøkonomisering innenfor bygningen og med nærhet til 

kunstgressbanen som har undervarme 

- Mørkvedlia / -hallene som et utvidet samlingssted både på dagtid og kveldstid 

- ballplassen i vest spares 

”Romprogram” Mørkvedlia 

Mørkvedlia idrettspark har store muligheter for videreutvikling. Det er imidlertid både topografiske 

begrensninger og på lang sikt press på disse arealene i sammenheng med campusutviklingen. 

Ishallprosjektet er vurdert i forhold til andre behov som bør kunne løses i dette området. Ønskelista 

omfatter bl.a.: 

a) Basis- og motorikkhall spesielt beregnet på førskolelærerundervisning og FoU aktivitet. Generell 

motorisk læring/trening for ansatte/studenter UIN – Folkehelse. Treningshall turn. Kampsport. 

Vektløfting/styrke 

b) Klatretårn/buldrerom for å møte øket pågang i forhold til friluftsliv. Utendørs klatreanlegg. 

Undervisning/forskning/folkehelse/studentidrett/ansatte velferd. Klatreklubb 

c) Ishall. Generell velferd studenter/ansatte – Folkehelse. Eksamensavvikling. Konkurransehall turn. 

Undervisning og opplæring. 

d) Friidrettshall. Undervisning og forskning - folkehelse. Generell motorisk læring i forhold til 

løp/hopp/kast. Eksamensavvikling. Arrangementshall. Vil også kunne dekke behov i for eksempel 

volleyball/håndball/basket og innendørs fotball 

e) Joggeløype som også fungerer som tilknytning til løypenettet på ski på vinteren. 

Oppvarming/nedjogging for friidrett. Trening og konkurranse. Terrengløp 

f) Terrengsykling. Løype. 

g) Skileik. Undervisning Førskole 

h) Fotball-hall innendørs. Studentidrett. Ansatte velferd. Undervisning/forskning. 

Fleridrettshallen fanger opp flere av disse behovene. Det er derfor en god arealøkonomisk løsning. 

Nye skisserte utanlegg tar også plass og har sine funksjonelle krav. Det er behov for en 

detaljplanlegging av Mørkvedlia med sikte på å innpasse prioriterte idrettsfunksjoner på lang sikt – og 

etter en helhetlig plan. 

Hovedkonsept – rammer for videreføring av ishallprosjektet 

Formelle krav 

For å få spillemidler til ishallen, må prosjektgrunnlaget oppfylle en rekke krav som følger av 

Kulturdepartementets ”Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ”, ref. xx. I 

vedlegg 1 og ref. 11 er det laget en oppsummering av forhold som er særlig relevant for 

ishallprosjektet. Dette gjelder bl.a. krav til prosjektmaterialet, kommunale prioriteringer / garantier, 

søknadsprosedyrer / tidsfrister m.m. 

Etterfølgende vurderinger og forslag er innrettet etter disse bestemmelsene. 

Tidlig i juni 2012 ble Idrettsmeldingen framlagt. Her signaliseres flere endringer som vil være til 

fordel for ishallprosjektet, bl.a.: 

- endring av nøkkelen for fordeling av spillemidler slik at idrett får 64 % mot før 43 % 

- økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet 

- særskilt satsing på idrettsanlegg i storbyer og pressområder 

- gode rammebetingelse for den organiserte idretten 

- økt satsing på ungdomsidrett 

Lokalisering, tomtevalg og konsept 

Det vises muligheter og konsekvenser av: 

a) en standard ishall lokalisert til Mørkvedlia (på ballplass vest i området) eller ved Bodø spektrum 

(ved luftfartsmuseet) 

b) et fleridrettskonsept i Mørkvedlia der en standard ishall inngår som en av flere spesialhaller. Her 

belyses merverdier og kostnader ved å legge ishallen inn i en slik sammenheng. 

Rammeprogram / dimensjonering av hovedfunksjoner 

Den første ishallen i Bodø anbefales bygd som en standardhall som også oppfyller minimumskravene 

til spillemidler, jf også NIHF’s anbefalinger Det foreslås noen tillegg utover minimumskravet (merket 

*) 

Rammeprogrammet er etter dette: 

Hallelement Størrelse Netto gulvareal 

Halloverbygg 37 x 64 m 2 368 m2 

Spillergarderober 4 x 40 m2 160 m2 

Dusjer m/tørkeplass 4 x 15 m2 60 m2 

Dommergarderober 2 x 18 m2 36 m2 

Banekontor, spillerutstyr 12 + 50 m2 52 m2 

Renhold 6 + 2 m2, minimum 8 m2 

Publikumstoaletter 18 m2 

Kafe *) Sosiale rom 50 – 100 m2 

Vestibyle Entre 20 m2 

Garasje ismaskin, kuldemaskineri 30 + 15 m2 45 m2 

Teknisk lager og maskineri 18 + 15 m2 33 m2 

SUM netto gulvareal 2 900 m2 

Det foreslås videre at det avsettes areal til tribuner med ca 500 tilskuerplasser. Omsatt til bruttoareal 

med kommunikasjon m.m. blir dette ca 3 200 m2 gulvflate. Dette er en ishall maken til den i Tromsø. 

Ishallen i Tromsø brukes derfor som referanse i etterfølgende vurderinger av investeringsbehov, 

finansiering og drift. 

Side133 



Størrelsen på spilleflaten blir imidlertid vurdert på nytt. 

Det foreslås bygd 20 parkeringsplasser for hverdagsbruken av hallen, dvs. 0,2 plasser pr samtidige 

brukere av hallen. Ved større arrangement må parkering skje på ledig kapasitet i naboskapet. 

Standard og kvalitetskrav 

Dette forutsettes å være en såkalt varmhall med muligheter for en innetemperatur på + ca 10 grader C i 

publikumssonen. Ellers må anlegget tilfredsstille generelle krav om bl.a.: 

- tilgjengelighet og universell utforming 

- tilpassing til omgivelsene, arkitektonisk utforming, estetiske og miljømessige kvaliteter 

- tilrettelegging for allmenn bruk, skoler og barnehager, folkehelseperspektivet 

- god energiutnytting, som vil være et eget utredningstema i neste fase på valgt tomt / valgt konsept 

- tilrettelegging for handikapidrettene 

- robust materialbruk, særlig i garderober 

Økonomiske rammer for investeringskostnader, finansiering og drift 

Investeringskostnader 

Ishallen i Tromsø kostet ca 60 mill kr i 2010. Av dette var ca 47 mill kr rene byggekostnader, 

inklusive nødvendig teknisk utstyr. Resten var nødvendig infrastruktur, tilrettelegging og opparbeiding 

av tomt og utearealer. 

Med dette utgangspunktet i prisjusterte kostnader fra Tromsø, blir investeringskostnadene for en 

standard ishall med våre lokaliseringsalternativ, tomteanbefalinger og konsept som følger: 

Bodø Mørkvedlia, Fleridrettshall Mørkvedlia Note 

Kostnadselement Spektrum ballplass uten rundløp med rundløp 

Byggekost ishall 50 mill kr 50 mill kr 50 mill kr 50 mill kr 1) 

Byggekost u-etasje 53 mill kr 72 mill kr 2) 

Infrastruktur 6 mill kr 4 mill kr 4 mill kr 4 mill kr 3) 

SUM kostnad 56 mill kr 54 mill kr 107 mill kr 126 mill kr 

Noter: 

1) Prisjustert byggekostnad Tromsø, holdes lik i alle konseptene. Mindre spilleflate vil redusere 

kostnaden noe. 

2) Dette er et kostnadsoverslag for bruk av hele underetasjen som aktivitetsflater og nødvendige 

sekundærrom. Dette gir plass hele romprogrammet for Basis- og motorikkhallen med faste 

installasjoner for turn, friidrettsøvelser, klatrehall og flere av de mindre idrettene som i dag 

mangler lokaliteter. Kostnadsoverslaget er basert på erfaringstall (m2-priser) fra ulike typer arealer 

i en idrettshall (ref. 12). Det forutsettes felles garderober med ishallen. Tilrettelegging på tomta vil 

være felles. Også her vil en mindre spilleflate på hovedplanet redusere samlet gulvareal og 

kostnadene noe. 

3) Estimat tilretteleggingskostnader, erfaringstall enhetspriser, forutsetninger fra avsnittet om 

tomteanalyser og konseptvalg. 20 ekstra p-plasser er lagt inn i flerbrukskonseptet. 

Finansiering 

For de ulike alternativene skisseres følgende finansieringsmuligheter: 

Finansieringsbidrag 

Bodø Mørkvedlia, Fleridrettshall Mørkvedlia Note 

Spektrum ballplass uten rundløp med rundløp 

Spillemidler og programmidler 12 mill kr 12 mill kr 30 mill kr 36 mill kr 1) 

Mva-refusjon 10 mill kr 10 mill kr 21 mill kr 26 mill kr 2) 

Ekstraordinære bidrag 10 mill kr 10 mill kr 15+19 mill kr 15 +27 mill kr 3) 

Egenkapital / låneopptak 24 mill kr 22 mill kr 22 mill kr 22 mill kr 4) 

SUM finansiering 56 mill kr 54 mill kr 107 mill kr 126 mill kr 

Noter: 

1) Overslag: ordinære spillemidler + Nordlandstillegget + ekstraordinære programmidler (som i 

Tromsø) 

2) Mva-refusjon på nivå med Tromsø for ishallen. Anlegg som bygges i regi av kommuner og 

kommunale foretak får mva refundert slik praksis har vært ved bygging og drift av idrettsanlegg i 

Bodø. Det er dessuten innført en ordning med kompensasjon for mva for tilskuddsberettigete 

anleggselementer. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler kan søke om slik 

kompensasjon, bevilget av Stortinget hvert år (60 mill kr i 2011). Dekker rammen søknadsvolumet 

slik at mva i praksis blir refundert likt uavhengig av det er idrettslag eller andre sammenslutninger 

som bygger idrettsanlegget 

3) Med ekstraordinære bidrag forstås salg av hall-navnet (som i Narvik). Antatt potensial 10 mill kr 

for ishallen alene og 15 mill kr i et fleridrettskonsept. Fleridrettskonseptet er neppe realistisk uten 

at man oppnår en ”storspleis” der myndigheter, berørte institusjoner og næringslivet går sammen 

om å realisere prosjektet uten at lånebelastningen blir større enn ved bygging av en standard ishall. 

Dette kan være DA-midler. 

4) Rest lånebehov kommune 

Driftsøkonomi (foreløpig) 

Driften av ishaller i Norge varierer mye fra sted til sted, bl.a. avhengig av type og alder på hall, 

driftsform, marked, organisert hockeyaktivitet m.m. Vi har så langt ikke hatt tilgang på oppdaterte 

erfaringstall som gir et godt sammenligningsgrunnlag for Bodøs situasjon. 

Dette vil bli utdypet nærmere i den endelige utgaven av prosjektrapporten tidlig høst. 

Foreløpige vurderinger har ført fram til dette bildet av driftsøkonomien: 

- Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes driftskostnader for 

ishallen på ca 2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge på ca 1,0 

mill kr i starten, men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måtte 

dekkes av kommunen gjennom leie og tilskudd. (Driftsøkonomien skal etterprøves med oppdaterte 

erfaringstall fra tilsvarende anlegg). 

- Driften av flerbrukshallen vil få et marginalt netto tillegg, hovedsakelig knyttet til bygningsdrift av 

større spille- / aktivitetsflater. 

Organisering, eierskap og drift 

Det er to aktuelle modeller for organisering og drift av ishallen, alt etter stedsvalget, konsept og 

avklaringer av andre rammebetingelser: 

a) Bodø kommune eier og bygger hallen. Drift skjer i egen regi eller etter avtale med Bodø Spektrum 

eller Mørkvedhallen (alt etter stedsvalget) 

b) AS Nordlandshallen eller Mørkvedhallen BA eier og bygger hallen og drifter den i egen regi 

Side134 



I begge tilfeller vil Bodø kommune måtte være tungt inne både i forhold til finansiering og drift 

ettersom mulige samarbeidspartnere ikke har økonomisk evne til større bidrag. 

Bodø kommune eier foretakene AS Nordlandshallen / Bodø Spektrum KF 100 %. Her er det åpne 

muligheter for å organisere det økonomiske bidrag med full styringsrett. 

Bodø kommune har en minoritetspost i Mørkvedhallen BA (20 %). Ut fra kommunens antatte 

økonomiske belastning, aktualiserer dette en diskusjon om eierskapet i dette foretaket i tilfelle det skal 

være operatør i ishall- eller fleridrettshallkonseptet. 

Utviklingsmodell 

Forstudien er første etappe i utviklingen av ishallen. Som i tilsvarende prosjekt med standard utførelse 

og krav(også Tromsø), anbefales totalentreprisemodellen der også grunnarbeider er med. 

Forut for utarbeidelsen av anbudsgrunnlaget, vil det være formålstjenlig å gjennomføre et 

skisseprosjekt som bl.a. kan være grunnlag for: 

- den idrettsfunksjonelle godkjenning av ishallen 

- en parallell detaljregulering av ishalltomta 

- å jobbe grundig med en arkitektonisk innpassing av et stort byggevolum i landskap og bymiljø 

Samtidig bør man jobbe videre med detaljavklaring av: 

- organisering, eierskap og driftsopplegg 

- prosjektøkonomien, herunder finansiering og driftsøkonomi 

slik at man forut for endelig behandling av ishall i bystyret, har belyst alle sider av saken på best mulig 

måte. 

Framdrift 

Målet er driftsstart av hallen høsten 2015. Dette gir rimelig tid til en nødvendig detaljplanlegging av 

byggeprosjektet og til forberedelser av driften. Ut fra frister i KDs bestemmelser for søknad om 

spillemidler og erfaringer fra bl.a. Tromsø, skisseres denne framdriftsplanen: 

Utviklingstrinn 2012 2013 2014 2015 Note 

Forstudie, stedsvalg, konsept, rammer xxxxx 1 

Skisseprosjekt xxxxxxx 2 

Regulering av ishalltomta 3 

Vedtak om bygging, søknad om 

xxxx x 4 

spillemidler 

Anbud, kontrahering xx xxx 5 

Bygging, forberedelser driftsstart xxxxxx xxxxx 6 

Åpning 01.09.15 

(Milepæl) 15.12.12 01.09.13 15.01.14 20.08.15 

Noter: 

1. Forstudien (stedsvalg, konseptvalg, rammer videreføring) gir grunnlag for behandling av 

ishallprosjektet i bystyrets desembermøte 2012 i forbindelse med Kommunal plan for idrett og fysisk 

aktivitet (xx-xx) og Økonomiplanen 2013 – 2016. Her bør man også ta stilling til utviklingsmodell og 

hvem som skal stå ansvarlig for videreutvikling av ishallprosjektet. Det må videre sikres tilstrekkelige 

planleggingsmidler. 

2. NB! Sjekk Tromsø!! Skisseprosjektet skal føres fram til en søknad om idrettsfunksjonell 

forhåndsgodkjenning med kostnadsoverslag, finansieringsløsning og driftskonsekvenser, herunder 

formelle vedtak om kommunens medvirkning. Her antas det også å ligge krevende 

3. Regulering gjennomføres parallelt med / som del av utvikling av skisseprosjektet 

4. Utarbeiding av anbudsgrunnlag, anbud og kontrahering med sikte på byggestart ca 15.05.14. 

5. Bygging av ishallen, 15 - 16 måneders byggetid og innkjøring av anlegget. 

6. Åpning rundt skolestart 2015. 

Vedlegg 

Utdrag fra KD bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 

– 2011. 

Innledning 

- Dette er et utvalg av noen relevante forutsetninger og føringer for å kunne oppnå statlige tilskudd 

til ishallprosjektet. 

- Oversikt over tilskuddet størrelse for aktuelle flerbrukskonsept 

Prosedyrer og frister (i bestemmelsene for 2011) 

- Søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Det på påregnes en saksbehandlingstid på 

inntil 2 måneder. 

- Kommunens vedtak om prioriteringer av anlegg sendes fylkeskommunen innen 15. januar. 

- Fylkeskommunens sender oversikt over innkomne søknader til KD innen 15. mars 

- KD fastsetter fordeling av rammer for spillemidler til fylkeskommunene innen 1. mai 

- Fylkeskommunen fordeler tildelte beløp og gir beskjed til søkerne innen 1. juli, saksframlegg og 

vedtak sendes KD innen 15. juli. 

Krav til søknaden om spillemidler, bl.a.: 

- Krav om tilgjengelighet / universell utforming 

- Dersom andre enn kommunen står som søker for store kostnadskrevende anlegg, kreves at søker 

framlegger grundige planer både for finansiering og drift av anlegget 

- kommunal garanti på 20 år om tilbakebetaling kreves når samlet tilskudd overstiger 2 mill kr til 

nybygg av alle typer haller 

- tilskuddene er knyttet direkte opp mot aktivitetsareal med nødvendige tilleggselementer 

(tilskuddberettigete elementer) 

- det ytes ikke tilskudd til leie, drift, erverv, publikumstribuner, tomtetilrettelegging, 

parkeringsplasser, finansieringskostnader m.m. (ikke tilskuddsberettigete elementer) 

- planene for tilskuddsberettigete anlegg må på forhånd gis en idrettsfunksjonell godkjenning 

- det et vilkår for å søke om spillemidler at anlegget er med i en kommunal plan for idrett og fysisk 

aktivitet. Dette gjelder også ved søknad om forhåndsgodkjenning. 

- Søknadene skal ha følgende vedlegg 

- Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for tegningsgrunnlaget 

- Detaljert kostnadsoverslag 

- Finansieringsplan – redegjørelse og dokumentasjon 

- Forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingsplan 

Krav til driften av anlegget, bl.a.: 

- Åpent for allmenn idrettslig aktivitet i 40 år 

- Godkjent teknisk stand. Vedlikehold. 

- Utleie, utlån og bruksavtaler 

Krav til idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning 

- Må foreligge før byggearbeider starter 

- Forhåndsgodkjenning skal være en del av spillemiddelsøknaden 

- Anlegget må være med i kommunal plan 

- Krav til tilgjengelighet / universell utforming oppfylles 

Side135 



- Vedlegg som viser anlegges plass i en kommunal plan, situasjonsplan, behovsoppgave, enkelt 

kostnadsoverslag, foreløpig plan for finansiering og drift, tilpassing til naboskap, plantegninger for 

alle etasjer i m 1:100, snittegninger, fasader, redegjørelse for arkitektur og miljø 

- Gulvbelegg i og lysberegning for hallen 

- Dimensjonering av kunstisanlegg skal beskrives 

- Estetiske og miljømessige kvaliteter skal vurderes / dokumenteres 

Tilskuddets størrelse 

- Statlige tilskudd kan ikke overstige 50 % av godkjent kostnad 

- Anlegg i kommuner i Nordland kan få et tillegg på 20 % av ordinært tilskudd 

- Særskilte tilskuddsbeløp for de aktuelle anleggene: 

- Ishall: spilleflate normalt 30 x 60 m: tilskudd 1/3 av godkjent kostnad inntil 6,0 mill kr. Dette 

inkluderer to sett garderober, rom isprepareringsmaskin, lagerrom, sliperom for skøyter og 

publikumsbeskyttelse. I tillegg kan det gis tilskudd på inntil 300 000 kr styrketreningsrom på 

min. 50 m2 og på inntil kr 400 000 til sosiale rom på min. 100 m2 (åpne treffsteder, ikke kafe 

/ vrimlearealer) 

- Curlinghall, to baner inntil 2,0 mill kr, fire baner inntil 3,5 mill kr. 

- Flerbrukshaller (avhengig av aktivitetsflate), inntil 7,0 mill kr, inklusive garderober, 

styrketreningsrom og lager. Også her kan man få tilskudd på inntil kr 400 000 for sosiale rom 

på min. 100 m2. 

- Turnhall, basishall / treningshall (23 x 20 m), inntil 2,5 mill kr. Garderobesett, tilskudd inntil 

0,5 mill kr. Større basishaller og turnhaller vurderes særskilt. 

- Friidrettshaller, minimum 4 rundløpsbaner, sprintbane, hoppefelt, kastfelt og garderober, 

inntil 10,0 mill kr. 

- Klatrehall, min. 200 m2 klatrevegg med høyde på min. 10 m. inntil 2,5 mill kr. Klatrevegg / 

buldrerom inntil 0,7 mill kr 

Referanser 

1. Ishall i Mørkvedlia. Nordishallen 2010. 

2. Ishall i Bodøsjøen 

3. Ishall ved Nordlandshallen. Byggcon. 

4. Planstrategi for Bodø. 

5. Basis og motorikkhall Mørkved. Skisseprosjekt 2006. 

6. Befaringsrapporter Narvik og Tromsø 

7. Ungdomshall Lillehammer, anbudsgrunnlaget 

8. Diverse prosjektmateriale Tromsø 

9. Kulturdepartementet ”Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ” 

10. Utredning Trondheim 

11. Grunnlagsmateriale Norges Ishockeyforbund / Isbjørn Arena 

12. Svensk Hockeyforbund 

Side136 




Saksframlegg 


30.10.2012 63261/2012 2011/5398 610 



Klage på avslag om refusjon private utlegg i Geitvågen 

Sammendrag 


Anders Tollaas har etter avtaler med Bodø kommune drevet Geitvågen Bad og Camping fra 1989 

og ut 2012. I brev datert 10.9.2012 søkte Tollaas om dekning av private utgifter han mener å ha hatt 

på utstyr og vedlikehold gjennom disse årene, på inntil kr 1,3 mill. 

Anders Tollaas har gjort en betydelig jobb med driften av Geitvågen. Med han innsats er anlegget 

holdt åpen gjennom 24 år, til stor glede for mange. 

Administrasjonen svarte Tollaas i brev datert 1.10.2012 at man av flere årsaker ikke kunne 

imøtekomme søknaden. 

Tollaas har i nytt brev datert 22.10.2012 klaget på administrasjonens avslag. Hans forslag og «håp» 

er å få igjen ca. 50 % (kr 700.000,-) av det opprinnelige kravet. I følge Tollaas inkluderer det også 

kr 350.000,- som han har arvet og måtte bruke i Geitvågen. 

Vurderinger 

Anders Tollaas har tidligere sendt tilsvarende søknad datert 31.10.2005: Vedr.: private utlegg i 

Geitvågen Bad og Camping. Søknaden da gjaldt refusjon av inntil kr 763.928,- for utgifter han 

mener å ha hatt fra perioden 1989 – 2004. Søknaden ble behandlet 22.6.2005 i bystyrets PS 6/85 

«Søknad om tilbakebetaling av utlegg til Geitvågen campinganlegg». Følgende vedtak da ble fattet: 

Søknad fra Anders Tollås om tilbakebetaling av midler til anskaffelse av utstyr og ekstra 

vedlikehold kan ikke imøtekommes. 

Ny avtale om leie og drift av Geitvågen friluftsområde og campingplass skal reforhandles i 

løpet av høsten 2006. Eventuell økt driftstilskudd må gis ordinær behandling i 

økonomiplanen for 2007 – 2011. 

Tollaas ble orientert om bystyrets vedtak gjennom møter og utsendt referat, bl.a. 8.8.2006 og 

23.2.2007. Han har også etter bystyrets behandling valgt å påta seg videre driftsansvar i Geitvågen, 

basert på de betingelsene Bodø kommune til enhver tid har tilbudt. Betingelsene er klargjort i 

skriftlig avtale mellom Tollaas og Bodø kommune datert 11.5.2004. Avtalen med forutsetninger er 

årlig gjennomgått av begge parter og driftstilskuddet har vært indeksregulert. Som tillegg ble det 

Side137

den 26.3.2007, gjennom formannskapets RS 07/9 «Geitvågen – ny avtale», redegjort for at 

tilskuddet økes med ytterligere kr 75.000,- pr år. 


Administrasjonen mener de økonomiske forutsetningene for tilskudd til drift av Geitvågen Bad og 

Camping har vært klar. Det administrative avslaget på søknaden vedrørende private utlegg i 

Geitvågen opprettholdes. 


Søknaden fra Anders Tollaas vedrørende dekning av private utlegg i Geitvågen avslås. 

Saksbehandler: Lars Bang 


rådmann 

Arne Øvsthus 



Søknad vedrørende private utlegg i Geitvågen, fra Anders Tollaas datert 10.9.2012 

Bodø kommunes administrative svar på søknaden, datert 1.10.2012 

Klage på avslag vedr. søknad private utlegg i Geitvågen, fra Anders Tollaas datert 22.10.2012 

Side138

Side139

Side140

Side141

Side142

Side143


Saksframlegg 


26.09.2012 56527/2012 2012/6780 



Adressenavn i Bodø 


Vei- og stedsnavnutvalget har hatt til behandling nye adressenavn i Bodø. Medlemmene i utvalget 

er: leder, Viggo Eide, Ida Maria Pinnerød og Hans-Jacob Engen. 

Bodø formannskap er delegert myndighet i adressenavnsaker. 

Alle adressenavnene har vært kunngjort i avisa Nordland. Velforeninger og beboere, og 

kommunedelsutvalg, har gitt innspill om navneforslag på noen av veiene. 

Det har i noen saker også vært dialog mellom beboere og utvalget. 

Navnekonsulenttjenesten ble tidlig og rutinemessig tilskrevet av oss og bedt om råd om 

skrivemåten. Vi har fortsatt ikke mottatt tilråding fra Navnekonsulentene. Dette kan få som 

konsekvens at det i ettertid kan komme tilråding om en annen skrivemåte enn den som er blitt 

vedtatt av kommunen. I slikt tilfelle bør dette kunne rettes administrativt i samråd med Vei- og 

stedsnavnutvalget uten at saken tas opp til ny politisk behandling. 

Nasjonalt pålegg: 

Det er et nasjonalt pålegg om at alle skal ha en adresse. Dette gjelder også grissgrendte strøk og 

hytter og hytteområder. Og det er uvesentlig om det er vei til boligen eller hytta. Den viktigste 

grunnen til dette er at det skal være lett for brannvesen, politi og ambulanse å finne fram til rett sted 

på en enkel måte: adressene inngår i et GPS-system som leder fram til målet. 

Det statlige pålegget medfører et økt arbeid for kommunene, også for Bodø kommune. 

Følgende adressenavn foreslås: 

1213. Mørkved, nytt boligområde: Stabburshaugen. 

1214. Mørkved, samme boligområde: Hesthaugen. 

1215. Mørkved, samme boligområde: Bulrats vei. 

Side144

Disse veiene får navn etter geografiske navn i området. 

Litt om Bulrats vei, og hvorfor ikke haugen er brukt i navnet som i de to andre adressene: denne 

haugen ligger et stykke unna veien, og den er markert på kart som Bulrathaugen. Derfor mener 

utvalget at det i denne sammenhengen er mest riktig å bruke –vei i navnet. 

Et spesielt navn: Bulrat er navn på en mannsperson som etter et sagn skal ha kjempet sammen med 

vikinghøvdingen Raud og hans menn, mot kongen. Og etter sagnet skal Bulrat etter lang tids kamp 

med kongens menn ha falt på/ved haugen. I nyere tid skal det ha blitt funnet ei steinklubbe/øks i ei 

myr i nærheten av haugen, og funnet kan tolkes som om det er noe i det gamle sagnet om Bulrat. 

1232. Mørkved. Veien som går ned til Mørkvedbukta: Mørkvedbukta. 

1219. Kjerringøy, boliger. Veien ligger ved havna og hotellet på Kjerringøy. Den kalles for 

Sjyhaugen av folk på stedet: Sjyhaugen. 

1220. Festvåg, hytteområde. Stedsnavnet er det samme som forslaget fra utvalget: Naustnes. 

1221. Nystad, «Ner-Nystad», boliger. Ner-Nystad. 

1221. Nystad, «Øver-Nystad», boliger. Øver-Nystad. 

1223. Ersvika, boliger, område mellom Løding og Ilstad. Ersvika. 

1224. Knaplund, boliger. Ved Saltstraumbrua, navnet er kjent av lokalbefolkningen, Krokan. 

1225. Løding, Kjerran, boliger. Område vel 500 meter fra lyskrysset på Løding. Kjerran. 

1226. Tuv, boliger. Gjerdeveien er et lokalt navn. Ligger ved «Gjerdehaugen», et sted dyrene ble 

innhegnet/inngjerdet tidligere. Gjerdeveien. 

1227. To veier i Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien, lokale navn. 

1228. Gjælen, hytteområde: Gjælnakken. 

1229. Gjælen, hytteområde: Gjælmyra. 

1230. Hytteområde like ved Valnes. Trongsmåget er sundet mellom Stensøya og fastlandet. 

Trongsmågveien. 

1231. Marvoll, boliger. Marvollveien brukes i dag på veien. 

1237. Ripnes. Boligområde. Ripnesveien. 

Veier i Skjerstad. Her har det vært nær kontakt med blant annet beboere i området: 

1233. Graddveien. 

1234. Lysthushaugen. 

1235. Fjeldbakkan. Fjeld var navnet, et familienavn, på butikken i bakken/bakkan. 

Veier i Misvær: 

1236. Mohusmoen. 

1238. Mohusveien. 

1239. Oppegårdveien. 

1240. Furumoen. 

I Hopen er navnet Sildestengveien tidligere vedtatt som adressenavn. Velforeninga ble ikke 

kontaktet i den sammenhengen, og en samstemmig velforening i Hopen ønsker heller Hopsgården 

Side145

som adressenavn. De foreslår at Riksvei 80 få navnet Sildstengveien når den tas ut som riksvei når 

den nye brua står ferdig. Utvalget er enig om at dette er en god løsning. 

Hopsgården for Sildstengveien. 

Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien. 


Vei og stedsnavnutvalget prøver etter beste evne å finne navn som beboerne kan føle seg bekvem 

med, og også navn som ivaretar lokale stedsnavn/tradisjoner, enten de er merket på kart eller de 

lever på folkemunne. Og at adressenavnene er i samsvar med retningslinjene i Stedsnavnloven. 

Siden kommunen ikke har fått noen tilbakemelding fra Navnekonsulenttjenesten anbefaler vi at det 

i vedtaket legges inn formulering som gjør at eventuelle «feil» i skrivemåten i adressenavnet påpekt 

av Navnekonsulenttjenesten kan rettes på en enkel måte: administrasjonen gjør dette i samråd med 

Vei- og stedsnavnutvalget, og uten at saken bringes inn for Bodø formannskap. 


1213. Mørkved. Stabburshaugen. 

1214. Mørkved. Hesthaugen. 

1215. Mørkved. Bulrats vei. 

1232. Mørkved. Mørkvedbukta. 

1219. Kjerringøy. Sjyhaugen. 

1220. Festvåg. Naustnes. 

1221. Nystad. Ner-Nystad. 

1221. Nystad. Øver-Nystad. 

1223. Ersvika. Ersvika. 

1224. Knaplund. Krokan. 

1225. Løding. Kjerran. 

1226. Tuv. Gjerdeveien. 

1227. Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien. 

1228. Gjælen. Gjælnakken. 

1229. Gjælen. Gjælmyra. 

1230. Valnes. Trongsmågveien. 

1231. Marvoll. Marvollveien. 

1237. Ripnes. Ripnesveien. 

1233. Skjerstad. Graddveien. 

1234. Skjerstad. Lysthushaugen. 

1235. Skjerstad. Fjeldbakkan. 

1236. Misvær. Mohusmoen. 

1238. Misvær. Mohusveien. 

1239. Misvær. Oppegårdveien. 

1240. Misvær. Furumoen. 

Hopsgården isteden for Sildstengveien. 

Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien. 

Side146

Om eventuelt skrivemåten må justeres i noen av de vedtatte adressenavnene kan dette rettes opp 

administrativt og i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget. 

Saksbehandler: Hans-Henrik Nordhus 


rådmann 

Arne Øvsthus 



Ingen 


Ingen 

Side147

Team Bodø KF 

Saksframlegg 


06.11.2012 65001/2012 2010/2069 N40 



Ruteutviklingsfond Bodø - nedlegging 

Sammendrag 

Bodø kommune har gjennom Team Bodø disponert et ruteutviklingsfond på til sammen 12 mill kr 

(inkl. administrasjon) for utvikling av internasjonale flyruter over Bodø. Ingen flyselskap har så 

langt ønsket å bruke fondet og tiden er i ferd med å renne ut mht å bruke fondet. Ruteutviklingsfond 

Bodø (RUF) foreslås derfor lagt ned, og resttilsagn tilbakeført til DA Bodø. 


Team Bodø har administrert Ruteutviklingsfond Bodø (RUF), basert på en bevilgning fra DA Bodø 

(tilsagn 60/2008) på til sammen 12 mill kr, hvorav 750.000 kr kan gå til administrasjon. Formålet 

med fondet har vært å gi initiell støtte til opprettelsen av nye flyruter mellom Bodø og 

internasjonale destinasjoner innenfor EØS-området. Det er gjennomført en godkjenningsprosess 

(notifisering) hos ESA for å kunne benytte fondet innenfor gjeldende regelverk. 

Prosjektansvarlig for fondet er Bodø kommune, mens Team Bodø har hatt det operative ansvaret. 

Dette er forankret gjennom et formannskapsvedtak fra 27.05.2009 (PS 09/79), hvor Formannskapet 

sa: 

”Formannskapet vedtar opprettelsen av Ruteutviklingsfond Bodø, basert på bevilgning fra DA 

Bodø på 12 mill kr og godkjenning av ESA datert 31. mars 2009. 

Formannskapet vedtar følgende organisering av fondet: 

- Prosjektansvarlig er Bodø kommune 

- Utførende enhet er Team Bodø KF 

- Styret i Team Bodø KF avgjør saker vedrørende støtte til søkere, basert på saksforberedelse 

fra administrasjonen i Team Bodø. 

- Team Bodø KF organiserer arbeidet med fondet slik styret bestemmer. 

Driften av fondet rapporteres som en del av Team Bodøs årlige rapportering til bystyret.” 

Det er jobbet med RUF både gjennom Strategisk Utviklingsprogram Luftfart og i nært samarbeid 

med både Avinor, Nordland fylkeskommune, Visit Bodø og NHO Nordland. Opprinnelig fokus var 

å få til direkteruter fra Bodø til relevante destinasjoner i utlandet. Basert på en markedsvurdering, 

Side148

le fokus etter hvert endret til i større grad å selge Bodø inn som en destinasjon med primært fokus 

på reiseliv. 

En generell informasjon om fondet er sendt ut til alle relevante flyselskap i Europa, og det er 

utviklet markedsmateriell for fondet. Videre er det tatt direkte kontakt og gjennomført møter med 

flere konkrete flyseselskap i inn- og utland, hvor fondet har vært en del av innsalgspakken. I de to 

siste årene har Avinor spilt en viktig rolle for å selge inn fondet. 

Totalt er det gjennom Team Bodø KF brukt 437.425 kr av fondet til administrasjon (markedsføring, 

reiser, juridisk kompetanse etc.). I tillegg kommer innsats fra samarbeidspartnere 

(fylkeskommunen, Avinor, m.fl.). Det gjenstår dermed 11.562.575 av DA-tilsagnet på 12 mill kr. 

Så langt har det ikke kommet søknader fra flyselskaper til fondet. 

Vurderinger 

Flere faktorer har gjort at det så langt ikke er kommet søknader til fondet: 

- Den generelle situasjonen i verdensøkonomien etter 2008 har – forsiktig uttrykt – ikke ført 

til en svært ekspansiv tenkning fra flyselskapene 

- Markedsgrunnlaget i Bodø (og Nordland) er generelt lite til å kunne generere direkte ruter til 

utenlandske destinasjoner. I tillegg er distansene lange, slik at flere selskaper ikke får dette 

til å passe med sine øvrige planer for utnyttelse av rute- og hubsystemer. 

- Betingelsene for bruk av fondet er svært rigide, mht krav om fast helårsrute (ikke støtte til 

charter eller sesongruter), etterskuddsvis utbetaling (”no cure no pay”), ikke garanti eller 

driftsstøtte (kun initiell og avtagende støtte til rute-”utvikling” og markedsføring/-utvikling) 

- Avinor kan gi en del rabattstøtte direkte, som gjør det ennå mindre relevant å trekke på et 

ruteutviklingsfond 

- Begrenset støtte fra fondet under relativt rigide regler, har ikke vært tilstrekkelig til å utløse 

latente ruteforbindelser til/fra Bodø. 

- Andre forhold knyttet til marked og langsiktig lønnsomhet vurderes å ha større betydning 

for selskapenes ruteplanlegging enn tilskudd i form av et ruteutviklingsfond. 

DA Bodøs bevilgning har – etter søknad om utvidelse– blitt forlenget til å gjelde til utgangen av 

2013. Støtten fra ruteutviklingsfondet var ment å kunne gis i tre år til flyselskap. Samtidig vet vi at 

flyselskapene har rundt ett års ledetid fra beslutning om å opprette ei ny rute og til den settes i gang 

(skal inn i ruteplaner m.m.). I praksis er derfor tiden i ferd med å renne ut med tanke på å få nytte av 

fondet. 

Det vurderes som lite sannsynlig at fondets midler vil komme til anvendelse iht opprinnelig plan. 

Samtidig beslaglegger tilsagnet en stor sum av DA-midlene som kan benyttes til andre tiltak. 

Styret i Team Bodø har hatt saken til vurdering, og besluttet følgende (møte 21. mai 2012): 

”Styret i Team Bodø anbefaler at Ruteutviklingsfond Bodø formelt legges ned, og at kommunen 

frasier seg den delen av bevilgningen fra DA Bodø som ikke er benyttet. Saken fremmes for 

Formannskapet til beslutning.” 

Etter styrets beslutning ble saken satt på vent, fordi man var i en siste avklaringsfase med et aktuelt 

selskap. Denne avklaringen førte heller ikke fram, og saken legges nå formelt fram til 

Formannskapet. 

Side149


Det foreslås at Ruteutviklingsfond Bodø legges ned og at Bodø kommune frasier seg det resterende 

tilsagnet fra DA Bodø. 


Det vises til DA-tilsagn 60/2008 – Ruteutviklingsfond RUF Bodø på 12 mill kr. RUF Bodø legges 

ned, og ubrukte deler av tilsagnet tilbakeføres til DA Bodø. 

Per-Gaute Pettersen 

leder Team Bodø Utvikling 

Saksbehandler: Per-Gaute Pettersen 


rådmann 


leder Samfunnskontoret 


Ingen 


Ingen 

Side150

Byplankontoret 

Saksframlegg 


05.11.2012 64707/2012 2012/7671 



12/29 Komitè for levekår 22.11.2012 

12/27 Komite for plan, næring og miljø 22.11.2012 


Saltstraumen kommunedelsutvalg 19.11.2012 

12/17 Tverlandet kommunedelsutvalg 20.11.2012 

Vedtak om oppstart av kommuneplanen 2014-2025 og høring 

av planprogram. 

Sammendrag 

Saken presenterer forslag til planprogram i forbindelse med kommuneplanen for Bodø kommune 

2013 – 2025 og saksgangen i forbindelse med dette. Bystyret skal vedta om planprogrammet er 

tilfredsstillende for utlegging til offentlig ettersyn før endelig vedtak i bystyret febr/mars 2013. Det 

varsles oppstart av arbeidet med kommuneplanen ved utlegging av planprogrammet. 

Rådmannen tilrår også i denne saken at byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» samkjøres med 

kommuneplanprosessen. 


Bakgrunn 

21.6.12 ble «Kommunal planstrategi for Bodø 2012 - 2016» behandlet og vedtatt i 

bystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende 

kommunestyreperiode. 

I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både 

samfunns- og arealdel. 

For alle kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et eget 

planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven §4-1. 

Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Planprogrammet skal 

klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og 

belyse opplegg for medvirkning. 

Side151

Planprogrammets innhold og formål 

Planprogrammet skal omfatte følgende hovedpunkter: 

Formålet med planarbeidet 

Planprosessen med frister og deltagere 

Opplegg for medvirkning 

Behovet for utredninger 

Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, tydeliggjøre sentrale utfordringer og 

behovet for utredninger og belyse opplegget for medvirkning. 

Forslag til planprogram for kommuneplanen 2014 – 2025 «Bodø mot år 2030» er basert på 

statusmeldingen og kommunal planstrategi 2012 – 2016 «Langsiktige utfordringer og planbehov i 

valgperioden». 

Arbeidet med planstrategien som ble vedtatt av bystyret i juni 2012, har for Bodø kommune vært 

forholdsvis omfattende som følge av at kommunen ikke har utarbeidet kommuneplanens 

samfunnsdel. Prosessen med utarbeidelse planstrategien har derfor også fungert som en 

forberedende fase til utarbeidelse av felles planprogram for ny samfunnsdel og arealdel til 

kommuneplanen. I vedlagte planprogram er derfor sentrale utfordringer for Bodø – samfunnet som 

ble omtalt i planstrategien «løftet over» i planprogrammet uten ny bearbeidelse. 

En normal tidshorisont for revisjon av kommuneplanens arealdel er to år, dersom bystyret ønsker å 

gjennomføre dette planarbeidet på kortere tid vil administrasjonen anbefale at følgende oppgaver 

blir gitt prioritet: 

A. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturen 

a. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse 

b. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig 

politisk handlingsplan) 

c. Utviklingsrammer som følge av framtidig flyplassløsning 

d. Rammer for utvikling av Universitetet 

Side152

B. Vurdere å avklare nye områder for næring 

C. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel: 

a. Justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende 

kommunedelplanene 

b. Se på fortettingsmuligheter innenfor gamle reguleringsplaner 

c. Vurdere krav til ute- og oppholdsareal i sentrum 

d. Oppfølging og av statlige retningslinjer for bygging i strandsonen 

e. Oppfølging av ny lov om forvaltning av naturens mangfold 

f. Oppdatering av planen etter ny plan og bygningslov og lov om universell utforming, 

og krav til andel universell utforming i boligområder 

«Bodø 2030» 

Bodø bystyre vedtok den 24.10.12 i forbindelse med formveilederen for Bodø sentrum at det skal 

etableres et byutviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Bodø 2030» og at formveilederen oppdateres 

i henhold til prosjektresultatet. 

Rådmannen vil tilrå at byutviklingsprosjekt med et slikt langsiktig perspektiv samkjøres med 

kommuneplanprosessen. I planprogrammet framgår det i skissen i forbindelse med organisering av 

planarbeidet at «Bodø 2030» blir en referansegruppe for formannskapet. Arbeidsgruppen som 

etableres i forbindelse med dette byutviklingsprosjektet kan dermed spille inn sine ideer i 

forbindelse med kommuneplanprosessen. Dette bør skje tidlig i prosessen. 

Rådmannen tilrår en slik løsning fordi det vil kreve omfattende ressurser fra politikere og 

administrasjon å kjøre to parallelle utviklingsprosesser samtidig. Rådmannen vil anta at målet er det 

samme – å få til en prosess som skaper entusiasme og framtidstro. 

Veien videre 

Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og 

andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks 

uker (Pbl. § 11-13). Samtidig skal det gis varsel om oppstart av planarbeidet. 

 

 

 

 

12/13 desember 2012 vedtak i bystyret om utlegging av planprogrammet til offentlig 

ettersyn. 

Uke 51/12 – 4/13 offentlig ettersyn 

Februar 2013 uttalelser vurderes og eventuelt innarbeides i planprogrammet 

Febr/mars 2013 planprogrammet vedtas av bystyret 

Vurderinger 

Plan – og bygningsloven, jfr § 11-1 sier at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som 

omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel, og at det skal utarbeides planprogram for 

Side153

denne prosessen. En omfattende prosess som skal sikre at kommunen vurderer formålet med 

planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere og ikke minst opplegget for medvirkning. 

Selv om planprogrammet for kommuneplanen Bodø kommune 2014 – 2025 – Bodø mot år 2030 – 

ikke blir vedtatt før i febr/mars 2013 vil rådmannen starte planlegging av denne prosessen tidlig på 

nyåret. 


Vedlagte planprogram vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for høring og offentlig ettersyn. 


1. Bodø bystyre vedtar oppstart av planarbeid med ny kommuneplan som skal inneholde 

samfunnsdel og arealdel, jfr. planog bygningslovens § 11-12. 

2. Bodø bystyre vedtar at vedlagte planprogram for kommuneplanen for Bodø kommune 2014 

– 2025 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist i 6 uker, jfr. planog 

bygningslovens §§ 4-1, 11-12 og 11-13. 

3. Bodø bystyre godkjenner at arbeidsgruppen i forbindelse «Bodø 2030» (PS 12/174, den 

24.10.12) er referansegruppe for formannskapet i forbindelse med kommuneplanprosessen. 


Rådmann 


Konst.leder 

samfunnskontoret 



Saksbehandlere: 

Tom Solli, Kjetil Christensen, Annelise Bolland 


Vedlegg 

1 Forslag til planprogram for kommuneplanen 2014-2025. Høringsutkast til bystyret. 

Side154

Kommuneplan for Bodø kommune 

- forslag til planprogram 

FORSLAG TIL PLANPROGRAM. 

KOMMUNEPLANEN FOR 

BODØ KOMMUNE 2014 - 2025 

BODØ MOT ÅR 2030 

Høringsutkast desember 2012 

1 

Side155



Innhold 

Innledning................................................................................................................................................ 3 

Hva er en kommuneplan? ................................................................................................................... 4 

Planprogrammet for kommuneplanen ............................................................................................... 5 

Kommunens plan og styringssystem................................................................................................... 5 

Rammer for planarbeidet.................................................................................................................... 6 

Planstrategiens vedtak .................................................................................................................... 6 

Nasjonale og regionale føringer ...................................................................................................... 6 

Sentrale utfordringer........................................................................................................................... 7 

Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel....................................................................... 8 

Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel:..................................................... 9 

Kommuneplanprosessen................................................................................................................... 10 

Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet ..................................................... 11 

Organisering av kommuneplanarbeidet............................................................................................ 12 

Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner ................................. 13 

Konsekvensutredning arealdelen...................................................................................................... 13 

Utredningsmetodikk...................................................................................................................... 14 

Innspill til kommuneplanarbeidet. ................................................................................................ 15 

Avslutning.......................................................................................................................................... 15 

2 

Side156



Innledning 

Kommuneplanen er Bodø kommunes overordnede styringsdokument for en ønsket 

samfunnsutvikling i Bodø, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede 

utfordringer i et langsiktig perspektiv. 

21.6.12 ble «Kommunal planstrategi for Bodø 2012 - 2016» behandlet og vedtatt i 

bystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende 

kommunestyreperiode. 

I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både 

samfunns- og arealdel. 

Per i dag har Bodø kommune kun en vedtatt arealdel, mens strategisk næringsplan sammen med 

perspektivmeldingen som ligger til grunn for økonomiarbeidet har fungert tilnærmet som 

kommuneplanens samfunnsdel. Selv om dokumentene tar opp mange sentrale utfordringer ligger 

vinklingen i hovedsak på kommunens økonomiske og næringsmessige utfordringer, og omfatter ikke 

samfunnsutviklingen som en helhet. 

Målet for kommuneplanprosessen er: 

Utarbeide visjoner, mål og strategier for Bodø mot år 2030 i samfunnsdelen 

At samfunnsdelen utarbeider mål og langsiktige strategier for arealdelen 

At man får en oppdatert arealdel som aktivt styringsverktøy for arealbruken i kommunen 

Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere og 

administrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro. 

Visjon og målsettinger for kommunen er viktig i samfunnsdelen. Hva skal gis særlig oppmerksomhet 

og ressurser i kommende planperiode? Samfunnsdelen bør peke ut satsingsområder for Bodø 

kommune, «Bodø 2030». 

Særskilte utfordringer i denne planperioden er: 

Byutvikling 

Utvikling av flyplassområdet 

Omdømmebygging 

Befolkningens helsetilstand 

Bodø bystyre vedtok den 24.10.12 i forbindelse med formveilederen for Bodø sentrum at det skal 

etableres et byutviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Bodø 2030» og at formveilederen oppdateres i 

henhold til prosjektresultatet. 

Et byutviklingsprosjekt med et slikt langsiktig perspektiv bør samkjøres med kommuneplanprosessen, 

og en vil i forbindelse med punktet om medvirkning komme tilbake til dette. 

Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen, 

som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av bystyret. Planprogram 

for kommuneplanen er lovregulert gjennom planog bygningsloven (Pbl), og er dermed en 

obligatorisk «øvelse». Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser 

kommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve 

3 

Side157



kommuneplanen. Planprogrammets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligere 

vedtatt Kommunal planstrategi for Bodø 2012 – 2016. 

Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre 

lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker 

(Pbl. § 11-13). 

Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil bystyret fastsette endelig planprogram. Ved 

fastsetting av endelig planprogram, vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil 

bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå i 

det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av 

vedtatt planprogram. 

Hva er en kommuneplan? 

En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan- og 

bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kommuneplan). Hensikten med planen er at den 

skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven 

at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den 

«skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige 

og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan 

som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. 

Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan 

planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres 

årlig. 

§ 11-3. Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel 

Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for 

statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel 

gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver 

og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. 

§ 11-5. Kommuneplanens arealdel 

Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser 

sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides 

arealplaner for deler av kommunens område. 

4 

Side158



Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og 

betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige 

hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal 

omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål 

og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. 

Planprogrammet for kommuneplanen 

For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig 

virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget 

planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven §4-1. Planprogram. 

Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Planprogrammet skal 

klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og 

belyse opplegg for medvirkning. 

Kommunens plan og styringssystem 

Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: 

Kommuneplanens samfunnsdel skal gi retninger og føringer for kommunens samlede utvikling. Å 

peke ut satsingsområder er særdeles viktig. 

En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan er viktig for at innholdet i 

kommuneplanen skal få reell virkning. Samfunnsdelens langsiktige mål og strategier skal følges opp 

gjennom konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel. Tidligere erfaring tilsier at det har vært for 

svak kobling mellom flere av kommunens handlingsplaner og økonomiplan/budsjett. 

5 

Side159



Rammer for planarbeidet 

Planstrategiens vedtak 

Kommunal planstrategi 2012 – 2016 inneholder i kap 4.2 prioritering av hvilke planoppgaver som skal 

prioriteres i planperioden 2012 – 2016. Her framkommer det at kommuneplanens arealdel og 

samfunnsdel skal legges fram for politisk behandling i denne valgperioden. 

Bystyrets vedtak lyder slik: 

Vedtak 

«Med hjemmel i plan og bygningslovens § 10-1 vedtar bystyret «Kommunal planstrategi 2012-2016, 

Langsiktige utfordringer og planbehov i valgperioden» datert 11.06.12 som rammeverk for 

kommunens videre planleggingsoppgaver». 

«Pkt. 2.2.3 i kommunal planstrategi - nytt kulepunkt side 16 (foran de andre kulepunktene): 

Antallet asylsøkere som kommer til Bodø bør reflekteres i dimensjoneringen av tjenestetiltakene i 

kommunen, herunder barnevern, helsesøster, psykiatritjenesten, politi osv». 

Nasjonale og regionale føringer 

Nasjonale forventninger 

Etter ny planog bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et 

dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som en 

formell del av plansystemet, dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp 

viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen av 

planer i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, 

og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. 

Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en 

bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: 

- Klima og energi 

- By- og tettstedsutvikling 

- Samferdsel og infrastruktur 

- Verdiskapning og næringsutvikling 

- Natur, kulturmiljø og landskap 

- Helse, livskvalitet oppvekstmiljø 

Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i 

kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale 

spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet 

overordnet planarbeid i kommunen. 

Regional planstrategi 

Regional planstrategi «Mitt Nordland – mi framtid» ble vedtatt av Nordland Fylkesting 11.6.2012. 

I planstrategien er planbehovet knyttet til tre politiske prioriterte områder i den gjeldende politiske 

plattformen: 

Bærekraftig verdiskaping 

Utdanning, forskning og kompetanse 

Livskraftig regioner og samfunn. 

6 

Side160



Det sies videre: For å få til en god utvikling i Nordland, er det ønskelig med et felles og omforent 

grunnlag for alle aktører som jobber med regional utvikling. Det er behov for felles visjoner, mål og 

strategier som er overbyggende og langsiktig for å få dette til. Fylket har derfor besluttet at det skal 

utarbeides en regional plan for Nordland i 2012, med tidsperspektiv fram mot år 2030. Regional plan 

for Nordland skal være førende for nye regionale planer som utarbeides i Nordland , og vil 

imøtekomme mange av de nasjonale forventinger som ikke er ivaretatt i annen planlegging. 

Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025 er lagt ut på høring med høringsfrist 12.12.12. 

Saltenstrategier 

Saltenstrategiene skal endelig vedtas av Salten Regionråd den 22. november 2012. 

Følgende strategiske målområder legges til grunn for å oppnå hovedmål og delmål i 

Saltenstrategiene: 

A. Livskvalitet og attraktivitet 

B. Kunnskap, nyskaping og verdiskaping 

C. Folkehelse og kultur 

D. Kommunikasjon, infrastruktur 

Sentrale utfordringer 

Innledning 

I disse dager (okt/nov 2012) jobber en jury for å finne «lyden av Bodø» i forbindelse med nytt 

klokkespill i Domkirken. Hvordan ønsker vi at lyden av Bodø skal oppfattes, bør vi skifte tone eller få 

en annen lydvalør? Sagt med andre ord; hvordan ønsker vi at Bodø skal oppfattes av andre, hva skal 

være Bodøs identitet? 

Bodø kommune står foran nye utfordringer i en tid med raske endringer på de fleste 

samfunnsområder. Prognoser utarbeidet i 2011 viser at Bodø kommune vil ha ca. 57 500 innbyggere i 

2030, dvs. en økning på ca. 20 % fra 2011. De aller fleste kommuner i Nord-Norge opplever en til dels 

stor befolkningsnedgang, så Bodø kommune er i en unik situasjon ettersom vi blir stadig fler. 

Perspektivmeldingen 2013 – 2022, som ble behandlet i bystyret juni 2012, gir en oppdatert analyse 

av kommunens økonomiske handlefrihet i kommende 10 – års periode. Bodø kommune har et 

samlet budsjett på 3,3 mrd, og er i ferd med å utvikle seg fra å være en stor småby til å bli en liten 

storby. Det må derfor prioriteres hva som er ønskelig og hva som er nødvendig. 

Befolkningssammensetningen gir en dreining mot mer helse – og sosialrettet innsats i kommunen, 

noe som er også er dokumentert med de siste års regnskap. 

Likevel er barn og unge i Bodø kommune vårt håp og vår framtid. Kommunen har jobbet systematisk 

gjennom flere år med «God oppvekst i Bodø» og innsatsen på dette området bør prioriteres og 

balanseres mot de krav endringer i befolkningssammensetningen vil frambringe. 

I en situasjon med endringer i befolkningssammensetningen blir det særdeles viktig med 

helsefremmende og forebyggende befolkningsstrategier slik at man får en frisk befolkning med høy 

yrkesdeltagelse. 

Bodø har bygd opp sin kultur – og fritidstilbud gjennom betydelige investeringer i anlegg og aktivitet. 

Byens kultursatsing bidrar til å øke attraktiviteten og attraksjonskraften når det gjelder å rekruttere 

kompetanse i næringsliv og samfunn. «Stormen» Teater- og konserthus og «Stormen» Bibliotek og 

Litteraturhus åpner 14. november 2014. Dette er en betydelig investering som bør sikres gode 

rammebetingelser for produksjoner, bygningsdrift og organisering. 

7 

Side161



Den gjeldende arealdelen til kommuneplanens ble vedtatt i 2009 etter gammel planog bygningslov 

(1985). Planen gir føringer for arealbruken i hele kommunen og er kommunes styringsverktøy i 

behandlingen av arealplaner og utbyggingssaker. 

I arbeidet med gjeldende arealdel ble det gjort en større revisjon av bestemmelsene, samt på 

sammenslåing av planene for Bodø og tidligere Skjerstad kommune. Fokus lå på å løse 

arealbehovene for områdene som ikke inngikk i sentrumsnære kommunedelplaner, og som 

hovedsakelig lå utenfor de tettbygde delene av kommunen. Kommuneplanens arealdel gir rammer 

for utbyggingsrekkefølge av boligområder, og det ble oppnådd planavklaring for Rønvikjordene. Det 

ble i liten grad satt rammer for arealutviklingen innenfor andre deler av byutviklingsområdet (fra og 

med Løpsmark til og med Støver, samt Tverlandet tettsted). Dette kombinert med at det ikke har 

vært noen sektorovergripende samfunnsdel, har gjort det utfordrende å oppnå en helhetlig 

planlegging. 

Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Ved 

utarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mesteparten 

av kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. 

Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og 

konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer for 

bl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, 

samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer i 

arealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende 

kommunedelplanene.. 

Det er også behov for å justere bestemmelsene i arealdelen for at disse skal virke etter intensjonen, 

og planen må oppdateres etter ny planog bygningslov. Det vil i denne sammenheng være naturlig å 

foreta en gjennomgang av enkelte gamle reguleringsplaner med påfølgende prosess for eventuell 

oppheving. 

Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel 

De underliggende utfordringer er hentet fra bystyrets vedtatte planstrategi. 

Følgende utfordringer skal håndteres nærmere ved utforming av mål og strategier i samfunnsdelen: 

- Folkehelse 

o Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet 

- Mangfold 

o Overordnede mål og strategier 

- Attraktivitet 

- Oppvekst 

- Kultur 

- Helhetlige bydeler og bomiljø 

- Helse, omsorg og sosiale tjenester (brukerrettede tjenester): 

o Status, utfordringer, mål og strategier innenfor tjenesteområdene og sentrale fagfelt i 

avdelingen. 

o Samhandlingsreformen: konsekvenser med fokus på rehabilitering og forebyggende tiltak. 

Innovasjon i omsorg. 

o Demografisk utvikling og dimensjonering av tjenestetilbud 

- Transport, kommunikasjon og infrastruktur 

8 

Side162



- Næringsliv og rekruttering 

- Regional og nasjonal posisjonering / Omdømme 

- Universitetet 

- Samfunnssikkerhet og beredskap 

- Strategier for samarbeid mellom Bodø kommune og frivillig sektor 

- Langsiktige arealstrategier for: 

o Bystruktur 

o Utvikling av sentrum 

o Boligbebyggelse 

o Utvikling av næringsarealer 

o Trafikk og parkering 

o Fritidsbebyggelse 

o Bymarka og andre grøntområder / grøntstruktur 

o Kulturhistorie 

o Landbruksarealer 

o Reindriftsarealer 

o Strandsonen 

o Vann og sjøarealene 

Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel: 

De underliggende utfordringer er hentet fra bystyrets vedtatte planstrategi. 

1. Oppfølging av mål og langsiktige strategier i samfunnsdelen 

2. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturen 

a. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse 

b. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig politisk 

handlingsplan) 


3. Avklare arealer for massedeponi 

4. Vurdere og å avklare nye områder for næring 

5. Vurdere avsetting av areal med viktige mineralressurser 

6. Vurdere behov for oppfølging av regional plan for utbygging av småkraftverk og vindkraft 

7. Konsesjonsområdet for fjernvarmenett / føringer for tilknytningsplikt 

8. Avklaring av arealbruk for delene av kystsoneplanen som inngår i Skjerstadfjorden; 

samordnes med Fauske og Saltdal og bygger på innspill fra arbeidene med 

miljøovervåkningsprogrammet og den regionale vannforvaltingsplanen 

9. Temaplan for Bodømarka 

10. ROS-vurderinger knyttet til klima for utbyggingsområder 

11. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel 









12. Gjennomgang av gamle reguleringsplaner og vurdering av behov for evt. oppheving med 

påfølgende prosess 

9 

Side163



Kommuneplanprosessen 

I bystyrets vedtak av planstrategien ble det vedtatt at det skal utarbeides en ny kommuneplan for 

Bodø kommune, med både en ny samfunnsdel og en ny arealdel. Ettersom både samfunnsdelen og 

kommuneplanens arealdel skal utarbeides/revideres samtidig, er det laget er felles planprogram 

Planprogrammet skal sendes på høring av bystyret, samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet, 

og forventes å bli vedtatt av bystyret i februar/mars 2013. Høringsperioden er 6 uker. 

Når planprogrammet blir endelig vedtatt, med endringer og justeringer etter høringsperioden, 

starter arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel og utarbeiding av ny samfunnsdel (se 

figur under). En normal tidshorisont for revisjon av kommuneplanens arealdel er to år. Dersom det er 

ønskelig å gjennomføre en kortere revisjonsprosess, anbefaler administrasjonen at listen over 

prioriterte arbeidsoppgaver (jfr. planstrategien) blir kortet inn vesentlig, og at bare de mest 

presserende planoppgavene blir gitt prioritet ut fra de behov kommunen har i kommende 

planperiode. Dette betyr en spissing av planarbeidet, men forhåpentligvis også en kortere 

planprosess fram mot vedtak av ny plan. 

Dersom det er ønskelig å ha en kortere planprosess vil administrasjonen anbefale at følgende 

oppgaver blir gitt prioritet: 

A. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturen 

a. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse innenfor 

byutviklingsområdet. 

b. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig politisk 

handlingsplan) 


d. Rammer for utvikling av Universitetet og Mørkved 

B. Vurdere å avklare nye områder for næring. 

C. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel: 









10 

Side164



Samlet oversikt over de ulike fasene i prosessen. 

Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet 

Et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, 

sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons- og 

medvirkningsarenaer og – prosesser. 

Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan- og bygningsloven under kapitel 5; 

Medvirkning i planlegging. Her heter det: 

§ 5-1. Medvirkning 

Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at 

dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. 

Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell 

tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta 

direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. 

Bodø kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, som 

gir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassede 

medvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger, og ikke et standardisert 

medvirkningsopplegg for alle temaer. I denne sammenheng vil det bli opprettet en aktiv nettside for 

kommuneplanarbeidet hvor man kan; 

- finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet. 

- få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant. 

- få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet. 

- komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet. 

For de aktuelle temaene og saker som blir behandlet i kommuneplanen vil det bli laget enten egne 

medvirkningsopplegg, eller at de blir behandlet innenfor allerede etablerte kontaktflater og 

medvirkningsarenaer i kommunen. 

I tillegg til de lokale medvirkningsprosessene vil det bli gjennomført møter og arenaer for deltakelse 

11 

Side165



Innenfor enkelte av de temaene som er nevnt i planstrategien. Bodø kommune har gode erfaringer 

med allmøter i grendene og i sentrum, samt idédugnader der personer som representerer viktige 

interesser og/eller har spesiell kompetanse blir invitert. 

Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» som er nevnt i innledningen (PS 12/174) skal i henhold til vedtak 

i bystyret organiseres som et byutviklingsprosjekt og det inviteres til en egen bredt sammensatt 

arbeidsgruppe som bør bestå av bystyrerepresentanter, administrative representanter og personer 

fra næringslivet, arkitektmiljø, akademia og fylkeskommunen. 

Det kan bli utfordrende for administrasjon og politikere og håndtere disse prosessene samtidig. 

Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» samordnes med kommuneplanprosessen, og arbeidsgruppen 

som nevnt ovenfor etableres som referansegruppe (jfr. fig i neste pkt.). Denne referansegruppen 

etableres tidlig i prosessen og får i oppdrag å spille inn forslag. 

Organisering av kommuneplanarbeidet 

Det er særdeles viktig at det politiske system deltar i planarbeidet og er en «sparringspartner» for 

administrasjonen slik at politikerne får et eierforhold til dette sentrale styringsdokumentet. Samt at 

politikerne på et tidlig tidspunkt kan gi retning for en ønsket utvikling. 

Formannskapet behandler økonomiplaner som bør sees i sammenheng med kommuneplanen. 

Formannskapet bør dermed være politisk styringsgruppe når det gjelder kommuneplanens 

samfunnsdel. Formannskapet bør sikre medvirkning fra komitéene i denne planprosessen, jfr. 

punktet om medvirkning. 

Komité for plan, næring og miljø (PNM- komiteen) har til oppgave å behandle plansaker etter 

plandelen i plan – og bygningsloven, og er fagorganet når det gjelder arealplanen. 

Et alternativ er at rådmannen leder prosessen og innkaller politikere til bestemte idédugnader og 

verksteder der man har fokus på visjon, mål, strategier og andre relevante emner, jfr. punktet om 

medvirkning. 

Punktvis oversikt: 

Organisering av kommuneplan – prosessen i Bodø kommune: 

Bystyret vedtar kommuneplanen 

Formannskapet er politisk styringsgruppe når det gjelder samfunnsdelen 

Rådmann/kommunaldirektører RKD leder administrasjonens arbeid med kommuneplanen 

Prosjektlederteam (samfunnsdel og arealdel) 

Arbeidsgrupper/idedugnader og framtidsverksteder /scenario 

Eventuelle eksterne rådgivere 

12 

Side166



Skisse organisering kommuneplanprosess 1 

Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner 

Med samråd menes deltakelse og samarbeid med andre offentlige aktører, som statlige etater, 

fylkeskommunen og tilgrensende kommuner. Mange av disse kontaktflatene er regulert gjennom 

lovverket, ved offentlige høringer osv. Det skal legges godt til rette slik at kommunale, regionale og 

statlige myndigheter får god anledning til komme med innspill og merknader/ uttalelser til 

kommuneplanen. 

Konsekvensutredning arealdelen 

Tema 

I henhold til plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeides 

konsekvensutredning ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel som en del av 

beslutningsgrunnlaget. Det er i hovedsak bare de delene av planen som fastsetter rammer for 

framtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som omfattes av 

utredningskrav. Krav om konsekvensutredning vil hovedsakelig utløses av følgende forhold: 

- Avsetting av nye områder til utbyggingsformål 

- Endring av utbyggingsformål 

Formålet med konsekvensutredningen er å gi en vurdering og beskrivelse av mulig vesentlige 

virkninger planen kan ha for samfunn og miljø. Ved endring av formål for allerede regulerte 

utbyggingsområder vil kun relevante tema og konsekvenser ved selve endringen utredes. Det legges 

13 

Side167



ikke opp til ny utredning av allerede regulerte utbyggingsområder dersom det kun er snakk om 

mindre justeringer av type formål eller grensesetting. 

Konsekvensutredningen skal være en vurdering av de enkelte forslag til nye utbyggingsområder 

basert på fagkunnskap og faglig skjønn, og vil være en del av beslutningsgrunnlaget for planen. 

Sentrale utrednings tema vil være landskapsbilde, bystruktur, barn og unges interesser, nærmiljø og 

friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer, naturressurser, areal- og transportplanlegging, risiko- og 

sårbarhet. 

Utredningsmetodikk 

Hvert enkelt innspill på nye utbyggingsområder vil bli vurdert på følgende måte: 

Beskrivelse av utbyggingsformål 

Nærmere beskrivelse av innholdet i de konkrete tiltakene. 

Dagens situasjon og områdeverdi 

Beskrivelse av dagens situasjon for det aktuelle området, samt for tilgrensende områder som vil 

kunne bli berørt: 

- Gjeldende planstatus 

- Dagens bruk / brukerinteresser 

- Kartlagte verdier 

I tillegg til beskrivelsen foretas en fastsetting av dagens verdi ut fra følgende skala: 

* Liten verdi 

** Middels verdi 

*** Stor verdi 

Vurdering av virkning og konsekvenser 

Nye eller endrede utbyggingsformål skal vurderes i forhold til virkning og konsekvenser for evt. 

verdiene i området, områdets egnethet, konsekvenser for tilgrensende områder og for muligheten til 

å oppnå planens målsettinger. Konsekvenser av alternative utbyggingsstrategier vil også utredes. 

Utredningsteamene og kjent kunnskap som det vil tas utgangspunkt i er angitt i tabellen under. 

Virkninger og konsekvenser angis i henhold til følgende skala: 

- 1 = Små negative virkninger / konsekvenser 

- 2 = Middels negative virkninger / konsekvenser 

- 3 = Store negative virkninger / konsekvenser 

0 = Ingen virkning / konsekvens 

+ 1 = Små positive virkninger / konsekvenser 

+ 2 = Middels positive virkninger / konsekvenser 

+ 3 = Store positive virkninger / konsekvenser 

Avbøtende tiltak 

Utredningen skal si noe om hvilke planmessige grep i form av bestemmelser, valg av 

arealbruksformål og avgrensningen av disse som kan være aktuelle for å redusere eventuelle 

negative konsekvenser / øke positive konsekvenser av utbyggingsformålet. 

Samlet vurdering: oppsummering og konklusjon 

14 

Side168



Planforslagets samlede virkninger skal til slutt oppsummeres og vurderes opp mot overordnede 

føringer og målsetninger for planarbeidet. Det kan være aktuelt å legge fram et høringsforslag med 

alternative utbyggingsstrategier. 

- Risiko og sårbarhet 

ROS-analyser skal gjennomføres ved alle arealplaner, og vil utgjøre en del av 

beslutningsgrunnlaget for kommuneplanen. 

- Temakart 

I planarbeidet vil det vurderes å utarbeide temakart og illustrasjoner av delområder og/eller 

deltema. 

Innspill til kommuneplanarbeidet. 

Dersom en har merknader til innholdet i planprogrammet må dette presiseres i 

tilbakemeldingen til kommunen. 

Innspill til arealdelen av kommuneplanen og krav til disse. 

Det åpnes for innspill og forslag til endret arealbruk i kommuneplanarbeidet. Endret arealbruk til 

utbyggingsformål skal konsekvensutredes. 

Dokumentasjon 

Forslag til nye utbyggingsområder og andre forslag til endret arealbruk til utbyggingsformål sendes 

kommunen på skjema som finnes på kommunens nettside. 

Avslutning 

En kommuneplanprosess kan være et hjelpemiddel for å få til en felles tanke – og mobililiseringsløft 

for Bodø - samfunnet. Denne prosessen kan planlegges slik at den kan være med på å skape 

optimisme, stolthet og framtidstro. En slik prosess er etterlengtet blant mange, både fordi det er så 

lenge siden sist, og fordi Bodø står ovenfor nye utfordringer og ikke minst muligheter i de nærmeste 

årene. 

Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere og 

administrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro. 

15 

Side169

Avdeling for oppvekst og kultur 

Saksframlegg 


14.11.2012 66638/2012 2012/8000 



Bodø voksenopplæring - behov for nye lokaler 

Sammendrag 

Bodø voksenopplæring mister lokaler tilsvarende seks klasserom i Torvgata 27 når denne 

brakkeriggen rives sommeren 2013 for å gi plass til ny felles flerbrukshall. Øvrige lokaler i 2. etasje 

i Bankgata skole er i tillegg for små og lite hensiktsmessige, særlig for de tilsatte. 

Bankgata skole må, i tillegg til nytt gymareal - samtidig ha erstatning for bl.a. musikkavdeling og 

auditorium som de mister når sørfløya rives. Dette løses ved at skolens virksomhet samles i 

nåværende lokaler til Bvo samt ved andre ombygginger og tilpasninger internt i bygget. 


Sørfløya på Bankgata skole står på synkende krigsgrunn og skal rives våren 2013. Skolen mister da 

en gymsal, auditorium, musikkavdeling og lokaler for elever med særlige behov. Bystyret har 

vedtatt å bygge ny, felles flerbrukshall sammen med fylkeskommunen mellom Bankgata og 

Torvgata. Denne vil ivareta skolens gymsalbehov. I tillegg må det finnes erstatning for tapt areal 

innenfor de arealer som er tilgjengelige ellers i bygget. Det er lagt inn budsjettønske på kr. 6. mill. 

til formålet. 

Bodø voksenopplæring har trange og lite hensiktsmessige lokaler midt i Bankgata skole samt i den 

brakkeriggen som rives for å gi plass for flerbrukshallen. Ved å flytte Bvo ut frigis nødvendig areal 

til Bankgata i en samlet enhet, samtidig som 3. etasje frigis til andre formål og arealreserve til 

fremtidig elevtallsøkning. Fylkeskommunen er interessent på leiesiden fram til 2016/2017. Dette 

harmonerer med behov for økt areal for Bankgata når elevtallet i grunnskolen tar seg opp igjen. 

Vurderinger 

Rivning av sørfløya på Bankgata og rivning av Torvgata 27 ved bygging av ny flerbrukshall skaper 

behov for nytt areal både for Bankgata skole og Bodø voksenopplæring 

Bvo sitt behov løses ved å leie tilpassede, sentrumsnære lokaler. Bankgata skole får samtidig løst 

sine behov ved ledig ombygging av Bvo sitt areal og ominnredninger andre steder i bygget. 

Ved å ta disse grepene slipper man kostbare, midlertidige løsninger. Samtidig vil øvrig areal utleid 

til Nordland fylkeskommune til markedspris bidra til inntekter for Bodø kommune i en 

overgangsperiode. Bvo har budsjettert med husleie basert på at aktivitetsnivået m.h.t inntekter vil 

holde seg på samme nivå som de siste årene. Det finnes ledige, sentrumsnære areal. 

Side170


Bankgata skole og Bvo får begge arealknappheter og utfordringer når kondemnabel sørfløy og 

brakkerigg (Torvgata 27) rives vår/sommer 2013. Ved å flytte ut Bvo og bygge om areal på 

Bankgata som beskrevet samt ny flerbrukshall, løses skolens behov. Det iverksettes leiesøk for Bvo 

for et areal på rundt 1500m2 innen egne økonomiske 

rammer. 


1: Nye lokaler til Bodø voksenopplæring løses gjennom leiesøk i regi av Eiendomskontoret 

2: Bankgata skole løser sitt arealbehov gjennom intern rokering av arealtilgang og ombygging i.h.t. 

budsjettforslag. 

3: Det iverksettes forhandlinger med Nordland fylkeskommune om utleie av ledig areal på 

markedsmessige vilkår 

Saksbehandler: Dagfinn Krog 


Rådmann 

Arne Øvsthus 


Side171

Teknisk avdeling 

Saksframlegg 


26.07.2012 45294/2012 2012/5536 




Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet 

Sammendrag 

Bystyret vedtok i forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2012-2015 å anmode rådmannen 

om å utrede tidsbegrenset gratisparkering i sentrum, ny gjennomgang av parkeringsvedtekten samt 

driftsform av parkeringsetaten. I denne saken belyses spesielt rammene for kommunalt engasjement 

i privat parkeringsvirksomhet, dvs. konkurranseutsatte oppgaver, og hvordan kommunen kan 

organisere offentlig og privat parkeringsvirksomhet. De øvrige spørsmålene vil bli utredet og 

fremlagt i egne saker. De ansatte i parkeringsenheten er orientert om saken. 

Utredningen er basert på notater fra konsulentfirma Rambøll og KS Bedrift. 


Regelverk 

I utredningen er gjeldende regelverk lagt til grunn, men det tas til en viss grad hensyn til at det 

pågår arbeid i Samferdselsdepartementet med ny parkeringsforskrift. 

Offentlig parkeringsregulering er regulert i vegtrafikkloven med forskrifter. Privat 

parkeringsregulering er ulovregulert, men er i praksis basert på avtalerett. Når en skal se på 

organiseringen av parkeringshåndhevingen i kommunen, må det skilles mellom 

myndighetsoppgaver og konkurranseutsatte oppgaver. 

Etter gjeldende parkeringsforskrift har kommunen, og i noen grad politiet når det gjelder 

gebyrhåndheving, enerett til håndheving av offentlig regulering av parkering og stans, og kan ikke 

overlate oppgaver innenfor myndighetsområdet til andre. Det betyr at disse oppgavene må 

organiseres slik at kommunen har 100% kontroll over oppgavene. Utover dette inneholder ikke 

gjeldende parkeringsforskrift noen begrensninger med hensyn til hvordan kommunen kan 

organisere driften av disse oppgavene. 

Annen parkering mot betaling og/eller på bestemte vilkår, f eks drift av parkeringsplasser utenfor 

offentlig vei og i parkeringshus, ligger utenfor det kommunale myndighetsområdet. Slik drift er å 

anse som privatrettslige eller konkurranseutsatte oppgaver, og kan drives av både det offentlige og 

private. 

Offentlig parkeringsregulering og håndheving omfatter 

• tidsbegrenset, avgiftsbelagt og reservert parkering 

Side172

• forbud mot parkering og stans regulert med skilt 

• forbud mot parkering og stans i henhold til trafikkreglene 

Ny parkeringsforskrift og konkurranseregelverket 

Samferdselsdepartementet har i mange år arbeidet med nytt, felles regelverk for offentlig og privat 

”vilkårsparkering”. Med vilkårsparkering forstås all parkering for allmennheten ”på vilkår”. 

Vilkårsparkering vil eksempelvis omfatte parkering mot betaling, tidsbegrenset parkering med eller 

uten dokumentasjonsplikt og parkering for forflytningshemmet med offentlig parkeringstillatelse. 

Utkast til regelverket er for tiden på departementshøring, og har av departementet i lang tid vært 

bebudet å bli sendt på åpen høring. Samferdselsdepartementet har gjentatte ganger i 2011 gitt 

uttrykk for at regelverket skal gjennomføres innen kort tid, men har i den senere tid ikke 

konkretisert hva dette innebærer. Det er dermed stor usikkerhet med hensyn til når eventuell ny 

forskrift kan bli gjort gjeldende. 

EØS-avtalen forbyr nasjonal politikk som strir mot det indre markeds prinsipper om fri flyt av 

varer, tjenester, personer og kapital. Prinsippet er at forretningsmessig konkurranse skal skje på like 

vilkår. For parkeringsvirksomhet får spesielt det generelle forbudet mot offentlig støtte i EØSavtalen 

betydning. Norsk konkurranselovgivning er harmonisert mot bestemmelsene i EØS-avtalen. 

Begrepet offentlig støtte tolkes svært vidt. I tillegg til direkte økonomisk tilskudd kan offentlig 

støtte omfatte lån på spesielt gunstige vilkår, offentlige garantier, tilførsel av kapital på ikkekommersielle 

vilkår, manglende krav til avkastning på aksjer eid av offentlige myndigheter, varer 

og tjenester levert under markedspris, skatte- og avgiftsfordeler. Også kryss-subsidiering er å anse 

som offentlig støtte, og rammes dermed av forbudet mot offentlig støtte. 

Bestemmelsene i EØS-avtalen gjelder uavhengig av det eksisterende regelverket for parkering og 

eventuelt nytt regelverket for vilkårsparkering. Det er imidlertid ventet at nytt regelverk for 

vilkårsparkering vil presisere krav om organisatoriske skiller mellom kjernevirksomhet (oppgaver 

innenfor enerettsområdet – avgiftsparkering på offentlig vei) og vilkårsparkering utenfor 

enerettsområdet (parkering mot betaling eller annen tillatelse). 

Organisering av kommunal parkeringsvirksomhet 

En kommune som driver avgiftsparkering bare på offentlig vei (enerettsområdet) og håndhever 

parkering og stans i henhold til parkeringsforskriften, vil ikke drive konkurranseutsatt virksomhet. 

Det innebærer at virksomheten både i forhold til konkurranseregelverket og forventet nytt regelverk 

for vilkårsparkering kan organisere sin parkeringsvirksomhet slik den måtte ønske det. 

Kravet om konkurranse på like vilkår medfører at parkering i konkurranse skal drives av virksomhet 

som ikke mottar offentlig støtte. I praksis er det svært vanskelig å dokumentere at virksomheten 

ikke mottar offentlig støtte på annen måte enn ved å etablere separat foretak for privat 

parkeringsvirksomhet. 

Dette betyr at en kommunal etat eller kommunalt foretak (KF) i henhold til konkurranseregelverket 

ikke kan tilby tjenester i det private markedet, med unntak for virksomhet som mottar 

”bagatellmessig støtte”. Dersom kommunen ønsker å drive parkeringsvirksomhet utenfor 

enerettsområdet (offentlig vei), f eks på kommunale, fylkeskommunale, statlige eller private tomter, 

i kommunale eller private P-hus, må kommunen dermed etablere virksomhet som ikke mottar 

offentlig støtte. Virksomhet organisert som etat eller KF anses å motta offentlig støtte blant annet 

ved at virksomheten ikke betaler skatt. Selv om dette fullt ut reguleres av EØS-avtalen og 

konkurranselovgivningen, er det grunn til å anta at nytt regelverk for vilkårsparkering vil presisere 

dette. Privat parkeringsvirksomhet kan dermed ikke organiseres som etat eller KF. I praksis betyr 

Side173

det at kommunen må etablere aksjeselskap (AS). Virksomheten vil være skattepliktig. Forutsatt at 

kommunen har full kontroll med aksjeselskapet, dvs. eier alle aksjene, og hoveddelen av 

omsetningen skjer innenfor kommunen, kan selskapet utføre oppgaver både i og utenfor 

kommunen. Dersom disse betingelser ikke er oppfylt, kan aksjeselskapet ikke utføre egenregioppgaver. 

Kommunen står derimot fritt med hensyn til hvordan den vil organisere vilkårsparkering innenfor 

enerettsområdet og gebyrhåndheving. Dersom kommunen velger å ikke tilby parkeringstjenester 

utenfor enerettsområdet, kan virksomheten organiseres som kommunal etat, kommunalt foretak 

eller heleid kommunalt aksjeselskap. Nåværende organisering kan dermed opprettholdes for 

oppgaver innenfor enerettsområdet. 

Etter dette står kommunen overfor valget mellom å 

a) etablere aksjeselskap for privat parkeringsvirksomhet, eller 

b) avvikle sitt engasjement i parkering utenfor enerettsområdet. 

Organiseringen av parkeringsdriften er uten betydning for eierskapet til parkeringsanlegg. Dersom 

kommunen har eierandel på 50 % eller mer, må tjenester for drift anskaffes i henhold til regelverket 

for offentlige anskaffelser. Det betyr at et kommunalt aksjeselskap for privat parkering vil måtte 

konkurrere om levering av tjenester. For parkeringsanlegg med kommunal eierandel under 50 % 

kommer regelverket for offentlige anskaffelser ikke til anvendelse, og kjøp av driftstjenester kan 

skje uten konkurranse. 

Dersom kommunen ønsker at et kommunalt selskap for privat parkering skal drive et kommunalt 

parkeringsanlegg, kan kommunen inngå leieavtale med det kommunale parkeringsselskapet. Det vil 

da være en betingelse av det dreier seg om et reelt leieforhold og leien gjenspeiler markedspris. 

Regelverket for offentlige anskaffelser regulerer ikke utleie. 

Flere kommuner har i dag etablert effektiv organisering av den offentlige og private 

parkeringsvirksomheten basert på at den offentlige virksomheten drives av et aksjeselskap som i sin 

tur er morselskap (eier) for aksjeselskap for privat virksomhet. Det er vanlig at mor- og 

datterselskap har samme daglige leder, og at datterselskapet kjøper tjenester fra morselskapet. Det 

er usikkert om nytt regelverk for vilkårsparkering vil tillate slik modell for organisering, eller på 

annen måte vil gi føringer for hvordan virksomhet innenfor enerettsområdet skal organiseres. 

Med den usikkerhet som er knyttet til hva nytt regelverk vil innebære for organisering av den 

offentlige parkeringsvirksomheten, kan det være uhensiktsmessig å omorganisere denne delen av 

parkeringsvirksomheten nå. Alternative modeller for organisering av den offentlige 

parkeringsvirksomheten utredes derfor ikke her. Usikkerheten gjelder ikke privat 

parkeringsvirksomhet (utenfor enerettsområdet), som uansett må skilles fra den offentlige 

virksomheten og organiseres slik at konkurranse skjer på like vilkår. 

Vurderinger 

Etter gjeldende regelverk kan oppgaver innenfor offentlig parkering (enerettsområdet) organiseres i 

én enhet. Parkering utenfor enerettsområdet (utenfor offentlig vei, på offentlige institusjoner 

(skoler, sykehus, lufthavner, havneområder, mv) anses som privatrettslige oppgaver i et 

konkurransemarked. Slike oppgaver skal utføres av virksomhet som har like konkurransevilkår. I 

henhold til EØS-avtalen og konkurranselovgivningen kan slike oppgaver dermed ikke utføres av 

parkeringsvirksomheten i Bodø slik den i dag er organisert. Kommunen har i dag oppgaver utenfor 

enerettsområdet på Nedre torg, kvartal 99, Nordlandssykehuset, Universitetet, Bodø Havn og 

Posthusplassen. Følgende områder kan være aktuelle: Torggarasjen, Fylkeshuset, Bodø Lufthavn, 

Side174

Nordlandshallen og eventuelle nye private og offentlige parkeringsanlegg. For å oppfylle 

konkurranseregelverket, og prinsipper som ventes å bli gjort gjeldende i ny felles forskrift for 

vilkårsparkering, bør kommunen organisere parkeringsvirksomheten slik at eventuell privat 

parkeringsvirksomhet skilles fra virksomheten innenfor enerettsområdet. 


Det første som må vurderes er om kommunen skal tilby tjenester innenfor privat parkering. Dersom 

det konkluderes at kommunen skal gjøre det, krever EØS-avtalen og konkurranselovgivningen at 

slik virksomhet skal skje på like vilkår. Det betyr at kommunal parkeringsvirksomhet i konkurranse 

skal betale skatt, og at kommunen skal ta normalt utbytte som i tilsvarende private virksomheter. 

Dette følger av gjeldende konkurranseregelverk. Det er dessuten ventet at krav om slik organisering 

vil bli presisert i den nye parkeringsforskriften. 

Kommunen kan altså ikke opprettholde nåværende organisering med offentlig og privat parkering i 

én virksomhet. Privat parkeringsvirksomhet må organiseres «utenfor» kommunen, i praksis som 

aksjeselskap. 

Offentlig parkering kan kommunen organisere slik den anser det mest hensiktsmessig. Det kan være 

grunn til å profesjonalisere virksomheten ved å samle alle funksjoner i én enhet, slik mange 

kommuner har gjort. Det kan skje ved å etablere en organisatorisk enhet i linjen, ved å etablere 

kommunalt foretak eller heleid kommunalt aksjeselskap. Etter gjeldende regelverk kan kommunal 

virksomhet for privat parkering kjøpe tjenester fra virksomhet for offentlig parkering, forutsatt at 

det skjer på markedstilpassede vilkår. Det er usikkert om det nye regelverket vil gi slik mulighet. 

KS Bedrift har øvd påtrykk for at det må bli mulig. 

Det er usikkert om nytt, felles regelverk for vilkårsparkering vil gi føringer for organisering av den 

offentlige parkeringsvirksomheten. Rådmannen anser derfor at det er grunn til å vente med 

eventuell omorganisering av den offentlige delen av kommunens parkeringsvirksomhet til utkast til 

nytt regelverk for vilkårsparkering er sendt på åpen høring. 

Rådmannen går derfor inn for at kommunen i denne sak bare beslutter ny organisering av 

kommunens engasjement i privat parkering. Oppsummert anbefaler rådmannen at 

• kommunen etablerer aksjeselskap for sitt engasjement i privat parkeringsvirksomhet. På 

denne måten vil regelverket i EØS-avtalen og konkurranselovgivningen om konkurranse på 

like vilkår bli oppfylt. 

• omorgansiering av den offentlige parkeringsvirksomheten (innenfor enerettsområdet) 

utsettes til utkast til nytt felles regelverk for vilkårsparkering foreligger. 


Bystyret vedtar å opprette et aksjeselskap for den delen av parkeringsvirksomheten som ligger 

utenfor enerettsområdet og som regnes som konkurranseutsatt. Det nye aksjeselskapet benevnes 

Bodø Parkering AS, og samtlige aksjer i selskapet tegnes av Bodø kommune. 

Etablering av aksjeselskapet fremlegges for bystyret i egen sak med forslag til aksjekapital, 

vedtekter, styresammensetning og nødvendige stiftelsesfullmakter. 


Side175

Saksbehandler: Henrik K. Brækkan 

rådmann 




Ingen 


Notat fra Rambøll av 10.05.2012 

Notat fra KS Bedrift av 09.07.2010 

Side176


Saksframlegg 


10.10.2012 59410/2012 2011/9687 U63 



Ad. sak 12/129 - Ambulerende skjenkebevillinger i Bodø 

kommune i perioden 2012 - 2016 

Sammendrag 

Formannskapet gjorde slikt vedtak 5.9.2012 i sak 12/129 – ambulerende skjenkebevillinger: 

«For bevillingsperioden 2012 – 2016 tildeles ambulerende bevillinger for alkoholholdig drikk 

gruppe 1, 2 og 3 for bruk i sluttede selskaper.» 

Det følger av alkoholloven § 4-5 at det kan gis en eller flere bevillinger for utlån. Det betyr at det 

skal vedtas et bestemt antall bevillinger. 

Vedtaket er derfor ugyldig og saken må behandles på nytt. 


Følgende saksopplysninger ble gitt i sak 12/129: 

«I henhold til alkoholloven § 4-5 kan kommunestyret gi en eller flere bevillinger som ikke blir 

knyttet til bestemt person eller skjenkested, og kan tillate at en eller flere av disse bevillingene blir 

utøvd på et sted eller steder som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i 

sluttet selskap. Disse bevillingene er tenkt brukt ved bryllup, jubileum og lignende arrangementer. 

Ambulerende bevillinger kan gis for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Bevilling for 

alkoholholdig drikk gruppe 3 forutsetter at stedet enten har eller får bevilling for 

alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. 

Det er ikke noe krav om at det skal innhentes uttalelse fra politiet ved tildeling av ambulerende 

bevillinger. 

Avgjørelsen er delegert til administrasjonen, jfr. delegeringsreglementet del 5. 

I inneværende bevillingsperiode er det gitt 10 ambulerende bevillinger for hver type alkoholvare. 

Gebyr for ambulerende bevilling er regulert i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv., 

kapittel 6, og er pr.1.1.2012 kr 280,- pr. gang.» 

I bevillingsperioden 2008 – 2012 ble det gitt 10 ambulerende bevillinger for hver type alkoholvare, 

dvs. 10 bevillinger for alkoholgruppe 1, 10 for gruppe 2 og 10 for gruppe 3. Dette har vist seg å 

være et tilstrekkelig antall. 

Side177

Det foreslås derfor at ordningen videreføres. Vedtak fattes under henvisning til 

delegeringsreglementets del 5. 


For bevillingsperioden 2012 – 2016 tildeles 10 ambulerende bevillinger hver for alkoholholdig 

drikk gruppe 1, 2 og 3 for bruk til sluttede selskaper hver dag i perioden. 



rådmann 


tittel 


Ingen 


Alkoholloven kapittel 4 

Side178

Politisk sekretariat 

Saksframlegg 


29.10.2012 63153/2012 2012/7574 




Politisk møteplan for 2013 


Møteplan for 2013 legges frem for formannskapet til godkjenning og bystyret som referatsak. 


Møteplan vedtas for 2013. 


Rådmann 

Saksbehandler: Linda K. Storjord 


Forslag til møteplan 2013. 


Ingen. 

Side179

Utvalg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 

Bystyre 14. 21. 25. *20. 12. 31. *12. 

Formannskap 30. 6. 10. 15. 5. og. 26. 28. 25. 16. 20. 18. 

Komitemøter 31. 7. 11. 6. 29. 17. 28. 

Organisasjonsutv. 5. 12. 16. 28. 3. 8. 26. 

Klagenemnda 22. 12. 12. 23. 28. 25. 3. 15. 12. 10. 

Kontrollutvalget 28. 4. 11. 27. 26. 14. 18. 

Eldrerådet 

Ruspolitisk råd 

Råd for funksjonsh. 

* Starter onsdag dersom saksmengden tilsier det. 

Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. 

Salten Regionråds møteplan 2013 (AU):8. 12. 24. 6. 18. 8. 

Salten Regionråds møteplan 2013 (SR):28. 1. 6.og 7. 19.og 20. 21.og 22. 

Fylkestingets møteplan 2013: 25.-28. 8.-11. 10.-13. 7.-10. 2.-5. 

Fauske Bodø Mo i Rana Svolvær Bodø 

Skoleruta 2013: Vinterferie i uke 8 (18. - 22.02) Påskeferie: 25.03. - 02.04. Elevfri: 10.05. Høstferie: 10. og 11.10. (ikke bestemt) 

Side180

Kompatibilitetsrapport for FORSLAG møteplan 2012.xls 

Kjør på 14.11.2011 09:54 

Følgende funksjoner i denne arbeidsboken støttes ikke av 

tidligere Excel-versjoner. Disse funksjonene kan gå tapt eller 

forringes hvis du åpner denne arbeidsboken i en tidligere 

versjon av Excel, eller hvis du lagrer arbeidsboken i et 

tidligere filformat. 

Betydelig funksjonalitetstap 

Eventuelle effekter som brukes på dette objektet, vil bli 

fjernet. All tekst som går ut over grensene for denne 

grafikken, vil vises beskåret. 

Antall 

forekomster 

1 

Møteplan 

2011- 

trykking'!A1:N 

20 

Versjon 

Excel 97-2003 

Mindre gjengivelsestap 

Ett eller flere objekter i denne arbeidsboken, for eksempel 

figurer, WordArt eller tekstbokser, kan tillate at tekst flyter 

over objektgrensene. I tidligere versjoner av Excel 

gjenkjennes ikke dette alternativet, og overflødig tekst blir 

skjult. 

1 

Møteplan 

2011- 

trykking'!A1:N 

20 

Excel 97-2003 

Side181

PS12/205Referatsaker 

Side182

Fellesadministrasjonen, avdeling for 

oppvekst og kultur 

Saksframlegg / referatsak 


02.11.2012 64130/2012 2012/4701 223 



Kommunalt tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn 

2012 

Sammendrag 

I flg. lov av 13. juni 1969 om trudomssamfunn og ymist anna, prg. 19, kan alle registrerte 

trudomssamfunn, som får tilskott fra staten, ”kvart år krevje tilsvarande tilskot frå kommunar 

der det bur nokon som høyrer til i trudomssamfunnet”. 

Ved lov av 12. juni 1981 ble livssynssamfunn og uregistrerte trossamfunn gitt samme rett til 

tilskudd. 

For 2012 har Bodø kommune mottatt 116 søknader fra registrerte tros- og livssynssamfunn. Det er 

1 flere enn i 2011. Antall stønadsberettigede medlemmer har gått opp med 195 fra siste år. 

Brønnøysundregistrene har kontrollert at fødselsnumrene er gyldig og at det ikke foreligger dobbelt 

medlemskap internt i det enkelte samfunn. 

Tros- og livssynssamfunnene er tilskrevet og beløpene er oversendt regnskapsenheten for 

utbetaling. 

Beregningsgrunnlaget følger saken som trykt vedlegg. 

I budsjett for 2012 er post 14700.8906.392 – tilskudd tros- og livssynssamfunn, oppført med 

kr 1 710 000. Anvist beløp lyder på kr 1 707 389,58. 

Dette til formannskapets orientering. 


rådmann 

Saksbehandler: Torill Kristin Svedhaug 

Arne Øvsthus 



Beregningsgrunnlag tros- og livssynssamfunn 2012 

Side183

BEREGNINGSGRUNNLAG 2012 

REGISTRERTE TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN 

Driftstilskott 2012, kirker og kirkegårder/krematorium 22 668 600 

Investeringstilskott kirker 4 362 559 

SUM 27 031 159 

Fradrag for 

- Salten krematorium, driftstilskudd -680 000 

- Drift kirkegårdene/krematoriet (netto) -1 510 100 

- Andel av lønn på ansvar 1000 -665 230 

- Andel av andre driftsutg. på ansvar 1000 (20%) -1 098 480 

SUM FRADRAG -3 953 810 -3 953 810 

BEREGNINGSGRUNNLAG FOR 2012 23 077 349 

Antall medlemmer i kirkemantallet pr 01.08.12 - 39 886 

Kr 23 077 349 : 39 886 = 578,58 

578,58 x 2951 (medlemmer andre trossamfunn) 

= kr 1 707 389,58 

Side184

Saksopplysninger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?