– Jobben kan være slitsom - Senter for seniorpolitikk

nr. 1 - februar 2010
Senter for seniorpolitikk
seniorpolitikk.no
Bjørg Lorentzen og Bjørg Mossin trives i arbeidet med eldre. (Foto Tora Herud)
– Jobben kan
være slitsom
– Ved sykefravær gjøres det ved sykehjemmene en avveining om det
er behov for vikarer eller ikke. Det leies ofte ikke inn vikarer når det
er mulig å la det være. De ansatte sier det blir en ekstra belastning
for alle, men ikke så stor at de føler at de må gå på jobb selv om de
er syke, sier forsker Eldbjørg Torsøe i Econ Pöyry.
Av Tora Herud
Skedsmotun bo- og behandlingssenter
i Akershus er et av de fire
syke hjemmene som Eldbjørg Torsøe
omtaler i rapporten «Tidligpensjonering
i pleie- og omsorgsektoren», der hun
blant annet har sett på hvilke aspekter ved
arbeidet assistenter og hjelpepleiere opplever
som særlig belastende.
– Presset og stresset. Det er alt det
vi skal rekke over. Jeg ønsker ofte at jeg
kunne ta meg av den enkelte eldre litt
mer enn det vi har tid til. Det er stell,
medisiner, lage frokost, oppvask, mating,
merking av tøy, rydding, skylleromsarbeid,
telefonvakt, ringe etter vikarer,
dokumentere på data og mye annet som
må gjøres, sier hjelpepleier Bjørg Mossin.
– Vi skulle hatt mer tid til å hygge oss
sammen med de eldre, sier pleieassistent
Bjørg Lorentzen.
Se side 6 og 7
Les mer på seniorpolitikk.no
Minister for
kunnskapssugne
seniorer
– Vi er så heldige at vi har en kultur for
livslang læring. Vi må først og fremst se
positivt på dette, at folk søker kunnskap,
sier forsknings- og høyere utdanningsminister
Tora Aasland.
Les hele intervjuet på
www.seniorpolitikk.no
og mer om eldre
arbeidstakere og
utdanning på
side 4 og 5.
Tora Aasland.
(Foto KD)

2
Smilerynker:
Forebygg
sykefravær
Ser du noen gå midt i Oslos gater, er
det kanskje meg. Jeg forebygger sykefravær!
Snø og is har gjort fortauene
såpeglatte. Å ta seg fram er en farlig
balansegang. Vi som prøver, «går som
pingviner», slik tidligere Dagbladetjournalist
Sissel Benneche Osvold en
gang beskrev oss.
Jeg har dessuten sluttet å gå i tøfler
når jeg henter inn avisene om morgenen.
Forestill deg bare hvordan det er å
skli ut på det øverste av fire trappetrinn
med nysnø på og deretter lande på alle
sammen. Først kjente jeg etter om jeg
fortsatt var i live, deretter om jeg klarte
å stå på beina. Det gjorde jeg, så vidt.
Og så gikk jeg på jobben. Gul og blå og
angrende, lovet jeg meg selv å bli mer
forsiktig.
Verre er det å gå til og fra jobb i
Oslo sentrum. Hvorfor er det private
gård eiere som har ansvaret for å strø
fortauene, mens det er offentlige
myndig heter som sørger for at gatene
er kjørbare for bilister? Hvis myndighetene
tar sitt, både gater og fortau,
skal jeg gjøre mitt.
De siste tallene for brudd og lignende
ved Oslo Legevakt er fra 2007. Da
ble det registrert 10.521 brudd, 9.541
forstuinger (mest ankel) og 11.765
andre støtskader hos den avdelingen
som kalles Skadelegevakten. Årstid og
føre står det ingenting om. Heller ikke
hva alle disse skadene koster samfunnet
i behandling og sykefravær.
Tora Herud
th@seniorpolitikk.no
Foto May-Britt Pedersen
1
Er den seniorpolitiske
bevisstheten i samfunnet
større nå enn for 7-8 år
siden, og hva tror du eventuelt
årsaken er til det?
– Jeg er helt sikker på at den er større,
dels fordi det blir en større andel eldre i
arbeidslivet og dels på grunn av debatten
om alderspensjon: «Hva betyr dette for
meg?» Delmål 3 (om å øke den forventede
pensjoneringsalderen for personer
over 50 år med minimum 6 måneder
for perioden 2001 – 2009) ble innfridd
i nåværende IA-avtale. Vi vet at andelen
eldre arbeidstakere øker, og det er viktig
å sørge for at de fortsetter i jobb så lenge
som mulig.
2
Hvilke fordeler kan en
virksomhet ha av god
alderssammensetning?
– De fleste virksomheter er til for brukere
eller kunder. Jeg tror det er lurt at
ansatte i virksomhetene har kompetanse
og alderssammensetning som gjenspeiler
kundene. Et eksempel fra USA viser at
McDonald’s har stadig flere eldre kunder
og at de ønsker bli servert av eldre betjening.
En variert sammensatt arbeidstokk
gir en virksomhet bredere kompetanse og
erfaring. Eldre arbeidstakere sitter på mye
kompetanse i tillegg til historikk.
spørsmål om
seniorpolitikk
3
Hva er viktigst for å få en
person til å jobbe lenger?
– Det skal lønne seg å jobbe
og det er viktig å bli satt pris på og bli
brukt. Arbeidsgivere må ikke parkere
eldre arbeidstakere, men sørge for at de
øker kompetansen sin og kan fortsette
i arbeids livet. Eldre skal behandles på
Kommentar:
– Øk eldres mulighet
Av Åsmund Lunde, direktør Senter for
seniorpolitikk (SSP)
Med stortingsmelding nummer
44 (2008-2009) Utdanningslinja
fremmes det for første
gang en melding som omhandler helheten
i samfunnets kompetansebehov,
og drøfter hvordan strategiske utfordringer
i møte med disse skal håndteres.
Dette er gledelige tanker.
Hvor lett er det egentlig for folk
i 50-års-alderen, med en tredjedel
av arbeidslivet foran seg, å gjøre
noen endringer i livet som for
eksempel å ta mer – eller
ny utdanning? Hvor lett
er det å få permisjon med
lønn?
Samfunnet og myndig-

3
Erik Oftedal (48)
Direktør for arbeid og aktivitet i NAV.
Aktuell: Før ny IA-avtale
samme måte som andre og på en skikkelig
måte. I fysisk krevende yrker skal de kanskje
avlastes for tunge løft.
4
Hvilke sterke sider mener
du en senior kan ha?
– De har erfaring og en mer sammensatt
kompetanse fra et langt liv, og som kan
være viktig overfor virksomhetenes kontakter
eller kundegrupper.
5
Hva er det viktigste en
55-åring kan gjøre for å få
en lang yrkes karriere?
– Tenke gjennom hva en har av kompetanse
og hva en kan tenke seg å gjøre
videre. Hvor vil jeg og min kompetanse
bli satt pris på? Økonomi er selvfølgelig
en viktig grunn til å jobbe. I tillegg er det
viktig å ha en meningsfull jobb og et godt
arbeidsmiljø.
6
Hvor lett tror du er for en
person over 55 år å få seg
ny jobb?
– Det er nok store ulikheter mellom bransjer.
Eldre bruker noe lengre tid enn unge
på å komme seg i jobb. Dessuten er det jo
en del eldre som trekker seg ut av arbeidslivet
med AFP.
7
Hvilke råd ville du gi en
person som har sendt 50
jobbsøknader uten å få
napp?
n Ikke gi opp.
n Still deg spørsmålet: Søker jeg rett jobb?
n Har jeg de kvalifikasjoner som kreves?
n Ring til arbeidsstedene der du har mest
lyst til å jobbe, og spør hva som skilte
din søknad fra søknaden til den som fikk
jobben.
n Bruk nettverket ditt. Fortell at du søker
jobb. Husk at halvparten av alle ledige
stillinger ikke lyses ut.
n Legg CVen din på nav.no. 4 millioner
CVer ble lastet ned av arbeidsgivere i fjor.
n Les jobbsøkertips på nav.no
n Gå på jobbsøkertiltak sammen med
andre arbeidssøkende.
8
Hvor viktig er det å ha
forventninger til- og stille
krav til seniorer i arbeidslivet?
– Ledere må oppføre seg mot seniorer
som overfor andre, men selvfølgelig justere
arbeidsoppgavene i forhold til den enkelte.
Ingen er bare «eldre arbeidstaker».
9
Hva bør en leder gjøre for
å beholde sine eldre medarbeidere?
– Verdsett det arbeidet de gjør, og gi dem
utviklende arbeidsoppgaver og mulighet
for selvrealisering. Godt arbeidsmiljø er
viktig for alle. Føler man seg verdsatt er
det ikke så lett å trekke seg tidlig tilbake
med en pensjonsordning.
for utdanning
«En diskusjon om ramme vilkårene
for etter- og videreutdanning ønskes
velkommen, og kanskje kan den ses i
sammenheng med en ny IA-avtale?»
hetene ønsker at folk skal fortsette lenger
i arbeid enn tidligere. Samtidig lever vi en
tid med raske endringer, der behovet for
ny kompetanse alltid er til stede, men har
vi et arbeidsliv som oppmuntrer folk til å
fylle på eller som våger å søke nye muligheter?
Nylig møtte jeg en kvinne i 50-årene
som hadde forsøkt å få skattefradrag for
30.000 kroner som hun hadde betalt i
studieavgift, litteratur og reiseutgifter i
forbindelse med utdanning ved siden av
full jobb. Svaret hun fikk fra ligningsmyndighetene
var at en slik fradragsmulighet
ikke finnes. En diskusjon
om rammevilkårene
for etter- og
videreutdanning
ønskes velkommen, og
kanskje kan den ses i
sammenheng med en ny IA-avtale?
Senter for seniorpolitikk foreslår
at departementet vurderer dagens
regelverk for studiefinansiering for
voksne, og foreslår endringer med
tanke på å bedre seniorenes muligheter
for deltakelse i etter- og videreutdanning.
Vi foreslår også at det opprettes
stipendordninger for voksne personer
som ønsker å skifte karriere i tråd med
samfunnets behov, for eksempel ved
omskolering til yrker med stort rekrutteringsbehov.
«Min utfordring til
partene som forhandler
om en ny
IA-avtale er å ta
med diskusjonen om
hvordan voksne i
arbeidslivet kan få
styrket sine kunnskaper.»
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
til Dagsavisen 23.01.10
Foto Rune Kongsro

4
«Jeg fikk pennal av
sønnen min og kjæresten
hans, da de
hørte at jeg skulle
begynne å studere.
De er så stolte av
meg og ser at jeg har
forandret meg.»
Toril Wærnes Klausen
de siste 10 årene. Omplassering til lettere
arbeid på samme arbeidssted har ikke
vært mulig, og til slutt måtte jeg opereres,
sier Lund.
På høgskole:
Utdanner seg bort
fra sykefravær
Toril Wærnes Klausen (54) og Nora Grethe Lund (52) tar ny utdanning
for komme seg bort fra belastende arbeidsoppgaver. Men det
koster. Begge jobber fulltid ved siden av studiene.
Tekst og foto Tora Herud
Nora Grethe Lund og Toril Wærnes
Klausen tar vernepleierutdanning
på deltid, det vil si over fire år i
stedet for tre, på Høgskolen i Akershus
avdeling Fornebu.
Fysisk tung jobb
– Jeg har fire voksne barn og alle klarer
seg bra. Nå er det min tur. Jeg er enefor-
sørger og ønsker å være i arbeidslivet, sier
Nora Grethe Lund. Hun har lærerskole i
forming med fordypning i vev fra før, men
har aldri jobbet som lærer og mener det
uansett er vanskelig å full stilling. Hun
har i stedet jobbet med psykisk utviklingshemmede
og fysisk funksjonshemmede.
– Det var en fysisk tung jobb, og selv
om jeg trente fikk jeg etter hvert store
ryggsmerter. Jeg har hatt flere langvarige
sykmeldinger, til sammen kanskje 3-4 år
Sa for ofte ja
Torill Wærnes Klausen er utdannet
hjelpe pleier med videreutdanning i psykiatri
og har studert helseledelse på BI. Hun
har også full utdanning fra Posten, og er
mor til tre barn, den yngste på 16 år bor
fortsatt hjemme.
– Jeg har jobbet mye med eldre på
sykehjem, i omsorgsboliger og med psykiatri.
De siste åtte årene var jeg leder for
rundt 40 ansatte. Men jeg lider av stressreaksjoner
på grunn av stort ansvar over
lang tid. Stresset førte til at jeg var helt
eller delvis sykmeldt i ett år, den lengste
sykmeldingen var på fire måneder, men
jeg måtte jo likevel gjøre jobben min. Jeg
sier for ofte ja og følte at jeg måtte bevise
at jeg dugde. Selv om jeg var leder, manglet
jeg treårig høgskoleutdanning som stillingen
egentlig krevde. Men når jeg føler
at det blir litt mye, prøver jeg å komme
meg videre. Jeg vil gjerne fortsette å
jobbe, og er klar for å ta ny utdanning sent
i livet, sier hun.
Tar ansvaret selv
– Jeg tar vel ansvaret for seniorpolitikken
selv. Nå har jeg kun permisjon uten
lønn fra lederjobben i ett år, og har gått
ned i en 60 prosent stilling, noe som betyr
kraftig redusert inntekt. For å klare meg
økonomisk jobber jeg ekstra i en bolig
med eldre demente, sier Toril Wærnes
Klausen.
Nora Grethe Lund jobber full stilling
som våken nattevakt i en bolig for funksjonshemmede
med blant annet epilepsi,
og som trenger overvåkning via skjermer.
Stillingen er lønnet som miljøarbeider.
– Nå slipper jeg tunge løft, sier hun.
Ingen av de to har studielån fra før
eller har søkt om studielån nå. Begge har
boliggjeld.
– Det holder med boliggjelden. Ikke
har jeg lyst til å selge eller leie ut huset
for å bo på hybel heller. Jeg vil jo gjerne
kunne ha besøk av familien, sier Lund.

Stort behov for vernepleiere
– Det er stort behov for vernepleiere og
mange spennende arbeidsområder. Utdanningen
gjør meg veldig bevisst, og jeg
vil stå friere i valg av jobb enn som hjelpepleier,
sier Toril Klausen.
– Vernepleieryrket er i utvikling og er
veldig allsidig. Det er for eksempel muligheter
for jobb i skolen, i barnevernet og
med å følge opp familier hjemme, sier
Nora Grethe Lund.
– Og som sosiallærere for barn med
sen utvikling i vanlige skoleklasser, legger
Toril til, og minner om serien «Klasse 10
B» på NRK1 på mandager, som viser hvor
viktig det er å legge vekt på det positive i
arbeid med barn.
– Vi lever i nuet
Til vernepleierutdanningen hører det med
praksisperioder. Praksisen er ulønnet og
begge kan få problemer med å klare både
jobb og praksis.
Nora Grethe Lund og Toril Wærnes
Klausen stortrives som høgskole studenter.
– Det er heldigvis ingen praksisperioder
det første året på høgskolen. Vi lever i
nuet, sier de to. Å studere på deltid betyr
at ett år regnes som 75 prosent av full tids
studium.
– Jeg fikk pennal av sønnen min og
kjæresten hans, da de hørte at jeg skulle
begynne å studere. De er så stolte av meg
og ser at jeg har forandret meg. Men de
unge medstudentene spør om dette kan
lønne seg for oss i vår alder, sier Toril
Wærnes Klausen. I lederjobben tviler hun
på at hun ville holdt ut til hun fyller 62 år.
– Jeg ønsker meg en veilederjobb jeg
kan være i til jeg fyller 80. En jobb jeg tjener
nok penger i til å kunne gjøre ting jeg
har lyst til på fritiden, sier hun og ler.
– Å ha en positiv tilnærming og tenke
kreativt er noe jeg er opptatt av. Jeg håper
at jeg kanskje kan bruke erfaringene mine
til å jobbe med flyktningebarn, sier Nora
Grethe Lund.
I mars behandler Stortinget stortingsmelding
nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja,
og de to studentene håper denne
vil føre til ordninger som kan gjøre det
økonomisk enklere for godt voksne å ta
utdanning.
Utdanningslinja:
St. m. nr. 44 (2008-2009)
Arbeidslinja betyr ikke det samme
for den rødgrønne regjeringen
som den gjorde tidligere. Stadig
flere jobber krever videregående opplæring
eller høyere utdanning. For å lykkes
med arbeidslinja må vi først lykkes
med utdanningslinja. Slik
lyder det i sammendraget
til meldingen som skal
behandles i stortinget i
mars.
Regjeringen vil styrke
utdanningssystemets
evne til å motvirke sosiale
forskjeller og legge
grunnlag for livslang
læring gjennom nye
tiltak i grunnskolen,
videregående opplæring,
fagskolen,
høyere utdanning og
den formelle og den
uformelle voksenopplæringen.
Spesielt ønsker regjeringen å satse på
den gruppen voksne som i dag mangler
grunnleggende ferdigheter og som ikke
har gjennomført videregående opplæring,
gjennom å styrke rettighetene til
opplæring og utvikle et fleksibelt system
som ivaretar de voksnes behov for å
kunne kombinere opplæring med arbeid
og familieliv. Regjeringen er opptatt
av den kompetansen som den enkelte
opparbeider seg gjennom arbeidsliv og
deltakelse i frivillig arbeid skal verdsettes,
og vil derfor styrke systemet for realkompetansevurdering
på alle nivåer.
Forslagene som regjeringen
kommer med og som gjelder
utdanning og eldre i arbeidslivet
er blant annet å:
n Styrke og tydeliggjøre rollen til Vox
som nasjonalt kompetansepolitisk fagorgan.
Les mer på seniorpolitikk.no
n Opprettholde tilskuddet til studieforbundene
n Implementere ny lov om voksenopplæring
n Bedre forståelsen for voksnes rett til
grunnleggende ferdigheter og styrke tilsynet
på dette området.
n Styrke informasjonsarbeidet
overfor voksne
om deres rettigheter.
n Arbeide for at flere
blir motivert til å ta
opplæring i grunnleggende
ferdigheter.
n Synliggjøre gode modeller
for fleksibel grunnopplæring
for voksne.
n Vurdere om voksne over
25 år som ikke tidligere
har bestått videregående
opplæring, bør ha rett til
slik opplæring.
n Styrke Norgesuniversitetet - norgesuniversitetet.no
- som skal fremme utvikling
av IKT-støttet utdanning og livslang læring
ved universiteter og høgskoler, spre
kunnskap om slik utdanning samt styrke
samarbeidet mellom høyere utdanning og
arbeidsliv.
n Ta initiativ til en diskusjon om rammevilkårene
for etter- og videreutdanning
gjennom Nasjonalt kompetanseforum.
n Utvikle tiltak som kan bidra til at eldre
arbeidstakere med lav utdanning deltar
mer i kompetanseutvikling og læring i
arbeidslivet.
n Videreutvikle BKA, program for basiskompetanse
i arbeidslivet. Se vox.no.
n Opprette en nasjonal enhet for karriereveiledning.
Vi følger opp arbeidet med St. meld. nr.
44 (2008-2009) på våre nettsider seniorpolitikk.no
Søk på Utdanningslinja.
Kommentar:
Ny lovbestemmelse kan
føre til flere søksmål
Fra årsskiftet er det nye regler om øvre aldersgrenser og
varsling ved fratredelse på grunn av alder. Men det er fortsatt
slik at stillingsvernet bortfaller ved fylte 70 år, skriver advokat
Erik Råd Herlofsen, partner i advokatfirmaet Ræder.
Se: www.seniorpolitikk.no
5

6
Forskning:
– Lav bemanning
gir stress
– Dårlig samvittighet, og stress i
perioder med lav bemanning, er
det hjelpepleiere og assistenter
opplever som mest belastende.
God personalpolitikk er like viktig
som definerte seniortiltak for
personer over 62 år, sier forsker
Eldbjørg Torsøe i Econ Pöyry.
Av Tora Herud
I
rapporten «Tidligpensjonering i pleieog
omsorgsektoren» har Eldbjørg
Torsøe på oppdrag fra Senter for
seniorpolitikk (SSP) snakket med hjelpepleiere
og assistenter ved fire sykehjem
i østlandsområdet, tre kommunale og et
privat. Problemstillingene var:
Hvilke aspekter ved arbeidet opplever
assistenter og hjelpepleiere på sykehjem
som særlig belastende?
Hvordan opplever assistenter og hjelpepleiere
samt deres tillitsvalgte ulike
former for tiltak og elementer i ledelse/
personalpolitikk som har til hensikt å forbedre
arbeidssituasjonen og trivselen?
Mest belastende
– I perioder med sykefravær og lav bemanning
forteller ansatte at det kun blir
tid til den helt nødvendige pleien, men
at det ikke blir tid til andre aktiviteter
som trening med de eldre, for
eksempel. Ved sykefravær gjøres
det ved sykehjemmene en avveining
om det er behov for vikarer
eller ikke. Det leies ofte ikke inn
vikarer når det er mulig å la det
være. De ansatte sier det blir
en ekstra belastning for alle,
men ikke så stor at de føler at
de må gå på jobb selv om de er
syke, sier Eldbjørg Torsøe.
Seniortiltakene
De tre kommunale sykehjemmene
har definert
senior politiske
Eldbjørg
Torsøe.
tiltak for fast ansatte fra fylte 62 år. De
ansatte kan velge mellom høyere lønn
eller mer fri. To av de tre har en kombinasjon,
og ved to av de tre sykehjemmene
er seniortiltakene en rettighet.
– Et av sykehjemmene har en frihelg
ekstra fra fylte 55 år, men dette sykehjemmet
kunne ikke opplyse om dette
tiltaket ville fortsette fra og med 2010,
sier Torsøe.
Forskeren mener det er grunn til å
reflektere over at: Seniortiltakene blir
sett opp mot AFP-reglementet og den
såkalte 85-årsregelen (dvs. at en offentlig
ansatt med særaldersgrense kan gå
av med pensjon når summen av alder og
pensjonsgivende tjenestetid til sammen
er 85 år). Mange ønsker friheten til å
jobbe litt, men ikke mye.
Pleie- og omsorgssektoren har mange
uten fast ansettelse og at dette er en utfordring
i forhold til de definerte seniortiltakene.
Det er arbeidshverdagen som teller.
Er nøkkelen god ledelse?
God ledelse
– Den gode personalpolitikken er viktig,
og noen ledere er bedre enn andre. Jeg
tror det kan være viktig at ansatte blir
sett, og at det å få litt ekstra fri eller en
bonus betyr mye. Men jeg har ikke sett
på effekten av tiltakene ved disse fire
sykehjemmene. Dette var ikke en effektstudie,
understreker Eldbjørg Torsøe.
Skedsmo kommune:
– Hele stillin
– Det var en fordel for meg å
være i full stilling da jeg fylte 62
år. Hadde jeg hatt 80 prosent
stilling ville jeg bare fått 80
prosent lønn, sier hjelpepleier
Bjørg Mossin (62) ved Skedsmotun
bo- og behandlingssenter.
Tekst og foto Tora Herud
Å
kunne gå ned i 80 prosent stilling
og samtidig beholde full lønn
passet godt for Bjørg Mossin, da
hun fylte 62 år i fjor høst.
– Det er et veldig bra tiltak. Det er godt
å kunne jobbe så lenge en er frisk og har
lyst. Den vanlige turnusen går over 12
uker med arbeid hver fjerde helg, pluss
en ekstra helg. Jeg skulle gjerne sluppet
ekstrahelgen, det går ikke, men det blir
en arbeidsdag i uken mindre enn før, sier
hun.
Bjørg Mossin tok hjelpepleierutdanning
i 1968 og har tidligere arbeidet på
sykehjem i Bergen og på Ullevål sykehus.
I 12 år var hun hjemmeværende med tre
barn, før hun gradvis begynte å arbeide på
Skedsmotun for 27 år siden.
– Da jeg ble alene trengte jeg høyere
inntekt, men hele stillinger vokser ikke på

7
Bjørg Mossin deler ut medisiner og Bjørg Lorentzen
ordner middagen for de eldre på Blå avdeling.
ger vokser ikke på trær
trær, så det tok litt tid å få full stilling sier
hun.
Gjelder bare fast ansatte
Seniortiltakene på Skedsmotun gjelder
bare fast ansatte og ansatte i 80-100
prosent stilling med rett til AFP. Derfor
vil tiltakene ikke gjelde pleieassistent
Bjørg Lorentsen (59), som arbeider på Blå
avdeling sammen med Bjørg Mossin.
– Jeg er assistent, så jeg har ikke fast
stilling men en fast turnus med arbeid
hver fjerde helg, noe som utgjør en 15 prosent
stilling. I tillegg tar jeg ekstravakter,
og i snitt jobber jeg 75 prosent stilling.
Det er passe, sier Bjørg Lorentzen. Hun
giftet seg tidlig, har seks barn og begynte
å jobbe da hun var 30 år, og synes det er
uaktuelt å ta utdanning nå.
– Jeg har jobbet på gjestegiveri med
mat og tatt vaskejobber i vikarbyrå før jeg
begynte her på Skedsmotun for 10-11 år
siden. Jeg trives veldig godt og håper at
jeg kan fortsette i arbeid til jeg fyller 67 år.
Samtidig har jeg frihet til å reise bort når
jeg ønsker det, sier hun.
I tilfelle sykdom
– Hva skjer dersom du blir syk?
– Blir jeg syk, får jeg lønn bare for de
dagene jeg er satt opp på vakter, sier hun.
Etter at arbeidsgiverperioden på 16 dager
– Dette er sånn som folk med ni til firejobb
ikke tenker på, sier fungerende
assisterende avdelingssjef for pleie- og
omsorg i Skedsmo kommune, Ragnhild
Derås.
er over, vil Bjørg Lorentzen, dersom hun
skulle bli syk, få lønn i forhold hva hun
har tjent i gjennomsnitt over en periode
(Ifølge Folketrygdloven kapittel 8: «I et
arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder
eller inntekter skal et lengre og
mer representativt tidsrom enn fire uker
legges til grunn»).
Skedsmotun er et av de fire sykehjemmene
som forsker Eldbjørg Torsøe i Econ
Pöyry omtaler i rapporten «Tidligpensjonering
i pleie- og omsorgsektoren».
Må dele på
jobbene
– Nå har vi god tilgang på både hjelpepleiere
og sykepleiere, men vi har høy
snittalder i mange stillinger. Derfor er
det en stor fordel for oss at folk fortsetter
i jobb i stedet for å ta AFP, sier fungerende
assisterende avdelingssjef for
pleie- og omsorg i Skedsmo kommune,
Ragnhild Derås (48).
Skedsmotun bo- og behandlingsenter
er det største av fire sykehjem
i denne kommunen. Ansatte med 80-
100 prosent stilling omfattes av seniortiltak.
– Vi har en del ufrivillig deltid, og
de som ønsker mer blir prioritert når
noe er ledig. Faste hele stillinger er kun
mulig for faglærte, sier Ragnhild Derås,
som selv er utdannet sykepleier med
spesialisering i geriatri.
50 ansatte på én avdeling
En avdeling på Skedsmotun kan ha 26
eldre og 24 stillingshjemler. 50 personer
deler disse stillingene.
– Her holder vi på 24 timer i døgnet
365 dager i året. Stillinger må splittes
opp for å få dekket opp helgene. Det
negative med så mange i delte stillinger
er at det blir mange å lede, og det er
vanskelig å få til god oppfølging av
personalet. Det blir vanskelig å nå alle
med informasjon, drive opplæring og
fagutvikling. Dette er sånn som folk
med ni til fire-jobb ikke tenker på. Men
nå har vi fått dataverktøy som hjelper
oss litt, sier hun.
Ikke alltid vikarer
Ansatte som på grunn av seniortil tak
jobber 80 prosent stilling med 100
prosent lønn kan ikke selv velge bort de
vakt ene de liker minst.
– Nei, arbeidsgivers styringsrett
gjelder når vaktplanen skal settes opp.
Men det er alltid en dialog og vi forsøker
å strekke oss, sier Ragnhild Derås.
Skedsmotun er et av de fire
sykehjem mene som forsker Eldbjørg
Torsøe i Econ Pöyry omtaler i rapporten
«Tidligpensjonering i pleie- og
omsorgsektoren». Dårlig bemanning er
det som oppleves som mest belastende,
ifølge forskeren.
– Det settes ikke alltid inn vikarer
ved korttidsfravær, noe som skjedde
ofte i høst og kanskje på den tiden
forskeren var her. Det er heller ikke
alltid det er mulig å skaffe vikarer, sier
Derås.

Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
på forskningskonferanse
Hva kan vi gjøre for å få et mer
inkluderende lederskap i norske
virksomheter?
Skriv til oss om et seniorpolitisk
tema som opptar deg.
th@seniorpolitikk.no
Per Kleppe (86), tidligere
finans minister:
– Godt lederskap er
ofte ensbetydende
med god økonomi.
Først må vi skape
en større forståelse
blant dem som blir
ledere. Ledere må
være engasjert og se
hvem de skal lede.
Alder blir ofte sett på som det samme som
svakhet. Eldre skyves ut og det er helt feil.
Mange tror det er gildt å bli pensjonert,
men det er det ikke. Jeg sitter fortsatt i
forskningsstiftelsen Fafo, uten lønn riktignok,
men jeg har kontakt med mange
yngre mennesker. Det er berikende.
Rolf Utgård (59), konsulent,
Utgård PR, bedrifts- organisasjonsrådgivning:
– Nøkkelen til å
inkludere eldre i
arbeidslivet går
på det å gi folk ny
kompetanse. Kompetansen
skiftes ut
raskere nå enn før,
ikke bare det som
gjelder kommunikasjon
og IT, men også det som tilhører
den enkeltes fagområde. Det gjelder å
dreie den kompetansen du har og bruke
den. Eldre er stabile og lojale, men jeg
tror mange sjaltes ut fordi de er utdatert
på kompetanse. Det er en lederoppgave
å gi folk utfordringer. Lederne må se om
de har folk som trenger den form for oppmuntring
og utfordring for å fortsette i
jobben de neste 10 årene.
Eli Knøsen (46), seniorrådgiver,
Likestillings- og diskrimineringsombudet:
– Arbeidsgivere må ansvarliggjøres. Dette
har manglet i diskusjonen om IA-avtalen
både når det gjelder seniorer, funksjonshemmede
og etniske minoriteter. Arbeidslivet
er like fordomsfullt som resten av samfunnet.
Mange tenker
at eldre ikke er tilpasningsdyktige,
eller at
funksjonshemmede
er yrkeshemmede
og at mennesker
med annen etnisk
bakgrunn enn norsk,
ikke vil jobbe. Men er
dette tilfelle?
Steinar Stjernø (65), professor,
Høgskolen i Oslo:
– Det er viktig å holde et vedvarende fokus
på lederens ansvar, slik at vedkommende
ikke støter noen ut. Ledere må trenes på
hvordan de skal sørge for ansatte som er i
en spesiell situasjon.
Det kan være at de
har lav utdanning,
at de har vært utsatt
for en ulykke og har
problemer psykisk
eller fysisk, eller at
ansatte i en periode
kan være i en
spesiell helsesituasjon
som krever at de trenger permisjon.
Myndighetene bør seriøst vurdere om ikke
arbeidsplasser over en viss størrelse bør
ta imot en viss prosent arbeidstakere som
trenger ekstra oppfølging. En viktig lederoppgave
er dessuten å sørge for at eldre
medarbeidere får etter- og videreutdanning.
Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP)
Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å
stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet.
n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og
personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner.
n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning.
n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private
virksomheter.
n SSP: Research conference June 2010: olderworkers.seniorpolitikk.no
St. Olavs plass 3, 0165 Oslo
Tlf: 23 15 65 50 Fax: 23 15 65 51
E-post: ssp@seniorpolitikk.no
Internett: www.seniorpolitikk.no
Direktør: Åsmund Lunde
Adm. leder: Kari Sørgaard
Seniorrådgiver: Roger Moen
Adm. sekr.: May-Britt Pedersen
Ansvarlig redaktør: Tora Herud
Design/layout: Almås Design
seniorpolitikk.no redigeres i
henhold til Redaktørplakaten
og presseetiske retningslinjer
Redaksjonen avsluttet
11. februar 2009