Sterna, bind 8 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger

tEDAKSJON OG EKSPEDISJON: STAVANGER MUSEUM

STERNA 

Bind 8, hefte 8 

Desember 1969 

Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. 

Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger 

INNHOLD 

Einar Brun: Utbredelse og hekkebestand av alke (Alca 

torda) i Norge 345 

Harald Ødegaard: Noen nyere hekkefunn av jaktfalk . . 360 

Ivar Mystenid: Biotop og reirforhold ved en hekking av 

slagugle ved Elverum i 1967 (Sfris trralrnsis) . . . . 369 

Geir Hågvar: Observasjoner av horndykker i Troms . 383 

Olav Hogstad: Observasjoner ved et tretåspettreir . . . . . 387 

Holger Holgersen: Stavanger Muscums gjenfunn 1967- 

1968 390 

Bernt-G. Østerkl~ft: Observasjoner i Valnesfjord-distriktet 425 

Martin T. Anfinnsen: Bevegelseshemning og aggresjon 427 

Indeks bind 8, 1968-69 43 1 

Forside: Alker. Alca forrla. Foto Gunnar Lid.

UTBREDELSE OG HEKKEBESTAND 

AV ALKE (ALCA TORDA) I NORGE 

Av Ebar Brnrt 

Zoologisk avdeling, Tromsp Muscuni. 9000 Trornw 

Alken er blant de fuglearter som pi landsbasis har gitt tilbake 

i utbredelse og antall i senere år, og det er dcrfor'av betydning i 

fi taksert vår nivsrcndc bestand. Denne artikkel tar sikte p2 å 

gi en oversikt over utbredelsen av alke i Norge og en samlet beregning 

av bestandens stprrelsc. I tidligere arbeid (Brun 1966, 

1969) er tilsvarende populasjonsberegningcr presentert for lunde 

(1:rutcrcrrla urcticu) og lomvi (Urin nulgr). Selv om takseringene 

lider av til dels store feilkilder gir de trolig korrekt stprrelscsorden 

og tross alt et utgangspunkt for vurdering av eventuelle n~dvendigc 

vernetiltak. 

Alketakseringen er et ledd i en langsiktig regional undersgkclsc 

av norskc fuglefjell og har vacrt stgttct av Norges almenvitenskapelige 

forskningsråd, Norsk Varekrigsforsikringsfond og 

Troniso Museums fondsmidler. Takseringer foretatt i 1963-1964 

ble utfort med st~ttc av Professor Collctts legat og Statens Viltundcrsgkelser. 

For pkonomisk stgtte og til alle som har bidratt 

iiicd opplysninger eller deltatt som assistent i felten, vil jeg rette 

en hjertelig takk. 

hirtodikk 

For alke ble stort sett brukt samme metodikk som for loiiivi 

(jfr. Brun 1969), dvs. direkte opptellinger av antall fugl til stcdc 

i fjellet inultiplisert iiicd en chekkekvoticnt, (for loiiivi kalt 

ckorrcksjonsfaktor~) lik forholdet melloiii et kjent antall hckkeiidc 

par og antall tilstedevarende enkeltfugl i kontrolloiiirådcr. 

Soiii vist av Gibson (1950) er det i de ulike deler av kolonien til 

cnhver tid inne omtrent like stor prosentdel av fuglene. Antall 

fugl til stede varierer imidlertid meget nicd vzrforhold og tiden 

p3 dpgnet slik at ny hekkekvotient ble brukt G snart signifikant 

variasjon i kvotienten ble påvist.

I de rilinste kolonier ble såvidt inulig hcle fjcllct opptalt. PS 

grunn av tidsfaktoren var dette ikke mulig i de stgrre kolonier 

tivor kun en estimert andel av fjellet, vanligvis s, ble opptalt. 

Denne cstiiiicring gir antagelig cn fcilkilde soiii går opp i t 10 F. 

De cnkclte opptellinger er i seg selv å betrakte soiii minimun~stall \.- 

da kontrollarcalcnc var vesentlig mer oversilttligc enn dc flcstc 

arcalcr som de ble samn~enlignet med. 

Soin hjelpemidler under opptellingen blc brukt vanlig kikkert 

(vesentlig 10X 50) under klatring i fjellet og teleskop (vesentlig 

40x60) pi stativ for tellinger over lengre avstand ovenfra eller 

nedenfra. Samband med walkie-talkic ble brukt der samtidige 

opptellinger fra to vinkler yar n~dvendig for å registrere npyaktig 

antall fugl til stcdc. De enkelte fuglefjells topografi gjordc det 

ngdvcndig stadig å modifisere metodene, men den ovenfor skisserte 

frcmgangsmåte ble såvidt mulig fulgt son1 en standard. 

Mcd unntak av 1965 har takseringene foregitt hver sommersesong 

siden 1961. Siden 1966 har ct storrc antall fuglefjell i 

Nord-Norge blitt undcrs~kt Irlig fra tokter mcd F/F . 

Kolonicr sgr for Rundpy inngikk ikkc i dennc undcrs~kelsc, men 

tallangivelser fra litteraturen er her inkludert for fullst~ndi~hcts 

skyld. 

Alle kjente alkeforckomstcr i Norge er plottet inn på et ut- 

brcdclscskart (fig. 1 ). St~rrelscsordcncn av populasjonen er angitt 

nicd logaritmiskc stgrrelsesintervallcr dcr cksponentcn i gvrc intervnllsrcnsc 

angir stgrrelscsorden (f.cks. stprrelscsordcn 3 har l O3 

som ovrc intervallgrcnsc) . 

Alkeforekontstcr i Sgr-Norge 

1. Utsira (59" 18' N, 4" 55' Q)). 

Det eneste rugcstcd i Rogaland i dag og det sgrligste i Norge cr 

Sp:nnholmcne ved Utsira hvor 35-40 par hekket i storsteinet ur 

soiiircnc 1949 og 1950 (Holgcrsen 1951). Spannholmene er ikkc 

undcrs~kt siden 1950 (Holgcrscn i11 litt.). 

Tidligere var det en koloni adcr dog blot tzllcr faa Individer> 

(Bahr 1896) på gya Rott utenfor Stavanger. Alkcn hekket dcr 

frcindelcs i 1939, iiien var forsvunnet i 1948 (Holgcrsen 1949).

Bahr nevner også et enkelt par hekkende på aHvidingsgholmerne~ 

(= Kvit@y). 

2. Moksteinen (5g047'N, s04'(b). 

Willgohs (1952 a) fant fire hekkende par i 1951 på Moksteinen 

utenfor Bremnes, den eneste kjente hekkeplass i Hordaland. 

Stedet er ikke under~kt siden 1951 (Willgohs pers. mcdd.). 

Tidligere hekket alken i Bergens skjaergård, b1.a. ved Blomvåg, 

Hjeltefjord (Collett 1921). 

3. Utvær (61°2'N,40 31'0). 

Willgohs (1952 b) fant minst 14 par i 1949 på fem av holmene; 

Bakholmen, Stenspy, alun de holmen^, Tussen og Kvanskjxr. 

På Begla, hvor de stprste alkekoloniene fantes tidligere 

(Grieg 1890), var det i 1948 sju hekkende par, mens alken ikke 

ble funnet rugende der i 1949 (Willgohs 1952 b). Imidlertid har 

alken begynt å hekke der igjen i senere år (Willgohs pers. medd.). 

Grieg (1890) nevner også en liten koloni på aKraakegenp'nxr 

HuQy. 

4. Veststeinen (61' 54'N, 4' 52'0). 

Willgohs (1952 a) anslo 15-20 hekkende par i 1950. 

5. Klovningen (61' 56'N,4' 57'0). 

Willgohs (1952 a) anslo bestanden til ca. 50-60 par i 1950. 

6. Einevarden (62' N, jo@). 

Willgohs (195 5) regnet i 1952 med 75-1 00 par. 

7. Svinpy (62' 20'N, 5' 16'0). 

Sommeren 1954 ble ca. 50 alker funnet på Svinoy (Willgohs 

1955). Hekkebestanden er pi dette grunnlag forsiktig anslitt til 

20 par. 

8. Runde (62' 24'N, 5' 36'0). 

Runde er det eneste fuglefjell i %r-Norge med en alkebestand 

av st~rrelsesorden 4. I 1962 ( 15-19.6) ble bestanden estimert til 

2000 hekkende par (Brun 1962). En mer omfattende taksering i 

,

Fig. 1. Utbredelse av alke i Norge. Stprrelse av populasjonene (P) i antall 

hekkende par som angitt ovenfor. Numre pi kartet refererer til lokaliteter 

med samme nummer i teksten og i tabell I. - Distrilnition of Razorbills 

in Norway. The size of the populations (P) in riumler of breeding 

pairs as indicated above. The numbers on tbe map refer to the localities 

with the same numbers in tbe text and in Table I.

1963 (4-26.7) resulterte i 3200 par. Schmidt (1968) hevder at 

bestanden har økt fra 1955 til 1961 og oppgir henholdsvis 2500 

og 4000 par for disse årene. For 1966 oppgir han over 5000 par. 

Selv fant jeg en motsatt tendens i de kontrollgrupper som f~rst 

ble undersgkt i 1963 og senere i 1966, 1967 og 1968, men på 

grum av stor feilmargin er tendensen ikke signifikant (P > 0.05). 

En nær fordobling av alkebestanden i siste tiårsperiode er svzrt 

usannsynlig, spesielt da indirekte be~katnings~ress v/laksen~ter og 

spillolje generelt har økt på samme tid. 

9. Storholmen (62'39'N, 5' 55'Ø). 

En liten koloni alke uten nærmere tallangivelse er nevnt av 

Willgohs (19 5 5, 19 57). Willgohs (pers. medd.) antyder ca. 10 

par og da tilbakegang av kolonien er mer sannsynlig enn en @kning, 

er her regnet st~rrelsesorden l. 

Alkef orekmst er i Nord-Norge 

10. Lo v u n de n (66' 22' N, 12' 19' 0). 

På en holme på nordvestsiden ble 30.6.68 funnet en liten koloni 

med alke. Navnet pi holmen, Alkø, antyder at alken har hekket , 

der i lange tider, men anen er ikke nevnt som rugefugl av Myrberget 

( 1959) og er for Øvrig ikke tidligere påvist hekkende på 

Helgelandskysten. Koloniens st~rrelse er sannsynligvis 8-10 hekkende 

par, og selv om i alt 38 voksne fugl var til stede ble det 

bare funnet 6 egg. Det er typisk at sml kolonier har en liten 

hekkekvotient (forhold mellom hekkende par og antall fugl). På 

samme holme hekket lunde og en liten koloni krykkje (Rissa 

tridacty la) og toppskarv (Phalacrocorax aristotelis). 

11. Røst (67°N,120Ø). 

I likhet med lomvi hekker alken på alle fem fuglefjcll~yene 

samt Røstholmen og Hjelfruvxr. Resultatet av min taksering i 

1964 (21-27.7) var 4800 par samlet for hele Rostgnippen med 

fplgende fordeling p3 de enkelte Oyer: Vedøy 59 O/o, Storfjellet 

31 %, Trenyken 7 %, Ellefsnyken 2 C/o og Hernyken 1 %. Pl 

Røstholmen og Hjelfnivzr hekker det begge steder noen fS par 

(stprrelsesorden 1 ) . I forhold til lomvi var alken tallmessig under-

Fig. 2. En aflygeferdig, 

18 dager 

gammel alkeunge 

utenfor sin reirplass. 

Runde 1963. 

- An 18 day old 

Razorbill chic& ready 

to "fly", 011tside 

its nesting crevice. 

Runde 1963. 

legen på Ved~y og Trenyken, men forekom i noenlunde samme 

antall på Storfjellet, Ellefsnyken og Hernyken. Ved senere besgk 

i 1967 og 1968 var arbeidet konsentrert om andre oppgaver enn 

alketaksering, men ct kontrollfelt på Ved~y hadde stadig like 

mange hekkende par som i 1964. 

12. Va roy (67" 39' N, 12' 35' 0). 

Alken hekker liksom lomvien spredt pl hele Måstadhalvgya og 

begge artene hekker i opptil 300 m hgyde. Opptellingen i 1964 

(17-21.7) ga et resultat i overkant av 1000 par. Hekkeplassene 

er typisk lokalisert under store stein og i revner i fjellet.

13. N y k v å g (68' 52' N, 14' 26' 0). 

Alken hekker her p? Fuglenyken og Måsnyken, delvis i huller 

i jorden som lunden, men for det meste under stein liksom lomvi 

og toppskarv. Bestanden ble i 1966 (5-6.6) taksert til 250 par. 

.d Lokalfolk påstår at alke- og lomvibestanden har gkt i de siste 

par år. 

14. Bleiksøya (69' 3'N, 15'42'Ø). 

Alken hekker spredt og enkeltvis, for det meste i stor høyde, 

men ogsi noen få par på Sydodden. I alt ble opptalt 32 par 15.7.64. 

15. Sør-Fugløy (70' 6'N, 18' 30'0). 

På grunn av den konsentrerte fuglemengde på en liten øy er det 

lett å overvurdere bestanden og mitt første anslag i 1961 (6-7.7) 

på 5-10 000 par (Brun 1963) var helt sikkert for høyt. Takseringer 

i 1966 (8.7, 1.8) ga som resultat 1200 hekkende par. Soot- 

Ryen (1941) anslo bestanden til 40 000 par, men selv om bestanden 

utvilsomt har gått tilbake de siste tredve år er tilbakegangen 

neppe så stor som disse tall tilsier. 

16. Nord-Fugløy (70' 15'N, 20' 14'Q)). 

Alken hekker liksom lomvien svært spredt i dette enorme fuglefjell. 

Den hekker på sine steder opptil 600 m over havet, og finnes 

langs mesteparten av den bratte vestside, dog vesentlig i den sydlige 

del. Soot-Ryen (1941) anslo alkebestanden til 30 000 par 

mens den i 1961 (29.6-4.7) ble anslått til i 5 O00 par (Brun 

1963). Takseringer i 1966 (20.6, 5.7, 3-5.8) og 1967 (27.6, 

28.7-1.8) ga som resultat 1 I 000 par (kun %o av bestanden opptalt). 

På grunn av stor feilmargin kan det korrekte tall like 

gjerne ha vært under 10 000 par. Lutken ( 1965) anslo bestanden 

i 1963 til 20-25 000 par, hvilket ifglge mine beregninger er et alt 

for stort tall. 

17. Loppa (70' 21' N, 21' 25' Q)). 

Alken hekker især rundt den store bukt i nordvest. Takseringer 

i 1969 (21-22.6) ga som resultat ca. 750 par alke, og et lavere tall 

(600 par) lomvi enn ved den fprste taksering i 1966 (jfr. Brun 

1969).

Fig. 3. Alke i flukt, Runde 1963. - Razorbill on the uling, Rilltde 

1963. 

18. Hjelms~y (71' 6'NY24O 42'0). 

En forel~pig taksering i 1964 ga som resultat 15000 par alke 

(Brun 1965). N~yere opptellinger i 1966 (22-23.6) og 1967 

(28-29.6) g3 9000 par (kun %o av bestanden opptalt). 

19. Gjesvaer (71' 8'N, 21' 20'0). 

Alken hekker bare på Storstappen, og er her vesentlig mer tallrik 

enn lomvi. Det er spesielt mye alke på nord~stsiden der den 

især hekker under steinblokker i en ur. Takseringer over hele 

fjellet i 1966 (23.6), 1967 (29.6, 16.7) og 1969 (26.6) .resulterte 

i ca. 3 500 par. 

20. Sværholtklubben (70° 57'N, 26'42'Ø). 

Dette krykkjefjellet har bare noen ganske få alkefugl, hvorav 

ca. 20 par alke (26.6.69), lokalisert vesentlig på vestsiden syd for 

eidet som skiller klubben fra fastlandet.

21. Omgangsstauran (70" 56'N, 28" 32'@). 

Også dette fjell er vesentlig et krykkjefjell. Av alke ble det 

1.7.67 funnet 8 par. 

" 

22. K o n g s p y (70' 43' N, 29' 28' 0). 

Dette lille fuglefjell i Kongsgyfjord ble besgkt 2 1.7.66. En liten 

koloni på 8-10 par alke hadde tilhold på nordsiden av øya. Dette 

representerer muligens en tilbakegang i bestanden fra 1964 da 

Schmidt ( 1967) rapporterte 10-1 5 par. P3 den annen side hadde 

krykkjene pkt fra Schmidts 800-870 par i 1964 til 2230 par i 

1966. 

23. Syltefjord (70" 34'N, 30" 17'0). 

I dette imponerende fuglefjell dominerer og6 krykkja. Av 

alkefugl er det spesielt mye lomvi som er ca. 10 ganger d tallrik 

som alken. Takseringene i 1965 (5-7.8) og 1966 (22-25.7) resulterte 

i 1200 par alke. 

24. Hornpy og Reinpy (70" 23'N, 31' 9'0). 

Disse to gyer like utenfor Vard~ by har små, men interessante 

fuglefjell som er takknemlige objekter for takseringer. På de to 

gyer ble i 1964 (3-4.8) opptalt henholdsvis 65 og 5 5 par og senere 

beqk 3.7.67 kunne bare bekrefte en samlet populasjon på ca. 

120 par. 

25. Skoger~y (69" 54'N, 29" 58'Q). 

I et lite fuglefjell dominert av storskarv (Phalacrocorax carbo) 

og toppskarv var det ca. 13 par alke 4.7.67. Wessel (1905) nevner 

at alken ehaekker paa SkogerØens fuglefjelde~, men i dag 

finnes alken bare i det ene av de to smi fuglefjell på utsiden av 

Skogerpy. 

26. Jarfjordnes (69' S0'N,30° 23'0). 

I Skarvskitfjell på ytre del av vestre Jarfjordnes ble funnet to 

par alke i 1.7.67 i en liten koloni med krykkje (26 par) og storskarv 

(23 par). Dette er muligens den f~rste start på en ny koloni 

da det ikke ble funnet noe alke der i 1966 (Pethon 1966).

Diskzrsjott og korrklusjott 

Av de 26 kjente alkeforekomster på fig. 1, er det bare in koloni, 

Nord-Fuglfly av stgrrelsesorden 5, mens syv kolonier, Rundpy, 

Rgst, Vxrgy, *r-Fuglpy, HjeIms#y, Gjesvxr og Syltefjord har en 

bestand av stgrrelsesorden 4 (jfr. Tabell I), dvs. med 1000-10 O00 , 

hckkende par. Disse åtte kolonier til sammen utgjør 96 O/o av den 

norske bestand som ifplge takseringene utgjgr ca. 36 000 hekkende 

par. 

Dette overraskende lave sluttresultat er i beste fall innenfor 

e 20 c/, av det korrekte tall, men alle feilkilder tatt i betraktning 

kan tallet neppe forelgpig settes mer ngyaktig enn 36 000 

-C 10 000 hekkende par. Ved gjentatte og grundigere takseringer 

bgr tallet kunne angis med en npyaktighet av 5000 par, men 

en større npyaktighet enn dette er ikke realistisk på grunn av den 

tidkrevende innsats (en fordobling av ngyaktighet fordrer en 

mangedobling av anvendt tid). 

Over 90 O/o av den norske alkebestand finnes mellom Røst og 

Varangerfjord. Det er få mellomstore kolonier av stprrelsesorden 

3. De små kolonier av stgrrelsesorden 1 og 2 cr forbausende levedyktige, 

f.eks. har den lille koloni på Utvm holdt seg omtrent 

uforandret de siste tyve år (\Villgohs pers. mcdd.). 

Sammenlignet med lomvibestanden i Norge (Brun 1969) forekommer 

alken på nocn flere stasjoner, men over 100 par (stgrrelsesordcn 

3-5) finnes på de samme i 1 fuglefjell for begge arter 

(Tabell 11). Alken er gjennomgående vesentlig mindre tallrik enn 

lomvien, men på fire stasjoner, Sør-Fugl~y, Nord-Fuglpy, Loppa 

og Gjesvxr er det mest alke. Dette har sannsynligvis sammenheng 

med tilgang på brukbare reirplasser da lomvien stort sett er avhengig 

av hyller og avsatser i bratte flåg, som det er relativt sparsomt 

med på de nevnte lokaliteter, mens alken hekker under stein, 

i revner og endog lik lunden i jordhull. 

Ekman (1922 s. 259) publiserte et kart over alkcns utbredelse i 

Fennoskandia, gjengitt uforandret i Paludans (1947) monografi 

over alken. For Norges vedkommende avviker Ekmans utbredelseskart 

på vesentlige punkter fra det foreliggende kan. De to 

storstc kolonier, Nord-Fuglgy og Hjclms~y er ikke avmerket på 

Ekrnans kart, og den tredje stgrste koloni på Rpst er bare merket 

med en liten prikk. På den annen side har Ekman gitt store prik-

' 

ker (som presumptivt antyder store kolonier) til fem lokaliteter 

på kyststrekningen Molde-Narvik hvor en i dag bare har den 

lille koloni på Lovunden. De store divergenser gir dårlig grunnlag 

for vurdering av eventuelle forandringer i utbredelse i de siste 

femti år, og forskjellen må sannsynligvis tilskrives den ufullstendig 

kjente utbredelse den gang. 

Liksom den lille nyoppdagede koloni på Lovunden er det sannsynlig 

at enkelte andre mindre forekomster har fgrt en ubemerket 

tilværelse. Aktuelle lokaliteter kan b1.a. vare Skjervpy (70' 4' N, 

21' Ø) (jfr. Hagen 1965) og Store Ekkerpy (70' 4' N, 

30' 9' Ø) (jfr. Schmidt 1967). Det er imidlertid lite sannsynlig 

at noen koloni av stgrrelse > 100 par mangler i oversikten og 

eventuelle tillegg av små hittil ukjente kolonier kan derfor vanskelig 

forandre sluttsummen for den norske alkebestand som i 

perioden 1964-19 69 bar kunne settes til 26 000-46 000 hekkende 

par.

Tabell I, Kolonienes storrelse og den relative fordeling på fem logaritmiske 

st~rrelsesgrupper. - Individzral poplrlation size and the relative 

proportion in five logarithmic orden of size. 

Lokalitet 

Localify 

1. Utsira 

2. Moksteinen 

3. Utvzr 

4. Veststeinen 

I. Klovningen 

6. Einevarden 

7. SvinØy 

8. Runde 

9. Storholmen 

10. Lovunden 

11. RØS~ 

12. VarØy 

13. Nykvåg 

14. Bleikøya 

1 5. Sgr-Fugloy 

16. Nord-Fugl~y 

17. Loppa 

18. Hjelm~y 

19. Gjesvær 

20. Sværholtklubben 

2 1. Omgangsstauran 

22. Kongsgy 

23. Syltefjorden 

24. Horn~y/Rein@y 

25. Skogedy 

2 6. Jarfjordnes 

Total 

Stgrrelsesorden - Order of size 

1 2 3 4 1 

1 o1 1 lo2 ( 103 1 104 1 lo6 

4 

ca. 10 

8-10 

8 

8-10 

2 

ca. 40 

35-40 

14 

15-20 

10-60 

75-100 

ca. 20 

250 

750 

120 

1120 

% I 0.1 I 0.8 I 3.1 1 65.7 1 30.3 

3 2 

20 

13 

ca. 300 

3200 

4800 

1000 

1200 

9000 

3100 

1200 

23900 

11 O00 

11000 

.

Tabell Il. Sammenligning mellom alke- og lomvibestanden i kolonier 

med > 100 par. - Comparison between fiopulation sizc of Razorbills 

and Gtiillentots in colonies witb > 100 pairs. 

Lokalitet 

Localil y 

Runde 

Rgst 

V ~ Y 

Nykvdg 

%r-Fugl@y 

Nord-Fuglfiy 

Loppa 

Hjelmsgy 

G jesv+r 

Syltefjorden 

Hornpy/Rein+y 

Alke 

Alca torda 

3200 

4800 

1 O00 

250 

1200 

11000 

750 

9 O00 

3500 

1200 

120 

Lomvi 

Uria aalgc 

7600 

9700 

2400 

430 

1100 

9000 

600 

95000 

780 

12300 

890 

SUMMARY: THE BREEDING DISTRIBUTION AND 

POPULATION OF RAZORBILLS (ALCA TORDA) IN NORWAY 

This paper seeks to give an up-to-date picture of the distribution and 

numbers of Razorbills in Norway. 

The populations of the colonies in South Norway south of Rundpy 

are quoted from literature; all other colonies have been investigated by 

the author on up to seven visits at each locality in the summen 1961- 

1964 and 1966-1969. 

The census method used was direct counts of individuals converted 

to pairs by multiplying with the ratio number of pairs to number of 

individuals in contra1 areas with a known number of breeding pairs. As 

this ratio varied with time and weather conditions, a new ratio was used 

whcnever a significant chmge was observed. 

The result of the censuses is summarised in Table I. The numbers of 

the colonies refer to the same numbers in the text and on the distribution 

map, Fig. 1.

The total figure for the Norwegian breeding population of Razorbills 

according to present data is ca. 36,000 pairs. Only one colony, Nord- 

Fuglfly, had more than 10,000 breeding pairs, and seven, Rundfly, Rpst, 

Varpy, %r-Fuglpy, Hjelmsg~, Gjesvxr and Syltefjord had 1,000-1 0,000 - 

pairs; these eight colonies constitute 96 % of the total population (cf. 

Table I). 90 % of the population is found between Rflst and Varanger 

Fjord. 

Compared with the Guillemot (Tablc 11) populations > 100 pairs 

for both species are found in the same 11 colonies. In four cases there 

are more Razorbills than Guillcmots. 

There is a discrepancy betwcen the present distribution map and one 

published by Ekman (1922 p. 259). This is suggested due to insufficiently 

known distribution fifty years ago rather than changes in 

distribution. 

The accuracy of the census result is believed to be within C io,oOo 

pairs, i.c. the true figure lies in the interval 26,000-46,000 breeding 

pairs for the period 1964-1969. 

LITTERATUR 

B a h r , H. E. S . 1896: Stavanger omegns fugle. Stavanger Mtis. 

Aarsh. 1895: 29-152. 

B r u n , E. 1962: Trekk fra fuglelivet pi Rundfly. Farina, Oslo 1 T: 

164-171. 

B r u n , E . 1963: Ornithological features of Nord-Fuglfly and Spr- 

Fuglpy. Astarle 1 (22) : 1-13. 

B r u n , E. 1965: Polarlomvien, Uria lomvia (L.), som rugefugl i 

Norge. Stcrna 6: 229-250. 

B r u n , E . 1966: Hekkebestanden av lunde Fraterctila mctica (L.) 

i Norge. Ibid 7: 1- 17. 

B r u n , E. 1969: Utbredelse og hekkebestand av lomvi (Uria aalge) 

i Norge. lbid 8: 209-224. 

C o l l e t t , R . (v/@. Olsen) 1921 : Norges F~ugle 111. Kristiania 

(Aschehoug) 4 15 pp. 

E k m a n , S . 1922: Djirrvirldens rtlnedningshistoria På Skattditiaviska 

kalvon. Stockholm (Bonnier) 6 14 pp. 

G i b s o n , J . A . 1950: Mcthods of determining breeding-cliff populations 

of Guillemots and Razorbills. Br. Birds 43: 329-3 3 1.

G r i e g , J. A . 1890: En zoologisk exkursjon til Husgcn. Bergens 

hlus. Arb. 1889 (6): 1-8. 

H a g en, Y. 1961: Litt om fuglefaunaen i Finnmark og Troms. 

r Sterna 6: 32 1-349. 

H o l g e r s e n , H . 1949: Fuglebestanden p3 Rott sommeren 1948. 

Stavanger MIIS. Årb. 1948: 103-117. 

H O l g e r s e n , H. 1951: Sj~fuglunders~kelser i Rogaland 1949-1950. 

Ibid. 1950: 61-76. 

L u t k e n , E . 196 5 : Ynglefuglene pi Nord-Fugl@y, Nord-Norge, 

deres udbredelse og antal. Dansk ortr. Foren. Tidsskr. 5 8: 166-193. 

M y r b e r g e t, S . 1959: Fugleliv på Helgelandskysten. Sterna 3: 

1-19. 

P a l u d a n , K. 1947: Alken. Kpbenbavn (Munksgaard) 107 pp. 

P e t h o n , P . 19661 Avifaunistiske iakttagelser i Syd-Varanger sommeren 

1966. Fatitra, Oslo 19: 196-2 11. 

S c h m i d t , G . 1967: Die Vogel dreier kleiner norwegischer Inseln 

am Nordmeer (Barents-See), mit Berii~ksichti~ung der Hinterlandes 

Varanger-Halbinsel. Bonn 2001. Beitr. 18: 173-198. 

S c h m i d t, G . 1968: Zur Brutvogelwelt der Insel Rund@y (Sud- 

Norwegen). Beih. Vogelwell 1968 (2) : 5 3-7 1. 

S o o t - R y e n , T. 1941: Egg- og dunvxr i Troms Fylke. Tro~nsp 

Mas. Aarsh. 62 (1): 1-112. 

W e s s e l , A . B . 1905: Ornithologiske meddelelser fra Syd-Varanger. 

Ibid 27: 20-126. 

W i l l g o h s , J. F . 1952 a: On the distribution of some scabirds in 

western Norway. Univ. Bergeit Årb. 1951, Naturvit. Rekke (9): 

1-20. 

W i l l g o h s , J. F . 1952 b: Fra Fuglelivet i Utvaer. Fartna, Oslo 5: 

18-33. 

W i l l g o h s , J. F . 1955: Om forekomsten av endel kyst- og sjgfugl 

på Vestlandet. Ibid 8: 16-27. 

Wi l l g o h s, J. F. 1957: Litt om sjgfugl på Vestlandskysten. 

Naturvern Norge 1956: 8-14.

NOEN NYERE HEKKEFUNN AV JAKTFALK 

Av Harald Ødegaard 

Sxrlig i Sgr-Norge blir jaktfalken, Falco rtbsticolus, ansett som 

sjelden, og hekkebiologien er lite kjent. De nye observasjonene i 

denne artikkelen er gjort ved et reir i Dividalen i Troms (1964- 

68), et i Femundsmarka (1968-69) og et i Rondaneomridet 

(1968). 

Jeg vil rette en takk til Odd Reidar Fremming, som fant reiret 

ved Rondane og har stilt til disposisjon sine observasjoner derfra 

(7/4, 14/4, 23/5 og 30/6 1968). Jeg vil også takke Ivar Mysterud, 

Olav Hogstad og Henning Dunker for r3d med hensyn til 

manuskriptet. 

Beskrivelse at. biotoper og reir 

Alle de tre jaktfalkreirene ligger i fjelltrakter. Anslagsvis to 

tredjedeler av arealet innenfor en mil fra reirene ligger over skoggrensen. 

(Forholdet er det samme om vi utvider radien til to-tre 

mil.) I Femundsmarka er fjellene sterkt preget av blokkmark og 

fjellrypebiotoper, mens store starrmyrer ovenfor skoggrensen er 

et saertrekk ved Rondane. I Dividalen dekker bj~rkeskogen forholdsvis 

store areal, mens en mindre tunge av furuskog slutter 

noen kilometer fra reiret. Det rene bjgrkefeltet er smalere i Femundsmarka 

og ved Rondane. I Femundsmarka finner vi glissen 

furu- og blandingsskog med innslag av myrer og tallrike stgrre og 

mindre vann. Barskogen nær Rondanereiret er noe tettere og 

vannene er færre. 

Reirplassene i Femundsmarka og ved Rondane ligger omtrent 

i tregrensen, mens plassen i Dividalen ligger ca. 1 km nede i 

bj~rkcskogen. Både i Dividalen og i Femundsmarka har to forskjellige 

reir med en innbyrdes avstand på ca. 150 m vært brukt. 

Alle reirene har ligget i bergvegg på hyller med skjerming av 

overhengende fjell. Oftest har falkene tatt i bruk et gammelt reir 

(trolig av ramn). Bare i Femundsmarka 1969 hadde de lagt eggene 

direkte på en fjellhylle med litt jord. I Dividalen og ved Rondane 

ligger reirene i elvejuv, mens reirfjellet i Femundsmarka ligger 

åpent i terrenget.

Na?ringsgkologiske momenter 

På Dovre fant Hagen (1952 a og b) at lirype, Lagopus lagoptrs, 

og fjellrype, L. nrlrttrs, til sammen var helt dominerende på jaktfalkens 

spiseseddel (ca. 90-95 % av antall byttedyr). Grovsortering 

av bytterester samlet inn ved reirene i Dividalen, Femundsmarka 

og ved Rondane, antyder for alle stedene den samme 

tendensen til spesialisert predasjon på ryper. I tillegg er hare, 

Lepas tinzidzrs, ramn, Cowus corax, kråke, C. corone, storspove, 

Nurticnius arqtrata, jordugle, Asio flammeus, og fjellvåk, Buteo 

lagoptrs, påvist i materialet. 

Lokaliteten på Dovre ble kontrollen hvert år i perioden 1945 

-52; jaktfalken hekket bare i årene 1945, 1948 og 1949, som 

alle var smågnagerår (Hagen 1952 b). Hagen setter dette i sammenheng 

med at bestanden av ryper til en viss grad svinger i takt 

med smågnagerbestanden. 

I Setesdalsheiene, der to jaktfalkpar hekket i 1966, ble det gjort 

en smågnagerfangst på ca. 10 individer/100 felledøgn nær det 

ene falkereiret, altså et meget h ~yt tall (M~llen 1968). 1966 var 

et meget godt rype5r i disse traktene (Møllen pen. medd.), så 

bestanden av voksne ryper må ha vært bra også i jaktfalkens 

hekkesesong. 

I Dividalen har jaktfalken hekket alle år i perioden 1964 til 

1968, men ungetallet er til dels ukjent. (Tre unger i 1964 og 

1966, minst to i 1967.) Rypebestanden i dette området svinger 

etter mitt inntrykk omkring et meget høyt nivå, og trolig er av 

den grunn ogf de dårligere årene bra nok for hekking. Som et 

relativt må1 kan jeg oppgi at i perioden 6.-15. juli 1966 gjorde 

jeg ca. 4 obs./mil av lirype i bjprkeskogsområdene. (En obs. = 

1 9, 1 d, par, flere voksne eller kull.) I tiden 10.-16. juli 1968 

var det tilsvarende tallet ca. 6 obs./mil. (5-6 mil er gått hvert år 

i bj~rkeskogen.) De nevnte observasjonsperiodene er like etter at 

de fleste rypene hadde klekt. 

Falkene i Femundsmarka hadde tre unger i 1968 og en i 1969, 

de ved Rondane hadde en i 1968 og hekket ikke i 1969. Både i 

Rondane og i Røros-Femundtraktene var det et gnagerår i 1967, 

mens bestanden av gnagere trolig har vært liten både i 1968 og 

1969. (Forekomsten av gnagerpredatorer som ugler, fjellvåk og 

småfalker har også vaert sparsom de to siste årene.) Høstbestanden

Jaktfalken ml i dag betraktes som en sjelden, om ikke snart en utryddet 

fugl. 

Foto: Dag Bergendahl. 

av ryper var god i 1967, den representerte nok en lokal topp. Kan 

hende har dette fort til en god vårbestand i 1968 med positiv 

virkning for jaktfalkens hekking. En del års sjekking av hekkeplassene 

er onskelig for å klarlegge forholdet mellom jaktfalkhekkinger 

og svingninger i gnager- og rypebestanden.

Redtrksjorr av kullstprrelse 

I jaktfalkreiret ved Rondane var det fire egg 14. april 1968, 

men si tidlig som 23. mai var det bare in unge. En kan ikke se 

bon fra at denne reduksjonen kan ha foregått alt på eggstadiet. 

Hos vandrefalken, Falco Peregrintrs, er det flere steder konstatert 

at egg er blitt borte fra reiret, og til dels har det ligget skallrester 

tilbake. I et vandrefalkreir i Montreal, Canada, ble det i perioden 

1940-52 lagt 50 egg. Av disse forsvant 11, og i ett tilfelle ble 

det sett at hunnfuglen åt et egg (Hall 1958). 

Tidspvrikt for egglegging og flygedyktigbet, 

og lertgdett av rcirtida 

Som den tida da ungene forlater reiret, angir Hagen (1952 a og 

b) l.-5. juli for tre kull på Dovre. I det ene av de to reirene i 

Setesdalsheiene (Mpllen 1968) var det to fullfjxrete unger 25. 

juni. I det andre var det en unge 27. juni, mens minst in hadde 

flydd ut. 

I Dividalen satt tre ful1fj;rrete unger på reiret 30. juni 1964, 

og et kull på tre fløy ut i tida 28.-3 1. juni 1966. I 1967 var det 

to flygedyktige unger ved reiret 28. juni (Dag Bergendahl pers. 

medd. Fig. 1 ). Også i 1968 hadde det vxrt hekking i Dividalen, 

men fuglene var borte fra reirområdet 11. juli. I reiret ved Rondane 

i 1968 var det bare en unge, som 17. juni hadde halvt utvokste 

svingfjler og ellers enkelte fjxrspisser synlige i den dundominerte 

drakten. Den 30. juni satt ungen på juvkanten over 

reiret og var såvidt flygedyktig. Etter disse to observasjonene må 

denne ungen ha forlatt reiret på en dato meget nær 28. juni. 

I reiret i Femundsrnarka 1968 var det tre fullfjxrete unger 26. 

juni, men sxrlig den stprste hadde enda noen dun i nakken. (Også 

hos ungene er det stor stprrelsesforskjell mellom kjpnnene. Dette 

var nok 1 9 og 2 66.) Anslagsvis hadde disse ungene 3-5 

dager igjen i reiret. 

Vi kan si.at tidspunktet for flygedyktighet heyst sannsynlig 

ligger i den korte perioden 25. juni-5. juli for alle de ti kullene 

nevnt ovenfor. De tre kullene i indre Troms har f.eks. vært flygedyktige 

bare få dager senere enn de to i Setesdalsheiene. (Ungen 

i Femundsmarka 1969 ble omtrentlig anslått som flygedyktig ca. 

5. juli.) Fordelen med den tidlige hekkinga, som mcdf~rer at

ungene må fores opp på voksne ryper gjennom hele reirtida, er 

trolig at ungene har adgang til dårlig flygedyktige rypekyllinger 

når de begynner å jakte selv (Wayre & Jolly 1958). 

Nocn håndbgker (Lpvenskiold 1947, Haftorn 1962) sier at 

ungene er flygedyktige 5-6 uker På den andre siden finner 

en det synet at ungene antakelig flyr fgrst etter 2 måneder 

(Dement'ev & Gladkov 1966). Cade (1960) har, b1.a. etter oppdrett 

av unger i fangenskap, estimert alderen ved flygedyktighet 

til ca. 7 uker. Det er altså atskillig uenighet i dette punktet. 

Observasjonene fra reiret ved Rondane i 1968 kan ha interesse 

i denne forbindelsen. Der ruget falken på fire egg 14. april, høyst 

sannsynlig et fullagt kull. Under forutsetning av ruging fra 

denne datoen og en rugetid på 28 dggn (slik de nevnte håndbgkene 

antyder), var ungen 47 dager gammel på den omtrentlige 

flygedatoen (28. juni). Det er i hvert fall ikke tvil om at hvis 

rugctida er så kort som antatt, var denne ungen over 6 uker 

gammel da den forlot reiret. 

Ungen i reiret ved Rondane var flygedyktig på et tidspunkt 

som ser ut til å representere det normale. Hvis vi rekner med at 

eggene blir lagt med intervaller på 2 døgn (Dement'ev & Gladkov 

1966 antyder opptil 3 d~gn), har eggleggingen begynt senest 8. 

april. Ungenes utviklingshastighet kan nok variere en del, men 

jeg finner det likevel sannsynlig at egglegging i fprsfc halvdel av 

april er det normale forholdet. 

Nnboforholrl På heRkP~lasscrr 

Arter som ramn, Corvus corax, fjellvik, Butco lagopus, og 

tårnfalk, Fnlco fittnuttctths, kan hekke nlrr reiret til jaktfalken; 

selv i et tilfelle med 60 m mellom fjellvåkens og jaktfalkens reir 

(Dovre 1948), så parene ut til å tåle hverandre bra (Hagen 1952 

a og b). Både i 1964, 1966, 1967 og 1968 har falkene hatt fjellvåken 

som nabo i Dividalen. Avstanden mellom reirene har vzrt 

200-300 m. Ved reirkontroller sist i juni, til sammen ca. 8 timer, 

ble det ikke observert noen konflikt mellom fuglene. 

Ved et av reirene i Setesdalsheiene ble det fprst observert et 

fjellvåkpar, mens det senere lå en vinge av voksen fjellvik under

falkereiret (Mpllen 1968). I lokaliteten ved Rondane fant jeg 

fjxr av en ribbet fjellvåk om lag 100 m fra jaktfalkreiret. 

Fjellvåk hekker ofte nxr bebodde jaktfalkreir i Alaska (Cade 

1960), og det normale er at de blir tolerert av falkene. Også der 

ble to fjellviker funnet drept av jaktfalk, men det var i en situasjon 

med saerlig dårlige næringsforhold. 

Et ramnepar holdt til knapt 1 km fra falkereiret ved Rondane 

både 7. april og 23. mai 1968. I midten av juni lå noen ramnefjær 

på ribbeplassene til jaktfalken, og et reir med ferske ekskrementer 

viste at ramnene hadde hekket (ca. 700 m fra falkene). 

En koloni av taksvale, Delichon urbica, lå i fjellveggene rundt 

dette jaktfalkreiret, og et bebodd taksvalereir var bare omkring 

2 m fra reirhylla til falkene. 

Kongegrn, Aqsila chrysaetos, har ofte hekket i samme omdde 

som jaktfalken, men lenger unna enn de fgr nevnte artene. I 

årene 1964-67 var det i Dividalen 3-5 km mellom reirene til 

de to artene. I Femundsmarka 1968 pyntet ørnene et reir 4 km 

fra falkene, og det var hekking av Ørn 2 km fra falkereiret ved 

Rondane (Fremming pers. medd.). Disse to artene er nok til en 

viss grad konkurrenter i matfatet, men det er likevel ikke slik at 

den ene arten utelukker den andre fra området. 

Oppf@rsel overfor ?netttaesker wd reiret 

Under fire bwk ved jaktfalkreiret i Dividalen de siste dagene 

av juni 1966 var alltid den ene fuglen til stede og fløy skrikende 

over området. Når jeg var ved reiret en stund, holdt den seg 

etter hvert lenger unna (40-50 m p3 det nærmeste). Tidligere er 

dels en lignende oppførsel, dels fravær fra reirområdet beskrevet 

(Hagen 1952 b, M~llen 1968). 

Ved de to @r-norske reirene i 1968 var bildet noe varierende. 

Ved reiret i Rondane-området 7. april fløy den ene fuglen straks 

bort da den ble skremt opp femti meter fra reiret. En time senere 

kom begge falkene, og flpy skrikende fram og tilbake over juvet. 

Det er uvisst om det alt da var lagt egg. Da falken flgy av reiret 

14. april, var den i første omgang taus. Etter en mindre sving satte 

den seg ca. 1 km unna. Omtrent 20 min. senere kom den tilbake 

og kretset en stund skrikende over området, inntil den flgy inn på 

reiret og fortsatte rugingen. Den 23. mai var begge fuglene rela-

tivt nxrgåendc. De kom i begynnelsen på 50 meters hold, men 

etter hvert holdt de seg lenger borte. 

I perioden 13.-17. juni viste dette paret en helt annen oppfgrscl. 

Bare ved fire av åtte kontroller var den ene eller begge 

falkene ved reiret, og da flgy de straks bort. Bare i ett tilfelle ga 

den ene litt lyd fra seg. Den 30. juni var begge foreldrene til stede, 

men først da observatgren kom nær ungen (ca. 11 m), begynte de 

å fly skrikende over stedet (på ca. 40-50 m avstand). 

Ved reiret i Femundsmarka 10. april (kan hende fgr egglegging) 

gjorde falkene bare et par svinger over fredsforstyrreren 

(40-50 m unna). De ga såvidt lyd fra seg fpr de flpy bort. I 

dagene 25.-26. juni var jeg fire ganger ved reiret i 1-2 timer. 

Bare in gang så jeg en voksen falk. I stedet for å fly i buer rundt 

på den vanlige måten, gjorde den et par skråstup ned mot meg 

og hcvet seg opp på 10-1 5 nxters hold. Deretter satte den seg i 

berget ovenfor reiret og skrek litt, men den tidde snart. Ved ankon~sten 

25. juni var det forst etter grundig kikkertgransking av 

bergveggen at jeg fikk gye på hodet til to av ungene. Hvis jeg 

ikke hadde hatt observasjonen i april som bakgrunn, ville jeg nok 

ha gått forbi. 

Den ene gangen jeg besgktc dette reiret i 1969 (22. juni), var 

falken svxrt aggressiv. Alt mens jeg var 2-300 m fra reiret begynte 

den å. vise tydelige tegn på hekking ved å fly skrikende fram og 

tilbake over meg, og ved reiret kom den på 8-10 m hold i raske 

anfall med opphissede, hese skrik. 

Jaktfalken og vandrefalken i Alaska skiller seg markert fra 

hverandre i oppf~rselen mot mennesker (Cadc 1960). Szrlig 

hannfuglene hos jaktfalken er svxrt sky, men også hunnfuglene 

kunne fly bort fra reirplassen på flere hundre meters hold. Andre 

hunnfugler holdt seg i narhcten under reirkontrollene, men oppfprselen 

sto alltid i skarp kontrast til vandrcfalkcns aggressivitet. 

Hva som er den uvanlige= oppfgrselcn hos norske jaktfalker 

kan vzrc vanskelig å si, men det er verdt å merke seg at sky individcr 

har mindre sjanse til å bli registrert. 

Urtdcrestirr~crer vi jaRtfalkbestattdcrt? 

Bare åtte-ti hekkingcr av jaktfalk i Sgr-Norge er publisert i 

perioden 1950-68. 

Sannsynligvis er en del andre hekkingcr kjent

lant ornitologer, slik at listen er nokså ufullstendig også når det 

gjelder de oppdagetc tilfellene, som trolig er en svært liten del av 

det totale antall hekkinger. Jaktfalken hekker så tidlig at de vidstrakte 

fjelltraktene våre ligger noksi urgrt av ornitologer gjennom 

det meste av sesongen. Om en kommer forbi et reir, kan lett 

begge foreldrene være borte fra området. Når falkene er til stede, 

er oppforselen i relasjon til inntrengeren meget varierende, slik at 

en feilaktig kan komme til å tro at de ikke hekker. Bare etter at 

ungene er flygedyktige, er oppdagelsessjansen antakelig omtrent 

like stor som for kull av de fleste andre rovfuglene våre. 

Jaktfalken opptrer uten tvil så sparsomt at den trenger effektiv 

beskyttelse mot den faren som falkonirsport og samlemani 

representerer. Ved vurdering av bestandsstprrelsen må vi imidlertid 

ta hensyn til litcn oppdagelsessjanse så vcl som til forekomst 

av år uten hekking. Også i Sor-Norge er nok jaktfalken noe 

mindre sjelden enn det av og til er gitt uttrykk for. 

SUMMARY: NOTES ON THE BREEDING 01: THE NORWEGIAN 

GYR FALCON, FALCO RUSTICOLUS 

New obsernations from three nesting piaces are given. In Dividalen 

in Co. Troms (Northern Norway) the Gyr Falcon has bred each year 

in the period 1964-68. Two eyries in the middle of Norway were found 

in 1968, one in the Rondane area and one near Lake Femunden. These 

are inland habitats. 

A rough examination of prey remnants found near the eyrin indicates 

a specialized predation on Lagoplrs spp., as Hagen ( 19 52 a and b) found 

in one habitat in Dovre. In addition i.ePtrs tirrridrrs, Corvrrs coras, 

C. corone, Nurtlmirrs argrrata, Asio flantmctrs and Btrteo lagoplts were 

found in the prey. 

In the eyne near Rondane therc were four eggs on 14th April, but only 

one nestling by 23rd May. The reduction may have occuered at the egg 

stage, as it has been recorded for Falco peregrirrzis (Hall 195 8). 

In ten Norwegian Gyr Falcon broods (for which almost exact data 

are known) the juveniles have left the nest in the period 25th June-5th 

July. The nesting localities are spread from the Setesdal mountains in the

south toTroms in the north. The single juvenile in the nest nearRondane 

was at least 6% weeks old before flying. It seems probable that egg laid 

in the first half of April are the rule rather than the exception. 

Briteo lagop~is has in sevenl cases bred 200-300 metre5 from the Gyr 

Falcons. One nest of Delichon tirbica (belonging to a colony) was 

situated only about 2 metres from a Gyr Falcon eyrie. 

The adult Gyr Falcons show an extremely degree of aggressiveness 

when the nesting locality is visited; they rnay quite often be absent. 

In particular early breeding rnakes it relatively irnprobable that the 

Gyr Falcon eyries are discovered. 

Author's address: 

Zoologisk laboratorium 

Universitetet i Oslo 

Blindern, Oslo 3. 

LITTERATUR 

C a d e, T. J. 1960: Ecology of the Peregrine and Gyr Falcon 

Populations in Alaska. Univ. Calif. Publ. 2001. 63: 1 5 1-289. 

Demet'ev, G. P. & Gladkov, N. A. 1966: Birdsof the 

Soviet Union l. Jerusalem (Israel Progr. Scient. Transl.) 704 s. 

H a f t o r n , S . 1962: Våre fugler. Oslo (Mortensen) 247 s. 

H a g e n , Y . 1952 a: Rovfrtglene og viltpleien. Oslo (Gyldendal) 

603 s. 

H a g e n , Y . 1952 b: The Gyr-Falcon (Falco r. rristicolus L.) in 

Dovre, Norway. Skr. Norske Vidensk. Akad. Mat. - Naturv. Kl. 

No. 4. 37 s. 

H a l l , G . H . 195 8: Eggs disappearing from Peregrine eyries. Brit. 

Birds 51: 402-403. 

L 6 v e n s k i o l d , H . L . 1947: Hdrrdbok over Norges frigler. Oslo 

(Gyldendal) 887 s. 

hl 0 l l e n, G. U.. 1968: Hekking av jaktfalk sommeren 1966. 

Steraa 8: 43-47. 

Wayre, P. & Jolly, G. F. 1958: Notes on the breeding of 

the Iceland Gyr Falcon. Brit. Birds 5 l: 285-290.

BIOTOP OG REIRFOKHOLD VED EN HEKKING AV 

SLAGUGLE VED ELVERUM I 1967 

(STRIX URALENSIS PALL.) 

Av Ivar Mystctrld 

brtrlcdning 

Slagugla, Sfrix xraletrsis, er relativt lite undersgkt her i landet, 

og observasjoner foreligger bare fra noen få reirfunn (Collett 

1921, Hgy 1929, Hagen 1949, 1968). Schmidt (1966) har observert 

et kull utflpyne unger i Krokstrand i Rana, Nordland, 

i 1964, men gir ingen opplysninger om selve reiret. 

Våren 1967 hekket slagugla ved Elverum, og forfatteren fikk 

anledning til å unders~ke reirplassen samme hgst. Formllet var 

fgrst og fremst å samle byttedyr som ledd i et studium av slaguglas 

nxringsgkologi. Denne delen av undersØkclsen er publisert 

separat (Mysterud og Hagen 1969). Ungene hadde altså for lengst 

flsyet ut og forlatt reirområdet, men det ble gjort enkelte observasjoner 

som delvis har generell interesse og derfor vil bli 

kommentert narmere her. 

Forfatteren vil rette en takk til fotograf Kjell Sggård, Elverum, 

som påviste reirstedet og som ytterligere har gitt en del opplysninger, 

til dr. Seppo Sulkava, Oulu, for oversettelse av endel finsk 

litteratur om slagugla, til cand. real. Reidar Mehl, Zoologisk 

Museum, Oslo, for bestemmelse av en del lopper samlet i reiret og 

til dr. Yngvar Hagen, Statens viltundersØkelser, for kritisk lesning 

av manuskriptet. 

Biotop 

Reirområdet ligger i Stavåsmarka ca. 15 km N for Elverum, 

Hedmark, i områder med vide gran- og blandingsskoger hvor 

topografien er preget av langstrakte, slake åsformasjoner og brede, 

lange lier. Hpydenivået ligger stort sett mellom 300 og 500 meter 

over havet. Landskapet er påfallende fattig på tjern og stgrre 

vann, og i og rundt selve reirområdet mangler stØrre myrer. Fgrst 

i avstander av 2 km og mer finner en partier med noe stgrre 

myrflater.

u SNAUFLArE Clear cut arta 

"lR Neri 

D FR6'RES'"L'NG ~ t t trtt d arta = SKOOSBILVEI ~,,,,i feod 

m FURUMO6 pine lw~si 

m OAROLANDIHGSHOG "ixc* canilai9us lore,, C vELrEPIL2?ng sil. 

/ eE** 

C3 GRA'SKoG ~piuce iairst 

8iOObItI

Reirområdet ligger i slak, vestskrånende li og kan på basis av 

skogskjptselen deles i to, et område nord for reirtreet hvor skogbestandet 

er intakt, og et @r for reiret hvor tresjiktet er helt eller 

delvis fjernet ved flatesnauhogst. Fig. 1 viser en forenklet kartskisse 

av området, fordeling av hogstflater, frptrestillinger og eldre 

skogbestand. 

Reirtreet står ute på en nyutlagt snauflate 25 m fra nærmeste 

skogkant. Det står helt åpent og lett synlig idet utstrekningen av 

snauflaten er relativt stor, særlig dersom en ser den sammen med 

en frptrestilling som går i sØrlig retning (fig. 1). 

Gjennom området fra pst mot vest går et lite bekkedrag. Områdene 

omkring bekken er preget av moserike skoger, med et 

marksjikt dominert av typiske moser som etasjemose, Hylocomi~cm 

splendens, sigdmose, Dicrarziiitt, furumose, Pleilroziicm, og bj~rnemose, 

Polytrichm. I de bedre drenerte områder viser blåbærlyng, 

Vaccinircin myrtillus, stprre dominans, slik at granskogen må karakteriseres 

som en blandet mose-blåbaer skog (Hylocontiui~r-Myrtilltrs 

type). Inntil bekken finnes partivis fuktigere områder hvor 

Sphagrrum dominerer marksjiktet, og skogen får preg av gransumpskog. 

Bare på et mindre skogbevokst myrparti endrer tresjiktet 

karakter, og dominansen i bestandet overtas av furu, 

Pintrs siluestris, og bj~rk, Betvla, mens grana er redusert til småvokst, 

spredt underskog. Spredt rundt i området står det ei og 

anna osp, Populris tretttula, og det var en slik satt igjen 

ved hogsten, uglene benyttet som reirtre. 

Skogbestandet nord for reirtreet er gammelt, tett og halvmprkt, 

og selv om det bærer gamle spor etter bledningshogst, m? det 

ansees relativt upåvirket av skogskj~tselen (fig. 2). Granskogen 

avgrenses mot nord av noe eldre hogstflater, hvor foryngelsen har 

kommet godt i gang. Ellers finnes rundt i omridet også en del 

Fig. 1. Skisse som viser fordelingen av sniuflater og eldre skogbestand i 

de nxrmeste omgivelser rundt slaguglereiret. Reirtreet st3r ca. 40 m fri 

skogsbilveien som krysser gjennom området. 

Sketch nrap showirrg the distribrction of clearctrt areas and older stands 

m tbe vicinity of tbe Ural Owl nesting place. The nest tree is sitttated 

abottt 40 m from the forest road crossing the area.

Fig. 2. Parti fra granskogen nord for reirtreet etter ct lett sn~fall i 

oktober 1967. 

Viriv frottr the stattd of sprt~rr, Pirca rscrlsa, tjorth of tbr trc.rf trrr 

aftrr a fight snotofal! in Octobrr 1967. 

tprrcrc rabber kledt nied furuskog, vesentlig av lartypcn 

(Clndirra-type) . 

Flere ganger mens uglcne holdt til i området, blc det iakttatt at 

de voksne fuglene brakte byttedyr til reiret. De kom da alltid 

fr3 granskogen nord for reirtreet og forsvant i glideflukt inn i 

reirrommet (Kjcll Sggird pcrs. medd.). Da reirtreet mot W, S 

og E var omgitt av flatcr, er det siledcs naturlig at skogcn nord 

for reirtreet ble uglcnes mest frckvcntertc tilholdssted. 

Reirtre 

Slaguglcnc hckket 9,3 m ovcr niarka i ei 12 in hoy brukkct osp, 

drcpt ved aringbarkingr~ som Icdd i ~ko~skj~tselen og allercdc 

under rask nedbrytning av b1.a. soppx. Trcet var av rclativt 

store diiiiensjoncr, idct diamctcrcn i brysth~~de (150 cm hgyt) 

var ca. 50 cm, mens diameter over rotstokken var ca. 70 cm 

(fig. 3).

Slaguglene hekket i det store crommetv i fig. 3, i. Dette målte 

i bunnen 2 5 X30 cm med stgrste hgyde fra tak til golv på 80 cm. 

Innflygningshullet, som var noe ujevnt langs kantene, hadde 

stgrste bredde 3 1 cm og stgrste hpyde 50 cm (fig. 4). Da slagugla 

lå på reiret, kunne en se halen på fuglen stikke ut av den nedre 

sprekkcn i reiråpningen (Kjell Sggård pers. medd.). Reirhula var 

opprinnelig dannet ved et gammelt kvistbrekk, der en del av selve 

stammeveden hadde fulgt med kvisten ut. I den rjitnende kjernen 

i treet hadde så spetter hakket ut et stprre, sylinderformet rom. 

Reirrommet var tgn og lunt, og golvet besto av morkne trebiter 

fra den råtne kjerneveden. 

Reirospa inneholdt en interessant kombinasjon av huller og spalter, 

således hele 10 hull slått av små spetter, 3 av mellomstore spetter og 

2 hull slitt av svartspetten, samt 2 stprre spalter eller rifter foruten det 

store arommet3 som slaguglene benyttet. 

I et hull slått av mellomstore spetter (fig. 3, 2) og et hull slått av 

svartspett, Dryocopus martiirs (3), hadde det hold t til spurveugle, 

Glatrcidnrm passerinum. Hull nr, 3 inneholdt et gammelt reirmateriale 

med gulpeboller, l~sfjpr og rester etter klekkeskall. 

Innflygningshullet målte 9 X i i cm, og dybden målt fra nedre kant 

av innflygningshullet var 20 cm. Antakelig hadde spurveugla hekket her 

i 1966, men hadde ogsi holdt til her vinteren 66-67, idet nyere gulpeboller 

og fjprrester lå oppå det noe eldre reirmaterialet. 

I hull nr. 4 hekket det viren 1967, altså samtidig med slaguglene, 

laksand, Mergtrs mergatrser. Innflygningshullct målte l i X 13 cm, og 

dybden milt som foregående, var 27 cm Slaguglene tok ingen særlig 

notis av laksendene, bare hver gang anda forsvant inn i hullet, stakk 

ugla hodet ut for å kontrollere hva det var (Kjell %gård pers. medd.). 

Som et kuriosum kan tilslutt nevnes at i en større spalte (nr. J) i 

foten av treet st~kte %gård i et tilfelle ut en flaggermus, Chiroptera. 

K~rllsf grrelsc og hekkcf orløp 

Kjell Sggård arbeidet ved reirplassen 4-5 dager i minedskiftet 

mai-juni med fotografering av uglene. Da reiret fprste gang ble 

besgkt en av de siste dagene i mai, var en eller flere store unger 

i reiret. En unge tittet ut i en liten glugge i reirhule-veggen, 

mens han mente å se vingen på nok en unge i innflygningshullet. 

Å d~mme ut fra de funne klekkeskall da reiret ble nærmere un-

Fig. 3. Reirtreet inneholdt en interessant 

kombinasjon av huller og 

spalter. Slaguglenc hekket i hulrommet 

merket I samtidig som 

laksender hekkct i hull nr. 4. Hullene 

2 og 3 inneholdt ferske rester 

av byttedyr lagt igjen av spurveugle, 

og ved spalten merket 5 hadde 

flaggermus dagplass. 

The nest tree contained an ititeresting 

contbination of boles and crevires. 

The Ural Oiuls bred in hole 

no. I at the sanie tirne as Goosanders, 

Mergus merganser, bred in 

hole no. 4. Holes nos. 2 and 3 contained 

fresh rmnatits of prey animals 

deposited there by Pygnry 

Owl, Giaucidium passerinam, and 

the crevice (no. 5) was a roosting 

place for bats (Chiroptera).

dersgkt 19. oktober, må minst 2 egg ha klekket. Den eksakte kullstprrelsc 

og hvor mange unger som forlot reiret, er således ikke 

kjent. 

Ek toparasit ter 

Som nevnt ble reiret f~rst undersØkt lenge etter at uglene hadde 

forlatt det. Idet forfatteren tittet inn i reirhula 19. oktober slo 

det en asky~ av lopper, Siphonaptera, mot ansiktet og halsen. En 

del av disse ble plukket direkte på 70 % alkohol, men da reirhula 

krydde av individer ble Ipsmaterialet med det meste av loppene 

sopt usortert opp i en tett sekk. En del av loppene i materialet ble 

ekstrahert med terpentin-damp og konservert på 70 C/o alkohol. 

Disse har seinere blitt bestemt av cand. real. Reidar Mehl, Zoologisk 

Museum, Oslo. 

Materialet besto av 11 19 lopper hvorav alle tilhprte arten 

Ccratophylllrs gallirtac (Schrank, 1803 ) . Kjpnnsfordelingen var 

648 OG og 471 QQ. Denne arten er vanlig over hele Norge og 

finnes oftest og i stgrst mengde i rciret hos hulerugere (Reidar 

klehl pers. medd.). Loppepopulasjonen i slaguglas reirhule må ha 

bestått av flere tusen dyr. 

Diskusjotz 

Som nevnt ble denne undersgkelsen utfprt etter at hekkingen 

hadde funnet sted og ungene hadde forlatt reiret, men flere 

interessante trekk ved Elverum-funnet kan likevel vxre verdt 3 

diskutere nzrmere. Særlig gjelder dette biotop-forholdene, som 

later til å avvike en del fra det som tidligere er beskrevet fra vårt 

land. 

Som en ser av figur 1, står reirtreet p3 en hogtsflate som nylig 

er utlagt, bare 40 m fra en relativt trafikkert skogsbilvei av h ~ y 

standard. På motsatt side av skogsbilveien rett overfor reirtreet 

var det bulldozert ut en velteplass (produksjonsplass) for tpmmer. 

Snauflaten med reirtreet står i forbindelse med eldre hogstflater 

og frqtreaillinger hvorav bare de nxrmest reiret er synlige 

i figur 1. I noe stprre omkrets finnes således et helt sett med snauflater 

og noe eldre foryngelses-flater hvor tresjiktet er helt eller 

delvis eliminert. Skogen på slaguglas biotop var &ledes ved moderne 

skogskj@tsel omformet til en mosaikk av åpne flater og

Fig. 4. Slaguglereiret. 1. Reiråpningen sett forfra. Snitt gjennom den 

vertikale midtakse 2. i med åpningen 3. vinkelrett pi åpningen. 

Snitt nr. 2 antyder ipningens projeksjon ved svak stipling. 

Tht Ural Owl nest hole. I. Frontal vicw of entrance. Cross sections 

throirgb the vertical axis 2. on a plane parallel to tbe etttrance 3. at 

an angle vertical to entrancc. A projection of the entrance is indieated 

(stippled) in cross section 2. 

eldrc, tett skogbestand. Ved selve reirtreet som i biotopcn forgvrig 

fant man altså representert både snauflater, skogsbilvei og velteplass, 

det vil si alle de velkjente endringer av landskapet som 

bestandsskogbruket fgrer med seg. 

Hva vet vi fra tidligere underspkelser om slaguglas biotopkrav 

' her i landet? Yngvar Hagen har i flere arbeider bergrt biotopforholdene 

hos denne arten (Hagen 1949, 1952, 1963 og 1968) 

og en siterer: aEt generelt trekk ved de biotopene der en finner 

slagugla bosatt, synes store åpne eller karrig trebevokste myrer å 

vxre. Iallfall har slike vxrt å finne i nærheten i alle de fem tilfellene 

som er beskrevet fra vårt land. Haglund (1961 s. 1330) 

:kildrer de landskapene i Nord- og Mellom-Sverige der slagugla 

naturlig horer hjemme, som skogstrakter preget av store myrer. 

Det er ellers ikke lett å forstå hvilke egenskaper ved denne landskapstypen 

som tiltrekker slagugla. Boniteten er i regelen svort 

lav, og en mi gå ut fra at det iallfall til vanlig produseres lite av 

de biomasser som betyr noe som fpde for en si vidt stor ugle., 

(Hagen 1968 p. 179). Denne beskrivelsen passer relativt dårlig

på den biotopen som ble underspkt ved Elverum i 1967. Som 

tidligere beskrevet er myrarealet i reirområdet ubetydelig og kan 

ikke sies å sette noe preg på landskapet. 

, Myrer er blant de landskapselementer i taigaen som i h ~ grad y 

mi karakteriseres som åjtle. Det slo forfatteren under befaringen 

av Elverum-biotopen at de store, åpne myrarealene mellom remser 

av skog som beskrives son1 typisk for slaguglebiotopene i Nordli 

og Trysil, i dette tilfelle var erstattet av store, åpne snauflater 

mellom eldre skogbestand. 

Dersom en ser bort fra selve landskapstypen og legger strukturen, 

dvs. fordelingen av tette og åpne områder til grunn for en 

sammenlikning, kan således hele det norske materialet av slaguglebiotcpcr 

gis et viktig fellestrekk. På denne bakgrunn kan en reise 

hypotesen at slagugla f.eks. for sin jakt helt eller delvis er avhengig 

av åpne områder, og at reirbiotopen derfor b ~ ha r en viss 

variasjon av åpne områder og tettere skog. 

Er dette riktig, horer myrer og åpne sumpskoger til slaguglas 

potensielle jaktområder, fordi de er åpne, og det er altså intet 

spesielt i selve myrenes dyre- og plantesamfunn som tiltrekker 

den. Som Hagen (1968) også understreker, dreier det seg dessuten, 

når det gjelder myr, oftest om lite g rod uk ti ve arealer. 

Elverum-biotopen med sine grasrike, frodige hogstfelter utgjgr 

f.eks. en langt mer smignagerproduktiv og optimal biotop enn 

de sure myrene. Bestandsskogbruket, som i stor stil transformerer 

arealer med eldre skogbestand til yngre suksesjons-stadier skulle 

dermed temporxrt kunne ventes å forbedre bxreevnen for slaguglepopulasjonen. 

Et slikt syn stgttes sterkt av pkologiske under~kelser over 

slagugla utfgrt innen andre deler av utbredelscs-området, f.eks. 

i skogområder i Karpatene i Tsjekkoslovakia (Bauer & Tichf 

1960). Slagugla etablerte seg i det undcrsgkte område etter at 

menneskelig virksotiihet hadde åpnet det og trengt den opprinnelige 

skogen tilbake. Kulturbiotoper som Ikrer, enger osv. er unge 

suksesjonsstadier som også er karakterisert ved stor åpenhet. Ofte 

er de hgyproduktive områder f.eks. av smågnager-biomasse og 

har en nlrringskjede sotn bide kvalitativt og kvantitativt har en 

struktur helt forskjellig fra den som fins i gammel skog. Omformingen 

av flora og fauna på biotopen ble i dette tilfelle histo-

isk rekonstruert, og man trakk den konklusjon at slagugla antagelig 

ikke hadde noen forekomst i det aktuelle omddet så lenge 

skogen hadde sin aopprinneliges struktur. 

I denne sammenheng kan en også peke på et trekk i den finske 

populasjons-utviklingen hos slagugla. På 1960-tallet har en oppdaget 

mange hekkinger i nzrheten av åkrer og andre dyrkede 

områder (v. Haartman et al. 1963, Linkola et al. 1967). 

Når det gjelder den norske populasjonen, kan en imidlertid 

vanskelig generalisere ut fra de spredte reirfunn som hittil er 

gjort, og det har liten verdi å diskutere dette sparsmålet videre 

så lenge slaguglas Økologi og adferd under jakt i våre Østlige skogstrakter 

ikke er nxrmere under~kt. 

Til slutt vil en kommentere et viktig forhold som henger sammen 

med biotopvalget. Flere steder i litteraturen kan en finne 

anfprt at den norske slaguglepopulasjonen har avtatt merkbart i 

antall i seinere år: eFpr var den temmelig alminnelig innenfor 

hele sitt utbredelsesområde, men i de senere år har den avtatt 

merkbart i antall. Årsaken er den stadig intensere skogshogsteri 

og i sammenheng med den blir hule trxr og avbrukkete tgrrfuruer 

fjernet. Sxrlig de åpne askorsteinene, på disse t~rrfuruene er i 

hvert fall i Sverige reirplasser som blir godt likt, (Barth 1953 

p. 31). 

Det er selvsagt riktig at det moderne bestandsskogbruket som 

fjerner tresjiktet helt eller delvis eller at selektive hogstmetoder 

som fjerner eldre trar må antas å påvirke populasjonen av de ugler 

soin i sin hekking er ensidig bundet til gamle, hule trxr. Det later 

til å vxre alminnelig akseptert at hull i trxr er en gunstig akolonisje 

som er fullstendig mettet (Nice 1957, v. Haartmann 

1957 og 1968), og at det er konkurranse mellom forskjellige hullrugende 

populasjoner (interspesifikk konkurranse) såvel som 

mellom forskjellige individer innen de enkelte populasjoner 

(intraspesifikk konkurranse). Hvorvidt dette forhold er signifikant 

når det gjelder slagugla, er imidlertid uklart. Det har lenge 

vxrt kjent at store ugler som slagugle og lappugle, Strix ~tebdosa, 

kan plassere eggkullet og gjennomf~revellykketc hekkinger f.eks. 

i gamle rovfuglreir. (Se f.eks. Hagen 1949, 1968, Delje et al. 1955 

og v. Haartmann et al. 1963.) I Finland benytter slagugla oftest 

reir bygd av musvåk, Btrtco bnteo (Seppo Sulkava pers. medd.).

Fra det sparsomme norske materialet kjenner vi to tilfeller der den 

har benyttet gamle reir av hønsehauk, Accipifer genfilis, og en må 

anta at den som lappugla også kan bruke reir bygget av vepsevåk 

eller også av fjellvåk (Haglund & Lansgren 1968), hvor reir av 

denne ligger nede i barskogssonen. Populasjonen av disse middelstore 

rovfuglarter fluktuerer sterkt fra område til område, og 

revirene kan ligge relativt spredt, men mange arter bygger ofte 

flere reir innen reviret som de vekselvis benytter. Fra mangeårige 

rovfuglunders~kelser i barskogstrakter på det @r-~stlige lavlandet 

(Mysterud ikke publ.) har forfatteren konstatert at det kvantitative 

tilbud av gamle rovfuglreir i mange områder ennå er relativt 

stort. Selv om disse i stadig stgrre grad fjernes ved at de 

eldste skogbestand (som har det stgrste potensial av rovfuglreir) 

avvirkes og at det også mellom populasjoner som bruker gamle 

rovfuglreir, forekommer konkurranse, må slike reir som for~vrig 

stadig nybygges, antas å finnes i et antall som også tilgodeser 

slaguglas hekking. 

Det forhold at slagugla benytter gamle rovfuglreir er i mange 

områder ikke av ny dato. I Finland kjenner en således tilfeller så 

langt tilbake som ved århundreskiftet (1904). Slagugla hekker 

nå i Finland i gamle rovfuglreir minst like ofte som i hule triler, 

i enlcelte lokale områder f.eks. i Tavastland (Hame) allerede 

langt oftere i rovfuglreir. Den finske populasjonen har gkt de 

siste decennier, og dette kan henge sammen med at tilpasningen 

til å hekke i pmle rovfuglreir har blitt alminnelig (Seppo Sulkava 

pers. medd.) . 

En kjenner videre til at slagugla har plassert eggkullet i gammelt 

reir av ravn, Corvus corax, på en klippehylle (Linkola et al. 

1967), og den kan også det direkte i bergskorte uten 

spesielt underlag som den f.eks. gjorde i HQY'S funn på Varaldskogen 

i 1929 (HQ~ 1929). I fire av de omtalte hekkinger i 

kulturbiotoper i Finland lå reiret to ganger i bygninger og to 

ganger i hule trær inne på gårdene (v. Haartmann et al. 1963, 

Linkola et al. 1967). Dessuten har den hekket både i rovfuglreir 

som er bygget kunstig (Teiro 1959) og i holker (Hagen 1968). 

Av det som er sagt kan en derfor slå fast at slagugla kan vxre 

relativt aelastisk, når det gjelder valg av sted for lass er ing av 

eggkullet. Det norske materialet av hekkende slagugle der det

foreligger opplysninger om reiret, omfatter nå 6 funn, hvorav 2 i 

gamle hpnsehaukreir, 2 i kunstige holker, 1 i nisje i bergvegg 

(Hagen 1968) og 1 i hult tre. 

Slagugla hekker normalt som alle de store ugleartene i spredt 

populasjon, og arten er vanskelig å oppdage blant annet på grunn 

av sin periodevise opptreden. Som Hagen (1968) understreker, må 

en ta i betraktning at vi i Norge befinner oss i et grenseområde 

for artens utbredelse, og at dens opptreden ikke bare vil vaere 

avhengig av lokale smågnagerår, men også være en funksjon av 

populasjonstrykket innen artens mer sentrale områder. I tillegg 

er Nordland og grenseskogene i Trgndelag og Spr-Norge, som er 

slaguglas kjente hekkeområder her i landet, dårlig undeqkt i 

dcnne henseende både i tidligere tid og ni. 

Det synes derfor å vare dårlig grunnlag for, selv om det 

norske materialet er svaert lite, ved indirekte resonnement å framsette 

den påstand at moderne skogskjptsel i seinere år ved sin 

eliminering av hule trær skal ha fgrt til en varig og merkbar nedgang 

i populasjonen av slagrigle her i landet. Tvert imot bgr en 

understreke den oppfatning som Hagen (1968) har, at slagugla 

antakelig oftere blir funnet hekkende hos oss enn litteraturen gir 

inntrykk av. En kan tenke seg f.eks. når slagugla hekker i bergskorter, 

at forveksling med hubro ligger snublende naer for folk 

flest. 

SUMMARY 

Habitat and nest conditions of a Ural Owl, stri.^ uralensis Pall., 

breeding in Elverum, S. Norway, in 1967 

Few studies have been made of the Ural Owl in Norway. In spring 

1967, 3 pair bred in the vicinity of Elverum, S. Norway, and the habitat 

w35 inspected on October 19 and 20. 

The habitat is situated in a slightly clevated coniferous forest area. 

The forest is heavily influenced by silviculture and 3 large portion 

is clearcut. The distribution of clearings, seed tree areas and forest stands 

in the vicinity of the nest is shown in Fig. 1. The nest tree is situated in 

a clearing approximately 40 m from a forest road of high standard. The 

area north of the nest tree is crossed by a brooklet, and the adjacent,

emaining stands are spruce forest, mainly of Hyloconrit~~tr-Myrtillus 

type (Fig. 2) mixed with patches of spruce peatland forest where 

Sphagnrnt species dominate the moss layer. 

The nest tree was a dead and broken aspen, Poptrlrrs tremrrla, which 

at a height of 150 cm had a diameter of 50 cm (Fig. 3). The nesthole 

was situated 9.3 m above ground and was large, th; bottorn rneasuring 

2 1 X 30 cm and the height 80 cm (Fig. 4). A pair of Gmanders, Mergtrs 

menanser. " bred in the trunk in anither ho6 at the same time as the 

owls. The number of young leaving the nest is not known, bur there 

were probably two. On Octobcr 19, the nesthole had a very dense 

population of Siphonaptera. A sample comprising 1.1 19 individuals 

revealed 64866 and 471 ??,all belonging to the species Ceratophylltis 

gallinae (Schrank, 1803 ). 

In this case, the habitat of the Ural Owl was different from those 

earlier described from Norway. The structure of this habitat, evaluatcd 

on the basis of earlier findin~s. is therefore discussed. The Ural Owl 

probably needs open areas for Giting, and therefore the optimum nesting 

hbitat should be composed of a mixture of clearing or bogs and dense 

forest stands. 

In literature it has been claimed that the Norwegian population of the 

Ural Owl should have decreased significantly, due to the increasing 

numbcr of old hollow trees being removed by foresters. This claim is 

argued and different adaptational fcatures found in the breeding habits 

of this species are discussed. It is particularly emphasized that this 

species now frequently uses old nests of birds of prey and also ledges in 

rocky walls as additional nesting places. However, the actua1 population 

status in Norway is little known. 

Author's address: 

Zoologisk laboratorium, 

Universitetet, 

Boks 1050, Blindern, 

Oslo 3. 

LITTERATUR 

B a r t h , E . K . 195 3. Slagugla, Strix zrralerrsis liticrata Tengmalm. 

I: Holmstrijrn, C. T., Hennci, P., Rosenberg, E., Soderberg, R. 

(norsk utg, v. Frithjof Økland): Friglene i Norden, bd. Ugler- 

Stormfugler. Oslo (Aschehoug), 2 83 pp.

B a u e r, 2. & T i c h 9 , J . 1960. Der Habichtskauz (Strh urolc~zsis 

Pall.) und seine Urnwelt im westlichen Teil der Ostkarpaten. 2001. 

Lisly 9: 339-352. 

C o l l e t t , R . (v. q. Olsen) 192 1. Norges Fugle 11, Kristiania 

(Aschehoug), 6 10 pp. 

Delje, G., Ringstam, H. & Stolt, B. 1955. Ovanlig 

hackplats for slaguggla i Uppland. Faiina Flora, UPPs. jo: 20-24. 

v . H a a r t m a n n , L. 1957: Adaptation in hole-nesting birds. 

Evoliition 11: 339-347. 

v. H a a r t m a n n , 'L. 1968. The evolution of resident versus 

migratory habit in birds. Sorne considerations. Ornis fcnn. 45: 1-9. 

v. Haartmann, L., Hildin, O., Linkola, P., 

Suomalainen, P. & Tenovuo, R. 1967. Pobjolan 

Linnut variktivin. Helsinki ( Otava), under utgivelse. 

H a g e n , Y . 1949. Iagttagelser over slaguglen 

(Strix tiralensis). 

Fatrna, Oslo 2: 97-107. 

Hagen, Y. 1952, Rovfagletie og viltpleien. Oslo (Gyldendal), 

603 pp. 

Hagen, Y. 1963: Slaguglen, pp. 145-150. I: Blxdel, N. (ed). 

Nordcns Friglc i Farver Vol. 3. Kgbenhavn (Munksgaard), 270 pp. 

H a g c n , Y . 1968. Noen iakttagelser over slagugla (Strix aralensis 

Pall.) i Østerdalen. Sfcrtta 8: 161-182. 

H a g l u n d , B. 1961: sitert etter Hagen 1968. 

Hoglund, N. H. & Lansgren,E. 1968. The Greit Grey 

Owl and its prey in Sweden. Viltrcvy 1: 363-421. 

H g y, G . 1929. Ved slaguglens (Strix flralensis Pall.) rede. Norsk 

Orn. TJdsskr. 10: 197-201. 

Linliola, P., Kellorn?ki, E. & Kuohomiiki, T. 1967. 

Viirupiilltin (Strix rrralensis) uusia pesirnayrnparistoja ja pesapaikkoja. 

Ornis fcnn. 44: 25-26, 31. 

Mysterud, I. & Hagen, Y. 1969. TheFoodof cheUralOw1 

(Stri.\- uralettsis Pall.) in Norway. Nytt Mag. Zool. 17: 161-167. 

N i c e, M. M. 1957. Nesting success in altricial birds. Axk 74: 

305-321. 

S C h m i d t, G. 1966. Am Brutplatz des Habichtskauzes (Strixuralrnsis). 

Vogelwelt 87: 139-142. 

T e i r o, H . J . 1959. Havaintoja viirupijlltin pesirni-iajan ravinnosta 

ja kayttiiytyrniscstZ. Srionten Riista 13: 93-105.

OBSERVASJONER AV HORNDYKKER I TROMS 

Av Geir Hågvar 

Horndykkeren, Podiceps atrritrrs, har sitt tradisjonelle rugeområde 

i Norge på en del øyer langs kysten fra Trondheimsfjorden 

og nord til Hamarøy. Men alt Collett (Norges Fzcgle 1921) nevner 

at den sannsynligvis ruger sporadisk også i Troms@ amt. FØrst i de 

siste 20 år er det publisert sikre observasjoner av rugende horndykkere 

i Troms. Det er tydelig at arten har utvidet sitt område 

nordover, og de senere års funn fra Troms markerer antagelig 

denne fugls nordligste rugeområde i Norge i dag. Således opplyser 

Haftorn (Våre ftbgler 1966) at horndykkeren i Troms ruger nord 

til Sagelvvann, Senja og trolig Vanngy. 

Tidligere observasjoner fra Troms, publisert i Fauna og Sterrra: 

1. Watson (Sterrra 1957 s. 73) så 7 individer hvorav et par med 3 

halvvoksne unger ved et vann like nord for Harstad, 16. juni 

1950. 

2. Watson (1. c.) nevner også et individ sett i Rostadalen 1953 

av The Edinburgh University Lyngen Expedition. 

3. Jetne (Fauna 1958 s. 16) nevner at J. F. Willgohs 195 5 fant 

horndykkeren i Balsfjord. Det opplyses ikke om observasjonen 

skriver seg fra Sagelvvannet, jfr. nedenfor. 

4, Michaelsen (Fauna 1967 s. 270-271) forteller at han så i alt 

2 1 horndykkere i noen småvann ved Skibotn i Storfjord 21. mai 

1966, og at arten forekom spredt den våren på egnede lokaliteter 

i de midtre deler av fylket. 

De ~vrige observasjoner gjelder alle Sagelvvannet, et 4 km 

langt og opptil 2 km bredt vann, beliggende ca. 6 km sydvest 

for Storsteinnes, Balsfjord. 

5. Schuster (Sterrra 1964 s. 78) oppdaget her minst 8 horndykkere 

og fant 5 reir 10.-13. juni 1957. 

6. Låtun (Sterna 1960 s. 74-75) gjorde 15. og 22. juni 1959 6 

reirfunn i Sagelvvann. Et av reirene lå i myrkanten ut mot selve 

vannet, forankret i noen vierbusker som hang utover; ett i en av 

bekkene, og to andre utilgjengelige ute i dammene. Låtun opp-

lyser at horndykkere I? parvis fordelt utover i vannet, slik at 

bestanden sikkert var starre enn de 6 par. 

7. Også Hagen (Stertta 1961 s. 344) nevner en observasjon fra 

Sagelvvann. 

Fire f~rtztt av horndykker i Troms smtatttererr 1968 

Sommeren 1968 så jeg horndykkere ved 4 andre lokaliteter enn 

de hittil nevnte. 

Bardtielva ved Heggelia, 3 km syd for Bardufoss: 26. mai og 

9. juni var minst 2 par i elva sammen med mange andefugler. Sist 

i mai lå fremdeles noe is langs elvebredden, og på land var opptil 

20 cm sno, men ogd bare flekker. 

1. august kl. 19. Reir funnet i elva, 7 m fra bredden ute i et 

vierkratt som stakk opp av vannet. Reiret var kraftig bygget, 

brunlig av farge, omtrent 20 cm h~yt og 30 cm i diameter, med 

tydelig reirskål. Det var plassert i den delen av krattet som lå nærmest 

bredden. 3-4 m fra reiret, hvor krattet vendte ut mot elva, 

svgmte 1 par horndykkere med 2, muligens 3 små unger. Ungene 

lekte ved å svgmme mot hverandre bryst til bryst, og det kom 

stadig pipende lyder fra dem. Iblant ble begge eller en om gangen 

transportert på ryggen til en av de voksne. Ungen satt da under 

den ene vingen med bare hodet framme. Ut i vannet igjen kom 

de ved å rutsje ned, bak ved den voksnes stjert. Der klatret de 

ogsi opp. En av ungene nærmest hoppet opp en gang. En annen 

gang, da den voksne sv@mte med litt fan, stakk ungen hodet inn 

under den voksnes vinge og trakk seg opp. 

150 m fra dette reiret så jeg to andre voksne horndykkere uten 

unger. - Kl. 21.40 passerte jeg reiret i skumringen og så at en 

av de voksne lå på reiret. 

4. august kl. 11. En av de voksne 13 på reiret med front mot 

bredden. Dens rgdbrune hals og bryst tegnet seg som en trekant 

over reiret, og denne del av fuglen var det som var lettest å se. 

En unge lå på den voksnes skulder, under vingen og med hals og 

hode fri. Ca. 200 m lenger oppe i elva, i en av innb~ktnin~cne 

Barduelva lager i bjgrkeskogen, svgmte også en voksen horndykker 

med to små unger. 

17. august. En enslig voksen horndykker i elva.

26. august. 3 reir som etter byggemåten kunne være av horndykker, 

ble funnet ca. i00 m lenger oppe i elva. To av dem var 

store og hgye i likhet med det jeg fgrst fant, og lå bare halvannen 

meter fra hverandre nær noe vierkratt som også her stakk opp av 

vannet. På bunnen i vannet like utenfor det ene reiret lå et egg, 

et horndykkeregg etter farge og form å dfimme, mål: 43 X29 mm. 

Det tredje reiret lå 5 m fra det nærmeste av de andre og var lite 

og lavt, nesten i flukt med vannflaten. 

10. september. I elva lå 2 ennå neppe flydyktige ungfugler. 

Deres form og fargetegninger utpekte dem som horndykkere. 

Ingen voksne var å se. 

Bofnvarznet er et mindre vann ved riksvei 855, 6 km Øst for 

Finnsnes. 

3. juni kl. 19 sov 4 horndykkere tett sammen, flytende på vannet 

ca. 40 m fra bredden. De lå meget rolig og lot seg ikke vekke. 

28. juli kl. 15 så jeg 1 horndykker i vannet. 

Firzrt f jord vart nef ligger også ved riksvei 85 5, ca. 9 km Øst for 

Finnsnes. Vannet er sigdformet og meget stort: 6-7 km langt og 

for det meste nxr 2 km bredt. Ved Finnfjordeid har vannet sitt 

nordligste punkt. Her, hvor veien går helt ned til vannkanten, 

fant jeg den 3. juni et horndykkerreir 4 m ute i vannet, lett synlig 

fordi det var lite vegetasjon rundt det. En voksen horndykker lå 

på reiret, men gle ut i vannet og noen meter bort til en annen 

horndykker. Fuglene var meget rolige, og de beveget seg bare 

sakte 2 m utenfor reiret, 6 m fra meg. Jeg så da tydelig at den 

fuglen som hadde ligget reiret, hadde et mfirkere gult felt gjennom 

gyet enn den andre, og likeledes var halsen og brystet m~rkebrunt, 

mens den andre hadde lysere bryst. 

Reiret var bygget av plantedeler og så ut til å flyte på vannflaten. 

Reirflaten lå så vidt over vannet. Ingen reirskål, og ingen 

synlige egg. 

Heia. 5 km syd for Sagelvvannet ligger et mindre vann vest for 

riksvei 6, umiddelbart nord for veiskillet ved Takvannets nordende. 

5. juni oppdaget H. Flaten (pers. medd.) her et par horndykkere. 

7. juni så jeg selv fuglene. Et reir lå 8 m ute i vannet, 

ved et sted hvor veien går like bort til vannkanten. En av fuglene 

lå reiret en stund. Dette så ut til å Iigge rett på vannet og lå

helt åpent, idet den vegetasjon som fantes, vokste spredt og sto 

bare 5-10 cm over vannflaten. Reiret virket tomt. Også her var 

fuglene meget lite sky og lå rolige like utenfor reiret. 

Sl~~ttbemerkninger 

1. I litteraturen oppgis kj~nnene å være like. Fargeforskjellen på 

horndykkerne i Finnfjordvannet skyldes da kanskje helst individuell 

variasjon og ikke kj~nnsforskjell. 

2. Jetne (l. c.) nevner at de voksne horndykkerne forlater rugeplassene 

fgrst. Dette synes å forklare at de to halvvoksne horndykkerungene 

ble sett alene i Barduelva 10. september. 

3. De nevnte iakttagclser fra sommeren 1968 skyldes spredte observasjoner 

som på grunn av tidsmangel ikke kunne legges 

planmessig opp. Når dette tas i betraktning, samtidig som de 

senere års observasjoner sees i sammenheng, tyder det på at 

horndykkeren nå er en forholdsvis vanlig rugefugl over store 

deler av Troms. 

SUMMARY: 

ON PODICEPS AURITUS IN CO. TROMS, N-NORWAY 

During the last twentp odd years the Horned (Slavonian) Grebe has 

been rccordcd repeatedly in the breeding season in Co. Troms and ncsts 

and chicks have been found in a few places. The author gives a summary 

of previous reports and adds details of his own obsernations in four new 

localities in the said county in Iatitudes 68' 10' to 69 11' north. In 

three of these places nesting was pitively stated.

OBSERVASJONER VED ET TRETASPETTREIR 

Av Olav Hogstad 

I juli 1969 ble det funnet et reir av tretåspett i Budal, Midtre 

Gauldal kommune, Sør-Trøndelag. Siden tretåspettens forplantningsbiologi 

er lite underqkt (både rugetid og ungenes reirtid er 

ukjent), kan notatene &m ble foretatt, være av interesse - til 

tross for at observasjonene er av en temmelig tilfeldig natur. 

Hekkestedet var i overgangssonen mellom prealpin nåleskog og 

subalpin bjørkeskog, ca. 600 m.0.h. Den relativt åpne skogen 

besto av furu, bjørk og enkelte grantrær, hvorav furu utgjorde 

omtrent to tredjedeler. Enkelte mindre, tørre moer og mer eller 

mindre furubevokste torvmyrer forekom spredt over hele området. 

Siden 1966 har jeg hvert år drevet bestandsunders~kelser av 

fugler i forplantningstiden innen dette området uten å registrere 

andre spetter enn dvergspett. Ved en tilfeldig tur noen km utenfor 

det faste undersØkelsesområdet, ble oppmerksomheten rettet 

mot en ganske intens piping fra reirunger. Ved å gå etter lyden, 

var det ikke vanskelig å finne tretåspettens reir som lå nær 50 m 

unna. 

Reirtreet, en vel 6 m høy gran med noen få levende grener, sto 

i kanten av en mindre myr. Flyvehullet var i et grenlast parti 3 m 

over bakken og hadde en nesten sirkelrund form (br.X h.: 42 X44 

mm). Reirhullets dybde var 18 cm. Etter fargen på trevirket 

rundt flyvehullet å dømme, var det neppe hakket ut dette året. 

Det lå heller ingen fliser ved roten av treet. 

Hannen som nettopp hadde matet ungene, var tydelig opphisset 

og klatret avvekslende på trestammer og fløy omkring mens 

den skrek skarpt og vedvarende. Hunnen ble ikke observert i 

narheten av reiret det kvarteret jeg var tilstede. 

Ved et bewk 6 dager senere, den 7. juli, var ungene fortsatt i 

reiret, mens reirhullet var tomt den 9. juli. Ungenes antall er 

ukjent. Den 2. juli, altså 8-9 døgn f ~ ungene r forlot reiret, ble 

hullet holdt under kontinuerlig observasjon fra kl. 0505 til kl. 

2145. 

Inntil kl. 1100 frekventerte hunnen reiret like ofte som maken,

- Observasjonsperiode 

I 

I 

( observation period 

I 

n 

TI0 (TIME ) 

Tretåspettens foringsfrekvens og kjgnnenes fordeling i mating av ungene 

den 2. juli 1969, 8-9 d~gn f$r ungene forlot reiret. Skravert = hunn, 

hvitt = hann. - Freqzrnrcy of feeding visits to nest by female (hatched) 

and male (white) tbree-toed tuoodpecker, July 2 1969, 8-9 days before 

tl~c trestliirgs lef t. 

mens hun ble observert bare in gang av de 16 foringsvisittene i 

perioden kl. 1100-2 145 (se figuren). Av totalt 47 foringer, var 

hannen ansvarlig for 3 l ,dvs. to tredjedeler. Antall besgik var st~rst 

om morgenen og avtok utover dagen. Siste foringsbes~k skjedde 

litt fgr kl. 1930. I den mest intense foringsperioden, kl. 0600- 

0900, varierte tiden mellom hver visitt fra 4 til nrr 20 minutter. 

Ungene ble i denne perioden gjennomsnittlig matet hvert 10. 

minutt. 

Bare in gang i løpet av den nesten 17 timer lange observasjonsperioden 

var begge foreldrene tilstede samtidig ved reirtreet. Hannen 

som kom umiddelbart etter at hunnen forsvant inn i reirhullet, 

ventet da i et tre 8-10 m unna til hunnen hadde matet 

ungene og fl~yet sin vei. Ved foringene var de voksne i reirhullet 

fra g til 1% minutt og hadde ofte med seg ekskrementposer ut 

som dc fl@y avgårde med. Begge spettene som var synlige i 100- 

200 m før de forsvant, fløy stort sett i samme retning etter hvert 

besgk. Så vidt jeg kunne se, overnattet ingen av foreldrene hos 

ungene.

Denne tilfeldige observasjonen over foringsfrekvens og kjgnnenes 

andel i matingen synes å stemme bra overens med det som 

er kjent fra andre spettearter. Selv om det forekommer avvik, er 

det vanlig at hannen har hovedansvaret for pass av ungene eller 

at hunnens foringsdrift avtar med gkende ungealder. 

SUMMARY: 

OBSERVATIONS AT A NEST OF THREE-TOED WOODPECKER 

On July 2 1969, a nest of three-toed woodpecker (Picoides tridactylus) 

was kepc under continuous observation during the period 010f-2145 

hrs. The nestlings (number unknown) left the nest 8-9 days later. The 

breeding habitat was pine-dominated mixed forest in the transition zone 

between prealpine coniferous and subalpine bircb forest, situated in Budal 

(ca. 62' 41' N - 10' 30' E), Co. Spr-Trgndelag. 

During the observation period the nestlings were fed 47 times, 31 by 

the male (see figure in the text). Until 1 1 O0 hrs the female frequented 

the nest as often as the male, while she was observed only once later in 

the day as opposed to 11 feeding visits by the male. During the most 

intense feeding period, at 0600-0900 hrs, the time between each visit 

differed from 4 to 20 minutes, the average being about 10 minutes. 

The feeding visits lasted %-I i/2 minute.

STAVANGER MUSEUMS GJENFUNN 1967-1968 

Av Holgcr Holgersen 

Etter at den forrige gjenfunnsoversikt for 1966 ble publisert 

i september 1968 (Stenta 8 s. 11 l), et år forsinket, har ringmerkingen 

igjen vist gkende tendens og arbeidet med merkelister, 

gjenfunn 0.a. vokst tilsvarende. Samtidig har andre og viktigere 

oppgaver ved museet lagt stadig mer beslag på forfatterens tid, 

og det har vært umulig i få ferdig noen oversikt for 1967 i tide. 

For at denne serien ikke skulle stoppe helt opp, har en funnet det 

nødvendig å slå sammen årene 1967 og 1968 i en publikasjon, selv 

om den ikke er komplett. Gjenfunnene for 1967 er riktignok 

kartotekfart og brakt i jour, men det står fremdeles igjen å gjøre 

ferdig et stgrre antall funn fra 1968. Disse er derfor ikke kommet 

med i den foreliggende oversikt, men får vente til senere 

arbeider. 

Alle utenlandsfunn er behandlet og gjengitt etter det vanlige 

system med symboler og forkortelser. Av innenlandsfunn er bare 

et fåtall tatt med, mens hele 487 er utelatt. Opplysninger om disse 

funn er imidlertid allerede tilstillet merkerne (og finnerne). 

Etter hvert blir de tidligere omtalte internasjonale EURINGskjemaer 

tatt i bruk i stadig storre omfang, og en overf~ring av 

eldre funn til de samme skjemaer vil også bli påbegynt. I gyeblikket 

skal EURING-sentralen i Paris ha alle funn av vipe, og 

andre arter vil komme i tur og orden. Dette legger beslag på 

ganske mye tid, men arbeidet er uunngåelig om norske gjenfunn 

i det hele tatt skal bli tatt hensyn til i de internasjonale bearbeidelser 

og publikasjoner. 

Ellcrs er det ingen ting spesielt å bemerke til den fplgende fremstilling. 

På et kart er noen av de mest interessante funn i de siste 

to år avmerket. Forgvrig er korte kommentarer fgjyet til under 

enkelte av anene. 

Trykket med bidrag fra A/S Nonk Varekrigsforsikrings Fond ved 

Stavanger Museum. 

390

SUMMARY 

Stavanger Museum's recoveries of ringed birds 1967 and 1968 

Since it was impossible to issue in due time a specid report for 

1967, this present paper comprises two years. All recoveries abroad have 

been given with the usual details, whilst 487 re-traps and recoveries 

within the bordets of the country have been omitted and only indicated 

in brackets after the species name. A map shows some of the most interesting 

finds, and brief comments are added for some of the species in 

the text. 

GJENFUNN 

Tegnforklaring 

Når nngnummeret er trykket med kuniv, betyr det at ringen er returnert 

til museet og ringnummeret dermed kontrollert. 

O 

Q 

pull. 

juv. 

ad. 

fv. 

+ 

X 

(1 

v 

/?/ 

1-34 

0.10. 

(5.9.1968) 

merket i eller ved reiret, hjcmmehprende p3 stedet 

ad., juv. eller fv.,merket uten tilknytning til reir,hjemsted usikkert 

dununge, reirunge, ikke flyvedyktig 

ungfugl. fullt flyvedyktig 

voksen (gammel) fugl 

fullt utvokst fugl, men usikkert om ung eller gammel 

skutt eller p% annen m5te drept av mennesker 

funnet dgd, eller syk (skadd) og senere d d 

fanget levende og ikke sloppet igjen. eller sloppet uten ring 

kontrollert, dvs. fanget og sloppet igjen med ring 

nacrmere funnomstendigheter ukjent 

funnet etter 1 &r, 3 mlneder og 4 dager, osv. 

funnet i oktober mlned uten n9yere angitt dato 

melding datert 5. sept. 1968, selve funndatoen ikke oppgitt. 

RECOVERIES 

Symbols and abbreviations 

Ring number printed in italics indieates that the ring has been returned to 

the museum.

O 

Q 

pull. 

juv. 

ad. 

fv. 

+ 

X 

( 1 

v 

/?/ 

1-3-4 

o. l o. 

(5.9.1968) 

ringed in or at nest, adult or nestling (chick) 

trappcd bird. breeding placc unknown 

nestling or chick. not yet flying 

juvenile, able to fly freely 

adult 

fully grown, age uncertain 

shot or othcrwise killed by man 

found dead or dying 

caught or trapped alive and not released, or released without ring 

controlled, i.e. released with ring 

manner of recovery unknown 

recovered after 1 year, 3 months, and 4 days, etc. 

found in the month of Octobcr, exact date not stated 

date of report, cxact date of recovcry not given. 

Odden: 60" 31' N, 8" 21' E, Al, Buskerud. 

Omdal: 18" 24' N, 6' 23' E, Sokndal, Rogaland. 

Revtangen: 18' 45' N, 5' 30' E, Klepp, Rogaland (Revtangen ornitologiske 

stasjon = Revtangen Bird Observatory). 

Runde: 62" 25' N 5' 38' E, Her~y, Mpre og Romsdal. 

Vadsoya: 70" 04' N - 29' 45' E, Vads~, Nord-Varanger, Finnmark. 

SGGMM: Ragnar Syvertsen, Tore og Vidar Gunnarsen, Jan og Ulf Michalsen. 

Toppskarv, Phalacrocorax aristotelis (40 funn, 0-730 km). 

De mange gjenfunn av toppskarv gjengis ikke her i detalj, bide fordi de 

ikke kan sees å bringe noe nytt, og også fordi de beregnes bearbeidet i en 

stprre sammenheng. 

31 av Srets fugl er fra Runde, mens de resterende 5 stammer fra omridet 

Lofoten-Vesterilen. De eldste er funnet etter 7 (2 fugl), 8 (2) og 9 i r (1). 

Havhest, Firlntarrrs glarialis. 

424 674 O pull. 2.8.1966 Runde (Per-Steinar Myklebust). 

+ 15.1.1968 Kjpllefjorden (70" 58'N-27" 13' E) Lebesby, 

Finnmark. 13 10 km NE. 1-9-13. 

Hegre, Ardea rinerea (27 funn, i/2-190 

km, max. 9 år). 

213 404 O pull. 16.6.1968 Kalvtrpa (63' 52' N - 10' 52' E) Verran, 

Nord-Trandelag (Tor M. Larsen). 

v 26.8.1968 Shapinsay (59* 03' N - 2' $1' W) Orkney, 

Skottland. 920 km SW. 0-2-10. 

212 768 O pull. 2.7. 1967 Storvik (62" 18' N - 7" 50' E) Bergwy. 

G jemnes, Mgre og Romsdal (Arnfinn Blakstad). 

x 19.1 1.1967 Baltasound (ca. 60" 41' N - O" 50' W) Unst, 

Shetland, Skottland. 150 km WSW. 0-4-17. 

21 1 083 O pull. 23.6.1966 Ovrå (62" 22' N - 6" 01' E) Hareid, 

More og Romsdal (Kjell Mork). 

x 26.3.1967 Loch Strand, Gott, Shetland, Skottland. 

Ca. 400 km WSW. 0-9-3.

Noen gjenfunn av spesiell interesse: 1. Grågis, Anser anser, 2. Fiske~rn, 

Pandion baliac"tiis, 3. Fjellvåk, Buteo lagoprs, 4. Tjeld, Haem. ostrale~us, 

r. Myrsnipe, Cal. alpinu, 6. Kvartbekkasin, Lyntti. ?trinimrrs, 7. SvZmmesnipe, 

Phal. lobatrrs, 8. Alke, Alca torda, 9. Flnggspett, Dendr. major, 

10. Lappiplerke, Antbu$ cervinrs, 11. Munk, Sylvia atricapilla, 12. Lgvsanger, 

Phyll. trochilus, 13. Gråtrost, Tiirdtrs pilaris, 14. Sivspurv. Emb. 

scboetticltrs, i r. Sngspurv, Plectr. nivalis, L. Gråmåke, Lariis argentatiis. 

Tall uten sirkel, merkested (Not encircled figures, ringing place) .

212 855 O pull. 8.6.1968 Terneholmen (60' 07' N - I' 16' E) 

OsNy, Austevoll, Hordaland (J. Øvredal, Johs. Lyssand). 

+ 21.12.1968 Port Aakaig (11" 51' N - 6' OS' W) Islay, 


212 057 O pull. 27.1.1961 Asmarvik (19' 07' N - 1" 38' E) 

Rennespy, Rogaland (Ove Dreyer Olsen). 

x ca. 20.3.1967 R. Creed (58" 10' N - 6" 25' W) Isle of 

Lewis, Outer Hebndes, Skottland. 725 km WSW. 1-9-21. 

3 fugl, O pull. 3.6.1968 Asrnarvik (Ove Dieyer Olsen). 

213 270 + 3.8.1968 Hoager ($6' 18' N - 8' 11' E) Jylland, 

Danmark. 360 km SE. 0-2-0. 

213 255 + 9.10.1968 Castleacre (12' 42' N - 0' 40' E) Norfolk, 

England. 770 km SSW. 0-4-6. 

213 258 x 0.11 .l 968 La Rochelle (46" 10' N - 1 09' W) Charente- 

Maritime, Frankrike. 1 $00 km SSW. 0- I-?. 

213 611 O pull. 22.6.1968 Skogergya (58' 14' N - 8' 43' E) 

Lillesand, Aust-Agder (Arne Harveland). 

x 12.12.1968 Ballyteague, Kilmeaguc (13' 15'N-6' 47'W) 

Kildare, Eire. 1120 km WSW. 0-5-20. 

212 994 0 pull. 31.5.1968 Tjolling (59" 04' N - 10' 08' E) Vestfold 

(Rasmus Bringeland). 

+ 26.12.1968 Bygholms Vejier (57* 04' N - 9' 08' E) 

Gpttrup, Nord-Jylland, Danmark. 220 km SSW. 0-6-26. 

Hvitkinngås, Branta lettcopris (l funn, O km, 14 år). 

309 128 O ad. 24.7.1962 Dungyane (77" 00' N - 14" 30' E) Hornsund, 

Spitsbergen (Magnar Norderhaug). 

x 16.1.1968 Southerneu (54' 50' N - 3" 35' W) Solway 

Firth, Skottland. 5-5-23. 

210 903 P juv. 10.8.1968 Reindalen (77' 50' N - 15' 30' E) Van 

Mijenfjorden, Spitsbergen (K. C. Vaughton). 

+ 8.10.1968 St. Vincent de Paul (44" 58' N - 0' 29' W) 

Gironde, Frankrike. 0-1-28. 

De tidligere funn ligger alle i Storbritannia, si denne siste fugl betyr vbrt 

hittil sydligste for arten. 

GrSgds, Anser anser. 

023 624 * ad. 21.7.1964 Sleneset (66' 22' N - 12' 36' E) Straumpy, 

Lur&y, Nordland (W. Fredriksen). 

+ 6.1.1967 Marismas de Hinojos (37" 17' N - 6" 25' W) 

Huelva, Spania. 3450 km SSW. 2-1-16. 

Kortnebbgis, Anser f. bracbyrbyrtcbzrs. 

204 891 * ad. 14.7.1954 Reindalen (77" 50' N - 15' 30' E) Van 

hlijenfjorden, Spitsbergen (Russel1 Marris). 

x 20.1.1968 Oosthcim ($3' 01' N - 5" 36' E) Friesland, 

Nederland. 13 -6-6.

Gravmd, Tadorna tadorna. 

313 304 O pull. 30.7.1968 Skjervpy (62' 25' N - 5' 44' E) Herpy, 

MP~ og Romsdal (Olav Johansen). 

+ 1.9.1968 Vik (58' 43' N - 5' 23' E) Klepp, Rogaland. 

400 km StW. 0-1-2. 

Stokkand, Anas Platyrbynrhos (1 funn, 6 km). 

Krikkand, Anas rrecca. 

643 396 * fv. 29.9.1968 Kaldholholmen (62" 21' N - 5' 59' E) 

Hareid, More og Romsdal (Kiell Mork). 

+ ca. 18.10.1968 Danmark (fra vilthandler). 0-0-19. 

546 002 0 pull. 26.7.1968 Skauge (60' 43' N - f e 16' E) Lindis, 

Hordaland (Gjermund og Gunnar Nxvdal). 

+ 20.12.1968 Portesham (30' 40' N - 2' 33' W) Donet, 

England. 1230 km SWtS. 0-4-24. 

2 fugl, O pull. 13.7.1968 Borhaug (18' 06' N - 6' 35' E) Lista, 

Vest-Agder (KJre Olsen). 

540 400 + 2.9.1968 Stadskanaal (13' 00' N - 6" 56' E) Groningen, 

Nrdrrland. 5 50 km S. 0-1-20. 

540 198 + 16.11.1968 Merlimont (50" 27' N - l e 37' E) Pas de 

Calais, Frankrikr. 920 km SSW. 0-4-3. 

Ærfugl, Sontateria mollissirna (1 funn, 15 km). 

Kvinand, Btlcephala claagsla. 

518 809 " ad. 9 17.f.1967 Kjomme (19" 18' N - 9' 19' E) Rollag, 

Buskemd (Hans Staaland). 

f 13.12.1967 Ketelmecr Zuid (52' 31' N - 5' fO' E) 

IJsrclmeerpolden, Nederland. 850 km SSW. 0-6-26. 

Virt fprste uwnlandsfunn av denne art. 

Fisk~rn, Pandion halia?trs. 

214 812 O pull. 19.7.1967 Alta (69' 17' N - 23' 13' E) Finnmark 

(Pcr Tpmmeraas) . 

+ 20.10.1967 Ivatsewichi (12' 43' N - 25' 18' E) Brest, 

U.S.S.R. 1950 km S. 0-3-1. 

211905 O pull. 29.7.1968 Stabbursfjellet (69' 37' N - 29" 28' E) 

Pasvik, Spr-Varanger, Finnmark (Einar Brun). 

+ 0.9.1968 Dcvladevo (48" 06' N - 33' 45' E) Sofievskij, 

Dnepropctrovsk, 7lS.S.R. 2330 km StE. 0-1-1. 

212 211 O pull. 14.7.1968 Roktdalen (ca. 64' 02' N - 12' 05' E) 

Ogndal. Nord-Trpndelag (Sigmund Haldis). 

x 16.9.1968 Blangy sur Bresle (49' 36' N - 1" 38' E) 

Seine-Maritime, Frankrike. 1680 km SSW. 0-2-2.

206 08 1 O pull. 4.7.1968 Farris (ca. 10" 01' N - 9' 17' E) Larvik, 

Vestfold ('Tore C. Corneliusscn). 

+ 7.9.1968 St. Julien en Bom (44" 04' N - 1' 14' W) 

Landes, Frattkrikc. i8SO km SSW. 0-2-3. 

Av interesse er her szrlig den ~stligc trekkvei som fuglene fra Finnmark 

viser. 

Hgnsehauk, Accipifer gcntilis (4 funn, 0-180 km, i/2-2 år). 

3 fugl, O pull. 29.6.1968 Rimosigen (ca. 62" 32' N - 11' 27' E) 

Rpros, Sor-Trgndelag (Harald Ødegaard). 

313 641 x 13.10.1968 Ruha (62" 53' N - 22' 18' E) Lapua, Vaasa, 

Firrland. 180 km E. 0-3-14. 

313 616 + (29.8.1968) Josscfors (19' 40' N - 12' 28' E) ~Ifi3, 

Viirmland, Sverige. 300 km StE. 0-2-0. 

313 647 v 22.12.1968 Maravikcn (16' 12' N - 14" 16' E) Trensum, 

Blckinge, Sverige. 720 km SSE. 0-1 -2 3. 

310 992 O pull. 20.6.1965 Kvipsdalen (62' 29' N - 1 1" 39' E) 

Rgros, Ser-Trondelag (Harald Ødegaard). 

x 26.1.1967 Knivstad (19" 42' N - 17" 10' E) Uppland, 

Sverige. 410 km SE. 1-11-6. 

307 722 O pull. 6.7.1968 Skåret (61' 30' N - 12' 31' E) Trysil, 

Hedmark (Martin O. Skåret). 

x 27.8.1968 Lima (60" 41' N - 11' 00' E) Leksand. 

Kopparberg, Svcri~e. 111 km SE. 0-1-21. 

Spurvehauk, Arripiter nisris (3 funn, 6-22 

km). 

610 252 O pull. 13.7.1967 Leksvik (63" 40' N - 10" 37' E) Nord- 

Trpndelag (Per Tommenas). 

x (6.1.1968) Elmshorn (13" 44' N - 9' 40' E) Schleswig- 

Holstein, Tysklatid. 1120 km S. 0-5-24. (Flpy mot vindu.) 

Fjellvåk, Btitco logopris. 

309 161 O pull. 3.7.1961 Bonakas (70" 25' N - 28' 13' E) Tana, 

Finnmark (Tcric Myhrvold). 

x 18.2.1966 Trstenice. Litomysle (49" 52' N - 16" 20' E) 

Trjekkosloc~akia. 2360 km SSW. 0-7- 

307 228 O pull. 6.8.1966 Sandpy (66' 18' N - 16' 42' E) Bjarkpy, 

Troms (Einar Brun). 

/?/ 17.9.1967 Koi (17" 43' N - 37" 34' E) Sosnovskii distr., 

Kalinin, U.S.S.R. 1510 km SE. I-1-11. 

3 13 479 O pull. 5.7.1967 Nyfjeldhammeren (63' 59' N - 10" 53' E) 

Sela, Verran, Nord-Tr~ndelag (Tor M. Larsen). 

x 1.3.1968 Nys6 (51' 08' N - 12' 02' E) Presto, Sislland, 

L)atrmark. 1000 km StE. 0-7-21. 

396 

1 f .

309 260 O pull. 23.7.1968 Ertvlgpy (ca. 63' 13' N - 8' 30' E) 

Mpre og Romsdal (Lars N. Arsund). 

v 4.8.1968 Gidbole (63' 24' N - 19" 03' E) Vascernorrland, 

Sverige. 160 km E. 0-0-12. 

O pull. 22.7.1967 Hegglingen (62' 12' N - 9' 32' E) 

Hjerkinn, Dovre, Oppland (Gunnar Langhelle). 

x 0.10.1967 Bognrs (11' 45' N - I l0 44' E) Roskilde 

Fjord, Sixlland, Danmark. 721 km SSE. 0-3-1. 

Musvåk, Bufro hfeo. 

409 101 O pull. 11.6.1959 Tronstad (IS' 10' N - 7" 41' E) 

9. Greipstad, Vest-Agder (Alf Tronstad). 

x ca. 24.1.1968 (el. led.) Långis (17' 02' N - 12" 24' E) 

Halland, Sverige. 325 km ESE. 8-7-13. 

KongNrn, Aquila c/xysaEtos. 

103 509 O pull. 2.7.1968 Dalholen (62" 10' N - 10' 10' E) Folldal, 

Hedmark (Odd R. Fremming). 

x 26.1 1.1968 Mellemstrand (58" 39' N - I" 13' E) Time, 

Rogaland. 410 km SWtS. 0-4-24. 

Myrhauk, Cirnrs ryaneus (2 funn, 0 km). 

423 817 O pull. 8.7.1967 Fokstumyra (62' 07' N - 9' 17' E) Dovre, 

Oppland (Bjorn-Ove Johnsen). 

+ 18.3.1968 La Chaumelle (47' 1 I' N - 2' 34' E) Cher, 

Frankrikr. 1721 km SSW. 0-8-10. 

Jaktfalk, Falco rusticolrrs (4 funn, 60-270 km). 

Samtlige 4 fugl er merket i Finnmark og funnet igjen i samme fylke, 2 skutt, 

2 funnet dpde, etter 2 til 4 mlneder. Av sikkerhetshensyn blir ikke merkestedet 

oppgitt. 

Dvcrgfalk, Falco columbarius. 

141 119 O pull. 20.7.1967 Kautokeino kommune (ca. 69" N - 23' 

41' E) Finnmark (Per Tpmmeraas). 

+ 18.9.1967 Kvaksrud (19" 16' N - 1 l o 28' E) Aurskog, 

Akershus. l200 km SSW. 0-1-29. 

141 363 O pull. 22.7.1967 Kautokeino (Per T@mmeraas). 

+ 20.10.1967 Medesano (44" 41' N - 10' 09' E) Parma, 

Italia. 2821 km SSW. 0-2-28. 

649 501 O pull. 9.7.1966 Kautokeino (Otto Frengen). 

( ) 30.10.1966 Thuir (42' 38' N - 2' 44' E) PyrCnCes- 

Orientales, Frankrike. 3000 km SSW. 0-3-21. 

649 102 O pull. 9.7.1966 Kautokeino (Otto Frengen). 

+ 22.10.1966 Otzaurte (42' 16' N - 2* 17' W) Guipuzcoa, 

Spania. 3021 km SSW. 0-3-13.

630 390 O ull. 2.7.1967 Skirhammerdalen (ca. 62" 31' N - I I' 

20' E) Rpros, Spr-Trondelag (Harald Ødegaard). 

x 0.12.1967 Papendrecht (51" 10' N - 4' 41 E) Zuid- 

Holland, Nederland. 1270 km SSW. O-$-?. 

Også for denne art blir merkestedene angitt bare omtrentlig, for at ikke 

reirplyndrere skal bli ledet til lokalitetene. 

Tirnfalk, Falco tinnirnculrts. 

630 187 O pull. 2.7.1967 Skårhammerdilen (ca. 62" 31' N - 1 I" 

20' E) Rpros, Spr-Trpndelag (Harald Ødegaard). 

f (7) 15.2.1968 Bever6 (14' 47' N - 9* 11' E) Gelting, 

Schleswig-Holstein, Tyskland, 810 km StW. 0-7-13. 

649 901 * juv. 2 1.9.1967 Revtangen. 

v 29.12.1968 Reuaen, Riesa (11" 18' N - 13" 20' E\ 

Sachsen, D.D.R. 960 km SEtS. 1-3-4. 

Storfugl, Tetrao ~rrogalltrs (1 funn, 7 km). 

Tjeld, HaenratopI~s ostrakgrrs (7 funn, 1-11 

km). 

114 23 1 O pull. 8.7.1967 Hjprungavlg (62' 22' N - 6' Of' E) 

Hareid. More og Romsdal (Alv Ottar Folkestad). 

+ 6.11.1967 Guadiana (37" 13' N - 7" 24' W) Ayamonte, 

Huclva, Spatrio. 2910 km SSW. 0-3-29. 

144 126 * juv. 9.7.1967 Stendholmen (60' 16' N - 5' 20' E) Fana, 

Hordaland (Gunnar Langhelle). 

v 1.9.1967 Hcacham (52" 55' N - 0' 30' E) Norfolk. 

Eagland. 

v 29.7.1968 Terrington Marsh (12' 47' N - 0" 17' E) 

King's Lynn, Norfolk, Englarrd. 

143 019 O pull. 4.7.1961 Bru (19' 02' N - 1" 40' E) hfostcrpy, 

Rogaland (Tor Sveinung Vagle). 

v 25.8.1968 Whiteford Burrows, Gower, Glamorgan, Wales. 

1000 km SV. 2-1-21. 

1 42 869 O pull. 20.6.1968 Madla (18' 56' N - 1' 40' E) Stavanger, 

Rogaland (Kjell Mork). 

v 21.8.1968 Snettisham (12" 13' N - O' 30' E) Norfolk. 


142 783 O pull. 23.6.1967 Tu (58' 41' N - 1" 39' E) Klepp, 

Rogaland (Ingvar Byrkjedal). 

v 29.6.1968 Snettisham. 720 km SW. 1-0-6. 

112 7 JU O pull. 10.6.191 8 Revtangen. 

+ 1.1 .l 967 Grand-Fort-Philippe. Nord. Fraskrike. 

Ca. 880 km StW. 8-6-26.

544 443 O pull. 9.6.1967 Line (18" 43' N - 5" 38' E) Time, 

Rogaland (Einar Line). 


534 801 O pull. 28.6.1961 Lista fyr (18' 07' N - 6" 34' E) 

Vest-Agder (KSre Olsen). 


Da det norske materiale av tjeld ble bearbeidet i 1962 (Stav. hfus. Arb. 

1962 s. 174), var det kjent bare 3 gjenfunn på De britiske pyer. Senere er 

antallet gkt ganske betraktelig, ikke minst takket vore planmessige under*- 

kelser over denne art i England, noe som flere av de ovenfor nevnte funn viser. 

Sandlo, Cbaradrius hiaticuia ( 1 funn, 13 km). 

882 403 O pull. 20.5.1968 Orrevatnet (58' 45' N - 3' 33' E) 

Klepp, Rogaland (Ingvar Grastveit). 

x 3.11.1968 Cahirciveen (11' 37' N - 10' 13' W) Kerry, 

Eire. 1210 km WSW. 0-5-14. 

Vipe, Vanellrrs vanelltts (1 funn, 0-1 

2 km). 

619 769 O pull. 24.1.1964 Haga (59' 48' N - 5' 32' E) Stord. 

Hordaland (Jimmy Øvredal). 

+ 0.2.1968 Woignarue (10' 07' N - lo 30' E) Somme, 

Frankrike. 1100 km SSW. 3-8-?. 

614 201 0 pull. 29.5.1957 Rosland (58' 44' N - 1' 35' E) Klepp, 

Rogaland (Georg Rosland). 

+ 20.9.1969 Lundback (16' 18' N - 9" 37' E) Nibe, 

Jylland, Danmark. 285 km SE. 10-3-22. 

614 227 O pull. 29.5.1964 Steinsland (58' 43' N - 1' 38' E) Time, 

Rogaland (Georg Rosland). 

+ primo 1966 Dourg-sur-Gironde (41 ' 03' N - 0' 34' W) 

Gironde, Frat~krike. 1600 km SSW. l-?-?. 

624 463 O pull. 12.f.1965 Skailand (18" 28' N-6" 14' E) Helleland, 

Rogaland (Jostein Omdahl). 

+ 0.2.1968 Klemskerke (51" 11' N - 3' 01' E) West- 

Vlaanderen, Belgia. 810 km SSW. 2-9-?. 

646 480 0 pull. 3.7.1966 Mydland ($8" 24' N - 6" 26' E) Sokndal. 

Rogaland (Jostein Omddhl). 

+ 9.1.1967 Orio (43 17' N - 4' 28' W) Guipuzcoa. 

Spania. 1800 km SSW. 0-6-6. 

641 372 O pull. 5.7.1964 Stave (58' 08' N - 6' 36' E) Lista, 

Vest-Agder (Allen Andreassen). 

+ 23.1.1966 Oviedo (43' 21' N - 5' 50' W) Asturias. 

Spania. I821 km SSW. 1-6-18. 

'

641 286 O pull. 20.6.1963 Vatne (58' 06' N - 6' 31' E) Lista, 

Vest-Agder (Kare Olsen). 

+ 7.9.1967 Lund Fjord (17" 07' N - 9" 03' E) Jylland, 

Danmark. 175 km SE. 4-2-18. 

630 283 O pull. 22.5.1965 Harvelind (58" 32' N - 8' 10' E) Austre 

Moland, Aust-Agder (Ame Harveland ) . 

+ 8.1.1967 hlarais Vcrnier (49* 21' N - 0' 30' E) Eure, 

Frairkrikr. 1140 km SSW. 1-7-17. 

Steinvender, Arenaria interpres. 

797 988 * fv. 5.8.1967 Vadspya (Jostein Grastveit). 

+ 25.8.1967 Biarritz (43' 29' N - 1" 34' W) Basses- 

PyrGnCes, Frankrike. 3100 km SSW. 0-0-20. 

Fonitsetter vi en flukt mer eller mindre langs kystene, noe som er rimelig 

for en fugl av denne art, blir den tilbakelagte distanse minst 4200 km, dvs. 

ca. 210 km pr. dggn i gjennomsnitt. 

Tcmmincksnipe, Catidris temlttinckii (2 funn, 0 km). 

Myrsnipe, Calidris alpitra (l funn, O km). 

883 491 * fv. 26.8.1967 Vadqya (Jostein Grastveit). 

+ 24.11.1967 Meyran (44" 42' N - l a 09' W) Bassin 

d'Arcrchon, Gironde, Frankrike. 3350 km SW. 0-2-29. 

884 101 * fv. 2.9.1967 Vadspyr (Jostein Grastveit). 

v 17.7.1968 Aflandshage (1 5" 33' N - 12' 36' E) Amager, 

Danmork. 1820 km SSW. 0-10-11. 

884 161 * fv. 8.9.1967 Vadqya (Jostein Grastveit). 

v 27.7.1968 Harty (51' 22' N - 0' 11' E) Isle of Sheppey, 

Kent. England. 2600 km SW. 0-10-19. 

884 170 " fv. 9.9.1967 Vad~ya (Jostein Grastveit). 

+ 0.10.1967 Berck (10' 24' N - lo 36' E) Pas de Calais, 

Frattkrikr. 2610 km SSW. 0-1 -?. 

872 510 " juv. 12.8.1968 Vadsoya (Jostein Grastveit). 

/?/ 31.8.1968 Knopper Enge (56" 40' N - 8' 11' E) 

Thyborpn. Jylland, Danmark. 1821 km SW. 0-0-19. 


v 9.11. og 28.11.1968 Lac de Tunis, La Goulctte (36" 12' N 

- 10' 18' E) T~nirio. 3810 km StW. 0-2-16. 

886 116 * fv. 1.9.1968 Vadsoya (Jostein Grastveit). 

x 23.11.1968 Klxgbanken (16' 00 N' - 8' 17' E) 

Ringkpbing Fjord, Danmork. 1870 km SSW. 0-2-22.

Q fv. 

* fv. 23.8.1966 Mraunen (19' 01' N-1" 34'E) Randaberg, 

Rogaland (Erling Sflmme). 

v 11.9.1968 Cherry Cobb Sands (53" 40' N - 0" 10' W) 

Hull, Yorkshire, England. 680 km SW. 2-0-19. 

* fv. 13.9.1915 Revtangen. 

x 23.11.1968 Hilbre Island (13' 23' N - 3' 14' W) 

Cheshire, England. 800 km SW. 13-2-10. 


v 7.9.1963 og 8.9.1967 Dawsmere (12' 5 1' N - 0' 07' E) 

Lincolnshire, England. 750 km SSW. 1-1 1-28 og 9-1 1-30. 


x ca. 6.6.1968 Dorum (13' 42' N - 8' 31' E) Wesermunde, 

Nieder-Sachsen, Tyskland. 610 km SSE. 10-8-26. 

* fv. S.10.1918 Revtangen. 

v 7.8.1966 Tauvo, Siikajoki (64' 49' N - 24" 31' E) Oulu, 

Finland. 1210 km NE. 7-10-2. 


v 5.8.1967 Skanor (r ro 21' N - 12" 10' E) Skine, Sverige. 

fro km SE. 7-11-1. 


v 7.9.1967 Dawsmere (12' 11' N - 0' 07' E) Lincolnshire, 


2 fugl, 

861 854 

18.9.1960 Rcvtangen. 

x ca. 15.8.1967 River Tay (ca. 16' 26' N - 2- 48' E) Fife, 

Sbttland. 160 km WSW. 6-10-28. 

O fv. 10.10.1961 Revtangen. 

v 21.8.1967 Snettisham (52" 13' N - 0' 30' E) Norfolk, 

England. 700 km SSW. 1-10-1 1. 

* fv. 11.9.1963 Rcvtangen. 

v 28.8.1968 North Wootton (12' 47' N-O" 

England. 720 km SSW. 4-1 1-17. 

26' E) Norfolk, 

* fv. 1 1.10.1963 Revtangen. 

v 12.8.1968 Wolfcrmn (12' 50' N - 0' 28' E) Norfolk, 


fv. 9.9.1964 Rercangm. 

v 27.8.1968 North Wootton (se ovenf.) England. 

720 km SSW. 3-11-18, 

* fv. 27.9.1964 Rcvtangen. 

v 8.1.1967 West Kirby (13" 22' N - 3' 

Cheshire, England. 800 km SW. 2-3-12. 

10' W) Wirral,

3 fugl, 

882 008 

867 936 

882 O10 

2 fugl, 

870 473 

870 490 

868 266 

2 fugl, 

868 121 

868 192 

2 fugl, 

874 121 

874 161 

v 7.9.1967 Dawsmere (se ovenf.) Englond. 710 km SSW. 

2-11-11. 


v 21.8.1967 Snettisham (se ovenf.) England. 700 km SSW. 

1-11-23. 


v 9.9. 1967 Terrington Marsh ($2' 47' N - 0' 17' E) King's 

Lynn, Norfolk, Eifglaffd. 700 km SSW. 2-0-9. 

" fv. 1.9.1961 Revwngen. 

/?/ 14.6.1967 Store Inov-pya (69' 50' N - 31' 31' E) 

Barentshavet, U.S.S.R. 1710 km NE. 1-9-9. 


x 18.3.1968 Fahretoft (14' 42' N - 8" 47' E) Tondern. 

Schleswig-Holstein, Tyskland. 100 km SSE. 2-1 - 12. 


v 9.8.1967 Terrington Marsh (se ovenf.) Englafad. 0-11-14. 

v 23.9.1967 Cherry Cobb Sands (se ovenf.) England. 1-0-28. 

v 4.1 1.1967 Hilbre Island (se ovenf.) England. 1-2-9. 


v 27.8.1968 North Wootton (se ovenf.) Englond. 1-11-6. 


v 17.10.1968 Bolton-le-Sands (14" 06' N - 2' 47' W) 

Carnforth, Lncashire, Englond. 720 km SW. 2-14 

v 26.8.1967 Harty (se ovenf.) England. 871 km SSW. 0-11-9. 


v 23.7.1968 Skanor (se ovenf.) Sverige. 1-10-1. 


+ 22.1.1967 Newtowncunningham ($1' 00' N - 7' 32' W) 

Donegal, Eire. 900 km WSW. 0-4-3. 

+ (?) (21.3.1967) Port Carlisle 17' N - 3* 11' W) 

Cumbcrland, England. 650 km SW. 0-6-2. 

* juv. 13.8.1968 Revtangen. 

+ 28.12.1968 Ilc aux Oiscaux (44" 42' N - lo 11' W) 

Bassin d'Arcachon, Gironde, Frankrike. 1630 km SSW. 0-4-11. 


v 1 1.9.1968 Cherry Cobb Sands (se ovenf.) England. 0-0-17. 

/?/ 22.9.1968 Caldu da Rainha (39" 21' N - 9" 10' W) 

Porlugal. 2400 km SSW. 0-0-28. 


x 10.10.1968 An let (43" 29' N - 1' 32' W) Basses- 

Pyrfndei, ~ronkritc. 1780 km SSW. 0-1-0.

fv. 

* fv. 1 5.9.1968 Revtangen. 

+ 21.11.1968 Fouras (41" 19' N - 1' 06' W) Charente- 

Maritime, Frankrike. 1480 km SSW. 0-2-6. 

Polarsnipe, Calidris cantrtus. 

780 812 * fv. 5.9.1962 Revtangen. 

v 16.3.1968 Snettisham (52" 53' N - O' 30' E) Norfolk, 

England. 700 km SSW. 3-6-1 1. 

771 710 * juv. 22.8.1965 Revtangen. 

( ) 30.3.1968 Normer (52' 14' N - 4" 17' E) Wieringen, 

Nederland. 650 km StW. 2-7-8. 

2 fugl, * fv. 10.9.1965 Revtangen. 

798 083 x 1.10.1967 Cockerham (53" 16' N - 2" 50' W) Lancaster, 

England. 725 km SW. 2-0-26. 

798 202 x 16.10.1961 Nissum Fjord (ca. 16" 21' N - 8' 13' E) 

Jylland, Danmark. 325 km SSE. 0-1 -6. 

7 103 204 Q 

14.9.1966 Revtangen. 

v 16.3.1968 Snettisham (se ovenf.) England. 1-6-2. 

4 fugl, fv. 10.8.1967 Revtangen. 

784901 + 12.8.1967 Farup Enge (5 1" 2 1' N - 8' 44' E) Ribc, 

Jylland, Danmark. 410 km SSE. 0-0-4. 

784 883 x 6.10.1967 Westerhever (54" 24' N - 8" 41' E) Schleswig- 

Holstein, Tyskland. 5 11 km SSE. 0- 1-26. 

784 904 v 26.10.1968 Heacham (12' 55' N - 0' 30' E) Norfolk, 


784 901 v 22.12.1968 Piel Island ( 14" 05' N - 3" lo' W) Lancashire, 

England. 740 km SW. 1-4-12. 

79421j * fv. 14.9.1968 Revtangen. 

+ 12.10.1968 Santa Marta de Ortijiueira (43" 40' N - 7' 

$0' W) Cotufia, Spania. 1880 km SWtS. 0-0-28. 

Inntil småvaderne ble towlfredet i Storbritannia for en del ilr siden, fikk vi 

stadig gienfunn av fugl som var skutt i iaktsesongen. Nd er slike funn avlpst 

av tallrike kontrollfangstcr pi steder der britene selv fanger vadere for ringmerking. 

Dette går tydelig frem av funn ovenfor, under myrsnipe og polannipe. 

Sandlgper, Crocethia alba. 

868 173 * fv. 19.9.1966 Revtangen. 

x 10.1.1967 Great Yarmouth (52' 40'N - l a 45' E) 

Norfolk, England. 721 km SSW. 0-3-22. 

Brushane, Philonracbus pugnax ( 1 funn, 3 km). 

791 957 * fv. $? 4.8.1966 Bujifiyfiord (69' 12' N - 29' 23' E) S@r- 

Varanger, Finnmark (Jostein Gnstveit). 

+ 29.3.1967 Masurosa (43" 13' N - 10' 17' E) Lucca- 

Toscana. Italia. 3071 km SSW. 0-7-25.

610 680 * fv. O 9.8.1968 Vadspya (Jostein Grastveit). 

v 29.8.1968 Tauvo (64' 49' N - 24' 35' E) Siikajoki, Oulu, 

Finland. 610 km SSW. 0-0-20. 

610 720 * fv. 6 24.8.1968 Vadqya (Jmtein Grastveit). 

+ 12.10.1968 Cherepoveu (19' 08' N - 37' 11' E) Bologda, 

7I.SS.R. 1210 km SSE. 0-1-18. 

7 109 12i ' fv. 9 13.8.1968 Revtangen. 

+ 19.8.1968 Knopper Enge (56' 40' N - 8' 11' E) 

Thybor~n, Jylland, Danmark. 300 km SEtS. 0-0-6. 

7 113 047 * fv. 9 14.9.1968 Revtangen. 

x 16.12.1968 St.-Jean-de-Monts (46' 47' N - 2' 06' W) 

Vender, Frankrike. 1410 km SSW. 0-3-2. 

Rdstilk, I'ringa totantts. 

7 102 428 * fv. 22.8.1967 Vadsoya (Jostein Grastveit). 

/?/ 17.9.1967 Les Sabla Dolonne (16" 32' N - l o 48' W) 

Vendie, Franrike. 3110 km SSW. 0-0-26. 


x 7.10.1967 Glubokoc (55' 10' N - 27" 40' E) Vitebsk, 

U.S.S.R. i 1 ro km S. 0-0-28. 

Gronnstilk, TNnga glareola (1 funn, O km, 2 år). 

Strandsnipe, Trirtga hypole~rcos. 

861 516 O pull. 19.1.1965 Kjomme (59' 18' N - 9' 20' E) Rollag 

Buskerud (Hans Staalnnd). 

v 27.7.1968 Cuiay (47' 41' N - 2' 28' E) Loiret. 

Frankrikt. 1600 km SSW. 3-2-8. 

Lappspove, Lintosa lapponica. 

631 561 * fv. 10.9.1965 Revtangen. 

+ 1.8.1967 Asi (57" 09' N - 10' 21' E) Jylland, Danmark. 

310 km SE. 1-10-22. 

Enkeltbekkasin, Gallitrago gallinago. 

797 798 O pull. 2 1.5.1967 Hognestad ( 18' 43' N - 1' 40' E) Time. 


+ 20.1.1968 Cahon (50' 07' N - i' 43' E) Samme, 

Frankrike. 971 km SSW. 0-7-26. 

Kvartbekkasin, Lynanocryjtcs minimus. 

x8J 217 * fv. 22.9.1967 Kaldholholmen (62" 22' N - 1' 19' E) 

Hareid, Mprc og Romsdal (Alv Ottar Folkestad). 

+ 10.12.1967 Noja (43" 27' N - 3' 26' W) Santander. 

Spania. 2200 km SSW. 0-2-18.

883 220 * fv. 29.9.1967 Kaldholholmen (Alv Ottar Folkestad). 

+ (20.1.1968) Norcija, Lisboa (32" 42' N - 9" 10' W) 

Portugal. 2800 km SSW. 0-3-22. 

881 065 " fv. 14.9.1968 Kaldholholmen (Kjell hlork). 

+ 8.12.1968 Rota (36' 37' N - 6" 21' W) Cadiz, Spania. 

2971 km SSW. 0-2-24. 

Våre fgnte gjcnfum i utlandet av denne art, som det b1.a. p3 grunn av det 

sterkt begrenrede rugeomride ikke er lett i fi merket. 

Svømmesnipe, Phalaropirs lobattrs. 

882 591 fv. 4.8.1967 Vadgya (Jostein Gnstveit). 

+ 0.9.1967 Furmanov (17' 17' N - 41' 06' E) Ivanov, 

U.S.S.R. 1500 km SSE. 0-l-?. 

883 337 * ad. 6.8.1967 Vadgya (Jostein Grastveit). 

+ 21.8.1968 Divnoe (41' 16' N - 43' 15' E) Stavropol, 

U.S.S.R. 2810 km SSE. 1-0-19. 

872 388 juv. 8.8.1968 Vadgya (Jostein Grastveit). 

+ 28.8.1968 Miljutinskaya (48' 40' N - 41' 39' E) Rostov 

U.S.S.R. 2400 km SSE. 0-0-20. 

872 569 * fv. 12.8.1968 Vad~ya (Jostein Grastveit). 

x 26.8.1968 Sochi (43' 34' N - 39' 43' E) Krasnodir, 

U.S.S.R. 2910 km SSE. 0-0-14. 

Dissc vire fgrste gjenfunn av arten gir ganske oppsiktvckkende opplysninger 

om et trekk mot SvartehavsomrSdet, en overraskende flytning både i retning og 

utstrekning. 

Hettemåke, Larrrs ridihrndrs (4 funn, 1-1 00 km, max. i 1 ar). 

626 89x O pull. 3.6.1918 Madla (18" 57' N - 5' 40' E) Stavanger, 

Rogaland (Tor Ottar Olsen). 

x 0.7.1968 Langeoog (53' 44' N - 7' 33' E) Tyskland. 

100 km StE. 10-l-?. 

105 799 O pull. 7.7.1960 Alvevann (58" 49' N - 1" 34' E) Klepp, 


x 1.3.1967 Newbiggin (11' 12' N - l * 31' W) Northumberland, 

E~~gland. 175 km SW. 6-7-26. 

2 fugl, O pull. 18.6.1967 Hestholmen (19" 10' N - 10' 59' E) 

Torsnes, Østfold (Hans A. Skontorp). 

642 328 x 15.9.1967 Wieringermecr (52' !O' N - 1' 00' E) Noord- 

Holland. Ncderla>id. 775 km SSW. 0-2-28. 

642 338 v 12.1.1968 Minsmere (12' 14' N - 1" 37' E) Westleton, 

Suffolk, England. 970 km SW. 0-6-21. 

642 361 O pull. 2.7.1967 Hestholmen (Hans A. Skontorp). 

x (l 1.10.1967) Weybridge (51' 22' N - 0' 28' W) Surrcy, 

Etr~land. 1071 km SW. 0-3-9.

Sildemåke, bnrs fusrirs (I funn, 3-330 km, max. 8 Hr). 

421 647 O pull. 24.7.1968 Uksnpy (62' 45' N - 6" 22' E) Haram. 

Mpre og Romsdal (Alv Ottar Folkestad) . 

x 20.10.1968 Noordwijk, Duinen (ca. $2' 11' N - 4' 26' E) 

Zuid-Holland, Nrderland. 1 171 km S. 0-2-26. 

542 862 O pull. 13.7.1967 Hareid (62' 22' N - 6" 02' E) Mgre og 

Romsdal (Kjell Mork). 

x 26.8.1968 Chigwell ($1" 39' N-0" 01' E) Essex, England. 

1210 km SSW. 1-1-13. 

421 618 O pull. 7.7.1968 Hamnamyrene, Hareid (Alv Ottar Folkestad). 

/?/ (6.12.1968) Cambrils (41' 01' N - l o 03' E) Tarragona, 

Spania. 2430 km StW. 0-4-29. 

Gråmåke, bnrs argentatus (2 1 funn, 0-1 

100 km, max. 12 år). 

3 fugl, O pull. 13.7.1968 Renpya (70' 23' N - 31' 08' E) Vardp, 

Finnmark (Jostein Grastveit). 

417 134 x 3.10.1968 Kiev (10" 28' N - JO0 32' E) U.S.S.R. 

2240 km S. 0-2-20. 

+l7 122 /?/ 22.10.1968 Murmansk (68' 17' N - 33' 10' E) Kolrkiibukten, 

U.S.S.R. 200 km SSE. 0-3-9. 

417 162 x 8.12.1968 Pinestin (47" 30' N - 2' 30' W) Bretagne, 

Frankrikr. 3 140 km SWtS. 0-4-21. 

310 193 O pull. 20.8.1967 Bleikrpy (69' 17' N - 11' 11' E) 

Andenes, Nordland (Otto Frengen). 

x 17.1.1968 Fra~erbur~h (17" 41' N - 2" 00' W) 

Aberdeenshire, Skottland. 1600 km SW. 0-8-27. 

417 126 O pull. 8.7.1961 Runde (Per-Steinar Myklebust). 

+ 6.2.1967 Helgoland ($4' 11' N - 7" 51' E) Schleswig- 

Holaein, Tyskland. 900 km StE. 1-6-29. 

Av interesse er her fprst og fremst nr. 417 134, som uansett mulige elver og 

innsjper må ha tilbakelagt stprstedelen av sin lange reise over land i retning mot 

Svartehavet. 

Polarmåke, Larris hyperboreus. 

311 110 O pull. 11.7.1961 Dunpyene (77' N - 14" 30' E) Hornsund, 

Spitsbergen (Magnar Norderhaug). 

+ (1.3.1968) 20 n. mil pst av Nolsp (62' N - 6' 31' W) 

1:zrpyanr. 2-7- 19. 

323 902 O pull. 3.8.1967 Ebeltofthamna (79' N - 1 I' 30' E) 

Krossfjordcn, Spitsbergen (Ingemar Ahlin). 

+- 4.10.1968 Niartofix (70' 40' N - 12' W) Umanak, 

Gr@alatad. l-3- 1. 

Svartbak, Lartrs marinus (7 funn, 0-230 


311 80X O pull. 23.7.1961 Srngcn (60' 04' N - 1' 04' E) Mgkster, 

Austevoll, Hordaland (Per Solemdal). 

x (19.8.1968) Kirkby Lonsdalc - Kendal (ca. 14" 18' N - 

2' 40' W) Westmoreland. England. 830 km SW. 7-0-27.

412 245 + 

O31 400 

ad. 21.6.1964 Trollholmen ( 19" 43' N - 1" 24' E) Moster, 

Hordaland (Jimmy Øvredal). 

x (16.4.1968) Overijsscl (ca. 12" 40' N - 1' 40' E) 

Nederland. 771 km S. 3-9-26. 

O pull. 13.7.1961 Rott (18" 15' N - 1' 30' E) Sola, 

Rogaland (H. Holgenen). 

/?/ 1.1.1967 Christianskwg (ca. 14" 06' N - 8" 18' E) 

Meldorf, Tyskland. 160 km SSE. 1-1-19. 

311 302 O pull. 1.6.1960 Orrevatnet (58' 44' N - 1' 33' E) Klepp, 


x 17.1 1.1966 Teesmouth (14' 37' N - i" 09' W) Yorskshire, 

Englond. 621 km SW. 6-1-12. 

J08 708 

O pull. 9.7.1962 Orrevatnet (Erling Spmme). 

+ 20.8.1967 Fjandp (56' 21' N - 8" 11' E) Niuum Fjord, 

Jylland, Danmark. 300 km SSE. 5-1-1 1. 

312 107 O ull. 21.6.1963 Orrevatnet (Tor O. Olsen og E. Spmme). 

x 13.12.1967 River Humber (13" 43' N - 0" 16' W) 

Yorkshire, Englond. 620 km SW. 4-5-18. 

J12 870 

J09 478 

O pull. 12.6.1964 Eia (18" 27' N - 6' 11' E) Sokndal, 


+ 1.10.1967 Limfjorden (ca. 57" 03' N - 10' 02' E) 

Jylland, Danmark. 210 km SE. 3-3-19. 

O pull. 13.6.1961 Tisler (IS0 18' N - 10" 57' E) Hvaler, 

Østfold (Ole M. Stensrud). 

+ 18.8.1967 Stenbjerg (ca. 16' 42' N - 8" 14' E) Jylland, 

Danmark. 380 km SSW. 2-2-1. 

Fiskemåke, Lorus canus (27 funn, 0-97 km, max. 10 Ar). 

128 264 O pull. 7.8.1964 Foldvikpy (68" 42' N - 17' 27' E) 

Gratangen, Troms (Lars Bergersen) . 

x (7.3.1967) Saltford (53" 30' N - 2" 17' W) Lancashire, 

Endland. 2000 km SSW. 2-7-?. 

122 875 O pull. 16.7.1917 Langevig (62' 27' N-6' 11' E) Borgund, 

Mpre og Romsdal (Gustav Devold). 

x 21.1.1968 Armadale (11' 54'N-3' 42'W) West Lothian, 

Sbttlaiid. 810 km SW. 10-6-1. 

141 911 O ull. 16.7.1968 Sandholmenc (60' 11' N - I" J 1' E) Os, 

Hordaland (J. Øvredal, Johs. Lyssand). 

+ 29.9.1968 Binddev (57" 33' N - 10' 11' E) Jylland, 

Daiimark. 410 km SE. O-2-13. 

140 660 O pull. 21.6.1964 Hovancset (19' 48' N - 1" 32' E) Stord, 

Hordaland (Ame Vatten). 

x 0.1.1968 Selkirk ($1' 33' N - 2" 50' W) Skottland. 

610 km SW. 3-6-1.

2 fugl, 

141 i3J 

141 318 

Krykkje, 

2 fugl, 

610 191 

610 216 

2 fugl, 

650 794 

" fv. 25.2.1959 Stavanger ($8' 18' N - 5" 4)' E) Rogaland 

(Toralf Bertelren). 

x (27.6.1966) Spildra (70" 02' N - 21" 00' E) Kvxnangcn, 

Troms. l430 km NNE. 7-4-2. 

0 pull. 3.7.1917 Sola (58' 53' N -Io 38' E) Rogaland 

(Peder Joa). 

x 8.4.1968 Smogen (58' 24' N - I l0 17' E) Gotcborgs och 

Bohus lan, Stlcrige. 340 km E. 10-9-5. 

O pull. 13.7.1963 Hellvik (18" 29' N - 1' 1.)' E) Eigersund, 

Rogaland (Tor Ottar Olsen og Erling Sdmme). 

x 3.12.1967 Hambleton (13" 11' N - 2" 18' W) Lancashire, 

Etiglairil. 725 km SW. 4-4-21. 

O pull. 14.7.3957 Tingclsetc (58" 21' N - 6" 00' E) 

Eigersund, Rogaland (Leif Gabrielsen). 

v 25.2.1967 hloritsburg (51" 20' N - 13' 41' E) Dresdcn. 

D.D.R. 910 km SE. 9-7-1 I. 

O pull. 5.7.1965 Mikeholmen (58' 3 I' N - 8' 18' E) 

Tromsysund. Aust-Agder (Arne Harveland). 

x 17.5.1967 Brough Airport (13' 38' N - 0" 28' W) 

Yorkshire, Eitgiartd. 800 km SW. 1-10-12. 

O pull. 3.7.1967 Stigerholmen (59" 06' N - 8" 18' E) 

Tgnsbergfjorden, Vestfold (Hans A. Skontorp). 

x 11.9.1967 Glynggre (16' 46' N - 8' 

50' E) Jylland, 

Daritiiark. 210 km StW. 0-2-8. 

X 3.3.1968 Conradkanaal (52' 38' N - 6" 10' E) Overijriel, 

N~ilerlartd. 710 km SSW'. 0-8-0. 

O pull. 30.6.1960 Veierland (19' 09' N - 10' 21' E) Stokke. 

Vestfold (Olav I-iagclund) . 

x 22.1 1.1968 Frisknev (53" 01' N - 0" 14' E) Lincolnshire, 

Eriglatrtl. 920 km SW. 8-4-23. 

O pull. 2.7.1958 Knappholmene (19" 20' N - 10" 44' E) 

Ride, Østfold (Per Pethon) . 

/?/ ca. 1.6.1968 Frederikshavn ($7' 28' X - 10' 31' E) 

Jylland, Darintark. 200 km StW. 9-11-0. 

Rissa tridurtyla (4 funn, 0 4 2 km, max. 4 år). 

O pull. 27.6.1967 Ekkcrgy (70" 05' N - 30" 08' E) 

Nord-Varanger, Finnmark (Jostein Grastveit). 

x 21.10.1967 Prestwick (55" 30' N - 4" 38' W) Ayrshire, 

Skottlatid. 2330 km SW. 0-3-25. 

+ 18.6.1968 Amerlokfjorden (66' 50' N - 13' 15' W) 

Holsteinborg, Grprrian(!. 0-1 i -22. 

O pull. 13.7.1967 Ekkerpy (Jostein Grastveit). 

+ (?) 31.7.1968 Kerrortussok (66' 11' N - 13' 30' W) 

Holsteinsborg, Grjwlarld. 1-0- 18.

+ 12.8.1968 Frederikshåb (62" 01' N - 49" 30' W) 

Grfinlaad. 1-1 -0. 

O pull. 9.7.1960 Runde (Per-Steinar Myklebust). 

+ 25.8.1961 Qagssimiut (60' 47' N - 47' 11' W) 

Julianehåb, Grgnland. 1 - 1-16. 


/?/ 1962-1965 Qutdligssat (70' N - $3' W) Grpnland. 


+ 10.9.1968 Julianehbb (60" 45' N - 46" 00' W) Gr@irland. 

3-1-12. 

0 pull. 4.8.1965 Runde (Per-Steinar Myklebust). 

/?/ 1.7.-31.12.1966 Jakobshavn (ca. 69' 10' N - 51" W) 

Grdnlaiid. 

6 fugl, 

644 121 

6 4637 

641 603 

644 516 

644 421 

644 109 

O pull. 30.6.1 966 Runde ( Per-Steinar Myklebust). 

/?/ 2.6.1967 Holsteinsborg (66* 55' N - 53' 30' W) 

Grfinlarid. 0-1 1-3. 

+ 27.6.1967 Frederikshib (ca. 62" 05' N - 49" 30' W) 

Grpnland. 0-1 1-28. 

+ 15.7.1967 Akunak (68" 45' N - 52' 10' W) 

Egedesminde, Grpnland. 1-0-16. 

+ 15.7.1967 Grandois (5 l O 01' N - 55 O 46' W) St. Julien, 

White Bay Distr., Newfoitndland, Canada. 1-0-15. 

+ 10.8.1967 Kangatsiak (68' 20' N - 53' 30' W) 

Egedesminde, Grpnlaiid. 1 - 1 - 1 I. 

+ 15.8.1967 Julianehilb (ca. 60' 45' N - 46' W) Grpliland. 

1-1-16. 

O pull. 18.7.1966 Runde (Olav Johansen). 

( ) 2.6.1967 Irskajgen (54' 07' N - 1' 13' W) W av Isle 

of Man, N. IrlattJ. 1125 km SW. 0-10-1 5. 

3 fugl, 

644 770 

644 937 

644 979 

2 fugl. 

645 981 

646 060 

3 fugl, 

646 122 


+ 12.6.1967 Godthiib (64" 10' N - 51' 40' W) Grpliland. 

0-10-15. 

+ 10.7.1967 Holsteinsborg (66' 11' N - 53* 30' W) 

GrpnlanJ. 0-1 1-12. 

x (25.9.1967) Ne-by 

1350 km NE. 1-1-28. 

(70' 10' N - 28' 53' E) Finnmark. 


+ 16.10.1967 Fogo Islands (49' 40' N - 14' 05' W) 

Netvfoundlaiid, Canada. 1-2- 17. 

fuglefot med ring funnet 20.4.1967 i magen på en brosme 

under bankfiske på Tampen, 130 kvartmil av Runde. 

O pull. 1.8.1966 Runde (Pcr-Steinar Myklebust). 

+ (6.10.1967) St. Lunaire (1 1' 26' N - 55" 30' W) White 

Bay, Newforriidlarid, Canada. 1-2-5.

646 126 + vinteren 1967/1968 Frederikshlbs distrikt (ca. 62" 01' N 

- 49" 30' W) Gr#nland. l-?-?. 

646 880 + 14.6.1968 Kookpernc (64" 02' N - 52" 10' W) Godthåb, 

Gr~nland. 1-10-1 3. 

660 013 O pull. 29.6.1963 Kjgr ($8" 13' N - 1" 26' E) Sola, 

Rogaland (H. Holgersen). 

r 23.4.1968 Bearsden (55" 54' N - 4" 20' W) Glargow, 

Skotfland. 675 km WSW. 4-9-21 . 

660 150 O pull. 28.6.1967 Kjgr (H. Holgerscn). 

+ 14.11.1967 Chanse Islands (49" 34' N - 54" 24' W) 

Notre Dame Bay, New/oundlarid, Canada. 0-4-17. 

Hele 11 av disse funn viser hvordan 1 ir gamle fugl tilbringer sin fprste 

sommer ved kysten av Grgnland, etter i ha overvintret i Newfoundlandområdet 

(re Sterna 4 s. 322 og 5 s. 112). 

Makrellterne, Stcrsa hir~tndo. 

2 fugl, O pull. 20.7.1967 Lianesholmane (62" 13' N - 6' 01' E) 

Ørsta, More og Romsdal (Alv Ottar Folkestad). 

795 150 x 30.11.1967 Abidjan (5' 16' N - 3" 18' W) Ellenbenskyten. 

0-4-10. 

791 172 x 24.2.1968 Port Bouet (fe 15' N - 3" 51' W) Abidjan, 

Ejenbenskystrn. 0-7-4. 

7 101 311 O pull. 9.7.1967 Stendholmen (60" 26' N - 5" 20' E) Fana, 

Hordaland (Gunnar Langhelle). 

( ) 8.1.1968 (garn) Port Elizabeth (33' 18's - 25' 40' E) 

Cape Province, S. Alrika. 0-6-0. 

761 111 O pull. 14.7.1919 Tusrgy (60" 18' N - 1" 10' E) Sund, 

Hordaland (Per Solemdal). 

+ 6.9.1919 Lagos (37* 06' N - 8' 40' W) Algarve, 

Portirgal. 2700 km SSW. 0- 1-23. 

7 102 181 O pull. 9.7.1967 Sandholmane (60' 11' N - 5" 31' E) Os, 

Hordaland (J. Øvredal, Johs. Lyssand). 

x 13.12.1967 Princess Bcach, Axim (4" It' N - 2" 15' W) 

Accra, Ghana. 0-5.4. 

7 102 623 O pull. 22.6.1968 Sandholmane (J. Øvredal, Johs. Lyssand). 

/?/ (4.10.1968) Freetown (8" 30' N - 13' 10' W) Sierra 

Leone. 0-3-12. 

797 212 O pull. 3.7.1966 Gjerslingane (60° 03' N - 5' 3 1' E) 

Tysnes, Hordaland (Jimmy Øvredal). 

v 2.1.1968 Lom6 (6' 09' N - l* 20' E) Togo. 1-6-0. 

2 fugl, O pull. 2.7.1967 Tveitpy (59' 50' N - 1' 37' E) Huglo, 

Stord. Hordaland (Ame Vatten). 

410

7 107 926 v 29.1 1.1967 Agavedzi-Adina, Keta (ca. 1' 50' N - 1 E) 

Gbana. 0-4-27. 

7 107 944 + 28.1.1968 Assafa Saltpond (1" l I' N - 1' 03' W) 

Ghana. 0-6-26. 

i91 002 

O pull. 16.7.1964 Merdpy (18' 26' N - 8' 48' E) Trompy, 

Aust-Agder (Arve Harveland). 

( ) 13.1.1968 Jewi, 100 miles W Takoradi (4" 18' N - 

1' 11' W) Ghana. 3-1-28. 

Rgdnebbterne, Sterna paradisaea (3 funn, O km, max. 5 år). 

7 109 722 O pull. 30.7.1968 Grawyane (62' 26' N - 1' 41' E) Ulstein, 

Mpre og Romsdal (Alv Ottar Folkestad). 

x 13.1 2.1968 Kleinmond (34' 2 1' S - 19' E) Cape Province, 

S. Afrika. 0-4-13. 

7 104 107 O pull. 24.7.1967 Hjpnangamyrene (62' 22' N - 6' 01' E) 

Hareid, Mpre og Romsdal (Alv Ottar Folkestad). 

x 10.1.1968 East London (33" S - 27' 11' E) Cape Province, 

S. Afrika. 0-1-17. 

Alkekonge, Plotxs alle. 

647 414 O ad. 29.7.1961 Gullichrenfjellet (77' N - 11' E) 

Hornsund, Spitsbergen (Magnar Norderhaug). 

x 6.3.1968 Egilstadir (61" 40' N - 14" 13' W) 

S.-Thingeyjarsysla, Island. 2-7-6. 

Alke, Alca torda. 

324 127 O pull. 0.7.1962 Vedpy (67" 29' N - 12' 01' E) R@t, 

Lofoten, Nordland (Paul Ingold). 

x 11.1.1968 Calais (10' 18' N - 1' 48' E) Pas de Calais, 


Vårt sydligste funn av arten. Tidligere 1 i Nederland og flere i Danmark. 

Lomvi, Uria aalge (6 funn, 0-1479 

Teiste, Cepphs grylle (7 funn, 36-160 

km, max. 8% år). 


Lunde, Fratercirla arctica (1 funn, 85 km, 3 år). 

Ringdue, Columba palumbtts. 

!JO 162 O pull. 23.8.1961 Harveland (18" 32' N - 8' 50' E) 

A. Moland, Aust-Agder (Arne Harveland). 

+ ca. 3.1.1967 Ottenstein (52' 01' N - 6" 10' E) 

Westphalen, Tysklaird. 721 km StW. 1-4-1 1. 

Hubro, Btrbo btrbo (2 funn, 13-80 

Hornugle, Asio otus ( 1 funn, O km). 

km).

Jorduglc, Asio flatt~mctrs (1 funn, 71 km). 

Kattugle, Stris aluco (6 funn, 0-70 

km). 

Tårnsvale, Aptis apiis (4 funn, O km, max. 6 år). 

836 219 O ad. 13.7.1954 Kjomme, Rollag, Buskerud (Hans Staaland). 

V 1.8.1968 S. sted. 14-0-19. 

Nevnes her srrskilt pi grunn av den hoye alder. 

Flaggspett, Dmdrocopos major (3 funn, 0-17 km). 

886 857 * juv. 1 1.9.1968 Revtangen. 

v 15.10.1968 Vråby (55" 06' N - 8" 32' E) Romo. Jylland, 

Danmark. 440 km SSE. 0-1-4. (Ny ring påsatt.) 

Tallrike kontrollfangster pi Revtangcn under og etter invasjonen hosten 

1968 er her latt ut av betraktning. 

Sandsvale, Riparia riparia (2 funn, 2-1 

25 km). 

Livesvale, Hirtindo rtrstica (2 funn, 0 km, max. 2 år). 

9 159 01) " juv. 9.9.1967 Kaldholelva (62" 22' N - 5' 58' E) Hareid, 

More og Romsdal (Alv Oyar Folkestad). 

v 6.10.1967 Laatzen (52 19' N - 9" 47' E) Hannover. 

Niederrachscn, T>dlarid. 1120 km SSE. 0-0-27. 

9 147099 O pull. 8.7.1966 Sagene (58' 32' N - 8' 51' E) A. Moland, 

Aust-Agder (Arne Harveland). 

v 27.8.1967 Uttcnlev Mose (5 5" 43' N - 12' 3 l' E) 

Kobenhavn. Danniark. 400 km SE. 1-1-19. 

Taksvale, Dclirbon tirbira (3 funn, 0 4 1 km). 

Heipiplerkc, Anlbtis pratetlsis (i funn, O km). 

9 157719 " fv. 4.9.1967 Revtangen. 

x 9.1 1.1967 Anglet (43' 29' N - 1" 32' W) Basses-Pyrences, 


9 178 l47 juv. 2.9.1968 Revtangen. 

+ 20.10.1 968 Lauquiniz, Vizcaya. Spaniu. Ca. I800 km SS\Yr. 

0-1-18. 

Lappiplerkc, Attflnrs ccrvittris. 

Gulerle, hiofacillu flavu (1 funn, 2 km). 

Linerle, Motacilla albu (8 funn, 0-2 

5 km, max. 3 år). 

Tornskate, Latrirrs colltrrio. 

871 212 O pull. 24.6.1968 Hedrum (19" 10' N - 10' Il' E) Vestfold 

(Tollef Fjære). 

+ 26.8.1968 Piombino (42' 11' N - 10" 31' E) Livorno, 

Italia. 1721 km S. 0-2-2. 

Det tredje utenlandsfunn av 3NCn. 

Stsr, Sturtrtis vtrlgaris (74 funn, 0-750 


7 112792 * juv. 19.10.1968 Grimstad (62" 22' N - 6' 00' E) Hareid, 

Xipre og Romsdal (Kjell hlork). 

x 19.12.1968 Haddin~ton (11' 16' N - 2' 47' W) East 

Lothian, Skottlarrd. 870 km SW. 0-2-0. 

794 33-1 o pull. zz.r.196r nru (19' 02' N - 1' 40' E) hloste:py, 

Rogaland (Tor Sveinung Vagle). 

+ 8.1 1.1967 Koksijde (11" 06' N - 2" 39' E) West- 

Vlaanderen, Belgia. 921 km SSW. 2-1-17. 

727 269 * ad. 8.1.1961 Stavanger (18' 18' N - 1' 43' E) Rogaland 

(H. Holgcrsen). 

x 4.4. 1967 Htntala (60" 35' N - 23" 21' E) Somero. 

1:inlattd. 1021 km ENE. 6-2-27. 

776 724 * ad. 24.2.1962 Stavanger (Tor Jan Ropeid). 

x (23.1.1967) Puoltikasvaara. Glllivare (67" 07' N - 20' 

32' E) Norrbotten, Sivrigc. 1230 km NE. 1-2-27. 

761 197 * ad. 27.2.1964 Stavanger (H. Holgcrsen). 

x 20.6.1966 (minkfarm) Etcllnkyla (64' 14' N-23" 19' E) 

Kalajoki, Finland. 11 10 km ENE. 2-3-24. 

781 969 * ad. 23.12.1966 Stavanger (Sigwe Tollefsen). 

/?/ (12.10.1968) BIckesca (66" 11' N - 23' 43' E) 

Norrbotten, Sverige. 1240 km NE. 1-9-19. 

781 187 * ad. 16.3.1963 Vaulen (58* 16' N - 5 ' 44' E) Stavanger 

(Jon Kvxstad). 

x 0.8.1968 Laajalahti (60' 12' N - 2.)' 49' E) Espoo, 

Uusima, Fin!atr

795 814 ad. 1.6.1966 Harveland (58" 32' N - 8' 10' E) 


x 14.7.1968 Arlpse (15" 16' N. - 1 l o 34' E) Sjzlland, 

Danmark. 400 km SSE. 2-1-9. 

7Xi 339 

* ad. $ 6.4.1966 Odden (Lars O. Odden). 

/?/ 21.2.1968 Croston ($3' 38' N - 2' 40' W) Legland, 

Lancashire, Et~xlond. 1021 km SW. 1-10-1 1. 

783 018 n ad. ? 7.4.1966 Odden (Lars O. Odden). 

( ) 24.2.1968 Blackpool (S3" 48' N - 3' 03' W) Lancashire. 

England. 1025 km SW. 1-10-17. 

799 481 * ad. 8 20.4.1966 Odden (Lars O. Odden). 

( ) 18.10.1967 Lisscwege (51' 20' N - 3' IS' E) Brugge, 

Belgia. 1021 km SSW. 1-1-28. 

799 141 * ad. Q 23.4.1966 Odden (Lars O. Odden). 

( ) 1.1 1.1967 Koekelarc (11' 06' N - 2" 18' E) West- 

Vlaandcren, Belgia. 1 130 km SSW. 1-6-9. 

7 105 102 * ad. (3 12.4.1967 Odden (Lars O. Odden). 

v (9.2.1968) Ormskirk ($3' 31' N - 2" 57'W) Lancashire, 

England. 1040 km SW. 0-9-28. 

7 101 217 * ad. 14.4.1967 Odden (Lars O. Odden). 

x 1.8.'1967 Jorlpse (55' 37' N - 1 lo 18' E) Svebglle, 

Sjslland, Danmark. 600 km SSE. 0-3-18. 

Av hensyn til plassen og trykningsomkostningene, og fordi svrrt mange av 

dem er av liten interesse, har et stprrc antall gjenfunn av strr måttet utelates. 

De anfprte fugl utgjpr en blanding av norske og utenlandske, de siste merket 

under overvintring hos oss. 

Notteskrike, Garnrius glandarius (3 funn, O km, max. 3 Sr). 

635 019 * ad. 17.1.1966 Skiret (61" 30' N - 12' 31' E) Trysil, 

Hedmark (Martin O. Skåret). 

+ 19.2.1968 (krikefelle) Handsjobyn (62" 32' N - 14" 

10' E) Ratan, Sodra Jimtland, Stvrige. 180 km ENE. 1-9-2. 

Lavskrike, Perisoreus injatrstrrs (4 funn, 0 km, max. 9 Sr). 

Skjrre, Pica pica (7 funn, 0-16 


Npttekråke, Nucifraga caryocatactes (l funn, l i/l km). 

Kaie, Corvus monedirla (1 funn, 18 km, 8 år). 

Kråke, Corvirs corone cornix (22 funn, 0-145 km, max. 14v2 år). 

415 049 * fv. 13.10.1967 Odden (Lars O. Odden). 

x 1.1.1968 Wuustwezel (51' 23' N - 4' 36' E) Antwerpen, 

Belgia. 1010 km SSW. 0-2-23.

Ravn, Corvtrs corax (3 funn, 3-27 

km). 

Sidensvans, Bontbycilla garrrrlrrs (1 funn, 37 km). 

873 121 * fv. 24.10.1966 Revtangen. 

+ vinteren 1967/1968 Grignon (44" 21' N - 4' 16' E) 

Drbme, Frankrik. i600 km S. 

882 047 * juv. 3 1.10.1967 Revtangen. 

/?/ (13.1.1968) Gribskov (ca. 16' N - 12" 20' E) Sjxlland, 

Danmark. 100 km SE. 0-6-12. 

Fossekall, Cincltrs cinclus (1 funn, 50 km). 

Gjerdesmett, Troglodytes troglodytes (1 funn, 2 km). 

9 200 918 * fv. 15.9.1968 Jgssinghamn (18' 19' N - 6' 23' E) 

Sokndal, Rogaland (Sigbjgrn Ræg). 

x 22.1 1.1968 (bil) Hillerslev (17' 01' N - 8" 41' E) 

Thisted, Jylland, Danmark. 200 km SE. 0-2-7. 

Jernspurv, Priinella nzodrrlaris (5 funn, 0-3 km, max. 3 år). 

Hagesanger, Sylvia borin (1 funn, O km, 3 år). 

Munk, Sylvia atricapilla (2 funn, 0 km, max. 2 år). 

9 168 187 * fv. d 29.9.1967 Revtangen. 

x 28.1.1968 (katt) Ambcrley (fle 43' N - 2' 13' W) 

Stroud, Gloucesrershire, E~tgla~rd. 871 km SW. 0-4-0. 

9 166 696 " ad. Q 22.9.1967 Omdal (Jostein Omdahl). 

+ 9.1.1968 Salhie, Saida (33' 38'N - 31" 28' E) Libanon. 

Ca. 3510 km SE. 0-7-17. 

Tornsanger, Sylvia commrinis (1 funn, 10 km, 1 år). 

9 137 120 * fv. 6.8.1968 Kalleberg (18' 07' N - 6" 38' E) Lista. 

Vest-Agder (Lars Bergersen). 

x 15.9.1968 Frontignnn (43" 27' N - 3" 41' E) Hinult, 

Frankrike. 1660 km StW. 0-1-9. 

LZvsanger, Pbylloscopirs trochiliis (10 funn, 0-220 km, max. 3 år). 

9 112 801 * fv. 30.8.1966 Odden (Lars O. Odden). 

x 22.1.1968 Kangas (64" 11' N - 26" 06' E) Piippola, 

Oulu, Finlarrd. 1000 km ENE. 1-8-22. 

9 160721 * ad. 7.6.1967 Odden (Lars O. Odden). 

v 29.1.1968 Fyren (51' 23'N - 12' 49' E) 1:alstcrbo. 

Skine, Sverige. 610 km SSW. 0-11-22. 

9 179 117 * fv. 22.8.1968 Odden (Lars O. Odden). 

+ 12.11.1968 Torredonjimeno (37" 41' N - 3" 18' W) 

Jaen, Sfiania. 2680 km SSW. 0-2-21.

Fuglekonge, Regultis reg~iltis. 

9 193 900 fv. 28.9.1967 Store Facrder (59" 04' N - 10" 31' E) 

Tj~me, Vestfold (SGGMM). ' 

v 18.10.1967 Kampen (54' 50' N - 8' 20' E) Sylt, 

Tyskland. 500 km StW. 0-0-20. 

Grå fluesnapper, Muscicapa striata (1 funn, 22 km). 

Svart-hvit fluesnapper, Ficedula hyjoletica (4 funn, 0-7 

km). 

9 163 673 O pull. 29.6.1967 Øvrcdal (60' 17' N - 5' 33' E) Os, 

Hordaland (J. @vredal, Johs. Lyssand). 

+ 1.10.1967 (snare) NW Lisboa (38" 42' N - 9' 10' W) 

Portugal. 2600 km SSW. 0-3-2. 

9 1 J7 920 O pull. 20.6.1964 Omdal (Jostein Omdahl). 

x 6.6.1967 Zwoiic (52' 31' N - 6" 06' E) Ovcrijssel, 

Nederland. 650 km S. 2-1 1-17. 

9 11720i " ad. 8.5.1967 Omdal (Jostein Omdahl). 

x 31.5.1967 Skånland (67" 54' N - 15' 05' E) Steigen, 

Nordland. 1175 km NNE. 0-0-23. 

9 171 186 O pull. 23.6.1968 Hagen (58* 12' N - 7' 56' E) Torridal, 

Vest-Agder (Oddmund Hagen). 

x 18.9.1968 Casal dos Rochinhas (37" 06' N - 8" 40' W) 

Lagos, Porlti~al. 2610 km SWtS. 0-2-26. 

9 136 408 O pull. 27.6.1965 Brovoll (58"' 3 l' N - 8' 50') Austre 

hioland, Aust-Agder (Arne Harveland). 

+ ca. 12.9.1967 (snare) Macedo da Cavaleiror (41 ' 32' N - 

6" 58' W) Tras os Montes, Portitgal. 2175 km SSW. 2-2-16. 

9 119 182 O pull. 20.6.1964 hialmgy (59" 52' N - 10" 15' E) Oslo 

(Erik Anker). 

x 24.6.1967 Slotrtbron (59" 20' N - 13' 06' E) Varmland, 

Stvrige. 150 km SE. 3-0-4. 

Steinskvett, Ocnatrthe omanthc (3 funn, 0-1 

km). 

Rgdstjert, Pboctticxnis pbocrrictirus (1 funn, 20 km). 

9 178 219 * fv. Q 10.9.1968 Revtangen. 

x 14.9.1968 ca. 53' N, 2' 40' E, 40 n.m. NE for Grcat Yarmouth 

ombord pi hi/S uLady Edwina,. 660 km SSW. 0-0-4. 

Kdstrupe, Erithactis rubeclrla (3 funn, 0-2 

km). 

9 159 318 * juv. 16.7.1968 Rise (62' 21' N - 5" SI' E) Hareid, 

Mpre og Romsdal (Alv Ottar Folkestad). 

x 28.9.1968 Southampton (10' 55' N - l' 25' W) 

Hampshire, En~land. 1350 km SSW. 0-2-12.

9 118 163 * juv. 24.7.1967 Omdal (Jostein Omdahl) . 

x 7.11.1967 Canejan (44' 46' N - 0' 38' W) Gironde, 


9 158 610 juv. 9.8.1967 Omdal (Jostein Omdahl). 

x ca, 1.3.1968 Nijkerk ($2" 13' N - 1" 30' E) Gelderland, 


9 166 678 * ad. 22.9.1967 Omdal (Jostein Omdahl). 

+ 13.11.1967 Irun (43' 20' N - l * 48' W) Guipuzcoa, 

Spania. 1800 km SSW. 0-1-21. 

9 171 712 * ad. 16.4.1968 Hauge (18' 21' N - 6' 18' E) Sokndal, 


+ 24.1 1.1968 Geures, Algecirzc (36" 08' N - 1" 27' W) 

Gdiz, Spania. 2621 km SSW. 0-7-8. 

9 180 170 * fv. 10.9.1968 J6ghamn (18' 19' N - 6' 21' E) 

Sokndal, Rogaland (Sigbjprn Ræg) . 

x (6.1 1.1968) Licourt, Marchelepot, Somme, Frankrike. 

Ca. 900 km SW. 0-1-27. 

9 203 246 * juv. 7.10.1968 Jpssinghamn (Sigbjprn Ræg). 

x 31.10.1968 Hulst ($1" 17' N - 4' 03' E) Zeeland, 


9 202 110 * fv. 23.9.1968 Store Fxrder (19" 04' N - 10" 31' E) 

Tjpme, Vestfold (SGGMM). 

v 18.10.1968 Knokke (fl0 21' N - 3" 17' E) West- 


Gråtrost, Trrrdrrs Pilaris (lo funn, 0-14 


761 882 O pull. 27.6.1961 Bonakar (70" 21' N - 28" 13' E) Tana, 

Finmark (Terje Myhrvold). 

+ (8.1.1967) Saint-Loubes (44" 11' N - 0' 27' W) 

Gironde, Frankrike. 3210 km SSW. 1-6-12. 

7 106 717 * fv. 3 1.8.1968 Szle (60' 10' N - I' 01' E) Hummelsund, 

Sund, Hordaland (Gunnar Langhelle, H. Hafstad). 

v 30.10.1968 Sinaai (11" 10' N - 4' 02' E) &t- 

Vlaanderen, Belgia. 1020 km S. 0-2-0. 

798 380 * ad. 22.10.1961 Omdal (Jostein Omdahl). 

+ 16.2.1968 Chios (38" 27' N - 26* 09' E) Hel(as. 

2610 km SE. 2-3-25. 

799 062 ad. 8.10.1966 Omdal (Josiein Omdahl). 

+ 28.12.1966 Mouret (41' 31' N - 2' 3 1' E) Aveyron, 

Frankrike. 1110 km StW. 0-2-20. 

2 fugl, O pull. 22.1.1961 Kje& (58' 33' N - 7' 41' E) Hornnes. 

Aust-Agder (KSre HestvHg, Lars Brektpl, Gunnar Oseng). 

417

770 872 v 20.10.1968 Sinaai (se ovenf.) Belgia. 850 km StW. 7-4-28. 

770 873 + 12.1.1967 Marinha Grande (39' 46' N - 8" 5 5' W) 

Portitgal. 2400 km SSW. 5-7-21. 

Av interesse er her szrlig funnet i Hellas, bide p.g.3. avstand og retning. 

Ringtrost, Tirrdus torquatiis. 

7 106 953 O pull. 4.6.1967 Necland (58" 25' N - 6' 17' E) Sokndal, 

Rogaland (Ingvar Grarrveit). 

+ 4.10.1968 Mourre Gras, Prads ($4" 15' N - 6' 30' E) 

Basses-Alpes, Frarikrike. 1560 km S. 1-4-0. 

Svarttrost, Ttrrdvs ~rrcriila (40 funn, 0-780 km). 

786 450 * fv. 28.3.1965 Line (58" 43' N - 5" 38' E) Time, 

Rogaland (Einar Line). 

x (13.3.1967) Coliin (55' 08' N - 3' 30' W) Dumfries, 


798 634 fv. 9 3 1.3.1966 Line (Einar Line). 

x ca. 25.3.1967 Corrandulla (53' 24' N - 9' 04' W) 

Annaghdown, Galway. Eire. 1075 km WSW. 0-11-22. 

7 101 218 * juv. 8 11.10.1966 Line (Einar Line). 

x ca. 1.12.1968 Burgh-by-bnds (53' 54' N - 3' 06' W) 

Carlislc, Cumberland, Englanil. 675 km SW. 2-1-1 1. 

766 045 * ad. 6 29.3.1963 Omdal (Jostein Omdahl). 

/?/ 0.12.1968 Drumena, Portodown (54" 25' N - 6' 27' W) 

Armagh, N. Irlai~d. 880 km WSW. 5-9-?. 

7 100 802 * ad. 9 12.3.1967 Omdal (Jostein Omdahl). 

x 5.2.1968 Sprup (56" 54' N - 9" 48' E) Alborg, Jylland, 

Dariniark. 275 km SE. 0-10-24. 

795 820 O pull. 11.6.1966 Noddeland (58" 33' N - 8' 50' E) 


v 4.1 1.1967 Bardscy Island (52' 46' N - 4" 48' W) 

Caernarvonshirc. Wales. 1000 km SW. 1-4-24. 

Rdvingetrost, Tirrdtrs iliaciis (8 funn, 0-50 

km). 

792 694 O pull. 22.6.1967 Estenstad (63' 24' N - 10' 29' E) 

Trondheim, Sgr-Trgndclag (Bjgrn Ove Johnsen). 

+ 14.1 1.1967 Rognonas (43" 53' N - 4' 51' E) Chateaurenard, 

Bouches-du-Rhdne, Frankrike. 2225 km SSW. 0-4-23. 

2 fugl, O pull. 27.6.1966 Biåstad (6Z0 22' N - I' 18' E) Hareid. 

Mdre og Romsdal (Kjell Mork). 

799 166 + 12.2.1967 Cabeu la Vaca (38" 05' N - 6' 24' W) 

Badajoz, Sbania. 2800 km SSW. 0-7-16. 

799 170 + 25.3.1967 Beautiran (44" 42' N - 0' 27' W) Gironde, 

Frankrike. 2000 km SSW. 0-8-26 .

784 129 O pull. 17.5.1961 Gausel (58' 54' N - 5 ' 44' E) Stavanger, 


+ 0.1.1966 Mazerolles, ca. 50 km NW Clermont-Ferrand, 

Puy-de-DOme (ca. 46" 10' N - 2' 45' E) Fronkrikc. 

1400 km StW. 0-7-?. 

784 511 O pull. 20.5.1965 Bråstein (58" 48' N - 5' 47' E) Hpyland, 

Rogaland (Tor O. Olsen og Erling Spmmc). 

4- 20.10.1967 Baaoues (43' 31' N - 0' I 5' E) Gers, 

Frankrike. l710 km SSW. 2-14. 

793 306 0 pull. 14.6.1965 Frflyland (58' 46' N - 5' 44' E) Time, 

Rogaland (Tor O. Olsen og Erling Sgmme). 

x 29.1.1967 Tabanac-Haux (44" 41' N - O0 25' W') 

Girondc, Frorrkrike. 1625 km SSW. 1-7- 1 5. 

793 392 O pull. 26.5.1966 Frpyland (Erling Sgmme). 

+ 11.2.1967 Mirandela (41' 29' N - 7' 12' W) Tras-os- 

Montes, Porfrcgal. 2100 km SSW. 0-8-16. 

793 436 O pull. 16.5.1967 Frpyland (Erling Spmme). 

/?/ 0.12.1967 GuimarEes (41" 26' N - 8" 18' W) Minho, 

Porfugol. 2150 km SWtS. 0-6-?. 

881 941 O null. 31.5.1965 Netland 158' 25' N - 6' 17' E) Sokndal. 

~igaland (Jostein ~mdahl): 

+ 8.1.1967 Lcs Mathes (45" 43' N - l e 09' W) Charente- 

Maritime, Fronkrike. 1471 km SSW. 1-7-8. 

798 790 * ad. 29.9.1966 Omdal (Jostein Omdahl) 

+ 12.3.1967 Arcins (45" 04' N - 0" 25' W) Gironde, 

Froirkrike. i 570 km SSW. 0-1-1 l. 

797 316 O pull. 6.6.1966 Eidanger (59" 08' N - 9" 42' E) Telemark 

(Knut Straumstpyi). 

+ 27.3.1967 Lartigue (44" 15' N - 0' 06' W) Gironde, 

Fronkrike. 1825 km SSW. 0-9-21. 

7 103 031 ad. 6.10.1968 Sandefjord ($9' 07' N - 10" 12' E) 

Vestfold (Rasmus Bringeland). 

v 26.10.1968 Aartselaar (51' 08' N - 4' 23' E) Antwerpen, 

Belgio. 970 km SSW. 0-0-20. 

778 Y17 O ull. 21.f.1967 Jelpy (59" 26' N - 10' 37' E) Moss, 

Østfold (Tore Hoell). 

+ 27.12.1968 Castiglione della Pescaia (42" 45' N - 10' 

5'2' E) Groiseto, ltolh. 1810 km S. 1-7-2; 

Miltrost, Tl~rdirs philot>rclos (4 funn, 4-9 

km). 

799 242 O pull. 14.7.1966 Bidrtad (62" 22' N - 5" 58' E) Hareid, 

Mpre og Romsdal (Kjell Mork). 

+ 29.1.1967 Guimaraa (41" 26' N - 8' 24' W) Porftcgol. 

2475 km SSW. 0-6-15.

* fv. 9.8.1968 Nordfjordeid (1 1" 54' N - 6* 00' E) Eid, 

Sogn og Fjordane( Per-Steinar Myklebust). 

x 26.10.1968 Droughill, Portarlington (13' 10' N - 7" 10' 

W) Laoighis, Eire. 1280 km SW. 0-2-17. 

O pull. 22.1.1964 Dansen (IS0 53' N - 1' 16' E) Hole. 

Rogaland (Ottar Osaland). 

+ 0.2.1966 Arcachon (44' 39' N - 1' 10'. W) Gironde, 


0 pull. 18.1.1964 Lia (58* 13' N - 5' 57' E) Hpic. 


+ 0.1 1.1968 Carrepai do Sal (40" 27' N - 8' 00' W) Viseu. 

Bcira-Alta, Port~cgal. 2210 km SSW. 4-5-?. 

0 pull. 19.1.1965 Lia (Ottar Osaland). 

+ 1.12.1965 Vaie de Lobos, Santarem (39" 12' N - 8" 42' 

W) Portugal. 2375 km SSW. 0-6-12. 

O pull. 21.1.1961 ~iosavik (18" 12'N - 1' 16'E) Hgyland. 


/?/ 23.11.1967 Maliano, Santander, Spania. G. l850 km 

SSW. 6-6-2. 

O pull. 4.7.1966 Mysse (18' 24' N - 6' 24' E) Sokndal, 


+ 2.2.1967 Valpacos (41' 36' N - 7' 18' W) Trar-os- 

Montes, Portugal. 2071 km SSW. 0-6-29. 

O pull. 21.6.1966 Mydland (58" 24' N - 6' 26' E) Sokndal, 


+ 7.1.1968 Adamuz (38' 02' N - 4' 32' W) Cordoba, 

Spania. 2400 km SSW. 1-6-17. 

7 IOJ 911 

0 pull. 1.6.1967 Lindland (18* 21' N - 6" 18' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Omdahl ) . 

( ) 11.1.968 Nijlen (Il 10' N - 4' 41' E) Antwerpen, 

Belgia. 800 km S. 1-1-10. 

* juv. 5.9.1961 Berg ($9' 01' N - 9' 37' E) Gjerpen, 

Telemark (Jostein Gnstveit). 

x 10.3.1968 Coursac (45' 08' N - 0' 38' E) DordoRnc. 


* ad. 4.1.1967 Kiomme (19" 18' N - 9" 19' E) Rollag. 

Buskerud (Hans Staaland). 

+ (7.1.1968) Estella (42" 42' N - 2' 00' W) Navarra, 

Spania. 2 i00 km SSW. 0-8-3. 

* fv. 27.9.1968 Odden (Lars O. Odden). 

+ 28.10.1968 Andoain (43' 13' N - 2' 01' W) Guipuzcoa, 

Sponia. 2075 km SSW. 0-1-1.

Arets funn demonstrcrcr pi en overbevisende måte artens spvestlige trekk. 

Nr. 774 989 har tydeligvis krysset Nordsj&n. Finnestedet - i Eire - ligger 

i periferien av det tidligere kjente trekk- og ovcrvintringsområde, men vi har 

fpr etpar funn i England, derav ett i januar mzned. 

Lgvmeis, Parrrs paltrstris (4 funn, 0 km, max. 4 år). 

Lappmeis, Parrrs cinctus (1 funn, 73 km). 

Toppmeis, Parrrs cristatrrs ( 1 funn, 0 km). 

Blåmeis, Parrrs camlerrs (6 funn, 0-65 

Kj~ttmeis, Parzrs ntajor (24 funn, 0-f0 

Spettmeis, Sitta errropaea (3 funn, 0-7 

Gråspurv, Passer domrsticrts (7 funn, 10-1 

km, max. 2 dr). 

km, max. f Sr). 

km). 

3 km). 

Bokfink, Fringilla coelcbs (3 funn, 0 km). 

9 135 134 * juv. 6 12.8.1967 Folkestadbygd (62" 07' N - 6' 02' E) 

Volda, hfpre og Romsdal (Alv Ottar Folkestad). 

v 12.10.1967 Wassenaar (52' 08 N'- 4" 20' E) Sparrcgat, 

Zuid-Holland, Nrderlanil. 1100 km S. 0-2-0. 

990 502 ' juv. $ 31.8.1963 Bjpriiedai (62" 00' N - 6' 03' E) Volda, 

Mgre og Romsdal (Per-Steinar Myklebust). 

v 30.3.1967 Wytham (51 46' N - lo IS' W) Berkshirc, 


9 161 172 * juv. $ 6.1.1968 Sandnes (58" 51' N - 5' 44' E) 


/?/ 29.10.1968 Wevelgem (50' 48' N - 3' 10' E) West- 


9 155 455 * fv. 8 6.10.1966 Revtangen. 

x 18.10.1967 Zele (5 1 04' N - 4' 02' E) Oost- 

Vlaanderen, Belgia. 825 km SrW. 1-0-12. 

9 168 480 * fv. $ 22.9.1967 Revtangen. 

+ juli-aug. 1968 Izegem (IO" 55' N - 3' 13' E) West- 

Vlaanderen, Belgia. 900 km StW. 0-9-?. 

863 167 * ad. $ 28.8.1965 Omdal (Jostein Omdahl). 

v 9.7.1967 Borcht-Lombeek (50' 51' N-4" 09' E) Bratant, 

Belgia. 860 km StW. I-10-11. 

9 142 674 * fv. $ 30.9.1965 Omdal (Jostein Omdahl). 

x 22.5.1967 (katt) Gappy (68' 51' N - 15" 59' E) 

Kvxfjord, Troms. 1250 km NNE. 1-7-22. 

9 J18 184 juv. 5.9.1967 Omdal (Jostein Omdahl). 

x 30.1.1968 Aber cie (53' 17' N - 3" 34' W) 

D~nbi~hshire, WOL. 825 km SW. 0-4-2 5. 

42 1

9 150 134 * fv. 9 27.9.1967 Arstad (58' 20' N - 6' 59' E) Sokndal. 

Rogaland (Jostein Gnstveit). 

( ) 1.11.1968 Hansbeke (51' 04' N - 3' 32' E) Oost- 

\'laanderen, Belgia. 850 km StW. 1-1 -5. 

9 161 329 O pull. 2.7.1967 Harveland (58" 32' N - 8' 50' E) Austre 

Moland, Aust-Agder (Arne Harveland). 

( ) 14.10.1967 Ingooigem (50' 49' N - 3' 26' E) West- 

\'laanderen, Belgia. 920 km SSW. 0-3-12. 

870 091 " ad. $ 2.9.1966 Odden (Lars O. Odden). 

v 1.1 1.1967 Essen (5 1" 28' N - 4' 28' E) Antwerpen, 

Belgia. 1000 km SSW. 1-2-0. 

9 156 399 * ad. $' 9.5.1967 Odden (Lars 0. Odden). 

v 15.10.1967 Staden (10' 58' N - 3' 01'E) West- 


872 73 5 * fv. 9 2.10.1968 Odden (Lars O. Odden). 

v 20.10.1968 Spurn Poinr ( 53" 35' N - 0" 06' E) Yorkshire, 

Etrglarrd. 920 km SW. 0-0-18. 

Bjørkefink, Fringilla montifringilla (7 funn, 0-1 

50 km). 

993 IIJ * ad. 8 12.8.1967 Folkertad (62" 07' N - 6' 02' E) 

Volda, Mgre og Romsdal (Per-Steinar Myklebust). 

+ 5.10.1967 Lomeland (58" 31' N - 6' 05' E) Eigersund 

Rogaland. 400 km S. 0-1-23. 

865 667 * ad. 3.2.1966 Stavanger (18' 59' N - 5' 40' E) Rogaland 

(Sigwe Tollefscn). 

x 0.2.1968 Buirnv les Gamaches 150' 01' N - 1' 31' E) 

Somme, ~rattk;jihe. 1000 km SSW. 2-O-?. 

9 168 034 * fv. 8 18.9.1967 Revtangen. 

v 20.10.1967 Hcrsclt (1 lo 03' N - 4' 53' E) Antwerpen, 

Bdgia. 900 km S. 0-1-2. 

9 168 479 * fv. 22.9.1967 Revtangen. 

( ) 8.10.1967 Schoten (1 1' 15' N - 4' 30' E) Antwerpen, 

Belgia. 850 km S. 0-0-16. 

874 624 * fv. 8 15.9.1968 Revtangen. 

+ 13.10.1968 Obigies ($0' 40' N - 3" 21' E) Hainaut, 

Belgia. 925 km StW. 0-0-28. 

874 691 * juv. $ 21.10.1968 Revtangen. 

v 24.10.1968 Nonh Ronaldsay (59' 23' N - 2" 26' W) 

Orkney, Sko!tland. 460 km WtN. 0-0-3. 

9 146 396 * juv. 2.9.1966 Omdal (Jostein Omdahl). 

v 11.2.1967 Hinstock (52' 51' N - 2" 28' W) Newport, 

Shropshirc, Ettgland. 850 km SW. 0-5-9. 

9 167 133 " fv. 8 14.12.1967 Hauge (58" 21' N - 6' 17' E) Sokndal, 


v 6.1.1968 Hanstholm (57" 07' N - 8' 38' E) Jylland, 

Darrtt~ark. 200 km SE. 0-0-23.

* fv. 8 6.1.1968 Hauge (Jostein Omdahl). 

x 14.2.1968 Wervik (50' 47' N - 3- 03' E) West- 

Vlaanderen, Belgia. 860 km StW. 0-1-8. 

* fv. Q 28.9.1967 Arstad (58" 20' N - 6' 17' E) Sokndal, 

Rogaland (Jostein Grastveit). 

x 8.1.1968 Villefranche de Rouergue (44' 21' N - 2" 03' E) 

Aveyron, Frarrkrike. 1600 km SSW. 0-3-11. 

* fv. $ 20.10.1967 Arstad (Ingvar Grastveit). 

+ 8.12.1968 Loano (44' 08' N - 8' 15' E) Imperia. Ilalia. 

1600 km S. 1-1-18. 

* juv. 8 7.10.1968 Jgssinghamn (58" 19' N - 6" 21' E) 

Sokndal, Rogaland (Sigbjorn Rrg). 

( ) 11.10.1968 Kachtcm (50' 16' N - 3" 12' E) Wcst- 

\TIaandcren, Belgia. 860 km StW. 0-0-4. 

* fv. $ 28.2.1960 Orelund, Sandar (19' 08' N - 10" 13' E) 

Vestfold (Einar Brun). 

v 11.6.1966 Sassenheim (52" 13' N - 4" 32' E) Zuid- 

Holland, Nederland. 850 km NNE. 6-3-14. 

* fv. 22.9.1967 Odden (Lars O. Odden). 

V 2.1 1.1967 Brasschaat (11' 17' N - 4" 27' E) Antwerpen, 

Belgia. 1100 km SSW. 0-1-13. 

Remerkelscsverdig er nr. 874 691. som har satt rett over Nordsiden ganske 

snart etter merkingen, og nr. 9 203 271, som tydeligvis har hatt det meget 

travelt med d komme seg sydover. 

Ellers legger en merke til at nettfangsten (la frttderie, tillatt fra i. oktober 

til 15. november) i Belgia tar ganske mange av både bokfink og bjgrkefink. 

Grgnnfink, Cardlrelis chloris (7 funn, 0-50 km). 

9 168 J18 * fv. 9 22.10.1967 Revtangen. 

x 19.10.1968 Karsbxk (56' 04' N - 8" 24' E) Jylland, 

Dannrark. 350 km SSE. 0-11-27. 

* fv. 6 24.10.1967 Revtangen. 

x 21.1 1.1967 (bil) Vrogum (55' 39' N - 8' 18' E) Jylland. 

Danmark. 380 km SSE. 0-1-1. 

* ad. $ 1.5.1967 Store Fzrder (59" 04' N - 10" 31' E) 

Tkme, Vestfold (Hans A. Skontorp). 

( ) 7.2.1968 Gemaal Wortman (52" 30' N - 5" 25' E) 

IJrsflmeerpolders, Nederland. 800 km SSW. 0-9-6. 

Gronnsisik, Cardrrelis spinris. 

2 fugl, * fv. 9 30.9.1966 Revtangen. 

9 111 288 x 18.4.1967 Tilburg (51' 34' N - 1' 05' E) Nwrd Brabant, 

Nederland. 800 km S. 0-6-19. 

9 1 51 240 v 3.11.1967 Assebroek (51' 11' N - 3' 16' E) West- 

Vlaanderen, Belgia. 850 km StW. 1-1-4.

9 192 424 * fv. $ 29.9.1967 Revtangen. 

v 22.10.1967 Leichlingen (1 lo 07' N - 7' 02' E) Nordrhein- 

Westfalen, Tyskland. 881 km StE. 0-0-23. 

9 198 382 * juv. 17.7.1968 Omdal (Jostein Omdahl). 

v 10.10.1968 Mol (Il' 11' N - 1' 06' E) Antwerpn, 

Belgia. 810 km StW. 0-2-23 (9). 

Dergirisk, Acanthjs fluvirostris (1 funn, 24 km). 

9 166 778 * juv. 13.8.1967 Sande (19' 02' N - 1" 31' E) Randaberg, 

Rogaland (Ulrich Meyer). 

v 18.2 og 27.2.1968 Wilhclmshaven (13' 31' N - 8' 08' E) 

Niedeaachsen, Tyskland. 630 km SSE. 0-6-1. 

9 111 129 * ad. Q 10.10.1966 Revtangen. 

v 20.1.1967 Hallig Oland (14" 40' N - 8" 42' E) 

Schlcswig-Holstein, Tyskland. 500 km SSE. 0-3 -10. 

9 130 831 * ad. 3.7.1961 Omdal (Jostein Omdahl). 

v 24.1.1968 Klein-Flothe (12" 01' N - 10' 

Tyskland. 710 km SSE. 2-6-21. 

29' E) Goslar, 

9 I17 247 " ad. $ 7.6.1967 Omdal (Jostein Omdahl). 

( ) 25.1.1968 Lichtaart (11" 12' N - 4' 11' E) Antwerpn, 

Belgia. 810 km StW. 0-7-18. 

Dompap, Pyrrhla pyrrhtila (7 funn, 0-35 

Gulspurv, Enrberiza citriiiella (9 funn, 0-1 

Sivspurv, Earberiza schoenicl~rs (2 funn, 0-3 

km). 

0 km). 

8 0 km). 

9 139 141 O pull. 2.7.1961 Hjerkinn (62' 13' N - 9" 33' E) Dovre 

Oppland (Ingvar Byrkjedal). 

x 15.12.1966 Libourne (44' $5' N - 0' 15' W) Gironde, 


9 124 341 * juv. 9 1.10.1967 Skalleberg (19' 01' N - 10" 10' E) 

Tjplling, Vestfold (Halvdan Mpller). 

v 11.11.1967 Corcnt (41' 40'N - 3' 12'E) Puy dc DBme, 


Sn@purv, Plert ropheriax nivalis. 

882 327 0 pull. 13.7.1966 Ny Alesund (78" 55' N - 12' 00' E) 

Spitsbergen (S. &I. Cobb, C. Martell). 

/?/ 23.4.1967 Dolgoshelic (66" 04' N - 43* 28' E) Mczen, 

Arkhangelsk, U.S.S.R. 0-9-10. 

882 102 * ad. $ 27.4.1967 Vadsg (70' 05' N - 29" 41' E) Finnmark 

(Jostein Grastveit). 

+ 6.4.1968 Vizhas (66" 38'N - 41' 19' E) Arkhangelsk, 

U.S.S.R. 710 km SE. 0-11-10.

OBSERVAS JONER I VALNESF JORDDISTRIKTET 

De siste somrene er horndykkeren (P. attritxs) stadig blitt sett 

i vannene i Øvre Valnesfjord, Nordland. Jeg har sett flere ikke 

flyveferdige ungfugler i ett av vannene, så hekking er sikker. 

En stork (C. cicottia) ble iakttatt 3. august 1968 i flukt mot 

sgrvest. Sikten var bra, og fuglen var lett kjennelig på 3 50-400 ni 

avstand med kikkert 7 X 5 O : Meget stor, meget langsomme vingeslag, 

lang utstrakt hals, brede vinger med sprikende håndsvingfjær. 

Hvit med svarte hånd- og armsvingfjær. 

Hettemåken (L. ridiblitrd#s) er blitt mer og mer vanlig her i 

de siste årene. Den har hekket på Fauske og i Kvitblikvannet. 

Også ringdua (C. palzintbtts) har stadig blitt sett og hprt i de 

senere år. De har opptrådt to og to, og hekking er vel rimelig, 

selv om ennå intet reir er blitt funnet. 

Sommeren 1967 observerte jeg en snpugle 9 (Nyctea scandiaca) 

inne på fjellet. Den viste stor aggressivitet, men om den hekket, er 

et åpent spprsmål. 

Tre vendehals (Jyttx torquilla) våren 1967 må uten tvil ha 

vaert trekkgjester. 

I årene 1966-68 har jeg stadig sett nfltteskriker (Garmlus 

glandaritis), saerlig of te om vinteren, da den besgker foringsplassen. 

Jeg har ikke funnet den hekkende, men vinterstid har jeg 

funnet i alt 5 reder som sannsynligvis stammer fra denne fuglen: 

Litt mindre enn et kråkerede, men noe lavere og tynnere i kantene, 

bygget av tynne bjgrkekvister og foret innvendig med rptter 

og tprt lauv. Redene ligger i kronglete bjørketrzr og 2-3 m over 

bakken. 

Hosten 1966 så Bj. Bj~rnbakk en flokk på ca. 20 trekkende 

stjertmeis (Acgithalos carrdatrrs), og vintrene 1966-68 har jeg 

hatt besgk av to trekrypere (Cerfhia fantiliaris) på foringsplassene 

mine. I 19 17 opptrådte også en blåmeis her (P. caerrrlelrs). Den 

ble funnet i en åker og viste seg å ha brukket ene tarsen. Imidlertid 

spjelket jeg benet, det grodde til igjen og meisen overlevde 

vinteren her. - En liten bestand av svartmeis (P. atcr) finnes pi

heimplassen min. Den har hekket i en redekasse jeg hadde hengt 

ut til kjattmeis. 

Også av fuglekonge (R. rcguitts) holder en liten bestand pi et 

halvt hundre til i distriktet. De er sett både sommer og vinter og 

om sommeren har jeg sett flere ungfugler, noe som tyder på hekking 

i området. 

13. desember 1966 kunne jeg på bare 2 m avstand iaktta 3 

båndkorsnebb (Losia lerrcoptcra) på Fauske. De satt og spiste av 

frgene i noen lerketrxr. 

SUMMARY: 

BIRD NOTES FROM VALNESFJORD, CO. NORDLAND 

Records of rare or less usual species in a district where some of the 

species are near the northern limit of their distribution. 

OPPROP OM FUGLEKONGE 

Undertegnede arbeider med biologien hos fuglekongcn (R. regirlus) og 

er meget takknemlig for opplysninger om artens utbredelse, spesielt i 

t~itttcrmånedene. Det er av interesse å vite om fuglekongcn ikke forekommer, 

forekommer sjelden, vanlig eller tallrik. Stedsingivelse (kommune, 

lokalitet, omtrentlig hgyde over havet) og dato bor oppgis. 

Alle bidrag vil vxre av stor verdi. 

Olav Hogstad 

Zoologisk laboratorium, 

Universitetet, Blindern 

Oslo 3

. BEVEGELSESHEMNING OG AGGRESJON 

Av Martin T. Anfinnsett 

Jeg sto på bredden av Great Ruaha i Tanzanias sydlige høyland 

og brukte kikkerten på en flokk gribber. Siden det var midt i 

tgrketida, var vannstanden i elva ganske lav, og mange små sandbanker 

var dukket fra. På en av disse lå levningene av en mindre 

antilope skyllet opp. På og rundt kadaveret satt noen gribber og 

forsynte seg av hva som for meg så temmelig reinplukket ut allerede. 

Antallet varierte ettersom fuglene kom fra eller fløy tilbake 

til noen stgrre trzr på motsatt bredd. Her holdt hovedmassen til. 

Jeg ville gjeme ha noen bilder av det som foregikk på sandbanken, 

og gikk tilbake til bilen etter en lang telelinse. Det viste seg å 

vzre mest fordelaktig med en lav kameravinkel, og stativet ble 

derfor bare i veien. På den annen side er det vanskelig 2 holde 

linscr med lang brennvidde tilstrekkelig rolig under opptaket. Jeg 

la meg derfor ned på det ene kneet og stgittet Meister Korcllen på 

det andre. Vinkelen var ikke riktig som jeg gnsket den. Med 

blikket forankret i sgkeren skubbet jeg meg framover i den samme 

ubehagelige, krampaktige stillingen. Jeg stoppet, men var fremdeles 

ikke forn~yd, og slepte meg videre. Da lettet en av gribbene 

fra sandbanken. @yeblikkelig stoppet jeg helt opp for ikke 3 

skremme bort alle sammen. Men denne gribben var ikke skremt. 

Den kom tvert imot mot meg og satte seg på toppen av en liten 

sandhaug 3-4 m foran meg. Derfra betraktet den meg med intens 

oppmerksomhet. Jeg kunne ikke fokusere ned til så korte avstander 

og måtte faktisk rygge et stykke for å få fuglen skarp på 

mattskiva. Det gjorde den ikke mindre interessert. Men da jeg 

etter å ha gjort noen eksponeringer måtte strekke litt p5 meg for 

ikke å få krampe i beina, tok gribben til vingene og flgy opp i 

trxrne på motsatt bredd. 

Jeg er ikke i tvil om at vi her har et eksempel på at bevegelseshemning 

kan utløse aggresjon. Det er jo ellers gammelt kjent og 

ofte beskrevet for rovdyr, og har også vzrt lansert som drivkraften 

i de få tilfellene hvor Ørn har angrepet eller vært påfallende 

interessert i små barn. At godt innpakkete, krypende 

427

unger kan forveksles med skadede og bevegelseshemmede dyr er 

ikke så rart, men at jeg selv skulle bli oppfattet som mulig 

fuglemat, hadde jeg ikke regnet med. Nå fant jeg det komisk, 

men det ville utvilsomt ha fortonet seg annerledes om jeg virkelig 

hadde vzrt enden nler. At jeg sikkert for lengst var oppfattet og 

registrert som menneske, var tydeligvis ingen beskyttelse. 

.- --e 

, 

---. - --..-~-..-. 

!! ,', " , ,, ' C 8 

' i I'. 

I A , : . l

SUMMARY: 

AGGRESSIVE BEHAVIOUR IN A HOODED VULTURE 

When photographing vultures in Tanzania's Southern Highlands, the 

author knelt down in order to steady his telephoto lens. As the view wis 

not sitisfactory, I crawlcd along in a rater crablike fashion. Still not 

satisfied, I repeated the performance. One of the birds, a Hooded Vulture, 

Necrosyrfes mosachtrs, left the carcass the birds were feeding on and 

came to inspect me. It landed 3-4 yuds in front of rne, and watched me 

intently until crimp forced me to strech up in a more natural position. 

There is no doubt in my mind that I by acting as if stricken released the 

aggressive or curious behaviour.

KONTINGENT 1970 

forfaller til betaling i januar og må vzre innbetalt til kassereren innen 

utgangen av denne måned om stans i forsendelsen av tidsskriftet skal 

unngås. Postgiroblankett legges ved dette hefte, og kontingentens stprrelse 

er angitt der. Hovedmedlem og familiemedlem kan benytte samme 

innbetalingskort, ellers kan ogsH vanlig bhnkctt som fåes på postkontor, 

brukes. 

Skriv tydelig avsenders navn og adresse. I tilfelle adresseforandring, 

gjor oppmerksom på om nytt eller gammelt medlem. 

Hvis medlemsskap ikke gnskes opprettholdt, m? utmelding sendes til 

kassereren, si undige purringer unngås. 

De som betaler for sent, risikerer å ikke f i årgangen komplett, da opplaget 

er begrenset og det fgrstc hefte sendes ut etterhvert ogsi til de 

mange nye medlemmer som pleier tegne seg i Igpet av de fprste måneder 

hvert år. 

ANNUAL FEE 1970 

n. kr. 1i.00, should be sent before the end of January to the Hon. 

Treasurer (address below). Those who do not want to maintain their 

membership, should inform the treasurer at their ejrliest conveniencc. 

NORSK ORNITOLOGISK FORENING 

Kasserer, frk. Kaja Faye, Sofies gt. Il, Oslo 1. 

Innbetalinger: N.O.F., postgirokonto 8 1 57, Oslo, eller 

N.O.F., konto 1600.23 1906, Oslo Sparebank, Oslo 1. 

ANDETELLINGER 1970 

Vi minner om de utvidete vintertcllinger i tiden 11.-25. januar 1970 

og de ordinacre telledatoer 15. februar, 1 I. mars, 12. april og 17. mai. 

Skjemaer kan fåes ved henvendelse til universitetslektor Hjalmar Munthe- 

Kaas Lund, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1, Oslo 5.

Forsidebildet er 

tatt med 

40 cm Novoflex 

For de beste tele- og makroopptak 

Velg 

Se utstyret hos Deres fotohandler! 

IMPORTBR 

R OAR B OG,E*N A.S. 

e n - 

Vi sender gjernc en brosiyre 

SCHWEIGAARDSGT. 96 

TELEFON 6774 13 

OSLO 6

Sterna, bind 8 nr 8 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?